Bladet Bandagisten

BANDAGISTEN OFFENTLIG GODKJENT HELSEFAGHANDEL

Spi

Lokal kompetanse

ssk Landsdekkende o m Fleksibilitet p HelseKvinne e arbeidsplass Stomi t a e c i nse Blåresept Serv Tillit

Urinretensjon

a d n Ba Ernæring

Livskvalitet Inkontinensrote Trygghet

tp s ry

r e s

Kronisk B syke

BANDAGISTEN – EN BRANSJE UNDER POLITISK PRESS

Innholdsfortegnelse: 2 Leder 3 Nøkkeltall 4-5 Bandagister i Norge 6 Bandasjert politikk 7 Partiene uttaler seg 8-9 Stomi 10-11 Inkontinens 12-13 Urinretensjon 14-15 Ernæring 16-17 Brystproteser 18-19 Rettferdig betaling?

Formalia Utgiver:

BNU (Bandagistenes næringspolitisk Utvalg)

Ansvarlig redaktør: Markus C. Løveid

Redaksjon:

Gunnar Angeltveit, rådgiver Lars Aarønæs, journalist Cecilie Kjos, rådgiver

Faglige rådgivere:

Trude C. Nilsen, bandagist Ingrid Myhre, bandagist Kjersti S. Jølberg, bandagist Ellen Gamnes, bandagist

Opplag: 2000

Trykkeriet:

Trykkservice AS

Grafisk produksjon: Cecilie Kjos

Forsidebilde: istock

Kontakt:

BNU v/ Markus C. Løveid Tlf: 23 38 48 58 Epost: markus@banda.no

Bandagist

Et politisk Kinderegg Bandagistene er et unikt og perfekt politisk konsept som realiserer sentrale verdier for samtlige politiske partier.

Vi er små, og i hovedsak kvinnestyrte, bedrifter ute i distriktene som gir unik oppfølging og støtte til de som kjemper for å beholde sin livskvalitet i møte med kronisk sykdom.

«Til lags åt alle kan ingen gjera» skreiv Ivar Åsen, men vi som er bandagister er et levende bevis på at sunnmøringen tok grundig feil. For vi som er bandagister representerer et unikt forretningskonsept som realiserer sentrale verdier for alle politiske partier.

For Arbeiderpartiet, SV og Rødt er vi et godt eksempel på at kvinner har klart å etablere og dominere en bransje som utfyller det offentlige helsevesenet og gir unik støtte til kronisk syke som trenger tett personlig oppfølging. Vi kjemper for de som sliter med å komme tilbake til hverdagen etter at de har fått diagnostisert en kronisk sykdom de må leve med – resten av livet.

Fremskrittspartiet og Høyre kan bruke bandagistene som et unikt eksempel på et godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor som styrker tilbudet til utsatte pasientgrupper. Den forretningsmodellen vi har hatt har gitt oss muligheten til å gi omfattende personlig rådgivning til pasienter som for eksempel har fått en stomi.

Vi kan dokumentere at denne tette personlige rådgivningen og oppfølgingen har spart samfunnet for store ekstrautgifter.

Kristelig Folkeparti er opptatt av livskvalitet og de svakeste i samfunnet. Det er vi også, og spesielt de som har fått en kronisk sykdom de må leve med. Gjennom den avansen vi har hatt på blåreseptprodukter har vi fått mulighet til å gi disse tett personlig hjelp og støtte.

Miljøpartiet De Grønne må sette pris på at vi tilbyr en tjeneste der pasientene slipper miljøskadelige reiser inn til sykehusene for å få oppfølging og støtte.

For Senterpartiet er vi et godt eksempel på et sterkt helsefaglig tilbud ute i distriktene. Mens sykehus har blitt sentraliserte har vi blitt værende der pasientene bor.

Venstre har lenge lagt vekt på å styrke små gründerbedrifter rundt om i landet.

Bandagistene er nettopp dette: Små personlig eide bedrifter, som har funnet en unik nisje, til beste for pasient og samfunn.

Til tross for dette opplever vi som er bandagister at politikerne på Stortinget truer oss. Gjennom en serie vedtak har de – bevisst eller ubevisst - revet stein for stein ut av grunnmuren for en «politisk perfekt bransje.» Vi håper det kan bli tverrpolitisk enighet om at denne unike kvinnedominerte bransjen ute i distriktene er liv laga og får rammevilkår vi kan leve med – langt inn i framtiden.

Markus C. Løveid Adm. dir BNU

2

Bandagistenes nøkkeltall I perioden 2014 til 2019 har omsetning hos bandagistene økt med 25%, samtidig har resultatet til butikkene sunket med 54%. Og det er «resultatet» som fortsatt setter oss i stand til å gi omfattende brukerstøtte og oppfølging.

Det er de statlige rammevilkårene som er årsaken til at vi har fått en dramatisk reduksjon i lønnsomhet samtidig som omsetningen øker: • Staten har redusert våre marginer ved å kutte i avansen.

• Refusjonsprodukter av medisinsk forbruksmateriell har heller ikke fått prisjustering i samme periode.

Grunnen til at vi klarer å overleve, er det faktum at vi, år for år, øker i omsetning - uten å øke kostnadene like mye. Dette er en utvikling som på sikt utarmer oss som bransje. Vi har nå kommet i en så kritisk situasjon at våre små bedrifter, ute i distriktene, lever på en knivsegg der selv små hendelser kan velte en forretning over ende.

Vi opplever at Statens stadig strammere rammevilkår nå truer en hel bransje og det unike tilbudet vi gir til kronisk syke ute i distriktene. Bandagistene kan dokumentere at vi gjør en forskjell for de som strever med å opprettholde sin livskvalitet.

Vi vet at vår innsats gjør at flere står i jobb i stedet for å bli trygda og vi vet at vår oppfølging forebygger komplikasjoner og sår som kan føre til store unødvendige helsekostnader.

Bandagistene ønsker bare å fortsette det gode arbeidet under levelige og forutsigbare vilkår.

Bandagistene i tall (2019/2020) • • • • • • • •

Antall bedrifter : Lokalisering: Ansatte totalt: Snitt årsverk pr. butikk: Kvinne andel: Omsetning i snitt: Årsresultat i snitt: Lederlønn i snitt:

50 Over hele landet Over 200 3 95% 7. 700.000 40.000 559.000

Brukere/pasienter som bruker bandagist som utleverer og tilpasser * • Inkontinens 19.000 • Stomi 5.000 • Urinretensjon 2.500 • Næringsmidler 1.500 • Brystproteser 4.000 * Antall pasienter er beregnet utifra markedsandel hos Helfo/NAV-kilder, da beløpene pr. pasient/bruker er veldig forskjellige, er antall pasienter omtrentlige, men gir et bilde av antall som bruker bandagisten som sin primær utleverer.

Snitt årsresultat 2014 - 2019 for bandagistbutikker

3

Bandagister over hele Norge

4

Bandagistenes Næringspolitiske Utvalg (BNU) er en bransjeorganisasjon for bandagister med 50 butikker over hele landet.

Bandagistene er lokale norskeide virksomheter.

Hos bandagistene er det om lag 200 ansatte helsearbeidere med spisskompetanse.

En bandagist er ofte en kvinnelig helsearbeider som driver butikk med formidling av produkter på blå resept, informasjon, brukeropplæring, brukerstøtte og salg av helseartikler.

5

Bandasjert politikk Det er alltid sånn at noe eller noen påfører sår og smerter mens andre bandasjerer og behandler. Politiske prioriteringer og vedtak kan skape slike sår og smerter hos pasienter, og - i overført betydning - hos yrkesgrupper og bransjer.

Vi blir stadig flere eldre her i landet og det skaper store utfordringer for helsevesenet og samfunnsøkonomien. Et strategisk hovedgrep må derfor være aktiv forebygging for å spare de eldre for unødvendige lidelser og samfunnet for unødvendige kostnader.

For å sikre at vi som bransje kan fortsette det viktige forebyggende og kostnadsreduserende arbeidet ber vi om langsiktige rammevilkår som gjør dette mulig. Vi er i en god dialog med helsemyndighetene om dette, men arbeidet er ikke i mål og bransjen opplever seg fortsatt truet.

Et unikt samspill

Kvinnearbeidsplasser i distriktene

Gjennom mer enn 50 år har det vokst fram et unikt samspill mellom det offentlige helsevesenet og oss som er Bandagister.

Et samspill som har spart Staten for betydelige beløp gjennom aktiv forebygging av komplikasjoner hos kronisk syke – og da spesielt pasienter med diagnosene inkontinens og stomi.

Tiltaket har blitt finansiert gjennom den avansen apotek og bandagister har hatt på medisinsk utstyr og forbruksmateriell på blå resept.

For stomipasienter har tiltaket bestått i bistand til å finne riktig utstyr for den enkelte pasients stomi, tilpasse utstyret slik at det sitter godt, forebygge lekkasjer og andre komplikasjoner samt justere utstyret etter hvert som stomien endrer seg. I løpet av det første året etter stomioperasjon, men også senere, er det noen pasienter som trenger tettere oppfølging og personlig rådgivning i forbindelse med fysiske, somatiske og psykologiske utfordringer etter operasjonen. Det er vår erfaring at riktig tilpasset utstyr samt tett og god helsefaglig oppfølging kan forebygge somatiske og psykologiske komplikasjoner, få pasienten raskere tilbake i arbeid og hindre tidlig uføretrygd.

Innen inkontinens er det også mange pasienter som har problemer med å finne riktig utstyr og utfordringer med å bruke det riktig. Bandagistene hjelper også med å få levert utstyret hjem til den enkelte pasient. Det kan bli ganske mange og store kasser i løpet av et år.

Som bandagister opplever vi også ofte at vi blir kompetansesentra for så vel primærhelstetjenesten og sykehusene fordi våre medarbeidere har en relevant spisskompetanse og erfaringsbakgrunn.

Vi som er Bandagister er stolte av det tilbudet vi har utviklet, men vi blir fortvilte når vi opplever at regjeringen og Stortingets flertall aktivt ødelegger grunnlaget for å fortsette det gode arbeidet.

Bandasjering og smertelindring

Heldigvis er det mulig med nye politiske prioriteringer og vedtak. Sårene som er skapt kan bandasjeres og smertene kan lindres – både hos pasienter og i en utsatt kvinnedominert bransje ute i distriktene..

I det årlige budsjettarbeidet ber vi om at du som politiker tenker langsiktig og forebyggende framfor å lete etter småbeløp som gjør livet vanskeligere for kronisk syke som allerede har utfordringer knyttet til livskvalitet og mestring av hverdagen.

6

Vi er en kvinnedominert bransje, ute i distriktene, som hjelper pasienter og pårørende med å mestre en utfordrende hverdag.

Dette ønsker vi å fortsette med fordi det er viktig for pasientene og fordi det sparer samfunnet for store ekstrautgifter.

Politiske sår Gjennom de siste årene har regjeringen og Stortinget brukt Statsbudsjettet til å rive grunnlaget bort under det unike samspillet som har utviklet seg de siste 50-årene. Her er det mest vesentlige: • I Statsbudsjettet for 2015 foreslo regjeringen, og Stortinget vedtok, en reduksjon av avansen på Urinretensjon fra 25% til 22% • I Statsbudsjettet for 2015 foreslo regjeringen, og Stortinget vedtok, en reduksjon av avansen på Stomi – undergruppen hjelpemateriell fra 40% til 25% • I Statsbudsjettet for 2017 foreslo regjeringen, og Stortinget vedtok, en reduksjon av avansen på Næringsmidler undergruppen melkeerstatning fra 40% til 25% • I Statsbudsjettet for 2018 foreslo regjeringen, og Stortinget vedtok, en reduksjon av avansen på øvrige Stomi-produkter og Inkontinens fra 40% til 37% • I Statsbudsjettet for 2019 foreslo regjeringen, og Stortinget vedtok, en reduksjon av avansen på enkelte Inkontinens produkter fra 37% til 25%

Slik vi ser det

Dersom den politiske utarmingen av Bandagistene fortsetter vil det føre til at vi ikke får råd til å ansette kompetente medarbeidere, bemanningen vil bli svekket, vi får problemer med å følge med i den handelsteknologiske utviklingen og flere av oss blir tvunget til å legge ned virksomheten. Resultatet blir at Regjeringen og Stortinget systematisk svekker livskvaliteten til sårbare kronisk syke, reduserer helsetilbudet i distriktene og truer godt etablerte kvinnelige arbeidsplasser.

Tekst: Gunnar Angeltveit

Trenger Norge bandagister?

Vi ba de helsepolitiske talspersonene i partiene på Stortinget fortelle om sitt syn på bandagister som del av det norske helsetilbudet, med utgangspunkt i behovene til dem som er kronisk syke.

Ingvild Kjerkol, Ap: – Bandagistene gjør en viktig jobb med å veilede og gi råd til pasientene. De er en undervurdert del av helsetjenesten, og viktige aktører for målrettet sekundærforebygging for kronikere.

Sveinung Stensland, Høyre: – Bandagister bidrar med kompetanse og produktkunnskap slik at mennesker med behov får bedre hjelp.

De er viktige for mange pasienter, og fyller et viktig behov.

Berit Mortensen, Rødt: – Det bør være en integrert del av et godt offentlig helsetilbud.

Kjersti Toppe, Senterpartiet: – Vi mener det er en selvsagt del av det samlede helsetilbudet, som tilbyr viktig hjelp til denne pasientgruppen.

Nicholas Wilkinson, SV: – Vi vil ha en arbeidsgruppe med representanter fra Helsedirektoratet, Helfo, apotek og bandagister for å utarbeide en ny modell for betaling og avanse.

Camilla Hille, Venstres: – Det er mye mer lønnsomt å ha folk i arbeid enn på trygd, og det rettferdiggjør at en rekke ekstrautgifter den enkelte har for å kunne stå i arbeidslivet blir dekket av det offentlige.

Distriktene viktige

Vi spurte også hva som er partiets standpunkt til organiseringen av helsefaglig spisskompetanse i distriktene.

Ingvild Kjerkol, Ap: – Arbeiderpartiet mener den helsefaglige spisskompetansen i distriktene må styrkes for å sikre en god og likeverdig helsetjeneste. Vi vil etablere desentrale tilbud og sikre kvalitet på tjenesten gjennom samarbeid og ambulerende løsninger der det er naturlig.

Sveinung Stensland, Høyre: – Vi mener at alle skal ha god tilgang på trygge helsetjenester, uavhengig av hvor de bor.

Berit Mortensen, Rødt: – Nødvendig spisskompetanse skal være mest mulig tilgjengelig for alle med behov.

Nicholas Wilkinson, SV: – Kommunene kutter mange viktige oppgaver siden de har fått flere oppgaver, og ikke nok ressurser til å holde tritt. Derfor foreslo SV 6 milliarder kroner til kommunene for at de skal kunne beholde og ansette flere. God helsehjelp vil bety at færre får kroniske sår og amputasjoner.

Det vil tjene samfunnet på sikt.

Kjersti Toppe, Senterpartiet: – Vi har vært kritiske til regjeringens drastiske kuttforslag.

Vi har også foreslått i Stortinget en gjennomgang av alle de gjennomførte endringene som har skjedd for medisinsk forbruksmateriell de siste årene. Vi mener at dette har gått ut over tilbudet til en sårbar pasientgruppe.

Camilla Hille, Venstre: – Venstre er positive til at private tar deler av oppdraget og at de blir kompensert. Digitalisering gir muligheter for at kompetanse og oppfølging kan skje uavhengig av hvor man fysisk oppholder seg.

Det gjør at høykompetente arbeidstakere kan bo mange steder.

Morten Stordalen, FrP svarte mer overordnet på spørsmålene vi stilte: – FrP stoppet regjeringens forslag om økning i frikortgrensen i årets statsbudsjett, fordi det særlig hadde rammet kronisk syke.

Kommunene mangler et helhetlig tilbud.

FrP vil derfor ha statlig finansiering av hele behandlingstjenesten, og fritt brukervalg.

Mathea Fjukstad Hansen, KrF: – Det er viktig at alle får utstyr tilpasset sitt behov. KrF jobber for et trygt helsetilbud i hele landet. Helsetjenesten skal være balansert mellom nærhet og spesialisering.

Vi vil legge til rette for økt bruk av hospitering og rotasjonsordninger. Det er viktig at helsetilbudet består av mange ulike yrkesgrupper og profesjoner.

Tekst: Lars Aarønæs

Bandagistene er en undervurdert del av helsetilbudet, mener Aps Ingvild Kjerkol.

(Foto: Stortinget)

Jo mer tilrettelagt også for kronisk syke, jo bedre for alle, mener Frps Morten Stordalen.

(Foto: Stortinget)

– Bandagister fyller et viktig behov, sier Høyres Sveinung Stensland, som selv er utdannet farmasøyt.

(Foto: Stortinget)

Mange profesjoner i helsetilbudet forblir viktig, mener KrFs Mathea Fjukstad Hansen.

(Foto: Privat)

Berit Mortensen i Rødt ser nytten i bandagisters spesialkompetanse. Hun er jordmor og forsker.

(Foto: Andre Løyning. Rødt)

– Bandagistene er en selvsagt del av det samlede helsetilbudet, sier Senterpartiets Kjersti Toppe, lege av profesjon.

(Foto: Stortinget)

Nicholas Wilkinson i SV (økonom), er opptatt av at god lokal helsehjelp gir samfunnet lavere utgifter.

(Foto: Stortinget)

Private aktører og digitalisering er en god kombinasjon, mener Venstres Camilla Hille.

(Foto: Venstre)

7

Stomi Stomi i denne konteksten er en kunstig kroppsåpning hvor tarm eller urinvei er ført ut til overflaten av huden.

Refusjon fra staten:

680.000.000

Antall brukere/pasienter: Antall produkter:

23.000 3.100

Avanse til utleverer:

25% - 37%

Dekningsgrad:

20% - 27% Tallene er hentet fra HELFO 2020

Før Samhandlingsreformen, lå en stomipasient på sykehuset 10 – 12 dager etter å ha fått pose på magen. I dag blir de bare noen få døgn på sykehuset før de sendes rett hjem. Det er mye informasjon som blir formidlet og lite tid til opplæring på sykehuset. I en ny rapport påpeker stomisykepleierne viktigheten av at denne pasientgruppen får repeterende informasjon.

Bandagistene har etter samhandlingsreformen fått en enda mer utfordrende rolle lokalt. Etter utskrivelsen er bandagisten ofte den som repeterer hvordan man tar vare på stomien og livsutfordringene rundt denne.

8

STOMI

Dette gjør bandagisten

Ekspertise på stomi Bandagist Ragne Ulnes Sætre vet mye om hva som kan gjøre livet bedre for pasienter med stomi. Sårbehandling og stomisykepleie er egne felt innenfor sykepleierfaget.

Når en pasient er stomioperert og kommer hjem fra sykehuset begynner en ny fase. Den kan fortone seg vanskelig for mange.

– De fleste pasienter vet hva inngrepet innebærer. Men det er ikke alltid like lett å se den nye hverdagen for seg. På sykehuset har de ringesnora. De får svar på spørsmål med én gang, og har alltid folk rundt seg. Når de kommer hjem, må de klare mye selv. De er mer i aktivitet igjen, hevelsen i stomien og magen går ned – og så kommer kanskje lekkasjene, sier Ragne Sætre.

Hun er sykepleier med spesialutdanning innenfor stomi og sårsykepleie.

Bandagisten eier og driver Sykepleierklinikken AS i Larvik og Tønsberg, samt Janus Sykepleieartikler i Skien.

Informasjon er ikke aksept

– Det er stor forskjell på å bli informert og på å akseptere. Ikke bare de medisinske behovene skal oppfylles. Pasienten får ofte et annet bilde av sin egen kropp, sier hun.

For mange er stomi synonymt med «utlagt tarm». Men stomi er mer enn som så. I prinsippet er det en operasjon hvor kirurgen lager en kroppsåpning. Tarm eller urinrør trekkes ut over hudnivå, slik at avføring eller urin kan føres ut og ned i en pose.

De tre hovedtypene stomi gjøres for tynntarm, tykktarm og urinveiene.

De to viktige månedene

De første to månedene etter operasjonen er viktige. Da skjer de største forandringene. Alt blir litt lettere når noen med erfaring stiller opp i denne perioden. Som Ragne Sætre.

– Jeg pleier å ringe og avtale med pasientene når de er utskrevet fra sykehuset.

Hvis pasienten ønsker det, kommer jeg så fort det lar seg gjøre. Og 99 prosent av dem vil gjerne ha besøk, forteller hun.

Viktige hjemmebesøk

Hun og medarbeiderne tilbyr kundene sine alt fra ett til tre hjemmebesøk i uka

På sykehuset har de ringesnora.

En ny hverdag starter når en stomipasient skrives ut, og den er ikke alltid like lett å se for seg. Da er råd og hjelpemidler fra bandagisten til god hjelp.

den første tida. Bandagistens jobb blir å hjelpe til å finne fram til de produktene som hele tida fungerer best.

– Her i gamle Vestfold har vi et tett samarbeid med hjemmesykepleien.

Det er gøy å dele kompetanse og fag.

Hjemmesykepleierne skal håndtere mye forskjellig, mens jeg stort sett bare jobber med stomi og sår.

Tryggere hjemme

Det er viktig å tenke over rollen pasienten ser seg selv i, understreker Sætre.

– På sykehuset har de vært «på besøk».

Når jeg kommer hjem til dem, er det jeg som er den besøkende. Det er fint å kunne hjelpe til der de føler at det er trygt og godt å være. Samtidig får jeg oversikt over hvordan de har innrettet seg, og kan gi noen råd på veien: «Hvis du gjør sånn eller sånn, er det enklere for deg å skifte bandasje.» Hjemme er det ofte pårørende til stede også. De lurer på hvordan de kan hjelpe. Slike spørsmål besvarer jeg gjerne.

Mer tid til hver

Ragne Sætre ble bandagist fordi hun ønsket å jobbe grundigere med faget sitt, og få bedre tid til pasientene. Hun og medarbeiderne i Larvik betjener en stor kundekrets. De er viktige samtalepartnere for mange.

Ragne beklager at spesialsykepleiere ikke får driftstilskudd fra det offentlige,

STOMI

slik leger og fysioterapeuter gjør.

– Det kunne ha gjort tilbudet vårt enda mer omfattende. Riktig utstyr og behandling, pluss god veiledning hos en bandagist vil si at kunden slipper mange unødvendige plager og smerter. Det gir mindre forbruk av produkter. Det gir også bedre livskvalitet, noe som ikke kan måles i kroner og øre. Det vi forebygger her ville vært mye mer målbart hvis vi ikke gjorde det. God hjelp sparer samfunnet for store beløp.

Utvalget er viktig

Kundekretsen er i første rekke godt voksne menn og kvinner.

– Vi er oppdatert på stomiprodukter.

Det er svært mange å velge mellom.

Tilbudet må være rikholdig, fordi pasientene har så ulike behov.

Norske bandagister og kundene deres kan glede seg over valgmulighetene.

Det gjør det mulig å tilby utstyr og hjelpemidler for stomi som alltid er best mulig tilpasset. Slik er det ikke over alt, konstaterer Ragne Ulnes Sætre.

– I deler av verden er både systemet og utstyret for stomipasienter nokså varierende. Jeg har hatt kunder her som er operert i Øst-Europa, og som må bruke utstyr vi ikke har sett i Norge på mange år.

Tekst: Lars Aarønæs Foto: Privat

9

Inkontinens Inkontinens - i denne sammenheng, brukes om manglende evne til å holde på avføring og/eller urin.

Refusjon fra staten:

724.000.000

Antall brukere/pasienter:

188.000

Antall produkter:

615

Avanse til utleverer:

25% - 37%

Dekningsgrad:

20% - 27% Tallene er hentet fra HELFO 2020

På resepten står det: Utstyr til inkontinens. Så bandagisten må hjelpe brukeren/hjemmesykepleien med å finne det produktet som er best for den enkelte brukeren. Bandagisten vil også ofte bistå ved lekkasjer, hudirritasjon m.m.

10

INKONTINENS

Dette gjør bandagisten

La oss snakke om de uønskede dråpene Mange opplever det: Det skjer noe med vannlatingen. Plutselig blir det for mye – eller for lite.

De to vanligste problemene med vannlating kalles på fagspråket inkontinens og urinretensjon.

Plagene er utbredt, selv om de snakkes lite om. Hos bandagistene får mange hjelp til en bedre hverdag.

Urinproblemene kan komme med alderen. De kan også oppstå i samband med sykdom, etter kirurgi eller etter en fødsel. Da er det godt å ha fagpersoner som Anne-Mari Dahl i Elverum.

Vi treffer henne i bandagistbutikken Helseartikler AS i Leiret, som er sentrum i Elverum. Anne-Mari er sykepleier og uroterapeut. Hun har jobbet som bandagist i over 20 år. Og hun har gode råd å gi.

Kommer for lett, kommer ikke

– Vi snakker om urindråper som kommer for lett, eller det motsatte: at de ikke kommer, sier hun.

Inkontinens forekommer i alle aldersgrupper og forskjellige årsaker.

– Til tross for at det er mange som opplever det og påvirkes av det, merker vi at det er et tabubelagt tema, sier Dahl.

Hun fortsetter: – Mesteparten av kundene i denne kategorien er kvinner. Det er nok fordi kvinner er flinkere til å oppsøke lege. Men vi merker en liten endring nå. Flere menn enn før oppsøker oss med plagene, og spør hva som finnes av hjelpemidler. Det er ikke nødvendigvis sånn lenger at kona kommer og spør på vegne av mannen sin.

Hjelpemidler som dråpesamler eller en bleiebukse kan være aktuelt for menn.

Mange menn opplever også urinretensjon. Det vil si mangelfull tømming av urinblæra. Det kan bli alvorlig: Ved akutt retensjon stopper vannlatingen fullstendig.

– Typiske pasienter med urinretensjon er middelaldrende menn med forstørret prostata. Urinen må i så fall ledes ut med et kateter, permanent eller engangskateter. Dette er hjelpemidler som bandagister har.

Anne-Mari Dahl lærer opp brukere som trenger å engangskateterisere seg selv.

– Det kan de aller fleste klare, sier hun.

Ny og bedre hverdag

De som oppsøker bandagister for å få hjelp med urinveisplagene sine kan

Anne-Mari Dahl er opptatt av å fjerne tabuene rundt inkontinens. Gode hjelpemidler finnes, fastslår hun.

Foto: privat

oppleve at det å få riktig hjelp er som å få en ny hverdag.

– Da kan de igjen være med på aktiviteter som de kanskje har avstått fra på grunn av urinlekkasje.

Avføring -og urinlekkasje Norsk helseinstitutt (NHI) regner med at mellom 15 000 og 30 000 personer i Norge lider av avføringslekkasje, de fleste kvinner. Bandagisten gir gode råd for hvor man kan få hjelp, og kan også veilede om gode hjelpemidler. UiO anslår at det er over 600 000* personer i Norge som lider av urininkontinens.

Eget samtalerom

Det er ikke alle symptomer knyttet til urinveiene som behandles med operasjon eller medikamenter. Det finnes mange hjelpemidler. I lokalene har Anne-Mari et stort utvalg.

– Siden både kropper og plager varierer, er det viktig å bruke tid på å finne et riktig produkt, det som passer kunden best.

Butikken har også et eget samtalerom.

– Her kan vi sammen se på forskjellige produktvarianter, og velge ut det som vi tror kan passe. Kanskje vil kunden prøve flere forskjellige type produkter i begynnelsen, også alternativer til bind og bleier.

Slik kan vi komme frem til det riktige for den enkelte.

* dette er alle med urininkontinens, også de som ikke har resept.

Ikke bundet til varemerkene

Bandagistene i Norge er produktnøytrale.

De har derfor produkter fra flere forskjellige leverandører. I tillegg til bind

INKONTINENS/URINRETENSJON

11

Urinretensjon Urinretensjon - personen er helt eller delvis er ute av stand til å tømme urinblæren.

Refusjon fra staten:

457.000.000

Antall brukere/pasienter:

29.000

Antall produkter:

620

Avanse til utleverer:

22%

Dekningsgrad:

18% Tallene er hentet fra HELFO 2020

Bandagisten gir veiledning og informasjon om valg og bruk av kateter. Over tid kan det oppstå noen utfordringer, som sårhet, mikroblødninger og lekkasje, som bandagisten kan gi gode råd mot.

12

URINRETENSJON

Dette gjør bandagisten

og bleier er også kladder for senger/stol kladder og truser i sortimentet.

Helfo er den ytre etaten til Helsedirektoratet. Det er Helfo som sørger for å refundere utgifter til legemidler og helseprodukter. Mange av varene hos bandagister fås på blå resept. Men nå ser Anne-Mari Dahl at noen produkter blir fjernet fra Helfos lister, fordi det skal spares.

– Det gjelder de kjønnsspesifikke bleiene, det vil si bleier som kan se litt mer ut som en vanlig truse eller boxer.

Disse må kunden nå betale selv hvis de fortsatt vil bruke dem. Det er veldig synd. Jeg kan godt tenke meg at det kan gå utover selvbildet for mange, kanskje spesielt for de yngre.

Blåreseptordningen gjør ellers at bandagisten ofte kan velge produkt etter brukerens behov.

Bandagisten har en særstilling Dahl mener at bandagistene står i en

særstilling innenfor helseomsorgen.

– Hos oss trekker du ingen kølapp.

Det blir litt mer diskresjon. I enkelte tilfeller, og hvis brukeren ønsker det, kan vi komme på hjemmebesøk.

Det kan for eksempel være ved opplæring i engangskateterisering.

Brukeren lærer da å tappe blæra med et kateter.

Kundene kommer i slike tilfeller gjerne fra poliklinikken på sykehuset, og er blitt henvist til meg.

Bandagistene på Elverum har også et tett samarbeid med hjemmesykepleien.

– Vi tilbyr ofte undervisning, for eksempel når det gjelder riktig stell av inneliggende kateter.

Kunden viktigst

I butikken på Elverum er Anne-Mari Dahl del av et kollegium med høy kompetanse: De er en sykepleier, en stomisykepleier og to hjelpepleiere.

Selv har hun jobbet hos Helseartikler i

22 år. Tidligere var hun sykepleier på en kirurgisk post på Elverum sykehus, med både stomi og urologi.

Hun spesialiserte seg som uroterapeut i 2001, og fant fort ut at hun trivdes som bandagist. Hun så at hun hadde mer tid til brukerne, i motsetning til den travle hverdagen på sykehuset.

Kundekretsen er stor, og omfatter både Hedemarken, Solør og Sør-Østerdal.

– Vi har faste utkjøringer, både til hver enkelt bruker hjemme, til omsorgsboliger eller bofellesskap.

Anne-Mari understreker hva som er viktigst for henne: – Det er fint å kunne gjøre en forskjell for kunden. Sammen kan vi finne gode løsninger. Å ta seg tid gjør dessuten at vi får et tett og nært forhold til mange av kundene våre. Når vi tar oss tid får vi fornøyde kunder.

Tekst: Lars Aarønæs Foto: istock

INKONTINENS/URINRETENSJON

13

Ernæring Medisinsk ernæring: Mange medisinske tilstander kan håndteres bedre hvis pasienten får en kost som er spesielt tilpasset de aktuelle forholdene.

Refusjon fra staten:

=

558.000.000

Antall brukere/pasienter: Antall produkter:

61.000 3.100

Avanse til utleverer:

25% - 37%

Dekningsgrad:

20% - 27% Tallene er hentet fra HELFO 2020

Bandagisten gir veiledning og oppfølging, samt informasjon om alternative produkter, smaksprøver og oppskrifter på hvordan du kan bruke disse. For å kunne levere ut næringsmidler må man ha ansatt sykepleier, farmasøyt eller klinisk ernæringsfysiolog. Denne type næringsmidler var tidligere klassifisert som legemiddel.

Det er også produkter som er spesielt tilpasset ulike tilstander, slik som kols og diabetes.

14

ERNÆRING

Dette gjør bandagisten

Kunnskap (og mat) gir stor effekt Når kroppen sliter, dukker ofte en ekstra plage opp: Kostholdet blir dårligere. Bandagist Randi Høgli er en av dem som hjelper kundene med å finne god og riktig næring.

Til bandagistbutikken Janus Sykepleieartikler midt i Skien kommer kunder som trenger kostholdsprodukter de ikke finner i dagligvarehandelen.

– Ved mange sykdomstilstander handler det om å få i seg nok næring. Her tilbyr vi blant annet drikkbare produkter som inneholder det kroppen trenger. En flaske på 200 milliliter kan i prinsippet erstatte to brødskiver med pålegg, forteller Høgli.

Pakkeløsning på flaske

Slike «pakkeløsninger» er viktige. Alle mennesker trenger en viss mengde daglig næring. Den skal være variert: Vi mennesker trenger daglig tilskudd av kalorier, fett, karbohydrater, fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Det er en livsavgjørende miks. Riktig ernæringsbehandling bidrar til at kroppen vedlikeholder seg selv bedre. For mange fører det til raskere rehabilitering. God ernæring minsker samtidig risikoen for nye sykdommer.

Bandagisten kan gi råd med på veien.

Alvorlig sykdom

Spesielt alvorlig sykdom krever gjerne kostholdstiltak. Mennesker i alle aldre kan ha behov for løsninger som gjør det enklere å tilføre kroppen god nok ernæring.

Blant eldre pasienter er ernæringsdrikker ofte en god løsning. Her snakker vi om produkter som er utviklet og utprøvd for å dekke det organismen bør ha riktig tilførsel av.

Blåresept for mange

Mange av kundene til Randi Høgli får produktene på blåresept. Andre kommer og kjøper dem som tillegg til det vanlige kostholdet.

Drikkene og de andre kostholdsproduktene som føres hos Janus er særlig godt egnet for dem som ellers ikke orker ikke ta til seg nok mat. Næringsinntaket er en faktor som er fort å glemme. Når et menneske har kreft, stomi, kols, ME, diabetes eller revmatisme skjer det ofte

Bandagister er viktige hjelpere når pasienter skal finne løsninger som gir dem god og riktig næring.

noe med spisingen. Verken pasienten eller de pårørende er alltid oppmerksom på hvor mye slike endringer betyr.

Tett samarbeid

Høgli og de andre medarbeiderne i Skien samarbeider tett med både hjemmetjenesten og produsentene. Butikken har sin egen sjåfør. Han leverer bandagistvarer til et stort omland. Fra butikken kjører han faste ruter til steder som Bø, Notodden, Heddal, Hjartdal og Gransherad.

– Jeg har arbeidet her i 20 år. Det beste med jobben er at ingen dag er lik, og at folk setter pris på det vi gjør, sier Randi Høgli.

– Det viktige er å kunne hjelpe når kunden har spørsmål eller spesielle behov. Da har vi heldigvis tilgang på ekspertise som kan svare raskt. Både ernæringsfysiologer og produsenter er verdifulle for oss.

Stort utvalg

Bandagistbutikken tilbyr et stort utvalg.

ERNÆRING

– Vi fører 30-40 forskjellige produkter.

Kundene kan be om smakene de liker best.

Vi snakker om fullernæring. Den kan erstatte mange måltider. Jeg har kunder som tar opptil sju slike flasker om dagen, men det gjør de færreste.

Vi fører også supper og desserter beregnet for dem som sliter med matinntaket: De inneholder mer næring enn dem du finner i vanlige butikkhyller.

Gjør hverdagen bedre

Medarbeiderne ved Janus er ikke i tvil om at godt næringsinntak gjør noe med allmenntilstanden.

– Vi er her for å forbedre hverdagen til dem som trenger hjelp med kostholdet, og slik gjøre livet deres lettere, smiler Randi Høgli.

Tekst: Lars Aarønæs Foto: Privat

15

Brystproteser Kvinner som har måttet fjerne hele eller deler av brystet på grunn av en brystkreftoperasjon eller anomalier har rett til å få dekket utgifter til brystproteser og spesial BH.

Refusjon fra staten:

29.000.000

Antall brukere/pasienter:

5.900

Antall produkter:

950

Betaling til utleverer pr. protese:

866 Tallene er hentet fra NAV 2020

En tilpasning av en brystprotese tar mellom 1-2 timer. Butikken må minst ha sortiment fra tre leverandører tilgjengelig.

Det er kun kvinnelige ansatte som kan tilpasse brystproteser.

16

BRYSTPROTESER

Dette gjør bandagisten

Bandagister hjelper brystopererte Brystkreft rammer mange. Bandagist Ellen Flinder Petersen er en av dem som tilbyr hjelpemidler og gir gode råd til kvinner som har vært gjennom brystoperasjoner.

Petersen er fagansvarlig i Helsebutikken på Nordstrand i Oslo. Hun er også en samtalepartner for kvinner som er kommet i en helt ny fase i livet.

– Bandagisten er blant de første pasienten møter etter et inngrep. Det kan bli mange spørsmål, sier hun.

Hyppigste kreftform

Brystkreft er den hyppigste kreftformen for kvinner i Norge. Det var 3596 tilfeller i 2018, det foreløpig siste året Kreftregisteret har tall for. Bare prostatakreft har flere krefttilfeller, med 4848.

Selv om det er vanskelig å forutsi hvem som rammes, er det et faktum at risikoen øker med alderen. Åtte av ti er over 50 år.

Unge kvinner har tilsvarende lav risiko, men rundt 150 kvinner under 40 får brystkreft hvert år.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, lever fortsatt mer enn 90 prosent.

En livslang endring

Bak hvert tall skjuler det seg en menneskeskjebne, og ofte en stor livsforandring.

Som regel tar det fire til seks uker etter operasjonen før tida er inne til å oppsøke en bandagist.

– Alle som blir operert har krav på brystprotese eller brystinnlegg. Bryst har ulike fasonger. Vi må finne det brystinnlegget som er mest likt det gjenværende brystet, forteller Ellen Flinder Petersen.

Noen proteser består av 100 prosent silikon, det finnes skall- og delproteser.

Klebeproteser kan festes direkte på huden.

Den første samtalen

I butikkens samtalerom kan kunden i ro og mak se på og prøve de ulike brystmodellene.

– På det første møtet er det åpent for både latter og gråt. Min jobb er finne den beste løsningen på de fysiske utfordringene. Men det blir litt psykologi også, oppi det hele.

Kostnaden for proteser blir dekket av

Alle kunder er forskjellige. Utvalget av proteser er derfor stort, forteller Ellen Flinder Petersen.

Helfo, som er Helsedirektoratets ytre etat.

Kunden har ingen egenandel.

Den medisinske utviklingen gjør at behovet for hele proteser minker. Da oppstår andre behov, konstaterer Petersen.

– I stedet for å fjerne hele brystet, gjøres det nå langt flere brystbevarende operasjoner. Behovet for delproteser og innlegg vokser. Delproteser er små deler som utligner ulikhetene i det opererte brystet.

Leverandørene gir god støtte

Det er en tommelregel for bandagister at utvalget til kundene skal være godt.

I butikken på Nordstrand er fem leverandører representert. Flere av dem har også spesialisert seg på badetøy og undertøy for brystopererte.

Kroppen endres

En typisk utfordring er at kroppen forandrer seg. Det er ikke uvanlig at kroppsvekten endres. Den kan gå både opp og ned. I så fall er det behov for nye proteser.

– Kunden skal kunne ha to proteser eller innlegg å bytte med. De skal ha riktig størrelse, være hele og kunden skal klare å gå med produktet på seg. Er det ikke tilfredsstillende, har de anledning til å

BRYSTPROTESER

komme for en ny tilpasning eller for å fornye en protese.

Krav på to

Rekvisisjon fra det offentlige gir kunden rett på de to protesene helt fra begynnelsen av.

– Ideelt sett bør de likevel begynne med en. Husk at kunden aldri har gått med slike før. Derfor råder jeg dem til å ta ut én protese først. Jeg vil at de skal gå litt med den, og føle om alt er rett i vekt og størrelse. Deretter kan de få nummer to, lik den første. Eller de kan få tilpasset en annen type protese, dersom ikke alt var rett ved første tilpasning. Det er viktig at kunden selv får velge hvordan hun vil gjøre dette, mener Petersen.

Rekvisisjonen er evig

Rekvisisjonen fra legen er bevis for at kunden er operert og har krav på innlegg.

Kostnaden dekkes av det offentlige, gjennom Helfo.

– Den grunnleggende forskjellen fra resepter er at denne rekvisisjonen varer livet ut. Den trenger pasienten ikke å få fornyet, sier Ellen Flinder Petersen.

Tekst & foto: Lars Aarønæs

17

En tjeneste det settes pris på, m Pasienter med inkontinens og stomi har et stort behov for å få utstyr som passer til den enkeltes kropp. For stomipasienter er dette spesielt viktig da stomien forandrer seg underveis og krever justeringer i utstyret.

I tillegg har disse pasientene et stort behov for personlig opplæring og støtte.

Hvert år investerer Staten betydelige beløp i pasienters livskvalitet gjennom blåreseptordningen. Den sikrer at pasientene får effektiv medisin og medisinsk utstyr som helbreder, reduserer smerter og gjør hverdagene lettere å leve.

Kostnadseffektiv rådgivning

Det er spesielt de 2.000 som får ny stomi som trenger god tilpasning og tett personlig oppfølging for å forebygge komplikasjoner og sikre god livskvalitet. Det er også dokumentert at relativt mange stomiopererte opplever psykiske utfordringer etter operasjon.

– Det er vår erfaring at riktig tilpasset utstyr samt tett og god helsefaglig oppfølging kan forebygge somatiske og psykiske komplikasjoner, få pasienten raskere tilbake i arbeid og hindre tidlig uføretrygd, forteller Markus C. Løveid som er leder for Bandagistenes Næringspolitiske Utvalg (BNU). Slik sikres også Statens investering i medisinsk utstyr til disse pasientene, understreker han.

En avanse som sikrer god rådgivning

God politikk er å prioritere langsiktig: Å forebygge i stedet for å behandle, å få folk i arbeid i stedet for at de blir sykmeldte over lang tid eller i verste fall gående på uføretrygd.

Det er avansen på medisinsk forbruksmateriell som fram til i dag har finansiert den nødvendige personlige rådgivningen og støtten til pasientene. Men det har blitt påpekt at dagens avansemodell ikke i tilstrekkelig grad gjenspeiler de faktiske utgiftene utleverer har i forbindelse med ekspedering og utlevering av medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler. Dagens prosentavanse gir apotek og bandagist betalt for å utlevere dyre produkter til pasienter med lite behov for veiledning, men tar ikke høyde for pasienter med behov for tett, individuell oppfølging.

– Det er her vi som bandagister gjør en virkelig forskjell, understreker Markus C. Løveid.

Skal det medisinske utstyret få den nødvendige effekt vil det ofte kreve individuell tilpasning både for å finne riktig form og størrelse, men også for å sikre at det brukes riktig. Feil tilpasning eller feil bruk kan raskt føre til medisinske komplikasjoner som påfører bruker ubehag og smerter og Staten helt unødvendige Markus C. Løveid er tilleggsutgifter. adm. dir i BNU

18

Stortinget kan sikre et bedre helsetilbud ute i distriktene.

En tjeneste det må settes en pris på

Det er derfor nødvendig å etablere en ny struktur for betaling til apotek og bandagist. En ny løsning må sikre at dagens tilbud til pasientgruppen blir beholdt og videreutviklet. Bandagistene mener at det er behov for endringer i betalingsmodellen for alle produkter som utleveres etter blåresept-forskriftens §§ 5 og 6 (medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler). Innenfor stomiområdet anser vi utfordringen som mest akutt og vi foreslår at arbeidet med ny modell prioriteres for stomi. Apotekenes ordning med betalte tjenester for inhalasjonsveiledning og oppstartsveiledning antyder en mulig modell her.

Vi foreslår derfor at: • Det blir etablert en ny ordning for tjenestebetaling innen stomiområdet • Den generelle avansen på stomiutstyr blir lagt om • Tjenestebetalingen helt eller delvis kan finansieres gjennom endringer i den generelle avansen

men som det må settes en pris på

Foto: Stortinget

Hensikten med å etablere en slik ordning med forebyggende stomioppfølging er å sikre finansiering av et viktig pasienttilbud gjennom apotek og bandagist med rådgivende helsepersonell som møter pasientene i sitt lokale miljø. Slik sikrer også Staten det den allerede har investert i pasienten ved utlevering av medisinsk utstyr.

En ny modell for avanse

Markus Løveid forteller at en prosjektgruppe med medlemmer fra Apotekforeningen og BNU har sett nærmere på alternative modeller.

– I første omgang har prosjektgruppen gått inn for en ny modell som er en kombinasjon av prosentvis avanse og et kronetillegg. En slik modell vil bedre gjenspeile de faktiske kostnadene bandagistene har i forbindelse med utlevering og rådgivning, sier Løveid.

Prosjektgruppen anbefaler at man venter med vurdering av tjenestebetaling til det foreligger en evaluering av ordningene med inhalasjonsstart og medisinstart som er innført ved apotekene. Løveid sier det er interessant at prosjektgruppen åpner for en pilotordning for tjenestebetaling innen stomiområdet dersom vi får gode evalueringer fra apotekenes nye ordninger.

– Vi som er bandagister håper på en framtidig tjenestebetaling innen stomiområdet.

Der har vi erfart og dokumentert at vi virkelig gjør en forskjell for så vel pasient som samfunnet og at det er en tjeneste det både settes pris på og som Staten bør sette en pris på. For oss er det viktig å beholde helsefaglig spisskompetanse ute i distriktene understreker Løveid.

Eierskapsbegrensninger – Det bør vurderes å innføre eierskapsbegrensninger for bandagister tilsvarende det som gjelder for apotek og legemiddelindustri. Løveid forteller at dette kan være et godt virkemiddel for å sikre at både apotek og bandagister er produsentuavhengige.

– Våre medlemmer driver i hovedsak små lokalt eide virksomheter. Her er det ingen store internasjonale selskaper som sitter med kontrollen, men hardt arbeidende kvinner, og noen menn, ute i distriktene, understreker Løveid. Vi har imidlertid registrert hendelser i markedet som indikerer at det kan være nyttig med en form for eierskapsbegrensninger i framtiden.

Tekst: Gunnar Angeltveit

19

Bandagistene

– et virkemiddel for å sikre god og ansvarlig politikk

88

Sykepleiere hvorav 4 sårsykepleiere 7 stomisykepleiere 7 andre spesialsykepleiere

30

Hjelpepleiere

4

Ernæringsrådgiver

4

Fysio/ergoterapeuter

22

15

Helserelaterte Farmasøyt fagarbeidere Apotekteknikere

37

Øvrige

Bandagistene er et unikt eksempel på godt samspill mellom offentlig og privat sektor - til beste for både pasienter og samfunn.

Vi er en bransje som bidrar til å: • Forebygge tap av livskvalitet • Gi kronisk syke mulighet til å stå i arbeid - ikke bli trygdet • Gi kronisk syke mulighet til å bo lengre hjemme • Gi god og effektiv hjelp når sykdom endrer livssituasjonen • Sikre god opplæring i bruk av medisinsk utstyr slik at det virker som planlagt • Forebygge komplikasjoner som kan føre til betydelige ekstrakostnader • Sikre et godt tilbud til brukere i hele landet – også ute i distriktene • Sikre godt etablerte arbeidsplasser for kvinner • Avlaste et allerede presset helsevesen Bandagistene er lokale norskeide virksomheter.

Ta kontakt med oss, eller din lokale bandagist, for å høre mer om hvordan du kan hjelpe oss til å bli et enda bedre verktøy for å sikre riktig bruk av helsemilliardene.

Tlf: 23 38 48 58 E-post: markus@banda.no