Bibelstudier 2023 1 by Syvendedags Adventistkirken

Bibelstudier for sabbatsskolen 1. kvartal, 2023

Ω

I MESTERENS TJENESTE – TIL HAN KOMMER AV: G. EDWARD REID

UTGITT AV SYVENDEDAGS ADVENTISTKIRKENS SABBATSSKOLEAVDELING

Norsk Bokforlag, Røyse

UTARBEIDELSE

Utarbeidelsen av bibelstudiene ledes av en komité med medlemmer fra verdensfeltet. Komiteens medlemmer er rådgivende redaktører, og de studiene som utgis hvert kvartal, gjenspeiler komiteens synspunkter og representerer ikke bare eller nødvendigvis forfatterens hensikter.

HENVISNINGER

Der forfatternavn ikke er oppgitt, men bare tittelen på en bok eller en artikkel, er henvisningen til en av Ellen G. Whites skrifter. Der en norsk oversettelse foreligger, er henvisningen til denne, men i parentes står også henvisningen til den engelske originalen, med standard forkortelse for tittelen, for eksempel: AA står for Acts of the Apostles.

BIBELOVERSETTELSER

Der intet er sagt om versjon, er Bibelselskapets oversettelse av 2011 brukt. I noen tilfeller er tidligere versjoner av Bibelselskapets oversettelse brukt (1930,1978,1985). Der ingen av Bibelselskapets bibeloversettelser støtter forfatterens poeng, har vi oversatt etter forfatterens versjon og merket det med versjonens alminnelige forkortelse, f.eks. NKJV for New King James Version.

Originalens tittel: Managing for the Master – Till He Comes Studieforfatter dette kvartal: G. Edward Reid Redaktør: Clifford R. Goldstein (goldsteinc@gc.adventist.org) Oversettelse: Egil Fredheim (egilfredheim@gmail.com) Illustrasjoner: Lars Justinen Sats: Norsk Bokforlag, Røyse 2022 Trykk: Polinor AS

BIBELSTUDIER utgis kvartalsvis, og kan abonneres på ved å ta kontakt med Norsk Bokforlag. Telefon: 32 16 15 60 • E-post: ordre@norskbokforlag.no • Internett: www.norbok.no

Bibelen for alle Det er mye god litteratur som gir oss visdom og selvinnsikt, men vi tror at Bibelen er mer enn en god bok, for den er inspirert av Gud. Samtidig som Skriften er skrevet til meg personlig, blir den enda bedre hvis vi leser den sammen med andre. I Adventistkirken innbyr vi derfor til bibelstudium hver sabbat, før gudstjenesten. Hvert år tar vi utgangspunkt i fire forskjellige temaer. Hvert tema går over tretten eller fjorten sabbater, og det blir utarbeidet studiehefter om det aktuelle temaet. Dette er et slikt hefte. Du er hjertelig velkommen. Kanskje kan du hjelpe andre til å forstå Guds ord klarere? Vi tar også tid til bønn, for Bibelen gir oss mer enn kunnskap. Den er en dynamisk bok som også kan forandre vår livsstil, slik at vi blir litt mer lik Jesus. Jeg kan så å si ”skrive” meg inn i bibelfortellingene, de er ikke død historie. Teksten er gyldig hver eneste dag i mitt liv. Jesus sier at vi får når vi gir. De som deltar i bibelstudiet får derfor anledning til å gi en frivillig gave, og på denne måten bidra til at våre naboer under alle himmelstrøk får et bedre liv, fysisk og åndelig. Etter ukens studium er det en såkalt misjonslesning for hver uke. Når vi hører om hva Gud kan gjøre gjennom alminnelige mennesker, er det sjanse for at vi blir inspirert til større generøsitet. Det er Adventistkirkens ønske at du ved å delta, får et fellesskap som hjelper deg til å være en Jesu disippel. Velkommen!

Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med sabbatsskoleavdelingen i Adventistkirken. Du kan skrive til nina.myrdal@adventist.no

R E DA K TØ R E N S F O R O R D

I mesterens tjeneste – til han kommer Det er vanskelig å fatte det forholdet universets skaper vil ha med oss mennesker. (Bare tanken er forbløffende!) «Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham» (1 Joh 3,1). Eller som Ellen White skrev: «Kan noen menneskelig verdighet måle seg med dette? Hvilken høyere stilling kan vi oppnå enn å bli kalt den uendelige Guds sønner? ... Kan noen verdslig ære måle seg med dette?» – Ellen G. White: God’s Amazing Grace, side 341. Det er mørket i vår syndige verden som gjør at vi ikke fullt ut fatter vår status i Jesus. Og hvis vi ikke passer oss, vil verden og verdens ting lokke oss bort fra Kristus. Guds Ord skildrer Satans fristelser. «Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser» (1 Tim 6,9.10). Men Gud forteller oss hvordan vi kan tjene penger og bruke dem så de ikke fører til «undergang og fortapelse». I Skriften er det mer enn 2000 vers som handler om penger og eiendom og våre holdninger. Her gir Gud oss praktiske råd om hvordan vi skal leve hevet over livets påkjenninger, og forvalte det vi har fått med troskap. Dette kvartalet skal vi studere Guds ideal og se hvordan vi kan få så sterk en tro at vi også er trofaste mot ham når vi ikke kan kjøpe eller selge (se Åp 13,17). Men slik tro kommer ikke over natten. Ved å forvalte det Gud har gitt oss, kan vi være forberedt på det som måtte komme. Gud har ressursene, og når vi samarbeider med ham, lar han oss forvalte dem for ham. Frelseren vil ha hjelp av rensede og helliggjorte mennesker. La oss takke ham for det, han som «har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene» (Kol 1,13.14). Salomo sier: «Gi Herren ære med det du eier, med førstegrøden av hele din avling» (Ordsp 3,9). Dette er på sin plass, for «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg» (Åp 4,11). Vi lever i en utfordrende og stressende tid. Men det kristne verdensbildet gir oss tillit og håp mens vi ser at tegnene Jesus ga på sitt annet komme viser at historiens klimaks er nær. Vi ber om at disse praktiske studiene vil styrke din tillit til Gud og oppmuntre deg til å være en trofast forvalter for ham. G. Edward Reid er pastor og advokat og var i mange år leder for Stewardship Ministries i Den nordamerikanske divisjonen.

Innhold 1 | 7. JANUAR

I Guds familie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

2 | 14. JANUAR

Guds pakter med oss

3 | 21. JANUAR

Tiendekontrakten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

4 | 28. JANUAR

Offer til Jesus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

5 | 4. FEBRUAR

Gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

6 | 11. FEBRUAR

Skatter i himmelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

7 | 18. FEBRUAR

Mot disse mine minste

8 | 25. FEBRUAR

Planlagt suksess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

9 | 4. MARS

Ta dere i vare for grådighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

10 | 11. MARS

Gi tilbake . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

11 | 18. MARS

Forvaltning i tunge tider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88

12 | 25. MARS

Belønning for troskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Solnedgangstabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110

LESETIPS

Sunnhet er rikdom

Under parolen «Sundhed er rigdom» så Sundhedsbladet dagens lys i juli 1881. Gjennom mer enn 140 år har Sunnhetsbladet vært en tidsaktuell aktør. Bladet har hatt en tydelig stemme for folkehelse og en profil som har tatt hele mennesket på alvor. Alt henger sammen, og vi i Sunnhetsbladet er ikke bare opptatt av det som fremmer personlig helse, men også naturens helse og levekårene til fremtidige generasjoner. Et rikt liv handler om å leve i sunn harmoni med oss selv, hverandre og med kloden vår. I dag fremstår Sunnhetsbladet som en aktør som fremmer en sunn forvaltning av hele skaperverket.

BESTILLES PÅ WWW.SUNNHETSBLADET.NO ELLER HOS NORSK BOKFORLAG: E-post: ordre@norskbokforlag.no / Tlf. 32 16 15 60

Ønsker du å lære mer om temaet dette kvartalet har vi følgende tilleggsmateriale som du kan få kjøpt på engelsk: Adult Teachers Quarterly Dette er den tradisjonelle engelske leksehjelpen for bibelstudier, med mye ekstra informasjon, flere henvisninger og utfyllende spørsmål som du kan bruke i gjennomgåelsen. http://sspm.gc.adventist.org Bible Study Guide Det engelske bibelstudieheftet.1. og 2. kvartal er i et hefte og 3. og 4. kvartal i et hefte. Det er forlaget i England som deler inn materialet slik. E. G. White Notes Dette heftet kommer også ut kvartalsvis og er en samling med Ellen G. Whitesitater og henvisninger som er av betydning for temaet. Companion Book Hvert kvartal kommer det ut en bok som består av 13 kapitler (1 for hver uke) med mange gode tanker rundt de samme temaene som bibelstudiet tar opp. Boken er uavhengig av studieheftet, men kan også være et fint tillegg til det. Collegiate Quarterly Dette er en ungdomsversjon med kommentarer og henvisninger som passer til tenåringer/ungdommer/studenter. Det er mye brukt på universitetene, hvor studentene forstår og kan snakke engelsk. Andre interessante internettadresser: www.ssnet.org www.GoBible.org Den raskeste måten å bestille heftene på er via internett: www.adventistbookcenter.com Du kan også bestille hos Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 RØYSE Tlf. 32 16 15 60, faks 32 16 15 51 eller epost: ordre@norskbokforlag.no

Studium 1

7. januar

I Guds familie

Bakgrunnsstoff

Gal 3,26.29; Sal 50,10–12; 1 Krøn 29,13.14; Fil 4,19; 1 Joh 5,3; Matt 6,19–21.

Minnevers Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn (1 Joh 3,1).

Gud betror oss sitt verk. Adam og Eva skulle ta seg av et feilfritt skaperverk (se 1 Mos 2,7–9.15). Vi skulle arbeide for ham, fra å gi dyrene navn til å passe hagen og fylle jorden med barn. Han velsigner oss også med ressurser, men han har betrodd oss å forvalte dem, f.eks. å samle inn penger, foreta elektroniske overføringer, lage budsjetter eller gi tiende og offergaver. Gud vil at vi skal bruke ressursene til å dekke vårt eget og andres behov og til å fremme hans verk. Han har betrodd oss å oppdra barn, reise bygninger og utdanne kommende generasjoner. Denne uken ser vi på privilegiene og ansvaret ved å tilhøre Guds familie.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 1 / 7. januar

Søndag

VI TILHØRER GUDS FAMILIE «Derfor bøyer jeg mine knær for Far, han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord» (Ef 3,14.15). Hvilket bilde brukes her, og hvilket håp gir det? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Tidlig i Jesu virke sier han: «Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges» (Matt 6,9). Senere gjentar han bønnen for disiplene (Luk 11,2). Jesus ba oss kalle hans Far «Vår Far i himmelen». Da Jesus møtte Maria etter oppstandelsen, ville hun omfavne ham. «Jesus sier til henne: ‘Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud’» (Joh 20,17). Siden vi har samme Far som Jesus, er han vår bror, og vi er brødre og søstre i Herren. Jesus ble med i den jordiske familien slik at vi kunne bli medlemmer av den himmelske familien. «Familien i himmelen og familien på jorden er blitt til ett.» – Alfa og Omega, bind 5, side 382.

Les 2 Mos 3,10; 2 Mos 5,1 og Gal 3,26.29. Hva sier dette om Guds forhold til oss? Hvorfor bør det oppmuntre oss? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Skriften betrakter oss ikke bare som et produkt av naturens lover, den lærer ikke bare at Gud eksisterer, men at han elsker oss og behandler oss så kjærlig at den ofte bruker familien som et bilde på forholdet. Enten Jesus kaller Israel «mitt folk» eller oss «Guds sønner» eller omtaler Gud som «vår Far», er poenget det samme: Gud elsker oss slik familiemedlemmer skal elske hverandre. Det er godt nytt i en verden som kan være svært fiendtlig!

Forestill deg en verden der vi behandlet alle som vår familie. Hvordan kan vi lære å forholde oss bedre til alle mennesker som våre brødre og søstre? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Mandag

Studium 1 / 7. januar

GUD EIER ALT Les Sal 50,10–12; 24,1; 1 Krøn 29,13.14 og Hag 2,8. Hva er budskapet, og hva bør denne sannheten bety for oss og vårt forhold til det vi har? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

1 Krøn fra kapittel 17 viser kong Davids ønske om å bygge et hus for Gud. Han fortalte profeten Natan om ønsket, og han svarte: «Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg» (1 Krøn 17,2). Men om natten kom Guds ord til Natan. Han skulle si til kongen at fordi han var en kriger, fikk han ikke bygge Guds hus. Sønnen hans skulle gjøre det i stedet. David spurte om han iallfall kunne få lage tegningene og skaffe byggematerialene. Han fikk lov til det og brukte resten av livet til å samle uthugget stein, sedertre, jern, gull, sølv og bronse. Da alt byggematerialet var samlet på byggeplassen, kalte David alle Israels ledere sammen til en seremoni med lovprisning og takk. 1 Krøn 29,13.14 er Davids offentlige bønn. Hva sa han var den egentlige kilden til alle byggematerialene som han og folket hadde brukt tid og penger på å forberede? Kort fortalt «Vi kan ikke ta æren for alle disse byggematerialene, for vi gir bare tilbake det som er ditt.» Poenget er viktig for oss alle, men spesielt de rike. Siden Gud har skapt alt (se 1 Mos 1,1; Joh 1,3; Sal 33,6.9), er det egentlig han som eier alt som finnes, også det vi eier – uansett hvor hardt vi har arbeidet for det. Hadde det ikke vært for Gud og hans nåde, ville vi ikke ha hatt noe, ja vi ville ikke ha eksistert. Derfor må vi leve i erkjennelsen av at Gud er den egentlige eier av alt som er, og ved å prise og takke ham for hans godhet mot oss, kan vi ha denne sannheten for øye.

«For hvem er jeg, og hvem er mitt folk? Skulle vi være i stand til å gi slike frivillige gaver?» (1 Krøn 29,14) Hvilke vakre prinsipper inneholder disse ordene, og hvordan gjenspeiler de den holdningen vi burde ha til Gud og det vi eier? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 1 / 7. januar

Tirsdag

RESSURSER FOR GUDS FAMILIE Guds største gave er Jesus Kristus, som gir oss tilgivelsens fred, nåde til hverdagen og åndelig vekst, samt håpet om evig liv. «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16). «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn» (Joh 1,12). Frelse er den grunnleggende gaven, for hva annet kan Gud gi oss som ville bety noe i det lange løp uten denne gaven? Samme hva vi eier, så vil vi en dag være døde og borte, og det vil også alle som har kjent oss være, og det gode vi har gjort, vil også være glemt. Derfor må evangeliets gave, det vil si Kristus og ham korsfestet (1 Kor 2,2), stå i sentrum for alle våre tanker. Og likevel gir Gud oss så mye mer sammen med frelsen. Jesus trøstet dem som var opptatt av mat og klær med ordene: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg» (Matt 6,33).

Les Sal 23,1; 37,25 og Fil 4,19. Hva sier disse versene om at Guds sørger for våre daglige behov? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Og da Jesus snakket med disiplene sine om å dra bort, lovet han dem Den hellige ånds gave til trøst. «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere» (Joh 14,15–17). Og da «skal han veilede dere til hele sannheten» (Joh 16,13). Dessuten gir Ånden også åndelige gaver til Guds barn. (Se 1 Kor 12,4–11). Kort sagt, den Gud i hvem «vi lever, beveger oss og er til» (Apg 17,28), den Gud som «gir liv og ånde, ja, alt til alle» (Apg 17,25), har gitt oss livet, løftet om frelsen, materielle velsignelser og åndelige gaver så vi kan være til velsignelse for andre. Og uansett hvilke materielle goder, gaver eller talenter vi har blitt velsignet med, står vi i gjeld til giveren for måten vi bruker gavene.

Bibelstudier januar – mars 2023

Onsdag

Studium 1 / 7. januar

GUDS FAMILIEMEDLEMMERS ANSVAR Vi nyter de åndelige og timelige velsignelsene og gavene som Gud gir oss. Det er godt å vite at vi også er «en del av familien».

Les 5 Mos 6,5 og Matt 22,37. Hva betyr dette, og hvordan gjør vi det? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Hvordan ville du elske Gud av «av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand» (Matt 22,37)? Interessant nok gir Bibelen oss svaret, og det er ikke det folk flest tror.

Les 5 Mos 10,12.13 og 1 Joh 5,3. Hva er den rette responsen i vårt kjærlighetsforhold til vår Far i himmelen? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Holde loven? Adlyde budene? Mange kristne mener at det å holde loven (spesielt det fjerde budet) er lovtrelldom, og de sier at vi ganske enkelt er kalt til å elske Gud og til å elske vår neste som oss selv. Men Gud er tydelig: Vi viser vår kjærlighet til ham og til vår neste ved å holde hans bud. «Å elske Gud er å holde hans bud» (1 Joh 5,3). Vi er vant til å se på dette verset som at vi jo elsker Gud, og derfor holder vi hans bud. Det er greit nok. Men kanskje kan det også leses som «dette er Guds kjærlighet», det vil si at vi kjenner og opplever Guds kjærlighet ved å holde hans bud. I Matt 7,21–27 sa Jesus at den som hører og gjør Guds ord, er som en klok mann som bygde huset sitt på fjell. De som hører, men ikke adlyder, er som en tåpe som bygde huset sitt på sand – med katastrofale følger. Begge hørte ordet, en adlød, en gjorde det ikke. Resultatet ble forskjellen på liv og død.

Tenk på sammenhengen mellom å elske Gud og å adlyde hans lov. Hvorfor uttrykke kjærlighet til Gud på den måten? Hva er det med å holde budene som åpenbarer denne kjærligheten? (Tips: tenk på hva ulydighet mot hans lov fører til).

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 1 / 7. januar

Torsdag

SKATT I HIMMELEN «Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.» (Matt 6,19–21). Hvilke viktige sannheter snakker Jesus om her? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Hvem har ikke lest om slike som har samlet seg store rikdommer, men så mistet dem? Verden er et ustabilt sted: krig, kriminalitet, vold, naturkatastrofer, alt kan komme på et øyeblikk og ta alt vi har arbeidet for og kanskje også det vi har tjent ærlig og redelig. Døden kommer på et øyeblikk, og så har vi likevel ikke bruk for disse tingene. Selvfølgelig sier Skriften ikke at det er galt å være rik, men Jesus sier vi må holde det i perspektiv. Men hva vil det si å samle skatter i himmelen? Det betyr å sette Gud og hans sak først her i livet i stedet for å la penger være viktigst. Det betyr blant annet å bruke det vi har til Guds verk for å fremme hans rike, for å arbeide for andre og være til velsignelse for andre. F.eks.: Da Gud kalte Abram, planla han å bruke Abram og hans familie til å velsigne alle jordens familier. Gud sa til Abraham, som ble kalt «Guds venn» (Jak 2,23): «Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes» (1 Mos 12,2.3). «Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham» (Gal 3,9). Vi får den samme utfordringen som han fikk. «Penger har stor verdi, for det kan bli gjort mye godt med dem. I Guds barns hender er de mat til de sultne, drikke til de tørste og klær til de nakne. De er et forsvar for de undertrykte og et middel til helbredelse for de syke. Men pengene i seg selv er ikke mer verd enn sand. Bare i den grad de blir brukt til å sørge for livets nødvendigheter og til å bringe velsignelser til andre og fremme Kristi sak på jorden – bare i den grad blir de i det hele tatt verdier.» – Ord som lever (2006), side 252, 253.

«For der skatten din er, vil også hjertet ditt være» (Matt 6,21). Hvor sier hjertet ditt at skatten din er?

Bibelstudier januar – mars 2023

Fredag

Studium 1 / 7. januar

TIL ETTERTANKE «Gud har en kjærlighet til sine barn på jorden som er sterkere enn døden. Da han gav sin Sønn, var hele himmelen med i denne gave. Frelserens liv og død, hans gjerning som vår forbeder, englenes tjeneste, Den hellige ånds påvirkning, Faderen som virker over og gjennom alt, de himmelske veseners uopphørlige interesse – alt virker sammen for å frelse menneskene.» – Veien til Kristus, side 21. «Hvis du ikke lenger lever bare for dine egne interesser, men har gitt Jesus ditt hjerte, er du blitt medlem av Guds familie, og du har del i alt han eier. Alle Guds skatter, både i denne verden og i den kommende, blir også tilbydd deg. Englenes tjeneste, Åndens gave og Guds tjeners arbeid – det gjelder deg alt sammen. Verden med alt den rommer, hører deg til, så langt det er til gagn for deg.» – I naturens tempel, side 111.

Spørsmål til drøftelse 1. I lys av alle disse gavene som Gud gir sine barn, må vi spørre med salmisten: «Hva kan jeg gi Herren igjen for alt det gode han gjør?» (Sal 116,12). Lag en liste over Guds åndelige og timelige velsignelser og gaver til deg, og vær klar til å dele med gruppen. Hva sier dette om hvor takknemlig du burde være? 2. Gud er vår Skaper, men Skriften lærer også at han er vår opprettholder (se Hebr 1,3; Job 38,33–37; Sal 135,6.7; Kol 1,17; Apg 17,28; 2 Pet 3,7.) Gud opprettholder galaksene i verdensaltet, hjerteslagene våre og de kreftene som holder atomet sammen. Hva burde denne bibelske sannheten si oss om våre forpliktelser overfor Gud når det gjelder vår bruk av hans gaver? Hvordan får denne virkeligheten oss til å se vårt liv og hensikten med livet i det rette perspektiv? 3. Studiet snakket om hvorfor Jesus og frelsesplanen er den største gaven som Gud har gitt oss. Hvorfor er det slik? Hva ville vi ha hatt hvis vi ikke hadde dette og det store håpet det gir oss? En ateistisk forfatter beskrev mennesket som ingenting annet enn «råtnende kjøtt på bein som brytes ned». Hvorfor ville han ha et poeng om det ikke var for evangeliet?

Bibelstudier januar – mars 2023

7. januar

ISJONSFORTELLING

NØLENDE SYKEPLEIER Christine, Uganda

hristines familie var fattige og sendte henne til MULIGHETER en internatskole der hun ble oppdratt av prester. Offeret dette kvartalet støtter seks prosjekter i Den En av dem ble som en far for henne og veiledet henne østsentralafrikanske divisjon. hele veien til hun var ferdig på sykepleierskolen. Han 1 Internat på Mugonero sykepleieskole, Mugonero i syntes ikke hun skulle arbeide i byen. Christine hadde Rwanda 2 Lærerboliger, medisinsk institutt ved adventisikke lyst til å bo på landet, så da hun så at et SDAtenes sentralafrikanske universitet i Masoro i senter søkte sykepleiere, slo hun det fra seg. Rwanda Så ringte presten: «Jeg sender en bil som kjører deg 3 Landbrukssenter for unge i Nchwanga i Uganda til ditt nye arbeidssted.» Hun spurte hvor det var, men 4 Flerbruksbygg på Ethiopia Adventist College han svarte bare: «Skynd deg, stillingen blir snart revet avdeling Nekemte i Etiopia 5 Internat og flerbruksbygg på Mwata adventistbort.» skole for døve barn i Mwata i Kenya Christine trodde han hadde funnet en helt spesiell 6 Flerbruksbygg på adventistenes universitet i jobb til henne siden det hastet slik. Men hun ble overArusha i Tanzania rasket da bilen stanset ved adventistenes medisinske senter. Hun gikk motvillig med på å arbeide der og fikk et sted å bo. Å bo på landet var som et fengsel for henne, og hvordan kunne Gud være blant dem når de gikk i kirken på lørdag? Det var for langt til hennes egen kirke, så hun måtte sitte alene på søndager. En jevn strøm av adventister besøkte henne. Hver lørdag sang, ba og studerte de Bibelen med henne. Hun sang med og ble mer vant til deres måte å tilbe på. Men hva ville presten ha sagt? Etter tre år ga adventistene opp å prøve å omvende henne. Men hun tenkte på det hun hadde lært og fikk sin søster til å bli adventist. «De lærer sannheten», sa hun. En lørdag ble hun invitert med til leirstevne. «Dette er min dag», tenkte hun. Hun hadde sett så mange som ble døpt, så hun pakket et klesskift. Da pastoren kom med sin appell, gikk hun frem. Alle som kjente henne, ble forfjamset. Hun hadde ikke snakket med noen om det. I dag gir Christine Gud æren for at hun kom til senteret. «Jeg nølte med å komme til Nchwanga, men Gud har vært god mot meg her», sier hun. «Det jeg har opplevd i Nchwanga, har blitt vendepunktet i mitt liv.» En del av offeret 13. sabbat skal gå til å bygge et landbrukssenter for undervisning av unge i Nchwanga i Uganda. Christine sier: «Kjære dere, vær så snille og støtt byggingen av dette senteret som kommer til å bli et vendepunkt for mange i Uganda.» Last ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 2

14. januar

Guds pakter med oss

Bakgrunnsstoff

Matt 10,22; Joh 6,29; 5 Mos 28,1–14; Ordsp 3,1–10; Mal 3,7–11; Matt 6,25–33.

Minnevers Hvis du nå vil adlyde Herren din Guds røst og trofast følge alle hans bud som jeg gir deg i dag, da skal Herren din Gud sette deg høyt over alle folkeslag på jorden, og alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg, så sant du er lydig mot Herren din Gud (5 Mos 28,1.2).

Utrolig nok har Gud inngått kontrakter (eller pakter) med oss. De fleste er bilaterale, altså at begge parter (Gud og mennesker) har sin del å utføre. Et eksempel på en bilateral pakt er: «Hvis du vil gjøre A, så vil jeg gjøre B». Eller «Jeg vil gjøre B hvis du vil gjøre A.» En sjeldnere type pakt er ensidig. «Jeg vil gjøre dette enten du gjør noe eller ei.» Noen få av Guds pakter med menneskeheten er ensidige. F.eks.: «For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige» (Matt 5,45). Uansett hva vi gjør eller ikke gjør, vil Gud sørge for solskinn og regn. Etter vannflommen lovet Gud menneskene og «hver levende skapning» at det aldri ville komme en ny flom som dekker hele jorden (se 1 Mos 9,9–16), uansett hva vi gjør. Han lovet også: «Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt» (1 Mos 8,22). Årstidene kommer og går, samme hva vi gjør. Denne uken skal vi studere noen svært viktige bilaterale pakter mellom Gud og hans barn. La oss be om at vi får Guds nåde til å «holde vår side av avtalen.»

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 2 / 14. januar

Søndag

FRELSESPAKTEN Kristi død på Golgata gjorde frelsen mulig for alle som har levd eller som noen gang kommer til å leve. I motsetning til løftet om årstidene, er ikke frelsen ensidig – den gis ikke til alle, uansett hva de gjør. Troen på at alle vil bli frelst kalles «universalisme.» Jesus lærte at selv om han døde for alle mennesker, velger mange den brede vei til ødeleggelse og evig død (Matt 7,13.14).

Hva sier disse tekstene om hvordan mennesker mottar frelsens gave i Jesus? 1 Joh 5,13

____________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Matt 10,22

___________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Joh 6,29

_______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

2 Pet 1,10.11

________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Paulus forsto at frelsespakten var bilateral. Da han visste at han snart skulle henrettes, fortalte han sin venn Timoteus at han hadde holdt sin del av handelen selv om mange av følgesvennene hadde forlatt ham. «For nå blir jeg ofret, og tiden er inne da jeg skal bryte opp. Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens seierskrans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme» (2 Tim 4,6-8). Paulus sier: «Jeg har kjempet den gode strid, fullført løpet og bevart troen.» Men han var alltid tydelig på at frelsen er ved tro alene, ikke lovgjerninger, så her sitter han ikke og betrakter sine gjerninger eller prestasjoner for å innynde seg hos Gud. «Rettferdighetens seierskrans» som venter på ham, er Jesu rettferdighet, som Paulus i tro har gjort krav på og har holdt fast ved til livets slutt.

Frelsen er en ufortjent gave, men hva er forskjellen på dem som tar imot gaven og dem som ikke gjør det? Hva må vi gjøre når vi tar imot denne gaven?

Bibelstudier januar – mars 2023

Mandag

Studium 2 / 14. januar

Å ADLYDE I 5 Mos tar Moses farvel med andre generasjon israelitter etter førti års vandring i villmarken. Disse budskapene ble gitt på Moab-slettene øst for Jeriko. 5 Mos er også blitt kalt «Minneboken.» Her gjennomgår Moses Guds trofaste handlemåte med Israel. Han forteller om reisene fra Sinai-fjellet til Kadesj Barnea i utkanten av det lovede land, samt opprøret og de 40 årene de vandret om i villmarken. Han gjentok De ti bud, kravene om tienden og det sentrale lagerhuset. Men hovedtanken i 5 Mos er rådet om å adlyde Gud og få hans velsignelser. Moses fremstiller Gud som en som både kan og vil ta vare på sitt folk.

Les 5 Mos 28,1–14. Hvilke velsignelser får folket løfte om? Men hva må de gjøre for å få dem? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Moses var opptatt av at folket skulle forstå at Gud ønsket å gi dem store velsignelser. Hans ord: «Hvis du nå vil adlyde» viste at deres evige skjebne sto på spill. For et eksempel på det frie valg! De var hans utvalgte og hadde fått store velsignelser og løfter, men velsignelsene og løftene var ikke uten betingelser. De måtte godta dem og handle ut fra dem. Og Gud hadde heller ikke bedt dem om noe som var for vanskelig. «Disse budene som jeg gir deg i dag, er verken ufattelige eller langt borte. De er ikke i himmelen, så du må si: ‘Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?’ De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: ‘Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem?’ Nei, ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det» (5 Mos 30,11–14). Foruten velsignelsene var det advarsler om forbannelsene som ville komme over dem hvis de var ulydige (5 Mos 28,15–68), det vil si hvilke følger synd og opprør ville få.

Hva betyr det for oss i dag, å "adlyde" Gud og følge anbefalingene hans? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 2 / 14. januar

Tirsdag

ÆRE HERREN Ordspråkene handler ikke så mye om rett og galt som om visdom og dårskap. Når man leser boken, ser man dårskapens farer og visdommens fordeler.

Les Ordsp 3,1–10. Hvilke løfter får man her? Hva betyr «førstegrøden av hele din avling»? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Gud ber oss om å sette ham først når vi forvalter våre ting, i erkjennelse av at han eier alle ting, og som tegn på vår tro på at han tar seg av oss. Men mer enn det: Han sier at hvis vi setter ham først, vil han velsigne det som blir igjen. Når vi setter ham først, er det en handling i tro og tillit som viser at vi stoler på Herren og ikke på vår egen forstand (noe som er viktig, for det skjer ofte ting vi ikke forstår). Ingenting ansporer oss mer til å stole på Gud og hans kjærlighet, enn korset. Når du innser hva vi har fått i Jesus, ikke bare som vår Skaper (Joh 1,1–4) og opprettholder (Hebr 1,3), men også som vår frelser (Åp 5,9), er det å gi Gud førstegrøden av alt vi har, et lite offer. «Herren gjør ikke bare krav på tienden som sin egen, men han forteller oss hvordan den skal settes av til ham. Han sier: ‘Gi Herren ære med det du eier, med førstegrøden av hele din avling’. Dette lærer ikke at vi skal bruke våre midler på oss selv og gi Herren resten, selv om det ellers skulle være en ærlig tiende. Sett av Guds del først.» – Counsels on Stewardship, side 81. Gud sier at hvis vi setter ham først, skal vår «matbod fylles opp.» Men ikke som ved et mirakel, du våkner ikke en dag og oppdager at matboden plutselig er full. Nei, Bibelen er full av prinsipper om god forvaltning, nøye planlegging og økonomisk ansvar, og troskap mot det Gud ber oss gjøre, er vårt første ansvar.

Hvordan lærer vi å stole på Gud og hans løfter i vanskelige tider når matboden ikke er full, selv om vi legger vinn på å være trofaste? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Onsdag

Studium 2 / 14. januar

TIENDEKONTRAKTEN Det er en nær sammenheng mellom tiendebetaling og gudsforhold. Israelittene hadde fremgang når de adlød Gud og var trofaste tiendebetalere. Men det ble tunge tider når de ikke var det. De så ut til å følge et kretsløp av lydighet og velstand fulgt av ulydighet og problemer. Det var i en av disse tidene med utroskap at Gud foreslo en bilateral kontrakt med sitt folk.

Les Mal 3,7–11. Hvilke løfter og forpliktelser finner du? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Gud lovet folket at hvis de ville vende tilbake til ham, ville han vende tilbake til dem. Da de spurte hva han mente med å vende tilbake til ham, sa han at de skulle slutte å frarøve ham «tienden og offergaven.» Stjelingen var grunnen til at de ble forbannet. Her er Guds løsning på problemet med forbannelsen: «Kom med hele tienden til forrådskammeret» (Mal 3,10). Og hvis dere gjør dette, så vil jeg «åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål». Hvis vi ikke har tilstrekkelig plass til velsignelsene, får vi et overskudd som vi kan hjelpe andre med og fremme Guds sak. «Han som ga sin enbårne Sønn i døden for deg, har inngått en pakt med deg. Han gir deg sine velsignelser, og til gjengjeld ber han deg komme til ham med dine tiender og offergaver. Ingen vil noen gang våge å si at han ikke kunne forstå dette. Guds plan med tienden og offergavene er klart uttalt i det tredje kapittelet i Malaki. Gud oppfordrer sine menneskelige redskaper til troskap mot den kontrakten han har inngått med dem.» – Counsels on Stewardship, side 75. En av de positive lydighetssyklusene er nedtegnet i Juda-kongen Hiskias regjeringstid. Det var vekkelse i Juda, og folket begynte å gi tiende og offergaver til tempelets lagerhus. Det kom inn så mye at det lå i hauger ved templet. 2 Krøn 31,5 forteller hva som skjedde da folket «kom ... med en stor mengde av førstegrøden, av korn og ny vin, fin olje og honning og av alt de ellers dyrket på marken. De kom også med rikelig tiende av alt.»

Hva sier din tiende om din åndelighet og ditt gudsforhold? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 2 / 14. januar

Torsdag

SØK FØRST Det ble sagt om Jesus at «folkemengden lyttet gjerne til ham» (Mark 12,37). De fleste av dem som fulgte Jesus og lyttet til ham, var vanlige mennesker. Det var de som ble mettet på fjellsiden og hørte Bergprekenen. Jesus sa i praksis: Jeg vet at dere er opptatt av å forsørge familien. Dere bekymrer dere for maten og drikken dere trenger hver dag og klærne dere trenger mot vær og vind. Men jeg foreslår ...

Les Matt 6,25–33. Hva lovet han, og hva skulle folket gjøre for å få del i disse løftene? __________________________________________________________________________________________________________________

Mange av Guds løfter har trekk som en gjensidig pakt. For å motta velsignelsen, må vi gjøre vårt.

Les Jes 26,3. Hva skal vi gjøre for å få Guds fred? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Les 1 Joh 1,9. Hva vil Jesus gjøre hvis vi bekjenner vår synd? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Les 2 Krøn 7,14. Hvilke betingelser og løfter finner vi i Guds forslag her? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Alle disse versene og mange andre omhandler det viktige faktum at selv om Gud er suveren, selv om han er vår skaper og opprettholder, og selv om frelsen er en nådegave vi ikke fortjener, har vi likevel en oppgave i den store striden her på jorden. Vi må bruke den frie vilje til å velge å følge Den hellige ånds tilskyndelse og gjøre det Gud kaller oss til. Selv om Gud tilbyr oss velsignelser og liv, kan vi velge forbannelse og død i stedet. Ikke rart at Gud sier: «Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve» (5 Mos 30,19).

Bibelstudier januar – mars 2023

Fredag

Studium 2 / 14. januar

TIL ETTERTANKE «Når Guds folk (uansett tidsperiode) har fulgt hans plan med systematisk godgjørenhet [tiende] og gaver og ofringer, har de realisert løftet om at velstand skal følge alt deres arbeid i forhold til deres lydighet mot hans krav. Når de anerkjente Guds krav og fulgte hans krav idet de æret ham med det de eide, ble låvene deres fylt til overflod. Men når de ranet Gud for tiende og i offergaver, oppdaget de at de ikke bare ranet ham, men seg selv, for han begrenset sine velsignelser til dem akkurat i samme grad som de begrenset sine ofringer til ham.» – Ellen G. White: Testimonies for the Church, bind 3, side 395. Bibelen lærer at vi blir frelst ved tro alene, en gave av Guds nåde. Vår lydighet mot Guds bud er en respons på Guds nåde; det gjør oss ikke fortjent til nåden (da ville det ikke ha vært nåde: se Rom 4,1–4). I Guds gjensidige pakt med oss, ser vi både velsignelser og ansvar. I vår respons på det Gud tilbyr oss, bygger vi vårt forhold til ham og bestemmer i høy grad vår egen skjebne. Lydighet – tjeneste og troskap i kjærlighet – er tegnet på disippelskap. Troen fritar oss ikke for lydighet, den gjør at vi får del i Kristi nåde så vi kan vise den lydigheten Gud ber om.

Spørsmål til drøftelse 1. Noen har sagt at hvis alle adventister trofast betalte tiende, kunne menigheten ha gjort alt den trenger for å spre budskapet. Hva gjør du for å hjelpe menigheten med å gjøre det den er kalt til? 2. Tenk over hvor viktige våre valg og gjerninger er for vårt gudsforhold. Hvordan kan vi være opptatt av gjerninger og lydighet, inkludert tiendebetaling og god forvaltning, uten å bli lovtreller? 3. Snakk sammen om spørsmålet på slutten av tirsdagsavsnittet om når vanskeligheter kommer, selv om vi har vært trofaste. Hvordan tar vi det når det skjer, og hvordan unngår vi å bli motløse?

Bibelstudier januar – mars 2023

14. januar

ISJONSFORTELLING

HULL I MAGEN Marcel, Kongo

arcel trodde han skulle dø. Han hadde store smerter i magen. Ingen sykehus i Kinshasa ville ta imot ham uten garanti for at regningen ville bli betalt. Men så fikk han høre om adventistenes klinikk i Kinshasa. Han skyndte seg til den lille klinikken. Til sin store forbauselse nevnte ikke legene penger. I stedet overøste de ham og familien hans med bønn. «De var bare opptatt av å redde liv der andre sykehus først tenker på pengene», sier Marcel. Prøvene viste at Marcel led av perforert mage. Tilstanden kan skyldes blindtarmbetennelse, noe man har svelget, eller skade etter våpen. Det var alvorlig. Han måtte opereres, og tre av ti overlever ikke. De la ham inn, men manglet noe av utstyret de trengte, så de måtte først skaffe det. Men han ble operert, og operasjonen var vellykket. Marcel er sikker på at det var Gud som utførte operasjonen. «Inngrepet var for risikabelt. Jeg var døden nær, men Gud grep inn, og jeg lever. Det er et mirakel. Jeg glemmer aldri den bønnens ånd som rådet på klinikken.» Marcel sa at han og familien aldri vil glemme klinikken som reddet ham, og heller ikke Syvendedags Adventistkirken, som driver klinikken. «Vi håper klinikken vil fortsette å gjøre godt mot alle», sier han. Klinikken fikk en del av offeret i 2019 så den kunne forbedre fasilitetene og utstyret. Takk for gavene. Men som Marcels historie viser, har den lille klinikken store behov i en by med 17 millioner innbyggere. Legeteamet har fremdeles som mål å føre mennesker til Jesus, en om gangen. Marcel sier han er en av dem. «Jeg var dødsens da jeg kom, og jeg kom levende ut igjen!» sier han. «Jeg fant Jesus gjennom det gode de gjorde for meg.» Les mer om Adventist Clinic of Kinshasa i Encyclopedia of Seventh-day Adventists på: bit.ly/clinic-of-kinshasa. Last ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 3

21. januar

Tiendekontrakten

Bakgrunnsstoff

1 Mos 14,18–20; Mal 3,10; 5 Mos 12,5–14; 3 Mos 27,30; 1 Kong 17,9–16; 1 Kor 4,1.2.

Minnevers Kom med hele tienden til forrådskammeret så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål (Mal 3,10).

I 1 Mos 14 kom Abram tilbake etter å ha reddet nevøen Lot og hans familie og de andre bortførte fra Sodoma. Kongen av Sodoma ble så glad at han tilbød Abram hele byttet fra slaget. Ikke nok med at Abram avslo tilbudet, han ga også tiende av alt han eide til Melkisedek. Straks etter dette sa Herren: «Vær ikke redd, Abram! Jeg er ditt skjold. Lønnen din skal bli stor!» (1 Mos 15,1). Gud sa i praksis: «Ikke vær urolig. Jeg vil beskytte deg og sørge for deg.» Senere sa Moses da Israel skulle gå inn i Kanaan: «Pass på å gi tiende av avlingen din, alt det som vokser på åkeren, år for år ... for at du kan lære å frykte Herren din Gud alle dine dager» (5 Mos 14,22.23). Ellen White skrev: «Menneskene ble pålagt å gi Gud gaver til religiøse formål helt tilbake på Adams tid, før Moses mottok helligdomstjenesten.» – Testimonies for the Church, bind 3, side 393. Hva innebærer dette i dag?

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 3 / 21. januar

Søndag

TIENDE ER EN TIENDEDEL Ordbøkene forklarer tiende som en tiendedel av noe eller ti prosent. Dette er nok tatt fra Bibelen. Tiende er ganske enkelt å levere tilbake ti prosent av fortjenesten til Gud. Alt vi har, tilhører jo ham i utgangspunktet. Den tiendeloven Israel fikk ved Sinai-fjellet, påpeker at tienden er hellig og tilhører Gud (se 3 Mos 27,30.32). Gud ber bare om sine ti prosent. Våre takkoffer er et tillegg til tienden. Tienden er minstemålet for vårt kristne engasjement. Ingen steder i Bibelen tyder på at Guds del er mindre enn en tiendedel.

Les 1 Mos 14,18–20 og Hebr 7,1–9. Hva var Abrams reaksjon på møtet med Melkisedek? Hva sier dette oss om hvor langt tilbake i historien skikken går? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Bibelens første omtale av tiende er i 1 Mos 14, som forteller om Melkisedeks møte med Abram. Den siste omtalen av tiende i Bibelen minner om det samme møtet (se Hebr 7,1–9). Legg merke til at verken Melkisedek eller Kristus var av Levi stamme, så tiende finnes både før og etter levittenes spesielle stilling. Tiende er ikke bare en jødisk skikk og oppsto ikke ved Sinai.

Les 1 Mos 28,13.14.20–22. Hva lovet Gud å gjøre for Jakob, og hva svarte Jakob? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Da Jakob dro hjemmefra, drømte han en natt om en stige opp fra jorden til himmelen. Engler gikk opp og ned på den. Gud sto på toppen og lovet å være med Jakob og en dag føre ham hjem igjen. Han hadde en ekte omvendelseserfaring og sa: «da skal Herren være min Gud ... Av alt du gir meg, skal jeg gi deg tiende» (1 Mos 28,21.22).

Hvorfor er det viktig å forstå at tienden (som sabbaten) ikke oppsto i israelittenes gamle lover eller religiøse system? Hva burde denne sannheten si oss som lever etter korset? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Mandag

Studium 3 / 21. januar

HVOR ER FORRÅDSKAMMERET? Les Mal 3,10. Hva sier verset om hvor tienden vår skal oppbevares? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Det gis ikke konkrete anvisninger i teksten, men Guds folk visste tydeligvis hva han mente med ordet «forrådskammeret.» Gud sier: «så det finnes mat i mitt hus.» Folket forsto at Guds hus var helligdommen – teltet som ble bygget etter anvisninger gitt til Moses ved Sinai-fjellet. Da israelittene bodde i det lovede land, var stedet først i Sjilo og senere i templet i Jerusalem.

Les 5 Mos 12,5–14. Versene sier ikke at Guds barn kunne plassere sin tiende etter eget skjønn. Hva kan versene lære oss? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Som medlemmer av Guds familie ønsker vi å forstå og praktisere hans vilje om hva vi skal gjøre med tienden. Bibelen forteller at Guds folk tre ganger hvert år – påske, pinse og løvhyttefest (2 Mos 23,14–17) – skulle dra til Jerusalem med sine tiender og ofringer og for å tilbe Gud. Deretter delte levittene ut tienden til sine brødre over hele landet (se 2 Krøn 31,11–21; Neh 12,44–47; 13,8–14). I harmoni med prinsippet om forrådskammeret har Syvendedags Adventistkirken utpekt de lokale distrikter og unioner som lagerhus på vegne av verdenskirken, og som pastorene blir betalt fra. For å gjøre det lettere for medlemmene leveres tienden til den lokale menigheten, selv om noen gir online. Lokale kasserere videresender så tienden til distriktets forrådskammer. Dette systemet har gjort det mulig for Syvendedags Adventistkirken å ha en verdensomspennende og økende innflytelse i verden.

Tenk om alle ga sin tiende til hvem de ville, på bekostning av Adventistkirken. Hva ville skje med menigheten? Hvorfor er dette en dårlig idé og i strid med Skriften? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 3 / 21. januar

Tirsdag

HENSIKTEN MED TIENDEN Les 3 Mos 27,30 og 4 Mos 18,21.24. Hva vil Gud gjøre med tienden? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Gud eier alt (Sal 24,1) og trenger ikke pengene. Men tienden er hans, og han sier hva vi skal gjøre med den: bruke den til evangeliets fremme. Derfor tar tienden seg av pastorenes behov. Levi-stammen – pastorfamiliene i GT – fikk ikke store eiendommer slik som de andre stammene. Levi fikk visse byer, inkludert tilfluktsbyene, med nok land til egne hager. De ble forsørget av de andres tiende, og selv ga de også tiende av inntektene sine.

Les Apg 20,35. Hva er budskapet, og hva har dette med tiendespørsmålet å gjøre? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Tiende er viktig for et gudsforhold preget av tillit. Å «gi bort» ti prosent av fortjenesten (selv om den uansett teknisk sett tilhører Gud) krever tro, og bare ved å utøve tro vil troen vokse. Tenk f.eks. på endetiden da de trofaste ikke kan kjøpe eller selge ifølge Åp 13–14 (se uke 11). Det vil være viktig å ha utviklet tillit til Gud og hans forsyn og kraft og kjærlighet når det virker som om hele verden står oss imot. Trofast tiendebetaling kan bidra til å utvikle slik tillit. Allerede før det må vi ha lært å stole på Gud, uansett situasjon. En annen grunn til økonomisk trofasthet er å få tilgang til de håndgripelige velsignelsene Gud har lovet oss. Som en del av tiendekontrakten har Gud lovet velsignelser som er så store at vi ikke vil ha plass nok til dem. Med overskuddet kan vi hjelpe andre og støtte Guds verk med våre offergaver.

Hvordan har du opplevd sannheten om at det faktisk er «mer velsignet å gi enn å motta»? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Onsdag

Studium 3 / 21. januar

TIENDE AV BRUTTO ELLER NETTO? Vi beregner tienden av «inntekten» vår hvis vi får timelønn eller fast lønn, og vi betaler av fortjenesten hvis vi er selvstendig næringsdrivende med egen virksomhet. I mange land trekker myndighetene skatt av arbeidstakernes lønn for å dekke kostnadene til f.eks. sikkerhet, veier og broer, arbeidsledighetstrygd osv. Spørsmålet om brutto eller netto handler først og fremst om hvorvidt vi betaler tiende av inntekten før eller etter at slike skatter tas ut. Selvstendig næringsdrivende kan trekke fra kostnadene ved å drive sin næring for å finne sin faktiske fortjeneste før skatten trekkes fra. Studier av medlemmenes givervaner viser at flertallet av adventistene gir tiende av bruttoinntekten, det vil si før det trekkes skatt.

Les 1 Kong 17,9–16. Hva var enkens situasjon før Elia kom? Hva ba han henne gjøre før hun sørget for seg selv og sønnen? Hva sier denne historien om det aktuelle spørsmålet? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Gud fortalte enken i Sarepta at en Guds mann kom (1 Kong 17,9). Da Elia kom, fortalte hun hvordan det sto til. Elia ba først om vann å drikke og tilføyde «Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt! Men bak først en liten brødleiv til meg av melet, og kom ut til meg med den! Siden kan du lage til noe for deg og sønnen din. For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og det skal ikke mangle olje i muggen til den dagen kommer da Herren sender regn over jorden» (1 Kong 17,13.14). Var dette egoisme fra hans side, eller prøvde han bare hennes tro – og lot henne utøve tro? Svaret er opplagt. Som Ellen White har sagt: «Enhver skal tenke over saken selv og gi som han har etter det han har kommet frem til.» –Testimonies for the Church, bind 4, side 469.

Hvordan forklarer du velsignelsene ved å betale tienden for en som aldri har gjort det? Hva er velsignelsene, og hvordan styrker det din tro? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 3 / 21. januar

Torsdag

EN ÆRLIG ELLER TROFAST TIENDE Les 1 Kor 4,1.2. Hva forventes av oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds velsignelser? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Så hva betyr det å være trofast med tienden? Denne uken har vi sett på flere sider av tienden: 1. Beløpet – som er en tiendedel, eller ti prosent av vår inntekt eller fortjeneste. 2. Bragt til forrådskammeret – stedet hvor evangeliets forkynnere lønnes. 3. Å ære Gud med den første delen av inntekten. 4. Brukes til riktig formål – støtte pastorene. Som medlemmer er det vårt ansvar å ta oss av de tre første punktene; de som forvalter forrådskammeret er ansvarlige for at tiendemidlene brukes riktig. Og tienden er ikke opp til oss selv. Tienden og forrådskammeret er en del av vårt ansvar. Vi setter ikke rammene, Gud gjør det. Hvis jeg ikke gir hele ti prosent av min fortjeneste, betaler jeg egentlig ikke tiende, og hvis jeg ikke leverer de ti prosentene til «forrådskammeret», betaler jeg heller ikke tiende.

Les Matt 25,19–21. Når blir vi bedt om å gjøre rede for vår forvaltning av Guds midler? Hva sies til dem som har vært økonomisk trofaste? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

«Kom med hele tienden til forrådskammeret» (Mal 3,10) er Guds befaling. Det appelleres ikke til takknemlighet eller til gavmildhet. Det er et spørsmål om ærlighet. «Tienden tilhører Herren, og han ber oss om å gi tilbake det som hører ham til.» – Ellen G. White: Utdanning for livet, side 74. Å forvalte for Gud er et privilegium – og også et ansvar. Han velsigner og opprettholder oss og ber bare om en tiendedel, og så bruker han tienden sin til å forsørge dem i forkynnertjenesten slik han gjorde det for stammen Levi i det gamle Israel.

Noen sier at de ikke liker den måten tiendepengene deres brukes på og derfor enten ikke gir tiende eller sender pengene annetsteds. Men har Gud sagt: «Kom med tienden til forrådskammeret, men bare hvis du er sikker på at forrådskammeret bruker den rett»?

Bibelstudier januar – mars 2023

Fredag

Studium 3 / 21. januar

TIL ETTERTANKE Les Ellen G. Whites mest omfattende tiendetekst i bind 9 av Testimonies for the Church, side 245–252. Les tredje del av Counsels on Stewardship, side 65–107. «Hvis hele vårt folks tiende strømmet inn i Herrens skattkammer slik den burde, ville det bli gitt så store velsignelser at gaver og ofringer til hellige formål ville bli tidoblet, og dermed ville kanalen mellom Gud og mennesker bli holdt åpen.» – Ellen G. White: Testimonies for the Church, bind 4, side 474. Dette er en fantastisk uttalelse. Hvis alle var trofaste tiendebetalere, ville Gud velsigne oss med midler som økte våre ofringer med 1000 prosent. «I det tredje kapittelet av Malaki finner vi kontrakten Gud har inngått med menneskene. Her sier Herren hvordan han vil utøse sine store gaver over dem som vil være trofaste givere av tiende og ofringer.» – Ellen G. White: Review and Herald, 17.12.1901. «Alle bør huske at Guds krav til oss ligger til grunn for alle andre krav. Han gir oss rikelig, og kontrakten han har inngått med mennesket, er at en tiendedel av dets eiendeler skal gis tilbake til Gud. Herren overlater sine forvaltere sine skatter, men om tienden sier han: Dette er mitt. I den grad Gud har gitt sin eiendom til mennesket, skal mennesket gi tilbake til Gud en trofast tiende av all sin eiendom. Denne ordningen ble innført av Jesus Kristus selv» – Ellen G. White: Testimonies for the Church, bind 6, side 384.

Spørsmål til drøftelse 1. Tenk på dette med at tienden ikke oppsto i det gamle Israel. Hvorfor gjør dette det lettere å forstå at dette er en varig plikt vi har overfor Gud? 2. Drøft spørsmålet på slutten av mandagens avsnitt. Tenk hva som ville skje hvis folk valgte å sende tienden et annet sted. Hva ville skje med menigheten? Ville vi fortsatt ha en menighet? Hva er galt med denne holdningen: Min tiende er så liten mot alt annet, den spiller ingen rolle? Enn om alle tenkte slik? 3. Del med andre hva du har lært og opplevd ved å betale tiende. Hva kan du lære andre om praksisen?

Bibelstudier januar – mars 2023

21. januar

ISJONSFORTELLING

FLYSTYRT Pius, Kongo

egmannsevangelisten Pius og piloten overlevde da et brennende fly styrtet i Kongo. Fem andre døde. Småflyet, et An-2, hadde tatt av fra byen Kamako med kurs for Tshikapa 150 km borte, men fikk motortrøbbel. Piloten lette etter et sted å lande da flyet fyltes med røyk. Da Pius så piloten komme ut av cockpiten, var det som han hørte en stemme si «følg piloten». Han hoppet ut etter piloten, rett før flyet krasjet inn i bushen og tok til å brenne. Flyet hadde styrtet tre km fra flyplassen. De fem andre om bord døde. Hans kone Nicole fikk vite om mannens tilstand via bilder en venn sendte kort etter krasjet. Pius hadde sår i hodet og et ben, men ingen benbrudd. Han så fortumlet ut og skjorten hans var full av blod. Det gikk tre dager før hun fikk kontakt med ham, og da sa han: «Jeg skal aldri forlate Gud. Han er fantastisk.» Pius hadde tatt flyet i håp om å besøke en menighetsplantning på 15 mennesker. Men da han forsøkte å finne et direktefly dit, viste det seg at det bare gikk på lørdager. Det ville han ikke, så han så seg om etter andre muligheter og endte opp på flyet som styrtet. Ulykkesdagen ventet Nicole på å høre fra sin mann at han hadde kommet trygt frem. Men han ringte ikke. Endelig ringte en fetter og spurte hvordan det sto til med ham. Nicole svarte at hun ikke hadde snakket med ham siden i morges og spurte om fetteren hadde hørt fra ham. Han la på uten å svare. Nicole ringte straks tilbake og ville vite hva som hadde skjedd. «Be og lev for Gud», svarte fetteren. «Flyet krasjet, og alle er døde unntatt din mann og flygeren.» Nicole knelte ned og ba. Litt senere ringte en venn og sa at han hadde sendt henne bilder av Pius og flyvraket på nettet. Nicole skyndte seg til en internettkafé for å se bildene. Hun var lettet over å se Pius i live, selv om han var skadet. Nicole har mange spørsmål. Hvorfor overlevde Pius og piloten mens de andre døde? Hadde mannens beslutning om å holde sabbaten spilt inn? Men hun tror han ble reddet som lovt i Sal 91,14: «Jeg berger ham når han holder seg til meg.» Vær tro mot Gud, for han kan alltid beskytte oss», sier hun. Takk for dine gaver som bidrar til å plante menigheter i Kongo og resten av verden. Last ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 4

28. januar

Offer til Jesus

Bakgrunnsstoff

2 Kor 9,6.7; 5 Mos 16,17; Sal 116,12–18; 1 Krøn 16,29; Mark 12,41–44; 14,3–9.

Minnevers Hva kan jeg gi Herren igjen for alt det gode han gjør? Jeg løfter frelsens beger og påkaller Herrens navn. Jeg oppfyller mine løfter til Herren foran hele hans folk (Sal 116,12–14).

Foruten tiende er det ofringer som kommer av de 90 prosentene som er igjen etter at tienden er levert tilbake til Gud. Det er her rausheten begynner. Guds folk brakte ulike slags ofringer, f.eks. syndoffer som svar på Guds nåde, eller takkoffer for å anerkjenne Guds beskyttelse og velsignelser i form av helse, velstand og opprettholdende kraft. Det var også gaver til de fattige, og ofringer for å bygge og vedlikeholde gudshuset. Når vi tenker på omfanget av Guds gaver til oss, begynner vi å se på våre gaver som noe mer enn å asfaltere parkeringsplassen eller kjøpe korkapper. Vi bringer våre gaver som svar på det Gud har gjort for oss, spesielt Jesu offer. «Vi elsker fordi han elsket oss først» (1 Joh 4,19). Menigheten bruker våre gaver til å fremme Guds sak. Denne uken vil vi se hva Bibelen har å si om ofringer som en del av vår forvaltning av Guds virksomhet på jorden.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 4 / 28. januar

Søndag

MOTIVASJON FOR Å GI Vi elsker Gud fordi han elsket oss først. Våre gaver er et svar på hans gave til oss i Jesus. Vi er blitt fortalt: «Herren trenger ikke våre ofringer. Vi kan ikke gjøre ham rikere med våre gaver. Salmisten sier: ‘Alt kommer fra deg; vi gir det vi har fått av deg’. Likevel lar Gud oss vise at vi setter pris på hans barmhjertighet ved anstrengelser for å gi det samme til andre. Dette er den eneste måten vi kan vise vår takknemlighet og kjærlighet til Gud på. Han har ikke gitt oss noen annen.» – Ellen G. White: Counsels on Stewardship, side 18. Når vi overgir «våre» penger til Jesus, styrker det vår kjærlighet til ham og andre. Derfor kan penger være en kraft til det gode. Jesus snakket mer om penger og rikdom enn praktisk talt noe annet emne. Hvert sjette vers i Matteus, Markus og Lukas handler om penger. Evangeliet lærer at Gud kan befri oss for misbruk av og kjærlighet til penger.

Les Matt 6,31–34 og 5 Mos 28,1–14. Hva lover Gud å gjøre hvis vi adlyder ham? Er det egoistisk å gjøre krav på Guds løfter? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Våre ofringer er et bevis på vår villighet til å ofre oss for Gud. De kan være en åndelig opplevelse, et uttrykk for at vårt liv er overgitt til Gud som Herre. Man kan nesten si at penger taler høyere enn ord. Du kan si at du elsker Gud, men gavmilde offer viser (og styrker) kjærligheten. Et offer kommer fra et hjerte som stoler på en Gud som hele tiden sørger for våre behov slik han ser best. Våre ofringer hviler på overbevisningen om at vi er frelst i Kristus. De er ikke et forsøk på å få Gud til å godta oss. Nei, våre ofringer kommer fra et hjerte som har tatt imot Kristus ved tro som eneste og tilstrekkelige vei til nåde og frelse.

Les 2 Kor 9,6.7. Hva sier Herren? Hva vil det si å gi som man «har bestemt seg for i sitt hjerte»? Hvordan lærer vi å gi av et glad hjerte? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Mandag

Studium 4 / 28. januar

HVOR MYE SKAL VI OFRE? Les 5 Mos 16,17. Hvilken rettesnor gir Gud som grunnlag for størrelsen på våre ofringer? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Våre ofringer er en takk til Gud for hans gaver i form av liv, frelse, mat og konstante velsignelser. Så våre ofringer er basert på det vi har blitt velsignet med. «Av den som har fått mye, skal det ventes mye» (Luk 12,48).

Les Sal 116,12–14. Hvordan skal vi svare på spørsmålet i vers 12? Hvordan passer penger inn i svaret? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Hvordan kan vi gjengjelde Gud for alle hans velsignelser til oss? Det kan vi ikke. Det beste vi kan gjøre, er å være rause overfor Guds sak og hjelpe våre medmennesker. Da Jesus sendte ut disiplene på en misjonsreise, sa han: «Gi som gave det dere fikk som gave» (Matt 10,8). Våre ofringer er med og utvikler en kristen karakter. Slik blir vi forvandlet fra egoisme til kjærlighet. Vi skal ha den omsorg for andre og Guds sak som Kristus hadde. La oss huske at «Så høyt har Gud elsket ... at han ga» (se Joh 3,16). Og jo mer vi karer til oss, desto mer egoistiske vil vi bli, og desto mer elendige vil vi også føle oss. Det å bringe et offer til Herren er en kristen plikt som har åndelige og moralske følger. Å ignorere det er å gjøre åndelig skade på oss selv, kanskje mer enn vi forstår. Dessuten er det opp til oss selv å avgjøre hvor mye vi gir og hva gavene våre går til.

Hva sier dine ofringer og din holdning til dem om ditt gudsforhold?

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 4 / 28. januar

Tirsdag

OFFER OG TILBEDELSE Bibelen gir oss ikke et gudstjenesteritual. Men minst fire ting er til stede i gudstjenester. I NT inkluderer listen studier/forkynnelse, bønn, musikk og tiende og gaver. Tre ganger hvert år skulle alle Israels menn (og familier) tre frem for Herren i Jerusalem. Og «ingen må vise seg tomhendt for Herrens ansikt» (5 Mos 16,16). Med andre ord: en del av tilbedelsen var å gi tilbake tiende og gaver. Det var ved påske, pinse og løvhyttefesten at Guds barn kom med tiende og offergaver. Det er vanskelig å forestille seg at noen kom tomhendt til disse festene. For det gamle Israel var det å gi tiende og gaver en del av tilbedelsen. Sann tilbedelse er ikke bare å uttrykke vår takknemlighet og takknemlighet til Gud i ord og sang og bønn, men også å bringe våre gaver til Herrens hus. De kom til templet med det. Vi kommer med det til kirken på sabbaten (det er én måte å gjøre det på), som en tilbedelseshandling.

Les 1 Krøn 16,29; Sal 96,8.9 og 116,16–18. Hvordan anvender vi prinsippene herfra på vår egen opplevelse av tilbedelsen? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Som Guds barn skal vi forvalte hans virksomhet på jorden. Det er et privilegium, en mulighet og et ansvar å komme med våre gaver. Hvis Herren har gitt oss barn å oppdra for ham, bør vi dele med dem gleden ved å gi tiende og gaver på sabbatsskolen og gudstjenestene. Noen steder gjør folk det på nettet eller på andre måter. Uansett er det en del av vår tilbedelse av Gud.

Hva har vært din erfaring med å gi tiende og gaver som en del av tilbedelsen? Hvordan påvirker det ditt gudsforhold? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Onsdag

Studium 4 / 28. januar

GUD LEGGER MERKE TIL VÅRE GAVER Les Mark 12,41–44. Hva kan vi lære av dette enten vi er fattige eller rike? Hva er prinsippet, og hvordan kan vi anvende det på vår egen tilbedelse? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Jesus og disiplene var i tempelgården der skattkistene sto, og han så på dem som kom med gavene sine. Han satt nær nok til å se at en enke ga to kobbermynter. Hun la i alt hun hadde. «Men Jesus forsto motivet. Hun trodde at tempeltjenesten var innstiftet av Gud, og hun ønsket å gjøre sitt ytterste for å støtte den. Hun gjorde det hun kunne, og handlingen skulle stå som et minnesmerke om henne gjennom alle tider, og til glede for henne i evigheten. Hun ga av hele sitt hjerte. Verdien ble ikke beregnet etter myntenes verdi, men etter den kjærlighet til Gud og den interesse for hans verk som hadde tilskyndet henne.» – Ellen G. White: Counsels on Stewardship, side 175. Et annet viktig poeng er at dette er den eneste gaven Jesus noensinne har rost – en gave til en menighet som avviste ham og avvek fra sitt kall og oppdrag.

Les Apg 10,1–4. Hvorfor fikk en romersk høvedsmann besøk av en engel? Hvilke to av handlingene hans ble bemerket i himmelen? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Ikke nok med at våre bønner blir hørt i himmelen, motivet for våre gaver blir også lagt merke til. Avsnittet sier at Kornelius var en gavmild giver. «For der skatten din er, vil også hjertet ditt være» (Matt 6,21). Kornelius la hjertet sitt i gavene. Han var klar til å lære mer om Jesus. Bønn og almisse henger nøye sammen og viser vår kjærlighet til Gud og våre neste – de to store prinsippene i Guds lov: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv» (Luk 10,27). Det første åpenbares i bønn, det andre i almisser.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 4 / 28. januar

Torsdag

SPESIELLE PROSJEKTER: GI FRA DEN STORE KRUKKEN Forskning har vist at bare rundt 9 prosent av folks eiendeler er likvide og kan bidra til et offer på et øyeblikks varsel. Kontanter, sparepenger, pengemarkedsfond osv. regnes gjerne som likvide eiendeler, iallfall av dem som har slikt. Det meste av det vi eier, omtrent 91 prosent, er «investert» i eiendom, så som vårt hus, husdyrene (hvis vi bor på landet) eller andre ikke-likvide midler. Forskjellene i prosent på likvide og andre eiendeler kan illustreres ved å legge 1000 øre i to glasskrukker, der 10 øre står for hvert prosentpoeng. Så du vil ha 90 øre i en liten krukke som representerer 9 prosent likvide eiendeler og 910 øre i en stor krukke som representerer 91 prosent av ikke-likvide eiendeler. De fleste gir av den lille krukken – av likvide midler. Det er det de har på brukskonto eller i lommeboken. Men når noen virkelig lar seg begeistre av noe, gir de av den store krukken. Bibelen har mange slike historier.

Les Mark 14,3–9 og Joh 12,2–8. Hvem var hovedpersonene på Simons fest? Hva var verdien av Marias gave? Hvorfor salvet hun Jesus akkurat da? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Marias gave var verdt 300 denarer – en hel årslønn. Det var nok en gave fra en «stor krukke». Etter dette forrådte Judas Jesus for litt over en tredjedel av dette – en gave fra en «liten krukke» på 30 sølvstykker (Matt 26,15). Det skal ekte kjærlighet og engasjement til for å gi av den store krukken – av investeringene våre. Men når vi blir grådige som Judas, selger vi sjelen vår for nesten ingenting. Barnabas’ arbeid og aktiviteter er nevnt 28 ganger i NT. Vi kjenner ham som følgesvenn til apostelen Paulus og en stor misjonær. Men grunnlaget for alt dette står i det første avsnittet hvor han er nevnt. I Apg 4,36.37 leser vi om at han i sannhet ga et offer av «den store krukken». For et eksempel på Kristi ord: «For der skatten din er, vil også hjertet ditt være» (Matt 6,21).

Hvorfor er offergaver like viktige for giverne som for mottakerne? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Fredag

Studium 4 / 28. januar

TIL ETTERTANKE Minneboken i himmelen viser også Guds familiemedlemmers økonomiske trofasthet. «Den registrerende engelen gjør en trofast opptegnelse av ethvert offer som blir viet til Gud og lagt inn i skattkammeret, og også av resultatet av midlene som er gitt på denne måten. Guds øye merker seg alt som vies til hans sak, og giverens villighet eller uvilje. Motivet for å gi blir også nedtegnet. De selvoppofrende og engasjerte som gir tilbake til Gud det som er hans, slik han krever av dem, vil bli belønnet etter sine gjerninger. Selv om de innvidde midlene blir misbrukt slik at de ikke utretter det giveren hadde i tanke (Guds ære og sjelers frelse), vil de som ofret i sjelens oppriktighet for å ære Gud, ikke gå glipp av sin belønning.» – Ellen G. White: Testimonies for the Church, bind 2, side 518. «Gud vil at folk skal be og planlegge for hans verks fremme. Men som Kornelius skal vi både be og gi. Gud vil huske våre bønner og almisser. Tro uten gjerninger er død; og uten en levende tro er det umulig å behage Gud. Mens vi ber, skal vi gi alt vi kan, både av vårt arbeid og våre midler, for at våre bønner skal gå i oppfyllelse. Hvis vi handler i tro, vil Gud ikke glemme oss. Han noterer seg alt som er gjort av kjærlighet og selvfornektelse. Han vil åpne veier så vi kan vise vår tro ved våre gjerninger.» – Ellen G. White: Atlantic Union Gleaner, 17. juni 1903.

Spørsmål til drøftelse 1. Hvordan henger bønn og gaver sammen? Eller: Hvordan kan bønn hjelpe deg å vite hvor mye du skal gi til hva? 2. Et blad i USA fortalte om folk på Wall Street som tjente store penger og likevel hadde det så elendig og var fulle av angst og uro. En porteføljeforvalter sa: «Hva betyr det etter min død om jeg har tjent én prosent ekstra på porteføljen min?» Hva kan denne historien lære oss om hvordan det å gi kan være åndelig fordelaktig for giveren, siden det hjelper oss å sette oss fri fra «rikdommens bedrag» (Matt 13,22)? 3. Legg merke til delen av sitatet fra Ellen G. White ovenfor om at midler blir «misbrukt.» Hvorfor er det viktig at den som gir, husker det hun sa?

Bibelstudier januar – mars 2023

28. januar

ISJONSFORTELLING

TROENS BØNN Elia, Tanzania

lia hadde kommet inn på adventistenes universitet i Arusha, men det hadde ikke vært førstevalget. Han hadde ikke råd til skolepenger. Men vennen Joseph foreslo at de skulle dra til Arusha. Det ville være hyggelig å være sammen. Så begge søkte, og begge kom inn på lærerutdannelsen. De var glade og takket Gud. Men de hadde ikke penger til skolegangen, så de søkte lånekassen om hjelp. Uken før avreisen var det bønneuke i kirken i Yombo. Pastoren ba folk skrive ned bønneønsker på et stykke papir. Til sin overraskelse så Elia at han ikke hadde skrevet et bønneønske, men en takk: «Takk Gud, for at jeg kom inn på universitetet i Arusha og for at du bistår meg med å få hjelp til skolepengene.» Han hadde ikke fått noen hjelp, men han skrev i tro på at Gud ville ta seg av det. På fredag gikk Elia og Joseph til busstasjonen og bestilte billetter til den 600 km lange bussturen fra hovedstaden Dar es Salaam til universitetet i Ursa River. Da de hadde betalt, funderte Joseph over deres fremtid. «Vi har kjøpt billetter til Arusha, men vi er fremmede der. Hvordan skal vi overleve uten støtte?» «Tror du på Gud?» spurte Elia. «Jo, men», sa Joseph. «Gud lot oss bestille bussbillettene, så han vil hjelpe oss å overleve», sa Elia. Senere på dagen fikk de beskjed om at lånekassen hadde innvilget søknadene deres. Den sabbaten fortalte Elia den gode nyheten i kirken. For ham var det et mirakel. Pastoren ba for ham, og medlemmene ønsket ham Guds velsignelse. Nå er Elia ferdig med studiene. Mange av vennene hans kom dit etter å ha blitt utvist fra sine universiteter fordi de holdt sabbaten. Elia skjønte at han ikke ville ha kunnet holde sabbaten hvis han hadde dratt til et annet universitet. «Jeg startet min studietid med store forventninger om å få en bedre utdanning, og jeg har ikke angret», sier han. En del av offeret 13. sabbat vil gå til å bygge en ny flerbruksbygning på universitetet i Arusha. «Vi har for få bygninger på universitetet», sier Elia. «Dine gaver 13. sabbat vil bidra til å ferdigstille en bygning med mange klasserom og kontorer så mange studenter kan få en holistisk utdanning. Gud velsigne deg.» Last ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 5

4. februar

Gjeld

Bakgrunnsstoff

5 Mos 28,1.2.12; Matt 6,24; 1 Joh 2,15; Ordsp 22,7; 6,1–5; 5 Mos 15,1–5.

Minnevers Den rike er herre over de fattige, den som låner, blir slave under långiveren (Ordsp 22,7).

Gjeld kan sies å være «å leve i dag av det du forventer å tjene i fremtiden.» I vår tid er gjeld nærmest en livsstil, men det burde ikke være regelen for kristne. Bibelen fraråder gjeld. Skriften har minst 26 henvisninger til gjeld, samtlige negative. Det står ikke at det er synd å låne penger, men det tales om negative følger av å gjøre det. Paulus sa dette om økonomiske forpliktelser: «Gi alle det du skylder dem. Betal skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, vis respekt for den som skal ha respekt, gi ære til den som skal ha ære. Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven» (Rom 13,7.8). Hvorfor er gjeld en plage på alle nivåer – for den enkelte, bedrifter og det offentlige? I alle samfunn har det bestandig vært iallfall noen som var forgjeldet. Men i dag sitter en mye større del av folket på gjeld, og det er nesten aldri til deres fordel. Denne uken vil vi se på årsakene til gjeld og hvordan man kan håndtere den. Kanskje er du gjeldfri, men du kan dele denne informasjonen med andre som kan ha nytte av den.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 5 / 4. februar

Søndag

GJELDSPROBLEMENE Les 5 Mos 28,1.2.12. Hva er Guds ideal for sine barn når det gjelder gjeld? Hvordan kan de nå idealet? Hvilke prinsipper kan vi anvende på vår egen sammenheng enda denne er veldig ulik vår? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Det er tre hovedårsaker til at folk kommer i økonomiske vanskeligheter. De er nevnt i rekkefølge etter høyeste frekvens. Den første er uvitenhet. Mange er økonomiske analfabeter. De har aldri vært utsatt for verken bibelske eller sekulære prinsipper for pengeforvaltning. Men det finnes håp! Dette studiet gir en kort oversikt over disse prinsippene og hvordan de skal anvendes. Den andre årsaken til økonomiske problemer er griskhet, eller egoisme. Takket være reklamen og personlige lyster lever folk over evne. De vil ikke bo i, kjøre eller kle seg i det de faktisk har råd til. Mange føler også at de er altfor fattige til å betale tiende. Dermed lever de uten den visdom og velsignelse Gud har lovet (se Mal 3,10.11; Matt 6,33). Det er håp for dem, men det forutsetter omvendelse – og en tilfredshetens ånd. Den tredje årsaken til at folk har økonomiske problemer, er uheldige omstendigheter. De kan ha opplevd en alvorlig sykdom uten nok forsikring (USA). En ødeland av en ektefelle kan ha sviktet dem. En naturkatastrofe kan ha ødelagt eiendelene deres. Eller de kan være født og oppvokst i dyp fattigdom. Det er håp for dem også. Veien er vanskeligere, men problemene kan overvinnes. De kan finne støtte hos kristne venner; råd og/eller hjelp fra gudfryktige rådgivere; hardt arbeid kombinert med god utdannelse og Guds velsignelse og forsyn. Uansett årsak kan gjelden avhjelpes, selv om den er selvforskyldt. Men de som har mye gjeld, må endre levesett, forbruk og økonomiske prioriteringer.

Les 1 Tim 6,6–9. Hva bør vi gi akt på? Hva betyr disse ordene for deg, og hvordan kan du bedre følge det Ordet lærer? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Mandag

Studium 5 / 4. februar

FØLGE GUDFRYKTIGE RÅD Vi er materielle vesener og lever i en materiell verden, en forlokkende verden. En må være laget av stål og syntetisk olje, ikke kjøtt og blod, om en ikke iblant føler at materielle ting og ønsket om rikdom lokker. Hvem har vel ikke fantasert om å bli rik eller vinne i lotto? Det ikke er noe galt i seg selv i å stå på for å tjene godt eller bli velstående, men vi må ikke gå i fellen og la penger, rikdom og materielle eiendeler bli avguder. Vi er lovet guddommelig kraft til å være tro mot det vi vet er rett. Dette er viktig, for materielle fristelser har ødelagt mange.

Les Matt 6,24 og 1 Joh 2,15. Det uttrykkes forskjellig, men hva er felles? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Kjærligheten til verden kan dessverre bli så sterk at folk setter seg i gjeld for å tilfredsstille den. (Det går aldri bra; se Fork 4,8). Og fordi gjeld er en av de fellene som Satan legger, gir det mening at Gud vil hans barn skal være gjeldfrie. Han har gitt oss råd gjennom Bibelen og den profetiske gave som vil føre oss til økonomisk frihet.

Les Sal 50,14.15. Hvilken holdning bør Guds folk ha til livet? Hva betyr det å «oppfylle dine løfter»? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Vi blir medlemmer av menigheten med pris og takk til Gud, som har skapt og frelst oss. I punkt 9 (av 13) av dåpsløftet ble vi spurt: «Tror du på kirkelig organisasjon? Vil du tilbe Gud og støtte menigheten med tiende og gaver og med din egen innsats og innflytelse?» Som syvendedags adventister har vi sagt ja. Så teksten (Sal 50,14.15) er et løfte til dem som takker Gud og trofast betaler det de har lovet.

Hva sier din valg om hvor godt du takler verdens forlokkelser? Hvorfor er det å jobbe hardt for å tjene godt ikke nødvendigvis det samme som å gjøre rikdom eller penger til en avgud? Hvordan kan vi lære forskjellen?

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 5 / 4. februar

Tirsdag

HVORDAN BLI AV MED GJELD Les Ordsp 22,7. Hvordan er vi långiverens slave? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Hva kan gjøres for å unnslippe? Hvis du har gjeld, vil følgende oversikt hjelpe deg med å starte prosessen med å bli kvitt gjelden. Planen er enkel. Den har ett premiss og tre trinn. Premisset er en forpliktelse overfor Gud om trofast å gi tilbake hans hellige tiende for å få tilgang til hans visdom og velsignelse. Han vil gjerne velsigne dem som adlyder ham. Trinn ett er å erklære et moratorium på ny gjeld: ikke mer handling på kreditt. Hvis du ikke låner penger, kan du ikke sette deg i gjeld. Låner du ikke mer, blir ikke gjelden større. Trinn to er å inngå en pakt med Gud om at du vil betale ned gjelden din så raskt som mulig, etter som han velsigner deg. Bruk pengene til å redusere gjeld når Gud velsigner deg økonomisk, ikke til å kjøpe mer. Dette trinnet er det viktigste. Når folk flest får uventede penger, bruker de dem. Ikke gjør det, bruk det til å redusere gjelden. Trinn tre er den praktiske delen. Lag en liste over all din gjeld, fra den største til den minste, i fallende rekkefølge. For de fleste står boliglånet øverst på listen, og et kredittkort eller privat gjeld er nederst. Begynn med å betale minst minimumsbeløpet på hver av gjeldspostene dine på månedlig basis. Deretter dobler eller øker du betalingen som best du kan på gjelden nederst på listen. Du vil bli gledelig overrasket over hvor fort du kan eliminere den minste gjelden. Bruk så de pengene du betalte på den nederste gjelden til å øke grunnbetalingen på den neste gjelden ettersom du arbeider deg oppover listen. Ettersom du blir ferdig med gjelden til høy rente, frigjør du overraskende mye penger du kan sette i den neste gjelden. Gud vil ikke at vi skal ha gjeld. Når pakten er inngått, oppdager mange at Gud velsigner dem på uventet vis, og gjelden faller raskere enn forventet. Ved å følge disse tre enkle skrittene har mange blitt gjeldfrie. Det kan du også! Setter du Gud først, vil du motta hans visdom og velsignelse til å administrere det han har betrodd deg.

«La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke» (Hebr 13,5). Hvordan kan folk som anvender disse ordene unngå å sette seg i gjeld?

Bibelstudier januar – mars 2023

Onsdag

Studium 5 / 4. februar

KAUSJON OG BLI RIK FORT-OPPLEGG Bibelen er tydelig på at Gud ikke vil at hans barn skal ta på seg ansvaret for andres gjeld. I Ordspråkene har Gud advart mot kausjon – det vil si å være garantist for en annen person.

Les Ordsp 6,1–5; 17,18 og 22,26. Hva er budskapet? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Kausjon blir brukt når en med dårlig kreditt søker lån og ikke får lånet. Långiveren sier da at hvis han eller hun får en kredittverdig venn til å garantere for lånet, vil banken innvilge det og holde vedkommende ansvarlig i tilfelle mislighold. Kanskje kommer et menighetsmedlem og ber deg om å kausjonere. Du bør svare: «Bibelen sier at jeg ikke må gjøre det.» Gud vil vi skal være hjelpsomme mot dem som trenger det, men vi bør ikke ta ansvar for deres gjeld. Noen tenåringer ber foreldrene om å garantere for kjøp av den første bilen deres. Eller eldre voksne barn ber foreldre om å kausjonere for et forretningslån. Det samme svaret gjelder. Det er riktig å hjelpe andre hvis det er et reelt behov, men ikke å kausjonere for gjeld. 75 prosent av alle kausjonister må punge ut!

Les Ordsp 28,20 og 1 Tim 6,9.10. Hva er advarselen? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Bli rik fort-ordninger er en annen felle. De fører nesten alltid til økonomisk ruin for dem som blir lurt av dem. Når det høres for godt ut til å være sant, så er det nok det. Mange mennesker lider både følelsesmessig og økonomisk skade. En ekstra tragedie med disse utspekulerte planene er at folk ofte har måttet låne penger for i det hele tatt å bli med på oppleggene. Mange har fått ødelagt både familien og eget liv av bli rik i en fei-opplegg som bare gjør svindlerne som lager dem rike på bekostning av dem som går i fellen deres. Når en venn, eller en du er glad i, prøver å få deg med på et av disse oppleggene, så løp din vei. Ikke gå. Løp så fort du kan.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 5 / 4. februar

Torsdag

LÅNEBEGRENSNINGER OG LÅNEPOENG Les 5 Mos 15,1–5. Hva krevde Herren av sitt folk? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

I harmoni med andre syvårige lover (2 Mos 21,2; 3 Mos 25,3.4) ble ikke bare slavene eller tjenerne og jorden regulert, men også långiverne. Siden långiverne ikke ønsket å ettergi gjeld, var syv år det lengste noen kunne stå i gjeld. Disse versene viser at Gud brydde seg om slike økonomiske spørsmål, spesielt når det gjaldt andre israelitter. Versene viser også at Herren erkjente gjeldens realitet, samme hvor ille den var. Han understreket også at det i størst mulig grad skulle unngås. Men i dag har mange deler av verden huslån på 30 og 40 år. Det ser ut til at en grunn til at hus koster så mye, er at det er mulig å få lån til å kjøpe dem. Samtidig funderer mange på å låne penger til studier. Som regel vil studiet øke ens inntektsevne for resten av livet. Noen må kanskje låne litt for å betale for skolegangen, men husk at du må betale tilbake med renter. Prøv å få alle de stipender du er kvalifisert til. Arbeid og spar til skolegangen. Ta bare studier som fører til en jobb. La foreldrene hjelpe. I bibelsk tid ga foreldrene barna jordbruksland slik at de kunne tjene til livets opphold. I dag burde denne «arven» trolig være en utdanning slik at de kan bli selvstendige voksne. I en fullkommen verden, ville det ikke finnes lån og gjeld. Men vi lever ikke i en fullkommen verden, så det kan bli nødvendig å låne. Bare sørg for at du får den best mulige avtalen, og den beste renten som er å få. Lån det minste du kan klare deg med, og betal det ned så fort som mulig for å spare rentekostnader. Men i prinsippet bør vi så langt det er menneskelig mulig, forsøke å unngå gjeld, og ved å følge bibelske økonomiske prinsipper i hverdagen, kan vi komme langt med å unngå unødvendig gjeld og den belastningen det kan bli for oss og våre familier.

Hvor ærlig og rettferdig og snill er du mot andre hvis du har lånt dem penger? Hvordan ville Gud se på det når du må svare for din oppførsel mot dem? (se Fork 12,14). ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Fredag

Studium 5 / 4. februar

TIL ETTERTANKE Tretrinnsprosessen for gjeldssanering står på en side hos Ellen G. White. Kursiv er tilføyd for å understreke punktene. «Vær fast bestemt på aldri å pådra deg ny gjeld. Nekt deg heller tusen ting i stedet for å stifte gjeld. Dette har vært ditt livs forbannelse, å sette deg i gjeld. Sky det som pesten. «Inngå en høytidelig pakt med Gud om at du ved hans velsignelse vil betale din gjeld og ikke skylde noen noe om du så skal leve av grøt og brød ... Ikke gi opp, mist motet eller se deg tilbake. Fornekt din smak, fornekt appetitten, spar penger og betal gjelden. «Bli kvitt dem så fort som mulig. Når du igjen kan være fri mann uten å skylde noen noe, vil du ha vunnet en stor seier.» – Counsels on Stewardship, side 257. Trenger du mer hjelp til å bli gjeldfri, så prøv dette: Lag et budsjett. Lag et enkelt budsjett ved å føre oversikt over alle inntekter og utgifter/kjøp over en periode på tre måneder. Mange blir overrasket over hvor mye de bruker på unødvendige ting. Klipp i stykker kredittkortene. Kredittkort er en av de viktigste årsakene til familienes gjeld. De er lette å bruke og vanskelige å betale ned. Hvis du oppdager at du ikke betaler ned gjelden helt hver måned, eller at du bruker dem til å kjøpe varer du ellers ikke ville ha kjøpt, bør du ødelegge kredittkortene dine før de ødelegger deg eller ekteskapet ditt eller begge deler. Start økonomiske tiltak. Noen ganger er vi ikke klar over hvor mye vi kan spare på våre månedlige utgifter, bare ved å være forsiktige med noen av de små tingene vi kjøper. Det blir fort mye.

Spørsmål til drøftelse 1. Mange land og enkeltpersoner har tatt på seg svimlende mengder gjeld. Hva har vært din erfaring med gjeld og problemene gjelden har skapt for deg eller andre? 2. Hva kan menigheten gjøre for å hjelpe medlemmene å lære å håndtere gjeld eller økonomiske problemer rent generelt? 3. Hvilke bibelske løfter kan du gjøre krav på som kan beskytte deg mot verdens fristelser og de økonomiske farene grådighet kan utgjøre for oss?

Bibelstudier januar – mars 2023

4. februar

ISJONSFORTELLING

GUDS TID Godwin K. Lekundayo, Tanzania

om distriktspastor oppdaget jeg Guds syn på tid. Jeg holdt en treukers møteserie i Tanzania. Vi hadde valgt den tørre årstiden for møtene i Moshi ved foten av Kilimanjaro. Men etter en uke kom regnet. Jeg foreslo at vi skulle utsette resten av møtene. Men formannen for møtekomiteen nektet. «Vi ba om møtene i god tid, og Gud hørte våre bønner og visste at regnet ville komme.» «Så hva gjør vi, det styrter jo ned?» sa jeg. «Vi må ha tro på at Gud passer tiden for møtene», sa han. «La oss be om at det ikke vil regne fra 15.30 til 18.30.» Slik kunne folk komme seg til og fra møtene som begynte kl. 16 og endte kl. 18. Jeg hadde mine tvil om en slik bønn, men slik ble det. Neste dag øste regnet ned. Det fortsatte til ut på ettermiddagen. Men presis kl. 15.30 holdt det opp. Møtet startet kl. 16, og jeg talte til kl. 18. Regnet begynte igjen kl. 18.30. Dette skjemaet fulgte været i to uker. Regnet pøste ned til kl. 15.30, stoppet og begynte igjen kl. 18.30. På sabbaten gikk det opp for oss at vi hadde glemt å be Gud stoppe regnet til møtene våre. Men Gud kjenner vår svakhet, og det regnet ikke mellom kl. 9 og 12. Den siste sabbaten døpte jeg tolv personer. Da den siste steg opp av vannet, begynte det å regne. «Du er virkelig velsignet», sa jeg. «Du er døpt både i elvevann og i vann fra himmelen.» Opplevelsen lærte meg at Gud holder tiden, og han forventer at vi også passer tiden og bruker den godt. Paulus sier: «Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt» (Ef 5,15–16). Hvis jeg hadde talt for lenge, ville folk ha vært nødt til å gå hjem i regnet. Noen kunne ha blitt syke eller holdt seg borte. Det er viktig å passe tiden. La oss be: «Lær oss å telle våre dager så vi kan få visdom i hjertet!» (Sal 90,12). Takk for at dere gir til de seks misjonsprosjektene i Den østsentralafrikanske divisjon i rette tid 13. sabbat, deriblant det sårt trengte flerbruksbygget på universitetet i Arusha i Tanzania. Av Godwin K. Lekundayo, leder for Nord-Tanzania-unionen. Se en kort YouTube-video om Pastor Godwin på: bit.ly/Godwin-time. Last ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 6

11. februar

Skatter i himmelen

Bakgrunnsstoff

1 Mos 6,5–14; 13,10–12; 32,22–31; Hebr 11,8–13; 11,24–29; 2 Kor 4,18.

Minnevers Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Og hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel? (Mark 8,36.37).

Jesus ga oss verdens beste investeringsstrategi da han sa: «Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler» (Matt 6,19.20). Han avslutter sin investeringsstrategi med ordene: «For der skatten din er, vil også hjertet ditt være» (Matt 6,21). Med andre ord: vis meg hva du bruker penger på, så skal jeg vise deg hvor hjertet ditt er, for der du setter pengene dine, vil hjertet følge med hvis det ikke allerede er der. Vil du ha hjerte for Guds rike? Da skal du sette pengene dine der de vil høste evig belønning. Sats tid, penger og bønner på Guds verk. Gjør du det, vil du snart bli enda mer interessert i det arbeidet, og hjertet ditt vil også følge med. Denne uken skal vi gjennomgå tekster og illustrasjoner som viser hvordan vi kan samle skatter i himmelen og høste evig belønning.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 6 / 11. februar

Søndag

NOAH FANT NÅDE De som søker skatter i himmelen, blir ofte blir kalt av Gud til å foreta store livsendringer. Vær forberedt på at det kan skje.

Les 1 Mos 6,5–14. Hvilke radikale endringer kom som et resultat av lydighet mot Gud? Hvilke prinsipper finner vi for livet i en verden som må advares mot forestående undergang? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Noah kunne ha brukt tid og ressurser på å bygge et hjem til seg selv, men han valgte å foreta en drastisk livsendring og brukte 120 år på å følge Guds kall om å bygge arken. I dag er det mange som avviser historien om vannflommen som en myte, ofte ut fra vitenskapelig tenkning om naturlovene. Dette er ikke noe nytt. «Verden før syndfloden regnet med at naturlovene hadde vært uforandret gjennom århundrer. De forskjellige årstider hadde fulgt etter hverandre i ubrytelig orden. Regn hadde hittil ikke falt i det hele tatt, for jorden var blitt vannet ved tåke eller dugg. Elvene hadde enda aldri gått over sine bredder, men hadde rolig rent ut i havet. Bestemte lover hadde hindret vannet i å gå over sine bredder.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 1, side 73. Før vannflommen hevdet folk at en flom aldri kunne komme ut fra en feil oppfatning av virkeligheten; etter vannflommen hevder de at den ikke kom. Som Bibelen sier: «Intet er nytt under solen» (Fork 1,9). Bibelen sier også at folk vil stille seg skeptiske til endetidshendelser, slik de var overfor vannflommen (se 2 Pet 3,3–7). Hvordan kan vi da forberede oss på ødeleggelsen som kommer? Det finnes en bevisst beslutning som kalles «forsinket tilfredsstillelse.» Dette betyr å være tålmodig i det arbeidet Gud har kalt oss til, i håp om en større fremtidig belønning. Vi vet ikke når Kristus kommer tilbake. Egentlig spiller det ingen rolle. Det som betyr noe, er at vi som Noah gjør det Gud ber oss om i mellomtiden, selv om det innebærer radikale endringer i vårt liv.

Hvor klar ville du være til å foreta en stor endring i ditt liv for Guds skyld hvis du, som Noah, ble kalt til å gjøre nettopp det? (Tips: Se Luk 16,10). ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Mandag

Studium 6 / 11. februar

ABRAM, DE TROENDES FAR Gud kalte Abram til å forlate hjemlandet og sine slektninger og dra til et land han ville vise ham. Detaljene er ukjente, men Abram måtte forlate landet hvor han var født og oppvokst. Det var nok ingen lett avgjørelse, og han forsaket sikkert jordiske gleder og bekvemmeligheter for å gjøre det.

Les 1 Mos 12,1–3. Hvordan ble «alle slekter på jorden» velsignet som et resultat av dette løftet og Abrams samtykke? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Dette staket ut en helt ny kurs for Abram og familien hans. «I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til et land som han skulle få i arv. Han dro av sted uten å vite hvor han kom» (Hebr 11,8). «Abrahams ubetingede lydighet er et av de mest slående eksempler på tro i hele Bibelen.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 1, side 106. De fleste har det ikke travelt med å forlate hjemlandet og slekt og venner. Men Abram gjorde det. Abram var fornøyd med å være der Gud ville han skulle være. Så rart dette enn kan virke, fikk ikke Abram, Isak og Jakob det landet i løpet av livet – likevel var de trofaste mot Gud.

Les Hebr 11,8–13. Hva er budskapet? __________________________________________________________________________________________________________________

Omgivelsene kjente Abram som en fyrste. Han var kjent for å være gavmild, modig, gjestfri og Den høyeste Guds tjener. Hans vitnesbyrd for Gud var eksemplarisk. Ved Guds nåde er vi Abrahams medarvinger. «Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. Så forstår dere at det er de som tror, som er Abrahams barn» (Gal 3,6.7). «Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet» (Gal 3,29). Hos Abraham, som hos Noah, ser vi en som tar en beslutning som forandrer hele livet som et resultat av å adlyde Gud.

Les 2 Kor 4,18. Hva bør budskapet her få å si for de åndelige beslutningene vi tar? Hvordan fulgte både Moses og Abraham det samme prinsippet?

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 6 / 11. februar

Tirsdag

LOTS DÅRLIGE BESLUTNINGER Da Abram forlot hjemlandet, valgte nevøen Lot å slå følge på pilegrimsreisen. 1 Mos 13 forteller at Gud velsignet Abram i den grad at han «var svært rik på buskap og på sølv og gull» (1 Mos 13,2). Lot hadde også «småfe og storfe og telt» (1 Mos 13,5). Begge ble så rike på husdyr at de ikke kunne bo nær hverandre. For å unngå strid mellom gjeterne tilbød Abram Lot å velge hvor han ville bo. Selvfølgelig burde Lot ha bedt Abram, som var eldst, velge først, også fordi han skyldte ham sin egen velstand. Men han viste ikke takknemlighet mot sin velgjører og valgte det han mente var det beste området.

Les 1 Mos 13,10–12. Hvilke fornuftsgrunner kan ha fått Lot til å velge slik han gjorde? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Lot kunne sikkert ha rettferdiggjort beslutningen om å flytte til byen, men det gikk ikke så bra for ham der, og da Abram hørte hva som skjedde med ham, sa han ikke: «Huff da, Lot. Du høster som du sår.» Nei, han kom ham til unnsetning (se 1 Mos 14). Noen ganger når vi vil ha flere ting, lærer vi ikke vår lekse. Lot flyttet rett tilbake til Sodoma! Men i sin store nåde sendte Gud advarselsbud til Lot og hans familie og varslet om at byene ville bli ødelagt.

Les 1 Mos 18,20–33. Hva var grunnen til Guds besøk? Hvordan reagerte Abraham på at Gud ville ødelegge byene? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Abraham var urolig for Lot og hans familie og forhandlet med Gud om å skåne byene hvis det fantes rettferdige i dem. Han startet med 50 og gikk ned til 10. I sin kjærlighet sluttet Gud ikke å vise barmhjertighet før Abraham sluttet å spørre! Gud og de to englene reddet Lot, hans kone og to døtre. Men hans kone så seg tilbake og ble en saltstøtte. Lot kom inn til Sodoma som en rik mann og forlot den med to tomme hender. Vi bør være forsiktige med våre valg, spesielt når vi tenker kortsiktig uten å se den store sammenhengen (se Mark 8,36.37).

Bibelstudier januar – mars 2023

Onsdag

Studium 6 / 11. februar

FRA BEDRAGER TIL FYRSTE Jakob elsket og fryktet Gud, men konspirerte med moren Rebekka om å lure fra faren velsignelsen. Dermed begynte han sitt voksne liv på feil vei og måtte flykte eller kanskje møte en tidlig død. Rebekka sa Jakob skulle flykte «til Laban, broren min ... Bli hos ham noen dager, til raseriet har lagt seg hos broren din ... Da skal jeg sende bud og hente deg derfra» (1 Mos 27,43-45). Jacob ble borte i 20 år, og han fikk aldri se moren igjen.

Les 1 Mos 32,22-31. Hva skjedde med Jakob her, og hva sier fortellingen om Guds nåde, også når vi velger feil? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

«Gjennom ydmykelse, anger og overgivelse seiret dette syndige, feilende og dødelige menneske i kampen med himmelens Gud. Han klamret seg skjelvende til hans løfter. I sin uendelige kjærlighet kunne Gud ikke avvise synderens bønn. Det feilgrep som hadde ført til Jakobs synd da han ved et bedrag skaffet seg førstefødselsretten, stod nå helt klart for ham. Han hadde ikke satt sin lit til Guds løfter, men hadde ved egne anstrengelser prøvd å virkeliggjøre det som Gud ville ha sørget for i sin tid og på sin måte ... Jakob hadde oppnådd den velsignelsen han hadde lengtet etter. Hans synd som fortrenger og bedrager var blitt tilgitt.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 1, side 179.

Les 1 Mos 49,29-33. Hva sa Jakob om sin begravelse selv om han ikke lenger hadde eiendom i Kanaan? Hvem er også gravlagt i den hulen? Hvorfor tror du Jakob ba om dette? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Bibelen forteller at alle tre patriarkene og deres koner er gravlagt i samme hule. Jakobs tillit til Gud var sterk, og han så seg som en fremmed og pilegrim på jorden (se Hebr 11,13). Han dro tomhendt hjemmefra, men kom tilbake til Kanaan som en rik mann.

Gud kan velsigne oss til tross for våre feil. Men det er da mye bedre å unngå feilene fra først av! Hvilke valg står du overfor, og hvordan kan du unngå å velge feil?

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 6 / 11. februar

Torsdag

MOSES I EGYPT Moses er en viktig person i bibelhistorien. Han ble bevart ved Guds forsyn, som arbeidet gjennom en driftig mor og en omsorgsfull søster. Da Faraos datter fant gutten i kurven i sivene, ba hun hans hebraiske mor om å ta seg av ham og betalte henne for det. For en velsignet utfordring for en ung mor som var en fremmed og slave! Jokebed fikk bare tolv år til å lære barnet å be, stole på og ære Gud og forme hans sinn til et liv i tjeneste. I årevis ble Moses opplært ved hoffet i Egypt. «Slik ble Moses opplært i all egyptisk visdom, og han var full av kraft i både ord og handling» (Apg 7,22). Da Moses ble voksen, tok han et bevisst valg som forandret livet hans og historiens gang.

Les Hebr 11,24–29. Tenk på hva Moses forlot og hva han opplevde i stedet. Prøv å se det fra hans ståsted, før han tok beslutningen. Hva forlot han, og hva aksepterte han da han gikk? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Egypt var en av oldtidens stormakter, om ikke den største. Nilen skapte et så fruktbart land at Egypt var en rik og mektig nasjon, og Moses ville ha sittet øverst i riket. Det er vanskelig å forestille seg hvor fristende Egypts verden og alle dens skatter må ha vært for ham da han var ung. Han må ha funnet oppmerksomheten, gledene og rikdommen fristende. Han kunne nok ha rettferdiggjort å bli i stedet for å gjøre felles sak med en gjeng slaver. Og likevel: Som Skriften sier, ville han «heller lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte synden en kort tid» (Hebr 11,25). Lide vondt? En stor del av 2 Mos handler om Moses’ kamper og prøvelser, og etter alt han han hadde gjennomgått, fikk han ikke komme inn i det lovede land (se 4 Mos 20,12). Men vi vet at Moses valgte rett, selv om han iblant må ha lurt på om han hadde gjort det.

Fra et verdslig perspektiv burde han ha blitt i Egypt. Men som kristne har vi fått et syn på virkeligheten som strekker seg ut over denne verden. Hvordan kan vi ha den store sammenhengen for øye når verden frister oss? Hvorfor er det viktig? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Fredag

Studium 6 / 11. februar

TIL ETTERTANKE Gud holdt sin del av pakten ved å velsigne Abraham. Og Abraham æret Gud ved ikke å samle skatter her i verden. «Den arvelodd Gud har lovet sitt folk, er ikke av denne verden. Abraham fikk ingen eiendom på jorden, ‘ikke så mye som en fotsbredd’ (Apg 7,5). Likevel eide han store verdier, og han brukte dem til Guds ære og til nytte for sine medmennesker. Han betraktet ikke denne verden som sitt rette hjem. Herren hadde kalt ham til å forlate sine avgudsdyrkende landsmenn og gitt ham løfte om Kanaans land som en evig arv. Likevel fikk han det ikke, og heller ikke hans sønn eller sønnesønn. Da Abraham trengte en gravplass for sine døde, måtte han kjøpe den av kanaaneerne. Det eneste han eide i løftets land, var en familiegrav i Makpela-hulen.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 1, side 150. Vi blir noen ganger fristet av rikdom og fritid. Det skal sterk tro til for å praktisere forsinket tilfredsstillelse. «Faraos praktfulle slott og hans trone ble brukt som lokkemidler for Moses. Men han visste at i de fyrstelige salene foregikk det syndige forlystelser som fikk mennesker til å glemme Gud. Han hevet blikket over de strålende palasser, forbi kongekronen, til den heder som Den Høyestes hellige skal få i et rike som er uplettet av synd. Med troens øye så han den uforgjengelige kronen som himmelens konge skal sette på seiervinnerens hode. Denne tro fikk ham til å vende seg bort fra dem som hersker i verden, og slutte seg til det uanselige, fattige og foraktede folket som hadde valgt å lyde Gud heller enn å tjene synden.» – Alfa og Omega, bind 1, side 229–230.

Spørsmål til drøftelse 1. Hva vil skje med tingene våre når Jesus kommer? (se 2 Pet 3,10.) Hva kan skje med dem også før Jesus kommer? (se Matt 6,20). Så hvorfor er det viktig å sette ting i det rette perspektiv? 2. Jesus advarte om «rikdommens bedrag» (Mark 4,19). Hva mener han? Hvordan kan rikdom lure oss? 3. Snakk om hvordan Moses kunne ha rettferdiggjort å bli i Egypt i stedet for å forlate alt og flykte ut i en gold ødemark sammen med en gjeng slaver? Hva må til slutt ha fått ham til å gjøre det han gjorde?

Bibelstudier januar – mars 2023

ISJONSFORTELLING

11. februar

LIVSFORVANDLENDE UNDERVISNING, DEL 1 Henry, Tanzania

enry var ikke adventist, men adventistvenner oppmuntret ham til å studere til bokholder på universitetet i Arusha i Tanzania. Han søkte lånekassen om støtte til å studere der, og månedene gikk uten at han hørte noe. Men så tok universitetet kontakt og fortalte at myndighetene hadde innvilget søknaden hans. Henry var 22 år og hadde store planer. Førsteinntrykket av universitetet i Arusha var godt. Det lå flott til nær Arusha nasjonalpark, i vest lå Meru-fjellet og i klarvær kunne de se Kilimanjaro fra klasserommet. Han traff studenter fra mange land, og lærerne var veldig hjelpsomme. De fleste bodde på stedet og kunne nås utenom undervisningstiden. De behandlet ham som en sønn. Henry fordypet seg i studiene. Alle timene begynte med bønn. Han følte seg tiltrukket av adventismen og sammenlignet den med sin tro. Henry gikk til alle møtene på sabbaten, i bønneuken og ellers, men han gikk også i sin egen menighet på søndagene. Maten satte han særlig pris på. Før han kom, hadde han lest at et vegetarisk kosthold var det beste. Etter tre måneder merket han ingen forskjell på helsen. Så en dag var han i byen og fikk servert et kjøttmåltid. Den kvelden klarte han ikke å konsentrere seg om studiene, og han sov dårlig. Han bestemte seg for å bli vegetarianer for godt. Nattverden forbauset Henry. Han hadde aldri sett fotvasking. Dette var med og ga ham en ny forståelse av tilgivelsen og ydmykhet. Sabbats ettermiddag var noe spesielt. Han ble ofte invitert til middag hos lærere og elever. Det overrasket ham at ingen spurte om han var adventist før de inviterte ham. Etter middag var det ettermiddagsmøter i kapellet eller turer i naturen. Noen ganger sang han sammen med venner til solen gikk ned. Etter som månedene gikk, oppdaget han et nytt liv med Kristus som forvandlet hans liv. En del av offeret 13. sabbat går til å gi University of Arusha et sårt tiltrengt flerbruksbygg. Takk for at du planlegger et rundhåndet offer så studenter som Henry kan oppleve det nye livet med Kristus. Historien om Henry fortsetter neste uke. Last ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 7

18. februar

Mot disse mine minste

Bakgrunnsstoff

Luk 4,16–19; Jes 62,1.2; 5 Mos 15,11; Matt 19,16–22; Luk 19,1–10; Job 29,12–16.

Minnevers Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt’ (Matt 25,34).

Bibelen taler ofte om de fremmede, de farløse og enkene. Det kan være dem Jesus omtalte som «disse mine minste» (Matt 25,40). Hvem er disse menneskene i dag? De fremmede på bibelsk tid var slike som måtte forlate hjemlandet, kanskje på grunn av krig eller hungersnød. I vår tid kan det være de millioner av flyktninger som lider nød på grunn av omstendigheter de ikke selv har valgt. Farløse er barn som har mistet far i krig, ulykke eller sykdom. Det kan også være dem med fedre i fengsel eller på annen måte fraværende. Dette er et stort arbeidsfelt. Enkene er de som har mistet ektefellen av samme grunn som de farløse. Mange er enslige forsørgere og trenger den hjelpen kirken kan gi. Siden vi er Guds forvaltere, er det ikke bare et alternativ å hjelpe de fattige. Det er å følge Jesu eksempel og adlyde hans befalinger.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 7 / 18. februar

Søndag

JESU LIV OG TJENESTE Tidlig i Jesu tjeneste reiste han til Nasaret i Galilea. Han var derfra, og folk der hadde hørt om hans virksomhet. Jesus gikk i synagogen på sabbaten, slik han hadde for vane. Forstanderen ga ham Jesaja-rullen og ba ham lese Skriften. Jesus leste Jes 61,1.2.

Les Luk 4,16–19 og sammenlign med Jes 61,1.2 (se også Luk 7,19–23). Hvorfor tror du Jesus valgte nettopp dette skriftstedet? Hvorfor ble disse versene i Jesaja regnet som messianske? Hva sa de om Messias’ virke? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

De religiøse lederne hadde oversett profetiene som talte om en lidende Messias og hadde misbrukt dem som pekte på storheten ved hans annet komme. Derfor trodde folk flest på den falske ideen om at Messias skulle befri Israel for romerne som undertrykket dem. Det må ha vært et sjokk da Messias’ programerklæring kom fra Jes 61,1.2. Skruppelløse tjenestemenn som skatteoppkrevere, forretningsfolk og til og med naboene så gjerne ned på fattigfolk. Folk flest trodde at fattigdom var Guds forbannelse og at de fattiges sørgelige tilstand var deres egen skyld. Derfor var det få som brydde seg om dem. Men Jesu kjærlighet til de fattige var et av de beste bevisene på at han var Messias, noe vi ser av hans svar på døperen Johannes’ spørsmål om ham som Messias (se Matt 11,1–6). «Som det var med Jesu disipler, forstod heller ikke døperen Johannes Kristi rikes natur. Han ventet at Jesus skulle overta Davids trone, men etter som tiden gikk, og Jesus ikke gjorde noe krav på kongelig autoritet, ble Johannes forvirret og urolig.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 4, side 180.

«En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden» (Jak 1,27). Hvordan bør dette verset hjelpe oss med våre religiøse prioriteringer? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Mandag

Studium 7 / 18. februar

GUD HJELPER DE FATTIGE Bibelens forfattere sier mye om hvordan Gud hjelper de fattige, de fremmede, enkene og de farløse. Vi har opptegnelser om dette helt tilbake til Sinai-fjellet. «I seks år skal du så til jorden din og høste avlingen av den. Men i det sjuende året skal du la den ligge brakk og hvile, for at de fattige i folket ditt kan livnære seg av den. Og det som blir igjen, kan villdyrene ete. Det samme skal du gjøre med vinmarkene og oliventrærne dine» (2 Mos 23,10.11).

Les 3 Mos 23,22 og 5 Mos 15,11. Hvilke prinsipper kan vi ta med fra disse versene selv om sammenhengen kan være ulik vårt liv i dag? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

«Bror» viser til andre israelitter eller trosfeller. Vi tenker også på dem som de verdige fattige eller «disse mine minste.» Salmene sier hvordan vi skal behandle dem som lider nød. «Hjelp svake og farløse til deres rett, frikjenn hjelpeløse og fattigfolk, berg fattige og svake, fri dem fra de lovløses hånd!» (Sal 82,3.4). Versene gjelder ikke bare å gi mat. Det er også løfter til dem som hjelper nødstedte. «Den som gir til de fattige, lider aldri nød» (Ordsp 28,27). «Når en konge dømmer de fattige rettferdig, står tronen hans støtt for alltid» (Ordsp 29,14). Og kong David sa: «Salig er den som har omsorg for de svake. På ulykkesdagen frir Herren ham ut» (Sal 41,2). Dette hadde alltid vært en prioritet i det gamle Israel, selv om det til tider ble tapt av syne. I nyere tid, og spesielt i England under påvirkning av det som har blitt kjent som «sosialdarwinismen», mente mange at det ikke var noe moralsk imperativ å hjelpe de fattige, og at det var galt å gjøre det. I stedet skulle naturkreftene herske, der de sterke overlever på bekostning av de svake. Sosialdarwinistene mente det ville være til skade for samfunnet å hjelpe de fattige og de syke, for hvis de formerte seg, ville de bare svekke nasjonen som helhet. Denne tankegangen var en logisk slutning av troen på evolusjon og den falske fortellingen den forkynner.

Hvordan burde evangeliet, det at Kristus døde for alle, påvirke vår behandling av andre, samme hvem de er? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 7 / 18. februar

Tirsdag

DEN RIKE UNGE MANNEN Vi vet ikke stort annet om den rike unge mannen enn at han var ung og rik. Og at han var åndelig interessert. Han kom løpende til Jesus (Mark 10,17). Han var spent på å lære om evig liv. Historien er så viktig at den er nedtegnet i alle de tre synoptiske evangeliene: Matt 19,16–22; Mark 10,17–22 og Luk 18,18–23.

Les Matt 19,16-22. Hva mente Jesus da han sa «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» (Matt 19,21)? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Jesus ber ikke de fleste av oss om å selge alt vi har og gi pengene til de fattige. Men penger må ha vært mannens gud, og selv om Jesu svar kan virke strengt, visste han at dette var denne mannens eneste håp om frelse. Bibelen sier at han gikk bedrøvet bort fordi han var veldig rik, noe som beviser hvor mye han tilba pengene. Han fikk tilbud om evig liv og en plass i Jesu indre krets («Kom og følg meg» – de samme ordene Jesus brukte da han kalte de tolv disiplene). Men vi hører ikke mer fra den unge mannen. Han byttet ut evigheten med sine jordiske eiendeler. Var ikke det en forferdelig handel? For et trist eksempel på ikke å følge «forsinket tilfredsstillelse» (se forrige uke). Å velge slik denne mannen gjorde, er et bedrag, for uansett hva rikdommen kan gi oss her og nå, dør vi alle før eller siden og står overfor evigheten. Mange rike har oppdaget at rikdommen ikke ga dem den fred og lykke som de hadde håpet på. Ofte ser det ut til at det motsatte har skjedd. Det er skrevet mange biografier om hvor elendige mange rike har hatt det. En av de beste skildringene av hvor lite tilfredsstillende rikdom kan være, finner vi i Forkynnerens bok. Ett poeng trer tydelig frem der: Penger kan ikke kjøpe fred og lykke.

«For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Og hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel?» (Markus 8,35–37). Hva betyr det å miste sitt liv for evangeliets skyld? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Onsdag

Studium 7 / 18. februar

SAKKEUS Sakkeus var en rik jøde som hadde tjent pengene sine ved å være skatteoppkrever for romerne. For det, og fordi han og andre skatteoppkrevere krevde mer skatt enn det de egentlig skulle, var Sakkeus en hatet mann og ble kalt en «synder.» Sakkeus bodde i Jeriko, som lå på en viktig handelsrute. Møtet mellom Sakkeus og Jesus var ingen tilfeldighet. Sakkeus var åndelig påvirket og ville gjøre noen endringer i livet. Han hadde hørt om Jesus og ville møte ham. Det må ha gått ut rykter om at gruppen Jesus reiste med, ville ankomme Jeriko den dagen. Jesus måtte gå gjennom Jeriko fra Galilea på sin siste reise til Jerusalem. Hans første ord til Sakkeus viste at Jesus visste alt om ham før han gikk inn i byen.

Les Luk 19,1–10. Hva var forskjellene mellom denne rikmannens erfaring med Jesus og den rike unge mannens? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Sakkeus og den rike unge mannen hadde noen ting felles. Begge var rike, begge ønsket å se Jesus, og begge ønsket evig liv. Men så er det slutt på likhetene. Legg merke til at da Sakkeus sa at han ville gi «halvparten av alt jeg eier» (Luk 19,8) til de fattige, godtok Jesus dette som et uttrykk for sann omvendelse. Han sa ikke: Beklager, Sakkeus, men det er alt eller ingenting, slik som med den rike unge mannen. Halvparten duger ikke. Hvorfor? Trolig fordi rikdommen ikke var en gud for ham, selv om Sakkeus sikkert også likte å være rik. Og selv om vi ikke vet hva Jesus sa til ham, er Sakkeus den som først snakker om å gi penger til de fattige. Derimot måtte Jesus fortelle den rike unge mannen at han måtte oppgi alt, ellers ville det ha ødelagt ham. Som alle rike måtte Sakkeus passe seg for rikdommens farer, men han lot til å ha mer styr på tingene enn den rike unge mannen. «Da den rike unge mannen gikk bort fra Jesus, undret disiplene seg over Jesu ord: ‘Hvor vanskelig det blir for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!’ Forskrekket hadde de sagt til hverandre: ‘Hvem kan da bli frelst?’ Men her hadde de et levende eksempel på sannheten i Kristi ord: ‘For mennesker er det umulig, men ikke for Gud.’ Mark 10,24.26; Luk 18,27. De så hvordan en rik mann ved Guds nåde kunne komme inn i gudsriket.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 5, side 106.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 7 / 18. februar

Torsdag

LEGG MERKE TIL JOB Les Job 1,8. Hvordan ble Job beskrevet av Gud selv? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Det er ikke dårlig når selv Gud kaller Job mer «rettskaffen» og «from» (Job 1,8) enn noen annen. Og dette er Guds egne ord om ham. Selv etter at Job var blitt utsatt for den ene katastrofen etter den andre, gjentok Gud det han først hadde sagt om ham, at det ikke fantes noen annen på jorden som ham, rettskaffen og from og så videre, men et nytt element ble lagt til. Job var fortsatt alt dette, selv om «du har utfordret meg til å ødelegge ham uten grunn» (Job 2,3). Og selv om vi får et innblikk i Jobs rettskaffenhet og fromhet da han nektet å gi slipp på Gud til tross for alt som skjedde og til tross for hans kones hån: «Holder du fortsatt fast på din gudsfrykt? Spott heller Gud og dø!» (Job 2,9), avslører boken en annen side av Jobs liv før dramaet her utspant seg.

Les Job 29,12–16. Hva er det her som gir oss enda større innsikt i hemmeligheten bak Jobs karakter? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Det som kanskje er mest opplysende her, er Jobs ord, «gransket saken for dem jeg ikke kjente» (Job 29,16). Job satt altså ikke bare og ventet på at f.eks. en fillete tigger skulle komme til ham for å få en almisse. I stedet var Job proaktiv med å oppdage behov og gjøre noe med dem. Ellen G. White foreslo: «Ikke vent på at de [fattige] skal gjøre deg oppmerksom på sine behov. Gjør som Job. Det han ikke kjente til, undersøkte han. Gå på en granskningsrunde og finn ut hva behovet er og hvordan det best kan stilles» – Testimonies for the Church, bind 5, side 151. Dette er en forvaltning av Guds ressurser som går lenger enn det mange av Guds barn gjør i dag.

Les Jes 58,6–8. Hvordan kan vi anvende disse ordene på oss selv i dag? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Fredag

Studium 7 / 18. februar

TIL ETTERTANKE «‘Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre’. Mens Jesus og disiplene satt på Oljeberget, skildret han på denne måten det som skulle skje på den store dommens dag. Han fremholdt at avgjørelsen da kommer til å avhenge av ett punkt. Når folkeslagene samles for ham, vil det bare være to grupper. Det som avgjør deres evige skjebne, vil være hva de har gjort eller forsømt å gjøre for ham, personifisert i de fattige og dem som lider.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 5, side 192. «Når du åpner din dør for dem som lider og har nød, byr du usynlige engler velkommen. Du innbyr himmelske vesener til å være dine gjester. De fører med seg en hellig atmosfære av glede og fred. De kommer med lovprisning på sine lepper, og i himmelen lyder en tilsvarende tone. Enhver barmhjertighetshandling får musikken til å klinge der. Faderen regner de uselviske tjenere blant sine mest dyrebare skatter.» – Alfa og Omega, bind 5, side 193.

Spørsmål til drøftelse 1. «Det vil alltid være fattige i landet» (5 Mos 15,11). Denne flere tusen år gamle forutsigelsen har dessverre blitt oppfylt, men hvordan skal vi forstå den i dag? Noen har brukt disse ordene for nærmest å forsvare at de ikke hjelper de fattige og tenker som så: «Vel, Gud sa at de fattige alltid ville være blant oss, så det er bare slik det er.» Hva er galt med å tenke sånn? 2. Les 1 Tim 6,17–19: «Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet.» Legg merke til hva faren er: å stole på sin rikdom i stedet for den levende Gud. Hvorfor er dette så lett å gjøre for dem som har penger, selv om de vet at alle pengene deres ikke kan holde dem i live i det lange løp? Hvorfor må alle unngå å stole på noe annet enn den levende Gud?

Bibelstudier januar – mars 2023

ISJONSFORTELLING

18. februar

LIVSFORVANDLENDE UNDERVISNING DEL 2 Henry, Tanzania

Sist uke: Henry var tiltrukket av adventismen på universitetet i Arusha i Tanzania. Han likte gudstjenestene, vegetarkosten og aktivitetene på sabbaten. Men han var et trofast medlem av familiens menighet.

et andre året i Arusha traff Henry adventisten Doreen. Hun var fra Kenya, og Henry var interessert i de andre afrikanske kulturene, og spesielt interessert var han i Doreen. De ble nære venner, hjalp hverandre med studiene og ba sammen. Først snakket de ikke om trosforskjeller. Doreen trodde Henry var adventist siden han deltok i det religiøse livet på stedet. Han ledet andakter og sang i koret. Da Doreen fant ut at han ikke var adventist, snakket de alltid om Gud når anledningen bød seg. Henry ble sendt til en åndelig samling for universitetsstudenter i Rwanda. Nå ble han kjent med landet, og da han kom tilbake, ble han bedt om å tale om landet på et møte for menighetsledere. Opplevelsen inspirerte ham til å bli med på den neste åndelige samlingen, denne gangen i Kenya året etter. Han sang med i koret, og de andre studentene roste dem. Måltidene var deilige, opplegget var godt og innkvarteringen komfortabel. Opplevelsen styrket hans gode oppfatning av adventismen. Turen til Kenya var spesielt fin fordi han var der sammen med Doreen. Etter universitetet fortsatte Henry å gå på sabbatsmøter, og han holdt kontakten med Doreen. Fem år senere tok han dåp. Så fridde han til Doreen, og de ble gift. I dag har de tre barn. Henry arbeider i embetsverket i Tanzania og tjener Gud som kasserer i menigheten. Han sier han er glad for at offeret dette kvartalet vil bidra til å utvide tilbudet på universitetet i Arusha med det tiltrengte flerbruksbygget. «Bygningen vil bidra til at flere studenter kommer til stedet. Jeg håper at mange av dem vil ta imot sannheten og Jesus slik jeg gjorde. Ditt offer 13. sabbat vil bety mye for universitetet i Arusha.» Takk for at du planlegger et godt offer 13. sabbat. Last ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 8

25. februar

Planlagt suksess

Bakgrunnsstoff

Fork 12,1; 1 Mos 2,15; 39,2–5; 1 Tim 5,8; Kol 3,23.24; Ordsp 3,5–8.

Minnevers «Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. Og dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Tjen Herren Kristus!» (Kol 3,23.24).

De fleste ønsker «suksess» og et lykkelig liv. Men i syndens verden der tragedier og ulykker kan inntreffe når som helst, er målet ikke alltid lett å nå. Og så kommer det an på hvordan vi definerer «suksess.» Tenk på Josef i Egypt. Hvis vi skulle peke på et vellykket liv, måtte det vel være ham, ikke sant? Fra fengselet til slottet og sånt. Men hva så med døperen Johannes? Han gikk fra fengselet til graven. Hvor vellykket var hans liv? Det hele kommer an på hva en kaller «suksess.» Denne uken skal vi se på tanken om «suksess» i sammenheng med grunnleggende prinsipper for forvaltning og økonomi. Samme hvem vi er og hvor vi bor, vil penger og økonomi være en del av livet, enten vi liker det eller ei. Hvilke praktiske skritt kan hjelpe oss å unngå vanlige feil som kan gjøre økonomisk suksess vanskeligere?

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 8 / 25. februar

Søndag

DET VIKTIGSTE FØRST! Les Fork 12,1. Hva er budskapet? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Etter som man blir voksen, begynner man å tenke på selv å skulle dekke behov som mat, klær og husly. Jesus har fortalt oss hvordan vi skal prioritere: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg» (Matt 6,33). De som ikke valgte Jesus da de var unge, kan selvsagt likevel ta de riktige avgjørelsene når det gjelder forvaltning. Som vi så i 1 Mos 28,20–22 hadde Jakob tatt noen viktige livsvalg. I synet viste Gud seg for Jakob som «Herren, din far Abrahams og Isaks Gud» (1 Mos 28,13). Og i sitt løfte til Gud sa Jakob: «da skal Herren være min Gud» (1 Mos 28,21).

Les 1 Mos 29,9–20. Hva er viktig med tidspunktet for denne hendelsen i Jakobs liv? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Etter at Jakob hadde overgitt seg til Gud, ledet Herren ham til Rakel ved brønnen (se 1 Mos 29,9–20). Det er godt å ta din åndelige beslutning og velge yrke før du blir gift. Fremtidige ektefeller bør vite «hva de innlater seg på.» Er det en engasjert kristen? Hva slags arbeid vil de drive med? Lærer, sykepleier, advokat, arbeider eller hva? Hva slags liv forplikter jeg meg på? Andre spørsmål som trenger svar før vielsen er: Hvilket utdanning er fullført? Hvor mye gjeld vil paret ha? Vil jeg være medansvarlig for alt dette?

Les 2 Kor 6,14.15. Hvorfor er dette viktig når man ser seg om etter en partner? Det garanterer nok ikke et godt ekteskap, men hvorfor gjør det sjansene for et godt ekteskap bedre? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Mandag

Studium 8 / 25. februar

ARBEIDETS VELSIGNELSE (IDEELT SETT) Med mindre du er rik og ikke behøver å arbeide, vil du før eller siden trenge en jobb. Det ideelle er jo å finne noe du brenner for som kan gi deg en god inntekt, lære det, og arbeide med det i arbeidsårene dine. Det er idealet, men det går ikke alltid slik.

Les 1 Mos 2,15 (se også Fork 9,10 og 2 Tess 3,8–10). Hvorfor fikk Adam (og sikkert også Eva) arbeid å gjøre alt før syndens inntreden? Hvordan kan dette forklare hvorfor de som aldri behøver å arbeide, gjerne opplever situasjonen som en forbannelse? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Arbeidet var ikke en straff. Det var til deres beste. Selv før det fantes synd, død og lidelse, visste Gud at mennesket trengte å arbeide. «Og Adam fikk oppgaven med å ta vare på hagen. Skaperen visste at Adam ville mistrives uten arbeid. Hagens skjønnhet gledet ham, men det var ikke nok. Han måtte ha arbeid for å gi kroppens organer trening. Hadde lykken bestått i ikke å gjøre noe, ville mennesket i sin hellige uskyldstilstand gått arbeidsledig. Men han som skapte mennesket, visste hva som ville tjene til dets lykke, og det var ikke før skapt, før det fikk sitt oppdrag. Løftet om fremtidig herlighet, og dekretet om at mennesket skulle slite for sitt daglige brød, kom fra den samme trone.» – Ellen G. White: Our High Calling, side 223. Selv etter syndefallet, da arbeidet, som alt annet, var befengt med synd, sa Gud: «Fordi du hørte på kvinnen og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld. Med strev skal du nære deg av den alle dine levedager» (1 Mos 3,17). Merk at Gud forbannet jorden for «din skyld», for Adams skyld. Arbeid ville være noe han trengte, spesielt som syndig skapning.

Hva er det med arbeid som kan være en velsignelse for oss (ideelt sett)? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 8 / 25. februar

Tirsdag

ARBEIDSÅRENE Vi har sett at Gud ville mennesker skulle ha et eller annet arbeid. Denne delen av livet (arbeidsårene) varer vanligvis ca. 40 år. For mange er dette tiden for oppdragelse og utdanning av barn og kjøp av bolig og andre gjenstander. Dette kan ta på økonomisk. Det er en veldig følsom tid fordi familien lærer å samarbeide og skape livslange bånd. Økonomiske bekymringer kan ødelegge et ekteskap i denne tiden, og gjør det ofte. Familier der begge er kristne og villige til å følge bibelske prinsipper, er mer stabile.

Les 1 Tim 5,8; Ordsp 14,23; og Kol 3,23.24. Hva sier disse tekstene om finanser i hjemmet? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Ofte er mannen hovedforsørger, selv om begge jobber. Det kan oppstå uventede omstendigheter – sykdom, nedgangstider osv. – som gjør dette idealet vanskelig. Så folk må tilpasse seg. Barn som blir født i denne delen av livet, kalles «en gave fra Herren» (Sal 127,3). Vi må huske at barn medfører et stort ansvar. Målet for kristne foreldre er å oppdra barna til selvstendige mennesker her i livet og forberede dem på det neste livet. Dette kan hjelpe foreldre: 1. Skap et kristent miljø hjemme. Legg vinn på regelmessige og interessante familieandakter, regelmessig sabbatsskole og kirkegang, og trofasthet med tiende og offergaver. Dette er gode vaner å legge seg til tidlig i livet. 2. Lær dem å arbeide og være glade for det. Barna vil oppdage at den som arbeider med flid og integritet, alltid blir lagt merke til, verdsatt og belønnet. De lærer at penger er et resultat av at vi setter av tid til andre ved å gjøre ting som er verdifulle for dem. 3. Hjelp til en god utdannelse. Utdanning er dyrt i dag – spesielt på kristne privatskoler. Men mange foreldre som ikke bare tenker på barnas fremtid her i livet, men også i det neste, synes det er vel verdt prisen.

Men samme hva foreldrene gjør, er det ingen garanti for hvilken retning barna vil velge. Hvorfor er det viktig ikke å klandre seg selv hvis det bærer galt av sted med barna i livet? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Onsdag

Studium 8 / 25. februar

INTEGRITET PÅ ARBEIDSPLASSEN Den siste fasen av et godt liv kan bli den beste – hvis valgene i tidligere år har vært gode og ikke blitt ødelagt av uventede hendelser. Det helt ideelle er at foreldrene har oppdratt barna til selvstendige voksne, boligen er betalt, transportbehovet er dekket, man er gjeldfri og har nok til å dekke seniorfamiliens behov. Gud kaller sine barn til en høyere standard i liv og arbeid. Denne standarden er Guds lov skrevet i hjertet (se Jer 31,33) og avspeilet i vårt liv. Etter hvert som samfunnet brytes ned og kristen undervisning utvannes og minimeres, vil det bli enda viktigere for den enkelte kristne å leve og arbeide uklanderlig. Bibelen sier: «Godt navn er mer verdt enn stor rikdom, respekt er bedre enn sølv og gull» (Ordsp 22,1). Bibelen forteller om arbeidsgivere som skjønte at de ble velsignet fordi de hadde en gudfryktig ansatt. Da Jakob ville forlate svigerfar Laban og dra tilbake med sin familie til sitt hjemland, bønnfalt Laban ham om ikke å dra og sa: «Om du bare ville se på meg med velvilje! Spådomstegnene viser meg at det er for din skyld Herren har velsignet meg» (1 Mos 30,27). Og da Josef ble solgt som slave til Egypt, gjorde Potifar en lignende observasjon om hans arbeid og belønnet ham deretter.

Les 1 Mos 39,2–5. Bibelen sier det ikke i klartekst, men hva tror du Josef hadde gjort som fikk herren hans til å se så positivt på ham? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

«Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!» (1 Kor 10,31). Så i arbeid og økonomistyring og uansett hva vi gjør, bør vi gjøre det til Guds ære. Det er han som gir oss kunnskap og krefter til å lykkes i livet. «Deg, Herre, tilhører storhet og makt, herlighet, ære og majestet, alt som er i himmelen og på jorden. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyd som overhode over alt. Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Du har i din makt å gjøre alt stort og sterkt» (1 Krøn 29,11.12).

Hvilke prinsipper følger du, ikke bare på jobben, men ellers i livet? Hvilke endringer kan du trenge å gjøre? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 8 / 25. februar

Torsdag

SØK GUDFRYKTIGE RÅD Det finnes mange sekulære pengeforvaltningsguruer der ute, men Gud har advart oss mot å spørre dem om forvaltning av det han har betrodd oss. «Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes» (Sal 1,1–3). Så den som har sin glede i Herrens lov (loven her kan forstås som hele Guds Ord), skal bli velsignet. Er ikke det enkelt? Og han skal lykkes.

Les Ordsp 3,5–8. Hvordan anvender vi dette på vår egen økonomi? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

En oversikt over Bibelens råd om økonomistyring gir oss verdifulle holdepunkter. La oss se på syv av dem. 1. Vær systematisk. Utvikle en plan for dine utlegg (Ordsp 27,23.24). Mange lever fra lønning til lønning. Uten en enkel plan for inntekter, utgifter og sparing, blir livet mye mer stressende. 2. Bruk mindre enn du tjener. Bestem deg for å greie deg med det du har (Ordsp 15,16). Mange bruker mer enn de tjener. Dette er mulig takket være kreditt og gjeld. Mange problemer hjemsøker dem som har gjeld. 3. Spar en del av hver lønning (Ordsp 6,6–8). Vi sparer til større innkjøp i fremtiden og for å ta oss av uforutsette utgifter, som ulykker og sykdom. Noe av sparepengene kan legges til side med tanke på når vi ikke lenger kan ha lønnet arbeid. 4. Unngå gjeld som pesten. (Ordsp 22,7). Renter er en utgift du kan leve uten. Den som lever med gjeld – det vil si av lånte penger – lever egentlig i dag av penger de forventer å tjene i fremtiden. Hvis livet endrer seg, kan det gi økonomiske problemer. 5. Vær en flittig arbeider. «Den late får ikke det han begjærer, men flittige får i overflod» (Ordsp 13,4). 6. Vær økonomisk tro mot Gud. (5 Mos 28,1–14). Ingen familie har råd til å leve uten Guds velsignelse. 7. Husk at jorden ikke er vårt egentlige hjem. Vår forvaltning sier mye om hva vi virkelig prioriterer (se Matt 25,14–21).

Bibelstudier januar – mars 2023

Fredag

Studium 8 / 25. februar

TIL ETTERTANKE «Det er ikke mulig å kalle et forretningstiltak eller en livsplan sunn og hel hvis de bare har øye for dette livets få år og ikke sikrer seg for evigheten ... Alle som samler seg skatter i himmelen, kommer til å oppdage at deres liv her nede blir bedre og rikere.» – Ellen G. White: Utdanning for livet, side 76. «Det som ligger til grunn for integritet og sann suksess i forretningslivet er erkjennelsen av at Gud eier alt. Han er den opprinnelige eieren, for han har skapt alt. Vi er hans forvaltere. Alt det vi eier, har han betrodd oss for at vi skal bruke det slik han vil.» – Ellen G. White: Utdanning for livet, side 73. Presset for å forsørge familien, gjør at vi ofte tror at oppgaven vår bare er å skaffe oss en inntekt. Men som kristne skal vi også gjøre vår del av det oppdraget Jesus ga sine tilhengere. Etter å ha sitert det fra Mark 16,15, skrev Ellen G. White: «Alle er ikke kalt til å bli predikanter eller misjonærer i ordets vanlige forstand, men alle kan samarbeide med ham om å bringe det glade budskap ut til verden. Dette budet gjelder alle, store og små, lærde og ulærde, gamle og unge.» – Ellen G. White: Utdanning for livet, side 146. «Vi må bli flinkere til å følge Guds plan for vårt liv. Å gjøre det beste vi kan ut av de oppgavene som ligger nærmest, å overgi våre veier til Gud og være på utkikk etter hans forsyn – dette er regler som sikrer trygg og sikker ledelse i valg av yrke.» – Ellen G. White: Utdanning for livet, side 146.

Spørsmål til drøftelse 1. Hva vil det si å ha et «vellykket» kristent liv? Hva er forskjellen på det verden regner som suksess og det vi (ideelt sett) mener? Ta f.eks. døperen Johannes. Hvordan vil du karakterisere livet hans, som endte uhyggelig i et fengsel takket være en ond kvinnes innfall? Vil du si det var en suksess? Begrunn svaret. 2. Hvordan kan det ha seg at mange er veldig «suksessrike» uten å følge noen av de bibelske prinsippene om formuesforvaltning eller livet generelt? Eller hva med dem som prøver å følge dem og likevel ikke har suksess? Kanskje blir de syke eller rammes av ulykker. Hvordan skal vi forstå slike tilfeller?

Bibelstudier januar – mars 2023

ISJONSFORTELLING

25. februar

PASTOR ELLER POLITIKER? Jacob, Tanzania

a Jacob var syv år, følte han Guds kall til å bli pastor. Men som tenåring fikk han lyst til å bli politiker. Det virket enklere, og flere politikere oppmuntret ham. Arbeidet var lett og lønnen høy. Dessuten visste han ikke hvordan han skulle skaffe midler til å studere teologi. Skolepenger, husleie og mat kostet mye på universitetet i Arusha, og han hadde ingen sjanser til å få offentlige midler til det. Jacob satte Gud på prøve. Han hadde vært trofast med tiende og gaver og ba: «Gud, jeg vil vente på et kall til enten å bli politiker eller arbeide for deg. Jeg sier ja til det som kommer først.» Sjansene for å bli kalt til å arbeide som politiker forekom ham langt større enn å bli kalt til å være pastor. Kort tid senere ringte en pastor og ba ham tale i en av menighetene hans neste sabbat. Jacob takket ja, og etter møtet hørte han folk takke Gud for talen hans. Jacob begynte å tale regelmessig i forskjellige menigheter. Så ble han bedt om å være assisterende kapellan på en grunnskole. Etter en stund sluttet han og startet et firma som drev med media og IT. Han ba Gud bruke firmaet til å skaffe penger så han kunne studere på Arusha uten å måtte spørre medlemmer om hjelp. «Jeg skjønner at du kaller meg til å bli pastor», ba han. «Vis meg at jeg kan betale for meg på universitetet.» Snart begynte firmaet å tjene nok til at det ville dekke det meste av månedsutgiftene hans. Flere venner tilbød seg også å hjelpe ham med penger. Så fikk han et kall om å være hjelpepastor for en menighet like ved universitetet. Dette var uvanlig, for slike kall er gjerne reservert for teologiutdannede i Tanzania. Jacob takket ja og skrev seg inn ved universitetet. I dag er Jacob nesten ferdig med studiene. Han ser allerede resultater av sin forkynnelse. En prekenserie om praktisk kristendom ble godt mottatt, og han lager bok av dem. Nå er han ikke i tvil om at Gud kalte ham til å bli pastor da han var syv år: «De miraklene som har skjedd, viser at Gud kalte meg som barn», sier han. «Dette viser at Gud kaller barn slik han gjorde i gamle dager.» Offeret 13. sabbat vil bidra til å gi universitetet i Arusha et flerbruksbygg der det teologiske instituttet vil holde til med sine klasserom. Takk for at du planlegger et godt offer 13. sabbat. Last ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 9

4. mars

Ta dere i vare for grådighet

Bakgrunnsstoff

Jes 14,12–14; Ef 5,5; Jos 7; Joh 12,1–8; Apg 5,1–11; 1 Kor 10,13.

Minnevers Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod (Luk 12,15).

Begjær kan ses som et overdrevent ønske om rikdom eller ting som egentlig ikke tilhører deg. Begjær er ille nok til å klassifiseres sammen med løgn, tyveri og drap. Det er så skadelig at Gud valgte å advare mot det i moralloven. «Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slave kvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til» (2 Mos 20,17). Begjær er en avskyelig synd som kan holde en utenfor Guds rike. «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike» (1 Kor 6,9.10). Grådighet sammen med utpressing, avgudsdyrkelse, hor og utroskap? Det er det teksten sier, og denne uken skal vi se hvor ille det er og hva vi kan gjøre for å overvinne det.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 9 / 4. mars

Søndag

DEN FØRSTE SYNDEN? Spørsmålet melder seg ofte om hvordan synden oppsto i universet. Vi forstår hvordan, iallfall delvis. Og egentlig var det på grunn av begjær. Så kanskje er begjær den ultimate arvesynden.

Les Jes 14,12–14. Hvilke hint får vi om Lucifers fall? Hvilken rolle spilte begjæret i dette fallet? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

«Selv om han var blitt æret fremfor alle i den himmelske hærskare, var han ikke fornøyd med sin posisjon, men gjorde krav på en hyllest som bare tilkommer Skaperen. I stedet for å la Gud være det høyeste mål for alle skapte veseners hengivenhet og troskap, forsøkte han å sikre seg deres tjeneste og lojalitet. Idet denne fyrste blant engler gjorde krav på den herlighet som den evige Far hadde gitt sin Sønn, traktet han etter en makt som Kristus hadde eneretten til» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 1, side 12-13.

Les Ef 5,5 og Kol 3,5. Hva sidestiller Paulus grådighet med, og hvorfor? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

To ganger setter Paulus likhetstegn mellom grådighet og avgudsdyrkelse. Folk praktiserer avgudsdyrkelse når de tilber (vier livet sitt til) noe annet enn Gud, noe skapt i stedet for Skaperen (Rom 1,25). Kan grådighet være at vi ønsker noe vi ikke burde ha, og at vi ønsker det så sterkt at ønsket om det, og ikke Herren, fyller hjertet? Fra først av visste ikke Lucifer hvor hans gale ønsker ville føre ham. Det samme kan skje oss. Budet mot grådighet, det eneste budet som kun handler om tanker, kan forhindre handlinger som vil føre til brudd også på andre bud (se f.eks. 2 Sam 11).

Les 1 Tim 6,6.7. Hvordan kan fokus på det Paulus skriver her bidra til å beskytte oss mot grådighet? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Mandag

Studium 9 / 4. mars

EN FORBANNET TING I LEIREN Det var noe av det største i Israels historie. Etter 40 år i villmarken var de endelig på vei inn i det lovede land. I et dramatisk mirakel krysset israelittene Jordanelven i flomtiden – tørrskodd. Dette var så imponerende at hjertene til kongene i Kanaan smeltet bort, og de mistet motet (Jos 5,1). Den første virkelige utfordringen var den befestede byen Jeriko. Ingen visste hva de skulle gjøre for å beseire innbyggerne i Jeriko – ikke engang Josva. Som svar på Josvas bønn åpenbarte Gud planen som de fulgte. Men så tok det hele en dårlig vending.

Les Jos 7. Hva skjedde etter seieren i Jeriko, og hva bør vi lære av dette? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Akan vedgikk det han hadde gjort og sa at han hadde fått «lyst på» tingene. Noen steder har ordet for «lyst på», chmd, en positiv betydning. Den samme roten brukes f.eks. i Dan 9,23 da Gabriel sa at Daniel var «høyt elsket.» Men her er dette chmd dårlig nytt. Til tross for befalingen om ikke å naske til seg fra de erobrede byene (Jos 6,18.19), var det dette Akan gjorde og brakte vanry over hele folket. Etter nederlaget ved Ai fryktet Josva at «Når kanaaneerne og alle de andre som bor her i landet, får høre om dette, kommer de til å omringe oss og utslette våre navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?» (Jos 7,9). Med andre ord ville Gud bruke disse store seirene for at de andre folkene skulle få vite om hans makt og verk blant sitt eget folk. Erobringene skulle vitne for folkene om Jahves makt. Men med fiaskoen i Ai tapte de ikke bare menneskeliv, det gikk også ut over deres vitnesbyrd.

Tenk så lett Akan kunne ha unnskyldt handlingene sine: det var jo bare småtterier mot resten av byttet. Hva gjør det, ingen får jo vite det? Dessuten trenger familien pengene. Hvordan kan vi unngå slike bortforklaringer? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 9 / 4. mars

Tirsdag

JUDAS’ HJERTE En av Bibelens tragiske historier er den om Judas Iskariot. Som en av bare tolv mennesker i verdenshistorien har han fått være sammen med Jesus hele tiden og lært evige sannheter fra Mesteren selv. Mens mange som ikke har hatt slike muligheter som Judas, vil bli frelst, er han bestemt til evig utslettelse. Hva skjedde? Svaret ligger i ett ord: grådighet.

Les Joh 12,1–8. Hva gjorde Maria som vakte så mye oppmerksomhet under festen? Hvordan reagerte Judas? Hvorfor? Hva var Jesu svar? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Jesu irettesettelse av Judas’ bemerkning fikk ham til å forlate festen og dra rett til øversteprestens bolig, der Jesu fiender var samlet. Han tilbød seg å forråde Jesus til dem for en mye mindre sum enn Marias gave (se Matt 26,14–16). Hva skjedde med Judas? Hvorfor gjorde han noe så ondt etter alle sine muligheter og privilegier? «Han var grepet av den store læreren og ville gjerne være sammen med ham. Han lengtet etter å bli forandret i karakter og liv, og han håpet å oppleve dette ved å slutte seg til Jesus. Jesus avviste ikke Judas. Han gav ham en plass blant de tolv, og han betrodde ham en oppgave som evangelist. Han gav ham kraft til å helbrede syke og drive ut demoner. Men Judas nådde aldri helt å overgi seg til Kristus.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 5, side 267. Alle har feil som kan overvinnes i Guds kraft. Men Judas overga seg ikke til Kristus, og begjæret, som han kunne ha overvunnet i Kristi kraft, seiret i stedet over ham, med tragiske følger. Hvem av oss har ikke en kamp med begjær? I dette tilfellet var det penger han begjærte, og begjæret fikk ham til å stjele (Joh 12,6), noe som igjen førte til at han forrådte Jesus. Judas’ liv er en lekse om faren som begjæret kan medføre. Det som virker som en liten ting, kan føre til ulykke og til evig tap.

Bibelstudier januar – mars 2023

Onsdag

Studium 9 / 4. mars

ANANIAS OG SAFFIRA Det var en spennende tid å tilhøre menigheten. Etter utøsingen av Den hellige ånd på pinsedagen forkynte apostlene evangeliet med kraft, og tusenvis sluttet seg til dem. «Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet. Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles» (Apg 4,31.32). Ananias og Saffira fikk være en del av den første menighet, se den vokse og oppleve Den hellige ånds virke. «Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte» (Ap 4,34.35). Ananias og Saffira var sikkert begeistret over det som skjedde og ville være en del av det, så de bestemte seg for å selge noe eiendom og gi pengene til menigheten. Så langt var alt vel.

Les Apg 5,1–11. Hva er verst, å holde tilbake en del av pengene eller lyve om det? Hvorfor fikk de så streng straff? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Først virket det som om de oppriktig ønsket å gi til arbeidet. Men «Senere bedrøvet Ananias og Saffira Den Hellige Ånd da de gav etter for begjæret. De begynte å angre på løftet, og snart mistet de den velsignede følelsen som varmet deres hjerte og gjorde at de ønsket å utføre storverk for Kristus.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 6, side 53. De hadde startet med de beste motiver, men begjæret fikk dem til å late som om de var noe de ikke var.

«Men hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt» (Apg 5,11). Etter dette var folk sikkert mer nøye med tienden. Men historien står ikke i Bibelen som en advarsel om tiendebetaling. Hva sier den om hva begjær kan føre til? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 9 / 4. mars

Torsdag

SEIER OVER GRÅDIGHET Begjær er som stolthet og egoisme, og vi merker det ofte ikke. Derfor kan det være så farlig. Det er vanskelig nok å seire over åpenbare synder: løgn, utroskap, tyveri, avgudsdyrkelse, brudd på sabbatsbudet. Men dette er ytre handlinger, ting vi må tenke på før vi gjør dem. Men å seire over feil tanker? Det er vanskelig.

Les 1 Kor 10,13. Hva er løftet, og hvorfor er det så viktig å forstå når det gjelder begjæret? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Så hvordan kan vi ved Guds kraft stå imot denne synden? 1. Fatt en beslutning om å tjene Gud og tilhøre hans familie. «Velg i dag hvem dere vil tjene ... Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren» (Jos 24,15). 2. Be daglig og ta med Matt 6,13: «Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet.» Når du føler begjær etter noe du vet du ikke burde ha, så be om det og gjør krav på Bibelens løfter om seier, f.eks. 1 Kor 10,13. 3. Studer Bibelen regelmessig. «Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg» (Sal 119,11). Jesus taklet menneske/synd-problemet. Han ble fristet på alle områder der vi blir fristet. Og for å få kraft til å motstå, tilbrakte han hele netter i bønn med sin Far. Og Jesus forlot ikke vår verden før han både hadde skapt veien ved sitt eksempel og så lovet kraft til å gjøre det mulig for enhver å leve i tro og lydighet – og utvikle et sinn etter Kristi bilde. «Søk Herren mens han er å finne, kall på ham når han er nær! Den urettferdige skal vende seg bort fra sin vei, ugjerningsmannen fra sine tanker, og vende om til Herren, som vil vise barmhjertighet, til vår Gud, for han er rik på tilgivelse» (Jes 55,6).

Hvilke følger har begjæret fått i ditt liv? Hva har det lært deg? Hva kan du fortsatt trenge å lære? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Fredag

Studium 9 / 4. mars

TIL ETTERTANKE Akan var ikke den eneste som bar sølv og gull tilbake til Israels leir under erobringen av Jeriko. Josva hadde bedt mennene om å føre sølvet og gullet og karene av kobber og jern til skattkammeret i Guds hus (Jos 6,19.24). Alt annet skulle brennes. Men Akan var den eneste som beholdt noe selv. «Blant Israels millioner var det bare én mann som i denne seierens og dommens time hadde våget å trosse Gud. Akans begjær var blitt vekket ved synet av ‘en prektig babylonsk kappe’. Den ene synden førte den andre med seg, og han stjal det gullet og sølvet som tilhørte Herrens skattkammer. Han ranet Kanaans førstegrøde fra Gud.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 2, side 90. I Paulus’ liste over tegn på de siste dager, gjelder de to første punktene holdningen til penger og eiendeler. «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske» (2 Tim 3,1.2). Selvopptatthet og kjærlighet til penger er sentrale trekk hos menneskene i de siste dager.

Spørsmål til drøftelse 1. Les 1 Tim 6,6–10: «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.» Snakk om eksempler på dem som av pengegriskhet «har påført seg selv mange lidelser.» Det er det vel mange eksempler på? Hvordan kan vi finne den rette balansen uten å gå i den fellen Paulus advarer om her? 2. Hva annet enn penger kan vi begjære? 3. Hva er forskjellen på et legitimt ønske og begjær? Når kan et legitimt ønske bli til begjær?

Bibelstudier januar – mars 2023

4. mars

ISJONSFORTELLING

BORT FRA KONFLIKTENE Claude, Rwanda

elt fra Claude var liten, hadde foreldrene kranglet. Mor kranglet også med sin svigermor, og noen ganger dro hun hjem til sin mor og var der i flere dager. Mor ville de skulle flytte til en annen by, men far nektet, han kunne ikke forlate slekten. Plutselig ble far syk. Medisinene hjalp ikke, og legen sendte ham til et større sykehus. Diagnosen var malaria. Han lå mange dager på sykehus, og Claude hørte folk si at han kom til å dø. Men han døde ikke, han begynte bare å oppføre seg merkelig, så legene sendte ham på et psykiatrisk sykehus. Etter mange behandlinger kom han hjem, men nå var han døv. Slekt og venner lurte på om han egentlig hadde hatt malaria. Det var nok heller mor som hadde forgiftet ham. Mor orket ikke ryktene og fikk skilsmisse. Claude ble sendt til bestemor, men da far giftet seg opp igjen, fikk han komme hjem. Claude var merket av sin vanskelige oppvekst. Han følte seg alene i verden og begynte å drikke til han ble vanedranker. Som tolvåring var han desperat ulykkelig. En dag han hadde drukket så han en nabogutt som gikk langs veien med Ellen Whites bok Mot historiens klimaks (eng: den store konflikten). Tittelen forbauset Claude. Han visste at konflikt betydde krangel eller uenighet. Det hadde han opplevd mye av. Men hvorfor var det tre hvitkledde engler på omslaget? «Kan jeg få låne boken», spurte han. Gutten så at Claude var full og sa: «Hvis du angrer, kan du stå som englene på omslaget. Da kan du stå for Jesus når han kommer tilbake i stor herlighet.» Guttens ord gjorde inntrykk. Claude var plutselig edru. Han angret sine ugjerninger. «Kan jeg bli med deg i kirken neste sabbat», spurte han. «Selvsagt», svarte gutten. Både barn og voksne tok godt imot Claude på sabbaten, og han trivdes der. Han fortsatte å komme og begynte å lese i Bibelen og andre åndelige bøker. I en bok spør en gutt sin far: «Hvordan kan jeg lære andre barn om Guds Ord?» Faren svarte: «Skriv bibelvers på papirlapper og del dem ut.» Claude likte ideen og begynte å skrive yndlingsversene sine på papirbiter og gi til andre barn. Noen av dem ble med ham i kirken. Fire av dem er nå døpt. I dag er Claude 15 år og gir fremdeles bort bibelvers. «Takket være korset vet jeg at Jesus har tilgitt meg, og jeg takker ham for det. Jeg vil dele hans ord mens jeg venter på Jesu gjenkomst.» Takk for misjonsgavene som bidrar til å utbre ordet om Jesu annet komme i Rwanda og resten av verden. Last ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 10

11. mars

Gi tilbake

Bakgrunnsstoff

Luk 12,16–21; Fork 2,18–22; 5,10; Ordsp 27,23–27; 2 Kor 4,18; Kol 1,15–17.

Minnevers Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: «Skriv: Salige er de døde som fra nå av dør i Herren.» «Ja», svarer Ånden, «de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem» (Åp 14,13).

Når vi nærmer oss slutten av arbeidslivet, blir vi mer opptatt av å bevare det vi har i påvente av livets slutt. Overgangen til pensjonistlivet kan være traumatisk. Hva er den beste fremgangsmåten når det gjelder vår økonomi? Når folk blir eldre, begynner de nesten naturlig å uroe seg for fremtiden. Folk frykter: å dø for tidlig (før familien er tatt hånd om); leve for lenge (slutt på aktiva eller sparepenger); katastrofal sykdom samt psykisk og/eller fysisk funksjonshemming (hvem skal ta seg av meg?). Ellen G. White skrev: «All slik frykt har sitt opphav hos Satan ... Hvis de ville tenke slik Gud vil det, kan deres siste dager bli deres beste og lykkeligste ... De bør legge av angst og byrder, bruke tiden sin så lykkelig de kan og modnes til himmelen.» – Testimonies for the Church, bind 1, side 424. Denne uken vil vi se over Guds råd om våre siste år. Hva bør vi gjøre, hva bør vi unngå, og hvilke prinsipper bør vi følge?

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 10 / 11. mars

Søndag

DEN RIKE TÅPEN Les Luk 12,16–21. Hva er budskapet til oss her? Hvilken irettesettelse ga Herren denne mannen, og hva bør det si oss om vår holdning til det vi eier? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Budskapet omfatter også hva man ikke skal gjøre når man blir pensjonist. Så hvis man slutter å jobbe for å bruke det man har på seg selv, bør man legge seg denne historien på sinne. Problemet er ikke hardt arbeid eller rikdom, spesielt når man blir eldre og kanskje enda rikere. Problemet er holdningen. Ordene «Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad» (Luk 12,19) er problemets kjerne. «Denne mannen hadde ikke noe høyere mål enn dyrene som en vakker dag går til grunne. Han levde som om det ikke fantes noen Gud eller noen himmel, eller noe liv etter dette. Han levde som om alt han eide helt og holdent var hans eget, slik at han ikke sto i gjeld til noen, verken Gud eller mennesker.» – Ellen G. White: Ord som lever (2006), side 179, 180. Hvis vi bare tenker på oss selv og er blinde for andres behov og Guds sak i denne perioden av livet, følger vi den rike tåpens eksempel. Ingenting i lignelsen tyder på at mannen var lat eller uærlig. Problemet var hans bruk av det Gud hadde betrodd ham. Vi vet ikke hvilken dag vi dør, så vi bør alltid være forberedt på det ved å leve etter Guds vilje og ikke et liv i selvopptatthet. I Bibelen går man ut fra at man arbeider og er produktiv så lenge som mulig. F.eks. tror mange at forfatterne av de store profetiske bøkene Daniel og Åpenbaringen var i 80-årene da de avsluttet arbeidet sitt. Den gang var levealderen ca. 50 år. Ellen G. White ga ut noen av sine mest kjente og elskede bøker, som Slektenes håp, etter hun var ca. 70 år. Så lenge vi holder oss friske, bør vi ikke slutte å være produktive, men gjøre noe godt. Jesus rådet de som ventet på hans annet komme til ikke bare å vente, men å fortsette å arbeide (Matt 24,44–46).

Hvordan kan vi uansett alder og rikdom unngå å gå i den fellen mannen her gikk i? Spør deg selv: «Hva lever jeg for?» ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Mandag

Studium 10 / 11. mars

DU FÅR IKKE NOE MED DEG Noen spurte en gang Billy Graham hva som overrasket ham mest med livet nå som han var gammel (han var i 60-årene den gang). Grahams svar? «Hvor kort det er.» Ja, årene går fort.

Hva sier disse tekstene om menneskelivet? Sal 49,18; 39,12; 1 Tim 6,6.7; Jak 4,14; Fork 2,18–22. __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Livet går fort, og når du dør, får du ingenting med deg, iallfall ikke av dine materielle goder. (Karakteren? Det er noe annet.) «For når han dør, får han ingenting med» (Sal 49,18), som betyr at det etterlates til andre. Hvem som får det, avhenger av planene som er lagt på forhånd. Selv om ikke alle sitter igjen med noe, har de fleste samlet seg en viss formue. Hva som vil skje med den etter din tid, er et spørsmål folk bør tenke gjennom. Planleggingen av vårt testament kan være den siste delen av vår forvaltning av det Gud har velsignet oss med. Hvis du ikke har opprettet et testament, kan myndighetene komme på banen (dette avhenger selvfølgelig av hvor du bor). Dør du uten testament, går eiendelene dine til dine slektninger, enten de trenger dem eller ikke, enten de gjør god bruk av pengene eller ikke, og enten du ville ha valgt å gi dem noe eller ikke. Menigheten får ingenting. Hvis det er det du vil, er det OK. Hvis ikke, må du legge planer på forhånd. Veldig enkelt kan vi si at siden Gud eier alt (se Sal 24,1), er det logisk å konkludere fra et bibelsk perspektiv at når vi er ferdige med det Gud har betrodd oss, bør vi gi ham, den rettmessige eieren, det som er igjen når behovene til våre kjære er dekket.

Døden kan komme når som helst, også i dag. Hva ville skje med dine kjære hvis du døde i dag? Hva ville også skje med eiendommen din? Ville den bli fordelt slik du ønsker? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 10 / 11. mars

Tirsdag

BEGYNN MED EGNE BEHOV I gammeltestamentlig tid var mange israelitter bønder og gjetere. Derfor ble noen av Guds velsignelser uttalt på bondespråk. F.eks., i Ordsp 3,9.10 sier Gud at hvis vi er økonomisk trofaste med ham, vil vår «matbod fylles opp» [NKJV: låve]. Det er ikke mange kristne som har en låve i dag. Så vi forstår at Gud vil velsigne vårt arbeid hvis vi er villige til å følge og adlyde ham.

Les Ordsp 27,23–27. Hvordan vil du tolke «Merk deg hvordan sauene ser ut» for vår tids kristne? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Bibelen advarer mot at de rike skal tråkke på de fattige, eller være grådige med sin rikdom, men Skriften fordømmer ikke rikdom eller folks forsøk på å skaffe seg rikdom, forutsatt at de ikke gjør det uærlig eller ved å undertrykke andre. Versene for i dag tyder på at vi bør være flittige så vi kan ha nok til oss selv og familien. «Du har geitemelk nok til å fø deg selv og ditt hus og livsopphold for tjenestejentene» (Ordsp 27,27). Hvordan bør vi skrive om dette verset i dag? Kanskje kan vi si: «Se over dine regnskaper og finn ut hvordan du ligger an økonomisk.» Eller «Lag et regneark og finn ut om det er balanse mellom utgifter og inntekter.» Fra tid til annen i dine yrkesaktive år vil det være nyttig å gjennomgå testamentet ditt eller andre dokumenter og dine nåværende eiendeler og oppdatere dem etter behov. Dokumenter som testamenter settes opp tidlig som et vern mot altfor tidlig død, eller om du av helsemessige årsaker ikke kan avgjøre hva som skal gjøres med dine ting. Tanken er å planlegge hva som vil skje med dine ting når de ikke lenger er dine. Kort sagt, god forvaltning av det Gud har velsignet oss med handler ikke bare om det vi har mens vi lever, men også hva som skjer når vi er borte – for med mindre Herren kommer tilbake i vår levetid, vil vi en dag være borte mens våre materielle eiendeler, enten det er lite eller mye, blir igjen. Derfor er det opp til oss nå å sørge for at det vi har blitt velsignet med, kan bli til velsignelse for andre og Guds verks fremme.

«For rikdom varer ikke evig» (Ordsp 27,24). Hvorfor er det viktig å ha denne tanken klart for oss? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Onsdag

Studium 10 / 11. mars

GAVMILDHET PÅ DØDSLEIET Hvilke prinsipper finner vi her om hvordan vi skal håndtere penger? 1 Tim 6,17 ______________________________________________________________________________________________________ __________________________________________________________________________________________________________________

2 Kor 4,18

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Ordsp 30,8

_____________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Fork 5,10 _______________________________________________________________________________________________________ __________________________________________________________________________________________________________________

Penger kan ha et sterkt grep om folk, et grep som har ødelagt mange. Hvem har ikke hørt om mennesker som har gjort forferdelige ting på grunn av penger – også når de hadde mye selv? Men det behøver ikke å være slik. Ved Guds kraft kan vi overvinne fiendens forsøk på å ta det som skulle være en velsignelse (materielle eiendeler) og gjøre dem til en forbannelse. En fare for forvaltere som planlegger for døden, er fristelsen til å hamstre nå og begrunne det med tanken om at «når jeg dør, kan jeg gi bort alt.» Selv om det er bedre enn å bare bruke alt nå, kan og bør vi gjøre bedre enn som så. «Jeg så at mange unnlater å gi til saken mens de lever og beroliger samvittigheten med at de vil være gavmilde når de dør. De tør nesten ikke vise tro og tillit til Gud ved å gi noe mens de lever. Men denne nestekjærligheten på dødsleiet er ikke det Kristus krever av sine følgesvenner. Den er ingen unnskyldning for de levendes selvopptatthet. De som holder på sitt til siste øyeblikk, overgir det heller til døden enn til saken. Ting går tapt hele tiden. Banker går konkurs, og eiendom tæres opp på mange måter. Mange har tenkt å gjøre noe, men de utsetter det, og Satan gjør sitt for å forhindre at midlene i det hele tatt kommer inn i forrådskammeret. Det går tapt før det kommer tilbake til Gud, og Satan jubler over at det er slik.» – Ellen G. White: Testimonies for the Church, bind 5, side 154.

Hvorfor må vi være forsiktige med hvordan vi unnskylder vår bruk av våre materielle velsignelser?

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 10 / 11. mars

Torsdag

ÅNDELIG ARV Vi vet ikke hvordan livet ville ha vært på jorden uten syndefallet, men én ting er sikkert: det ville ikke ha vært noen hamstring, grådighet eller fattigdom. Følelsen av eierskap er et utslag av livet i en syndig verden. Unnsett hvor mye vi eier eller ikke eier, bør vi huske én ting.

Les tekstene nedenfor. Hva er det sentrale i alle sammen, og hva bør det ha å si for hva vi gjør med de midlene Gud har velsignet oss med? (Sal 24,1; 50,10; Hebr 3,4; 1 Mos 14,19; Kol 1,15–17). __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Vi forvalter det han har betrodd oss. Til syvende og sist eier Gud alt, og han er den som gir oss liv og krefter til å ha noe som helst. Det er bare logisk at når vi er ferdige med det Gud har gitt oss, og vi har tatt oss av familien vår, skal vi gi ham resten. «Når du gir til Guds verk, samler du skatter i himmelen. Alt du samler der oppe, er trygt for katastrofe og tap, og det øker til en evig substans» «[og] vil bli notert på din konto i himmelen.» – Ellen G. White: Counsels on Stewardship, side 342. Det er mange fordeler med å gi nå mens vi lever. Her er noen få: 1. Giveren kan se resultatene av gaven – et nytt kirkebygg, en ung person på college, en møteserie finansiert osv. 2. Tjenesten eller personen kan dra nytte av det nå som behovet er størst. 3. Det blir ingen slåssing mellom familie eller venner etter din død. 4. Det er et godt eksempel på familieverdier som gavmildhet og kjærlighet til andre. 5. Det reduserer arveavgiften. 6. Det garanterer at gaven går til det formålet du vil (ingen innblanding fra domstoler eller misfornøyde slektninger). 7. Det viser at giverens hjerte har gått fra egoisme til uselviskhet. 8. Det samler skatter i himmelen.

Bibelstudier januar – mars 2023

Fredag

Studium 10 / 11. mars

TIL ETTERTANKE Ellen G. White skrev to kapitler om fordelingen av våre eiendeler. Se «To (Aged and) Wealthy Parents,» i Testimonies for the Church, bind 3, side 116–130 og «Wills and Legacies» i Testimonies for the Church, bind 4, side 476–485. Det står også et avsnitt om fordelingen av våre eiendeler i Counsels on Steward ship, side 323–335. Ellen G. White skrev også: «Det som mange vil utsette til de ligger på det siste, ville de ha gjort mens de har godt tak i livet hvis de var kristne. De ville overgi seg selv og sin eiendom til Gud, og mens de fungerte som hans forvaltere, ville de ha tilfredsstillelsen av å gjøre sin plikt. Ved å bli sin egen bobestyrer kunne de oppfylle Guds krav selv i stedet for å skyve ansvaret over på andre.» – Testimonies for the Church, bind 4, side 480. Hva mener hun med å «bli sin egen bobestyrer»? I et typisk testament utnevner den som oppretter testamentet en bobestyrer til å fordele eiendelene etter sin død i samsvar med sine ønsker slik de er uttrykt i testamentet. Ved å bli din egen bobestyrer fordeler du ganske enkelt dine eiendeler selv mens du lever. Dermed får du tilfredsstillelsen av å se resultatene og vite at du håndterer Guds betrodde talenter rett. For den kristne er Kristi annet komme det «velsignede håp». Vi har alle forestilt oss hvor fantastisk det vil være å se Jesus komme i himmelens skyer. Vi ønsker å høre ordene «Bra, du gode og tro tjener». Men hva om vi blir lagt til hvile før Jesus kommer? Hvis vi har fulgt hans åpenbarte vilje, kan vi nå ha tilfredsstillelsen av å se arbeidet gå fremover på grunn av vår innsats, vel vitende om at takket være vår plan for boet vil arbeidet fortsette etter at vi er borte.

Spørsmål til drøftelse 1. Vi kan samle skatter i himmelen nå, men hvorfor er ikke det det samme som å prøve å fortjene eller «kjøpe» frelsen? 2. Selv om vi bør være rause med å gi med det vi har nå, bør vi også være kloke. Hvor ofte har vi ikke hørt folk appellere om penger fordi dette eller hint kommer til å skje da og da, og siden pengene våre vil være ubrukelige da, bør vi sende dem til deres prosjekt nå? Hvordan kan vi skille mellom slikt lureri og legitime måter å bruke pengene på selv i Guds sak?

Bibelstudier januar – mars 2023

ISJONSFORTELLING

11. mars

BYGGEARBEID FRELSER Eustace A. Penniecook Rwanda

n drøm gikk i oppfyllelse. Håpet hadde lenge vært å kunne åpne en skole i Rwanda der vi kunne utdanne leger og sykepleiere, ikke bare til å kurere sykdom, men til å føre folk til den store legen, Jesus Kristus. Med hjelp av et 13. sabbats offer reiste bygningene seg på adventistenes universitet i Sentral-Afrika, i utkanten av Rwandas hovedstad Kigali. Over 300 bygningsarbeidere la golv og satte opp vegger og tak. Men før hamring og saging fylte morgenluften, steg det lovsang fra det store anleggsområdet. Bygningsarbeiderne priste Gud sammen med studentene. Flere av teologistudentene hadde vært så spente på den nye medisinerskolen at de ville den skulle begynne å vinne sjeler for Herren allerede før den åpnet. Så de inviterte bygningsarbeiderne til salmesang, bibellesning og bønn hver morgen. Først kom det bare noen få, men etter hvert kom stadig flere. Sjefene så hvor interessert de var i morgenandaktene så de ga dem tid til å synge og lære om Bibelen. Etter som månedene gikk, begynte teologistudentene å se seg om etter bygningsarbeidere som ville vite mer om Jesus. «Vet dere at denne medisinerskolen blir bygd så fremtidig helsepersonell kan lede mennesker til Jesus?» Bygningsarbeiderne ble forundret da de hørte det. De begynte å komme tidligere om morgenen for å få høre Guds Ord. «Evangeliets gode nyhet er at Jesus kom for å dø for deg. Denne medisinerskolen skal gjøre flere oppmerksom på det», sa teologistudentene. Endelig sto skolen ferdig. Ved innvielsen overga 27 bygningsarbeidere seg til Jesus. 18 kvinner og ni menn som hadde kommet til morgenmøtene, bestemte seg for å leve for Jesus. «Tenk på det», sa Emile, studentpastoren som ledet teologistudentenes morgenandakter. «Her forvandles liv allerede, og studentene har ennå ikke kommet til medisinerstudiet.» Det er plass til 35 medisinstudenter på adventistenes universitet i Sentral-Afrika etter første byggetrinn. Nå kommer lærere fra hele verden for å undervise unge mennesker for et liv i tjeneste her utenfor Kigali i Rwanda. Takk for offeret dette kvartalet som vil bidra til å bygge hus til de nye lærerne. Av Eustace A. Penniecook, misjonær fra Costa Rica og lærer på det nye medisinstudiet. Last ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 11

18. mars

Forvaltning i tunge tider

Bakgrunnsstoff

2 Krøn 20,1–22; 21,1–14; 2 Pet 3,3–12; 1 Joh 2,15–17; Åp 13,11–17.

Minnevers Du skal ofre lovsang til Gud, oppfylle dine løfter til Den høyeste! Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære (Sal 50,14.15).

Noen ganger er det som om verden er ute av kontroll: krig, blodsutgytelser, kriminalitet, umoral, naturkatastrofer, pandemier, økonomisk usikkerhet, politisk korrupsjon og mer til. Folk føler en sterk trang til å tenke først på sin egen overlevelse. Derfor tenker de mye på egen trygghet i usikre tider, og det er forståelig. Livets problemer tar mye av oppmerksomheten. Gjeld, barneoppdragelse og vedlikehold av hjemmet tar tid og omtanke. Og selvfølgelig skal vi ha klær, mat og husly. I Bergprekenen tok Jesus opp disse grunnleggende behovene og sa: «Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg» (Matt 6,32,33). Når tidene er vanskelige og vi trenger å støtte oss til Herren mer enn noen gang, er det visse ting vi bør gjøre ut fra bibelske prinsipper.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 11 / 18. mars

Søndag

SETTE GUD FØRST Les 2 Krøn 20,1–22. Hvilke åndelige prinsipper inneholder denne historien, uansett hva vi kjemper med? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Mot slutten av Josjafats regjeringstid ble Juda invadert. Josjafat var en modig og tapper mann. I årevis hadde han forbedret hæren og de befestede byene. Han var godt forberedt til å møte nesten enhver fiende, men i denne krisen satte han ikke sin lit til sin egen styrke, men Guds kraft. Han satte seg fore å søke Herren, og han utropte en faste i hele Juda. Folket samlet seg i templets forgård, slik Salomo hadde bedt om at de ville når det var fare på ferde. Alle mennene i Juda kom frem for Gud med kone og barn. De ba Gud forvirre fienden så hans navn måtte bli herliggjort. Da ba kongen: «Vi står maktesløse overfor denne store styrken som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot deg» (2 Krøn 20,12). Da de hadde overgitt seg til Gud, kom Herrens Ånd over en Guds mann som sa: «Vær ikke redde og mist ikke motet av denne store styrken; for dette er ikke deres kamp, men Guds ... Men det er ikke dere som skal kjempe denne gangen. Dere skal bare stille dere opp og bli stående, så skal dere se hvordan Herren frelser dere» (2 Krøn 20,15-17). Neste morgen samlet kongen folket, og levitt-koret ledet ut i sang til Guds pris. Så formante kongen folket: «Vær tro mot Herren deres Gud, så skal dere stå støtt! Vær tro mot profetene hans, så skal dere ha lykken med dere!» (2 Krøn 20,20). Så begynte koret å synge, og fiendene utryddet hverandre. «Ingen hadde sluppet unna» (2 Krøn 20,24). Det tok Judas menn tre dager bare å samle opp krigsbyttet, og den fjerde dagen vendte de tilbake til Jerusalem og sang mens de gikk. Den Gud som utfridde dem, er den samme Gud som vi elsker og tilber, og hans kraft er like stor i dag som den gang. Utfordringen for oss er å stole på ham og hans ledelse.

Les 2 Krøn 20,20.21. Hvilken spesiell betydning bør denne teksten ha for syvendedags adventister? ______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Mandag

Studium 11 / 18. mars

STOL PÅ GUD, IKKE DINE EGNE RESSURSER Kong David burde ha visst bedre. Av vennen Jonatans erfaring burde han ha visst at når du er i paktsforhold med Gud, spiller det ingen rolle om du har få eller mange menn: Gud kan gi deg seieren. I 1 Sam 14,1–23 forteller Bibelen om hvordan Sauls sønn Jonatan og våpendrageren hans beseiret en hel garnison av filistere – med Guds hjelp. Men til tross for denne og mange andre erfaringer i Guds folks historie lot han seg friste av Satan til å stole på sin egen makt og kløkt da vanskelighetene tårnet seg opp.

Les 1 Krøn 21,1–14. Hvorfor bestemte David seg for å telle Israel eller soldatene sine? Hvorfor rådet hærføreren Joab ham fra det? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Legg merke til at det var Satans idé å telle soldatene. Han fristet David til å stole på sin egen styrke i stedet for å sette sin lit til Guds forsyn. Joab prøvde å overtale David til ikke å telle Israel fordi han hadde sett at Gud arbeidet for Israel, men David forlangte at det skulle gjøres. Det førte til ulykke for nasjonen. Ingen har noen gang stolt på Gud forgjeves. Forbered deg når du kjemper for Herren. Forbered deg godt. Britenes Oliver Cromwell (1599–1658) skal ha sagt dette før et slag: «Sett deres lit til Gud, mine menn, og hold kruttet tørt!» Med andre ord: Gjør alt for å lykkes, men vit at bare Gud kan gi deg seier. I vår tid er det fristende å stole på myndighetene eller bankkontoen, men i alle kriser som er nevnt i Bibelen der folket stolte på Gud, æret han deres tillit og hjalp dem. Vi burde bruke tiden til å komme overens med Gud, bli gjeldfrie og være rause med det vi har fått. Har vi trengt Gud før, så trenger vi ham iallfall nå.

Hvordan finner vi den rette balansen mellom f.eks. å gjøre det vi kan for å trygge vår økonomi og stole på Herren i alle ting? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 11 / 18. mars

Tirsdag

PÅ TIDE Å FORENKLE? Hva bør syvendedags adventistkristne gjøre i vanskelige tider? Går vi i overlevelses modus? Nei, det motsatte. Siden vi vet at verdens ende og Kristi annet komme er nær, vil vi bruke det vi har til å utbre evangeliet og fortelle hva Gud har forberedt for dem som elsker ham. Vi vet at en dag snart vil alt her på jorden bli brent opp.

Les 2 Pet 3,3–12. Hva innebærer dette? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Guds Ord sier ikke at Gud sender flyttebiler for å frakte tingene våre til himmelen. Det hele skal brenne opp i verdensbrannen når alle spor av synd og ondskap (unntatt arrene på Kristi hender) blir utryddet for alltid. Så hva skal vi med tingene våre? «Det er nå våre brødre burde få færre eiendeler i stedet for flere. Vi skal snart til et bedre land. Så la oss ikke være jordbeboere, men gjøre alt så kompakt som mulig.» – Ellen G. White: Counsels on Stewardship, side 59. Hun skrev dette for over hundre år siden, men prinsippet gjelder stadig: det haster alltid, for livet er kort. Hva er vel 60, 80 eller 100 år (hvis genene er gode og du lever sunt) mot evigheten? Livet kan ta slutt før du er ferdig med ukens studium, og det neste du vet, er Jesu annet komme. Som syvendedags adventistkristne må vi leve i evighetens lys. Ja, vi må gjøre vårt beste for å forsørge oss selv og familien, og hvis vi har blitt velsignet med rikdom, kan vi gjerne nyte den nå, bare vi er rause mot dem som har lite. Men vi må huske at det vi samler her, er flyktig og kan ødelegge vårt åndsliv hvis vi ikke er forsiktige.

Hvordan ville du leve annerledes hvis du visste at Jesus ville komme innen ti år? Eller fem år? Eller tre? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Onsdag

Studium 11 / 18. mars

PRIORITERINGER Jesu lignelser og læresetninger, historiene om bibelske personer og Ellen G. Whites råd viser at vi ikke kan overgi oss halvveis til Kristus. Enten er vi på hans side, eller vi er det ikke. På spørsmål om hvilket bud som var det største, svarte Jesus: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft» (Mark 12,30). Når vi gir alt til Kristus, er det ikke noe tilbake til en annen mester. Sånn er det. Slik må det være.

Les Matt 6,24. Hvordan har du opplevd sannheten i disse ordene? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Jesus sa ikke at det var vanskelig å tjene både Gud og pengene, eller at du måtte passe på hvordan du tjente begge. Han sa at det ikke lar seg gjøre. Punktum. Denne tanken burde skremme oss litt (Fil 2,12).

Les 1 Joh 2,15-17. Hvor ser vi disse tre tingene, og hvorfor er faren ved dem iblant mer lumsk enn vi er klar over? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Ikke rart at Paulus skrev: «La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden» (Kol 3,2). Det er lettere sagt enn gjort, for verdens ting møter oss hver dag. «Alt som er i verden», er forlokkende, vi fristes til umiddelbar tilfredsstillelse. Har ikke selv trofaste kristne følt kjærlighet til «det som er i verden»? Selv om vi vet at det hele en dag vil ta slutt, føler vi oss vel likevel tiltrukket? Men heldigvis behøver vi ikke å la det trekke oss bort fra Gud.

Les 2 Pet 3,10–14. Hvordan bør dette påvirke vårt liv, også hva vi gjør med ressursene våre? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 11 / 18. mars

Torsdag

NÅR INGEN KAN KJØPE ELLER SELGE Bibelen tegner et smertefullt bilde av verden før Jesu annet komme. Daniel snakker om «en trengselstid som det ikke har vært maken til fra folkeslag oppsto og helt til den tiden» (Dan 12,1). Det har vært store trengselstider før, så det han sikter til, må være riktig ille. Åpenbaringen peker også på vanskelige tider før Kristi gjenkomst.

Les Åp 13,11–17. Hvordan henger økonomiske forhold sammen med forfølgelsen i endens tid? __________________________________________________________________________________________________________________

Får du ikke kjøpe eller selge? Hvor mye av livet dreier seg om kjøp og salg? Jobben vår er på en måte å selge vår tid og våre evner og varer til dem som vil kjøpe dem. Ikke å kunne kjøpe eller selge betyr at man praktisk talt ikke kan fungere i samfunnet. Presset på de trofaste vil bli enormt. Og jo mer penger du har, desto mer vil du ha investert i denne verden, iallfall når det gjelder materielle eiendeler, og så vil presset for å innordne seg bli enda sterkere. Så hvordan forbereder vi oss? Vi forbereder oss nå ved å sørge for at vi ved Guds nåde ikke er slaver av pengene våre og verdens ting. Hvis vi ikke er bundet til dem nå, vil vi ikke være det når vi må gi avkall på dem for å være trofaste.

Les 5 Mos 14,22.23. Hva skulle Guds folk gjøre med sin avling hvert år? Hvorfor ba Gud dem om dette? __________________________________________________________________________________________________________________

En av grunnene til at Gud opprettet tiendesystemet var «for at du kan lære å frykte Herren din Gud alle dine dager» (5 Mos 14,23). I den poetiske parallellismen i Sal 31,20 ser vi at frykt er synonymt med tillit. «Hvor stor din godhet er, som du har spart til dem som frykter deg! Rett foran mennesker har du vist din godhet mot den som søker tilflukt hos deg.» De parallelle linjene viser oss at å frykte Gud er å stole på ham. Derfor forstår vi at Gud opprettet tiendesystemet for å beskytte oss mot selvopptatthet og for å oppmuntre oss til å stole på at han sørger for oss. Selv om det å være tro i tiendebetaling ikke er noen garanti for at folk vil være trofaste til siste slutt, skaper nok de som ikke er trofaste i tiende, problemer for seg selv.

Bibelstudier januar – mars 2023

Fredag

Studium 11 / 18. mars

TIL ETTERTANKE Ingenting i Bibelen advarer mot rikdom, men det er heller ingenting i Bibelen som sier at rikdom øker ens åndelige engasjement. Det motsatte er faren. «Pengekjærhet, jakten etter rikdom, er den gylne lenken som binder dem til Satan.» – Ellen G. White: Veien til Kristus, side 50. Siden den første kristne tid har ingen kirke hatt del i slike rikdommer som kirken i mange land i verden nyter godt av i dag. Spørsmålet er: Til hvilken pris? Slik velstand må da påvirke vår åndelighet – og ikke til det bedre. Hvordan skulle den kunne det? Når har rikdom og materiell overflod fostret dyder som selvfornektelse og selvoppofrelse? Kan det å komme hjem til et stappfullt kjøleskap og eie en eller to biler, ta årlige ferier, handle på nettet og ha det siste innen datamaskiner og smarttelefoner gjøre det lettere å unngå å elske verden eller det som er i verden? Mange av våre medlemmer har ikke slik luksus, men mange har det, og med fare for sin sjel. Nå er det ikke snakk om de «rike» i betydningen millionærer. De vet iallfall at de er rike, og de kan følge (hvis de velger det) de bibelske advarslene som er gitt til dem. Vi snakker om mange i middelklassen som – med sine smarttelefoner, iMac-er, klimaanlegg og SUV-er – lures til å tro at siden de bare er «middelklasse», står de ikke i fare for å bli åndelig forført av sin egen velstand. Det er derfor tienden kan være en sterk åndelig motgift mot rikdommens farer, også for dem som ikke er spesielt «rike».

Spørsmål til drøftelse 1. Hvorfor må vi være forsiktige med vår holdning til penger og rikdom selv om vi ikke er rike etter verdens målestokk? 2. Hva kan vi gjøre foruten å betale tiende som kan hjelpe oss så vi ikke blir for fanget av denne verdens ting? 3. Hva ville skje med deg i morgen hvis du plutselig ikke kunne kjøpe eller selge fordi du er blant dem som «holder seg til Guds bud og troen på Jesus» (Åp 14,12)? Hvordan ville det gå med din tro?

Bibelstudier januar – mars 2023

18. mars

ISJONSFORTELLING

SKOLE BYGGET PÅ BØNN Cesiah Y. Pimentel de Penniecook, Rwanda

ette er historien om en drøm som gikk i oppfyllelse. I 2016 ble det tatt opp et 13. sabbats offer for å starte et medisinerstudium ved adventistenes universitet i Kigali i Rwanda. Adventister over hele divisjonen hadde drømt om en slik skole i årevis, for behovet for legehjelp var stort. Men prosjektet møtte mange hindringer. Ville det noen gang bli realisert? Gud skaffet midler fra medlemmer over hele divisjonen, og senere hele verden. Dr. Eustace A. Penniecook fra Costa Rica ble bedt om å lede skolen, og hele familien flyttet til Rwanda. Men mye sto igjen: oppfylle forskrifter, lage et pensum, samordne byggearbeidet og finne møbler, utstyr, lærere og annet personale. Bønn ble en hjørnestein i prosjektet. Medlemmer i divisjonen og hele verden ba. I Costa Rica og Mexico ble det startet en bønnegruppe på nettet. De møttes da klokken var 3 i Rwanda. Ikkeadventister ba også. En dag kom et ikke-adventistpar til byggeplassen. «Vi venter på at skolen skal åpne så vi kan sende vår datter hit», sa faren. «Vi har en bønnegruppe for skolen og vet at Gud vil la denne institusjonen få utvikle unge sinn.» Endelig var alt klart, og skolen ble åpnet 2. september 2019. Så kom korona. Viktig utstyr ble forsinket bak stengte grenser. Men så grep Gud inn, og vi fikk spesialtillatelse til å få inn utstyret. Etter to nedstengninger i Rwanda kunne statens inspektører endelig besøke skolen og godkjenne den. Skolen var klar til å ta imot sitt første elevkull i januar 2021. Unge mennesker med kvalifikasjoner ble funnet i alle unionene i divisjonen. En ny nedstengning forsinket oppstarten av undervisningen. Utenlandske studenter ble bedt om å bli hjemme inntil videre, men fire var allerede på vei til Rwanda og kunne ikke avlyse reisen. De måtte tilbringe nedstengningen i Rwanda, langt fra sine hjem i Sør-Sudan, Etiopia, Kamerun og Liberia. Ukene gikk langsomt, men endelig åpnet skolen 8. mars 2021. I dag er medisinerskolen i full drift. Den har fremdeles utfordringer, men lederne er overbevist om at Gud har styr på tingene. Takk for offeret 13. sabbat som bidro til å bygge adventistenes medisinerskole i Rwanda. En del av offeret dette kvartalet går til hjem for nye ansatte ved skolen. Takk for deres bønner og for at dere vil gi et godt offer neste sabbat. En fjerdedel av offeret går direkte til å hjelpe seks prosjekter i fem land i Den østsentralafrikanske divisjon. Last ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 12

25. mars

Belønning for troskap

Bakgrunnsstoff

Hebr 11,6; Jes 62,11; Rom 6,23; 8,16–18; Joh 14,1–3; Åp 21; Matt 25,20–23.

Minnevers Herren hans svarte: «Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!» (Matt 25,21).

Selv om vi aldri kan fortjene frelsen, bruker Bibelen håpet om belønning som motivasjon for å leve trofast som mottakere av Guds nåde, for det vi får, er alltid bare av Guds nåde. Som David skrev: «Herrens lov er fullkommen, den fornyer livet. Herrens vitnesbyrd står fast, det gir den uvitende visdom. Herrens påbud er rette, de gjør hjertet glad. Herrens bud er klart, det gir øynene lys. Frykten for Herren er ren, den varer til evig tid. Herrens dommer er sanne, rettferdige er de alle. De er mer verdt enn gull, skinnende gull i mengder, de er søtere enn honning, ny og rennende honning. Gjennom dem blir din tjener advart. Det gir stor lønn å holde dem» (Sal 19,8–12). Bibelen taler flere steder om belønning, hva vi er lovet i Kristus etter hans komme og når denne syndens omvei en gang for alle er til ende. Hva er vi lovet, og hvordan vet vi at vi får det vi har blitt lovet?

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 12 / 25. mars

Søndag

BELØNNING FOR TROFASTHET Les Hebr 11,6. Hva bør dette verset bety for oss? Hva skal vi si til det som står der? Se også Åp 22,12; Jes 40,10 og Jes 62,11. Hva lærer alle disse tekstene? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Guds belønning av sine trofaste barn er unik og kan, som mange åndelige ting, ligge utenfor vår forstand. «Ord strekker ikke til for å skildre det som de rettferdige skal oppleve. Bare de som får erfare det, vil forstå. Ingen menneskehjerne kan fatte herligheten i Guds Paradis.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 8, side 172. Jesus avsluttet saligprisningene med disse ordene: «Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere» (Matt 5,11.12). Etter å ha listet opp troens folk i Hebr 11, forklarer forfatteren hvorfor Jesus var villig til å dø på korset. «Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone» (Hebr 12,1.2). Men å bli belønnet for trofasthet er ikke frelse ved gjerninger. Hvem har vel gjerninger gode nok til å gi dem noen fortjeneste hos Gud? Ingen. Det er hele poenget med korset. Kunne vi ha frelst oss selv ved gjerninger, ville ikke Jesus ha gått korsets vei. Så det må være av nåde. «Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers var ikke nåden lenger nåde» (Rom 11,6). Belønninger er bare resultatet av det Gud har gjort for oss og i oss.

Hva er forskjellen på frelse av nåde og belønning etter gjerninger? Del dine tanker med gruppen på sabbaten. ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Mandag

Studium 12 / 25. mars

EVIG LIV En evighet venter oss. Og ifølge Bibelen blir det enten evig liv eller evig død. Ingen mellomting. Man får ikke sitte på gjerdet. Det er det ene (livet) eller det andre (døden). Alt eller ingenting.

Les Rom 6,23 og Joh 3,16. Hvilke alternativer får vi? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Det er vel vanskelig å forestille seg to klarere motsetninger? Hvis du leser dette, har du trolig valgt evig liv, eller du tenker på det. Gud kan gjøre det han sier han kan gjøre – oppfylle alle sine løfter. Vi skal bare tro ham, hvile i Jesu fortjeneste og adlyde hans ord i tro.

Les Joh 14,1–3. Hva er Herrens råd til oss i vers 1, og hva lover han oss i vers 2 og 3? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

I de siste dagene av sitt jordiske liv ga Jesus disiplene håp og mot. Hans ord skulle oppmuntre dem i tider med motløshet og prøvelser. De burde gjøre det samme for oss. Jesus kom fra himmelen, dro tilbake til himmelen, og han har lovet oss at «jeg [vil] komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.» Og Kristi død på korset er den beste garanti for hans annet komme, for hva ville hans første komme være verd uten hans annet komme? Like sikre som vi er på at Jesus døde for oss på korset, kan vi være på løftet: «jeg [vil] komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er» (Joh 14,3).

Tenk på dette med at Kristi første komme garanterer hans annet komme. Hva skjedde ved hans første komme som gjør det andre til et løfte vi kan stole på? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 12 / 25. mars

Tirsdag

DET NYE JERUSALEM Bibelens skildring av det nye Jerusalem er det Abraham så i tro. «For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper» (Hebr 11,10). Det nye Jerusalem er Guds mesterverk, bygget for dem som elsker ham og holder hans bud. Der skal Guds barn bo i tusen år og deretter på den nye jord gjennom evigheten. Det er godt nytt for dem av oss som ikke liker å pakke og flytte. Gud ordner alt. Johannes sier han så byen. «Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom» (Åp 21,2).

Les Åp 21. Hva er noe av det vi er lovet? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Det er så mye her som vi knapt kan fatte, skadet som vi er av synden. Men det vi kan forstå, er fullt av håp. For det første skal Jesus bo hos oss i den nye verden slik han gjorde det i den gamle. Det må ha vært stort for dem som fikk se Jesus på nært hold! Den muligheten får vi igjen, men uten at syndens slør forvrenger det vi ser. Og hvordan forstår vi et av de største løftene i hele Bibelen: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte» (Åp 21,4)? Alt det som «en gang var», skal være borte, slikt som aldri burde ha vært her noen gang. Fra Guds trone renner også livets elv, og på hver side av elven står livets tre. Guds trone skal være der, og «de skal se hans ansikt» (Åp 22,4). Og de frelste skal leve så nært Gud som aldri før.

Les Åp 21,8, om skjebnen til dem som skal til den annen død. Hvilken synd har de begått som Jesus ikke kan tilgi? Hvorfor går de fortapt når noen som har gjort de samme tingene, blir frelst? Hva er forskjellen på de to gruppene? ______________________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier januar – mars 2023

Onsdag

Studium 12 / 25. mars

OPPGJØRETS TIME På slutten av Jesu liv kom disiplene til ham alene og spurte: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?» (Matt 24,3). Jesus bruker to kapitler til å svare på dette. Matt 24 forteller om tegn i verden omkring oss, som kriger, katastrofer osv. Så taler Matt 25 om tilstanden i menigheten rett før Jesus kommer igjen. Forholdene skildres med tre historier der den ene er en lignelse om talentene og taler om hvordan hans folk hadde brukt gavene som Gud hadde gitt dem.

Les Matt 25,14–19. Hvem reiser til et fjernt land? Hvem overlater han sine ting til? Hva betyr det å «holde regnskap» (se Matt 25,19)? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Noen ganger tenker vi på talenter som naturlige gaver som å synge, tale osv., men i historien i Luk 19,12–24 er penger og forvaltningen av dem nevnt. Ellen G. White sa også: «Jeg fikk se at lignelsen om talentene ikke er fullt ut forstått. Denne viktige leksen fikk disiplene med tanke på kristne i den siste tid. Og talentene er ikke bare evnen til å forkynne og undervise ut fra Guds ord. Lignelsen gjelder de verdslige midlene Gud har betrodd sitt folk.» – Testimonies for the Church, bind 1, side 197.

Les Matt 25,20–23. Hva sier Gud til dem som trofast støttet hans sak? Hva vil det si å komme «inn til gleden hos din herre» (Matt 25,23)? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Vi tenker gjerne at andre har flere talenter enn vi og derfor bærer større ansvar overfor Gud. Men i denne historien er det den med bare en talent – minst penger – som er utro og går glipp av riket. I stedet for å tenke på andres ansvar, bør vi se på hva Gud har betrodd oss og hvordan vi kan bruke det til hans ære.

Hvordan går det med deg når Gud kommer for å «holde regnskap»? ______________________________________________________________________________________________________________

100

Bibelstudier januar – mars 2023

Studium 12 / 25. mars

Torsdag

FEST BLIKKET PÅ BELØNNINGEN Etter Paulus’ omvendelse, gikk han helt inn for Kristi sak. Med sin utdannelse og skarpsindighet kunne han ha gjort det veldig godt rent verdslig. Men som Moses valgte Paulus å lide med Guds barn og for Kristi skyld. Han ble slått, steinet og fengslet, han forliste, sultet, frøs og mer til som skildret i 2 Kor 11,24–33. Hvordan tålte han alt dette?

Les Rom 8,16–18. Hva betydde kunnskapen om at han var et Guds barn for hans trofasthet? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Den vekten Paulus la på de troendes belønning, var det som gjorde ham glad for å få lide for Kristus. Fra fengselet skrev han: «Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus» (Fil 3,13.14).

Les 1 Tim 6,6–12 igjen. Hva er budskapet til oss kristne? __________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________

Fra et bibelsk perspektiv er velstand å ha det du trenger når du trenger det. Det er ikke opphoping av ting. Velstand er også å gjøre krav på Guds løfte i Fil 4,19: «Så skal min Gud, som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger.» Og velstand er også å være takknemlig for det du har i Herren og stole på ham i alle ting. Gud lover ikke sine barn at alle skal bli rike på denne verdens goder. Nei, han sier at alle som lever gudfryktig, skal bli forfulgt. Det han tilbyr, er bedre enn verdslig rikdom. Han sier: «Jeg vil dekke dine behov, og der du går vil jeg være med deg.» Og til slutt vil han gi sine trofaste sann rikdom og ansvar og evig liv. For en belønning! På slutten av sitt liv kunne Paulus si: «For nå blir jeg ofret, og tiden er inne da jeg skal bryte opp. Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens seierskrans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme» (2 Tim 4,6-8). Måtte vi ved Guds nåde være i stand til å si det samme, og det med den samme visshet.

Bibelstudier januar – mars 2023

101

Fredag

Studium 12 / 25. mars

TIL ETTERTANKE Her er et ordbilde av en menighetsfamilie som er økonomisk trofaste i sin forvaltning av Guds verk på jorden. Forvaltning for syvendedags adventistkirker i hele verden Det er en gang i fremtiden, og lokale pastorer og menighetsledere har klart å skape et forvaltermiljø i menigheten. De har undervist, støttet og oppmuntret menighetsfamilien i bibelsk økonomistyring. Folk følger bibelske prinsipper. De vokser i gavmildhet, sparer jevnlig for uforutsette hendelser og frigjør seg fra forbrukergjeldens trelldom. Livsstilen er preget av måtehold, disiplin og tilfredshet. Penger er ingen gud for dem, og de vokser i forholdet til Skaperen. Det er sabbats morgen, og folk kommer til gudstjenesten. De er preget av fred – er ikke bekymret for økonomien, de virker tilfredse og takknemlige. Ektefeller krangler ikke om penger. De går inn i Guds hus med en følelse av forventning om Guds nærvær og verk blant dem. Menighetens avdelinger er fullfinansierte, og den har en sterk misjonsavdeling. Den rekker Kristi praktiske kjærlighets hånd ut til dem som trenger det. Menigheten har midler til bygninger som støtter verket og vedlikeholdes på fortreffelig vis. Spørsmålet til oss er: «Hva kaller Gud oss til å gjøre med de ressursene han har betrodd oss?»

Spørsmål til drøftelse 1. Snakk om hvordan vi skal forstå de to bibelske læresetningene: frelse ved tro og lønn etter hva vi har gjort. Hvordan kan begge deler være rett? 2. Hvorfor betyr ikke det å være fornøyd med det vi har nå at vi ikke kan forsøke å forbedre vår økonomiske stilling? Altså: hvorfor behøver det ikke være noen konflikt mellom disse ideene? 3. Evigheten venter oss. Hvilke valg tar vi nå, også de «små», som vil være med og bestemme hvor vi skal være i evigheten?

102

Bibelstudier januar – mars 2023

25. mars

ISJONSFORTELLING

GJELDFRI Lydie, Rwanda

ydie var fra et fattig hjem i Rwanda. Hennes store ønske var å få en universitetsutdannelse så hun kunne forsørge foreldrene. Hun fikk gode karakterer og plass på Universitetet i Rwanda, men hun fikk ikke stipend. Og foreldrene kunne ikke hjelpe henne. Men de hjalp henne å få en plass på sykepleieskolen ved adventistenes universitet i Kigali, der prisene var lavere. De var 35 sykepleierstudenter ved skolestart og bare 70 studenter i alt. Det var som en stor familie. Lærerne tok seg av elevene. Lydie var ikke adventist, men hadde flere adventistvenner, så kravet om å gå til møtene på sabbaten var ikke noe problem for henne. Hun elsket sabbaten! Og hun meldte seg til bibelstudier. Hun ble sikker på at sabbaten var Guds hviledag, men hun utsatte beslutningen om dåp. Hvis jeg består alle førsteårskursene, vil jeg ta dåp, tenkte hun med seg selv. Hun besto alle kursene, men utsatte dåpen igjen. Det andre året ble skolepengene et problem. Kanskje ville hun ikke klare å fullføre året. Hun gjorde en avtale med Gud. Hvis Gud lar meg fullføre det andre året, tar jeg dåp, tenkte hun. Hun klarte andreåret. Denne gangen holdt hun ord. Lydie ble døpt, men gjeldsproblemet varte. Det var vanskelig å tjene penger mens hun studerte. Livet ble veldig vanskelig, og hun gikk glipp av flere eksamener. I denne tiden var klassekameratene en stor hjelp. De ba med henne og oppmuntret henne. Hun klarte det tredje året også. Lydie fikk ikke begynne på det fjerde og siste året, for hun skyldte over en million rwandiske franc (NOK 16 000). Hun tok fulltidsjobb som bygningsarbeider på universitetsområdet for å betale gjelden. Det gjorde vondt å se venner gå til timene mens hun arbeidet. Hun skulle aldri ha kommet hit. Hun lengtet hjem. En dag betrodde hun seg til en av lærerne. «Gud vet hva du gjennomgår», sa han mildt. «Han lar deg ikke i stikken.» Hun burde ikke dra sin vei, men be til Gud en uke. Lydie ba hver dag i en uke. Ikke noe svar. «Fortsett å be», sa læreren. Da hun hadde bedt enda en uke, ringte en venn av familien og tilbød henne akkurat det hun trengte for å betale gjelden. FREMTIDIGE PROSJEKTER: Offeret 13. sabbat neste kvartal Lydie var så glad! Hun betalte gjelden og på kort tid tok støtter fem prosjekter i Den hun igjen klassekameratene. I november 2021 fikk hun sin mellomeuropeiske divisjon: • Hope Life Center i Lyon i Frankrike BA i sykepleie. «Ikke nok med at Gud svarte min bønn, han • Grunnskole i Setubal i Portugal plantet også en kraft og tålmodighet i meg så jeg kan tjene • Grunnskole i Moisei i Romania • Skolefritidssenter i Galati i Romania ham samme hvor han sender meg», sier hun. •

Last ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.

Bibelstudier januar – mars 2023

Ungdomsleir og opplæringssenter i Gland i Sveits

103

Kristelig studieforbund er et ideelt, demokratisk og offentlig godkjent studie forbund. Våre medlemmer er kristne trossamfunn, ideelle organisasjoner og institusjoner. Enkeltstående, lokale organisasjoner kan være tilsluttet oss gjennom en samarbeidsavtale. Vår visjon er å skape gode læringsarenaer for troen og livet. Formålet er A) å fremme og styrke livslang læring i medlemsorganisasjonenes menigheter, organisasjoner og institusjoner og B) å bidra til å gi alle mennesker lik adgang til kunnskap og kompetanse ved å fremme den enkeltes menneskelige og åndelige utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidsliv i henhold til voksenopplæringslovens overordnede mål for studieforbund enes virksomhet. Virksomheten drives i tråd med voksenopplæringsloven, og finansieres med medlemskontingent og bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. Vi bygger virksomheten på disse verdiene: • • • • •

Frivillighet Menneskeverd Utvikling Økumenikk Samfunnsansvar

Å fordele tilskudd til opplæring, arrangere Årets kurs for lokale ressurspersoner, gi pedagogisk veiledning, være en pådriver for utvikling av studiemateriell og pedagogiske arbeidsformer og drive interessepolitisk arbeid overfor myndighetene er blant våre kjerneområder. http://k-stud.no/ Adventistkirken er medlem og bibelgrupper kan derfor søke om tilskudd her: http://minekurs.studieplaner.no/k-stud/

104

Bibelstudier januar – mars 2023

SOLNEDGANG FREDAG KVELD I 2023 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

DATO 6 13 20 27 3 10 17 24 3 10 17 24 31 7 14 21 28 5 12 19 26 2 9 16 23 30 7 14 21 28 4 11 18 25 1 8 15 22 29 6 13 20 27 3 10 17 24 1 8 15 22 29

OSLO KRISTIANSAND 15.30 15.44 16.00 16.17 16.36 16.54 17.12 17.30 17.48 18.06 18.23 18.40 19.57* 20.14 20.31 20.48 21.06 21.23 21.40 21.56 22.11 22.24 22.35 22.41 22.44 22.41 22.35 22.25 22.12 21.57 21.40 21.21 21.02 20.42 20.21 20.00 19.39 19.17 18.56 18.35 18.15 17.55 17.35 16.17* 16.00 15.44 15.31 15.20 15.13 15.10 15.12 15.18

15.55 16.08 16.22 16.38 16.55 17.12 17.29 17.46 18.02 18.18 18.34 18.50 20.06* 20.21 20.37 20.53 21.09 21.24 21.40 21.54 22.08 22.19 22.28 22.34 22.36 22.35 22.29 22.21 22.09 21.56 21.40 21.23 21.06 20.47 20.27 20.08 19.48 19.28 19.08 18.48 18.29 18.10 17.52 16.35* 16.20 16.06 15.54 15.45 15.39 15.37 15.38 15.44

BERGEN 15.47 16.02 16.18 16.36 16.55 17.14 17.32 17.51 18.09 18.27 18.44 19.02 20.19* 20.37 20.54 21.12 21.30 21.48 22.05 22.22 22.37 22.51 23.02 23.08 23.11 23.08 23.02 22.51 22.38 22.22 22.04 21.45 21.25 21.05 20.44 20.22 20.01 19.39 19.18 18.56 18.35 18.15 17.55 16.36* 16.19 16.03 15.49 15.38 15.31 15.27 15.29 15.35

TRONDHEIM 14.54 15.12 15.32 15.54 16.16 16.38 17.00 17.22 17.43 18.03 18.24 18.44 20.04* 20.24 20.45 21.05 21.27 21.48 22.10 22.31 22.51 23.10 23.25 23.35 23.38 23.33 23.22 23.07 22.49 22.28 22.06 21.44 21.20 20.57 20.32 20.08 19.44 19.20 18.56 18.32 18.08 17.45 17.22 16.00* 15.39 15.19 15.02 14.47 14.36 14.31 14.31 14.38

BODØ 13.22 13.55 14.27 14.58 15.28 15.57 16.25 16.51 17.17 17.42 18.07 18.31 19.56* 20.21 20.46 21.13 21.40 22.10 22.41 23.16 00.41 23.41 23.04 22.31 22.00 21.30 21.01 20.31 20.03 19.34 19.05 18.37 18.09 17.41 17.13 16.44 15.17* 14.49 14.21 13.53 13.26 13.00 12.35 12.25 12.45

HARSTAD

TROMSØ

HAMMERFEST

12.57 13.47 14.27 15.02 15.35 16.06 16.36 17.04 17.31 17.58 18.24 19.51* 20.18 20.46 21.16 21.47 22.22 23.02 23.57 23.30 22.46 22.09 21.35 21.02 20.30 19.59 19.28 18.58 18.27 17.57 17.26 16.56 16.25 14.54* 14.22 13.48 13.10 12.18 -

13.12 14.01 14.41 15.17 15.50 16.22 16.51 17.20 17.48 18.16 19.44* 20.13 20.42 21.14 21.48 22.27 23.15 23.50 22.54 22.11 21.34 20.59 20.25 19.53 19.20 18.48 18.17 17.45 17.13 16.41 16.08 14.35* 13.59 13.20 12.31 -

11.52 13.18 14.07 14.47 15.23 15.57 16.28 16.59 17.29 17.58 19.28* 19.59 20.31 21.05 21.43 22.29 23.42 23.01 22.09 21.27 20.49 20.13 19.38 19.04 18.30 17.57 17.23 16.50 16.16 15.40 14.03* 13.23 12.34 -

Solnedgangstabellen er basert på følgende nettside: https://www.timeanddate.no/astronomi/sol/norge/ *Tabellen tar hensyn til sommertid mellom 25. mars og 29. oktober

BIBELSTUDIEMATERIELL FOR BARN OG TENÅRINGER Vi minner om at det er mye fint bibelstudiemateriell tilgjengelig for barn og tenåringer. GraceLink-materialet finnes i følgende aldersgrupper på norsk, både som elevhefte og lærerhefte: Minsten, 0–2 år I 2023 brukes årgang B Smårollingene, 3–5 år I 2023 brukes årgang B Miniorene, 6–9 år I 2023 brukes årgang D Power Points, 10–13 år I 2023 brukes årgang D Real Time Faith, 14–16 år I 2023 brukes årgang B Lærerheftet er på engelsk.

Ta kontakt med Norsk Bokforlag for bestilling på ordre@norskbokforlag.no eller til ordrekontoret på tlf. 32161560.

BIBELSTUDIER FREMOVER 2. KVARTAL 2023 Tema: De tre englebudskapene Adventistkirken startet som en profetisk bevegelse og kirken ble til på grunn av en ny forståelse av profetiene i bibelbøkene Daniel og Åpenbaringen. I Åpenbaringsboken finner vi «De tre englers budskap». Disse englebudskapene har siden Adventistkirkens begynnelse vært en del av Adventistkirkens tro og forkynnelse og er nevnt i formålsparagrafen til kirka globalt og nasjonalt. Men hva handler de tre englebudskapene om? Først og fremst om Guds kjærlighet. De handler om en Gud som elsker oss mennesker og at Han vil gjenopprette det som har gått galt og utrydde ondskap. I arbeidet med å sette alt i rette stand, gir Gud gjennom englene, et oppdrag til oss mennesker som lever i endetiden. Åpenbaringsboken er en tekst som er full av bilder, symboler og skremmende scener og ord. Det er viktig å huske at mesteparten av det som står i bibelteksten er symbolsk, men det er kanskje enda viktigere å huske at Gud er god og at han er kjærlighet, selv om noen av scenene i boken er skremmende og dramatiske. Det er en av adventistkirkens mest kjente evangelister, Mark Finley, som er forfatteren av bibelstudiemateriellet 2. kvartal 2023. 1. Studium: Jesus vinner, Satan taper Minnevers: Åp 12,7 Bibeltekster: Åp 12; Ef 5,25–27; Fil 3,9; Dan 7,25; Jes 14,12–14; Åp 13,14–17 2. Studium: Et skjebneøyeblikk Minnevers: Åp 14,14 Bibeltekster: Matt 24,14; Åp 14,14–20; Matt 16,27; Apg 1,9–11; Mark 4,26–29; Åp 16,1 3. KVARTAL 2023 Tema: Efeserne 4. Kvartal 2023 Tema: Guds misjon, min misjon 1. KVARTAL 2024 Tema: Salmenes bok Endringer kan forekomme.

TIPS OG RESSURSER TIL BIBELSTUDIELEDEREN

Takk for at du har påtatt deg den viktige oppgaven som gruppeleder/tilrettelegger for bibelstudier i din menighet! Her er tips og ideer til forberedelsene: Danskene prøver noe nytt og spennende dette kvartalet. På deres nettside ligger en oversettelse av det tyske bibelstudiematerialet. Det tyske bibelstudiematerialet følger temaet for verdenskirken, men de har skrevet leksene selv, se https://adventist.dk/adventister/bibelstudie Hvis du er interessert i å finne sabbatsskoleleksen på et annet språk eller finne leksehjelpene utarbeidet for lærere finnes dette via dette nettstedet (det er ikke en offisiell «adventistside», men de som driver siden har samlet mange ressurser på ett sted): www.ssnet.org Misjonsfortellingene som film, Mission Spotlight Hvert kvartal er alle misjonsfortellingene tilgjengelige som film, med norsk tale. Du finner fortellingene for dette kvartalet her: http://www.hopechannel.no/on-demand/episoder/ml/mission-spotlight-q2/ Bibelstudiet på TV Hope Channel sender bibelstudiet på TV hver uke, i tillegg er det tilgjengelig on demand via nettsiden deres, se http://www.hopechannel.no/ NB! Dette er norske programmer! Du kan også velge å se bibelstudiet på andre språk via Hope Channel andre steder. Her er en link til Derek Morris sitt bibelstudieprogram: http://hopess.hopetv.org/ Hjelp for bibelstudieledere på norsk Hver uke forbereder sabbatsskoleavdelingen tips til bibelstudiet. Du kan abonnere på dem her: https://www.adventist.no/bibelstudier/

Hvis du har noen gode ideer, hører jeg gjerne fra deg. Jeg bidrar også gjerne til en inspirasjonssamling om sabbatsskolen/bibelstudiene i din kirke. Hvis din menighet kunne tenke seg å være vertskap for en kursdag for flere menigheter, kan jeg eventuelt være behjelpelig med arrangementet og å skaffe en eller flere egnede kursholdere. Ta kontakt med meg på e-post eller telefon. Hilsen fra Nina Myrdal, leder for sabbatsskoleavdelingen E-post: nina.myrdal@adventist.no Tlf. 32 16 16 75 Lykke til med bibelstudiene!

505 336 3582 590 1239 2449 1893 1239 1259 671 3505 429 99 17 796

MENIGHETER

498 450 1966 363 892 1634 668 1066 2425 510 2277 146 254 13 149

GRUPPER 193 649 125 519 616 654 106 207 245 269 637 533 980 598 200 184 438 172 342 275 481 788 110 378 57 471 4 535 697

MEDLEMMER 11 866 000 16 740 259 48 346 493 99 245 849 30 112 762 33 570 508 12 952 000 26 163 492 45 741 000 42 714 979 21 074 507 16 658 151 14 740 000 419 926 000

FOLKETALL

1 Internat på Mugonero sykepleieskole, Mugonero i Rwanda 2 Lærerboliger, medisinsk institutt ved adventistenes sentralafrikanske universitet i Masoro i Rwanda 3 Landbrukssenter for unge i Nchwanga i Uganda 4 Flerbruksbygg på Ethiopia Adventist College avdeling Nekemte i Etiopia 5 Internat og flerbruksbygg på Mwata adventistskole for døve barn i Mwata i Kenya 6 Flerbruksbygg på adventistenes universitet i Arusha i Tanzania

PROSJEKTER:

Burundi Øst-Kongo Øst-Kenya Øst-Etiopia Nordøst-Kongo Nord-Tanzania Rwanda Sør-Tanzania Uganda Vest-Kongo Vest-Kenya Vest-Etiopia Tilknyttede områder Divisjonen i alt

UNION

DEN ØSTSENTRALAFRIKANSKE DIVISJON

Notater _____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

Notater _____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

Bibelstudier 2023 1

Articles inside

11 | 18. MARS Forvaltning i tunge tider

12 | 25. MARS Belønning for troskap

10 | 11. MARS Gi tilbake

9 | 4. MARS Ta dere i vare for grådighet

7 | 18. FEBRUAR Mot disse mine minste

6 | 11. FEBRUAR Skatter i himmelen

8 | 25. FEBRUAR Planlagt suksess

1 | 7. JANUAR I Guds familie

4 | 28. JANUAR Offer til Jesus

3 | 21. JANUAR Tiendekontrakten

5 | 4. FEBRUAR Gjeld

2 | 14. JANUAR Guds pakter med oss