magasineT
2/10 Ă…rg.25
magasinet 2/10
1
Ansgarskolen - et naturlig førstevalg! Jeg synes du allerede i dag skal bestemme deg for Ansgarskolen neste skoleår! Under samme tak finner du Ansgar Teologiske Høgskole og Ansgar Bibelskole. Bibelskolen har fire linjer: disippelskap, dans, idrett og musikk. På høyskolen kan du studere musikk, psykologi, interkulturell forståelse og teologi på bachelor- og masternivå. På Ansgarskolen vil vi gjøre vårt beste for at det studiet du velger skal bli så interessant, utviklende og utfordrende som mulig. Med sine 300 studenter er campusen oversiktlig, og det er lett å finne seg til rette og få nye venner. Ansgarskolens flotte skoleanlegg ligger i vakre omgivelser og er en campus med høy trivselsfaktor, med moderne undervisningslokaler, ny kantine og nytt bibliotek, lesesal, musikkrom, øvingsrom, dansestudio, studenthybler, med mer. Du kan synge i Ansgar Gospel Choir, som er inspirert av gospel fra sørstatene i USA og kanskje er landets beste kor innenfor sin sjanger. Hvert år reiser koret til New Orleans for å hente ny inspirasjon og oppleve gospelmusikk i sitt rette miljø. Ansgarskolen er tuftet på et kristent livssyn og menneskesyn og med en grunnleggende tillit til Bibelen som Guds ord. Derfor tar vi også troen din på alvor og inviterer til regelmessige tidebønner i Ansgarkapellet og lovsangsandakter. For mer informasjon om studieprogrammene ved Ansgar Teologiske Høgskole og de ulike linjene på Ansgar Bibelskole, oppfordrer vi deg til å bruke våre nettsider www.ansgarskolen.no.
Skattefrie gaver På grunn av økte utgifter til nytt undervisningsbygg med bibliotek og kantine og lavere elevtall på bibelskolen dette skoleåret, vil Ansgarskolen gå i minus i 2010 med mindre gaveinntektene nå før jul tar igjen det tapte. Derfor vil jeg utfordre deg til i år å gi en gave til Ansgarskolen! Ring meg gjerne for mer informasjon (mob 92664951). Informasjon om skattefrie gaver finner du på neste side.
Harald Nygaard Rektor
2
8
Disippelblogg fra Colombia
4
Lærerprofilen: Ingrid Eskilt
6
Hvor er de nå? Fra Ansgar til FN
8
Hvem jobber her? Oversikt over Ansgarskolens ansatte
10
Ekstrem sjenerøsitet
12
Opptur!
13
Janvier Nzigo møter du på s. 8
Stream = Små bildeglimt fra livet på skolen. Her blant annet fra et misjonsløp for Colombia og fra det nye biblioteket.
magasineT UTgiver: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand. Telefon: 38 10 65 00 Fax: 38 10 65 99 E-post: post@ansgarskolen.no Hjemmeside: www.ansgarskolen.no Bankkonto: 3000.19.17087 Redaktør: Hildegunn M. T. Schuff E-post: schuff@ansgarskolen.no Skribenter: Harald Nygaard, Edel-Merete Dahl, Bodil Kvernenes Nørsett, Ragnvald Ask, Bjørn Øyvind Fjeld og Hildegunn Schuff Forsidefoto: (og foto s 2) KRIK-linjen på tur til Alpene. Design: Morten Ravnbø Sætren [www.ravnbo.com] Trykk: Birkeland trykkeri AS Opplag: 5000 Distribusjon: Gratis 2 ganger i året
Skattefri gave! Gi en gave til Ansgar Teologiske Høgskole og få skattefritak for beløpet. Ordningen er uavhengig av om du gir til andre frivillige organisasjoner. Både privatpersoner og foretak kan benytte seg av ordningen. - Alle privatpersoner og foretak kan gi inntil 10.000,- med skattefritak uavhengig av inntekt. - Privatpersoner kan i tillegg gi inntil 10 % av personinntekt, for foretak er det 10% av overskudd, og få skattefritak for hele beløpet. - Du kan gi et fast beløp ved avtalegiro eller enkeltbeløp. Kontonr: 3000 19 17044. Merk gaven med ”skattefri gave” og ditt fødselsnummer. Ønsker du å gi fast til skolen, ta kontakt med oss på 38 10 65 00.
Søknadsinformasjon Ansgar Bibelskole Søknadsfrist 1. mars. Søknader mottas fortløpende så lenge det er ledige plasser. Se ansgarskolen.no/sok for å søke
Ansgar Teologiske Høgskole Ordinær søknadsfrist 15. april. Se ansgarskolen.no/ sok for å søke
magasinet 1/10
3
Skoletur:
Disippelblogg fra Colombia Disippelskapslinjen på Ansgar Bibelskole er i skrivende stund i Colombia på studietur. Der er de med på kjærlighetsbrigade, besøker rehabiliteringshjem, deltar på møter, besøker kirker og misjonærer, besøker dagsenter for barn og mye mer. Her presenterer vi utdrag fra bloggen til en av elevene, Edel-Merete Dahl: 4
magasinet 2 /10
Colombia 12.-25. november 2010: Dag 1: I dag har vi vært på et dagsenter som heter ’la Esperanza’ og det var magisk! Jeg har fått så utrolig mange nye venner! De er så utrolig skjønne! Her bytter de på å gå på skolen. Noen går tidlig, andre sent. Før eller etter skolen er de på dette dagsenteret. 150-200 barn har vært innom i dag og alle blir ’mi amiga/amigo en Colombia’. Jeg har ikke ord for det jeg har opplevd! Vi kjøpte pizza og brus til dem, og et større smil har jeg ikke sett på lenge. Vi smakte på pizzaen, og den var ikke god, men noen av disse barna hadde aldri spist pizza i hele sitt liv. Og så utrolig mange skulle ta med restene hjem slik at søsken fikk smake. Vi gikk så 3 og 3 på husbesøk. Vi var i et lite hjem med 3 voksne og 2 barn. Og den eneste inntekten i familien er at mammaen går gatelangs på natten og samler søppel! Noe av søppelet tjener de nemlig penger på. Det gjør mammaen hver natt slik at de skal ha mat. Og i helgen når de ikke får gratis mat går de og leter etter mat i søppelet til andre mennesker. Det var helt grusomt å være der! Vi gav de litt mat og penger, slik at de kan ha noe ekstra de neste dagene.
Dag 3: I dag var vi aller først i barnekirken til dagsenteret la Esperanza. Det var utrolig mange av de samme barna som vi møtte på fredag. I barnekirken sang de til oss og vi til dem. Det var veldig gøy! Vi hadde og et dramastykke og noen leker. Og barna elsket oss, uansett hva vi sa og gjorde. Mot slutten av møtet lærte de oss å danse. Da det var ferdig gav vi yoghurt til barna. Og vi, jeg og barna, tok MANGE bilder! Dette har vært en helt utrolig dag, men jeg tror den beste og den verste kommer i morgen.
Dag 4: Husker dere kjærlighetsbrigaden dere der hjemme var med å betale? I dag var vi med på den. Fra 9 til 16 vasket, kledde, klippet og matet vi narkomane og gatebarn i Colombia. Heidi, Siri, Helene, Maria og jeg var inne i jentedusjen. Der stod vi med håndklær og undertøy i alle størrelser. Det var veldig sterkt! Det var en intens stank av hver og en av dem! Det var veldig
ekkelt, men allikevel så gøy å se de når de ble rene. Til sammen så hadde vi ca 425 stk innom til ’renovering’, og 27 ble med til rehaben. Det er veldig mange!
Dag 6: I dag har vi vært på Suescaen og Guascaen, det er rehab for menn og kvinner. Det ligger langt uten for sentrum slik at det ikke skal være så lett å falle tilbake. Det var utrolig sterkt å være på herrerehaben. Vi spiste med dem og fikk snakke litt med dem. Vi var med på møtet deres og hadde drama. Noen av dem hadde vitnesbyrd og så ba vi norske for dem, og de for oss. Det var veldig sterkt. Språk er ingen hindring for Guds kraft og nærvær! De siste timene på Guascaen var fantastiske!! Da vi nettopp var kommet, mens noen av de norske lagde hamburgere, lekte Helene, Heidi og jeg sammen med de som bor her på rehaben. Vi lekte blant annet Bro bro brille på norsk og spansk, og en kjempe gøy lek jeg ikke husker hva heter, men vi kaller den tingo, tingo, tango. Poenget var å sende rundt en bombe når en sa tingo, og hvis den stoppet på deg måtte du danse eller synge. Det var en utrolig gøy lek! Etter at vi hadde spist satt vi oss i stua for å ha møte. Vi sang først, ikke det at vi kunne synge på spansk da, det var det jo de andre som gjorde. Og det var falskt! Siri talte under møtet om at Jesus gjør oss rene, tar bort vår synd. Og mot slutten vitnet de som er på fincaen. Det var de utroligste, verste og mektigste vitnesbyrd. Jenter som blir kastet på gaten sammen med sine søsken av foreldrene. Noen som levde av prostitusjon og dop. De yngste jentene var 14 og 16 år, så dere kan vel selv tenke dere hvor grusomt det er der ute på gata. Som en fin avslutning ba vi for dem, og Guds nærvær var bare så sterkt! Til nå er dette den beste dagen med flest inntrykk. Jeg kan bare takke Gud for at jeg får oppleve dette!
Edel-Meretes blogg finner du på http:// www.hoytaleren.blogspot.com/
magasinet 2/10
5
lĂŚrerprofilen:
Ingrid Eskilt
Kalt til ĂĽ bety en forskjell 6
magasinet 2 /10
- Jeg har fått en større bevissthet gjennom årene om at jeg så gjerne vil påvirke. Jeg vil hjelpe studentene å se at vi følger Jesus i en stor verden med så mange behov, sier Ingrid Eskilt, en veteran på Ansgarskolen.
En tidligere student sa i fjor til Misjonsbladet at Ingrid Eskilt er den nålevende personen hun ser mest opp til. - Kan du være halvparten så kjærlig som det hun er, så er du et spesielt kjærlig menneske, sa eks-studenten Line Haugnes.
er tenkt også for de som vil jobbe i det flerkulturelle Norge eller innenfor bistand. Det gleder samtidig mitt hjerte at det fortsatt er mennesker som kommer på IFO og vil ut i misjon – for det er det, smiler Ingrid.
Selv snakker ikke Ingrid med så store ord om seg selv, men den stille og oppriktige omsorgen hennes er det mange – både studenter og kolleger – som har fått merke gjennom årenes løp. Ingrid har jobbet på Ansgarskolen i hele 24 år. Hun begynte da skolen lå på Vettakollen i Oslo, og flyttet med til Kristiansand i 1988. - Men det var også som en Guds ledelse for meg, det at skolen skulle flytte, forteller Ingrid. - Foreldrene mine bodde nemlig i Arendal, og slet med sykdom. Jeg var hos dem hver helg allerede, og kunne ikke ha fortsatt på Ansgarskolen hvis ikke den hadde flyttet.
- Hvordan har tida i Kongo formet deg? - Det var en viktig tid og en erfaring jeg likte veldig godt. Bortsett fra forberedelsestiden i Frankrike var det mitt først møte med annen kultur, og det var umåtelig interessant. Det har preget meg siden, og åpnet også for at jeg ble invitert til å komme hit til Ansgarskolen.
Misjon inn i en ny tid Ingrid har jobbet med misjon så lenge hun har vært på skolen. Hun har selv vært i Kongo-Brazzaville i tre år, og hadde i flere år ansvar for skolens misjonslinje. - Det var en ettårig linje, og år nummer to for teologistudentene som ville ut i misjon, sier Ingrid. - Studentene hadde praksis ute på et misjonsfelt. Dette var en forberedelse Misjonsforbundet krevde for sine utsendinger. Det ble så gjort et forsøk på å inkorporere misjonslinjen i KRL-studiet, før Ansgarskolen opprettet et selvstendig studietilbud i interkulturell forståelse (IFO) for fem år siden. - Er interkulturell forståelse veldig annerledes enn misjonslinjen? - Vi har en del av de samme elementene, og jobber med misjon og misjonsforståelse både det første og det andre året av studiet. Men det er mindre som er praktisk myntet på misjonstjeneste nå, fordi IFO
Kallet - Jeg har vært opptatt av kall store deler av mitt voksne liv, fortsetter Ingrid, som også skrev sin doktorgrad om kall og skiftende kallsforståelse gjennom generasjonene. - Mitt kall har bestått i at jeg har fått noen konkrete spørsmål. Jeg ble spurt om å bli lærer for misjonærbarn i Kongo, for det trengte de, og jeg ble spurt om å komme hit til Ansgarskolen. Det har vært mitt gudgitte kall. Jeg har også spurt meg selv og Gud om jeg skulle bli her, og opplevd kallet til det også ”innenfra”. - Hvordan opplever du at studentene tenker om dette med kall? - Jeg ser at unge mennesker også i dag er opptatt av kall, og av å være på det rette stedet, der Gud vil ha dem. I dag er de blitt mer bevisste på hvilke gaver og talenter de har, og mer frimodige på det. Jeg tror kallet i dag mer vokser fram som en indre overbevisning, i tråd med egne evner og anlegg – mens det før kunne oppleves mer ”kastet på en” utenfra. Men interessen for å være i Guds vilje med livet er like stor, sier Ingrid ivrig. - Verden har også blitt veldig annerledes bare i min levetid. I Kongo fikk jeg brev hjemmefra hver måned, det å ringe hjem var nesten uhørt. Nå går kontakt og transport så mye raskere. I dag
trenger man kanskje ikke så mye kall for å dra til Papua Ny-Guinea i to måneder – kanskje trenger vi heller kallet for å bli på et sted over lengre tid. Vi trenger kall og overbevisning for å finne ro for å velge og velge bort blant de utallige mulighetene vi har i dag. Slik kan vi leve helhjertet i noe, ikke halvhjertet i en hel masse.
Følge Jesus i en stor verden - Jeg har alltid hatt et ønske om å påvirke, og har fått en større bevissthet om det med årene. Det har med mitt eget kall å gjøre, og jeg var ikke så bevisst på å påvirke til å begynne med, tror jeg. Jeg er opptatt av at det skal være en mening med at jeg er på dette stedet. - Og hva vil du påvirke studentene til? - Til å bli opptatt av Jesus, og til å se at vi er borgere av en verden som er større enn oss selv. I den er Jesus i sentrum, og vi følger ham i en stor verden med så mange behov. Og der kan vi bety en forskjell.
FAKTA om Ingrid Eskilt • 61 år • Førsteamanuensis i interkulturell forståelse • Utdannet spesialpedagog • Lærer for misjonærbarn i Kongo 1979-1982 • Har jobbet på Ansgarskolen siden 1986
magasinet 1/09
7
Fra Ansgarskolen
til FN-tjeneste Janvier Nzigo (26) studerte Interkulturell forståelse på Ansgar Teologiske Høgskole. I vår gikk en av mange drømmer i oppfyllelse da han var FN-lærling på Mauritius. - Jeg har en sterk motivasjon for å jobbe for forandring, sier Janvier. 8
magasinet 2 /10
J
anvier er opprinnelig fra Kongo, og har opparbeidet seg en bred livserfaring i sin unge alder. - Jeg hadde en stabil oppvekst. Vi var ikke så rike, men ikke så fattige heller, og hadde det bra selv om landet var et diktatur. Vendepunktet kom da sukkerfabrikken pappa jobbet ved ble slått konkurs, forteller Janvier. - Det ble en tøff tid der jeg og broren min måtte hjelpe til med å jobbe, og vi ble flere ganger kastet ut av skolen fordi vi ikke klarte å betale for skolegangen. Det lærte meg noe om hvor skjørt livet er. Janvier ble dødssyk av malaria i den perioden. - Jeg husker at mamma og noen kvinner fra menigheten kom og ba for meg, smiler han, sunn og frisk i dag.
Krig og flukt Janvier opplevde både den første og den andre Kongo-krigen på kroppen, og kan fortelle om granateksplosjoner på nært hold og opphold i flyktningeleir under de verst tenkelige forhold. I 2002 ble faren hans drept. Janvier og resten av familien ble FN-beskyttede flyktninger, og kom til Norge i november 2003. - Norge var for å være helt ærlig veldig fjernt, og ikke akkurat et nærliggende land å ønske å dra til. Men da FN organiserte flukten vår var det bare Norge som hadde kapasitet til å ta imot akkurat da det gjaldt. Så vi endte i Harstad. Janvier husker godt 27. november 2003 kl. 14.25. - Vi landet på Evenes flyplass, og det var helt mørkt! Vi lurte på om det var noe galt med klokka… Men da vi våknet neste dag, var det fortsatt mørkt, smiler Janvier. - Det var et kultursjokk på mange måter. Vi bodde i rekkehus, men så ingenting til naboene! Etter et år i Harstad, hvor familien også ble utsatt for grove rasistiske overtramp, flyttet de sørover til Kongsberg. - Det ble et vendepunkt for integreringen vår, og familien min bor der ennå. På mange måter er det hjemstedet mitt, sier Janvier.
Viktig tid på Ansgarskolen Janvier ville studere, og etter et sommerlig besøk i Kristiansand og en varm anbefaling fra pastoren sin i Kongsberg misjonskirke, Ingulf Diesen, valgte han Ansgarskolen og Interkulturell forståelse (IFO). - Det året jeg bodde og studerte på
Ansgarskolen fikk stor betydning for meg. Det ble ”the kick of my educational life”, sier Janvier. - Jeg fikk god kontakt med lærerne. Ingrid Eskilt betydde mye. Jeg mangler ord for å beskrive henne. Hun var sånn en støtte både faglig og åndelig, og er en jeg fortsatt kan snakke med i alle situasjoner. Også studiet i seg selv gav mersmak. - Det var en veldig god start på utdannelsen min. Med den kombinasjonen av historie, misjon, utvikling og kommunikasjon ble jeg veldig godt forberedt på videre studier. Jeg lærte noe grunnleggende om antropologiske og utviklingsteoretiske tilnærminger, og om hele fagfeltet jeg ønsker å jobbe videre med. Studieturen var også en stor opplevelse, for eksempel å treffe kristne i en fjern landsby i Kina og lytte til hvordan de lever, sier Janvier ivrig. Dessuten er jo Ansgar utrolig sosialt. Alle kjenner alle og er med på det som skjer. Volleyballkampene, svømmebassenget… Det skjedde noe hele tiden, og jeg fikk virkelig gode venner. Vi var to utlendinger i klassen, men man føler seg ikke som en utlending på Ansgarskolen, for man er ikke utenfor på noe vis. Blant hans viktigste lærdommer fra Ansgarskolen er også en styrket kristentro. - Kristenlivet er jo noe som kan gå opp og ned. Men det å være på Ansgar, omringet av et kristent fellesskap og med Ingrid som hovedlærer, der man faktisk ber og får et bibelvers før hver eksamen – det er spesielt, og det var veldig positivt for troen min, understreker Janvier.
FN-lærling på Mauritius Janvier studerte videre på Universitetet i Agder, og som utviklingsstudent der kom han i kontakt med FN og fikk til slutt lærlingplass – internship – på Mauritius etter endt bachelorgrad. Der tilbrakte Janvier våren 2010. - Jeg hadde forventet å få assistentoppgaver, kopiere og sånn… Men ble prosjektkoordinator for et evalueringsprosjekt og måtte stille med slips og gode greier, smiler Janvier. - Jeg fikk stort ansvar, og det var masse arbeid – veldig utfordrende og lærerikt. Jeg møtte mange ’eksperter’ og følte meg ydmyk og privilegert. Det å få være med på konferanser og i dette viktige arbeidet ble en bekreftelse på hva jeg helst vil gjøre i livet.
Vil tjene internasjonalt Det han vil er å bidra til forandring til det bedre – og han er allerede i gang. - Jeg ble ikke født inn i velstand som de fleste blir det her, og å oppleve hvordan hjemlandet mitt og hele Afrika stemples som fattig preger livet mitt. Jeg har en sterk motivasjon for å jobbe for forandring. Jeg er involvert i flere studentorganisasjoner, og er koordinator for et lite prosjekt i hjembyen min, Uvira, i Øst-Kongo. Der har vi opprettet et bibliotek, fordi jeg tror utdanning er en nøkkel for utvikling og fred, forteller Janvier. - Jeg har mye igjen å lære, men tror at jeg med min bakgrunn kan bidra med forståelse på en del områder. Det kan handle om å forstå hvorfor innvandrere er her i Norge, eller om råd til mine medinnvandrere om å utdanne seg og bidra til det norske samfunnet. Nå er Janvier masterstudent i Peace and Conflict Transformation ved Universitetet i Tromsø, og han drømmer om å få fortsette i internasjonal tjeneste. - Jeg føler meg heldig som har fått lære det jeg har, og som har hatt mennesker rundt meg som har hjulpet meg dit jeg er i dag. Jeg kommer til å ha base i Norge i framtida også, men Kongo er alltid en del av meg. Så godt jeg kan, vil jeg bidra til fred og utvikling på den internasjonale arenaen, avslutter Janvier Nzigo.
magasinet 2/10
9
Administrasjon
Ansatte ved Ansgarskolen studieåret 2010-2011 Ledelse
Rektor Harald Nygaard
Direktør Thorkild Bruhn
Inspektør Ansgar Bibelskole Cato Gulaker
Opptaksleder Randi Haugland
Bibliotekar Birgit Myrene
Anleggsleder Erling Jørgensen
Driftsleder Berit Rasmussen
Ansgar Teologiske Høgskole Seksjon for teologi og samfunnsvitenskapelige fag
Høyskolelektor Ane Ugland Albæk
Professor António Barbosa da Silva
Førsteamanuensis Førsteamanuensis Ingunn Folkestad Breistein Ingrid Eskilt
Førstelektor Bjørn Øyvind Fjeld
Professor Hallvard Hagelia
Høyskolelektor Gunnar Nordby
Førsteamanuensis Lars Råmunddal
Førstelektor/stipendiat Reidar Salvesen
Høyskolelektor Hildegunn Schuff
Førsteamanuensis Helge Slotten
Professor II Viggo Søgaard
Linjeleder - KRIK Ragnvald Ask
Linjeleder - dans Irina Corneeva
Linjeleder - disippelskap Siri Iversen
Linjeleder - musikk John Yngvar Syvertsen
Timelærer Roy Elling Foss
Ansgar Bibelskole
Inspektør Cato Gulaker
10
magasinet 2 /10
Eksamensinspektør/ kvalitetsleder Øyvind Skjegstad
Studentpastor Anne May Holme Abrahamsen
Administrasjon og økonomi Janet Hansson
Assistent for anleggsleder og driftsleder Johan Berglihn
IT- og AV-ansvarlig Bjørn Øivind Johansen
Avdelingsleder Kafe Kampus Sonja Christensen
Regnskapsfører Ingleif Meling
Miljøarbeider Synnøve Risa
Miljøarbeider Simen Sirevåg
Miljøarbeider Martine Tveit
Miljøarbeider Eirik Ødegaard
Høyskolelektor Bodil Kvernenes Nørsett
Seksjon for musikk
Professor II Reidar Hvalvik
Høyskolelærer Jens-Petter Jørgensen
Førsteamanuensis Anne Haugland Balsnes
Stipendiat Hege Bjørnestøl Beckmann
Høyskolelektor Kjetil Høyer Jonassen
Professor (deltid) Torstein Tollefsen
Professor Markus Zehnder
Høyskolelektor Fredrik Salander
Høyskolelærer John Yngvar Syvertsen
Høyskolelærer Trond Tellefsen
Timelærer Bjørn Øivind Johansen
Timelærer Kristin Pedersen
magasinet 2/10
11
Ekstrem sjenerøsitet Kunstneren bak Ansgarkapellet, Kjell Nupen, er glad for at kunstverket hans brukes flittig. - Kjell Nupen, du har utarbeidet kapellet i sin helhet og fulgt prosessen fra idé til ferdig bygg. Er det blitt som du tenkte? - Ja – nå er jeg for sjenert til å gå opp hit og kikke. Jeg befinner meg i det hele tatt sjelden i offentlige rom der jeg har laget noe; jeg slipper det når jeg er ferdig med det. Så jeg har bare vært innom noen få ganger, og veldig anonymt. Man begynner på et slikt arbeid med stor ærbødighet for alt rommet senere skal brukes til. Etter tilbakemeldingene jeg hører, er det et rom som brukes flittig og fungerer godt. - Du har sagt at vi trenger flere slike stille rom i samfunnet. Hvorfor det? - Noe av det flotte her er at det er et bygg som man kan bruke kollektivt, men man kan også gå dit alene. Man kan føle seg omsluttet av betongen, men har også en mental fluktmulighet gjennom glassvinduene. At dette er et rom med så stor grad av åpenhet tror jeg er veldig verdifullt.
Ekstrem sjenerøsitet Kjell Nupen har opplevd samarbeidet med Ansgarskolen raust og positivt. - Jeg har
12
magasinet 2 /10
opplevd en ekstrem grad av sjenerøsitet her, og er takknemlig for å ha fått lage noe som skal bli brukt av andre slik. Når man er med på å få skape en type hellig rom, noe som er større enn en selv, da blir alle konfesjonelle diskusjoner banale. Hva dette kapellet inngir er opp til den enkelte å ta imot. - Er da kapellets grunntanke i tråd med skolens og Misjonsforbundets økumeniske profil? - Ja, det kan man si. Det er et åpent rom, og det handler jo i bunn og grunn om sjenerøsitet – det er et rom alle som har behov for stillhet kan bruke. Det har vært viktig for meg at det ikke skal privatiseres, men være inkluderende. Jeg synes Ansgarskolen har vært veldig flinke på dette, til å ta folk imot, det hører jeg også fra andre. Det jeg får høre er utelukkende positive tilbakemeldinger, sier Nupen, som gir tydelig uttrykk for hvor meningsfullt det har vært å være med på å skape et slikt hellig rom på Hånes. - Det er ikke et rom man bare detter inn i, men et rom man selv oppsøker, på egne vilkår. Vi som gjerne sitter på bakerste benk trenger også et hellig rom. Tekst: Hildegunn M. T. Schuff Foto: Svein Tybakken
Gaveidé til jul? Kjøp et håndkolorert litografi av kunstneren Kjell Nupen og støtt Ansgarskolen. Litografiet koster kr. 10.000 ferdig innrammet. Litografiene ble innkjøpt av Ansgarskolen i forbindelse med innvielsen av Nupens kapell på skolen i 2008. Inntektene av videresalget gir Ansgarskolen et kjærkomment økonomisk bidrag – samtidig som du kan gi en av dine kjære et unikt stykke kunst. Et håndkolorert litografi er et kunsttrykk ingen har maken til. Håndkolorert betyr at kunstneren har fargelagt arbeidet etter at det er trykket. Bildet er i utgangspunktet en del av et opplag trykket fra samme stein der kunstneren har risset inn motivet. Samtidig har hvert trykk fått sitt personlige preg ved individuell håndkolorering etter at det er ferdigtrykket. Slik oppnår kunstneren en annen overflatestruktur på papiret, samt små variasjoner over det samme motivet. Et håndkolorert litografi ligger derfor i grenselandet mellom et originalt maleri og et grafisk verk. Motivet er inspirert av Ansgarkapellets utforming, og kapellet og Kristusfiguren står sentralt. Litografiet måler 70 x 58 cm. Ta kontakt med skolen for bestilling eller mer informasjon.
Opptur! Det er mange oppturer i løpet av et bibelskoleår på Ansgar. Minst tre, faktisk. - Vi har tre Oppturer i løpet av året, sier bibelskolesjef Cato Gulaker, og forklarer: - Opptur-konseptet består i at vi samler alle undervisningstimene man skal ha i løpet av en uke på to og en halv intense dager. Vi er sammen fra morgen til kveld, og tar langhelg onsdag klokka 12. På Oppturene gjør alle klassene på Bibelskolen alt sammen: Får undervisning, spiser middag, ber, deler, drikker kaffe. Cato mener at man hadde mistet noe om man bare skulle hatt vanlig klasseromsundervisning på Bibelskolen. - Oppturene og de andre turene vi er på er pulsen på Bibelskolen. Vi har intenst fellesskap disse dagene, og det forløser noe viktig i både elever og lærere, sier han.
Direktør Thorkild Brun viser her fram et av de unike håndkolorerte litografiene av Kjell Nupen.
Hver Opptur tar for seg et viktig tema. Den første Oppturen i høst handlet
om sex og samliv. Nå i november var temaet å være lys og salt i verden. En av de innbudte talerne var Jens Kåre Lindal, tidligere Ansgarstudent og nå pastor i den nystartede Vågsbygd Misjonsmenighet. - Noen kjenner kanskje at det sitrer i beina når de hører ordet evangelisering, og de vil bare rett ut og dele Jesus med andre. Det er flott, og da heier vi på deg! Men mange av oss diskvalifiserer oss selv og tenker at vi ikke får det til. Men husk: Du skal ikke være noen annen enn deg selv når du skal være lys og salt. Så vær deg selv – og begynn å bevege deg, å være tilgjengelig for folk rundt deg, utfordret Jens Kåre. Når det nærmer seg lunsj onsdag 10. november, strømmer glade bibelskoleelever ut i solskinnet. Langhelgen ligger allerede i luften. På spørsmål om Oppturen var bra, roper flere ja. - Det beste er når folk deler, sier danselinjeelev Stine Marie Eriksen. Bibelskolens elever og lærere har kommet tettere innpå hverandre og det å være lys og salt – etter en skikkelig Opptur.
- Jeg opplever at tjenesten jeg står i kaller på denne typen kompetanse, sier pastor og masterstudent Øyvind Haraldseid.
Masterstudiet i praktisk teologi er i gang:
- Veldig relevant i tjenesten I oktober var masterstudentene i praktisk teologi samlet til sin første intensivuke. - Her får vi masse input jeg vil få bruk for, sier pastor og masterstudent Øyvind Haraldseid. 20 studenter var sammen i en uke med kontinuerlige forelesninger omkring hovedtemaet Menighetsutvikling i en postmoderne tid. Det handlet om tjenesten, om samfunnets utvikling, om kulturens innvirkning på menigheten og om sentrale spørsmål knyttet til organisering av menigheten og det å være leder.
heten i tillegg gikk for det og støttet meg hundre prosent, var det vanskelig å si nei. Jeg opplever at tjenesten jeg står i kaller på denne typen kompetanse. - Hva synes du nå denne første uka? - Det har vært spennende. Her får vi masse ideer og input jeg vil få bruk for som pastor, sier Haraldseid. - Det er samtidig intenst, så det vil nok ta noen måneder, kanskje noen år å fordøye alt dette. Jeg synes skolen har gjort en veldig god jobb med dette studiet, som fortsatt er helt ferskt. Det virker veldig gjennomtenkt, vi har spennende litteratur og dyktige forelesere. Hver kveld var det også samlinger der
ulike ledere var invitert til å dele både gode og smertelige erfaringer med studentene. Tirsdag var kulturkveld med temaet Jazz og ledelse. Her ble lederspørsmål belyst med metaforer fra musikken, i en ramme av mye god jazzmusikk. - Studentene har vist stort engasjement med kommentarer og spørsmål og gitt tilbakemelding til oss i staben, forteller høgskolelektor Gunnar Nordby. - Nå drar de hver til sitt, kanskje både mette og trette av hardkjøret denne uka. De skal så utarbeide en emneoppgave innenfor de temaene som har vært oppe før de forbereder seg til neste samling i februar. Tekst og foto: Hildegunn M. T. Schuff
Øyvind Haraldseid var på plass på skolebenken. Haraldseid er pastor i Drammen misjonsmenighet, og har ledet arbeidet med Misjonsforbundets sommerfestival Liv&Vekst de siste årene. - Hvorfor valgte du å begynne på en mastergrad i praktisk teologi? - Jeg hadde først ikke planer om å ta en mastergrad, men fikk tilbud om en god innpasning av det fireårige teologiske seminaret jeg tidligere har tatt her på Ansgarskolen. Da jeg så at fagene er veldig relevante i forhold til menighetstjenesten og situasjonen i Drammen, og da menig14
magasinet 2 /10
I oktober var 20 ferske masterstuder i praktisk teologi samlet til sin første intensivuke. Temaet var Menighetsutvikling i en postmoderne tid.
:Min musikk Bodil Kvernenes Nørsett, høyskolelektor i musikk
Radka Toneff og Steve Dobrogosz: Fairytales Dette har gjennom åra blitt landets mestselgjande jazzplate. Ei heilt naudsynt plate å lytte til for alle som likar å synge. Stor stemme frå ein liten kropp akkompagnert av ein tangentkunstnar. Songen er skjør og sterk, avkledd og kraftfull på same tid, og seier oss noko fundamentalt om formidling av tekst og tone. Radka Toneff fekk eit kort liv, men ho sette tydelege spor og vart ein premissleverandør for norske jazzsongarar som kom etter.
Handels Messiah – a soulful celebration (Stevie Wonder, Take 6, Dianne Reeves, Al Jarreau m.fl.) Då denne kom ut i 1993 fekk eg hakeslepp og vart hekta på både soul, gospel OG den klassiske originalen. Leikande og herleg frekke arrangement av Händels storverk i gospel- og souldrakt slik berre Quincy Jones og tidlegare Take 6-medlem Mervyn Warren kan gjere det. Framført av stjernelaget av soul og gospelartistar på 1980- og 90-talet. Hallelujah!
U2: Joshua Tree Eg oppdaga bandet U2 gjennom denne plata, og eg påstår at det er den beste av dei mange gode platene dei har laga. Enkelt, gjennomtrengande, rått og storslagent set 4-mannssymfoniorkesteret dei store spørsmåla på agendaen. Ettersom åra går blir det berre betre og betre.
Sigvart Dagsland – Sigvart Dagslands bryllups- og begravelsesorkester På den siste plata som kom i haust kler han opp nokre av dei verkeleg gode og litt gamle songane frå dei fyrste platene hans i nye arrangement: Sangen om gleden, Alt eg såg, Elske du meg, Himmel… Samstundes får me eit knippe ferske songar i sedvanleg framifrå Dagslandkvalitet med ny orkestervri. Norsk og nydeleg!
Bugge Wesseltoft – Snowing on my piano Sidan det snart er advent: Dette er heilt nødvendig ventemusikk. Berre piano, berre dei finaste juletonane, framført kontemplativt av ein av våre fremste jazzpianistar. Dette er plata du set på i mørke desemberkveldar med uskrivne julekort på bordet, kakao i koppen, fyr på peisen og tjukke sokkar på beina. Ein kan vente lenge i selskap med god musikk…
Åpningsforelesning Skoleårets åpningsforelesning den 16. august ble holdt av professor og samfunnsdebattant Janne Haaland Matlary. Tema for foredraget var ”Hvilken rolle kan kristendommen spille i offentligheten?”
Ansgarfestivalen På Ansgarfestivalen som åpnet skoleåret 14.-16. august bidro også Torolf Nordbø (kjent som Han Innante), Kjell Inge Torgersen og bandet Walking Sign.
Personalnytt Ane Ugland Albæk er tilsatt som høyskolelektor innen psykologi fra august 2010. Bodil Kvernenes Nørsett er tilsatt som høyskolelektor og sangpedagog innen musikk fra 1. august 2010. Bjørn Øivind Johansen er tilsatt som ny ITansvarlig i 30 % stilling fra 1. august 2010. Jon Arne Heskje sluttet i sin stilling som rekrutteringsleder 1. september 2010. Miljøarbeidere for skoleåret 2010/2011 er Synnøve Risa, Martine Tveit, Simen Sirevåg og Eirik Ødegaard.
|
magasinet1/10 2/10 magasinet
15
Stipend fra Mosvolds Legat Styret for Mosvolds Legat oppfordrer aktuelle kandidater til å søke stipend for året 2011. Formålet med legatet er å bistå Misjonsforbundet med den virksomhet forbundet utøver, herunder å hjelpe menn og kvinner til utdannelse med tanke på arbeidet i forbundet. Fortrinnsvis gis støtten til lengre, målrettede studier.
Søknad om stipend skrives på egne skjema som fås ved henvendelse til Ansgarskolen. Tildeling skjer to ganger per år, normalt i april og november måned. Henvendelse til Mosvolds Legat, Ansgarskolen, Fredrik Fransons vei 4, 4635 Kristiansand, Tlf: 38106500, Fax: 38106599, E-post: post@ansgarskolen.no
trykker ViVitrykker
VI TRYKKER Ansgarmagasinet Ansgarmagasinet ANSGARMAGASINET Telefon 37 28 01 00 | www.birkeland-trykkeri.no www.birkeland-trykkeri.no www.birkeland-trykkeri.no
Hydro Tecaco
Hydro Tecaco Vask bilen på Håneskrysset Håneskrysset 4635Kristiansand Kristiansand 4635 Tlf:38 3804 0487 8777 77 Tlf:
Håneskrysset Tlf: 38 04 87 77
ØØstsrtereSStrtarannddggt.t4.466 Postboks 27,4661 4661Kristiansand Kristiansand Postboks 27, Tlf: 38 12 55 80 Tlf: 38 12 55 80
KRISTIANSAND3838121258580000- -VIGELAND VIGELAND3838252583830000 KRISTIANSAND
God formgiving for din menighet eller bedrift? > www.ravnbo.com mob 91 73 73 56
Annonsere i Ansgarmagasinet? Kontakt oss på tlf. 38 10 65 00 eller ansgar@ansgarskolen.no
16
magasinet 2 /10
:Min bok Førstelektor i teologi Bjørn Øyvind Fjeld
Ökenfädernas tänkespråk
Historisk arkivlokale Misjonsforbundets Historiske Selskap og Arkiv får i disse dager et egnet arkivlokale innredet for sitt historiske materiale på Ansgarskolen.
Studieturer og opptredener Danselinjen har vært på studietur til New York 12.-22. november.
Artos Bokförlag/Per Beskow, 5. opplag, Skellefteå 2009 Jeg leser både romaner og fagbøker, men Ökenfädernas tänkespråk er av en annen karakter. Den tilhører kategorien ”åndelig lesning”. Bokens innhold ble til i kristenhetens første århundre, er oversatt til svensk og utgitt av Per Beskow på Bokförlaget Artos. Den kan kanskje kalles en andaktsbok. ”Åndelig lesning” leses ikke for underholdningens skyld eller for å øke vår kunnskap, selv om man både kan le og gråte over den innsikt boken gir. Målet med lesningen er heller å øke vår selvforståelse. Ørkenfedrene var oftest eremitter. De søkte Gud og stillheten. De dro ut i ørkenen for å komme bort fra hverdagens bråk og livets trivialiteter. De fornektet seg selv og ønsket å følge Kristus. De atskilte seg fra samfunn, kirke og kultur, men ble aldri verdensfjerne. Ørkenfedrene hadde sterk tiltrekningskraft på sine medmennesker. Flere og flere fulgte etter ut i ørkenen og søkte deres nærvær og fellesskap. Med årene ble det dannet klostersamfunn og etter hvert ble hele kolonier ute i den egyptiske ørkenen, som Sketis, Nitria og Pispir. De ivrigste av ørkenfedrene flyttet da ut av klostrene for på nytt å være alene med Gud.
Ökenfädernas tänkespråk består av ordspråk, korte satser og små fortellinger fra liv og undervisning i dette miljøet. Ørkenfedrene var ingen diplomater. De stilte store krav til egen enkelhet og kunne si den usminkede sannhet både til hverandre og besøkende. Størst inntrykk gjør den asketiske livsstil, den selvkritiske holdningen og den dype selverkjennelsen disse hadde. Johannes Dvergen (339-ca. 420) var en aktet leder i Sketis. Munkene brukte å samle seg ved hans føtter for å lytte til hans visdom. En dag ble en av munkene fylt av misunnelse og sa til ham i full offentlighet: - Ditt beger, Johannes, er fullt av gift! Fader Johannes svarte: - Ja visst er det sant, abba. Og dette sier du enda du bare kjenner utsiden. Hva skulle du vel ikke sagt, dersom du kjente mitt indre? Den kjente abba Poimen (betyr Hyrden, levde fra ca. 370 til ca. 450. Det kan ha vært flere fedre som har hatt dette hedersnavnet) sa: - Tre ting kan jeg ikke klare meg uten: mat, klær og søvn. Det vil si - jeg klarer meg delvis uten også dette. Om munken Arsenios (360-440) heter det at han hver lørdag kveld gikk ut i ørkenen og vendte ryggen mot solens gylne stråler i vest og løftet sine hender mot himmelen i bønn. Slik sto han til søndagen grydde og solen på nytt skinte på hans ansikt. Da satte han seg. Ørkenfedrenes tanker, utsagn og liv kjennes fremmede i vår oppkavede og selvopptatte tid. Det er ikke noe mål å etterligne disse i dagens samfunn. Men en smak av deres gudslengsel og en flik av deres gudserfaring ville gjøre godt for de fleste av oss. Ikke for å gi oss gode følelser, men for å gi oss større selvinnsikt, og en smak av himmel. Det gir denne boken.
Disippelskapslinjen har vært på studietur til Colombia 11.-25. november. KRIK-linjen har vært på nasjonal KRIK-konferanse i Oslo. Musikkstudentene har deltatt på Kirkefestspillene, Punkt-festivalen og Nordsjøfestivalen.
Sør Gospelkor holdt to konserter i Ansgarkapellet den 29. oktober. Koret ledes av Tom Jarle Istad Kristiansen som for tiden er musikkstudent ved Ansgar Teologiske Høgskole. Ansgar Gospel Choir hadde konserthelg 5.-7. november. 3.-5. desember er det igjen konserthelg med konserter i Sokndal, Nærbø og Stavanger.
Musikklinjas julekonsert er fredag 10. desember.
|
magasinet2/10 2/10 magasinet
17
18
magasinet 2 /10
:Min mening Ragnvald Ask, linjeleder for Bibel & KRIK
Idrett og KRIK som verktøy Her forleden hørte jeg noen som hadde opplevd som barn at det å gå på ski på en søndag var for synd å regne. Denne personen lever den dag i dag med en stor bitterhet siden dette ble ”tatt” fra vedkommende. I dag er det heldigvis ingen som forkynner slikt lenger. 1,9 millioner aktive medlemmer i norsk idrett viser hvor stor del av den norske befolkningen som har en interesse for idrett. Blant barn og unge er det ca 850.000 som er medlemmer i forskjellige idrettsklubber.
I dag er KRIK (Kristen Idrettskontakt) den største kristne organisasjonen som fronter idrett som et glimrende verktøy i arbeidet for å bevare, inspirere og vinne mennesker for Kristus. KRIK har siden sin begynnelse i 1981 hatt en flott vekst i medlemstall og ikke minst i utvikling av det arbeidet de driver med og står for. Som linjeleder for Bibel og KRIK på Ansgar Bibelskole ønsker jeg at elevene skal lære mye om det fantastiske verktøyet KRIK og idrett er til tjeneste i Guds rike. Jeg ser enorme positive muligheter i dette verktøyet, og jeg savner at enda flere tar dette i bruk. Idrett har mange flotte gevinster som jeg håper at enda flere menigheter ser og ønsker å benytte seg av. I tillegg til den rent fysiske helsegevinsten, har idrettsaktiviteter gode egenskaper i å skape felleskap, trivsel og integrering. I en verden der vi har mange forskjellige kulturer som møtes og kan virke svært så fjerne fra hverandre, kan idretten brukes for å knytte folk sammen. Det er et språk som alle forstår uansett hvor man er fra. I dag kan mange kjenne på usikkerhet i møte med nye mennesker. En av de beste metoder for å få mennesker til å bli kjent med hverandre er å sette dem til å gjøre noe sammen. Idrett vil da være noe som veldig mange kan like og enes om å gjøre.
generasjonene i menighetene. Som Guds skapninger er vi skapt i hans bilde. Ser vi nærmere på hvordan vi er skapt, ser vi at det er viktig med god helse for at vår kropp skal fungere. Det å ta vare på det tempelet vår kropp er ser jeg som viktig. Selvsagt er det ikke bare gjennom fysisk aktivitet kroppen får god behandling. Kroppen er laget slik at man blir god på det man gjør. Hvis man sitter masse så blir man god på det. Uansett om man liker å være fysisk aktiv eller ikke er det allikevel viktig å røre på seg. Vi er alle kalt til å leve som salt og lys i vår hverdag. Behovet for menneskers engasjement inn i diverse idrettslag er stort. Det er en glimrende mulighet til å komme i kontakt med nye mennesker. Flere menigheter, skoler og institusjoner har ofte en strategi i å utdanne og utvikle mennesker til tjeneste i for eksempel musikk. Jeg etterlyser at flere ser det store potensialet i å utdanne mennesker til tjeneste gjennom idrett. Min mening er at det er en naturlig kobling mellom fysiske aktiviteter og kristent liv. Derfor gleder jeg meg til den dagen det er flere teologiske høgskoler som tar inn idrett som en del av sitt studietilbud. Enn så lenge er du velkommen til å gå på Bibel og KRIK på Ansgar Bibelskole!
Jeg skulle ønske at enda flere menigheter tar i bruk idrett og KRIK-tankegangen i sitt menighetsarbeid – og ikke bare for en bestemt aldersgruppe, men for flere av magasinet 2/10
19
B Retur: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand S
Pantone 130
Dans på vift Danselinja har allerede hatt flere muligheter til å vise fram hva de har lært og spre glede og det gode budskap gjennom dansen. I oktober danset de i Kristiansand Frikirke, på inspirasjonskvelden ”Ord som honning – Bibelen med alle sanser”. Den siste helgen i oktober danset de også på et jentemøte på den nasjonale Kvinnekonferansen i regi av Kvinner i Nettverk, den største kvinnekonferansen i Norge. 20
I løpet av året jobber danseelevene med både jazz, moderne og klassisk teknikk, de lærer om koreografi og improvisasjon, og de får mange anledninger til å dele det de lærer gjennom opptredener, i menighetspraksis og til slutt i vårens store danseforestilling. Danselinja var i november på sin årlige studietur til New York. Der så de danseforestillinger, besøkte danseskoler og Alvin Aileys berømte danseakademi, fikk undervisning om dans i kristen tjeneste og besøkte flere menigheter.