var jo hestemartn. Men også her viste Stavsmartn overlevelseskraft. Hesten falt aldri helt ut. Det var hestehandelen som holdt liv i Stavsmartn. Lenge nok til at ingen motkrefter så seg tjent med at den opphørte. .........................................................................
– Ikke reis på det tullet, fikk Lars Malme høre av kona hvert år, mens han gjorde seg klar for avreise til Stavsmartn. Han var fra Malmefjorden ved Molde. – Men Stavsmartn er ferien min det, fortalte han i 1971. Han hadde handlet hest siden han var 17 år, og hadde ikke tall på hvor mange fjordinger han hadde brakt med seg hit. På det meste hadde han med seg 7 hester, men noen av dem kom aldri så langt som til Stav. – Det er fort gjort å treffe på hestehandlere undervegs, vet du, sa han, – og da har det lett for å bli handel. Han var på Stav første gang i 1938 og hadde nesten ikke fravær alle de år. Sønnen var også med til Stav noen år, men som oftest ble han hjemme for å hjelpe mora med garden og kolonialforretningen. – Det er liddelig moro å få komme tilbake og hilse på gamle kjente, la han til. Han aktet å komme igjen så lenge han orket. Han orket mange flere turer. Lars Malme var bare en av mange som hadde denne dragningen i seg. Han kunne selvfølgelig begrunne turen med at det var forretningsreise. Som regel hadde han med seg bare 2-3 hester, og gevinsten var neppe større enn at den dekket reise og opphold. Men gjorde den det, hadde han gratis ferie hvert år, i motsetning til mange andre. Denne sosiale opplevelsen var trolig det viktigste for Lars Malme. Det var nok det kona hans også la til grunn. .........................................................................
Ett av de sterkeste element i Stavsmartn er at den er årlig. Og med så lang ventetid til neste gang blir det rikelig med tid til å skru opp forventningene. Nærmest som et influensavirus angriper Stavsmartn oss hver høst. Hele den vesle bygda Tretten blir satt på ende noen uker og opplever rein karnevalsstemning de dagene det varer. På samme vis rammes brede lag av folk i de nærmeste bygder og i særskilte miljø i mye større omkrets. Sammenligninger med karneval under varmere himmelstrøk er ikke tatt ut av løse lufta. Forskjellen er bare at hverken vårt klima eller vår mentalitet tillater nakenhet. I alle fall ikke seinhøstes i full offentlighet. For oss arter det seg som lykkerus over at martn er her igjen. Vi kjenner barnslig glede inni oss. Både vi som er små utenpå og vi som er små bare inni. Mange voksne later som de feirer martn for ungenes skyld. Da snakker de trolig om ungen i seg selv, om de tør å kjenne etter. Vi store er sparsomme .........
16
STAVSMAR TN
-
ET
FENOMEN