Buddhas lære

For buddhister flest er ikke Buddha en gud man skal tro på for å bli frelst, men et menneske som fant en vei til frelse. Buddhas lære er egentlig en metode. Det hjelper ikke å tro på at en vei fører fram, du må faktisk gå den selv. Idealet i buddhismen er munkene og nonnene, mennesker som vandrer i Buddhas fotspor.

En evig sirkel av gjenfødsler

Buddha overtok mange av hinduismens tanker, blant annet at verden er et evig kretsløp der alle blir gjenfødt som ulike vesener, alt etter sin karma. Med dårlig karma kan man bli født som dyr eller i Vurderingseksemplar

En tibetansk framstilling av livshjulet. Ytterst ligger de fem verdenene vi kan bli gjenfødt i. Innenfor til venstre er det et menneske som går mot en bedre gjenfødsel, til høyre et menneske som går mot en dårligere. I midten ser du de negative drivkreftene, symbolisert av tre dyr (se neste side)

verdener med mye lidelse. Har man god karma, kan man få et godt liv som menneske, til og med bli født i gudeverdener.

Buddhistene tror at universet består av fem verdener vi kan bli gjenfødt i. De beste verdenene er de himmelske, der bor gudene. De har mye makt, og livet deres er preget av lykke. Der lever de som har opparbeidet svært god karma gjennom mange liv.

En hane symboliserer begjær, en slange symboliserer hat, og en gris symboliserer uvitenhet. De egenskapene må menneskene kjempe mot. Buddhistene prøver å snu dem til det motsatte: begjær til gavmildhet, hat til kjærlighet og medfølelse, og uvitenhet til visdom. Mennesket er spesielt Det å bli født som menneske gir en helt spesiell mulighet ifølge buddhistene. Det er nemlig bare mennesker som kan frigjøre seg fra gjenfødsler og nå nirvana. Vi mennesker har mulighet til å velge: Vi kan leve moralsk og få god gjenfødsel eller oppføre oss umoralsk og få dårlig gjenfødsel. Men, og det er det beste av alt, vi kan følge Buddhas lære og nå nirvana. Buddha hevdet at det er hensikten med en handling som betyr noe. Hvis du skader en person ved et uhell, gir ikke det dårlig karma. Men hvis du gjør det med vilje, er det verre. Det er heller ikke bare handlinger som skaper karma. Også det vi sier og tenker, betyr noe.

Onde og gode tanker

Tanken går forut for alle ting, tanken styrer dem, tanken skaper dem. Så trofast som hans egen skygge vil lykken alltid følge den som taler og handler med gode tanker.

Har man dårlig karma, kan man bli gjenfødt i «dyreverdenen» som dyr eller insekt. De som har vært spesielt grådige og latt seg styre av sine lyster, kan til og med bli gjenfødt i en «spøkelsesverden» som et slags gjenferd. De som har vært riktig onde, blir født i verdener som kan kalles «helveter». Der er det bare smerte og lidelse. Ingen lever i en og samme verden til evig tid. Når den gode karmaen er «brukt opp», vil de som bor i en himmel, bli gjenfødt i en dårligere verden. Og de som lever i dyre- og spøkelsesverdener, lever der bare så lenge de har fortjent det. Etterpå kan de bli født som et menneske.Vurderingseksemplar

Kilde: Dhammapada

Ingen evig sjel eller evig Gud

Et sentralt punkt i buddhismen er at det ikke finnes noen ting i hele universet som er evig. Her skiller buddhismen seg fra hinduismen. Hinduene tror at mennesket har en evig sjel (atman). Buddha godtok ikke det. Vi har ingen fast, uforanderlig kjerne. Ja, det at vi føler at vi har en varig sjel, hindrer oss faktisk i å nå nirvana.

Buddhistene tror heller ikke at det er noen evig Gud som har skapt universet. Gudene er en del av verden og blir gjenfødt slik alle andre vesener gjør.

Dette henger sammen. På samme måte som det ikke finnes en evig sjel, finnes det ingen evig Gud. Det er et viktig skille mellom hinduer og buddhister.

De fire sannhetene Buddha oppsummerte læren sin i de fire edle sannhetene om lidelse. Liksom en lege sa han først hva «sykdommen» er, så hva den skyldes og til slutt hvordan den skal behandles. Den første sannheten: Alt er lidelse Ifølge Buddha er tilværelsen preget av lidelse. Vi lider fordi kroppen vår ikke varer særlig lenge – vi blir eldre, og til slutt blir vi syke og dør. I tillegg er vi misfornøyde på grunn av at vi alltid har ønsker som ikke blir oppfylt. Ja, til og med når vi får ønsker oppfylt, lider vi. For da er vi redd for at gleden ikke skal vare. Og helst vil vi at gleden blir enda sterkere. Mye vil ha mer, heter det. Har du én million kroner, lengter du etter to. Dette høres pessimistisk ut, vil mange si. Men Buddha nektet ikke for at det er mange gleder i livet. Poenget er at gledene aldri kan gjøre oss Vurderingseksemplar fullstendig lykkelige.

Den andre sannheten: Lidelsen skyldes begjær

Buddha innså at det finnes ett stort hinder for å nå frelsen, nemlig vårt eget begjær – det vil si lyster, ønsker og lidenskap. Det går ikke an å til fredsstille dem. Å prøve å bli lykkelig ved å skaffe seg det man begjærer, er dømt til å mislykkes. Det blir som å slokke et bål ved å hive på mer ved. Det fører bare til enda mer begjær og dermed enda mer lidelse – og stadig nye gjenfødsler. Begjær er rett og slett roten til alt ondt.

Buddhister skal vise medlidenhet med alle levende vesener. Den thailandske munken hjelper en skadet stork.

Lidelse: Buddha brukte ordet «dukkha», og det norske ordet lidelse er ingen god oversettelse, det er litt for dramatisk. Dukkha betyr heller «alt som er motsatt av lykke», alle former for sorg og ubehag.

«Nytelseslysten ble ikke mettet selv om det regnet med penger. Vis er den som har innsett det, at i vellyst er smerte, men intet behag.»

Kilde: Dhammapada

Den tredje sannheten: Lidelsen kan ta slutt

Så hva bør vi mennesker gjøre? Den eneste løsningen er å slokke selve begjæret. Da må vi forandre oss selv. Det er ingen lett oppgave. Men klarer vi det, er all lidelse borte; det finnes bare fred, innsikt og lykke.

Når alt begjær er slokt, har man nådd nirvana og blir aldri gjenfødt mer. Vi skulle kanskje tro at nirvana derfor er det samme som å slutte å eksistere, men det ville ikke Buddha være med på. Man eksisterer bare ikke som et vesen i de fem verdenene. Man er helt fri fra livshjulet.

Symbolet for buddhismen er et hjul med åtte eiker, det viser til den åttedelte veien. Bildet er fra Tibets største tempel på hele 25 000 kvadratmeter. Den fjerde sannheten: Den åttedelte veien leder til nirvana Buddha lærte menneskene en metode for å nå nirvana, metoden kalles «den åttedelte veien». Veien handler om å få innsikt i til værelsen, leve etisk og jobbe systematisk med meditasjon.

FINN SVARET 1 Hvilke fem verdener regner buddhismen at man kan bli født i? 2 Hvilke av verdenene regnes som dårlige, og hvilke regnes som gode? 3 Hva mener buddhistene er spesielt bra med å bli født som menneske? 4 Hva er de tre negative drivkreftene, og hvilke dyr symboliserer dem? 5 Se på de tre negative drivkreftene, og skriv ned det du mener er det motsatte av dem – uten å se i boka. 6 Forklar hva de fire edle sannhetene er. 7 Hva er den åttedelte veien?

GÅ VIDERE 8 Synes du buddhismens lære virker pessimistisk? Begrunn svaret. 9 Hva ønsker du deg mest av alt i livet? Tenk deg at du får ønsket oppfylt. Tror du det vil gjøre deg fullstendig lykkelig? Vurderingseksemplar 10 Buddha skal ha sagt: «For aldri kan vel dette skje: At hat tar slutt av mer hat. Av vennlighet tar hatet slutt, det er en evig lov.» Er du enig i dette? Kjenner du andre religioner som sier noe liknende? 11 Kan du finne eksempler på tanker som er felles i hinduismen og buddhismen? 12 Hvilke trekk ved Buddhas lære synes du minner om filosofi? Og hvilke trekk minner om religion?