Temautgave:
INNHOLD
4 Leder
6 Siste nytt
8 Tema: Trafikklærer – først og fremst lærer
10 Klasserom på hjul – hva gjør trafikklæreren spesiell?
12 Hvem lærer læreren – hvem klipper frisøren?
14 Første gruppe på etterutdanningskurs!
18 Tillit som grunnlag for læring
22 Er det behov for trafikklæreren?
26 Tilrettelegging i trafikkopplæringen: Tips fra spesialpedagogen
30 Teoritentamen TGK – trafikklærernes erfaringer
34 Trafikklæreren har størst påvirkningskraft blant unge sjåfører
35 Nytt fra faggruppene
38 Jus: Ferie og feriepenger
40 Veien til førerkortet: Fire oppdaterte bøker hittil i år!
42 OFV Statistikk: Trafikkskolene kjøpte færre nye biler i 2024
46 Kuba: Er du stressa på jobb?
48 Medlemsnytt
49 Kurskalender
50 Kontakt og info
TRAFIKKSKOLEN NR. 1 2025
ÅRGANG 44
Utgiver
Norges Trafikkskoleforbund
Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika
Telefon: 22 62 60 80
E-post: post@ntsf.no www.ntsf.no
Sosiale medier
www.facebook.com/norgestrafikkskoleforbund
www.facebook.com/veientilforerkortet
www.instagram.com/norgestrafikkskoleforbund
FB-gruppe: Norges Trafikkskoleforbund
Redaktør
Ingunn Haavi Finstad | ingunn@ntsf.no
Redaksjon
Maria Hegland | maria@ntsf.no
Jørgen Hernæs Grødem | jorgen@ntsf.no
Annonser post@ntsf.no
Grafisk design
Maria Hegland | maria@ntsf.no
Trykk Trykk Service AS
Trykksak 241 665
Svanemerket
Vårt trykkeri Trykk Service AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen. Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis.
Forsidebilde: Marius Bakke
ISSN: 1501-1909
Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis organisasjonens syn. Trafikkskolen utgis to ganger i året.
Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også vårt ansikt utad.
Du kan se tidligere utgaver på vår nettside: www.ntsf.no/trafikkskolen
MILJØMERKET
Jus: Ferie og feriepenger
I jusspalten denne gangen kan du lese mer om ferie og feriepenger. Er det noe du lurer på om temaet? Vi gir deg svaret.
Side 38
Tema: Trafikklærer – først og fremst lærer
Trafikklærer er et ord sammensatt av to. Ofte får det første ordet mest fokus – vi jobber i trafikken tross alt. Men det vi gjør er å lære bort, støtte, samtale, veilede og evaluere.
Side 8-34
Er det behov for trafikklæreren?
Kan eleven ta førerkort uten trafikklæreren med dagens teknologi og praksis hjemmefra?
Side 22
Tips fra spesialpedagogen
Å undervise elever med spesielle behov krever tilpasning, tålmodighet og god kommunikasjon.
I denne saken får du tips til hvordan du kan gjøre trafikkopplæringen trygg og effektiv for alle.
Side 26
Følg oss i sosiale medier!
NorgesFacebook-sider:Trafikkskoleforbund
Veien til førerkortet
Bli med i Facebook-gruppa «Norges Trafikkskoleforbund»
Instagram: @norgestrafikkskoleforbund
LEDER
Vi
ønsker utvikling,
men hvordan takler vi endringer?
I skrivende stund er vi i forkant av landsmøtet og en rekke trafikklærere har deltatt på sine første etterutdanningskurs. Begge deler er viktige begivenheter for organisasjonen og for enkeltpersonen.
Når det gjelder vår organisasjon så har tiden siden forrige landsmøte vært brukt grundig og godt av organisasjonsutvalget, til å videreføre og videreutvikle forslaget som landsmøtet i fjor valgte å utsette til i år.
Slike prosesser med å evaluere og reflektere over hvordan en organisasjon fungerer og prøve å finne gode løsninger, er en krevende prosess både for den enkelte og organisasjonen. Slik jeg ser det har alle deler av organisasjonen, fra administrasjon til medlemmer, fått mulighet til å ta aktivt del og komme med konstruktive og gode innspill i prosessen. Sett ut fra et organisasjonsperspektiv så tenker jeg at en slik evaluering er noe som bør foregå med jevne mellomrom, gjerne hvert femte år.
Det som er viktig er at vi gir organisasjonen tid til å implementere det som blir vedtatt, og rom for at dette får virke over tid før en starter nye prosesser.
Det samme kan en også si om etterutdanningen av trafikklæreren, selv om noen få er av den oppfatning at denne prosessen «sår» tvil om min kompetanse som lærer. For de av oss som var på Føreropplæringskonferansen 2024 i regi av FFTP og fikk overvære foredraget av Jan-Ole Hesselberg, så er vi ikke i tvil et øyeblikk om at det å dele kunnskap og reflektere over det en ser, hører og opplever, er det eneste som fører til læring.
Så innimellom kan det være viktig å hente frem den didaktiske relasjonsmodellen og bruke tid til å reflektere over jobben min som lærer:
Jeg gleder meg til etterutdanning, få dele med andre, lære av andre, oppleve gjennomføring av undervisning fra andre sitt perspektiv, teste ut min egen måte å undervise på, ja rett og slett få tilgang til flere verktøy i min «verktøykasse».
Lykke til med videreutvikling av din kompetanse. Om dette medfører en sprekk i fasaden, husk hva Leonard Cohen sa: «There’s a crack in everything. That’s how light gets in.» Og lys må vi jo ha.. Norges Trafikkskoleforbund er og skal alltid være bransjen sin viktigste organisasjon. Vi skal være opptatt av den enkelte trafikkmedarbeider enten det er en stor eller liten skole. Vi skal alltid arbeide for at eleven og kunden skal få den beste trafikkopplæring som kan gis.
Da kan vi alle si – «Vi skaper morgendagens trafikanter!»
Per Ove Sercan Husevik Styreleder i Norges Trafikkskoleforbund
Meld deg inn i Norges Trafikkskoleforbund og bli med på å forme din egen hverdag. Bli medlem i dag på www.ntsf.no/medlemskap/bli-medlem eller ved å sende e-post til post@ntsf.no
DETTE SVARTE TRAFIKKLÆRERNE OM SERVICENIVÅET
Norges Trafikkskoleforbund sine medlemmer har svart på en undersøkelse om deres opplevelser og utfordringer i samarbeidet med trafikkstasjonene hos Statens vegvesen. – Vi må møtes som fagpersoner som jobber mot samme mål, sier en av respondentene.
Undersøkelsen ble sendt ut på nyhetsbrev 15.01, og har 210 respondenter.
Tilgjengelighet og kundeservice
Undersøkelsen viser at flere trafikklærere opplever det som vanskelig å finne ledige timer etter innføringen
av timeavtaler hos Statens vegvesen. Flere respondenter rapporterer om varierende kundeservice og utfordringer med å få tak i teoriprøver. Dette har ført til frustrasjon blant trafikklærerne, og flere føler at tilgjengeligheten har blitt dårligere.
Kommunikasjon og samarbeid Kommunikasjonen og samarbeidet med Statens vegvesen varierer i de forskjellige delene av landet. Noen opplever det som bra, mens andre rapporterer om manglende informasjon og dårlig koordinering.
Kommunikasjonsrådgiver i Norges Trafikkskoleforbund Jørgen Her-
næs Grødem anerkjenner at dette er en frustrasjon for flere trafikklærere.
– Undersøkelsen viser at mange trafikklærere føler at deres behov ikke blir ivaretatt, og at det er lite dialog og forståelse for deres utfordringer. Spesielt der hvor trafikklærerne får lite informasjon, kort tid på å legge om planer eller belastes økonomisk oppleves det som urettferdig, sier Grødem.
Han sier at det ikke fungerer optimalt når trafikklærere forteller at de føler de må strekke seg for å finne løsninger for trafikkstasjonen uten å bli møtt med det samme.
Trafikklæreren rapporterer om problemer som: å plutselig måtte jobbe helg, finne nye elever, passe på at elevenes fakturaer til vegvesenet er betalt og informere besøkende i døra på trafikkstasjonen.
Tilbakemeldingene hjelper
Slik som det er i dag, vil det ved avmelding fra trafikkstasjonens side ende med at trafikkskolene må belaste eleven for leie av godkjent kjøretøy for en førerprøve de ikke får tatt. Mange velger da å ta dette utlegget.
– Det er gledelig å se at Statens vegvesen nå er i gang med et prøveprosjekt, der eleven kompenseres hvis førerprøven blir kansellert med kort forvarsel. Det kommer etter flere runder med innspill, og vi takker trafikklærerne som tar kontakt og lar sin stemme blir hørt. Det er verdifullt meningsgrunnlag å ta med seg når man jobber for bransjens premisser, sier administrerende direktør i Norges Trafikkskoleforbund Ingunn Haavi Finstad.
Håper å møtes som fagpersoner Et svar gikk igjen da det gjaldt løsninger på problemer ved trafikkstasjonen: samarbeid. Mange ønsket samkjøring og samarbeidsmøter der trafikklærer og sensorer kan møtes på lik linje som fagpersoner med samme mål – målet om null drepte og hardt skadde i trafikken.
ARBEIDSMILJØUNDERSØKELSEN 2024 – NÅ ER TALLENE HER
For tredje året på rad samler Norges trafikkskoleforbund data fra arbeidsmiljøundersøkelsen for trafikkskolebransjen. Se resultatene her!
Undersøkelsen tar for seg arbeidstid og lønn, arbeidsforhold og arbeidsmiljø, samt tilrettelegging, ergonomi og sykefravær. 178 personer svarte på fjorårets undersøkelse som ble sendt ut i november, som er noe høyere enn i fjor.
Ikke så annerledes som vi kanskje tror
Sett opp mot SSB sin arbeidsmiljøundersøkelse som tar for seg alle sysselsatte i Norge, samsvarer stort sett trafikklærerne med resten. Jurist i Norges Trafikkskoleforbund, Solveig Spæren, sier det er positivt at trafikklærere stort sett trives på jobb. – På spørsmål om motivasjon svarer 76% at de føler seg motivert. Det er samme tallet som resten av de yrkesaktive i Norge. Faglige og
daglige ledere skiller seg ut her, da hele 89% svarer at de er motiverte, sier Spæren. – Ellers ser vi at det er de samme positive og negative arbeidsmiljøfaktorene som gjør seg gjeldende i år som i fjor – og året før der, oppsummerer Spæren.
NYE ENDRINGER I TRAFIKKOPPLÆRINGSFORSKRIFTEN
15. mars 2025 tredde det i kraft nye endringer i trafikkopplæringsforskriften. Endringer det kan være verdt å merke seg omhandler klasse T (ATV/UTV), pedalsett og speil, samt klasse BE og B96.
Spesialutdanning for BE og B96
§6-8 har fått nytt tredje og fjerde ledd. Det har nå blitt krav til spesialutdanning for trafikklærere klasse B96 og BE. Dette vil bli egen spesialutdanning ved Nord Universitet.
Rammene for utdanningen er inntil videre uklare, og det gjelder også tidspunkt for når utdanningen er klar. Trafikklærere som allerede har godkjenning som trafikklærer klasse B96 og BE men ikke gjennomført lastsikringskurs for klasse C1 og C må gjennomføre dette før regodkjenning gis.
Nye krav til klasse T
§3-2 har fått en endring i første ledd som gjelder for klasse T, der kravet om vekt nå er fjernet. Kravet sier nå at det må være to sitteplasser.
Norges Trafikkskoleforbund skriver i sitt høringssvar: «Åpning for privat øvingskjøring med ATV/UTV er et fornuftig tiltak som bidrar til økt mengdetrening og bedre tilpasning til de kjøretøyene som elevene faktisk skal bruke i trafikken, noe vi mener vil være av stor betydning for trafikksikkerheten.»
Pedalsett og innvendig speil I forskriften er denne endringen om speil gjort, markert i fet kursiv:
§ 30-2 tredje ledd bokstav b skal lyde: b. ett ekstra innvendig speil eller en skjerm, og utvendige speil eller skjerm som gir sensoren tilstrekkelig utsyn bakover og på begge sider.
Angående ekstra pedalsett er dette lagt til: § 30-2 fjerde ledd skal lyde: Kjøretøy med annen drivlinje enn manuelt gir, skal ha pedalsett på ledsagersiden som kopler ut kjøretøyets fremdrift.
Norges Trafikkskoleforbund skriver i sitt høringssvar: «Når det kommer til fjerde ledd så ser vi positivt på at bestemmelsen i større grad presiserer hva som kreves. Mange opplevde kravene som uklare etter forrige forskriftsendring. Gjennom dialog med trafikklærere og leverandører av pedalsett om den foreslåtte endringen, forstår vi at kravet ikke utgjør en stor utfordring forutsatt at løsninger der brems elektronisk overstyrer gass godkjennes. Løsninger der bremsen kutter fremdrift har hittil vært tilfredsstillende for de fleste kjøretøy. Dersom det ikke er mulig, anser vi det også som akseptabelt å innføre krav om en tredje pedal. Når det gjelder elbiler, er det imidlertid uklart hvordan kravet til en tredje pedal kan gjennomføres uten å bryte med typegodkjenning og fabrikantens garantier. Vi legger til grunn at Statens vegvesen avklarer disse spørsmålene i samarbeid med relevante aktører, og sikrer at allerede godkjente skolebiler ikke pålegges ettermontering.»
Du kan se hele høringen om endringer i trafikkopplæringsforskriften her: vegvesen.no
Endringer på vei også i EU?
Europarådet og Europaparlamentet har nådd en foreløpig enighet om oppdateringen av førerkortdirektivet. Dette vil ha betydning for utstedelsen av førerkort i hele EU. Noen av de viktigste endringene som kan ferdigstilles inkluderer:
– Innen 2030 vil et enhetlig mobilførerkort være tilgjengelig for alle EU-borgere, plassert i den europeiske digitale identitetslommeboken.
– Samkjøring av medisinske screeningprosesser ved utstedelse av førerkort.
– Innføring av en prøvetid på minimum to år for nye sjåfører, med strengere regler for kjøring under påvirkning.
– Introduksjon av ledsaget kjøring med førerkort oppnådd ved fylte 17 år.
Scan for å se alle svarene fra undersøkelsen!
Tema: Trafikklærer –først og fremst lærer
Trafikklærer er et ord sammensatt av to. Ofte får det første ordet mest fokus – vi jobber i trafikken tross alt. Men det vi gjør er å lære bort, støtte, samtale, veilede og evaluere.
Trafikklæreren bruker pedagogiske modeller basert på forskning, følger læreplaner, undervisningsplaner og opplæringsforskrift.
I tillegg står holdningsskapende arbeid og refleksjoner hos eleven i sentrum.
En trafikklærer er først og fremst lærer.
KLASSEROM
Hva gjør trafikklæreren spesiell? Les hva førsteamanuensis ved Nord universitet Hilde Kjelsrud forteller.
Side 10
HVEM LÆRER LÆREREN?
Trafikklærere skal på etterutdanning – men hvem skal lære trafikklæreren å være trafikklærer? Les mer om prosessen frem til etterutdanningen her.
Side 12
FØRSTE GRUPPE PÅ KURS
Etterutdanningen er i gang! Her kan du lese mer om hva første gruppe ut syntes om kurset Etterutdanning: generell del.
Side 14
TILLIT SOM GRUNNLAG
Tillit og trygghet er viktig for å lære – les psykologens tips til hvordan du som trafikklærer kan gjøre eøeven trygg og skape tillit i skolebilen.
Side 18
BEHOV FOR TRAFIKKLÆRER?
Dagens samfunn tilbyr en rekke verktøy for å hjelpe eleven på veien til førerkortet. Kan eleven ta førerkort uten trafikklæreren?
Side 22
SPESIALPEDAGOGEN
Å undervise elever med spesielle behov kan være krevende. Spesialpedagog Marianne Bakke deler sine beste råd.
Side 26
TEORITENTAMEN TGK
Her kan du lese trafikklærernes egne erfaringer ved bruk av klasseromsressursen for Trafikalt grunnkurs.
Side 30
STØRST PÅVIRKNINGSKRAFT
Unge er spesielt påvirkelige, og det viser seg at trafikklæreren har størst påvirkningskraft blant unge sjåfører. Les mer om dette i denne saken.
Side 34
Klasserom på hjul –hva gjør trafikklæreren spesiell?
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM
FOTO: MARIUS BAKKE
– Verdiene våre og evnen til selvinnsikt fastsetter hvordan vi kjører bil, sier Hilde Kjelsrud, førsteamanuensis ved Nord universitet. Et kjent fjes for mange av de som har tatt trafikklærerutdanningen, er Kjelsrud, en av Norges fremste eksperter på pedagogikk i trafikkopplæringen.
”
– Jeg er veldig opptatt av fremovermeldinger!
Det er en type melding som peker på fremtidige handlinger.
HILDE KJELSRUD, FØRSTEAMANUENSIS
Lærer og trafikklærer, hva er forskjellen?
En av de tingene som gjør trafikklærerrollen så spesiell er at det er praktisk undervisning som foregår i sanntid. Her skal eleven møte reelle situasjoner hvor de har behov for å bruke det de har lært. – Her gir vi altså tilbakemeldinger i øyeblikket det skjer, og det er tilpasset en-til-en. Det gjør noe med måten vi lærer bort på, med mulighet og krav til å skreddersy undervisningen etter eleven. På en skole så lærer man ofte om noe man skal bruke i fremtiden, mens i en skolebil skal det anvendes «her og nå». Det er både krevende og positivt. Man må være skjerpet og påskrudd – om man dagdrømmer i 80 km/t kan det bli farlig, sier Kjelsrud.
Må respektere det enorme ansvaret det er å drive trafikkopplæring
– Når vi låner en ungdom fra foreldre, så har vi påtatt oss ansvaret for det kjæreste de har. Både under kjøretimen og i fremtiden når de skal kjøre selvstendig. Da må man som trafikklærer gjøre det man kan for å lære inn gode vaner og verdier, for det er ingen som har lyst til å høre at det har skjedd en ulykke et år senere.
En annen faktor som blir trukket frem er hvor mange ting en trafikklærer skal kunne. – Trafikklæreryrket er nesten urimelig tverrfaglig. Man skal kunne anvende juss, pedagogikk, psykologi, fysikk, bilteknikk, ha et samfunnsperspektiv og ha gode kjøreferdigheter selv. Det er emner man er innom i løpet av utdanningen sin, og alt dette ligger innbakt i det å være trafikklærer. Men det er ganske mange ting som ligger «utenfor» det å være en lærer.
Pedagogiske verktøy
Den norske opplæringsmodellen bygger på forskning om hvordan vi lærer. Gadgetmodellen som mange kjenner til, bygger på forskningen som viser at holdninger, motivasjon og evne til selvinnsikt spiller en stor rolle for trafikksikkerheten. – Verdiene våre og evnen til selvinnsikt styrer hvordan vi kjører bil. Det er snakk om sosiale -, kul-
turelle - og gruppeverdier. Det er altså både hva vi har lært, hva vi har sett at for eksempel foreldre gjør, og hvordan de rundt oss ser på trafikk som har noe å si. Som trafikklærer må man ved hjelp av refleksjon prøve å påvirke verdiene til eleven.
– Vi lærer sammen med andre. Vi påvirkes av samfunnet rundt oss, og hva som er inn i tiden. Unge er spesielt påvirkelige for hva som er inn i tiden.
– Jeg synes det er litt snodig at all annen utdannelse handler om hvor lenge man har holdt på, mens med trafikkopplæringen er det ofte om å gjøre å bli ferdig fortest mulig. Så trafikklærerens holdningsarbeid kan altså bli mye mer effektivt om det når ut til en hel gruppe.
Tilpasning og samarbeid
Kjelsrud trekker frem fremovermeldinger som et pedagogisk virkemiddel mange trafikklærere allerede gjør i arbeidshverdagen, uten å nødvendigvis ha et navn på det.
– Jeg er veldig opptatt av fremovermeldinger! Det er en type melding som peker på fremtidige handlinger. Det bør være positivt konstruktivt, og handler om å utvikle gode vaner fremover, fremfor det du gjorde feil. Det kan være ekstra motiverende. Hun understreker at tilbakemelding også er et viktig konsept, men burde kombineres med fremovermelding.
Noen elever har spesielle behov som vi ikke er klar over. Da må trafikklærerne være åpne og ærlige med eleven.
– Jeg anbefaler uansett å ha forventningssamtale med eleven, med foresatte til stede dersom dette er mulig. Det er bare når man vet om spesielle behov at man kan tilpasse undervisningen. Da er spørsmål som «er det noe jeg bør vite om deg?» fine. Om man er ærlige på hvorfor man spør, og tydelig på at ved tilrettelegging kan man gjøre opplæringen både billigere og bedre, så tror jeg man stort sett får positive svar, i den hensikt å skape reflekterte bilførere med selvinnsikt.
Hvem
lærer læreren –hvem klipper frisøren?
Trafikklærere skal på etterutdanning – det har Stortinget vedtatt. Hvem er det som kan lære en trafikklærer å være trafikklærer? Det er et godt spørsmål, for ved første øyekast kan etterutdanning virke som kollegaveiledning satt i system.
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM
FOTO: MARIUS BAKKE
Men det er en hel del krav som stilles før du setter deg ned med kaffekoppen på første kursdag.
Faggruppene på jobb – Vi legger mye arbeid og stolthet i det å levere en etterutdanning som vil gi hele bransjen et løft. Uansett hvor lenge det er siden du satt på skolebenken skal alle sitte igjen med noe de kan ta med seg inn i sin arbeidshverdag, sier Odd Thomas Hansen, nasjonal kompetanseansvarlig i Norges Trafikkskoleforbund.
– Vi setter stor pris på at vi har flinke folk i faggruppene våre, som gir viktige og gode bidrag i kursutviklingen. Vi har nå faggrupper i alle førerkortklasser, som er med å drøfte, foreslå og godkjenne innholdet i hvert klassespesifikke kurs, sier Hansen.
Oppdatering, utdyping og repetisjon
I Trafikklærerforskriften står det at «Etterutdanningen skal bidra til oppdatering, utdyping og repetisjon av utdanningen som ligger til grunn og som er vesentlig for yrkesutøvelsen». Dette ligger til grunn når innholdet utvikles.
– Målet med den generelle delen er at det skal være grunnpilaren å ta med seg inn i videre etterutdanning. Vi tar her utgangspunkt i klasse B, og tar opp temaer som læringssyn, undervisningssyn, egen kjøreteknikk og teknologi i bil, sier kursholder
Tore Johannessen.
Med andre ord er det temaer alle trafikklærere har kjennskap til fra før. Statens vegvesen har gjennomgått og godkjent hver enkelt kursdags temaer, struktur og innhold. Målet er ikke å finne opp hjulet på nytt, men å gi bransjen et felles løft og en felles plattform å jobbe fra.
Hvorfor etterutdanning?
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei har definert trafikkopplæringen som en viktig del av trafikk-
sikkerhetsarbeidet i Norge (tiltak 57 i tiltaksplanen 2018-2021, og tiltak 66 i tiltaksplanen 2022-2025). Statens vegvesen har vært tydelige på at god kvalitet i føreropplæringen, avhenger av høy kompetanse hos trafikklæreren.
SINTEF-rapporten fra 2013 hadde vist at kunnskapsnivået blant trafikklærerne var for variabelt, både med ulik utdanningsbakgrunn og med stor variasjon i hvem som deltok på kurs og kompetansehevende tiltak på eget initiativ. I tillegg ble det vist til «fremtidens kunnskapsbehov», og behov for å stadig utvikle seg for å tilby opplæring som går i takt med tiden og teknologien. For å opprettholde og styrke trafikklærerens kompetanse, ble det derfor innført en hjemmel i vegtrafikkloven for å innføre krav til regodkjenning og etterutdanning for trafikklærere. Dette ble vedtatt i Stortinget i 2020.
Desentraliserte kurs til medlemspris
Kurs og arrangement er et satsningsområde for Norges Trafikkskoleforbund, og det har det vært lenge. Vårt hovedmål 2 gjenspeiler dette: Norges Trafikkskoleforbund og samarbeidspartnere leverer tidsriktige læremidler og kurs av høy kvalitet. – Vi tilbyr kurs over hele landet, og har som mål at kursdeltakerne skal måtte reise kortest mulig. Det gir lavere utgifter for kursdeltakerne. Er du medlem, får du også en rabattert medlemspris. Vi utvikler stadig kurs og fagdager, og ønsker med dette å skape gode møteplasser for medlemmene for kompetanseheving og erfaringsutveksling. Vi er med dette den største kursarrangøren for trafikkskolebransjen, med et kurstilbud som strekker seg over hele landet, sier Hansen.
Gjennom Norges Trafikkskoleforbund har medlemmene en kanal for å påvirke innholdet.
Første gruppe på etterutdanningskurs!
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM
10. og 11. mars ble første etterutdanningskurs gjennomført i Norges Trafikkskoleforbund sine lokaler i Sandvika. Etter oppdatering, bevisstgjøring og repetisjon av egen utdannelse, var det en positiv gjeng som var først ut i etterutdanningen.
FOTO: MARIUS BAKKE
– Vi måtte jo gripe sjansen da vi var i første gruppe. Det var spennende å være først ut, da kan vi formidle til de andre hvordan det har vært!
Et solid fundament
Tore Johannessen styrte første kurs, og forteller at det har vært tre dager fylt med diskusjon og refleksjon.
– Denne gruppa har vært overraskende positive og engasjerte! Det er ulik bakgrunn på gruppa, med forskjellig erfaringsnivå. Dette kombinert med at de er lærevillige og påskrudde har gitt grunnlag for flere gode refleksjoner rundt bordet og i bilene, sier Johannessen.
Men funnet opp hjulet på nytt har de ikke.
– Målet med den generelle delen er at det skal være grunnpilaren å ta med seg inn i videre etterutdanning. Vi tar her utgangspunkt i klasse B,
og tar opp temaer som læringssyn, undervisningssyn, egen kjøreteknikk og teknologi i bil.
Godt å være i gang
De tre kursdagene tar deltakerne fra skjerm til klasserom til vei. Tina Caroline Skovdal mener det det har vært en god blanding.
– E-læringen tvang meg til å reflektere litt og sette ord på ting som jeg gjør en del fra før, uten å nødvendigvis være så bevisst på ord og utrykk på arbeidsmetodikken. Det var en fin ting å ha med seg inn, at alle hadde vært gjennom den runden før vi satte i gang, sier Skovdal.
Hun har nettopp vært ute i bil og jobbet med presis kjøreteknikk sammen med to kollegaer.
– Nå har vi fått noen konkrete oppgaver vi skal jobbe med på trinn to, tre og fire. Det siste vi gjorde
KURSHOLDER: Tore Johannessen er en av Norges Trafikkskoleforbunds kursholdere.
nå var å velge en rattstilling, og så justere ved bruk av fart i svingen. Det har vært veldig interessant å jobbe sammen med dette, forteller Skovdal.
Vi må utvikle oss Nasjonal kompetanseansvarlig i Norges Trafikkskoleforbund, Odd Thomas Hansen er opptatt av stadig utvikling, slik at medlemmene får det best mulige kurset.
– Vi som kursarrangører har også tatt med oss masse verdifull læring fra disse dagene. Det var en del som gikk som forventet, men vi ser jo alltid etter muligheter til å lære og utvikle oss. Så etter alle kurs kommer vi til å gjennomgå og evaluere hva som gikk bra og hvor det må justeres litt til. Da er det også supert å få tilbakemelding om hva deltakerne syntes.
ENGASJERTE: Deltakerne på etterutdanningen er engasjerte og deltar i diskusjonene.
Skal du ta etterutdanning?
Norges Trafikkskoleforbund er både godkjent kursarrangør for kurs i den generelle delen og kurstilbyder av flere kurs på den valgfrie delen.
Kursene finner du i kurskalenderen – følg med og meld deg på!
Ønsker du kurs i ditt nærområde? Kontakt oss på kurs@ntsf.no.
Scan for å gå til kurskalenderen!
Tillit som grunnlag for læring
TEKST: MARIA HEGLAND
ILLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK.COM/MELINDA L
Både tillit og trygghet er grunnleggende faktorer for å lære –dette er godt dokumentert innen pedagogisk og psykologisk forskning. Hvorfor er det slik? Og hvordan kan trafikklæreren bidra til at eleven har tillit og føler seg trygg i skolebilen?
Viktigheten av tillit og trygghet ser vi blant annet i begrepet «den nærmeste utviklingssonen» (ZPD) som den russiske psykologen Lev Vygotskij introduserte på 1920- og 30-tallet. Her beskrives hvordan en elev lærer best ved hjelp av støtte fra en kompetent veileder, slik som en trafikklærer i skolebilen.
Skal denne støtten være effektiv og virkningsfull må eleven ha tillit til trafikklæreren sin, og ha tro på at læreren skal hjelpe dem på en god måte.
Som trafikklærer gjelder det da å hjelpe eleven til å føle seg trygg i læringssituasjonen. Dette vil kunne
redusere stress og frykt for å gjøre feil. Eleven vil også kunne bli mer mottakelig for veiledningen.
Tillit og trygghet gir bedre resultater
– Tillit og trygghet kan spille en veldig viktig rolle når man skal lære seg noe nytt. Forskning viser at elever som føler seg trygge og har tillit til læringsmiljøet ofte oppnår bedre resultater, sier Live Eidet, psykolog i Falck Helse.
Hun forteller at et trygt læringsmiljø blant annet kan bidra til å redusere opplevelsen av stress og engstelse, som kan gjøre det lettere
”
å tenke klart og ta gode avgjørelser. – Videre kan trygghet og tillit gjøre elever mer motiverte og engasjerte for å delta aktivt i læringsprosessen. En læringsprosess preget av trygghet og tillit kan også gjøre elever mer åpne for å ta imot tilbakemeldinger, og senke terskelen for å uttrykke egne tanker og meninger, som igjen kan fremme læring.
Mange ulike psykologiske faktorer kan spille inn når vi skal lære noe nytt.
– For eksempel kan vår emosjonelle tilstand påvirke vår evne til å lære, være oppmerksom og lagre informasjon. Videre kan våre tidligere
– Forskning viser at elever som føler seg trygge og har tillit til læringsmiljøet ofte oppnår bedre resultater.
LIVE EIDET, PSYKOLOG
erfaringer og kunnskap påvirke hvor effektivt vi lærer og hvordan vi best lærer noe nytt. Vår selvtillit og vår tro på egne evner til å mestre kan også påvirke vår motivasjon og utholdenhet i læringsprosessen, forklarer Eidet.
Viktig relasjon
Trafikkopplæring kan være stressende og oppleves overveldende, og det å ha en trygg og støttende relasjon til trafikklæreren kan bidra til at eleven lettere klarer å regulere seg og lære bedre.
– En god relasjon mellom elev og lærer kan også bidra til at læreren bedre forstår elevens individuelle behov og læringsstil, slik at undervisningen kan tilpasses og læringsutbyttet forbedres, sier hun.
Men hva skjer psykologisk når en elev føler seg trygg vs. utrygg i en læringssituasjon?
– Å føle seg trygg i en læringssituasjon kan støtte opp om hjernens evne til å bearbeide informasjon på en hensiktsmessig måte, løse problemer effektivt og huske det som læres. Forskning viser at en følelse
av trygghet i læringen kan føre til bedre prestasjoner og høyere grad av emosjonell velvære, og gjennom dette legge grunnlag for bedre selvtillit.
Motsatt kan en følelse av utrygghet hemme læring gjennom for eksempel å skape økt tvil om egne evner og påfølgende unngåelse av utfordringer, skape motstand mot tilbakemeldinger grunnet oppfattelse av dette som kritikk, eller gjennom å redusere motivasjon for læringen, forklarer hun.
Samarbeidspartner: Falck Helse
Medlemmer i Norges Trafikkskoleforbund har tilgang til psykologhjelp gjennom Falck Helse. Les mer om samarbeidsavtalen i medlemsportalen på www.ntsf.no.
Scanforåsealle medlemsfordelene!
Psykologens
tips til hvordan du som trafikklærer kan gjøre eleven trygg og skape tillit i skolebilen
Ulike tiltak kan være med på å legge til rette for et trygt læringsmiljø, og mange trafikklærere har nok allerede sine egne strategier og metoder for å oppnå dette. Her er noen forslag til tiltak man kan prøve.
1. Støttende holdning
Etterstreb en vennlig og støttende holdning, vis tålmodighet i møte med eleven, og vis forståelse for elevens bekymringer.
2. Tydelig kommunikasjon
Fokuser på klar og tydelig kommunikasjon med eleven, slik at de vet hva som forventes av dem. Kommuniser at eleven alltid kan komme med spørsmål. Lytt til eventuelle tilbakemeldinger og forsøk å justere undervisningen der det lar seg gjøre.
3. Konstruktive
tilbakemeldinger
Gi tilbakemeldinger på en konstruktiv og spesifikk måte, slik at fokus er på det eleven konkret kan forbedre. Du kan gjerne fortelle eleven om hvordan du vanligvis gir tilbakemeldinger for å skape forutsigbarhet, eller høre med eleven selv hvordan de foretrekker å få tilbakemeldinger.
4. Ros mestring
Gi ros og anerkjennelse når eleven mestrer. Inviter gjerne eleven til selvrefleksjon rundt egne styrker og svakheter i kjøresituasjonen.
5. Vær en rollemodell
Fokuser på å være en god rollemodell, demonstrer rolig og kontrollert kjøring, og vis tålmodighet når eleven gjør feil.
Til slutt – ha fokus på å ta vare på deg selv i arbeidshverdagen. Ingen av oss kan mestre en krevende jobb uten god selvivaretakelse. Snakk med din leder eller dine kollegaer dersom du opplever jobben som krevende eller trenger støtte.
Er det behov for trafikklæreren?
TEKST: ODA BERGER ENGELSTAD
FOTO: MARIUS BAKKE
Dagens samfunn tilbyr en rekke verktøy som kan hjelpe eleven på veien til førerkortet: Digitale plattformer gir god informasjon både om teori og praktisk kjøring, og man kan øvelseskjøre både privat og ved hjelp av simulatorer. Spørsmålet er, kan eleven ta førerkort uten trafikklæreren med dagens teknologi og praksis hjemmefra?
ODA BERGER ENGELSTAD Fagrådgiver
Oda er trafikklærer og fagrådgiver, og kan svare på spørsmål om trafikkopplæring, læreplaner, undervisningsplaner, forskrift om trafikkopplæring og førerprøver.
Oda er kursholder og kursutvikler, og svarer gjerne på mediehenvendelser.
Hun har ansvar for faggruppene på tungbil, snøscooter og BE/B96, i tillegg til klasse B.
KONTAKT: oda@ntsf.no | 404 64 563
Når det kommer til «teorien» har det i lang tid vært opp til hver enkelt elev å selv gjøre seg klar til teoretisk førerprøve hos Statens vegvesen. Dette kan de gjøre via digitale plattformer, slik som Teoritentamen.no eller ved å lese teoriboken «Veien til førerkortet». Noen trafikkskoler tilbyr også valgfrie teorikurs. Over flere år har vi sett at strykprosenten på teoriprøven hos Statens vegvesen har vært forholdsvis høy. For 2024 var strykprosenten på landsbasis 43 %.
Selvinnsikt, forståelse og praktiske ferdigheter I trafikkopplæringen i dag er det lagt opp til at elevene skal utvikle selvinnsikt og risikoforståelse. Når det kommer til den tekniske kjøringen kan det godt hende det er tilstrekkelig både med TikTok, YouTube og privat øvelseskjøring. Elevene kan
få forståelse for bilens virkemåte, styreteknikk og annen håndtering av bilen. Men hva skal til for å utvikle selvinnsikt og risikoforståelse i trafikken?
Å kjøre i trafikken er en praktisk ferdighet, og forskning viser at det krever praktisk øving.
GDE-modellen
Utvikling av læreplanene i føreropplæringen er i stor grad basert på GDE-modellen. GDE-modellen er en teoretisk modell som først ble presentert i 1999, i forbindelse med det europeiske forskningsprosjektet GADGET. Prosjektet tok sikte på å fornye og forbedre trafikksikkerhetsarbeidet i Europa.
Bakgrunnen for utviklingen av GDE-modellen var at forskning innen trafikkpsykologi viste at det ikke bare er sjåførens prestasjoner, men at holdninger og motivasjon spiller en stor rolle for trafikksik-
Nivå 5
Sosialt miljø
Nivå 4
Handlings- og vurderingstendenser
Faktorer som påvirker kjøringen
Kultur - Gruppepress - Normer - Verdier og sosiale forhold generelt
- Hvordan personlige tendenser og livsmål påvirker kjøringen - Livsstil og livssituasjon - Alder - Atferdstendenser - Personlige holdninger
Elementære elementer i trafikkopplæringen
Bevissthet om risikoøkende faktorer Selvevaluering og bevissthet
- Passasjerer - Kulturelle eller jobbmessige forhold - Bakgrunn for kjøreturen
- Aksept av risiko - Risikosøker
For høy selvtillit
Bruk av rusmidler - Personlige holdninger og holdninger til samfunnet
Nivå 3
Strategisk nivå - Valg av reisemåte - Planlegging av kjørerute og tidspunkt
- Sikkerhet og kontroll av passasjerer - Vurdering av nødvendighet av kjøringen
Nivå 2
Taktisk nivå
- Trafikkregler
- Observasjon og speilbruk
- Kommunikasjon og samhandling i trafikken
- Sikkerhetsmarginer
Nivå 1
Manøvreringsnivå
Kunnskaper og ferdigheter om:
- Tekniske ferdigheter
- Kjøretøyet egenskaper
- Teknologiske ferdigheter
- Fysiske lover
kerheten. Det var altså både hvordan sjåfører kan kjøre, og hva de var villige til å gjøre som var utslagsgivende.
Da GDE-modellen ble presentert første gang hadde den fire nivåer, før det i 2010 ble lagt til et femte. Modellen representerer føreropplæringen i et hierarkisk perspektiv og gir en oversikt over hva opplæringen bør omfatte. I skjemaet kan vi se elementære elementer i trafikkopplæringen på de ulike nivåene i GDE-modellen.
Uvurderlig ressurs
Transportøkonomisk institutt (TØI), forsket i 2023 på samspillet mellom menneske og teknologi i trafikkopplæringen. Resultatene av TØIs forskning tyder på at teknologien er avhengig av trafikklæreren.
God veiledning og personlig tilpasset opplæring,
- Sjåførens psykiske tilstand
- Begrunnelsen for kjøreturen
- Ruspåvirkning
- Dårlig tid eller dårlig reisetidspunkt
- Passasjerer og deres tilstand
- Mangelfull kunnskap om regelverk
- Uforutsigbar atferd
- For mye informasjon
- Vanskelige forhold som f.eks. mørket
- Feilvurderinger
- For dårlig trafikal forståelse
Risiko knyttet til:
- Manglende automatisering av tekniske ferdigheter
- Mangler ved kjøretøyet
- Dårlige kjøreforhold
- Vite hvordan kultur påvirker kjørestil og avgjørelser - Hvordan plass i en sosial gruppe påvirker valgene som tas.
- Impulskontroll
- Holdninger om risiko - Egne handlingstendenser - Negative sikkerhetsholdninger
- Vurdere egen psykiske tilstand
- Egen evne til å lage og følge planer
- Selvkritisk tankesett
- Mestre mange ulike trafikale situasjoner
- Hva god observasjonsteknikk er
- Planlegging av trafikale situasjoner
- Personlig kjørestil og sikkerhetsmarginer
- Kjennskap til egen tekniske ferdighet
- Sterke og svake sider om grunnleggende kjøretøykontroll
- Kunne kontrollere kjøretøyet under ulike kjøreforhold
Kilde: Ged and Claire GDE matrix
er avgjørende for å skape refleksjon, bevissthet og modning hos elevene.
Studiene TØI brukte i forskningen sin tydet på at teknologien har effekt på de laveste trinnene i opplæringen, når det gjelder tekniske kjøreferdigheter. God bruk av teknologi krever at trafikklæreren er der for å tilrettelegge og tilpasse. TØI slo fast at trafikklærerens rolle vil være avgjørende ved økt grad av teknologi i opplæringen.
Ved å ta utgangspunkt i GDE-modellen og elementære elementer i trafikkopplæringen kan vi se at det krever mer enn tekniske ferdigheter.
For å utvikle selvinnsikt og risikoforståelse kreves det både veiledning og refleksjon, og det er på dette nivået trafikklæreren er en uvurderlig ressurs.
Tilrettelegging i trafikkopplæringen: Tips fra spesialpedagogen
Å undervise elever med spesielle behov krever tilpasning, tålmodighet og god kommunikasjon. Spesialpedagog Marianne Bakke jobber på skole i Oslo og deler her sine beste råd for hvordan trafikklærere kan gjøre trafikkopplæringen trygg og effektiv for alle.
TEKST OG FOTO: MARIUS BAKKE
”
– Spør hvordan eleven vanligvis lærer best. Hvordan liker eleven å få tilbakemeldinger? Etter kjøretimen bør man ta en prat: Hva fungerte? Hva kan vi gjøre annerledes neste gang?
MARIANNE BAKKE, SPESIALPEDAGOG
Forstå utfordringene
Elever med spesielle behov kan møte ulike utfordringer i trafikkopplæringen. ADHD, dysleksi og autismespekterforstyrrelser kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg, mens andre kan ha angst eller traumer knyttet til trafikk. Ifølge Bakke er det viktig å kartlegge elevens behov tidlig:
– Noen har vært utsatt for en ulykke eller har andre erfaringer som kan påvirke læringsprosessen. Uansett hvilke utfordringer eleven har, bør vi vite om det før eleven begynner å kjøre, sier hun.
Tilpasninger i klasserom og bil
For elever med ADHD eller autisme anbefaler Bakke å jobbe i mindre grupper, eller en-til-en-undervisning i klasserommet hvis ressursene strekker til.
– ADHD eller autisme gjør ofte at elvene sliter med å konsentrere seg. Hvis man da sitter i et klasserom i en stor gruppe, kan dette skape for mange inntrykk og ofte gjøre det vanskeligere for elever med konsentrasjonsvansker. I bilen kan det ofte
være lettere, siden det er færre til stede og dermed færre forstyrrelser. Vær ekstra tydelig, ha en klar plan og delmål underveis, og sørg for at eleven vet hva som skjer på forhånd, råder hun.
– Det er også viktig å gå sakte frem og gi eleven mulighet til å mestre hver fase før man går videre. Mestring skaper motivasjon.
God kommunikasjon og trygghet
Kommunikasjon er en nøkkel til trygg læring. Bakke understreker betydningen av å bruke elevens tidligere erfaringer for å gjøre opplæringen mer forståelig. Hun anbefaler også å være nysgjerrig på elevens egne oppfatninger: – Spør hvordan eleven vanligvis lærer best. Hvordan liker eleven å få tilbakemeldinger? Etter kjøretimen bør man ta en prat: Hva fungerte? Hva kan vi gjøre annerledes neste gang?
Noen elever vet selv hvordan de lærer best, mens andre trenger hjelp til å finne ut av det. Bakke anbefaler å stille mange spørsmål og utforske løs-
Kommuniser: Elevene vet ofte selv hvordan de lærer best, god kommunikasjon er viktig.
Hjelpemidler: Visuelle hjelpemidler kan hjelpe læringen.
ninger sammen.
– Noen ganger sliter elevene med å kommunisere eller synes det er vanskelig å snakke om utfordingene, i mange tilfeller kan det være nyttig å snakke med foreldrene, sier hun.
Hjelpemidler og strategier
Det finnes flere hjelpemidler som kan gjøre opplæringen lettere. For hørselshemmede finnes headset med innebygd mikrofon. Elever med dysleksi kan dra nytte av visuelle hjelpemidler som tegninger, diagrammer, filmer og bilder. Her kan for eksempel Teoritentamen sin app fungere fint.
– En av mine tidligere elever kunne hverken lese eller skrive, men lærte til slutt det hen skulle da vi tilpasset undervingen og benyttet tegning, bilder og film. Slike tilpasninger kan gjøre en stor forskjell, forteller Bakke.
Håndtering av stress og frustrasjon
For elever som synes føreropplæringen er krevende,
er trygghet fra starten avgjørende.
Bruk god tid på å bli kjent. Noen ganger kan det være nyttig og fortelle om tidligere elever med lingnene utfordringer og hvordan lærer og elev sammen fant en læringsmetode som fungerte godt (viktig å ikke dele navnene på tidligere elever).
– Gå sakte frem, møt eleven med forståelse og respekt. Tilpass opplæringen individuelt og skap et støttende miljø, sier Bakke.
Hun understreker også at en god relasjon mellom lærer og elev er kjempeviktig. Om kjemien absolutt ikke stemmer, kan det være en idé å bytte lærer, hvis man har mulighet til det.
Ved å være nysgjerrig, tilpasningsdyktig og lydhør for elevenes behov vil trafikklærere gjøre en viktig forskjell, spesielt for elever med spesielle behov – og sikre at de får den opplæringen de trenger for å bli trygge sjåfører.
Teoritentamen TGK – trafikklærernes erfaringer
TEKST: MARIA HEGLAND
ILLUSTRASJONER: LIME GREEN DIGITAL
Nå har Teoritentamen TGK vært ute på testing et halvt års tid, og mange trafikkskoler har allerede tatt det i bruk. Hvordan har det gått, og hva er trafikklærernes erfaringer?
Teoritentamen TGK er en klasseromsressurs for Trafikalt grunnkurs del 1-4, med presentasjoner, bilder, filmer, lenker og elevaktiviteter, som lærer kan bruke på storskjerm.
Elevene får ressursen tilgjengelig på sin mobil eller pc. Læreren kan styre hva elevene får opp på skjermen sin, og sende elevene til forskjellige elevaktiviteter. Elevene kan sende besvarelser opp på storskjermen i klasserommet.
Sindre Ruud Pettersen Fyllingsdalen Trafikkskole
Sindre har brukt Teoritentamen TGK på et trafikalt grunnkurs og er godt fornøyd med både innhold og utforming, men skulle gjerne hatt et opplegg for førstehjelp og tiltak ved trafikkulykker.
– Det er enkelt for meg som lærer å se hvilke emner som krever mer tid, og oppgavene er godt knyttet til innholdet.
Han forteller at teksten er kort og presis, noe som gjør det lettere for elevene å følge med, og integrasjonen med Lovdata, for eksempel Grunnregel for all trafikk, fungerer bra. – Jeg liker også at svarene er anonyme, da dette gjør at flere tør å delta, og at svarene vises på skjerm, slik at alle får se dem. Appen er enkel å bruke, og «gå hit»-knappen sikrer at alle kommer til riktig sted.
Sasan Jamal Reza Adapt Trafikkskole
Å ta i bruk Teoritentamen TGK på trafikalt grunnkurs har vært en positiv opplevelse for Sesan. Oppsettet er intuitivt og enkelt å følge, samtidig som det gir en moderne vri på undervisningen.
– En av de største fordelene er at det skaper mer aktivisering blant elevene, noe som fører til økt engasjement og bedre læring. Elevene setter pris på at de hele tiden deltar aktivt, og som trafikklærer kan jeg være trygg på at alle forskriftskrav blir dekket gjennom opplegget.
Som med alle nye systemer, kan det være litt uvant i starten, forteller han. Man bør forvente at de første 1-3 kursene ikke blir helt optimale, men med god forberedelse blir det raskt en svært enkel og strukturert måte å gjennomføre undervisningen på.
– Dette er en løsning som gir et profesjonelt førsteinntrykk av trafikkskolen. Det viser at vi satser på moderne, engasjerende og effektive læringsmetoder, noe som både hever kvaliteten på opplæringen og skaper en mer motiverende læringsarena for elevene, sier Sesan.
Philip Gyllenkors
Trekanten Trafikkskole
Namsos og Rørvik
Philip har hatt Teoritentamen TGK på dag én – han synes det er et veldig flott opplegg, med fin balanse mellom interaktivt innhold og spørsmål.
– Det er enkelt for elevene å bruke, og et kjapt system. Resultatvisning på interaktivt innhold oppdateres i sanntid. Elevene er veldig engasjert i quiz, og å fylle ut riktig ord fra veitrafikkloven. Det var gøy å se at de ønsket å få alle rett, sier han.
– Mitt personlige forbedringspotensiale ligger i å bli bedre kjent med alt innholdet, for å tilpasse tidsbruken bedre, men det kommer.
Teoritentamen TGK ligger som en egen klasse på Teoritentamen.no. Send en mail til tgk@teoritentamen.no om du vil ha tilgang!
• Ressursen er gratis for trafikklærere 15,- per elev
• Lærer selger tilgang til elev via varelager i TABS, og velger selv pris ut mot elev
Trafikklæreren har størst påvirkningskraft blant unge sjåfører
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM ILLUSTRASJON: EDGE CREATIVE/SHUTTERSTOCK.COM
Hvordan vi oppfører oss i trafikken påvirkes av menneskene rundt oss. Unge er spesielt påvirkelige, og fanger opp kulturen rundt seg. – Trafikkopplæringen starter i baksetet, og foreldrenes holdning til fart, mobilbruk og så videre, påvirker vår oppfatning av trafikksikkerhet, sier Tor-Olav Nævestad i Transportøkonomisk institutt.
Forskningsrapporten Transportøkonomisk institutt gjennomførte på oppdrag fra Norges Trafikkskoleforbund intervjuet unge sjåfører om hvem som påvirket deres kjørestil. I alt 79% svarte trafikklæreren, etterfulgt av familie (62%), venner (31%) og andre (19%).
Trafikksikkerhetskulturen overføres i betydelig grad fra forelder til barn De valgene vi tar er også formet av hvilken påvirkning vi har fått gjennom livet. En far som alltid tråkker litt ekstra på gassen, eller en mor som stadig veiver med mobilen, lagrer seg i minnebanken og bidrar til hvilket syn en selv får på fart og distraksjoner.
– Når vi forsker på trafikksikkerhetskultur ser vi på ulike kilder til
kultur. Det ene er familien. Man lærer helt fra man er barn, og sitter i baksetet og ser hva foreldrene gjør, sier Nævestad.
Hva venner gjør er viktig, i tillegg til at det kan være både nasjonale, regionale og lokale forskjeller på hvilken trafikksikkerhetskultur en har i ryggmargen.
– Noen ganger ser vi at det utvikler seg bestemte måter å kjøre på, for eksempel på en øy eller et lite sted, som er spesifikke for akkurat det stedet, sier Nævestad.
Trafikklæreren – en av mange kulturbyggere
Og midt i alt som er, står trafikklæreren. Gjennom noen korte kjøretimer, skal hen forsøke å legge til rette for både gode ferdigheter, modning og
refleksjon i unge hoder. Fagrådgiver i Norges Trafikkskoleforbund, Oda Berger Engelstad mener man burde ha gruppementalitet i bakhodet på trafikkskolen.
– Vi får mye gjennomslagskraft om vi klarer å skape et narrativ i vennegjengen om at «her bryr vi oss om at alle skal komme hjem fra kjøreturen». Ofte har vi kontakt med flere elever som kjenner hverandre, så om de også kan påvirke hverandre er det supert, forteller Engelstad.
– Det er også en fordel å få med foreldrene på laget. Som vi ser i forskningsrapporten er vi som trafikklærere ikke alene om å påvirke. Så om vi får kommunisert dette til foreldrene, får vi mye igjen for å ha de med oss på tankegangen, sier Engelstad.
Sistenyttfra faggruppe klasseS
Planlegger fagdag!
I likhet med flere andre førerkortklasser er det opprettet faggruppe i klasse S – snøscooter. Vi hadde vårt første møte i oktober med introduksjon til hva det vil si å være i faggruppen, samt hvilke fokusområder vi skal ha framover.
Høring
En av de første oppgavene vi hadde var å svare ut høringen i forbindelse med forskriftsendring tilknyttet klasse S. Endringen var riktignok ikke på opplæring, men hvorvidt det var fornuftig å gi rom for å øke størrelsen på hvor stor snøscooter en 16-åring kan kjøre.
Øvingsområder
Videre har tilgang til gode øvingsområder for opplæring på snøscooter vært i fokus for oss i faggruppen. Det er en del forskjeller rundt omkring i landet på hvorvidt trafikklærerne føler at de har gode øvingsområder tilgjengelig, og mange føler det som vanskelig å få til endringer der det er behov.
Norges Trafikkskoleforbund inviterte medlemmer til et Teamsmøte med øvingsområder som tema. Utfordringer i forbindelse med øvingsområder ser ut til å gå på flere ting. At området ikke er stort nok med tanke på trinn fire er et eksempel. Et annet eksempel er at enkelte områder over flere år har hatt veldig lite snø kombinert med mange brukere, noe som resulterer i dårlig forhold for å nå alle målene i
henhold til trafikkopplæringsforskriften.
Med bakgrunn i tilbakemeldingene vi har fått jobber vi videre med saken, og skal blant annet ha et fysisk møte i faggruppen i starten av april.
Etterutdanning og fagdag
Andre ting vi har fokus på er etter- og videreutdanningen, med tanke på relevante temaer. I tillegg til dette er vi gang med planlegging av fagdag for klasse S, noe vi håper å få til i høst, før neste sesong starter.
Vi skal bidra til beste for medlemmene og ønsker gjerne innspill på saker som er aktuelle.
– Toril Birkeland, faggruppe klasse S
Kontakt
Ønsker du kontakt med en av faggruppene i Norges Trafikkskoleforbund?
Gå til www.ntsf.no/organisasjon/faggrupper
Siste nytt faggruppefra klasse BE
Etterutdanning og høring
Nyoppstartet faggruppe
Faggruppen for klasse BE ble opprettet høsten 2024, og består av Wenche Riksheim fra Lena og Centrum Trafikkskole på Gjøvik, Terje Nordvold fra Proff Trafikkskole i Oslo og Vegard Andreassen fra Alfa Trafikkskole i Tromsø.
Etterutdanningskurs
Faggruppen hadde sitt første møte i begynnelsen av november 2024. I dette møtet ble vi litt kjent og snakket om hvordan vi kan skape et best mulig etterutdanningskurs for trafikklærere klasse BE.
Videre gjennom vinteren har vi jobbet med akkurat etterutdanningskurs og hvordan det skal se ut.
Svar på høring I tillegg til dette har vi bidratt til høringssvar når det
kommer til spesialutdanning for trafikklærere klasse BE som er innført nå fra 15. mars 2025.
Ser frem til å bidra
Som faggruppe for klasse BE ønsker vi å bidra til en god hverdag og høy kompetanse blant trafikklærerne. I den forbindelse tar vi gjerne innspill til saker vi bør ta tak i, eller generelle spørsmål om det skulle være noe.
Vi ser frem til arbeidet videre.
– Faggruppe klasse BE
TUNGBIL
Faggruppene våre!
Norges Trafikkskoleforbund har faggrupper i alle førerkortklasser. Gruppene er talerør for de forskjellige klassene, og bistår og rådgir organisasjonen der det trengs.
KLASSE T
ØYSTEIN LIAN Learn Trafikkskole oystein.lian@learn.no
CHRISTIAN LAVOLL NAF christian@naf-trafikksenter.no
CECILIE BÅFJORD Steinkjer Transportskole cbafjord@gmail.com
ARNT PETTER MYRANN Hønefoss videregående skole arntm@bfk.no
ANDREAS JANSEN Haugaland Transportskole andreas@tktrafikkskole.no
KLASSE B
THOMAS ROUSE AB Trafikkskole thomas@abtrafikkskole.no
INGVILD RØV NYHEIM Skills Trafikkskole irn@hotmail.no
JØRGEN MARKHUS Bjoarvik Trafikkskole jorgenmyrt@gmail.com
BJØRN OLAV NORDAL Skagen Trafikkskole bjorn@skagentrafikkskole.no
KLASSE AM 147
ANDERS FOSSEDAL Fossedal Trafikkskule anders@fossedaltrafikkskule.no
KLASSE AM 146
KARL CHRISTIAN HØISETH Stjørdal og Meråker Trafikkskole kkh@ta-lappen.no
JON ROGER NESLUND Neslunds Trafikkskole post@neslund.no
ODD ERIK HANSEN Nord-Troms Trafikkskolesenter saunaminister@me.com
KLASSE BE
VEGARD ANDREASSEN Alfa Trafikkskole vegard@alfatrafikkskole.com
WENCHE RIKSHEIM Lena og Centrum Trafikkskole wriksheim@gmail.com
TERJE NORDVOLD Proff Trafikkskole post@profftrafikkskole.no
KLASSE S
STEFFEN EIKLAND Forsvarets Transportskole steffeneikland@hotmail.com
TORIL BIRKELAND Brann og Redningsskolen toribirk@online.no
ROGER AUKLAND Wright Trafikkskole roger.aukland@wright.no
KLASSE A, A2 OG A1
TERJE STOKKA Olavs Trafikkskole terje@olavs.no
MAYLINN LE MOEN Metro Trafikkskole maylinn@metrotrafikkskole.no
ANDREAS KVAM Byåsen Trafikkskole andreas@byasentrafikkskole.no
TORE JOHANNESEN AB Trafikkskole tore@abtrafikkskole.no
STINE HERSETH Eidsvoll Trafikkskole stine@eidsvoll-trafikkskole.no
Ferie og feriepenger – spørsmål, svar og det man måtte lure på
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM
ILLUSTRASJONER: SHUTTERSTOCK.COM
Retten til ferie og feriepenger er regulert av ferieloven, som har som formål å sikre at arbeidstakere faktisk får fri og feriepenger. Ferieloven er en vernelov, noe som betyr at arbeidsgiver ikke kan gi ansatte dårligere vilkår enn det som følger av lovens minstekrav.
Du
Ansattes rett og plikt til å ta ferie
Ifølge ferieloven § 5 har ansatte både rett og plikt til å ta ferie. Arbeidsgiver har også plikt til å sørge for at full ferie tas ut hvert år. Forutsetningen for å ta ut ferie er at man har tjent opp rett til feriepenger. Nyansatte som ikke har opptjent feriepenger, har likevel rett til ferie, men ikke plikt til å ta den ut. Feriepenger skal kompensere for manglende inntekt under ferien.
Hvor lang skal ferien være?
Ferieloven § 5 nr. 1 gir rett til 25 virkedager ferie hvert år, hvor lørdager regnes som virkedager. Dette utgjør 4 uker og 1 dag. Ansatte over 60 år har rett til 6 ekstra feriedager, tilsvarende en ekstra ferieuke, totalt 5 uker og 1 dag.
Når skal ferien tas ut?
Arbeidsgiver bestemmer tidspunktet for ferie, men må drøfte dette med arbeidstaker i god tid. Valg av ferietidspunkt skal være saklig, og arbeidstaker kan kreve å ta ut 3
ukers ferie i perioden 1. juni til 30. september.
Kan arbeidsgiver flytte ferien?
Ja, men kun ved uforutsette hendelser som skaper vesentlige driftsproblemer og når det ikke er mulig å skaffe stedfortreder. Arbeidstaker har rett på erstatning for merutgifter dersom ferien flyttes.
Overføring av ferie
Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ansatte tar ut ferie. Hvis dette ikke er mulig, kan ferie overføres til neste år, men maksimalt 12 virkedager. Bedre ferierettigheter i arbeidskontrakten kan også overføres.
Ferie ved sykdom
Ferieloven § 9 regulerer sykdom i ferien. Blir man syk før eller under ferien, kan ferien utsettes ved 100 % arbeidsuførhet, forutsatt at legeerklæring leveres.
Ferie ved oppsigelse
Ferieloven § 8 har særlige regler ved
oppsigelse. Ved arbeidstakers egen oppsigelse påvirkes ikke ferieavviklingen. Ved arbeidsgivers oppsigelse kan ferieuttaket påvirkes av oppsigelsestidens lengde.
Beregning og utbetaling av feriepenger
Feriepenger beregnes prosentvis ut fra lønn fra fjoråret og skal kompensere for lønnsbortfall under ferie. Feriepenger utbetales vanligvis siste lønningsdag før ferien, ofte i juni. Ved opphør av arbeidsforhold skal opptjente feriepenger utbetales siste lønningsdag før sluttdato.
Hva gjør du hvis arbeidsgiver ikke betaler feriepenger?
Hvis arbeidsgiver ikke utbetaler feriepenger til avtalt tid, bør du raskt purre på arbeidsgiver. Ved manglende betaling kan du kontakte forliksrådet eller namsfogden for tvangsinndrivelse. Ved konkurs kan du ha rett på lønn fra den statlige lønnsgarantiordningen hos NAV.
Fire oppdaterte bøker hittil i år!
Norges Trafikkskoleforbund står bak den kjente fagbokserien «Veien til førerkortet» og utgir lærebøker
i alle førerkortklasser – disse oppdateres jevnlig for å være i tråd med læreplanene. Nå er fire oppdaterte titler å finne i nettbutikken!
TEKST: MARIA HEGLAND
FOTO: MARIUS BAKKE
– Våre allsidige forfattere passer på at bøkene er oppdatert og lettleste, og vi jobber også for at bøkene skal ha gode bilder og illustrasjoner. Vi tilbyr både teoribøker, spørsmålsbøker og fagbøker, og har et bredt utvalg i vår portefølje, sier Jannicke Johansen, organisasjonssjef i Norges Trafikkskoleforbund.
Nylig oppdaterte bøker
I siste kvartal har vi oppdatert hele fire av bøkene våre: teoribok for tunge klasser, traktor og tilhenger, samt spørsmålsbok for trafikalt grunnkurs. Alle disse er å finne i nettbutikken vår, og i de fleste av landets bokforhandlere.
– Det er viktig for oss å ha oppdaterte lærebøker, som holder en god standard. Disse skal følge læreplanen i hver enkelt klasse, og
er i tillegg bygget opp til å følge opplæringstrinnene, sier hun. Dette gjør bøkene enkle for elevene å finne fram i, og perfekte til bruk i undervisningen.
– Vi gir medlemmene rabatter på alle lærebøker og læremidler i nettbutikken. Mange bruker rabatten til å selge bøkene videre til elever, eller som en del av pakker med kjøretimer.
Lang historie
Historien om «Veien til førerkortet» går helt tilbake til 1938. Allerede da ga Norges Trafikkskoleforbund, som den gang het Autoriserte Chaufførskolers Fagforening, ut forløperen. Boka het «A.B.C. for Førerprøven». I 1977 fikk boken sitt nåværende navn, og det ble laget bøker i stadig flere førerkortklasser. Det ble også
laget hjelpemidler i årene som kom, slik som tentamensoppgaver og transparenter til overhead. – I dag består serien «Veien til førerkortet» av over 20 titler. I tillegg har vi en rekke bøker i fagbokserien, slik som blant annet «Vegtrafikkrett», «Utrykningskjøring» og «Grunnmuren til førerkortet» for å nevne noen, sier Johansen.
Norges Trafikkskoleforbund lager også læremateriell som blant annet «Tunnelhefte», «Elevinformasjonshefte» og «Elevmapper» – ta en kikk i nettbutikken!
Scanforågåtil nettbutikken!
VEIEN TIL FØRERKORTET GJENNOM TIDENE: Vi har rotet litt i arkivet, og funnet fram en rekke tidligere bokomslag. Hvilken bok hadde du da du tok førerkort?
TEKST: OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN (OFV)
Salget av nye personbiler i Norge fikk en liten økning i 2024 – etter et svært lavt antall nybilregistreringer i 2023. Ved trafikkskolene var det i 2024 en nedgang i antall nye personbiler på nesten 16 prosent, men andel elbiler økte.
Så langt i 2025 er det tegn på at nybilsalget er på vei oppover igjen i landet som helhet. Det er en forsiktig økonomisk optimisme å spore – selv om både Norges og verdens økonomi er inne i en svært turbulent periode. Hvordan nybilsalget fortsetter utover året blir spennende å følge – og om trafikkskolene finner økonomisk rom for å fornye deler av sin bilpark.
Over 80 prosent var nye elbiler
Det var en tydelig nedgang i antall førstegangsregistrerte nye personbiler ved trafikkskolene i 2024 sammenlignet med året før. Totalt ble det i 2024 registrert 239 nye personbiler, mot 286 nye trafikkskolebiler i 2023. Det er 16,4 prosent færre.
I antall var det en nedgang for alle drivstofftyper, med unntak av elbiler som i 2024 var alene om andelsøkning. Ved utgangen av 2023 var elbilandelen av nye personbiler ved trafikkskolene 69,6 prosent, mens den ved inngangen til 2025 var på hele 80,8 prosent elbiler. Hele 193 av samtlige 239 nye trafikkskolebiler i 2024 var elbiler.
Kun fem nye bensinbiler
Det ble kun registrert 40 rene dieselbiler ved trafikkskolene i fjor, mot 66 i 2023. Dermed sank dieselandelen fra over 23 prosent til snaut 17 prosent i 2024.
Også andelen rene bensinbiler og ladbare bensinhybrider sank, og det var ikke mange av dem: Kun fem
nye bensinbiler og én ladbar bensinhybrid ble registrert.
Over 30 prosent elektriske trafikkskolebiler
Totalt var det i midten av mars registrert 3 587 personbiler ved de norske trafikkskolene. Av disse er det 45 prosent dieselbiler, mens elbilandelen har gått jevnt oppover og nå er på 31 prosent, mot 27 prosent på samme tid i fjor. Andelen rene bensinbiler ved trafikkskolene er 17,5 prosent – tilsvarende 627 personbiler.
Utviklingen ved trafikkskolene følger samme trend som gjelder for den norske personbilbestanden totalt: Det blir stadig færre rene diesel- og bensinbiler, og stadig flere elbiler. Av drøyt 2,8 millioner personbiler totalt i Norge, er ca. 34 prosent dieselbiler, 25 prosent bensinbiler og 28 prosent elbiler.
De eldste bilene har manuelt gir Den voldsomme økningen i antall elbiler i Norge, betyr at stadig flere vil velge oppkjøring med automatgir fremfor oppkjøring med manuelt gir. Endringen er også i ferd med å gjenspeile seg i alderen på trafikkskolebilene.
Av samtlige 3 587 trafikkskolebiler, har 2 179 biler automatgir, mens 1 408 har manuelt gir. Gjennomsnittsalderen på biler med automatgir er 4,3 år, mens bilene med manuelt gir har en gjennomsnittsalder på 7,9 år. Gjennomsnittsalder for samtlige
Trafikkskolebilene per girtype og alder
trafikkskolebiler er nå 5,7 år, mens snittalderen for norske personbiler totalt er på hele 11,5 år. For bare få år siden var snittalderen på norske personbiler 10,6 år, så i et sikkerhets- og miljøperspektiv har utviklingen gått i feil retning.
Det finnes nå (mars 2025) nesten 1 800 modellvarianter av nye personbiler til salgs i Norge. Av disse er det under 60 modellvarianter som leveres med manuelt gir.
Hva skjer i 2025?
For bare få år siden var rente- og prisnivå langt lavere enn i dag, og vi kjøpte både større og dyrere biler enn hva tilfellet har vært de siste par årene. Endringen har kommet i takt med kraftig prisstigning og en rekke rentehevinger som har gitt mange merkbare økonomiske utfordringer.
Tall fra OFV Statistikk viser at vi nå kjøper mindre og rimeligere biler enn tidligere. Samtidig kommer det stadig flere nye merker og bilmodeller, spesielt nye elbiler. Mange av disse har et prisnivå på rundt en halv million kroner. Det har vist seg å være et prisnivå som passer mange, og ikke minst byr bilene på det meste folk flest trenger - både i forhold til størrelse, utstyr og rekkevidde. Utviklingen fremover blir spennende å følge, ikke minst i forhold til endringer ved trafikkskolene.
• Av rundt 3 600 trafikkskolebiler i Norge, har nesten 2 200 automatgir
• Snittalder på biler med automatgir: 4,3 år
• Snittalder på biler med manuelt gir: 7,9 år
• Snittalder på alle trafikkskolebiler: 5,7 år
• Snittalder for alle norske registrerte personbiler: 11,5 år
Kilde alle tall: OFV Statistikk
Topp 10 nye personbiler ved trafikkskolene i 2024 – per merke
Topp 10 nye personbiler ved trafikkskolene i 2024 – per modell
Kjøretøybestanden ved trafikkskolene i mars 2025
OFV Statistikk har den mest detaljerte og komplette statistikken over alle kjøretøyregistreringer i Norge. Statistikken omfatter blant annet både nye, bruktimporterte, eierskifter og vrakede. Les mer under «Produkter» på ofv.no.
Nye personbiler ved trafikkskolene i 2024 – per drivstoff
Er du stressa på jobb?
TEKST: KUBA
ILLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK.COM FOTO: KUBA
Som trafikklærer er arbeidshverdagen ofte preget av stramme tidsplaner, ansvar for elevers sikkerhet og varierende trafikksituasjoner. Dette kan være krevende og føre til stress. Her er noen nyttige tips for å håndtere stress i arbeidshverdagen.
”
– Snakk med andre trafikklærere om utfordringer og del erfaringer. Støtte fra kollegaer kan gjøre stresshåndtering lettere.
PAUL LAWS, KUBA
Paul Laws fra HMS-leverandøren Kuba peker på god planlegging som et viktig ledd i det å unngå stress.
– Sett av tid til pauser mellom timene og unngå å overbooke deg selv, sier han. En godt strukturert timeplan gir forutsigbarhet og reduserer stress.
Han anbefaler også å bruke enkle pusteteknikker og mindfulness-øvelser for å roe nervesystemet.
– Ved å fokusere på jevn pust kan man aktivere den delen av hjernen som forteller kroppen at den er trygg og kan hvile. Sett av tid til å lene deg tilbake og puste i et par minutter, foreslår Laws.
Vær i aktivitet
Fysisk aktivitet er en annen nøkkel til stressmestring. Regelmessig mosjon, som en rask spasertur i lunsjpausen eller lett trening etter arbeid, kan gjøre underverker. Dette kan bidra til at man er bedre rustet til å møte arbeidshverdagen.
– Er man lav på energi er ofte en liten gåtur bed-
re enn nok en kaffekopp! Da får man også klargjort hodet for nye oppgaver.
Kjenn dine begrensninger
Paul påpeker også viktigheten av sunn kommunikasjon med både elever og kolleger. Du må kjenne dine begrensninger og klare å si “nei”.
– Ha en åpen og tydelig dialog, og sett klare forventninger og grenser. Der det er mulig bør du ikke ta på deg for mange oppgaver eller jobb utover kapasitet, råder Laws.
Fellesskap er viktig
Til slutt oppfordrer Paul trafikklærere til å oppsøke kollegialt fellesskap.
– Snakk med andre trafikklærere om utfordringer og del erfaringer. Støtte fra kolleger kan gjøre stresshåndtering lettere.
Samarbeidspartner: Kuba
Medlemmer i Norges Trafikkskoleforbund har tilgang til en samarbeidsavtale med Kuba. Les mer om samarbeidsavtalen i medlemsportalen på www.ntsf.no.
Scanforåsealle medlemsfordelene!
NYHETER Oppdaterte medlemsavtaler
Vi jobber kontinuerlig for å ha de beste samarbeidsavtalene for våre medlemmer – og disse oppdateres jevnlig. Hittil i år har vi fått nye vilkår på blant avtalene med Alås, Intrum, Gjensidige og Bertel O. Steen.
SATS kjører også jevnlig kampanjer for medlemmene våre.
Logg inn i medlemsportalen på www.ntsf.no for å alle avtalene!
Scanforåsealle medlemsfordelene!
Har du sjekket ut den nye medlemsportal-appen?
I medlemsportalen på www.ntsf.no får du tilgang til alle fordelene dine, men nå kan du også få tilgang ved å laste ned appen Getynet Insider. Logg inn med samme brukernavn og passord som ellers!
Du kan også enkelt oppdatere informasjon om deg og din trafikkskole under «Mitt medlemskap». Her kan du legge inn nye førerkortklasser, språk eller utstyr til spesialtilpasset opplæring, samt egne søkeord det ønskes treff på i «Finn trafikkskole-funksjonen», for enda bedre synlighet. På denne måten viser du potensielle elever hva dere kan tilby!
Husk også sjekke at medlemskapstypen er riktig registrert på din skole, kanskje dere har blitt flere eller færre ansatte?
MEDLEMSFORDELER
Det lønner seg å være medlem i bransjeorganisasjonen for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer!
Læremidler og rekvisita
Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser. Se www.ntsf.no/veien-tilforerkortet for utvalget.
Kurs og arrangementer
Norges Trafikkskoleforbund arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Du finner alle kommende arrangementer på www.ntsf.no/kurskalender.
Avtaler og rabatter
Medlemskap hos oss lønner seg for trafikkskolene – vi tilbyr gode avtaler med en rekke samarbeidspartnere. Gå til www.ntsf.no/medlemskap/medlemsfordeler for å se alle avtalene og de ulike fordelene.
Medlemsportalen
I medlemsportalen på www.ntsf.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut nyttige dokumenter – her lønner det seg å følge med.
KURSKALENDER
Har du fått med deg alle de spennende arrangementene våre? Du finner mer informasjon, datoer og flere kurs på www.ntsf.no/kurskalender.
Vi gleder oss til å se deg!
25. april LANDSMØTE
Årets landsmøte går av stabelen fredag 25. april. Landsmøtemiddagen holdes kvelden før, 24. april.
Oslo og Teams
28.-29. august
TUNGBILSEMINAR
Vi ønsker velkommen til årets tungbilseminar på Gardermoen 28. og 29. august. Mer informasjon om program og påmelding kommer – følg med.
Radisson Hotel & Conference Centre Oslo Airport
24. september FAGDAG KLASSE S
Vi ønsker velkommen til fagdag klasse S 24. september. Hold av datoen, mer informasjon om program og påmelding kommer.
Radisson RED Oslo Airport
7.-8. november TRAFIKKLÆRERDAGENE
Vi ønsker velkommen til årets store happening – Trafikklærerdagene! Vi gleder oss allerede til å samle bransjen til både faglig og sosialt påfyll!
Oslo Kongressenter
2025 OG 2026 ETTERUTDANNING
Norges Trafikkskoleforbund er kursarrangør for etterutdanning av trafikklærere. Følg med i kurskalenderen for kurs rundt om i landet – vi har lagt ut kurs for både 2025 og 2026!
Hele landet
KURSBESTILLING
Visste du at du kan bestille kurs til der du og din trafikkskole holder til? Ta kontakt med oss på kurs@ntsf.no og fortell oss hvilke kurs du ønsker!
FYLKESKOORDINATORER
AGDERFYLKENE
Cris Refstie cris@kvaddatrafikkskole.no
BUSKERUD
Vil du bli vår nye fylkeskoordinator? Ta kontakt på post@ntsf.no
FINNMARK
Vil du bli vår nye fylkeskoordinator? Ta kontakt på post@ntsf.no
HORDALAND
Anders Arntzen hordaland@ntsf.no
INNLANDET
Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no
MØRE OG ROMSDAL
Hege Hustad hegehustad@hotmail.com
NORDLAND
Barbro Husjord barhus@yahoo.no
OSLO OG AKERSHUS
Vil du bli vår nye fylkeskoordinator? Ta kontakt på post@ntsf.no
ROGALAND
Kenneth Laugaland rogaland@ntsf.no
SOGN OG FJORDANE Malena Nyland Skår malena.skar@hotmail.com
TELEMARK
Lene Schmitz leneischmitz@gmail.com
TROMS
Lene Christin Arnesen lene@arnesen-trafikkskole.no
TRØNDELAG
Anita Stene Kvam anita@byasentrafikkskole.no
VESTFOLD Per Christiansen pctrafikkskole@hotmail.com
ØSTFOLD Christina Tangen christina.synnove@gmail.com
ADMINISTRASJONEN
NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND post@ntsf.no | 22 62 60 80 www.ntsf.no
ADMINISTRERENDE DIREKTØR
Ingunn Haavi Finstad ingunn@ntsf.no | 922 01 843
NASJONAL KOMPETANSEANSVARLIG
Odd Thomas Hansen oddthomas@ntsf.no | 902 12 797
ORGANISASJONSSJEF
Jannicke Johansen jannicke@ntsf.no | 926 68 461
STYRET
STYRELEDER
Per Ove Sercan Husevik styreleder@ntsf.no 913 33 875
NESTLEDER
Stine Brandt Nilsen stine@tsenter.no 916 02 702
STYREMEDLEM
Arnt Petter Myrann arntm@viken.no 405 36 010
STYREMEDLEM
Geir Cato Grøn Kristiansen geir.cato@learn.no 905 36 560
KURSANSVARLIG OG REGNSKAPSKONSULENT
Malin Wee malin@ntsf.no | 928 85 392
FAGRÅDGIVER
Anders Skaarer anders@ntsf.no | 478 72 915
FAGRÅDGIVER
Oda Berger Engelstad oda@ntsf.no | 404 64 563
KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER Jørgen Hernæs Grødem jorgen@ntsf.no | 479 43 336
STYREMEDLEM
Jannike Bondevik jannike@tsro.no 957 02 401
VARAMEDLEM
Solveig Spæren solveig@ntsf.no 915 10 674
VARAMEDLEM
Styrk Hofslundsengen styrk82@gmail.com 414 93 413
MARKEDSFØRINGSANSVARLIG OG NETTREDAKTØR Maria Hegland maria@ntsf.no | 957 92 287
INNHOLDSPRODUSENT Marius Bakke marius@ntsf.no | 902 44 885
UTGIVERPLAN
MATERIELLFRIST 2025 Nummer 1: 14. mars Nummer 2:
OPPLAG
1850 eksemplarer
ANNONSEPRISER
HELSIDE
1 innrykk 10.500,2 innrykk 19.750,3 innrykk 26.250,4 innrykk 31.500,-
HALVSIDE
1 innrykk 6.300,2 innrykk 11.550,3 innrykk 15.750,4 innrykk 20.000,-
Medlemmer får 20 % rabatt på annonser. Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.
