Francisco
conquistador Pizarro ble født i Trujillo 1476 og døde 1541 i Den nye Verden. Han foretok flere ekspedisjoner sørover SydA m e r i k a s Stillehavskyst, og ble, ved siden av Columbus og Cortez, en av de tre mest kjente conquistadorene. Av alle eventyrerne i Den nye Verden var han også den mest hensynsløse og brutale av samtlige. I 1502 dro han over havet med det bestemte forsett å skaffe seg rikdom, uansett hva det måtte koste ham av slit og møye. Rikdom oppnådde han, men livet mistet han midt oppe i det hele. Han var med som en av Balboas soldater da han for første gang fikk høre om det rike landet som skulle ligge lenger sør ved kysten av havet på andre siden av fjellet. Balboa dro av gårde for å finne dette landet, sammen med hæren sin. Han kom så langt som til Stillehavskysten da han fikk ordre om å returnere til Spania, slik jeg fortalte i forrige artikkel. Pizarro bestemte seg tvert, dette landet skulle han finne.! Av natur var Fancisco en ualminnelig sta type. Hadde han først bestemt seg for noe, kunne ikke ti ville hester få ham på andre tanker. Nå var han ikke den eneste som ønsket seg rikdom, ei heller den eneste som hadde hørt ryktet om det vanvittig rike landet lenger sør. Det var særlig to andre, Diego Almagro og presten Hernando de Luque, som var minst like gulltørste som Pizarro selv. Disse tre inngikk en avtale om å gjøre felles sak, dele utgifter, strabaser og
eventuelt utbytte av ekspedisjonen. De tre hang sammen sent og tidlig, planla og forberedte seg til en dag å dra av gårde for alvor. Noen år hadde gått da det i 1522 ankom noen spanske skip som guvernøren på Panamaeidet hadde sendt ut på en forsknings ekspedisjon sørover. Lederen for ekspedisjonen fortalte at han hadde kommet til et land med en stor elv som het Biru (senere gikk dette navnet over til Peru). De hadde vunnet et slag over de innfødte og høvdingen der kunne fortelle om et mye rikere område enda lenger sør. En ekspedisjon dit ville kunne gi en dyktig erobrer mer enn lønn for strevet. Dette var gode nyheter for triumviratet, som de tre vennene ble kalt. De snakket med guvernøren og fikk løfte om støtte og hjelp til å dra, selv om de ikke akkurat var noen ungdommer lenger. Alle var over 50 år og nokså ulike av natur. Diego var kjent som en fredelig og vennesæl mann, Francisco var ubøyelig sta og bestemt, mens Hernando var en klok og dannet prest. Kun en ting var felles: alle var like tent på tanken om å vinne store rikdommer. Guvernøren likte det han hørte og bestemte seg for å ruste ut en ny ekspedisjon med Pizarro som leder. I 1524 var alt klart og reisen startet sørover med ledere og mannskap fulle av optimisme og tro på en snarlig rikdom. Virkeligheten ble nok ikke helt som de hadde tenkt seg. Sykdom og trefninger med de innfødte gikk hardt ut over mannskapet. Noen gullsaker kom de over, men ikke mer enn at håpet om rikdom fremdeles holdt seg. Tapet av folk fikk imidlertid Pizarro til Aktuelt Spania nr.20• 38
å vende tilbake til Panama for å få forsterkninger og nytt mannskap. Guvernøren som hadde hatt så stor tro på en hurtig og vellykket ekspedisjon, var blitt dypt skuffet og hadde liten lyst på å ruste ut en ny ekspedisjon. Det ble faktisk litt av en jobb for ”triumviratet” å overtale ham og å stable på bena alt som trengtes til en ny tur sørover. De greide det til slutt, og 1526 sto skipene atter ut fra den lille byen Panama (gr.lagt i 1519), med nye forsyninger og nye håpefulle menn som drømte om å bli rike. Denne gangen kom de til byen Atacames i dagens Ecuador. Det var en vakker liten by, med fine hus og store plantasjer. Her kunne det sikkert lønne seg å gå til angrep, men da måtte de først få fatt i forsterkninger og bedre utstyr. Under rådslagingen mellom Pizarro og Almagro om hvordan de skulle gripe saken an og om selve fordelingen av oppgavene dem imellom, hadde så nær alt gått galt for dem. De ble ikke enige, det ene ordet tok det andre og de hisset
seg mer og mer opp, og det var like før de for i tottene på hverandre, hadde ikke mannskapet greid å roe dem ned. De tok til vettet og ble omsider enige om at Almagro skulle