Humanisme i historien

«Atomium» viser hvordan metallet jern er bygd opp, forstørret 165 millioner ganger.

Gjennom historien har det vært mange tenkere – og tidsperioder – som kan knyttes til humanismen. Mange av dem inspirerer humanister i dag.

Antikken – fra mytisk til logisk tenkning I de eldste tider var det vanlig å forklare verden med myter – fortellinger om hvordan guder og overnaturlige makter en gang hadde skapt verden og fortsatt styrte den. Men for ca. 2500 år siden, Vurderingseksemplar

i Hellas, dukket det opp tenkere som forsøkte å forklare verden med fornuften. Det dannet overgangen fra en mytisk til en logisk måte å tenke på. Det var noe helt nytt.

Vi kaller disse greske filosofene «naturfilosofer», for de prøvde å gi svar på hva verden var bygd opp av. En filosof mente for eksempel at vann var grunnlaget for alt som finnes, en annen mente at alt egentlig besto av ild, osv.

Filosofen Demokrit, var opptatt av hva som ville skje dersom man delte opp en ting i stadig mindre deler. Han kom fram til at det var umulig å dele noe opp uendelig mange ganger. Det måtte stoppe et sted. Han tenkte at alt består av bitte, bitte små partikler som ikke lar seg dele, og kalte dem atomer, som betyr «udelelig» på gresk. Demokrit mente at absolutt alt som finnes, består av atomer – også menneskets sjel. Da fysikere i moderne tid skulle gi navn på de minste byggesteinene i alt stoff, kalte de dem nettopp atomer, slik Demokrit hadde gjort.

Sokrates Filosofen Sokrates var ikke så opptatt av naturen. Landskaper og trær kunne ikke lære ham noe, sa han – bare mennesker. Han drev ikke vanlig undervisning. I stedet snakket han med mennesker og stilte dem spørsmål. Dermed fikk han folk til å tenke grundig over meningene sine. Sokrates mente at det å stille spørsmål var vel så viktig som å finne svar. Det viktigste er å vite hva man ikke vet. Sokrates var overbevist om at mennesker selv kan finne svar uten hjelp fra guder. Dette er også viktige idealer for livssynshumanister i dag. Sokrates stiller spørsmålVurderingseksemplar

Her er en tenkt samtale mellom Sokrates og en annen mann i Aten.

På den tiden var grekerne polyteister og trodde på de gamle greske gudene.

Sokrates: Tror du gudene vet svaret på alt?

Mann: Ja, selvsagt, fordi de er guder.

Sokrates: Hender det at gudene er uenige med hverandre?

Mann: Ja, det er de. De krangler hele tiden!

«Sokrates’ død» av JacquesLouis David (1787). Sokrates ble dømt til døden fordi de mektige i byen mente han hadde dårlig innvirkning på de unge. Siden han var lovlig dømt, godtok han dommen, drakk rolig av giftbegeret – og døde.

Sokrates: Så gudene er uenige om hva som er rett og galt? Mann: Ja, de er jo det. Sokrates: Så det betyr at noen guder kan ta feil av og til? Mann: Ja, det er nok slik. Sokrates: Så gudene vet altså ikke svaret på alt? Mann: Det har du rett i – gudene vet ikke svaret på alt. Kilde: The Philosophy Book Dette er et eksempel på hvordan Sokrates kunne få folk til å tenke igjennom sine meninger og selv finne svar. Den metoden – å stille gode spørsmål for å lokke fram motpartens tanker – har fått navnet «sokratisk metode». Vurderingseksemplar

Kristen humanisme?

I løpet av middelalderen (ca. 500–1500 e.Kr.) slo kristendommen for alvor rot i Europa, og tankene til de greske filosofene ble glemt. Og selv om den kristne filosofen Thomas Aquinas mente at mennesket har en ukrenkelig verdi, var ikke middelalderen særlig preget av humanistiske idealer. De fleste så på mennesket som en svak og syndig skapning.

Renessansen – ny tro på mennesket

I perioden fra ca. år 1400 til 1600 e.Kr. begynte dette å endre seg. En begynte å se på mennesket med nye øyne. Var vi ikke et naturens mesterverk? Edelt, moralsk, vakkert – med en intelligens som langt overgår dyras? Vi trengte så visst ikke skamme oss.

De store oppdagelsesreisene satte Europa i kontakt med Amerika og det fjerne Østen. De lærde kastet seg over studier av naturen og mennesket og gjorde store vitenskapelige gjennombrudd. Hele vårt verdensbilde ble forandret da Kopernikus fant ut at sola, ikke jorda, sto i sentrum av solsystemet. Boktrykkerkunsten gjorde at ny kunnskap ble spredt mye raskere, og nå dukket tankene til de greske filosofene opp igjen! Man sier at de ble gjenfødt. Derfor kalles perioden for renessansen etter det franske ordet for gjenfødelse.

Vurderingseksemplar

«Nattverden.» Leonardo da Vinci var den mest kjente humanisten i renessansen. Han var et geni på mange områder – både vitenskapsmann, oppfinner, billedhogger og maler. Dette bildet er malt i perspektiv slik at det ser ut som en forlengelse av rommet.

Opplysningstiden – religionskritikk og demokrati

På slutten av 1700 tallet fikk Frankrike og USA en demokratisk grunnlov. Og snart kom Norge og mange andre land etter. De demokratiske grunnlovene bygger på ideen om at alle mennesker er født likeverdige og bør ha like rettigheter. Ytringsfrihet sto sentralt. Alle skulle få si sin mening uten å være redde for å havne i fengsel eller bli sensurert. Dessuten skulle alle stå fritt til å velge sin religion – eller velge å ikke tro på noen religion i det hele tatt.

Det vokste fram en sterk tro på framskrittet. Stadig flere begynte å tro at mennesket var grunnleggende godt, og hvis menneskene bare fikk opplysning og frihet, ville verden bli bedre og bedre.

Perioden kalles opplysningstiden fordi man mente at alle mennesker burde bli opplyst ved skolegang og utdanning. Kunnskap skulle bekjempe overtro, og mange ville begrense kirkens makt.

Moderne tid – nytt syn på mennesket Charles Darwin lanserte evolusjonsteorien i boka Artenes opprinnelse i 1859. Der hevdet han at alt liv på jorda har utviklet seg fra et felles opphav i løpet av flere hundre millioner år. Betydde det at mennesket ikke er noe unikt, men bare er en avansert slektning av sjimpansen? Dessuten hevdet geologer at jordkloden var flere milliarder år Vurderingseksemplar gammel – ikke 6000 år slik kristne hadde tolket det ut fra Bibelen. Folk fikk stadig mer kunnskap om verden, og mange opplevde at vitenskapen var mer troverdig enn Det er vanlig å framstille evolusjonen fra enkle til mer kompliserte arter – og med mennesket på topp. Men strengt tatt er ikke mennesket i noen kristendommen. Kristendommen særstilling ifølge evolusjonsteorien. var ikke lenger den selvsagte sannheten alt annet bygde på.

Er mennesket virkelig godt?

På 1900-tallet viste mennesket noen av sine mørkeste sider: to verdenskriger med til sammen 80 millioner drepte, Nazi-Tysklands folkemord på 6 millioner jøder og grusomme diktaturer flere steder i verden. Det fikk mange til å stille spørsmål ved om mennesket innerst inne er godt, og om verden går framover. Dessuten – grusomhetene skjedde ofte i samfunn der kristendommen var svekket. Kanskje det ikke var slik at samfunnet blir bedre jo mindre religionen har å si?

Humanisme i framgang?

I tiden etter andre verdenskrig har vi fått flere frie og demokratiske samfunn. FNs menneskerettigheter ble vedtatt av de aller fleste nasjoner rett etter at verdenskrigen var slutt. De slår fast at alle Vurderingseksemplar

Pride-parader er demonstrasjoner for homofile, bifile og transpersoners rettigheter. De arrangeres over hele verden, her fra Oslo.

mennesker har grunnleggende rettigheter uavhengig av kjønn, religion og etnisk bakgrunn.

Kampen for kvinnefrigjøring, mot rasisme, og kampen mot diktaturer og undertrykkende regimer er alle knyttet til menneskerettighetene.

Men kampen er ikke vunnet. I mange land mangler innbyggerne grunnleggende menneskerettigheter. Homofile blir undertrykt i store deler av verden og kvinner blir diskriminert.

FINN SVARET

1 Hva kommer ordet humanisme fra? 2 Hva menes med overgang fra mytisk til logisk tenkning? 3 Hva er en naturfilosof? 4 Hva ble «gjenfødt» i renessansen? 5 Hvilke konsekvenser fikk boktrykkerkunsten? 6 Når ble de første demokratiske grunn lovene lagd? 7 Gi eksempler på vitenskapelige gjennombrudd i moderne tid. 8 Hva var grunnen til at mange stilte spørsmål ved humanistiske ideer på 1900-tallet? 9 Gi eksempler på at humanisme har vært i framgang etter andre verdenskrig. GÅ VIDERE 10 Hva legger du i uttrykket «humanistiske verdier»? 11 Finn eksempler på humanistiske trekk ved kristendommen. 12 Hvordan kan man si at de demokratiske grunnlovene, for eksempel i Norge, er preget av humanistiske verdier? 13 I opplysningstiden slo ideen om menneskets framskritt gjennom. Tror du at menneskeheten stadig går framover, og at ting blir bedre og bedre? Diskuter. 14 I naturen vil den best tilpassede overleve, slik Darwins utviklingslære sier. Men de fleste vil ikke at det skal gjelde i menneskelige samfunn. Også de syke og de som ikke har så lett for å greie seg, skal tas vare på. Hvordan vil du begrunne det? 15 Tror du mennesket er grunnleggende godt – slik at hvis vi får mest mulig frihet, velger vi det gode? Diskuter. 16 Finn ut mer om FNs menneskerettigheter. Vet du om tilfeller der de blir brutt? 17 Kan du finne eksempler på at humanistiske Vurderingseksemplar verdier er truet i dag? 18 Finn ut mer om Leonardo da Vinci. På hvilken måte kan man si at han var en humanist? 19 Skriv en sokratisk samtale der den ene (Sokrates) får fram en ny forståelse hos den andre.