Trafikkskolen 1/2022

Page 1

TRAFIKKSKOLEN 1/2022 | www.ntsf.no | www.teoribok.no

Temautgave: Elektriske kjøretøy

Tydelig elbilvekst ved trafikkskolene Side 32

SATSER PÅ ELSKOLEBIL Side 10

OPPLÆRING MED SIMULATOR Side 12

ER BILEN DIN BLITT EN DATAMASKIN? Side 22

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 1


INNHOLD 2 4 6 8 10 12 16 19 22 26 29 30 34 36 38 41 42 46 47 48 49 50

Innhold Styreleders hjørne Notiser Tema: Elektriske kjøretøy Elpionéren Trafikksikker Way: Fullskala trafikksimulator Ladeinfrastruktur Fagspalten: Elsparkesykler Tek-giganter lager biler Rekkevidde på nye biler El-motorsykler Flere velger elbil Automatgir ny normal Dekkvalg til elbil Juridisk rådgivning: Elbilfordeler Tungbilspalten: Den nye tungbilgruppa Vårvask av bilen Slik skal Nullvisjonen bli en realitet Vi er her for deg og din trafikkskole! Medlemsnytt Kurskalender Kontakt og informasjon

Trykt i Norge Et kvalitetsmerke som viser at Norges Trafikkskoleforbund benytter et trykkeri i Norge.

Svanemerket Vårt trykkeri Zoom Grafisk AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen. Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis.

Følg oss i sosiale medier! Facebook-sider: Norges Trafikkskoleforbund Veien til førerkortet Bli med i Facebook-gruppa «Norges Trafikkskoleforbund» Instagram: @veientilforerkortet

TRAFIKKSKOLEN NR. 1 2022 ÅRGANG 41

Redaktør Rolf Gregersen

Forsidebilde: OFV ISSN: 1501-1909

Utgiver Norges Trafikkskoleforbund Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika Telefon: 22 62 60 80 E-post: post@ntsf.no www.ntsf.no | www.teoribok.no

Redaksjon Maria Hegland | maria@ntsf.no

Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis organisasjonens syn. Trafikkskolen utgis fire ganger i året. Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også vårt ansikt utad. Du kan se tidligere utgaver på vår nettside: www.ntsf.no

Sosiale medier www.facebook.com/norgestrafikkskoleforbund www.instagram.com/veientilforerkortet FB-gruppe: Norges Trafikkskoleforbund 2 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022

Annonser post@ntsf.no Grafisk design Maria Hegland | maria@ntsf.no Trykk Zoom Grafisk AS


Riktig dekkvalg for elbil Riktig dekkvalg gjør elbiler enda mer stillegående og løfter kjøreopplevelsen ytterligere. Vianor forteller deg hvorfor.

Side 36

Elektrisk I denne temautgaven kan du lese om elektriske kjøretøy og hvordan disse påvirker bransjen.

Side 8-40

Juridisk rådgivning En rekke fordeler gjør det fortsatt mer gunstig å være elbileier i 2022. Her tar vi for oss de viktigste.

Way to go! Trafikkskolen Way bruker elementer fra kunstig intelligens og spillteknologi i utviklingen av fullskala trafikksimulatorer for føreropplæring.

Side 12

Side 38

Elskolebil Trafikkskolen Trafikksikker er en elpionér. De kjøpte landets første elskolebil for 12 år siden. I dag bruker de elbiler i undervisningen så mye de kan.

Side 10

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 3


STYRELEDERS HJØRNE PER OVE SERCAN HUSEVIK

Kjære trafikksikkerhetsmedarbeider, Våren er her og med det også vårt landsmøte, hvor vi endelig har mulighet til å møtes fysisk igjen! Jeg håper så mange som mulig melder seg på både landsmøtemiddag 28. april og selve landsmøtet dagen etter. Det er med stor glede at vi opplever et stort engasjement rundt i landet. Fylkeskoordinatorene våre er aktive debattanter på både lederkonferanser, medlemsråd og i møter med administrasjonen. Dette viser at rollen som fylkeskoordinator blir tatt på største alvor og at medlemmene har fått et tydelig og godt talerør inn i administrasjonen og styret. Det er ekstra hyggelig at det i år foreligger flere saker fra fylkesavdelingene som skal behandles på landsmøtet. Norges Trafikkskoleforbunds medlemmer bidrar med verdens beste trafikanter og det skal vi fortsette med å gjøre. Men, for å kunne videreutvikle oss er vi avhengig av engasjement og gode diskusjoner, akkurat slik vi nå opplever. Norges Trafikkskoleforbund med sine medlemmer er det største, mest synlige og tydeligste talerøret for bransjen. Men det er allikevel ikke bare innen landets grenser vi blir lagt merke til. I september 2019 skrev jeg i «Trafikkskolen» at vi jobbet hardt for gjennomslag i «Automatgirsaken». Siden den tid har vi vært på Stortinget, der har vi fått støtte og forståelse både hos posisjon og opposisjon for våre løsninger med tanke på automatgir. Vi samlet den Nordiske Trafikkskole Union (NTU) for å fremme vårt syn, og sammen sendte vi brev til

4 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022

den Europeiske Trafikkskole Union (EFA). Her var vi tydelige i ønsket om at EFA jobber for en revurdering av EUs tredje førerkortdirektiv fra 2006. Det er gledelig å få tilbakemeldinger om at Norges Trafikkskoleforbund sitt initiativ har vært med på å starte prosessen som gjør at direktivet nå er under revidering. Vi jobber videre sammen med våre internasjonale samarbeidspartnere og nasjonale myndigheter, for å få fram bransjens forslag til løsninger. I forhold til løsninger handler ikke dette kun om våre utfordringer med tanke på innkjøp av biler, men også i retning av to av de fire satsingsområdene vi har satt oss i forhold til FNs bærekraftmål: • Trafikksikkerhet (forankret i nummer 3 og 11) • Elbiler (forankret i nummer 9 og 11) I Norges Trafikkskoleforbund er vi av den oppfatning at denne prosessen kanskje burde gå raskere, men samtidig er vi svært opptatt av at vi ivaretar den unike opplæringsmodellen Norge har i dag. Gjennom god dialog mellom myndigheter, opplæringsinstitusjoner og opplæringsbransjen, kan vi sikre og videreutvikle denne modellen. Norges Trafikkskoleforbund vil alltid stå på barrikadene for å sikre trafikantene, slik at vi fortsetter å levere verdens beste trafikkopplæring. Håper jeg får hilse på rekordmange av dere på årets landsmøte! Styreleder Per Ove Sercan Husevik


Meld deg inn i Norges Trafikkskoleforbund og bli med på å forme din egen hverdag. Bli medlem i dag på www.ntsf.no/medlemskap/bli-medlem eller ved å sende e-post til post@ntsf.no

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 5


NOTISER NÅ GJØR REGJERINGEN DET ENKLERE Å BLI TRAFIKKLÆRER FOR TUNGBIL takskravene for årets opptak, slik at det blir enklere å komme inn med realkompetanse. Endringene vil gjøre at flere med bakgrunn fra yrket tungbilsjåfør kan komme inn på grunnutdanningen. Deretter kan de gå videre til påbyggingen for tungbil og til slutt ende opp som lærer for tungbil. Som en prøveordning tar Nord universitet opp 25 ekstra studenter på kullet som starter til høsten.

25 ekstra studieplasser fra høsten av, og endrede opptakskrav slik at det blir enklere å komme inn med realkompetanse – det er regjeringens første skritt for å motvirke sjåførmangel i Norge. Endringen kommer etter innspill fra Norges Trafikkskoleforbund, Skolenes Landsforening, Nord universitet og en rekke andre aktører på området. – Dette er gledelige nyheter og et solid første skritt! Vi vil følge tett med på en endring av utdanningsløpet, og være talerør for ønsker og behov i trafikkskolebransjen, sier Rolf

Gregersen, administrerende direktør i Norges Trafikkskoleforbund. Nok trafikklærere er forutsetningen – Uten lastebilen stopper Norge. Derfor må vi sørge for at vi har nok sjåfører og da må vi også har nok kjørelærere for lastebil, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp). Både på trafikkskolene og i videregående skole er det stort behov for flere trafikklærere for tungbil. For å imøtekomme behovet, gjør regjeringen nå to endringer som vil gjelde allerede fra studiestart høsten 2022. Nord universitet endrer opp-

Vil vurdere ny studiemodell – På litt lengre sikt vil vi vurdere å legge om trafikklæreropplæringen slik at det blir en egen toårig utdanning for å bli trafikklærer for tungbil, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap). På lengre sikt er regjeringens uttalte mål å lage en ny studiemodell for trafikklæreropplæringen, slik at det blir en egen toårig utdanning for å bli trafikklærer for tungbil, i stedet for en påbygning på toppen av toårig grunnutdanning som trafikklærer. Kunnskapsdepartementet går nå i dialog med de to institusjonene som utdanner trafikklærere, OsloMet – storbyuniversitetet og Nord universitet, Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen for å se hvordan en slik utdanning kan utformes.

OPPRETTET NY FACEBOOK-SIDE Facebook-siden «Norges Trafikkskoleforbund» skal bidra til å forsterke trafikkopplæringens rolle for trafikksikkerheten, og synliggjøre trafikkskolebransjens samfunnsbidrag. – Med den nye Facebook-siden vender vi blikket utover – også i sosiale medier. Å være til stede i nyhetsstrømmen til både folk flest og samarbeidspartnere, gjør oss mer tilgjengelige og gir oss en mer komplett kanalmiks, sier Ingunn Haavi Finstad, leder for kommunikasjon og bærekraft i Norges Trafikkskoleforbund. Hovedmålgruppen for den nye Facebook-siden er andre aktører i trafikksikkerhetsfamilien, offentlige myndigheter og beslutningstakere, i tillegg til «folk flest» som er opptatt 6 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022

av trafikksikkerhet. Norges Trafikkskoleforbund har rykende ferske nettsider. Her er trafikklærere og trafikkskolene hovedmålgruppe, og sidene er utformet for å dekke deres brukermønster og -behov. Nettsiden har om lag 90 000 unike brukere i året. – Nettsidene er grunnmuren i kommunikasjonen ut mot våre kjernemålgrupper, og vårt viktigste digitale ansikt ut. Men vi ønsker å være til stede i det digitale hverdagslivet, også overfor sentrale målgrupper som ikke oppsøker oss direkte, sier Finstad. 3 471 000 nordmenn over 18 år har en Facebook-profil. 65 prosent sjekker Facebook daglig. Facebook er med dette fortsatt den største sosiale medier-kanalen i Norge, selv om bruken er på vei ned for alle

sosiale medier. Beholder Facebook-gruppen for diskusjon og erfaringsutveksling Norges Trafikkskoleforbund drifter også Facebook-gruppen med samme navn. Dette er en direkte kanal ut mot over 2 000 trafikklærere. – Når vi nå også etablerer en side som hvem som helst kan følge uten å ha noen tilknytning til bransjen, gjør vi oss enda mer tilgjengelige og synlige, og får nok en arena for å fremme våre kjernesaker, sier hun. Mens den allerede etablerte Facebook-gruppen er ment for diskusjoner og direkte dialog med trafikklærerne, søker altså den ferske Facebook-siden et enda bredere publikum – fra politiker, journalist og byråkrat, til hvermansen i gata!


OPPDATERT BESTSELGER! alle følger trafikkopplæringen og de nyeste læreplanene. Denne gangen var det læreboka for personbil sin tur, men vi har allerede tidligere i år oppdatert lærebok for motorsykkel, sier Johansen. Neste bok ut er lærebok for moped, der ny utgave kommer i løpet av våren. I fjor ble blant annet teoribok for traktor, og teoribok for buss, lastebil og vogntog oppdatert. Lærebokserien «Veien til førerkortet», med teoriboka for personbil i front, fyller 45 år i år. Nå er bestselgeren oppdatert og kommer i nytt opplag. Norges Trafikkskoleforbund tilbyr lærebøker i alle førerkortklasser. «Veien til førerkortet for personbil» selges i om lag 15.000 eksemplarer i året, og er med det vår desidert bestselgende lærebok. – Den oppdaterte læreboka for personbil har blant annet nye grafiske illustrasjoner, mer informasjon om viltpåkjørsler og flere andre mindre oppdateringer, sier Jannicke Johansen, kunde- og innkjøpsansvarlig i Norges Trafikkskoleforbund. Selv om boka er oppdatert, kan den forrige boka fortsatt benyttes. Kontinuerlige oppdateringer – Vi jobber kontinuerlig med å oppdatere lærebøkene våre slik at

45 år med «Veien til førerkortet» I løpet av de siste 45 årene er det kommet til stadig flere titler. I dag utgir Norges Trafikkskoleforbund om lag 30 titler. – Noen av bøkene skriver og oppdaterer vi selv, samtidig som flere av bøkene skrives av innleide forfattere med lang fartstid i trafikkopplæringsbransjen. Vi har stort fokus på faglig innhold, sier Johansen. Lærebøkene er nøye tilpasset læreplanen og gjeldende opplæringsmodell, og tilpasset undervisningen hos trafikkskolene. Anbefaler Teoritentamen.no Norges Trafikkskoleforbund anbefaler å bruke lærebøkene parallelt med trafikkopplæringen på en trafikkskole. Om elevene i tillegg bruker teoritentamen.no aktivt til å øve på det de har lært, bør de være godt rustet! Alle lærebøkene er å finne i nettbutikken på www.teoribok.no.

MESTRING PÅ GLATTISEN! 21.-22. februar var 21 trafikklærere samlet til isbanekjøring på Golsfjellet. Tisleifjorden byr på et stort islagt areal, med gode muligheter for å trene på isbanekjøring. Det var flere ulike baner som deltakerne skulle få prøve seg på. Det er både høyhastighetsbaner og teknikkbaner, hvorav ulike forhold forutsatte ulik bruk av ratt og gassrespons. En av teknikkbanene tok for seg brems og unnamanøver i en hastighet oppimot 80-90 km/t. Mot slutten ble deltakerne utfordret i en øvelse for å bli mer bevisst på bremselengder. – Dette er et egenutviklingskurs for å lære seg selv å kjenne og for å lære bilen å kjenne, sier Pål Andersen, seniorrådgiver opplæring i

Norges Trafikkskoleforbund. Deltakerne ble oppfordret til å prøve alle banene både med og uten førerstøttesystemer. På denne måten ville de kunne merke forskjell på når førerstøttesystemet griper inn og ikke, og hvordan de selv griper inn når nødvendig.

VI HAR LANSERT NY NETTSIDE Nettsiden vår har fått et ansiktsløft og kommer i enda mer brukervennlig og moderne design! Etter at vi byttet navn til Norges Trafikkskoleforbund og lanserte ny visuell profil i fjor, var det på tide med en oppdatering også av nettsiden. – Det har gått fem år siden vår nåværende nettside ble lansert, og den siste tiden har vi jobbet med å fornye både design, struktur og innhold, sier Maria Hegland, markedsføringsansvarlig i Norges Trafikkskoleforbund. Med rundt 90 000 årlige brukere er Norges Trafikkskoleforbunds nettside en viktig kilde til informasjon for mange i trafikkopplæringsbransjen. Målet vårt med den nye nettsiden er å være nettopp dette. Mobiltilpasset og brukerorientert Nettsiden vi nå har utviklet er i hovedsak bygget opp rundt statistikk og brukertall fra vår nåværende nettside, målet vårt er at den skal være enda mer intuitiv og lett å bruke. – Mye har skjedd med brukervanene siden vi lanserte nettsiden vi har i dag. I dag bruker enda flere av oss smarttelefon til å finne informasjon, og dette har vi lagt mer vekt på i utviklingen. Dermed vil den nye nettsiden være mer brukervennlig på alle flater, også for de som sitter mye i skolebilen, sier Hegland. Nettadressen vil fremdeles være www.ntsf.no, og alle gamle sider vil bli omdirigert til den nye nettsiden. – Vi håper den nye nettsiden vil gjøre det enda enklere å finne viktig informasjon om trafikkopplæringsbransjen, sier Hegland.

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 7


TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY

Ingen land i verden har flere elbiler per innbygger enn Norge. Og flere skal det bli! Innen 2025 skal alle nye personbiler og lette varebiler være nullutslippskjøretøy. Innen 2030 skal halvparten av alle nye lastebiler være nullutslippskjøretøy. I denne temautgaven om elektriske kjøretøy, kan du lese mer om hva som skjer i trafikkskolebransjen, og få nyttige tips og råd!

ILLUSTRASJONSFOTO: PAUL CRAFT/SHUTTERSTOCK.COM

8 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022


ELEKTRISKE TRAFIKKSKOLER Vi har besøkt trafikkskolen Trafikksikker, som var først i landet med elskolebil! Her kan du lese mer om deres erfaringer.

EL-MOTORSYKLER Her kan du lese om hvordan Norsk Motorcykkel Union (NMCU) jobber med elektriske motorsykler og infrastruktur for lading av disse.

Side 10

FULLSKALA SIMULATOR Trafikkskolen Way er like mye et teknologiselskap som en trafikkskole. De bruker kunstig intelligens og spillteknologi i utviklingen av trafikksimulatorer.

Side 29

FLERE VELGER ELBIL Av 2 906 personbiler ved trafikkskolene, er det nå 433 elbiler, og tallet øker stadig. Flere og flere trafikkskoler velger elbil, i følge tall fra OFV.

Side 12

LADEINFRASTRUKTUR Akkurat nå legges strategien for hvor og hvordan du skal kunne lade el-bilen din fremover. I denne artikkelen kan du lese om planene som legges.

Side 30

AUTOMATGIR NY NORMAL Aldri før har andelen som tar førerprøve med automatgir vært høyere. «Automatlappen» holder for de aller fleste, mener Norges Trafikkskoleforbund.

Side 16

ELSPARKESYKLER I denne utgaven av fagspalten kan du lese om hvordan regelverket av elektriske sparkesykler for tiden endres og revurderes.

Side 34

DEKKVALG TIL ELBIL Riktig dekkvalg gjør elbiler enda mer stillegående og løfter kjøreopplevelsen ytterligere. Les mer om dekk fra Vianor her.

Side 19

TEK-GIGANTER LAGER BILER Verdens teknologiselskaper ønsker å lage elektriske biler, der teknologien er i førersetet. Les mer om teknologikappløpet her.

Side 36

JURIDISK RÅDGIVNING En rekke fordeler gjør det fortsatt mer gunstig å være elbileier i 2022. Her tar vår jurist for seg de viktigste punktene.

Side 22

REKKEVIDDE PÅ NYE BILER

Side 38

NAF avholdt tidligere i år sin rekkeviddetest. Her kan du lese mer om resultatene og få tips til bedre rekkevidde på vinterføre.

Side 26

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 9


TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY

Elpionéren TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD FOTO: MARIUS BAKKE

Noen må gå foran. Ta andre valg. Våge å satse. I en mintgrønn bygård i Trondheim finner vi trafikkskolen Trafikksikker. For 12 år siden kjøpte de landets første elskolebil.

10 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022


– Sju arbeidsdager i måneden. Det er hva vi må bruke en elbil for at den skal betale seg selv, sier Jan Myrseth, eier og daglig leder av Trafikksikker, Trondheims mest bærekraftige trafikkskole. Han har sju elbiler i stallen, og alle er i daglig drift. Bevisst forhold til bilbruk Myrseth er økonom i bånn, og uansett hvordan han regner på det, så blir bunnlinja den samme – elbil lønner seg. All lading skjer enten på Trafikksikker sine egne ladere, eller hjemme hos den enkelte ansatte. De betaler 30-50 kroner for «full tank», når alt er regnet med av nettleie og prisvariasjoner gjennom året. – Elbil vil alltid lønne seg, både for miljøet og for den enkelte. Spørsmålet er når vi skal skjønne det, sier Myrseth. For også i Trondheim er klimamålene ambisiøse. Det er liten tvil om at de økonomiske incentivene vil fortsette å gi fordel til elbilistene, mens det blir stadig mindre gunstig å kjøre fossilbil. På Trafikksikker bruker de elbil så mye de kan. Her tar 70 prosent av elevene førerkort med automatgir. Samtidig er de opptatt av å overføre gode holdninger om bilbruk til

elevene. – Vi skal lære elevene å kjøre bil, men vi skal også lære dem når de ikke må kjøre bil. Det gjelder å ha et bevisst forhold til bilbruk, sier Myrseth. To fulle arbeidsdager på én lading Rekkeviddeangsten er de kvitt for lengst, de ti lærerne som utgjør trafikkskolen Trafikksikker. De har aldri måttet avslutte en arbeidsdag etter å ha kjørt tom for strøm. Men det er ingen tvil om at hverdagen som elbilist er en helt annen nå enn i den spede begynnelse. – Første bil var en førstegenerasjons Leaf. Den gikk tom for strøm før lunsj. Nå kan vi kjøre to fulle arbeidsdager på én lading, sier Myrseth. På Trafikksikker er det elbil som er hovedregelen, også for elevene som vil kjøre opp med manuell giring. – Vi har finlest læreplanen for å se hvordan vi kan bruke elbil mest mulig. På øvingsbanen skal de ikke øve på å gire, der handler det om risikovurdering. Da kjører alle elbil, sier Myrseth. Hurtigladere bruker de så godt som aldri, annet enn en sjelden gang på langtur. Strømprisene tar Myrseth

med knusende ro. Om strømmen koster 7 kroner per kilowattime sammenhengende i et helt år – først da vil de tape penger på elbil. Bruker teknologien der den kan brukes I tillegg til ordinære kjøretimer ute i trafikken, har Trafikksikker simulator. I et lite rom med tre skjermer og et ratt, kan elevene tre inn i den virtuelle verden og kombinere lek med læring. – Vi mener bilkjøring er en praktisk ting, og da må man ut. Men det er interessant å også ta i bruk teknologien der den kan brukes, sier Myrseth. For i trafikkopplæring er det nettopp læring som er reisemålet. I den grad simulatortrening kan overta for noe av kjøringen i trafikk, vil det være positivt – også for miljøet. I 2021 tilbakela de ti trafikklærerne på Trafikksikker hele 122 000 kilometer i Trondheims gater med elbil. Det tilsvarer 17 tonn spart CO2 – det samme som ett mål skog klarer å binde opp. – Det er egentlig veldig lite, men om alle gjør det samme – da begynner det å monne. Vi som bransje bør gå foran som gode eksempler, oppfordrer Myrseth.

ELEVENE TESTER SIMULATOR: I trafikkopplæring er det nettopp læring som er reisemålet. I den grad simulatortrening kan overta for noe av kjøringen i trafikk, vil det være positivt – også for miljøet, mener Jan Myrseth på Trafikksikker.

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 11


TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY

12 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022


Way to go! TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD FOTO: MARIUS BAKKE

I et gammelt diskotek i Trondheims hotteste handlegate, bruker Way elementer fra kunstig intelligens og spillteknologi, i utviklingen av fullskala trafikksimulatorer for føreropplæring.

– Vi ville ha en simulator med nøyaktigheten til bilfabrikkene, ytelsen til racing, til prisen av en opplæringssimulator. Vi er ikke der riktig ennå, men vi er kommet ganske langt, sier Thor Henning Amdahl, teknisk sjef i Way. Amdahl har vært med fra starten i 2015. I to år dro Amdahl og resten av gründerteamet rundt i Europa, på jakt etter de beste løsningene. En formel 1-simulator i England til 2 millioner pund, ble for dyr. Mercedes sin simulator var helt rå, men også den uoppnåelig. Så de dro hjem for å skru. I 2017 stod den klar – den aller første fullskala simulatoren for

bilkjøring – til forveksling lik en helt vanlig Mini Cooper. Like mye et teknologiselskap Fem år senere er det nå 40 ansatte på hovedkontoret i Nordre gate. Under halvparten av dem er trafikklærere. For Way er annerledes. Way er mer enn en trafikkskole. Way er like mye et teknologiselskap. – Vi bruker så mye som mulig fra bilen. Vindusviskere, brekk – instrumentene må være der man forventer. Det må stemme med miljøet, man må sitte inne i den virtuelle verden 360 grader rundt. Da blir det fullskala. Det er der vi skiller oss fra resten av markedet, sier Amdahl.

Her jobber det folk med doktorgrad i kvantefysikk, førsteamanuensis i kunstig intelligens og bakgrunn fra spillteknologi og Angry Birds, for å utvikle det de mener er fremtidens føreropplæring. I fjerde etasje kan utviklerne la blikket gli ut gjennom store vinduer – ut til verden. Teststasjonen, møtet mellom virkelige elever og lærere, er bare en liten heistur unna. – Vi mener teknologien kan hjelpe oss til å bli tryggere og bedre sjåfører. I tillegg er det bra for miljøet at mye av øvingen skjer i den virtuelle verden, sier Grethe Gjertrud Karlsen, faglig leder i Way.

GRETHE GJERTRUD KARLSEN, FAGLIG LEDER, OG THOR HENNING AMDAHL, TEKNISK SJEF

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 13


TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY

– Det vi skal er å bidra til Nullvisjonen. Vi er seriøse i Norge, og det skal vi fortsette å være. Men vi har mulighet til å bli enda bedre, og gjøre trafikkopplæringen mer intelligent ved å ta i bruk teknologien. GRETHE GJERTRUD KARLSEN, FAGLIG LEDER

PÅ VINTERFØRE: – Når elevene kommer ut i trafikken, husker kroppen risikosituasjoner. Slik er vi laget, sier Amdahl, hjernen bak simulatorene i Way.

Generasjon prestasjon Elevenes første møte med simulatoren hos Way, er allerede på trafikalt grunnkurs. Simulatortreningen følger elevene gjennom hele opplæringsløpet. – Jeg må skryte litt av ungdommen! Flere og flere unge er miljøbevisste, og tar gjennomtenkte og gode valg. Samtidig skal de prestere på mange arenaer. For mange blir det et sjokk at de også skal prestere underveis i trafikkopplæringen, sier Karlsen. Også for foreldrene kan det være

14 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022

krevende å finne tid til å øvelseskjøre nok. Simulatortreningen kan bidra til å gi elevene både mengdetrening og egentrening i trygge omgivelser. – Vi tror simulator kan senke terskelen for å starte opplæring. Vi har tro på at å kjøre mye er bra! Samtidig kan simulatorkjøring bidra positivt til økt selvinnsikt og risikoforståelse. Elevene ser seg selv, kan analysere og trene målrettet, sier Karlsen. Ny rolle for trafikklæreren Elevene er stort sett alene i «bilen».

Trafikklæreren følger med på kjøringen via en skjerm, og kan snakke med eleven. Skjermen markerer hva eleven gjør. Er blindsonen sjekket? Er farten ok? Kameraet fanger opp blikk og bevegelser, og mater lærer og elev med informasjon for den videre læringsprosessen. – Vi mener simulatortrening kan ta over store deler av føreropplæringen. Men det vil fortsatt være bruk for læreren, understreker Karlsen. For med simulator får trafikklæreren en annen rolle, med teknologien som en nyttig lagspiller.


EGENTRENING OG MENGDETRENING: Elevene er stort sett alene i «bilen». Trafikklæreren følger med på kjøringen via en skjerm, og kan snakke med eleven.

– Det vi skal er å bidra til Nullvisjonen. Vi er seriøse i Norge, og det skal vi fortsette å være. Men vi har mulighet til å bli enda bedre, og gjøre trafikkopplæringen mer intelligent ved å ta i bruk teknologien, sier Karlsen. I fjerde etasje er utviklerne i gang med å lage en helt ny app, slik at elevene også kan få informasjonen fra egen kjøring i simulatoren rett inn på mobilen. Effektiv mørkekjøring Way er ikke alene om å mene at simulatortrening kan gi bedre føreropplæring. Et forskningsprosjekt fra Nord universitet konkluderte med at øvelseskjøring i simulator i kombinasjon med vanlig kjøring kan gi bedre og tryggere opplæring. Studien som ble publisert i 2021 gikk over fire år, og ble utført på relativt enkle

simulatorer, med bilsete og ratt foran tre skjermer. – I simulatorene våre kan vi endre miljøene. Elevene kan erfare glatt føre og oppleve at de mister friksjon, snøføre, mørke, og en rekke ulike risikosituasjoner som man ellers hadde måttet kjøre ganske mange år for å erfare. Når elevene kommer ut i trafikken, husker kroppen risikosituasjonene. Slik er vi laget, sier Amdahl, hjernen bak simulatorene i Way. Forskerne viste at effekten i simulator var spesielt god på mørkekjøring. Her scoret «simulatorelevene» høyere enn kontrollgruppen, på en teoritest. Nå håper Way å få på plass et prøveprosjekt med den obligatoriske mørkekjøringen i simulator. Tar det grønne skiftet nå Da den første simulatoren ble

bygget i 2017, var det svært få som tok «automatlappen». Nå er andelen økt til over 50 prosent. De neste simulatorene Way bygger skal derfor kun ha automatgiring. Nå tar de også det grønne skiftet i bilparken utendørs, og går over til el på alle skolebilene. – Foreldrene kjører elbil, og de aller fleste har kun tilgang på automat hjemme. Simulatorene bidrar også til at vi kjører mindre ute, siden store deler av treningen ute på vei kan erstattes med trening innendørs, sier Karlsen. Way åpnet ny lokasjon på Tiller i Trondheim i 2020, og på Lillestrøm i 2021 - begge med simulatorer som en sentral del av opplæringen. Men den kreative laben, den forblir i Nordre gate.

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 15


TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY

FOTO: SOPOTNICKI/SHUTTERSTOCK.COM

16 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022


Vil doble antall ladestasjoner på tre år TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD

Akkurat nå legges strategien for hvor og hvordan du skal kunne lade el-bilen din fremover. Denne gang må også tungbilene med!

Om de nasjonale målene for nybilsalg nås, vil det i 2030 være rundt 2 millioner lette elkjøretøy på norske veier, mot dagens 470 000. I tillegg vil det være rundt 2000 elektriske langdistansebusser og 23 000 ellastebiler. Alle disse trenger strøm. 14 000 hurtigladere i 2030? Men hvor skal man kunne hurtiglade? Hvor raskt og brukervennlig? Og ikke minst – hvem tar regningen for denne massive utbyggingen? Miljødirektoratet og Statens vegvesen har nylig levert et kunnskapsgrunnlag som forsøker å svare på noen av disse spørsmålene. Nå ligger jobben hos Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet, med å utarbeide en nasjonal hurtigladestrategi. – Norge er et foregangsland på elektrifisering. Der det ikke er hurtigladere i dag, og der det er

vanskelig å finne markedsgrunnlag, skal det legges til rette for det, lovet Christian Anton Smedshaug, statssekretær i Klima- og miljødepartementet i et åpent høringsmøte om ladestrategien, der rundt 40 ulike aktører deltok. For det er ikke småtterier som skal bygges. I dag er det rundt 4000 hurtigladere fra nord til sør. Kunnskapsgrunnlaget anslår et behov for 9 000 hurtigladere i 2025, og 10-14 000 hurtigladere til lette kjøretøy i 2030. I tillegg kommer behovet for 1 500-2 000 hurtigladere for tunge kjøretøy i 2030, som vil trenge både mye strøm på kort tid, og mye areal. – Infrastrukturen må på plass før selskapene tar risikoen I dag finnes det ikke en eneste offentlig tilgjengelig ladestasjon for tunge kjøretøy. Innen 2030 skal 50

prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy, og 75 prosent av nye langdistansebusser. – Dette er ikke en høna- og egget-diskusjon. Infrastrukturen må på plass før selskapene tar risikoen. Mindre selskaper trenger å vite at det er en offentlig ladestruktur som de kan benytte seg av, sa Benjamin Strandquist fra Bellona i det åpne høringsmøtet, og fikk støtte fra en lang rekke aktører. – Det må skje noe for tungtransporten. Markedet kan ikke løse dette alene. Tungbilene er per i dag ikke konkurransedyktige i pris, og man kjøper ingen bil før infrastrukturen er på plass, sa Ole A. Hagen i NHO Logistikk og Transport, og understreket at deres medlemmer ønsker å ta del i det grønne skiftet nå, og har planer om å bli fossilfrie så raskt som mulig. Og regningen? Den blir høy. ▶

– Dette er ikke en høna- og egget-diskusjon. Infrastrukturen må på plass før selskapene tar risikoen. Mindre selskaper trenger å vite at det er en offentlig ladestruktur som de kan benytte seg av. BENJAMIN STRANDQUIST, BELLONA

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 17


TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY

FOTO: SCHARFSINN/SHUTTERSTOCK.COM FOKUS PÅ TUNGBILENE: – Det er viktig at vi her klarer å følge med i utviklingen, og på sikt også kan tilby opplæring i ellastebiler, sier Øyvind Årbogen, ansvarlig for tungbilgruppa i Norges Trafikkskoleforbund.

Ifølge Grønt landtransportprogram må det 13 milliarder på bordet for å etablere en minimumsløsning for ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy. Tunge investeringer for tungbilskolene I Norge har vi 94 tungbilskoler, fra de minste med ett kjøretøy til de største med 29 kjøretøy i garasjen. Foreløpig er det ingen av tungbilskolene som har investert i ellastebiler. – Trafikkskolene har alltid et ønske om å tilby opplæring i nye kjøretøy med ny teknologi, for å gjøre elevene best mulig rustet til den hverdagen som møter dem. Det er viktig at vi her klarer å følge med i utviklingen, og på sikt også tilby opplæring i ellastebiler, sier Øyvind Årbogen, seniorrådgiver opplæring i Norges Trafikkskoleforbund, og ansvarlig for faggruppa tungbil. For mange av tungbilskolene vil imidlertid overgangen til el utgjøre en stor engangskostnad ved anskaffelse, selv om driftskostnadene er langt lavere enn for fossilbiler. Uten tilgjengelige lademuligheter, er det for mange i dag en urealistisk tanke

18 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022

å skulle gå over til el på tungbil. Sambruk kan være løsningen Kanskje kan løsningen for tungbilbransjen være nærmere enn man tror. Allerede nå finnes det ladere for tungbil en rekke steder. Problemet er bare at de ikke er tilgjengelige for offentligheten. – Det mange etterspør, er det vi allerede har, sa Anders Dynge i kollektivselskapet Ruter i det åpne høringsmøtet om nasjonal ladestrategi. Allerede nå har Ruter 23 bussdepoter i Oslo og Akershus. De bygger to-tre nye ladeanlegg i året, med store effekter. Bussene lader på natten, så på dagtid står laderne stort sett ubrukte. Den neste bilen er en elbil Roaming. Innovasjon. Sambruk. Det er liten tvil om at det grønne skiftet krever omstilling i mange leire. På personbilmarkedet har imidlertid endringen i stor grad allerede skjedd. Den jevne privatbilist er nå overbevist om at den neste bilen er en elbil. Hele 19 av «Topp 20-lista»

over mest solgte biler i januar i år, var elbiler, viser tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). – Hinsides lønnsomt! Også på trafikkskolene er elbilene i ferd med å gjøre seg gjeldende. Blant nye trafikkskolebiler i 2021, var det 46,6 prosent elbiler. En Tesla Model 3 på Kens Trafikkskole i Lakselv, var en av dem. – Å velge elbil er ingen verdens problem. Her er det godt utbygd med ladere. I tillegg er det helt hinsides lønnsomt, sier Ken Ivan Dahl-Aslaksen, eier og trafikkskolelærer ved Kens Trafikkskole. Dahl-Aslaksen har kjørt elbil siden i fjor sommer, og betaler 10-11 kroner for «full tank». For å komme til sikkerhetskurs på øvingsbane må han kjøre 17,5 mil og passere to fjelloverganger. – Det kaldeste vi hadde i vinter var -32 da vi kjørte til øvingsbanen. Det går litt mer strøm, men det funker fint, forsikrer Dahl-Aslaksen. Fristen for skriftlige innspill til den nasjonale ladestrategien er 2. mai 2022.


FAGSPALTEN SENIORRÅDGIVER OPPLÆRING ØYVIND ÅRBOGEN

ILLUSTRASJONER: GOODSTUDIO/SHUTTERSTOCK.COM

Fungerer regulering av el-sparkesykler? El-sparkesykler er stadig et diskusjonstema, og mange har sine synspunkter om hva som bør være lov og ikke. Temaet er igjen oppe på høring, og Norges Trafikkskoleforbund har kommet med sine innspill. ▶

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 19


TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY

I et samfunn der det stadig blir større krav om trafikksikkerhet, nullutslippskjøretøy og en bærekraftig tilnærming til transport, ser Norges Trafikkskoleforbund positivt på el-sparkesykkelen som en ambassadør for nettopp dette. Det viktige fremover er at bruken av kjøretøyet gjøres på riktig måte og at brukeren er klar over utfordringene den kan gi for de andre deltagerne i trafikkbildet. Trafikksikkerheten bør være en gjennomgående tanke vedrørende all bruk av motoriserte kjøretøy, store eller små. Større ulykkesfrekvens Det er en generell vurdering at el-sparkesykler, som har fått betegnelsen «små elektriske kjøretøy», har om lag ti ganger høyere ulykkesfrekvens enn en vanlig sykkel. Etter introduksjonen av små elektriske kjøretøy i 2019, kan Oslo legevakt i stor grad bekrefte dette og fortelle om til dels kraftige skader i hode og ansikt, håndledd og albue, ankel, skulder, lår og kne, i følge Statens vegvesens rapport Skader på sykkel og elektrisk sparkesykkel i Oslo, fra 2021. Den typiske brukeren av el-sparkesykler er menn, under førti år og på vei til eller fra arbeid eller skole. I rapporten Elsparkesykler til glede og besvær gjort av Transportøkonomisk institutt (TØI) oppgir 70 prosent at de kjører el-sparkesykkel minst én gang i uka i sommerhalvåret, mens 42 prosent svarer det samme i høstperioden i 2019. I dag ser vi at utbredelsen av el-sparkesykler har økt betraktelig og at brukerne stadig blir både yngre og flere.

ØYVIND ÅRBOGEN Seniorrådgiver opplæring Øyvind har lang erfaring som trafikklærer, og jobber nå i Norges Trafikkskoleforbund som seniorrådgiver opplæring. Han kan svare på spørsmål relatert til trafikkopplæring, læreplaner, undervisningsplaner, forskrift om trafikkopplæring og førerprøver. Han kan også hjelpe med generelle spørsmål om å drive trafikkskole, samt faglig leders plikter. KONTAKT: oyvind@ntsf.no | 918 33 003

20 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022

Fleksibelt og klimavennlig El-sparkesykkelen velges fordi det er raskest og mest fleksibelt, mange synes det er gøy og det forurenser ikke. I TØIs rapport oppgir 60 prosent at de ville ha gått hvis de ikke hadde brukt el-sparkesykkel på sin siste tur. Fremkomstmiddelet blir også nevnt som ett av flere transportmidler for over halvparten av de spurte i samme undersøkelse. For disse er elsparkesykkelturene gjort i kombinasjon med t-bane, buss eller gange. Som erstatning for bilen og i tillegg til gange ser vi at el-sparkesykkelen sammen med utslippsfrie kjøretøy ellers, er et positivt tilskudd på veien til det grønne skiftet. Regelendringer på vei Vi vet at samhandlingen mellom fotgjengere, bilister og førere av små elektriske kjøretøy daglig settes på prøve. Norges Trafikkskoleforbund er derfor glade for at det nå tas til orde for en oppgradering av reglene vedrørende bruken av el-sparkesykler, slik vi motiverte til i vårt forrige høringssvar angående el-sparkesykkel og utfordringene vedrørende disse. Våre beslutningstagere har lyttet til både legepersonell, trafikksikkerhetsmedarbeidere, politi, Statens vegvesen og organisasjoner som daglig er i kontakt med trafikksikkerhetsarbeidet. På bakgrunn av dette er det kommet frem til at en oppgradering av reguleringen om bruk av el-sparkesykkel må gjennomføres. Allerede fra våren 2022 vil den alminnelige


promillegrensen på 0,2 promille gjelde ved ruspåvirket kjøring med små elektriske kjøretøy. Disse kjøretøyene blir omklassifisert fra sykkel til motorvogn og det innføres en aldersgrense på minst 12 år. Her diskuteres det også om det skal innføres legitimasjonsplikt. Det vil i tillegg bli innført påbud om bruk av hjelm for barn under 15 år. Ønsker flere regler Samferdselsdepartementet ønsker på bakgrunn av de samme undersøkelsene ytterligere reguleringer. Dette kan for eksempel være et forbud mot å kjøre på fortau. Grunnen er at det kan by på utfordringer å dele areal med de som fortauet er tiltenkt. I tillegg til at kjøretøyet skal omfattes av bilansvarsloven og ruspåvirket kjøring vil kunne føre til tap av førerrett. Spørsmålene er mange vedrørende et slikt kjøretøy, da el-sparkesykkelen helt sikkert vil være et fast innslag i bybildet i tiden som kommer. Reguleringen fungerer Uansett hvilke utfordringer dette kjøretøyet gir brukeren og de andre trafikantene, ser vi at regulering fungerer. Etter innføringen av dedikerte parkeringsplasser, kan kommunene som har et stort omfang av el-sparkesykler melde om en noe bedre kultur for hensetting av slike kjøretøy, i følge høringen Forslag om nye regler for små elektriske kjøretøy (1/19415510). Den samme høringen viser til at man ved

innføringen av nattestengning, antallsbegrensning for el-sparkesykler og tidspunkt med nedsatt hastighet, blant annet i Oslo og Drammen, ser en tydelig reduksjon i antall ulykker. Nye trafikkskilt vil kunne gi lokale myndigheter mulighet til å etablere skiltede soner for små elektriske kjøretøy med parkeringsforbud, særskilt fartsgrense eller generelt bruksforbud. Politiet har også ved flere anledninger gjennomført kontroller, både ved kjøring i lysregulerte kryss og ved kjøring med to på kjøretøyet. Vi håper at dette kan bidra til større grad av sikkerhet for de involverte. Norges Trafikkskoleforbund ser at el-sparkesykkel er et positivt supplement både med tanke på mikromobilitet og miljø – så lenge vi har et enhetlig regelverk, en positiv regulering og håndheving, og har fokus på riktig, trygg og sikker bruk. Dersom samfunnet omfavner reglene og antall ulykker synker, ser Norges Trafikkskoleforbund positivt på fremtiden vedrørende bruk av el-sparkesykler.

LES HØRINGSSVARENE VÅRE Dersom du er interessert kan du finne alle tidligere høringssvar på nettsiden vår her: www.ntsf.no/for-trafikkskoler/horinger

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 21


TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY

Er bilen din blitt en datamaskin på hjul?

22 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022


TEKST: MARIA HEGLAND FOTO: JAMIESON POTHECARY / ELBIL.NO

Bilene blir stadig mer integrert med smarttelefonen din – de vet hva du liker, hvor du skal og om du er fokusert på bilkjøringen eller ikke. Er vi kommet dit at teknologien er viktigere enn selve bilkarosseriet? Flere tek-giganter er allerede i gang med å lage selvkjørende elektriske biler, og flere skal ha kommet langt på vei med teknologien som ligger til grunn. Teknologiselskapene kan være de nye bilprodusentene Ståle Frydenlund, seniorrådgiver og testansvarlig i Norsk Elbilforening, har satt seg godt inn i temaet. Han er en elbilentusiast uten like, og sier selv at han har testet alt som er å teste av elbiler på markedet. – For nye aktører er det ofte enklere å få et bein innafor ved å starte bilproduksjon av elbil enn biler med fossilt drivstoff. Det er både mer fornuftig og en raskere vei inn i markedet. Ikke minst er det tidsriktig, sier Frydenlund. Microsoft, Google, Apple og Sony er blant firmaene som har tatt steget inn i verdenen av autonome kjøretøy. Disse firmaene er store og interna-

sjonale, har midlene og brukerinformasjonen som er nødvendig. Alt de trenger nå er noen som er villige til å bidra med bildelene – og samarbeidspartnere ser de ikke ut til å mangle. Tek-gigantene kappes om å posisjonere seg Det florerer av rykter om tekgigantenes arbeid, og det er ikke alltid like lett å finne informasjon om de nyeste partnerskapene. Men det vi vet så langt er at Googles operativsystem Android Auto allerede er implementert i svenske Polestar 2 og Volvo XC40 Recharge. General Motors (GM) har inngått partnerskap med software-leverandøren Microsoft og investert i den japanske bilprodusenten Honda Motors. I følge rykter startet Apple et samarbeid med sørkoreanske Hyundai og Kia, men dette er senere blitt avkreftet. Videre har Apple

vært i dialog med Nissan, men også her virker det som samtalene har svunnet hen. Vi blir nødt til å vente spent på hva som skjer med Apple framover. Sony har inngått partnerskap med Honda, og det japanske elektronikkonsernet har allerede laget to prototyper. Alle disse tek-gigantene ønsker å være med i kappløpet om å lansere biler med selvkjørende teknologi. Sømløs teknologi Allerede fra Tesla lanserte sin Model S og revolusjonerte det norske elbilmarkedet i 2013, har den mobile teknologien flyttet stadig mer inn i bilene. Det er altså her dette partnerskapet mellom teknologiselskapene og bilprodusentene oppstår. – Mange var nok ganske skeptiske den gangen Model S kom, og kallenavnet «iPad på hjul», ble brukt som et slags skjellsord av enkelte. ▶

– Kommer teknologiskiftet til en tradisjonell bransje? Jeg lurer på når trafikkopplæringen integreres enda mer inn i bilene, ved at de digitale mulighetene utnyttes.

ELBILENTUSIAST: Ståle Frydenlund, seniorrådgiver og testansvarlig i Norsk Elbilforening kjører mye elbil, og har satt seg godt inn i teknologien som ligger til grunn. TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 23


TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY

Det er klassisk ved større teknologiske veiskiller at tradisjonalister vil holde på det gamle. Ettersom teknologien utviklet seg, og stadig flere leverandører tok denne i bruk, har andelen elbiler økt betraktelig på de norske veiene. Men, Tesla er fortsatt ledende på det datatekniske, mener Frydenlund. Smarttelefonene våre integreres stadig mer i dagens biler, og vi blir vant til en sømløs mobilitet. – På denne måten kommuniserer tjenester og apper fra smarttelefonen din direkte med bilen. Her tenker jeg på blant annet apper som Spotify og Google Maps. Framover vil også navigasjonen i bilene bli mer og mer levende, og nå ser vi «head-up displayer» med piler som viser veien – ved bruk av såkalt utvidet virkelighet (AR, augmented reality).

Bevegelsesstyring ved bruk av 3D-teknologi og kameraer er også tatt i bruk, forklarer Frydenlund. Kan trafikkopplæringen integreres i bilene? Manuell giring er på vei ut, og innen 2025 skal 100 prosent av nybilsalget være nullutslippsbiler. Frydenlund stiller spørsmål ved hvordan teknologien kan tas inn i trafikkopplæringen. – Kommer teknologiskiftet til en tradisjonell bransje? Jeg lurer på når trafikkopplæringen integreres enda mer inn i bilene, ved at de digitale mulighetene utnyttes. Eksempelvis kan deler av opplæringen gjøres på skjerm mens bilen lades opp, dersom det trengs påfyll underveis. Dersom teknologien i bilene blir enda mer integrert, vil kanskje førerprøvene på sikt måtte endres. I dag

STORE SKJERMER: Teknologien spiller stadig en større rolle i bilene våre. Her er Frydenlund på en av elbiltestene i regi av Norsk Elbilforening.

24 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022

sier læreplanen at eleven skal være nær det nivået hvor man kan kjøre selvstendig og oppfylle kravene til førerprøven etter endt opplæring på trinn 3. Hva gjør eleven og hvordan bidrar kjøretøyet til måloppnåelse, eller vil det bli motsatt? Også Frydenlund stiller spørsmål ved hvordan fremtidens førerprøve vil gjennomføres. – Hva om man etter hvert får en digital sensor eller om mye av opplæringen foregår på bilens skjerm?, spør han. Tek-gigantene har altså ingen tid å miste, for det er mange om beinet. Hvem som vinner teknologikappløpet, og hva dette vil si for trafikkskolebransjen i fremtiden, må vi nok bare vente og se. Men spennende, det blir det uansett.


TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 25


TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY

Hvordan øke rekkevidden på vinterføre TEKST: MARIUS BAKKE FOTO: NAF

Mange lurer kanskje på om det er et godt valg å ha elbil på vinteren. Hvilke biler har lengst rekkevidde, og hva kan du selv gjøre for å øke rekkevidden? Her er tipsene!

26 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022


NAF gjennomførte i vinter en stor test der de testet 31 elbiler på vinterføre. Resultatene viste at flere av bilene gikk betydelig kortere enn lovet. Elbil på vinterføre På vinteren vil elbilen ha kortere rekkevidde enn på sommeren. Dette skyldes en kombinasjon av at det kreves mer energi til blant annet oppvarming og at kald luft har høyere luftmotstand. Vinterdekk gir også større rullemotstand enn sommerdekk. Dekkene på bilen får også større friksjon da veier ofte er tildekket av snø og grus. Hvis batteriet i bilen er kaldt, vil det også være mindre energi å ta ut, som igjen bidrar til en kortere rekkevidde. Under testen i vinter kjørte flere av bilene mellom 11 og 32 prosent kortere enn det bilprodusentene sier at den skulle gå. En av fordelene med elbilen på vinteren er at den slipper å bruke strøm på en «startmotor». En bensin eller dieselbil må bruke strøm for å få motoren i gang og dette krever ganske mye energi. Mange oppdager da at når det er flere kuldegrader ute så vil batteriet på diesel- eller bensinbilen slite med å starte motoren på bilen. Dette problemet slipper vi med elbil. En elbil vil starte opp like lett på vinteren som på sommeren. Nå er det blitt mer og mer vanlig å kjøre elbil i hele landet. Til og med i Nord-Norge der vinteren er lenger enn i Sør-Norge. En fordel i Nord-Norge er at de er fritatt for å betale moms på strøm til egne husstander. Ladestasjoner er stadig under utvikling, og flere og flere bensinstasjoner får hurtigladere over hele Norge. Dette også i Nord-Norge med store avstander. De fleste elbiler har en kontakt som kan brukes både til vanlig lading (AC) og hurtiglading (DC). Vi deler ofte hurtiglading inn i 3 ulike trinn ettersom de har ulik effekt: Semi hurtiglading er over 20 kw, hurtiglading på over 40 kw og ultrahurtiglading

Modell Tesla Model 3 LR Dual Motor Mercedes-Benz EQS 580 4matic BMW iX xDrive50 Tesla Model Y LR Dual Motor Porsche Taycan 4 Cross Turismo BYD Tang Skoda Enyaq iV80 Polestar 2 LR Dual motor Mercedes-Benz EQB 350 4matic Opel Mokka-e Peugeot e-2008

WLTP-tall* 614 km/14,7 kWh 645 km/18,3 kWh 591 km/21,4 kWh 507 km/16,9 kWh 456 km/22,4 kWh 400 km/21,6 kWh 509 km/17,7 kWh 476 km/20,2 kWh 407 km/18,1 kWh 338 km/16,2 kWh 320 km/15,6 kWh

på over 150 kw. Jo høyere kilo watt (kw), jo kortere ladetid. Elbiltest – Hvilke biler holder mål? Hvor mye påvirker kulda egentlig kjøring på vinterføre på norske veier? Dette ville NAF og Motor finne ut av. Denne vinteren satte de i gang en stor elbiltest med totalt 31 elbiler. Bilene som gikk lengst, kjørte over 500 km, mens de som kom kortest lå rundt 230 km. I total rekkevidde ble Tesla Model 3 LR Dual Motor vinneren, med Mercedes-Benz EQS 580 4matic på andre plass! Bilen som hadde minst avvik fra WLTP-tallet (altså det vi blir lovet at den skal gå) var den kinesiske BYD Tang, nært etterfulgt av Tesla Model Y LR Dual Motor. De som kom ut som testens rekkevidde tapere var Opel Mokka-e og Peugeot e-2008. De som ble testens avviks tapere, var Skoda Enyaq iV80 og Peugeot e-2008. Elbil som skolebil! Fordelene med elbil som skolebil er mange. En av de åpenbare grunnene er drivstoffprisene. En typisk skolebil vil kunne bruke mellom 4500 og 6000 kroner i måneden på drivstoff. I disse dager kanskje enda mer. Strømkostnadene vil alltid variere, men foreløpig vil du alltid spare på elbil. En annen fordel er mindre vedlikeholdskostnader. Diesel- og bensinmotorer krever mer vedlikehold enn en elbil. Motoren i en elbil er mindre komplisert og får derfor i snitt mindre vedlikehold- og servicekostander. Andelen unge som tar førerkort med automatgir, øker også stadig. Ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV), blir ni av ti solgte nye biler levert med automatgir. Trafikkskolebransjen henger litt etter resten av landet, men antall el-skolebiler øker stadig, opplyser OFV. ▶

Stopp 521 km 513 km 503 km 451 km 402 km 356 km 347 km 340 km 315 km 263 km 228 km

Avvik -15,15% -20,47% -14,89% -11,05% -11,84% -11% -31,83% -28,57% -22,60% -22,19% -28,75%

REELL REKKEVIDDE: Tabellen viser noen av de ulike modellene som ble testet. Her ser du den reelle rekkevidden, samt avviket fra WLPT-tallet. Tabell 1: «Motor og NAFs store rekkeviddetest: Så mye rekkevidde gikt tapt i vinterkulda», 2022, av Øivind A. Monn-Iversen.

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 27


TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY

6 tips til bedre rekkevidde på vinterføre! 1. Oppvarmet garasje Ha bilen i en oppvarmet garasje når du kan, da det er best for batteriet. Er batteriet mye utsatt for kulde kan det påvirke rekkevidden. 2. Sett på forvarming via app til bilen Mange biler har egne apper hvor du kan skru på bilen og sette på forvarming. Tidsinnstill bilen til å skru på forvarming omtrent en halvtime før du skal kjøre. Batteriet har da varmet seg opp, og bilen er isfri når du skal kjøre av sted. Står bilen på ladning når du skrur dette på så går det ikke utover batterikapasiteten. 3. Setevarmer, rattvarmer og rutevarmer For å være mest energieffektiv når det kommer til varme, bør man heller sette på setevarmer, rattvarmer og varme i rutene, istedenfor å bruke varmeapparatet i bilen. Grunnen er at oppvarming krever mer energi.

28 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022

4. Hurtiglade varmt batteri Skal du hurtiglade så bør du gjøre dette mens batteriet er varmt! Ta heller en runde med hurtiglading før ankomst på et sted der du ikke har varmegarasje, som for eksempel hytta, enn å lade den opp når bilen er blitt kald. Dette kan spare deg for mye tid. 5. Sjekk dekkene dine Pass på at du har godt nok lufttrykk, og kjør med piggfrie dekk så mye som mulig. Begge deler gir mye motstand og kan påvirke rekkevidden din. 6. Sett på Eco-programmet Eco-programmet vil sørge for at du kjører så energieffektivt som mulig, og vil både påvirke fart og inneklima i bilen slik at du sparer strøm.


TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY

– El-motorsykler ligger fortsatt langt bak TEKST: NORSK MOTORCYKKEL UNION (NMCU) FOTO: SUWIN/SHUTTERSTOCK.COM

Elektrifiseringen av bilparken har skutt fart i Norge, godt hjulpet av rause incentiver fra myndighetenes side. Norsk Motorcykkel Union (NMCU) stiller seg positiv til elektrifiseringen av transportsektoren, men konstaterer at den teknologiske utviklingen knyttet til el-motorsyklerfortsatt ligger langt etter el-bilene. I motsetning til el-biler er ikke el-motorsyklene per i dag fullgode alternativer til «fossil-sykler». I denne situasjonen kan ikke Norsk Motorcykkel Union (NMCU) akseptere at adgangen til å bruke fossildrevne motorsykler forbys, begrenses eller på andre måter vanskeliggjøres, for eksempel gjennom ekstreme drivstoffavgifter. På samme måte kan vi heller ikke akseptere at salg av nye fossil-sykler forbys samtidig med at fossil-bilene forsvinner fra butikkene. Fremdeles for kort rekkevidde – Etter hvert må vi forvente at fossil-sykler vil bli rammet av de samme tiltakene som fossil-bilene. Vi ser imidlertid at flere land vurderer å gi lengre frist for MC-tiltakene, noe vi mener er korrekt siden teknologien for elektriske motorsykler ennå ikke er kommet langt nok. Rekkevidden er fremdeles for kort, og batteriene

er fortsatt for tunge, sier Odd Terje Døvik, sentralstyreleder i NMCU. Et annet moment er ladeinfrastrukturen. Den er allerede for dårlig til å dekke bilistenes behov, og blir ikke bedre om vi skal plusse på titusenvis av el-motorsykler. Federation of European Motorcyclists Associations (FEMA) er også på banen. – Elektriske motorsykler, mopeder og små tre- og firehjulede kjøretøy kan bidra til å løse mange av dagens og fremtidens utfordringer knyttet til urban mobilitet. Men da trengs det dedikert, eller i det minste egnet, ladeinfrastruktur med sikre parkeringsplasser for disse kjøretøyene, sier FEMAs generalsekretær Dolf Willigers. Ikke kun en urban problemstilling – Dette er ikke bare en urban problemstilling. I vårt langstrakte land vil det kreves en formidabel utbygging

av ladestasjoner med sikre parkeringsforhold for MC. Motorsyklister kjører helst på småveier, og en ladeinfrastruktur som kun fokuserer på hovedveinettet er ikke tilfredsstillende. Det er ille nok å gå tom for bensin ute på landeveien, men da handler det tross alt bare om å få tak i en bensinkanne. Går man tom for strøm må hele sykkelen tas med til nærmeste ladestasjon, og det er et større prosjekt, sier Døvik. Siste nytt Enova har nettopp lansert at de vil bidra med økonomisk støtte til kjøp av ny elektrisk moped og MC. Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet. Dette kan være et effektivt incentiv for de som kan bruke et elektrisk alternativ, spesielt i urbane strøk hvor rekkevidde ikke er så kritisk, og hvor det er tett med lademuligheter. TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 29


TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY

Tydelig elbilvekst ved trafikkskolene TEKST: OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN (OFV)

Fra november i 2021 og fram til siste uke i mars i år, steg andelen elbiler hos trafikkskolene fra 12,8 prosent til 14,9 prosent. Av 2 906 personbiler ved trafikkskolene, er det nå 433 elbiler.

30 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022


Går vi tilbake til starten på juni i fjor, så var det færre enn tre hundre elbiler ved norske trafikkskoler – en andel på 10 prosent. Dermed ser det ut til at elbilveksten også blir stadig tydeligere ved de rundt 700 trafikkskolene som er organisert i Norges Trafikkskoleforbund. Andelen har økt med rundt fem prosent i løpet av et snaut år. Nye merker og modeller – Totalt er det drøyt 2,8 millioner personbiler i kjøretøybestanden i Norge. Av dette utgjør elbilandelen drøyt 16 prosent, og vi nærmer oss raskt en halv million elbiler. I andel ligger trafikkskolene litt etter med elbiler i sin kjøretøypark, men tallene viser at også trafikkskolene i økende

grad velger elbil, sier kommunikasjonssjef Mikkel Friis i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). – Nå vil «alle» ha elbil, og økningen ved trafikkskolene kan også ha sammenheng med at det stadig kommer nye merker og modeller som passer trafikkskolene godt. Samtidig omfatter 2025-målet oss alle, både firmaer og enkeltpersoner. Da skal alle nye personbiler i Norge være nullutslippsbiler, sier han. Flest dieselbiler Fortsatt utgjør dieselbilene over halvparten av trafikkskolebilene, 57,6 prosent, eller 1 675 biler, mens bensinbilene tar andreplassen med 639 biler (22 prosent). Ladbare bensinhybrider er det 114 av, mens det er 39

bensinhybrider uten ledning. Per 27. mars i år har trafikkskolene fått 41 nye personbiler så langt i år, og av disse er 36 elektriske (87,8 prosent), mens fem biler går på diesel. Av førstegangsregistrerte nye personbiler totalt i Norge fra nyttår og fram mot slutten av mars, er drøyt 8 av 10 elbiler. Så selv om antallet nye biler ved trafikkskolene er lite i den store sammenhengen, er det likevel prosentvis nå litt høyere enn for landet totalt. Elbiler i fylkene og storbyene Trafikkskolenes elbiler er fordelt over store deler av landet, mens det er i enkelte av de store byene vi finner dem i større antall. Av de 433 elbilene ved trafikk-

POPULÆR SKOLEBIL: Hyundai Kona Electric er blitt en populær elbil – også ved trafikkskolene. Foto: Hyundai

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 31


TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY skolene sett i forhold til fylkene, er det flest samlet i Oslo, Hordaland, Rogaland og Akershus. Oslo topper med 95, mens det er 69 i Hordaland, 47 i Rogaland og 44 i Akershus. I fordelingen av elbiler ved trafikkskolene i de store byene, er det altså Oslo som topper. Deretter følger Bergen med 45 og Stavanger med 12. Resten er godt fordelt rundt om i landet. Problemer med utleveringstakten – Både pandemi, og siden krigen i Ukraina, har gitt utfordringer knyttet til produksjon og leveranse av biler og bildeler, som igjen har gitt lang utleveringstid for nye biler. Mange av bilene som er registrert i årets første måneder, er biler som ble bestilt for lenge siden, sier Friis. – Trafikkskolene bytter jevnlig ut biler, og mange har sikkert nye biler i bestilling og venter på utlevering. Det er grunn til å tro at mange av de nye som er bestilt og vil bli utlevert framover, også er elbiler. Stadig mer å velge i Mange trafikkskoler har kanskje tradisjon for å velge faste merker og modeller. Men de siste årene har det kommet flere nye merker og modeller, ikke minst elbiler. Det kan gjøre det utfordrende når biler skal byttes ut – og man kanskje ønsker å prøve noe nytt. Manuelt gir, som da gjelder bensin- og dieselbiler, er nå omtrent helt ute. Ni av ti nye personbiler som selges har automatgir. Og det er stadig flere som velger «automatlappen», viser tall fra Statens vegvesen. I 2021 valgte 4 av 10 å kjøre opp med automatgir. OFV Kjøretøydata – en god hjelp OFV Kjøretøydata er et nettbasert verktøy, som til enhver tid har oversikt over alle nye personbiler, varebiler og motorsykler som er tilgjengelige i Norge. Norges Trafikkskoleforbund har tilgang til OFV Kjøretøydata, og det kan være til god hjelp for trafikkskolene når nye biler skal velges. Ved å bruke dette verktøyet, kan Norges Trafikkskoleforbund bistå med å sortere og filtrere biler nøyaktig utfra det man ønsker bilen skal ha – enten det er elbil eller annen bil, utfra pris og andre krav og ønsker man har. Alle tallene du finner i artikkelen samt i tabellene, er hentet fra OFV Statistikk. Dette er det ledende statistikkverktøyet for bilbransjen og relaterte virksomheter, og har komplett og oppdatert oversikt over alle kjøretøyer og kjøretøygrupper i Norge. 32 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022

Trafikkskolenes «10 på topp» – personbiler etter merker og modeller Pr. 27. mars 2022 – i antall utfra kjøretøybestand

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Volkswagen BMW BMW Skoda Audi BMW Mercedes-Benz Mercedes-Benz Tesla Ford

Golf 1-serie 3-serie Octavia A3 X1 A-klasse C-klasse Model 3 Focus

228 161 156 154 152 115 83 82 80 72

Personbiler ved trafikkskolene – fordelt pr. drivlinje Pr. 27. mars 2022 – i antall utfra kjøretøybestand

1 2 3 4 5 6 7

Drivstoff Total for rapport Diesel Bensin Elektrisitet Bensin Plugin Hybrid Bensin Hybrid Diesel Plugin Hybrid Hydrogen

Antall 2 906 1 675 639 433 114 39 5 1

Elbiler ved trafikkskolene, merker og modeller – «15 på topp» Pr. 27. mars 2022 – i antall utfra kjøretøybestand

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

Tesla Hyundai Volkswagen BMW Audi Mercedes-Benz Tesla Audi Ford Polestar Volkswagen Hyundai Tesla Opel Volvo

Model 3 Kona electric ID.3 I3 e-tron EQC Model Y Q4 e-tron Mustang Mach-E Polestar 2 e-Golf IONIQ 5 Model X Ampera-e XC40

80 50 28 23 22 17 17 15 15 15 15 14 14 12 12


TESLA PÅ TOPP: Blant trafikkskolene er det Tesla som er den mest populære elbilen. Foto: OFV

– Inn i november 2021 tyder mye på at det også ved trafikkskolene raskt blir stadig flere elbiler.

KLASSE B: Tallene viser praktisk prøve klasse B. *Pr. november 2021. Kilde: Statens vegvesen

I fordelingenneav elbiler ved trafikkskolene i de endringen. Tall fra Statens vegbiler, er 110 elbiler – hele 47,4 prosent. Deretter Antall nye dieselbiler er 81, som at det i Oslo 2021 er økning store byene, ervesen detviser altså somi topper. utgjør 34,9 prosent. antall personer som tar førerkort for følger Bergen 45 og Så Stavanger med Totalt 12. ved trafikkskolene er det klassemed B med automatgir. langt i år har rundt 35 000 personer valgt dieselbiler det er klart flest av: 1 703 Resten eroppkjøring godt fordelt rundt med automatgir, og av om i landet. fordelt rundt om i landet, og det

Går vi ti år tilbake i tid, til 2011, hadde 34,8 prosent av nye biler i Norge automatgir. Bare to år senere, i 2013, kom det første året da nye biler med automatgir stod for over halvparten – 53,4 prosent. Siden har det vært retningen, og så langt i 2021 er det kun 1,2 prosent av nye førstegangsregistrerte personbiler som har manuelt gir.

Flere elbiler – og oppkjøring på automat Den kraftige veksten i antall elbiler er en viktig del av forklaringen, men stadig flere ladbare hybrider og biler med diesel- eller bensinmotor leveres også med automatgir. Også trafikkskolene er med i den-

disse har 73 prosent bestått prøven.

Stadig flere elbiler ved trafikkskolene Av totalt 2 864 personbiler ved trafikkskolene i Norge per 7. november, er det 366 elbiler. Det utgjør en andel på 12,8 prosent, viser tall fra OFV Statistikk. Inn i november 2021 tyder mye på at det også ved trafikkskolene raskt blir stadig flere elbiler: Av 232 førstegangsregistrerte nye person-

er en andel på 59,4 prosent. 637 bensinbiler utgjør en andel på 22,2 prosent av trafikkskolebilene.

Flere trafikkskolebiler med automatgir Fram til første uke i november har mer enn halvparten av de nye registrerte trafikkskolebilene automatgir. Av alle de 2 864 personbilene ved trafikkskolene, uavhengig av bilenes alder, har 1 339 automatgir. Det nærmer seg altså halvparten.

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 33


TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY

«Automatlappen» er i ferd med å bli den nye normalen

34 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022


TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD FOTO: MARIUS BAKKE

Aldri før har andelen som tar førerprøve med automatgir vært høyere. I Oslo tar nå hele 65 prosent førerprøve med automatgir. – «Automatlappen» er et fullgodt alternativ, sier Norges Trafikkskoleforbund. – Førerkort med automatgir holder for de aller fleste! Om du vet du mest sannsynlig skal kjøre en bil med automatgir, velg automat også på trafikkskolen. Elbiler og andre moderne biler har ikke manuell giring, sier Øyvind Årbogen, seniorrådgiver opplæring i Norges Trafikkskoleforbund. På landsbasis har andelen som tar førerkort med automatgir steget fra 18 prosent i 2018, til 41 prosent i 2021. Det viser tall fra Statens vegvesen, som belyser førerprøvestatistikk i perioden 2018-2021. Framtida er utslippsfri og automatisk I Oslo er det nå hele 65 prosent som kjører opp med automatgir, mot 32 prosent i 2018. I Viken er andelen nå 51 prosent, mot kun 26 prosent i 2018. – Trafikkferdigheter handler om mye mer enn giring. Trafikkskolene skaper trafikksikre trafikanter, ikke sjåfører. Stadig færre har bruk for førerkort med manuell giring, men mange tar det for å være på den sikre siden. Det er i de aller fleste tilfeller ikke nødvendig, sier Årbogen. For det er liten tvil om at framtida er automatisk. Regjeringens mål er at alle nye kjøretøy innen 2025 skal være automatgirede nullutslippskjøretøy. Og vi er på god vei. Så langt i år er nesten 9 av 10 nye personbiler elbiler. Blant nye trafikkskolebiler i 2021, var det 46,6 prosent elbiler, viser tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). Bilparken er i endring Teknologiutviklingen går raskt. De aller fleste trafikkskoler ønsker å tilby så nye og moderne biler som mulig, slik at elevene lærer seg å kjøre med ny teknologi. For samtidig som giringen er automatisert, har også teknologiutviklingen revolusjonert kjøreopplevelsen. – Skjermer, infotainment og førerstøttesystemer stiller helt andre krav til dagens trafikanter. Her spiller trafikklærerne en viktig rolle for morgendagens trafikanter, ved at elevene fortsetter å ta trafikksikre valg den dagen de står der med ferskt førerkort, sier Årbogen.

Nøkkeltall Aldri før har andelen som tar førerprøve med automatgir vært høyere • Den totale andelen har steget fra 18 prosent i 2018, til hele 41 prosent i 2021 • Oslo utpeker seg – der tar nå flertallet førerkort med automatgir. Andelen har økt fra 32 prosent i 2018 til hele 65 prosent i 2021 • Også i Viken tar flertallet nå førerkort med automatgir. Andelen har økt fra 26 prosent i 2018 til 51 prosent i 2021 • Møre og Romsdal og Troms og Finnmark har den laveste andelen. I begge fylker var det kun 9 prosent førerprøver med automatgir i 2018. I 2021 var andelen steget til henholdsvis 27 og 26 prosent De som kjører opp med automatgir stryker oftere enn de som kjører opp med manuelt gir, men også her går utviklingen i riktig retning • I 2018 var det 60 prosent som bestod førerprøven med automatgir, mens den totale andelen beståtte prøver var 72 prosent • I 2021 var det 73 prosent som bestod førerprøven med automatgir, mens den totale andelen beståtte prøver var 77 prosent Kilde: Statens vegvesen Bilparken blir stadig mer utslippsfri – også på trafikkskolene • Så langt i år er nesten 9 av 10 nye personbiler elbiler • Blant nye trafikkskolebiler i 2021, var det 46,6 prosent elbiler • Det er totalt 2922 registrerte skolebiler i Norge, hvorav 1 hydrogenbil og 399 elbiler • Antall utslippsbiler ved trafikkskolene er totalt 2445 (77 biler uten oppgitt CO2) • De 2445 trafikkskolebilene har et CO2-snitt på 123,3 g/km. Det er vanskelig å fastslå hvor mye bilene blir kjørt, men: • Ved 25 000 kjørte kilometer vil det være et utslipp på 7 720 tonn CO2 fra trafikkskole bilene totalt • Ved 40 000 kjørte kilometer vil det være et utslipp på 12 352 tonn CO2 fra trafikkskolebilene totalt • Høyere etterspørsel etter å få kjøre opp med automatgir, vil fremskynde en mer utslippsfri bilpark i trafikkskolebransjen Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV)

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 35


TEMA: ELEKTRISKE KJØRETØY

Riktig dekkvalg gjør elbiler enda mer stillegående og løfter kjøreopplevelsen ytterligere TEKST OG FOTO: VIANOR

36 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022


KJETIL RØSSEL, PRODUKTSJEF, NOKIAN TYRES

Elbiler har tunge batterier og ofte mye krefter, noe som stiller høye krav til dekkene. De spesielle egenskapene til elbiler blir tatt hensyn til i forskningen og utviklingen av premium-dekk, der slitestyrke er enda en fordel med kvalitetsdekk. Dekk som er designet spesifikt for elbiler, gjør kjøreopplevelsen så god og sikker som mulig. Dekkene fremhever også de utmerkede egenskapene til elbiler ytterligere.

Fordi dekkene utgjør den eneste kontaktflaten mellom bil og vei, bør sikkerheten alltid være den viktigste faktoren når man skal velge dekk. Om vinteren er piggfrie dekk det mest støysvake alternativet, men man bør også ta hensyn til de vanligste kjøreforholdene eieren ferdes på, da piggdekk gir best grep på isete veier. I tillegg til sikkerheten vil elbileiere trolig fremheve de samme egenskapene som fikk bileieren til å velge elbil. Dette kan være lave driftskostnader, hensyn til miljø, høy ytelse eller avansert teknologi. Mer økonomisk og miljøvennlig kjøring Lav rullemotstand er et av fokusområdene i FoU-prosessene til Nokian Tyres. Jo lavere rullemotstanden er, desto lengre blir elbilens rekkevidde. Dermed kan man redusere driftskostnadene samtidig som man kjører miljøvennlig. Nokian Tyres har redusert rullemotstanden til dekkene med gjennomsnittlig 8,5 % sammenlignet med 2013-nivå, og over 90 % av selskapets dekk befinner seg i kategoriene med lavest rullemotstand. Dekkenes lasteindeks er en

annen viktig faktor, da elbiler kan veie 300–400 kg mer enn en tilsvarende bil med forbrenningsmotor. – Elbiler har som regel utmerkede sikkerhetssystemer for best mulig kontroll på kjøretøyet, som betyr at de ikke sliter dekk raskere enn biler med forbrenningsmotor, til tross for den høye vekten. Dekkslitasjen kommer selvsagt an på hvordan føreren bruker kreftene til bilen. Du kan øke levetiden til dekkene ved å rullere dekkenes plassering på bilen nå og da, sier Kjetil Røssel, produktsjef hos Nokian Tyres. Den nyeste teknologien brukes i dekk for elbiler De siste årene har el- og hybridbiler blitt svært populære, og bilprodusentene utvikler nye løsninger i høyt tempo. Samtidig har man utviklet dekk med den nyeste teknologien for disse bilene. Kvaliteten på dekk bestemmes ikke bare ut fra slitestyrke, egenskaper og oppbygning, men også i valget av råmaterialer. Produsenter av premium-dekk jobber kontinuerlig med å lansere mer miljøvennlige og bærekraftige råmaterialer i nye dekk. Hvis valget av elbil er basert på hensyn til miljøet, vil det å velge

dekk som er bærekraftig produsert være det neste logiske skrittet. Fordi elbiler er støysvake, er et av målene til dekkprodusentene å utvikle nyskapende løsninger som reduserer dekkstøy. Støy i kupeen kan for eksempel reduseres ved å bruke akustisk skum. – Som alltid under utvikling av dekk, oppstår det et dilemma. Desto mer gummi som brukes i dekkets konstruksjon, desto lavere blir støynivået. Men jo lettere dekkstrukturen er, desto lavere blir rullemotstanden. Vi har løst dette problemet ved å bruke lydabsorberende skum. Det eliminerer effektivt de høyeste støyfrekvensene, noe som har en betydelig innvirkning på støynivået som føreren opplever, sier Røssel.

Medlemmer i Norges Trafikkskoleforbund får rabatterte priser på dekk og dekkhotell hos Vianor. Du kan lese mer om avtalen ved å logge inn i medlemsportalen på www.ntsf.no.

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 37


JURIDISK RÅDGIVNING JURIST SOLVEIG R. SPÆREN

ILLUSTRASJONER: PETOVARGA/SHUTTERSTOCK.COM

Elbil vil fortsatt lønne seg! En rekke fordeler gjør det fortsatt mer gunstig å være elbileier i 2022. Her tar vi for oss de viktigste.

38 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022


Regjeringen fastholder målet om at 100 prosent av nye personbiler er fossilfrie innen utgangen av 2025, og lover at insentivene til å kjøpe elbil skal styrkes ved at det også fremover vil være mer attraktivt å velge lav- og nullutslippskjøretøy enn bensin- og dieselbiler. Fritak for engangsavgift Elbiler er fremdeles fritatt fra engangsavgiften som må betales ved første gangs registrering av motorkjøretøy. Fritak fra avgiften skjer umiddelbart ved registering av bilen hos Statens vegvesen. For andre kjøretøy blir avgiften beregnet ut fra kjøretøyets avgiftsgruppe, egenvekt, CO2-utslipp, NOx-utslipp og slagvolum. For noen kjøretøy inngår også motoreffekt. I 2022 blir det også økte avgifter på nye, forurensende biler, og det er viktig å merke seg at særfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften også strammes inn. Fritak for merverdiavgift Momsfritaket består også i 2022. Momsfritaket gjelder også for ekstra pedalsett som er montert i skolebilene. Slikt pedalsett er påbudt og ansett å være en integrert del av kjøretøyet. Det er greit å merke seg at pedalsettet må være montert og inngå i salget fra bilforhandleren for å være omfattet av fritaket.

SOLVEIG R. SPÆREN Jurist Solveig jobber med utredninger og deltar i prosjekter hos Norges Trafikkskoleforbund som krever faglige og juridiske vurderinger.

Elbil som firmabil For vanlige biler legges til grunn 100 % av listeprisen ved firmabilbeskatningen, men hvis firmabilen er elbil, settes grunnlaget til 80 % av beregnet listepris. Det følger av forskrift til skatteloven § 5-13-5 at dersom kjøring i virksomheten utgjør 40 000 km eller mer, settes grunnlaget til 75 % av beregnet listepris. Denne bestemmelsen kan ikke kombineres med verdsettelsesrabatten for elbiler. Selv om yrkeskjøring med elbil overstiger 40 000 km i inntektsåret, skal altså beregningsgrunnlaget for elbil fremdeles settes til 80 % av listeprisen. Det er også verdt å merke seg at bestemmelsen fremdeles viser til gjeldende prosentsats før 2022 og må forventes endret. Lading av elbil på trafikkskolen Hvis trafikkskolen investerer i en ladestasjon vil utgifter skolen har ved kjøpet, installasjon og driften av stasjonen være fradragsberettigede. Utgifter til installasjon kan man få avskrevet med 20 % årlig og

Hun hjelper også medlemmene med juridisk rådgivning. Ta kontakt med Solveig dersom du trenger vurdering av en jurist. KONTAKT: solveig@ntsf.no | 915 10 674

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 39


utgifter til graving og legging av kabler kan avskrives med 4 %. Skolen kan få løpende fradrag for strømutgiftene. Det er skattefritt for lærerne å lade skolebilen såvel som private biler på trafikkskolens ladestasjon. Det spiller heller ingen rolle om det er arbeidsgiver som eier ladepunktet eller om dette leies av en tredjepart. Hva med lading andre steder? Trafikkskolen kan dekke utgifter læreren har ved å lade skolebilen ved hurtiglader eller andre ladepunkter uten at det medfører noen form for ekstra beskatning ut over firmabilbeskatningen. Læreren må imidlertid huske på å dokumentere utgiftene. Trafikkskolen kan også skattefritt dekke utgifter i forbindelse med å lade skolebilen hjemme hos trafikklæreren. Læreren må dokumentere utgiftene og vise til at ekstra strømforbruk skyldes lading av skolebilen. Forbruk kan måles ved egen strømmåler, brikke som identifiserer strømforbruk, eller via ulike apper. I mange tilfeller kan du også finne informasjon om energiforbruket i bilens app. Strømforbruket må altså sannsynliggjøres og en skjønnsmessig fordeling er ikke tilstrekkelig. Hvis trafikkskolen tilbyr seg å installere lader til skolebilen hjemme hos trafikklærerne, uten at læreren betaler for installasjonen eller disposisjonsretten oppstår det skatteplikt for læreren. Dette er skattemessig en fordel og vil regnes som skatte-

40 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022

pliktig inntekt. Skatteetaten har fastslått at verdien av fordelen må fastsettes selvstendig og at ladestasjon hjemme ikke anses som ekstrautstyr til firmabilen. Installering av lader vil bidra til å øke verdien på boligen, og utløse skatteplikt. Skatteetaten har videre lagt til grunn at det er uten betydning for skatteplikten om arbeidsgiver er den som eier ladeinstallasjonen eller ikke. Noen økte kostnader Det vil fortsatt lønne seg å investere i elbil, selv om Regjeringens nye avgiftspakke gir en økning i skattleggingen av elbil som firmabil i 2022. Samtidig skjer det en reduksjon i «miljørabatten» på trafikkforsikringsavgiften fra mars i år. Brukte elbiler fikk også omregistreringsavgift fra 1. januar i likhet med vanlige biler, men elbileieren vil likevel kun betale 25 prosent av det det koster å omregistrere en ordinær bensin- eller dieselbil.

Kilder regjeringen.no /tilleggsnummer-til-statsbudsjettet-2022-endringer-i-bilavgiftene skatteetaten.no https://lovdata.no/lov/2009-06-19-58/§6-7 og Merverdiavgiftshåndboken 2021. https://lovdata.no/pro/MVA/mva-2021/KAPITTEL_9-7-6-1 FISFIN § § 5-13-5 https://lovdata.no/forskrift/1999-11-19-1158/§5-13-5 Med forbehold om at bestemmelsen er endret. https://lovdata.no/lov/1999-03-26-14 skatteloven §6-1 jf. § 14-41 og 14.43 bokstav d og h skatteloven § 6-1 og 6-12 jf. § 14-41 (1)c og §14-arb43 (1) c. skatteloven § 5-1, jf. § 5-10


TUNGBILSPALTEN Den nye tungbilgruppa er i full sving! Den nyetablerte tungbilgruppa har startet arbeidet sitt for fullt, med Øyvind Årbogen, seniorrådgiver opplæring i Norges Trafikkskoleforbund, i spissen. Tungbilgruppa er en faglig støtte for administrasjonen, og bidrar til å styrke kompetansen i spørsmål om tungbilutdanning og yrkessjåførkompetanse (YSK). Faggruppa ble opprettet i høst på bakgrunn av spørsmål fra bransjen, og medlemmene ble i hovedsak rekruttert på tungbilseminaret i 2021. Gruppa består av Tom Are Salberg, Øystein Lian, Arnt Petter Myrann, Cecilie Båfjord og Christian Lavoll. – Norges Trafikkskoleforbund har stor tro på at en slik faggruppe vil kunne bidra med solid kompetanse innenfor fagfeltet. Hovedfokuset framover vil være utdanning og opplæring, samt utfordringer i undervisningen. Utdanningen av tungbillærere vil være et viktig tema som blir viet tid. Det samme er det grønne skiftet og el-lastebiler, sier Årbogen. Arbeidsområder Tungbilgruppa deltar også med innspill til høringer om tyngre kjøretøy. – Vi har allerede sendt inn en henvendelse til Statens vegvesen angående Statens Havarikommisjons varsel om sikkerhetskritiske forhold vedrørende uhell med semi-tilhenger. Her har vi ytret ønske om å bidra med faggruppas kompetanse, sier Årbogen. Tungbilseminar I tillegg står Norges Trafikkskoleforbunds årlige

FORNØYD TUNGBILENTUSIAST: Bildet er fra fjorårets tungbilseminar, der Årbogen fikk låne den nye Volvo FH500, 6x2 Pusher, slik at deltakerne kunne teste den.

tungbilseminar høyt oppe på agendaen for tungbilgruppa, slik at temaer og innhold blir relevant og interessant for deltakerne. – Tungbilseminaret er en viktig arena for lærere på tungbil, der de kan møtes og utveksle erfaringer og bekjentskaper på tvers. Vi opplevde at fjorårets seminar skapte mye engasjement, og gleder oss allerede til neste gang vi samler tungbillærerne, avslutter Årbogen.

KONTAKT TUNGBILGRUPPA

MELD DEG INN I FACEBOOK-GRUPPE

Har du spørsmål eller noe du ønsker å ta opp med tungbilgruppa? Eller har du temaer du ønsker gruppa skal ta opp?

Norges Trafikkskoleforbund driver Facebookgruppa Tungbillærerne.

Ta kontakt på tungbil@ntsf.no!

Bli med i gruppa dersom du ønsker å være en del av fellesskapet!

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 41


GARASJETID: VÅRRENGJØRING

Grundig vårvask av bilen TEKST: BJØRN-AAGE BREDAL / GARASJETID FOTO: GARASJETID

42 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022


Du vet hvordan det er? Våren kommer med sine skinnende dager, men bilen skinner ikke slik du skulle ønske. Her viser jeg deg hvordan du tar fullstendig vårvask på under timen og er klar til å nyte våren og en glinsende bil i sola. Har ikke bilen hatt så mange vask i vinter? Slik tar du en grundig vårvask av bilen på under timen.

1. Start med avfetting Vi starter med en avfetting som vi sprayer godt over hele bilen – opp til listen. På felgene legger vi felgrens. Vi lar dette virke, for at avfettingen skal løse opp det oljebaserte skittet som asfaltrester.

3. Spyl av bilen – nedenfra og opp Spyl av bilen seksjonsvis nedenfra og opp. Dette gir best effekt og kontroll på hvor du har spylt og ikke. NB! Ikke stå i solen når du vasker bilen. Når du kjenner på bilen skal den være iskald. Pass på at sola ikke gjør overflata varm. Som et prinsipp skal du alltid stå i skyggen å vaske bil. Hvis overflaten blir for varm, vil kjemikaliene tørke ut og du vil få skjolder i bilen.

2. Legg en alkalisk forvask Etter avfetting og felgrens, legger vi en alkalisk forvask på bilen, oppå avfetting og felgrens. Vi bruker gjerne en skumvask til dette. Bruk helst en forvask uten lut , da den ikke er skadelig for chromelister eller høyglans lister (dersom du har det), og den dermed er trygg å legge på bilen. Grunnen til at vi legger forvasken oppå avfetting og felgrens er for at avfetting, felgrens og skumsåpe ligger og virker, jobber og får løst opp skitten. Mens avfetting, felgrens og skumsåpe ligger og jobber på bilen - Tar vi en Detailing Brush for å løsne opp det som sitter aller best på dekk og felg.

BJØRN AAGE BREDAL PRODUKT- OG MARKEDSSJEF, GARASJETID

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 43


4. Berøringsvask

6. Fjern nupper i lakken

Etter berøringsfri vask, skal du vaske bilen med berøring. Dette er nødvendig for å bli kvitt trafikkfilmen, denne får du ikke vekk uten berøring. Vi bruker en god vaskehanske til dette, sammen med en bilsjampo som tar vare på bilen og som gjør at vaskehansken glir godt. Når vi vasker berøringsvask, så vasker vi alltid ovenfra og ned og ett panel av gangen. Vi vasker ned til nedsiden av døren, og vasker IKKE nederst i dette steget. Dette er et av de mest skitne stedet på bilen, og det ønsker vi ikke å dra utover resten av bilen. Dette tar vi helt til slutt. Husk å skyll vaskehansken ofte og vask hele bilen!

Trodde du var ferdig? Nå kommer det lille ekstra i bilpleien. Bilen ser helt ren ut, men hvis du kjenner på bilen vil du kjenne ”nupper” i lakken. Dette er metallpartikler som har brent seg fast i lakken som ikke går av i ordinær vask. For å fikse dette bruker vi en metallpartikkel fjerner. Vi sprayer denne på bilen - nedenfra og opp til rett opp under vinduet. Den skal stå på i ca. 7-8 minutter, etterhvert vil du se at det ”blør” og at det kommer lilla flekker der den jobber. Legg denne gjerne på felgene også, så den løser opp metallpartiklene der også. Da denne har fått jobbe på overflaten, spyler du av en gang til - ovenfra og ned. Husk å spyl ekstra godt, for nå skal alle kjemikalier vekk fra bilen.

5. Spyl av igjen – ovenfra og ned Etter berøringsvasken skal vi spyle av igjen, denne gangen ovenfra og ned. Grunnen til det er at denne gangen skal vi spyle av såpen og ikke vaske med høytrykk slik vi gjorde i steg 3. Skyll vekk all såpen.

7. Tørk bilen og legg beskyttelse Nå skal vi tørke bilen og legge en enkel beskyttelse. Til det bruker vi et egnet microfiber håndkle og en forsegling, gjerne i form av spray eller skum. Legg på forseglingen og tørk av bilen og du vil umiddelbart få tørr bil – MED beskyttelse.

MEDLEMSFORDEL Medlemmer i Norges Trafikkskoleforbund får rabatterte priser på produkter fra Garasjetid. Du kan lese mer om avtalen ved å logge inn i medlemsportalen på www.ntsf.no.

44 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022


TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 45


NULLVISJONEN

NULLVISJONEN: Norges Trafikkskoleforbund har Nullvisjonen i ryggmargen, og bidrar aktivt i flere tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei, 2022-2025. Foto: Statens vegvesen

Slik skal Nullvisjonen bli en realitet TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD

Innen 2050 skal ingen omkomme i veitrafikken. Nå er den nye tiltaksplanen for trafikksikkerhet på vei 2022-2025, klar, som skal ta oss enda en jafs nærmere Nullvisjonen. 179 tiltak og en lang rekke aktører står samlet, med et felles mål om at vi alle skal trygt fram på norske veier. Norges Trafikkskoleforbund er sterkt representert, og vil ta ansvar inn i særlig fem av tiltakene. Unik en til en-kontakt Trafikklærerne har en unik posisjon, med daglig en til en-kontakt med morgendagens trafikanter. Der føreropplæringen tidligere kun handlet om å kjøre bil, er det nå en helt annen innfallsvinkel til opplæringen. Hvert minutt i bilen teller, når trafikklæreren legger opp til refleksjon og innsikt i trafikkbildet. – Vi skal skape sikre trafikanter med evne til å gjøre gode vurderinger i et stadig mer komplekst trafikkbilde. Å lære å kjøre bil, er en prosess, sier Øyvind Årbogen, seniorrådgiver opplæring i Norges Trafikkskoleforbund. Norges Trafikkskoleforbund tar ansvar for tiltak knyttet til blant annet regodkjenning og etterutdanning av trafikklærere, uoppmerksomhet i trafikken og framtidas føreropplæring. 46 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022

Trafikksikkerhet i ryggmargen I Norge stiller vi høye krav i alle ledd. Elevene må følge en modulbasert opplæring, der intensjonen er at ferdighetene bak rattet skal modnes og utvikles over tid. Trafikklærerne har en 2-årig utdanning på universitetsnivå. Et nytt system for obligatorisk etterutdanning og regodkjenning av trafikklærere, er også på trappene. – Å få førerkortet i hånda er en tillitserklæring. Det er liten tvil om at et kjøretøy i fart er i stand til å ta liv. Trafikklærerne har trafikksikkerhet i ryggmargen, og tar samfunnsoppdraget med stort alvor, sier Årbogen. Tiltak Norges Trafikkskoleforbund tar et ansvar inn i • Tiltak 33: Trafikkforum og Norges Trafikkskoleforbund jobber aktivt med distraksjon og uoppmerksomhet i trafikken gjennom informasjonsformidling, lærebøker, føreropplæring, kurs og etterutdanning. • Tiltak 66: Statens vegvesen vil innføre krav til etterutdanning og regodkjenning av trafikklærere. Innholdet i

etterutdanningen vil utvikles i samarbeid med bransjeorganisasjonene for trafikkskoler og utdanningsinstitusjonene for trafikklærerutdanning. • Tiltak 92: MCSikkerhet.no vil, i samarbeid med Trafikkforum, Norges Trafikkskoleforbund, NMCU, NAF og Statens vegvesen, videreutvikle ideen med korte og lett forståelige filmer basert på kunnskap om ulykker. • Tiltak 137: Statens vegvesen vil sørge for utveksling av kunnskap og erfaring rundt framtidig føreropplæring gjennom samarbeid med utdanningsinstitusjoner og bransjeorganisasjoner. • Tiltak 168: Norges Trafikkskoleforbund vil, i samarbeid med Trafikkforum, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og Statens vegvesen, utarbeide en begrepsoversikt med ordvalg og forklaring som utgangspunkt for bruk i trafikkopplæringen. Tiltaksplanen i sin helhet kan leses på regjeringen.no.


ADMINISTRASJONEN

Vi er her for deg og din trafikkskole! Administrasjonen i Norges Trafikkskoleforbund er her for å hjelpe deg. Husk at du kan ta kontakt med en av oss dersom du lurer på noe – les mer om hva vi kan gjøre for deg på www.ntsf.no/organisasjon/administrasjonen.

ROLF GREGERSEN

INGUNN HAAVI FINSTAD

SOLVEIG R. SPÆREN

Administrerende direktør Rolf er administerende direktør og ansvarlig for vår daglige ledelse og sørger for at vi har en hensiktsmessig organisering og den gjennomføringskraft som er nødvendig. Han jobber tett med styret. rolf@ntsf.no

Leder kommunikasjon og bærekraft Ingunn jobber med å øke synligheten i både interne og eksterne kanaler, og forsterke vår posisjon innenfor temaer som trafikksikkerhet og bærekraft. ingunn@ntsf.no

Jurist Solveig jobber med utredninger og deltar i prosjekter og saker hos Norges Trafikkskoleforbund som krever faglige og juridiske vurderinger. Hun hjelper også medlemmene med juridisk rådgivning. solveig@ntsf.no

PÅL ANDERSEN

ØYVIND ÅRBOGEN

MARIA HEGLAND

Seniorrådgiver opplæring Pål er en av seniorrådgiverne våre, og hjelper medlemmene med trafikkopplæring og drift av trafikkskole. Han er ansvarlig for fylkesgruppene, og jobber tett med fylkeskoordinatorene. pal@ntsf.no

Seniorrådgiver opplæring Øyvind er en av seniorrådgiverne våre, og hjelper medlemmene med trafikkopplæring og drift av trafikkskole. Han har ansvar for å svare på høringer, og er leder i tungbilgruppa vår. oyvind@ntsf.no

Markedsføringsansvarlig Maria er vår markedsføringsansvarlig, og jobber med nettside og nettbutikk, sosiale medier og markedsmateriell. Hun kan hjelpe og gi tips og råd til markedsføring av din trafikkskole. maria@ntsf.no

JANNICKE JOHANSEN

MALIN WEE

MARIUS BAKKE

Kunde- og innkjøpsansvarlig Jannicke har ansvar for medlemskap, logistikk og vareflyt. Jannicke har også kontakt med våre samarbeidspartnere og jobber med medlemsfordeler. Hun kan hjelpe deg med ordre og avtaler. jannicke@ntsf.no

Kursansvarlig og regnskapskonsulent Malin er kursansvarlig og planlegger arrangementene våre. I tillegg jobber hun med regnskap. hjelper deg med fakturaer, kontoutdrag, bestillinger og inkassovarsel eller purringer. malin@ntsf.no

Multimediajournalist Marius jobber med produksjon av ulike medier som for eksempel video, film, animasjon, bilder og tekst som brukes til ulike plattformer. Han jobber også med digitale arrangementer og webinarer. marius@ntsf.no

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 47


MEDLEMSNYTT NYHETER

Oppdaterte lærebøker

Oppdatert avtale med Gjensidige

Norges Trafikkskoleforbund jobber kontinuerlig med å oppdatere lærebøkene i serien «Veien til førerkortet» slik at alle følger trafikkopplæringen og de nyeste læreplanene.

Medlemsavtalen med Gjensidige er oppdatert. Du kan lese mer om avtalen og se de nye satsene i medlemsportalen på www.ntsf.no.

I februar ble læreboka for personbil oppdatert og tidligere i år oppdaterte vi lærebok for motorsykkel.

Oppdatert avtale med Telenor

Neste bok ut er lærebok for moped, der ny utgave kommer i løpet av våren. I fjor ble blant annet teoribok for traktor, og teoribok for buss, lastebil og vogntog oppdatert.

Medlemsavtale med OFV Norges Trafikkskoleforbund samarbeider med Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) og kan tilby medlemmer tilgang til OFVs verktøy Kjøretøydata. Les mer på www.ntsf.no.

Noen abonnement har blitt rimeligere, andre har fått mer data og mer fart. Nå er det enda enklere å finne det mobilabonnementet som passer best for deg og din trafikkskole. Les mer om avtalen i medlemsportalen på www.ntsf.no.

Oppdatert avtale med Finans Norge Medlemmenes avtale om avsavn er reforhandlet med Finans Norge. Logg inn i medlemsportalen på www.ntsf.no for å se hele avtalen.

MEDLEMSFORDELER

Det lønner seg å være medlem i bransjeorganisasjonen for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer! Læremidler og rekvisita Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser, og vi arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Se www.teoribok.no. Avtaler og rabatter Medlemskap i Norges Trafikkskoleforbund lønner seg for trafikkskolene da vi også kan tilby gode avtaler med en rekke firmaer. Gå til www.ntsf.no/medlemskap/medlemsfordeler for å se alle avtalene. Medlemsportalen I medlemsportalen på www.ntsf.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut både nyttige og viktige dokumenter – her lønner det seg å følge med.

48 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022


KURSKALENDER Har du fått med deg alle de spennende arrangementene våre? Du finner mer informasjon, datoer og flere kurs på www.ntsf.no/kurskalender. Vi gleder oss til å se deg!

25 APR

14:00

26 APR 09:00

29 APR

Trafikalt grunnkurs Hvordan gjennomføre i henhold til Trafikkopplæringsforskriftens bestemmelser og læreplanens intensjoner? Haugaland Transportskole, Haugesund

Trafikalt grunnkurs Hvordan gjennomføre i henhold til Trafikkopplæringsforskriftens bestemmelser og læreplanens intensjoner. Trafikksikkerhetshallen i Rogaland

Landsmøte Norges Trafikkskoleforbund innkaller til landsmøte fredag 29. april. Vi arrangerer landsmøtemiddag torsdag kveld 28. april. Thon Hotel Opera, Oslo

19 MAI

09:00

2 NOV

HC-fagdager Vi inviterer til fagdager for trafikklærere på spesialtilpassede kjøretøy. Foredragsholdere fra NAV, politiet, SVV og Sunnaas Sykehus. Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Administrasjonsseminar Hold av 2.-3. november, mer informasjon og påmelding kommer! Thon Hotel Opera, Oslo

KURSBESTILLING Visste du at du kan bestille kurs til der du og din trafikkskole holder til? Ta kontakt med oss på kurs@ntsf.no og fortell oss hvilke kurs du ønsker!

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 49


KONTAKT OG INFORMASJON FYLKESKOORDINATORER AGDERFYLKENE Cris Refstie cris@kristraf.no

NORDLAND Barbro Husjord barhus@yahoo.no

TELEMARK Lene Schmitz leneischmitz@gmail.com

BUSKERUD Dag Kristian Hære dagmoe41@gmail.com

INNLANDET Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no

TROMS Lene Christin Arnesen lene@arnesen-trafikkskole.no

FINNMARK Morten Dalseng post@karasjokkjoreskole.no

OSLO OG AKERSHUS Grim Ketil Nordhus lappen@follotrafikkteam.no

TRØNDELAG Julie Skjold julie_skjold@yahoo.no

HORDALAND Anders Arntzen hordaland@ntsf.no

ROGALAND Kenneth Laugaland rogaland@ntsf.no

VESTFOLD Helge Berg-Hansen helge.b-h@hotmail.no

MØRE OG ROMSDAL Er du vår nye fylkeskoordinator? Ta kontakt ved interesse!

SOGN OG FJORDANE Malena Nyland Skår atlsogf@gmail.com

ØSTFOLD Er du vår nye fylkeskoordinator? Ta kontakt ved interesse!

ADMINISTRASJONEN GENERELT post@ntsf.no 22 62 60 80 www.ntsf.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Rolf Gregersen rolf@ntsf.no 928 29 416

JURIST Solveig R. Spæren solveig@ntsf.no 915 10 674

MARKEDSFØRINGSANSVARLIG Maria Hegland maria@ntsf.no 957 92 287

ORDRE ordre@ntsf.no 22 62 60 80 www.teoribok.no

LEDER KOMMUNIKASJON OG BÆREKRAFT Ingunn Haavi Finstad ingunn@ntsf.no 922 01 843

SENIORRÅDGIVER OPPLÆRING Pål Andersen pal@ntsf.no 900 24 532

KUNDE- OG INNKJØPSANSVARLIG Jannicke Johansen jannicke@ntsf.no 926 68 461

KURS kurs@ntsf.no 22 62 60 80 www.ntsf.no

KURSANSVARLIG OG REGNSKAPSKONSULENT Malin Wee malin@ntsf.no 928 85 392

SENIORRÅDGIVER OPPLÆRING Øyvind Årbogen oyvind@ntsf.no 918 33 003

MULTIMEDIAJOURNALIST Marius Bakke marius@ntsf.no 902 44 885

STYRET

ANNONSEPRISER

STYRELEDER Per Ove Sercan Husevik styreleder@ntsf.no Mobil: 913 33 875

STYREMEDLEM Øyvind Hansen oeyvinha@online.no Mobil: 911 28 430

NESTLEDER Anette Maltun Koefoed anette.maltunkoefoed@walwil.com Mobil: 975 87 999

STYREMEDLEM Jannike Bondevik jannike@tsro.no Mobil: 957 02 401

STYREMEDLEM Per Boberg per@juliussen.no Mobil: 450 08 250

VARAMEDLEM Jarle Hoddevik jarlehoddevik@hotmail.com Mobil: 913 54 252

UTGIVERPLAN Materiellfrist 2022 Nummer 1: 25. mars Nummer 2: 3. juni Nummer 3: 30. september Nummer 4: 25. november Opplag 1850 eksemplarer

50 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022

VARAMEDLEM Stine Brandt Nilsen stine@tsenter.no Mobil: 916 02 702

Helside 1 innrykk 10.000,2 innrykk 19.000,3 innrykk 25.000,4 innrykk 30.000,Halvside 1 innrykk 6.000,2 innrykk 11.000,3 innrykk 15.000,4 innrykk 20.000,Medlemmer får 20 % rabatt på annonser. Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.

VI ER MEDLEM AV


Som medlem i Norges Trafikkskoleforbund får du alltid 20 % rabatt på produkter i nettbutikken. Se mer på www.teoribok.no.

TRAFIKKSKOLEN 1 2022 | 51


Avsender: Norges Trafikkskoleforbund Leif Tronstads plass 6 1337 Sandvika

EQC 400 4MATIC. En drøm for både lærer og elev. EQC 400 4MATIC Fra kr

623.700,-

Inkl. kjøreskolepakke

Mercedes-Benz EQC har alt man kan ønske seg. Rekkevidde på inntil 414 km (WLTP), firehjulstrekk, hengerfeste, god bagasjeplass og masse spennende ekstrautstyr. EQC er komfort, kvalitet og heftig kjøredynamikk. Kjøreskolepakke er også tilgjengelig på andre relevante modeller fra Mercedes-Benz. Kontakt din nærmeste forhandler for mer informasjon.

Kjøreskoleavtale:

5 år / 200.000 km*

*Batterigaranti EQC 8 år/160.000 km (det som inntreffer først). Mercedes-Benz Kjøreskoleavtale 5 år/200.000 km (det som inntreffer først), omfatter skader som skyldes alle materialfeil og/ eller produksjonsfeil så lenge den er i drift som trafikkskolebil. Gjelder kun ifm. Kjøreskolepakke og biler importert av Bertel O. Steen AS. Kontakt forhandler for komplett kjøreskoleavtale. Pris inkl. frakt og levering Oslo. Årsavgift kommer i tillegg. EQC 400 Progressive Edition: Rekkevidde inntil 401 km. Gjennomsnittlig elektrisk energiforbruk: 23.3 kWh/100 km. CO2-utslipp: 0 g/km. Elektrisk energiforbruk og rekkevidde er fastsatt i henhold til målemetoden WLTP. Vi tar forbehold om trykkfeil. Avbildet modell kan avvike fra tilbud. Importør: Bertel O. Steen AS. Les mer på kampanje.mercedes-benz.no.

52 | TRAFIKKSKOLEN 1 2022


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.