Historiske bøker

De historiske bøkene forteller hvordan israelittene tar over Kanaan. Det blir innført kongedømme, og landet har sin storhetstid under kongene David og Salomo. Siden kommer det vanskelige tider. Det ender med at riket blir delt i to og tatt av fremmede makter. Skriftene skal vise hvordan Gud leder folket sitt.

Charles Mottram: «Vredens Kongetiden dag» (1857). I det gamle testamentet tolkes nød og ulykke som Guds straff for ulydighet mot budene. Boka om Josva fortsetter der historien om Mosebøkene slutter. Den handler om hvordan israelittene tok seg inn i Kanaan ca. 1200 år f.Kr. Vurderingseksemplar

Israelittene var ofte i krig med et folk som het filistere, og tapte flere slag. Israels stammer var også ofte i konflikt med hverandre. Alt dette økte behovet for en sterk felles konge.

Gud brukte en profet som het Samuel til å utpeke Saul som Israels første konge. Saul vant mange seire, men var ikke noen samlende leder. Han ble mindre og mindre populær. Og samtidig stakk en ung mann, David, seg fram og ble mer populær enn kongen selv. Første gang vi hører om David, er da han som ung mann vinner en kamp mot kjempen Goliat.

Du kan lese om David og Goliat i 1. Sam 17.

Vurderingseksemplar

En moderne David- og Goliathistorie fra Kina 1989. En ung student demonstrerer mot myndighetene og får tanks til å svinge unna.

Kong David

David ble senere konge av Israel og regjerte i førti år. Han tok byen Jerusalem, gjorde den til hovedstad og flyttet kisten med de ti bud dit. Siden har Jerusalem vært hellig for jødene.

Under David ble Israel en stormakt, og han ble etterpå husket som en fantastisk konge. Men kong David hadde også sine svake sider:

Fra en tysk bibel (ca. 1860). Kong David står på terrassen og ser på Batseba.

David og Batseba

David hadde mange koner, likevel fikk han stadig flere. En gang sent på kvelden sto han opp av sengen og gikk og drev på slottstaket. Derfra fikk han øye på en kvinne som badet. Hun var svært vakker. David sendte bud for å forhøre seg om henne, og fikk vite at hun het Batseba og var kona til Uria. Uria var offiser i hæren og ute ved fronten.

David sendte da bud på Batseba og lå med henne. Han ville gifte seg med henne og pønsket ut en plan for å bli kvitt Uria, mannen hennes. Han kalte Uria til seg og ga ham et brev som han skulle gi hærføreren sin. I brevet sto det: «Sett Uria lengst fremme, der kampen er hardest.»

Hærføreren gjorde det, og i det neste slaget falt Uria. Da Batseba fikk høre at Uria var død, sørget hun over mannen sin. Men da sørgetiden var over, sendte David bud på henne, og hun ble kona hans.

Det David hadde gjort, var ondt i Guds øyne, og Gud sendte profeten Natan til ham. Natan gikk til kongen og sa: «Det bodde to menn i en by. Den ene var rik og den andre fattig. Den rike hadde småfe og storfe i mengder. Den fattige eide ikke annet enn et lite lam som han nettopp hadde kjøpt. Han alte opp lammet, og det vokste til sammen med barna hans. Det spiste av brødet hans, drakk av begeret hans og lå i fanget hans. Det var som en datter for ham. En dag kom det en vandringsmann til den rike. Men den rike ville ikke ta noe av sitt Vurderingseksemplar

eget småfe eller storfe for å lage i stand for gjesten. Han slaktet i stedet lammet fra den fattige og laget dette til for vandringsmannen.»

David ble sint og sa til Natan: «Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener å dø! Han skal betale firedobbelt for lammet fordi han gjorde dette og var så hjerteløs.» Da sa Natan til David: «Du er den mannen!»

Kilde: 2. Sam 11–12

David forsto og angret på det han hadde gjort. Han ble straffet med at barnet han fikk med Batseba, døde. Senere fikk de en sønn som levde opp. Det var Salomo, som ble hans etterfølger og arvet kongemakten. Kong Salomo Salomo var israelittenes tredje konge. Han regjerte under Israels storhetstid, omkring år 1000 f.Kr. Kong Salomo er særlig kjent for to ting: sin enorme rikdom og sin visdom. Han bygde tempelet i Jerusalem som skal ha vært et av oldtidens flotteste byggverk. Visdommen fikk han da han som ung konge møtte Gud i en drøm. Gud sa at han kunne be om hva han ville, og Salomo ba om et lydhørt hjerte og evnen til å skille mellom godt og ondt slik at han kunne styre rett ferdig i landet. Et eksempel på hans visdom finner vi i fortellingen om Salomos dom mellom to kvinner som sloss om et barn. Salomos dom To kvinner trådte fram for kong Salomo. Den ene sa: «Hør på meg, herre! Jeg og den kvinnen der bor i samme hus. Jeg fødte et barn mens hun var hjemme. På den tredje dagen etter fødselen fødte også hun. Det var bare oss to i huset. Så en natt døde denne kvinnens sønn fordi hun kom til å ligge på ham. Da sto hun opp midt på Vurderingseksemplar natta og tok min sønn fra meg mens jeg sov. Hun la ham ved barmen sin og la sin egen døde sønn hos meg. Da jeg sto opp om morgenen for å amme sønnen min – se, da var han død! Men da jeg så på ham i morgenlyset, så jeg at det slett ikke var min sønn som lå der.»

Da sa den andre kvinnen: «Nei, det er min sønn som lever, og din sønn er død.» Slik kranglet de foran kongen.

«Min sønn lever, og din sønn er død, sier dere begge. Hent et sverd til meg!» sa kong Salomo. De brakte ham et sverd, og han sa: «Hugg det levende barnet i to og gi hver av dem en halvpart.»

«Salomos dom», ukjent kunstner, fra 1617 e.Kr.

Da flammet kjærligheten opp i kvinnen som var mor til barnet, og hun sa: «Vær så snill, min herre! Gi henne gutten som lever, drep ham ikke!» Men den andre sa: «Barnet skal verken være ditt eller mitt! Del det i to!» Da tok kongen til orde og sa: «Gi den første kvinnen det levende barnet, og drep det ikke! Hun er moren.» Kilde: 1. Kong 3,16–28 Fanger i fremmed land Etter at kong Salomo døde, ble landet delt i to. Den nordlige delen ble kalt Israel og den sørlige Juda. I hundreårene som fulgte, var det krig og uro, og fremmede makter okkuperte landet. Vurderingseksemplar

På 500-tallet ble en stor del av befolkningen i Juda ført som krigsfanger til Babylon. Da israelittene var i Babylon, bodde de sammen i små kolonier. De ble kalt jøder fordi de kom fra Juda, og religionen deres ble kalt jødedom. I Babylon bygde de synagoger hvor de feiret sabbat og høytider.

Fangenskapet i Babylon tok slutt etter femti år. Mange av jødene reiste da tilbake til Juda og bygde opp igjen tempelet, Jerusalem og landet.

* Babylon lå ca. 85 km sør for dagens Bagdad i Irak.