Ansgarmagasinet nr. 1 2008

Page 1

M AGASI N E T 1 -2008

Å rgan g 23

MAGASINET 1/08

1

BARE EN TOM MASKE I et intervju med Aftenposten sier skuespillerinnen Wenche Foss: ”Det er ikke så mye igjen av meg under sminken og løshåret... Når jeg kommer hjem, er jeg tom, fordi jeg har jo ikke gjort noe annet enn å tilfredsstille folks forestillinger om meg. Jeg blir bare en tom maske.” Er det tomt under masken? Nei, ikke nødvendigvis. Under løshåret og sminken finnes jo det unike og spesielle mennesket hun er. Der er hun virkelig seg selv. Mennesket er til før det får et innhold. Vi eksisterer i verden før vi blir noe - for eksempel flink, upraktisk, søt, lite pen, pratsom, stille. Det som bestemmer mennesket er at det er - ikke hva det er. Du er til før du blir definert av andre - og av deg selv. Det går faktisk an å si nei til andres definisjoner av oss og velge bort roller andre forventer vi skal ta på oss. Hver av oss har et indre, subjektivt opplevelsesfelt både av seg selv og andre. Du kan beskrive meg på ytre måter, si at jeg er slik eller slik, men det er min opplevelse av meg selv som gjelder. Det er bare jeg som subjekt som egentlig vet hva som skjer med meg - eller har muligheter til det. Selv om du er en menneskekjenner og jeg er åpen og meddelsom, vil det alltid være snakk om grader av kjennskap. Kanskje det er derfor det ofte provoser oss når noen sier ”jeg kjenner deg”, eller ”jeg vet hvordan du har det”. Særlig irriterende er det for tenåringer at foreldre mener de kjenner sine barn. Det vet barna veldig godt at de ikke gjør! Selvfølgelig må vi ta identifikasjonsfigurer, roller og definisjoner inn som en del av oss for å fungere. Noe annet ville være en umulig tanke. Imidlertid er det viktig for meg å finne ut hva jeg skal gjøre til mitt og hva jeg tar avstand fra. Det jeg tar inn, må være forenlig med mine verdier og min tro. Et eksempel er Eva som har lyst til å studere medisin. Hun kjenner på en indre uro: Er det virkelig jeg som har denne lysten, eller er det foreldrene mine? Eller andre viktige personer i mitt liv? Et annet eksempel er Jens. Han ønsker å flytte sammen med kjæresten. Da er det viktig å undersøke om han er under press - fra kjæresten, vennene? ”Alle bor jo sammen.” Poenget er at vi må ta veien om oss selv for å finne ut om våre roller og valg passer inn med det autentiske og opprinnelige i oss selv. Jeg må velge basert på hva som er forenlig med mine verdier og tro, og ikke basert på det ”man” gjør. Bare da kan jeg leve nær meg selv. Av og til er stillhet, bønn og meditasjon påkrevd for å ”komme til seg selv” eller ”finne oss selv”. Ikke for å komme til høyere nivåer av åndelighet, men for å oppnå den indre stillhet som er nødvendig for å lytte til sin indre og Guds stemme. Filosofen Kierkegaard har et godt råd til den som brytes mot livet: ”Du må finne deg i den konflikten du står i.” Det vil si at du må tåle den og ”stå den av”. Jeg finner selv mitt ståsted når jeg konfronterer motsetninger mellom hvem jeg er som subjekt og hva jeg blir definert som utenfra som objekt. Og hele tiden må vi på ny stille de samme spørsmålene og besvare dem gang på gang: Er dette jeg driver med viktig? Stenger jeg for Guds tiltale? Er mine verdier basert på syn og meninger utenfor meg selv? Kaster jeg bort dette enestående livet jeg fikk? Som akkurat jeg fikk? Reflekterer jeg over livet mitt slik at jeg blir det mer bevisst? Eller er det slik at jeg ikke vet at jeg lever, før jeg er død?

2

1 -2008

10

LÆRERPROFILEN: IRINA CORNEEVA

4

ELEVPROFILER: HEIDI, STIAN, TONJE & SILAS

6

ANSGARDAGER 2008

10

FORSKERPROFILEN: LARS RÅMUNDDAL

12

REISERAPPORT: WE LOVE NEW ORLEANS

16

Les mer om Ansgardagene 2008 på side 10.

VELKOMMEN TIL DET ANDRE NUMMERET av Ansgarmagasinet! I år er det tjue år siden Ansgarskolen flyttet fra Oslo til Kristiansand, og fremsidefotoet er noen elevers tanker om hvordan elever på 80-tallet var. I år inviterer vi for første gang til Ansgardager og det kan du lese om på side ti. I dette nummeret har vi også for første gang med spaltene forskerprofil, min bok og min musikk. Med disse nye elementene håper vi at flere får bli litt kjent med mange av de som jobber på skolen – og kjenne litt på Ansgarfølelsen.

MAGASINET UTGIVER: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand. TELEFON: 38 10 65 00 FAX: 38 10 65 99 E-POST: post@ansgarskolen.no HJEMMESIDE: www.ansgarskolen.no BANKKONTO: 3000.19.17087 REDAKTØR: Jon Arne Heskje E-POST: heskje@ansgarskolen.no SKRIBENTER: Erling Ulland Eriksen, Harald Nygaard, Marthe Rosenvinge, Bjørn Øyvind Fjeld, Kjetil Høyer Jonassen og Jon Arne Heskje DESIGN: Morten Ravnbø Sætren [www.ravnbo.com] TRYKK: Birkeland trykkeri AS OPPLAG: 5000 DISTRIBUSJON: Gratis 2-3 ganger i året

Forsidefoto: Stian Omdal Forsidemodell: Emmaline Hekneby Forsidebildet: I år har Ansgarskolen tjueårsjubileum i Kristiansand og tidenes første Ansgardager arrangeres.

I skrivende stund er det påske, og for mange er det viktigste værmeldinger og påsketrafikken. Men mange 19-åringer går i disse tider og lurer på hva de skal bli her i livet. I dette nummeret presenterer vi fire elever fra bibelskolen og lar dem fortelle litt om hvorfor de er på Ansgar Bibelskole, og hva de ønsker å gjøre senere i livet. Kanskje det kan være til hjelp for dere andre som går og lurer. God lesning!

MAGASINET 1/08

3

4

MAGASINET 1/08

A V EE

A N I

N R CO EN

IRVERRASKET

S N A AV D

–O

Da Irina var 18 år ble hun invitert med i en moldovsk folkedansegruppe av en kollega. Ingen av dem visste at det skulle føre til en karriere som danser. rina er født i Ukraina, men flyttet som toåring til Moldova. Første møtet med dansen fikk hun som seksåring da hun prøvde seg på ballet. Ballettpedagogen var en eldre dame som var ganske hard og prestasjonsorientert, men det var en blindtarmoperasjon som tvang henne til å slutte. – Operasjonen gikk ikke så bra og gjorde at jeg måtte slutte med ballett. Men når jeg var tolv år begynte jeg med ballromdans, forklarer Irina om sine første dansetrinn.

I

også mye glede. De første årene var den bare en fritidsaktivitet ved siden av studiene, men til slutt var hun klar for å satse for fullt. Hun hoppet av bachelorstudiet i kulturadministrasjon og gikk over til et femårig studie i dans. Nå ble det dans til alle døgnets tider, og etter hvert ble dansegruppa hun var med i så bra at de begynte å turnere. – Da kunne det bli opptredener sent på kvelden, men opp tidlig neste morgen for å ta dansetimer på skolen, mimrer Irina.

Moldova var i Irinas oppvekst en del av Sovjetunionen. Dens marxistiske politikk førte til at var det få kristne tradisjoner og kirker i hjemlandet. Men når hun var tyve år bestemte hun seg for å bli døpt. – Det var noe jeg og familien min var blitt enig om å gjøre. Jeg hadde det så bra at jeg trengte noen å være takknemlig til, og dermed ble det naturlig å bli døpt. Myndighetene hadde også myknet litt og det var enklere å gjøre slike kirkelige handlinger, men det var ikke mange som pleide gjøre det.

Etter hvert begynte hun i en mer profesjonelle dansegrupper som turnerte både i inn- og utland. Da de var i Hellas, sluttet hun i gruppen og bosatte seg i en liten landsby. Små steder er ikke store nok til å livnære dansere, og Irina måtte finne alternative måter å tjene til livets opphold. Men at jobben også skulle betale seg på kjærlighetsfronten, var litt overraskende. – Jeg jobbet på en kafè hvor han etter hvert ble stamgjest, forteller Irina smilende. Ektemannen er utdannet teolog, journalist, master i paleologi og i tillegg en doktorgrad i historie. Den lange utdannelsen var tydeligvis nok for å få venner verden over. En kamerat fra Universitetet i Agder ivret for at de skulle komme til Norge, og i 2003 flyttet de fra varme sør til kalde nord med ett barn i bagasjen.

En stor forskjell mellom skandinavisk og øst-europeisk væremåte er deres evne til å presse seg selv til tross for smerter og motbakker. – Når jeg begynte å danse igjen som 18-åring fikk jeg belastningsskader, men på den tida var det ingen i disse landene som brydde seg om slikt, forteller Irina. – Jeg synes en må tenke over om en har prøvd nok før en sier en ikke kan noe. Noen har talent, men alle må jobbe for å komme videre, fortsetter hun. Dansen var ikke bare hardt arbeid, men

Mange kjenner Irina fra de uttallige dansetimene hun har hatt på tre ulike kulturskoler i Vest-Agder, jazzdanspedagog på Vågsbygd Videregående og Spicheren, et treningsstudio i Kristiansand. Tidlig oppda-

get hun at det er en annen treningskultur i Norge. – Jeg fikk tilbakemelding om et litt for høyt ambisjonsnivå fra elevene mine. I Moldova er vi svært opptatt av å trene opp unge talenter. Selv om dette er annerledes i Norge ville jeg passe inn i treningskulturen her. Derfor senket jeg nivået, men samtidig prøver jeg å oppmuntre og veilede dem som virkelig kan nå langt med dansen. Til Ansgar kom hun i januar etter at danselærer Åse Marie Rennestad flyttet til Tyskland. – Det er litt annerledes å jobbe her enn de andre stedene jeg har vært. Her er det ivrige dansere og de aller fleste vil ha et kjekt friår. Det er også en svært god atmosfære og trosgleden er stor. Det liker jeg veldig godt, avslutter Irina før hun går for å forberede neste dansetimer. Koreografi og danseteknikk er krevende og krever mye forberedelser. Det har Irina mye av. MAGASINET 1/08

5

HEIDI ROBERTS – LOST AND FOUND Heidi reiste til England og Bird College for å studere dans, men kyssesyke skulle ødelegge både studier og danseglede. Men når en slik sykdom slipper taket er det ekstra godt å kjenne at rytmene igjen beveger kroppen. Heidi er den typiske jenta som i oppveksten sang inn i hårbørsten og skrev dikt. Hun begynte å danse ballett når hun var 3,5 år og har hatt den samme instruktøren siden hun var fem. – Det var mamma som tok meg med på dans. Hun lyser skikkelig opp når hun ser meg opptre. Det gir en veldig god inspirasjon til å fortsette, forteller Heidi. Barnetroa har Heidi alltid hatt, men for så mange andre var tenårene en rebelsk tid. Mye frustrasjon og forvirring gjorde at troa krympet og fordommer mot kristne vokste. Studieåret i England ble også en tøff tid med kyssesyke som gav mange mørke dager. Fokuset på å prestere gjorde også at den boblende gleden over å bevege seg til musikk begynte å stilne litt. Til Ansgar kom hun for å ha et friår med dans nærme hjemme. – Jeg var usikker på å gå på en bibelskole, men å høre Ansgarkoret på åpningsdagen blew my mind. Det er et helt fantastisk kor og en fet fremføring 6

MAGASINET 1/08

av hvem Gud er. Å synge til Gud og mennesker samtidig er helt spesielt. Jeg føler meg ekstra fri fordi jeg vet jeg synger om noe bra. I danseklassen er det folk med ulik erfaring fra dans. Noen har danset mye, andre nettopp begynt, men felles er gleden over dansen og lysten til å lære mer. For Heidi er ikke nivået i klassen spesielt utfordrende, men inspirasjonen til å danse har kommet tilbake. – Og så er Irina (danselærer) god til å gi meg utfordringer. Det er opp til meg selv hvor mye jeg vil presse meg, men samtidig kan jeg på nytt se at dansen gir noe dypere og godt. Etter noen tøffe år er det godt å oppleve at dansegleden er kommet tilbake. Samtalene vi har i klassen med våre åpne og ærlige lærere betyr mye. Det er godt å høre voksne som viser både de gode og dårlige sidene ved livet, forteller Heidi om skoletimene.

STIAN LAUVÅS – I HVILEMODUS Stian er gutten som er god i de tingene han gjør og fort ender opp med mye ansvar og lite fritid. Etter mange år som fotballspiller, lovsangsleder og ungdomsleder var det godt å få et hvileår. – Jeg spilte fotball tre-fire dager i uken, hadde siviltjeneste, spilte bass i et kor, var ungdomsleder og lovsangsleder. Det ble litt mye å gjøre, og da jeg skulle ha et friår var det viktig for meg å gjøre mange kjekke ting uten prestasjonspress, sier Stian om hvorfor han valgte Ansgar og KRIK-linja. En viktig verdi for KRIK (Kristen Idrettskontakt) er idrettsglede. Det handler om å ha det kjekt med idretten og ikke bare fokusere på prestasjonene. Dermed ble KRIK-linja et naturlig valg for Stian, som er glad i å være aktiv. – Det er kjekt å prøve mange nye ting som jeg ikke har gjort før. Vi er innom elve- og havkajakk, kiting, ski, isklatring og surfing, forklarer Stian. - Og så kan Ragnvald (linjeleder) alt! Han er veldig ydmyk som person, samtidig som han er flink i de tingene han gjør. Det er bra egenskaper for en KRIK-lærer. En annen viktig side for KRIK er hvordan

en kan være en tydelig kristen i idretten. – Det er kjekt og utfordrende å høre hvilke erfaringer de andre i klassen har om dette. Det er folk på mange ulike nivåer, fra nybegynner til eliteserienivå, men alle har noe å si om dette. Stian trekker også frem fokuset på å være en bra leder og forbilde. – Vi gjør veldig mange kjekke ting og er innom mange idretter, men det er bra at dette kombineres med hva vi som kristne kan bety for andre. KRIK-linja har mange fysiske aktiviteter samtidig som den blant de ulike linjene har flest reisedøgn. – Det gir et spesielt godt sosialt og åndelig fellesskap i klassen, sier Stian som tror at mange av vennskapene vil vare lenge etter skoleåret. Det har absolutt vært et godt hvileår og en god forberedelse på studielivet, avslutter Stian før han går for å snylte middag hos noen jenter. MAGASINET 1/08

7

TONJE JONDAHL ALVESTAD - ÅRETS JUDAS Tonje flyttet til Framnes Vgs. (en kristen privat internatskole) for å se om verden er mer enn Sulitjelma, en liten bygd ti mil øst for Bodø. Da vennene hørte om flytteplanene kallet de henne ”årets Judas” i skolekatalogen. Men Tonje sviktet ikke Jesus, hun ble forelsket i den åpne og romslige mannen som ble korsfestet for henne.

– Jeg har veldig gode foreldre og har hatt en god oppvekst. Vi sang kristne barnesanger på senga hver kveld, så barnetroa har jeg hatt. Men det er få kristne i NordNorge og når tenåra kom forsvant troa. Jeg har ikke en bestemt frelsesdato, men i løpet av åra på Framnes ble jeg kristen. Noen av vennene fra Framnes skulle på Ansgar Bibelskole og denne gangen sviktet Tonje ikke vennene heller, og ble med gjengen til Kristiansand og ble elev av Syver på musikklinja. – Syver er et kapittel for seg selv. Han er barnslig og energisk, samtidig som han er en sykt bra fyr, forteller Tonje ivrig. Musikkmiljøet på skolen er stort med mange ulike instrumenter og sjangrer, men er best kjent for Ansgar Gospel Choir. – Jeg liker ikke gospel, men synes det er dritgøy å være med i koret. Vi er fire stykker i blåserekka og det er fantastisk å være med på konsertene og turneene. Hvert år reiser musikklinja til New Orléans for å besøke de sorte kirkene der. Tonje synes det er et av høydepunktene i året. – Det samla klassen veldig mye, samtidig 8

MAGASINET 1/08

som vi fikk se selv hva gospel egentlig er. At det er ekte glede og lovsang i en verden som har mye vondt i seg. Ødeleggelsene etter orkanen Katrina er ennå synlige i byen, noe som rørte ved noe viktig for jenta fra trygge Norge. – Jeg hadde likt å redde verden, men er ikke så god på det. Men jeg synes vi må ta forvalteransvaret mer på alvor slik at vi ikke ødelegger det Gud har skapt. Det handler om naturen og miljøet, men også om de fattiges og vanskeligstiltes levevilkår. Et år på bibelskole er for mange et friår fylt med mye glede og frihet. – Ansgar er en bra overgang mellom videregående og den voksne verden, men det er viktig å vite at en skal videre herfra. Jeg føler at vi lærer mye som har betydning for livet senere. Kanskje flytter jeg tilbake til NordNorge og da er det godt å også ha med seg en mer grunnfesta tro. Det blir spennende å se hva Gud kan gjøre med en jente som i menneskers øyner kan være en judas, men som for Far er en dyrebar datter.

BJØRN SILAS DVERGASTEIN – FANT HÅP I SLUMMEN Bjørn Silas synes han som barn var en veslevoksen, selvhøytidlig og arrogant gutt som likte å gjøre inntrykk på voksne. Nå er han mer opptatt av å hjelpe de som har det vondt og vanskelig. – Jeg likte veldig godt å lese tegneserier. Da jeg var åtte år begynte mor og far å gjemme bladene fordi språket mitt bar mer og mer preg av overdose på Larsons Gale Verden og Tommy og Tigeren, forteller Bjørn Silas som blant venner bare blir kalt Silas. De kjenner han som en diskusjonsglad og nysgjerrig rogalending som prøver å finne standpunktene selv. – Noe av grunnen for at jeg går på Ansgar er skolens økumeniske holdning som legger opp til at elevene selv skal finne svarene. Jeg liker ikke å bli servert enkle svar på vanskelige spørsmål, men trenger selv å tenke gjennom det. Da er det bra med en skole som legger opp til en slik tilnærming, forklarer Silas om skolens profil. Mye forandret seg da Silas begynte på ungdomskolen. Han fikk nye venner som hadde mange gode karaktertrekk som utfordret ham mye, og mange av dem var ikke kristne. – Selv om de ikke var blant skolens populære var de veldig direkte og ærlige om hvem de var. Det betydde mye for meg som lenge var opptatt av å gjøre inntrykk på andre, forteller Silas om ungdomstida. Det gjorde også at han alltid har vært trygg på sin kristne tro blant kirkefremmede. – Og så har det gjort meg opptatt av verden utenfor kirkeveggene. Det er jo de som trenger å høre om Jesus, men ikke på en

påtrengende og klandrende måte. Jeg tror folk liker å selv komme frem til svaret, men vi kan være til hjelp på vegen, synes Silas. Han bestemte seg tidlig for å ”gi et år til Gud”, men de siste årene på videregående ble han litt desillusjonert og usikker på hva Gud kunne bruke han til. Til slutt ble det disippelskapslinja på Ansgar. – Det har vært utrolig bra for hvor jeg var i livet. Jeg var skoletrøtt, men ville ha noe meningsfylt og det har det virkelig vært. Jeg har blitt mye bedre kjent med meg selv og mange av fagene vi har er praktiske og nyttige, forklarer Silas om året så langt. Praksistida i Colombia er noe som Silas gløder ekstra for. Han hadde tidligere vært i Sør-Amerika, men aldri på denne måten. – For mange er det en kald dusj å se så mye fattigdom og elendighet samlet på et sted. Det hadde jeg vært med på før, men det spesielle denne gangen var at jeg fant håp. Håp om at verden kan bli et bedre sted og at det nytter! Å komme til steder med så mye elendighet er ofte en utfordring for troen, men for Silas ble det motsatt. – Å være med de lokale kristne i deres uselviske arbeid blant de fattige gav meg virkelig håp om at verden kan bli et bedre sted, et menneske om gangen. MAGASINET 1/08

9

ANSGARDAGER 2008

FREDAG 08. - SØNDAG 10.AUG

Mange folkehøgskoler og bibelskoler har årlige samlinger for tidligere elever, noe Ansgarskolen ikke har hatt tradisjon for. Men i august vil det som vi håper blir en årlig begivenhet, Ansgardager, gå av stabelen. Gjennom årenes løp er det mange som har brukt ett eller flere år på Ansgarskolen, enten det er i Kristiansand der skolen ligger i dag eller i Oslo som den var før. I 1913 startet Misjonsforbundet en egen misjonsskole for forkynnere, pastorer og misjonærer. Etter 40 års drift ble den lagt ned i 1953, men gjenoppstod i 1959 med Ingulf Diesen i spissen. Etter hvert ble lokalene i Vettakollen i Oslo uegnet for skoledrift, og skolen kom til Kristiansand høsten 1988. Dermed har skolen i år 20års jubileum i Kristiansand. - Vi prøver oss litt frem i forhold til konseptet reunion og Ansgardagene. Nå i

10

MAGASINET 1/08

første omgang vil vi gjøre det åpent for alle tidligere elever og studenter av skolen, men samtidig inviterer vi spesielt de som har jubileum, sier direktør Erling Ulland Eriksen (se egen boks for hvilke årskull som blir invitert). – Ansgardagene vil kombinere det sosiale ved å treffe gamle venner igjen med åndelig føde. I programmet setter vi av store rom for å la de gamle klassene salmes. Programmet skal også passe for de som har blitt besteforeldre og de som gikk på skolen for noen få år siden, forteller Eriksen om programmet som er under utarbeiding. Tidligere lærere som Sveinung Lorentsen, Harald Avtjern og Sven Øverland har allerede bekreftet at de kommer. I tillegg vil mange av nåværende lærerkrefter også være tilstede, blant annet John Yngvar ”Syver” Syvertsen, Ingrid Eskilt og Hallvard Hagelia. Arrangementet er under planlegging og ikke alle detaljer er på plass enda, blant annet pris. En annen side er å spre ordet

til alle aktuelle. – Det er ikke alle vi har nåværende adresse til. Vi håper derfor at det sprer seg blant tidligere elever og mange kommer. Det hadde vært utrolig kjekt å se og høre fra tidligere elever og studiekamerater, sier Ellingsen som selv har vært student ved Ansgarskolen. sier tidligere rektor Sveinung Lorentsen.

Tid: fredag 08.08 - søndag 10.08 Sted: Ansgarskolen Kristiansand Påmelding: post@ansgarskolen.no eller telefon 38106500 Årskull som har jubileum (gikk ut våren det aktuelle året): - 2007 - 2003 - 1998 - 1988 (på grunn av 20-års jubileum er både de som gikk ut våren og startet høsten spesielt invitert) - 1978 - 1968 For mer informasjon: www.ansgarskolen.no

:MIN MUSIKK Kjetil Høyer Jonassen er instituttleder for musikk ved Ansgar Teologiske Høgskole.

Steely Dan: Two against nature (2000) For meg er dette tidenes comeback. Bandet som var med på å skape fusion-genren på 70-tallet, viser her en overlegen spilleglede som formelig velter ut av høytalerne. Fantastiske musikere tilfører særegne låter en utrolig leken feeling og snert.

ØKER BOLIGKAPASITETEN MED 20 NYE BOENHETER Cirka tjue søkere til bibelskolen og høgskolen fikk ikke hybel på skolens område i fjor. Til høsten øker vi kapasiteten med tjue nye studenthybler fordelt på to fellesrom. Hver student har eget rom med eget bad. Ti studenter deler stort kjøkken og oppholdsrom, samt lager og felles vaskerom. Boligene er helt nye moduler med høy standard leid fra Konsmo fabrikker. Med denne økningen kan skolen tilby 127 studentrom/hybler.

Prince: The Gold Experience (1995) Ikke Prince sitt mest omtalte album, men definitivt min favoritt. Et gjennomført konseptalbum med funky låter, komplekse arrangementer bare Prince kan lage, fantastisk krisp lyd, og et backingband (The New Power Generation) som overgår det meste i intensitet og samspill.

Gotan Project: La revancha del tango (2001) Argentinsk tango møter fransk elektronika. Bandoneon (trekkspill) smelter sammen med smakfull beatprogrammering. Utrolig sjarmerende og lekent.

D’Angelo: Voodoo (2000) Dette er studiomagi. Soulens arveprins tilfører genren en vitalitet og energi som er helt spesiell. Drum&bass-basert, laidback, usminket og groovy. Konserten på Quart i 2000 var helt utenomjordisk!

Joni Mitchell: Travelogue (2002)

UTBYGGINGEN ER I RUTE Nye undervisningslokaler og kapell til studiestart høsten 2008 Til studiestart tas skolens nye undervisningsbygg i bruk. Bygget består av 1200m2 med nye klasserom, musikkavdeling, øvingsrom, dansesal og auditorium. Høstens studenter kan glede seg til godt ventilerte lokaler i tøff stil med lyse og varme farger. Det er selvfølgelig lagt til rette med trådløst nett og kort vei til lading av laptop. Kapellet med design og glasskunst levert av kunstneren Kjell Nupen blir et kraftfullt signalbygg åpent for studenter og andre som søker stillhet og ettertanke i en travel og krevende hverdag.

Dobbel-CD med nyinnspillinger av Mitchell-klassikere, fantastisk arrangert for akustisk komp og symfoniorkester av Vince Mendoza. Arrangementene er utrolig frodige og viser en kreativ og variert bruk av hele orkesteret som kler låtene til Joni Mitchell på en fantastisk måte. Sammen med hennes karakteristiske stemme og formidlingsevne, er dette en klassiker. Denne kan svive døgnet rundt i spilleren uten at jeg går lei. MAGASINET 2/07

|

11

FORSKERPROFILEN

ståsteder i menigheten. Gjennom dette forsøker han å finne en best mulig dyp forståelse av hva som skjer i menighetenes møte med nye modeller. I møtet med menigheten stiller Lars tre sentrale spørsmål: Hvorfor velger menigheter denne type konsepter for å utvikle menigheten? Hvordan implementerer man ny menighetstenkning og ny strategi i eksiterende menighetsforståelse? Og endelig: Hva blir utfallet eller resultatet av bruken av disse konseptene?

LARS RÅMUNDDAL

Siden det er mye igjen å analysere, ser Lars bare noen antydninger på hva som skjer i menighetene. – Noen grupper i

– prøver å se Gud i kortene De siste tiårene har mange menigheter i Norge latt seg inspirere av spennende modeller fra Saddleback Community Church og Willow Creek i USA. Dette er menigheter som har hatt eksepsjonell vekst og som mange verden over ser til for å lære hvordan en kan fornye sine menigheter. Naturlig Menighetsutvikling er også en organisasjon som mange henter lærdom fra. Lars Råmunddal forsker på hva som skjer med menighetstenkning og praksis i menigheter som bruker disse nye modellene? – Det er praktisk teologi som er hjertebarnet mitt, forklarer Lars om noe av bakgrunnen for hvorfor han forsker på dette. Men for å finne hele bakgrunnen for dette forskningstemaet må vi gå tilbake i tid. Lars har vært med på mye av oppbygningen av Ansgarskolen og fått mye erfaring rundt strategisk utvikling. – Det å jobbe strategisk mot et mål er felles for 12

MAGASINET 1/08

alle disse nye modellene, og noen oppfatter at dette står i kontrast mot tidligere oppfatninger om at det er i karismatikken menigheten blir fornyet. I Jesusbevegelsen på 60- og 70-tallet var det sterkt fokus på Den Hellige Ånds fornyelse på en mer mystisk måte enn den mer strategiske og rasjonelle tilnærmingen i dagens modeller. Begge disse sidene er en del av historien og personligheten min og har gitt meg mye interesse for feltet. Lars har også vært en eldste i Salem, en misjonsforbundsmenighet i Kristiansand. Der har de aktivt brukt modellene fra Saddleback og boka Målrettet menighet. – Å jobbe så tett på denne menighetsmodellen var med på å skape noen kritiske spørsmål som jeg gjerne ville finne svar på. Kan disse konseptene gi oss den fornyelsen vi så sårt trenger i etablerte menigheter? Kan bruk av disse konseptene for menighetsutvikling gi økt medlemsdeltakelse og vekst i menighetene? For å finne svar på disse spørsmålene, har Lars tatt for seg to ulike menigheter på Sørlandet. I hver av disse har han intervjuet ti ulike mennesker med forskjellige

menighetene blir ekstra engasjert og motivert gjennom ny måte å tenke og drive menighet på, mens det finnes også mennesker som ikke er like begeistret for de nye modellene. En del av disse føler seg til og med tilsidesatt og passivisert. Det er vanskelig å måle vekst, men det er ganske tydelig at ingen av menighetene Lars har vært hos har opplevd noen markert tallmessig vekst. – Derimot er det en del som gir uttrykk for at menigheten utvikler seg og ”vokser” ved at nye mennesker oppdager egne nådegaver og blir engasjert i tjenesteoppgaver. Lars har fått forskningsfri dette året. I denne perioden underviser han ikke, men kan konsentrere seg for fullt i forskningen. Målsetningen er å levere PhD-avhandlingen til Menighetsfakultetet i løpet av 2009. – Målet både for meg selv og for skolen med å bruke tid og ressurser på denne type forskning, er å øke skolens kompetanse innenfor praktisk teologi, sier Lars. Dessuten har området ’menighetsutvikling’ både på akademiske utdannelsesinstitusjoner og i det kirkelige liv kommet på dagsorden som aldri før. – Utvikling av dette viktige fagområdet vil vi ved ATH derfor være med på, sier forskeren.

:MIN BOK Bjørn Øyvind Fjeld har vært rektor ved Ansgarskolen, men er nå førstelektor ved Ansgar Teologiske Høgskole og jobber innenfor fagfeltet praktisk teologi

MAO – DEN UKJENTE HISTORIEN Jung Chang og Jon Holiday, Gyldendal Forlag 2005 For ett år siden leste jeg denne boken om Mao. Det er en murstein på over 800 sider. Den er spekket med informasjon om personen Mao, hans oppvekst, kamp om makt og om kinesisk politikk gjennom mer enn seksti år frem til Maos død i 1976. For en som er oppvokst med formann Mao og kulturrevolusjonen gjennom ungdoms- og studietid, og som har hatt anledning til å reise i Kina ved flere anledninger, er dette meget fascinerende lesning. For mange av 68-generasjonen var Mao ideal og frelser. Maos lille røde var bibel i radikale studentkretser. Også radikale teologiske kretser hyllet kinesisk kommunisme som en forsmak på himmelen. For andre var kulturrevolusjonen en katastrofe og Mao nærmest en djevel. På Misjonsforbundets årskonferanse i Bergen i 1963 husker jeg misjonær Annie Skau uttalte offentlig: De sier kommunismen er politikk, men det er djevelskap. En sak står klart: Det kinesiske folk led mer under formann Mao enn verden noen gang har fått vite. Forfatterne påstår at Mao var politisk ansvarlig for 70 millioner kineseres død i fredstid. Sentrale deler av dette kjempelandet var dessuten gjenstand for langvarig krigføring mellom Chiang Kai-sheks vestlig støttede Nasjonaliststyrker, Maos og de rødes revolusjonsstyrker og den japanske okkupasjonsmakten. Frontlinjen forskjøv seg frem og tilbake gjennom flere tiår og rismarker, landsbyer og folk ble brent og drept i ufattelige mengder. Krig, frost og sult utarmet folket. Deretter fulgte de rødes overtakelse av hele Kina i 1949. Men folks håp ble endret til fortvilelse gjennom en rekke mislykkede eksperimenter og politiske reformer, så som det store spranget, supermaktprogrammet og kulturrevolusjonen, det siste som den store katastrofen. Maos selvopptatthet, maktsyke, intriger og ambisjoner om verdensmakt førte til at han bokstavelig talt tok risen fra bøndenes bord og eksporterte den til Sovjet for å få våpen og ubrukelige krigsteknologi i bytte. Det kostet millioner av kinesere livet. Den kristne kirke ble hardt prøvet gjennom disse årene. I likhet med en rekke andre religiøse bevegelser. Men martyrenes blod ble kirkens sæd. Uten vestlig misjons nærvær og støtte har kirkeveksten i Kina vært utrolig. Med mange regionale variasjoner i dette enorme Midtens rike står det helt klart at vekkelse og fremgang har skjedd både blant registrerte og uregistrerte kirker. Ved universitetene vokser det i dag også frem grupper av såkalte kulturkristne. De sanne troende i alle disse gruppene kjenner til hverandre og mange steder samarbeider disse i dag. Det er et eneste stort under.

REKORDSØKNING TIL DANSELINJEN - får ny dansesal Samtidig som søkningen til danselinjen nå slår alle rekorder blir tilbudet til danserne kraftig forbedret. Bibelskolens danselinje får til høsten for første gang en egnet dansesal til undervisning og trening. Salen ligger i det nye undervisningsbygget og vil bli utrustet med dempet dansegulv, musikkanlegg, speilvegg, dansebarrer m.m. Frem til nå har danseundervisning skjedd i leide lokaler i Kristiansand sentrum, og elevene har måttet ta buss. Med de nye lokalene vil danserne få svært gode treningsforhold i det samme bygget som musikkelevene.

NY PROFESSOR VED ANSGAR TEOLOGISKE HØGSKOLE Førsteamanuensis Hallvard Hagelia ved Ansgar Teologiske Høgskole har fått opprykk til professor. Hagelias fagområde er Det gamle Testamente og hebraisk språk. Han er den første som har gått gradene fra å være student ved høgskolen til å bli professor samme sted. Hagelia er fra Gjerstad i Aust-Agder og har vært pastor i en rekke menigheter i Det Norske Misjonsforbund, derav fem år i Arendal. Han har arbeidet ved høgskolen siden 1980 og har særlig arbeidet med eksegese og bibelteologi, samt epigrafikk og semittiske språk. Hagelia har skrevet en rekke fagbøker og faglige artikler innen sitt fagområde, hovedsakelig for det internasjonale fagmiljø, og deltatt i en rekke internasjonale fagkonferanser.

Mao har nå vært død og begravd i mer enn 30 år, men Kristus lever. MAGASINET 1/08

13

STIPEND FRA MOSVOLDS LEGAT Styret for Mosvolds Legat oppfordrer aktuelle kandidater til å søke stipend for året 2007. Formålet med legatet er å bistå DNM med den virksomhet forbundet utøver, herunder å hjelpe menn og kvinner til utdannelse med tanke på arbeidet i forbundet. Fortrinnsvis gis støtten til lengre, målrettede studier.

Søknad om stipend skrives på egne skjema som fås ved henvendelse til Ansgarskolen. Tildeling skjer to ganger per år, normalt i april og november måned. Henvendelse til Mosvolds Legat, Ansgarskolen, Fredrik Fransons vei 4, 4635 Kristiansand, Tlf: 38106500, Fax: 38106599, E-post: ansgar@ansgarskolen.no

Vi trykker

Ansgarnytt www.birkeland-trykkeri.no

Hydro Tecaco Håneskrysset 4635 Kristiansand Tlf: 38 04 87 77

Østre Strandgt.46 Postboks 27, 4661 Kristiansand Tlf: 38 12 55 80

KRISTIANSAND 38 12 58 00 - VIGELAND 38 25 83 00

14

MAGASINET 1/08

KJĂ˜P EN INNHOLDSRIK GAVE SOM VARER! Avisen VĂĽrt Land er Norges største kristne dagsavis, og den naturlige møteplassen for alle som er opptatt av tro og tanke, samfunn og verdier. Gi bort VĂĽrt Land i gave, og fĂĽ 20% rabatt pĂĽ abonnementet!

GĂ… INN PĂ… GAVEWEB.NO OG KJĂ˜P EN GAVE I DAG! i hZc

h V\V ^c

!NGRENDE KRANGLEFANTER

ahi^ bj

b

+NUTSEN ,UDVIGSEN

3JELEGLAD

gV

g Z c Y Z

345$%.4-!'!3).%4 )+/. 3%04%-"%2

3USANNA 7ALLUMRžD

4EMA

-,+*) (' &%$*+

HIG:@

aZ

)+/.

` SE GJENNOM ½NGRENE 4ILGIVELSE #IVIL 7AR 3UPERHELTENES FRIHETSTAP $AVID ,YNCH +UNSTEN k FORTELLE TID

$,##($+ "$, ,! ,) * , &* ,) )'* $! *+ + $$* ! *+

igd q V`ijVa^iZi q gdi[ZhiZ cd & q '%%,

gZedgiVh_Z h^YZ -

+UNSTEN k KRANGLE +2!.',/0%$)!‰ +2!.'%,%.3 +5.34 /- ` %,3+% -%$ '%6�2 3*%++ /00 %. 039+/,/')345$%.4 +2/.)++ !.-%,$%,3%2 0%23%0/,)3 &!26%, "!&!.! '5$%.%3 &!,, $5%,,!.- -!'.53 %,)!33%. 63 -!24% 75,&&

G

G‚ >Xm\n\Y%ef bXe [l Y\jk`cc\ ^Xm\XYfee\d\ek g‚ jpm lc`b\ glYc`bXjafe\i% >Xm\n\Y%ef \i \e ]\cc\j jXkje`e^ ]fi Xcc\ glYc`bXjafe\i jfd D\[`\_lj\k M‚ik CXe[ _Xi _\ck \cc\i [\cm`j \`\i`ek\i\jj\i `%

@bb\ k`c^Xe^ k`c `ek\ie\kk6 ;l bXe f^j‚ Y\jk`cc\

^Xm\XYfee\d\ek g‚ M‚ik CXe[ _\i%

GAVEWEB.NO GAVER SOM VARER

20% rabatt 50% studentrabatt (Rabatt fratrukket pĂĽ kupong)

AX# a\^ Âľejb\i ^` Yfik MwIK C8E; `1 * de[ Jkl[\ek *++#$ - de[ Jkl[\ek -.*#$! () de[ Jkl[\ek ().'#$!

ÂĽejb\k fggjkXikj[Xkf ]fi c\m\i`e^1 VVVV&VVVV&VVVVVVVV [Xkf&de[&‚i !8cc\ jfd Y\jk`cc\i - \cc\i () de[# ]‚i \e ^Xm\ k`cj\e[k ` gfjk\e Xm M‚ik CXe[% @ k`cc\^^ m`c [\ jfd Y\jk`cc\i [\kk\ m´i\ d\[ ` ki\be`e^\e Xm ) i\`j\^Xm\bfik k`c \e m\i[` Xm bi ,'''#$

K`c1

=iX!!1

EXme1

EXme1

8[i\jj\1

8[i\jj\1

Jk\[1

Gfjkei1

Jk\[1

Kc]1

DfY`c1

Kc]1

DfY`c1

<gfjk1

JM8IJ<E;@E> ()'* ''0' Fjcf

Gfjkei1

8EJ>8I'.&BG(&'/',&'/+'

* de[1 ,,'#$ fi[% -/.#$ - de[1 ('..#$ fi[% (*+-#$ ! () de[1 )'*(#$ fi[% ),*0 !

<gfjk1

!!;l d‚ m´i\ fm\i (/ ‚i ]fi ‚ Y\jk`cc\ XYfee\d\ek% DfkkXb\i Xm ^Xm\XYfee\d\ek d‚ m´i\ YfjXkk ` Efi^\% >Xm\XYfee\d\ek\k jkfgg\i XlkfdXk`jb

MAGASINET 1/08

15

B-post Abonnement Retur: Ansgarskolen Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand S

WE NEW ORLÉANS I midten av januar reiste hele musikklinja ved Ansgar Bibelskole til gospelens hjemsted. Med lærer Syver i spissen var vi femti nysgjerrige sjeler som gledet oss til å føle byens strømninger en ti dagers tid. Blant oss musikkelever var det god stemning, vi hadde sett frem til reisen allerede fra første gospelherjede korøvelse i august. Hva var dette stedet som Syver pratet slik om i tide og utide gjennom hele høstsemesteret, på alle turneene, øvelsene og til hver og en som ville høre? Ville det leve opp til forventningene? I etterkant kan jeg med hånden på hjertet si at det ikke var i nærheten av noe av det jeg hadde forestilt meg. Jeg trodde vi skulle få se svarte menigheter høye på Jesus og stormherjede boligområder. Det gjorde vi også. Men jeg var på ingen måte forberedt på møtet med menneskene. Menneskene med de store smilene og hjertene, menneskene som gav liv til byens gater med alt fra deilig blues og hip hop til knirkende jazz og salig gospel, menneskene som ble diskriminert for sin hudfarge. Menneskene som fremdeles ikke hadde noe sted å bo el16

MAGASINET 1/08

ler mottatt hjelp fra myndighetene 2 1/2 år etter en naturkatastrofe i det som blir sett på som verdens mektigste land.

”Dere er Kristi legeme”, skriver Paulus så fint til Korinterne. I New O var Jesu legeme svart. Det var en mørkhudet Jesus som hang på korset i alle kirkerommene. Ikke arisk hvithudet og med blå øyne, som vi ofte tenker oss, men en kolsvart neger-Jesus med bred nese og brunt krusete afrohår. Sjelden har det stått sterkere for meg det som Paulus skriver tidligere i samme kapittel; ”For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi fikk alle én Ånd å drikke.” Overalt hvor vi snudde oss, så vi spor etter diskriminering, undertrykkelse og de hvites kyniske utnyttelse av svarte. En sterk opplevelse jeg gjerne vil trekke frem, er en konsert vi holdt på en svart skole. Da salen bestod av to store

seksjoner med stoler, valgte elevene å fylle opp hele den ene seksjonen før en av dem turte å sitte seg på den siden vi hvite satt. Sjelden har koret vært så umotivert før en konsert, og sjelden har vi sunget så dårlig. Personlig trodde jeg elevene i salen kom til å bue oss ut hvert øyeblikk, og jeg ville helst synke sammen i et hull av skam og jantelov. Sannsynligvis hørte de oss ikke engang lenger enn til midten av salen. Mot all forventning svarte de oss med vill jubel da vi avsluttet, og flokket seg rundt oss som om de aldri hadde sett hvite mennesker på nært hold før. Vi fikk lov å vise dem respekt og Jesu nestekjærlighet der de forventet å se nedlatende oppførsel. Ikke bare fikk vi vitne om Jesus, men også være med å bekjempe en god porsjon raseskille. I etterkant er det lettere å forstå hvor Syver tar sin inspirasjon fra. Gleden i de svarte kirkene kan ikke beskrives med ord, den må oppleves med hjertet. Og når man først har opplevd det, sitter det i en. Det er bortimot ubegripelig for oss at mennesker kan lide så stor nød og likevel snu sorgen til lovprisning. Selv om det virker uforståelig i det ene øyeblikket, kjennes det så umåtelig riktig i det andre. At Syver egentlig er svart på innsiden, er ingen hemmelighet. Han har opplevd New O med hjertet. På internatets kjøkken 3 ble det kjapt etter turen klistret opp noen store røde bokstaver av rød gaffateip på den bare, hvite veggen. WE LOVE NEW ORLÉANS. Jeg håper og tror at vi elevene har blitt litt svarte, vi også. TEKST: MARTHE ROSENVINGE

Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.