AU #5 2022

:

– det som er vanskelig å snakke om

INNHOLD

ADVENTungdom (AU) er et kristent magasin for unge mennesker i Norge. Vårt mål er å bygge relasjoner mellom hverandre og til Gud ved å informere og engasjere gjennom relevante tekster og viktige temaer.

ADVENTungdom er gratis for alle unge mellom 13 og 30 år og utkommer seks ganger i året. Prisen for et årsabonnement for dem som er over 30, er kr 350 (410 for utlandet).

ADVENTungdom tar gjerne imot, og opp fordrer til bidrag i form av leserbrev, lengre og kortere tekster, samt billedstoff. Signerte artikler står for forfatterens mening og er ikke nødvendigvis i tråd med SDAs offisielle synspunkter. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere alt innsendt materiale, samt valg av tekster til publisering.

Ansvarlig redaktør: Gry Beate Marley Redaktør: Vanja Hammersbøen Redaksjonsråd: Jonathan Nielsen Fosse, Ka roline Krey, Andreas Kolstad, Miranda Esther Marley, Lidia Bredesen, Ruxandra Boteanu. Layout og utforming: Norsk Bokforlag v/ Sindre Hammersbøen Foto/illustrasjoner: Pixabay, Unsplash, Pexels, Envato elements.

Trykk: Polinor AS - www.polinor.no Korrektur: Edel Krøll

Kontaktinformasjon

ADVENTungdom, pb 124, 3529 Røyse epost: adventungdom@gmail.com Ungdomsavdelingen: 32 16 16 70 Abonnementsavdelingen: 32 16 15 50

BIBELVERS

Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.

Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjel ken i ditt eget øye legger du ikke merke til?

Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Matt 7,1-5

Foto: Marion Botella/UNSPLASH

TorTjeransen/Adventist MediaExchange

REDAKTØRENS HILSEN

Vanskelig å snakke om? Så mange ting kan være vanskelig å snakke om og oppleves som tabubelagt: religion, seksualitet, vaksiner, fysisk og psykisk sykdom, porno, abort, vold, overgrep, avhengighet, maktmisbruk, grådighet, egoisme, sladder, ordnina sjonsspørsmålet, synd, skam, musikk, ensomhet… osv.

Jeg tror det er viktig å møte tabu-temaer med stor respekt og en forståelse for at et gitt tema kan være kjempevanskelig for den som står midt oppi det og skal finne ut av veien videre. Jeg må inn rømme at det er vanskelig og komplekst å forholde seg til mange av disse tema ene som er ramset opp over. Jeg har en personlig opplevelse av at noen ting er vanskeligere for meg å snakke om enn andre, men det vil nok være store indivi duelle variasjoner her. Det er viktig å vite at man ikke er alene i det som er vanske lig å snakke om. Hvor finnes det noen å snakke med? Da jeg var tenåring var det hesten min som fikk høre alt jeg hadde på hjertet, og jeg hadde en tante som var en god lytter. Flere venner hadde sam taler med helsesykepleier på skolen og

jeg har selv snakket med en pastor om en vanskelig situasjon. Som voksen har jeg hatt samtaler med helsesykepleier på helsestasjonen, fastlegen og psykolog for å jobbe igjennom og finne ut av litt for skjellige ting. Og hele tiden har jeg alltid kunnet henvende meg til Gud. Jeg ser på han som en som alltid vil høre og trøste og hjelpe. Uansett hva det gjelder.

I Bibelen ser vi hvor ufattelig glad Gud er i hvert eneste menneske. Han vil all tid det beste for oss, og derfor får vi vite hvordan han anbefaler oss å leve gjen nom Bibelens fortellinger og de prinsip pene som blir åpenbart. Jesus brukte for eksempel mye tid i bønn og på å lære bibeltekster. Han var akkurat like avhen gig av Guds kraft som oss, for han brukte ikke sin egen gudommelige kraft da han levde som menneske på jorda. Hver dag trengte han kontakt med Faderen og Den Hellige Ånd for sin egen del, og i dette er han et eksempel og forbilde for oss også. Jesus vet hvor vanskelig det er å leve midt i den store striden og han bryr seg.

Hebr 4,15-16:

For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimo dig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

Hvor er noen å snakke med?

Kjære Gud være nær de som kjemper synlige og usynlige kamper, de som må ta vanskelige valg og de som føler de ikke har noen valg. Amen.

TABU

SOM HINDRER SKOLEGANG

Av Gry Haugen, ADRA Norge

Omtrent halvparten av befolkningen på jorda er jenter og kvinner. Før eller siden opplever de fleste jenter sin første menstruasjon – og den vil fortsette å komme de neste 40 årene av livet hennes. Det er ganske mange år! Dette er helt normalt og vanlig, men likevel knyttes menstruasjon ofte til tabu og noe vi ikke skal snakke høyt om.

Menstruasjonsperioder er en biologisk prosess som gjør det mu lig for mennesker å gi liv. Men tabu, skam, stigma og feilinfor masjon rundt menstruasjonen, bidrar til bekymringer for helse, sikkerhet og livskvalitet for kvinner og jenter. Mange jenter slut ter på skolen når de får mensen, og i noen kulturer regner en til og med jenter som voksne og gifteferdige rundt denne alderen.

25% - Én ukes fravær per måned

Kuftu Feyeso hadde alltid strevd tungt på skolen på grunn av lærevansker. Alt med skolen var tungt og strevsomt. Hun var ukonsentrert og ble mye straffet. Ikke ble hun oppmuntret hjemmefra heller. Familien var svært fattig, og moren hadde ikke gått på skolen selv. Hun syntes det var viktigere å være hjemme og sørge for mat og barnepass.

mensen. Hun mistet mer og mer skolegang, og da hun sluttet helt – var det ingen som spurte etter henne. Den urolige jenta som syntes at alt var vanskelig, var borte fra skolen. Likevel var det noe som trakk mot skolen. og hun kjente på en tristhet. Hun visste at drømmene hun hadde hatt for livet sitt, var blitt borte den dagen hun gikk vekk fra skolen for det hun trodde var siste gang.

Det nytter å hjelpe

Da ADRA begynte arbeidet i landsbyen hennes, fikk lærere og foreldre undervisning om hvor viktig det er at alle blir inkludert på skolen. Jenter skal være trygge på skolen, og skolen skal være sånn at alle får være med uavhengig av funksjonsevne eller andre vansker, lærte de.

«Etter hvert begynte noen å bry seg om meg og forstå min situ asjon,» forteller Feyeso. I nesten to år hadde hun vært borte fra skolen. Da kampanjen om å få ungdommer som hadde sluttet på skolen til å komme tilbake – kom Feyeso også tilbake. «Jeg gleder meg til hver ny skoledag, men sånn var det ikke før,» sier hun oppriktig. Særlig viktig er det med bøker og skoleutstyr –og bind som hun kan bruke når hun har mensen.

Mens-tabu og mens-skam Sett fattigdom og menstruasjonsskam sammen – og du ser sammenhengen mellom menstruasjon, manglende skolegang og tap av inntekt. Tabuer rundt menstruasjon kan forsterke dis kriminering av jenter. Omtrent en av ti jenter i mange Afrikan ske land kommer ikke på skolen når de har menstruasjon. Dette kan altså føre til at de dropper ut av skolen for godt. at de i verste fall må gifte seg mens de ennå er barn.

Lærerne visste ikke hva de skulle gjøre, men de så at Feyeso ikke klarte å lære i samme tempo som de andre barna. Da hun ble tenåring ble Feyeso hjemme en hel uke hver måned på grunn av

I mange kulturer er den første menstruasjonen forbundet med det å bli voksen og klar for ekteskap. I verste fall må mange gifte seg mens de ennå er barn. Barneekteskap øker risikoen for tidlig graviditet. Jenter uten utdannelse har tre ganger så stor sjanse for å bli gift før de er 18 år.

Hjelpeaksjon: Trygg til å lære Hjelpeaksjonen i år er spennende! Noen barn og ungdommer går med bøsse for første gang i år fordi det har vært vanskelig på grunn av Covid. Sammen håper vi å samle inn mange penger som skal bli til god hjelp for mange barn og ungdommer!

Vi kan lære Tema for Hjelpeaksjonen i år er utdanning og psykisk helse for barn og ungdom i land med krig og konflikt. For å kunne lære, trenger barn å være trygge!

Fokus i år er Ukraina og Etiopia. På grunn av krig og uro, mister mange en verdifull tid i livet som skulle vært brukt i trygghetpå skolen for å lære.

Kasim ble kidnappet en kveld da hun var på vei hjem fra marke det. Hun ble raskt tvangsgiftet før noen rakk å protestere. Men gutten hun hadde blitt tvangsgiftet med, hadde en tendens til å havne på kant med nesten alle. Det endte med at han dro sin vei fra Kasim og sin egen familie. Da sa foreldrene hans at Kasim kunne reise hjem. Heldigvis syntes moren til Kasim at det var en god idé om hun begynte på skolen igjen!

I Etiopia og andre land der ADRA jobber, ser vi at tidlige ekte skap for mange unge kan oppleves som en slags «krig i eget

liv». Det kan gi mange av de samme psykiske reaksjonene, sår og arr som for barn som erfarer krig innpå livet, - med angst, frykt og vegring. Det verste er kanskje når håpet og drømmene blir borte. Det må ikke skje!

ADRA, Adventist Development Relief Agency, jobber for å fremme rettferdighet og menneskerettigheter. Det kan handle om å gi øyeblikkelig hjelp i krise- og nødsituasjoner, og til å forplikte oss i langsiktige partnerskap i samfunnene vi tjener.

Tabu med sabu

SABU stilte noen spørsmål om tabu til følgerne sine på instagram. Dette er hva de svarte.

Hva opplever du er tabubelagt?

- Ensomhet

- Homofili, sex, økonomi

- Homofili

- Å stå opp for religionen sin når du er med folk som ikke følger samme religion

- Temaer som angår sex

- Temaer som angår homofili

- Sex, homofili, & psykisk helse

- Sex før ekteskap

Hva opplever du er tabubelagt i kirken?

- Skilsmisse, å streve psykisk, selvmordstanker, sex, sosial utestenging

- Sex, alkohol, jobb, jobb på sabbaten, samboerskap, homofili, tvil

- Homofili

- Overgrep

- Alkohol kanskje

- Drikking

- Ulike typer musikk (f. eks. musikk med el-gitar eller mye trommer)

- Kristen dans

- Sex & alkohol

Hvorfor/hvorfor ikke?

- Hvorfor er det bra: fordi i visse situasjoner er det ikke alt som er passende å snakke om

- Hvorfor ikke: Fordi temaer som er tabubelagt er ofte temaer som trengs å snakkes om!

- Alt burde kunne snakkes om

- Noen ganger kan det jo være fint at noe er privat. Samtidig så er det viktig at man kan snakke.

- Et tabu kan være bra når det beskytter menneskers privatliv mot ytre mobbing.

- Et tabu er ikke bra når det skaper skam eller hindrer positive endringer.

Konsekvenser av å bryte tabuer?

- Kan føre til at man ikke blir likt, blir hatet på, blir mobbet, blir ekskludert fra gruppa, etc.

- Folk kan bli ukomfortable og føle at «den naturlige ordenen» blir brutt

- Ting blir mer åpent. Mindre skam

- Mindre skam! Mer åpenhet.

- «Jeg er ikke alene» det er flere som har det slik som meg.

- Noen føler kanskje ubehag

- Ingenting burde være tabu, men viktig å respektere hvis andre vil ha noe, privat

- Det kan gjøre noen ukomfortable eller kanskje såra

- Man kan føle seg mer inkludert. At kanskje er ikke jeg en freak likevel.

- Mer åpenhet og ærlighet. Mer personlig forhold til hverandre.

- Kleeeeeint

- VET IKKE

Foto:

Tjeransen

Adventist

Rebecca intervjuer Gryne

På SABU sin Instagram spurte jeg følgerne om hva de opplevde som tabubelagt. Her ble ensomhet, homofili, psykisk helse & sex og det å stå opp for sin tro, nevnt. Hva opplever du er tabubelagt? Og hvorfor?

Jeg er nok mye enig i det SABU sine Instagram følgere skriver, tema ene du nevner er temaer det ofte er vanskelig å ta opp. Det er også en ting å snakke om disse temaene intellektuelt eller som en diskusjon, verre blir det om det er av personlige årsaker man tar det opp og ønsker å snakke om det, for da blir man veldig sårbar for eventuell negativitet eller det man opplever som fordømmelse. Grunnen til at disse temaene er mer tabubelagte er vel fordi de kan være veldig personlige, noe som berører deg som en person, og da blir det jo vel dig vanskelig å snakke om også. Dette er jo også temaer som man ikke nødvendigvis finner så tydelige svar på i Bibelen heller, så da blir det jo mye synsing og blandede meninger også.

I møte med andre ikke-kristne syns jeg det kan være ubehagelig å snakke om hva jeg tror på, spesielt om jeg ikke kjenner de så godt. Hvorfor er det slik at det kan være vanskelig - ja nesten litt ubehagelig å snakke om sin tro med andre ikke-kristne?

I Norge i dag så er det ikke så «in» å være kristen lengre. Man kan bli møtt med «hæ, tror du på noe sånt?» og så oppleve at folk mener du er uopplyst fordi du er kristen og tror på bibelen. Noen føler kanskje også at de ikke kan og vet nok selv og er redd for eventuelle spørs mål som måtte komme som de kanskje føler at de ikke kan svare på. Samtidig så tror jeg man kan bli gledelig overrasket over reaksjoner man kan møte også, for det er flere som er nysgjerrige på tro og som ønsker å vite mer. Jeg tenker at hvis noen gjør narr av deg fordi du tror så er det deres problem og ikke ditt. Det viktigste er å klare å være ærlig og klare å være seg selv i møte med andre.

På meningsmålingen på Instagram mente de som svarte at det er temaer som er tabu i kirken, men som ikke er tabu utenfor kirken.

(Selv syns jeg det er mye enklere å snakke om homofili, alkohol, samboerskap og dans med de nærmeste vennene, men ikke el lers i kirkesammenheng. Hva tenker du?)

Jeg skjønner hva du sier og jeg tenker at vi burde jobbe med å klare og være mere romslige overfor hverandre i kirken. Hvor vi klarer å se at vi kan ha forskjellige oppfatninger, men allikevel være søsken i

Kristus. Da ville vi kanskje også klare å snakke mer åpent om betente temaer og møte hverandre med godhet og kjærlighet selv når vi ikke er helt enige med hverandre.

Den eneste måten å få dette til på er jo ved å starte samtaler med åpenhet og ved å utfordre hverandre mer i menighetssammenheng også. For det stemmer nok at det er ting som det er lettere å snakke om utenfor kirken enn i kirken. Det kan jo også være fordi vi har jo moralske kompasser som kristne at vi tenker over hva som er greit å gjøre og hva som ikke er greit. Utfordringen ligger kanskje i ba lansen mellom å holde på sine prinsipper og være trygg på hvor ens egen grense går samtidig som man ikke er fordømmende eller ned latende overfor andre som tenker eller praktiserer annerledes enn en selv.

Det var delte meninger på Instagram om tabu kan være bra eller ikke. Om man ser bort ifra kontekst, syns du at alt bør kunne snakkes om? Eller syns du at det finnes temaer man uansett si tuasjon ikke bør snakke om?

Jeg tenker at det er fint om vi kan snakke åpent om alt. Nå bør man ikke snakke om andre eller diskutere andre mennesker, men jeg ten ker at alle bør føle at de kan ta opp de temaene de sliter med eller lurer på og bli møtt med åpenhet, forståelse og omsorg i kirken.

Skam ble nevnt i forbindelse med tabubelagte temaer. Ved ikke å snakke om visse temaer kan det hindre positive endringer og skape en følelse av skam hos den enkelte.

Kan skam ha blitt et samfunnsproblem på grunn av at ting ikke snakkes om? «For man skal kun vise sine beste sider og velge sine ord med omhu.»

Det er absolutt en utfordring i dag i «generasjon prestasjon» at det kan være ting som er vanskelig å snakke om, man skal jo gjerne presentere et perfekt «instagramvennlig» bilde av seg selv. Så det å føle at man ikke strekker til eller at man sliter med ting kan være vanskelig å snakke om. Spesielt hvis man har store utfordringer som spiseforstyrrelser, pornografiavhengighet, depresjoner ol. så kan det være vanskelig å finne hjelpen man trenger og vanskelig å tørre å be om hjelp også.

25% mente at vi ikke burde bryte tabuer, mens 75% mente at man bør bryte tabuer. Hva mener du blir konsekvensene av å

bryte disse tabuene, og da også i kirken?

Jeg sier: «Ja til åpenhet!», «Ja til dialog», «Ja til omsorg og kjærlig het», «Ja til støtte og hjelp». Hvis vi ikke åpner opp og snakker om de vanskelige tingene så vil vi heller ikke vokse som en menighet. Vi er en samling av mennesker som sliter med forskjellige ting, som har forskjellige meninger, som har forskjellige livserfaringer og opp levelser, som kommer fra forskjellige kulturer og bakgrunner, sam tidig så har vi en felles tro på vår Gud og vår Far, så vi må kunne være der for hverandre og omfavne hverandre i våre forskjeller og ulikheter.

Jeg syns selv det rett og slett er ubehagelig å snakke om ting jeg opplever er tabubelagt. Så hvordan kan jeg ta opp det som er vanskelig og faktisk tørre å snakke om det? Hva om andre da ser rart på meg, setter meg i en bås? Kanskje må vi jobbe med å bli tryggere og sikrere i vår egen tro og ikke være så opptatte av hva andre måtte mene og tenke om oss. Det er ikke lett, men jeg tror det er viktig. Samtidig så må vi alle nok bli

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Åndelig misbruk

Det er en del ting man ikke snakker så mye om her i Norge. Det er for eksem pel ikke vanlig å spørre voksne hva de tjener. Selv ikke gode bekjente. En annen ting det er vanskelig å snakke om er ulike syn på barneoppdragelse. Jeg tror faktisk mange har lavere terskel for å sende en bekymringsmelding til barnevernet, enn å si til en annen mor i barnehagen at de tror hun skader barnet med oppførselen sin! En tredje ting er religion. I Norge er dette noe svært pri vat man skal kjenne noen godt før man får lov å begynne å spørre og grave. Så hva om man i adventistkirken ser at andre foreldre bruker religionen sin til å skade barna? Er det da et dobbelt tabu? Eller bare et vanskelig emne?

Tabu eller ikke. I SABU har vi lyst til at dette skal bli noe vi snakker om i menig heten. Om vi kan snakke generelt om det, er det kanskje lettere også å ta det opp med venner og bekjente? Og om vi setter ord på skadelig manipulering, kan det kanskje være lettere å helbrede skadene som kan ha oppstått. Åndelig misbruk kan være to ting. Det kan være å bruke troen og åndeligheten skadelig, eller formidle en åndelighet som selv er skadelig. Begge deler skader både barnet og troen. Noe som er særlig tragisk siden det meste av slikt åndelig misbruk skjer i den aller beste mening og ut fra et sterkt håp om å bygge tro, ikke rive den ned.

Skadelig tro

En åndelighet som mange i dag vitner om at ødela mye for dem, er forkynnel sen av evig tortur i helvete. Her formid ler foreldre, pastorer og lærere det de ser som bibelelsk sannhet, men det blir likevel skadelig fordi selve innholdet i åndeligheten skader. Anders Torp i

Hjelpekilden går som langt som å si at enhver organisasjon som lærer barna om evig tortur i helvete er skadelig for barn. I Adventistkirken tror vi heldigvis ikke på et sånt helvete, men vi ser litt av samme type skade når barna har blitt skremt med satan, demoner, endetid eller at det er vanskelig å være så god som Jesus forventer. Ungdomstiden er vanskelig nok, om man ikke også skal gå å være redd for slike ting hele tiden. Selve åndeligheten blir her skadelig.

Tro brukt skadelig

Men sunn åndelighet kan også brukes feil! Bibelen lærer for eksempel at vi aldri er borte fra Guds bevissthet. Vi trenger aldri føle oss alene. Hans kjærlig het omgir oss alltid. Dessuten snakker Jesus i Matteusevangeliet om at barna har engler som beskytter dem. Men noen usikre foreldre føler de trenger litt ekstra autoritet overfor barna. De har ikke nok selv, så de må låne fra Gud. Da begynner de å si ting som: «Tror du Gud ble glad eller lei seg når du gjør sånt?» eller «Du vet at engelen din ser alt du gjør? Hva tror du han tenker om deg nå?» Eller enda verre: «Det er fordi du er så slem og gjør sånne ting at Jesus måtte spikres til korset». Man misbru ker troen til å skape skyld, skam og frykt på en måte du aldri ser Jesus gjøre. Ikke bare er det feil å oppdra barn med skam og frykt. Men når skammen og frykten blir så nært forbundet med Gud, blir det vanskelig senere å ha troen som en god ressurs i livet. Selve skaden på sjelen er på en måte forårsaket av dette misbru ket av troen. Men det er lett å tenke at det var selve troen som skadet.

I SABU har vi laget en Vær-varsomplakat for kristen barneoppdragelse. Kanskje setter den ord på noe vanskelig du bærer med deg? Kanskje kan den

gjøre disse temaene litt mindre tabu å ta opp? Du finner den på https://www. sabu.no/varvarsom/

Eksempler på uheldig åndelig manipu lering av barn:

«Du vil vel ikke bli igjen her når Jesus kommer igjen?»

«Synes du folk som gjør sånt passer inn i himmelen?»

«Tenk så skuffet Jesus må være over deg nå!»

«Det er fordi du gjør sånne ting at Jesus måtte dø på korset.»

«Hvis du ikke er helt med Jesus, tilhører du djevelen!»

«Er du ikke lydig? Du vet at det alltid er Satan som står bak ulydighet»

«Vil du virkelig at Jesus skal bli lei seg?» «Tenk om de går evig fortapt bare fordi du var for feig til å si noe?»

«Det er avskyelig. Slike skal ikke arve Guds rike, står det!»

«Pfff… vitenskapen. De stakkars folka tror jo alt mulig rart. Nei, vi er heldige som har Guds ord!»

«Bare legg bort de drømmene du. De kommer ikke fra Gud!»

Se www.sabu.no/varvarsom for utdyping og forklaring av hvorfor slike utsagn skader både barnet og troen.

Det er helg

Av anonym innsender

Det er helg, tid for et nytt vors, og drikkelekene går på rundgang den ene etter den andre. «Jeg har aldri hatt sex på en offentlig plass». «Jeg har aldri ligget med flere enn 10 personer». «Jeg har aldri hatt trekant». «Kast snusboksen til den som har ligget med flest». «Kast snusboksen til den som tar med seg noen hjem i natt».

Jeg sitter der og smiler, litt ukomfortabelt, med den alkoholfrie vinen min. Jeg har ikke hatt sex engang. Eller har jeg det? Jeg vet nesten ikke selv, for hvor går egentlig grensen på hva som er sex? Er det bare pe nis i vagina, eller er det alt det andre også? Det føles ubehagelig å være åpen om at jeg ikke har hatt «or dentlig sex», fordi alle andre på min alder har jo det.

Det er helg, tid for en ny sabbat og en ny gudstje neste. Vi sitter der på de harde stolene, og er glade for felleskapet. Følger med på talen og synger med på sangene. I kveld har vi litt forskjellige planer. Noen skal på fest, noen skal på byen og noen skal hjem å fortsette sabbatsfeiringen. Vi snakker ikke om hvem som skal hva før vi kommer ut av kirkebygget. For i kirkebygget anerkjenner vi ikke at flere av oss har et åpent forhold til alkohol. Vi snakker ikke om at flere av oss har valgt å ha sex før ekteskapet. Det snakker vi om i kveld, når rammene føles litt tryggere. Men selv da kan det være vanskelig å være helt ærlig.

Det burde ikke være vanskelig. Jeg tar bevisste valg. Jeg står for valgene jeg tar. Likevel synes jeg det er vanskelig å snakke om det, til venner både i og uten for kirken. Hvorfor er det sånn? Er det flere enn meg som synes det er vanskelig?

Foto: Kelsey Chanse / UNSPLASH

homofili

Av Andreas Kolstad

Homofili er et veldig polariserende tema i samfunnet og i religiøse kirkesamfunn, inkludert Adventistkirken, som jeg er medlem av. Jeg har selv erfart flere ganger at det finnes mange forskjellige meninger om det samme tema, og etter min opp fatning, er det gjerne de eldre generasjonene som sitter med de fleste argumentene, eller fordommene mot homofili. Selv om dette ikke alltid er tilfelle, oppleves kontrasten som ganske stor sett fra perspektivet til min aldersgruppe.

Én grunn kan være at unge som bruker sosiale medier blir lettere eksponert for temaer som har med sex og samliv og gjøre, men som ofte da er tabubelagte innen flere religiøse samfunn. Ung dom blir derfor oftere utfordret til å ta stilling til disse temaene, i motsetning til eldre generasjoner, som generelt er mindre aktive i bruken av sosiale medier. Dette fører til at de eldre generasjo nene kanskje ikke blir utfordret til å forholde seg til samfunnets diskusjoner og holdninger til temaer som homofili og LGBTQAI+ samfunnet i samme grad som de unge. Det gjør det lettere for eldre generasjoner å holde på tradisjonelle holdninger og kanskje også stereotyper og etablerte fordommer.

En annen grunn til at disse temaene er mindre tabubelagte i ung domskretser eller blant ungdommer generelt, kan også være at unge er mer åpne for forandring og inkludering enn eldre er. Det er naturlig å holde på argumenter og holdninger som man er vant til, og derfor kan det bli vanskelig å forandre tankegan gen når noe man opprinnelig har hatt sterke motforestillinger til i lang tid blir mer normalisert i samfunnet.

Religiøse holdninger til homofili og seksualitet er en tredje og mer intrikat grunn til at holdninger til disse temaene tenderer til å være polariserte. I dette tilfelle er det ikke sikkert at alder nødvendigvis har så mye å si, men det er tydelig at bibeltolkning og tro kan være en faktor som skaper skille mellom generasjoner.

Noen mener at bibelen kan tolkes til at den ikke har noen klar holdning til homofili og homofilt samliv, mens andre mener at det finnes flere steder i bibelen hvor homofil praksis blir omtalt eller insinuert uten å bli kritisert, alt ettersom hvordan man tolker diverse bibeltekster. Eksempler på dette finner vi i f.eks. 2 Sam. 1,26 der David, ifølge en tolkning, skriver et dikt til en mann som

han er forelsket i; Matt 19, 1-12 der det, ifølge en tolkning, er snakk om mennesker som av ulike grunner ikke er i stand til å leve et «ordinært» (dvs. heterofilt) samliv.

I mange kulturelle og religiøse sammenhenger er det fortsatt ofte slik at homofile ikke blir fullstendig akseptert, og temaet om in kludering i denne sammenhengen diskuteres stadig i flere fora i adventistkirken i Norge i dag. Jeg har valgt å bli døpt i Adven tistkirken fordi jeg er enig med trospunktene våre og hva denne kirka står for; samhold, å være et medmenneske, og å vise Guds kjærlighet mot alle mennesker. Jeg aksepterer at ikke alle i me nigheten nødvendigvis vil ha samme holdning til et tema som ho mofili som meg, men personlig mener jeg at å utelukke homofile fra menighetslivet fordi man tolker deres seksuelle legning som ”syndig” ikke er kompatibelt med Jesu prinsipper og Adventist kirkens grunnleggende verdier om inkludering. Her opplever jeg som ungdom i menigheten at det kan være skarpe skiller mellom generasjonene.

(Til de som er interesserte anbefaler jeg denne siden «http://www. kjelltotland.com/419226910» på det aller sterkeste. Siden disku terer i hovedsak Matt 19, 1-12 fra to forskjellige synsvinkler og med to forskjellige tolkninger. Det blir også nevnt flere bibel-vers som har blitt tolket som homofili.)

RETT ELLER GAL MUSIKKi menigheten?

Av May Anette Tallini

Foto: Priscilla Du Preez / UNSPLASH

Musikk i menigheten er et tema som det nesten er umulig å unngå. De fleste me nigheter består av mennesker med ulik musikksmak og derfor kan spørsmålet om hva slags musikk, hvilke sanger, hva slags stil, hva slags instrumenter til tider lede til diskusjon og i en del tilfeller kan det også føre til konflikt. De gangene det fører til konflikt, er hovedgrunnen som regel at noen mener at en musikk type/stil er rett/hellig og at en annen er feil/gal eller til og med synd. Vi skal være klar over at ungdommer synes det er vanskelig å skulle tenke at noe musikk er bra og noe musikk er dårlig og ikke kan ære Gud. Det er så fjernt fra ungdom mers virkelighet. Noen ungdommer har kanskje også opplevd å bli kritisert når de har sunget eller spilt i kirka eller for musikk som har blitt brukt på menig hetsarrangementer. Så hjeeeelp! Hva skal vi gjøre med dette her, da? La oss se på noen av de vanligste argumentene.

Synkopert musikk er synd!

Dette er en av de vanligste argumentene jeg har hørt, dette med at synkopert musikk er synd. Hvis du vet litt om musikk, så er synkopert musikk ikke det samme som å klappe på 2. og 4. slag i en takt på en sang, men ifølge Store norske leksikon er det en forskyvning «av betoningen som skjer ved at en lett taktdel blir bundet sammen med en etterfølgende tung.» For å gjøre det let tere å forstå, kan vi ta et eksempel med en kjent lovsang, sangen Hjerteslag. Den aller første synkopen i den sangen finner du her: «Gud, vekk opp mitt i-indre...» I-en synges litt før den tunge taktdelen og det lages en synkope. Så kunne da kanskje noen si at dette er et tegn på at moderne lovsang ofte er synkopert musikk, og noen vil si at dette ikke er bra. Men synkopert musikk er ikke

noe nytt og moderne. Mest sannsyn lig stammer det fra folkemusikk, veldig kjent fra Afrikansk folkemusikk, men det mest overraskende, spesielt for synkopekritikere, er kanskje at det også finns mye synkopert musikk i klassisk musikk! Vi kan ta et kjempekjent eksempel, Beethovens Ode an die Freude eller Ode to Joy, som den heter på engelsk. Bare hør på den, så vil du finne synkopen mot slutten av hvert vers. Synkope eller synkopert musikk kan kanskje gi asso siasjoner til musikk som noen ikke liker, men man kan ikke sette et likhetstegn mellom visse musikalske uttrykk og synd eller noe som kan lede oss bort fra Gud.

Og for alt vi vet kan det godt hende at synkopert musikk er mye eldre enn vi er klar over! Hvem vet om musikken jødene spilte, sang og danset til var synkopert musikk! Mye jødisk musikk i dag er iallfall synkopert.

Noen instrumenter er synd!

Ja, du har sikkert hørt det før, og argumentet brukes som oftest når det gjelder trommer! Altså, let´s dive in!

Det moderne trommesettet ble utviklet på 1920-tallet i New Orleans og ble tilknyttet jazzmusikk. Men det moderne trommesettet er bare satt sammen av ulike trommer og perkusjon som al lerede fantes lenge før den tid! Skarp trommen kan iallfall spores tilbake til 1400-tallet, om ikke før det, ja, kanskje allerede i Middelalderen. Stortrommen har sitt opphav i Midtøsten og stammer mest sannsynlig fra Tyrkia. Og cymbaler er jo et Bibelsk instrument! Det er HELT tydelig at trommer ofte var en del av musikken i lovprisningen av Gud i Bibe len! Sal 149,3: «De skal prise hans navn med dans, spille for ham på trommer og lyre.» Sal 150,4: «Lov ham med trom mer og dans. Lov ham med strengespill

og fløyte.» og 2 Mos. 15,20-21: Så tok Arons søster Mirjam, som var profet, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset. Mirjam sang i vekselsang med dem: «Syng for Herren, for han er høyt opphøyd, hest og rytter kastet han i havet!» Dette er bare noen av eksem plene. Men det fins også eksempler på at trommer var en del av avgudstilbedel sen. Da Daniels tre venner ble bedt om å bøye seg for kong Nebukadnesars statue skulle musikk med trommer, blant an net, bli spilt. Derfor kan vi se fra Bibelen at det ikke er instrumentene som brukes som bestemmer om det er lovprisning til Gud eller ikke, men det er hva de blir brukt til. Vi har liknende eksempel i ny ere tid og fra Adventistkirkens historie! I perioden 1898-1901 var det en gruppe innen Adventistkirken som ble kalt for «The Holy Flesh Movement». Det var i essensen det samme som mange andre kristne populære hellighetsbevegelser på den samme tiden. De trodde at de måtte bli syndfrie, og at når de ble syndfrie fikk de også en syndfri kropp! Kort fortalt var møtene til denne gruppen av en vel dig karismatiske natur, og det ble brukt mye musikk for å piske opp stemningen helt til de som var tilstede skulle få en «ut-av-dæ-sjæl»-opplevelse og falt på bakken. Når de da kom til seg selv igjen ble de sett på som å ha fått en syndfri og udødelig kropp. Musikken som ble brukt var orgel, fioliner, tamburiner, fløyter, horn og stortrommer. For ung dommer i dag høres den musikken mer ut som fra en gammeldags gudstjeneste med uvanlige innslag av folkemusikk. Nok en gang, det er ikke instrumentene som blir brukt som er problemet, men det kan kanskje være noe i måten de blir brukt på?

Fins det likevel gode tips når det gjel der lovsang?

Ja, jeg tror det. Og her vil jeg dele noen tips med deg fra egen erfaring og fra samtaler med en del andre musikere i menigheten.

- Allsang o Jeg har blitt kritisert for å bruke ordet allsang istedenfor ordet lov sang. Det var fordi den som kritiserte ønsket å fokusere på lovprisning og det er ikke feil i det hele tatt fordi all sang er lovsang! Men jeg fortsetter å kalle det for allsang og jeg skal for klare hvorfor. Når vi synger sammen i kirka, synger vi SAMMEN! Man kan gå på en kristen konsert der noen synger foran på scenen, og kanskje salen synger litt med også, men da er det ikke først og fremst allsangen som er fokuset. I kirka, derimot, når vi har allsang liker jeg når fokuset er på å lovprise Gud SAMMEN. Det er noe av det aller viktigste når jeg velger ut sanger og forbereder all sangen. Jeg liker også best å unngå at noen i lovsangsteamet synger solo på noen av versene, det bruker jeg eventuelt helst bare første gangen sangen introduseres for å lære me nigheten sangen. Allsang for meg er ikke for å vise frem flinke sangere og musikere, men for å bruke sangerne og musikerne til å få forsamlingen med på å synge. Det verste er å stå der framme som forsanger når det er allsang og se at nesten ingen i salen synger med.

- Valg av sanger til allsang: o Det fins så mange fantastisk fine sanger! Men ikke alle egner seg like godt til å synge sammen som forsamling. Sanger som egner seg mindre godt som allsang, synes jeg, er:

-> Sanger som er for ukjente, altså de fleste kan de ikke. Det betyr ikke at man aldri kan bruke slike sanger, men da må de synges ofte og det må ikke være for mange slike ukjente sanger. Hvis sangen er ukjent er det fint å spille eller synge igjennom et vers og et kor en gang først, for eksempel, for så å invitere forsamlingen med på resten.

-> Sanger som har en melodi det kan være vanskelig å følge og å lære seg. Slike sanger egner seg best som solosanger, for eksempel. Dette kan også gjelde sanger som går veldig lavt og vel dig høyt i samme sang. Da er de ikke beregnet på en forsamling som ikke har et så stort register og de blir vanskelige å synge med på.

o Derimot er sanger som jeg mener egner seg godt som allsanger føl gende:

-> Sanger de fleste kan.

-> Sanger som har en enkel me lodi. Spesielt liker jeg sanger som har et fengende refreng/kor som det er lett å synge av full hals på!

-> Sanger som ikke går verken for høyt eller for lavt.

- Bruken av instrumenter o Så var vi tilbake til disse instrumen tene, da. Kan det være lurt å tenke på hvordan vi bruker instrumentene?

Som jeg nevnte tidligere liker jeg at fokuset er på allsang, nemlig det å synge sammen. Derfor prøver jeg å unngå at instrumentene får altfor stor oppmerksomhet. Og dette har ingenting med musikkstil å gjøre, faren er like stor ved klassiske sanger med mange orkesterinstrumenter som ved moderne lovsang med band

som spiller til. Jeg liker at musikken ikke skal overdøve de som synger og jeg liker også at de som synger ikke skal overdøve helt resten av forsam lingen. Jeg elsker å høre forsamlin gen synge ut! Jeg liker ofte å ligge på akkordene eller ta et vers akap pella for å kunne lovsynge sammen med resten av menigheten slik at de føler at dette ikke er en konsert, men en allsangs og lovsangsstund vi har sammen som menighet, som for samling, som troende som er samlet for å lovprise Gud og bli bedre kjent med han, invitere han inn i livene våre.

Musikk i menigheten, for meg (fordi musikk blir alltid noe personlig), handler ikke om en viss musikkstil, eller visse instrumentene som må være tilstede el ler ikke tilstede for at man kan lovprise, men det handler om å sammen finne sanger og bruke instrumenter på en måte som kan samle oss som troende i lovsang til Gud!

Referanser:

Store norske leksikon – snl.no Jerry Finneman, ´The Holy Flesh Mo vement: 1898-1901´, http://www. gospelstudygroup.org/wp-content/ uploads/2010/09/The-Holy-Flesh-Move ment.pdf

Connect i Bergen

På Connect har vi lært om noe som er ganske viktig, men som er ikke snakket så mye om, nemlig kjærlighet (love). Disse 2 dagene var veldig gøye. Min favoritt ting var Hawaii festen. Jeg hadde det veldig gøy med mine gamle og nye venner. Connect lever virkelig opp til navnet sitt. Det hjelper deg å ’connecte’ med andre og forme vennskap som kan vare lang tid. Det var trist å dra hjem men jeg gleder meg virkelig til neste år!

- Serena

Intervju med Blane

Hva var helgens høydepunkt?

Kose meg med venner og bli kjent med nye folk.

Hva skulle du ønske det var mer av?

Skulle nok ønske det var litt mer fritid så vi kunne være litt rundt i Bergen for de som kommer fra andre plasser.

Er det noe av det på Connect som du ønsker å ta med videre?

Lært litt mer om forhold og sånne ting.

Hvorfor skal andre gidde å dra på tenårings helg senere?

Det er kjempe gøy å lære på de måtene man gjør der og det å møte nye folk er jo helt fantastisk.

SDA speiderleir

Sommeren 2022 Av Ingvild Angelsen

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Speiderleir er ett av årets høydepunk ter for mange barn og ungdommer. Grunnen er at bekjentskapene som blir skapt på speiderleir er langvarige og betydningsfulle. For meg er speiderleir verken et sted eller et hvilket som helst sommerarrangement, men en gruppe mennesker som samles, helt uten filtre, for å skape god stemning i felleskap.

Programmet på årets speiderleir var vari ert og spennende. En del av program met innebar å bygge leir med stokker, fiskegarn og hyssing, som vi bruker til å surre rundt stokkene når vi skal lage so faer; dra på turer og utføre morsomme postløyper; bade i den kalde innsjøen ved leirplassen; dra på mørkeleker på natten (roveraktivitet); gå på møter i møteteltet, der vi fikk høre fra talere med god formidlingsevne og sett mye forskjellig underholdning på scenen; og så klart synge med på mange flotte lovsanger. Men selv om det aldri var et kjedelig øyeblikk på speiderleir, betød

ikke det at speiderne ikke fant seg tid til å hvile, for leirplassen med sofaene ble et naturlig samlingssted hvor man kunne henge sammen eller bare slappe av og ha det chill.

Noe annet som var veldig chill på spei derleiren var musikken. Som en del av lovsangsteamet kan jeg ikke unngå å snakke om den herlige lovsangen vi har på speiderleir hvert år. Jeg har aldri vært på noe annet arrangement hvor både publikum og lovsangsteamet har vært så engasjerte og begeistret over lovsang som på denne leiren. Speidere er ment å skulle inspirere andre rundt seg til å være kjærlige medmennesker som bryr seg om hverandre og vise at de har Jesus som forbilde. Derfor var det utrolig hjer tevarmende for meg å få lov til å synge om Guds kjærlighet i et fellesskap hvor alle var engasjerte og begeistret over å spre nettopp denne kjærligheten videre. Det er noe helt spesielt med det å synge om noe man står sammen om, som virkelig får frem den genuine følelsen musikken vekker i oss.

På årets speiderleir var det også dåp, noe som igjen gjorde oss veldig emosjo nelle og vekket dype følelser. Speiderleir, i tillegg til andre arrangementer, som sommerstevne, er den perfekte mulig heten for ungdommer som har lyst til å bli døpt og samtidig inspirere andre til å velge Jesus som sin venn for livet.

Takk til alle som var til stede for å lage en fantastisk leir i år. Jeg gleder meg allerede til neste!

AYC 22

– et lite innblikk

Hvert fjerde år arrangeres det en felles ungdomskongress for unge mellom 16 og 30 år i Trans- og Inter European Divison, og i år gikk den av stabelen igjen - denne gangen i Lahti, Finland. Her var 2800 unge mennesker samlet for å lære mer om Gud og for å oppleve et rikt, internasjonalt samvær. Årets tema var «Plug In». Gjennom uken ble vi ble minnet på viktigheten av å alltid være koblet til den eneste virkelige kilden til liv (evig liv) – nemlig Gud. De dyktige talerne David Assherick og Daniel Bosqued ga oss mye god inspirasjon til hvordan å leve et liv i tråd med Bibelens lære. På sabbatskvelden delte Ass herick denne oppskriften på «maximal human happiness and fulfilment» med oss, basert på Kol 3,15-17:

- Takknemlighet – Det er så mye å være takknemlig for i livet, selv på de mørkeste dagene. Dette er den «hemme lige» nøkkelen til ekte glede. Takknemlighet beskytter oss fra selviskhet, avgudsdyrkelse og all annen synd, og holder fokuset vårt på Gud.

- Tilbedelse – Vi må leve i aktiv tilbedelse. Alle ting i livet kan være en situasjon for tilbedelse, og muligheter for å tilbe vil florere.

- Hellighet – Hellig betyr uvanlig, det betyr rart. Guds invita sjon til å være hellige er også en invitasjon til å være litt annerledes enn alle andre. Ikke være redd for å være litt rar for Gud.

Samspillet mellom talene, musikken, workshoper, bøn neaktiviteter og dåp av 12 unge mennesker på sabbaten, gjorde hele uken til en stor åndelig opplevelse som jeg tror alle deltakerne fikk noe ut av – det gjorde i hvert fall jeg! Oppsummert var AYC (Adventist Youth Congress) en tros messig inspirerende uke, og jeg synes det var utrolig fint å få oppleve at man er del av et så stort fellesskap.

PS: Dersom du ble nysgjerrig og vil ha et innblikk i hva vi opp levde på Youth Congress, ble alle møtene streamet og de ligger ute på YouTube. Bare søk «Adventist Youth Congress 2022» så finner du det;)

Tiani Præstiin

Youth congress i Finland var helt fantastisk, alt fra det sosiale til det åndelige! Og det ble en helt spesiell opplevelse etter som jeg fikk den æren av å være host, altså stå på senen og lede møtene.

Gjennom uka var det mye forskjellig aktiviteter, vi hadde blant annet kunstaktiviteter, korøvelse, workshops og hovedmøter. Det var også mulighet til å kjøpe billett for å gå i badstue, men her var det begrenset med billetter.

På onsdagen ble det arrangert en skattejakt. Du måtte da lage deg et lag på omtrent 15 personer, hvor de helst ville at du skulle ha minst tre forskjellige nasjonaliteter innad i laget. Dette var en utrolig fin måte å se byen Lahti på, og fylle hodet med fakta om byen.

Torsdagen besto av sport og sosiale spill. Du hadde mulighet til å dra å spille fort eksempel volleyball og basketball, eller eventuelt være med på en mini OL. Hvis du ikke var interessert i sporter, så kunne du spille forskjellige brettspill og liknende. Den mest kulturelle dagen vil jeg si var fredagen. Da ble det arrangert noe vi kalte «Exhibition of Nations». Her hadde hvert land en bod hvor du kunne lære mer om landet og kulturen deres. Du fikk smake på mat, lære nye fakta, eller til og med lære å danse. Derimot var det ikke det eneste som skjedde denne dagen. Det var også arrangert et 5 km løp som samlet inn penger til et veldedig formål. Og her var det utrolig mange spreke mennesker som løp, ikke minst vår egen unionsleder Victor Marley og vår egen ungdomsleder Gry Beate Marley!

Miranda Marley

Relation høsten 22

16.-18. september reiste SABUgjengen, i tillegg til en frivilligstab, opp til vakre Sommerfryd leirsted i Nord-Norge for å holde Relation for tenåringene der. Tema for helgen var kjærlighet, og foru mene tok opp alt fra å elske seg selv til viktigheten i å sette grenser. Lørdag fikk tenåringene gå igjennom en postløype som testet samarbeidsevner, intellekt og kreativitet. På kvelden ble det stelt i stand Hawaiifest og ulike valgfrie aktivi teter – for eksempel badstue og bading. Tenåringer fra hele NND møtte opp, og vi håper de hadde det like gøy som vi.

Tiani Præstiin/SABU

Jeg synes at Relation var veldig gøy. Jeg likte best Hawaiifesten og maten vi fikk servert. I tillegg synes jeg at kveldsak tivitetene på lørdagskvelden var veldig morsomme. Jeg kommer neste gang også.

Fidel, 13 år

Relation var artig, alle koste seg. Ha waiifesten var bra, været var bra. Jeg vil selvfølgelig anbefale andre å komme på Relation, og jeg kommer på VinterRela tion i februar!

Merci, 17 år

Helgen har vært veldig, veldig gøy. Det beste synes jeg var å møte gamle og nye venner. Maten var kjempegod, og lekene gøye. Spesielt icebreaker-lekene på fredagskvelden synes jeg var bra. Jeg har lært om kjærlighet og at man må være forsiktig. Jeg har også lært at det er viktig å elske seg selv først – før man prøver å gå inn i noe. Jeg kommer na turligvis tilbake i februar, og gir et stort JA til at andre også burde komme.

Safi, 17 år

Relation var helt fantastisk! Jeg møtte mange hyggelige folk, og skulle ønske helgen hadde vart en hel uke! Alt var gøy – jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg synes var best. Jeg kommer absolutt igjen!

Plamedie, 15 år

Jeg synes Relation har vært koselig og gøy. Hawaiifesten var best, og lekene og aktivitetene gjennom helgen var også veldig bra (spesielt utelekene fordi jeg vant:) Jeg kjente nesten halvparten fra før, det var gøy å møte dem igjen. Jeg har også fått mange nye venner.

Bienvene, 15 år

Helgen var fin og lærerik. Hawaiifesten var desidert best, og maten var kjempe god! Det var gøy å møte gamle venner og bekjente.

Maria, 14 år

Plamedie i hvit genser til høyre, sammen med venninner Julie og Delphine.

IMPACT kongsberg

Engasjert med Sølvgryta og flyktninger Av: Henrik Norlin

Har du noen gang besøkt Sølvgruvene i Kongsberg? Ja, det tror jeg, hvis du var med på sommerens IMPACT i slutten av juni. Da fikk du kanskje også oppleve Sølvgryta, et spisested som IMPACT hjalp den lokale menigheten med å drive en uke for å prøve ut konseptet. Steeven Braun (18) forteller: “Det var kjempegøy å være en del av teamet som startet Sølv gryta. Gjestene ble overrasket over de lave prisene og over hvor godt vegansk mat faktisk kan smake. Mange spurte oss hvorfor vi gjør dette og var åpne og glade for å snakke med oss.”

Kjenner du noen flyktninger fra Ukrai na? IMPACT hadde to ivrige deltakere fra Ukraina: Diana og Emma Poltavets. Det passet veldig bra, for denne våren åpnet et av landets største flyktningmottak i Kongsberg, og IMPACT arrangerte natur utflukter som de kunne være med på. Di ana (21) forteller: “Jeg var glad for å kun

ne være der for mine medborgere som måtte forlate hjemmene sine på grunn av Russlands angrep på landet vårt. Om så bare for å distrahere dem fra tristhet og smerte i noen timer, med vandring i fjellet, avslapning ved sjøen og elven, ka nopadling, fotball, volleyball, felles mål tider. I dag er det lettere å snakke med mennesker om Gud, kirke og religion. Og det er tross alt bare Herren som kan gi fred. Mange ble rørt til det innerste etter en konsert i kirken, og på slutten hadde de bare varme og takknemlige ord. Det minnet noen om den fredelige førkrigsti den i Ukraina. Noen av dem gråt. Og to personer ble med oss på sabbaten.”

Vi var ca 40 deltakere på IMPACT Kongs berg. Den første langhelgen var det god tid til å bli kjent og gjøre hyggelige ting sammen. Etterpå gjorde vi også hygge lige ting sammen for andre mennesker. Og vi fikk inspirasjon til å bli personlig bedre kjent med Jesus og til å dele troen med andre. Neste sommer blir det IM PACT igjen, og du er hjertelig velkom men til å bli med!

The fastest way to relieve stress and move forward is to start over. Clean-slate your life. Initiate a new beginning. Wake up to a new day. Embark upon a new phase of life in which everything prior – the good, the bad, and the ugly – was preperation for this moment.

–Ty Gibson

SjekkuttalerfraStorylineChurch!

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

”

SPILLELISTE

Dette er aktivitetssidene! Et nytt fast inn slag i AU. Det er Silja Leknes som har satt sammen og skrevet. Du kjenner henne kanskje som speiderleder fra Tyrifjord tropp eller har sett navnet hennes på rulleteksten på programmer fra Hope Channel (Visst er det fint, Jul i skyggebygda, ol.)? Hun er en kreativ og engasjert person og det er så gøy at hun vil dele aktivitetsforslag her i bladet!

Tenk på 7

- ting som du er takknemlig for.

- ting du er glad for at Gud har skapt.

- personer som du vil be for.

- forbilder i bibelen.

- forbilder i livet ditt.

- ord som beskriver Gud.

- egenskaper/talenter man kan bruke i menigheten.

7

gåter

Jeg lager to personer av en. Hva er jeg?

Jeg er så lett som en fjær, men ingen mennesker kan holde meg lenge. Hva er jeg?

1 2 3

Jeg lever ikke, men jeg vokser, jeg har ikke lunger, men jeg trenger luft, jeg har ikke munn, men vann dreper meg. Hva er jeg?

Hva kan du holde i høyrehånda, men aldri i venstrehånda?

Hva er lett som en fjær, men blir tyngre og tyngre å holde for hvert sekund som går?

4 5 6 7

Hva blir tyngre og tyngre jo mindre den Fasit: 1. speil, 2. pusten, 3. en flamme, 4. stillhet, 5. venstrehånda, 6. pusten, 7. en heliumballon

Hva forsvinner så snart du sier navnet?

Kan du finne

feil!

er hentet/inspirert fra Karen Holfords

creative activities for sabbath», David Sundis «Bäst i test», Jostein

DET GODE LIV

Intervju med Kjell Aune

Norsk Bibelinstitutt har sine lokaler i kontorbygget til Adven tistkirken på Vik i Hole kommune. Det er en dag med hint av gult løv på bjørketrærne, skarp høstluft og grumsete grå skyer når jeg går inn for å snakke med Kjell Aune om ”Det gode liv”. Prosjektet er blitt til bok, bibelstudiemateriell og møteserier.

Hvorfor bør folk få med seg Det gode liv som bok, møteserie eller kurs på brevskolen?

Fordi jeg tror det er viktig at vi fra tid til annen får en oppfrisk ning eller for noen en første innføring i tro og lære. Kirke er ikke bare sosialt fellesskap det er jo også noe som Gud har gitt oss som jeg opplever kan gjøre livet vårt rikere. Og det er det som ligger i tittelen: Det gode liv, alt det Gud har gitt oss for å gjøre livet enda lykkeligere og bedre. Han vil vi skal få best mu lig forutsetninger for å leve et godt liv. Og da må vi jo vite om alle de puslespillbitene han har gitt oss for å gi livet mening og heve livslykken, og hva de går ut på.

Hvordan har skriveprosessen påvirket deg og din relasjon til Gud? Det har pågått i mange år. Nå har jeg jobba i over 40 år som pastor/evangelist og har måttet tenke mye over hvordan man kan presentere adventbudskapet for mennesker. Du lærer mye om hva folk tenker og hva de synes er vanskelig. Det har vært en livslang prosess med forhåpentligvis å presentere adventbud skapet på en måte som kan tiltale folk. Jeg ønsker å etterlate

meg noe av alt det evangelistiske materiale jeg har fått. I høst starter noen menigheter med møteserier, men særlig neste høst (2023) kommer flere møteserier som er bygget på dette mate rialet. Jeg håper også ungdommer vil finne dette interessant. At de kan oppdage flere av disse puslespillbitene i det gode livet, og oppleve hvor flott bitene passer sammen i det store overblik ket. Jeg håper at det kan gi en aha-opplevelse over hva det vil si å tro på adventbudskapet og ta imot det Gud tilbyr oss.

Hvordan ble du kjent med Jesus selv – hva er ditt vitnesbyrd? Nå var jeg heldig og vokste opp i en familie med adventistfor eldre. Dette var på en tid da det var vanligere å ha runder med trosopplæring i menighetene og som 16-åring bestemte jeg meg for at dette vil jeg gjøre til mitt. Menighetene var nok litt flinkere den gangen til å ha runder med trosopplæring, og så måtte jeg som tenåring tenke igjennom spørsmålet: ”Hva skal jeg gjøre med dette her?” Jeg hadde oppdaget hvordan advent budskapet gir en helhetlig, sammenhengende, logisk forståelse av ting og det tiltalte meg.

Kjell fortalte videre om hvordan denne aha-opplevelsen av å oppdage det store overblikket som alle puslespillbitene er en del av, var veldig viktig for hans trosreise. Og han uttrykte et sterkt ønske om at andre mennesker også skal få oppleve å se dette.

Julenummer

Tema:

Foto: