19. - 21. oktober 2018
VI ØNSKER VELKOMMEN TIL
HØSTENS VAKRESTE
EVENTYR
2
stavsmartn 2018
Tirsdag 16. oktober 2018
informasjon
årets utstillere
KLARE FOR MARTN: Bente Søderholm og Svein Austlid.
Velkommen! «Har du fyr...» synger Ola Bremnes. «Uansett treng du et punkt som er fast» Stavsmartn er et punkt som er fast. I minst 220 år har Martn på Stav eksistert. Derfor er det viktig for oss at historien er med også i 2018. Du skal kjenne at rota sitter fast! Går du runden i Stallringen vil du finne ut hvordan den gamle Martn foregikk. Blir du med på gudstjenesten anno 1859, eller møter opp når det historiske opptoget entrer Stallringen, blir du hensatt til rota. Tar du turen på Bokpuben vil du bli med på vandring i Gamle fotefar. Vil du ha flere røtter svinger du oppom presentasjonen av fotograf Mathea Bådstø (1868 - 1959) I naborommene møter du enda mer historie.... «Har du fyr. Et signal om riktig lei» Like viktig er det at Stavsmartn er nåtid og framtid. På mattorget finner du både lokale og internasjonale varer, i tillegg til en mengde andre tilbud. Utstillerne har fått plass fordi de representerer kvalitet. Plasserte vi utstillerne etter hverandre ville de fylle nesten en km! På landbrukstunet er temaet « Miljøutvikling». Her presenteres dagens og framtidas landbruk. «Et signal om riktig lei» «Som tar deg bort og hjemmefra, men også tar dæ hjem» Slik er også Stavsmartn. Utflytta bygdefolk har Martn som et fastpunkt, - et fyr. De kommer hjem for å treffe familie, venner og kjentfolk, - kjenne på at rota sitter fast! Det blir mange arenaer å treffes på under Martn, både dag, kveld og natt. «Kan hende du seile tilfeldig som gjest» Da er det viktig at du er nysgjerrig! Du finner ikke ut hva Stavsmartn er uten å snuse deg gjennom alle kriker og kroker. Bruk litt tid! Du vil få en unik opplevelse å kose deg med, både under og etter Martn. Som gjest skal du kjenne at dette er ekte, ikke et marked som arrangeres hvor som helst. «Kan hende du går her i rute» Mange av dere gjør nettopp det, - kommer igjen år etter år. Det er noe magisk med Stavsmartn. N`lyt åt! «Har du fyr...» Hjertelig velkommen, alle som en!
Ansvarlig utgiver: Stavsplassen SA Produksjon/tekst og layout: Lillehammer Byavos Trykk: Amedia Trykk Innlandet Opplag: ca 33.000 eks Distribusjon: Innlandet Distribusjon
INNE MESSEHALL Trauget Spekemat GoSjokoladen Arne O Lutro Romstad Gård SS Doblougs Bryggeri AS Jo-sætra produkter Skjåkmat Smak i Lom AS Beito ysteri AS Kjevla bakeri Gardskjøkkenet Heidal Hjemmebakeri Euro cheese as Kvikne Hjemmebakeri André`s Bu ost og mer Kokk og litt til Linnea Finnskogen as Jan Vedum Tine Vågå Landhandleri Q-meieriene AS Geno SA Foss Agentur/Krefting Calvia AS Norwegian Tools as Ginger Huuva HD Solskjerming AS Eco-Nor AS Øyer Ungdomsskole Øyer-Tretten Lions Club Øyer-Tretten historielag Stavsplassen SA Stavsplassen SA Siljans Linnedukar AB Arvesøm Valle Videreg. skole Helge Sandvoll Design Styrvold Rastad Gry Bjørnerud Kirsti GjerstadPrekleriet Blekastad Aurtande Wenche Tast marknadsprodukter Hammersbøen Webjørn Guristua Propolife KUBODEN Belisa AS Øyer arbeidssenter Nabben brukskunst Øyer kommune Big Foot ( Okto as ) Signe Marits ORIFLAME NAF Rampa Kulturverksted Klima & Montasje AS Trimakk Gjøvik Leif Quist
Spekemat, sylte, lefse, gele, flatbrød, honning Håndlaget sjokolade uten sukker, melk og gluten. Dialektkopper og t-skjorter. Epler, eplesaft fra Hardanger og Chutney. Geleer, Urte- og Krydder, te, eddiker, siruper, saus, ost, Doblougs Pilsener- Doblougs Cerveza Noruega- Doblougs Bayer mm Saft, syltetøy,ferdig drikke av blomster og bær, chutney, gele, sirop, olje,mm Sylte, lammerull, kjøttkaker, karbonader av storfe og hjort, grillpølser, mm Lokalmat som spekekjøtt, spekepølse, ost, rømme, smør, ferskt kjøtt, rakfisk mm Lagringsoster av pasteurisert ku- og geitemelk fra lokale gårder ystet for hånd Lefser, Tjukklefser, Mjøskrem, Glutenfri lefser. God gammeldags einerøkt ørrett, varmrøkt krydderørrett, konjakkmarinert Potetlefser, potetflatbrød og rømmebrød, treartikler Gresk oliven, europeisk ost, parmaskinke, spekeskinke. Flatbrød Nederlandske ost /typisk Nederlandske kjeks/ Chilimarmalade/ Te/ Granola Sara Bernard kaker,Marvposteier Siruper av bær og villevekster, olje, havsalt med urter og bær Honning og vårruller Smaksprøver og salg av TINE-produkter Egenprodusert gammeldags godteri. Smaksprøver fra Q-meieriene og kavli. Geno-fokus, har med mikroskop osv. Ferro Bet, Autoglym, Seloclean Håndmalt villskifer gelelys og smijernsprodukter.Håndlagde julenisser. Verktøy Spraysa blåsetusj, Rena Clean, Renapur skinnbalsam, Skinnbelter. Solskjerming Emballasjepresser til komprimering av landbruksplast. Infostand Ansiktsmaling Informasjon Bøker,postkort og medlemskontingent Stavsplassens venner Knivtorget Vävda lindukar og löpare. Husqvarna symaskiner, bunader, bunadssølv, selskapskjoler, syutstyr. Hogstmaskinsimulator Demonstrasjon av tredreiing, salg av rosmalt og nisser, lappeteknikk. Lappeteknikk, strikk og nisser. Egen prod.keramikk Keramikk - ulike skulpturer / vaser inspirert av hesten og ev også malerier Selvlagde armbånd,smykker og ørepynt. Strikkede, - tovede luer, skjerf Håndmalte glassartikler, malerier og trykk.Pulsvarmere, strikka sokker og luer. Ullklær fra nordlys of norway Demosalg av tennstål, Skosåler . Strikke produkter, tre kasser, gyngesauer,betongfigurer, hjemlaget juleynt, Helseprodukter og rain Informasjon om "Norske landsraser av storfe". Kukalender, kubøker, Strikkegarn Tekstilprodukter, mindre treprodukter, tennbrikker, varmeputer etc Smykker, håndverk i tre og keramikk Informasjon fra kommunen og utdeling av potetsuppe. Fjell og tursko ull, klær og interiør og mat Rosa Sløyfe, Luer, pannebånd, barneklær og smekker. Informasjonstand, Bråstopp, VeltePetter. Maleri, foto, håndverk Varmepumper, brannvarsling Rengjøringsmaskiner anbefalt av Norges astma og allergi forbund Leketøy, sukkertøy, sjokolade, glassert frukt, lakris
FONSTADBYGNINGEN Kunstutstilling "Langs veg og sti" Einar Sigstad Mathea Bådstø utstilling Eldar Kjørstad "Bilder fra Tretten gjennom 50 år" Nostalgisk klasserom Bilder fra barneskolene " Bygda mi" UTEOMRÅDET Tilhengergruppen Oppland Fashion & New Røkeberg Handel AS Gausdal Mat AS Frøysagarden Candy Shop Raak og draam Bilkompaniet AS Tretten Sanitetsforening IB Mat Jørn Jensen Lærhandel Smarthest Drewsen/Andersen Makipura Rock Pop Sulland Lillehammer AS Vaffelstekeriet STABBURMAT AS Hande Rakfisk Madsen Design AS Amuletten Det lille ekstra Valdres skinn og ull Lillehmr Industrisalg Korg-erik Verktøygrossisten AS Engen Brukskunst Myriel Design Textilstudio Natur Alpakka Meråker NaturGODT as High Five Star AS Nor Gøy Fun Svein Gammelsæter Smultringbua Spekeboden AS Holmøyane seletøy Stall Carpe Diem
Tilhengere fra 750kg til 3500kg. gave artikler Sildeglass, røkelaks, fiskekaker og annet sjøsnop Spekemat, sylte, lefse, gele, honning, flatbrød Einerøkt laks, Cognacmarinert gravlaks.Varmrøkt krydderlaks, seilaks, Frukt og lakris stenger, innpakkede godterier.Luer, capser, parykker, ballonger, Viser frem skimaking av gamle treski.Jo Gjende ski. Ssangyong Rexton varebil og Pick up Tombola Rømmeboller Skinn og lærprodukter, seletøy, spenner og beslag, bekledningg, skinn Utstyr til tur, hobby og western, både hest og rytter. Kniver, kikkerter, fritidsprodukter, såler, ull og håndlagde skinnvarer. Søramerikanse ull varer og barne leker. Ballonger, godteri, ths, rock og pop varer Bilmerket Toyota Vafler og matvafler, epleglugg og kaffe Spekemat - Honning Rakfisk - Spekepølse saueskinn, reinskinn, bjørneskinn, skinn- og pels luer, ull- og skinn tøfler, Strikkede luer,votter,sokker,sjal,tøfler. Hansker av skinn Dekorerte lykter, trevarer og lys. Strikk. Jakker, skjorter, luer, bukser, tøfler belter, pledd. Arbeids og fritidsklær. Sveiseutstyr, verktøy, arbeidsklær.Demonstrasjoner. Korger og treartikler Verktøy Malte treting, lyslykter,glass og treting dekorert med decopage, stein. Smykker...strikketing...nisser ...heklede dyr. Kunsthandverk. Luer, sjerf, sjall, mm i ull. Handfargede produkter i vev, filt Ull og skinnprodukter i alpakkafiber naturGodterier olive og feta ost oliven oil Sukkervarer, ballonger, leker, klær, mobilutstyr Brente Mandler Nystekte smultringer Spekemat og Honning seletøy og import Høynett som henges opp i stallboks til foring for hest.
LANDBRUKSTUNET TMC Gruppen AS Europro AS Ifor Williams Norge AS Fron Traktor Service As Felleskjøpet Agri SA AANDSTAD A/S A-K maskiner AS Akershus Traktor AS Eik Senteret Gausdal Orkel Direkte AS MYHRES maskinoms A-R Helgemo AS Thomas Tivoli
Tilhengere-biltraller-tipphenger-varehenger-skaphenger-hestehengerProdukter til landbruk og bygg/anlegg/industri Ønsker lik stand som tidligere Traktorer, redskap for landbruk skog og industri Landbruksmaskiner Hjulmonteringavogn, Rundballeutruller, jordløsner Traktor og redskap Landbruksmaskiner og utstyr. Samt butikkrekvisita Traktorer og landbruksmaskiner. Rullballpresse, slåmaskin,riv,snøfres, ballehånteringsutstyr Dyre/hestehengere, Dyrehengere, Dumperhenger, Maskinhenger, Lettgrinder, Løsninger for fornybar energi, Biovarmeanlegg Karuselller og andre aktiviteter
informasjon
stavsmartn 2018
Tirsdag 16. oktober 2018
«– At det saakaldte Stav Hestemarked i T Trrøt ten Annex t il Øier Prræ æste eg gield i Gudbrandsdalen Fogder i fra næste år at re eg gne, autor iseres som off ffe entliig g Marked». DEN KG L . RESOLUS J O N , 27. J U L I 1857
VELKOMMEN TIL
Stavsmartn 20 0118 19. – 21. O K T O BER
Åpning kunstuttsstilling
12. OK TOBE R , KL . 19.0 0. M a r t n s k u n s t n e r E i n a r Si g s t a d
FONST TA ADBYGNINGEN
Frre edag g 19 9.. oktober
Aktiviteter på landbrukstunet, Stavsmartn 2018 Tema: Miljøutvikling i landbruket
Skogsmaskinsimulator i Hippodromen GENO har stand i Hippodromen Nofence (virtuelle gjerder)
Aktiviteter alle dager for store og små:
Smådyr i Stallringen
Maskin- og landbruks relaterte utstillere med gode tilbud!
Flisfyringsanlegg
Bygg plankehytte
Konkurranser med premiering
Trøtraktorbane Snekring av lekebiler Mjøsen skog Valle videregående skole
Felleskjøpet – kraftforinfo Utstilling av veteran traktorer
Lørdag: Hele dagen: Grilling av storfe, smaksprøver Søndag: Hele dagen:
STALLRINGEN I Stallringen vil du oppleve et unikt miljø! Her kan du se håndverkere i arbeid, handle bjeller, seletøy og klokker, og få en fornemmelse av hva Stavsmartn har vært i tidligere tider. Du kan til og med kjøpe deg hest! På ridebanen foregår kontinuerlig aktiviteter, du får informasjon om ulike hesteraser, eller du kan ta deg en tur i Martnsfjøset for å se på smådyr, bl.a minihest og kaniner. Stav kjøre- og rideklubb stiller med hester til ridning for barn.
Gutor mshall
BAKSIA
- Ysting av ost, smaksprøver Kl 13.00 - Opptog med trøtraktorer - Opptog med veterantraktorer
Faglagene i landbruket har stand og mye mer….
Gutor mshall
ANNEN INFORMASJON RIKSTOTO DIREKTE: NORSK RIKSTOTO vil være til stede i bua i Stallringen som vanlig! Her kan du se helgas travløp direkte på skjermen. Du får hjelp til utfylling av bonger, råd og tips av kyndig personell. Ta med deg gjengen og spill en felles bong, eller spill på hvert løp. I Rikstotobua kan du hygge deg med en kopp kaffe og prate hest.
LagSTAVen
landbruks tunet
Lørdag g 20. oktto ober
TIVOLI
ÅPNINGSTIDER
Thomas tivoli kommer også i år med karuseller og mye annet utstyr som får adrenalinet til å koke!
ÅPNINGSTIDER STAVSMARTN 2018
BILLETTPRISER: DAGSBILLETT, kr 150,-
Lørdag 20. oktober kl 10.00 – 18.00
TRE-DAGERSBILLETT, kr 200,-
Søndag 21. oktober kl 11.00 – 17.00
FAMLIEBILLETT, foreldre og barn 13 – 18år kr 400,-
SERVERING
UNGDOMSBILLETT, u 25år kr 100,-
Kakuskiver, vafler, eplekake m/krem, fersk gjærbakst, kaffe, brus, mm
Barn til og med 12 år GRATIS All parkering er GRATIS LagSTAVen kr 200,-, FREDAGSkveld kr 350,LOKAL AFTEN kr 300,MARTNSFEST (lørdag) kr 350,ktober kl 12.00 – 19.00
STOROFSIN
Fredag 19. oktober kl 12.00 – 19.00
Fonstadkafèen
Gutor mshall
ST TA A S & GU NSLINGERS MARTNSO PP TOG LØR DAG He Hesteopptog SØNDAG Ve Veteran- og g t røt raktoropptog
Havrebua Kjøttkaker, rømmegrøt, vafler, kakuskiver, fersk gjærbakst, kaffe, brus, mm Gutormshall (dag) Suppe, pølser, fersk gjærbakst, vafler, kaffe, brus, øl, vin, mm Grillen Hamburgere, pølser, brus, mm
U N D ER H O LDN I NG | H E S TEO PP P V I S N I NG ER | F O L K E L I V | O P P T O G | L AG S TAV E N K U LT U R | T I VO L I | L A N D B R U K | L O K A L M AT | K U N S T | H ES T | V E T E R A N E R M er i n f o på st av sp l a s se n . n o
3
4
stavsmartn 2018
Tirsdag 16. oktober 2018
Opptog og utstilling av veterantraktorer og trøtraktorer STav: Søndag kl 13 blir det opptog av veterantraktorer og trøtraktorer på Stav. Elin Moen
redaksjon@byavis.no
Veterantraktorene kjører en runde gjennom Tretten sentrum før de hver og én presen-
teres for publikum på vei inn på Stavsplassen. Der vil også trøtraktorer kunne henge seg på. Dette har vært en tradisjon på Stav i mange år. Veterantraktor-entusiaster oppfordres til å delta for å vise frem sine kjøretøyer. Det vil også være mulig å stille opp traktorene på Stav fra fredag så de kan stå på ut-
reportasjer Veldig klar for opptog: Tollev
stilling for publikum gjennom helgen. For å delta i opptoget, må deltakerne møte opp på Stavsplassen 1.5 time før start, altså klokken 11.30.
Olstadjordet (6 år) fra Tretten har vært med på trøtraktoropptogflere ganger tidligere på Stavsmartn (Arkivfoto)
Ved spørsmål vedrørende oppstilling eller deltakelse i opptog, kontakt Håvard Sagheim på telefon 41 04 52 90
Historisk messe anno 1859
Stav: Året er 1859. Bonden på Stav har 2 år i forkant fått kongelige resulosjoner om å holde marked én gang i året. Resolusjonen sa «Det saakaldte Stav Hestemarked i Trøtten Annex til Øier Præstegjeld i Gudbrandsdalen Fogderi fra næste år at regne autoriseres som offentlig Marked.» Dette ble starten på Stavsmart´n slik vi kjenner den i dag. elin moen
redaksjon@byavis.no
Parallelt med markedet på Stav holdtes det lenger opp i bygda en årlig hesteutstilling. Dette året skulle denne utstillingen som mange andre i Norge og resten av Europa gjøres offisiell, og bli satt inn i et system. Den svenske initiativtakeren Lindequist sørget for at dette ble gjort. Med tiden ble denne årlige hesteutstillingen og Stavs marked flettet sammen. Dette er temaet for årets messe i Tretten kirke, som holdes søndag kl 11.
Tradisjoner Den historiske messen holdes av vikarprest Magnar Elde, og vil bli utført i 1800-tallets ånd. -De besøkende i kirken må gledelig følge gudstjenestens
Kle deg gjerne tidsriktig: -De besøkende i kirken må gledelig følge gudstjenestens tema denne dagen ved å kle seg i 1800-tallets tradisjonelle bekledning, sier bonden på Stav, Svein Austlid tema denne dagen ved å kle seg i 1800-tallets tradisjonelle bekledning, sier bonden på Stav, Svein Austlid. Under messen vil det i tradisjon tro også bli en del sang. Etter messen vil det bli fremført kunngjøringer på kirkeplassen, slik det ble i gamledager før de lokale nyhetene kunne formidles via avis og in-
ternett.
Historisk opptog Hestegruppen på Stav vil stille opp med hesteskyss, primært ment for prest og klokker samt andre kirkelige involverte, men også de øvrige besøkende i kirken. Hestegruppa leder forsamlingen fra kirken og inn i et
historisk opptog som kulminerer i stallringen på Stav. Der vil Stavs egne bonde, Svein Austlid ønske velkommen til tradisjonell kjørkjekaffe inne på kafèen.
Vinjes tale
gudbrandsdølene, kjent som «Vinjes tale». Denne vil gjenfortelles i stallringen av Morten Jostad før kjørkjekaffen. Når opptoget oppløses her, er det også klart for føllutstilling i stallringen.
I 1859 kom Åsmund Olavson Vinje til Stav og holdt tale til
Åpningsseremoni med celebre gjester Stav: For første gang på mange år, åpner Stavsmart´n 2018 med en formell åpningsseremoni. Det vil bli både musikkinnslag og besøk av politikere. Dukk opp i Gutormshall på Stav fredag kl 16 for å få med deg åpningen. elin moen
redaksjon@byavis.no
En offisiell åpning av årets
martn er noe vi har etterlyst i flere år, sier Svein Austlid – Stavs egne bonde. For første gang på mange år, åpner Stavsmartn med nettopp dette. Åpningsseremonien ledes av konfransier varaordfører Mari Botterud, og ordfører Brit Kramprud Lundgård ønsker velkommen til Stav. Selve seremonien starter med et musikalsk innslag av Terje Gording Hong og hans datter Elise. Deretter vil stortingspolitiker Mathilde Tybring Gjedde stå for den formelle åpningen.
-Jeg håper dette er noe som vil bidra positivt til selve martna`n, og det er artig at vi nå får en offisiell åpning i år, sier Austlid. -Seremonien er et gratis arrangement og vi håper mange vil delta, legger han til.
Tar med dattera: Terje Gording Hong og hans datter Elise står for det musikalske innslaget under årets åpningseremoni.
Klipper snora:
Stortingspolitiker Mathilde Tybring Gjedde stå for den formelle åpningen av Stavsmartn 2018
6
stavsmartn 2018
Tirsdag 16. oktober 2018
reportasjer
MALER: Borghild Nysveen er en ivrig kunstmaler med mange lokale og fine motiver, her med et artig «hønebilde» hun har malt.
Martns-debutant med lokale godbiter Stav: For første gang i historien skal Rampa Kulturverksted i Øyer ha stand på Stavsmartn.
er egentlig rokk-elev for spinne-lærer Gaby Kleindienst. Begge er klare på at det er viktig å ivareta bruken av rokk, og Gaby vil gjerne ha med flere elever.
Terje Lisødegård
I en annen avdeling av Kulturverkstedet finner vi den maleinteresserte Borghild Nysveen, ivrig opptatt med å produsere malerier med lokale motiver. Mange øyværinger vil dra kjensel på motivene.
Maler Øyer-motiver
redaksjon@byavis.no Rampa Kulturverksted er en sosial møteplass basert på frivillighet, hygge og nytte. Flere hobbygrupper har sin virksomhet på Rampa Kulturverksted. Av disse nevnes håndarbeid, foto og maling!
PERFEKT: Fem aktive utenfor Rampa Kulturverksted i Granrudmoen. Fra venstre: Svein Elvestad, Håkon
Løken, Helga Sandheim, Magna Skogli og Bjørn Karlsen.
Startet med malerklubb I 2005 tok Borghild Nysveen og Magna Skogli initiativ til å starte opp igjen Øyer malerklubb. Maleklubben, som startet i slutten av 1990-årene hadde da ligget nede i noen år. Rundt 15 var aktive i klubben, altså gruppa som i dag inngår i Rampa Kulturverksted. Gruppa har i flere år hatt utstillinger på samfunnshuset. Medlemmene har vist stor aktivitet, som blant annet er blitt utøvd på Navet, Solvang barneskole og på ungdomsskolen. Det ble bl.a arrangert flere kurs i maling for barn og voksne.
Nå Hafjellrampa Tidligere leide maleklubben
Turistbua på Hafjelltorget, der kommunen var utleier. Nå er det stedet solgt til private. - Vi drev i fire år der og blomstret veldig bra, sier Magna Skogli. Men da rådmannen ville selge Turistbua kontaktet vi Bjørn Dahl Eiendom som ga oss mulighet til å leie på Hafjellrampa. I dag eies lokalene vi leier av Hafjell Rampa AS, sier Skogli.
Fikk flere bein Hun sier at Rampa Kulturverksted, slik det har utviklet seg, har gitt flere bein å stå på. Noe tidligere sluttet en del av de aktive medlemmene, pluss at rekrutteringen av nye var svak i
2016, men etter at Rampa Kulturverksted ble etablert der det holder til på Hafjellrampa i dag, har interessen igjen tatt seg opp.
Foto og håndarbeid For uten maleinteresserte, er det egen fotogruppe og gruppe for håndarbeid. Interessen har økt slik at vi dag er rundt 35 medlemmer. Medlemmene våre kan selge sine produkter gjennom oss mot at de betaler provisjon til Rampa Kulturverksted, sier Helga Sandheim. For tiden er det åpent på Rampa Kulturverksted to dager i uka, 12-16 tirsdag og 12-18 torsdag.
Vil markere oss Nå ser medlemmene fram til Stavsmartn, og fra standen på Stav vil de til promotere Kulturverkstedet og selge varer. Vi håper å markere og markedsføre oss på Stav, at vi blir lagt merke til. Vi legger opp til at vi skal merkes godt, sier Helga Sandheim, som er styreleder i Rampa Kulturverksted, og som har med Magna Skogli, Håkon Løken og Bjørn Karlsen i styret.
Kvinner med rokk Inne på kulturverkstedet treffer vi på to aktive kvinner med hver sin rokk av den mer moderne sorten. De ivaretar en historisk verdi. Katrine Hancox
Lokale fotografier Fotogruppa er også på plass. Den har markert seg med flere fine bilder på veggen – og sikkert i en del lokale hjem. Gruppa kommer garantert til å markere seg på Stavsmart’n. Gruppa er stadig på foto-jakt. På Kulturverkstedet på Hafjellrampa henger også håndarbeidsprodukter av mange slag, alt produsert av ivrige medlemmer.
Gleder seg til Stav Vi gleder oss veldig til Stavsmart’n og legger vekt å markere oss og fortelle om aktiviteten vår. Vi ønsker å informere om at her hos oss er det god plass til alle. Her er terskelen lav og alle er velkomne! Vi har også mange fine produkter å selge, sier en forventningsfull Helga Sandheim.
reportasjer
STAVSmartn 2018
Tirsdag 16. oktober 2018
7
OKSE: Blant de mange dyrene som kommer til Stav er også en storvoksen okse av gammel norsk rase, som skal kjøre rundt på Stav for å bevise at det ikke er bare hest som kan kjøre med kjerre. Bildet av oksen er tatt under årets Dyrskuin i Seljord, der oksen var et populært innslag. (Foto: Privat).
Massivt hesteprogram for alle på martn i år
Tradisjonene blir ivaretatt tet. Derfor er det spesielt vektStav: Stav er hest. i form av en egen tradiStavsmartn er en bred lagt sjonsklasse under opptoget lørmønstring av hest, dag. Der stiller det mange hester som kommer til Tretten og slik det har vært i de steder, mange i gamle over 200 årene Stavs- andre kjøredoninger og folk i gammartn har levd. Og meldagse klær. Det blir fest, årets hesteinnslag på forsikrer de to hestekarene intenst. martn er virkelig noe å ta med seg. En gòbit. Tettpakket hesteinnslag
Terje lisødegård redaksjon@byavis.no
Hestegruppa på Stavsmartn har jobbet hardt i nærmere ett år, siden martn i 2017, for å snekre sammen et severdig program der hesten er i fokus. Og det er ikke småtteri de åtte kvinnene og mennene i hestegruppa har lagt opp til. Helt fra fredag formiddag til lang på dag søndag er det mulig å lukte hest på Stav. Godlukt, altså.
Det er innmaten To av karene i hestegruppa, Svein Fyksen fra Gausdal og Trond Buhaug fra Tretten markedsfører det hele, forteller om alle innslagene som kommer på martn, og understreker hvor viktig det er å bevare hesten på Stav og martn. Det er selve innmaten i martnsopplegget. – Det har med tradisjoner å gjøre. Vi har et stort ansvar for å videreføre det våre forfedre star-
Vi skal pløye raskt gjennom hesteprogrammet under Stavsmartn. Det starter med at barn fra barnehagen blir kjørt med hest og vogn fredag morgen- til Stavsplassen. Deretter er det såkalt Agility med hund, før det blir oppvisning med hester i hinderhopping og såkalt Nounted Games med ponnier. Der får vi se lek på hesteryggen og mange artige ting. Lørdagen starter med ridning for barn på Stavsplassen. Seinere på dagen, etter opptoget, blir det oppvisning og presentasjon av hesterasene døl, fjording, Nordlands/Lyngshest og den danske hesterasen Oldenburger. Det er store og svarte hester som imponerer selv en nordmann. – Mellom åtte og tolv hester skal deretter kjøre et såkalt WRAN-show. Bak det står ei western-gruppe fra Nittedal, som blant annet skal fange en
ten kirke blir kjørt til Stav etter messe i kirka. Historielaget stiller med utkledde kirkegjengere som etter hvert inntar Fonstadbygningen for en hyggelig prat. Også det har noe med tradisjoner å gjøre i bygda og på Stavsmartn.
Kvalitetsutstilling i år
MASSEVIS: Hestgruppe-karene Svein Fyksen (til høyre) og trond Buhaug på inngjerdingen i Stallringen på Stav- med godt humør. kalv (i plast) og mye annet. Det blir fart og moro, skal vi love, sier Buhaug og Fyksen.
– Opptoget er fantastisk Og så kommer opptoget fra Tine gjennom Tretten sentrum og til Stavsplassen. Det inneholder tradisjonelt veldig mye, men hesten er en viktig del. – Hesteinnslagene er inndelt i to grupper, den kreative delen og den tradisjonsrike delen. De unge er mest opptatt av den kreative delen og vil vise stor oppfinnhet, mens de eldre vil ta seg av tradisjonene både med hensyn til hesteredskap
og ikke minst klær. De tre beste i hver av klassene blir premiert, lover Fyksen og Buhaug. Ikke minst ser de fram til å se mye gammelt hesteredskap som er i bruk ved store anledninger. På kvelden lørdag er det såkalt Hestkartreff i puben på Stav, der mange eldre prisvinnere vil delta. Det blir musikk, dans, sang og fresk stemning, blir det sagt om den saken.
Fra kirka i hest Søndag blir det nytt WRANshow og ridning for barn, før folk fra Kirkevangen ved Tret-
Hesteinnslagene avsluttes søndag ettermiddag, med den årlige føll- og åringsutstillingen i stallringen. Et tosifret antall hester er påmeldt, og det blir garantert kamp om de gjeveste sløyfene og om «Dagens hest». Vi har selv sett noen av føllene som skal til Stav, og kan garantere at det blir svært fine føll å se der.
Gamle doninger og klær Under martn blir det utstilling av gamle hestevogner og vi får se salmaker i arbeid. Rikstoto er på plass for spilleinteresserte og om ikke det er nok: Mange smådyr blir utstilt for publikum, og det blir utstilt hester med tanke på salg der og da. Handel og hesteprat hører med på martn, sier Trond Buhaug og Svein Fyksen, som har med seg i hestegruppa: Jøran Bergum, Arild Hagen, Liv Anna Brattrok, Liuv Engjom Lien, Monica Børde og Anne Therese Aamodt Larsen.
reportasjer
Tirsdag 16. oktober 2018
WESTERN: Det blir mye fart når WRAN viser frem flere westerngrener under Stavsmartn.
stavsmartn 2018
9
Foto: Benedikte Bull Ånetsen
Westernriding på Stavsmartn
Fartsfylt western-moro Stav: Det blir fartsfylt når WRAN viser fram forskjellige westerngrener under Stavsmartn. Redaksjon
redaksjon@byavis.no
Western Riders Association of Norway «WRAN» har som formål å fremme westernsporten i Norge. Det mange nok forbinder med cowboyer, løse tøyler er ifølge Tina Selland så veldig mye mer. Det er fartsfylte tidsgrener, avanserte ridegrener, arbeid med kveg og ranch-ridning. – Dette er veldig, veldig gøy, forklarer Selland, som er leder i Silverado Western Riders, en av åtte westernklubber i Norge, og fersk norgesmester i westerngrenen roping. Og for å forklare det med en gang. Roping er en tidsgren hvor rytteren skal fange en kalv med lasso fra hesteryggen på kortest mulig tid. I Norge er det riktignok ikke lov å utøve øvelsen på levende dyr, dermed er det en plastkalv som skal fan-
annet vil ta med lasso slik at de som ønsker kan få prøve deler av sporten. I tillegg vil de vise fram forskjellig utstyr. – Vi er selvsagt interesserte i å få med enda flere og er veldig opptatte av er morsomt og inkluderende miljø, sier Selland. Det er westernklubber tilsluttet WRAN i Hedmark og på Hadeland. – Man trenger ikke forkunnskap eller noe grønt kort for å prøve. Uansett ambisjons- og kunnskapsnivå er alle velkomne, sier Selland. For å begynne med westernridning trenger du ikke westernutstyr, du kan ri i engelsk sal og hodelag, står det på WRAN sine hjemmesider. «Men skal du etter hvert starte på westernstevner er det obligatoSAL: Reglene tilsier at hesten skal på stevne ris med westernsal og hodelag. risk for ryttere å være kledd i Foto: Trine Bøhnsdalen «westernstil», dvs. bukser av jeans type, langermet skjorte det blir roping og det blir én gren der hest og rytter på med krage, western boots og ges. På Stav vil en delegasjon fra pleasure hvor hestens gangarter kortest mulig tid rir rundt tre westernhatt eller hjelm. Sporer, chaps, hansker, jakke eller vest i det norske forbundet vise fram blir bedømt. Det blir også trail tønner i et kløvermønster. – Det blir fartsfylt. Western er passende stil er valgfritt utstyr». flere westerngrener. Det blir der hest og rytter skal forsere et Norgesmesteren i Barrel Rawesternridningens dressurgren antall hinder på banen, slik som veldig publikumsvennlig og cing, Simone Hornsletten komreining, det blir ranch-riding grind, bru og ulike bomsam- morsomt å se på, sier Selland. Selland forteller at de blant mer også til Stav. der én ekvipasje rir et mønster, mensetninger og Barrel Racing,
10
stavsmartn 2018
reportasjer
Tirsdag 16. oktober 2018
Ingen martna uten tivoli
Stav: Tradisjonen tro kommer Thomas Tivoli til årets martna. redaksjonen
redaksjon@byavis.no
Thomas Tivoli: Et fast innslag på stavsmartn
Thomas Tivoli som du kjenner i dagens form startet sin virksomhet i 1987, da Thomas Jakobsen jr. og Grete Norberg tok steget og skilte seg ut i fra Thomas Tivolipark, som var
drevet av Thomas Jakobsen senior, far til Thomas Jakobsen jr. Det hele begynte med Twisterkarusellen, noen rundtelt, skytebane og 2 enkle lotterivogner. Thomas Tivoli var det aller første norske tivoli som hadde en moderne Twisterkarusell, og den var like populær da som den er i dag. Fra 1987 til i dag har firmaet
vokst og endt opp som ett av landets største og mest moderne mobile fornøyelsespark. I dag består Thomas Tivoli av flere store karuseller, en topp moderne radiobilbane, spøkelseshus, ett antall barnekaruseller, sklier, popcorn- og sukkerspinnboder, lotterivogner, sjokoladehjul og forskjellige ferdighetsspill.
Bokpub på Stavsmartn:
– Heyerdahl «I gamle fotefar» Stav: Øyer og Tretten Historielags siste årsskrift, «I gamle fotefar» danner bakteppet for årets bokpub der Thor Heyerdahl jr. intervjues om sin fars tilhørighet til Øyer-fjellet. Redaksjon
redaksjon@byavis.no
«I gamle fotefar» feirer 30-årsjubileum i år og årets bokpub på Stav tar utgangspunkt i 2018-utgaven, som vil være rykende fersk til arrangementet, med Heyerdahls fotefar i Øyerfjellet og utvandrerhistorie. - Vi tar opp igjen tråden etter vandringen i den unge Thor Heyerdahls fotspor i Øyerfjellet, sier bokpub-ansvarlig Astrid Stuve.
Hytte på Hornsjø Vandringen var det Øyer og Tretten historielag, Øyer folkebibliotek, DNT Lillehammer og Christel Rønning som sto bak og som ble gjennomført i slutten av august. Over hundre mennesker var med på vandringen som gikk fra Heyerdahlhytta på Hornsjøen til Hynna i Åstdalen, der Ola Bjørnebye levde sitt villmarksliv i ei gammel sauebu. - Familien Heyerdahl hadde hytte på Hornsjø da Thor var i ungdomsårene. Der møtte han sin læremester og inspirator fra unge år, Ola Bjørnebye, som overvintret på Hynna. Selv har Thor Heyerdahl sagt at lærdommen han fikk av Ola Bjørnebye var noe av det viktigste i hele hans oppdragelse, sier Stuve.
Utvandrerhistorie Christel Rønning har skrevet en artikkel i det kommende årsskriftet til historielaget om den unge Thor Heyerdahls liv i Øyerfjellet. Med den som informasjonskilde og sønnen Thor Heyerdahl jr. som gjest mener Stuve arrangementet blir en gylden anledning til å bli enda bedre kjent med eventyreren og hva Øyerfjellet og møtet
BOKPUB: Astrid Stuve leder også i år bokpuben under Stavsmartn. I år er det den siste utgivelsen av «I gamle fotefar» som danner bakteppet. med Bjørneboe hadde å si for hans videre liv. - Thor Heyerdahl jr. er en god forteller og vi vil utdype noe av det som ble fortalt på turen i august, sier Stuve. - Samtidig er det en unik mulighet for dem som vil høre historien om Thor Heyerdahl i Øyer, men som ikke fikk med seg vandringen, sier Stuve. En annen av årets artikler som belyses under bokpuben er en historie om en familie som utvandret fra Tretten til USA. En dramatisk historie gjør at familien flyttet hjem. Artikkelforfatter Eldbjørg Gillebo
stiller under bokpuben til samtale med Stuve, det samme gjør Johan Kraabøl som var med da den første «I gamle fotefar» gikk i trykken i 1988, og som vil fortelle historier fra- og rundt starten.
Utstilling Mathea Bådstø I tillegg til bokpuben er Stuve ansvarlig for en utstilling om Mathea Baadstø som skal vises i Fonstadbygningen. Baadstø var bygdefotograf på Tretten og utstillingen belyser hennes liv og inkluderer bilder hun har tatt rundt omkring på Tretten rundt forrige århundreskiftet
VANDRING: Thor Heyerdahl jr. deltar på årets bokpub. Her fra vandringen tidligere i år. Foto: Privat
reportasjer
Lokalaften gjenoppstår
Stav: Mat, drikke og gode historier, det er lokalaften som mange kjenner den. Etter noen år uten denne aktiviteten, er den nå tilbake igjen. redaksjonen
redaksjon@byavis.no
stavsmartn 2018
Tirsdag 16. oktober 2018
- Vi hadde lokalaften i pub´en fram til 2012, forteller martnsgeneral Svein Austlid. – Forskjellige foredragsholdere foredro om alt som hadde med god mat og drikke å gjøre. Så flyttet vi det hele til lavvo´en som vi satte opp, med opptil 260 gjester på det meste. Etter noen års opphold, og etter stort påtrykk fra lokalbefolkningen, har Stavsmartn nå
valgt å starte opp med dette tiltaket igjen. Det skjer fredagskveld, - og er en fin måte å starte martnshelgen på, hevder Austlid. I år er det Ole Kristian Ødegården som skal snakke om Jo Gjende. Samt sin egen produksjon av treski. Jo Gjende (født 1794 død 27. februar 1884) var en norsk friluftsmann og fritenker. Jo var en kjent reinjeger og
skarpskytter i Jotunheimen, bygde flere buer ved Gjende, og flyttet også dit i 1842. – Det serveres kål, øl og dram, lover Svein Austlid, - og selvsagt mange god historier om dette og hint. Han gleder seg veldig til fredagskvelden og forteller at det er lagt ut 50 billetter. – Maten lages av kjøkkensjefen på Nermo Hotel, Bjørn Erik Strandheim.
11
Gjensyn: Ole Kristian Ødegården i Jo Gjendes skikkelse dukker opppå lokalften.
Landbrukstunet: Leder Birgit Wasrud i landbruksgruppa ved plassen som skal fylles med landbrukstelt, maskinutstilling og aktiviteter.
Landbrukstunet tenker på fremtiden:
– Ønsker en miljøprofil STAV: Landbrukstunet på Stav ønsker å øke fokus på miljøutvikling i landbruket. redaksjonen
redaksjon@byavis.no
Miljøutvikling er for alvor kommet på timeplanen også hos landbruksgruppa på Stav. – Vi er litt i startgropa med temaet, men vil i årene fremover øke fokuset på miljøutvikling i landbruket. Nå håper vi martnasfolket kommer til oss med tips og ideer på hva vi kan jobbe videre med i årene fremover, med tanke på miljøfokuset. Men nå er det først og fremst
årets martna som står for døren og vi har så smått begynt å dreie fokuset dit vi vil. Vi ønsker å ha fokus på hvordan man kan tenke miljøvennlige løsninger i vår næring, og å kunne opplyse om hvilke muligheter som finnes, forteller leder i landbruksgruppa Birgit Wasrud.
Norsk Rødt Fe I år vier landbrukstunet litt ekstra oppmerksomhet til kua, som produksjonsdyr. – Norsk Rødt Fe er ei flott kombinasjonsku, og således miljøvennlig, i og med at den produserer både melk og kjøtt. For å synliggjøre dette blir det grillet
storfekjøtt på lørdag, og ystet ost på søndag.
Elektrisk traktor Flere av utstillerne på årets Stavsmartna har fokus på miljøet. – I landbruksteltet prøver vi å fylle med aktører som er interessante for vårt prosjekt. Felleskjøpet skal ha stand i landbruksteltet, der de forteller om årets fôrsituasjon. Og utendørs stiller de ut maskiner. Ferrari har også traktorer, og en «alpetraktor» kommer også til å bli vist fram på landbrukstunet i år. En god anledning til å ta denne typen traktor nærmere i øyesyn, sier Wasrud.
– Mjøsen skog vil også bli å finne på landbrukstunet. De har fokus på ungskogpleie i år. I miljøsammenheng er dette et viktig tema, som nok er interessant for mange, sier hun.
Simulator – Vi får også besøk av en bonde som vil fortelle om sine erfaringer med det «usynlige strømgjerdet» – No Fence. Og har du lyst til å prøve deg som tømmerhogger, så stiller Valle Videregående skole med skogsmaskinsimulator, sier Wasrud. Det er altså liten tvil om at landbrukstunet har et variert og innholdsrikt program
på årets martna.
Aktiviteter Landbrukstunet har også mange aktiviteter for barn i alle aldre. Her kan man ta en tur i fjøset og se på kaniner, sau, høns, geit og minihest. Man kan snekre sin egen trebil, eller teste tråtraktorer. Og så kan man være med å bygge hytte! – Det er sjette klasse på Aurvoll og Solvang som har designet og tegnet hver sine hytter. De starter byggingen, og så kan martnasfolket bli med å bygge det hele ferdig.
12
stavsnartn 2018
Tirsdag 16. oktober 2018
reportasjer
Sparer til klassetur: Daglig leder Brage Plukkerud Hassel, styreleder Robin Braadland og prosjektleder Halstein Søderholm i elevbedriften SIKT UB skal jobbe på Stav for å tjene penger til klassetur.
Elevbedrift tar jobben i døra:
- Skal tjene penger til tur Stav: Når du kommer til Stavsmartn er gutta fra IKT -linja i Gausdal noe av det første du møter. De har nemlig fått ansvaret med å selge inngangsbillettene. redaksjonen
redaksjon@byavis.no
I martnaens to innganger skal de sitte, de 15 elevene fra Gausdal Videregåendes IKT-
klasse. Her skal de ta betaling av publikum, enten man vil betale med kort, kontant eller på Vipps. - Vi skal ha et tellesystem på stempel, slik at vi er sikre på at dette går riktig for seg, forklarer Halstein Søderholm, som er prosjektansvarlig for opplegget på årets Stavsmartn.
Ny linje
IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) med studiekompetanse er ei ny linje under Service og Sam-
ferdsel ved Gausdal Videregående skole som startet forrige skoleår. Dette er dermed de første elevene som tar denne utdannelsen.
Klassetur
Gutta på IKt-linja har startet elevbedrift, for å samle inn penger til klassetur. Drømmen er en studietur til ei messe. Gjerne i Tyskland. - Vi har en elevbedrift der hele klassa er med. Vi startet denne bedriften nå i år, og kaller den SIKT UB.
God erfaring
- I tillegg til at vi gjør dette for å tjene penger til tur, så får vi også veldig god arbeidserfaring. Vår linje ligger jo under service- og samferdsel, og på Stav får vi prøvd oss på å yte god service, sier styreleder i elevbedriften, Robin Braadland. - Vi vet at det kan bli hektisk, med mange folk som vil inn. Da blir det god trening i å smile og være høflig selv om man kanskje blir litt stressa, sier daglig leder Brage Plukkerud Hassel.
Flere oppdrag Elevene, som går andre året på IKT-linja ved Gausdal videregående skole jobber i disse dager med å få på plass en nettside. Gjennom den håper de å få flere jobboppdrag, både små og store. - Vi er jo datanerder og hjelper deg gjerne om du har en Pc du skulle ha renska og rydda opp i, sier elevene og spør pent om journalisten kan nevne nettsidens adresse, som er sikt.gausdalvgs.no
reportasjer
stavsmartn 2018
Tirsdag 16. oktober 2018
BEITO YSTERI: Trond Wahlstrøm tar med seg sine fjelloster til Stavsmartn.
15
Foto: Bjørn Brandt
Beito Ysteri klare for Stavsmartn
Fjelloster til martn Stav: Beito Ysteri tar med seg forskjellige fjelloster til årets Stavsmartn. redaksjon
redaksjon@byavis.no
Ostene til Beito Ysteri kan med rette kalles fjelloster. Ku- og geitmelka som brukes blir hentet fra lokale gårder og sætre som ligger mellom 700- og 1100 meter over havet. – God kvalitet på råstoffet, samt at råstoffet er kortreist har alltid vært viktig for oss, sier
eier og innehaver Trond Wahlsrøm. – I dag fikk jeg for eksempel geitemelk direkte fra gården. Da var den på tanken i kun ti minutter før vi fikk den, legger han ivrig til. Wahlstrøm har drevet Beito Ysteri siden 2011, et ysteri som har ansatte i fire årsverk. I år produserer ysteriet 25.000 kilo med ost i ni forskjellige varianter. Han produserer «kvit geitost», samt stølsost i tre ulike varianter; mild, lagret og vellagret. Stølsosten brukes også som basis i fem ulike oster som
produseres med kryddertilsetninger. Beito Ysteri lager ost med karve, med ramsløk, med kvann, timian og rosmarin, med brennesle og med urta bukkehornkløver fra India. – I tillegg selger vi noe tilbehør som passer til ost, sier Wahlstrøm. Siden oppstarten av ysteriet i 2011 har det vært en selvfølge for Wahlstrøm å legge turen til Stavsmartn hver eneste år. – Der treffer jeg de kundene jeg gjerne vil treffe fra Gudbrandsdalen, sier Wahlstrøm som er godt fornøyd med opp-
legget til martn. – Der kommer vi til et miljø med mye høykvalitetsvarer av mat og annet, og vi er ikke bare et supplement, men et av hovedtrekkplastrene. I tillegg har arrangøren alltid vært serviceinnstilte og følger oss opp året rundt. Vi føler oss veldig godt ivaretatt av Stavsmartn, skryter Wahlstrøm. Siden 2013 har Beito Ysteri hatt lokaler og opplevelsessenter i sentrum av Beitostølen. I forbindelse med den store utbyggingen av sentrum, er Wahlstrøm nå i gang med å flytte
virksomheten til et annet sted i Beitostølen. – Vi jobber med å bygge opp et nytt ysteri på Beitostølen og har fått beskjed om at vi må ut av dagens lokaler om en måneds tid. Det gjør at vi må jobbe mer enn noen gang for å kunne fylle opp lagrene med ost inn mot høsten, markeder og julen. Nå tar vi en ting av gangen, sier Wahlstrøm. Ostene fra Beito Ysteri selges blant annet på CC Mat.
16
stavsmartn
reportasjer
Tirsdag 16. oktober 2018
ÅRETS STAVSKUNSTNER: Einar Sigstad har fylt seks rom i Fonstadbygningen på Stav med malerier, akvareller, lino- og tresnitt. Vel 70 arbeider alt i alt.
Årets Stavskunstner:
Seks rom, seks bøker, fem år STAV: - Det er lett å ta på seg ting når det er langt fram i tid, sier Einar Sigstad, årets Stavskunstner. Det er to år siden han ble spurt om å være årets kunstner.
Sigstad hadde langs Svartelva ved Åkersvika utenfor Hamar. Og er man opptatt av miljø og kjente, norske landskap satt inn i nye sammenhenger, burde man stikke innom rommet Streiftog og se malerier med skråblikk på hvordan norske landskap kan se ut.
Tore Feiring
Dette er den siste boken Sigstad har gitt ut. I fjor sommer gikk han lags elva Etna, som har sitt utspring helt oppe ved Beitostølen og renner ut ved Dokka og Randsfjorden. Han gikk langs hele elva og fant motiver det ble malerier av. - Mens jeg gikk der, fikk jg denne ideen å lage parafraser over kjente, norske malerier fra nasjonalromantikkens tid. I.C. Dahl, A. Cappelen og disse gutta der, sier Sigstad. - Samtidig håper jeg at maleriene også sees som et lite innspill i miljødebatten. Og hvor vakkert det er i landet vårt.
Lyset og Elva
tore@byavis.no 992 69 002
- Så nærmer det seg at alt skal være ferdig, og man angrer på at man tok på seg dette, smiler kunstneren, - så viser det det seg at plutselig er alt i boks og livet smiler igjen. Han synes lokalene på Stav er store og mange, - jeg har vel egentlig ikke nok nye arbeider til å fylle alt dette, så jeg viser en del fra de siste fem års produksjon, forklarer han.
Seks bøker Med stort og smått, malerier, tresnitt og akvareller, viser han rundt 70 arbeider. Det meste er også til salgs for den som vil sikre seg noe fra en av de mest feterte kunstnerne i vårt distrikt. Selvlært er han også, uten at Sigstad ønsker å gjøre noe
ETNEDAL: Dette landskapet er fra langt oppe i Etnedal og fra Sigstads siste bok, Lyset og Elva. nummer ut av det. - Så slo det meg, da jeg så disse seks rommene, at jeg har laget og utgitt seks bøker de siste fem årene. Og da passer det ypperlig med å gi hver bok sitt rom, med respektive malerier og akvareller jeg har fylt disse bøkene med. Sigstad viser oss gjennom alle rommene, det første rommet er
kalt Viola og Linnea, - eller blomster-rommet som jeg liker å kalle det, sier han. Her er det markblomster og malerier som så langt har kommet på veggene. Neste rom kalles Vår og Vidde, med arbeider fra Øyerfjellet. Sigstad har tilbrakt mye tid der og det ga mange akvareller. Så kommer man til det tredje rommet, som er fra boken Innunder Stillheten, en vandring
Mjøsa Liker man lino- tresnitt, er det verdt turen å stikke innom Norske Utstillingsvinduer, det siste rommet, her assosierer Sigstad vilt og med humor rundt det å
være norsk og bo i det norske landskapet. – Jeg synes vel i det store og hele at det har blitt en mangefasettert utstilling, som står seg bedre enn jeg hadde ventet. Einar Sigstad har ingen store utstillingsplaner på gang, men han er i gang med neste bokprosjekt. – Det blir en bok om Mjøsa vinterstid, men jeg er ikke helt i mål enda og må nok satse på en vinter til. Jeg har hatt en del illustrasjonsoppdrg, blant annet for Pax forlag, disse tar jo også sin tid, avslutter Einar Sigstad. Når dette leses, har utstillingen åpnet.
Om kunstneren Einar Sigstad (f. 1950 bosatt på Biri) har blitt tildelt flere stipendier, hatt offentlige utsmykningsoppdrag, og av offentlige innkjøp kan nevnes Norsk Kulturråd, Lillehammer Bys Malerisamling, Museet for Samtidskunst og Lillehammer Kunstmuseum. Han har hatt flere separatutstillinger bl.a. ved Lillehammer Kunstmuseum, Galleri Zink, Festspillene i Elverum og St. Petersburg museum.
reportasjer
stavsavis 2018
Tirsdag 16. oktober 2018
17
GARDSKJØKKENET: Kjell Roset på Ottamartn. Til helgen kan du møte ham på Stav. Mariel Hals er også med på mange messer. Foto Bjørn Brandt, Nord Dalen.
Gardskjøkkenet:
Snart førti år med aure STAV: Gardskjøkkenet i Fausadalen på Stranda med over 40 års tradisjon for foredling av både villaure og oppdrettsaure. Både røkte og marinerte smaker av denne fisken kan oppleves på årets Stavsmart´n. Tore Feiring tore@byavis.no 992 69 002
- Det var min far, Ivar, som startet bedriften, sier Kjell Roset, - men etterhvert tok jeg over. Den tidligere bonden og anleggsen-
treprenøren reiser land og strand rundt på messer og selger gravet, konjakkmarinert aure og også røkt. – Jeg har også varmrøkt, einerrøkt og speket aure på listen, reklamerer han. – Jeg må ha noe for enhver smak, det er viktig, vet du. Gjennom året håndterer han minst 40 tonn aure for foredling, og trives godt med å reise rundt. – Ikke bare for å selge, men også for å prate med folk. Det er utrolig givende og trivelig, påstår Roset. – Og du vet, er du trivelig så er folk trivelig tilbake. På den måten får man faste kunder som kommer tilbake gang etter gang. På reiseruta finner du alle de store
messene i landet. Sist kunne han møtes på Ottamartn, nå er han på Stavsmartn. Men også Rørosmartn, Dyrskuen i Seljord og rakefiskfestivalen på Fagernes står på listen. – Selv om det er en rakefiskfestival, omsetter jeg for over hundretusen i løpet av noen timer, for ikke å snakke om kilosvis med smaksprøver som går ut. Som god kremmer er ikke Roset redd for å snakke godt om produktene sine. – Så mange gode tilbakemeldinger jeg får, er det vanskelig å tro at folk tar så feil. Han mener at messer og martn´er er de viktigste salgskanalene. – Så er det også mange som kommer hit til Fausa, påpeker Roset. – Spesielt når det nær-
mer seg jul og ndre høtider og sommeren også. Vi er også velsignet med mange hyttefolk, området rundt Fausa kryr av hytter, de kjøper gjerne aure av meg, smiler han. Råvarene henter Gardskjøkkenet fra Norsk Sjømat på Stranda. – Jeg bruker bare lokale råvarer, påpeker Roset. – Det gjelder også oppvarmingen til røykeovnen. Til det bruker han flis hentet lokalt, og han har sikret seg et stort flislager av einer. – Det er viktige at verdiene blir liggende i bygda, mener Kjell Roset, tredje generasjons nordfjording fra Blakset i Stryn.
20
stavsmartn 2018
Tirsdag 16. oktober 2018
reportasjer
BOKA: Gutorm Aarnes med boka si om Stavsplassen gjennom 20 år. (Foto: Terje Lisødegård).
Grepene i 1996/97 reddet martn`s framtid
Ny bok om Stavsmartn TRETTEN: Det måtte bare skje: Stavsmartn fra 1997 til 2016 trengte sin detaljerte beskrivelse i bokform. I denne perioden har det nemlig skjedd svært mye på Stav, som var helt avgjørende for den over 200 år lange tradisjons-festen på Tretten. Terje Lisødegård redaksjon@byavis.no
Det er ham mange kaller «Stavsmartn personlig», Gutorm Aarnes, som har skrevet den andre boka som er utgitt om Stav. Da Stavsmartn feiret sine 200 år i 2001 skrev Odd Bjerke boka «Stavsmartn – handel og vandel gjennom to århundre».
Måtte ta grep Gutorm Aarnes sin ferske bok på 180 velskrevne sider skildrer årene fra 1997 til 2016, og tar utgangspunktet i en strategi-utredning som ble påbegynt på slutten av 1996. Det var den gangen sterkt uklart hvilken
retning martn tok, om den ville overleve både økonomisk og på andre måter. Det ble skreket etter framtidsvyer som kunne føre martn videre inn i nye 100 år. Strategiutvalget fra 1996 staket opp en ny kurs som i de neste 20 årene har betydd alt for Stavsmartns utvikling. Det er bygd tre nye haller, stallringen er utbedret og modernisert, verneverdige bygninger er restaurert, oppgradert og utvidet. Hele arealet på 93 dekar ble kjøpt i 2000. Det har resultert i betydelige aktiviteter utenom det kommersielle, skriver Gutorm Aarnes i boka si. Samtidig er flere og flere hesteutstillinger blitt lagt til Stav, samtidig som Stav Kjøre- og Rideklubb har mange aktiviteter på området. Nevnes må også at Stavsplassens Venner ble stiftet i 2013, et ledd som bidrar til mye positivt på Stav.
Forfatteren var sentral Sentralt i utvidelsene og den økte aktiviteten på Stav står bokforfatteren Gutorm Aarnes. Han har nærmere 20 år bak seg som styreleder. Han understreker at boka ikke er en «jeg-historie», men en «vi-historie», det vil si at veldig mange har bidratt til utviklingen.
I den nevnte tidsperioden på rundt 20 år, har selskapet på Stav endret navn fem ganger. I dag heter selskapet bak Stavsmartn Stavsplassen SA, et navn den har hatt siden 2013. Tidligere var det flere lokale lag som arrangerte Stavsmartn, både idrettslag, musikkforeninger og LHL-laget i Øyer. Gutorm Aarnes understreker i boka si at Stavsmartn er en bygde-mobilisering der fellesskap og samarbeid står sentralt, slik også strategiutvalget med tidligere ordfører Mari Botterud i spissen, understreket som helt grunnleggende. Derfor var også mange lokale lag, kommunen og flere andre organisasjoner i kommunen med i strategiutvalget. Bokforfatteren kjenner nok Stavsmartn bedre enn sine egne bukselommer. Han gir derfor en meget detaljert beskrivelse og gjengivelse av viktige momenter for de siste 20 årene. Hele 380 navn, de fleste lokale, er nevnt i boka.
den understreket sterkt at dølahestens hovedarena og hjem skulle være nettopp Stav. Mange vil minnes den intense kamper om hingst-utstillingen. Kampen var mellom Biri Travbane og Stav, en hard fight som Stav seiret i etter meget godt arbeid. Det skyldes ikke minst et solid nettverk som Stav hadde bygd opp, heter det i boka til Gutorm Aarnes. I boka kan man lese om « Slik tenkte og jobbet vi», om utstillerne på martn, om mangfoldet under martn, om kunstutstillinger på Stav, om lagSTAVen, BokSTAVen, hestegruppa og knivutstillinger, om Landbrukstorget, om samarbeidet med Landslaget for Dølahest, om investeringer på Stav og ikke minst om alt dugnadsarbeidet som er blitt utført på Stav. Det er enormt og har betydd veldig mye for helheten på Stav, noe forfatteren roser sterkt. Den daglige driften i selskapet er beskrevet, likeså spesielle hendelser og andre viktige hendelser. Boka beskriver år for år siden 1997.
Dølahestens hjem
Var grunnleggende
Sentralt i boka står selvsagt hesten, og da spesielt dølahesten. Det ble da også for 20 år si-
Gutorm Aarnes sier til Byavisa/ Martnsavisa at arbeidet i strategiutvalget i 1996 var grunnleg-
Fellesskapet avgjørende
gende for oppstarten av AL Stavsmartn BA, som selskapet ble kalt i 1997. - Jeg har forsøkt å beskrive hvor krevende og omfattende arbeid det har vært å bygge opp igjen markedsplassen på Stav. Den frivillige innsatsen har vært helt avgjørende, sier Aarnes. Han sier at systematisk jobbing mot et langsiktig mål har gjort at man år for år har forbedret plassen. Dette har gitt en økende entusiasme både hos lokalbefolkningen og hos tilreisende på martn. Han roser ikke bare dugnadsinnsatsen, men vektlegger også de forskjellige arbeidsgruppene i forbindelse med martn. Hva tenker du om Stavsmartns framtid? Jeg tenker at utviklingen vil gå sin gang videre. Det er viktig å ha fokus på fortsettelsen, utviklingen og veksten, sier Gutorm Aarnes og henleder oppmerksomheten på avsnittet i boka om «Dagens drift og videre utvikling». Boka «Utviklingen av Stavsplassen 1997-2016», er trykt opp i 400 eksemplarer foreløpig. Den blir å få kjøpt under Stavsmartn, lover forfatteren som naturligvis er spent på bygdefolkets reaksjoner.
22
stavsmartn 2018
Tirsdag 16. oktober 2018
reportasjer
Hestetekke: Terje Lisødegård har alltid vært fasinert av hester, og har et godt lag med de majestetiske dyrene.
Terje Lisødegård
Årets hestkar 2018 Stav: Helt siden barndommen har Terje Lisødegård hatt en forkjærlighet for hester generelt, og dølahest spesielt. Sol Olsen
sololsen@byavis.no
Terje Lisødegård vokste opp med hester på gård. Først med Fjording og senere med Dølahest. Så lenge han kan huske har han vært fasinert av disse store, majestetiske dyrene. - Vi brukte hester på garden. Kjørte høy med hest og kjerre. Helt siden dengang har jeg vært hesteinteressert. Det er fantastisk kloke dyr, som det nesten går an å ha en samtale med. Det er jo omtrent som at man får svar, sier Lisødegård, som hadde sin første tur til Stavsmartn som 13 åring.
Dølahesten Det er spesielt Dølahesten som står hans hjerte nært. - Det er nok favoritten ja. Mye fordi det er en hesterase som er så allsidig. Dessuten er det et fenomenalt godt dølahestmiljø. Der prater vi godt sammen og diskuterer mye hest. Dølahesten hadde jo en voldsom nedgang i Norge når traktoren gjorde sitt inntog i norsk land-
bruk. Like etter krigen var det ca. 1.500 dølahester på utstillinger bare på Stav. I dag er mange av hesterasene utryddingstruet – og det er stort hvis det er 50 hester eller vel så det på utstillinger. Heldigvis gjøres det mye for å berge alle hesterasene, og for dølahesten går det gudskjelov i riktig retning. Det skyldes ikke minst Landslaget for Dølahest – og Stavplassens mange tiltak og kjempefine arrangementer, sier han. - Stav er et riktig og viktig hjem for dølahesten, sier Lisødegård med trykk på hver eneste bokstav.
Har ikke hatt tid Terje Lisødegård har hatt et langt liv som journalist, og jobben har gjort at han aldri har hatt tid til å ha egen hest. - Jeg skulle gjerne hatt egen hest, men det har ikke vært praktisk mulig. Jeg beundrer virkelig dem som driver med hest. Det krever enormt mye innsats, og er en kostbar hobby, sier han.
Spiller ikke Årets hestkar er interessert i alle sider ved hestesport, og ser både dressur, sprangridning og trav. Men å spille på hest er ikke hans greie. - Jeg spiller på hest èn gang i året, og det er på Stavsmartn.
Da må jeg jo kjøpe en bong, selv om jeg aldri vinner, sier Lisødegård og smiler.
I godt selskap At Terje skulle kåres til årets hestkar kom som lyn fra klar himmel på den beskjedne hestekaren. - Jeg trodde det var tull jeg. Jeg hadde ikke tenkt tanken engang. At jeg skulle være egnet som kandidat til en slik pris. Det er jo skikkelig stas og en ære å få en pris som fantastiske dølahesteiere som Ole Odlo, Arve Rolstad, Ole Vestad, Jens Tangen, Nils Trinerud og Gunnar Bergum har fått før meg, for å nevne noen av de store dølahestkarene våre. Det er artig å være i så godt selskap, sier Lisødegård.
Fikk ikke perm Han er også fast når det slippes hestefølger i Sikkilsdalen. Der har han vært på slepp siden 1964, men ble tvunget til å skulke i 1967, da han var i militæret i Fredrikstad – og ikke fikk permisjon for å dra på hesteslepp. Siden var hans forhold til troppssjefen i Forsvaret kjølig, forteller han.
Juryens begrunnelse Lisødegård har stor interesse for hest, noe han har utnyttet i sitt journalistiske virke. Når og hva som vekket Terje’s sterke
interesse for hest kjenner ikke komiteen til. Det er imidlertid kjent at journalisten møtte opp på hesteutstillinger og skrev allerede på 1990 tallet – kanskje tidligere. Alle som har møtt Terje vil raskt oppdage at han ikke bare har interesse for hest, han har også gode hestekunnskaper. Av hesterasene er det Dølahesten som står Terje sitt hjerte nærmest. Det har kommet tydelig til uttrykk i hans journalistiske virke. I 1997 feiret Landslaget for Dølehest 50års jubileum på Stav. Det er første gangen vi kjenner til at Terje dekket en utstilling her på stedet. Siden har det neppe vært en eneste utstilling uten at Terje har vært tilstede og han har på en ryddig og oversiktlig måte omtalt utstillingene og gjengitt resultatene i avisa, som regel med positiv omtale av arrangementet. Det er ikke bare utstillingene på Stavsplassen Terje har omtalt, men også andre utstillinger i distriktet. Hesteslippene i fjellet og ikke minst de utvalgte hingstene har han med faglig dyktighet beskrevet. Hester og hestekarer/jenter er jevnlig avbildet og omtalt. Det har gitt stolthet og glede blant hestefolket. Terje har med sin journalistikk løftet fram hesten, og ikke
minst Dølahesten. For en truet rase har dette vært av stor verdi. Etter jubileumsutstillingen for hingster i 2009 oppsto det en tilspisset diskusjon mellom miljøet på Stav og ledelsen ved Norsk Hestesenter Starum om hvor utstillingen for framtiden skulle arrangeres - på Biri eller på Stav. Landslaget for Dølahest støttet opp om Stav som året før hadde avviklet «tidenes beste hingsteutstilling». Terje kastet seg inn i denne diskusjonen med faglig tyngde på Stav sin side. Han skrev jevnlig positivt om Stavsplassen og fordelene med å legge utstillingen permanent hit. Det er ikke for mye å hevde at skriveriene til Terje hadde betydelig innflytelse på engasjementet blant beslutningstagerne – støtteerklæringen fra alle ordførerne i dalen som ble sendt til Norsk Hestesenter på Starum var et klart bevist på det. Utfallet av diskusjonen kjenner alle. På Stav har Terje med pipe og karakteristisk piggsveis vært jevnlig å se. Ikke bare under utstillinger, men ellers også for å følge utviklingen og fange opp nye ideer og planer, og han skrev jevnlig positivt om vår virksomhet. Den journalistiske virksomhet som Terje Lisødegård har drevet gjennom mere enn 20 år har hatt stor betydning for denne utviklingen.
26
nyheter
- Detta blir Stas
Gausdal: Det blir et gledelig gjensyn med bandet Stas fra Gausdal på årets martna. I år er de oppvarmingsband for Gunslingers. Sol Olsen
sololsen@byavis.no 907 74 455
- Detta blir stas, sier bassist
Lillehammer Byavis
Tirsdag 16. oktober 2018
Odd Arne Holslien når Byavisa spør om årets opptreden på Stavsmartn. Sammen med Trygve Bernhoft Dammann (gitar og vokal), storebror Jan Kjetil Holslien (trommer) og Torbjørn Gording Backsæther ) gitar og vokal) skal han varme opp publikum lørdag kveld. - Vi gleder oss til å spille på Stav. Der er det alltid god
stemning, og flinke arrangører. Det er et fint sted å spille, sier Holslien.
Lang fartstid Bandet har holdt på i snart tre år, og hatt mange oppdrag, først og fremst på innlandet. I hovedsak spiller de coverlåter, men Trygve Bernhof Dammann som for tiden er i studio og gjør et par låter, vil servere
noen smakebiter derfra også, sier han. - Og så tar vi imot ønsker fra publikum så langt der er mulig sier Holslien. Selv om bandet er realtivt ungt, har medlemmene lang fartstid som musikere. - Vi har vel drevet med musikk siden tenårene alle sammen, sier Holslien.
Tilbake på Stav: Det blir et gledelig gjensyn med Stas fra Gausdal på årets martna. (foto: Petter Elstad)
Storofsin: Rune Solhjem (t.h.) og Jørn Dissen (nummer to fra høyre) har med seg bandet «Gras» på showet sitt. Det består av Ole Erik Bjørnstadhaugen, Henning Grindstuen Foto: Yury Rogachev og Emil Krukhaug.
Storofsin på Stavsmartn
– Mange ofser i livet Stav: Humorshowet Storofsin skal få martnsbesøkende til å humre over livets små og store rariteter. REDAKSJON
redaksjon@byavis.no
Med utgangspunkt i Storofsin, som ommøblerte Gudbrandsdalen i 1789, ser humoristene fra Otta, Jørn Dissen og Rune Solhjem, med et humoristisk skråblikk på dagliglivets små og store vassblemmer, lekkasjer og tette stikkrenner. Høy og låg vassføring, fotbad, surkling i
støvler, lekkasjer, fukt i ekteskapet og blaute vitser er noen av stikkordene når «flommen» inntar Stavsmartn. – Vi tar for oss Storofsin i overført betydning. Det er mange ofser, store og små, i livet, sier Jørn Dissen. – Som hva da? – En skilsmisse kan være en betydelig ofse. Når ungene flytter ut, kan være en ofse. Flommen i 1995 var en liten ofse, og du har mange slike også i livet, svarer Rune Solhjelm.
Flom i redigert utgave Storofsin ble spilt for første
gang i Otta kulturhus i desember i fjor. Siden den gang har duoen spilt rundt omkring i Gudbrandsdalen med redigerte versjoner av forestillingen. Til Stavsmartn vil duoen igjen gjøre noen endringer. – Det blir noe fra Storofsin og noen artige ting fra tidligere show som klippes inn. Det blir en forestilling ingen har sett før, sier Dissen. Dissen og Solhjelm tror besøkende på Stavsmartn vil kjenne seg igjen i den norddølske humoren. – Tretten har fått kjenne på
skikkelige flommer opp gjennom. De vet hva en storofse er og vil nok kjenne seg igjen i lokale ord og uttrykk og parodierte folketyper fra dalen, sier Dissen.
Bokbadet tidligere Duoen har også tidligere gjestet Stav. Da som «forfattere» av «Prate døl», ei bok der de hadde samlet ord og uttrykk fra Gudbrandsdalen. – Og vi har jo gjestet martn som besøkende. Formen på forestillingen tror vi vil passe på Stav. Det er enkelt, uformelt og folkelig, sier Dissen.
Med på scenen har humoristene bandet «Gras», bestående av Ole Erik Bjørnstadhaugen, Henning Grindstuen og Emil Krukhaug. Trioen har skrevet all musikken som fremføres på scenen. Om showet skrev GD: «Pubertet, kjærlighet og samlivsbrudd er noen av temaene de tar for seg. På sitt beste levere de gull. Scenen fra gutterommet med Samanta Fox og Rambo på veggen er kostelig, ikke minst på grunn av musikken, som bidrar til å heve forestillingen fra begynnelsen til slutt.»
reportasjer
stavsmartn 2018
Tirsdag 16. oktober 2018
Bygderock på kav døl
Harpefoss: På klingende Gudbrandsdalsdialekt skal Baksia løfte stemningen under årets martna. redaksjonen
redaksjon@byavis.no
Spiller fredag: Baksia fra Sør-Fron synger pop og rock på
gudbrandsdalsdialekt
Baksia består av Trond Halle, Bent Bredeveien, Syver Fossen/Steinar Flatemo, Pål Erik Jensen og Kai Harald Skriubakken. Bandet som har holdt det
gående siden tidlig på 70-tallet er kjente for å servere bygderock på brei døladialekt. - Vi er et band som stort sett kommer fra bygda. Vi er glad i bygda vår, og for oss er det naturlig å synge på språket vi bruker til daglig, forteller vokalist Trond Halle. Når han startet som låtskriver på 70-tallet var intensjonen å lage musikk der døler kunne kjenne seg igjen,
27
både i innhold og språk.
Første gang Nå skal Fronsbandet til Stav for første gang. - Jeg har riktignok vært der før, men ikke sammen med bandet, presiserer Halle. - Jeg kjøpte meg lue på Stavsmartn for mange år siden. Den bruker jeg enda når det er kaldt om vinteren, legger han til.
Populære vestlendinger: Gunslingers har opparbeidet seg en stor fanskare over hele landet etter ti år på scenen. Nå komer de til
Stav for første gang
Gunslingers:
Fra vest til Stavsfest Stav: Gunslingers har underholdt danse- og festglade fans i ti år. Dette blir første gang de gjester Stavsmartn. redaksjonen
redaskjon@byavis.no
Gunslingers har holdt flere hundre konserter rundt omkring, på alt fra små hotell, samfunnshus og de siste årene som headliner på mange av landets største festivalar.
Allikevel er det første gang de komer til Stavsmartn, og det ser de frem til. - Vi har vært mye på Vinstra og spilt, men aldri på Tretten. Vi trives med å spille for gudbrandsdøler, så dette ser vi frem til, sier vokalist Frode Måkestad. Vokalisten er låtskriver og beskriver sjangeren de befinner seg i som «en slags festmusikk med køntri i bunn».
Funker best på norsk Bandet fremfører kun eget materiale, og det hele foregår
på norsk. - Det funka rett og slett bedre på norsk enn på engelsk, sier Måkestad. Gunslingers har sin opprinnelse fra Tørvikbygd i Hardanger, men populariteten har etter hvert nådd langt forbi både Norheimsund og Øystese. Bandet består av vokalist og låtskriver Frode Måkestad , gitarist Jan Ove Johansen, Frode Andreassen på trommer, Jostein Fonnes på Bass og Dan Mikal Ripe Frøystad på pedalsteel.
Halvt dusin plater Våren 2017 ga Gunslingers ut singelen Helg og etter denne har de daglig over 30 tusen streams samt over 80 tusen månedlige lyttere på spotify. I alt er det så langt blitt seks album, det ferskeste er fra april i år.
Gode anmeldelser Gunslingers har sjarmert publikum, men også anmelderne trykker bandet til sitt bryst. Bergens Tidenes anmelder skriver at det er udiskutabelt at Gunslingers er et heidun-
drende bra band. Her var det bånn gass og nærkontakt med publikum fra første stund. Et publikum som tilsynelatende kunne teksten på hver eneste sang på rams. Og sang uoppfordret med av full hals. Folkelig må det absolutt kalles. Enten det handlet om hiakktreff på Osterøy, fulle sjømenn eller vanskelige kvinnfolk. Men refrenger som «Viagra, biff og bearnéssaus, konjakk og countrymusikk» aspirerer vel knapt til noen Nobelpris i litteratur.
28
stavsmartn 2018
Tirsdag 16. oktober 2018
Bra er ikke godt nok Eirik Normann Hansen vil holde foredraget «Bra er ikke godt nok», før årets LagSTAVen. redaksjon
robotteknologi. Han er CEO i itch design i Norge og har lang erfaring som rådgiver innen forretningsutvikling, digital strategi, kommunikasjon og sosiale medier».
På Talerlisten.no beskrives Eirik Norman Hansen som en foredragsholder som «holder energiske foredrag om digitalisering, kunstig intelligens og
Om foredraget «Bra er ikke godt nok» står det: «Kunden er i dag i førersetet og bestemmer i grunnen det meste. Deres forventninger kan føles både
redaksjon@byavis.no
FOREDRAG: Eirik Norman Hansen vil foredra under LagSTAVen. Foto: Pressebilde/Talerlisten
reportasjer
urimelige og urettferdige, men som kunder så sammenligner vi det meste med den beste opplevelsen vi har hatt tidligere – uavhengig av hvem vi har hatt den hos. Undersøkelser viser at det er slaget om den beste kundeopplevelsen som er viktig, og her skal du få en inspirerende dose med hvorfor, hva og hvordan».
NHO: Jon Kristiansen, regiondirektør NHO Innlandet, leder årets LagSTAVen under Stavsmartn som har temaet digitalisering. Foto: NHO
Digitalisering på LagSTAVen
– Store muligheter STAV: LagSTAVen setter i år fokus på digitalisering og inviterer tre bedrifter som skal gi innsikt i hvorfor og hvordan de har hatt suksess med sin måte å digitalisere på. Redaksjon
redaksjon@byavis.no
– Digitalisering setter jo bare mer og mer fart og det digitale skiftet vil gå fort fremover på mange, mange områder, sier direktør for NHO Innlandet, Jon Kristiansen, som skal være møteleder på årets LagSTAVen. Dit kommer også Gausdal Landhandleri ved Per Stubberud Lieng, Gausdal Bruvoll ved Oskar Aarnes og Fjøssystemer
ved André Stenumgård. – De vil belyse temaet fra tre forskjellige innfallsvinkler. Gausdal Bruvoll er høyaktuell med sin nye fabrikk. Gausdal Landhandleri har gjort en fantastisk jobb i å digitalisere vareflyten fra produkt helt til byggeplassen, mens Fjøssystemer har tatt rollen og bidratt til at vi har et av verdens mest høyteknologiske landbruk, sier Kristiansen. NHO-direktøren påpeker at selv om mange jobber blir digitalisert i fremtiden, så vil innovasjon i ny teknologi gi store muligheter. – Vi må utvikle oss i den retningen, sier Kristiansen og tar ett eksempel. – Vi blir flere og flere eldre. Skal vi løse utfordringer i velferden så må vi få til mer i bruken av teknologi, mener Kristiansen.
– Målet med LagSTAVen i år er å synliggjøre at det finnes store muligheter på feltet, sier Kristiansen. – Hvem tenker du vil ha interesse av å høre årets LagSTAVen? – Alle som er opptatt av- og ønsker å utvikle seg og bli bedre i det dem gjør vil nok ha interesse av dette. LagSTAVen har blitt arrangert siden 2003 under Stavsmartn. – LagSTAVen har hele tiden vært rettet mot næringslivet, men er selvsagt også åpne for andre. Hvert år setter LagSTAVen fokus på temaer som gir kompetanse og påfyll og er like relevant i dag som for 15 år siden. Med årets tema treffer de godt på å være aktuell og fremtidsrettet, sier Kristiansen som mener Stav er en institusjon for handel i Gudbrandsdalen. – I tillegg til å være et møteplass er det også en kulturbæ-
STORTINGSREPRESENTANT: Mathilde Tybring-Gjedde (H) Foto: Stortinget gjester LagSTAVen. rer, og det er fantastisk å se hvor sterkt Stav står den dag i dag, sier Kristiansen. Stortingsrepresentant og medlem av utdanning og fors-
kningskomiteen Mathilde Tybring-Gjedde (H) gjester også LagSTAVen. Hun vil bli utfordret til å si noe om forskning og utvikling innenfor området.
30
stavsmartn 2018
Tirsdag 16. oktober 2018
reportasjer
KLARE: Lasskjører-gjengen fra Ringsaker er klar for langtur, via Øyerfjellet til Stavsmartn. (Foto: Privat).
- Stav er årets turmål STAV: Minst tre følger te i gode gammeldagse klær. - Det er fjerde året på rad vi setslår seg sammen og ter kursen for Stav med hest, og drar med hest til det er en gjev tur for oss alle. Stavsmartn i år. Ett av Turen er helt spesiell for oss. Det var egentlig Åge Øibakken lasskjører-lagene som hintet om et slikt opplegg kommer fra Næroset i for oss dølahest-folkene i Næroset-området, forteller ildsjeRingsaker, en annen len Geir Ingvaldsen. forsamling med hest fra Toten, Torpa og Overnatter i fjøset Geilo, mens den tred- - Gjengen starter ved Øvre Åstbrua i Ringsakerfjellet og tilbaje gjengen er Fron kelegger en fjelltur med en Lasskjørarlag fra stopp på Øyesetra, før de kommidtdalen. Alle tre mer etter hvert til Høvren-setra i Øyerfjellet. Der skal vi overgjengene ivaretar natte, det vil si vi får en køyegamle tradisjoner og plass pr. båsplass i fjøset. Vi forer utrustet deretter. bereder oss godt med klær for Terje Lisødegård redaksjon@byavis.no
Geir Ingvaldsen i Næroset og hans turfølge teller åtte hester og 15-16 personer, hestene i gammelt redskap og de tobein-
overnattingen i fjøset, ler Ingvaldsen. Hest-folk fra Ringsaker tar turen i gamle hedersklær og kjerrene er med jernhjul av den gamle gode sorten. Intensjonen er å gjøre det hele etter tradisjo-
Stav, slikk at vi rekker opptoget på marn. Følget består av minst sju dølahester og en fjording. Første gangen vi tok denne turen, var vi fire hester. Nå er vi dobbelt så mange. Og denne tradisjonen vil vi fortstete med, sier Ingvaldsen som gleder seg stort.
Fra Storlon til Stav
GLEDER SEG: Geir Ingvaldsen
i Næroset gleder seg veldig til turen til Stav. (Foto: Privat).
nene fra hine hårde dager. - På Høvren-setra skal vi grille og kose oss. Lørdag morgen drar følget retning Tretten og
Fra Toten kommer et annet hestefølge til Stavsmartn. Irene Skaugerud på Lena sier at følget deres også omfatter en fra Gjeilo og en torping, alle møtes ved Storlon. Følget vil trolig bestå av fem-seks hester og flere tobeinte. Gjengen skal møtes på Storlon i Vingrom allerede torsdag og kjører så inn i Fåberg vestfjell. I Forset i Vestre Gausdal skal følget overnatte på camping. - Vi skal følge en gammel ferdselsrute som tidligere tiders handelsfolk på veg til Stavsmartn brukte. Derfor havner vi
etter hvert på Svingvoll i Østre Gausdal, før vi setter kursen for Stav. Følget vil telle iallfall tre dølahester og en islandshest, alt med gammel kjøreredskap og vi tobeinte i gamle velholdte klær, sier Irene Skaugerud. Hun sier alle som deltar på turen gleder seg til å ivareta gamle tradisjoner med hest. - Jeg og mannen min har vært på Stavsmartn i mange år, og gleder oss veldig hvert eneste år. Hesteinnslagene der er høydepunktet for oss alle, sier Irene Skaugerud.
Frøningene kommer Fron Lasskjørarlag fra de to Frons-kommunene er også klare for tur til Stavsmartn i år. Det er en lystig gjeng med sang og spill på «lasset». Dette laget har tidligere kjørt helt til Røros-martnan, og har gode tradisjoner som nå kommer Stavsmartn til gode.
reportasjer
stavsmartn 2018
Tirsdag 16. oktober 2018
31
HERLIG: Det fine svarte føllet Stjerne Eivind og mor Kap Viktoria med eier Tommy Mathisen.
Tommy Mathisen var tre år første gang han gjestet Stav
– Martn har alt en hestkar ønsker seg Stav: Du har garantert sett Tommy Mathisen (52) fra Roterud i Lillehammer på hesteutstillinger over alt. Føllutstillingen på Stavsmartn i år blir hans 58 totalt. Allerede som treåring var han på Stav første gang.
spesielt, sier Tommy Mathisen. I forrige uke var Stall Mathisen også på Veikle Balder-utstillingen på Biri. Tre ganger i løpet av fem år har han vært i Veikle Balder-finalen med føll.
Terje Lisødegård redaksjon@byavis.no
Hestkaren i Roterud fikk sin første hest i 1972, da han var seks år gammel. Faren kjøpte en fjording på nettopp Stav av møringen Asbjørn Dyrhaug, kjendis i Fjordhest-kretser. Hest har vært hele livet for meg, og Stav er mitt andre hjem. Det er ikke noe som er gildere enn å stille ut hest på Stav, enten det er utstillinger eller Stavsmartn, sier Tommy Mathisen med hevet røst. Han legger til at han de siste 20–25 årene har hatt et utall med hopper og føll på Stav. I alle årene fra jeg var tre år gammel, har jeg nok hatt over 200 hester totalt, sier hestkaren i Roterud. De siste ti årene har Mathisen satset på kaldblodshester, sammen med kona Unni Mathisen, som oftest har bistått med fødselshjelp når hoppene har nedkommet med et nytt føll. Og det skjer ofte i Stall Mathisen i Roterud.
En ære å vinne på Stav Tommy Mathisen ser det som en særlig ære å vinne de gjeves-
PREMIER: Tommy Mathisen har en gedigen premiesamling fra de mange utstillingene han har deltatt i
med hest.
te sløyfene på Stav-utstillinger. Men han har også opplevd andre ting på Stavsmartn. Han husker godt at han som liten var livredd de gamle hestkarene med snus innenfor leppa og kniv i slira. Og at han handlet klokke av tatere som oftest var på Stavsmartn og omsatte klokker. Mathisen kjøpte ei klokke som gikk akkurat i 24 timer, før den tok kvelden for godt. Men tror du ikke at han fikk byttet klokka på martn året etter! Hest er veldig mye arbeid og koster penger. Bare i år har jeg måttet tredoble fyringsutgiftene på grunn av tørkesommeren, sier Mathisen, som akkurat nå har sju kaldblodshester på stallen i Roterud. En meget ryddig og fin stall, rene hestehotellet, sier vi.
Med tre føll til martn Tre av føllene i stallen skal delta på føll-utstillingen på Stavsmartn i år. Dit kommer Stjerne Dag, et
vanvittig fint føll etter selveste Briskeby-Rauen. Mora til føllet er selveste Spikny i Stall Mathisen, hoppa som vant NM i Monte i 2008 – og siden har avlet veldig bra. Hun er reddet fra slaktebenken etter mye og god trening, blant annet ridetrening og trening i terrenget. Det andre føllet Stall Mathisen stiller på årets Stavsmartn er Stjerne Eivind, også det etter Briskeby-Rauen. Mor er Kap Viktoria, ei elegant hoppe som har travet inn rundt 600.000 kroner på travbanen. Tredje føllet Stall Mathisen reiser til Stavsmartn med er hoppeføllet Stjerne Marit. Mor er Vesle Rappa, som har travet inn en halv million kroner. Faren Briskeby-Rauen har travet inn 1,8 millioner kroner i sin elleve år lange karriere, som fortsatt pågår. Stall Mathisen hadde en føllvinner på Stavsmartn for tre år siden, nemlig Stjerne Tore, som har selveste Åsajerven som far.
Stjerne Tore er kjøpt av Mette Nyløkken på Dombås, og har debutert med 2. premie (målfoto) på Momarken allerede.
Mange vil ha føll Tommy Mathisen sier at han oppdretter tre føll i året over tid, og at det enkleste av verden er å selge dem videre. Etter seks til åtte måneder i Stall Mathisen, og temming, blir føllene omsatt. Det er mange, veldig mange, som gjerne vil handle føll fra stallen i Roterud. Det snakkes om kvalitet og egenskaper som fremtidig traver. Tommy Mathisen har i flere år også deltatt med hest på Dyrsku’n i Seljord. I løpet av tre år har han forlatt Seljord med tre 2. premiesløyfer og best i kvalitet! Men det er Stav som er gromplassen. Den plassen gir meg en helt unik følelse hver eneste gang. Jeg gleder meg i flere måneder før martn til et nytt møte med Stav. Miljøet der er helt
Også i Bergen har Stall Mathisen deltatt på utstilling. Stjerne Marius vant et år der og ble best i kvalitet. Det føllet ble solgt til en bergenser, som nå også har sikret seg føllet Stjerne Dag. Det er et helt spesielt føll, rødt og meget entusiastisk der det hopper og spretter på plenen utenfor Mathisens hjem i Roterud. En skikkelig krabat, kan vi love.
Gode hopper tjener penger Totalt har Stall Mathisen hatt rundt 40 hester utstilt på Stav i årenes løp, der han nå skal delta i sin 58. utstilling totalt. Mange av hoppene Stall Mathisen har oppdrettet har kjørt inn betydelige pengepremier på travbanen i årenes løp. Fire avlshopper alene har kjørt inn millionbeløp. Og mye tyder på at føllene Stall Mathisen stiller på Stav i år kan bli gode inntektskilder for nye eiere i årene som kommer. Bare kryss av for disse tre føllene. Tommy og Unni Mathisen har oppdrettet hundrevis av hester av forskjellige raser i årenes løp. Samtlige kaldblodshester har Stjerne i navnet sitt, og det er ikke tilfeldig. Mange av dem er blitt nettopp stjerne … Tilleggsnavnet til Stjerne er fornavn på slektninger til familien Mathisen i Roterud.