Peder A. Tyvand: Hva skal til for å bli omvendt til darwinismen?

Hva skal til for å bli omvendt til darwinismen?

Av professor Peder A. Tyvand

Som evolusjonskritiker har jeg ofte fått høre at jeg er uimottagelig for argumenter. Jeg har bestemt meg, sier darwinistene. Ingenting gjør inntrykk på meg, for alt preller av. Uansett hva darwinistene holder fram av det de kaller gjennomprøvde forsøk, veldokumenterte funn, overveldende bevismateriale, vanntett argumentasjon. Ingenting av dette når inn hos meg, i følge dem. Fordi jeg er forutinntatt i mitt syn på saken. Dette slår darwinistene fast, og de tar for gitt at de blir trodd. De har jo maktens troverdighet. Dersom noe slikt finnes, da.

Det er pussig at disse som anklager meg for ikke engang å holde muligheten åpen for å tenke darwinistisk, ikke ser ut til å ha noen åpenhet selv. De tillater seg ikke å tvile på darwinismen. I alle fall ikke åpenlyst, så noen ser det. Hvem er da mest dogmatisk av oss? Jeg kan i det minste sette opp en del kriterier som må oppfylles for at jeg skal bevege meg i darwinistisk retning. Nå skal det riktignok mye til før jeg blir darwinist. Jeg står veldig langt unna et darwinistisk syn per i dag. Men jeg er likevel åpen for å bevege meg noen små skritt i darwinistisk retning. Jeg stiller strenge, men ganske konkrete krav for at dette skal kunne skje. Her følger en liste på tolv slike krav. Dersom alle disse 12 kravene kunne bli oppfylt, ville jeg gjøre et forsøk på å bevege meg litt i darwinistisk retning.

1) Jeg krever en begrepsopprydding når det gjelder ordet “evolusjon”. I dag er det begrepsforvirringen som hersker, og den ser ut til å være tilsiktet fra darwinistisk hold. Ordet “evolusjon” brukes på en forvirrende og flertydig måte. Det omfatter på den ene side enhver endring av genfrekvenser innenfor en populasjon. På den annen side betegner det samme ordet en påstått avstamning fra lavere- til høyerestående vesener, uten avbrudd hele veien fra en urcelle til mennesket. Ordet “evolusjon” brukt om nåtiden og ordet “evolusjon” brukt om fortiden er altså to vesensforskjellige ting. Er ordet “evolusjon” egentlig et vitenskapelig ord? Et vitenskapelig ord skal ikke brukes til å tildekke realitetene, men til å avdekke dem. Darwinisters bruk av ordet evolusjon oppfyller ikke en minimumsstandard for vitenskapelig presisjon. Vitenskap er til for å presisere begreper, ikke for å tåkelegge dem.

2) Jeg krever en begrepsopprydding når det gjelder ordet “slektskap”. Per i dag brukes det på to ulike måter: Først om såkalt felles avstamning, som er en dogmatisk tro. Dernest om synlige og målbare anatomiske og fysiologiske likhetsstrekk mellom nærstående arter. Handler slektskap om likhet i nåtiden, eller om avstamning i fortiden? Disse to tingene er vesensforskjellige, og ordet slektskap er ikke et vitenskapelig gangbart ord så lenge det ikke tar høyde for denne forskjellen.

3) Jeg krever edruelighet og konsekvent argumentasjon når det gjelder mellomformer. Hele begrepet

“mellomform” ser ut til å ta avstamningen fra urcelle til menneske for gitt. Er begrepet mellomform en forutsetning for fossilundersøkelser? Eller er det et resultat av at man har studert fossiler? Det er neppe noe resultat, altså snarere en forutsetning.

Hvilke mellomformer har man, og hva kan man slutte fra dem? Hvilke mellomformer mangler man, og hvilke krav må man stille til framtidige funn når det gjelder status som mellomform? Per i dag ser det ut som om man benekter behovet for nye mellomformer, samtidig som man nidkjært hevder at mengder av funn som man tidligere har gjort, utgjør mellomformer. Hvordan kan vi tro på en slik inkonsekvent argumentasjon: Mellomformene var liksom noe vi trengte tidligere, men ikke nå. Dersom man helt siden Darwins tid hadde benektet behovet for mellomformer på samme måte som man gjør i dag, kunne man aldri ha sagt at man hadde funnet noen.

4) Overgangen fra krypdyr til pattedyr må tas tak i.

Det eksisterer en enorm kløft mellom disse dyregruppene i dag. Pattedyr har pels og melkekjertler.

Krypdyr har skjell og legger egg med unger som må klare seg selv. Pattedyr er varmblodige, mens krypdyr er vekselvarme. Det virker ikke som om darwinistene tar disse store forskjellene mellom krypdyr

og pattedyr inn over seg. I stedet begås det en merkelig retorikk av typen utviskning, hvor darwinistene tar for gitt at alle grenser mellom ulike livsformer var mindre skarpe i fortiden enn de er i dag. Langt nok tilbake i tid fantes det liksom ingen egentlige krypdyr, men bare noen mindre spesifiserte dyr som pattedyrene uproblematisk kunne stamme fra. Men alt dette er oppspinn. Jeg godtar ikke slike udokumenterte utydeligheter, og vil vite hvordan “pattekrypet” som befant seg på grensen midt mellom krypdyr og pattedyr så ut.

5) “Hva kom først, høna eller egget?” Dette dagligdagse og lett spøkefulle utsagnet er faktisk mer dypsindig enn det høres ut til. Darwinistene mener å ha kommet fram til at egget kom før høna, fordi man mener at fuglene stammer fra krypdyr. Krypdyr legger jo egg, slik som fuglene. Men derved har man bare erstattet det gamle spørsmålet med et nytt:

“Hva kom først, firfislen eller egget”? Dette er akkurat like vanskelig å svare på som det opprinnelige spørsmålet om høna og egget. Det er ikke noe svar at man flytter det samme spørsmålet bakover i tid.

6) Hvordan lager man et nytt genetisk mangfold for en eksisterende art? Dette er et viktig spørsmål i naturvern, men det har vært neglisjert fullstendig av darwinistene. Gepard (Acinonyx jubatus) er et dyr som har vært gjennom en trang “flaskehals”, hvor det bare var noen få individer som førte gepard-arten videre. Genetikken ble veldig snever på grunn av innavl, og det er en skade som har fulgt geparden videre. Hvorfor lages det ikke noe mutasjonsprogram for å utvide gepardens genetikk? Vi snakker ikke her om å lage nye egenskaper hos geparden, men bare om å utvikle en større bredde og variasjon i allerede eksisterende egenskaper. Det burde ikke være vanskelig å få til, dersom darwinismen er sann.

Men kun et fåtall darwinister tør gamble på at deres egen lære er sann, dersom det er en mulighet for å bomme på en måte som får økonomiske og politiske konsekvenser.

7) Hva har kommet ut av alle mutasjonsforsøkene på bananflua (Drosophila melanogaster)? Fantes det en overordnet plan for mutasjonene, altså et mutasjonsprogram? Eller var alt i utgangspunktet bare planløst? Hvis man hadde et mutasjonsprogram for bananflua, er det på tide med en evaluering: Hva prøvde man på, og hvordan gikk det? Hva lyktes man med, og hva mislyktes man med?

8) Tåkeleggingen omkring “gunstige mutasjoner” må erstattes av klargjøring. Hvordan defineres “gunstige mutasjoner”? Er det bare virkningen som er gunstig, uavhengig av årsaken? Eller kan årsaken til en gunstig mutasjon være gunstig? Har alle gunstige mutasjoner årsaker som er identiske med de ugunstige mutasjonene (som er i flertall)? Hvordan kan identiske årsaker føre til diametralt motsatte resultater? Ugunstige mutasjoner bryter jo ned livet. Gunstige mutasjoner gjør det motsatte, eller man kan i det minste håpe på at de gjør det. Selv om deres årsaker altså er nedbrytende, slik det ser ut i dag.

9) Hvordan blir man kvitt disse ugunstige mutasjonene i en populasjon? De dominerer jo stort over de gunstige. Skadelige mutasjoner som er recessive, vil i veldig liten grad forsvinne ut av populasjonen ved naturlig utvalg. Det er nødvendig å bruke tilfeldig genetisk drift for å få prosessen til å gå fortere. Problemet er at tilfeldig genetisk drift i små populasjoner vil fjerne eventuelle gunstige mutasjoner minst like effektivt som den fjerner skadelige mutasjoner.

Man må jo sørge for å fjerne mange ugunstige mutasjoner for hver eneste “gunstig” mutasjon man ønsker å beholde.

10) Hvordan kan man som darwinist forklare at mange fremmede arter hevder seg veldig godt i et miljø hvor de aldri eksisterte i sin forhistorie? Disse burde ha vært ute av stand til å hevde seg i et miljø hvor de ikke er tilpasset, dersom darwinismen da hadde hatt rett. Hvordan kan det ha seg at en brun snegle fra middelhavsområdet klarer å konkurrere ut våre stedegne svarte og hvite snegler i Norge?

11) Alle darwinister innser at det totale genetiske mangfold avtar i verden i dag. Samtidig som man fastholder at det totale genetiske mangfold har økt naturlig i livets tidligere historie. Når og hvordan skjedde denne forandringen hvor livets mangfold gikk over fra å øke til å avta? Kan den bare forklares ut fra de mekanismene vi ser i dag, til tross for at de samme mekanismene i dag viser seg å redusere det genetiske mangfoldet i naturen? Finnes det ett eneste kjent eksempel på at mutasjoner og naturlig utvalg øker mangfoldet?

12) Alle darwinister jeg kjenner til, har alltid brukt makt som et argument når de opptrer i offentlig evolusjonsdebatt. Det vil si at de viser til darwinismens makt for å begrunne og understøtte dens sak.

Men makt er saklig sett nakent og innholdstomt.

Makt har i beste fall null verdi, vurdert vitenskapelig. Det er påfallende når darwinistene minner oss andre på at vi må huske på å argumentere vitenskapelig. Samtidig som de selv gjør en av de groveste syndene mot hele den vitenskapelige tradisjon og tenkning: At man bruker makt som et argument. Jeg vil i senere Origo-artikler komme tilbake med eksempler på darwinistisk maktretorikk som fortrenger saklig argumentasjon.

La oss tenke oss at alle disse 12 ankepunktene mot darwinismen ble tilfredsstillende besvart. Dette er per i dag en utopi, ikke minst fordi darwinistene ikke en gang tillater oss å sette en dagsorden som er slik at disse spørsmålene faktisk blir stilt i det offentlige rom. Dersom alle de 12 punktene ble godt besvart eller i det minste forbedret av darwinistene, ville jeg bli litt mildere stemt overfor darwinismen. På enkelte punkter kunne jeg tenkes å modifisere mitt syn i darwinistisk retning.

Men noen egentlig darwinist ville jeg likevel ikke bli. Fortsatt ville jeg sitte igjen med helt grunnleggende motargumenter mot darwinismen. Framfor alt det som har med livets virksomme skaperplaner (algoritmene) å gjøre. Livets algoritmer er hierarkiske og har minst to nivåer: Formuleringsnivået og handlingsnivået.

Jeg vil sende denne artikkelen over til de ledende darwinistene Nils Chr. Stenseth og Dag O. Hessen, og foreslå at de setter opp en tilsvarende liste på tolv motpunkter. Tolv punkter som vi kritikere må oppfylle før de selv kan bli mer positivt innstilt overfor kreasjonisme og Intelligent Design. Denne listen må være konkret. Utover det har jeg ingen ønsker eller krav om at disse ledende darwinistene skal ta noen form for hensyn til oss. Vi har tykk hud og tåler det meste av konkrete anklager.

Selv om det kanskje ikke så slik ut, var jeg faktisk hensynsfull overfor darwinistene da jeg satte opp min liste over tolv ankepunkter mot darwinismen. Dette var fordi ingen av de tolv punktene berørte algoritmene. Norske darwinister vil ikke debattere livets algoritmer i det hele tatt, ser det ut til. I hele Darwin-året 2009 har jeg forsøkt å lokke norske darwinister ut på et ordskifte om livets algoritmer, men hittil uten resultat. Jeg har fått lite annet enn personangrep tilbake fra darwinistene. Er det virkelig noen som tror at angrep mot min person skulle ha noen betydning for selve saken? Alt liv er algoritmisk, og alle algoritmer forutsetter liv.

ÅRSMØTE 2009 FOR ORIGO NORGE MED LØRDAGSSEMINAR I OSLO

Tid: Kl 11.00-17.00 lørdag 21. november 2009. Sted: Misjonskirken på Majorstua, Slemdalsveien 1, Majorstua, Oslo. (Kirken ligger rett over gata på nordsiden av Majorstua T-bane stasjon).

Lørdag 21. november arrangerer Origo årsmøte og lørdagsseminar i Oslo i anledning av 150-årsjubileet for Charles Darwins bok "Artenes Opprinnelse" som kom ut 24. november 1859. Vi starter med Origos årsmøte kl 1100, hvor alle betalende medlemmer har stemmerett. Deretter pause med bevertning. Programmet for jubileumsseminaret starter kl 13 med foredrag, debatt og kulturelle innslag. Vi har invitert en ledende darwinist til å stille opp.

Et mer detaljert program vil bli lagt ut på www.darwin2009.no Vel møtt!