Religion og tradisjon

Side 72: Synagogen i Oslo. Over inngangen står det: «Dette skal være et bønnenes hus for alle folkeslag.»

Å være jøde kan bety flere ting. Det kan bety at man tror på Gud og følger reglene i den jødiske bibelen, eller det kan bety at man bare følger tradisjonene man er vokst opp med og feirer jødiske helligdager og høytider sammen. Det kan også bety at man ikke tror på Gud i det hele tatt, men tilhører det jødiske folket fordi man ganske enkelt har en jødisk mor. 5–7 millioner 400 000– 500 000 70 000–100 000 Vurderingseksemplar

Jødedommen

Opprinnelse: Midtøsten ca. 1200 f.Kr. Tilhengere: ca. 14 mill. Utbredelse: Store deler av verden, flest i Israel og USA Jøder i Norge: ca. 1300

«Neste år i Jerusalem!»

Jødedommen har ingen felles leder eller organisasjon. Jødiske menigheter har oftest en lærer, en rabbiner, som har studert de hellige skriftene. Og noen byer har en egen synagoge. Men man trenger verken rabbiner eller synagoge for å holde en gudstjeneste. De viktigste ritualene kan gjøres hjemme. Det jødiske fellesskapet handler mye om feiring av helligdager og høytider, og barna er alltid med.

Jødisk påske, pesach, feires til minne om at jødene ble befridd fra slaveriet i Egypt. I tusen år ble høytiden feiret i tempelet. I våre dager samles familiene til et måltid den første kvelden i påskeuka. Da minnes man historien gjennom sanger og fortellinger. Som avslutning sier de: «Neste år i Jerusalem!» Det spiller ingen rolle om familien bor i New York, Moskva, Oslo eller Jerusalem. Og spør du jøder hva hilsenen egentlig betyr, får du nok forskjellige svar: – Mitt største ønske er at alle jøder en gang skal samles i Jerusalem, og at et nytt tempel skal bli sentrum for jødedommen. – Jerusalem er et symbol på en historie vi jøder har felles. – Jeg tror ikke på Gud og har ikke tenkt å reise til Jerusalem. Men jeg vil gjerne ta vare på jødiske tradisjoner, og da hører denne hilsenen med. – Det er fint å vite at alle jøder i hele verden hilser hverandre på samme måte denne kvelden. Jødisk troVurderingseksemplar Jødedommen er monoteistisk, det vil si at jødene tror på én Gud. Jødene tror ikke det finnes noen ond makt, men at mennesker er født med fri vilje og kan velge det gode -- eller det onde. Det viktigste er å leve et godt liv her på jorda, ta vare på alt som lever og lære jødiske tradisjoner videre til barna. Jøder driver ikke misjon. De mener at andre kan tro på Gud på sin måte.

Ifølge jødedommen er lovene og reglene i Toraen en pakt mellom Gud og det jødiske folket. Toraen er det samme som Mosebøkene og er en del av den jødiske bibelen Tanakh.

Fra pesachfeiring i en jødisk familie. På bordet står et fat med symbolske retter som er knyttet til fortellingen.

Jøder er jøder sammen

Simon Ingebrigt er jøde og vokst opp i Oslo. Han forteller:

Jeg hadde akkurat fylt 13 år da jeg ble kalt opp for å lese fra Torah; det var dagen for min bar mitzva. Bar mitzva betyr «pliktens sønn», da feires overgangen fra å være barn til å bli en ansvarlig jødisk mann. Men for å være helt ærlig følte jeg meg ikke særlig voksen.

Som jøde er du en del av et folk med en spesiell historie. Det er viktig å lære om denne historien, så i et halvt år hadde jeg øvd på å lese fra de hellige jødiske tekstene.

Hver uke i seks måneder dro jeg til menighetens kantor for å lære å lese hebraisk. Det hebraiske skriftspråket er komplisert. Det inneholder faktisk ikke en eneste vokal! Hvis du ikke kan reglene, må du gjette hva som er skrevet, og det er selvfølgelig forbudt når man leser hellige tekster.

Forberedelsene var med andre ord ikke særlig morsomme, men jeg fikk etter jødisk tradisjon feire dagen med hele menigheten, ikke bare den nærmeste familien. En slik dag er nemlig en festdag for alle. Den markerer at en person har blitt et fullverdig medlem av menigheten.

Jøder er jøder sammen. Det betyr at alle teller og alle skal være med. Vi feirer høytider sammen, og vi ber sammen.

For at nye generasjoner skal fortsette å være opptatt av religionen, arrangeres aktiviteter og leirer for jødiske barn, og før du vet ordet av det, er du leder og skal sørge for at mindre barn har det gøy. Hvert år drar jødiske ungdommer på en tur vi selv har planlagt, enten til Spania, ØstEuropa eller Israel. På den måten lærer vi mer om vår egen kulturarv, og religionen blir en viktig del av våre liv.

Simon Ingebrigt holder Toraen i synagogen i Oslo. Vurderingseksemplar

Simon Ingebrigt

Ulike retninger

Blant religiøse jøder er det ulike retninger. I store byer som London og New York finnes det derfor synagoger for forskjellige jødiske menigheter. Men i Norge er jødene så få at de bare har én aktiv synagoge.

Reformjødedom

På 1700- og 1800-tallet fikk flere og flere europeiske land religionsfrihet der jøder fikk fulle rettigheter, og mange jøder ville tilpasse religionen sin til europeisk kultur. Den jødiske bibelen, Tanakh, ble først oversatt til tysk, og gudstjenester ble ofte holdt på morsmålet i stedet for på hebraisk. Denne utviklingen skjedde innenfor det vi kaller reformjødedom. Der kan kvinner og menn sitte sammen i synagogen, og kvinner kan være rabbinere. Man er ikke så opptatt av regler og ritualer, men mer av etikk og moral. I dag er denne retningen utbredt i Europa og USA. Ortodoks jødedom Ordet ortodoks betyr «rettroende». De ortodokse prøver å holde lovene og reglene i Toraen og leser fra den på hebraisk. I synagogene sitter kvinner og menn hver for seg, og bare menn kan være rabbinere. Familie og venner samles til sabbatsmåltid fredag kveld, og mange følger kosher-reglene når det gjelder matlaging. Guttene omskjæres når de er åtte dager gamle. Ultraortodoks jødedom

Kosher er mat som er tillatt. Ifølge disse reglene kan man ikke blande melkeprodukter Kronprins Haakon og kong Harald besøker synagogen i Oslo. Kantor Benzy Shani viser fram menighetens Tora-ruller. Vurderingseksemplar og kjøtt i samme måltid.

Ultraortodokse jøder følger Moseloven svært strengt. De mener at ingen ting av skikk og bruk som er beskrevet i Toraen, kan forandres. De lever i egne boligområder, de fleste i Israel, USA eller London. Mennene lever bare for å studere de hellige skriftene og deltar ikke i arbeidslivet. Kvinnene tar seg av familien. De bruker tradisjonelle klær, og gutter og menn går med hatter og lange krøller foran ørene.