Tre veier

Hinduismen

Opprinnelse: India Tilhengere: ca. 1 milliard Utbredelse: Store deler av verden. De fleste i India (80 prosent av innbyggerne der) Hinduer i Norge: Ca. 20 000

Tre veier

For 3500 år siden vandret noen stammefolk – de vediske folkene – inn fra nordvest og bosatte seg i India, der de kom i kontakt med menneskene som levde der fra før. Religionen til de vediske folkene er utgangspunktet for hinduismen.

Siden har hinduismen utviklet seg, men mange av tankene og ritualene fra de første vediske stammene finnes fremdeles. Hinduene regner med at det finnes tre veier til frelse, de får du høre om her.

Vurderingseksemplar

1947 India blir selvstendig

70–90 % av befolkningen 2–20 % av befolkningen

Handlingens vei

Hinduene mener at verden er skapt i en hellig orden, at alt har sin plass og sin rette måte å fungere på. Sola skal stå opp i øst og gå ned i vest, og høsten skal komme etter sommeren. En løve skal spise andre dyr, mens ei ku skal spise gress. Denne hellige ordenen kalles dharma. Også menneskene bør leve etter dharma, ellers vil kaos og ondskap ta over.

Ofringer

De eldste bøkene i hinduismen heter Veda, som betyr viten eller kunnskap. Bøkene handler blant annet om hvordan prestene skulle ofre til gudene. Fram til ca. 500 f.Kr. var prestenes ofringer svært viktige i hinduismen. De framførte bønner og sanger mens de kastet kjøtt, riskaker, smør og korn på et bål. På den måten mente prestene at de bevarte dharma, slik at årstiden kom og gikk, landet ble fruktbart, kyrne ble fete og fiendene beseiret. Å følge pliktene Mange av de gamle ofringene har dødd ut, men fremdeles er ritualer og seremonier viktige, de er en vei til frelse. Denne veien kalles handlingens vei. Ofte er det mennesker fra de høyere samfunnsklassene som følger den veien. For dem er hverdagen preget av små og store ritualer. I tillegg er det viktig å utføre sine plikter og følge tradisjonelle leveregler for å bevare dharma. En prest utfører bryllupsritual Vurderingseksemplar

FINN SVARET

1 Hvor kom de vediske folkene fra, og når vandret de inn i Nord-India? 2 Kan du forklare hva som ligger i uttrykket dharma? 3 Hvordan gjorde prestene ildofringer? 4 Hvorfor gjorde de slike ofringer? 5 Hva er Veda? 6 Hva er det viktigste i handlingens vei?

En asket er en person som trekker seg bort fra et vanlig liv i samfunnet. Han eller hun driver streng selvkontroll. Asketer finnes i flere religioner.

Det er egentlig umulig å beskrive brahman. Mange mener den best kan beskrives gjennom lyden OM eller AUM. Mange sier lyden inni seg når de mediterer.

Erkjennelsens vei

Mange opplevde at prestenes religion var fjernt fra deres eget liv. De søkte noe mer. I stedet for å leve et vanlig familieliv i landsbyene trakk enkelte seg ut i ødemarken og bodde alene eller i små grupper. De ble kalt asketer.

Asketene kunne faste (la være å spise) i lang tid. De trente også på å tåle smerte, for eksempel ved å sove i en seng av tornebusker. På den måten mente de sjelen kunne få full kontroll over kroppen.

I ødemarken drev de med meditasjon. Det kunne bety å sitte ubevegelig og konsentrere seg om sin egen pust eller gjenta en hellig lyd (mantra) inni seg. Asketene kunne sitte slik i timevis, ja, dagevis, uten å legge merke til den ytre verden. De var bare opptatt av sitt indre.

I meditasjon mener hinduene man er i stand til virkelig å forstå – erkjenne – det guddommelige. Veien begynte å bli vanlig fra ca. 500 f.Kr. Den dag i dag er erkjennelsens vei viktig i hinduismen.

Brahman – den guddommelige kraften I meditasjon opplevde asketene en mystisk, guddommelig kraft. Den er umulig å se eller sanse, men de mener den finnes overalt og er opphavet til alt. De kalte kraften brahman. Noen kaller den «verdenssjelen». En far lærer sin sønn om brahman De viktigste tekstene fra denne tiden kalles Upanishadene. En av dem forteller om en far som lærer sin sønn om brahman. Faren spør sønnen sin: «Har du noen gang prøvd å høre det som Vurderingseksemplar ikke kan høres, se det usynlige og forstå det uforståelige?» Faren ber sønnen hente en klump salt og legge den i en skål med vann.

Sønnen gjør det.

Neste dag ber han sønnen hente skålen med vann og sier: «Gi meg saltet.»

Men sønnen kan ikke se noe salt. Han tar hendene oppi vannet og kan heller ikke kjenne det. Det er helt oppløst.

«Ta en dråpe vann fra denne siden av skålen og smak», sier faren.

«Det smaker salt», sier han.

«Ta en dråpe vann fra midten av skålen og smak på den», sier faren.

Sønnen gjør det.

«Det smaker salt», sier han igjen.

«Smak til sist en dråpe vann fra den andre siden av skålen», sier faren.

Sønnen gjør det.

«Det smaker også salt», sier han.

Faren sier: «Selv om saltet er usynlig, finnes det i hele vannet. På samme måte er brahman usynlig til stede over alt i universet.»

Kilde: Upanishadene En evig sjel som blir gjenfødt I dyp meditasjon hadde asketene forstått at de hadde evig sjel, den ble ikke borte når de døde. De mente alle levende vesener har evig sjel. Den blir gjenfødt gang på gang, som menneske eller dyr – eller som et vesen i andre verdener enn vår egen. Hva er det som gjør at noen får en god gjenfødsel, mens andre får et vanskelig liv? Hinduene tror det er avhengig av hvordan man lever. Hvis man er vennlig og gjør gode handlinger, får man god karma. Da får man et godt liv neste gang. Onde handlinger gir dårlig karma, og det neste livet blir mindre bra. Denne sirkelen av gjenfødsler kalles samsara. Det er selvsagt bra å få en god gjenfødsel, men det aller beste er å slippe ut av hele runddansen, å aldri bli Vurderingseksemplar gjenfødt i det hele tatt. Først da finner sjelen endelig hvile. Å erkjenne betyr å forstå noe på en spesielt dyp og grundig måte. Man skal først og fremst erkjenne at sjelen er evig og guddommelig. Mange som følger erkjennelsens vei, lever som asketer. De har verken familie eller vanlig jobb. Ofte bor de i klostre sammen med en lærer (guru),

I 1960-årene reiste The Beatles til India for å lære meditasjon av guruen Maharishi Mahesh Yogi. På den måten knyttet de seg til erkjennelsens vei.

mediterer og studerer hinduistisk filosofi. En guru blir høyt respektert, og en del av dem er berømte i India.

Mange gjør yoga. Det er øvelser for å få full kontroll over både kropp og sinn. Det sies at noen til og med klarer å få kontroll over hjerteslagene sine. Yoga er blitt populært i store deler av verden, også i Norge. Selv om mange i dag gjør yoga for å få bedre helse og mer overskudd i hverdagen, var målet opprinnelig frelse – det vil si aldri mer å bli gjenfødt.

Mira Bai var en indisk prinsesse som levde på 1500-tallet. Hun elsket guden Krishna over alt på jord og sa hun hadde vært Krishnas kjæreste i et tidligere liv. Mira Bai lagde sanger om Krishna, de er populære og synges den dag i dag.

Kjærlighetens vei

Verken handlingens vei eller erkjennelsens vei er enkle å følge for folk flest. I en to tusen år gammel hinduistisk tekst (Bhagavadgita) står det om et tredje alternativ, som den sier er både enklest og best: Kjærlighetens vei. Det dreier seg om å dyrke gud med hele sitt hjerte. Dette ble etter hvert den vanligste veien for folk flest. Man bygde store templer der man kunne tilbe gudene, og lagde lovsanger og dikt som hyllet dem. De fleste hinduer har sin egen favorittgud. Kjærlighetens vei handler om å få et nært forhold til ham eller henne. Man tilber sin gud, hjemme eller i tempelet, leser historier, synger sanger om guden og kjenner en dyp kjærlighet og lengsel. Slik håper de at gudene vil hjelpe dem til et godt liv – og til frelse. Mange tror at de får leve med sin gud i en himmel etter døden. Vurderingseksemplar

Puja – å tilbe gud Puja (uttales podsja) er ritualet der hinduene tilber sin gud i form av en statue eller et bilde. En kan gjøre puja i et tempel, men vanligvis gjøres det hjemme. Det er vanlig å synge, be eller si gudens navn eller andre hellige lyder (mantra). Høydepunktet i pujaritualet er når den som ber, ser inn i Vurderingseksemplar øynene på statuen. Da møtes mennesket og guden. Det er vanlig å gi blomster, frukt, søtsaker eller annen mat som gave til guden. Etterpå spiser de som har deltatt, den maten som er ofret. Da får man gudens velsignelse.

Hindufamilie gjør puja i hjemmet. Sri Meenakshi-tempelet i Madurai India. I India finnes det templer nesten overalt. Noen er ikke større enn små skap i veikanten, andre er hele tempelbyer som er lagd for at gudene kan bo der. I templene er det statuer av guder, og på veggene er det relieffer av hendelser fra mytene. Innerst, i et lite, mørkt rom, er det en høytidelig stemning. Der står statuen av hovedguden, klargjort og pyntet til puja.

Må man velge én vei?

Man er ikke nødt til å velge bare én vei til frelse. Mange hinduer blander og tar noe fra hver av dem. Noen går kanskje mer over til erkjennelsens vei og blir asketer når de blir eldre og har oppfylt sine plikter i samfunnet.

Men hinduismen handler ikke bare om å nå den endelige frelsen. Mange hinduer tenker at det viktigste målet et godt liv her på jorda.

FINN SVARET

1 Du har lest om tre veier i hinduismen. Hva er de veier til? 2 Hva er en asket, og hvorfor mediterer asketene? 3 Forklar disse begrepene • brahman • karma • samsara • yoga • guru 4 Hvorfor kalles den tredje veien Kjærlighetens vei? 5 Hvem kan følge Kjærlighetens vei? 6 Hvordan utfører man Kjærlighetens vei? 7 Hvem var Mira Bai? 8 Hva er puja? 9 Hva er høydepunktet i pujaritualet? GÅ VIDERE

10 Hvilke plikter har du? (Lag lister.) a hjemme b på skolen c i fritiden d overfor venner 11 Finnes det noen plikter som er viktigere enn andre? Lag en liste over de fem viktigste pliktene du mener et menneske har. 12 Blir du et bedre menneske om du alltid følger pliktene dine? Begrunn svaret. 13 Kan du komme på handlinger som alltid er rett, det vil si som er dharma? 14 Kan man bare ofre ting, eller kan en også ofre opplevelser, følelser, meninger eller gleder?

Gi eksempler. 15 Hva vil du si er forskjellen på å erkjenne noe og å forstå noe? 16 Hvorfor tror du ofringer – det å gi gaver til gudene – var så viktig i mange gamle religioner? Vet du om steder der ofring er vanlig? Ofrer du noe av og til? Beskriv hva du gjør da. 17 Synes du at loven om karma gir en god forklaring på urettferdighet? 18 Kjenner du noen som gjør yoga? Intervju dem om hvorfor de gjør det. 19 Er du kroppen din – tankene dine – følelsene dine? Eller er du det som opplever kroppen din, følelsene dine og tankene dine? 20 Meditasjonsøvelse: Sitt ubevegelig med øynene igjen i et kvarter. Konsentrer deg om pusten din og ikke tenk på noe annet. Var det vanskelig? Hva var det eventuelt du ikke fikk til? 21 Tror du på karma? Går det an å tro på karma uten å tro på gjenfødsel? 22 Lag en presentasjon om de tre frelsesveiene Vurderingseksemplarder du tydelig skiller mellom dem. Bruk gjerne rim, regler eller bilder. 23 I USA tror mange på den såkalte «amerikanske drømmen». Det betyr at alle kan bli rike og få en god jobb, bare de jobber hardt nok. Alle muligheter er åpne. Sammenlikn den «amerikanske drømmen» og loven om karma. 24 Du og familien din har sikkert noen ritualer, kanskje uten at du tenker over det. Kan du komme på noe dere alltid gjør, for eksempel i forbindelse med høytider eller reiser?