PETIT
barn av Et tilbakeblikk
Det er vanskelig å si når en epoke begynner. Mulig startet det hele den morgenen nabogutten løp rundt i He-man-pyjamas på plenen vår, eller da faren min beæret min mor med en ny vannseng. Perioden var uansett 80-tallet, da tøydukke Anna la i vei på sine små eventyr og Joppe, ja vi måtte redda Joppe, død eller levande. Rottehale, gymsokker og bugg Få perioder kan vise til så mange utrolige trender som 80-tallet. Dette var tiden da de tøffeste guttene hadde rottehale eller hockey og syklet rundt på BMX-sykler, mens jentene hoppet strikk og drømte om å ha den største luggen og fineste permanenten. Klesstilen var også et kapittel for seg. Til hverdags fungerte uformelige gensere med tverrstriper og store logoer, mens høyvannsbukser, hvite tennissokker og seilersko satte prikken over i-en. Til festlige anledninger, noe som den gang da betydde bursdagsfester, var det tversoversløyfe og en dressjakke som sluttet ved navlen for gutter, mens vi jenter gikk i Dallas-inspirerte kjoler med skulderputer og brede belter. I tillegg til å måtte beherske de utroligste stilkoder, skulle man være sporty og sunn på 80-tallet. Diverse familieskogsturer med innlagt krangling var et must, mens Jane Fonda viste vei på treningsfronten med sine work-out videoer. For oss mindre avanserte fungerte imidlertid Eldretrimmen på NRK som et godt alternativ. Vi trakk på oss tights eller korte fotballshorts og klasket rundt på parketten med fargerike gymsokker foran TV-en. På lommediskoen ljomet gjerne ukens siste opptak av «10 i skuddet», mens vi tygde på Bugg for 50-øre stykket og skrålte «ååå heven is æ plæis ån øøøøø». Derrick, Raffen og superhelter Det var imidlertid ikke bare trim som fikk nordmenn til å benke seg foran TV-apparatet. På fredagskveldene ble familiens kvalitetstid dominert av Detektimen og Derrick. Og for meg som ennå ikke hadde lært å lese undertekstene, fant jeg raskt ut at «Harry, hol mal den Wagen!», betydde at «ja nei nå henter han Klein politibilen». Jeg var
46
tekst: Anette Askedal anette.askedal@student.uib.no
illustrasjon: Bernt Hagen
på den tiden likevel mest fascinert av NRK Barne-TV, selv om jeg fra min rosa saccosekk ikke helt forsto hvorfor Eli og Jarl aldri fikk øye på Raffen, eller hvorfor Indigo ville bo i et bosspann. Aller best var derfor Postmann Pat. Han kjørte rundt i den røde bilen sin og leverte post til folk i Grønndal. Sånt kunne jeg forstå meg på. Han var en pålitelig og grei kar, han postmannen. Karakterer fra TV- eller filmlerretet skulle også komme til å dominere min hverdag på andre områder på 80-tallet. Superhelter var store på denne tiden og både Edderkoppmannen, Transformers, Turtles og alle andre som hadde behov for å redde verden den gang var vanlige rollefigurer i mitt nabolag. Som regel endte imidlertid disse lekene heller dårlig. Enten ved at Ildmannen ble sur på Ismannen og smeltet huset hans, eller ved at Kattekvinnen ble lei av å være Kattekvinnen og heller ville være superprinsesse. Den gang da, den gang nå Like vanskelig som det er å fastslå når en epoke begynner, er det å si når det hele tar slutt. Trolig var 80-tallet forbi da de grønne snøjoggerne mine ble lagt på hylla, eller da krepptangen sluttet å fungere. Mens de fleste av oss ble grepet av det forførende 90-tallet og byttet ut Commodore-64 med Windows, levde derimot enkelte videre i troen på det som var. Det ville i så fall forklare hvorfor man til tider støter på personer med blå maskara og boblejakke, hvorfor enkelte gutter fremdeles drømmer om en hockey til langt ned på ryggen og hvorfor Turtles og Transformers igjen inntar filmlerretet. For oss som ble født på slutten av 70- tallet og begynnelsen av 80-tallet er dette både underlig og forståelig.