Evangeliet etter Lukas

Alle de fire evangeliene regnes som like viktige, men her skal du bli bedre kjent med ett av dem, nemlig Lukasevangeliet. Dette evangeliet har flest fortellinger om hvordan Jesus så på de fattige og dem som var syke og utstøtt av samfunnet. Lukas skriver også mer om kvinnene. To uventede svangerskap Bibelen handler mest om menn. Likevel er to kvinner hovedpersoner i det første kapitlet i Lukasevangeliet. Den ene, Elisabeth, begynner å bli gammel, mens Maria er svært ung, kanskje 15 år. På den tiden var det strenge regler for kjønnsroller og familieliv. Å gifte seg og få barn var en plikt, og det vanligste var arrangerte ekteskap. Ofte var jentene lovet bort til en mann mange år før bryllupet. Sex utenfor ekteskapet var strengt forbudt, det kunne føre til dødsstraff ved steining. Og det å være barnløs ble sett på som en skam og en straff fra Gud. Sakarja, mannen til Elisabeth, er av presteslekt. En uke i året er det hans oppgave å ofre røkelse på alteret i tempelet i Jerusalem. Han er gammel og sørger over at han ikke har barn. Men når han tenner ilden, får han se en engel på høyre side av Vurderingseksemplar alteret. Han blir livredd, men engelen beroliger ham og forteller at bønnene hans vil bli hørt. Han skal få en sønn som han skal kalle

Johannes, og som skal vokse opp til glede for alle. Sakarja er skeptisk. Kan Elisabeth fremdeles få barn? Det tviler han på. Da svarer engelen:

«Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet. Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord.»

Kilde: Luk 1,8–24 Michelangelo Merisi da Caravaggio: «Matteus og engelen» (1500-tallet). Kunstneren ser for seg at de som skrev evangeliene, var direkte inspirert av Gud.

Her kan Josef og Maria ha gått, men i dag har Israel bygd en mur mot Vestbredden – der Betlehem ligger. Elisabeth har slektninger lenger nord, i byen Nasaret. En av dem er Maria. Hun er jomfru og er lovet bort til en mann som heter Josef. En dag opplever hun noe helt spesielt.

Gud sender engelen Gabriel til byen Nasaret, til huset der Maria bor. Engelen hilser henne og forteller at hun skal bli med barn og føde en sønn som hun skal kalle Jesus. Da svarer Maria:

«Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal komme over deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.»

Kilde: Luk 1,26–37 Et uvanlig barn Det er bare Lukas og Matteus som har tatt med fortellinger om Jesu fødsel. Den mest kjente kalles Juleevangeliet. «Det skjedde i de dager at det gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivingen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Vurderingseksemplar

Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.»

Kilde: Luk 2,1–3

Her får vi mange historiske opplysninger. Det står at den romerske keiseren Augustus (63 f.Kr.–14 e.Kr.) satte i gang en folketelling for all verden. «All verden» for Augustus betydde hele Romerriket. Alle måtte reise til sin hjemby, og dette skjedde da Kvirinius var landshøvding i Syria. Det viser seg at disse faktaopplysningene ikke stemmer helt overens. Trolig ble Jesus født et sted mellom år 7 og 4 f.Kr., men for kristne er ikke det så viktig. For dem er det englenes budskap til gjeterne ved Betlehem som betyr noe: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blant mennesker Gud har glede i. Kilde: Luk 2, 10–14 Josef og Maria var jøder, derfor ble Jesus omskåret åtte dager etter fødselen, og en stund etterpå tok de ham med til Jerusalem for å bringe den førstefødtes offer i tempelet, slik skikken var. Det at Josef og Maria bare ofret to dueunger, viser at de var fattige. Hvis de hadde hatt råd, hadde de nok ofret en sau, for slik var reglene i Moseloven. Mer får vi ikke vite om Jesus som barn, annet enn at han vokste opp hos foreldrene i Nasaret. Ungdomstid? Egentlig fantes det ikke «ungdommer» på denne tiden. Man gikk Vurderingseksemplar direkte fra barn til voksen en gang tidlig i tenårene. Lydighet mot foreldre var en selvfølge og en av de viktigste verdiene i samfunnet. Bare én hendelse fra da Jesus var ung gutt, er nevnt i Lukasevangeliet. Familien var på vei tilbake til Nasaret etter påskefeiring i Jerusalem, da de oppdaget at Jesus ikke var med dem:

Foreldrene gikk da tilbake til Jerusalem for å lete. Først etter tre dager fant de ham i tempelet der han satt i dype samtaler med de lærde prestene. Maria var opprørt:

Ruiner av den romerske havnebyen Cæsarea. Kanskje Josef og Jesus hadde arbeid her? «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble han med dem hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i Vurderingseksemplar alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker.

Kilde: Luk 2,45–52

Så hva gjorde Jesus fra han var tolv år til han var tretti? Mest sannsynlig jobbet han sammen med faren sin som var tømrer. Men jobbet han i et lite verksted hjemme, eller var han med faren sin på store byggeprosjekter, for eksempel i havnebyen Cæsarea? Hva Jesus ellers gjorde, hva han var interessert i, om han lærte å lese, hvem han møtte, og hvem han ble påvirket av, får vi ikke vite noen ting om i Lukasevangeliet, utenom at han «gikk fram i alder og visdom».

1 Omtrent når ble Lukasevangeliet skrevet? 2 Hvorfor var både Elisabeth og Maria overrasket over å bli gravide? 3 Hvorfor dro Josef og Maria til Betlehem ifølge

Juleevangeliet? 4 Hvorfor kalles Juleevangeliet en legende? 5 Hvor gammel ble keiser Augustus? 6 På hvilken måte fulgte Josef og Maria de jødiske tradisjonene? 7 Hvilke tegn og varsler fikk Maria på at Jesus var et uvanlig barn? 8 Lukas forteller om flere englebesøk. Hvem fikk besøk, og hva var budskapet? 9 Hvorfor vet vi ikke nøyaktig når Jesus ble født? 10 Hva slags yrkesutdanning fikk Jesus? GÅ VIDERE 11 Les Luk 1,1–4. Hvorfor ville Lukas skrive dette evangeliet? Jesus møter døperen Johannes Johannes, sønnen til Elisabeth og Sakarja, ble en kjent person. Han levde ute i ødemarken ved elva Jordan. Der gikk han rundt i en kappe av kamelhår og spiste ikke annet enn grashopper og vill honning. Han samlet store folkemengder rundt seg og forkynte at folk kunne bli frelst fra syndene sine hvis de ville la seg døpe. Men det var ikke nok å bli døpt, sa Johannes. Troen måtte føre til gode handlinger. Den som hadde mat, måtte dele med den som ikke hadde, og den som hadde to skjorter, måtte gi bort den ene.

12 Hvordan var det å vokse opp som jente på Jesu tid sammenliknet med i dag? 13 Å få egne barn er viktig for svært mange, også i vår tid, og også dersom man er enslig eller homofil. Søk på nettet og les om kunstig befruktning, egg- og sæddonasjon, surrogati osv. Noe av dette er omstridt, og ulike land har ulike lover. Finn ut hvilke lover som gjelder i Norge i dag. 14 Jesus var oppdratt til å holde de ti budene. På hvilken måte viser fortellingen at det fjerde budet var viktig? (Sjekk de ti budene på nettet, eller slå opp 2. Mos 20,12). Mener du at dette budet er viktig i dag? 15 Les om Jesus i Koranen, kapittel (sure)3 versene 33–43. Hva kjenner du igjen fra det du har lest i dette kapitlet? 16 Så langt i dette kapitlet er det nevnt mange stedsnavn, og mange kan du finne igjen på kartet på side 141. Skriv dem opp i rekkefølge fra sør til nord. Hvilke hendelser knytter seg til ulike steder? Vurderingseksemplar

Grigori Gagarin: «Jesu dåp» (ca. 1860)

Stadig flere ville la seg døpe av Johannes, og da ble man ble dukket helt under vann i Jordan. Jesus ble døpt sammen med mange andre. I Lukasevangeliet står det at da åpnet himmelen seg, en due kom ned, og en røst lød fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»

* Flere kristne kirker og menigheter praktiserer voksendåp, blant annet baptistkirken. Man blir døpt utendørs eller inne i et basseng.

Gustav Doré: «Jesus blir fristet av djevelen» (1865) Pakt med djevelen? Etter å ha blitt døpt av Johannes streifet Jesus rundt i øde fjellområder i førti dager og førti netter uten å spise. Der møtte han djevelen som prøvde å friste ham. Jesus var sulten etter fasten, og djevelen sa: «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.» Men Jesus svarte at mennesket lever ikke av brød alene. To ganger til prøvde djevelen seg. Han ville gi Jesus makt over alle verdens riker hvis han bare ville inngå en pakt med djevelen, men Jesus sto imot. Etter de førti dagene reiste Jesus tilbake til byene i Galilea. Han ble populær, og mange kom for å høre på ham. Men ingen blir profet i sin egen by «Ingen blir profet i sin egen by» sier et gammelt ordtak. Det er for eksempel mange artister som ikke blir anerkjent på hjemplassen sin. Så reiser de utenlands og slår igjennom. Uttrykket stammer fra da Vurderingseksemplar Jesus reiste til Nasaret, hjembyen sin. I synagogen leste han fra skriftrullen og holdt en tale. Da begynte folk å undre seg og snakke seg imellom: «Er ikke dette Josefs sønn?» Jesus talte videre, og de ble provosert av noe han sa. Det endte med at de jagde ham ut av byen og ville styrte ham utfor en skrent. «Ingen profet blir godt mottatt på hjemstedet sitt»,sa han da. Etter dette reiste Jesus rundt og underviste i synagoger, eller han samlet folk utendørs og talte.

Magi eller kraft fra Gud?

På Jesu tid ble den syke ble sett på som uren, en person man ikke måtte komme nær. Aller verst var det for de spedalske. De ble utstøtt fra familiene sine og måtte bo langt unna folk.

* Først i 1950 kom det medisiner mot spedalskhet.

Også i Norge måtte de spedalske bo på egne sykehus, isolert fra andre. Ordet spedalsk kommer fra det norrøne ordet spital (hospital).

«En gang han var i en av byene, kom en spedalsk mann full av sår. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt ham: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.» Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» Og straks forsvant spedalskheten. Kilde: Luk 5,12–13 Man trodde også at sykdom kunne komme av at man var besatt av en ond ånd. Hvis den onde ånden ble drevet ut, kunne man bli frisk, enten av psykisk sykdom, epilepsi eller feber. «Jesus brøt opp fra synagogen og gikk hjem til Simon. Her lå Simons svigermor syk med høy feber, og de ba Jesus hjelpe henne. Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den slapp henne. Straks sto hun opp og stelte for dem. Ved solnedgang kom alle til ham med sine syke, som hadde mange slags plager. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem.» Kilde: Luk 4,38–40Vurderingseksemplar Tro på magi og trolldom var vanlig på denne tiden, selv om det var straffbart å drive med det. Mange trodde at Jesus var en slik magiker, andre trodde han hadde makten sin fra djevelen. Men disiplene så på helbredelsene som bevis på at Jesus var Guds sønn.

Alle evangeliene har fortellinger om at Jesus helbreder syke. Når Jesus rørte ved dem, ble spedalske kvitt sårene sine, blødninger stoppet, lamme kunne gå, blinde fikk igjen synet, og en gutt ble helbredet for «månesyke» (epilepsi). Disiplene opplevde at Jesus viste

barmhjertighet og medfølelse med de utstøtte og svake. Stadig flere tolket det som tegn på at Jesus hadde kraften sin fra Gud.

En dag samlet Jesus alle disiplene sine og valgte ut tolv av dem til utsendinger, eller apostler. Nå skulle de også få kraft til å helbrede folk og drive ut onde ånder. De tolv var Simon Peter, Andreas, Jakob, Johannes, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Jakob – sønn av Alfeus, Simon seloten, Judas – sønn av Jakob, og Judas Iskariot.

FINN SVARET GÅ VIDERE

1 Hvem var døperen Johannes? 2 Hva skjedde, ifølge Lukas, da Jesus ble døpt? 3 Hva fristet djevelen Jesus med? 4 Hvor kommer uttrykket «Ingen blir profet i sin egen by» fra? 5 Hva var hovedgrunnen til at så mange samlet seg rundt Jesus? 6 Hva trodde folk den gang at psykiske lidelser kom av? 7 Hvorfor ble syke, blant annet spedalske, foraktet og utstøtt fra samfunnet? 8 Hvordan helbredet Jesus syke? 9 Hvor trodde folk Jesus hadde kraften sin fra? 10 Hvilken sykdom ble kalt månesyke? 11 Hvilke navn fra Lukasevangeliet er vanlige navn i Norge i dag?

12 Det står at døperen Johannes begynte virksomheten sin i den romerske keiser Tiberius’ femtende regjeringsår. Finn ut når det var etter vår tidsregning. 13 Det er mange fortellinger om at Jesus helbredet syke. Hvem driver med healing i våre dager, og hvordan skjer det? 14 Finnes det noen som sier at de driver med djevleutdrivelser (eksorsisme) eller åndeutdrivelser i dag? Undersøk på nettet. 15 Innenfor kristendommen er det en fasteperiode før påske. Hvilken hendelse i Jesu liv stammer den fra? Finn ut mer om faste og fastelavn på nettet. 16 Spedalskhet (lepra) er en grusom sykdom. Finn ut mer om den. Å vende det andre kinnet til Vurderingseksemplar

En av de mest kjente tekstene i Lukasevangeliet kalles Sletteprekenen, i Matteusevangeliet heter den Bergprekenen. En stor menneskemengde hadde samlet seg for å høre Jesus tale. I talen snudde han opp ned på mange vanlige tenkemåter. Han påsto at de fattige kan glede seg, mens de rike kan vente seg en hard dom:

«‘Salige (lykkelige) er dere fattige, Guds rike er deres. [...] Men ve (stakkars) dere rike, dere har alt fått deres trøst. Ve dere som nå er mette, dere skal sulte’. Så fortsetter Jesus slik:

Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere. Slår noen deg på det ene kinnet, så by fram det andre også. Om noen tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten. Gi til hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake. Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. At dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av. Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for? Det gjør jo også synderne. Og om dere låner ut til dem dere venter Vurderingseksemplar å få igjen av, er det noe å takke dere for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen. Nei! Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. [...] Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.’»

Kilde: Luk 6,20–36 Cosimo Rosselli: Sletteprekenen. Veggmaleri fra Firenze (1400-tallet)

Mange vil ta hevn, eller i det minste kreve erstatning, dersom noen stjeler eller skader deg. Men i Bergprekenen sier Jesus at en verken skal hevne seg eller kreve noe igjen. Det er vanskelig å leve etter.

Ikkevold-skulptur ved FN’s hovedkontor i New York

Mahatma Gandhi Enda vanskeligere er det å elske sine fiender. Likevel har mange latt seg inspirere. Mahatma Gandhi var ikke kristen, men han utviklet en filosofi om ikkevold der han i praksis «vendte det andre kinnet til». I kampen for å frigjøre India fra engelskmennene på 1900-tallet stilte han seg på de fattiges og de undertryktes side og brukte bare passiv motstand og fredelige midler. Han skrev: «Det ville ikke bety noe for meg om noen kunne bevise at det mennesket vi kaller Jesus, aldri har levd, og at alt som fortelles om ham i evangeliene, bare er oppspinn og fantasi. For Bergprekenen ville uansett være like sann for meg.» Kilde: Gandhi: «What Jesus means to me.» I mange samfunn var blodhevn utbredt, det vil si at slektninger hadde plikt til å hevne drap eller ærekrenkelser. Slik var det også i Vurderingseksemplar

Norge. Først to hundre år etter at kristendommen kom til Norge, ble blodhevn forbudt her. Muhammed gjorde også blodhevn forbudt i det første muslimske samfunnet.

En ting er å ikke hevne seg eller ta igjen. Enda vanskeligere er det å gi bort noe eller være hyggelig mot noen som ikke vil gi deg noe tilbake:

«‘Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde. Da er

du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde.’»

Kilde: Luk 14,12–14

Dårlige venner?

Lukas har med mange fortellinger der Jesus får kritikk for hvilke venner han velger seg, og hva slags mennesker han er sammen med. Det ble sett rart på at han hadde ugifte kvinner blant disiplene sine. De mest kjente er Maria Magdalena, Johanna og Susanna. Mange av fariseerne var kritiske til Jesus. Disse jødiske lærde var opptatt av å følge lover og regler bokstavelig. «En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk høre at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en krukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: ‘Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.’» Kilde: Luk 7,36–39Vurderingseksemplar

I mange byer gir kristne organisasjoner et tilbud til hjemløse.

Prostitusjon var utbredt på Jesu tid også. Evangeliene forteller at Jesus hadde medlidenhet med kvinner i en vanskelig situasjon.

Men Jesus sier at fariseeren slett ikke hadde tatt imot ham like vennlig som kvinnen gjorde, han hadde verken satt fram vaskevann eller gitt ham velkomstkyss. Kvinnen gråt, det tyder på at hun var fortvilt over livet sitt. Hun sa ingenting og ba ikke om noe. Likevel klarte hun å vise omsorg og kjærlighet. Derfor ble syndene hennes tilgitt.

* I det norske språket blir ordet fariseer brukt om en som er falsk, men mange mener at Lukas framstiller fariseerne urettferdig. En jødisk fariseer,

Hillel, kom faktisk med Den gylne regelen mange år før Jesus snakket om den i Bergprekenen.

I stedet for å si ting direkte fortalte Jesus ofte lignelser. Ved å bruke fortellinger fra dagliglivet fikk han fram det han ville: «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini bli igjen ute i marken og leter etter den som har kommet bort, til han finner den? Og når han finner den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer. [...] På samme måte blir det større glede i himmelen over en synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.» Kilde: Luk 15,4–7 Vurderingseksemplar

En gang lurte de tolv apostlene på hvem som var den største blant dem. Da tok Jesus et lite barn, stilte det ved siden av seg og sa: «Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot han som har sendt meg. For den som er minst av dere alle, han er stor.»

En annen gang prøvde disiplene å jage vekk kvinner som kom til Jesus med spedbarna sine så han kunne røre ved dem. Jesus ropte dem tilbake og sa: La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.

Luk 18,15–17

Sønnen som kom hjem Brødre kan være temmelig forskjellige. Stemmer det at den eldste ofte tar mest ansvar i familien? Slik er det i alle fall i denne lignelsen: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han delte da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde brukt opp alt, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. Han ønsket bare å få mette seg med belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe. Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange arbeidere hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av arbeiderne dine’. Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.Vurderingseksemplar

Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot

Himmelen og mot deg, jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’

Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen’. Og så begynte festen og gleden.»

Men da den eldste broren kom hjem fra arbeidet og hørte hva som hadde skjedd, ville han ikke gå inn til de andre. Han var rasende på faren:

«‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du ikke en gang gitt et kje så jeg kunne holde fest for vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst vekk pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham.’ Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For Er det rettferdig at sønnen ble tatt så godt imot? Fortjente han ikke heller straff for å ha levd så egoistisk? Mange vil mene at faren hadde grunn til å være sint og skuffet og ikke burde ta imot sønnen med en slik glede. Hva kan Jesus ha ment med å fortelle denne lignelsen? Jesus advarer mot rikdom Mange blir overrasket når de ser hvor ofte Jesus snakker om fattigdom og urettferdighet og advarer mot rikdom. Når folk kommer og vil følge ham, sier han at de må forlate det de eier, og gi det til de fattige. «Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, og han tenkte med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’» Kilde: Luk 15,11–32 Vurderingseksemplar dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år.

Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad’. Men Gud sa til ham:

‘Uforstandige menneske. I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’»

Kilde: Luk 12,16–20

Er Norge i dag som denne bonden? Vi har ikke bygd en større låve, men vi har et gigantisk oljefond på flere tusen milliarder kroner. De fleste nordmenn synes det er fornuftig, og tenker som bonden at

nå har vi nok for mange år og kan slå oss til ro og være glade. Men hva ville Jesus ha sagt?

«Tenk ikke på hvordan dere skal få noe spise og drikke, og vær ikke engstelige! For det er dette alle folk i verden er opptatt av, men dere har en Far som vet at dere trenger dette. Søk i stedet hans rike, så skal dere få dette i tillegg. [...] Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige.»

Kilde: Luk 12,29–33

I en avisartikkel tenker forfatteren seg at Jesus ville sagt noe slikt i dag: «Dere nordmenn har nå latt verden bli forurenset av oljen dere tror tilhører dere. Gi bort alt til de fattige – kom så og følg meg.» (Dag Hareide, i Aftenposten 24.02.15) FINN SVARET 1 Hva står det i Luk 6,27? 2 Hvilke påbud i Sletteprekenen (Bergprekenen) mener du det er vanskeligst å leve etter? 3 Hvorfor blir fariseerne kritisert av Jesus? 4 Hvem mente Jesus man burde invitere på middag, og hva var begrunnelsen? 5 Hvor kan du lese fortellingen om sønnen som kom hjem? 6 Hvorfor ble eldstebroren i fortellingen så sint da lillebroren kom hjem? 7 Hva sier Jesus om rikdom? 8 Jesus fortalte mange lignelser. Hva er det?

GÅ VIDERE 9 På julaften har de fleste nordmenn en god middag sammen med familien. Hvem burde man invitere i tillegg hvis man skulle følge på budene til Jesus i dag? Hva annet kunne en gjøre hvis en ville følge Jesus her? 10 Har du selv noen gang gjort noe godt eller vennlig mot noen i stedet for å ta igjen? Beskriv situasjonen, eller tenk deg en slik situasjon. Er det riktig å ikke ta igjen? 11 I 2020 var Oljefondet på litt over 10 000 mil-Vurderingseksemplar liarder NOK. Skriv denne summen som tall. Undersøk hva verdien er når du leser dette. Er det rettferdig at vi er så rike? Finn argumenter både for og imot. 12 Les Luk 18,24–27 (bibel.no). Hva tenker du om det som står der? 13 Lag en moderne versjon av fortellingen om sønnen som kom hjem. Lag en tekst eller en bildefortelling.