Hva betyr det å tenke etisk?

Etikk handler om hva som er rett og galt. Du tenker etisk når du tar stilling til spørsmål som: Hva er rettferdig, hva er urettferdig, og hva er en god handling?

Følelsen av å bli urettferdig behandlet kan være vond, men hva ligger egentlig bak når vi kaller noe «urettferdig»? Er det bare blitt et ord vi slenger ut når vi ikke får det som vi vil?

Det er urettferdig! I siste time skal de spille fotball i gymmen. Lærer Knut ser ut over klassen. Han synes ikke det er smart å la elevene velge lag selv, det blir så mye krangling. Dessuten er det dårlig gjort mot dem som blir valgt sist. Derfor deler han klassen inn i lag. Og som vanlig har han ikke peiling. Henrik har sett det før, og nå gjør gymlæreren det igjen. Henriks lag får riktignok flest gutter, men på det andre laget er alle de gode jentene. Henrik klarer ikke å holde seg. – Det er urettferdig!, roper han. Jeg gidder ikke være med. Han løper ut av gymsalen. Lærer Knut hører ropet, men bryr seg ikke om det. Han synes lagene er rettferdige. Dessuten er det ingen andre som klager. Men for Henrik er det nok. Han løper ned i garderoben, drar på seg klærne og går hjem. Han banner og tenker at selv om det bare var han som protesterte, så var det fordi de andre ikke torde. Alle så at lagene var feige. Vurderingseksemplar

På veien hjem stopper han og kjøper is. Han rusler hjemover.

I gangen sitter Henriks fem år yngre bror og leker med lego. Han er blid og fornøyd, men da han ser Henrik, peker han på isen og roper: – Mamma, det er urettferdig!

Henrik fnyser og tenker at det der hadde lillebroren aldri sagt om han hadde visst hva han hadde vært igjennom i dag. – Jeg fortjener det, tenk! sier Henrik og smeller igjen døra til rommet sitt.

Du har sikkert ikke noe problem med å forstå Henrik. Følelsen av å bli urettferdig behandlet har alle kjent, og den følelsen kan være sterk.

Hva som oppleves som urettferdig, er ofte forskjellig fra person til person. Derfor gjorde ikke Henriks utbrudd noe inntrykk på læreren. Tvert imot, siden ingen andre sa fra, var læreren sikker på at han hadde satt opp rettferdige lag. I likhet med Henrik støttet kanskje lærer Knut seg på hva «alle» andre mente; ingen støttet Henrik, altså tok han feil.

Da Henrik kom hjem, følte lillebroren at det var urettferdig at han ikke hadde fått is. Akkurat det betyr ikke nødvendigvis at lillebroren hadde en mening om hva som var riktig og hva som var galt. Kanskje ville han bare ha is og brukte det argumentet han trodde var best for å få det.

Hva som er riktig og hva som er galt, vurderes altså ulikt fra person til person. Henrik og læreren var uenige om hva som var rettferdig i den første situasjonen, Henrik og lillebroren var uenige i den andre situasjonen. Og Henrik var skråsikker på at han handlet rett begge ganger. Likevel kan en ikke si at noen av handlingene var gale. Det var ingen som brøt noen lover, det var ulike syn på rettferdighet som kolliderte.

«Du skal ikke lyve» I vår fredelige hverdag kan det være fristende å lyve litt innimellom, Vurderingseksemplarsom for Maren i denne historien.

Jakka

– Hvor mye var det jeg kunne bruke på jakke?

Maren har ringt mamma. Hun står i butikken og har funnet en jakke hun liker – og trenger. På prislappen står det kr 1250,–– 1000 kroner, jeg sa jo det.

Mamma høres litt irritert ut. – Ok, men om jeg finner en som er litt dyrere så ...

– Men bare litt ...

– Nei, gi deg! 1000 er grensen. Og ring til pappa om du finner en, han er i nærheten. Jeg er veldig opptatt nå.

Maren legger på. Nå er hun irritert. Mamma kan være så utrolig stivbeint av og til. Hva er 250 kroner til og fra? Hun setter seg på en benk utenfor og sender en melding til pappa.

10 minutter senere dukker han opp, han ser ganske blid ut.

– Hei Maren, fant du en jakke?

– Ja. Jeg fant en her inne. – OK, hva var det du og mamma ble enige om at vi kunne bruke? Maren nøler litt og sier – 1250,–, akkurat det jakka koster. – Fint, da tar du den. Faren betaler jakka, smiler og sier ha det. Maren vinker tilbake. Hun fikk jakka hun ville ha, selv om hun måtte lyve. Hun kjenner at det sniker seg inn litt dårlig samvittighet. Men, tenker Maren, det var ingen stor løgn. De pengene kan hun betale tilbake en gang hun har bedre råd. Vurderingseksemplar

På vei ut i bilen får faren en melding fra Marens mamma: «Vi ble enige om maks 1000 kr for jakke. Ikke la henne lure deg til å bruke mer.»

Faren ser på mobilen og tenker at det var akkurat det han ble – lurt. Han kjenner at han blir irritert og skuffet, og vet at dette kommer til å bli en svær sak hjemme. Såpass svær at den blir ubehagelig for alle. Og han som er så opptatt på jobb nå. Han føler Maren trenger en smekk, men 250 kroner er ikke all verden. En liten tenkepause og han taster på mobilen: «jakke kjøpt, kr 1000», og trykker send.

Han starter bilen, på mobilen dukker det opp en melding fra kona: «Bra jobba! Glad i deg.» Pappaen til Maren kjører ut av parkeringshuset med en liten klump i magen.

Maren lyver. Hun lyver for å få det hun har lyst på, og forsvarer seg med at løgnen er liten. Dessuten er moren streng og urimelig.

Når så faren oppdager løgnen, velger han også å lyve. Han blir skuffet, men synes det er viktigere å dekke over Marens løgn for å unngå krangel og bråk hjemme. Han lyver for å unngå en ubehagelig situasjon. Hva synes du om Marens og farens oppførsel? Kan en forsvare løgnene deres?

I din hverdag må du kanskje vurdere om du skal handle ut fra det som er best for deg selv eller best for andre. Og hvis et valg er godt for deg, men ikke for andre, er det da fortsatt et godt valg?

Finnes det en regel eller en måte å tenke på som gjør at en alltid kan handle riktig? Det kan etikken si noe om. For etikk handler om å finne svar på spørsmål som «hva er rett», «hva er godt», og «hvordan bør man oppføre seg».

For å finne svar sier mange at de følger sin samvittighet. Men kan vi stole på samvittigheten? Og hva om vi blir fryktelig uenige? Hva gjør vi da?

Vurderingseksemplar

Samvittighet

Ordet samvittighet, «samvit» på nynorsk, kommer av «å vite med seg selv» at noe er rett eller galt.

Dikteren Mark Twain sa: «Mennesket er det eneste dyret som kan rødme – og som har grunn til det.»

Samvittigheten er menneskenes evne til å reagere på rett og galt, en slags indre «stemme» som spør: Kan jeg forsvare det jeg gjør nå? Er svaret ja, får du gjerne en god følelse. Er svaret nei, får du en dårlig følelse.

Hvor kommer samvittigheten fra?

Når en katt fanger mus, kan den pine og plage musa i lang tid før den endelig tar livet av den. Men det er meningsløst å kjefte på katten for det. Katten er amoralsk. Den lever uten moral. Katten gjør bare det som er dens vesen: nemlig å være katt.

Mennesker, derimot, kan trekkes til ansvar for måten de behandler medmennesker og dyr på. Gjennom samvittigheten har vi en evne til å kjenne ansvar og skyld.

Hvis vi ofte overser samvittigheten, kan den slutte å fungere. Derfor kan enkelte oppføre seg dårlig mot andre uten at de får dårlig samvittighet.

Samvittigheten er for mange den øverste dommeren i livet: Det den sier, kan være viktigere enn hva andre mener. Men hvor kommer den fra? Har alle egentlig den samme samvittigheten? Vi kan grovt sette skille mellom to ulike syn på det.

Sokrates vandret rundt i gatene i Aten og diskuterte med menneskene han møtte Er samvittigheten medfødt? Sokrates var en filosof som levde i antikkens Hellas. Han mente han hadde en god ånd inni seg som fortalte hva som var rett å gjøre. Alle mennesker har en naturlig innsikt i hva som er rett og galt, mente Sokrates. Men menneskets fornuft kan bli sløvet, slik at vi mister kontakt med vår indre stemme. Vurderingseksemplar

Han mente at en god samtale – en dialog – kunne føre mennesker fram til en felles oppfatning av hva som er rett og galt.

Derfor gjorde han sitt beste for å få folk til å diskutere og tenke. Han plaget stadig folk med kritiske spørsmål og sammenliknet folk i Athen med en dorsk hest, og seg selv med en klegg som aldri ga hesten fred.

Er samvittigheten noe vi har lært?

Et annet syn er at samvittigheten er formet av miljøet vi lever i. Fra vi er små, blir regler for rett og galt plantet inn i oss av foreldre, venner og samfunnet rundt oss. Vi får det så å si inn med morsmelken. Samvittigheten er bare et ekko av hva som er blitt fortalt oss.

De fleste vil nok mene at sannheten ligger et sted imellom disse to synene: Noe er medfødt, og noe har vi lært. Det er som med språket: Vi er født med evnen til å snakke – men ikke med evne til å snakke ett bestemt språk. Det må vi lære.

Det vil nok aldri bli full enighet om i hvilken grad samvittighet er medfødt eller tillært, for det er ett av livets grunnleggende spørsmål, som vitenskap og forskning ikke kan gi sikkert svar på.

Samvittigheten kan sammenliknes med et indre kompass, men alle trenger noe mer. Vi trenger også noen retningslinjer og hovedregler for hvordan vi vil leve.

Noen er tilhengere av mange leveregler. Andre mener vi kan klare oss med få. De ti bud er felles for kristendommen, jødedommen og islam, og mange av budene gjelder også i buddhismen og hinduismen.

GÅ VIDERE 1 Maleren Vincent van Gogh sa en gang: «Samvittigheten er menneskets kompass.» Hva tror du han mente med det? 2 Du skal ha en viktig prøve, men leser ikke på forhånd. Det gir deg dårlig samvittighet. Hvor kommer den fra? Er det dine egne krav til deg selv? Er det frykten for å skuffe foreldrene eller læreren? Er det en indre stemme som forteller hva som er rett og galt? Diskuter.

3 Har du noen leveregler. Er det noen ting Vurderingseksemplar du alltid må gjøre, eller noen ting du aldri kommer til å gjøre? 4 Har du noen gang kommet opp i et etisk dilemma? Kan du huske hva du gjorde, og hvordan du kom fram til akkurat den beslutningen?

Det gode liv – verdier

Når vi gjør det som vi mener er godt og riktig i livet, så gjør vi det ut fra de verdiene som er viktig for oss. Det kan være materielle verdier, som penger og god økonomi, og verdier som ikke kan kjøpes for penger, som kjærlighet, trygghet og vennskap.

Alle mennesker har slike verdier, men ikke alle tenker over at de har det. Ved å snakke om dette kan vi bli klar over hvilke verdier vi egentlig har.

For mange kan noe være så verdifullt at de kaller det hellig. Det som er hellig, er noe man viser den største respekt. Det kan være Gud, noe i naturen, en gjenstand eller rett og slett livet selv. Har du noe som er hellig for deg? Over kirkegården Tenk at du er på vei hjem en mørk kveld. Du tar en snarvei gjennom kirkegården og må plutselig veldig på do. Da er spørsmålet: Spiller det Vurderingseksemplar

Erik Werenskiold: «En bondebegravelse» (1885). Bildet viser en begravelse der presten ikke er til stede. Ofte måtte prestene dekke et stort område, og de døde måtte av og til gravlegges før presten rakk fram. Midt i graven kan du se en pinne. Den dro presten opp når han kom, og kastet på jord. Først da var den døde skikkelig gravlagt. Hvordan viser menneskene respekt for den døde på dette bildet?

noen rolle hvor du gjør det – er det greit å tisse på en grav? Det er ikke ett menneske som ser deg, det regner slik at det ikke vil være noe lukt neste dag – og den døde merker jo ingenting. Ifølge gravstøtten har hun vært død i 20 år.

Likevel – du ville antakelig aldri få deg til å gjøre noe slikt. Det du føler, er respekt. Noe holder deg tilbake – en følelse du ikke kan forklare? Dersom du hadde gjort det, hadde du ikke skadet noen. Likevel gjør du det ikke. Er det fordi du har bestemte verdier, noe uklart inni deg som forteller at det ikke hadde vært riktig?

Matpakken

I Norge er det tradisjon å ta med matpakke på skolen, men noen ganger er det mer fristende å kjøpe noe godt i storefri. Tenk at du har med fire skiver, men får plutselig veldig lyst på skoleboller. Hva gjør du med matpakken? Hiver den? Forestill deg at du kaster matpakken. Hva skjer akkurat idet du skal til å slippe den ned i søppelbøtta – er det noe som lugger? Gjør det vondt noe sted? Tenk deg videre at du hadde to skiver med gulost og paprika og to med brunost. Har det noen betydning hva som var på skivene? Kanskje er det pappa som har smurt dem. Har det noen betydning? Når du slipper matpakken og den legger seg oppå fem andre matpakker som ligger der fra før, er det da bare å betrakte som et tap på ca. ti kroner? Eller er det et tap av noe annet, noe mer? For noen generasjoner siden var det i Norge sterke tradisjoner for at man aldri skulle kaste mat. Det som var lagt på tallerkenen, skulle spises opp. Mat var noe man var takknemlig for, og mange så på det som en gave fra Gud. Men vi har aldri kastet så mye mat som nå. I dag Vurderingseksemplarkaster en gjennomsnittlig norsk familie 275 kg mat i løpet av ett år.

Norske verdier?

Finnes det verdier som er typisk norske? 17. mai-taler handler ofte om demokrati, ytringsfrihet, åpenhet og solidaritet. Og i stor grad er samfunnet vårt preget av tillit, fellesskap og likestilling. Men det finnes mennesker og grupper som har helt andre ideer, og som kan true disse verdiene. Derfor må man ikke ta dem for gitt. Det fikk landet erfare i 2011.

Utøya Den 22. juli 2011 skjedde den verste terrorhandlingen på norsk jord etter andre verdenskrig, 77 mennesker ble drept, 69 av dem ungdommer som deltok på en politisk sommerleir.

Det var en ufattelig tragedie, i første rekke for familie og venner, men også for hele Norge. Over hele landet ville folk vise sin medfølelse. I tillegg ville de vise at terroristen ikke skulle få ødelegge viktige verdier i samfunnet vårt, som fellesskap, åpenhet og demokrati.

Derfor satte noen i gang en aksjon på sosiale medier. Folk ble oppfordret til å møtes med fakler og roser til et fredelig tog. Tre dager senere samlet over 200 000 mennesker seg i Oslo sentrum, i de fleste andre norske byene var det liknende arrangementer.

Mange sa etterpå at det som skjedde, hadde fått dem til å forstå mer om hvilke livsverdier som faktisk var viktige for dem.

* «Når én mann kan forårsake så mye vondt, tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen.» Helle Gannestad, AUF Møre og Romsdal Likevel ser vi stadig at tankene til denne terroristen påvirker andre til å utføre terrorhandlinger ut fra rasisme og muslimhat. Det har skjedd både på New Zealand, i USA og her i Norge. Vurderingseksemplar