verdensreligion

Kristendommen blir verdensreligion

Den katolske kirke skulle være for alle. Men på 1000-tallet mente kirkene i den østlige delen av Middelhavet at det var de som hadde den rette troen. De kalte seg ortodokse, som betyr «rett tro», derfor ville de ikke lenger bli styrt av paven i Roma. Protestantiske kirker var et resultat av kritikk mot den katolske kirke på 1500-tallet. Og protestantiske kirkesamfunn finnes det mange av.

Kristendommen vokser I år 64 e.Kr. var det en stor brann i Roma. Keiseren ga de kristne skylden og satte i gang forfølgelser. Likevel fortsatte kristendommen å vokse. Kristne grupper hadde gode sosiale nettverk. De tok seg av dem som falt utenfor, og de hjalp andre. På denne tiden var det flere perioder med pest og epidemier i Romerriket, og i mange byer drev kristne menigheter hospital for de syke. Det var kanskje også en grunn til at de fikk flere tilhengere.Vurderingseksemplar

Ortodoks Katolsk Protestantisk

Nidarosdomen i Trondheim ble bygd over Olav den helliges grav, og pilegrimer fra hele Europa reiste dit i middelalderen. Da den romerske keiseren Konstantin ble kristen, ble kristendommen en akseptert religion i hele Romerriket. Det ble holdt flere kirkemøter der man kom fram til en trosbekjennelse som slo fast at kristne tror på en treenig Gud: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. En trekant er derfor et vanlig kristent symbol.

I år 380 e.Kr. ble kristendommen statsreligion i Romerriket. Mange hadde allerede gått over til kristendommen, og resten ble kristnet ved tvang. Mens det tidligere hadde vært store festivaler for de greske og romerske gudene, gikk man etter hvert over til feiring av kristne høytider.

Til Norge kom kristendommen mange hundre år senere, og først på 1000-tallet innførte kong OlavHaraldsson (senere den hellige) kristne lover i landet og gjorde katolsk kristendom til statsreligion. Vurderingseksemplar

* «Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot aust og be til Kvite Krist om godt år og fred, at vi må halde landet vårt og drotten (kongen) vår ved helse. Han vere vår ven og vi hans vener, og Gud vere ven åt oss alle.»

Kilde: Gulatingsloven ca. 1023 e.Kr.

Ny tro – nye høytider

Tre høytider er felles for alle kirkesamfunn: jul, påske og pinse. De feires på tidspunkt da det tidligere var fester med et helt annet innhold i de europeiske landene.

Jul

De første kristne mente at Jesus ble unnfanget 25. mars, og derfor begynte de å feire Jesu fødsel 25. desember. I det førkristne Romerriket feiret man solguden på den datoen. I Norden skålte man tidligere for «godt år og fred» og tente lys mot onde makter ved midtvintersblotet. Med kristendommen fikk man i stedet adventstid og julehelg til minne om Jesu fødsel. Det er ganske rart at vi på norsk bruker det gamle norrøne navnet jól på feiringen av Jesu fødsel. På engelsk heter det kristusmesse (Christmas). Påske For kristne er påsken den viktigste høytiden – og kirkens eldste fest. Man vet at Jesus ble henrettet en fredag, rett før den jødiske pesach. Vurderingseksemplar

Påskeopptog i Sevilla, Spania

Det er en sørgedag for kristne. I mange land er det korsvandring på langfredag, som dagen kalles. Men kristne tror at Jesus sto opp fra de døde, og feirer søndagen 1. påskedag som en gledesdag. Da holder paven tale på Petersplassen i Roma. Direktesendingen derfra blir sett av mange hundre millioner kristne over hele verden. Mens julaften er den dagen i året da flest går i kirken i Norge, er påsken en større og viktigere kristen feiring i Sør-Europa.

Pinse

De kristne regner pinsen, da apostlene skal ha fått Den hellige ånd, for kirkens fødselsdag. Pinsen blir ikke feiret like mye som jul og påske av folk flest.

Duen er i kristendommen et symbol for Den hellige ånd. Faste I katolsk og ortodoks kristendom har man flere fastedager og fasteperioder i løpet av året. Viktigst er fasten før jul og før påske. For katolikker er det først og fremst kjøtt man skal unngå. Skikken med å spise torsk eller lutefisk på julaften i Norge stammer fra katolsk tid, da man ikke skulle spise kjøtt før julehelgen startet ved midnatt. Og ordet karneval betyr «farvel til kjøttet», det innleder fasten 40 dager før påske. For protestantiske kristne er det ingen religiøs plikt å faste. Den katolske kirke Kirken skulle være for alle, og ordet katolsk betyr allmenn. Den katolske kirke er særlig utbredt i Sør-Europa, Polen, Litauen og Irland, men i dag bor ca. 40 prosent av verdens katolikker i LatinAmerika. Den katolske kirke er den største kristne retningen – med over en milliard tilhengere. Paven er død Vurderingseksemplar Paul, doresme? Paul, sover du?

Kammerherre Jean-Marie Villot ser bedrøvet på de andre i rommet. Han tar, som tradisjonen sier, fram den lille hvite duken og plasserer den over ansiktet på Paul. Han reagerer ikke. Kammerherren retter seg opp, kremter og sier det han er forpliktet til:

Paven er død.

Pave Paul VI på lit de parade i 1978.

Jean-Marie vet at han må handle raskt. Som pavens nærmeste medarbeider har han mange plikter. Den første har han allerede gjort, nemlig å erklære at paven er død. Han løfter forsiktig den døde pavens hånd og tar av ham pescatorio, «fiskerens ring». Den er et symbol på pavens makt, og JeanMarie skal ta vare på den til det er valgt ny pave. Da skal han, ifølge tradisjonen, knuse ringen. Neste oppgave er å skrive et telegram til de 128 kardinalene, de katolske lederne rundt om i verden. Han vet at kravet er et kort telegram uten noen form for utenomsnakk. Han skriver: PAVEN ER DØD. KOM STRAKS.Vurderingseksemplar VILLOT Jean-Marie ser ut av vinduet. Om tre–fire dager vil alle kardinalene være på plass i Roma. Så snart paven er begravd, vil de finne sine plasser i Det sixtinske kapellet. Der må de sitte helt til de har valgt ny pave. Ved å la hvit røyk strømme ut av pipa i kapellet viser de omverdenen at diskusjonen er over og de har gjort sitt valg. Inntil det skjer, skal pavens legeme bli lagt på likskue, og hundretusenvis av mennesker skal vise ham sin respekt. Han blir så begravd i en marmorkiste i Peterskirken.

Folk følger ivrig med på pavevalget på storskjerm, fra Petersplassen i Vatikanet, mars 2013.

Sakramentene i den katolske og den ortodokse kirke er dåp, nattverd, konfirmasjon, ektevigsel, skriftemål, sykesalving og innvielse av prester. Seks dager senere står Jean-Marie Villot ærbødig ved pavens kiste. For første gang blir begravelsen holdt utendørs, på Petersplassen. 75 000 mennesker har møtt opp, og mange titalls millioner følger seremonien på radio og tv. Straks begravelsen er over, går hele den romersk-katolske kirke inn i en ni dagers sørgeperiode. Villot er sliten og sørger over sine døde leder. De siste dagene har vært hektiske og arbeidskrevende. Han er også spent på hvem som blir valgt til ny pave. Heldigvis er ikke det noe han har ansvar for. Det er kardinalenes jobb. Villot har gjort sin plikt. Paven Fortellingen er fra da pave Paul VI døde i 1978. Paven er den øverste lederen for alle katolikker, om lag halvparten av verdens kristne. Så Vurderingseksemplar når en pave dør, skaper det mye oppmerksomhet.

I Matteusevangeliet står det at Jesus overlot ansvaret til Peter, som ifølge katolsk tro var den første biskopen i Roma. Katolikker mener det har vært en sammenhengende rekke med paver siden den gang.

Gudstjeneste

For katolikker er kirken og de hellige handlingene, sakramentene, viktige. En gudstjeneste i den katolske kirke kalles messe. Kirkerommet er ofte rikt utsmykket, med bilder og statuer, og det kan være

flere prester i aksjon samtidig. Kirken har ofte mange altere der man kan tenne lys og be til en helgen. Helgener Helgener er personer som blir regnet som hellige fordi de har levd et spesielt fromt liv eller utført undere. Det er paven som bestemmer hvem som skal kåres til helgen, og det skjer oftest etter at vedkommende er død. Helgener blir sett på som forbilder for katolikkene, og det er vanlig å feire deres dødsdag. Man ber til helgener for beskyttelse eller for å få Vurderingseksemplar hjelp. Den viktigste helgenen er jomfru Maria fordi hun fikk det største oppdraget: nemlig å føde Guds sønn. Det finnes mange katolske helgener, Sankt Olav (den hellige) er den mest kjente norske.

Fornyelse i den katolske kirke

Pave Paul VI ledet et arbeid for å fornye den katolske kirke. Gudstjenestene skulle ikke lenger foregå på latin, men på landets eget språk. Katolikker ble oppfordret til å engasjere seg i samfunnsspørsmål, og kirken gikk inn for samarbeid med andre religioner. Den katolske kirkes motstand mot prevensjon og homofili har vært

Kardinal Christoph Schönborn svinger røkelseskaret under en katolsk konfirmasjon i Wien.

Tidligere var det bilde av Sankt Hallvard på Oslos byvåpen.

Pave Frans I fra Argentina er svært populær blant verdens katolikker.

mye diskutert, og i det siste har spesielt unge katolikker arbeidet for at kirken må endre sitt syn. Pave Frans, som ble valgt 2013, er spesielt opptatt av fattigdomsproblemer og av klima- og miljøspørsmål. Han snakker om jorda som vårt felles hjem og kritiserer all hensynsløs utnytting av verdens naturressurser. I 2019 møtte han den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg. Han takket henne og ba henne fortsette arbeidet sitt mot menneskeskapte klimaendringer. Den katolske kirke i Norge Katolsk kirke var statskirke i Norge fram til 1537, da ble den forbudt. Først langt ut på 1800-tallet ble katolske menigheter tillatt igjen. Men de siste 20 årene har den katolske kirke i Norge vokst på grunn av innvandring, særlig fra Polen, Litauen, Filippinene og Vietnam. Første søndag i advent er det stappfullt i St. Olavs kirke i Oslo. Det Vurderingseksemplar er ikke sitteplasser til alle, og de fleste verdensdelene er representert.

Før høymessen klokka 11 har det allerede vært to gudstjenester – én på norsk og én på polsk. Senere på dagen er det messer på vietnamesisk og engelsk, i tillegg til flere på polsk og norsk. Intet mindre enn åtte gudstjenester arrangeres hver søndag.

Kilde: Aftenposten

FINN SVARET GÅ VIDERE

1 Når ble kristendommen statsreligion i Romerriket? 2 Hvem bestemte at Norge skulle ha en kristen statskirke, og når skjedde det? 3 Hvorfor ble 25. desember valgt som dato for

Jesu fødsel? 4 Hvilken av de kristne høytidene blir mest feiret i katolske land? 5 Hva betyr egentlig ordet katolsk? 6 Hvilken by er sentrum for katolikkene? 7 Hva skjer når en pave dør? Skriv noen stikkord. 8 Hva er et sakrament, og hvilke sakramenter har en i den katolske kirke? 9 Hva er en helgen? 10 Hvorfor har den katolske kirke i Norge fått så mange flere medlemmer de siste tiårene?

11 Finn ut hva jul kalles og hva navnet på feiringen betyr på andre språk, for eksempel spansk, tysk, russisk og polsk (eller andre språk noen i klassen kan). 12 I Norge feires fastelavn, jonsok (sankthans), olsok, luciadagen og halloween. Finn ut hva som er bakgrunnen for feiringene, og lag en presentasjon. 13 Finn ut hvilke historiske hendelser som gjorde at landene i Sør- og Mellom-Amerika ble katolske. 14 I Bolivia i Sør-Amerika sier 95 prosent av befolkningen at de er katolikker, og 95 prosent at de tilhører en urfolksreligion. Undersøk hvordan dette henger sammen. 15 Finn ut hvorfor katolske prester må leve i sølibat. Den ortodokse kirke På 1000-tallet hadde kristendommen utviklet seg litt forskjellig i øst og vest. Dermed brøt kirken i Konstantinopel (Istanbul) forbindelsen med paven og kalte seg den ortodokse kirke. Om lag 12 prosent av verdens kristne er ortodokse, det vil si nærmere 300 millioner mennesker. De fleste bor i Russland og Øst- og Sørøst-Europa. Kirken knyttes til nasjonen og kalles gresk-ortodoks, russisk- ortodoks osv. Den ortodokse kirke har ingen øverste leder, men nasjonale ledere som kalles patriarker. Vurderingseksemplar

Messe i Uspenskijkatedralen

Det er klart for ortodoks messe i Uspenskijkatedralen i Helsinki.

Sakte og andektig kommer det mennesker inn den store døra, de går fram, kysser et ikon, tenner et lys og finner seg en plass i kirkerommet. Lyset er dunkelt, og det er en høytidelig stemning.

Messen blir ledet av en av kirkens biskoper, Ambrosius, men også andre prester deltar.

Kirkerommet har noe for alle sanser. Lukten av røkelse ligger tungt. Malerier og skinnende ikoner nærmest lyser mot deg. Det er levende lys og korsang. Fremst i kirkerommet er det en vegg fylt

Uspenskijkatedralen i Helsinki, bygd på 1800-tallet, da Russland kontrollerte store deler av Finland. med helgenbilder. Veggen er et symbol på skillet mellom himmel og jord, og det er her i møtet mellom menneskene og det guddommelige at mysteriene skal skje. Blant annet foregår nattverden her. Det er mange mennesker i kirken, men likevel god plass. Det er nemlig ingen benker. Messen skal feires stående. Det finnes bare Vurderingseksemplar noen få stoler for dem som trenger å sette seg litt innimellom. Det meste av messen blir sunget. Det lille koret spiller derfor en stor rolle. Det som blir sagt, blir sagt med monoton stemme av Ambrosius og prestene. Det er fordi det ikke er framførelsen, men innholdet som er viktig. Folk går inn og ut av kirken, for messen varer lenge. Men alle passer på å være der under nattverden, det er den viktigste handlingen for ortodokse kristne. Hele gudstjenesten – med luktene, lyset, sangen og kunsten – skal gjøre det himmelske virkelig for deltakerne, de skal kunne føle en paradisisk verden.

I Russland har president Putin knyttet sterke bånd til den ortodokse kirke.

Beskrivelsen fra Uspenskijkatedralen skildrer en typisk ortodoks gudstjeneste. De gamle tradisjonene står sterkt i den ortodokse kirke, akkurat som i den katolske. Helgenbilder Helgener er viktige både i den ortodokse og den katolske kirke. De fungerer som et mellomledd mellom mennesker og Gud, og mange tror at helgenbilder har en kraft som kan helbrede syke. Slike bilder, eller ikoner, kan også folk ha i hjemmene sine. De blir sett på som et vindu inn til det guddommelige. Kanskje gjør det religionen mer levende og forståelig for folk flest. Protestantiske kirkerVurderingseksemplar På 1500-tallet skjedde det en stor forandring av kirken, kalt reformasjonen. Den tyske presten Martin Luther mente at kristne verken trengte noen pave eller en rik og mektig kirke for å bli frelst, men at hvert menneske selv kunne lære å lese Bibelen og leve etter den. Dette var en protest mot den katolske kirke og ble starten til et stort mangfold av kirkesamfunn innenfor protestantismen, både i Europa og USA.

Norge var på den tiden styrt av kongen av Danmark, og i 1536 brøt han forbindelsene til paven i Roma og satte seg selv som øverste leder for statskirken.

Plassen foran Oslo domkirke ble forvandlet til et hav av lys og blomster i dagene etter 22. juli 2011. Det er et eksempel på at kirken ble et samlingspunkt da landet ble rammet av en ufattelig terrorhandling. Den norske kirke er ikke lenger statskirke, men skal være en såkalt folkekirke. Dermed er ikke kongen kirkens øverste leder lenger, men han må være medlem. Kirken skal fremdeles ha en viktig rolle i det norske samfunnet, og prestene får lønn fra staten. Omtrent 70 prosent av befolkningen er medlemmer i Den norske kirke (2020).

Evangelisk-luthersk

Den norske kirke kalles evangelisk-luthersk fordi den bygger på

Luthers prinsipper om at det viktigste er å forkynne Bibelens ord, spesielt fra evangeliene. Under gudstjenestene følger presten et spesielt mønster, en liturgi. Liturgien inneholder musikk, salmesang, lesing fra Bibelen, bønn, preken, nattverd og av og til barnedåp. En preken er en tale der presten tar utgangspunkt i en bibeltekst og forklarer hva den kan ha å si for mennesker i dag. Selv om høymessen, gudstjenesten på søndager, følger et fast mønster, så har det de siste årene kommet nye ritualer inn i Den norske kirke, som for eksempel å tenne lys for noen en er glad i. Vurderingseksemplar

Medlemskap

Dåp gir medlemskap i kirken, og fra en er 15 år kan en selv melde seg ut eller inn. Mange er medlem i kirken fordi det er en tradisjon, andre er aktive i menigheten. Et mindretall går i kirken hver søndag, men de fleste velger kirkelig dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse.

Norge er delt opp i 11 bispedømmer, 101 prostier og over 1200 menigheter. En sogneprest leder menigheten. Prester i Den norske kirke har seks års universitetsutdanning.

Kirkens arbeid

I 1969 ble det slutt på at skolen drev dåpsopplæring. Nå er det kirken sammen med foreldrene som skal lære opp barna i den kristne tro. De som vil, kan gå på søndagsskole eller være med i annet barne- og ungdomsarbeid som ansatte eller frivillige i kirken driver. Kirken driver også med diakoni. Det vil si omsorg og sosialt arbeid. Ofte handler det om å besøke syke eller sørgende eller andre som trenger hjelp og støtte. Det kan også bety omsorg for natur eller arbeid mot urettferdighet i verden.Vurderingseksemplar

Bøler kirke i Oslo ble bygd i 2011. Den er enkelt utsmykket. Her finner du ingen tradisjonelle malerier eller utskjæringer fra bibelhistorien, men du kan kjenne igjen tre kristne symboler: trekant, kors og tornekrone. Glassmaleriet har Thomas Hestvold lagd.

Baptistene mener at det å være kristen skal være noe hvert enkelt menneske bestemmer selv. Derfor godkjenner de bare voksendåp. I dag er baptistene et verdensomspennende protestantisk kirkesamfunn med ca. 100 millioner tilhengere.

Et stort mangfold Når folk ble oppfordret til å lese Bibelen selv, er det ikke rart at det oppsto mange ulike tolkninger. Noen kristne trossamfunn valgte tidlig å utvandre og etablerte seg i USA der det var full religionsfrihet. Også i Norge reiste mange såkalte vekkelsespredikanter rundt og holdt prekener, og de kunne samle mange mennesker. Men først på slutten av 1800-tallet ble det lovlig, og svært mange trossamfunn etablerte seg i Norge etter dette. I en vanlig norsk by kan en dermed ha både baptistkirke, metodistkirke, adventistkirke, pinsemenighet, frelsesarme og frikirke, i tillegg til Den norske kirke. Pinsebevegelsen William Joseph Seymour ble født på en plantasje i sørstatene i Vurderingseksemplar

USA, der foreldrene hans var slaver. Som ung hadde han et sterkt ønske om å tjene Gud, men hadde en vanskelig start på karrieren.

Han ble syk, mistet synet på det ene øyet, og på bibelskolen i Texas måtte han sitte ute på gangen mens de hvite elevene satt i klasserommet.

Som predikant møtte han motstand fordi han la så stor vekt på tungetale. Han trodde at når mennesker ble fylt av Den hellige ånd, ville de automatisk begynne å tale i et fremmed og ukjent språk.

Dette skulle være et tegn på frelse, at man var «åndsdøpt».

Men mange mente at gudstroen hans var for ekstrem, og han mistet den første prestestillingen sin etter bare fem dager. Men i Bonnie Brae Street i Los Angeles bodde det et eldre ektepar som hadde hørt om Seymour og talegavene hans. De tilbød husrom. Mennesker begynte å komme hjem til dem for å lytte til Vurderingseksemplar Seymour, og den 9. april 1906 sies det at Den hellige ånd falt på dem som var der. Noen talte i tunger mens de var på vei til møtet, noen opplevde å få evner de aldri tidligere hadde hatt. Det sies at noen som aldri hadde tatt i et piano, begynte å spille de vakreste melodier. Ryktet spredte seg raskt, og folk strømmet til huset, som raskt ble for lite. William Joseph Seymour og tilhengerne hans måtte flytte til en nedlagt kirke i Azusa Street. Der grunnla de den første pinsemenigheten. Vekkelsen varte i over tre år, og de hadde møter til alle døgnets tider, sju dager i uka.

Kilde: no.wikipedia.org Arrangementer for ungdom der musikk og lovsang er viktig, er også vanlig i mange norske pinsemenigheter.

Pinsebevegelsen i dag

Mange trodde at vekkelsen raskt ville dø ut, men i stedet spredte den seg raskt over hele USA, og videre til andre kontinenter. Pinsebevegelsen er nå den protestantiske retningen som vokser raskest og har i dag 600 millioner medlemmer over hele verden. I Sør-Amerika og Asia utgjør pinsevennene, som de også kalles, en stor del av de kristne. I Norge er det omtrent 40 000 medlemmer.

Mange mener at gudstjenestene med lovsang, taler og spontane uttrykk gjør at mange søker dit for opplevelsen og det sterke samholdet. Helbredelse ved bønn er også typisk for pinsebevegelsen.

FINN SVARET

1 I hvilke land har den ortodokse kirke størst utbredelse? 2 Hva kalles lederen for et lands ortodokse kirke? 3 Beskriv hva som er spesielt i en ortodoks messe. 4 Hva er et ikon, og hvorfor er det viktig for mange ortodokse kristne å ha ikoner hjemme? 5 Hva gikk reformasjonen ut på? 6 Hvorfor kalles Den norske kirke for evangeliskluthersk? 7 Hvordan blir man medlem i Den norske kirke? 8 Hva er en liturgi? 9 Hvorfor ble svært mange kristne trossamfunn etablert i Norge på slutten av 1800-tallet? 10 Hvilken menighet grunnla William Joseph

Seymour? GÅ VIDERE 11 I Neiden i Finnmark ligger det ortodokse St. Georg-kapellet. Finn ut om historien bak dette kapellet. 12 Hvilken kristen retning tilhørte Martin Luther King jr., og hva er han mest kjent for? 13 Finn ut hvilke kristne trossamfunn utenom Den norske kirke som har eller har hatt kirker eller bedehus i din kommune i løpet av de siste hundre årene. 14 Velg ett trossamfunn utenfor Den norske kirke, og lag en presentasjon 15 To store trossamfunn, Jehovas Vitner og Mormonerkirken (Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige) har en egen tolkning av Bibelen og det kristne budskapet. Finn ut mer om ett Vurderingseksemplar av dem, og lag en bildefortelling.

SAMMENDRAG

• Kristendommen har utgangspunkt i Jerusalem, og de første kristne var jøder. • Apostelen Paulus spredde kristendommen til land rundt

Middelhavet.

• Paulus’ brev er de eldste skriftene i Det nye testamentet.

Her forklarer han hva kristendommen går ut på, og hvordan kristne bør leve.

• Bibelen er en boksamling med 63 bøker og består av Det gamle og Det nye testamentet. • I 380 e. Kr. ble kristendommen statsreligion i Romerriket, og

Peterskirken i Roma ble sentrum for katolsk kristendom.

• I 1054 brøt kirken i øst forbindelsen med paven i Roma og kalte seg ortodoks. • Ortodokse kirker ledes av patriarker og er utbredt i Sørøst- og Øst-Europa. • Kristne lover ble innført i Norge på 1000-tallet av kong Olav

Haraldsson (senere kalt Olav den hellige). • Protestantiske kirker oppsto etter en rekke protester mot den katolske kirke på 1500-tallet, særlig fra Martin Luther. • Den norske kirke kalles evangelisk-luthersk. Den er ikke lenger statskirke, men en folkekirke som støttes av staten. • Bibelen blir tolket på mange måter, og det er bakgrunnen for ulike syn på hva det kristne budskapet går ut på. • På 1800-tallet oppsto det en rekke nye kirkesamfunn, som baptistkirken, adventistkirken, metodistkirken og

Frelsesarmeen.

• I dag er pinsebevegelsen den protestantiske retningen som vokser raskest på verdensbasis.

Vurderingseksemplar 8

Kristendommen

Vurderingseksemplar