Trafikkskolen 2/2022

Page 1

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 1 TRAFIKKSKOLEN 2/2022 | www.ntsf.no | www.teoribok.no NYTT PROSJEKTFORSKNINGSSide 12 VR-BRILLER UNDERVISNINGENI Side 32 HVA ER ARBEIDSTID?EGENTLIG Temautgave: Arbeidsliv og utdanning Side 34Mange vil utdanne seg trafikklærer!tilSide28

2 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022 TRAFIKKSKOLEN NR. 2 2022 ÅRGANG 41 Utgiver Norges Trafikkskoleforbund Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika Telefon: 22 62 60 80 E-post: www.ntsf.nopost@ntsf.no|www.teoribok.no Sosiale medier FB-gruppe:www.instagram.com/veientilforerkortetwww.facebook.com/norgestrafikkskoleforbundNorgesTrafikkskoleforbundInnholdStyreledershjørneNotiser Tema: Arbeidsliv og utdanning Satser stort på jus og arbeidsliv I pardans med Teoritentamen.noteknologien–etkomplett læremiddel Behov for mer opplæring før drosjeprøve Fagspalten: Etterutdanning av trafikklærere Seksuell trakassering? Mange vil bli trafikklærer Ny TABS-app for trafikklærere – Elevene skal sitte igjen med noe mer! Juridisk rådgivning: Arbeidstid under lupen! Tungbilspalten: Tungbillærerutdanningen på agendaen! Derfor bør du sette deg inn i trafikkskolens HMS-rutiner Nyetablert ressursgruppe for samfunnsansvar og Høysesongbærekraft for tohjulinger TABS går internasjonalt Er du vår neste fylkeskoordinator? KontaktKurskalenderMedlemsnyttoginformasjon402810246812141821243132343738424647484950 INNHOLD Redaktør Ingunn Haavi Finstad | ingunn@ntsf.no Redaksjon Maria Hegland | maria@ntsf.no Annonser post@ntsf.no Grafisk design Maria Hegland | maria@ntsf.no Trykk Zoom Grafisk AS Forsidebilde: Marius Bakke ISSN: Meninger1501-1909ogopplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis organisasjonens syn. Trafikkskolen utgis fire ganger i året. Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også vårt ansikt utad. Du kan se tidligere utgaver på vår nettside: www.ntsf.no Trykt i Norge Et kvalitetsmerke som viser at Norges benytterTrafikkskoleforbundettrykkeriiNorge. Svanemerket Vårt trykkeri Zoom Grafisk AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen. Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis. Følg oss i sosiale medier! «NorgesNorgesFacebook-sider:TrafikkskoleforbundVeientilførerkortetBlimediFacebook-gruppaTrafikkskoleforbund»Instagram:@veientilforerkortet

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 3 Høysesongto-hjulingerfor Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har statistikk over alle kjøreyøy på norske veier – her kan du lese mer om to-hjulingene. Side 42 Arbeidslivutdanningog I denne temautgaven kan du lese om hvordan faget og yrket er i utvikling! Side 8-39 Juridisk rådgivning Har du spørsmål om arbeidstid og arbeidsrett? Vår jurist Solveig Spæren gir deg svarene! Side 34 Behov for opplæringmer Statens vegvesen opplever at mange kommer uforberedt til drosjeprøve på trafikkstasjonen. Det kan gå ut over trafikksikker heten. Nå håper de trafikkskole ne kan se muligheter for å tilby opplæring til kommende drosjesjåfører. Side 18 Et læremiddelkomplett Teoritentamen.no er Norges eleverførerkortklasseroppgavesamlingstørsteialle–ogeretkomplettlæremiddelforsomskallæreteori. Side 14

Gode trafikksikkerhetsmedarbeidere, Årets landsmøte I slutten av april var det endelig klart for landsmøte igjen – denne gangen med både fysisk oppmøte og mulighet til å delta via Teams. Dette viste seg å være noe som flere valgte å benytte seg av. En slik løsning er nok kommet for å bli og kanskje vil dette være en løsning som flere vil dra nytte av fremover. For det store flertallet som hadde valgt å ta turen til Oslo og Thon Hotel Opera, var nok kanskje middagen kvelden før landsmøtet den store «hap peningen». Folk koste seg og samtalene gikk svært godt rundt bordet, det gjorde jobben til kveldens suverene visevert Olav enda hyggeligere. Kveldens høydepunkt for meg var når jeg fikk muligheten, på vegne av styret, til å utdele Norges Trafikkskoleforbunds hederstegn til Per Boberg. Jeg har alle med meg når jeg sier at dette var veldig fortjent etter en aktiv, ansvarsfull og lojal karriere i organisasjonen siden 2007. Landsmøtet er også tid og sted for valg av representanter til styret og komiteer. I år takker vi av styremedlemmer Anette Maltun Koefoed og Per Boberg for veldig godt utført arbeid med å utvikle vår organisasjon i møte med fremtiden. Samtidig ønsker vi Arnt Petter Myrann og Styrk Hofslundsengen velkommen inn i styret, med ny kompetanse og vilje til videreutvikling av vår unike organisasjon. I valgkomiteen ønsket Cris Refstie avløsning etter mange år, og vi takker for vel utført jobb. Vi ønsker Synnøve Ekrene velkommen inn som nytt medlem i en valgkomitte som har et stort og viktig ansvar i å sørge for gode kandidater til styret og komiteer.

Så langt viser statistikken at opplæringen som blir gitt ungdommene gir gode resultater, den type kunnskap og kompetanse kunne med fordel også ha blitt benyttet overfor den «voksne» genera sjonen. Jeg mener at tiden er moden for at våre myndigheter bør vurdere om vår bransje er klar til å overta opplæring på såkalte 65+ kurs. Avslutningsvis må jeg få lov til å skryte av ar beidet som blir gjort med vårt medlemsblad, veldig bra og nyttig innhold, med fokus på ulike temaer som berører både skoleeiere og ansatte. Denne utformingen er med på vise at bransjen tar sam funnsansvaret og bærekraftsbegrepet på alvor. Den beste trafikkopplæringen! Helt til slutt vil jeg ønske alle en fin og trafikksikker sommer! Norges Trafikkskoleforbund er og skal alltid være bransjens viktigste organisasjon. Vi skal være opptatt av den enkelte trafikkmedarbeider enten det er en stor eller liten skole. Vi skal alltid arbeide for at eleven eller kunden skal få den beste trafikkopplæring som kan gis. Da kan vi alle si – «din trafikksikkerhet vårt ansvar».

Nå blir vi som bransje utfordret på hvordan vi kan bidra i den nåværende situasjonen, der vi ser at mange som forulykker er fra den «voksne» genera sjonen. Løsningene på utfordringene er ikke enkle å komme med, men kanskje vi i vårt yrke må tenke mer i retning av «livslang læring».

4 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022 PER OVE SERCAN HUSEVIK STYRELEDERS HJØRNE

Samfunnsansvar Selv om vi har mange gode minner fra møter og samlinger i regi av Norges Trafikkskoleforbund, har denne våren i trafikken gjort at vi får bilder fra svunne tider på netthinnen. Vi kjenner på sam funnsansvaret vårt og vi har gjort vårt ytterste for at ulykkene i trafikken skal bli så få som mulig.

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 5

Momenttrening og modulbasert trening Mør og støl kropp til tross – etter to lange dager med momenttrening og modulbasert trening var smile ne fortsatt intakte hos MC-gruppas medlemmer.–Dettevar en veldig fin bane å jobbe med presis kjøreteknikk på. Svingene og høydeforskjellene kom tett, så her måtte man ha full opp merksomhet på arbeidsoppgaver og rett fartstilpassing, sier Pål Andersen, seniorrådgiver opplæring i Norges Trafikkskoleforbund, og ansvarlig for MC-gruppa.Banener designet med inter nasjonale standarder og trygge av kjøringssoner, noe som betyr at den har ekstra høy sikkerhet for førere av både bil og MC. Kurset var under kyndig veiled og mer ombruk.

Bærekraftsmål 8 og 12, NTSFs hovedmål 2 og 4

Trafikkskolebransjen får bokstavelig talt hjula i samfunnet til å gå rundt. Nå vil Norges Trafikkskoleforbund ta et stadig større samfunnsansvar, gjennom fire utvalgte satsningsom råder. Det vil bli etablert en ressursgruppe som får et særlig ansvar for hvordan vi ruster bransjen for framtida. – Her ønsker vi å trekke med oss hele organisasjonen, slik at tiltakene vi kommer frem til blir så konkrete, relevante og tett på hverdagen som mulig, sier Ingunn Haavi Finstad, leder for kommunikasjon og bære kraft i Norges Trafikkskoleforbund. Fire pilarer for økt samfunnsansvar Gjennom konkrete tiltak og mål ønsker Norges Trafikkskoleforbund å bidra til å løfte bransjen i stadig mer bærekraftig retning. Innsatsen er rettet inn mot fire pilarer – fire om råder der trafikkskolebransjen kan spille en viktig rolle. De fire pilarene er vedtatt av Landsstyret i Norges Trafikkskole forbund, og forankret i både FNs bærekraftsmål og Norges Trafikksko leforbunds egne hovedmål frem mot 2030:

• Arbeidsliv /utdanning – heve kompetansen og sørge for ryddige arbeidsforhold. Bærekraftsmål 4, 5 og 8, NTSFs hovedmål 1 og 4

• Forbruk og ombruk – se på muligheter for lavere forbruk,

ning av Lars Aas, instruktør i MC-Aka demiet, og også en av trafikklærerne i Norges Trafikkskoleforbund sin MC-gruppe. Egenutvikling og mer likhet, med Nullvisjonen i sikte I 2023 kan det være din tur til å per feksjonere kjøringen! Hensikten med å sende MC-gruppa på kurset var for å se og oppleve anlegget, samt å se hvordan det modulbaserte kursopp legget til MC-Akademiet blir gjen nomført – med nullvisjonen i sikte! Norges Trafikkskoleforbund ønsker med dette å legge til rette for et godt kurstilbud for alle trafikklæ rere som driver med MC-opplæring, samt tilby kurset til MC-sensorene i Statens vegvesen. – Kursene legger til rette for egenutvikling, kompetanseheving, mer likhet i bransjen og mer likhet i vurderingene til førerprøven. I tillegg kan kursene bidra til å skape gode relasjoner mellom trafikkskole bransjen og Statens vegvesen, sier Andersen. Kursplaner for 2023 Motorcenter Norway, KNA Raceway – Våren 2023. Arctic Circle Raceway, Mo I Rana – Tidlig høst 2023.

• Trafikksikkerhet – fortsette, forsterke, synliggjøre! Bærekraftsmål 3 og 11, NTSFs hovedmål 3

Temautgaver av magasinet «Tra fikkskolen» Om du er fast leser av «Trafikksko len», vil du se at den siste utgaven er en temautgave om «elektriske kjø retøy». Her kan du blant annet lese om hvordan stadig flere trafikkskoler tar i bruk elbil som skolebil, og hvilke økonomiske fordeler det fører med seg.– De fire temaene griper rett inn i hverdagen til trafikkskolene. Vi ønsker å bruke de kanalene og virke midlene vi har tilgjengelig for å syn liggjøre hvordan vi som fellesskap kan skape endringer som er gode både for den enkelte aktør i bransjen og for samfunnet, sier Finstad. Alle de fire pilarene vil bli tema i magasinet «Trafikkskolen».

PLANLEGGER MC-KURS FOR TRAFIKKLÆRERE

TAR GREP FOR ØKT SAMMFUNNSANSVAR

• Elbiler – heve kunnskapen, senke barrierene, øke andelen. Bærekraftsmål 9 og 11, NTSFs hovedmål 1 og 4

6 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022 NOTISER

Lysten på MC-kurs i Dalane, i en bane med internasjonal standard og trygge avkjøringssoner? Neste år kan det være din tur!

Faggruppen for MC i Norges Tra fikkskoleforbund har vært på kurs i regi av MC-Akademiet i Motorcenter Norway – KNA Raceway, som ligger i fantastiske omgivelser i Hauge i Da lane. Hensikten var å se på hvordan dette kurset kan tilbys trafikklærere og MC-sensorer.

• Stine Brandt Nilsen, nestleder, valgt for 1 år

• Styrk Hofslundsengen, 2. varamedlem, ny, valgt for 2 år Arnt Petter Myrann og Styrk Hofslundsengen er nye i styret, og tilfører kompe tanse innenfor henholdsvis tungbil og traktor. My rann er faglærer på Hønefoss videregående skole, mens Hofslundsengen holder til i Sogndal, og har tidligere fylkeskoordinatorvært for Sogn og Fjordane. Hederstegn til Per Boberg Anette Maltun Koefoed og Per Boberg gikk ut av styret, etter lang fartstid. Koefoed har sittet i styret siden 2014, mens Bobergs innsats skriver seg helt tilbake til 2007. Per Boberg har hatt en utrettelig innsats gjennom mange år, ikke minst gjennom sitt engasjement

• Jarle Hoddevik, 1. varamedlem, ikke på valg

• Øyvind Hansen, styremedlem, gjenvalgt for 2 Arntår Petter Myrann, styremedlem, ny, valgt for 2 år

• Per Ove Sercan Husevik, styreleder, gjenvalgt for 2 år

Landsstyrets medlemmer Landsstyret i Norges Trafikkskoleforbund består nå av følgende medlemmer:

• Jannike Bondevik, styremedlem, ikke på valg

NYE KREFTER INN I LANDSSTYRET To nye styremedlemmer ble valgt inn i landsstyret i Norges Trafikkskoleforbund, på landsmøtet fredag 29. april. Per Ove Sercan Husevik ble gjenvalgt som styreleder for to nye år. Det var drøye 60 deltakere som fulgte landsmøtet, enten fysisk i Oslo eller digitalt.

DET NYE STYRET: Fra venstre: Øyvind Hansen, Arnt Petter Myrann, Styrk Hofslundsengen, styreleder Per Over Sercan Husevik, nestleder Stine Brandt Nilsen, Jannike Bondevik, Jarle Hoddevik.

for trafikkopplæring for handikappede. Boberg ble under landsmøtemiddagen tildelt hederstegn for sitt virke for organisasjonen. Synnøve Ekrene inn i valgkomiteen Synnøve Ekrene ble valgt inn i valgkomiteen, og er statter Alan Christopher Refstie. Ekrene er fra Roga land, og kjenner organisasjonen godt etter mange år i ulike verv. De øvrige medlemmene i valgkomi teen er leder Jon Kristian Valvåg og Anders Arntsen, som ikke var på valg. Odd Erik Hansen ble gjenvalgt som medlem av kontrollkomiteen. Komiteen består for øvrig av leder Tom Johnsen og Sverre-Johnny Solberg, som ikke var på valg. Endringer i praksis ved sikkerhetskurs og bestilling av førerprøver? Det var to innmeldte saker til landsmøtet, sak 5.1 og 5.2. Begge saker var meldt inn fra Fylkesgruppa i Rogaland. Det ble gjort følgende vedtak av lands møtet: • Sak 5.1: Evaluering av dagens praksis vedrø rende innledende og avsluttende del på Sikker hetskurs på øvingsbane kl. B: Norges Trafikksko leforbund skal jobbe med Statens vegvesen og andre relevante aktører for å få evaluert hvilken påvirkning alle trafikklæreres tilstedeværelse i den innledende og avsluttende delen på Sikkerhetskurs på øvingsbane klasse B, har på elevaktiviteten og elevens utbytte av kurset. Sak 5.2: Forskriftsendring for bestilling av praktisk prøve for lette klasser: Landsmøtet ber administrasjonen i Norges Trafikkskoleforbund i samarbeid med faggruppene utarbeide, og sende inn et forslag på en forskrift som angir når i en elevs opplæringsforløp praktisk prøve kan bestilles. Landsmøtet gir administrasjonen mandat til å utarbeide forslag til tekst og inn hold til forskriften.

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 7

Norge har de laveste dødstallene i trafikken, verdens beste trafikkopplæring og verdens lengste og mest omfattende trafikklærerutdanning.

I denne temautgaven om arbeidsliv og utdanning, kan du lese mer om blant annet regodkjenning av trafikklærere, utdanningen på Nord universitet og et nytt forskningsprosjekt om teknologiens rolle i opplæringen.

ARBEIDSLIV OG UTDANNING

ILLUSTRASJONSFOTO: LIFE AND TIMES/SHUTTERSTOCK.COM

Vi tror det er en direkte sammenheng! Norges Trafikkskoleforbund jobber for å legge til rette for de beste rammevilkårene og en bærekraftig trafikkskolebransje.

ArbeidslivTema:ogutdanning

Teoritentamen.no er et komplett læreverktøy som hele tiden er under utvikling – her kan du lese mer om elevenes erfaringer.

SETT DEG INN I RUTINENE

Hvordan kan trafikklæreren utnytte mulighetene teknologien gir? Hva blir trafikklærerens rolle i møte med teknologien?

TAXIOPPLÆRINGSide14

Pandemien skapte nye løsninger, ikke minst hos trafikkskolen Learn. Her kan elever med VR-briller snart bli et dagligdags syn.

Denne utgavens tungbilspalte tar for seg tungbillærerutdanningen og veien videre. Les mer om møtet der dette ble diskutert.

NORDSideUNIVERSITET38

ETTERUTDANNINGSide24

VR I UNDERVISNINGEN Side 21

Side 10 Arbeidstid, arbeidsmiljø og lønn er bare noen av fallgruvene for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Nå setter vi arbeidsrett på agendaen! JUS OG ARBEIDSLIV Side 12

Side 31 Med den splitter nye lærerappen blir det nå enda enklere og mer effektivt å bruke alle de nyttige funksjonene i TABS. NY TABS-APPSide32

Side 34 Arbeidstid og arbeidsrett er ikke alltid like lett å sette seg inn i. Vår jurist Solveig Spæren tar for seg temaene i denne utgavens jus-spalte.

TUNGBILSPALTENSide28

HVA ER ARBEIDSTID? Side 37

Hva er egentlig seksuell trakassering, hva sier loven og hvordan fungerer varslingsrutiner? SEKSUELL TRAKASSERING? Side 18 Statens vegvesen opplever at mange kommer uforberedt til drosjeprøve. Nå håper de trafikkskolene kan tilby opplæring.

Vår samarbeider Kuba skriver om viktigheten av å sette seg inn i bedriftens HMS-rutiner og -systemer, både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

Kravene til føreropplæringen og utdanningen av trafikklærere har endret seg mye gjennom tiden, men hva skjer nå?

Trafikklærerutdanningen på Nord universitet er så populær at de hvert år siden oppstarten i 2004 kun har tatt inn en brøkdel av søkermassen.

TEORITENTAMEN.NO

PARDANS MED TEKNOLOGIEN

10 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022 TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØYARBEIDSLIV OG UTDANNING Arbeidstid, arbeidsavtaler, arbeidsmiljø, lønn, tvister og konflikter – arbeidslivet kan by på nok av fallgruver for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Nå setter Norges Trafikkskoleforbund arbeidsrett på agendaen! TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD ILLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK.COM Satser stort på jus og arbeidsliv

på nytt, det ligger allerede i regel verket, men vi ser at det kan være behov for en bevisstgjøring i bran sjen, sier Spæren. Nyoppstartet webinarserie Ett av tiltakene er den nyoppstartede webinarserien «Jus og arbeidsliv». Arbeidstid og overtid var første tema, og webinaret gikk av stabelen 7. juni med 60 påmeldte deltakere. Her kunne deltakerne velge om de ville delta morgen eller ettermiddag - alt etter hva som passet inn i timepla nen.– Arbeidstid var tydelig et tema som fenget! Vi er opptatt av å skape gode relasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og slik legge rammene for en sunn bransje som nyutdannede trafikklærere ser en fremtid i, sier Spæren. Neste webinar kommer i august, og vil handle om hvordan man lager en god arbeidsavtale. Arbeidsgivers styringsrett, arbeidstakers lojali tetsplikt og tips til praktisk konflikt håndtering er andre aktuelle temaer som vil bli tatt opp gjennom høsten. Webinarene er gratis, og hvem som helst kan melde seg på. HMS-kurs på trappene Norges Trafikkskoleforbund job ber også med å utvikle et digitalt HMS-kurs for arbeidsgivere, spesielt tilpasset risikofaktorene i trafikk– Vi ønsker å være der for både arbeidsgiver og arbeidstaker, svare på spørsmål og bygge kunnskap om arbeidsrett og rammene i arbeids livet, sier Solveig Spæren, juridisk fagansvarlig i Norges Trafikkskole forbund.Satsningen er en del av forbun dets innsats for bærekraft og økt samfunnsansvar, blant annet innen for arbeidsliv og utdanning. (Nesten) alt er tenkt på før! Få problemer er så unike at de aldri har oppstått tidligere, så også i arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven, Ferieloven, Likestillings- og diskri mineringsloven, for å nevne noen, er lover som er der for å sikre ryddige rammer og avklarte ansvarsforhold. – Vi får mange henvendelser fra trafikkskoler som trenger råd om utforming av arbeidsavtaler, utfor dringer i arbeidsmiljøet, oppsigelser eller andre problemstillinger som har behov for en juridisk vurdering, sier Spæren.Imange av henvendelsene er det nettopp bedre kunnskap om rammene i arbeidslivet, som løser floka. Nå vil Spæren sette de vanlig ste spørsmålene på agendaen, slik at kunnskapen blir allemannseie i bransjen.–Viønsker å legge til rette for at det skal være enkelt å ta de rette valgene. Vi skal ikke finne opp kruttet skolebransjen. Alle arbeidsgivere plikter å gjennomføre et HMS-kurs.

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 11

SOLVEIG SPÆREN, JURIST

– Arbeidstid var tydelig et tema som fenget! Vi er opptatt av å skape gode relasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og slik legge rammene for en sunn bransje som nyutdannede trafikklærere ser en fremtid i. ”

– Så vidt vi er kjent med finnes det ikke egne HMS-kurs for trafikk skolebransjen. Vi mener det vil ha en stor verdi å kunne tilby et bransjetil passet kurs, der man også kan disku tere relevante problemstillinger med andre som har tilsvarende utfordrin ger, sier KursetSpæren.eristøpeskjeen, og vil bli lansert vinteren 2023. Alle kan melde seg på, men medlemmer i Norges Trafikkskoleforbund vil få kurset til rabattert pris. Norges Trafikkskoleforbund ser nå også på mulighetene for å tilby mekling som konfliktløsning, og slik være den nøytrale tredjeparten som kan hjelpe partene til å finne en løsning de begge kan akseptere. – Vi har mange planer og ideer som vi ønsker å sette ut i live, så følg med, oppfordrer Spæren. Nyttige linker www. ntsf.no/kurskalender – her vil nye webinar bli lagt ut, og du kan melde deg –www.ntsf.no/for-trafikkskolerpå!herfinnerdunyttigetipsombådedriftavtrafikkskole,jusogarbeidsliv.

Hvordan kan trafikklæreren utnytte mulighetene teknologien gir på best mulig vis? Hva blir trafikklærerens rolle i møte med teknologien? Og hvilken form for opplæring gir aller best effekt?

Dette er noe av det Norges Trafikk skoleforbund ønsker å dykke dypere ned i, i et eget forskningsprosjekt. En rekke forskningsmiljøer er invitert til å konkurrere om oppdraget. Forbun det har mottatt tre tilbud, og vurde rer nå hvem som skal få jobben. Verdens beste føreropplæring –hva kan vi strekke oss mot? I Norge har vi verdens beste fører opplæring, og det laveste antallet drepte og hardt skadde i trafikken. Men Nullvisjonen, visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken, er fortsatt ikke mer enn en visjon. – Målet med dette prosjektet er å få mer innsikt i hvordan tek nologien kan bli en katalysator for enda bedre trafikkopplæring, som gir enda sikrere trafikanter, sier Rolf Gregersen, administrerende direktør i NorgesMensTrafikkskoleforbund.ulykkesrisikoenhar

blitt stadig lavere hos yngre trafikanter, kan det se ut til at menn i alderen 55+ ikke har hatt den samme positive utviklingen. Ifølge tall fra Statens vegvesen var mai den verste ulyk kesmåneden på seks år, med hele 21 omkomne. 18 av de 21 var menn, og 13 av disse igjen var 55 år eller eldre. Stadige drypp I dag har vi smarte klokker og smarte telefoner, mens bilen er utstyrt med store skjermer, display i frontruta og en rekke førerstøttesystemer som griper inn om bilen ikke synes du er kjappInformasjonsflommennok. er enorm.

12 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022 TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØYARBEIDSLIV OG UTDANNING

• Hvilken gjennomøktteknologienogtrafikksikkerheten,læringsutbyttetgirtrafikkopplæringtypebesteffektpåoghvordankanbidratilførerkompetansehelelivet?

Prosjektet er planlagt igangsatt i løpet av høsten 2022, og vil gå over minst ett Prosjektetår. er en del av forbundets innsats for bærekraft og økt arbeidsliv/utdanning.trafikksikkerhetblantsamfunnsansvar,annetinnenforog

Men hvordan trenge gjennom lyd muren, og målrettet treffe trafikante ne med stadige drypp av føreropp læring og kunnskap? Det er noe av det prosjektet søker å finne svar på. – Opplæring virker, det vet vi. Og det er ingen som er ferdig utlært idet de har bestått førerprøven. Vi tror stadige drypp av opplæring og kunnskap gjennom livet kan bidra positivt til ulykkesstatistikken, sier Gregersen. Når teknologien møter mennesket Mulighetene er mange, og flere aktører i trafikkskolebransjen er allerede i full sving med å utforske nye løsninger. Kunstig intelligens og virtuelle opplæringsmiljøer er noe av det som kan åpne nye dører til nye læringsmetoder og til en ny rolle som–trafikklærer.Utviklingen går raskt, og vi ønsker å få innsikt i hvordan tekno logien kan bidra til å drive bransjen fremover, sier Gregersen. Samtidig kan det også være interessant å se på hvilke begrens ninger som ligger i teknologien, og hvordan det menneskelige aspektet spiller inn i en opplæringssituasjon. For det er kanskje ikke alle oppgaver som kan erstattes av en smart dings. Eller?– Vi har klokkertro på læreren, og tror den unike en til en-kontakten er noe av suksessoppskriften for god føreropplæring. Men at rollen er i utvikling, det er det ingen tvil om. Vi er spente på hva prosjektet kan gi av ny innsikt, sier Gregersen.

Kort om prosjektet Prosjektet søker svar på to problemstillinger:overordnede • Hvordan skape det beste mellomsamspillettrafikklærer –elev – teknologi?

En rekke institutterforsknings-erinviterttil å levere tilbud, og det er kommet inn tre tilbud.

TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD FOTO: MARIUS BAKKE

I pardans teknologienmed

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 13 SIMULATOR I UNDERVISNINGEN: Hva blir trafikklærerens rolle i møte med ny teknologi? RASK UTVIKLING: – Utviklingen går raskt, og vi ønsker å få innsikt i hvordan teknologien kan bidra til å drive bransjen fremover, sier Rolf Gregersen, administrerende direktør i Norges Trafikkskoleforbund.

TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØYARBEIDSLIV OG UTDANNING

– Mye av det jeg har lest og lært gjennom Teoritentamen har dukket opp som spørsmål ute på veien. Det er gøy at jeg ikke trenger å spørre trafikklæreren min om alt, for nå kan jeg jo mye allerede. Det viser at det hjelper å lære teorien, sier hun fornøyd.Gjennom appen kunne Gabija og Aleksander øve mer på temaene de var usikre på ved å se illustrasjoner og videoer.

ANBEFALER APPEN: Aleksander Garvik (18) anbefaler appen til alle han kjenner.

Teoritentamen.no er Norges største oppgavesamling i alle førerkortklas ser. Her kan elevene få tilgang til både teoriprøver og digitalt teorikurs med ebok. Teoritentamen.no er med dette et komplett læremiddel for elevene – tilgjengelig på både pc, nettbrett og mobil. Brukte app’en hver dag Gabija er på trinn 3 i opplæringsmo dellen, og har nettopp bestått teori prøven. Nå er det ikke lenge igjen før hun kan kjøre på veiene uten verken trafikklærer eller ledsager sittende i passasjersetet.Desisteårene har nærmere 200 000 teoriprøver blitt gjennom ført årlig i alle førerkortklassene. Mange må også ta prøven om igjen dersom de har for mange feil. Ifølge Statens vegvesen ble det i 2020 gjennomført over 141 000 teoriprø ver for klasse B, 58 prosent av disse ble bestått.–Formin del passet det meg godt å bruke Teoritentamen for å

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 15

lære det jeg trengte, sier Gabija. Også Aleksander Garvik (18) fra Sandnes er godt fornøyd med hva Teoritentamen har å tilby.

FORNØYD ELEV: Gabija Adomaityte (18) brukte Teoritentamen for å forberede seg til teoriprøven. Hun er svært fornøyd med læremiddelet.

– Appen var lett tilgjengelig siden den er på telefonen, og jeg brukte den jevnlig hver dag før jeg skulle ta teorien, sier han. I appen får elevene beskjed etter hvert tema om hva de bør øve mer på, og hva de mestrer godt. Slik vet de til enhver tid hva de skal fokusere på, og kan øve litt hver gang de har noen minutter ledig. – Teoritentamen hjalp meg mye. Det som var mest nyttig var at den ga meg forklaringer på hvorfor ting var riktig og feil. I tillegg har Teoriten tamen.no variasjon på spørsmålene slik at jeg fikk forberedt meg på alt, jeg anbefaler den videre til alle, sier han. Er også nyttig i skolebilen For Gabija har all øvingen til teoriprø ven hatt stor nytte også i den praktis ke opplæringen i skolebilen.

– Jeg hørte fra venner at det var lurt å bruke Teoritentamen for å forberede seg til teoriprøven, sier Gabija Adomaityte (18) fra Vikersund. Det første hun gjorde da hun skulle begynne å øve, var derfor å laste ned appen.

Teoritentamen.no – et komplett læremiddel

TEKST OG FOTO: MARIA HEGLAND, ALEKSANDER GARVIK OG LIME GREEN DIGITAL

prinsipper fra gamification. Disse prinsippene er med på å skape mestring og motivasjon, forteller Ekelund.–Sammen med godt og riktig innhold og kvalitetssikring fra blant annet Norges Trafikkskoleforbund, samt ny teknologi, har vi en lærings plattform som elevene setter stor pris på. Vi tenker at dette er en smart måte å lære på, ikke bare fordi Teori tentamen tar hensyn til at vi men nesker lærer på forskjellige måter, men også fordi elevene lærer det de faktisk skal kunne som sjåfører, sier han.Lime Green jobber interaktivt med tjenesten, noe som vil si at de aldri blir helt ferdig – men også at tjenesten alltid vil bli bedre. – Vi må være oppdatert på regelverk, teknologi og elevenes preferanser. For å sikre at vi er opp daterte, jobber vi kontinuerlig med å innhente data gjennom spørreunder søkelser, brukeranalyser og samtaler med elever. Vi snakker ofte med Skreddersydde tips Teoritentamen.no driftes av Norges Trafikkskoleforbunds samarbeids partner Lime Green Digital, som også er hjernen bak Trafikkskolenes booking- og administrasjonssystem (TABS).–Vi tror elever har utbytte av Teoritentamen fordi vi tilbyr et komplett læremiddel med variasjon i læringsressursene, sier Ole Magnus Ekelund, markedsansvarlig i Teori tentamen.no.PåTeoritentamen.no kan elev ene lære gjennom å se filmer, lese i ebok, høre på lydbok eller gjøre oppgaver.–Vitar utgangspunkt i progre sjon og resultater for å gi skredder sydde tips, deretter presenterer vi relevant innhold for å tette kunn skapshull hos den enkelte elev, sier Ekelund. Prinsipper fra gamification For å tilrettelegge for effektiv læring benytter Teoritentamen.no seg av trafikklærere og bransjeforbundene, og er generelt interessert i pedago gikk og trafikkopplæring, forklarer Ekelund. Tips elevene om Teoritentamen.no! Med en rating på 4,7 og over 22 500 reviews i App Store har Teoritenta men mange fornøyde brukere. Ekel und håper enda flere trafikklærere vil begynne å anbefale elevene å bruke Teoritentamen.–Vimikser teknologi med peda gogikk for å gi elevene en personlig læringsopplevelse, sier Ekelund. Tjenesten er best i test hos NAF og kommer med lyd og visuelle hjel pemidler for dem som har lese- eller skrivevansker.–Itillegg får vi ekstremt mange tilbakemeldinger fra fornøyde elever som har hatt nytte av appen, derfor håper vi enda flere trafikklærere ønsker å anbefale elevene å bruke Teoritentamen.no, sier han. – Sammen med godt og riktig innhold og kvalitetssikring fra blant annet Norges Trafikkskoleforbund, samt ny teknologi, har vi en læringsplattform som elevene setter stor pris på. ”

OLE MAGNUS EKELUND, MARKEDSANSVARLIG I LIME GREEN DIGITAL

16 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022 TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØYARBEIDSLIV OG UTDANNING

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 17 Hva skjer når bedriften blir satt ut av spill? Med SafeZone stoppes digitale angrep før det skjer Som medlem i Norges Trafikkskoleforbund kan du få SafeZone i et bekymringsfritt mo bilabonnement fra Telenor. Kontakt oss på 09000 for gunstige betingelser og mange andre Telenor fordeler.

18 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022 TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØYARBEIDSLIV OG UTDANNING Statens vegvesen opplever at mange kommer uforberedt til drosjeprøve på trafikkstasjonen. Det kan gå ut over trafikksikkerheten. Nå håper de trafikkskolene kan se muligheter for å tilby opplæring til kommende drosjesjåfører. TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD FOTO: MARIUS BAKKE Behov for mer opplæring før drosjeprøve

Trafikkskolene vil kunne høyne nivået Det finnes ingen egen læreplan for drosjeprøver, og det er heller ingen egne kurs eller læremidler for de som ønsker å forberede seg til prøven. Forberedelsene skjer derfor stort sett som selvstudium, ifølge Statens vegvesen. – Vi opplever at kandidatene som kommer til oss lærer gjennom prøven. De skjønner ofte selv hvorfor

– Mange av kandidatene som kommer til drosjeprøve, møter nokså uforberedt. De tror det er som en vanlig klasse B-prøve, og har ikke forstått at vi forventer et langt høyere nivå, sier Burim Dreshaj, sensor ved Billingstad trafikkstasjon og tidligere trafikklærer. Sliter med GPS, barnesete og rullestol Det er særlig tre gjengangere blant feilene som leder til ikke bestått prøve: bruk av GPS, festing av barnesete og håndtering av person i rullestol.–Særlig GPS’en er kilde til at kandidaten mister fokus på selve bil kjøringen. Her er det mye fikling, og det er slett ikke alltid vi havner der vi skulle, sier Marit Thorkildsen, sensor ved Drammen trafikkstasjon og også hun tidligere Drosjeprøventrafikklærer.består i både en de stryker, sier Thorkildsen. I 2022 er det 683 som har tatt praktisk drosjeprøve. Andelen bestått er 69 prosent. På den teoretiske prøven er det avlagt 2136 prøver i år. Andelen bestått er så lavt som 34 prosent. Det er her trafikkskolene kan ta grep, og tilby egne kurs, både for den teoretiske og praktiske delen. Slik kan kandidatene bli kjent med bilen, kjent med bruk av GPS, og også få forståelse for hvordan du sikrer og hvilken risiko det er ved feilsikring – før de melder seg til oppkjøring.–Vitror at et kursopplegg i regi av trafikkskolene vil kunne høyne nivået i drosjenæringen, sier Dreshaj. Skolebil på drosjeprøve De totalt 14 drosjesensorene i Statens vegvesen ønsker også at de praktiske drosjeprøvene blir ▶ SENSORER: Marit Thorkildsen, sensor ved Drammen trafikkstasjon og tidligere trafikklærer, her sammen med Burim Dreshaj, sensor ved Billingsstad trafikkstasjon og tidligere trafikklærer.

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 19

teoretisk prøve og en praktisk prøve.

På den teoretiske prøven skal kandi datene svare på en rekke spørsmål om blant annet gjennomføresete,hetskontrollkandidatenpassasjersikkerhet.fremkommelighet,trafikksikkerhet,kjøretøyogPådenpraktiskeprøvenskalbådegjøreensikkeravbilen,festeetbarnekjøreenpersonienrullestologtreulikekjøreoppdrag.

TEMA: ARBEIDSLIV OG UTDANNING

BLIR DROSJESJÅFØR: Jon Adam Paulus hadde meldt seg på kurs ved en trafikkskole dersom det hadde vært mulig. Han ville gjerne hatt mer opplæring. Fakta om drosjeprøven

men kunne gjerne tenkt seg mer opplæring i forkant. Gjennom et privat initiativ har han fått innføring i barnesete og håndtering av rullestol. Bilen har han leid av et taxiselskap, og han har aldri kjørt den tidligere.

– Stress og nervøsitet gjør at kandidatene noen ganger mister hodet. Vi sitter der uten mulighet til å gripe inn, uten ekstra pedalsett. Det handler også om vår sikkerhet, sier Thorkildsen.Brukavskolebiler

• Kandidaten må drosjesjåføreksamenbeståom hen ikke har gyldig yrkessjåførkompetanse for persontransport, eller ikke fikk kjøreseddel før 1. november

– Om det hadde vært et eget kursopplegg på en trafikkskole, hadde jeg meldt meg på. Jeg skulle gjerne hatt mer opplæring. Det finnes heller ikke noe å lese, sier Paulus.Han har kontaktet flere taxi selskap, men fått beskjed om at kjøreseddelen må være i boks først. Paulus er derfor spent før kjøreturen med sensor Dreshaj. – Jeg vil ut i jobb! Og jeg er veldig sosial. Som taxisjåfør kan jeg få den lille skravelen med tante Olga på vei til sykehuset. Det vil gi meg smil og glede i hverdagen, sier Paulus.Smilet satt løst også etter drosjeprøven, for Paulus bestod! Nå gjennomført med et såkalt «god kjent prøvekjøretøy», og ikke kun drosje. Det kan da være aktuelt å bruke skolebil på prøven, med dobbelt pedalsett. Dette er nå til vur dering i Samferdselsdepartementet.

20 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022

på drosje prøvene vil også skape en tettere kobling til trafikkskolene, og kanskje gjøre det enklere for trafikkskolene å tilby målrettet opplæring til denne gruppen.

– Det kunne gjerne vært mer opp læring En av dem som drømmer om en karriere som drosjesjåfør, er Jon Adam Paulus. Han stiller til drosje prøve på Billingstad trafikkstasjon, kan han søke politiet om kjøresed del, og for alvor starte jobbjakten. Store drosjesentraler har egne opp læringssystem Og kanskje trenger han ikke å lete så lenge før jobben er i boks, for ifølge Norges Taxiforbund er det nå sjåførmangel i kjølvannet av korona pandemien.–Vianbefaler de som ønsker å bli drosjesjåfør om å henvende seg til sentralene. Mange av de store sentralene har egne opplæringssystem, sier Øystein Trevland, styre leder i Norges Taxiforbund. Trevland er positiv til at andre seriøse aktører, som trafikkskolene, tar en del av opplæringen. – Vi ønsker at trafikkskolene også får ansvar for førerprøvene, for ventetiden på førerprøver er den største utfordringen for vår del, sier Trevland.

•2020Nårkandidaten har bestått teoriprøven, kan hen bestille time til oppkjøring • Med bestått teoriprøve og praktisk prøve, kan kandidaten søke politiet om kjøreseddel

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 21 SENIORRÅDGIVER OPPLÆRING ØYVIND ÅRBOGEN FAGSPALTEN Etterutdanning av trafikklærere Kravene til føreropplæringen og utdanningen av trafikklærere har endret seg mye gjennom tiden – alt fra kursing av allerede praktiserende instruktører og trafikklærere, til Statens Trafikklærerskoles oppstart i 1969. ILLUSTRASJONER: GOODSTUDIO/SHUTTERSTOCK.COM ▶

tidligere nevnt, at kompetansenivået blant dagens trafikklærere i Norge er svært varierende, og at det er et behov for etter- og videreutdanning for å kunne heve kompetansen til trafikklæreren. I en spørreundersøkelse ved en trafikkskole med åtte trafikklærere, hvor de ansatte har ulik realkom petanse og formalkompetanse, viser det seg at de med ettårig grunnutdanning ikke lenger synes at deres utdannelse er relevant for hvordan undervis ningen foregår i dag. Fra fokus på instruksjon til veiledning

Evaluering av opplæringsmodellen Evalueringen av opplæringsmodellen gjort gjennom de ovennevnte dokumenter og via ulike rapporter utført av forskningsinstitusjoner i perioden 20112014, gir bred støtte til opplæringsmodellen brukt i Norge per i dag. Den viser til en positiv utvikling hos unge førere angående ulykkesinnblanding (TØI-rap port 1286/2013). Den samme evalueringen viser samtidig at potensialet i modellen fortsatt ikke fullt ut blirDetteutnyttet.gjelder spesielt tilrettelegging av opplæ ringsprosesser for å kunne nå læreplanens inten sjoner, som for eksempel å utvikle elevens evne til selvvurdering. Dette er helt avgjørende for elevens livslange læring. Evalueringen viser i tillegg, som ØYVIND ÅRBOGEN Seniorrådgiver opplæring Øyvind har lang erfaring som trafikklærer, og jobber nå i Norges Trafikkskoleforbund som seniorrådgiver opplæring. Han kan svare på spørsmål relatert til trafikkopplæring, Hanundervisningsplaner,læreplaner,forskriftomtrafikkopplæringogførerprøver.kanogsåhjelpemedgenerellespørsmålomådrivetrafikkskole,samtfagligledersplikter.

Viktig kompetanse Behovet for å sikre høy kvalitet i føreropplæringen er nevnt i en rekke dokumenter som er førende for ar beidet innen trafikant- og kjøretøyområdet i Statens vegvesen:

Da Statens Trafikklærerskole startet opp kom til budet om ettårig utdannelse som trafikklærer, og i 2004 ble tilbudet utvidet til toårig utdannelse med høyskolekompetanse.Dagensgrunnutdanning

På bakgrunn av blant annet disse dokumentene, og den varierende formelle kompetansen blant dagens trafikklærere, ble det i 2015 nedsatt en gruppe fra Vegdirektoratet som sammen jobbet fram rapporten «ProsjektRapportentrafikklærerkompetanse».konkluderermedatdet er behov for etterutdanning av trafikklærere i Norge. Det legges fram i rapporten forslag om at «det bør utvikles et bredt spekter av forhåndsgodkjente kompetanse tiltak, både obligatoriske og valgfrie, hvorav visse deler er obligatorisk for alle». Krav til etterutdanning – men hva? 3. april 2020 kom lovhjemmelen som ga Vegdirek toratet grunnlag til å utforme en forskrift om krav til etterutdanning av trafikklærere: § 27. Opplæringsinsti tusjoner for førerkortrettet opplæring m.m. Departementet kan i forskrift «stille krav til den som skal gi opplæring mot vederlag og faglig ansvar lig, herunder vilkår for godkjenningen, krav til alder, utdanning, førerkort, edruelighet og helse, tilleggskrav for undervisning i visse klasser, emner eller visse opp gaver, krav til regodkjenning og etterutdanning samt fastsette overgangsordninger». Spørsmålet vi da må stille oss er vel hva slags etterutdanning det er behov for, og for hvem?

• Nasjonal transportplan 2014-2023 (Meld. St. 26 (2014-2015)

• Nasjonal transportplan 2018-2029 (Meld. St. 33 (2016-2017)

KONTAKT: oyvind@ntsf.no | 918 33 003

• Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 (Statens vegvesen m.fl, 2014)

består av en toårig universitetsutdannelse, enten ved Nord Universitet i Stjørdal eller tilsvarende ved Oslo Metropolitan Universitet i Lillestrøm.

• Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2022-2025 (Statens vegvesen m.fl.,2022)

• Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 (Statens vegesen m.fl., 2018)

22 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022 TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØYARBEIDSLIV OG UTDANNING

Den tidligere normalplanen som ble brukt i under visningen hadde mer fokus på tekniske ferdigheter, manøvrering og regelverk. Det vil si at læreren satt med kunnskapen som skulle formidles og elevene måtte utføre oppgavene i undervisningstimen. Dette er hva lærerne med ettårig utdannelse sliter med å komme seg bort fra. Ifølge «Rapport angående de utfordringer som oppleves trafikkskolebransjen har i dag», skrevet av Stein Magne Olsen, preges fortsatt

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 23

i læreplan- og regelverksforståelse, GDE-matrisen, undervisningsformer og veiledningskompetanse. Nettopp dette opplyser også lærerne med toårig utdannelse er mangelvare i sin hverdag. Hva skjer videre? Kort oppsummert så langt, via offentlige dokumen ter og en spørreundersøkelse ved en trafikkskole, tror nok undertegnede at livslang læring gjennom veiledning og egenutvikling av elevens subjektive prosesser, er en av utfordringene dagens trafikklæ rere står overfor. Enten trafikklæreren har ett- eller toårigEtterutdanningenutdanning. som dagens trafikklærere kanskje etterhvert må være med på bør bestå av noe innenfor denne formen for undervisning. Dette kan være veiledning og vurdering som verktøy i undervisningen, kurs i utarbeidelse av undervis ningsplaner med pedagogiske begrunnelser, eller kurs for faglige ledere med utdanning før 2005. Det kan bestå av hvordan gjennomføre trinnvurderings timen i forhold til intensjonen, hvordan gjennomføre sikkerhetskurs på øvingsbane eller sikkerhetskurs på vei. Dette kun som eksempler all dokumentasjon tatt i betraktning.Statensvegvesen har lagt dette inn i sine planer for høsten 2022. Her ønsker vi å bli involvert og ta ansvar! Norges Trafikkskoleforbund har tidligere, rett etter at lovhjemmelen ble vedtatt den 3. april 2020, sendt en søknad til Statens vegvesen om å få det faglige og administrative ansvaret for en etter- og videreutdanning av trafikklærere. Søknaden inneholder forslag til kurs som trafikklærerne, ifølge tidligere nevnte rapporter, kan ha behov for. Hvorvidt det blir en etterutdanning som ligner på sensorutdanningen, om det blir mo dulbasert eller hel- og eller deltidsstudier, egnet hetsprøve eller tilsvarende, kan vi bare spekulere i. Om dette vil gjelde for samtlige trafikklærere eller utvalgte grupper, vites ikke. Det som er helt sikkert er at mange trafikklærere etterspør denne formen for re-godkjenning.Viserframtilfortsettelsen.

disse trafikklærernes undervisning av formidling og instruksjon.Daden nye læreplanen kom i 2005, ble det lagt vekt på bruk av GDE-matrisen (Håndbok V851, Statens vegvesen). Her viste det seg utfordrende for de lærerne med ettårig utdannelse å følge med. GDE-matrisen er en teoretisk modell som framstiller oppgavene en fører står overfor, og hva som må læ res, i ulike nivåer. Nivåene representerer et hierarkisk perspektiv på føreropplæringen og gir en oversikt over hva opplæringen bør omfatte. Noe som innbe fatter å ta i bruk blant annet veiledning i undervisnin gen, noe de med ettårig utdanning hadde liten eller ingen kompetanse eller erfaring i. Veiledning var ikke et fag det ble undervist i på Statens Trafikklærerskole. Problembasert og proble morientert undervisning var også et tema lærerne med eldre utdannelse tok opp i tidligere nevnte spørreundersøkelse.Detåskulleendre

undervisningsmetode fra instruksjon til å lage oppgaver for elevene, bød på problemer da de ikke var vant til denne måten å undervise på. Dette medførte at den nye læreplanen ikke ble fulgt opp slik den var ment å brukes. Den ble tolket på forskjellig vis alt etter som lærerne trodde de forstod den. Via forskriften var det nå lagt inn målverb og tidligere nevnte arbeidsformer de ikke hadde noen kunnskap om. Uten kurs om hvordan dette burde gjennomfø res fortsatte de fleste på samme vis som de hadde gjort tidligere, og undervisningen endret seg ikke i tråd med læreplanens intensjoner. Også de med toåring utdannelse ønsker at grunnutdanningen styrkes Trafikklærere med toårig utdannelse uttrykte også bekymring, utdanning sett i forhold til utøvelsen av yrket. Disse synes heller ikke deres utdannelse er helt relevant i forhold til hvordan de skal undervise. Igjen blir det som er kommet frem i tidligere rap porter bekreftet av lærerne som var med i spørreun dersøkelsen. Vegdirektoratets rapport fra 2015 sier blant annet at dagens grunnutdanning bør styrkes

24 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022 Seksuell trakassering kom virkelig på dagsorden etter #Metoo-kampanjen som avdekket enorme mørketall i saker om uønsket seksuell oppmerksomhet. Seksuell trakassering skjer ofte i arbeidssammenheng eller i situasjoner hvor det typisk er et skjevt maktforhold mellom den som trakasserer og den som blir trakassert. TEKST: SOLVEIG R. SPÆREN ILLUSTRASJONER: SHUTTERSTOCK.COM trakassering?Seksuell TEMA: ARBEIDSLIV OG UTDANNING

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 25 § 13 fastslår at seksuell trakassering er forbudt og definerer seksuell trakassering som: «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet, som har til formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmyken de eller plagsom.» For at noe skal være seksuell trakas sering må:

• Oppmerksomheten er uønsket og i minste fall oppleves som plagsom av den som mottar den.

Ikke et krav om å si at man sier «Nei, slutt, dette vil ikke jeg» Seksuell oppmerksomhet vil gå over til seksuell trakassering dersom den som utøver den fortsetter, til tross for at det er blitt gjort klart at personen anser den seksuelle oppmerksom heten som uønsket. Det er viktig å være klar over at også et enkeltstå ende tilfelle kan være trakassering hvis hendelsen er grov, alvorlig og omstendighetene tilsier det. Det er ikke et krav om at man sier høyt at oppmerksomheten er uønsket. Det er tilstrekkelig at man signaliserer at det er uønsket ved at man for eksempel prøver å flytte seg unna eller at han/hun reiser seg opp og går.

• Oppmerksomheten som gis være seksuell.

• Ikke-verbal: Typiske eksempler vil være visning av pornografis ke bilder, plystring og kropps bevegelser som har seksuelle undertoner. Er den seksuelle oppmerksomhe ten uønsket og plagsom? Utgangspunktet må tas i hva man antar en normal person ville ha oppfattet som uønsket og plagsomt.

• Verbalt: kan for eksempel være nærgående kommentarer om mottakerens kropp, klær eller privatliv. Det kan også være seksuelle framstøt, forslag og hentydninger.

Man må likevel ha i bakhodet alle er vi ulike mennesker, som kan ha veldig ulik oppfatning av hva som er negativ seksuell oppmerksomhet. Hva slags type oppmerksomhet som er gitt, i hvilken situasjon og når er viktige momenter i vurderingen.

Arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver plikter å sikre ansatte et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og det stilles krav til både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Arbeids giver har plikt til både å forebygge og håndtere seksuell trakassering. Dette er en del av HMS arbeidet på trafikkskolen. Det er greit å vite pliktene også gjelder for aktiviteter om skjer i arbeidsgivers regi utenfor arbeidstiden, for eksempel på jule bordet og på jobbreiser.

Slikt skjevt maktforhold finner vi typisk i lærer-elev relasjonen og vi vet at seksuell trakassering også har forekommet i trafikkskolebransjen, slik som i alle bransjer.

• Fysiske handlinger: Fysiske handlinger spenner alt fra unød vendig berøring, kiling, tafsing og «plukking» til de mer alvorli ge handlingene, som overgrep, voldtekt eller voldtektsforsøk.

#Metoo har gjort oss mer oppmerksomme på at det ikke finnes noen fasit på hva den enkelte opplever som negativ seksuell opp merksomhet. Det er heller ikke slik at det utelukkende er yngre jenter som utsettes for slik Trakasseringoppmerksomhet.skjeriallealdre, og gutter og menn opplever også seksuell trakassering selv om dette kanskje ikke prates like mye om. Skjevt maktforhold - sårbar posisjon Skjeve maktforhold er hvor den svakere part er underordnet den andre, for eksempel forholdet mel lom arbeidsgiver og ansatt. Det kan også være at den ene personen er uerfaren, en del yngre enn den an dre, eller er underlagt veiledning og instruksjon, som i lærer-elev relasjo nen. Maktubalanse er et forhold som alltid vil være skjerpende i saker om seksuell trakassering. Når den ene parten i situasjonen er «sårbar» vil det være vanskeligere å sette grenser for hva man blir med på. Det er derfor viktig at lærere er bevisst på dette, sin rolle og posisjon ovenfor eleven når man setter seg i skolebilen. Seksuell trakassering? Til tross for #Metoo er det ikke alltid helt klart hva seksuell trakassering er. Er det ikke lov til å klemme og tøyse lenger? Når er man i grense land?Noe av problemet ligger nok delvis i begrepet «seksuell trakasse ring».De aller fleste vil nok koble ordet «trakassering» opp mot grovere og mer alvorlige hendelser, men begrepet rommer betydelig mer og favner alt fra alvorlige krenkelser til plagsom oppmerksomhet. Når maktforholdet i tillegg er skjevt, som i relasjonen mellom læ rer og elev, bør læreren være ekstra oppmerksom og ikke utfordre gren sene. Er du i tvil, så er du kanskje ikke i tvil. Hva sier loven? Likestillings- og diskrimineringsloven Et særlig skjerpende forhold vil være om den seksuelle oppmerksomheten kommer fra en overordnet eller en annen maktposisjon, slik som lærer-elev-relasjonen.

Er oppmerksomheten seksuell? Seksuell oppmerksomhet betyr oppmerksomhet som er seksuelt betont eller av seksuell karakter. Det er ikke et krav at oppmerksomheten er motivert av seksuelt begjær. Det er altså uten betydning om uttalelser eller berøringer fra den som gjør det kun er ment som humor, fleip eller bare for å være ekkel. Seksuell oppmerksomhet kan ta ulike former, og innebærer både fysiske handlinger, verbalt og ikkeverbalt:

Varslingsrutiner For å sikre at ansatte gis rett til å varsle om seksuell trakassering og andre kritikkverdige forhold i virk somheten, plikter trafikkskolen å ha rutiner for varsling. Alle som blir kjent med at det foregår seksuell trakas sering på skolen, har en selvstendig plikt til å varsle arbeidsgiver. For arbeidsgiver oppstår det en aktivitetsplikt når noen varsler om seksuell trakassering på trafikksko len. Skolen plikter å lage en plan for hvordan de behandler og følger opp varsler. Hvis skolen unnlater å sette i verk tiltak for å stoppe seksuell trakassering, vil skolen kunne bli erstatningsansvarlig. Seksuell trakas sering er som regel saklig grunn for oppsigelse og i grovere tilfeller kan det også være avskjedsgrunn. Dette gjelder uavhengig av hvem som ▶

Medlemmer i eksempelTrafikkskoleforbundNorgesfinnerpåvarslingsrutineogvarslingsskjemautarbeidetavNorgesTrafikkskoleforbundimedlemsportalen.

ARBEIDSLIV OG UTDANNING

at læreren skal ha tilfredsstillende vandel.Vandelskravet må være oppfylt til enhver tid og Statens vegvesen skal tilbakekalle godkjenningen når trafikklæreren ikke lenger oppfyller kravet. Politiet kan nedlegge midler tidig forbud mot opplæringsvirksom het, og skal gi melding til Statens vegvesen ved mistanke om straffbart forhold eller andre forhold som kan medføre tilbakekalling av godkjen ningen.

26 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022

Straffeloven Seksuell trakassering kan også straf fes etter straffeloven. Her er noe av de mest relevante bestemmelsene: Straffeloven § 295 har 6 års straffe ramme og gjelder for personer som i kraft av sin stilling har et særlig maktforhold eller er i et særlig tillits forhold med noen, og som misbru ker denne posisjonen til å oppnå seksuellStraffelovenomgang.§ 297 har straf feramme på 1 år, og gjelder ved seksuell handling, eks berøring på intime deler av kroppen, med noen som ikke har Straffelovensamtykket.§298,gjelder sek suelt krenkende adferd på offentlig sted eller uten samtykke. Denne be stemmelsen vil typisk omfatte blot ting, eller andre seksuelle handlinger uten berøring, for eksempel at man later som om man skal ta på noen på et intimt sted, eller på en seksuell måte. Vandelskrav for trafikklærere Kravene som stilles til trafikklærere følger blant annet av veitrafikkloven § 27 og trafikkopplæringsforskriften §§ 6-1- 6-3, som slår fast et krav om er lettere å gå videre med saker om seksuell trakassering. Tips til trafikkskolene Norges Trafikkskoleforbund oppfor drer alle våre medlemsskoler til å gå igjennom temaet seksuell trakasse ring med sine medarbeidere. Temaet kan være aktuelt både i relasjon lærer-elev og i relasjonen mellom medarbeiderne.Detkanvære nyttig for alle og enhver å tenke igjennom sin egen adferd og hvilket språk som brukes på skolen. Som arbeidsgiver trenger man for eksempel ikke å akseptere sexistisk og diskriminerende humor blant de ansatte. Vi oppfordrer også skolene våre om å ta en titt på varslingsrutinene sine, slik man er sikker på at ansatte kan varsle om seksuell trakassering på en forsvarlig måte. Trafikkskolen bør også ha retningslinjer for hvor dan slike varslinger blir fulgt opp og håndtert i etterkant.

TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY

Lettere å få avgjort saker om seksuell trakassering i dag Det kan være vanskelig å fastslå at seksuell trakassering har skjedd. I mange slike saker er det ofte ord mot ord og ingen vitner, i tillegg til at grensene i mange tilfeller kan oppleves som uklare. Det kan også være vanskelig å si ifra om at man har blitt utsatt for seksuell trakasse ring, og man løper en risiko for å ikke bli trodd med alt det innebærer. For å gjøre det lettere å få av gjort saker om seksuell trakassering har Likestillings og diskriminerings nemda fått utvidet kompetanse til å behandle disse sakene. Behandling i nemda skal være er et alternativt lavterksel-tilbud til behandling i domstolene, noe som antakelig vil bidra til at mange flere vil synes det blir utsatt for trakasseringen, enten det er kollegaer, elever eller andre trafikklæreren er i kontakt med.

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 27

Som eier av en kjøreskole eller motorsykkellærer får du tilbud om KTMs kjøreskolepakke med flere attraktive betingelser for våre nye EURO 5-kompatible elev-, test- og lærermotorsykler.

DUKE-modellene er svært populære blant nybegynnere, men også blant dem som vil begynne å kjøre igjen. De spreke KTM ADVENTURE-modellene tilbyr en komfortabel innkjørsport til KTMs eventyrlige verden for både kjøreskolelærere og -elever. Helt i linje med KTMs stil er både utstyret og designen i begge seriene helt enestående.

begynnerVinnere

De elektroniske assistansesystemene gir alle førere av KTM DUKE og ADVENTURE tilgang til førsteklasses ytelse, kontroll og sikkerhet. Du får mer informasjon om assistansesystemer og kjøreskoletilbud ved å skanne QR-koden.

2022KJØRESKOLEMOTORSYKLER

her!

TEMA: ARBEIDSLIV OG UTDANNING

RIKKE MO VEIE, LEDER TRAFIKKFAG VED NORD UNIVERSITET ROLF ROBERTSEN, FØRSTELEKTOR VED NORD UNIVERSITET

trafikklærer

TEKST: MARIA HEGLAND FOTO: MARIUS BAKKE problem å fylle studieplassene for grunnutdanningen. Det som derimot er vanskeligere er å få nok kvalifi serte søkere til trafikklærer tunge kjøretøy, sier hun. Vanskeligere å fylle trafikklærer tunge kjøretøy Siden 2016 har i snitt 28 studenter søkt seg videre til trafikklærer tunge kjøretøy, men av disse søkerne ut dannes det omtrent 15 tungbillærere i året ved Nord universitet. – Søkertallene for tungbil er dessverre høyere enn de som starter på utdanningen. Det er ikke kapasite ten hos oss som er problemet, men antallet kvalifiserte søkere, forklarer Mo Veie.Årsaken til at en søker ikke er kvalifisert kan for eksempel være Fra høsten økes antallet studieplas ser fra 100 til 125. Håpet er at flere av studentene vil gå videre og utdanne seg til å bli tungbillærere. Tre ganger så mange søkere som studieplasser – Grunnutdanningen har hvert år mellom 2,5 og 3,5 søkere med før steprioritet per studieplass, sier Rikke Mo Veie, leder trafikkfag ved Nord universitet. Trafikklærerstudiet er et av studiene ved universitetet med flest søkere per studieplass. Siden utdanningens oppstart har det aldri vært noe problem å fylle opp studiet med trafikklærerstuden ter.

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 29 Mange vil bli

på Nord universitet i Stjørdal er populær –så populær at de hvert år siden oppstarten i 2004 kun har tatt inn en brøkdel av søkermassen.

Trafikklærerutdanningen

– Det er alltid spennende å se hvor mange som søker seg inn fra år til år, men vi vet at det aldri blir et manglende praksis, at studenten ikke har grunnutdanningen som trafikklærer, eller mangel på førerkort i riktig klasse. Teknologi og praksis – hånd i hånd Teknologien blir stadig mer im plementert i hverdagen vår, også i trafikklærerutdanningen.–Bådedeteknologiske mulig hetene vi har i undervisningen og i bilene er med på å skape fremtidens trafikklærere, sier Rolf Robertsen, førstelektor ved Nord universitet. Han kan fortelle at det nå er mindre av den tradisjonelle fore lesningsstilen i klasserommene, og at undervisningen tilpasses mer til hver elev og hva de måtte ønske. – Når det kommer til bilene våre følger vi teknologien og holder oss ▶

– Vi følger med på alt fra pe dagogikk, psykologi, samferdsel og forskning, slik at vi finner nye måter å aktivisere studentene våre på, sier Robertsen.MoVeie legger til at det ligger i et universitets natur å både forske selv og å presentere ny forskning til studentene.–Eteksempel på egen forskning som kommer studentene til gode er når ansatte hos oss skriver vitenska pelige bøker, som studentene igjen bruker i utdanningen sin, forklarer hun.Studentene ved Nord univer sitet er også informanter i andres forskningsarbeid. Et eksempel er

oppdatert på det som skjer i bran sjen. Vi holder en realistisk kurs med tanke på retningen teknologien ut vikler seg i. Bilene trenger førerstøtte og førerhjelp i mange år fremover, og vi ser et spennende skjærings punkt som studentene får oppleve og erfare både gjennom teoretisk og praktisk undervisning, sier Robert sen. Dette gjør trafikklærerutdannin gen mer og mer rustet for fremtiden.

30 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022

EMILIE JOHANSEN Trafikklærerstudent fra Alta Hvorfor ville du bli trafikklærer?

Hva synes du om utdanningen? Bra opplegg og mye å gjøre. Vi holdes i gang hele tiden! Det er mye praksis, det er gøy at vi ikke sitter i forelesningssalene og hører på foreleseren hele tiden. Vi kjører mye bil, blant annet med migrasjonselever. Vi har også vært med 60+, og har hatt trafikalt grunnkurs. Hva gleder du deg mest til med å starte å jobbe? Jeg gleder meg mest til hverdagen, egentlig bare å ha en jobb. Og jeg er spent på hvordan jeg trives som trafikklærer, for det vet vi jo ikke enda.

Hvordan ser du for deg at fremtidens trafikklærer vil være? Jeg tror det blir lite manuelt gir, og mye elbil og hy drogenbiler. Jeg tror ikke trafikklæreren blir erstattet, i hvert fall ikke i nærmeste fremtid. Jeg tror dette er et sikkert yrke i hvert fall de neste 30 årene.

I stadig utvikling Trafikklærerutdanningen er hele tiden i utvikling, og på Nord univer sitet implementeres stadig forskning og nyvinninger inn i fagene. forskning på bruk av simulator som verktøy i undervisningen, og hvordan dette fungerer både for lærer og student. Praktisk yrke Yrket som trafikklærer er praktisk, variert og sosialt. Det kreves en god dose både menneskelig innsikt og faglig tyngde, for å tilby elevene målrettet opplæring av høy kvalitet.

Hva synes du om utdanningen? Synes det er en veldig fin og allsidig utdanning som passer for de aller fleste som ønsker en variert hverdag, og jobbe med noe spennende som bil. Utdanningen gjør at du får vokse veldig mye. Man er jo ikke pedagog når man starter her, men man er en pedagog når man er ferdig.

– Det er ingen tvil om at trafikk læreryrket er praktisk. Men vi må ha begge deler, både forskningsbasert undervisning og en god porsjon praksis. Dette er det viktig å balanse re, sier Mo Veie.

Jeg kommer fra en familie der mange er trafikklærere. Det er også en veldig varierende jobb. Man får jobbe tett på mennesker. Du vet aldri hva du får, eller hva du går til. Det å sitte på en jobb og gjøre det samme hver dag, det kunne ikke jeg gjort.

Hvordan ser du for deg at fremtidens trafikklærer vil være? Det er mye ny teknologi så det er mange som lurer på om man får bruk for trafikklærer i fremtiden. Jeg tror det blir viktig uansett, vi som trafikklærere må bare tilpasse oss teknologien.

TEMA: ARBEIDSLIV OG UTDANNING

Først og fremst fordi jeg alltid har ønsket meg et yrke som ikke er A4, ikke sitte på kontoret hver dag. Jeg har alltid vært interessert i bil og i å kjøre bil. Etter at jeg kom hit skjønte jeg at det dreier seg om mer en bilkjøring. Det å være en del av noe så stort som nullvisjonsarbeidet.

Hva gleder du deg mest til med å starte å jobbe? Først og fremst å bruke all teorien i praksis og vokse enda mer inn i yrket. Og utvikle meg enda mer. Man er i hvert fall ikke ferdigutlært når en går ut dørene her, så det gleder jeg meg til.

LENNETTE HAMMER Trafikklærerstudent fra Oslo Hvorfor ville du bli trafikklærer?

TEKST: OLE MAGNUS EKELUND / TABS FOTO: MARIUS BAKKE Ny TABS-app for trafikklærere

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 31 TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØYARBEIDSLIV OG UTDANNING

Nå kan trafikklæreren enkelt sende ut betalingsoppfordring etter timen, eller så kan eleven betale hjemmefra via TABS, avslutter Thorsten.

Elevapp TABS-appen for elever har allerede eksistert en stund. Den brukes flittig av elever i hele landet i forbindelse med registreredananbefalingerøvelseskjøringIkommuniserefremdriftenbookeogtydeliggrensesnitt,Appenføreropplæringen.haretbrukervennligoggiretnaturligogkontaktpunktmellomskoleneleven.Iappenkaneleveneblantannetkjøretime,foretabetalinger,seiegenopplæring,samtmedskoleoglærer.tilleggfinnermanenseksjonforhvormankanhenteoginspirasjontilhvormanbørøve.Hererdetogsåmulighetforåøktermedøvelseskjøring mellom lærer og elev. Vi tror det vil inspirere til raskere oppfølging, og øke engasjementet til eleven, sier Thorsten Heberger i TABS. Enkel booking Det har aldri vært så enkelt å fylle lærerens kalender med booking som i dag. Neste time kan avtales og registreres direkte på nettbrettet når man sitter i bilen, eller så kan eleven booke via selvbetjeningsløsningen til TABS.–Det samme gjelder betaling.

TABS er en del av arbeidshverdagen til veldig mange trafikklærere i Norge. Systemet er spesialtilpasset for trafikkskolebransjen, og holder styr på det meste som trengs for å drifte en trafikkskole. Med den splitter nye lærerappen blir det nå enda enklere og mer effektivt å bruke alle de nyttige funksjonene i TABS.

og logge rutene som kjøres. Lærerapp Siste skudd på stammen er en dedikert app til trafikklærere. Med den nye appen blir tilgangen til TABS enda raskere, og enda mer tilpasset mobilen.Itillegg kan man få varslinger om meldinger, bookinger eller be skjeder fra hjemmesiden direkte inn i appen.–Vi håper at denne appen skal gjøre hverdagen enklere og mer effektiv for alle som jobber med trafikkopplæring. Den vesentlige fordelen med å ha en mobilappli kasjon er den enkle og bekvemme lige kommunikasjonen man kan ha

32 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022 TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD FOTO: LEARN AS – Elevene skal sitte igjen med noe mer! TEMA: ARBEIDSLIV OG UTDANNING

– Men å kjøre bil i trafikken, i det virkelige liv, det tror jeg det kan være vanskelig å erstatte. Men jeg tror vi kan gjøre mye i tillegg! Det er derfor ikke snakk om å erstatte noe, men heller tillegg og endringer, sier Kristiansen.Learnhar rundt 60 ansatte, og opplever at utviklingsprosjektet er mottatt med åpne armer internt. – Å holde digitale kurs krever en litt annen lærerkompetanse. Du kan ikke møte opp og ta det på hælen. Vi har spesialister innenfor alle kursmo dulene, og har nå fått en gjeng som elsker å holde disse kursene, sier Kristiansen.Støtten fra Norges Forsknings råd er gitt i samarbeid med Skattee taten som har etablert SkatteFUNN – en støtteordning for forskning- og utviklingsprosjekter (FOU) i nærings livet. Learns FOU-prosjekt «Digital trafikkopplæring» startet i 2021 og går til 2024.

VR-TEKNOLOGI: Learn Trafikkskole lar elevene slukke brann ved hjelp av VR-briller og et (nesten) helt ekte brannslukkingsapparat. ▶ GEIR CATO GRØN KRISTIANSEN, EIER OG DAGLIG LEDER I LEARN

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 33 Pandemien skapte nye løsninger, ikke minst hos trafikkskolen Learn. Her kan elever med VR-briller snart bli et dagligdags syn, og alt av førerkortkurs er digitalisert! Om Learn Trafikkskole • 60 ansatte • Har avdelinger på Bekkestua, Lier, Drammen, Åssiden, Kristiansand og Oslo • Selskapet praktiserer en delingsøkonomi der ansatte er med på å dele deler av ADRbuss,mopedbil,Opplæringgjennomoverskuddetenbonusordninginnenmoped,MC,bil,lastebil,vogntog,yrkessjåfør,medmer • Omsetning 2021: 74 millioner kroner Slagord: «Kunnskap redder liv» egne kjøretimer og evaluere seg selv, forklarer Kristiansen entusias tisk. Digitale kurs gir bedre læring Alle teoriske kurs hos Learn er alle rede digitalisert. Og at digitalisering har hatt effekt på læringsutbyttet, mener Kristiansen de allerede ser ty delige tegn på. Learn opplever at fle re består teorieksamen ved digitalt kurs enn kurs med fysisk oppmøte. – Vi erfarer at det er mer læ ringsro når elevene sitter hjemme. Elevene konsentrerer seg bedre og er også mer aktive. Flere tør å rekke opp hånda på et digitalt kurs, og mange sier også at de får mer nær het til læreren i det digitale rommet, sier Kristiansen.Deflestekursene går direkte, slik at elevene kan stille spørsmål enten i chatten eller muntlig. I tillegg har de utviklet noen fjernundervis ningskurs som kan tas når det passer den enkelte. Et bedriftskurs innen «Valg av risiko» er blant disse. Ja takk, begge deler! Kristiansen tror framtidas trafikkopp læring vil være en kombinasjon av fysisk oppmøte og å digitalisere det man kan. På enkelte områder kan det være fornuftig å tilby både digitale og fysiske kurs, og slik gi elevene større valgfrihet.

– Alle investeringer gjør vi for å forbedre trafikkopplæringen og øke læringseffekten, slik at elevene sitter igjen med noe mer, sier Geir Cato Grøn Kristiansen, eier og daglig leder i LearnLearnTrafikkskole.fårnåstøtte fra Norges forskningsråd for å videreutvikle den digitale utviklingen. Brannslukking uten brann VR-teknologi er tatt i bruk i opplæ ring innenfor en rekke ulike fagområ der, men trafikkopplæringen har enn så lenge bare snust på mulighetene. Det er Learn i ferd med å gjøre noe med. Her kan elevene slukke brann uten at det brenner, ved hjelp av et par VR-briller og et (nesten) helt ekte brannslukkingsapparat.–Deterutrolighvor fort du lever deg inn i situasjonen. VR-teknologien oppleves veldig virkelighetsnært, forteller Kristiansen, som har testet ut en rekke forskjellige simulatorer og VR-løsninger.Innibrilleneer det akkurat som at du står foran en helt ekte brann. Når du utløser brannslukkingsap paratet, som også fungerer som om det var ekte, reagerer flammehavet på samme måte som det ville gjort i virkeligheten.Førstehjelpskurs er neste kurs på lista der Kristiansen ser at nettopp VR-teknologi kan tas i bruk. Kvalitetsbevisste kunder Forbrukerne forventer i stadig større grad mer fleksible og digitale løsnin ger, kombinert med høy kvalitet. Det har også Learn fått merke. – Vi opplever at kundene er kva litetsbevisste, og opptatt av å finne frem til en trafikkskole der de kan bli en tryggest mulig trafikant, sier Kristiansen.Hanshåp og mål er at elevene etter hvert skal kunne logge seg på en egen database der de har tilgang på alle kurs, kjøretimer, filmsnutter og forklaringer. Her skal elevene også kunne hente ut filmsnutter fra

Arbeidstidlupen!under

34 | 2 2022

34 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022 JURIST SOLVEIG R. SPÆREN JURIDISK RÅDGIVNING

Arbeidsmiljøloven setter grenser for arbeidstiden og stiller krav til pauser og daglig og ukentlig fri. Loven kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker og det innebærer at trafikkskolene ikke kan gi lærerne sine dårligere rettigheter enn minstekravene som følger av loven. ALWIE99D/SHUTTERSTOCK.COM

ILLUSTRASJON:

Helse, miljø og sikkerhet Arbeidstid har stor betydning for helse, miljø og sikkerhet og trafikkskolen plikter å sikre trafikklærerne sine et forsvarlig arbeidsmiljø og vurdere hvordan arbeidstidsordningen på skolen påvirker lærerne. Stor arbeidsbelastning over tid gir store negative helseeffekter. Hvis du som skoleeier er usikker, kan bedriftshelsetjenesten bistå deg i denne vurderingen samt kartlegge andre risikofaktorer i arbeidsmiljøet.Regleneom arbeidstid har til formål å sikre trafikklæreren nok fritid og hvile. Det kan raskt opp stå farlige situasjoner hvis læreren er sliten og ufokusert. Kanskje følger ikke læreren godt nok med, eller at læreren ikke griper inn i tide. Søvn er også et grunnleggende behov som må dekkes for at vi skal kunne fungere i hverdagen og ha det bra. Hva er egentlig arbeidstid? Arbeidstid er tiden den ansatte står til disposisjon for arbeidsgiver. Å være til disposisjon innebærer at man står nokså klar og rede til å utføre arbeidsoppgaver eller på annen måte oppfylle forpliktelser som følger av arbeidskontrakten, men det er uten betydning om det er faktisk arbeid å utføre i det aktuelle tidsrom met.Vi kan skille mellom alminnelig arbeidstid og av talt arbeidstid. Alminnelig arbeidstid er reglene som følger av loven, og som setter en grense for 9 timer i løpet av 24 timer, og 40 timer med arbeid i uka. Avtalt arbeidstid er den arbeidstiden som følger av arbeidskontrakten din, og den kan ofte være kortere. For eksempel 7,5 timer daglig arbeidstid, og 37,5 timers arbeidsuke. Arbeidsavtalen skal inneholde informasjon om alle vesentlige forhold og inneholde bestemmelser om både arbeidstid, stillingsomfang, og lønnen din.

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 35

SOLVEIG

Når er det overtid, og hvor mye overtid kan skolen pålegge læreren å jobbe? Jobber du ut over lovens regler om alminnelig arbeidstid på 9 timer om dagen og 40 timer i uka, så er det overskytende overtidsarbeid. Det er et nokså strengt vilkår for å kunne pålegge noen overtid. Det skal være et «særlig og tidsavgrenset behov». Noen ganger er man nødt til å pålegge trafikklærerne sine overtidsarbeid, men overtid som en fast ordning vil ikke være tillatt. Trafikklæreren kan også be om å bli fritatt fra overtidsarbeid når man har helsemessige grunner, eller vektige sosiale grunner, slik som deltakelse i familiebegivenheter eller vansker med å få barnevakt. Loven fastsetter en grense for overtidsarbeid på 10 timer i løpet av 7 dager, 25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker, og 200 timer i løpet av året. Overtidstillegg på minst 40 prosent skal alltid utbe tales selv om læreren avspaserer overtidstimene. Daglig og ukentlig arbeidsfri Arbeidstakere har krav på minst 11 timer sammen hengende arbeidsfri i løpet av 24 timer og 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 7 dager. Dette skal sikre trafikklæreren nok hvile og fritid. Det er vanskelig å få nok hvile mellom arbeidsperiodene hvis man jobber mye overtid. Reisetid skal stort sett regnes som arbeidstid Reisetid til og fra jobb som alle må gjennomføre, skal fortsatt ikke anses som arbeidstid, her er det ▶ R. SPÆREN Jurist Solveig jobber med utredninger og deltar i prosjekter hos Norges Trafikkskoleforbund som krever faglige og juridiske vurderinger. også medlemmene med juridisk rådgivning. Ta kontakt med Solveig dersom du trenger vurdering av en jurist. solveig@ntsf.no | 915 10 674

Hun hjelper

KONTAKT:

Pålagte oppgaver utenfor normal arbeidstid Med arbeidstid menes den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver for å utføre arbeidsoppgaver som følger av arbeidsforholdet. Det er naturlig at pliktig oppmøte på lærermøter, eller arbeidsoppgaver som pålegges lærerne, slik som bilpleie og renhold, vil utgjøre arbeidstid. Det sam me gjelder hvis man pålegges å utføre administrative oppgaver, slik som booking og ut strakt elevkontakt etter arbeidsdagens slutt. Unntak fra arbeidstidsreglene for ledende og sær lig uavhengige stillinger Trafikklærere i ledende og særlig ansvarsfulle stillin ger er ikke omfattet av vernereglene i samme grad som vanlige trafikklærere, og de har blant annet ikke rett på overtidsbetaling. Slike lærere skal kunne job be mye i perioder, men kan også ta seg tilsvarende mye fri i andre perioder. For mange er stor frihet veldig positivt, men hvis man i realiteten ikke har denne friheten, slår det negativt ut for læreren som jobber mye mer enn hen skal, uten å få betalt for det. Det avgjørende for om en arbeidstaker faller inn under unntaket, er den faktiske stilling og funksjon vedkommende har på skolen. Hvilken tittel læreren har, er av underordnet betydning. Dette må vurderes konkret for den enkelte lærer, og noen lærere kan ha AZAT VALEEV/SHUTTERSTOCK.COM

Brudd på arbeidstidsreglene Ved brudd på reglene kan Arbeidstilsynet gi pålegg og bøter. Dette skaper oppfyllelsespress for å endre ulovligVedpraksis.grovere brudd på arbeidstidsreglene, kan det idømmes fengselsstraff. Reglene om arbeidstid er straffesanksjonert fordi brudd på bestemmelsene kan medføre store helsemessige og sosiale belast ninger for den som rammes. Hvis trafikkskolen legger til grunn at en lærer har en særlig uavhengig stilling, uten at det i realiteten er tilfellet, vil læreren kunne ha et krav på overtids betaling. Trafikkskolen kan da risikere at læreren retter krav om overtidsbetaling fra lang tid tilbake. Det er derfor viktig å tenke seg om når man ha slike stillinger på skolen, og man må legge til rette for at lærerne også har de rettigheter og den faktiske friheten som ligger til en slik stilling. Ta kontakt med meg hvis du har du spørsmål om arbeidstid og bruk av overtid. Ny webinarserie om arbeidsliv og jus! I en nyoppstartet webinarserie retter vi blikket mot arbeidsliv og jus. Første tema ut var nettopp ar beidstid. Om du ikke fikk det med deg, kan du nå se webinaret i opptak på våre nettsider. Neste webinar kommer i august. Følg med i kurskalenderen, for vi har mange spennende temaer i ermet! ingen endringer i praksis. Reisetid mellom elever i løpet av arbeidsdagen, eller reising som følge av at læreren må bytte kjøre tøy i løpet av dagen, skal regnes som arbeidstid. Det samme gjelder for reiser utenfor normalarbeidsdagen når reisen er nødvendig for at læreren skal kunne få gjort jobben sin. Som eksempel når læreren starter arbeidsdagen sin ved å hente eleven hjemme eller på videregående skole, vil tiden det tar fra læreren drar hjemmefra og frem til timen med eleven starter utgjøre arbeidstid. Rettspraksis har fastslått at det avgjørende for om reisetid skal regnes som arbeidstid, er at læreren ikke fritt kan fjerne seg fra arbeidsmiljøet og beskjef tige seg med egne interesser fritt og uavbrutt.

36 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022 en slik rolle. Hvis man blant annet i stor grad har fri het til å organisere egen hverdag og styre arbeidsti den sin selv, og i tillegg har høyere lønn enn vanlige lærere, så er dette forhold som kan tale i retning av at man har slike stillinger. Selv om du har en ledende eller særlig uav hengig stilling, og av den grunn ikke er omfattet av arbeidstidsreglene, så er du likevel omfattet av regelen om forsvarlig arbeidstid. Kravet til forsvarlig arbeidstid innebærer at skolen plikter å sikre at læ rerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og at det er mulig å ivareta sikkerhets hensyn.

TEMA: ARBEIDSLIV OG UTDANNING ILLUSTRASJON:

SENIORRÅDGIVER OPPLÆRING OG LEDER I TUNGBILGRUPPA ØYVIND ÅRBOGEN

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 37 TUNGBILSPALTEN KONTAKT TUNGBILGRUPPA Har du spørsmål eller noe du ønsker å ta opp med tungbilgruppa? Eller har du temaer du ønsker gruppa skal ta opp? Ta kontakt på tungbil@ntsf.no! MELD DEG INN I FACEBOOK-GRUPPA Norges Trafikkskoleforbund driver Facebookgruppa Tungbillærerne Bli med i gruppa dersom du ønsker å være en del av fellesskapet! Tungbillærerutdanningen på 2.agendaen!juniarrangerte Nord Universitet et møte der tungbilutdanningen ble diskutert – Norges Trafikkskoleforbunds tungbilgruppe deltok. Dette sett i lys av dagens situasjon med mangel på tungbilsjåfører og tungbillærere. En lang rekke solide aktører bidro til å belyse og problematisere utfordringen på en god og konstruktiv måte. Representanter fra Undervisningsdepartementet, Samferdselsdepartementet, landslinjene for yrkessjåførutdanningen, Norges dagen.RikkebilskolervegvesenNorgesYrkestrafikkforbundet,Lastebileierforbund,OsloMet,Trafikkforum,Trafikkskoleforbund,ogStatensdeltok.Trafikklærerefraprivatetungvarogsåmed.LederfortrafikkfagvedNordUniversitet,MoVeie,åpnetmøtetoglapremissenefor

Bransjen forteller I 2004 ble det bestemt at utdanningen skulle befinne seg på universitetsnivå. Norges Lastebileierforbund ved Øyvind Lilleby og Yrkestrafikkforbundet ved Eva Andersson fikk åpne med å fortelle hvordan de så situasjonen og hvilke utfordringer dette gir for deresVideremedlemmer.kunnePål Rune Aam fra Kunnskaps departementet fortelle at det de så langt har lagt vekt på i deres arbeid er fleksibiliteten i og omfanget av en eventuell «ny» utdanningsmodell. Han kunne fortelle at det er stor interes se hos våre beslutningstagere for denne saken.

Dag Terje Langnes fra Statens vegvesen mente det var bra at bransjen har synliggjort utfordringen, han kunne bekrefte den politiske interessen for utfordringen, samtidig som han ga ros til bransjen for nedgang i antall ulykker, uansett førerkortklasse eller utdanningsmodell.

Langnes understreket at trafikklærerne er en absolutt medvirkende årsak til denne ned gangen. Samtidig minnet han om at Statens vegvesen «eier» reglene, og synliggjorde hvilke muligheter som finnes innenfor regelverket i dag. Ulike modeller

Kåre Robertsen fra Nord Universitet presenterte ikke mindre enn fem ulike modeller, inkludert yrkessjåførlærerutdanningen, som deltakerne skulle ta stilling til. Dette i form av oppgaven «Mulighetsrom, rammebetingelser og aktørene sine Itanker».grupper ble deltakerne utfordret til å sette ord på fordeler og ulemper med de ulike mo dellene, og via «et hav» av gule lapper ble de ulike modellene kommentert. Dette skapte stort engasjement i arbeidsgruppen. Diskusjonen ble tatt videre gjennom både faktainformasjon, plenumsdiskusjoner og små gruppeoppgaver, som vil være med på å legge grunnlaget for det videreForhåpentligvisarbeidet. skal dette ende opp i ett el ler flere forslag til «ny» utdanningsmodell, som skal sikre en fortsatt god tungbillærerutdan ning, uten at dette går på bekostning av dagens modell, utdanningsnivået, utdanningssystemet eller resten av trafikklærerutdanningen. Ønsker egen grunnutdanning Norges Trafikkskole gjorde i vinter en spørre undersøkelse blant tungbilskolene, i samarbeid med Nord universitet. Resultatene avdekket at det er økonomi, opptakskrav, livssituasjon og lokasjon som er de viktigste barrierene for økt rekruttering til yrket. Slik vi ser det, vil en selvstendig grunnutdanning for trafikklærer tunge kjøretøy, finan siert over statsbudsjettet, være en god løsning. Grunnutdanningen må være modul- og samlingsbasert, slik at studentene kan bo hjem me, og også kunne gjennomføres på deltid slik at det er mulig å jobbe ved siden av studiene. Vi følger saken tett og er spent på fortsettelsen!

Se for deg at du starter i ny jobb som trafikklærer – hva bør du tenke gjennom? Vi anbefaler å lytte mer enn du prater, tørre å spørre når du ikke forstår og stille passe høye krav til deg selv. Det er også viktig å sette seg inn i trafikkskolens HMS-rutiner og systemer. Derfor bør du sette deg inn i trafikkskolens HMS-rutiner TEKST OG FOTO: KUBA TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØYARBEIDSLIV OG UTDANNING 38 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 39

Arbeidsgivers plikter i henhold til arbeidsmiljøloven De aller fleste vet at det er en rekke krav innen helse, miljø og sikkerhet man skal forholde seg til i arbeidslivet. HMS-arbeidet skal være en del av bedriftens hverdag, men i mange bedrifter er det usikkerhet om både roller og oppgaver i dette arbeidet.

HMS-rutiner og -arbeid skal være en naturlig del av bedriftens hverdag og alle skal bidra til et godt og sik kert arbeidsmiljø. Ditt ansvar avhen ger av hvilken rolle du har i bedriften. Bruk en godkjent bedriftshelsetjeneste En godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT) har kompetanse på arbeidsmiljø. Den består av verne- og hel sepersonell som bistår virksomheter med det forebyggende HMS-arbei det slik arbeidsmiljøloven krever. Det er det forebyggende arbeidet som kjennetegner en godkjent bedrifts helsetjeneste.KubaNorge er en godkjent bedriftshelsetjeneste og har som tid ligere nevnt inngått en samarbeids avtale med Norges Trafikkskolefor bund. Logg inn i medlemsportalen på www.ntsf.no for informasjon om avtalen.

Arbeidstakers plikter Arbeidstakerne skal medvirke til gjennomføringen av HMS-tiltak og delta i det organiserte vernearbeidet. Som arbeidstaker har du plikt til å følge de verneinstruksene og sikkerhetsrutinene som er fastsatt for din arbeidsplass. Dersom du ikke følger instruksene – for eksempel ved å la være å bruke pålagt verne utstyr – kan det være saklig grunn for oppsigelse.

• Samarbeide med arbeidstakerne og verneom bud • Gjennomgå lovpålagt opplæring i HMS-arbeid Start med å samle de ansatte til et møte og sett arbeidsmiljøarbeid på dagsorden. Sett mål for arbei det. Husk at også bedriftshelsetjenesten kan være en god «Arbeidsgivermedhjelper.harstyringsrett.

Kilde:sider.

Arbeidsgiver er der med hovedansvarlig for arbeidsmiljøet, og må trekke arbeidstakerne med i prosessen for å kunne ivareta sitt ansvar.»

Onboarding av ansatte Arbeidsgivere har ulike rutiner for introduksjon eller onboarding av nye ansatte. Bruk av faddere har for eksempel blitt et mer og mer vanlig innslag, og en fadder kan være bra for mange type bedrifter. Da kan den te lover og forskrifter som innebærer at hver enkelt trafikkskole kan følge opp og dokumentere at myndighe tenes HMS-krav er ivaretatt.

Arbeidsgivers plikter Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet er for svarlig og i samsvar med arbeidsmiljøloven. Arbeids giverHaskal:kunnskap om krav som gjelder for virksom heten

Dersom du blir oppmerksom på feil eller mangler du ikke selv kan rette opp, skal du straks melde fra om dette til arbeidsgiver. Hvis du mener at arbeidet du utfører ikke kan fortsette uten fare for liv og helse, skal du avbryte arbeidet umiddelbart. Du kan lese mer om dette på Arbeidstilsynets nett

• Sørge for at utøves systematisk HMS-arbeid på alle plan i virksomheten

nyansatte diskutere erfaringer i for trolighet med fadder, som samtidig kan gi den nyansatte nyttig informa sjon om innarbeidet kultur og rutiner på arbeidsplassen. Som nyansatt er det viktig at du også stiller rimelige krav til egen prestasjon. Tar dere godt imot nye ansatte? I tillegg til det praktiske rundt stillin gen til den nyansatte er det viktig å gi den ansatte informasjon om rutiner for HMS- og internkontroll i virksomheten, samt registrering av sykefravær, egenmeldinger, syke meldinger og liknende. Samarbeid med TrafikkskoleforbundNorges Norges Trafikkskoleforbund samar beider med Kuba Norge. Kuba tilbyr lovpålagt bedriftshelsetjeneste og HMS-system som ivaretar lovkrav om Kubainternkontroll.tilbyretfleksibelt system som kan benyttes på alle plattfor mer. Dette gjør systemet meget tilgjengelig for alle ansatte i trafikk skolene – enten du sitter i skolebilen, er hjemme eller på kontoret. Systemet har valgfrie moduler og funksjoner som for eksempel aktivi teter, avvik og risikoanalyse. I tillegg finner du en egen HR-modul med mulighet for registrering og arkive ring av blant annet timelister, ferier og sykefravær.Systemetgir ansatte tilgang til rutiner og sjekklister, samt oppdater Det er viktig å forberede seg mentalt før en ny jobb – uansett om du er ny i arbeidslivet eller har mye erfaring. Å gå inn i en ny jobb er en stor forandring og i begynnelsen er det mye å ta inn. Det handler om å vise interesse og være aktiv og samtidig lytte. Du kan til og med måtte aksep tere at for eksempel IT-systemet og foretakets policy er nytt for deg. Ny arbeidstaker Som ny i jobben er det viktig at man tør å spørre og streve etter tyde lighet. Det kan man for eksempel gjøre gjennom tidlig å booke inn regelmessige oppfølgingsmøter med leder. Her kan man diskutere om forventningene før man startet i jobben stemte med virkeligheten, om trivsel og om det har oppstått problemer.Istarten kan det være lurt å være diplomatisk og ydmyk når man ikke kjenner hele bildet av den nye arbeidsgiveren og -plassen. Vis heller at du lytter og henvis heller til tidligere egne eller andres erfaringer dersom du ønsker å komme med innspill eller synspunkter.

Arbeidstilsynet

innenfor de fire pilarene, på jakt etter løsninger som kan bringe bransjen inn i –framtida.Detertrafikklærerne selv som vet hvor skoen trykker, og kjenner på grensene for hva som er mulig. Denne gruppa skal bore i de fire pilarene, utfordre og synliggjøre konkrete tiltak som gjør trafikkskolebransjen til en enda viktigere samfunnsaktør, og et enda bedre sted å jobbe, sier Finstad. På en rekke områder er jobben allerede i gang, med nyoppstartet webinarserie om jus og arbeidsliv, temautgaver av «Trafikkskolen», et nytt forskningsprosjekt i emning og søkelys på utdanningsløpet – for å nevne noe.

Fire pilarer for økt samfunnsansvar Innsatsen er rettet inn mot fire pilarer,

3. Arbeidsliv/utdanning – heve kompetansen og sørge for ryd dige arbeidsforhold. 4. Forbruk og ombruk – se på muligheter for lavere forbruk, og mer ombruk. Syretest på tiltak som gjør en forskjell Ressursgruppa skal gjøre et dypdykk

• Ingunn Haavi Finstad i Norges Trafikkskoleforbund

der trafikkskolebransjen kan spille en viktig rolle. Pilarene er vedtatt av Landsstyret i Norges Trafikksko leforbund, og forankret i både FNs bærekraftsmål og Norges Trafikksko leforbunds egne hovedmål frem mot 1.2030:Trafikksikkerhet

– fortsette, for sterke og synliggjøre! 2. Elbiler – heve kunnskapen, sen ke barrierene, øke andelen.

• Geir Cato Grøn Kristiansen, daglig leder i LearnTrafikkskole

Nyetablert ressursgruppe for samfunnsansvar og bærekraft

• Benedicte Næss, trafikklærer ved HeimdalTrafikkskole, og masterstudent ved Nord universitet

– Bærekraft og samfunnsansvar er langt mer enn skrivebordsøvelser! Nå gjelder det å få omgjort ord til praktiske tiltak, med god forankring i bransjen.

• Andreas Jansen, kvalitets- og systemansvarlig i TK Trafikk skole

TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD FOTO: MARIUS BAKKE

BÆREKRAFT

40 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022

Det sier Ingunn Haavi Finstad, leder for kommunikasjon og bærekraft i Norges Trafikkskoleforbund. Den nyetablerte ressursgruppa hadde før ste møte i starten av juni. Disse er med!

Mer overordnet har vi en samfunnsrolle som innbefatter HMS i trafikken. Da er det viktig å tenke «trafikken» og ikke «bilkjøring». Som trafikkskole er vi leverandør av opplæring innen atferd i trafikken, herunder Helse, Miljø og Sikkerhet. Det er fort gjort å tenke bilkjøring som vårt mandat, men i mitt hode blir det altfor snevert - kanskje til og med ikke helt riktig.

BENEDICTE NÆSS (32) Heimdal Trafikkskole og Nord universitet Hva betyr ordet «bærekraft» for deg? Hvordan vi kan bidra til en framtid hvor alle har tilgang på nødvendige ressurser.

På hvilke områder tror du trafikkskolebransjen kan ta et økt samfunnsansvar? Økt fokus på å redusere utslipp av klimagasser. Videre vil et fokus på utdanning og kompetanseheving være viktig. INGUNN HAAVI FINSTAD (40) Norges Trafikkskoleforbund

For meg betyr ordet «bærekraft» robust, holdbart, fremtidsrettet, noe som kan vare over tid, møte dagens utfordringer og behov på en måte som bidrar positivt for nåtiden, så vel som for fremtiden.

På hvilke områder tror du trafikkskolebransjen kan ta et økt samfunnsansvar? Bransjen har en unik en til en-kontakt med morgen dagens trafikanter, som legger et godt grunnlag for nullvisjonen. Samtidig har vi et ansvar for å bevisst gjøre på type fremkomstmiddel, og legge til rette for lavest mulig utslipp og lettest mulig klimaavtrykk fra hele vår virksomhet. Et ordnet arbeidsliv i et yrke man kan bli gammel i, er også sentralt, sammen med et utdanningsløp som fremmer rekruttering til bransjen. Vi har mye spennende å gripe fatt i!

• Trafikksikkerhet - opprettholde/øke trafikksikker hetsarbeidet. Opplæring til trafikanter som allerede har førerrett. Nullvisjonens fortsettelse.

ANDREAS JANSEN (31)

• Miljøperspektivet - type kjøretøy, herunder drivstofftype, ny teknologi som simulatorer, VR o.l.

• Sosialt perspektiv - opprettholde/øke utdanningsnivået. Styrke arbeidsforhold for alle i bransjen.

• Unngå bilkjøring, og bestrebe å sykle/gå eller bruke kollektivt = trafikklærere • Bilkollektiv, el-biler, el-sykler osv.

Hva betyr ordet «bærekraft» for deg? Bærekraft for meg er blant annet: • moralsk og etisk praksis • lovlighet (jus) • miljø- og klimavennlig • økonomisk lønnsomt • personlig ansvar • verdier På hvilke områder tror du trafikkskolebransjen kan ta et økt samfunnsansvar? Trafikkskolebransjen har både bransje- og samfunnsansvar. På mange områder bør folk legge merke til at vi er rollemodeller, f.eks.: • Gående trafikklærer langs veien = refleksvest

• Bærekraft kan også ses i sammenheng med samfunnsøkonomi.

Hva betyr ordet «bærekraft» for deg?

På hvilke områder tror du trafikkskolebransjen kan ta et økt samfunnsansvar?

TK Trafikkskole

Hva betyr ordet «bærekraft» for deg? For meg betyr det at vi skal gå i pluss, som menneske og samfunn, ved å velge løsninger som gir næring til nyutvikling, fremfor å tære på ressursene.

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 41 TESLA PÅ

Foto: OFV

GEIR CATO GRØN KRISTIANSEN (44) Learn Trafikkskole

TOPP: Blant trafikkskolene er det Tesla som er den mest populære elbilen.

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

betyr også at vi møter mange tohjulinger på veien – både tunge og lette motorsykler og mopeder. Og dem er det mange av i Norge – til sammen rundt 365 000.

TEKST: OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN (OFV)

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 43

for å kjøre på to hjul. 1 400 tunge motorsykler Totalt er det nå 1 400 tunge motor sykler fordelt på trafikkskoler over hele landet, det er omtrent hundre fler enn på samme tid i fjor. Videre er det i underkant av 600 lette motor sykler og nesten 1 200 mopeder. Både antall og kjøretøygrupper er godt fordelt rundt om på trafikk skolene i Norge. Akershus, Oslo og Hordaland har en noe større andel tohjulinger enn resten av fylkene. Til sammen er rundt en tredjedel av alle tohjulinger ved trafikkskolene fordelt på de tre nevnte fylkene. Én eneste elmotorsykkel Mens elbilene dominerer fullstendig når det gjelder nye personbiler i Nor ge, går det det adskillig saktere når det gjelder elektriske motorsykler. Av samtlige tunge motorsykler ved trafikkskolene, er det kun én elmot orsykkel – en Zero SR-F. Som med elbiler, så har også denne elmotor sykkelen automatgir. Totalt er det kun 582 elmotorsykler i kjøretøybe standen – noe som tilsvarer en andel Alle på to hjul i trafikken er svært utsatte, og det stiller store krav til oppmerksomhet og varsomhet fra alle andre trafikanter også. Ikke minst er god og sikker opplæring til de som skal kjøre alle typer motorsykler og mopeder avgjørende. Det sørger trafikkskolene for. Flere tunge motorsykler I løpet av det siste året har det blitt cirka 7 500 flere tunge motorsykler i kjøretøybestanden, og til sammen er det rundt 183 000 tunge motorsykler i Norge. I tillegg kommer nesten 35 000 lette motorsykler og i overkant av 145 000 mopeder. Over 3 000 tohjulinger ved trafikk skolene Også ved trafikkskolene har det blitt flere nye, tunge motorsykler i løpet av det siste året - litt under 200 til sammen. Av disse er 127 første gangsregistrerte nye i år. Økningen henger trolig sammen med at stadig flere de siste årene ønsker å ta MC-lappen for tung motorsykkel. Kanskje har også pandemien bi dratt til en økning og større interesse på 0,3 prosent. I tillegg er det ved trafikkskolene én elektrisk lett motorsykkel og 13 elektriske mopeder. Rekkevidde og pris utfordrende Selv om flere motorsykkelprodusen ter er i full gang med å utvikle elek triske modeller, er modellutvalget enn så lenge ganske beskjedent. Kombinasjonen av kort rekkevid de og pris har vært en utfordring, og det vil ta tid før elmotorsykler blir like vanlig som en elbiler. Det må også i større grad tilrettelegges for ladein frastruktur for elmotorsykler. Flest skole-MCer mindre enn ti år gamle Aldersfordelingen på MC er en helt annen enn for personbiler. I den norske personbilbestanden er gjennomsnittsalderen 10,8 år, mens gjennomsnittsalderen for tunge motorsykler i Norge er drøyt 22 år. På trafikkskolene ser det bedre ut, der er de fleste tunge motorsyklene mindre enn 10 år gamle.

MANGE PÅ VEIENE: Sommer betyr mange tohjulinger på vei. Det kraver stor aktsomhet fra alle som ferdes i trafikken. Foto: Kawasaki ▶

Høysesong for tohjulinger

Sol og sommer, og alt stemmer for en god kjøretur. Det

OFV Kjøretøydata er et databasert verktøy der du finner priser, tekniske og utstyrslister for alle personbiler, varebiler og motorsykler som selges i Norge.

e-post

Databasen oppdateres hver dag. Med Kjøretøydata kan man få god hjelp til å gjøre riktig valg når trafikkskolen skal kjøpe inn nye kjøretøy – enten det er motorsykler eller biler. Man kan for eksempel sette opp en oversikt som sam menligner inntil fem motorsykler (eller biler). Det gir god og detaljert oversikt over priser, utstyr og annet som er viktig når nye kjøretøy skal kjøpes inn. Tilgang for medlemmer Norges Trafikkskoleforbund har tilgang til OFV Kjøre tøydata og kan bidra med å lage oversikter dersom din trafikkskole trenger dette. Da tar du kontakt med NorgesØnskerTrafikkskoleforbund.duinformasjonom, eller å tegne et eget på OFV Kjøretøydata, kan en til bestilling@ofv.no. KJØRETØYDATA: OFV

OFV

du sende

spesifikasjoner

En oversikt hentet fra

Kjøretøydata lar brukere enkelt sammenligne ulike motorsykler – både i forhold pris, utstyr, motorstørrelse og annet. ▶ Pr. 31.05.2022 - alle tunge MC-er ved trafikkskolene i kjøretøybestanden. 1. Yamaha 406 2. Honda 396 3. BMW 218 4. Suzuki 108 5. Kawasaki 103 Tung MC – fem merker på topp ved trafikkskolene Førstegangsregistrerte nye i perioden 31.05.2021-31.05.2022. 1. Yamaha 52 2. Honda 43 3. BMW 35 4. Kawasaki 14 5. Suzuki 14 Nye tunge MC ved trafikkskolene siste året – fem merker på topp Pr. 31.05.2022 - alle lette MC-er ved trafikkskolene i kjøretøybestanden. 1. Honda 219 2. Yamaha 152 3. KTM 109 4. Suzuki 72 5. Kawasaki 22 Lett MC – fem merker på topp ved trafikkskolene Førstegangsregistrerte nye i perioden 31.05.2021-31.05.2022. 1. Honda 30 2. Yamaha 11 3. Suzuki 9 4. KTM 7 5. Kawasaki 4 Nye lette MC ved trafikkskolene siste året – fem merker på topp TEKST: OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN (OFV)

44 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022 OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN Kjøretøydata har alle motorsykkelpriser

abonnement

POPULÆR BLANT TRAFIKKSKOLENE: BMW F 750 GS er en populær tung motorsykkel ved flere trafikkskoler. Foto: BMW Motorrad

46 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022

– Trafikkskolene som bruker TABS skal ha honnør for alle kon struktive innspill som kommer inn, og vi håper at det fortsetter. Innspillene hjelper oss med å forstå skolenes behov, og holde systemet relevant, sier Didrik Michelsen, CEO i Lime Green Digital MichelsenAS.opplever at det å ekspandere gir en ekstra inspirasjon til å videreutvikle tjenestene, både i Norge og internasjonalt, og er glad og stolt over samarbeidet med STR. – Vi får mye å henge fingrene i fremover, og er allerede i gang med å ansette flere folk, sier Michelsen.

innovasjon og utvikling, sier Rolf Gregersen, administrerende direktør i NorgesNorgesTrafikkskoleforbund.Trafikkskoleforbund og norske trafikkskoler har vært med på laget siden Nettadmin ble lansert i 2008. Etter sammenslåingen av Nettadmin og Trafikkskoleportalen i 2017 ble TABS en realitet, og et nytt kapittel åpnet. – Vi opplever Lime Green Digital AS som en svært kompetent og inspirerende samarbeidspartner. Nå blir det spennende å se hvordan løs ningen blir mottatt i Sverige, og hvor dan vi som bransjeforbund i Norge kan bidra inn i den videre utviklingen, sier Gregersen. På lag med bransjen – med Nullvisjonen i sikte Trafikkopplæringen i Norge er i ver densklasse. Med nullvisjonen som Sveriges Trafikutbildares Riksförbund (STR) har inngått en samarbeidsavta le med Lime Green Digital AS. – TABS har enkle, smarte løsnin ger for administrasjon, booking og betaling som vi vil bygge videre på. Nå starter vi derfor sammen med Lime Green Digital AS, en utvikling for å tilpasse systemet til svenske trafikklærere og svenske forhold, sier Håkan Björklund, vd for STR Service AB i en pressemelding. Rivende utvikling Lime Green Digital er allerede i gang med tilpasningen, og fra starten av 2023 kan trafikklærere i Sverige ta systemet i bruk. – Vi ønsker svenskene velkom men med på laget, og opplever det som veldig positivt at stadig flere trafikklærere tar i bruk TABS. Flere brukere gir grobunn for stadig mer førende prinsipp og en velfungeren de opplæringsmodell, er det lagt et solid og tydelig fundament for utviklingen av et system som TABS.

TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD FOTO: MARIUS BAKKE TABS internasjonaltgår

Norges Trafikkskoleforbunds medlemmer har lenge nytt godt avbransjens mest moderne og komplette system for booking og administrasjon av føreropplæring (TABS). Nå skal TABS lanseres i utlandet. Først ut er Sverige!

TABS

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 47

Møre og Romsdal, Trøndelag og Østfold fylkesgruppe. Er du den neste til å ta fylkesgruppen til nye høyder?

• Behandle saker av lokal interesse. Bringe saker inn for landsstyret administrasjonenog når de har interesse ut over eget fylke. Dele informasjon med medlemmene i fylket. Kontakt Pål pal@ntsf.noAndersen|900 24 532

administrasjonen og styret. – Her deler vi erfaringer og holder oss oppdatert på hva som skjer i de forskjellige fylkene. Aktuelle temaer i det siste er for eksempel smittesi tuasjonen, ventetid på førerprøver, åpningstid på den lokale trafikksta sjonen, lokale fagdager og andre arrangementer. Interessert? Ta kontakt! Fylkeskoordinatoren er en viktig del av organisasjonen, og er underlagt Norges Trafikkskoleforbunds ved tekter og mål. Fylkeskoordinatorene arbeider derfor i samsvar med orga nisasjonens formål og interesser. – Har du lyst til å bidra? Eller kanskje du bare er litt nysgjerrig på rollen? Ta kontakt! Vi ønsker å høre fra deg eller dere snarest. Jeg ønsker å oppfordre alle i bransjen til å melde sin interesse, enten du jobber som trafikklærer eller som kontormedar beider, avslutter Andersen.

Som fylkeskoordinator har du mulighet til å gjøre en forskjell for trafikkskolebransjen – både lokalt og nasjonalt.–Dufår førstehånds kjennskap til alt som skjer, og har en nøkkelrolle for å skape lokalt engasjement og omgjøre gode tanker til handling, sier Pål Andersen, seniorrådgiver opplæring i Norges Trafikkskolefor bund. Han har ansvaret for fylkes gruppene. Det lokale bindeleddet Som fylkeskoordinator blir du invitert til ledersamling, fylkesrådmøte, landsmøte og andre arrangementer som for eksempel Trafikklærerda gene.–Fylkeskoordinatoren er or ganisasjonens arm inn mot lokale myndigheter, organisasjoner og be slutningstakere. Samtidig er du viktig for å fremme Norges Trafikkskolefor bund på en positiv måte i nærmiljøet, sier Andersen. Deler erfaringer Fylkeskoordinatorene samles i Teams-møter hver annen måned, sammen med representanter fra Hvilke oppgaver fylkeskoordinatorene?har Til rollen fylkeskoordinatorsom ligger det flere oppgaver, blant annet:

• medlemsmøterogTilretteleggearrangere og fagsamlinger for medlemmer.TrafikkskoleforbundsNorges

• Tilrettelegge for lokale kursaktiviteter.

Er du vår fylkeskoordinator?neste

• Representere lokaleTrafikkskoleforbundNorgesisammenhenger.

FYLKESGRUPPENE

Norges Trafikkskoleforbund

søker nye fylkeskoordinatorer i

Det lønner seg å være medlem i bransjeorganisasjonen for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer! Læremidler og rekvisita Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser, og vi arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Se www.teoribok.no. Avtaler og rabatter Medlemskap i Norges Trafikkskoleforbund lønner seg for trafikkskolene da vi også kan tilby gode avtaler med en rekke firmaer. Gå til www.ntsf.no/medlemskap/medlemsfordeler for å se alle avtalene. Medlemsportalen I medlemsportalen på www.ntsf.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut både nyttige og viktige dokumenter – her lønner det seg å følge med.

Oppdaterte lærebøker Norges Trafikkskoleforbund jobber kontinuerlig med å oppdatere lærebøkene i serien «Veien til førerkortet» slik at alle følger trafikkopplæringen og de nyeste læreplanene. I februar ble læreboka for personbil oppdatert og tidligere i år oppdaterte vi lærebok for er lærebok for moped. I fjor ble blant annet teoribok for traktor, og teoribok for buss, lastebil og vogntog oppdatert.

NYHETERMEDLEMSFORDELER

Nestemotorsykkel.bokut

Oppdatert medlemsavtale: Kuba Norge Som medlem i Norges Trafikkskoleforbund får du tilbud om system for internkontroll og HMS, samt bedrifthelsetjeneste fra Kuba Norge. Tilbudet om HMS-system og bedriftshelsetjeneste er nå oppdatert. Les mer på www.ntsf.no eller ved å logge inn i medlemsportalen. Oppdatert medlemsavtale: SATS Medlemmer i Norges Trafikkskoleforbund får rabatt på trening hos SATS, nå er rabattkoden endret. Les mer ved å logge inn i medlemsportalen på www.ntsf.no.

48 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022

Har du sjekket ut den nye medlemsportalen enda? I medlemsportalen på www.ntsf.no får du tilgang til alle fordelene dine. Du kan også enkelt oppdatere informasjon om deg og din trafikkskole under «Mitt medlemskap». Her kan du legge inn nye førerkortklasser, språk eller utstyr til spesialtilpasset opplæring, samt egne søkeord det ønskes treff på i «Finn Trafikkskole-funksjonen», for enda bedre synlighet. På denne måten viser du potensielle elever hva dere kan tilby! Husk også sjekke at medlemskapstypen er riktig registrert på din skole, kanskje dere har blitt flere eller færre ansatte?

MEDLEMSNYTT

TRAFIKKSKOLEN 2 2022 | 49 KURSKALENDER Har du fått med deg alle de spennende arrangementene våre? Du finner mer informasjon, datoer og flere kurs på www.ntsf.no/kurskalender. Vi gleder oss til å se deg! 30 AUG 15:00 Hvordan gjennomføre i henhold til Trafikkopplæringsforskriftens bestemmelser og læreplanens intensjoner? Trafikalt grunnkurs Byåsen Trafikkskole, Trondheim 13 OKT 09:30 Informasjon om påmelding og program kommer senere. Hold av dagen! Fagdag AM 146 og AM 147 Thon Hotel Opera, Oslo 14 OKT Informasjon om påmelding og program kommer senere. Hold av dagen! Fagdag klasse S Thon Hotel Opera, Oslo KURSBESTILLING Visste du at du kan bestille kurs til der du og din trafikkskole holder til? Ta kontakt med oss på kurs@ntsf.no og fortell oss hvilke kurs du ønsker! 09:00 2023 JAN Vi inviterer til fagdager for trafikklærere på spesialtilpassede kjøretøy. Foredragsholdere fra NAV, politiet, SVV og Sunnaas. Dato kommer! HC-fagdager Thon Hotel Arena, Lillestrøm 2 NOV Hold av 2.-3. november, mer informasjon og påmelding kommer! Administrasjonsseminar Thon Hotel Opera, Oslo 09:00

50 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022 KONTAKT OG INFORMASJON AGDERFYLKENE Steen Frenk steen_frenk_johansen@hotmail.comJohansen BUSKERUD Dag Kristian dagmoe41@gmail.comHære FINNMARK Morten Dalseng post@karasjokkjoreskole.no HORDALAND Anders hordalandArntzen@ntsf.no MØRE OG ROMSDAL Er du vår nye fylkeskoordinator? Ta kontakt ved interesse! NORDLAND Barbro Husjord barhus@yahoo.no INNLANDET Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no OSLO OG AKERSHUS Grim Ketil Nordhus lappen@follotrafikkteam.no ROGALAND Kenneth rogaland@ntsf.noLaugaland SOGN OG FJORDANE Malena Nyland Skår atlsogf@gmail.com TELEMARK Lene leneischmitzSchmitz@gmail.com TROMS Lene Christin Arnesen lene@arnesen-trafikkskole.no TRØNDELAG Julie julie_skjold@yahoo.noSkjold VESTFOLD Helge helge.b-hBerg-Hansen@hotmail.no ØSTFOLD Er du vår nye fylkeskoordinator? Ta kontakt ved interesse! STYRELEDER Per Ove Sercan Husevik Mobil:styreleder@ntsf.no91333875 NESTLEDER Stine Brandt Nilsen Mobil:stine@tsenter.no91602702 STYREMEDLEM Arnt Petter Mobil:arntm@viken.noMyrann40536010 STYREMEDLEM Øyvind Mobil:oeyvinhaHansen@online.no91128430 STYREMEDLEM Jannike Mobil:jannike@tsro.noBondevik95702401 VARAMEDLEM Jarle Mobil:jarlehoddevik@hotmail.comHoddevik91354252 VARAMEDLEM Styrk Mobil:styrk82@gmail.comHofslundsengen41493413 FYLKESKOORDINATORER GENERELT www.ntsf.no22post@ntsf.no626080 ORDRE www.teoribok.no22ordre@ntsf.no626080 KURS www.ntsf.no22kurs@ntsf.no626080 ADMINISTRERENDE DIREKTØR Rolf 928rolf@Gregersenntsf.no29416 LEDER KOMMUNIKASJON OG BÆREKRAFT Ingunn Haavi Finstad 922ingunn@ntsf.no01843 KURSANSVARLIG OG REGNSKAPSKONSULENT Malin 928malin@Weentsf.no85392 JURIST Solveig R. Spæren 915solveig@ntsf.no10674 SENIORRÅDGIVER OPPLÆRING Pål Andersen 900pal@ntsf.no24532 SENIORRÅDGIVER OPPLÆRING Øyvind Årbogen 918oyvind@ntsf.no33003 MARKEDSFØRINGSANSVARLIG Maria Hegland 957maria@ntsf.no92287 KUNDE- OG INNKJØPSANSVARLIG Jannicke 926jannicke@Johansenntsf.no68461 MULTIMEDIAJOURNALIST Marius 902marius@Bakkentsf.no44885STYRETADMINISTRASJONEN Helside 1 innrykk 10.000,2 innrykk 19.000,3 innrykk 25.000,4 innrykk 30.000,Halvside 1 innrykk 6.000,2 innrykk 11.000,3 innrykk 15.000,4 innrykk Medlemmer20.000,-får20 % rabatt på annonser. Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale. ANNONSEPRISER Materiellfrist 2022 Nummer 1: 25. mars Nummer 2: 3. juni Nummer 3: 30. september Nummer 4: 25. november Opplag 1850 eksemplarer UTGIVERPLAN VI ER MEDLEM AV

Meld deg inn i Norges Trafikkskoleforbund og bli med på å forme din egen hverdag. Bli medlem i dag www.ntsf.no/medlemskap/bli-medlempåellervedåsendee-posttilpost @ntsf.no

52 | TRAFIKKSKOLEN 2 2022 Har du medlemsfordelenesjekket dine? Som medlem av Norges Trafikkskoleforbund får du forsikringsfordelerhos Gjensidige. Vi deler overskuddet med kundene våre Som det eneste forsikringsselskapet i Norge deler vi ut kundeutbytte. I fjor fikk skadeforsikringskundene våre utbetalt hele 14,4 % av det de betalte for forsikringene sine året før. Les mer på gjensidige.no/kundeutbytte Avtalen med Gjensidige gir NTSF-medlemmer: • fastpris på forsikring av alle typer kjøretøy, uavhengig av kjørelengde og bonus • egenandel på 2 000 kroner ved glasskader • gode rabatter på andre skadeforsikringer • tilbud på avbruddsforsikring • svært gode rabatter på privatforsikring • pensjonsordning – med rabatt på administrasjon og forvaltning Spørsmål? Ring Gjensidige på 915 03100 NTSFA13_0741 Avsender: Norges Trafikkskoleforbund Leif Tronstads plass 6 1337 Sandvika