Livssynshumanismen

Livssynshumanisme er en avgrenset del av humanismen. Alle humanister setter enkeltmenneskets verdighet og frihet høyt. Men livssynshumanistene regner ikke med noe overnaturlig; ingen guder eller andre makter står over mennesket. Tvert imot vil livssynshumanister ofte kritisere religionene og arbeide for å minske deres makt og innflytelse.

Ateist eller agnostiker?

Mange livssynshumanister regner seg som ateister. Ordet kommer fra gresk theos, som betyr «gud», sammen med forstavelsen a som betyr «ikke». En ateist er altså overbevist om at det ikke finnes noen gud. Andre kaller seg agnostikere. Det kommer av det greske ordet gnosis, som betyr «viten». Ordet betyr altså egentlig «ikke-viten». En agnostiker mener at vi rett og slett ikke kan vite om gud finnes. Menneskesyn Ingenting – heller ikke mennesket – er skapt av noe overnaturlig eller guddommelig, hevder livssynshumanistene. Det er heller ikke noen mening bak at menneskeheten finnes. Grunnen er bare at forholdene på akkurat vår klode lå til rette for at liv kunne oppstå. Og når liv først oppsto, utviklet det seg utallige livsformer – og vi ble en av dem. Likevel er livssynshumanister opptatt av det Vurderingseksemplarunike ved mennesket. Vi er den mest avanserte livsformen i hele universet – ut fra det vi kjenner til. Vi har mye større frihet til å handle og velge enn andre dyrearter. Vi er mye mer intelligente og kreative og har en sterkere moralsk sans. Slike egenskaper er det viktig å verne om, mener livssynshumanister. Det gode livet er å leve slik at vi får brukt disse egenskapene på best mulig måte. På den måten kan livet få mening.

«Mennesker» av Frans Widerberg (1980)

Livssynshumanister mener at vi mennesker er dyr blant andre dyr, men er samtidig opptatt av det unike ved mennesket. Opp gjennom tidene har menneskene ofte skilt skarpt mellom medlemmer av sitt eget samfunn og dem som er utenfor. Romerne mente for eksempel at de som bodde utenfor Romerriket, var mindreverdige. De kalte dem barbarer. Humanismen vil ikke godta slike skiller mellom mennesker. Hvert enkelt menneske har en iboende verdighet uansett hvor det kommer fra, og hvem det er. Etikk Livssynshumanister kaller ofte sin etikk for humanetikk fordi den Vurderingseksemplar bygger på menneskeverdet. Selv om mange livssynshumanister er kritiske til religion, henter de inspirasjon fra religionene når det gjelder etikken. Spesielt Buddha og Jesus er gode etiske forbilder, mener mange.

Positivt menneskesyn

Livssynshumanister har et positivt syn på mennesket. De mener at mennesket er fornuftig og grunnleggende godt. Vi har en samvittighet – og kan derfor selv vurdere rett og galt. Men mennesker kan

I 1955 nektet afroamerikanske Rosa Parks å flytte seg da en hvit mann krevde å få sitteplassen hennes på bussen. Da ble hun satt i fengsel. Hendelsen satte fart i kampen for afroamerikanernes rettigheter i USA.

også gjøre onde handlinger. Da vil livssynshumanister ofte skylde på samfunnet, oppveksten eller noe annet som har ødelagt det naturlig gode i mennesket. Den gylne regelen Det nærmeste man kommer et «bud», er den såkalte gylne regelen, en enkel læresetning som vi finner i de fleste religioner. Den kan formuleres som et forbud: Ikke gjør mot andre det du ikke vil at de skal gjøre mot deg. Eller som et påbud: Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg. Dette er en etisk regel som både livssynshumanister Vurderingseksemplar og de fleste religiøse mennesker er enige i.

Frihet til å velge det livet en vil leve

Frihet til å ta egne valg er sentralt for livssynshumanister. Ingen bør blande seg opp i andres måte å leve på, så lenge det ikke skader noen. At noen lever i et parforhold med en av samme kjønn, skader ingen – derfor er ikke det noe andre skal kritisere eller bry seg med.

Samtidig følger det et ansvar med denne friheten. Hvert menneske har ansvar for de valgene han eller hun tar i livet.

I Norge er det lov for homofile par å adoptere, i likhet med de fleste land i Vest-Europa. Toleranse for andres handlinger og levesett har likevel en grense. Man skal ikke tolerere at noen krenker andre eller begrenser deres frihet. Filosofen Kant sa det slik: «Alle bør ha rett til så mye frihet at den ikke går ut over andres frihet.»

Etikk basert på vitenskap?

Livssynshumanister vil forsøke å bygge sin etikk på vitenskapelig grunnlag. Men det kan være vanskelig å bruke vitenskapen til å komme fram til etiske regler. Vitenskapen sier først og fremst noe om hvordan ting er – ikke hvordan de bør være. For eksempel sier vitenskapen at menn har mer av kjønns hormonet testosteron enn kvinner, og at det gjør menn mer voldelige. Men det betyr ikke at menn bør være mer voldelige! Med andre ord: Selv om vitenskapen kan gi oss kunnskap om etiske dilemmaer, kan den sjelden gi et klart svar på hva som er rett og galt. Religiøs humanisme og livssynshumanisme Kan man være humanist og samtidig religiøs? Ja, mener mange. De peker på at mange religioner, for eksempel kristendom, jødedom og islam, setter mennesket i en særstilling i skaperverket. Dessuten er mange sentrale verdier i religionene – som nestekjærlighet – også humanistiske verdier. Likevel, siden de aller fleste religioner setter Gud høyere enn mennesket, mener noen det blir feil – til og med selvmotsigende – å kalle seg religiøs humanist. Stadig flere livssynshumanister kaller seg bare humanister, slik Humanistskolen gjør – og Jacob i fortellingen på neste side. Men vi synes at det i denne sammenhengen er mest korrekt å skille mellom religiøse humanister og livssynshumanister. Vurderingseksemplar

Humanistskolen

Skolestart høsten 2015 var en merkedag for livssynshumanister i Norge. Da startet landets første skole basert på livssynshumanisme. Først hadde de fått avslag på søknaden sin. Ifølge loven skulle en friskole være basert på religion. Siden ble loven endret, og nå heter det at friskoler også kan være basert på livssyn.

Skolen ønsker altså å fremme livssynshumanismen. «Den offentlige skolen søker å være livssynsnøytral. Det gjør ikke vi. Det finnes ingen

gud. Veien til kunnskap er vitenskap», sa Ole Martin Moen, styre leder og filosofilærer ved skolen i et intervju med avisa Morgenbladet.

Humanistskolen er en ungdomsskole som ligger i Oslo. Hovedformålet er å lære elevene å tenke kritisk. Dessuten har skolen filosofi i stedet for KRLE. Faget er mer omfattende enn KRLE og legger mer vekt på filosofi, humanisme og livssyn – og mindre på kristendom og andre religioner.

Troen på mennesket og fornuften

Hei, jeg heter Jacob og er 14 år. Jeg er humanist, det vil si at jeg ikke tror på guder eller profeter. En humanist tror på menneskets fornuft.

Mennesket og vitenskapen Humanisme som tro er troen på mennesket og fornuften. Jeg tror på mennesket som individ, på at vi er i stand til å ta gode avgjørelser selv og skille mellom rett og galt.Vurderingseksemplar

Et annet viktig element i humanismen er troen på vitenskap. Det er i hvert fall viktig for meg. Noen mener humanisme innebærer direkte kritikk av religioner. Jeg mener ikke det, jeg har bare valgt å ikke tro på høyere makter.

Leveregler og fellesskap Humanisme er jo ikke en religion og er derfor litt annerledes. Humanisme er mer en tankegang eller en mening enn en religion. Det er i hvert fall sånn jeg tolker det. Det finnes fellesskap for humanister, som Human-Etisk Forbund, men jeg har aldri meldt meg inn i noen gruppe eller organisasjon.

Som humanist er det ingen spesielle leveregler å følge, ingen begrensninger på hva du kan spise. Det er få egne feiringer eller helligdager. Derfor er det lite tradisjoner knyttet til humanismen, men noen er det, som konfirmasjon, navnedag og solsnu. Det er lite kultur rundt humanismen, mest det man mener selv.

De fleste humanister, meg selv inkludert, feirer likevel vanlige høytider som jul og påske, men da av tradisjon og ikke av religiøs overbevisning. Jeg har også valgt å konfirmere meg og gjør det gjennom Human-Etisk Forbund. Da drar vi en helg på konfirmasjonsleir, der vi diskuterer livssyn og etikk. Senere er det en høytidelig avsluttende seremoni feiret med familie og venner.

Min identitet Det at humanismen ikke har så sterke tradisjoner, gjør at den ikke tilføyer deg mye som person annet enn det du tror. En religiøs har sine tradisjoner, høytider og feiringer som kun gjelder innenfor den bestemte religionen. Det gjør sikkert at man i en større grad kan identifisere seg med en religion, tenker jeg. På den måten er kanskje humanismen litt kjedelig i forhold til andre trossamfunn og religioner, men for meg er det likevel humanisme som best beskriver mine verdivalg og tanker.

Egen skole Jeg går på en ungdomsskole som heter Humanistskolen. Målet med skolen, oppsummert i én setning, er ifølge rektor at de vil lære elevene å tenke. Mitt verdigrunnlag er selvfølgelig en av grunnene til at jeg søkte dit.

Humanistskolen deler og lærer bort samme tanker som det jeg har. Særlig kritisk tenkning er viktig. For eksempel går vi gjennom viktige nyhetshendelser i timen og stiller oss selv spørsmål om det

Vurderingseksemplar

er de viktigste nyhetene som får mest plass, eller om vi vet om noe viktigere.

Dessuten har vi ikke KRLE, men filosofi, hvor vi lærer om filosofiske spørsmål og tankeganger. Vi lærer selvfølgelig også mye om religion i filosofifaget, for religion er en viktig del av verdenshistorien og en viktig del av veldig manges hverdag. Men vi ser på religion mer i et historisk perspektiv, hvordan det har påvirket – og påvirker – verden, andre religioner og religiøse mennesker. Dessuten bruker vi kritisk tenkning. Denne måten å lære om religion på gjør at jeg ser det store bildet mye bedre. Jeg føler at det er lettere å se sammenhenger og koblinger mellom forskjellige religioner, eller religioner og historie.

FINN SVARET 1 Hva er et livssyn? 2 Hva er forskjellen på en religiøs humanist og en livssynshumanist? 3 Hva er forskjellen på en ateist og en agnostiker? 4 Forklar kort menneskesynet i livssynshumanismen. 5 Hva er humanetikk? 6 Hva går den gylne regelen ut på? 7 Hva tror du menes med at vitenskapen sier noe om hvordan noe er, men ikke nødvendigvis hvordan det bør være? 8 Hva er formålet til Humanistskolen? 9 Hva betyr det at Humanistskolen er en livssynsskole? 10 Forklar forskjellen på de tre begrepene • humanisme • religiøs humanisme • livssynshumanisme

Jacob GÅ VIDERE 11 Diskuter påstanden: Alle mennesker har et livssyn. 12 Siden de aller fleste religioner setter Gud høyere enn mennesket, mener noen at det blir feil å kalle seg religiøs humanist. Hva mener du? 13 Hva legger du i at mennesket har en iboende verdighet? 14 Er mennesket et dyr? Hva skiller oss – og hva er likt? Diskuter. 15 Gjør en spørreundersøkelse blant elever om hvilke tanker de gjør seg om viktige spørsmål, som for eksempel disse: • Finnes det en gud? Vurderingseksemplar • Tror du det finnes et liv etter døden? 16 Les ulike definisjoner av ordet hellig. Diskuter om det riktig å si at humanismen mener at mennesket er hellig. 17 Hva vil det si å ha fri vilje? Tror du at menneskene har fri vilje? 18 «Mennesket er alle tings mål», sa den greske filosofen Protagoras for nesten 2500 år siden. Hva tror du han mente med det?