IngarJohnsrud
Desvarteenkene
Krim
IngarJohnsrud
Wienerbrorskapet,2015
Kalypso,2016
Korset,2018
Gudmoren,2020
Patrioter,2023
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deter derforikketillattåkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengi elleroverføreheleellerdeleravutgivelsensinnholdutenatdeter hjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor.
Brukavheleellerdeleravutgivelsensomgrunnlagellersom treningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst,bilder, film,lydellerannetinnholdoguttrykk,erikketillattutensærskilt avtalemedrettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretil inndragning,erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
©2025H.Aschehoug&Co.(W.Nygaard),Oslo www.aschehoug.no Omslagsdesign:NilsOlsson Sattmed:11/14,4pkt.SabonhosType-itAS,Trondheim2025 Papir:70gHolmenBookCream1,8 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2025
ISBN978-82-03-45756-2
«Detfinnesetrussiskordtaksomgårsånn: Hvisikkeduklarerålureennordmann, klarerduikkeålurenoen.»
ArneChristianHaugstøyl, direktøriNasjonalsikkerhetsmyndighet, tilDagensNæringsliv31.mai2024
Mandag17.mai.Gardermoen.Tidligmorgen.
DenførstegangenkapteinWilhelmArnesensatteseg bakspakenepåLuftforsvaretsC-130JSuperHercules, haddehanføltenkjetterskfryd.Fordetvarnaturstridigatdennebevingedegråsneglenvaristandtilåfylle bukenmedtonnpåtonnmedstålogvåpen,forderetter åopphevetyngdekraften.Selvnå,medoversjuhundre timerbaksegsomfartøysjef,hendtedetathanrusletut påtarmacenførflygning,stiltesegunderenavdefire propellmotoreneogføltekraftenimaskineriet.4591 hestekrefterpermotor.Enmuskelskaptavmennesker foråferdesblantguder.
«Forenvakkermorgen,»saSiljaWam.Solavarså vidtgåttklaravhorisonten,oghunvarkommetuttil hammedkaffetildembegge.Wamhaddeværtandrepilotsidenhantokoversomfartøysjef,ogdejobbetgodtsammenicockpit.Hunhaddefesteten17. mai-sløyfetilflygerdressen.«Holderviskjema?Jeg harlovetådeltaipotetløpiskolegårdeniettermiddag.»
LøytnantWamvarnoenåryngreennham,medto døtreibarneskolen.Enavdem,Wilhelmhusketikke omdetvardeneldsteelleryngste,likteåmalemammas flymotenhelblåhimmel.Klokkaviste05.10.
«Detspørsvelhvorkjaptpolakkenefårlastetav,» sahanogsåopppåskyene.ForestiltesegHerculesen somenbarnsligstrekderoppe.Anteikkeatdetkun vartimertilWamsdatterskulletegnedemigjen,som enildkule,styrtendemothavet.
DebefantsegpådenmilitæredelenavOslolufthavn. Flyetstoklartutenforhangaren,oglastelederen,enlyshåretfyrvednavnAndersen,variferdmedådirigere desistekassenemedutstyropprampen.
«Ogdenlevendelasten?»
«Denkommerder.»Wilhelmnikketmotmennene somskråddeoverbetongdekket.Deukrainskespesialsoldatenebarhjelm,skuddsikkervest,oppakning, magasinerogautomatgeværskråttoverbrystet.LaglederenblekaltBorys,menhetBorysko,ogtoavdem hetMarko.Devaråttemenn,allesnakketbraengelsk oghaddenyligavsluttetetseksmånederlangtkurshos Forsvaretsspesialkommando.
WilhelmogWamvarblittkjentmedkareneunder treningpåfallskjermdroppfralavhøyde.Soldatenevar proffeogfandenivoldske.
ÅttiminuttersenerehaddedekryssetSverigepåsydøstligkurs.Delåpåhøydemedenradsnøhviteskyer, underdemtegnetetparfiskebåterstriperoverØstersjøen.RettforutlåGotland,ogdaveilotsegskillefra skog,laWilhelmkursenrettsydogredusertemotorkraften.Oppdragetvarågånedtilsjuhundrefots høyde,forsååsimulerefallskjermdroppoveråpent hav,førdeigjenstegtilmarsjhøydeogfløyinnover Polen.BestemmelsesstedetvarRzeszów-Jasionka,en militærflyplassdrøytfiremilfragrensentilUkraina.
Wilhelmgruetsegtiløyeblikketdalastenvarlosset
ogdeskulletafarvelmedukrainerne.Selvskullehan hjemtilkrepselag,champagneognasjonaldagsfeiring, deungemennenehaddeliteannetennkrigivente.De varpåaldermedhansegensønn,ogtankenpåatdet bareenkortflyturunnasatthundretusenvisavfedre somhaddesendtsinesønnertilfronten,varlikeuvirkeligsomatgråsneglenkunnefly.
«Forberedforøvelse,»meldtehanoversambandet tillastelederenogskottetbortpåWam.«Noenyttfra Polen?»
«Lite.TojagerpatruljertokavfraKaliningradforen halvtimesiden.Ellersmelderdeomfineforhold.»
RussernepatruljertesomvepsoverdenvesleenklavenKaliningrad,hovedbasenfordenrussiskeØstersjøflåten,innestengtmellomLitauenogPolenogsjøen. MiG-jagernepleideåholdeavstand,såframtikketestosteronettokoverhånd.
PåsjuhundrefotstabiliserteWilhelmhøydenogjustertehastigheten.Delåsålavtatskipstrafikkenforsvantbakhorisontenogdenenebølgetoppenkunne skjelnesfradenandre.Hanforsikretsegigjenomat lastogmannskapvarspentfast,ogregistrertedeøkte vibrasjoneneiskrogetdalasterampenbleåpnet.
«Iverksettøvelse.»
Menshanventetpåbekreftelsefralastelederen,merkethanatWamberørteunderarmenhans.«Enav MiG-patruljene,»sahunogpektepåradaren.Tosmå prikkernærmetsegraskt.«Deharendretkursogkommerrettmotoss.»
«Russernevetatvierher?Øvelsenervarslet?» «Jada,»bekreftetWam.
«Iverksettøvelse,»gjentokWilhelmoversambandet.Hanmyste,kikketetterderussiskejagerne,mende
måttehalagtsegmedsolairyggen.Hvadrevdemed? Vardetetforsøkpååskremme?
«Skalviavbryte?»saWam.
«Nei…jegseringengrunntildet.»Hanåpnetsambandetigjen.«Lasteleder.Bekreftiverksettøvelse!»
Daferdsskriverensenereblefunnet,vistedetsegatdet ikkeblesagtmericockpit.
Kapittel1
Mandag17.mai.Oslosentrum.Formiddag.
«Serduham?Kandubekreftevisuellkontakt?»Stemmeniørepluggenvarhektisk.
DetvarknaptmuligåtasegframlangsKarlJohan. Detmyldret.Foreldre,besteforeldreogunger,pynteti kjole,dressogbunadfornasjonaldagen.Folkpresset seginntilstålgjerdene,derenendeløsmasseavskolebarnmarsjerteforbi,korpsmedblåserrekkerogdundrendestortrommer,fløytersomskingret,duskepikerog flaggborgerogfanersomsperretforsikten.
«Negativ,»mumletLiselottBenjaminimikrofonen iermetpådressjakka.PST-etterforskerenbanetsegvei motentrappforåfåbedreoversikt.
«Dagårviutpåsambandet,»sastemmen.Liselott straktehals.Stortingetlåskråttovergaten,ogpåbalkongenveivetstortingspresidentenmedflagget,som omhanvilleholdeenbisvermpåavstand.Varhanet mål?Blikketgledovertueneavhoder.Lengernedlå Spikersuppa,NationaltheatretogStudenterlunden,før stigningenmotSlottsplassen,dertusenvisavskoleelever,lærereogkorpshilstekongefamilienpåslottsbalkongen.
«Tilalleoperativepatruljer,»løddetoversambandet.«Meldingomenmistenkeligmannsperson.Lys
ihuden,iførtbrunjakkeellerfrakk,mørkebukser. Trettifemtilførtifemår.Vedkommendeharsekkpå ryggen,korthårogsolbriller.SistobservertnærEgertorgetpåhøyresideavKarlJohan,hanbevegetsegi retningSlottet.Jeggjentar…»
17.maierbarnasdag.Ihverenestebygdogpåhvert enestenestraverbarnetogogkorpsgjennomgatene. Elevrådsledereholdertalerogordførereleggerned blomster,detlekesiskolegårdeneoggrillesihager. Nordmennerstolteavsinnasjonaldagsfeiring.Stolteav atdagenikkemarkeresvedvåpenmakt,stolteavåfeire desmå,enalenlange.Naivitetenerlikeøredøvendesom korpsmusikken.Mendetersliknordmannenvilhadet.
Derforerdetfåsomleggermerketilhvasomforegår ikulissene.SkarpskytternelangstakenepåKarlJohan. Betongbukkenesomskalhindreengalningiåraseinn ifolkemengden.PolitifolkeneogdesivilePST-agentene medpistolskjultiarmkrokenvarallevelkjentmed bombetruslene,terroranalyseneogdenumuligeoppgavendeteråsikretituseneravmenneskerientettpakketby.
LiselottvarenavdissePST-agentene.Kollegaenhennes,MartinTong,befantsegioperasjonsrommet,og detvarhansomhaddehevetdetrødeflaggetetkvarter tidligere.Viaovervåkningskameraenehaddehanlagt merketilmannenmedryggsekkensomstadigskjulte ansiktet,somunngikkpolitipatruljene,somvaralene, nøytraltkleddogsomheletidensøktesegdithvor menneskemengdenvarstørst.
«ViharenmuligobservasjonforanStortinget.En manniferdmedåkrysseEidsvollsplass.»Martins stemmevarroligognøktern.
Liselottbekreftetogpressetsegframtilstålgjerdet somskiltebarnetogetfratilskuerne.Idethunsmatt over,satteenpolitimannsomfulgtetoget,umiddelbart kursenmothenne,oghunidentifiserteseg.Sammen banetdesegveigjennomraderavmarsjerendemusikanter,førhanryddetplassdahunhoppetovergjerdet pådenandresiden.
«Liselott.»IgjenvarMartinpåøret.Hunvarpå høydemedStortingetogpressetseginntilteglsteinsveggen,derdetvarfærrefolk.«Mannendujakter,har caps,menbærerikkesekk.»Hunstoppetpåhjørnet, medutsiktoverEidsvollsplass.
«Hvamenerdu?Erdetsammefyren,ellererdet enfeilobservasjon?Harhandumpetsekken?»Blikket fløyfebrilskmellomskogenavbein.«Hvaomdeteren bombe?»
«Jegvetikke.Serduham?»Martinsordkomraskerenå.
«Nei!Eller…»Pådenandresidenavplassen,påvei motenavsmågatenesomledetvekk,såhunenmann somhastetavgårde.«Marineblåcaps?»
«Sjekker.»
Hunventetikkepåsvar.Lapåsprangoverden steinlagteplassenforanStortinget,holdtpåårenne enbarnevognoverende,gjenvantbalansenogløputi gaten.
«Ja,mørkcaps.Muligensblå.»
«Jegserham,»saLiselott.«Hangårinnpået hotell…Valkyrienhotell.»Detvaretavdemeranonymehotelleneisentrum,butikkerogenbarpågateplan,fasadeavsteinogglass,hunteltefemetasjer, innvendigebalkongerøverst.Deroppe…dervardet utsynrettnedpåbarnetoget.Hjørneværelsetmedvin-
duerrettetmotSlottsplassenogtilslottsbalkongen.En akseptabelavstandforentrentskytter.
«Police,police,police.»Liselottskjøvkofferterog ampreturisterunnaogsmeltePST-kortetiskranken foranenforvirretresepsjonist.«Jegseretterenmann somakkuratkominn.Gråfrakk,capsogsolbriller. Førti,kanskje.»
Resepsjonistenristetpåhodet.«Nei…»hunsåmot enavkollegaene.«Hardu…Detersåmangegjester, ogviharenbusssomskalavgårde,og…»
«Kanandreenngjestenebrukeheisen?»
Hoderistingenvedvarte.«Dumåhanøkkelkort.»
«Ok.»Liselottvreddataskjermenmotseg.«Vismeg allesomboritoppetasjen,medutsynmotKarlJohan.»
Deførstenavnenerantoverskjermendadetlødet ropbortefraheisen.Engodtvoksenkvinnepressetseg utmellomdøreneogsnubletinnimengden,førhun brøytetsegveimotresepsjonen.«Deternoensomskyter!Deternoensomskyterikjelleren!»Kvinnenvar blek,øyneneoppsperret,ogLiselottgreptakihenne.
«Hvemerdetsomskyter?Ernoentruffet?»
«Jegskullebarehentebilen…»
«Erdetfleredernede?Sivile?»
«Heltsikkert.»
«Fåfolkutherfra,»saLiselotttilresepsjonisten. «Hvordankommerjegmegned?»
Resepsjonistenpektemotståldøravedsidenav heisen.Idetsammebrøtpanikkenløs.Folkbegynteå ropeogpressepåmotkaruselldørene,Liselottmåtte brøytesegfram.Hunåpnet,dørasloigjenbakhenne, ogsåvarhunalene.Nødtrappalåbadetietkaldt, skarptlys.«Ikkeutsettdegforunødigfare,nå.Vent
påforsterkninger.Viharpatruljerpåvei,»lødMartins stemme.
«Jegkanikke.Plivo.»Hunvaralleredepåveined trappa.
Plivo.Pågåendelivstruendevold.Instruksenvarklar. Detskulleaksjoneresumiddelbart.
«Det…forfarlig!»Sambandetskurret.Sannsynligvisvarhunalleredeunderbakkenivå.«Nærmeste patrulje…enn…minutter…»
«Martin!Jegmåhandlenå.Deter17.mai.Deter ungeroveralt!»
Etpipindikerteatdeikkelengerhaddekontakt. Hunnappetproppenutavøretogløsnetpistolen fraskulderhylsteret.Trappatokslutt,oghunstoi etbetongkammer.«Garasje»informerteskiltetforan henne.Ladegrep,énhåndpåklinken,skulderenmot døra.
Parkeringskjellerenvardårligopplyst,taketlavtog eneimaveksoslaseginesa.Døraledetutmellomto parkertebiler,noelengerunnafangethunoppensvak motordur.Liselottkrøketsegsammenogsneksegfram ipassasjenmellomkjøretøyene.
Huntrengteikkeåtamerennetparskrittførhunså noenbevegeseg.Omtrenttjuemeterunna,derkjellerenvidetsegutvedrampensomledettilgarasjeporten, låenmannspersonpågulvet.Enmørkkleddskikkelse, medetkledesomdekketmunnognese,stobøydover mannenoglettegjennomfrakkelommenehans.
Instinktetsloinn.Liselottsatteetkneigulvet,støttet albuenemotbagasjelokketpåbilenogsiktet.«Politi! Bevæpnetpoliti!Leggdegned!Leggdegned!»
Skikkelsenstivnettil,hevethodetogstirretiLiselotts retning.Personenvarsmalskuldretogslank.
«Holdhendenesynlig!Leggdegned!»
Skikkelsenstraktearmeneuttilsidenoggjordetegn tilåbøyesegframogplasserehåndflatenemotgulvet, menisammeøyeblikklyntetrekjappeblink.Sålød smellene.Dunk.Dunk.Dunk.Prosjektilenehvinte,betongstøvogisopordryssetfrataket.Idethunkastetseg ned,rakkLiselottåregistrereatskuddenevarblittavfyrtfraenbillengerinnigarasjen.Detrusteienmotor ogslamretiendør.Hunskottetmellomdekkeneogså enmørkbilrasemotrampen.Hjulenehvinte.
«Stopp!»skrekhun,komsegoppiståendeogskrittetutmellomkjøretøyenemedpistolenhevet.Porten gledlangsomtopp,ogidetskarpedagslysetskjelnet hunfolkutenfor.Liselottpassertemenneskebyltenpå gulvet,tjuemeternå…femten…skullehunskyte?
Detkomengjennomtrengende,skjærendelydidet sjåførengagass,taketstangetmotgarasjeportenog bilenspantut.
Mandag17.mai.Parkeringskjeller,Oslosentrum. Ettermiddag.
Mannenholdtenarmoverbrystet.Fingrenevarkrummet,somietkrampaktigforsøkpååklamresegtil livet.Øynenevarutensjel.Patronhylsene,noentettpå liket,andrelengerunna,fortalteomangripernesbesluttsomhet.Dendødevariførtenblodmettetfrakk, ogblodpølenhanlåi,varskiftetframaleriskrødtil høstbrun.Enkriminalteknikerhaddeplassertetnummerertplastskiltveddenmarineblåcapsen.
PST-etterforskerMartinTonghaddereserverten egenmineforstundersomdette.Liselotttolketden ikkesomomsorg,ikkesommedlidenhet,mendet varhellerikkekynismeellerlikegyldighet.Detvaret uttrykksomsimpelthenkonstaterteatdødenvarendel avlivet,ogatdettedødsfalletfranåavvarendelav Martinssekstitoårigeliv.
«Vitner?»spurtehan,slappliketmedblikketogrulletmedskuldrene.
«Kvinnensomvarslet.Hunlamerketilatavdøde gikkfrabiltilbilogskottet,somomhansåetternoen. Idethunlåsteseginnibilen,dukketenskikkelseopp bakhamogåpnetildmedethåndvåpen.Sannsynligvis enpistol.»
«Dukketopp?»
«Angripernemåhagjemtseg.»Liselottbetraktet kjøretøyene,veggeneogskyggenedekastet.Detvar nokavskjulesteder.
Detlyntefraenblitsdaenåstedsgranskerfotograferteliket.Deskrittetvekk.
«Ingenandre?»
«Tobarnefamilierlengerinnigarasjen.Dekastetseg nedsåsnartskytingenstartet,ogsieratdeikkesånoe.»
Liselottnikketmotetknustovervåkningskameraover heisdøra.«Deterdetenestekameraetjegfinnerher nede,såsannsynligvisharviikkebilder.»
Martinvarkommetsåsnarthunhadderapportert inn.Hanvarikketypensomklemteellerkartlahennessjelslivmedspørsmål,istedetvistehansinomsorg vedkorte,oppmerksommeblikk,ogsmåpauseretter athunpratet,itilfellehunvilletilføyenoeomsinopplevelseavdramaet.Ingenlikeråbliskuttpå.Mensant åsihaddehunikkeværtsærligredd.
«Deskjøtbareforåskremme,»saLiselottdahun syntesdetholdt.«Foråkommesegunna.»
«Detkanværeskremmendeågåinnislikesituasjoneralene,»sahan.
«Synesdujegburdeventet?Duhaddeikkeventet.»
Hansmilteoggahenneetklapppåryggen.«Mendu harikkelysttilåendeoppsommeg.»
Detvarfiretimersidenskuddenefalt.Liselotthadde etterlystkjøretøyet,enmørkVolvoavnyeremodell, førhunsikretåstedet.Hunmentedehaddeværttrei bilen.Sjåføren,vedkommendesomskjøtmothennefra baksetetogpersonensomhaddeståttoverdendøde.
Åstedsgranskernehaddefunnetetparsolbrillerog enkortholderiavdødesfrakkelommer.Kortholderen
inneholdtetførerkortogetparbankkortsomfortalte atdendreptesnavnvarJanLeonas,førtitreårgammel ogregistrertpåenadressepåHovseter.
«Hvaerdetegentligsomharforegåtther?»saMartin.«Enmannskillersegutframengdenpånasjonaldagen.Adferdenermistenkelig.Korttidetterblirhan dreptogransaketiengarasjekjeller,noentitallsmeter fraKarlJohan.»
MartinhaddeværtpolitimannsidenåretLiselottble født,ogerfaringenlålagretbakdesmaleøynene.Tidligerehaddeslikespørsmålirriterthenne,somomhan sattehennepåprøve,menovertidhaddehuninnsett atformåletvaråsamletankene.Nåhendtedetathun stilteslikespørsmålselv.
Liselottvarmidtitrettiårene.Høyereennham,definitivtvennligere,mennåraltkomtilalt,varnokMartinetbedremenneske.Hankunneværeenhåpløstype, menhanbaretubotelighåpfordemrundtseg.
Hunkløpsegiunderleppa.«Jegfikkenfølelseav atpersonensomransaketofferetvarenkvinne.Det varnoemedkroppsbygningen.Bevegelsene.Omangripernegjemtesegher,mådehavisstathanvarpåvei. Hvaskullehanher?Erenavbilenehans?Hvemlette hanetter?»
«Morderenkanskje?»saMartin.«Noenhankjente somlurtehamienfelle.»
«Isåfallutveksletdeikkeetenesteord.Hanble skuttiryggenutenforvarsel,savitnet.Enrenlikvidasjon.»
Teknikerensomfotograferteliket,vinketpådem,og påveidittikketenmeldinginnpåLiselottstelefon. Dendreptesryggsekkvarblittfunnetiensøppelkasse utenforStortinget.Innholdetvarenregnjakke.
«Såhvorforkvittesegmedsekken,»saMartinda hunvistehammeldingen.
Huntrakkpåskuldrene.«Hanoppførtesegsomom noenfulgteetterham.Determuligathantokpåseg capsenogkvittetsegmedsekkenietforsøkpåågliinn imengden.»
«Daburdehanhatattpåsegbunaden,»saMartin tørt.Martinhaddeikkepyntetsegfornasjonaldagen. Hanvaringentilhengeravfeiringer.
Åstedsgranskerenhaddelagthåndenunderdendreptesskulderblad,ogløftetdetforsiktig.«Flereavskuddenetraffiryggen,»sahun.«Etprosjektilrammether vedskulderen.Menhanerogsåblittskuttforfra.»Hun brettetfrakkentilsideogvistedemhulleneiskjortebrystet.
Liselottbetraktetdendødesansikt.Håretvarbrunt ogkjemmetoverpåsiden,muligensforåkamuflere denstigendemånen.Kinnenevardekketavetpar dagersskjeggvekst.Øynenevarfortsattåpne,menuten evnetilåsinoeommannendehaddetjent.Noenburde halukketdem.
Sågrepteknikerenhåndleddetdenavdødeholdt inntilbrystet,ogtrakkunderarmenlitttilside.Liket liksomstrittetimot.«Dødsstivhet.Mensepådette.» Hunpektemotskjortekragen.Der,stukketinnmellom skjortaogbrystet,syntestoppenavetbrunaktigpapirstykke.
«Sådeterderforhanholderhåndensånn.Foråbeskytte…hvaerdetfornoe?Enkonvolutt?»saMartin. «Sersånnut,»sateknikeren. «Fårdudenløs?»
«Ladenvære.»Stemmenvarakkompagnertav lydenavstiletthæleroverbetongen.LiselottogMar-
tinsnuddeseg.Enkvinneetstedifemtiårene,stilfullt antrukketienmørkkåpe,bruntonetskjørtoggenser,komskridende,flankertavtoyngre,dresskledde karer.
«Detteeretåsted.»saMartin.«Hvemerdu?»
«Deterjegklarover.»Hunhaddeetsmalt,velformet ansikt,skjemmetavetfødselsmerkesomflommetfra dethøyreøyetognedoverkinnettilhaken.Menistedet foråskjulemerketvirketdetsomomhunframhevet det,fordenkullsvarteluggenvargreddovermotsatt delavfjeset.«JasminSamuelsson,»sahun.«Etterretningstjenesten.»
«E-tjenesten?Hvahardereherågjøre?»
Samuelssonsvarteikke,raktedembareetdokument.Detvarenrettsordre,undertegnetavendommer vedOslotingrett,ogsåferskateimenavblekkfortsatt satti.
«Somduser,måjegbedereforlateåstedettilvihar gjortvåreundersøkelser.»Enavdedresskleddemennenetrakkpåsegetpargummihansker.«Viloverå værevarsomme.»
LiselottsåpåMartin.Hunhaddealdriopplevdnoe lignende.
«Dettemåvifåsjekkehosnoenmedbladverkpå skuldrene,»mumletMartin.
«Gjernedet,»sakvinnenhøyt.«Menikkeher.» Derettersåhunsegrundt,førhunklappetihendene. «Chop,chop,folkens.Gjørsomdommerenharbefalt. Utmeddere.»
Kapittel3
Tirsdag18.mai.Justisdepartementet,Nydalen,Oslo. Formiddag.
SolaglimtetiAkerselva,ogvimpleneutenforetbilverkstednedelangselveløpetsvingtehalenibrisen.
Påforværelsetvardetvarmtogoksygenfattig.Vinduetlotsegikkeåpne,såskjorteryggenvarblittfuktig underdressjakka.Fraenradiosurretennyhetssending. DeterikkemeldtomoverlevendeetteratetavLuftforsvaretsHercules-flyhavarerteoverØstersjøenigår morges.Flyethaddeenbesetningpåtre.ItilleggopplyserForsvaretatåtteukrainskesoldatervarombord. Flyetskalhaværtpåveitilenmilitærflyplassøsti Polen.Svenskemyndigheter,somledersøket,rapportereråhafunnetvrakrester.SåtilbaketilNorge.En manniførtiårenebleigårskuttogdrept…
JensMeidellknyttetnevene.«Hvorforsierdeingentingommeg?»
«Detgikknoenrunderpåmorgensendingene,»sa EmilieGreger.EmilievarJens’rådgiverogstatsministerensdatter.
Jensbetraktetdemispeiletveddøra.Hanvarhøy, kortklipt,tynnogalvorlig.Hunvarblond,somham, mentohoderlavereogblid,somdetforventesavlubne folk.Detslohamathanaldrihaddespurthvorgammel
hunvar.Sannsynligvisetstedisluttenavtjueårene,og dermedbaretiåryngreennhamselv.Detføltessom omavstandenvarstørre.
«Erduspent?»Hunmøtteblikkethansispeilet.Han synteshunburdehakneppetenknapptiliblusen,men fantingenpassendemåteåsidetpå.
«Spentviljegvelikkesi.»
«Deterlovåværespent,»saEmilie.
Detbanketlettpådøra,ogdepartementsrådentittet inn.«Klare?Dastartervi.»
Detvarenskittenpolitiskhandelsomnåskullegjøres opp.DrøyetoogethalvtårvargåttsidenArbeiderpartietvantvalgetogpartilederWaldemarGregerble statsminister.LikelengehaddeJensværtjustisministerensstatssekretær,oghanhaddeholdtsittløfteogikke røpetnoeomdetbrutalerenkespilletGregeroghans datterhaddedrevetundervalgkampen.NåskulleJens belønnesmedenplassiministerstolen.Blomsterbukettenhanpressetmotbrystet,varsymboletpåatstatsministerGregerhaddebetaltsingjeld.Nøkkelkortettil statsrådenskontoretsymbolpåJens’lojalitet,menfor hamsymbolisertedetogsånoeannet.Detvaretbevis påathanmestretdetallerviktigstespilletipolitikken: maktspillet.
«Determedærbødighetjegstårheridag,»sa hanmedetblikkpåmannensominntilnylighadde værtjustisminister.«Ærbødighet,menogsåsorgover atminmorikkefåranledningtilåsemegidenrollenhunselvenganghadde.Detvillegledethenne. Akkuratsomhunvillegledetsegoverresultatenedu haroppnådd.»Jensnikketanerkjennendetilforgjengeren.«Flerepolitifolkigatene.Enstyrkingavdomsto-
leneogetkraftfulltoppgjørmedgjengkriminaliteten. Vierikkeimål,menjegtaroverenskutepårett kjøl.»
Alle,medunntakavdeseks–sjupressefolkenesom vartilstede,vissteatdetvarJenssomhaddeledetdette arbeidet.Denavtroppendegamletoskenhaddementat sidenhankunvarengasjertsomsetevarmer,villehan brukesintilmåltetidpårepresentasjon.Hanhadde ogsåfåttsmykkesegmedtittelensomstedfortredende statsminister,itilfellestatsministerGregerbleindisponert.Dethaddealdrihendt.
Jensvendtesegmotjournalistene.«Slikjegkjente minmor,villehunimidlertidikkeunnlattåkomme medenadvarsel.Forrundtosserdetliberaledemokratietunderangrep.Ivårtstørsteogmektigstenaboland, Russland,råderdiktaturet.PåslagmarkeniUkraina harhundretusenerofretlivetforvårfrihet.Selvfravår viktigsteallierte,USA,utfordresviavuforutsigbareog autoritærehøyrekrefter.»Jenssåatforgjengerenrynketpånesa.Hanhadderådethamtilåprateomnorske forhold.«Politiogrettsveseneravgjørendeforåtrygge vårtfolkestyre,våreverdierogvårfrihet.Etsterkere politieretsterkereNorge.»
Noentimersenerevarjournalistenejagetpådør, Jenshaddetaltfordeansatteidepartementet,ogsola duppetmotåsryggenpådenandresidenavAkerselva. EttermiddagenhaddehantilbraktimøtemedEmilie ogdepartementsråden,enlavmæltkvinnerundtseksti, dehaddegåttgjennomdepartementetslovarbeidog satsinger.Etterårenesomstatssekretærkjentehandet mestefrafør.
«Avslutningsvisviljeggjerneatduserpådenne.» Departementsrådenlaenrapportpåbordet.«Arbei-
detbleiverksattunderHøyre-regjeringen,mendinforgjengerladentilside.»
Jensbladde.DetvaretjuridiskforarbeidtilkrigsforbryterdomstoleniHaag.
«Detdreiersegomdeukrainskebarnasomerblitt bortførtavrusserneetterinvasjonen.Viinnledetet samarbeidmedukrainskemyndighetermedtankepåå reisesakfordomstolen.»
«Jaha?»Jensvarforvirret.«Jegharforeslåttnoelignendeforjustisministerenflereganger.Dettearbeidet harhanikkesagtetordom.»
Departementsrådensminevaruleselig.Detvarikke hennesjobbåfelledomovertidligeresjefer.
«Tjuetusenukrainskebarn,stemmerikkedet?» fortsatteJens.«Bortførtfrafamilienesineogplassert påbarnehjem,hvordeblirhjernevasketogrussifisert.»
«Talleneerusikre,mendeterikkeeturealistisk anslag,» sadepartementsråden. «Vårtarbeidgikkutpå åkartleggebarnasjuridiskestatus.Noenerblittplassertpåbarnehjem,noenerblittadoptertbort.Noen harfåttendretnavnogfødselsinformasjon,ogjobben medåsporedemopperutfordrende.»
«Hvorforiallverdenlahandettearbeidetbort?»sa Jens.
Departementsrådenløftetetparsmalebrilleravnesa ogladempåbordet.Deetterlotetblektrissoverneseryggen.«Deninformasjonenerfortrolig,»sahunmed etblikkpåEmilie.
«Emilieogjegerfortrolige.»
Departementsrådenkremtet.«Likevelharstatsministerenunderstreketatdenneinformasjonenerforbeholdtstatsråden.»
DetrykketiEmilie.Forholdetmellomhenneog
farenvarskralt,menJenshaddeinsistertpåathun skullefølgehaminniregjering.Hanhaddebrukfor henne,Emilievarendyktigtaktikerogkjentepartiet særdelesgodt.
«Statsministerenbestemmer,»saJensoggaEmilie tegntilåforlatedem.Desattitaushettilkontordøra varlukket.
«Detteerdetkundeinvolvertestatsrådeneogutvalgtedeleravembetsverketsomkjennertil,»sadepartementsråden.
«Javel?»
«DetforegårfredssamtalerpåhøytpolitisknivåmellomUkrainaogRusslandheriNorge.Samtalenefinner stedpåetavsideshotellutenforbyen.»
Jensrynketpannen.
«Statsministerenskontorervertskap.Utenriksdepartementetertilrettelegger,ForsvarsdepartementetbindeleddtilNATO,ogvibidrarmedjuridiskekspertise,i tilleggtilatlivvakttjenesteniPSTharansvaretforsikkerheten.»
«Fredssamtaler?Jegtroddedetvarnoestormaktene selvvillestyre?»saJens.
«Mensomduvet,hardetvistsegvanskelig.De europeiskelandenekreverenplassvedbordet,Kinavil hainnflytelse,amerikanerneharegneinteresser,ogalt foregårifulloffentlighet.Deteretsaligkaos.Støyen åpnerimidlertidetromforfortroligesamtalerikulissene.Etromhvorpartenesitteransikttilansiktog blirenigeomforutsetningeneforreellefredsforhandlinger.»
Hunplassertebrillenetilbakepånesa.«Norgehar langerfaringfraslikesamtaler.Oslo-avtalen,Colombia,Filippinene,Nepal…»
«Ogrusserneoppfatterosssomnøytrale?»
«Slettikke.Mendeoppfatterosssomrealister.Det varilysavdissesamtaleneatdenforrigejustisministerenkonkludertemedatviikkesamtidigkanbidra iarbeidetmedåreiseenkrigsforbrytersakmotenav partene.»
Jenslentesegtilbake.«Dissesamtalene…hvorlenge hardepågått?»
«Sidentidligpåvåren.»
«Oghvaermålet?»
«Måleterfred.EnvarigfrediEuropa.»
Det er 17. mai, og politiet jakter en mann i folkehavet langs Karl Johan. Noen timer tidligere forsvant et norsk militærfly over Østersjøen.
Jens Meidell er alenefar og landets nye justisminister. På sin første dag får han vite at det foregår fredssamtaler mellom russere og ukrainere i Norge. Men samtalene er nær ved å grunnstøte, og regjeringens ære står på spill. Kan prisen for fred bli for høy? En maktkamp bryter ut, og Jens må manøvrere i et landskap av kjærlighet, kynisme og hat. I skyggene lurer enda mektigere og mer brutale krefter.
En datter vil bryte seg løs fra sin far. Et barn blir bortført fra sin mor. Jens Meidell må avgjøre hva han selv er villig til å ofre når veien til tronen med ett ligger åpen.
ISBN 978-82-03-45756-2
ISBN 978-82-03-45756-2