Natur og kultur

I villmarken har bjørnen alltid rett, og ulvene når de er mange nok. I naturen gjelder loven om at de som er best til å tilpasse seg, overlever. Dyra har sine egne lover. Ulveflokken har ikke avstemning om en gammel, halt hann bør få leve en beskyttet tilværelse med flokken eller skal støtes ut for å dø. Svake individer har ikke livets rett. Hvordan er det med menneskene? Hvilke lover gjelder for oss? Det tenkende mennesket Det vitenskapelige navnet på mennesket er Homo sapiens som betyr «det tenkende mennesket». Dyra klarer seg med medfødte egenska-Vurderingseksemplarper og instinkter, vi må i tillegg bruke hodet. Vi må tenke og diskutere oss fram til felles lover og regler. Vi må lære hvordan vi kan bearbeide naturen for å overleve. Håret vårt blir ikke tykkere, og det begynner ikke å vokse pels på ryggen vår når vinteren nærmer seg. Vi må skaffe ull og skinn fra dyra og lage klær. Menneskene har kultur: Gjennom tusenvis av år har vi mennesker samlet kunnskap, tradisjoner, verdier og måter å tenke på. Kultur kan dreie seg om vitenskap, religion, litteratur og kunst. Det handler også om håndverk – alt vi gjør og lager for å gjøre livet levelig.

Nansen på Grønland. Her var riktig utstyr og klær viktig for å overleve.

Tradisjoner og fortellinger

Ingen behøver å finne ut alt selv. I kultur og tradisjoner ligger det mye visdom. Den er samlet gjennom århundrer, gjennom mange generasjoners erfaringer. Du ser lenger om du står på skuldrene til en annen.

Da Fridtjof Nansen skulle til Nordpolen i 1895, fikk han klærne sydd av indianere i Canada. Nansen hadde stor tro på naturfolks kultur og tradisjoner. Men han gjorde likevel en stor feil.

Indianerne lagde klærne med frynser langs alle sømmene, og Nansen skar dem vekk på noen av plaggene fordi han trodde frynsene bare var til pynt. Nansen var nemlig en innbitt motstander av moter. Allerede den gang gikk folk på ski i Holmenkollen i moteriktig skiantrekk, og Nansen syntes det var fjollete.

Men da ekspedisjonen nærmet seg polpunktet og temperaturen krøp ned mot minus femti, viste det seg at klessømmene som ikke hadde frynser, vred seg i kulden og gjorde klærne forferdelig stive og ubehagelige. Det er ikke sikkert Nansen kunne ha funnet ut det på forhånd, om han hadde studert frynsene aldri så nøye. Og hadde han spurt indianerne, er det heller ikke sikkert de kunne gitt et klart svar. Kanskje var det veldig lenge siden de hadde opplevd en slik sprengkulde. Kanskje hadde de bare et gammelt sagn som sa at vintertøy skal ha frynser.

Kilde: Norsk Polarhistorie Vurderingseksemplar