Adventnytt 9 2017 by Syvendedags Adventistkirken

Advent nytt

Nr 9 2017

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Speiderleiren Reformasjonen var tema for årets speiderleir. Melissa Myklebust personifiserte ei jente som opplevde reformasjonen for 500 år siden. Side 22 1

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø. Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5357 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

«Herre, sett vakt for min munn, vern leppenes dør!» Salme 141,3

INNHOLD

3 Små ord, store sannheter 4 Aktivitetskalender 5 Sats på barnesabbatsskolen! 6 Sommerstevnet: Jesus forandrer alt 8 Nyheter 10 Korrupsjonsjeger av Guds nåde 12 ADRA 14 Impact i Telemark

Deltakerne på IMPACT Telemark bidro blant annet med å ta eldre på «sykkeltur». AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@ listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

15 TVS-kontakten 20 Landsinnsamling TVS 22 Speiderleir 24 Levende Vanns sommerleir

Levende Vanns sommerleir ble holdt på Fyresdal kurs- og leirsted.

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner». Forside: Tor Tjeransen/ADAMS

25 Internasjonale speiderledere på Sommerfryd 26 4000 adventistungdom på kongress 27 Vi gratulerer 28 Vi minnes 31 Barnesiden 32 Det er Gud som leder

LEDER

Små ord, store sannheter Av Tor Tjeransen Da jeg var ti-tolv år, var jeg en lidenskapelig samler av russekort. Det var en naturlig samlerhobby, siden jeg vokste opp på Tyrifjord videregående skole, og tilgangen på russekort var svært god for oss smårollinger. Et år fikk jeg et russekort i hånden med følgende amerikanske ordtak ved siden av portrettet til en avgangselev: «Diamanter kommer i små esker.» Allerede den gangen slo deg meg hvor viktig den erkjennelsen er. Ting må ikke nødvendigvis være store for å være verdifulle. Selv ikke i landet der tanken om at størst er best, har blitt et mantra som har gitt seg utslag i at alle kjemper om å være størst. Ja, mange amerikanere har blitt så opptatt av det store at de ofte tar litt for store ord i sin munn i forsøket på å vise hvor enestående nettopp deres tilbud er.

Alt er stort i Amerika Ingen blir forbauset over at en amerikaner påstår å selge verdens største hamburger. Steve Mallie i Detroit selger en hamburger der selve burgeren veier 60 kilo og burgerbrødet er på drøye 20 kilo. Du kan kjøpe burgeren for 350 dollar, men den må bestilles et døgn i forveien. På en biltur rundt i Amerikas forente stater vil du møte mange skilt av typen: «Verdens største modelljernbane» eller «Verdens største bygg». Da USA ikke lenger hadde verdens høyeste bygg, var det noen som fant på å måle bygg etter innvendig volum. Boeingfabrikken i Everett i staten Washington har et volum på 13,3 millioner kubikkmeter. Det er over dobbelt så stort volum som det nest største bygget i verden, Aalsmeer blomsterauksjon i Holland. Men jaken på det store kan lett få oss til å overse verdien av det som er lite. For mye verdifullt har ikke noen enorm størrelse å varte opp med. Et lite hus kan være vel så koselig som et stort og prangende slott. Og en bitteliten edelsten er utvilsomt mer verdifull enn en kubikkmeter granitt.

Sola scriptura – Skriften alene Solus Christus - Kristus alene Sola gratia – nåden alene Sola fide – troen alene Soli Deo gloria – are til Gud alene

Legg merke til de små ordene med de store sannhetene neste gang du leser Bibelen.

Det lille ordet «nåde» rommer så mye mer enn bare syndstilgivelse. Det er ved Guds nåde vi får kraft til å leve det kristne livet. «For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet» (Tit 2,11-13). Det er på grunn av Guds syndstilgivende og livgivende nåde at vi kan ha fred. Fred med Gud. Fred med oss selv, og fred med andre. «Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus» (Rom 5,1). Den indre fred som kommer av forsikringen om at vi er elsket av Gud, at vår synd er sonet og at evigheten er sikret gjennom det offer Kristus ga på korset, er selvsagt ubetalelig. Den freden er en gave fra en kjærlig frelser. Nåde og fred. To små ord med et stort budskap. Legg merke til de små ordene med de store sannhetene neste gang du leser Bibelen.

Små ord i Bibelen I Bibelen finnes det mange små ord som lett blir oversett, men likevel rommer både store og viktige sannheter. To slike ord er «nåde» og «fred». Martin Luther mente at disse to ordene var av den største betydning for oss. «Disse to små ordene Nåde og Fred, de inneholder hele kristendommen. ... Nåden syndens forlatelse, Fred en glad og rolig samvittighet», skriver Luther i sin kommentar til Galaterbrevet (Verker i utvalg, 6:141). Luther har så rett. Dette er to små ord med et stort budskap. Nåden er et av de ordene som er kommet med i listen på fem korte setninger som oppsummerer reformasjonen og har blitt stående som et motstykke til romersk-katolsk teologi. Disse setningene kalles gjerne for reformasjonens fem S’er fordi alle begynner med en form av det latinske ordet «sola» som betyr «bare» eller «alene».

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender September 2017 1.-30. Kjernetid, Hjelpeaksjonen 7.

Pastorsamling, VND

8.-10. Leder- og inspirasjonstreff NND 10.

Styremøte ØND

10.

Styremøte, NND

11.

Rektormøte

14.

Styremøte VND

14.

Pastorsamling ØND

1.-30. SEPTEMBER

15.-17. Tenåringstreff NND, «Relation» 17.

Styremøte DNU

22.-24. Ledertreff ØND 25.-29. Absolutt 9.

Oktober 2017 6.-8.

Mattesonskolen, Høst-inspirasjonshelg

25.-29. SEPTEMBER

21. OKTOBER

Hvordan brukes kollekten:

13.-15. Teen forum, ØND 20.-22. Connect tenåringstreff, VND 21. -

Reformasjonsserie – sendestart

23.-27. Leirskole 27.-29. Ledertreff VND

Menighetskalender September 16.

Offer: Verdensmisjonen (nye prosjekter)

30.

Brevskolens dag

30.

Offer: Norsk Bibelinstitutt

Oktober 21.

Profetiens Ånds dag

21.

Offer: Adventnytt

16. september: Verdensmisjonen. Nye prosjekter (Unusual Opportunities)

Går til å opprette nye evangeliske prosjekter på verdensbasis. Gavene overføres vår verdensorganisasjon, som forvalter disse til misjonsprosjekter over hele kloden. Foto: Job Akoko/ADAMS.

30. september: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI)

Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften.

21. oktober: Adventnytt

Adventnytt sendes ut til alle våre medlemmer i Norge uten krav om abonnementsavgift. Utgiftene til et årsabonnement beløper seg til ca. 300,- kroner, og kollekten dekker en del av dette.

GJESTELEDER

Sats på barnesabbatskolen! Av Gry Beate Marley Da jeg var en liten jente, ønsket min mor, som ikke var en aktiv kirkegjenger selv, å sørge for at jeg fikk undervisning i de kristne verdiene og troen. Hun forsøkte å ta meg med på søndagsskolen i den lokale statskirken, men jeg trivdes ikke der og syntes det var kjedelig. Så en dag fikk vi nye naboer som leide huset ved siden av, og det gikk ikke lang tid før naboen ringte på døren og introduserte seg selv. Han var kolportør og solgte bøker for Norsk Bokforlag. Blant bøkene var det flere flotte barnebøker med bilder og kassetter med bibelhistoriene. Min mor øynet en anledning for endelig å få gitt barna sine den kunnskapen hun ønsket de skulle få en del i, så hun kjøpte alle disse barnebøkene. Hun fikk faktisk enda mer enn bøkene, for da hun fikk høre at han tilhørte adventistmenighten, spurte hun om denne kirken hadde et opplegg for barna. Slik ble jeg og mine søstre introdusert for barnesabbatskolen for nærmere 40 år siden, og jeg har siden vært en del av den. Først som ivrig deltager, siden som engasjert lærer. Barnesabbatskolen er et unikt bidrag til trosformidling til barn. Det skal være et sted hvor de kan komme hver uke for å lære og bli sett for den de er. Det skal være et sted som er trygt og godt, der barna føler tilhørighet og kan stille spørsmål, der de kan delta aktivt og møte venner og glede seg til å komme. Jeg husker selv hvilket inntrykk spesielt misjonsfortellingene hadde på meg som barn. De fikk meg til å arrangere et loppemarked i nabolaget, hvor inntekten gikk til prosjektene som ble beskrevet i misjonsfortellingene. Jeg husker også hvor flott jeg syntes «Mitt blad» var og hvordan jeg fikk med meg ekstra eksemplarer så

jeg kunne dele med vennene mine. Og hver uke sørget mamma for at jeg kunne minneverset før vi dro på sabbatskolen. Barn er mottakelige og de er sårbare, så det som formidles til dem, må være godt og oppbyggende. De må få oppleve at troen gjør livet deres bedre. De skal kunne komme på sabbatskolen og få kjenne og oppleve Guds kjærlighet i praksis. I dag er det flere menigheter som sliter med å få finne folk som kan eller orker å ta ansvaret for barnesabbatskolen. Her har vi som en menighet et felles ansvar. Når det til høsten er valg i flere menigheter, foreslår jeg at før man forsøker å fylle andre stillinger, så prioriterer man de oppgaver som har med barna å gjøre først. Finn sabbatskolelærere, speiderledere og ledere til ungdomslagene. Vi har tradisjoner som adventister for et aktivt, oppbyggende og godt arbeid blant våre barn og unge, så la oss ta vare på den arven og fortsette i samme spor. Si gjerne til pastoren deres at istedenfor å lede sabbatskolen for de voksne, så kan hun eller han heller gjøre en innsats blant barna. Hvis mange tar ansvar og er villig til å stille opp en sabbat nå og da, så bør det være overkommelig å få på plass lærere for barnesabbatskoler rundt om i Norges land. Hvis det er behov for veiledning eller materiale, så kom på SABUs ledertreff, som gir inspirasjon til barne- og ungdomsarbeid. Eller hvis behovet er mer akutt, så ta direkte kontakt med familieavdelingen. Norsk Bokforlag har også et flott undervisningsopplegg for barnesabbatskolen som heter GraceLink. Der er det gode lærerveiledninger med forslag til aktiviteter og bibelstudier knyttet opp mot leksene. Det er også inspirerende elevbøker, slik at foreldrene kan lese leksene hjemme sammen med barna sine.

Sam arbeidet mellom hjem og kirke er grunnleg gende når vi deler troen vår med barna.

Samarbeidet mellom hjem og kirke er grunnleggende når vi deler troen vår med barna. Sammen kan vi gjøre en forskjell i livet til barna våre ved å gi dem et godt fundament som de kan ta med seg videre. La sabbatskolen og det som skjer i menigheten, bli noe som barna vil kunne se tilbake på med glede og takknemlighet. Her har vi alle et ansvar, gamle som unge. La oss se de små blant oss, og la dem føle seg elsket og ønsket.

Gry Beate Marley er leder for avdelingen for barn, ungdom og familie i Adventistkirken i Norge. 5

SOMMERSTEVNET

Jesus forandrer alt Av Tor Tjeransen Jesus forandrer alt. Det var temaet Steve Carlson talte om under kveldsmøtet for de voksne da Adventistkirkens sommerstevne begynte mandag kveld. Carlson tok fram historien om hva som skjedde da Jesus fikk beskjeden om at Lasarus var syk. Marta og Maria hadde en klar forventning om at Jesus, som jo var deres nære venn, skulle komme for å ordne opp i deres problem. De ville at han skulle gjøre Lasarus frisk. – Hvor ofte ber vi ikke bønner som forventer at Jesus skal løse våre problemer fordi vi er kristne? spurte Carlson. Vi forventer at han skal ordne opp i alt vi står overfor, uansett hva det dreier seg om, men så skjer det ikke så hurtig som vi hadde tenkt. I historien om Lasarus får vi vite at Jesus var langt unna, og han drøyde der et par dager før han satte kursen mot hjemmet til Maria, Marta og Lasarus. – Vær sikker på at Jesus beveger seg i retning av deg og dine utfordringer når du ber, sa Carlson, men la til: Vi må ikke forvente at han ordner våre problemer akkurat på det tidspunkt vi forventer. Carlson pekte på at det ikke bare var Marta og Maria som hadde en klar forventning om at Jesus skulle løse problemene. Da Jesus endelig kom til deres hjem, og Lasarus var død, bebreidet også de øvrige innbyggerne i landsbyen ham for at han ikke hadde forhindret dødsfallet. «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde», sa de. Men da Jesus kom til Marta og Maria, grep han tydelig tak i situasjonen. «Ta steinen bort», sa han. Men Marta protesterte. «Det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven» (Joh 11,39). Men det er som om Jesus sier: Uansett hva som befinner seg bak steinen, så er jeg i stand til å håndtere det. – Uansett hva som skjuler seg bak steinen i ditt liv, er Jesus mektig til å ordne opp i det, sa Carlson og minnet om at Jesus 6

Jesus beveger seg alltid i retning av deg og dine utfordringer når du ber ham om hjelp, men vi må ikke forvente at han handler etter samme timeplan som vi har, sa Steve Carlson under sommerstevnets åpningsmøte. Foto: Elsie Tjeransen/ADAMS.

alltid vil bevege seg i retning av deg og dine utfordringer. Tirsdag kveld tok Carlson utgangspunkt i djevelens møte med Jesus i ørkenen. Alle fristelsene dreide seg om Jesu identitet. «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød» (Luk 4,3). Carlson trakk parallellen til hvordan vår identitet ofte knyttes til det vi er i stand til å gjøre. – Din identitet er ikke avhengig av det du gjør, sa han. Den andre fristelsen gikk ut på at Jesus skulle få alle verdens riker hvis han tilbad Satan. – Din identitet er heller ikke knyttet til det du eier, minnet Carlson om. I den tredje fristelsen ble Jesus utfordret

til å kaste seg ned fra tempelmuren. – Det er heller ikke din grad av vellykkethet som avgjør din identitet, sa Carlson. – Du er adoptert av Gud, du er hans barn. Det er avgjørende for din identitet. Steve Carlson er kapellan ved Kettering College i Ohio i USA. Kettering College er eid av Adventistkirken og knyttet til det adventisteide sykehuset Kettering Medical Center. Skolen tilbyr blant annet utdannelse innenfor helsefagene. Adventistkirkens sommerstevne samlet nesten 600 deltakere på Vik Camping ved Nisser i Telemark. Det er 21. gangen stevnet ble arrangert på denne campingplassen.

Nytt om navn Endringer og nyansettelser:

Victor Marley er ny unionsleder fra 1. august 2017.

Gry Beate Marley er ny leder for DNUs barne- og ungdomsavdeling fra 1. august 2017.

Takk for samarbeidet:

Harald Giesebrecht er fra 1. august i en 100% stilling i DNUs barne- og ungdomsavdeling.

Geir Fossum er innvilget permisjon fra DNU/ØND i ett år fra 1. august 2017.

Daniel Pel sluttet som pastor i VND sommeren 2017. Reidar J. Kvinge er pastor i 100% stilling i Mjøndalen menighet fra 1. august 2017.

Lynn S. Kvinge arbeider som pastorassistent i Mjøndalen i 50% stilling fra 1. august 2017. Hun fortsetter i 20% stilling på NBI.

Atle Haugen er fra 1. august pastor for Cornelius menighet i 50% stilling. Han fortsetter som bibellærer på TVS i 50% stilling.

Lidvar Andvik sluttet som pastor i VND 31. juli 2017.

Claes Lundström er fra 1. august seniorpastor for Tyrifjord menighet.

Tony Rydland er tilsatt som assisterende pastor i Tyrifjord menighet i 50% stilling, og studieansvarlig ved Norsk Bibelinstitutt i 50% stilling.

Arne-Kristian Andersen har i sommer begynt som pastor for Bergen menighet etter en årrekke som pastor for Vest-Lofoten menighet.

Marius Jensen fortsetter praktikumtjenesten sin i Tromsø menighet denne høsten. Han har tidligere vært i Lofoten.

Patrik Hanning er ansatt som ettåring i Mysen menighet i 75% engasjement fra 1. september 2017 til 30. juni 2018.

Magdalena Lange er ansatt i en 100% stilling i DNUs økonomiavdeling, etter at Samuel Barbu sluttet tidligere i år.

Willy Hugstmyr slutter i aktiv pensjonstjeneste den 9. august 2017 ved aldersgrensen på 80 år.

Kåre Kaspersen slutter i teltmakerengasjement 31. august 2017. 7

NYHETER

Forsommerdåp i Arendal Av Per de Lange, pastor i Arendal Adventistkirke Sabbaten 20. mai var det dåpsgudstjeneste i Arendal Adventistkirke. Kirken var stappfull av medlemmer, foruten familie og andre venner av dåpskandidaten, Deborah Nyberg. Deborah er født og oppvokst i Wales i Storbritannia, men har de siste årene bodd i Grimstad og arbeidet som lærer på den internasjonale skolen i Arendal. Hun har to døtre. Som en del av gudstjenesten presenterte Deborah selv sin historie, «Veien tilbake til Jesus». Hun fortalte om sin kristne bakgrunn og hvordan hun i voksen alder mistet kontakten med Gud. Personlige opplevelser i 2008, bibelstudier på internett og fordypningsstudier i forbindelse med læreryrket

hjalp henne til å finne veien hjem igjen. I 2016 opplevde hun seg utfordret til å besøke Adventistkirken. Hun fortalte at hun ble så godt tatt imot at hun følte seg hjemme med en gang. Hun hadde gode samtaler med medlemmene og fulgte etter hvert et bibelstudiekurs med Monica de Lange. Hun avsluttet sitt reisevitnesbyrd med bekjennelsen i Fil 1,6 om at hun er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i henne, også skal fullføre den helt til Jesu Kristi dag. Det ble en spesiell høytid for henne å følge Jesus i dåpens vann, slik han ble døpt, og som en bekjennelseshandling for hans død, begravelse og oppstandelse. Det ble dessuten en bekjennelse og en utfordring for oss alle – enten vi tok del i programmet eller var tilskuere.

Deborah Nyberg ble døpt i Arendal 20. mai. Foto: Karina Artamonova Jacobsen.

Dåp i Sauherad

Linnea Landsverk ble døpt av Kenneth Jørgensen 27. mai. Foto: Jan Landsverk.

Av Jan Landsverk og Bengt Fjellberg Det er ikke hver sabbat eller hvert år at noen blir døpt i Sauherad menighet. Men i løpet av tre uker ble tre personer døpt og tillagt menigheten. Ettersom menigheten ikke har et dåpsbasseng ennå, er det naturlig at dåpen skjer utendørs. Linnea Landsverk, et av menighetens barn, ble døpt i et lokalt tjern sabbaten 27. mai av Kenneth Jørgensen, på årets varmeste dag. Vanntemperaturen var 21 grader, noe de nok begge var glade for. Den 17. juni var Sauherad og Skotselv menigheter samlet til utegudstjeneste med

dåp ved Heddalsvatnet i Sauherad. Det var en gledens dag med godt fellesskap og nydelig vær. Men høydepunktet var at Kee Doe og Henrik Huste ble døpt. Kee Doe er en ung mann på 20 år som er blitt kjent med Jesus gjennom familie, menigheten, skolen i Sauherad og Tyrifjord videregående skole. Henrik Huste ble kjent med adventistene gjennom internett i voksen alder. Siden da har det vært en utfordrende og krevende vandring, inntil han nå tok dåp og ble tillagt menigheten i Sauherad. Vi takker Jesus for hans gjerninger blant oss og gleder oss med Kee Doe og Henrik.

Sauherad og Skotselv menigheter samlet til utegudstjeneste ved Heddalsvatnet i Sauherad. Foto: Ann-Helen Fjellberg.

NYHETER

Miriam van Vliet Heiberg ble døpt av Tor Tjeransen. Foto: Elsie Tjeransen/ ADAMS.

To unge døpt på sommerstevnet Av Tor Tjeransen Emily Sharleen Fosse Dahlseide og Miriam van Vliet Heiberg ble døpt på sabbaten. Det er tradisjon med dåp under sommerstevnet og vi gleder oss over unge mennesker som sier ja til Jesus og livet med ham. Emily hører til i Lillehammer menighet, mens Miriam tilhører Hadeland menighet. Adventnytt ønsker dem begge til lykke med valget og Guds velsignelse over framtiden.

Kursdeltakerne på kokkekursene i Bergen ble kjent med nye retter, nye smaker, nye venner og nye teknikker. Foto: Silje-Maria Jensen

Nye vegetarkokker i Bergen

Emily Sharleen Fosse Dahlseide ble døpt av Melissa Myklebust. Foto: Elsie Tjeransen/ ADAMS.

Generalforsamling i Norsk Helse- og Avholdsforbund Det innkalles herved til generalforsamling i Norsk Helse- og Avholdsforbund søndag 15. oktober kl 15:00 i Mjøndalen Adventistkirke. Invitasjonen går til alle medlemmer av Adventistkirken i Norge, foruten andre som har valgt å være medlemmer av NHA. Dagsorden for generalforsamlingen: Rapporter, Arbeidsplan og Valg. Påmelding: Per de Lange (e-post: per.de.lange@adventist.no; tlf 90183859) Ta gjerne kontakt også angående tema du måtte ønske å få tatt opp. Per de Lange, Styreformann i NHA.

Av Øystein Sognefest Vi har lagt en spennende vår bak oss i Bergen Adventistkirke. Blant de mange ting som har funnet sted, er det vegetariske matkurset som Silvia Pel har ledet. Den første kvelden hadde hun et introduksjonsmøte om fordelene med et plantebasert kosthold, etterfulgt av smaksprøver av forskjellige retter. Deltakerantallet på introduksjonskvelden var over all forventning: 50 personer hadde møtt opp, slik at det var ingen ledige stoler i klasserommet. Dessverre var det ikke plass til å ta inn alle på de første matkveldene, men vi forsto at vi var nødt til å kjøre samme kurs to ganger i løpet av våren, et i mars og et i mai. På de første kurs kveldene var det rundt 15 nysgjerrige deltakere som fikk lage mat og bli kjent med nye ansikter. Silje-Maria Jensen, Øystein Sognefest og Julia Hjortland hadde hver sine kvelder som matkurs ledere, med temaer som frokostretter, indisk mat og glutenfritt kosthold. Det er alltid spennende å være sammen for å lage mat og snakke om erfaringer vi har gjort oss opp gjennom årene. Kurslederne lærte nok vel så mye som deltakerne, og kurskveldene var en ypperlig mulighet til å bli kjent med andre mennesker. Mat står veldig sentralt i de fleste arrangementer og sammenkomster, og spesielt med tanke på at plantebasert kosthold etter hvert har fått mer vind i seilene her til lands, er det nok tenkelig at interessen for flere kurs er til stede blant folk flest.

REFORMASJONEN

Korrupsjonsjeger av Guds nåde Statue av Martin Luther i Reformasjonsmonumentet i Worms. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

I Roma «går det som fanden selv finner for godt.»

Av Tor Tjeransen Gravejournalister og korrupsjonsjegere er på mange måter arvtagere etter Martin Luther. For i middelalderen var Luther den viktigste av dem som utfordret makten og ville ha sannheten opp i dagen og ut i lyset. Og han var så avgjort en mediemann. Han brukte den nyeste teknologien til å spre sine radikale meninger og forme opinionen i Tyskland til å bli hyperkritiske til kirken, til paven og presteskapet. Han hadde gode grunner til å bli korrupsjonsjeger av Guds nåde, og han fikk et stort og begeistret publikum. Ofte tenker vi ikke nærmere etter hva reformasjonen faktisk har betydd for oss i dag. Men faktum er at den hadde enorme konsekvenser; den har formet hvordan vi i dag tenker at forholdet mellom borgere og myndig10

heter skal være. Den enorme makten kirkens menn hadde over både høy og lav, er brutt. For kirkens posisjon var nærmest som en overnasjonal stat. Kirken bestemte i alle viktige spørsmål. Det var nærmest en selvfølge at de innflytelsesrike dro til Roma for å få avgjort både store og små stridsspørsmål. Og mange godtok i praksis paven og pavestolens jurister som Europas høyesterett. Men hvordan i all verden gikk det til at en alminnelig munk i et bittelite kloster, i en avsidesliggende landsby nordøst i Tyskland, kunne ryste den mektige katolske kirken i sine grunnvoller? Martin Luther ble født i Eisleben den 10. november 1483. Eller kanskje var det i 1484? Det mente Luther selv. Moren, Margarete Luder, holdt på 1483. Det ble ikke laget dåpsattester den gangen, og årstallet

ble ikke notert. Familien visste ikke at gutten som ble født, skulle bli en verdenskjent reformator. Men Luther ble i alle fall døpt i St. Peter og Paulus-kirken i nærheten av barndomshjemmet. Det skjedde allerede dagen etter fødselen. Den dagen ble det feiret martinsmesse til minne om helgenen Martin av Tours, en offiser som hadde kuttet kappen sin i to og gitt den ene halvdelen til en fattig tigger, som ikke hadde noe skikkelig å kle seg med. Dermed var navnet til den nyfødte gitt. Og vi kan vel anta at lille Martin gjennom oppveksten stadig ble minnet om hvem han var oppkalt etter. Rettferdighet og sosialt engasjement kom altså inn med morsmelka. Historien om Luthers dramatiske løfte om å gå i kloster, er vel kjent. På vi til Erfurt etter et besøk hos familien, ble han overrasket av et kraftig uvær. Et lyn slo ned så nær ham at han ble kastet i bakken. Luther ble livredd. Da ropte han ut: «Hjelp meg, Sankt Anna, jeg vil bli munk.» Luther selv var helt overbevist om at hendelsen på veien utenfor Stotternheim var et overnaturlig signal. Faren hans mente også at hendelsen var overnaturlig, men han var av den oppfatning at det var selveste djevelen som hadde lokket Martin bort fra den veien familien hadde lagt opp for husets eldste sønn. Men da Martin mange år senere så tilbake på hendelsen, øynet han Guds ledelse, selv om han tok avstand fra klosterlivet som et djevelens påfunn. «Herren ville … at jeg skulle lære klostrene å kjenne av

REFORMASJONEN

egen sikker erfaring, dvs. ved mange synder og gudløsheter» (Schilling, s. 77). Fra dette øyeblikket var alt forandret for Martin Luther. Han kjente seg utvalgt av Gud. Det var teologien han skulle fordype seg i. Farens ambisjoner om en godt betalt og vel ansett stilling som jurist, ble resolutt lagt til side. Nå var det kun nærheten til Gud som telte. Han tok fatt på en fullstendig ny livsstil med en besluttsomhet som kom til å prege ham resten av livet. Et par år etter at han hadde slått opp tesene på kirkedøren i Wittenberg, skjønte Luther at pavekirken ikke hadde noen tanker om å endre praksis bare fordi han, en enslig munk i Wittenberg, påpekte kirkens feil og mangler. Det var bare en mulighet: Det måtte komme et tydelig krav om et alminnelig konsil, et kirkemøte med bred representasjon. Kanskje ville Rom bøye seg for avgjørelser fra et slikt kirkemøte. Dette var hans siktemål da han i 1520 skrev Til den kristne adel. Luther gyver løs på kirken og sier at den har barrikadert seg bak tre murer. For det første: Kirken hevder at geistlig makt står over all verdslig makt. For det andre: Pavestolen påstår at bare paven kan tolke Skriften. For det tredje: Kurien sier at bare paven kan sammenkalle et konsil. Hør hva Luther skriver om hvordan kirkens menn har forsvart pavestolens unike posisjon: «På den måten har de satt støkk i konger og fyrster og fått dem til å tro at det ville være mot Gud dersom man ikke føyet seg etter alle disse listige reve strekene og dette spøkelsesvesenet deres» (Verker i utvalg, 2:12). I argumentasjonen videre tar Luther for seg hver av de tre påstandene, og han argumenterer direkte fra Bibelen. Han påpeker at paven og kurien ikke står over verdslig myndighet, for vi er alle sammen prester, slik apostelen Peter sier: «Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk…» (1 Pet 2,9). Han siterer Åpenbaringen 5,10: «ved ditt blod har du gjort oss til prester og konger» (Verker i utvalg, 2:13). Om paven som eneste rette tolker av Bibelen, sier Luther: «De tilkjenner seg selv ene-autoritet og gjøgler ganske uforskammet i vei om at paven ikke kan ta feil i slikt som har med troen å gjøre, enten han nå ellers er ond eller from» (Verker i utvalg, 2:17). Luther kaller tanken om at bare paven kan tolke Skriften, som en «frekt ihopkokt fabel, som de ikke kan fremskaffe så mye som en bokstav til forsvar for» (Verker i

utvalg, 2:18). Han griper tak i tanken om kirkens nøkkelmakt, et viktig begrep i kirken. Kirken hevdet å ha myndighet til å avgjøre hvem som fikk del i det evige livet, og hvem som gikk glipp av evig salighet. Med folks evighetslengsel som bakteppe, er det ikke vanskelig å skjønne at hele tankegangen rundt nøkkelmakten ga kirken et voldsomt tak på folk. Den dag i dag handler Den romersk katolske kirkes nøkkelmakt om kirkens myndighet til å tilgi synd. Luther kaller romerkirkens tenkning rundt dette for «rent og skjært oppspinn» (Verker i utvalg, 2:18). Han slenger på følgende bredside: «Størsteparten av pavene har jo vært utro, som de selv må vedgå!» (Verker i utvalg, 2:18). Det er virkelig ikke et skrift for sarte sjeler. Og Luther kan neppe ha forestilt seg at paven og kurien ville bli vennlig innstilt etter slike verbale sklitaklinger. Luther satser på et press fra de verdslige myndighetene og oppildner dem til innsats: «Når nøden krever det, og paven er til forargelse for kristenheten, skal derfor den første og beste som er i stand til det, som et trofast lem på hele legemet, sørge for at et virkelig fritt konsil kommer i stand» (Verker i utvalg, 2:20). Det er ingen tvil om hva Luthers siktemål med det hardtslående skriftet var: Han ville sette paven på plass gjennom å sørge for å få innkalt til et fritt konsil. «Ingen er bedre i stand til det enn de som fører det verdslige sverd», sier Luther (Verker i utvalg, 2:20). Luther raser mot pengeoverføringene fra Tyskland til pavestolen og har ingen ting godt å si om tyske myndigheter som har latt praksisen få utvikle seg. «Hvordan henger det sammen at vi tyskere må finne oss i denne slags flåeri og plyndring av våre eiendommer fra pavens side?» (Verker i utvalg, 2:24). Reformatoren mener at man godt kunne kvitte seg med nittini prosent av pavens hoff og likevel få ekspedert de nødvendige sakene. Luther anklager både biskoper og fyrster i Tyskland. De burde «stramme seg opp» og beskytte folket mot «disse glupske ulvene som går rundt i fåreklær og utgir seg for hyrder og herskere» (Verker i utvalg, 2:25). For å skjønne hva reformatoren snakker om, kan det være nyttig med et lite regnestykke. Luther anslo pengestrømmen fra Tyskland til Roma til å være på mer enn 300 000 gylden årlig. En leder i bergverksindustrien tjente 30 gylden i året. Vi snakker altså om ti tusen gode årslønner. Omregnet til gjennom-

snittslønnen for heltidsansatte i industrien i dag, dreier det seg om over 5 milliarder kroner årlig. Luther kaller pengestrømmen til Roma for «loddrett røveri». Tyskerne så fint lite av denne gigantiske summen. Luther kalte det for «penger som er helt og holdent bortkastet og til ingen nytte» (Verker i utvalg, 2:24). Så rasende er han på Roms uforskammede griskhet at han sier: «Det ville ikke ha vært noe rart om Gud hadde latt det regne svovel og helvetesild fra himmelen og hadde latt hele Rom forsvinne i avgrunnen, slik han gjorde med Sodoma og Gomorra i gamle dager» (Verker i utvalg, 2:27). Kirkelige stillinger var ettertraktet. Derfor krevde Rom avgifter av dem som fikk slike stillinger. Men pengene kom ikke det lokale folket til gode, og menighetene hadde ingen ting de skulle ha sagt. «Nei, det er sjefsslynglene i Rom som styrer og rår med allting» (Verker i utvalg, 2:28). Luther omtaler paven som «Griskheten» og sier at hans bedragerske virksomhet skaper «slike tilstander i Rom at det ikke er til å beskrive». Men Luther finner likevel ord: «Der er en slik kjøping og selging og veksling og tuskhandling, fyll og spetakkel, lyving og bedrageri og røveri og stjeling og ødselhet og horing og snyteri og all slags gudsforakt at ikke engang Antikrist kunne få til et skjendigere styr» I Rom «går det som fanden selv finner for godt» (Verker i utvalg, 2:31). Det var lett å forstå at Luthers venner frarådet publisering av skriftet. Men han ble drevet framover. Han var ustoppelig i sitt forsett om å befri både kirken og folket fra det han så på som et kollegium av svindlere i Rom. Vi tenker lett at det Luther holdt på med, først og fremst dreide seg om teologi. Det var selvsagt teologi, for kirkens makt var bygget på en utlegning av Bibelen. Men det dreide seg om mye mer. Luther fastslo at alle mennesker har lik verdi for Gud. Han la grunnen for et tankemønster som befridde vanlige folk fra en servil underdanighet under både geistlige og verdslige myndigheter. Han påpekte feilene i samfunnet. Luther turde å tale der andre bare hvisket i krokene. Han var en korrupsjonsjeger av Guds nåde. Og Europa ble forandret for godt. Til et mye bedre sted. Det er god grunn til å være takknemlig. Og det er god grunn til å feire mannen som var selve drivkraften i reformasjonen. 11

Utdanning skaper framtid og gir livskvalitet Tekst: Gry Haugen, Kommunikasjonssjef ADRA Norge / Foto: Frank Spangler, ADRA ADRAs arbeid med å gi utdanning til lærere, barn og ungdommer i konfliktområder og i verdens fattigste land, er en kamp for rett og rettferdighet for barn og unge. Utdanning påvirker samfunnsutviklingen på alle felt. Det er langsiktig, helhetlig arbeid, uten lettvinte løsninger. Det trengs bare én lærer for å forme og gi næring til fremtidige generasjoner. Men lærere trenger kvalitetsutdanning for å kunne gi kunnskapen videre på en måte som er mulig for elevene å forstå. Dette er situasjonen i dag: • 1 av 8 barn går ikke på skole. • 1 av 4 barn/unge kan ikke lese.

– Øker jenters muligheter i samfunnet og styrker likestilling og likeverd. – Gir bedre helse, vann- og sanitærforhold. – Motvirker skadelige praksiser og menneskehandel. – Utdanning styrker menneskers muligheter til å arbeide seg ut av fattigdomsspiralen. ADRA jobber der det er vanskelig å nå fram, i krig og konfliktområder – for men-

Det trengs bare én lærer for å forme og gi næring til fremtidige generasjoner.

Alle barn og unge trenger en god skolegang. Kvalitetsutdanning er fundamentet for samfunnet vi lever i – og alt det som dette samfunnet ønsker for andre. Det er mange faktorer som spiller inn om dette skal skje. Globalt Bli fast giver handler det om de store r ADRA i dag! fo spørsmålene: kunnskap, politisk vilje og finansiereller Skriv til post@adranorge.no ing. Lokalt handler det : den meld deg via hjemmesi om mye av det samme /gi www.adranorge.no – med vekt på strategisk rtiden: Du kan også ringe i konto planlegging og gjensidig 31 01 88 00. ansvarlighet. Utdanning påvirker samfunnet på alle felt: – Bidrar til større produktivitet (næringsutvikling, infrastruktur).

nesker som vi kan definere som de mest sårbare av de sårbare. Den beste måten du kan jobbe sammen med ADRA og støtte arbeidet, er ved å bli fast giver (Venn for livet), og dermed bidra med noen kroner hver måned – og å gi og gå i Hjelpeaksjonen. Din jobb er dessuten å fortelle andre om ADRAs arbeid. Vi ser jo hver dag at det nytter!

Jaqueline måtte flykte Det er andre gangen i løpet av sitt unge liv at Jaqueline har flyktet til nabolandet Uganda. Hun er 23. Datteren Cecilia er 7. Nå vet hun ikke helt hva fremtiden vil bringe. Det viktigste er at Cecilia får gå på skolen. Vi lytter når Jaqueline forteller: Foto: Frank Spangler, ADRA «Den største utfordringen jeg står overfor her, er å få huset mitt bygget. Min mann er ikke med oss her, og jeg vet ikke hvordan jeg skal bygge hus selv. Det frivillige arbeidet for ADRA har hjulpet meg. Jeg har tjent litt penger på arbeidet jeg gjør for ADRA, og med det har jeg vært i stand til å begynne å bygge huset mitt. Jeg er veldig glad for å være en del av ADRAs «Community Based Organization». Jeg tror at de tingene jeg lærer her, er veldig nyttige. De små pengene jeg kan redde fra arbeidet jeg gjør der, vil til slutt være nok til å hjelpe oss med å bli etablert her. Jeg har fått mange nye venner i gruppen. Vi har laget en ekte ADRA-familie med gruppen. Vi gir mange bidrag til samfunnet og samarbeider for å starte en sparebank og et lite låneprogram. Jeg håper å bli en mottaker av det selv en dag. Da vil jeg ta ut et lite lån og starte en liten bedrift i bosetningen her. Som gruppe begynner vi allerede å jobbe med å bygge et ly for en kornmølle som vi vil kjøpe. Folk vil være i stand til å ta med maiskorn de får fra UNCHR, og for en liten avgift vil vi male det opp for dem. Da får barna

Jacquelines nabolag i flyktningbosetningen. bedre tid til skolearbeidet! Den lille jenta mi har det bra i det nye samfunnet som vi bygger. Hun nyter å leke med de andre barna. Hun liker å spille fotball, og hun har begynt på skolen. Jeg håper at hun vil få en god utdannelse her i Uganda, og en dag kunne ta vare på familien. Hennes utdannelse er mitt største håp.» Jeg vil spare deg for detaljene i Jaquelines historie om alt det vonde og opprivende hun og familien har erfart før de kom til leiren. Trøsten er håpet. Det finnes håp for dette livet, for dagen i dag og dagen i morgen. Men det finnes også håp som strekker seg atskillig lenger enn som så, håpet om at rettferdigheten en dag skal seire og alle mennesker skal få vandre i Herrens gode lys. Men inntil da er vi alle med og er lys og salt her vi er – og der vi har mulighet til å hjelpe:

Jaqueline er med i ADRA-gruppen som gir flyktningene nyttige ferdigheter. Her lager hun en energisparende ovn sammen med andre i gruppa.

«Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier og vi kan ferdes på hans stier. For lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.

Jaqueline vet ikke hva fremtiden vil bringe. Det viktigste er at Cecilia får gå på skolen.

Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig. Kom, Jakobs hus, la oss vandre i Herrens lys! » Jes 2, 3-5 13

IMPACT

Deltakerne på IMPACT Telemark bidro blant annet med å ta eldre på «sykkeltur» i spesiallagde doninger. Foto: Joachim Greisen/ADAMS.

IMPACT i Telemark Av Adam Hazel Denne sommeren, som tidligere år, kom ungdommer fra Norge og andre deler av Europa, sammen for å hjelpe en menighet med å gjøre noe godt i lokalsamfunnet. Sammen med medlemmer fra menighetene i Sauherad og Notodden, arrangerte deltakerne på IMPACT forskjellige aktiviteter og arrangement, bl.a. HelseExpo, helseforedrag og en stand i byen der vi ga ut gratis smoothie. Det var et privilegium å snakke med folk, gi dem en minneverdig opplevelse, og oppmuntre dem videre på deres vei til et godt liv. Noe spesielt som vi tilbød dette året, var «eldresykling». I Bø var dette et initiativ, som vi kunne hjelpe til med. IMPACT-deltakere fikk bruke spesielle sykler som kunne ha en eller to personer foran. En av våre deltakere sa: «Det var så gøy å sykle gamle folk rundt i byen! For noen av de eldre var dette første gang på lenge de hadde vært ute.» Vi gjorde mange flere ting, bl.a. hadde vi møter om reformasjonen og mange turer i naturen. IMPACT er ikke bare et initiativ som kan hjelpe lokale menigheter, men

vi vil gjerne hjelpe ungdommer også! Det er ikke så lett til å være kristen, og jo mer støtte vi kan tilby ungdommer, desto mer

sannsynlig er det at de kan være lys og salt i verden. Vi håper å finne flere måter å nå dette målet på.

Under IMPACT Telemark ble det arrangert Helse Expo både i Bø og i Notodden. Her er Joachim Fosse i sving med å gi massasje til en som besøkte Helse Expo i Notodden. Foto: Joachim Greisen/ADAMS.

Simon Berentsen

Dåp i Tyrifjorden

Oda Selina Langåker

Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Patrícia Weber Magnus Lindahn

Jonas Lindgren Hostvedt

Halari Samuel Gerezgiher

Sung Te Thang

Ti flotte ungdommer tok valget om å ta Jesus med seg i tykt og tynt, i lite og i stort på det østnorske årsmøtet. Feiringen begynte allerede dagen før, da et program fullt av musikk sto for tur. Musikk til ettertanke og musikk for å dra litt på smilebåndene. Musikk for å understreke enhver mulig følelse rundt å enten ta dåp eller det å kjenne noen som skal. Sabbats morgen strømmet det folk til TVS fra hele østnorsk distrikt og litt til, for å oppleve dagen sammen, og for å være vitne til dåpen. Under gudstjenesten var det Claes Lunström som fikk ordet og muligheten til å dele noen ord spesielt rettet mot dåpskandidatene. Mot slutten av gudstjenesten tok forsamlingen beina fatt og begynte å vandre ned til Tyrifjorden, der dåpen skulle finne sted. En mektig halvsirkel av familie, venner og bekjente begynte å synge de valgte sangene da dåpskandidatene lot vannet nå dem høyere og høyere. Bønn, blomster og en hel del klemmer avsluttet den fine tradisjonen, og de ti ble hilst hjertelig velkommen av hele menigheten. Gratulerer så mye til Victoria Flankegård, Simon Berentsen, Jonas Hostvedt, Halari Gerezgiher, Magnus Lindhan, Susanne Jensen, Gabriel Hjortland, Selina Langåker, Nicolai Rivenes og Sung Thang. Håper dere kan våkne opp hver eneste morgen og ta akkurat det samme valget. Lykke til!

Nicolai Rivenes

Susanne Jensen

Victoria Flankegård

Gabriel Hjortland

Avslutningsfesten

3STB

3STA 16

Skrevet av: Martine Lien Bilder: Patrícia Weber Helt fra da jeg startet på Tyrifjord, tenkte jeg også på hvordan dagen ville være da vi sluttet på videregående. Da vi skulle skilles etter tre intense år. Bodd så tett på hverandre, spist, sovet og gått på skole sammen. Etter alle samtalene ved matbordet i matsalen og alle sene kvelder på internatrommene. Vi kjenner hverandre på godt og vondt, og det ville bli tungt å skilles når vi nå nesten hadde grodd sammen. Jeg var forberedt på en sørgelig dag med mange tårer og klemmer. Heldigvis tok jeg feil. Ja, det ble klemmer, men nesten ingen felte en tåre. Det var en festdag! Vi smilte, lo og mimret om alle de flotte stundene sammen. Det var en flott måte å ta forvel på. Dagen startet med å få på seg bunaden. Heldigvis hadde jeg to foreldre som hadde kjørt helt fra Sørlandet, til å hjelpe meg. Med nasjonaldrakten på gikk vi inn i aulaen og smilte til alle foreldre med kameraer rettet mot oss. Det ble tatt utallige bilder av oss. Ofte ble vi bedt om å stå sammen som en klasse, posere, eller "se bort der" for der var det noen som tok bilde. Denne dagen skulle ikke viskes ut av hukommelsen. Etter seremonien i aulaen og den obligatoriske photoshooten på plenen, gikk vi inn i matsalen for å spise. Jeg ble overrasket over pynten og dekorasjonene. Det liknet ikke den samme matsalen vi hadde spist i hver dag i tre år. Vi storkoste oss. Det var god mat og akkurat passe lange taler. Lærerne fikk alle til å le, og kanskje noen felte en latter-tåre. Dagen ble mye bedre enn det jeg hadde forestilt meg. Den ble fylt med smil og latter fremfor tårer, og det er jeg utrolig glad for. Til alle som skal begynne på TVS til høsten, vil jeg si "gled dere". Og til dere som gruer dere til den dagen dere slutter, vil jeg også si "gled dere". Det var en festdag jeg sent vil glemme.

Thea Sigvaldsen, Kirvil Næss, Caroline Høy Berg, Andrine Holte, Frida Stormo Magnussen og Sophia Beke.

3PÅA

Lisa Saveski, Camilla Nilsen, Oda Selina Langåker og Vegard Tysseland.

Elever i aksjon for nærmiljøet Skrevet av: Styrkår Dramstad Bilder: Patrícia Weber Klokken 07.45 tirsdag 13. juni stilte 36 elever fra Tyrifjord videregående skole opp for å engasjere seg i ulike aktiviteter på 8 forskjellige steder i Hole kommune. Det var 4-5 elever i hver gruppe. Også ansatte var engasjert. Skolen og frivillighetssentralen stilte med minibusser. Stedene som ble besøkt, inkluderte bl.a. Sollihøgda barnehage, Løken barnehage, Røyse skole, Vik skole, Sundjordet bofel-

lesskap, og Hole boog rehabiliteringssenter. Oppgavene varierte, og inkluderte hagestell, maling, rydding, gjøre i stand fotballmål, reparasjon av gjerder og annet forefallende arbeid. Institusjonene hadde i forkant uttrykt glede for elevenes engasjement. «Vi gleder oss til å få besøk av dere» var en av meldingene som kom inn. Godord og servering underveis, og positive tilbakemeldinger etterpå viser at elevenes engasjementet ble verdsatt og satt pris på.

Magnus Lindahn, Pia Wollan, Anne Maline Hjelmervik og Jakob Kristiansen. 17

Lokalhistorisk tur i Ringerike Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Linea Søgaard Det er helt klart at kunnskapen setter seg bedre når man får se, ta på og høre om det som skal læres. Det har Tyrifjord videre gående skole forstått, for andre trinn fikk lov til å bli med på en lokalhistorisk rundtur en av de siste skoledagene. Sommerdagen var god og varm, og både historielæreren og en innleid guide sto klare inne i bussen med mikrofonen i handa. For det meste var det eldre historie vi fikk høre om, men guiden tok seg også litt tid

til å snakke om nyere historiske hendelser som den 22. juli 2011. Vi fikk blant annet se kirker, gårder og skrift i stein, noe som engasjerte klassen i stor grad. Det var utrolig deilig å få en siste oversikt over historien før andre trinn tok helt slutt. Neste år er dette et avsluttende fag, og det er dermed viktig, og ikke minst spennende, å ha en god oversikt over historien. Selv om det var fint å lære litt historie ute i solvarmen, var det likevel det sosiale som kanskje gjorde dagen så minneverdig. I sommer skilles klassen, så det var fint å bruke

Susane Jensen, Karina Dunseth, Camilla Gustafsson og Eline Foss.

litt ekstra tid sammen for å prate, spise og hygge oss. Nå er vi i andre trinn klare får å ta fatt på de utfordringer som kommer både faglig og sosialt neste år.

Synne Mørk og Linea Søgaard.

Rektor har ordet... Nesten hver dag sendes reklamesnutter hvor mennesker vinner millioner av kroner ved f.eks. lotteri eller spill. Den ultimate lykke synes å være koblet til materiell velstand. Bil, hus og reiser er anskaffelser som følger i kjølvannet av gevinster. Og til et visst punkt er vi avhengig av slike ting for å fungere. Men ofte er det lett å tenke at det gode liv har med heldige omstendigheter å gjøre. Et mer modent synspunkt er å se på det gode liv som et biprodukt av det å dele med andre. Det kan være opplevelsen av å gjøre en god jobb, ærlig samtale med noen, besøke en person, dele humor.

I slike tilfeller er det gode liv noe vi opplever uavhengig av ytre omstendigheter. Det er ikke nødvendig å vente på at omstendighetene skal gjøre oss lykkelige. Vi kan dele av oss selv og vår egen glede og la dette få påvirke omstendighetene. Bibelen ber oss om å være proaktive i forhold til å skape det gode liv. I Apostlenes gjerninger leser vi: «Alltid har jeg vist at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake. For vi husker de ord Herren Jesus sa: Det er en større lykke å gi enn å få.» Dette kalles for åndelig velstand og er grunnlaget for det gode liv. Styrkår Dramstad

ANNONSE

Gåtens mysterium Loyd Landsverk, lærer ved Sauar friskole, debuterer med en spenningsroman om fire ungdommer som oppdager et skattekart på skolens loft. I denne action-fylte romanen er det ikke bare jakt etter en skatt, men like mye en jakt etter svar på mange av livets store spørsmål. Boken er rettet mot ungdom, og temaene er typisk for denne aldersgruppen, slik som kjæresteforhold, alkohol, røyking, tro, menighet, dåp m.v.

163 sider, heftet Varenr. 3467 Ordinær pris: kr 198

NYHET

Bokklubbpris: kr 173

A great song – biografi av Herbert Blomstedt I anledning av at den verdenskjente dirigenten Herbert Blomstedt fylte 90 år 11. juli i år, utgis hans biografi på engelsk, forfattet av Ursula Weigert. Fremdeles er Blomstedt en ettertraktet dirigent for verdens fremste symfoniorkestre, og han har foreløpig ingen planer om å pensjonere seg. Om sitt liv sier han at det har vært som en sang, a great song. 272 sider, heftet Varenr. 6641 Kr 298

Utdrag fra

Gåtens mysterium ”Ole, kom hit”, ropte Martin, mens han romsterte på loftet. Siden det var første skoledag, hadde rektor bedt elevene rydde vekk alle tingene fra klasserommet som de ikke skulle bruke i år. Martin hadde tatt opp de gamle engelskbøkene fra forrige skoleår da de gikk i 8. klasse, men hadde ikke kommet ned igjen. Ole ergret seg litt over at Martin «skulket» ryddingen der nede på klasserommet, og etter 10 minutter orket han ikke mer. Han var på vei opp trappen til loftet da han hørte ropet fra kameraten. Før han rakk å si noe, så han Martin vifte med en gammel bok. ”Se her, Ole, hva jeg fant!” ”Hva er det?” ”Det ser ut som en hemmelig gåte, for det står noen rare tegn på denne lappen. Og på slutten av lappen er det bilde av en kiste. Tenk om det er gull i den kisten da, Ole!” ”Ro deg nå da, Martin. Det er bare i eventyr at man finner skattekart.” ”Ta en titt på lappen, du da”, sa Martin. Ole gransket den nøye. Lappen var et gammelt ark som så ut til å være minst 100 år gammelt. Om de hadde ark for hundre år siden, visste ikke Ole, men det spilte heller ingen rolle. Arket var ikke som et A4-ark, men en blanding av A-3 og A-4. Det var noen store merkelige tegn på arket, og det både luktet og så veldig gammelt ut. Dessuten var det veldig skrukkete, og noen hadde sølt en klump med noe på det. Ole rynket på pannen mens hans studerte arket. Etter en lang stund sa han: ”Du Martin, jeg lurer på om du virkelig har funnet en ekte gåte!”

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon). 19

LANDSINNSAMLING TVS

Fuktproblemer i jenteinternatet

Det er tegn til fukt i kjelleren på jenteinternatet ved TVS. Ny drenering må på plass snarest. Bli med på spleiselaget for å oppgradere vår videregående skole. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Grete Aaserud Dreneringen rundt jenteinternatet på TVS fungerer ikke slik den skal. Ny drenering står høyt på prioriteringslisten med nødvendige arbeider ved skolen. Først og fremst er det utrolig gledelig at flere arbeider er påbegynt på grunn av innsamlede midler. Blant annet er nytt tak på plass når dette kommer på trykk. Det viser at det nytter å samle kreftene for å ta et stort løft sammen. Jeg vil fokusere på en utfordring som ingen er glad for. Det er observert begynnende tegn til fuktproblemer i kjelleren på jenteinternatet. Dette skyldes at den gamle dreneringen ikke lenger funge-

rer. De fleste av oss som har eldre hus, skjelver når dette skjer. Det er både dyrt og omfattende å grave rundt en bygning. Man må dypt ned. Blir ikke dette tatt hånd om, vil det snart trenge inn fukt, som igjen fører til fuktskader, sopp og råte. Så, skifte av drenering er noe som vil bli prioritert så fort som mulig. Kostnadsoverslaget er på kr. 800 000. I forbindelse med at det graves opp rundt jenteinternatet, vil det bli laget nytt inngangsparti med adkomst direkte til klasseromsområdet i underetasjen. Dette vil bli en betydelig forbedring. Kostnadsoverslag her er kr. 300 000.

Her er brødrene Henrik (18) og Ådne (17) Pettersen fra Stavanger. Da de kom hjem i juni, fikk jeg lyst å stille dem noen spørsmål om valgene de har gjort. Hvorfor reiser våre flotte ungdommer for å ta utdanningen på Tyrifjord. Hvorfor valgte du TVS, Ådne? «Jeg var på Absolutt 10ende og bestemte meg for at her vil jeg studere. TVS virket som en kjekk skole med hyggelige lærere. Det var heller ikke negativt at min bror også gikk der.» Hva er det beste med å være elev på TVS? «Her kan man være seg selv, man er aldri alene og får mange venner. Jeg lærer å være selvstendig, ta egne valg og beslutninger og danne min egen karakter.»

LANDSINNSAMLING TVS

INNSAMLING NÅ Klasserom B og C Mål: 160 000

PROGRESJON Vi samler inn til ett prosjekt om gangen, og her vises hvilke prosjekter som er ﬁnansiert og hvilke som er de neste i rekken. Rekkefølge og beløp kan bli endret. Renovasjon av tak A Toaletter internat

Konto: 3000.30.33003 Vipps: "Landsinnsamling TVS" Innsamlet totalt:

Utvide parkeringsplass Autom. bibliotek Klasserom B og C

2 203 170

Givere (minimum): Menigheter: Dager til innsaml. slutt: Oppdatert t.o.m 04.07.2017

Oppgradering spisesal

419

Ny el. hovedtavle

Dagligstuer internat

453

Gangsti opp til busstopp Status: 110 870

Sidedører aula

Betalingsinformasjon for TVS landsinnsamling TRE MÅTER Å GI PÅ: 1. Hvis du ønsker å bidra med månedlige gaver, kan du veldig enkelt opprette AvtaleGiro. Elektronisk registrering finner du på https://www.tyrifjord.vgs.no/landsinnsamlingtvs/ Papirskjema finnes også, de er både sendt menighetene og som innlegg i ANs februarnummer, og de kan fås fra TVS.

Henrik Pettersen (t.v.) og broren Ådne Pettersen skryter av miljøet på Tyrifjord videregående skole, og de anbefaler andre ungdommer å velge denne skolen. Jeg kan ikke dy meg for å spørre om skolen har svart til forventningene. Ådne svarer ubetinget: «Ja, det har den virkelig gjort, og jeg gleder meg til å fortsette til høsten.» Henrik smiler ved siden av Ådne. Hva har det betydd for deg å være elev ved TVS i tre år, Henrik? «Utrolig mye. Jeg har vokst som person, fått venner for livet og skapt nære relasjoner til både ansatte og elever. I tillegg har jeg fått erfaring med å bo alene, som er viktig for min videre reise inn i voksenlivet.» Nå har du avsluttet siste året på TVS, og jeg lurer på hva du skal gjøre videre? Jeg tok tidlig et valg om å ta sjøforsvaret etter TVS, og etter årene som internatelev, er jeg nå mer rustet til å bo i kollektiv og være borte fra hjemmet i lengre perioder». Vil du anbefale andre elever til å begynne på TVS? «Så absolutt. Det har vært en viktig og spennende reise fra første dag, og jeg ville aldri ha vært disse årene foruten. TVS er et hyggelig samfunn og jeg kan trygt anbefale skolen til andre ungdommer.»

2. Til kontonummer: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Betaling fra utlandet: IBAN NO2630003033003 BIC/SWIFT SPSONO22 3. Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr. 72935 Det er mulig å øremerke gaver. Dersom du ønsker skattefradrag for din gave, kan du melde fra om det til Morten Fjelmberg, på adressen over, eller: morten.fjelmberg@ tyrifjord.vgs.no. Meldingen må inneholde fullt navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer). Maksimalt fradrag for 2017 er 30 000,-, minimumsbeløpet er kr 500.

SPEIDERLEIR

Speidere i «reformasjonstog» Av Tor Tjeransen «Fokuser mer på Bibelen enn på egne historier.» Det var et av slagordene da Adventistkirkens speidere marsjerte i «reformasjonstog» sabbats ettermiddag under årets speiderleir. Ved gudstjenesten hadde Melissa Myklebust oppfordret speiderne til å videreføre reformasjonen som Martin Luther begynte. – Kom med forslag til hvordan vi kan gjøre en god menighet enda bedre, oppfordret Myklebust de 160 speiderne samlet til landsleir på KFUMs leirsted ved Gran i Oppland. Myklebust delte ut bannere på omtrent en kvadratmeter i størrelse, og speiderne fikk også tusjer i alle regnbuens farger. Tilbake i de enkelte troppene begynte grupper på fire eller fem speidere å tenke ut hvilke forslag de ville komme med for å gjøre menighetene våre enda bedre. Speiderne kastet seg over oppgaven med ungdommelig iver og kreativitet.

«Fokuser mer på Bibelen enn på egne historier» var et av slagordene da Adventistkirkens speidere marsjerte i «reformasjonstog» sabbats ettermiddag under årets speiderleir. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

I Mjøndalen vil speiderne at menigheten skal blir mer synlig i lokalmiljøet og at det blir flere interaktive taler. Her er det viktige meldinger til menighetens styre og nye pastor, Reidar J. Kvinge. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

En gruppe speidere fra Bergen mener at et viktig tiltak for å gjøre en god menighet bedre, er å flytte Melissa Myklebust tilbake til Bergen. Pastoren som nå er assistent i ungdomsavdelingen, er tydeligvis dypt savnet i vest. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS. 22

Med digre bokstaver kom slagordene og forslagene på plass på bannerne. Fargerike bokstaver og tegninger viste tydelig at de unge speiderne hadde mange konkrete forslag til hvordan gode menigheter kunne bli enda bedre. Etter middag stilte speiderne seg opp i et demonstrasjonstog, så alle skulle få se forslagene. «Kortere taler, mer musikk» stod det på banneret til noen speidere fra Tyrifjord tropp. Deres budskap ble forsterket av taktfaste rop: «Kortere taler, mer musikk.» Speidere fra Moss foreslo å installere et ventilasjonsanlegg i kirken. «Demonstrantene» hadde lagt merke til at folk sovnet under gudstjenesten av mangel på god luft og derfor ikke fikk med seg talens budskap. Fire jenter fra Bergen krevde å få Melissa Myklebust tilbake til deres menighet. En gruppe speidere fra Mjøndalen hadde en lang liste med mulige tiltak på sitt banner, der to mennesker stod i sentrum omgitt av solstråler. Interaktive taler var et av forslagene. Dessuten ønsket de unge at menigheten deres skulle være mer synlig i lokalsamfunnet. Noen speidere fra Nord-Norge ønsket seg flere arrangement for ungdom. De presiserte at det også måtte være for dem i nord. Etter at reformasjonstoget hadde gått et par runder i speiderleiren, ble alle plakatene samlet sammen og overlevert til Victor Marley, Adventistkirkens nasjonale ungdomsleder. Den 1. august tiltrer Marley som leder for Adventistkirken i Norge. Det er bare tre dager etter at speiderne hadde gitt sine klare meldinger om hvordan en god menighet kan bli enda bedre. – Gjennom mange år som ungdomsleder vet jeg at adventistungdommer i Norge har viktige meninger om menigheten. Jeg vil se nøye på de forslagene speiderne kom med under speiderleiren, og se hvordan jeg kan bidra til å virkeliggjøre noen av deres forslag, sier Victor Marley.

SPEIDERLEIR

På markedsdagen torsdag hadde mange speidere stor glede av å kjøpe ballonger fylt med vann og kaste dem for å treffe Victor Marley. Han moret seg visst også selv om det ble både vått og kaldt. Inntekten fra aktivitetene på markedsdagen gikk til utvikling av speiderarbeidet i Litauen. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Lett tilgang til badevann er en viktig ingrediens for å få en god speiderleir. På Nordtangen ved Gran var det bare noen skritt fra leirplassen til vannet. Her kombinerer speiderne det nyttige med det gøyale med en felles fredagsvask for speiderne fra Tyrifjord. Christoffer Eckhoff skyller av såpen med et elegant stup. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Luther på speiderleiren

Reformasjonen var det åndelige temaet for årets landsleir for Adventistkirkens speiderkorps. «Martine» i skikkelsen til Melissa Myklebust fortalte hvordan hun opplevde reformasjonen og Martin Luther. Etter hvert kom hun til at avlatsbrevet hun hadde kjøpt, ikke var noe verd. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS. Av Tor Tjeransen Martin Luther og reformasjonen var hovedtema under årets speiderleir for Adventistkirkens speiderkorps. Gjennom dramatiseringer på morgenmøtene, bibelaktiviteter og forkynnelse på kveldsmøtene fikk speiderne høre de spennende historiene knyttet til reformasjonen. Pastor Melissa Myklebust, assistent i ungdomsavdelingen, personifiserte på en effektiv måte ei ungjente på reformasjonens tid, og gjennom denne personen, som speiderne ga navnet Martine, forklarte hun de spenninger og oppdagelser folk på Luthers tid, opplevde. Tor Tjeransen, leder for Adventistkirkens mediearbeid, var taler ved kveldsmøtene, og han utdypet temaene fra morgenmøtene med mange spennende historier. Speiderne fikk blant annet høre historien om hvordan Martin Luther som munk måtte spasere de 1 400 kilometrene fra

Erfurt til Roma for å legge fram en sak for pavestolen. Turen tok to måneder hver vei og ble gjennomført midtvinters. Det er alltid stor stemning i møteteltet når speiderne synger. Dette året var intet unntak. Det går i velkjente sanger som «Halelu, halelu», sanger som har vært sunget på speiderleire i mange tiår, men også i helt nye sanger. I år var speiderleiren på Nordtangen Nasjonale Speidersenter ved Gran, et leirsted drevet av KFUK-KFUM. Stedet er utmerket for speiderleir med god plass til troppenes leirplasser, god tilgang til materialer for bygging av leirinnretninger og en plass som ligger rett ved Jarenvatnet. Bading og kanopadling er alltid populært. Årets leir hadde 160 speidere fra hele landet. De har vært ivrige til å bygge leirinnretninger av forskjellige slag. Hver dag har det vært en rekke forskjellige aktivitetstilbud. Det har vært tilbud om dekorering av T-skjorter, freesbeeturnering, kanopadling, klatring på bruskasser, håndverksfletting, laging av figurer i tovet ull og skinnarbeider. Wera Woie fra Romerike tropp har ledet aktiviteten der speiderne kunne lage figurer med ull som de tovet selv. Tirill Solberg fra Mjøndalen tropp er en av dem som benyttet det tilbudet. Hun innrømmet at aktiviteten nok satte tålmodigheten litt på prøve. – Jeg synes det er stas å se at figuren blir ferdig, sa hun mens hun sydde på det siste øyet på en søt, liten mus med store ører. Åsmund Fossum og Tellef Angelsen fra Mjøndalen er to av karene som var mest ivrige med å lære seg å jobbe med

skinn under veiledning av Brita Molvig. De to kameratene hadde vært på plass på skinnaktiviteten tre dager på rad da vi snakket med dem. Da hadde de laget flere forskjellige typer flettede armbånd. – De ser fine ut når de er ferdige, og så er det kult å kunne dette, forteller Åsmund. Anna Linnea Hverven fra Oslo har også laget noen flotte ringer til speiderskjerf og armbånd i skinn. Hun har valgt en teknikk med preging av mønstre i skinnet ved hjelp av spesielle jern. Hun synes også at det hun kan lage i skinn, blir så fint. Men en speiderleir er mye mer enn leirinnretninger, bibelundervisning og håndverksferdigheter. – Det sosiale er det aller viktigste for mange av våre speidere, forteller Rebecca Hofseth, en av lederne for Oslo tropp. Hun har med seg flere speidere uten bakgrunn i Adventistkirken. De finner seg godt til rette med opplegget på årets speiderleir. Under markedsdagen på torsdag ettermiddag samlet speiderne inn 23 000 kroner som skal bidra til utvikling av speiderkorpset i Litauen. Planen er at speidere fra Litauen skal komme for å være med på den norske speiderleiren neste år. Neste år blir speiderleiren også samme uke som i år, og den vil bli i Søgne ved Kristiansand.

Bilder fra årets speiderleir finner du her: http://bit.ly/2vfkgoJ

LEVENDE VANN SOMMERLEIR

Levende Vanns sommerleir i Fyresdal

Av Silvia Pel Fra 4. til 9. juli ble Levende Vanns sommerleir arrangert på Fyresdal kurs- og leirsted. Deltagelsen har vokst i årenes løp. I år var sjette år på rad, med rundt 240 faste deltagere og flere besøkende på sabbaten. Leirstedet gir en fantastisk ramme om arrangementet. Med strandlinje, lekeplass, kanoer og flotte turstier er det tilrettelagt for en avkoblende familieopplevelse. Store og små nøt dager med påfyll for kropp og sjel. Hobbykokken Mario Kellmann og teamet hans overrasket igjen med deilig plantebasert mat fra kvalitetsråvarer. Barna og ungdommene var engasjert

med møter og aktiviteter i fire forskjellige alderstrinn, ledet av dyktige lærere. To av ettermiddagene var det kanotur med Kenneth Jørgensen, som fortalte spennende historier fra reformasjonstiden. Temaet for leiren var: «Den protestantiske reformasjonen – da og nå». 2017 er jubileumsåret for reformasjonen. Da passet det å ha en tysk taler, som er godt orientert i kirkehistorie og i tillegg er en grundig bibelstudent og aktiv sjelevinner. Christoffer Kramp holdt kveldsmøtene, og talte over reformasjonens 5 SOLA. Vi opplevde virkelig at Den hellige ånd var til stede, og kjente Ordets kraft og relevans, idet Chris-

toffer engasjert delte det bibelske grunnlaget for verdiene som preget reformasjonen. Kenneth Jørgensen og Daniel Pel var også talere, og bidro til å belyse temaet, og inspirere oss til å føre reformasjonen videre. Det var et romslig program, med god tid til å bli kjent med andre trosvandrere. Vi hadde dyrebare bønnestunder, fikk høre sterke vitnesbyrd og lytte til vakker sang og musikk. Bålkveldene er et fast innslag, der man kan slappe av og bli knyttet sammen gjennom sang og lovprisning og utveksling av erfaringer. Idet vi søker Gud i hans Ord, gir vi Den hellige ånd rom til å forandre oss. Et eksempel er en ung kar som i utgangspunktet ikke var praktiserende kristen. Han ble med onkelen sin på leir og tenkte å nyte det sosiale. Når han likevel var der, tenkte han at det neppe skadet å bli med på et møte. Han ble grepet, og resten av leiren satt han i de forreste stolradene med full oppmerksomhet. Da Christoffer på slutten av et av møtene ga en appell om å gi livet sitt til Jesus for første gang, reiste han seg og gikk fram til forbønn. Han fikk lov til å legge en broket fortid bak seg og finne tilgivelse og renselse i Jesu blod. Hvis du ikke hadde anledning til å være med på leiren i år, kan du lytte til lydopptakene fra møtene, som er lagt ut på livingwater.no (https://livingwater.no/no/ levende-vanns-sommerleir/)

Reformasjonen stod i fokus for forkynnelsen under Levende Vanns sommerleir. Foto: Simon Johnsen.

SOMMERFRYD

Internasjonale speiderledere på Sommerfryd

Speiderlederne bygde et svært langbord under lederkurset på Sommerfryd. Foto: Peter Bo Bohsen/ADAMS. Av Tor Tjeransen Sommerfryd leirsted var vertskapet for en internasjonal leir for speiderledere i regi av Trans-Europeisk Divisjon. International Master Guide Camp foregikk på vårt leirsted ved Rossfjordvatnet 22.-26. juni, med 180 deltakere fra 13 land. Det var representanter fra fire av Adventistkirkens verdensdivisjoner: Inter-europeisk divisjon, Euro-asiatisk divisjon, Nordamerikansk divisjon og vår egen Trans-europeisk divisjon. Ungdomsavdelingen i Norge hadde det operative ansvaret for arrangementet og hadde sørget for å få med seg speiderledere med mange tiårs erfaring med speiderarbeid for å vise hva som var mulig å gjøre på en speiderleir nord for polarsirkelen. Deltakerne ble delt inn i 15 lag på tvers av nasjonale grenser, og Harald Hansen og Torbjørn Halvorsen underviste dem i bygging av leirinnretninger. Sammen bygde lederne et stort spisebord der sabbatsmiddagen ble spist. – Jeg er sikker på at vi utvidet horisonten til speiderledere fra en del andre land for hva som er mulig å få til, sa Victor Marley, leder for Adventistenes speiderkorps i Norge da han skulle oppsummere erfaringene fra leiren. Hensikten med leiren var å øke speider-

ledernes kompetanse og sørge for fellesskapsbyggingen. I tillegg til nye ferdigheter innenfor pionerarbeid fikk lederne også anledning til å ta HF-merket «Midnattssol». Merket er utviklet av Stefan Kusterle, troppsfører for Tromsø tropp, og godkjent

av speideravdelingen ved Adventistkirkens verdensforbund. Fredrik Schneider fra Tromsø tropp underviste sammen med Stefan Kusterle. Merket krever at du kan beregne tidsrommet for når det er midnattssol for et gitt sted, og du skal også ha gjennomført en drøfting av de spesielle utfordringene som finnes i forbindelse med sabbatshelligholdelse i områder med midnattssol. Selvsagt må man selv ha observert midnattssolen. Deltakerne fikk se midnattssolen fredag kveld ikke langt fra Rossfjordstraumen. Lørdag kveld fikk de internasjonale gjestene igjen mulighet til å se midnattssolen, da gruppen ble tatt med på utflukt til yttersida av Senja. Etter å ha passert gjennom et regnvær, viste yttersida seg fra en nærmest perfekt side. Deltakerne var veldig begeistret selv om noen av dem var skuffet over at de ikke fikk se nordlys når de nå først var nord for polarsirkelen. – Turen til yttersida av Senja var et skikkelig høydepunkt for mange av våre gjester som aldri tidligere hadde vært nord for polarsirkelen, fortalte Victor Marley, som var veldig fornøyd med at vi kunne tilby Sommerfryd som sted for dette arrangementet.

Besøket til yttersida av Senja var for mange av de internasjonale speiderlederne et høydepunkt. Foto: Peter Bo Bohsen/ADAMS. 25

UNGDOMSKONGRESS

4000 adventistungdom på kongress

Sam Leonor, kapellan ved La Sierra University i California, var hovedtaler ved kongressen. Han talte engasjert og engasjerende om troen på Jesus. Foto: Victor Hulbert.

Musikk er viktig for ungdom, og arrangørene av ungdomskongressen i Valencia sørget for at musikken var av topp kvalitet. Foto: Victor Hulbert.

Av Victor Hulbert Ungdomskongressen «The Journey» i Valencia, samlet 4.000 ungdommer fra hele Europa den første uken i august. Pakk 4000 ungdommer fra hele Europa inn i et stort auditorium. Bland inn rikelig med musikk, lokal spansk kultur, kjappe videorapporter, produsert på stedet, og fortellerevnen til en mesterforkynner, så vil du raskt forstå at tilbedelse og positiv kristendom fortsatt er en sentral del av livet til ungdommer i det 21. århundre. Ungdommene var mer enn klare for "The Journey", som var temaet for den pan-europeiske ungdomskongressen, 1. – 5. august 2017, i den fuktige varmen i Valencia i Spania. Voksne som var til stede, hadde glemt akkurat hvor entusiastiske ungdommer kan være. Glade tilrop møtte hver nasjon som var representert, etter hvert som de ble introdusert. Tilropene steg i styrke da en populær sang «10 000 Reasons», fylte

skjermen. Det ble etterfulgt av like entusiastisk sang – spesielt imponerende når man tenker på at engelsk var andre eller tredje språk for de fleste i salen. Noen hadde reist i over 20 timer med buss, men entusiasmen var ikke mindre av den grunn. – Musikerne er gode, fastslo Jeff Kolkmann. De inspirerte virkelig. Andre unge ønsket å få en dypere åndelig opplevelse med Jesus i løpet av uken, utvide vennekretsen, og å lære noe på en av de 20+ kursene som deltakerne kunne velge mellom hver dag. Karianne Schandy fra Norge var en av kursholderne. Du kan ikke komme til Spania uten å lære litt om skjønnheten og kulturen i landet. Dette skjedde ved hjelp av en koreografert blanding av spansk folkedans og musikk på scenen, sammen med bilder fra hele landet på skjermen. Men det var mer enn det. Samtidig med å demonstrere det beste av spansk kultur, fortalte det også historien om «The Journey», en

jentes kamp for å finne mening med livet. Det finner hun når hun til slutt oppdager en bibel. Dette var en sterk opplevelse i seg selv, og kunne lett ha avsluttet en vellykket første kveld, men det var mer på programmet. Sam Leonor, kapellan ved La Sierra University i California, fokuserte de unges oppmerksomhet på begynnelsen av disiplenes reise, det kallet som beskrives i Markus 1,16-20. Det ble helt stille i salen mens han blandet anekdoter med dype åndelige sannheter, og konkluderte med historien om en av hans elever som hele tiden ba om helbredelse fra en nedbrytende sykdom, men som fant fornyelse da bønnen forandret seg fra helbredelse til engasjement. Ti ungdommer ble døpt på sabbaten. Et mektig og viktig vitnesbyrd om at troen er viktig. Fra Norge deltok femti ungdommer på kongressen i Valencia.

NYHETER

Vi gratulerer! 95 år Verdens største spikermosaikk ble laget av deltakere ved Adventistkirkens ungdomskongress i Valencia i Spania. Lokale innbyggere og turister deltok også i arbeidet da portrettet av Jesus ble ferdigstilt på et torg i sentrum av byen. Foto: Joshua Roberts.

Verdens største spikermosaikk? Av Victor Hulbert Deltakere ved Adventistkirkens ungdomskongress i Valencia i Spania lyktes i å lage verdens største spikermosaikk. Bildet er et portrett av Jesus. Resultatet av tre dager med hammer og 100 000 spiker, er et bilde som måler 5 x 3 meter. Nå venter initiativtakerne spent på svaret fra dommerne i Guinness Rekordbok. Ideen til spikermosaikken kom fra to spanske ungdomsledere, Rubén Guzmán og Jonatán Contero, som så det som en måte å dele sin kjærlighet til Kristus, samt å fremme det budskapet Syvendedags Adventistkirken har. "Jeg synes det er fantastisk at folk i Valencia fikk se Jesu ansikt," sa en entusiastisk Concerto. "Dette er veldig viktig fordi vi kan huske at Jesus gjorde alt for oss," sier Saray Martinez Fernández, en spansk frivillig

Det gikk med 100 000 spiker for å lage mosaikken med portrettet av Jesus. Tusenvis av mennesker bidro til å lage bildet. Nå venter arrangøren på å få verket godkjent av Guinness Rekordbok. Foto: Joshua Roberts.

medhjelper. "Vi vil at folk skal bli minnet om Jesus og bli inspirert til å følge ham." Manel López, en historielærer ved Sagunto Adventist College like i nærheten, var så entusiastisk for prosjektet at han kledde seg ut som Martin Luther for anledningen. "Jeg er Martin Luther. Med en spiker endret jeg historien," ropte han ut til folk på torget, og fikk med det anledning til mange interessante samtaler. Nesten alle kongressdeltakere brukte litt tid de første tre dagene av kongressen for å hjelpe med å spikre tusenvis av spiker på mosaikken "Vi spikret spikrene fordi det var en spiker som ble brukt til å henge Jesus på et kors. Det var en spiker Luther brukte for å feste tesene på kirkedøren i Wittenberg og vitne om det gode budskap om Kristus. Så det handler om Kristus,» sier Stephan Sigg, ungdomsleder i Inter-europeisk divisjon. Han syntes det var hyggelig at spikerprosjektet kunne være en av aktivitetene på kongressen. Han la til: "Dette portrettet kan nå sendes på tur gjennom hele Spania og minne folk om historien om en spiker." Med så mange positive ungdommer som ønsket å gjøre et godt inntrykk i Valencia, oppsummerte Emily Amzand fra Nederland følelsen til mange. "Det er vår jobb å nå verden, og tiltak som dette, gjør folk nysgjerrige. De kommer og snakker med oss, stiller spørsmål om hva vi gjør her og gir oss mulighet til å snakke om vår tro." Papirene som bekrefter dimensjonene på denne spikermosaikken, er nå signert og sendt til Guinness World Records. Kongressledelsen venter nå på avgjørelsen. Den nåværende rekorden for verdens største spikermosaikk er fra 2015 og tilhører Federico Delgado Heredia fra San Carlos i Uruguay.

90 år

Ragna Dekkerhus Hårnes Namsos menighet, 24. sept. Ernst Gustav Wiik Tromsø menighet, 30. sept. Trygve Johan Fagerås Mysen menighet, 5. okt. Martha Hervik Haugesund menighet, 18. okt.

85 år Ingvald Henning Pedersen

Sauherad menighet, 21. sept. Oddny Haldis Andreassen Bergen menighet, 7. okt. Liv Henny Nelly Olsen Sandefjord menighet, 11. okt.

80 år

Gerd Irene Ingulfsen Mjøndalen menighet, 26. sept. Sølvi Ka Johansson (Pedersen) Trondheim menighet, 27. sept. Jan Mogens Birkeland Bergen menighet, 27. sept. Irene Lauvik Pettersen Oslo, Betel menighet, 7. okt. Rolf-Erik Hamborg Oslo, Betel menighet, 10. okt.

75 år

70 år

Kristoffer Eide Strømmen menighet, 28. sept. Frank Cato Johannessen Moss menighet, 29. sept. Reidun Lovise Arntsen Oslo, Betel menighet, 16. okt. Anne-Grete Helle Tyrifjord menighet, 19. okt. Bjørg Irene Løveng Tønsberg menighet, 27. sept. Marit Sjølingstad Mandal menighet, 06. okt. Rolf Arne Wold Harstad menighet, 7. okt. Unni Harvey Tromsø menighet, 14. okt. Thorvald Møller Jensen Mjøndalen menighet, 19. okt.

Vi minnes Inger Marie Flaaen (f. Paulsen) ble født i Narvik 10. april

1944. Foreldrene var Reidar og Alfhild Paulsen. De var til sammen fire søsken, og Inger Marie var den yngste. Hun hadde en lys og god oppvekst. På skolen var hun svært skoleflink, selv om hun gikk glipp av skoleundervisning lørdager. Hun minnes ei fin tid i Adventistkirka i Narvik, der hun hadde små oppgaver, og var med i speider. Inger ble døpt i Narvik, den 3. mai 1958, av pastor Josef Struksnes. Et år gikk hun på Tyrifjord videregående skole. Deretter gikk hun husmorskolen i Narvik. Inger ville utdanne seg til sykepleier, og valgte å reise til Tønsberg Røde Kors sykepleieskole, for der var det ikke undervisning på sabbaten. Her ble hun kjent med andre adventister og de danna et kor og reiste rundt og sang i kirker. Inger fikk seg jobb på Ullevål sykehus mellom anna som operasjonssykepleier. Det var krevende arbeid og hun utmerka seg for sin innsats. Hun fikk undervise ved sykepleiehøyskolen på Ullevål, noe hun likte godt. Inger møtte sin Per i Oslo og de giftet seg i Narvik kirke 24. mai 1969. Et år senere fikk de Rigmor, og året etter fikk de Astrid. Familien betydde alt for Inger. Senere flytta de til Vestnes og Sykkylven. Inger var medlem av og aktivt med i Ålesund Adventistkirke. Her hadde hun ulike verv, og ledet bibelstudiet for voksne. Inger hadde en veldig jordnær og ekte tro. Hun hadde omsorg for og brydde seg om alle mennesker. Gjennom livet sitt viste hun kristentro i praksis. Kjærlighet. Inger var velsignet med et lyst og lett humør, elska latter, var optimistisk og energisk. Hun likte å engasjere seg i meningsfulle oppgaver, og var opptatt av verdenssamfunnet. Hun var også med i ei bønnegruppe i Sykkylven med folk fra ulik bakgrunn. Da helsa svikta og hun ikke lenger kunne være aktiv i arbeidslivet, engasjerte hun seg i Røde Kors besøkstjeneste. Astma og revmatisme hadde hun i mange år, men hun var så optimistisk og utrolig sterk. Inger var tapper. Hun sovna inn 14. mai etter en hard lungebetennelse. Hun sovna inn trygg i troa på Jesus. Begravelsen fant sted fra Sykkylven kirke den 19. mai, Erlend Lunde forrettet ved begravelsen. Takk for alt du var for oss, en utrolig omsorgsfull og god mamma, og kone, mormor og bestemor, og svigermor. Takk for troen som du lærte oss. Takk for kjærligheten du gav oss. Du er dypt savnet. Vi lyser fred over Inger Marie Flaaen sitt gode minne. Astrid Flaaen Hovden

Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Jesus

Hagny Guleng Rodal, Kristiansand menighet, døde for over

et år siden. Hun ble 84 år gammel. Hagny ble født 11. oktober 1931 i Tromsø, som datter av Hansine og Edvin Guleng. Hun var yngst i en søskenflokk på fire: Roald, Sigrid, Edna og Hagny. Hagny vokste opp på småbruket Guleng på Tromsøya. Hansine drev gården alene fordi Edvin var kaptein og reiste kysten rundt hele året, ansatt i statens fyrvesen. Hansine ble adventist gjennom Tillgrens virksomhet i Tromsø, og barna vokste opp som adventister. Hagny gikk på Onsrud Misjonsskole fra 1948 til 1951 og ble døpt i 1949 av Trygve Åsheim. Hagny giftet seg i 1956 med Kjell Rodal fra Grimstad. De fikk to barn; Kristin født i 1962 og Karsten født i 1965. De flyttet en del, men slo seg ned for godt i Kristiansand i 1973. Hagny var begavet og hadde allsidige kunstneriske interesser. Hun var dyktig innen søm og håndarbeid, var svært musikalsk, tok undervisning i piano og sang, og deltok i Valens solistkor. I menighetene bidro hun med solosang, duetter, spilte piano og underviste i barnesabbatskolen. Hagny var primært hjemmeværende husmor, men arbeidet en tid som forsanger i begravelser. Hun led av en invalidiserende sykdom og måtte gjennom mange store operasjoner. Da hun var 67 år, havnet hun i rullestol. Men kreativiteten blomstret likevel og ble uttrykt gjennom porselensmaling, oljemaling og diktskrivning. Hun solgte mange bilder og som 81-åring debuterte hun med diktsamlingen "Sjelens palett". Hagny var klok, omsorgsfull, kreativ og en sann gledesspreder. Hagny ble enke i 2013, og bodde da i serviceleilighet på Strømme senter. Hun var svekket fysisk, men mentalt klar til det siste. Hun døde av hjertesvikt 14. mars. Begravelsen i Randesund kirke den 29. mars 2016 ble forrettet av Finn Andersen, som svært forsinket ba undertegnede skrive dette for ham. Fred være over min elskede mammas kjære minne. Kristin Guleng

VI MINNES

Bjørn Daniel Keyn ble født i Oslo 21.

desember 1925. Hans foreldre var Gerhard og Aslaug Skilbrigt Keyn. Han hadde fire søsken: Ester, John, Willy og Eivind. I deres hjem var det alltid sang og musikk, noe som var med til å forme Bjørns fremtid. Han ble døpt av pastor Elias Bjånes 29 juli 1941. Bjørn Keyn var hele livet engasjert i sang og musikk. Etter musikkutdannelsen i USA hadde Bjørn en rekke betydelige oppgaver knyttet til musikk. I 1958 ble han korleder ved Newbold College. Fra 1963 var han musikkonsulent for Adventistkirken i Sverige der han også studerte under Herbert Blomstedt. Fra 1965 var han førsteamanuensis ved Andrews University. Fire år senere fikk han tilsvarende stilling ved La Sierra University. Som pensjonist flyttet Bjørn hjem til Norge der han startet Adventistkirkens symfoniorkester og hadde en viktig rolle i etableringen av SAMNOR. Hans bidrag til utviklingen av musikk i Adventistkirken i Norge og internasjonalt har vært betydelig. Bjørn fikk 5 barn: Terje, Sissel, John, Troy og Kenneth. Bjørn Keyn døde mens han satt i kirken sabbaten 1. april. Planen var at han og hans kone, Laila, skulle spille sammen til sangene denne dagen. Men da de kom til kirken, sa han at han ikke følte seg så bra. Derfor ba han Laila spille alene. Under den første sangen: «Nærmere deg min Gud», sovnet Bjørn stille inn. Bjørn Keyn døde på sin post. Kirken var fullsatt av familie og venner da han ble begravet fra Adventistkirken i Sandefjord 18. april 2017. Vi lyser fred over Bjørn Daniel Keyns minne. Tore Wollan

Mally Åsvalda Ree (f. Knudsen),

Sør-Karmøy menighet, sovnet fredelig inn i sitt hjem den 14. juni 2017 i troen på Jesus, med datteren Liv til stede. Mally ble født i Kopervik 11. november 1923, yngst av to søstre. Hun var 16 måneder da familien dro til USA, hvor hun vokste opp i Chicago. De kom tilbake til Norge i 1938, da hun var 14 år. Hun arbeidet bl.a. i hermetikkindustrien, der hun møtte sin mann Olav Sigurd Ree, som var formann. De hadde et godt, harmonisk ekteskap, og fikk datteren Liv Åshild i 1946. Mally og Liv ble døpt av Alf Ulland og lagt til Adventistkirken i Haugesund 16. april 1966, etter hans og Finn Myklebusts møteserier. Hun sang og spilte trekkspill i kirkens musikklag. Siden ble hun opptatt i Kopervik menighet, der hun hadde flere verv og var veldig aktiv. Mallys mormor Marta Munkejord var også adventist. Liv giftet seg med David Jensen, og det var stor stas da eneste barnebarn, Eva Charlotte, ble født. Mally var kreativ, hendig og gjestfri, hun malte malerier, elsket hagearbeid, var dyktig kokk og sydde klær. På grunn av en sykehustabbe i 1981, ble livet fylt av sykdom og smerte. Hun hadde 10 store tarmoperasjoner, men gav aldri opp. I 2015 fikk hun kreft som spredte seg. Tross mange plager, hadde hun alltid tid til andre, og hun viste stor omsorg for alle i sin nærhet. Hun var trygg i Guds kjærlige hender og gledet seg til å møte Jesus og sine kjære i oppstandelsen. Begravelsen fant sted i Kopervik kirke 27. juni, hvor Øyvind Gjengstø forrettet. Vi lyser fred over Mallys gode minne. Liv Åshild Ree Jensen

Alfhild Leonore Rotvold, Indre Sen-

ja menighet, døde 28 juni på Salangen boog eldresenter. Hun ble født 3. september 1923 i Ullsfjord i Lyngen og hadde en eldre søster og bror. Broren døde som liten ved en drukningsulykke, og faren ble syk og døde under vinterfiske i Lofoten da Alfhild var 3 år. Moren tok de små jentene med seg til Tromsø, og siden til Salangen for å få seg huspost, og her giftet hun seg i 1928 . Alfhild fikk en god oppvekst og måtte tidlig ut å arbeide og fikk husposter på forskjellige steder. Hun giftet seg i 1953 med Agnar Rotvold og bygde hus på Otterå i Salangen. Alfhild hadde en datter fra før, og de fikk en sønn sammen. De fikk også ei datter som døde bare ett år gammel. Hun var glad i å arbeide og klaget ikke selv når hun var syk. Hennes leveregel var: Søk alltid å gjøre det som er rett. Hun var også glad i å gå turer i skog og mark å plukke bær. Alfhild hadde dessuten en god humoristisk sans. Først på 1980-tallet ble hun kjent med adventistene og ble døpt 20. juni 1982. Hun satte pris på å være sammen med trossøsken på møter og samlinger. Hun tok aktivt del i Hjelpeaksjonen. Vi satte pris på å ha Alfhild blant oss. Hun var en trofast søster i Herren. Hun ble enke i 1988 og etterlater seg to barn, to barnebarn og et oldebarn. Begravelsen fant sted fra Salangen kirke 7. juli hvor undertegnede talte trøstens og håpets budskap. Vi lyser fred over Alfhilds gode minne. Willy Hugstmyr

Takk Hjertelig takk for vennlig deltagelse og støtte til ADRA ved vår far Alfred Andersens bortgang. Vennlig hilsen Alfreds barn.

ANNONSE

SDA SENIORFORENING INVITERER TIL SOL OG VARME I ALBIR I SPANIA. 15. – 22. NOVEMBER 2017 Solrike Spania Bli med og lad opp kroppen i varmen før vinterkulda setter inn. Dette er en periode der gjennomsnittstemperaturen på dagtid ligger på ca 21 grader. I tillegg til egne gjøremål blir det samlinger, utflukter, tema, muligheter for trim og hyggelig samvær. Om du ikke har reist med Alfa Travel før, blir disse turene ofte omtalt som trygge reiser for godt voksne. De passer like godt for dere som reiser sammen som for deg som reiser alene. Her er det trygghet, fellesskap og opplevelser som preger turene. Og når alle i gruppen er fra SDA - seniorforening, skal det ikke mye til før det blir en fantastisk flott tur!! REISELEDERE Frøydis Liseth blir med som leder fra Seniorforeningen i Norge. I tillegg blir Inger og Ulf Korsmo med som ansvarlige reiseledere fra Alfa Travel. NOK 9.950,- pr. person i dobbeltrom NOK 1.175,- i tillegg for enkeltrom Inkludert: • Fly fra Oslo/København til Alicante med alle skatter. Det er muligheter for tilslutningsfly fra andre steder. Ta kontakt • Egen buss fra flyplassen i Alicante til hotellet • 7 frokoster, 7 middager og 2 lunsjer • To utflukter med buss og skandinavisk talende guide • Reiseleder • Program og tilbud om aktiviteter under oppholdet • Buss fra hotellet til flyplassen i Alicante • Fly fra Alicante til Oslo/København med alle skatter Ta kontakt for påmelding og mer informasjon Alfa Travel AS, Tel: 32250870, e-post: post@alfatravel.no

VELKOMMEN TIL SENIORFORENINGENS HØSTTREFF 2017 SØNDAG 17. SEPT. KL. 11.00 Sted: Adventistkirken i Sandefjord, Plutos vei 24 B. Hovedforedragene blir ved Sigve Tonstad, professor i religion og teologiske studier og assisterende professor i medisin ved Loma Linda Universitet, USA, og hans kone Serena, som er professor i samfunnsmedisin og forebyggende medisin ved samme universitet. De er for tiden hjemme i Norge og har sagt seg villige til å ta ansvar for presentasjonene ved Høsttreffet 17/9. Sigves presentasjon vil fokusere på tema: «Luthers jøder og våre muslimer: Hvor står vi i dag?», og Serena vil belyse et tema som gjelder oss alle, uansett alder: «Hvordan ta vare på helsen.» Begge temaene er høyst aktuelle fordi de berører vårt liv, fysisk og sosialt, og relaterte sider ved det. Gå ikke glipp av dette! Det blir anledning til å stille spørsmål. Fellesskap blir det ved middagsbordet og ved bevertningen før avreise som det pleier å være. Påmelding kan skje ved innbetaling av deltakerprisen, kr 150, til bankkonto 3000 26 41867, eller på telefon 32 75 25 89, mobil 924 93 322, til Richard Vagn Jensen. Prisen på kr 150 kan også betales ved ankomsten. Vel møtt til et hyggelig og interessant samvær!

ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e All Adventnytt. Se e! nd inn til siden, får en premi der til bil gjerne dikt, tegninger og . .no rge gry.haugen@adrano av s ere Barnesiden lev ADRA Norge.

Hei Norge! Jeg heter Rhoda, og jeg bor her i det nye hjemmet mitt. Det jeg kaller «hjemme» nå, er langt hjemmefra.

Fortsettelse fra forrige nummer…

Jeg hadde aldri trodd eller tenkt at jeg skulle bli en flyktning. Men her er jeg, i en flyktningleir langt nord i Uganda. I dag henter jeg vann i en svær kanne.

Vennen min Johanna er sterk og flink til å bære vann på hodet. Mange mennesker har flyktet fra hjemmene sine og gjemt seg – for å finne trygghet. Problemet er å få tak i nok mat. Mange av barna er sultne. Det er ikke alle som klarer seg når det blir så vanskelig. Her i leiren får vi korn så vi kan koke grøt. Lillesøsteren til Johanna, lille Worro, elsker grøten. Skolen her i leiren består av mange store telt – og det er massevis av barn her! I klasseromsteltet mitt er det sikkert 200 barn! Etter skoletid liker jeg veldig godt å leke på lekeplassen her ved skolen. Her er det mye morsomt å finne på. Jeg liker best å huske! Vi er flyktninger som bor i et fremmed land langt hjemmefra. Vi er barn som har sett og opplevd mye vondt. Men likevel er vi takknemlige for veldig mye. Jeg tror at Gud hjalp oss til å komme hit. Hver kveld ber jeg til Gud om at han må beskytte familien min. Jeg håper at mamma lever, - et eller annet sted. Når Johanna og jeg blir triste, hjelper vi hverandre til å tenke gode tanker.

Foto: Frank Spangler, ADRA

Den beste vennen min er Johanna. Vi sitter alltid sammen på skolen, og passer på hverandre og hjelper hverandre. Uansett hva som skjer, håper jeg at jeg får fortsette å gå på skolen.

Ingen av oss vet hvor lenge vi må bo i flyktningleiren. Vi gjør vi det beste vi kan - og lever her vi er i vårt nye hjem – som er langt hjemmefra.

Når vi gir penger til ADRA eller går i Hjelpeaksjonen, kan ADRA hjelpe familier som enten har det vanskelig der de bor, eller har måttet flykte 31 fra alt, sånn som Rhoda, som har flyktet til et nytt hjem – langt hjemmefra.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Det er Gud som leder I skrivende stund er jeg på speiderleir – på Nordtangen Speidersenter, ved Gran. Her har over 200 speidere og stab brukt en uke sammen Vi har opplevd god bibelundervisning, vennskap, bønn, felleskap. Vi samlet inn over kr. 26.000,- til å hjelpe speidere i Litauen. Vi er tydelige på hvem og hva vi tror på. Vår tro på Jesus som frelser, gjør at vi kan være romslige og inkluderende. Vi ønsker å skape plass der ungdommer kan oppleve et personlig møte med sin frelser. Dette er menighet, og jeg er takknemlig for at jeg har fått lov å lede speiderleirene siden 2004. Det har vært spennende og lærerikt. Det var i 2002 jeg først ble en del av ungdomsavdelingen. I 2005 ble jeg leder. Jeg var full av beundring for den lokale frivillige innsatsen for barn og ungdommer knyttet til menigheten. Lokale ledere som brukte av sin fritid og ferie, slik at de neste generasjonene kan oppleve menigheten som et sted de hører hjemme. De får ikke nok takk for deres innsats, selv om det ikke er for anerkjennelsen de er engasjert i arbeidet for ungdommer, men fordi de elsker Jesus og ønsker å bidra til hans kirke. Den gangen sa jeg at disse personene var de ekte heltene i Adventistkirken, og det mener jeg fortsatt. I møte med våre flotte ledere har jeg også vokst og lært, opplevd nåde og oppmuntring. Jeg takker Gud for «teamet mitt», for i dem har jeg fått møte Jesus ofte. Jeg vil gjerne takke hver og en av dem, alle som har jobbet som stab i løpet av årene, støttende styreledere i SABU og ikke minst alle de fantastiske barn og ungdommer som jeg har fått lov å bli kjent

Siden sist

med. Det har vært stort. I forrige uke forlot jeg kontor nummer 205. Jeg flytter ikke lenger enn til kontor nummer 203. Men følelsen av å være liten var ganske stor da jeg gikk inn i det nye kontoret. For oppgaven som unionsleder er stor, og jeg følger etter ledere jeg har stor respekt for. Jeg har lyst å takke Reidar for de siste 7 årene. Han har vært en tydelig, samlende og inspirerende leder. Det har vært en glede å jobbe sammen med ham og jeg gleder meg til å se hva Gud gjør gjennom han og menigheten i Mjøndalen.

Følelsen av å være liten var ganske stor da jeg gikk inn i det nye kontoret. Nå går tankene mine til min nye rolle. Jeg må innrømme at jeg føler meg litt som Gideon, «min slekt er den svakeste… og jeg er den yngste…» (Dom 6,15). Oppgaven er stor. Ansvaret føles tungt. Det vil komme utfordringer. Så det er godt for meg, og kanskje også deg, å vite følgende: – Det er Gud som leder. Dagen etter jeg fikk forespørsel om å være unionsleder, ga Gud meg et dette verset fra Jesaja 41,13: «Jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: 'Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.'» – Når Gud kan bruke Gideon, Moses, Jona, Peter, Paulus, Nehemja, og så mange andre som følte seg små, så kan Gud bruke meg.

– Det er betryggende å ha et godt team rundt meg. Erfarne og dyktige administratorer og distriktsledere, dyktige og støttende avdelingsledere, og en pastorgruppe med mange forskjellige styrker og perspektiver, som sammen utgjør en helhet og balanse som er en styrke for kirken. – Vi tilhører et felleskap. Vi er alle kalt! «Et kongelig presteskap, et hellig folk» (1 Pet 2,9). Vi er et team! Vi skal jobbe sammen, og vi har et mål. Det betyr at jeg har nesten 5 000 trossøsken som vil be for meg, støtte meg, oppmuntre meg og hjelpe meg å bli en god leder. Jeg håper og ber om at vi kan hjelpe hverandre mot himmelen, at vi kan samarbeide mot å bli den bevegelsen Gud har kalt oss til å være, og at vi virkelig kan være et felleskap som gjør Guds karakter kjent i denne siste tiden, slik at flere blir med oss til himmelen og så til den nye jord. Når jeg husker disse poengene, gleder jeg meg til oppgaven foran meg. For jeg er ikke alene. Gud leder oss som et folk, dette er hans menighet og hans arbeid. Han ber oss noen ganger å ta et skritt utenfor vår komfortsone, men når vi stoler på ham, vil vi oppleve hans nærvær både som individer og som et fellesskap.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.