Pronomen

Hvem er du? Hvorfor leser vi det her? Og hva skal jeg med alt dette? Personlige pronomen forteller oss noe viktig om hvem teksten handler om, og også hva som skjer.

Vi bruker ofte pronomen i stedet for substantiv i tekst. Det kan være for å variere språket eller for å vise til noe spesielt. Ordet pronomen er satt sammen av delene pro, som betyr «i stedet for», og nomen, som betyr «navnet» (eller her: «substantivet»). PERSONLIGE PRONOMEN jeg – meg du – deg han, hun – han, henne den, detVurderingseksemplar vi – oss dere – dere de – dem

Velg tre pronomen fra side 284. Skriv én setning med hvert pronomen. Eksempel: Jeg gjør oppgavene i boka.

Zakran

«Hvem er du?» Zakran ser seg forvirret rundt. Tankene går sakte, og kroppen vil ikke lystre. Han ligger i mørket og prøver å samle sammen det han kan av informasjon. Hva er det siste han husket? Han hadde ropt på Zerah. Hun var som regel hjemme, og de delte jo tross alt rom. Ingen svarte. «Hvem er du?» Stemmen fra mørket røsker han tilbake. «Zakran», svarer han hest. «Jeg ba ikke om navnet ditt. Hvem. Er. Du?» UTFORSK SPRÅKET 8 a Finn setningene som har personlige pronomen i teksten, og skriv dem ned. Sett en ring rundt de personlige pronomenene. b Skriv om teksten, og bytt ut alle personlige pronomen med passende navn eller substantiv. c Hva skjer med teksten? Hva er forskjellen på de to versjonene? d Hvorfor kan det være lurt eller viktig å bruke pronomen? Diskuter med en læringspartner. 9 a Hvilke personlige pronomen har vi i norsk? b Hvorfor bruker vi noen ganger pronomen i stedet for substantiv i tekster? Vurderingseksemplar

Vurderingseksemplar