Dyrehagedetektivene 11. Valpeveddeløpet

MONA GRIVI NORMAN

f å m e d d e g a ll e

hi sto riene om H a n na o g T h e o !

Mona Grivi Norman er journalist og forfatter. Når hun ikke skriver bøker om Hanna og Theo, jobber hun som gravejournalist.

Dyrehagedetektivene er illustrert av Isabell Martinsen, Tiril Jenna Bellinghiri og maria steffensen.

ISBN 978-82-03-39965-7

VALPEVEDDELØPET

Dyrehage- e n detektive ! tar saken

MARIA STEFFENSEN

Men når de hører mystiske lyder om natta og finner et bur med hår fra ulike valper, skjønner de at det er noe mistenkelig som foregår på hotellet. Og hvor har det blitt av hunden Hodde? Klarer Hanna og Theo å løse mysteriet i tide?

MONA GRIVI NORMAN

Hanna og Theo er på vei til Hoddevika strandhotell. De gleder seg til å være der i en uke sammen med Hannas farmor.

TEGNET AV MARIA STEFFENSEN

valpeveddeløpet

Fakta om hunder!

MONA GRIVI NORMAN TEGNET AV MARIA STEFFENSEN

VALPEVEDDELØPET

I Lindegård dyrehage samarbeider forskere og dyrepassere fra hele verden om å ta vare på sjeldne og truede dyrearter. Alle skal trives i dyrehagen – enten de har to eller fire bein, fjær eller finner!

HANNA TØMMERB AKKE

bor i dyrehagen

sammen med m. Hun elsker

pappaen sin, To

dyr og drømmer om å bli detektiv. Hanna er ikke redd for en utfordring !

FARMOR RANDI er moren

og til dyrlege Tom Tømmerbakke er å bestemoren til Hanna. Hun elsk med fiske, å strikke og å være på tur barnebarnet sitt.

HODDE er en liten, hvit

samojedvalp som har vokst opp i Hoddevika. Han elsker å leke

med pinner på stranda og er alltid på jakt etter nye venner.

THEODOR GONZ ALEZ

bor i dyrehagen sammen med r mammaen sin, Marisol. Han like av å lære om dyr og har hodet fullt fakta om alle verdens arter.

1

Hanna og Theo kjemper om vindusplassen mens den lille bilen til farmor sakte karrer seg ned de mange svingene mot Hoddevika. Rundt seg ser de fjell, og til venstre ligger en blå låve omringet av trær. Under dem blinker den hvite sanden og det turkise vannet.

«Se på de bølgene», sier Hanna og peker. «Der skal jeg lære å surfe!»

9

Theo lener seg mot vinduet og ser ned.

«Det ser litt skummelt ut», sier han. «Jeg tror heller jeg vil klatre opp på fjellet og se på havørnene.»

Farmor peker mot noe et stykke fram.

«Ser dere det hotellet der nede?» spør hun.

«Det er der vi skal bo. Hoddevika strandhotell – Norges aller flotteste badehotell! Her har jeg kommet hver eneste sommer siden jeg var en liten jente for å oppleve hav og strand og ro …»

Den siste setningen hennes blir avbrutt av en knallgul sportsbil som presser seg forbi dem på den smale og svingete veien. Bak rattet kan de se en kvinne med sorte hansker og store solbriller.

«I alle dager!» roper farmor. «Hva er det for en oppførsel!»

«Ikke bry deg om henne», sier Hanna trøstende. «Vi gleder oss til å være sammen med deg 10

en hel uke. Tusen takk for at du ville ha med både meg og Theo på tur!»

Snart parkerer farmor den lilla bilen på parkeringsplassen utenfor hotellet.

11

Hanna og Theo hopper ut og småløper opp den brede trappa mellom de høye søylene.

«Wow!» sier Theo når de kommer inn på hotellet. «Se på den lysekrona! Så flott tror jeg aldri at jeg har bodd før», sier han.

En ung jente i rød uniform vinker til dem bak resepsjonen.

«Randi, der er du jo!» sier hun forundret til farmor.

Farmor smiler og gir henne en klem.

«Hei, Aina», sier hun begeistret.

«Så fint dere har 12

pusset opp! Du må hilse på barnebarnet mitt, Hanna og bestevennen hennes, Theo. De skal være her sammen med meg hele uka.»

Aina ser forundret ut og begynner å scrolle nedover datamaskinen på disken.

«Eh …» sier hun. «Er du helt sikker på at det er denne uka?»

«Selvsagt», sier farmor. «Jeg er alltid her den første uka i juli. Det har jeg vært hvert eneste år i 70 år.»

Aina ser fortvilet ut.

«Jeg beklager, men jeg kan ikke finne navnet ditt. Noen må ha vært inne og overstyrt systemet vårt. I går og i dag har det strømmet på med fancy biler, og nå er det helt fullt på hvert eneste hotellrom», sier Aina og slår ut med armen mot parkeringsplassen der fargerike sportsbiler står på rekke og rad.

Som på signal kommer damen med den gule 13

sportsbilen feiende inn i resepsjonen. Hun slenger fra seg en sort minkpels og tenner opp en sigarett.

Hanna himler med øynene til Theo som rynker på nesa tilbake til henne.

«Unnskyld, men du kan ikke røyke her inne», roper Aina til kvinnen.

«Vet du ikke hvem jeg er?» sier damen.

«Jeg vet at du er Vanessa Bruno», svarer Aina.

«Men det betyr ikke at røykeforbudet ikke gjelder deg.»

14

«Jeg gjør som jeg vil!» sier damen, men går likevel ut den brede hoveddøra. Aina ser unnskyldende på farmor.

«Jeg skjønner ikke hva som skjer, men det virker som om alle rikinger i Norge har oppdaget Hoddevika denne sommeren.»

«Men hva med de trofaste gjestene deres som kommer år etter år?» spør farmor.

Aina slår hendene sammen.

«Vi har jo campinghytta! Den ligger helt nede ved havet. Dere tre kan få bo der – og så trenger vi ikke si noe til hotellsjefen om denne feilen!»

Farmor smiler til henne.

«Det er en god løsning», sier hun. «Det er bare spennende for oss å bo helt der nede ved havet.»

De får en nøkkel til hytta og bærer med seg sekkene ned mot stranda. Når de nærmer seg campinghytta, hører de plutselig en merkelig lyd.

15

16

« O O O U U U U U! O O U U U U U! » er det noe som klynker.

Det høres ut som lyden kommer fra en stor haug med blått tau som ligger sammenrullet på stranden.

Men et tau kan jo ikke klynke.

Theo stopper opp.

«Hør, Hanna!» sier han.

«Jeg tror det er noen der som trenger vår hjelp!»

17

2 Hanna skynder seg ned på kne, mens Theo ser nølende på henne.

«Hjelp meg, Theo», sier Hanna mens hun drar i det tykke tauet. «Jeg tror det er en liten valp som har satt seg fast.»

De skynder seg å løse opp i knutene på tauet, og får viklet den stakkars valpen løs. Hunden kaster seg over Hanna og slikker henne i ansiktet.

18

«Du var jammen glad for å slippe fri!» sier Hanna.

Theo må le. Og så er det hans tur til å få den ivrige valpen over seg.

«For en nydelig hund!» sier farmor.

«Det ser ut som en samojedvalp», sier Theo.

«Det er en kjempegammel hunderase som har bodd i polarstrøk i hundrevis av år», legger han til.

«Den er supersøt», sier Hanna. «Å, farmor, kan ikke DU få en liten valp som vi kan leke med?»

Farmor smiler.

«Det hadde vært veldig hyggelig!

Men med knærne mine kan jeg ikke gå så lange turer. Og små hunder trenger masse mosjon.

Men dere kan jo leke med denne valpen så lenge vi er her», sier hun.

«Hurra!» sier Theo fornøyd.

20

«Nå ble denne ferien enda bedre!»

Hanna og Theo løper ned til strandkanten med valpen hakk i hæl. Vannet er iskaldt, men alle tre bader likevel.

De stopper for å gi den lille samojedvalpen noe hundegodt som Theo heldigvis hadde i sekken sin. Valpen spiser ivrig av hånden hans.

«Så fin den er», sier Theo. «Hvem kan det være som eier en liten valp og lar den leke alene på stranda så lenge?»

Hanna rister på hodet.

«Det er litt rart. Men det er jo flaks for oss», sier hun og plukker opp et stort skjell som hun fyller med saltvann. Forsiktig heller hun noen dråper over pannen til valpen mens hun høytidelig sier: «Jeg døper deg Hodde – valpekongen av Hoddevika.»

21

22