Adventnytt 09-2018 by Syvendedags Adventistkirken

Advent nytt

Nr 9-2018

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Speiderstevnet Ungdommene på årets speiderleir fikk bryne seg på en luftig hinderløype oppe mellom trekronene i Søgne. Side 14

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre. (Jes 59,1)

Innhold 3 Enhet blant individualister 4 Aktivitetskalender 5 "Han fortsatte lykkelig videre på sin vei!" 6 Leserbrev 8 Simon ble kristen på Tyrifjord 9 Tidenes beste resultat ved TVS 10 Asscherick tolket Jonas bok på Sommerstevnet 11 Veien til personlig oppvåkning 12 ADRA 14 Speiderleir i Søgne 15 TVS-kontakten 20 Landsinnsamling TVS 22 Høringsdokument 23 En oase på Island 24 Nyheter 25 Hope Channel Tyrifjord radio 26 Gud den Allmektige – eller Gud den Avmektige? 27 Nyheter 28 Vi minnes 31 Barnesiden 32 Takk for innsatsen og støtten

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver. no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

facebook.com/adventist.no

Forside: Foto: Fredrik Schneider/ADAMS

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist. no, under menyen «Publikasjoner».

LEDER

Enhet blant individualister Av Tor Tjeransen Det er ikke lett å sørge for enhet i et kirkesamfunn der medlemmene er individualister. Adventister har det ikke med å gå i flokk. De står for individuelle valg, selv om de møter motstand, enten det er i familien, nærmiljøet eller jobben. Det ligger altså i sakens natur at adventister ikke uten videre lar seg instruere om hvordan de skal leve ut sin tro. Likevel er enhet i troen ikke noe valgfritt for de troende. Menigheten skal ikke bestå av en flokk individualister uten omtanke for hverandre. Menighetsfellesskapet byr på store velsignelser og fordeler for den enkelte nettopp fordi medlemmene deler en felles tro, felles verdier og felles misjonsoppdrag. Skal dette fellesskapet fungere godt, må det være en betydelig grad av enhet mellom de enkelte medlemmene. Derfor er Paulus så opptatt av den kristne enhet. «Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle» (Ef 4,3-6). For Paulus er enheten så viktig at han ber oss om å sette alt inn på å bevare den. Men skriver han om enhet for enhver pris? Neppe. Denne teksten brukes ofte i økumeniske sammenhenger som en påminnelse om at vi alle hører sammen i et fellesskap av kristne uansett hvilket kirkesamfunn vi tilhører. Da Jesus bad om at alle kristne måtte være ett (Joh 17,11), hadde han neppe som målsetning at menigheten han innstiftet, skulle bli splittet i de mange ulike kirkesamfunnene som finnes i dag. Utvilsomt ønsket Jesus at alle som bekjenner seg til Kristus, skulle stå sammen i et felles, mektig vitnesbyrd om Guds kjærlighet og Åndens frukt. Hvis dette var hans ideal, er vi veldig langt fra det idealet, og adventister er ikke akkurat innstilt på å bidra til synlig enhet i det kristne landskapet. Overbevisningen om vår forståelse av Bibelen står i veien for det. Rett og slett fordi troskap mot Guds Ord veier mye tyngre enn ønsket om enhet. Adventister kommer aldri til å gå på kompromiss med vår teologiske overbevisning for å oppnå enhet. Det er nøyaktig den ryggradsrefleksen som slår inn når adventister rundt omkring i verden nekter å være med på en praksis som i deres forståelse diskriminerer kvinnelige pastorer. Derfor er det en umulig oppgave for Generalkonferansen* å forsøke å presse unioner til å handle mot egen overbevisning, uansett hvor mange vedtak som måtte finnes til støtte for den linjen Generalkonferansens ledelse ønsker å håndheve. I sommer har Generalkonferansens komité for enhetsspørsmål offentliggjort et dokument som skal fungere som et instrument for å få unioner til å etterleve alle vedtak fra Generalkonferansens generalforsamling eller styre, samt vedtatte administrative retningslinjer. Kjernen i de tiltakene dokumentet foreslår, er å påpeke at en union som ikke følger alle Generalkonferansens vedtak, står under offentlig reprimande. Dette skal nevnes hver gang unionens leder

Adventister kommer aldri til å gå på kompro miss med vår teo logiske over bevisning for å oppnå enhet.

tar ordet i Generalkonferansens styre eller generalforsamling. De foreslåtte tiltakene er neppe egnet til å skape enhet, og de vil med sikkerhet ikke få unioner som nekter å diskriminere kvinnelige pastorer, til å ombestemme seg. Sekretæren for Den norske union har betegnet tiltaket som en gjeninnføring av gapestokken. Det er trist at slike tiltak foreslås av Generalkonferansen, men det foreslåtte tiltaket vil bare skape en enda sterkere beslutning om å stå for det som er sant og rett, selv om andre ser det annerledes. Ekte enhet må skapes på annet vis enn å henge ut folk man er uenige med. Paulus har noen ord om dette også: «Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen» (Kol 3,12-14). I Norge står vi støtt i troen på alle Adventistkirkens grunnleggende trospunkter. Men vår overbevisning tillater oss ikke å forskjellsbehandle kvinnelige medarbeidere. Så får vi heller tåle en omgang i gapestokken hvis det framlagte dokumentet faktisk blir vedtatt ved Generalkonferansens styremøte i oktober. Uansett hva som blir vedtatt, vil adventister i Norge fortsatt stå for vår felles overbevisning, og vi vil bidra aktivt i Adventistkirkens internasjonale arbeid. * I mange år har adventister i Norge omtalt menighetens øverste organ som Generalkonferensen. Dette er basert på en ukorrekt oversettelse av den engelske betegnelsen. Derfor vi Adventnytt fra nå av benytte betegnelsen Generalkonferansen.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender September 2018 1.-30. Hjelpeaksjonen kjernetid 6.

Telefonstyremøte VND

Styremøte ØND

Styremøte NND

Rektormøte

14.-16. Relation 16.

Styremøte DNU

20.

Telefonstyremøte VND

20.

Pastorsamling VND

1.-30. SEPTEMBER

21.-23. Connect VND 24.-28. Absolutt 9. 29.

Høstmøte – Oslo

29.

Høstmøte - Østfold

Oktober 2018 5.-7.

Prosess

12.-14. Styremøte NND 12.-14. Inspirasjonshelg

9. SEPTEMBER

29. SEPTEMBER

Hvordan brukes kollekten:

19.-21. Teen Forum 20.

Høstmøte - Mjøndalen

22.-26. Leirskole 25.

Pastorsamling ØND

26.-28. Ledertreff VND

Menighetskalender September 2018 15.

Offer: Verdensmisjonen (Nye prosjekter)

29.

Brevskolens dag

29.

Offer: Norsk Bibelinstitutt

15. september: Verdens misjonen. Nye prosjekter (Unusual Opportunities)

Går til å opprette nye evangeliske prosjekter på verdensbasis. Gavene overføres vår verdensorganisasjon, som forvalter dem til misjonsprosjekter over hele kloden.

29. september: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI)

Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften.

Oktober 20.

Profetiens Ånds dag

20.

Offer: Adventnytt

20. oktober: Adventnytt

Adventnytt sendes ut til alle våre medlemmer i Norge uten krav om abonnementsavgift. Utgiftene til et årsabonnement beløper seg til ca. 300,- kroner, og kollekten dekker en del av dette.

GJESTELEDER

«Han fortsatte lykkelig videre på sin vei!» Av Kjell Aune Ifølge Apg 8 reiste en dag en etiopisk hoffmann på veien mellom Jerusalem og Gaza i vognen sin. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe Gud. Mannen var søkende, men manglet noen til å veilede seg. Gud så hans lengsel, og sendte en engel til apostelen Filip, og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza» (Apg 8,26). Filip gjorde som han ble bedt om, og fant hoffmannen i vognen sin, der han satt og leste. «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den», sa Ånden til Filip (v. 29). Filip sprang ved siden av vognen, og kunne høre at hoffmannen leste fra det vi kjenner som Jes 53,7: «Lik en sau som føres bort for å slaktes, lik et lam som tier når det klippes, åpnet han ikke sin munn.» Filip ropte opp til hoffmannen: «Forstår du det du leser?» (v. 30). Hoffmannen svarte: «Hvordan skal jeg kunne forstå … når ingen forklarer det for meg?» (v. 31). Og så inviterte han like godt Filip opp i vognen. Filip satte seg ved siden av ham, og begynte å forklare teksten. Brikkene falt på plass for hoffmannen, takket være veiledningen fra Filip. De passerte et sted med vann, og hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» (v. 36). Den eneste betingelsen Filip satte, var at han skulle tro «av hele sitt hjerte» (v. 37). Hoffmannen bekreftet at han trodde at Jesus er Guds Sønn. De stanset vognen, og hoffmannen ble døpt av Filip. Like plutselig som Filip hadde dukket opp, forsvant han igjen. Det står at Herrens Ånd rykket ham bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Det siste vi hører om hoffmannen, er dette: «Han fortsatte lykkelig videre på sin vei» (v. 39). En fascinerende fortelling! Dette er et bibelsk eksempel på kristen fjernundervisning, men i stedet for å sende et brev, sendte Gud Filip, som egentlig var et helt annet sted. Hoffmannen hadde hørt om de bibelske fortellinger, skaffet seg en bibeldel, og begynt å studere. Men han skjønte ikke det han leste. Studieveilederen Filip kom og hjalp ham til å forstå, og det endte med at mannen ble døpt. Ideen om bibelbrevskoler slik vi kjenner dem i dag, vokste fram fra arbeidet til flere kjente SDA-evangelister i USA i 1920-1940 årene. Bibelbrevskolen spredte seg fra kyst til kyst i USA, og etter hvert også internasjonalt. Voice of Prophecy Bible Correspondence School i USA startet i 1942. I årene som fulgte, ble bibelbrevskoler etablert i en rekke land, også i Europa. I dag tilbys kurs på over 100 språk og dialekter i over 140 land. Allerede i 1947 ble De tusen hjems brevskole startet i Norge. Skolen endret senere navn til Norsk Bibelinstitutt (NBI). Ideen med brevskolen er den samme som vi leste om i Apg 8: Det er mange mennesker som har en lengsel i seg, men de har ingen rundt seg til å gi den veiledningen de trenger. Så kommer NBI inn i bildet med studiebrev, studieveiledere og personlig kontakt på tross av avstand, men også med lokale representanter. Det flotte med denne modellen, er at det er elevene selv som tar kontakt og melder sin interesse. Med en del av dem går det som med hoffmannen da de kom til et sted med vann: Kan jeg få

Jeg begynner å føle meg klar for dåp snart.

bli døpt? En elev skrev til oss for en stund siden og sa: «Det er en mening i at jeg hele tiden ønsker å tilegne meg mer kunnskap om Jesus Kristus … Jeg blir dratt mot lyset, det er jeg sikker på. … Jeg begynner å føle meg klar for dåp snart.» I mange tilfeller har brevskolen vært en av flere påvirkninger som har vært med og spilt en viktig rolle, og ca. 25 prosent av de som blir døpt og lagt til menigheten, har vært brevskoleelever. Det gjør inntrykk å lese alle tilbakemeldingene vi får ved brevskolen. De vitner om den tiltro våre studenter har fått til oss og vår forkynnelse. En elev skrev: «Jeg er utrolig glad for at jeg har muligheten til å ta bibelkurs på denne måten. … Be gjerne om at jeg … kan lære å høre hans stemme i større grad enn nå.» Vi vet fra Apg 8 at hoffmannen reiste lykkelig videre, og vi kan være sikre på at han ikke var i stand til å holde sin nye glede for seg selv. Slik er det også med våre brevskoleelever. De er vår beste reklame når de anbefaler våre kurs til sine venner og kjente, og det gjør de ofte. Du kan også personlig anbefale brevskolens tilbud. Det er troverdig, og helt gratis! Brevskolen takker for forbønn, for hjelp med utdeling av innbydelser og for at du anbefaler kurs til folk du møter. Takk til dem som er med å representere brevskolen i besøkstjenesten. Takk for kollekter, medlemskap i «NBIs venner» og personlige gaver som kommer inn til brevskolen. Det gjør det mulig for oss å drive dette viktige arbeidet videre. Til høsten vil det være en stor fellesaksjon med utdeling av brevskoleinnbydelser. Mange menigheter har allerede meldt ifra at de vil være med, og vi håper mange flere melder sin interesse før fristen 1. august. I tillegg vil brevskolen annonsere på Facebook, internett og i aviser. Vår bønn er at alt dette til sammen vil bidra til et nødvendig løft av elevtallet.

Kjell Aune er rektor ved Norsk Bibelinstitutt. 5

LESERBREV

Det handler om å forvalte en felles arv! Etter redaktørens innlegg vedrørende Landinnsamlingen til TVS i forrige nr. har det kommet en del henvendelser til undertegnede både skriftlig og telefonisk, at nå må det bli slutt på dette maset om penger til TVS. Ja, det har jeg forståelse for, jeg regner med at alle adventister i Norge nå har fått med seg at det foregår en innsamling til TVS, som skal sikre nødvendig oppgradering av en allerede flott og robust bygningsmasse. Jeg har et håp om at alle adventister i Norge er sitt ansvar bevist på at denne fantastiske skolen med dertil hørende infrastruktur, er en felles arv fra forrige generasjon, som må pleies og videreutvikles i tråd med endringer i undervisningsbildet og situasjonen i verden for øvrig. Når man vet at søsterskolene i Sverige og delvis Danmark, er på hell, da elevgrunnlaget svikter av årsaker som ikke er gjenstand for spekulasjoner her i dette innlegget, er det enda viktigere å ivareta og videreutvikle den felles arven vi har fått å forvalte her i Norge. Jeg har tro på at alle adventister er sitt ansvar bevisst og snakker skolen opp i alle sammenhenger hvor det er naturlig, og viser positivitet ut fra en bevissthet om at vi har et felles prosjekt som generasjonen før oss har stolt på at vi skal forvalte på en måte som fremmer kristentro, kunnskap og karakter. Jeg er sikker på at vi skal klare å overlate denne fantastiske skolen

videre til neste generasjon etter at vi selv er kommet til skjels år og alder. Når vi alle blir klar over at vi er eiere av denne fantastiske eiendommen, med utrolige muligheter for videre drift, er jeg trygg på at de tiltakene som vi har synliggjort, blir utført som beregnet. Ja, jeg er faktisk sikker på at vi skal klare ytterligere tiltak, som ikke er på listen, da jeg vet at alle adventister i Norge er mennesker som, selv om man venter på Jesu snare komme, er bevisste på at man skal forvalte de verdiene man er så heldig å bli betrodd den tiden man har til rådighet her på jorden, og at man er gode, kloke og ekspansive forvaltere. Jeg sier som en kjent person sa en gang: «Jeg har en drøm». Drømmen er at alle adventister i Norge er sitt ansvar bevisst og nå ser hva det innebærer å ha et ansvar for å forvalte en felles arv. Jeg vil med dette innlegget takke alle for at vi sammen kan overlate vår felles arv til neste generasjon i en stand som vår generasjon kan være stolt av. La oss alle sørge for at TVS også de neste 60 år er en skole for kristentro, kunnskap og karakter! Til slutt en stor takk til lærere og andre som har motivert og delt av sin kunnskap, slik at avgangskullet i år fikk det beste karaktersnittet som er registret i skolens historie. Vi har virkelig en skole og ungdommer vi kan være stolte over! Jack Andersen, Styremedlem, Tyrifjord videregående skole

Om å være en Syvendedags Adventistkirke i dag. TA MED LEDERTEAMET OG KOM!

Sundvolden Hotel Et felles ledertreff for distriktene, DNU og SABU

2. – 4. november 2018 PASTORER FRA 1. NOV.

Hvem er vi, og hvordan kan vi gi et positivt bidrag? EN LEDERSKAPSKONFERANSE FOR:

Informasjon og påmelding: 6 www.alleengasjert.no

Pastorer, forstandere, styremedlemmer, ungdomsledere, misjonsledere, speiderledere, barnesabbatskoleledere, og andre nåværende eller framtidige ledere.

LESERBREV

Helse ≠ frelse Helse er ikke lik frelse. Likevel er det både riktig og viktig for oss som kristne å engasjere oss i tiltak som bevarer helsen på det personlige, lokale og globale plan. Som adventister har vi hatt et unikt fokus på dette i vår historie. I disse dager, hvor folk flest blir mer og mer opptatt av å ta vare på miljø og helse, er det interessant å merke at vi som kirke er stadig mindre opptatt av temaet. Kanskje har dette sammenheng med at vi har opplevd at vårt fokus på helse har hatt en tendens til å bli en del av en gjerningskristendom. Adventister har gjennom kirkens historie strevd med denne utfordringen. Det å leve sunt har blitt en måte å bevise for oss selv og hverandre at vi tar vårt engasjement som adventister alvorlig, og for noen har det blitt en måte å måle andres oppriktighet og gudsforhold på. Ja, vi mennesker lar oss friste på så mange måter, og vi kjenner vel alle noen som vi tenker har falt i denne grøfta. Ja, kanskje har vi vært der selv. Derfor kan jeg godt forstå at mange adventister har dårlige assosiasjoner knyttet til all denne helsepraten. Og når det gjelder helse, er jo saken den at sykdom og ulykker rammer selv de av oss som er mest helsebevisste og flinke til å leve sunt. Det er så mange faktorer vi ikke har kontroll over, og vi må bare innse at «det er en fiende i landet». Det er derfor vi trenger en frelser som kan gi oss håp om en ny verden der de ikke finnes sykdom og død. Er kristne flest mindre miljø- og helsebevisste enn andre fordi de tror at denne verden vil forgå, og at Jesus vil komme igjen for å skape en ny himmel og en ny jord? Selv tror jeg at det er mulig å ha et sunt engasjement for helse og miljø, og at det burde være en integrert del av vår tro og praksis. Sunnhetsbladet har vært et av Adventistkirkens bidrag til den norske folkehelsa i over 135 år (siden 1881, samme året som Tidsskrift for Den norske legeforening ble etablert). Det har hatt en profesjonell profil, og i flere år var redaktørene ikke adventister, men kjente helseforkjempere i Norge, med solid faglig tyngde og anseelse. I innhold og form tror jeg knapt bladet noen gang har vært bedre enn det er i dag, men nå har det rekordlavt opplag og utbredelse. Fra mer enn 30 000 i opplag for flere tiår siden, er det nå under 3 000. Årsaken er nok rett og slett den at vi ikke lenger har kolportører som selger bladet, og at vi ikke har annen effektiv markedsføring. Ei heller har vi en sensasjonspreget redaksjonell linje. Noen spør seg: har det noen verdi for oss som kirke å utgi et blad som ikke har noen evangeliserende profil? Selv tror jeg nettopp det. Vårt helsebudskap har med få unntak blitt bekreftet av nyere tids forsking. Budskapet vårt er etter hvert blitt stuerent. Interessen for helse og miljø i Norge har aldri vært større, men det betyr ikke at vi ikke har mer å bidra med. Vi adventister har et helhetssyn, en filosofi og balanse som gjør at budskapet vårt stort sett er det samme i dag som for 135 år siden. Dette har gitt resultater som gjør inntrykk. Det har egenverdi ved å bidra til at folk får det bedre. Jesus viste det ved sitt eksempel. Han gav med åpen hånd, uten å forvente å få noe tilbake. Det burde også være vår motivasjon. Sunnhetsbladet burde derfor kunne ha en slik funksjon: Vår menighets bidrag til at folk skal få det bedre. En gave du og jeg for eksempel kan gi til slekt og venner til jul, til dem som ellers har alt de trenger, med et oppriktig ønske om at de skal ha det bra. Uten at de skal oppleve at dette er noe vi gir med den hensikt å evangelisere for dem. Jeg foreslår derfor at kirkens medlemmer (og andre) må få kjøpe gaveabonnement på Sunnhetsbladet til kolportørpris (50 prosent avslag). Og at vi som menighet ser på dette tiltaket som en filantropisk gave til det norske folk, og engasjerer oss for at utbredelsen skal bli så stor som mulig. Kostnaden ved å produsere bladet er der allerede. Selv med 50 prosent avslag for gaveabonnement, vil ikke utgiftene bli større. Med større opplag vil også bladet være mer interessant for annonsører, som igjen kan være med å finansiere dette tiltaket. Geir Frivold

Vinn gratis hotellopphold: Bli med på Prosess Fake News Svært mange har meldt seg på konferansen Prosess Fake News. Har du ikke meldt deg på denne svært så relevante konferansen enda? Påmeldingsfristen har gått ut, men det meldes om noen restplasser som er tilgjengelig. Inviter med deg en bekjent eller en venn som har godt av å bli utfordret og som samtidig kan få avslappende dager på hotell. Alle er velkommen på Prosess. Enten du eller noen du kjenner ikke går i noen kirke eller ikke er i et menighetsfellesskap til vanlig, så er dere ekstra velkommen. Kom alene, kom sammen med en venn eller ti. Hele Quality Hotel Expo på Fornebu utenfor Oslo ble booket for Prosess-konferansen, og det begynner virkelig å fylle seg opp. Konferansen går av stabelen 5.-7. oktober.

Med stor K... Prosess Fake News vil avsløre usannheter og presentere nyheter som fremmer troen, håpet og livet med stor K. Og hva er det egentlig? Hva er denne K-en? Vel, det er kanskje bare èn måte å finne det ut på. Gå ikke glipp av konserten med Trygve Skaug og konserten med svenske SE-Quartet, et møte med hele Norges skuespiller Svein Tindberg, møte med Henrik Syse, Bjørn Are Davidsen, Sunniva Gylver, Simon Martin, Sam Leonor og Harald Giesebrecht. – Og kanskje er det en ekstra overraskelse eller to du heller ikke kan gå glipp av.

Skaff deg en restplass nå Se hele programmet og mer informasjon på konferansens nettsider hvor du også melder deg på: www.prosess.org. Følg Prosess på Facebook, www.facebook.com/prosessmmm, og på Snapchat; prosessmmm. Alle som melder seg på Prosess Fake News, har mulighet til å vinne et hotellopphold for to i Skandinavia.

NYHETER

Simon ble kristen på Tyrifjord Av Tor Tjeransen – Nå har jeg funnet noe jeg har lett etter hele livet, fortalte Simon Haaland til deltakerne på ØNDs årsmøte etter at han ble døpt. En venninne som selv ikke er kristen, hadde anbefalt TVS. Simon Haalands historie er av den rørende sorten. Etter at han hadde opplevd to dødsfall i nær familie på ganske kort tid, ble livet vanskelig for tenåringen fra Jæren. Han hadde ingen ting å leve for, og på skolen ble han mobbet. Hverdagene ble tyngre og tyngre. I løpet av fem mørke år ble depresjonen stadig dypere, og han tenkte på å pakke sammen for godt. Men han bestemte seg for å ta et år på folkehøgskole. Der var Cecilie Høghaug Edvartsen fra Hønefoss elev. Hun hadde gått på Tyrifjord videregående skole og var kjempefor nøyd med lærerne og miljøet. – Du bør begynne på Tyrifjord, sa Cecilie. Simon bestemte seg for å prøve et år på internatskolen. Det har han definitivt ikke angret på, selv om han

aldri hadde møtt en adventist før han installerte seg på internatet. Han kunne ikke unngå å legge merke til at dagliglivet var noe annerledes hos adventistene enn hos andre. Vegetarmaten i spisesalen var én ting, feiringen av sabbaten hver uke, var noe annet.

Hva vil det si å være adventist – Hva vil det egentlig si å være adventist? spurte han en av de ansatte en dag. Det spørsmålet krevde et grundigere svar enn det som ble gitt med en gang. Derfor ble det etter hvert mange samtaler med Tony Rydland, ungdomspastor på skolen. Ungdomspastoren utfordret ham til å tenke over om det kanskje var gode grunner til at han hadde begynt på Tyrifjord videregående skole til tross for at han ikke kjente miljøet. Samtalene med Tony Rydland gikk etter hvert over til bibelstudier, slik at Simon kunne bli bedre kjent med Bibelens Gud. Gjennom bibellesningen ble Simon overbevist om at det måtte finnes en Gud og at det var han som hadde ledet ham til Tyrifjord.

Da Simon Haaland kom til TVS høsten 2017, hadde han ingen kristen tro. Den fikk han i løpet av vinteren, og 9. juni ble han døpt av skolens ungdomspastor, Tony Rydland. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Simon ble overbevist om at Gud hadde ledet ham til Tyrifjord.

De fire elevene som ble døpt under Østnorsk distrikts årsmøte: F.v.: Tor Emil Eide, Simon Haaland, Martin Jawidi og Enock Nahimana sammen med pastor Tony Rydland. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Ledet av Gud Simon bestemte seg for at han ville leve hele livet ledet av Gud. Det var beslutningen som lå bak da han ble døpt. På kveldsmøtet under årsmøtet fortalte han sin gripende historie. – Nå har jeg funnet noe jeg har lett etter hele livet, sa Simon, og la til: Jeg tror aldri jeg kommer til å angre på dette valget. Tre andre elever på Tyrifjord ble også døpt under årsmøtet. Både Tor Emil Eide, Martin Jawidi og Enock Nahimana har sine spennende historier, og pastor Rydland har sørget for å gi hver av dem individuell dåpsundervisning tilpasset deres behov. Ingen av de fire guttene som ble døpt i juni, kommer fra adventisthjem. Alle sammen valgte Tyrifjord på grunn av tilbudet om internat, og de har åpenbart trivdes med det åndelige innslaget i dagliglivet på TVS. Historiene til disse fire guttene viser at Tyrifjord videregående skole leverer i tråd med skolens motto: Kristentro, kunnskap og karakter. I tillegg til de fire elevene som ble døpt, ble Pål Ekeberg døpt av Per Erik Dekkerhus og Trond Klev døpt av Claes Lundström.

NYHETER

Det var usedvanlig mange seksere på vitnemålene avgangselevene ved Tyrifjord videregående skole fikk overlevert under avslutningshøytiden søndag 24. juni. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Tidenes beste resultat ved Tyrifjord videregående Av Tor Tjeransen Årets kull på 80 avgangselever ved Tyrifjord videregående skole har gjort det usedvanlig godt. Søndag 24. juni stod seksti av årets avgangselever ved Tyrifjord videregående skole oppmarsjert for å gå inn i skolens aula for å motta sine vitnemål. I spissen for dem stod assisterende rektor, Raimo Hansen. Han var særdeles fornøyd med prestasjonene til årets avgangskull. – Elevene har oppnådd tidenes beste resultat, fortalte han og smilte fornøyd. Årets kull avgangselever er det beste kullet på 20 år, så langt tilbake skolen har resultater i datasystemet. Trygve Andersen er skolestyrets leder. Han har tidligere vært inspektør ved skolen og har gode forutsetninger for å analysere resultat ene. – I årets kull har vi 14 elever som har flere enn 10 seksere på vitnemålet. Disse 14 elevene hadde til sammen 238 seksere. Det er et gjennomsnitt på 17 seksere per vitnemål. Det er veldig spesielt, sier styrelederen. Kristoffer Thunem fra Sandnes er den av elevene som gjorde det aller best, med et karaktersnitt på 5,91. Han ser lettere brydd ut når han får spørsmål om hvor mange fem-

mere han fikk på vitnemålet. Svaret er to. De 22 andre karakterene er de høyeste som gis. – Jeg har vært heldig å gå i en klasse med mange elever som har hatt ekstremt høye karakterer, forklarer Thunem. Det har gjort at vi har pushet hverandre, og det ble et veldig godt læringsmiljø. Men mest av alt har vi hatt det gøy sammen, bedyrer avgangseleven. Med et slikt resultat skulle man tro at han ikke hadde tid til stort annet enn å gjøre lekser, men det er feil. Thunem har vært aktivt med i både fotball og volleyball. Dessuten spiller han gitar i et band. Til høsten er han på plass i Bergen for å utdanne seg til lærer. Det lover godt for fremtidige elever. Forrige gang Tyrifjord videregående skole hadde et ekstraordinært avgangskull, var i 2010. Den gangen var det 11 elever med flere enn 10 seksere på vitnemålet. Noen vil kanskje tenke at lærerne ved Tyrifjord videregående skole er ekstra villige til å gi høye karakterer. – Nei, vi har ingen grunn til å tro det, siden slike ekstraordinært gode resultater forekommer nokså sjelden. Dessuten ser vi at også eksamenskarakterene, satt av eksterne sensorer, er spesielt høye på disse elevene, forklarer Andersen.

Kjærestene Kristoffer Thunem og Karina Tähti Dunseth gikk ut fra Tyrifjord videregående skole med til sammen 44 seksere på vitnemålene. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Ordfører Per R. Berger i Hole kommune forsikret avgangselevene om at han ønsket de kloke hodene tilbake til kommunen etter fullført yrkesutdanning. – Det er viktig for dere å få en god start i arbeidslivet, og vi vil ha bruk for både lærere, folk i helse- og omsorgstjenester, ingeniører og jurister, sa Berger. I sin hilsen til avgangselevene minnet han dem om hvor viktig det er å bevisst oppsøke stillheten i en tid der vi hele tiden er omgitt av sterke inntrykk. – Bruk stillheten til å tenke over hva dere vil med livet, oppfordret ordføreren. Av årets kull avgangselever var omkring 50 prosent dagelever fra det lokale distriktet, mens resten av elevene bodde i skolens internat og kom fra mange deler av landet. Tyrifjord videregående skole er en privatskole eid og drevet av Syvendedags Adventistkirken i Norge.

NYHETER

Asscherick tolket Jonas bok på Sommerstevnet Adventister må slutte å trekke et skarpt skille mellom oss og mennesker som ikke tilhører menigheten. For Gud er vi er vi alle mennesker som trenger hans frelse. Av Tor Tjeransen Det var hovedbudskapet til pastor David Asscherick da han tolket Jonas bok ved kveldsmøtene på årets sommerstevne. Asscherick er pastor for Kingscliff menighet i Australia, og han tok forsamlingen med på en spennende reise gjennom en bok som på overflaten synes så enkel å forstå, men som inneholder dype åndelige sannheter og er bygd opp med en struktur det kreves innsats for å oppdage. Asscherick var en entusiastisk og kunnskapsrik guide i de dypere poengene i Jonas bok. De to første kapitlene i boken består av tre distinkte scener: A) Gud kaller Jona. B) Jona er i kontakt med hedninger. C) Jona ber til Gud. Nøyaktig samme tredeling finner vi i bokens to siste kapitler. Denne strukturen kalles for en chiasme, etter den greske bokstaven chi, som ser ut som en X. Ifølge Asscherick er Jona symbolet på alt

som gikk galt med Israel. Gud kalte Abram for å være til velsignelse for alle folkeslag. Jona ønsker absolutt ikke å være til velsignelse for hedningene. Derfor rømmer han vekk fra Gud. – Når Jona rømmer fra Gud, kan det se ut som en horisontal reise, men

Vi må være like villige til å møte mennesker med nåde som Gud er. når vi flykter fra Gud, er det alltid en vertikal bevegelse vekk fra Gud, sa Asscherick i en av talene og pekte på at fortellingen presiserer at Jona gikk ned til Jaffa, ned i båten og ned under dekk. Den motvillige profeten var tydelig-

Under talene ut fra Jonas bok viste David Asscherick til den symmetriske oppbygning boken har. Foto: Elsie Tjeransen/ADAMS.

vis likegyldig til den fare han hadde satt sjøfolkene i. Asscherick pekte på at Gud frelser mennesker gjennom dom. Gud reddet Jona gjennom den dommen fisken representerer og Jesus frelser gjennom den dommen han tok på seg. For hovedtaleren på Sommerstevnet var det viktig å poengtere at de hedenske sjøfolkene og den hedenske befolkningen i Ninive reagerte med gudsfrykt i møte med Herren, mens den furtne profeten i realiteten viste seg som en hykler. David Asscherick utfordret forsamlingen i det store møteteltet til å inkludere alle mennesker i et stort vi, istedenfor å opprettholde en tenkning om vi som er kristne og de andre som ikke er det. Vi er mennesker som trenger Guds nåde, og vi må være like villige til å møte mennesker med nåde som Gud er. I barneteltene var det en rekke bibelske

De seks ungdommene som ble døpt under gudstjenesten, ble presentert under kveldsmøtet. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

NYHETER

personer som ble portrettert. Gjennom sang, dramatisering og aktiviteter fikk barna møte Maria, Jesu mor, Johanna, kona til Kusa, og Marta og Maria. Maria, Jesu mor, er et fantastisk eksempel på lydighet. I Marias erfaring fikk barna også se at det ikke alltid var lett å ha et nært forhold til Jesus. Hun ble redd da hun ikke fant Jesus etter besøket i tempelet da han var en gutt. Og hun kjente også usikkerhet etter at Jesus hadde dratt tilbake til himmelen. Johanna var en modig etterfølger av Jesus. Hun fulgte ham, selv om Kusa, mannen hennes, hadde en betrodd stilling hos Herodes. Både Marta og Maria er eksempler på gleden vi kan ha på grunn av at Jesu stod opp fra de døde. På kveldsmøtene for barna var temaet: Rask, sterk og frisk. Svanhild Stølen hadde ansvaret for disse møtene. Sabbaten var temaet en av disse kveldene. Barna ble bedt om å tegne noe de likte ved sabbaten. Som vanlig var det også separate program for både tenåringer og unge voksne. Den uvanlig varme og tørre sommeren i Sør-Norge preget også uken de 650 deltakerne på Sommerstevnet var samlet på Vik Camping ved Nisser i Telemark.

Elliot Hjelland (6) elsker sommerstevnet, og da han skulle tegne det han likte best med sabbaten, var dette resultatet. Ikke noen dårlig attest til pastoren i Bergen fra en av hans yngre tilhørere. Foto: Jeanette B. Hjelland.

Veien til personlig oppvåkning Fra den norske utgiveren til leseren av boken Veien til personlig oppvåkning Vi mennesker har forskjellig bakgrunn og personlighet, og vi lever under forskjellige kulturer og forutsetninger. Dette gjenspeiles også i vårt personlige kristenliv og menighetsliv. Å være åndelig, ivrig, oppvakt, inspirert og engasjert vil fortone seg litt forskjell fra person til person. Hva som oppleves som henholdsvis moderat og ytterliggående avhenger bl.a. av din personlighet, ditt ståsted og ditt referansepunkt. For eksempel vil boken Veien til personlig oppvåkning gå rett til hjertet på enkelte, mens andre kanskje har problemer med å kjenne seg igjen, og vil ha vanskelig for å identifisere seg med enkelte eksempler og erfaringer som nevnes i boken. En bok både skrives og leses ut ifra den enkeltes forutsetninger. Særlig en bok med et tema som denne, har potensiale til å provosere noen. Den norske utgiveren oppfordrer til at boken leses med raushet og bønn til Gud. Da vil alle ha mye å hente. Husk at Gud er tolerant og glad i alle, uansett bakgrunn, personlighet og erfaring. Kan vi også prøve å ha den samme innstillingen f.eks. når vi leser erfaringer fra andre som er forskjellig fra oss? De temaer som denne boken omhandler, utløser en rekke spørsmål. Hva vil det egentlig si å være «åndelig» og fylt av Den hellige ånd? Kan det være uheldig å kategorisere graden av åndelighet slik at nyansene forsvinner? Er ikke troslivet i vekst fra den dagen man er ny kristen til livet er slutt (og man fremdeles ikke er ferdig utvokst)? Er det mulig og riktig å forvente at alle menneskers «åndelighet» skal ha det samme uttrykket? Kan man alltid ubetinget vite om man er tilstrekkelig fylt at Ånden? Kan det være at hver enkelt har et mål av tro? Hva fører «utgytelsen» av Den hellige ånd til praktisk sett, og hvordan skiller vi mellom naturlige talenter og åndelige gaver? Selv om

du måtte sitte igjen med en del ubesvarte spørsmål når du leser denne boken, og kanskje noen ting du ser annerledes på, så ikke la det hindre deg i å være åpen for tanker, nye idéer og velsignelser. Noen vil mene at forfatteren legger for stor vekt på personlig seier, i forhold til den store fortellingen og gjenopprettelsen av Guds rike. Noen vil mene at personlige erfaringer som personer i boken deler, kan dreie seg om uvesentligheter eller irrelevante ting i den store sammenhengen. Ikke la deg distrahere eller fokusere på slike enkeltheter, men vær heller opptatt av det store bildet, av holdninger og av lengslene og prosessene. Ikke la detaljer sperre for utsikten til det store, inspirerende bildet. Ut fra kulturelle forskjeller vil noen norske lesere kanskje være uvant med forfatterens fokus på egne erfaringer og bokens suksess. Les dette med nysgjerrighet og raushet, og se etter lærdommen i det du leser, framfor hvem det dreier seg om. Utgiveren

Nøkkelperson i eget liv – Hjelpeaksjon 2018 Hjelpeaksjon 2018 starter 18. august og fortsetter ut september! Den beste nyheten er at DU kan hjelpe! Menigheten og ADRA trenger frivillige til å gå fra dør til dør, snakke med folk, fortelle om ADRA og samle inn penger, slik at arbeidet for å gi hjelp til verdens fattigste kan fortsette! Tekst: Gry Haugen, ADRA

Vi er ikke så forskjellige

Flere ungdommer trenger muligheter til yrkesutdanning. Du kan hjelpe! Takk for din deltagelse i årets Hjelpeaksjon! Foto: Gry Haugen

Skoleåret har akkurat begynt. Selvfølgelig skal datteren din, sønnen din, eller barnebarnet ditt, få gå på skolen! Ditt bidrag til Hjelpeaksjon 2018 gir også «dine barn, søsken eller barnebarn» i noen av verdens fattigste land tilsvarende muligheter. I år fokuserer vi på å gi yrkesutdanning og jobb til minoritetsungdom i Myanmar. Det er du med på når du gir, når du går i Hjelpeaksjonen eller når du er med og arrangerer innsamlingsaksjoner for Hjelpeaksjonen. Da er du en nøkkelperson! Dine penger er et arbeidsredskap som redder liv og gir liv mening!

Møte med ungdommer som har fått nye nøkler: smittet av lærelyst og hjelper godt til. Akkurat nå har de tatt på seg å legge opp strøm i et av landsbyens fineste nye hus. Etter hvert kommer Saw Aung til å få mer utdanning. Han ønsker å lære hvordan han skal reparere kjøleskap og andre maskiner i huset. Han sier: «Det blir mer og mer elektrisitet i landet, så jeg blir ikke arbeidsledig.» Far støtter sønnen sin og har gitt ham halve huset, sånn at Saw kan ha butikk i den andre delen. «Gutten min, Saw Aung Kyaw, har fått sin hobby som levebrød,» sier faren takknemlig.

Hobbyen har blitt til levebrød! Yrkesutdanning gir fokus og mål for ungdommer i Myanmar. (Foto: Frank Spangler, ADRA)

Snow White er lærer på

Yebu Adventistskole et stykke utenfor Hpa-An i Myanmar. Hun og kollegaen Snow Paw har deltatt på et av ADRAs kurs for lærere og har satt veldig pris på det de har lært, særlig praktiske undervisningsmetoder og strategier for hvordan elevene kan lære av samarbeid. Snow Whites ønske for elevene er at de skal være selvstendige tenkere: «Men elevene lærer også veldig mye av å ledes til å tenke sammen med andre,» sier hun. Alt det hun har lært, deler hun med andre lærere på skolen. «Det vil være til nytte for elever i mange år fremover,» sier hun i møte med oss fra ADRA Norge.

Å være en nøkkelperson i eget liv gjør det mulig å komme seg inn døren, og videre. Vi er tross alt ikke så forskjellige, vi mennesker.

Saw Aung Kyaw er 20

år. Han forteller at det hadde begynt å gå på selvtilliten og humøret løs at han ikke kom seg noen vei med skolegangen. Da han fikk høre om yrkesopplæringstilbudet fra ADRA, bestemte han seg: «Dette må jeg være med på. Dette er min mulighet!» Elektriske ting var Saws store hobby og interesse. Elektrikerutdannelsen viste seg å være svært nyttig: «Jeg ante ikke mye om hva det handlet om før jeg begynte å lære. Ved ett tilfelle, ikke lenge før skolen begynte, fikk jeg et skikkelig elektrisk støt, så jeg visste av egen erfaring at det var mye å lære!» Saw Aung har kommet godt i gang med sin egen bedrift. Han har til og med fått en lærling og jobber ikke alene lenger! Bestevennen Herimo er

ADRAs utdanningsprogram i Myanmar består av flere komponenter. Å gi videreutdanning til lærere er en av disse viktige oppgavene.

Etter at ADRAs yrkesopplæringstilbud i Myanmar startet i 2015, har vi så langt kunnet tilby mer enn 1200 ungdommer lærlingplass og hjelp til å starte en egen virksomhet. Saw Aung har kommet godt i gang med sin egen bedrift.

ADRA (Adventist Development and Relief Agency) arbeider i 141 land og hjelper mennesker i nød uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn og politisk eller religiøs tilhørighet.

SPEIDERLEIR

Det var herlig med en dukkert i den intense sommervarmen. Nærhet til vann er en forutsetning for en vellykket speiderleir. Foto: Fredrik Schneider/ADAMS.

Speiderleir i Søgne – The Amazing Speider-mann Av Emilie Louise Ibenfeldt Mens kjenningsmelodien til «Spider-Man» spilles over høyttalerne, kommer en mann i spiderman-drakt flyvende bortover taket. Når han lander på scenen, forklarer en av talerne ved årets speiderleir, Marita Andersen, at han har misforstått konseptet. Tema for leiren er nemlig «The Amazing Speider-mann». Årets speiderleir var lagt til Søgne, og Simen Trolsrud var den andre av to talere. I følge SABUs egne sider skal leiren ha fokus på: «Hva speider du etter? Hva slags speider er du? Er speideren mer enn bare knuter, surringer, bål og mygg? Er Gud en speider? Bli kjent med to speidere som skal finne ut hva speideren faktisk handler om, og hva som er viktig med speideren.» Marita Andersen, som selv har vært på leir utallige ganger, sier at da de satt og planla leiren, begynte de å snakke om hva en speider egentlig var, og bestemte seg for å finne ut av det. For å utforske disse temaene, hadde Simen fått oppgaven å være en ny speider som ville lære mer om hva dette ville si. Marita hjalp ham å finne ut av det,

og sammen snakket de om temaer som er viktige for å være en speider og kristen. Dette var en rød tråd gjennom alle møtene, og hver dag tok vi for oss et tema og en knute. Knuten ble introdusert og forklart av Gry Beate Marley, leirsjefen, under flaggheisingen klokken 08.30. Temaene ble forklart ved hjelp av rollespill, bibelfortellinger og fortellinger fra talernes egne liv. Temaene var hjelpsomhet (flaggstikk), fellesskap (båtmannsknop), ansvar (dobbelt halvstikk), tillit (åttetallsknute) og nestekjærlighet (tyrkerknop). Temaet for sabbaten passet godt med at to speidere valgte å følge Jesus og ta dåp i strålende sol. Knuten denne dagen, Dick Turpins knop, er en knute som er lett å løsne, og viste at vi gjør mange valg hver eneste dag som man ikke tenker over. Det er derimot ikke alle valg som er like lette å endre, som man må tenke litt ekstra over. Leiren i år ble litt annerledes enn de tidligere speiderleirene, som følge av tørken. Speiderne kunne nyte strålende sol, men fikk til gjengjeld ikke tenne bål og måtte lage mat i et fjøs som var gjort i stand. Nina Madeleine Waage (27) var i år med

som leder og synes leiren har vært spennende og veldig gøy. På spørsmål om hun har lært noe, sier hun at hun har lært masse. Hun har lært å delegere og ta ansvar, og å virkelig være oppmerksom på alle speiderne man har ansvar for. Og så ler hun og legger til: «Jeg har lært å lage mat til 16 personer på to kvadratmeter i et fjøs.» Selv om de to daglige møtene spiller en viktig rolle, består speiderleir av mange flere hendelser. Det er blant annet aktiviteter for alle og egne aktiviteter for de eldste, roverne. Det ble organisert tur til en klatrepark, båttur og frisbeespilling. Det skaper samhold blant ungdommene, og hvert år er det flere som er med på leir for første gang. Noen av disse i år var Johannes Ignacio Pettersen (9), Elijah Hamborg Moen (10) og Ruben Urdal (9). Ruben sier at han trodde kanskje det skulle være kjedelig, men det viste seg å være utrolig gøy. Det han synes var best med leiren, var å padle kajakk og å lære å bygge ting. Elijah likte best å være i leiren, og spesielt sofaen, de bygget. Han sier selv at han trodde teltet skulle være litt større, men på spørsmål om de vil være med på neste års speiderleir svarer alle tre i kor: «Ja!».

Ved flaggheising knyttet Gry Beate Marley dagens åndelige tema til en av knutene speiderne må kunne. Foto: Fredrik Schneider/ADAMS.

Enock Buttowski Nahimana Pål Ekeberg Martin Jawidi

Elever og Tony Rydland

Dåp i Tyrifjorden

Hva ligger til grunn for dåp? Før Jesu himmelfart ga han apostlene et misjonsoppdrag. De skulle gå ut til alle folkeslag og «døpe dem til Faderens og Sønnens og Den hel-

Tor Emil Eide

Den 9. juni var det dåp ved Tyrifjorden, og Adventistkirken Tyrifjord ble velsignet med ytterligere fem menighetsmedlemmer. Foran en strand fylt av trossøsken fra hele Norge stod alle vitne til beslutningen til disse dåpskandidatene: Tor Emil Eide, Martin Jawidi, Enock Buttowski Nahimana, Simon Haaland, Trond Klev og Pål Ekeberg (Adventistkirken i Mysen). Dåpen fant sted under årsmøtet i Østnorsk distrikt, og dette årlige arrangementet gir en alle tiders mulighet til å inspirere menighetene i Norge. Foruten gleden av å være en del av dåpsfeiringen, ble alle øyenvitner til de nydøptes beslutning om å leve et liv fylt av Den hellige ånd.

lige ånds navn» og lære dem å holde alt det Jesus hadde befalt dem (Matt 28,19-20). Betingelsen for dåp er opplæring i Skriften, og dåpshandlingen er bekjennelsen av troen. Den troende sier ja til at Gud kjøpte ham på korset. Han legges til Guds familie som et adoptert barn, og øyeblikkelig arver han Jesu rettferdighet, blir erklært uskyldig i Guds dom og får åpen vei til Guds rike. Hva er dåpshandlingen et bilde på? Nedsenkningen og hevelsen fra dåpsvannet gjenspeiler Jesu død og oppstandelse (Rom 6,3-7; Kol 2,12). Jesus sier: «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst» (Mark 16,16). Troen er en indre aksept av frelsen, som ble mulig gjennom Kristi død i vårt sted. Dåpen er den utvendige bekjennelsen av en indre forvandling av livet. Den troende har tatt imot Den hellige ånd ved dåpen, og har herved gått inn i et personlig og åndelig forhold til Kristus. «Så hvorfor nøler du nå? Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller hans navn» (Apg 22,16).

Trond Klev

Skrevet av: Tony Vincent Rydland Bilder: Patrícia Weber

Simon Haaland

Et valg for livet – En forandring i nuet

Avskjed fra 3. klassingene Skrevet av: Elever Bilder: Patrícia Weber Ha det bra Tyrifjord! Takk for to fantastiske år, og for alle de herlige menneskene jeg har blitt kjent med og blitt så glad i. Fordi vennskap varer! Jeg kommer til å savne folka, været, det å slippe å planlegge, spontaniteten og beach volleyballbanene. – Susanne Jensen

Jeg er spesielt takknemlig for alle folka jeg har fått møte på TVS. Det sosiale livet her har vært aller viktigst. I tillegg har skolen hjulpet meg til å gjøre det best mulig faglig. Fotball, volleyball og bordtennis med venner har gjort hverdagen bedre. Sees! – Michael Fosse

Hei, hei! Dette er nok min siste hilsen i TVS-kontakten. Jeg vil benytte sjansen til å fortelle deg hvor ekstremt glad jeg er i TVS, og takke deg som har vært en del av min tid her. Sammen har vi opplevd glede og sorg, avslappende dager på stranda og stressende eksamenstider. Vi har møtt nye venner og tatt farvel med andre. Vi har spilt volleyball og fotball, men også vært der for hverandre når helsa har svikta. Det har vært tre innholdsrike år, så bare gled deg hvis det er din tur snart. «Sammen» er nok nøkkelordet her, for uansett humør, aktivitet eller tid på døgnet, har vi brukt tiden sammen. Takk til deg som gjorde tiden på TVS bedre for de andre. Sees snart! – Linea Søgaard

TVS har gitt meg masse gode venner og et forhold til Gud. Jeg har fått spille fotball, danse og henge med venner døgnet rundt. Ja, bokstavelig talt, for gutteinternatet sover aldri. Takk for meg! Jeg kommer nok tilbake på besøk. – Simon Berentsen

Interiør i Bønsnes kirke – Foto: fylkesfotograf Bjørn Johnsen

Norsk Folkemuseum – Foto: Museum webpage

Alternativ skole Skrevet av: Simon Haaland Bilder: http://www.historieboka.no; norskfolkemuseum.no Når skoleåret nærmer seg slutten og karakterene er satt, er det ikke mye å finne på i klasserommet lenger, og da kommer det man kaller alternativ skole inn i bildet. Her på Tyrifjord har alle som ikke har vært opptatt med muntlig eksamen, fått gleden av utflukter til mange spennende plasser. Mange sier at slike dager er kjedelige og unødvendige, men på Tyrifjord derimot setter man spesiell pris på de siste dagene man får tilbringe sammen før sommerferien! Sammen har vi fått reise til Oslo med omvisninger på seks forskjellige og like interessante museer, vi har vært i Bønsnes kirke og til og med blitt invitert hjem til noen av lærerne. Dette ble da toppet med Body and Brain, som var siste skoledag. Det er et arrangement som

skal stimulere både kroppen og hjernen, fysisk og mentalt. Selv om jeg personlig kanskje er mer aktiv på den fysiske delen, synes jeg hele dette opplegget er både spennende og actionfylt! Noen av museene vi besøkte, var Kon-Tiki, Fram-museet, Maritimt museum og min personlige favoritt, Norsk Folkemuseum. Som tidligere nevnt, har vi fått omvisninger på alle disse museene, og på Norsk Folkemuseum fikk vi en spesielt bra omvisning, med temaet velferd for førsteklasse og middelalderen for andreklasse. Besøket i Bønsnes kirke var også et høydepunkt blant utfluktene. Vi startet dagen med en liten spasertur bort til kirka, i fint vær, og så fikk vi både se hele kirka og høre litt av historien, også om Olav den hellige. Alt i alt tror jeg alle satte pris på de siste dagene av skoleåret, som satte mer fokus på at vi skal finne på ting sammen i stedet for å sitte i hvert vårt klasserom.

Rektor har ordet... Sunn livsstil og helse står sentralt i adventistisk tankegang. På Tyrifjord har det gitt seg utslag i bl.a. vegetarisk kosthold, avhold fra rusmidler, fokus på helsenøklene, praktisk arbeid og mange muligheter for fysisk aktivitet. I år har vi gått et skritt videre. Etter initiativ fra gården og i samarbeid med kjøkken, skole og Tanja Zust, er det i vår og sommer blitt dyrket fram et areal med forskjellige økologiske grønnsaker. Tanja har utviklet en spennende kjøkkenhage med ulike salater, bønner, løk, kål, gulrøtter,

rødbeter og urter. I løpet av høsten vil vi servere dette fra skolens kjøkken for elevene. I 1 Kor 3,16 uttaler Paulus følgende: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel og at Guds ånd bor i dere.” Han uttrykker seg på lignende måte senere i brevet (1 Kor 6,19). Apostelen Johannes skriver til Gaius: ”Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse…” (3 Joh 2). Vi er i gang med en spennende prosess hvor også Tyrifjord barnehage, Tyrifjord barne- og ungdomsskole og Helseavdelingen i DNU er involvert. Styrkår

ANNONSE

Høstens boknyheter Alt for saken. Et liv i tjeneste Det begynte i Bergen … Slik åpner Rolf H. Kvinge sine memoarer og refleksjoner om et liv i tjeneste for Gud og Adventistkirken. Hans virke spenner over mer enn 60 år med studier og tjeneste som predikant, evangelist og administrator i menigheten.

732 sider Heftet Varenr. 3589

Han gir oss et nærbilde av og personlig perspektiv på en historie som mange er en del av og kan kjenne seg igjen i. «En hovedhensikt med det jeg har prøvd å sette på papir, er å fortelle om at Gud tok tak i meg og aldri slapp meg», skriver Kvinge. Han forteller åpent, ærlig og respektfullt om mennesker han har møtt og gleder og skuffelser i livet, men hele tiden med takknemlighet om hva det har betydd å få være med i Guds verk. Mange vil finne seg selv nevnt og kjenne seg igjen i begivenheter og situasjoner han beskriver. Så boken er både et tidsbilde av en lang epoke i menighetens historie og fortellingen om hvordan en mann med så stor innflytelse på mange av oss, hadde det med seg selv og sin Gud. Her er det mye som kan gi god grunn til refleksjon. Atle Haugen

Slektenes håp – ny utgave Hvor mange skal vi trykke?

295 sider Heftet Varenr. 3590 Kr 226 Bokklubb kr 199

Slektenes håp er nå ferdig i ny språklig utgave. Men før vi trykker boken, ønsker vi å få så mange forhåndsbestillinger som mulig. Vi har bedt alle menighetene gi oss en tilbakemelding. Enkeltpersoner er også velkommen til å forhåndsbestille, gjerne gjennom sin lokale menighet. Utsalgsprisen er kr 99, men vi gir rabatt etter denne skala: Antall

Rabatt Pris

1-9 eks.

99,00

10-24 eks.

20 %

79,20

25-49 eks.

30 %

69,30

50-99 eks.

40 %

59,40

100 eks. og flere

50 %

49,50

Vi ber både menigheter og enkeltpersoner gi oss svar innen 30.9.18. Boken kan kjøpes også uten at det er foretatt forhåndsbestilling, men vi vil ikke ha et større lager av boken til massedistribusjon.

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

LANDSINNSAMLING TVS

Landsinnsamlng TVS

Innsamlingens siste innspurt

Koret Sananina ved TVS. Elbjørg Lundström ved flygelet.

Roald Jarl Guleng, komitéen for Landsinnsamling TVS. For innsamlingen har det vært en god vår, og til nå en meget god sommer. Vi har i skrivende stund (1. juli) passert 10,1 millioner. Det gjør godt å se et tosifret tall. Takk, alle givere! Og nå må vi ikke slappe av. Ennå må vi gi eller samle ca. 2 millioner for å nå de ca. 4 millioner som er igjen til målet på 14,3 millioner. Bare to millioner, siden adventistkirken (Den norske union) bidrar med en krone for hver krone som samles. Av 31 prosjekter er 28 finansiert. Noen er allerede fullført, noen av disse delvis ved dugnadsarbeid. De tre gjenstående prosjektene er prioritert slik: 1. Jordvarme (4 millioner) 2. Nye vinduer (1,6 millioner) 3. Flygel til aulaen (300.000) At 10,1 millioner er samlet, betyr at finansieringen til det første av disse tre, jordvarme, allerede er i gang. Av de 4 millioner vi

Pianoelev Åsmund Fossum ved flygelet i aulaen.

trenger til dette er 1,7 millioner skaffet. Disse tre gjenstående prosjekter er store og viktige. I aprilnummeret 2018 skrev vi om nødvendigheten av å skifte ut oljefyringen med jordvarme og de gamle vinduene med nye. Vi er nå kommet til innsamlingens dessert. Den berører hjertet av livet på TVS, nemlig sangen og musikken.. Flygelet i aulaen spiller bokstavelig talt en helt sentral rolle for skolens musikkliv, hele uka igjennom. Flygelet betyr svært mye for mange elever. Det gir trivsel og samhold. Det utvikler talenter. Mange menigheter rundt om i landet har, og vil få, stor nytte av elever som har fått utvikle seg ved flygelet på TVS. Flygelet som står i aulaen nå, er over 100 år gammelt. Det ble gitt av T. G. Reierson i Mandal i forbindelse med 50års-jubileet i 2008. Det ble den gang renovert for ca. 100 000.-, som også var gaver, fra Sparebank EN og fra pastor Magne Rosén. Et gammelt flygel er ikke som en fiolin, det klinger ikke bedre med årene. Et flygel

slites ut, og det er grenser for hvor mye det lønner seg å reparere. Flygelet brukes omtrent hver dag gjennom hele skoleåret. 10-15 elever får pianoundervisning ukentlig, hvorav de viderekommende blir undervist ved flygelet i aulaen. Skolens to kor øver en til to ganger i uken, og elever som akkompagnerer dem, øver der nesten daglig, og man forbereder også allsangen fredag kveld og på sabbatsgudstjenestene. Folk fra områdene rundt skolen har også glede av flygelet på TVS. Det arrangeres regelmessig konserter og programmer. Barnemusikaler har samlet fulle hus. Ofte får skolen besøk av kor og instrumentgrupper fra inn- eller utland. Aulaen er storstuen for adventistmenighetene i Norge og for gjester fra våre naboland. Vi trenger et godt instrument. Det er årsmøter, generalforsamlinger, arrangement for ASI og SABU, korfestivaler, brylluper, slektstreff, for å nevne noe. Dagens flygel har vært til uvurderlig

LANDSINNSAMLING TVS

Skolen bør ha et instrument av god kvalitet, som inspirerer og utvikler elevene, og som besøkende musikere kan være fornøyd med. Et godt og rikt musikkmiljø ved TVS, til Guds ære, bidrar med musikere til menighetene, og til å gjøre gjøre skolen tiltrekkende. Men viktigst er, som skolens musikkleder Elbjørg Lundström poengterer: «Flygelet har en meget sentral plass i den åndelige virksomheten på skolen, og det er jo den viktigste grunnen til at vi driver vår egen skole her på Tyrifjord!»

Mål 14, 3 millioner

11,7 millioner pr. 10. august 2018

Per 10. aug er det ca. 11,7 millioner som har kommet inn. Det gjenstår derfor 2,6 millioner for å nå 14,3. Pga krone-for-krone doblingen Adventistkirken bidrar med, vil 1,3 millioner i gaver bringe oss helt i mål.

Hva er det verd for deg å gi nye generasjoner ungdom utdannelse på en kristen skole? Overfør din gave i dag!

Betalings informasjon for TVS landsinnsamling TRE MÅTER Å GI PÅ: 1. Hvis du ønsker å bidra med månedlige gaver, kan du veldig enkelt opprette AvtaleGiro. Elektronisk registrering finner du på https://www.tyrifjord.vgs. no/landsinnsamlingtvs/ Papirskjema finnes også, de er både sendt menighetene og som innlegg i ANs februarnummer, og de kan fås fra TVS. 2. Til kontonummer: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Betaling fra utlandet: IBAN NO2630003033003 BIC/SWIFT SPSONO22

Foto: Claus Nybo/ADAMS

nytte i 10 år, men er gammelt og slitt, og er dessuten for lite for det store rommet. Det er bare 1,80 m langt, og bør være minst 2 meter, helst 2,30 meter langt for å kunne fylle rommet med ekte flygeltoner. Nå er det satt inn høyttalere i flygelet, og det er ikke optimalt. Landsinnsamlingen hadde estimert et behov på kr 300.000 for flygel. Det er dessverre for lite. En må nok opp i det dobbelte eller mer. Om en selger det flygelet vi har, vil en neppe få mer enn kr 100 000.- Verdien ble anslått til kr 160 000 for en del år siden.

3. Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr. 72935

Det er mulig å øremerke gaver Dersom du ønsker skattefradrag for din gave, kan du melde fra om det til Morten Fjelmberg, på adressen over, eller: morten.fjelmberg@ tyrifjord.vgs.no. Meldingen må inneholde fullt navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer). Maksimalt fradrag for 2018 er 40 000,-, minimumsbeløpet er kr 500.

HØRINGSDOKUMENT

Organisasjonskomiteen ber om innspill Unionens generalforsamling i 2015 opprettet et utvalg som skulle vurdere organisatoriske spørsmål for Syvendedags Adventistkirken i Norge. Organisasjonskomiteen har nå levert et høringsnotat. Notatet er sendt til menighetene og kan lastes ned her: https://bit.ly/2nk56Jp

Kjære menighetsmedlemmer På DNUs generalforsamling i 2015 ble unionsstyret bedt om å sette ned en komité som skulle se på måten menigheten er organisert på i Norge. Komiteen har arbeidet i halvannet år. Vi har fått en rekke innspill muntlig og skriftlig, og dokumentet som følger er våre foreløpige forslag til endringer. Før vi sender vår endelige rapport til vår oppdragsgiver, styret for DNU, ønsker vi imidlertid å få innspill fra menighet ene. Vi tror dokumentet kan bli enda bedre med deres innspill. Så vi ber alle menigheter som ser seg i stand til det, om å gi en tilbakemelding på den foreløpige rapporten. Hvis mulig bør dette diskuteres i hvert fall på styrenivå, men jo flere medlemmer som er involvert, desto bedre er det. Så vær fri til å dele dokumentet med alle medlemmene deres. Andre styrer, grupper og enkeltpersoner må også gjerne komme med innspill.

• Ser dere lys i de endringene som er foreslått? • Er det noe dere ikke er enig i? • Er det noe som mangler? Det er et par momenter vi synes er viktige når dere vurderer disse sakene. For det første: Husk at forslagene til vedtak er utformet for å skulle vedtas av en generalforsamling. Det betyr at noen av dem er litt «runde». Det er svært vanskelig for en administrasjon og et styre å følge opp slike vedtak dersom formuleringene er altfor spesifikke. Vedtakene må være tydelige nok til å gi en klar retning, men åpne nok til å gi handlingsrom til de som skal gjennomføre vedtakene. Noen av vedtakene vil ta tid å gjennomføre. For det andre: Det er tekstene som er merket «Forslag til vedtak» som foreslås vedtatt av generalforsamlingen. Utdypningen under forslagene vil ikke bli «vedtatt» som sådan. Men de forklarer hvordan komiteen har tenkt, og vil ofte klargjøre

hva som ligger i formuleringene i vedtaksteksten. I to av sakene (sak 7 og 8) er det satt opp alternative forslag. Hovedforslaget er satt opp først, som «prinsipalt forslag til vedtak». Dersom det ikke får flertall, vil komiteen anbefale «subsidiært forslag til vedtak». Vær klar over at dette dokumentet er en uferdig rapport. Etter at vi har mottatt innspillene fra dere, vil komiteen møtes igjen og vurdere om endringer skal gjøres. Noen av forslagene krever godkjenning fra divisjon og generalkonferens i SDA. Parallelt med høringsrunden er vi også i dialog med disse før rapporten ferdigstilles. Den endelige rapporten som legges frem for en generalforsamling, kan dermed se annerledes ut enn dette første utkastet. Vi ber om at alle innspill sendes senest 15. oktober 2018 til undertegnede (bjorn. eivind.holm@gmail.com) og til DNUs organisasjonssekretær Finn Eckhoff (finn. eckhoff@adventist.no). Vi ber om at Gud må få lede hver enkelt menighet og hvert enkelt medlem i denne prosessen. På vegne av Organisasjonskomiteen, Bjørn Eivind Holm, leder

Fra venstre: Dagfinn Møller Nielsen, Finn Andersen, Edel Krøll, Bjørn Eivind Holm, Cato Steinsvåg, Hilde Huru og Bjørn Knutsen. Foto: Tor Tjeransen / ADAMS

IMPACT

Foto: Roger Barros/ADAMS

En oase på Island

I 14 dager, fra 25. juni til 8. juli, var omkring 50 deltakere engasjert i årets IMPACT-tur, på Island. Den første uka ble brukt til team-bygging, utfluktsturer, og deretter planlegging og forberedelser for utadrettet evangelisme den neste uka. Det ble organisert Helse-Expo, besøk på syke- og eldrehjem, stand og litteratur i byen og dør-til-dør, helping-hands (praktisk arbeid hjemme hos folk), seminarer og vitnesbyrdsmøter, kor- og sangøvelse til konsert, og ikke minst bønnestunder. Vi fikk iherdig hjelp fra mange kanter, tilmed egen kokk, og buss-sjåfør/guide, med det foreløpig ufødte reiseselskapet "Thor Tur". (Det var kanskje ikke alle som syntes det i øyeblikket var like festlig å kjøre offroad-buss ned en skrånende vei og over elver ute i villmarka med vulkanfjell

rundt om, men lovsangen klang vakkert etterpå, og smilene var fortsatt der!) En fin sommerdag i Reykjavik er hele 12 grader celsius, delvis skyet, og en gyllen mulighet for å ta en badetur i havet, ifølge de vennligsinnede og fredfylte folkene vi møtte der. Vi motsatte oss ikke det, ettersom det var en oppvarmet kuppel med vann fra jordens indre varme kilder. Og det er sånne kristne Gud ønsker å forme oss til, og en slik opplevelse Gud vil at vi skal ta del i. At vi, i denne verdens harde og kalde omgivelser, fra hans dype kjærlighets kilde, kan finne en oase av varmt og levende vann. Som lar oss alle oppleve Guds uendelige godhet, og ønske om å få del i et liv i harmoni og overgivelse til Gud. På møtene var deltakere involvert i å tale og dele sine erfaringer og vitnesbyrd, eller om et eget valgt tema.

Høydepunkter for noen var vitnesbyrd ene. Troen fikk en ny gnist. For andre var det møte med mennesker på Helse-Expo, eller en sang under konserten. En deltaker fra Island uttrykte det slik: "Det er som en oase å ha dere her, og oppleve fellesskapet i å gjøre noe for andre mennesker og Guds sak." Uten den villigheten og hjelpsomheten fra hver enkelt, ville det ikke vært mulig. Tusen takk til alle som ble med, og mest av alt takk til Gud, som har lovet alltid å være med. "Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja, holder deg oppe med min frelserhånd." Jesaja 41,10 Foto: Simen Leknes/ADAMS

Av Trond Ommundsen

Planlegger dere bryllup? Før dere gifter dere, må Skatteetaten sjekke om dere oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap, såkalt prøving av ekteskapsvilkår. Fra juni 2018 kan du søke om prøving av ekteskap digitalt. Det betyr at dere logger dere inn på skatte etaten.no og oppgir en del opplysninger. Behandlingstiden kan være inntil tre uker dersom det er behov for manuell oppfølging, så vær ute i god tid, men likevel ikke mer enn fire måneder før bryllupet skaI stå. En prøvingsattest er kun gyldig i fire måneder, fordi opplysningene dere oppgir, må være ferske. Begge kommende ektefeller må fylle ut hver sin egenerklæring, og forloverne fyller ut forlovererklæring. Noen må fylle ut litt mer: Har du vært gift for, må du også fylle ut en erklæring om skifte. Ønsker du å endre navn, må du fylle ut en melding om endring av navn. Alt kan fylles ut digitalt via Skatteetatens nettsider. Når saken er ferdig behandlet, får dere melding om å logge dere inn i Altinn for å laste ned prøvingsattesten som bekrefter at dere kan gifte dere. Prøvingsattesten kan dere velge om dere vil sende videre i en e-post til vigsler, eller printe ut og ta med en kopi av. Gratulerer! Nå er dere klare for å inngå ekteskap.

Vil du gifte deg i utlandet? Om dere ønsker å gifte dere i utlandet etter norsk rett, må dere velge mellom en norsk ambassade eller sjømannskirke. Dere går frem på samme· måte som når dere gifter dere i Norge. Oppfyller dere kravene for å inngå ekteskap, mottar dere også her en prøvingsattest som dere må ta med dere, sammen med passet, til ambassaden eller sjømannskirken dere skal gifte dere i. I disse tilfellene sendes en stemplet prøvings attest hjem til deg i brevpost. Hvis dere gifter dere etter utenlandsk rett, må dere undersøke nærmere hva som kreves der dere gifter dere, og dere må ha med dere en ekteskapsattest fra Norge. Dette finner dere mer informasjon om på Skatteetatens nettsider.

Stella Harerimana og Cinzia Knutsen ble døpt i Sandnes av pastor May Anette Tallini den 9. juni.

Dobbel dåp i Sandnes Sabbaten den 9. juni var en stor festsabbat i Sandnes! Da hadde vi ikke bare speidervigsel, men også dåp av to unge jenter som var fast bestemt på at de ønsket å vise menigheten at de hadde tatt valget om å følge Jesus. Stella Harerimana og Cinzia Knutsen ble døpt etter å ha gått i dåpklasse hos pastor May Anette Tallini. Stella ble født i Zimbabwe, men har bodd i Norge i flere år, og flyttet til Sandnes for ca et år siden, etter at hun og familien hadde bodd i Trøndelag i noen år. Stella går på vår menighetsskole på Vatneli og begynner i 8. klasse i høst. Cinzia Knutsen er fra Klepp, i nærheten av Sandnes, og også hun går på Vatneli og begynner i 6. klasse i høst. Begge har alltid vist stor interesse for troen og har hatt mange (også vanskelige!) spørsmål på både bibelpizza og i dåpsklassen. Det ble en vakker speidervigsel og dåpsgudstjeneste med mange barn og ungdommer som deltok og som fikk være vitner til dåpen. Vi håper og ber om at disse jentenes vitnesbyrd må gi ringvirkninger også hos andre unge. Det var også spesielt at Stellas bror, Enok, ble døpt på årsmøtet på Tyrifjord samme sabbat, så for familien Harerimana var dette en ekstra stor gledesdag! May Anette Tallini

Korkalender Adventsangerne Høsten 2018 Søndag 26.august

øvelse i Ulsrud kirke kl 10.00

Søndag 30.september

øvelse i Ulsrud kirke kl 13.00

Søndag 28.oktober

øvelse i Ulsrud kirke kl 13.00

Søndag 25.november

øvelse i Ulsrud kirke kl 13.00

Fredag 7. til lørdag 8. september

med Samnor i Hønefoss

Fredag 19. til søndag 21. oktober

med Samnor i Gøteborg

Søndag 9. desember

konsert i Hønefoss nye kirke

Lørdag 15. desember

konsert med andakt i Ulsrud kirke

MERK: 1. ØVELSE FRA KL 10.00 TIL 16.00 ØVRIGE ØVELSER FRA KL 13 TIL 18.00 Har du lyst til å synge i kor. Adventsangerne starter ny sesong. Ta eventuelt kontakt med leder (tel 913 04 345) eller dirigent (tel 457 93 163).

NYHETER

Alle kan høre Hope Channel Tyrifjord radio Tyrifjord radio hadde sin første offisielle sending 25. mars 1985 og er nå over 33 år gammel. Vi er fortsatt på FM og har konsesjon ut 2021. Vi har valgt å hoppe over DAB og bli digital ved å gå rett til web. Dermed kan alle som har internett, lytte til Hope Channel Tyrifjord radio 24/7. Av Gunnar Jørgensen Radioen er en del av Syvendedags Adventistkirkens internasjonale merkevare for mediearbeid, Hope Channel, og har overlevd mange omstillinger, både teknisk, økonomisk og personalmessig. I dag er produksjonslinjen bygget rundt datamaskiner, og det har aldri vært raskere og billigere å produsere radioprogrammer og avvikle sendingene på lufta. Til å begynne med var det mange elever på TVS som jobbet i radioen, og vi hadde mye lokalstoff i programposten Tyrifjorden rundt. Men da hadde radioen også lønnet personell og dermed ressurser både til lokaljournalistikk og oppfølging av elevene. Nå er det ikke økonomi til å ha ansatte i radioen, og vi har kun to elever. Det betyr at vi ikke lenger er så lokalt forankret, men dermed vil de fleste av våre sendinger også kunne være av interesse i hele landet. I våre sendinger får du mange temaprogrammer innen religion, helse og andre emner og mye god musikk. Lokalt har vi alltid hatt rimelig god oppslutning blant lytterne, og i undersøkelser har lytterne sagt at det de setter mest pris på, er våre musikkprogrammer.

Hvordan kan jeg lytte til Tyrifjord radio? I din nettleser eller avspiller (f.eks. VLC – menyvalg Kringkasting på Android, eller Spill av/Nettverk på PC), skriver du inn følgende adresse: http://tyrifjordradio.no:8000/TyrifjordRadioWeb Denne adressen kan også legges inn i radioapparater som kan spille av stream fra internett.

Vi har opprettet:

Supportgruppe for Hope Channel Tyrifjord radio Siden det har vært nedskjæringer både her og der de siste par tiårene, har Tyrifjord radio behov for støtte til driften fra andre steder enn Adventistkirkens organer og TVS, som eier radioen. Derfor har vi opprettet denne støttegruppen. For å skaffe friske midler til driften har vi publisert en svært relevant andaktsbok av Dennis Smith: 50 dager med bønn og andakt – Til forberedelse for senregnet og Kristi gjenkomst. Denne selger vi for 140 kroner, og overskuddet går til driften av Tyrifjord radio. Med dette nummeret av Adventnytt har dere fått boken Veien til personlig oppvåkning, av Helmut Haubeil. Haubeil anbefaler at man leser hans bok sammen med en av Dennis Smiths andaktsbøker. Skaff deg andaktsboken ved å sende en SMS til 911 14 618 og skriv kodeord ”Andaktsbok 50D” samt epostadresse, navn og adresse. Så får du tilsendt andaktsboken.

SYNSPUNKT

Gud den Allmektige – eller Gud den Avmektige? Av Terje J. Solbakken I 1987 holdt den jødiske religions-filosofen Hans Jonas (1903-1993) et foredrag som senere er blitt berømt: Der Gottesbegriff nach Auschwitz (Gudsbegrepet etter Auschwitz). Noe forenklet kan man si at mens kristendommen vektlegger troens betydning, islam lydighet og underkastelse, er jødedommen opptatt av å forstå. Med jødedommens vekt på lover og lovfortolkninger forutsetter dette en forståelig lovgiver. Det forferdelige som skjedde i Auschwitz, ble for jødene helt uforståelig. Mange oppga da også troen på å skulle forstå Gud. Da overlevende fra Auschwitz deltok i opprettelsen av staten Israel i 1948, ble den grunnlagt som en sekulær stat, ikke en religiøs. Pakten mellom Jahve og jødefolket syntes brutt. Hans Jonas satte seg fore å søke etter mening i dette uforståelige. Om dette skriver filosofen Alfred Fidjestøl i sin biografi om Jonas. «Dersom Gud er god og allmektig, vert han totalt uforståelig for oss – etter Auschwitz. Dersom han er forståelig og allmektig, men valgte å la Auschwitz skje, er han en vond Gud. Om Gud er god og forståelig, kan han ikkje være allmektig.1 Gud grep ikke inn i Auschwitz. Jonas kom fram til at den eneste måten å forstå Gud, er at han ikke er allmektig. Ved å akseptere Guds avmakt ble Gud paradoksalt forståelig for Jonas. Ved avgrensingen av sin allmakt, overlate verden til seg selv og gi mennesket en fri vilje, stod Gud hjelpeløs i Auschwitz. Jonas kom fram til at Gud ønsker å fjerne ondskapen, men kan ikke. I boken Natten av Elie Wiesel kan vi lese denne grusomme fortellingen fra Auschwitz: En dag hengte Gestapo et barn. Selv SS var urolige ved utsikten til å henge en liten gutt foran øynene til tusener av tilskuere. Gutten med et ansikt som «en engel med bedrøvede øyne», erindrer Wiesel, var taus, likblek og nærmest rolig da han steg opp på galgekrakken. Bak Wiesel var det en av de andre fangene som spurte: «Hvor er Gud, hvor er Han?» Og Wie-

sel hørte en stemme inni seg som svarte: «Hvor Han er? Der er han – Han henger der i galgen.»2 Den lidende Gud. Kunne Gud ha grepet inn? Kunne han hindre offiseren i å bruke sin frie vilje? Et rimelig svar er at Gud kunne gjøre et forsøk på å påvirke offiseren gjennom hans samvittighet. Men en samvittighet som nok for lengst var død. I boken Gud og det vonde – om tillit og tillitstap skriver Torborg Aalen Lenderts: «Når Gud skapte verden av intet, valgte han å avgrense seg – for at mennesket skulle gis rom til å være en skapning med frihet og ansvar. Dette synspunktet deler han (Jonas) med mange. Men Jonas skjerper denne oppfatningen og hevder at Gud kan ikke trekke sin selvbegrensning tilbake: Gud vil nok avskaffe det onde, men han kan ikke: Gud har overgitt seg selv til verden, han har gitt mennesket råderetten: Gud er den lidende tilskueren. Han må bare håpe på at mennesket gjør sitt beste ut av denne friheten. Det mennesket på sin side kan gi tilbake til Gud, er å forvalte skaperverket på en slik måte at Gud ikke angret på at han skapte verden.»3 Hva er da menneskets oppgave? Før jødinnen Etty Hillersum ble gasset i hjel i Auschwitz, rakk hun å nedtegne dette i sin dagbok som senere ble funnet «….og når Gud ikkje hjelper meg vidare, må eg hjelpe Gud (…) Eg vil alltid leggje vinn på å hjelpe Gud så godt som mogleg (…) at det snarere er vi som må hjelpe deg, og på den måten i siste instans å hjelpe oss sjølve. Det er det einaste det kjem an på: å redde ein flik av deg i oss Gud (…) og for kvart hjarteslag vert det meg klarare at du ikkje kan hjelpe oss, men at vi må hjelpe deg og til det siste forsvare din bustad i vårt indr.e.4 Teologen Dietrich Boenhoeffer fikk ikke utdypet sine tanker om den lidende Gud før han ble henrettet like før krigens slutt i 1945. Men i sin dagbok fra fengslet rakk han å ta et oppgjør med det konvensjonelle kristne gudsbilde: Gud som problemløser for mennesket. Det Bibelen skal vise, er

Guds vanmakt og hans lidelse. Motsetningen mellom kristendommens credo om en allgod og allmektig Gud og ondskapens ubestridelige nærvær, representerer uten sammenligning det største angrepspunktet mot kristendommen – ikke bare fra ateisten, men fra kanskje et flertall av sekulære mennesker. Ikke bare befalte Gud (angivelig) folkemord slik beskrevet i GT, men forordnet også en evig pine i en uslukkelig ild for den vantro – mens han selv ikke var i stand til å hindre at millioner av etterkommere av hans «eget folk» ble et brennoffer. Kan Gud i det hele tatt straffe? I betydningen å påføre skapningen psykisk eller fysisk smerte? I dag markedsfører all ytterliggående fundamentalisme den sterke og hevnende Gud, være seg av jødisk, kristent eller muslimsk merke. Og dette skjer samtidig som en sekulær verden for lengst har innsett at det destruktive kommer fra ondskapen. Hva burde derfor vår forkynnelse være? Heller den svake og empatiske Gud som kom til verden som et hjelpeløst lite barn. En Paulus som erkjenner sin styrke i sin svakhet. I sin artikkel Teologi og (advent) tro etter 1944 nevner Sigve Tonstad den tvilende Ivan fra Dostojevskijs novelle Storinkvisitoren fra romanen Brødrene Karamasov. En Ivan som (hva som verre var) trodde at Gud fantes, men ikke hadde tiltro til den verdensordning han hadde skapt, en risikofylt verdensordning der Gud selv mistet kontrollen. Anklaget av den geistlige Storinkvisitoren for å ha gitt mennesket en frihet han i sin allvitenhet måtte vite hva førte til. Og en kirke som selv ga etter for de tre fristelsene som Jesus avviste og motstod i sitt møte med djevelen i ørkenen, der han demonstrerte den gudgitte friheten, avviste denne verdens fyrstes tilbud, og ikke lot seg binde av denne verdens målsetninger. Noen vil hevde at Gud er allmektig, men at han bare ikke bruker sin allmakt. Innebærer det at Gud kan tvinge meg og deg til å adlyde ham. Det ville i så fall være

NYHETER

en helt annen Gud. Jeg vil tillate meg å tro at dette blir en selvmotsigelse. Dette ville være uforenlig med en kjærlig og allgod Gud. Er da en Gud som har avgrenset sin allmakt, uten makt? Nei. Bibelen viser klart at Gud også har makt. Men hvilke regler som finnes for Guds maktbruk og djevel ens maktbruk kjenner ingen. Kommer vi noe lenger? Hvem bærer så ansvaret for det onde? Gud som skaper av alle ting? Sammenfattet i dette innlegget er forståelsen av at Gud med sin verdensordning, avgrenset sin all-

makt ved å gi mennesket en fri vilje. Gud kan altså ikke tvinge noen til å gjøre noe – eller ikke å gjøre noe. Med sin verdensordning innebar denne en risiko, en risiko for at noen kunne velge det godes motsetning, et potensielt onde. Noe som da også skjedde. Som skaper av alle ting, er Gud dermed ansvarlig for sin verdensordning. Et ansvar han da vitterlig også tok på seg ved selv å dø og lide sammen med mennesket. Gud viste empati ved å gi skapningen frihet – og empati ved å lide med mennesket i dets møte med ondskapen. Det virker nesten

utrolig, ja, det kan se ut som at Guds vekt på frihet faktisk overgår hans ønske om å bevise at han eksisterer. Den lidende Gud som selv hang i galgen! __________ 1. Alfred Vidjestøl. Hans Jonas. Universitetsforlaget 2004 s. 173 2. Elie Wiesel. Natten. Oslo 1986. Sitat fra Karen Armstrong. Historien om Gud.. Gyldendal Forlag. 1995 s. 446 3. Torborg Aalen Lenderts Gud og det vonde, Om tillit og tillitstap. Verbum Forlag 2011 s. 12-13 4. Alfred Fidjestøl. Hans Jonas. Universitetsforlaget 2004 s. 175-176

En gruppe finner besøkte Sommerfryd Leirsted i slutten av juli og var overbegeistret over leirstedet og landsdelen. Foto: Willy Hugstmyr/ADAMS.

Finske adventister på sommerfryd Av Willy Hugstmyr I slutten av juli kom en buss fra Liperi menighet i Karelen, nær grensa til Russland, til Sommerfryd (1200 km). De hadde også med venner av menigheten. Til sammen var de 37 personer i alle aldre, fra barn til eldstemann på 85 år. Det var Tiina Keronen og faren hennes som hadde arrangert turen. Tiina har vært to år på Mattesonskolen, og hun var også med på TED Master Guide Camp på

Sommerfryd i 2017. De finske gjestene tilbrakte en uke på Sommerfryd i et herlig vær. De gikk turer på fjellet bl.a. til toppen av Kistefjellet, og fjellene omkring, og noen var også ute og fisket. Badstuen ble selvfølgelig flittig brukt. En dag var jeg guide og reiste sammen med dem til yttersiden av Senja. Vi besøkte Husøy og «Gulldassen», Tungeneset med «Magasuget» og Senjatrollet. Det var en opplevelse som satte spor etter seg.

Daniel Aluwini og Adam Hazel også var sammen med finnene, og Dag Hugstmyr var til god hjelp med det praktiske på Sommerfryd. Det var inspirerende å være sammen med våre finske trosøsken. De var meget begeistret over oppholdet og hadde god lyst til å komme tilbake. Kunne det være noe for deg og din menighet å besøke Sommerfryd og Senja? Dere er alle i hvert fall hjertelig velkommen.

NYHETER

Vi minnes Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Johannes 5,24 Odd Lundberg ble født på Tøns-

berg sykehus 4. desember 1957. Han var lillebror, storebror het Knut. Odd vokste opp på Hasle i Sandefjord. Hans far arbeidet på hvalfangerbåt, og var derfor borte i lange perioder om gangen. Odd vokste opp i et kristelig hjem og lærte tidlig verdien av et godt forhold til vår Herre. Han valgte å vise alle sin beslutning om å være et Guds barn gjennom å bli døpt i Adventistkirken den 15. mars 1980, av Adrian Krogstad. En av Odds store interesser var landbruk. Han drømte om å skaffe seg egen gård der han kunne dyrke jorden. Dette førte ham til landbruksskolen i Melsomvik. Da han var ferdig der, reiste han til Fredheimstiftelsens Hære gård. Her var han i to år. Han traff Tone i Oslo i 1985, og de giftet seg i 1988. De fikk to gutter, John Valter og Olav. På denne tiden hadde de flyttet til Mjøndalen. For et par år siden gikk drømmen om egen gård i oppfyllelse. Han kjøpte seg et småbruk. Her hadde han bikuber og kunne høste honning fra egne bier. Odd likte å lese Bibelen. Oftest gjorde han det om morgenen før han dro på arbeid; han mente det ga ham en ro og trygghet han ikke fikk andre steder. Odd var opptatt av sunt levesett. Til tross for dette, ble han syk. Man trodde en stund at man hadde klart å kurere leukemien, men så viste det seg at han hadde kreft i magen. Og det var denne kreften som til slutt tok over. Odd Lundberg døde stille fredag 8. desember 2017. Begravelsen fant sted fra Sandefjord Adventistkirke 15. desember 2017. Undertegnede talte om det håpet Odd hadde: Jesu gjenkomst. Vi lyser fred over Odd Lundbergs minne. Tore Wollan

Anne Kristina Berentzen ble

født den 31. juli 1936 på Vivestad i Ramnes kommune. Da var det bare mor Harda og far Nikolai i familien. Senere kom lillesøster Liv til verden. Da Anna var 11 år gammel, flyttet familien til Stokke, der de overtok en gård. Anna gikk på Ramsund skole, framhaldsskolen og Grøtterud handelsskole. Etter dette begynte hun å arbeide på kontoret til Asbjørn Døvle på Sem. Her var hun til hun giftet seg med sin første mann, Rolf, i 1957. Etter bryllupet flyttet de til Hem. Anne og Rolf fikk tre barn, Inger Lise, Trond Andre og Kolbjørn. Etter hvert fikk hun 10 barnebarn og to oldebarn. Etter at hun ble alene i 1972, traff hun Birger i 1977. De giftet seg i juni 1984 og flyttet til Birgers hjem på Stord. Nå var de blitt en stor familie. Anne har hele livet vært troende. I 1990 ble hun døpt av pastor Sven Arvid Gustavsen og tilsluttet Adventistkirken. Hun var aktiv i menigheten i Larvik og var en dyktig og nøye kasserer. Ord som beskriver Anne, er plikt oppfyllende, ærlig, rettferdig, jordnær og samvittighetsfull. Hun hadde en fantastisk leveregel: Uansett hva galt andre gjør, skal du tilgi. Selv om hun var stille av natur, var det ingen tvil om hva hun mente om forskjellige ting. Når barna gjorde noe hun ikke likte, kunne hun si: «Jeg ser hva dere gjør, men jeg liker det ikke.» Den siste tiden begynte helsa å svikte. 12. januar sovnet hun inn på Bøkeskogen sykehjem, på samme måte som hun hadde levd, stille og rolig. Begravelsen fant sted i Tjølling kirke 19. januar. Undertegnede talte om håpet om å få møte henne igjen når Jesus kommer for å hente sine. Vi lyser fred over Anne Kristina Berentzens minne. Tore Wollan

Ella Schibstad Henningsen

hadde levd et aktivt, rikt og langt liv. Det var kun de fire siste årene av livet sitt at hun ikke kunne bo alene, men på et sykehjem. Det var der hun sovnet stille inn mandag den 23. juli, etter å ha fått en infeksjon som kroppen hennes ikke klarte. Hun ble født den 21. mars 1921 i Stavanger og ble 97 år gammel. Hun giftet seg med Sverre, og sammen fikk de to barn, Rolf Karl og Svein. Hjemmet var fylt av sang og musikk, Sverre spilte trekkspill og Ella sang. Hun sang også salmer. Troen var viktig for Ella. Både faren hennes, søsteren Anna og hun selv var adventister, og hun ble døpt i Adventistkirken den 27. mai 1961 av pastor Adrian Krogstad. Hun sang også i menigheten og var med å lede allsangen. Ella hadde også med seg guttene i kirken av og til, og spesielt Svein, som også ble med i speideren. Hun var utrolig glad i å lese i Bibelen, og familien kan huske at hun satte seg på benken på hytta på lørdagene for å lese. Hun leste også i Bibelen for barnebarna og oldebarna, diktet eventyr og lærte bort salmer, gamle skillingsviser og Stavangerviser. Hun tok også initiativ til kortspill og tegnekonkurranser, var leken, sprek, hadde godt humør, stor sangglede og husket tekster til det siste. Ella elsket hyttelivet, og sammen med familien som til slutt ble stor med både 5 barnebarn og 10 oldebarn, skapte de sammen mange gode minner på hytta. Ella var til det siste viss på den evigheten med Gud som hun hadde i vente. Begravelsen fant sted i Eiganes kapell i Stavanger den 31. juli 2018, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Ella Schibstad Henningsens gode minne. May Anette Tallini

John Georg Keyn, Ulsrud menighet, sovnet stille inn tirsdag 10. april 2018, 94 år gammel. John ble født i Kristiania. Han var nest eldst av fem søsken. I 1948 giftet han seg med Anna Ingeborg, født Rusten. De fikk tre barn sammen: Tore, Sylvi og Bjørn. Siden har det det blitt fire barnebarn og fem oldebarn. John vokste opp i en adventistfamilie. Nå kan man til en viss grad «arve» ett sett læresetninger, men man arver ikke et personlig forhold til Gud, det er et personlig valg. Det valget tok John i godt voksen alder. Den 17. juni 1967 inngikk han sin samvittighetspakt med Gud og ble døpt av pastor Paul Frivold, og han tilsluttet seg Syvendedags Adventistkirken Betel. Han var så takknemlig for den nåde Gud hadde vist ham. Han møtte også andre på samme måte som han følte Gud hadde møtt ham. John kunne bruke en time hver morgen til å lese Guds ord. Han var en typisk tjenerskikkelse, han så det som skulle gjøres, og sparte seg ikke selv. Gjennom en årrekke var han 1. forstander i Betel menighet. Mange nøt godt av hans villighet til å hente og bringe til kirken. Den siste tiden tilhørte John Adventistkirken Ulsrud. Han var takknemlig for å kunne komme til kirken, men selv om han var dårlig til beins, parkerte han alltid bilen nede ved rundkjøringen, da han tenkte at det var andre som trengte plassene nærmere kirken bedre enn han selv. Den siste tiden tilbrakte han på Solvang sykehjem. Det var en ting han ville ha med på sykehjemmet, og det var Bibelen. Også den siste dagen han levde fikk han sitt gudsord, da barnebarnet Susanne leste for ham. John så fram til oppstandelsens morgen, han gledet seg til å møte sin venn og frelser. Begravelsen fant sted den 24. april fra Alfaset kapell, hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over John Georg Keyns gode minne. Øystein Hogganvik

Perla Finborg Stanlysdatter Draget ble født på Vestmannaeyjar

9. juli 1929. Hun var nummer tre i en søskenflokk på seks. Perla lærte tidlig å arbeide. Som 14-åring var hun ansatt på et hotell i Reykjavik. Når hennes jevngamle ville ha henne med ut på fest, oppsøkte hun heller den lokale Adventistkirken. Det endte med at hun ble døpt av O.J.Olsen, 14 år gammel, og ble medlem i Adventistkirken. I ungdommen reiste hun til Hultafors i Sverige. Hennes søster Greta hadde dratt dit litt tidligere. Her møtte hun Fritjof Draget, og de ble et par. Perla og Greta fant to brødre som de giftet seg med, og det ble feiret dobbeltbryllup på Island. Sammen fikk de seks barn. Perla hadde allsidige interesser. Hun var glad i å lese, helt til øynene begynte å svikte. En annen interesse var sport. Hun fulgte ivrig med på TV. Problemet var når det ble for stor norsk dominans. Ikke det at hun ikke unnet nordmenn å vinne, men hun synes litt synd på de andre som ikke vant. Etter at hun ikke lenger kunne lese så mye, fulgte hun med på LifeStyleTV og Hope Channel. Perla var en gavmild person. Dette fikk ADRA og NBI nyte godt av. Da menigheten trengte et nytt orgel, var Perla og Fritjof ikke sene med å støtte økonomisk. Da Perla ble dårlig, kunne hun tenke seg å komme til Mosserødhjemmet. I stedet havnet hun på sykehuset i Tønsberg. Derfra kom hun til Mosserødhjemmet 10. mai i år. Perla fikk ikke mange dagene her. Ti dager etter at hun kom inn, sluttet kroppen å fungere. Hun sovnet inn tidlig søndag 20. mai. Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Sandefjord 31. mai. Undertegnede talte om det håpet Perla hadde om en ny jord der det ikke skal være sykdom eller død. Vi lyser fred over Perla Dragets minne. Tore Wollan

Vi gratulerer! 100 år

90 år

85 år

80 år

75 år

70 år

Mary Petrine Nygaard Oslo, Ulsrud menighet, 23. sept. Rolf Sørensen Tromsø menighet, 25. sept. Olga Lillian Bergesen Bergen menighet, 1. okt. Majlis Jordahl Mjøndalen menighet, 9. okt. Palle John Olsen Tyrifjord menighet, 28. sept. Anny Vera Beckhaug Fredrikstad menighet, 10. okt. Anne-Marie Langvall Olsen Tyrifjord menighet, 13. okt. Gerd Helen Isaksen Fredrikstad menighet, 25. sept. Turid Opseth Mandal menighet, 16. okt. Gudrun Stølen Grenland menighet, 17. okt. Torhild Thorsen Stavanger menighet, 20. sept. Elisabeth Margrethe Hermansen Tyrifjord menighet, 1. okt. Anne Grethe Wold Oslo, Betel menighet, 2. okt. Nirmala Rayavarapu (Rao) Oslo, Betel menighet, 2. okt. Arvid Erikson Haugesund menighet, 6. okt. Gunvor Pedersen Bergen menighet, 10. okt. Roger Robertsen Tyrifjord menighet, 12. okt.

ANNONSE

Velkommen til Seniorforeningens høsttreff 2018 Sted: Adventistkirken i Mjøndalen, Fjerdingen 1, 3050 Mjøndalen Dato: Søndag 30. september 2018, kl. 11.00

Høstmøte i Oslo Sabbaten den 29. september 2018 i Bøler kirke, General Ruges vei 51, 0691 Oslo

Gjestetaler er Paul Birch Petersen, for tiden pastor i København i Danmark og tidligere teologiprofessor ved Andrews University i USA. Han har lang erfaring som pastor, avdelingsleder og bibellærer på høyt nivå i Danmark, Australia og USA. Paul Birch Petersen er en inspirerende og jordnær taler som er lett å forstå – også for nordmenn.

Program for dagen: Kl. 10.00

Møte v/Paul Birch Petersen Tema: Helligdomslæren – grunnlaget for den første menighets misjon.

Kl. 11.15

Gudstjeneste v/Paul Birch Petersen Tema: Den Hellige Ånds rolle i frelsesplanen.

Kl. 13.00

Lunsj (mat og drikke serveres til alle)

Kl. 14.15

Ettermiddagsmøte v/Paul Birch Petersen Tema: Forståelsen av Den treenige Gud som tjener.

Kl. 15.30

ADRA-konsert ved filippinske sangere og Triangelos.

Gjestetaler er Paul Birch Petersen, som for tiden er pastor i København. Han har sin utdannelse i religion og Det gamle testamentet fra København Universitet og Andrews University. I tillegg har han rik erfaring blant annet som pastor, lærer, ungdomsleder og leder i Den danske union. I ni år var han avdelingsleder i Australia og områder tilhørende divisjonen, samt også Director of Biblical Research i samme divisjon. Deretter ble han leder på fakultetet for religion og bibelske språk på Andrews University. Nå er han tilbake i Danmark som aktiv menighetspastor. Paul Birch er en inspirerende og jordnær taler som er lett å forstå – også for nordmenn. Hans tema vil være: Å møte Gud i Bibelen – hvordan lese Bibelen for å styrke det åndelige liv! Vi leser ofte Bibelen for å definere doktriner eller bevise sannhet, men hvordan leser vi den for personlig å møte Gud? Hans presentasjoner (på for- og ettermiddagen) vil gi flere ideer om hvordan vi kan lese Bibelen for å styrke vårt eget gudsforhold, som er svært viktig for alle troende mennesker. All påmelding skjer hovedsakelig ved å sende kr 150 pr. person til bankkonto nr. 3000 26 41867. Av hensyn til mat og servering (varm middag og kaker/drikke til avslutning) er det svært viktig med påmelding i god tid, og senest fredag den 21. september. Velkommen til et oppbyggelig og interessant samvær!

Det blir barnesabbatsskole i klasser og én barnegudstjeneste ved Harald Giesebrecht og hans medhjelpere. Kollektene under gudstjenesten og ADRA-konserten går til ADRA Norge.

Tyrifjord Barnehage søker barnehagelærer www.tyrifjordbarnehage.no

Ønskes kjøpt Ønsker å kjøpe boken boken Vendepunktet, som Norsk Bokforlag ga ut på 90-tallet. Kan kontaktes på: utennavn@email.com

ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e Adventnytt. All nd Se e! mi pre en får , inn til siden r til de bil og r ge nin teg t, gjerne dik . .no gry.haugen@adranorge Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Naw Paw Wah (med blå klær) bor i en liten landsby sammen med mor og lillesøster. Så lenge hun kan huske, har hun hatt en drøm om å tegne egne mønstre og sy klær. Tenk om hun kunne sy kjoler? Det hadde vært morsomt! Men familien er veldig fattig.

HYTTA VED BANYANTREET – del 3 Foto: Frank Spangler, ADRA * Navnene som brukes i fortellingene, er endret for å beskytte barna.

høre. Naw Paw er døv. Det betyr at hun ikke kan e kunn hun at ikke e Lærerne på skolen trodd på gå å Paw Naw de t nekte lære noe, og derfor hun e hadd el Likev liten. var skolen helt fra hun så fryktelig lyst til å lære!

var Jenta som ikke kunne høre, Naw Paw kom inn på skolen. gjøres. lle sku ting eren viste hvordan svært dyktig til å lære når lær Da hun hadde lært å sy etter de mønstrene som alle de andre elevene fulgte, satte hun i gang med å tegne egne mønstre!

Mamma hadde vært bekymret for skoleklær og utstyr. Hun hadde ikke en gang penger til båtturen over elva og moped-taxi for Naw Paw. «Det kan vi hjelpe til med,» sa ADRA og lærerne.

En dag fikk moren høre om yrkesskolen som ADRA hadde bygget i byen. Hun fikk høre at skolen ønsket spesielt velkommen elever som ikke hadde gått på skolen før, og elever med fun ksjonsnedsettelser! Mor kunne nesten ikke tro det hun hørte. Ville noen ta imot jenta hennes og la henne få gå på skolen?

vde hun Naw Paw elsket skolen. For første gang opple og med til fikk at lærerne så henne og ville hjelpe. Hun og dige tålmo venner! Det var gode venner som var r. lærte å snakke med tegn og bevegelse

Følg med i neste nummer! Da skal du få vite hvordan Naw Pah har det i dag, nå når hun har fullført skolen. Mya

et land nmar er

Asia.

i Sørøst-

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Takk for innsatsen og støtten Av Victor Marley For første gang på 16 år har jeg hatt en sommer uten hovedansvar for et eller flere stevner. Jeg har likevel vært med, og det har vært en glede å møte så mange trossøsken i det varme været. Jeg retter en stor takk til alle som har arrangert eller bidratt til stevner og turer denne sommeren, spesielt ungdomsavdelingens team som jobber utrettelig for at så mange barn, tenåringer, familier og unge voksne kan oppleve et felleskap fylt av Jesus og det håpet vi har i ham. Vi kan prise Gud for at det var dåp både på sommerstevnet, speiderleiren og Levende vann-stevnet. Nå er det viktig at disse nye medlemmene blir tatt godt vare på lokalt i menigheten der de er. De må få en oppgave, finne sin plass og fortsette å vokse som disipler. Her har vi alle et ansvar, ikke bare pastorene eller forstanderne. Sommeren ble en tid for litt ettertanke om hvordan det har gått for menigheten de siste 12 månedene og hva de neste månedene vil bringe. Når jeg først takket ja til oppgaven som unionsleder, sa jeg at jeg gledet meg til å lede et fantastisk team på cirka 4.500 adventister i Norge. Etter ett år kan jeg bekrefte at det har vært både en glede og en velsignelse. Jeg har fått så mye støtte, og jeg takker alle som har oppmuntret meg og hjulpet meg i løpet av året. Og jeg takker Gud, som fortsetter å lede denne menigheten. Vi har satt en kurs og tatt noen skritt i en god retning. Fokus på Alle engasjert, Håp-sentrene, og den kommende leder-

Siden sist

konferansen, i tillegg til en gjenopprettelse av menighetsmisjonsavdelingen har satt et fornyet fokus på den lokale menigheten. Dette er noe Simon Martin fra divisjonen hjelper oss med. Når vi løfter den lokale menigheten opp på denne måten, vil vi kunne engasjere flere i Guds arbeid, være effektive og bryte ned følelsen av at «de på Vik» ikke forstår «oss her borte». Gud vil at vi trekker lasset sammen, derfor må den lokale

Jeg tror vi kan se vekst selv i sekulære Norge.

menigheten styrkes. Derfor kommer vi til å fortsette med et økt antall menighetsbesøk, kontakt med menighetsstyrer samt være til stede på distriktenes pastorssamlinger. DNUs lederskap og avdelinger må være lyttende, slik at vi kan støtte det lokale arbeidet på en måte som er nyttig og inspirerende. Det er selvfølgelig fortsatt utfordringer. En av dem er tiendeinngangen, og den har vært bedre i år. Det har vært et godt første halvåret i 2018, og vi takker for deres trofasthet. Medlemstallet er også utfordrende, og målet for hele landet må være å gå i pluss på årsbasis. De ovennevnte tiltak vil hjelpe. I tillegg har vi styrket det pastorale teamet på TVS som en del av årets fokus på vår skole. Vi er i en prosess med Betel menighet for å se om ikke vi kan få mer ut av Akersgata 74 i det evangeliserende arbeidet i Oslo. Det er

også noen spennende planer som tar form i Sortland, hvor menigheten, under Kenneth Berglands lederskap, etablerer et samarbeid med kommunen for å dekke noen behov i lokalsamfunnet. Vi har nettopp hørt fra divisjonen at Sortland har blitt valgt til å motta penger fra 13. sabbatskollekt senere i år, og midlene skal brukes til dette prosjektet. Offentlig evangelisme er kanskje ikke så effektiv som den en gang var, men sammen med andre prosjekter har virksomheter fortsatt en plass. Derfor er jeg begeistret for at det i slutten av august reiste cirka 12 representanter fra Norge til Newbold for å delta på en ukes opplæring ledet av Mark og Ernestine Finley. Jeg tror Gud leder vår menighet og at vi kan se vekst selv i sekulære Norge. Idet vi går inn i en ny sesong, la oss bruke tid med Jesus slik at vi blir motivert til å fortelle andre om ham og hva han gjør for oss. La oss ikke bli distrahert av andre viktige saker i menigheten eller endeløse diskusjoner om interne ting. I Jesu lignelse om forvalterne, ble de trofaste tjenerne velsignet. Gud vil også være til stede og velsigne vår innsats, når vi gjør noe for ham.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.