Adventnytt 7 8 2018

Advent nytt

Nr 7/8-2018

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet.

Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

TVS 60-årsjubileum Til høsten er det 60 år siden Tyrifjord videregående skole åpnet dørene for de første elevene.

Side 22

1

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Enhver skal komme med den gaven han har råd til, alt etter den velsignelsen Herren din Gud har gitt deg. (5 Mos 16,17)

Innhold 3 Kristentro, kunnskap og karakter 4 Aktivitetskalender 5 Min dårlige hukommelse 6 Leserbrev 8 Nyheter 12 ADRA 14 Nyheter / Synspunkt 15 TVS-kontakten 20 Landsinnsamling TVS 22 TVS 60 år 25 Vi gratulerer 26 SAMNOR 20 år 28 Vi minnes 31 Barnesiden 32 Sommerens beste lesestoff

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver. no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

facebook.com/adventist.no

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist. no, under menyen «Publikasjoner».

Forside: Skolens første grønnruss, som hadde gått tre år på skolen. Første rad f.v.: Inger Marie Paulsen (Narvik), Tordis Eide (Melbu), Wanda Lindblad (Sandvika), Kari Eriksen (Skjånes), Anna M. Johansen (Ankenesstrand). Andre rad f.v.: Reidar Larsen (Tromsø), Tim Halvorsen (Kragerø), Torbjørn Hansen (Mo i Rana). Tredje rad f.v.: Øyvind Reichelt (Bergen), Kjell Gundersen (Tofte), Ole Chr. Bjerkan (teacher), Arne Aarseth (Bergen), Magne Ohlen (Bergen). Foto: Per Bøhmer/ADAMS

LEDER

Kristentro, kunnskap og karakter Av Tor Tjeransen Tyrifjord videregående skoles motto har i seksti år tydeliggjort hva hovedpoenget er med å drive skolen. Adventistkirkens medlemmer har i generasjoner vært opptatt av å bygge et godt fundament av solid kunnskap som utgangspunkt for at menighetens unge skal være best mulig rustet til å bli borgere som tar samfunnsansvar.

Hele tiden har Adventistkirken som en kristen skoleeier vært bevisst på at kunnskapsformidlingen ikke kan stå alene. Helt siden kirkesamfunnet vårt ble grunnlagt, har vi sørget for at utviklingen av menneskets ressurser må omfatte hode, hånd og hjerte i et harmonisk samspill. Derfor er det å bygge kristen tro og karakter hos elevene på Tyrifjord videregående skole, like viktig som å gi solid kunnskap.

De tre ordene i skolens motto Kristentro, kunnskap og karakter er fremdeles ord som gir retning og ramme for alt det hele personalet på Tyrifjord arbeider for å møte med hver enkelt elev. Skolens ledelse er veldig bevisst på at det viktigste for at årene på TVS skal bli gode for en elev, er kvaliteten på samhandlingen mellom eleven og de ansatte. Enten eleven møter lærere, internatpersonale, kjøkkenpersonale eller andre ansatte, vil skolen at interaksjonen mellom elev og ansatt skal stimulere til kristentro, kunnskap og karakter.

I september er det 60 år siden skolens første rektor ønsket de aller første elevene velkommen til en flunkende ny skole. Åpningen av Tyrifjord Høyere Skole, som skolen het den gangen, var en milepæl for adventistene i Norge. Medlemmer med nokså begrensede midler hadde en felles visjon av hvor viktig kristen utdannelse er for å gi ungdommer det aller beste utgangspunkt for et godt voksenliv. Derfor forsaket de egen komfort for å bidra med store beløp til innsamlingen for å finansiere skolebygningene.

Og de som hadde ansvar for byggingen, var nøye på ikke å velge de billigste løsningene. De ønsket å bygge solid. Det er takket være deres kloke valg at mye har klart seg ganske godt i 60 år. Et stjerneeksempel er trappen nede fra garderobene og opp til klassegangen.

Gå den trappen og se nøye på hvilke spor av slitasje du kan se etter seksti års daglig bruk av mange mennesker. Nesten ingen tegn til slitasje. Det er bemerkelsesverdig.

Nå er vi i innspurten av en stor dugnad for å ruste opp hele anlegget. Dette trenger vi å gjøre i fellesskap. Heldigvis har Adventistkirken besluttet å doble gavebeløpene som kommer inn fram til 1. oktober. La oss sammen gi noen skikkelige bidrag til rehabiliteringen av skolen.

Det er besnærende å tenke at et par tusenlapper fra den enkelte er nok for å komme i mål med de siste millionene vi trenger for å gjennomføre rehabiliteringsplanen som er lagt. Men forutsetningen for at dette optimistiske regnestykket skal gå opp, er at det faktisk er 1 500 personer som er med å gi. Det vil vi nok ikke klare å få til, tatt i betraktning av at det bare er drøyt 600 givere så langt.

Hva er det verdt for deg å gi barn og barnebarn de beste forutset­ ningene på Tyrfjord?

Vi som virkelig bryr oss om TVS og ungdommene som skal gå der, må tenke helt andre summer. Vi må ta et personlig ansvar.

Har du mulighet til å gi 10 000 kroner, 50 000 kroner eller 100 000 kroner? Vi har helt andre økonomiske muligheter enn de adventistene som ga for å få skolen klar til 1958. Vi må kunne gi tilsvarende summer som de ga. Da må vi opp i de beløpene nevnt ovenfor.

Trolig har du ikke 100 000 på konto som du bare kan overføre til 3000.30.33003, men du kan kanskje skru opp boliglånet ditt med 100 000 og gi pengene til TVS uten at det får noen merkbare konsekvenser for din daglige økonomi.

Kanskje har du en hytte, en båt, en bil eller andre verdier du kan realisere for å gi en større sum?

Du må selv tenke nøye gjennom hva du kan gi. Be over saken. Ikke ta noen forhastede beslutninger, men gjør det du har mulighet for. Og når du vurderer behovet, må du først og fremst tenke på at din gave skal bidra til å hjelpe unge mennesker til kristentro, kunnskap og karakter.

Kanskje skal dine barn eller barnebarn snart begynne på Tyrifjord. Hva er det verdt for deg å gi barn og barnebarn de beste forutsetningene for å få med seg det beste Tyrifjord har å by på for dette livet og for evigheten?

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender Juli 2018 1.-7.

ADRA Tour Tromsø-Å

1.-8.

IMPACT, Island

4.-8.

Levende Vann sommerleir

7.-14. ADRA Tour Å-Tromsø 9.-15. Sommerstevnet 14.-21. ADRA Tour Tromsø-Å 16.-5/8 Solidaritetstur 22.-29. Speiderleir

9.-15. JULI

August 2018 1.-5. Solidaritetstur 14. Kurs for nye lærere og assistenter 17.-19. Åpningshelg TVS 24.-26. Bønneseminar 25.-31. Hjelpeaksjonen kjernetid 28.-2/9. Pastorsamling TED

September 2018 1.-30. Hjelpeaksjonen kjernetid 6. Telefonstyremøte VND

22.-29. JULI

25.-31. AUGUST

Hvordan brukes kollekten:

9. Styremøte ØND 9. Styremøte NND 9. Rektormøte 14.-16. Relation 16. Styremøte DNU 20. Telefonstyremøte VND 20. Pastorsamling VND 21.-23. Connect VND 24.-28. Absolutt 9.

29. Høstmøte – Oslo 29. - Høstmøte - Østfold

11. august: Unionens evangeliseringstiltak

Unionen lanserer regelmessig store evangeliske prosjekter og kampanjer fordi vi er kalt til å drive misjon. De nasjonale evangeliseringstiltakene er viktige redskaper både for menighetene og enkeltpersoner.

15. september: Verdens­ misjonen. Nye prosjekter (Unusual Opportunities)

Går til å opprette nye evangeliske prosjekter på verdensbasis. Gavene overføres vår verdensorganisasjon, som forvalter dem til misjonsprosjekter over hele kloden.

Menighetskalender Juli 2018 Sommerens stevner

August 2018 11. Offer: Unionens evangeliseringstiltak 25. Hjelpeaksjonen begynner i Norge

September 2018 15. Offer: Verdensmisjonen (Nye prosjekter) 29. Brevskolens dag 4

29. Offer: Norsk Bibelinstitutt

29. september: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI)

Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften.

GJESTELEDER

Min dårlige hukommelse Av Atle Haugen Jeg konfronterte en av mine venner med at han hadde vært lite å se i kirken i det siste. Han trakk på skuldrene og spurte hva som var vitsen med kirka når han fikk mer ut av å lese bøker hjemme?

Kirka ville dessuten være der enten han kom eller ikke…

Jeg var slett ikke enig. Men han tvang meg til å tenke over hvorfor jeg går til kirken hver sabbat. For gudstjenesten er ikke alltid like energigivende etter en hard arbeidsuke. Jeg erkjenner det. Så hvorfor går jeg fortsatt til gudstjenesten og engasjerer meg i den?

Omsider har jeg kommet frem til svaret: - Jeg går til gudstjeneste hver uke fordi jeg har dårlig hukommelse!

Jeg har mer enn nok å fylle dagene med. Mye som skulle vært gjort. Familie og venner jeg absolutt burde brukt mer tid med. Jeg glemmer lett meg selv i det hele også. At jeg er skapt av Gud og ikke er et resultat av tilfeldigheter. At livet har betydning og jeg derfor må ta vare på det. For at jeg ikke skal glemme hvem jeg er, ga han meg sabbaten. En dag jeg ikke skal streve, men hvile i hans gjerninger og minnes på hvor jeg kommer fra, hvem jeg er og hva jeg er verdt. Det er sannelig verdt en gudstjeneste!

- For jeg har virkelig dårlig hukommelse.

Derfor har jeg også lett for å glemme hvem Gud er. At han er Skaperen av alt liv. Til og med de irriterende bananfluene på kjøkkenet! De har en oppgave å fylle i et univers så mangfoldig og innholdsrikt at bare en stor Gud kan stå bak det og forstå det. Jeg kan ikke! Han er stor, men likevel nær nok til at jeg kan møte ham i gudstjenesten. Det trenger jeg å bli minnet om. …for jeg har virkelig dårlig hukommelse.

Derfor glemmer jeg ofte hva det betyr at Gud ble menneske i Jesus for å vise hvor mye vi betyr for ham. Den store fortellingen om Guds rike og frelsesplan har så lett for å bli glemt i nyhetene om krig, sult og katastrofer, eller når jeg jobber med noe vanskelig eller irriterende. Da trenger jeg å bli dratt tilbake til Guds ord og løfter i fellesskapet med andre.

Jeg har faktisk dårlig hukommelse.

Derfor glemmer jeg alt for ofte å være takknemlig for alt jeg har fått av ressurser og materielle goder. Jeg glemmer at jeg er ansvarlig for det jeg har fått. I kirken blir jeg minnet om ansvaret bl.a. når kollektkurven kommer rundt. Det er ikke det at jeg liker å bli minnet om det, men jeg innser at jeg har godt av det.

For jeg har virkelig dårlig hukommelse.

Derfor glemmer jeg også lett alle som har betydd mye for meg i livet: Omsorgsfulle foreldre. Speiderlaget hvor trofaste ledere dro oss med på tur og leir. Barnesabbatsskolen som gav meg eierskap til alle de fantastiske bibelfortellingene. Lærerne på Tyrifjord og Newbold som gikk langt utover fagforeningsavtalt arbeidstid, for å veilede meg som elev og student. Jeg glemmer lett at nye generasjoner også trenger at noen gir av sin tid og sine ressurser. Det slipper jeg ikke unna i kirken…

se.

På tross av min dårlige hukom­ melse, glemmer jeg ikke guds­ tjenesten.

Men jeg har som sagt dårlig hukommel-

Derfor glemmer jeg også at jeg ikke alltid er perfekt. Jeg kan være grinete og lite samarbeidsvillig. Jeg kan til og med få andre til å føle seg nedtrykt. Det tenker jeg heller ikke så ofte på. Det glemmer jeg! I stedet klager jeg på andre i menigheten og synes de er hyklere og vanskelige folk. Da minner gudstjenester meg på at ingen av oss er uten synd og at menigheten ikke er de prektiges forsamling, men de ærliges. De som vet at de trenger en frelser.

Så jeg håper virkelig du vil unnskylde min dårlige hukommelse.

Derfor er jeg glad for at jeg glemmer at menigheten ikke er perfekt. At musikken ikke alltid er sprek eller inspirerende nok. At noen taler gjør meg mer trøtt enn opplagt. Når mennesker i menigheten har sagt og gjort ting som såret eller provoserte meg. At det av og til er krevende å bære ansvar i menigheten.

Jeg har visst lett for å glemme dette også, for jeg har ikke funnet noe bedre alternativ til menigheten. Når jeg kommer til et nytt sted, vet jeg hvor jeg kan finne meg et nytt nettverk. Når jeg føler at Gud er langt borte fra hverdagen, vet jeg at jeg kan se fram til sabbaten og fellesskapet i kirken. Der finner jeg alltid noe eller noen som inspirerer eller utfordrer meg til tro og tillit til Gud. Så på tross av min dårlige hukommelse, glemmer jeg ikke gudstjenesten. Eller menigheten. Eller Gud. For kirkebesøket hver sabbat hjelper meg til å huske hvem jeg er, hvor jeg kommer fra og hva som venter meg.

Takk for at du tok deg tid til å høre på meg. Jeg håper å se deg i kirken fremover også. For jeg trenger noen til å hjelpe meg til ikke å glemme. For jeg har som sagt, dårlig hukommelse.

Atle Haugen er pastor for menigheten Cornelius.

5

LESERBREV

Leserbrev til Adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret.

Innlegg som er relevante for Adventnytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev.

Red.

Sabbatens begynnelse Per Johnsen spør i AN 5/2018 om når sabbaten begynner og slutter. Dette har alltid vært et «uløst» emne for oss nordboere som ikke var medregnet da «all verden skulle innskrives i manntall.»

Jeg husker vi spurte en fremstående adventistpastor fra USA om dette i min ungdom, og vi fikk til svar: Jeg kan ikke gi dere noe sikkert svar på hva dere skal gjøre med solen her i Norge sommer og vinter, men slik vi bruker den og klokka i dag, er ikke «sannheten».

Likeså at vi skal arbeide seks dager og hvile på den syvende. Hva med det?

Det står ikke noe om at vi har lov å ta ferie, eller at vi kan pensjonere oss ved en viss alder. Selv har jeg nå vært pensjonist i 20 år og har «sabbat» hver eneste dag. Er det riktig?

Og hvorfor jobbet «basunblåserne» rundt Jeriko «sjudobbelt» på den syvende dag, før murene falt?

Det er mye en kan lure på når det gjelder «Den absolutte sannhet». Jeg har ofte sagt til meg selv: Bruk hodet og sunt bondevett. Se på Jesus som din frelser og ditt største idol. Øivind Robert Holanger

Sabbatens begynnelse De som tror på en 12-timers sabbat, bygger teorien på at ordet «dag» i Bibelen kun brukes om en 12-timers periode eller den lyse delen fra soloppgang til solnedgang (se leserbrev i AN 5/18). F.eks. henviser de til at det står i skapelsesberetningen at «Gud kalte lyset dag» (1 Mos 1,5) og at Jesus sa: «Har dagen ikke 12 timer?» (Joh 11,9).

Men ordene «dag» og «dager» brukes i Bibelen både om den lyse delen av dagen og om 24-timers perioder bestående av både natt og dag. Her er noen eksempler på 24-timers perioder:

Husk: Meld adresseforandring!

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60.

Ungdom som ikke får Adventnytt?

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt?

Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet, til: ordre@norskbokforlag.no, Tlf: 32 16 15 60.

6

– I beretningen om storflommen i 1 Mos 7-8 betegnes tidsperioder som antall «dager», som i virkeligheten var 24-timers perioder.

– 3 Mos 8,35: «Ved inngangen til møteteltet skal dere være i sju dager, både dag og natt.

Så her kommer også forklaringen, hvis Aron og sønnene hans skulle være i tvil om at «sju dager» betyr «sju dager og sju netter».

– 3 Mos 12,2: Når en kvinne hadde født, var hun uren i sju dager. Selvsagt menes det også sju netter.

– 3 Mos 23,32 sier at dagen går fra en kveld til den neste kvelden.

– 4 Mos 12,15: Miriam ble utelukket fra leiren i sju dager, hvilket betyr sju ganger 24 timer.

– Luk 23,54: Det var forberedelsesdagen, like før sabbaten begynte. Sabbaten begynte da forberedelsesdagen, fredagen, sluttet. Det var ikke en natt mellom forberedelsesdagen og sabbaten.

– 2 Mos 20,8: Sabbatsbudet sier at vi skal arbeide i seks dager og hvile den syvende.

Under teorien om 12-timers sabbat, vil nattarbeidere ikke ha noen sabbat med hvile fra arbeid. Det gir ingen mening. For øvrig er det en god del eksempler i Bibelen på nattarbeid.

Ellen G. White er helt klar på at sabbaten begynner fredag kveld ved solnedgang. Se f.eks.

Testimonies bind 6, s. 355-366. Om skapelsen sier hun: «Om hver enkelt skapelsesdag sier den hellige beretning, at den bestod av aften og morgen» (Patriarker og profeter s. 22).

Vår menighet har lenge ment at Gud forbeholder seg både en tiendedel av våre inntekter og en sjuendedel av vår tid – ikke en fjortendedel, som det ville bli redusert til med den omtalte teorien. Vår offisielle forståelse vedrørende sabbatens begynnelse og lengde bygger på Bibelens lære.

Philip Philipsen

LESERBREV

En halv sabbat For oss som tror at Babylon fortsetter med å motarbeide sabbaten, er det ikke så vanskelig å se hvordan de arbeider. Det store angrepet består av mange «små» angrep fra forskjellige vinkler. Forskjellige menigheter og forskjellige personer har latt seg overbevise om de vinkler som appellerer til dem. Dette har jeg opplevd både i min egen familie og her på Færøyene, hvor jeg har bodd siden åttitallet.

For eksempel mener noen at sabbaten ikke konsekvent er hver syvende dag, men at den forandres i forhold til den måneden man er i.

Alt for mye tid har jeg brukt på å etterprøve idéer som bare har til hensikt å skape forvirring i menigheten og å røve dyrebar tid fra oss. Bruk heller litt sunt bondevett, og still noen enkle spørsmål om disse nye idéene.

En ny idé sier at sabbaten er fra lørdag morgen til lørdag kveld.

En lignende idé var også framme tidlig på sekstitallet, men jeg har ikke hørt den igjen før nu. Er det logisk at Gud bare vil holde sabbat med oss et halvt døgn?

Hvorfor ville Josef fra Arimatea begrave Jesus allerede beredelsesdagen, før sabbaten var begynt fredag kveld? Og hvorfor ba de jødiske lederne Pilatus om å ta de korsfestede ned fra korsene?

Hvis jødene på Jesu tid hadde misforstått sabbatens begynnelse, hvorfor hadde Jesus ikke fortalt dem og oss om det? Du vet vel at han rettet på dem, fordi de ville gjøre sabbaten til et åk, og ikke en glede?

Jesus brukte hele sin virksomme tid til å rette på misforståelser, også misforståelser om sabbaten. Men han amputerte den ikke.

Thorbjörn Brochs, Tórshavn

Sabbatens begynnelse Per Johnsen ønsker å få noen reaksjoner på sitt spørsmål: Når begynner og slutter sabbaten?

Jeg vil komme med mine tanker om dette spørsmål. Vi leser i forbindelse med skapelsen i første Mosebok at det ble kveld og det ble morgen den første dag, osv.

Det viser at selv Gud arbeidet om dagen og tok kveld for å fortsette skapelsen neste dag. Vi leser videre at da jorden var skapt, hvilte Gud på den sjuende dag, sabbaten, og velsignet og helliget den.

I Nehemja 13,15-22 leser vi at sabbaten ble vanhelliget ved handel og andre ting som foregikk den dagen. Vi leser i vers 19: «Da det begynte å mørkne i Jerusalems porter før sabbaten, sa jeg at dørene skulle stenges, og at de ikke skulle åpnes igjen før sabba-

ten var over.» Det viser at på Nehemjas tid holdt de også sabbaten hellig fra solnedgang fredag til solnedgang sabbaten.

Når det gjelder de deler av verden hvor det er midnattssol eller mørketid, er der alltid et tidspunkt hvor solen er lavest, før den begynner å stige igjen. Til slutt vil jeg minne om Jesaja 58,13.14: «Om du slutter å tråkke på sabbaten og gjøre som du vil på min helligdag, men kaller sabbaten en lyst og Herrens helligdag ærverdig, om du holder den i ære og ikke går dine egne veier, gjør som du vil og taler tomme ord, da skal du ha din lyst i Herren. Jeg lar deg ri over høydene i landet og spise av arven etter Jakob, din far.

For Herrens munn har talt.»

Finn Møller Nielsen

Program Program

BØNNESEMINAR BØNNESEMINAR

Fredag, 26. august Fredag, 26. august 18.00 - 19.00 Middag 18.00 - 19.00 Middag 19:30 - 20.00 Velkommen 19:30 - 20.00 v/Daniel Velkommen Pel v/Daniel Pel 20.00 - 20.15 Tilbedelse 20.00 -gjennom 20.15 Tilbedelse sang og musikk gjennom sang og musikk 20.15 - 21.00 Møte: 20.15 «Bønn - 21.00 – å Møte: ta imot» «Bønn v/ Line – å Nielsen ta imot» v/ Line Nielsen 21.00 - 21.30 Bønnegrupper 21.00 - 21.30 Bønnegrupper

Halvorsbøle Halvorsbøle | 24. - 26. | 24. august, - 26. august, 2018 2018

Talere:

Talere:

Line Nielsen, Danmark Line Nielsen, | forfatter Danmark av andaktsboken | forfatter av andaktsboken Elsket af HamElsket af Øystein Hogganvik Øystein| pastor Hogganvik i Ulsrud | pastor menighet i Ulsrud menighet Daniel Pel | evangelist Daniel Pel / pastor | evangelist i Hønefoss / pastor menighet i Hønefoss menighet

Tema: Tilbedelse Tema:i endetiden Tilbedelse i endetiden

Lørdag, 27. august Lørdag, 27. august 08.00 - 09.00 Frokost 08.00 - 09.00 Frokost 09.30 - 10.00 Bønnegrupper 09.30 - 10.00 Bønnegrupper 10.15 - 10.30 Tilbedelse 10.15 - 10.30 gjennom Tilbedelse sang og musikk gjennom sang og musikk 10.30 - 11.30 Bibelstudie: 10.30 - 11.30 «Tilbedelse Bibelstudie: i endetiden» «Tilbedelse v/ Daniel i endetiden» Pel v/ Daniel Pel 11.45 - 12.15 Tilbedelse 11.45 - gjennom 12.15 Tilbedelse sang og musikk gjennom sang og musikk 12.15 - 13.00 Møte: 12.15 «Bønn - 13.00 – å Møte: gi» v/ «Bønn Line Nielsen – å gi» v/ Line Nielsen 13.00 - 14.00 Middag 13.00 - 14.00 Middag 14.30 - 15.45 Rekreasjon 14.30 - 15.45 Rekreasjon 16.00 - 16.45 Møte: 16.00 «Tidligregnet - 16.45 Møte: og «Tidligregnet senregnet» v/ Daniel og senregnet» Pel v/ Daniel Pel 17.00 - 17.30 Felles 17.00 bønnestund - 17.30 Felles bønnestund 17.30 - 18.30 Kveldsmat 17.30 - 18.30 Kveldsmat Ham 19.00 - 19.30 Tilbedelse 19.00 - gjennom 19.30 Tilbedelse sang og musikk gjennom sang og musikk 19.30 - 20.15 Møte: 19.30 «Tilbe - 20.15 HamMøte: som «Tilbe skapte», Ham delsom 1 skapte», del 1 v/ Øystein Hogganvik v/ Øystein Hogganvik 20.30 - 21.30 Vitnesbyrd 20.30 - 21.30 og lovprisning Vitnesbyrd og lovprisning Søndag, 28. august Søndag, 28. august

Pris: 1.550,- per Pris: pers,1.550,enerom per/ pers, 1.350,enerom per pers, / 1.350,dobbeltrom per pers, - alt dobbeltrom inkl.

- alt inkl.

08.00 - 09.30 Frokost 08.00 - 09.30 Frokost 09.30 - 10.00 Bønnegrupper 09.30 - 10.00 Bønnegrupper I år har vi ogsåI år invitert har vitrossøsken også invitert fra Sverige trossøsken og fra Danmark.

Sverige og Danmark.

10.15 - 10.30 Tilbedelse 10.15 - 10.30 gjennom Tilbedelse sang og musikk gjennom sang og musikk Meld deg på snarest Meld deg – begrensede på snarest plasser – begrensede igjen! plasser igjen!

10.30 - 11.15 Møte: 10.30 «Bønn - 11.15 – nårMøte: livet«Bønn er vanskelig» – når livet v/ Line er vanskelig» N v/ Line N

Påmelding: Ring Påmelding: eller send en Ring e-post eller til send Solveig en e-post Krusholm til Solveig (påmeldinKrusholm (påmeldin-11.30 - 12.15 Møte: 11.30 «Tilbe - 12.15 HamMøte: som «Tilbe skapte», Ham delsom 2 skapte», del 2 v/ Øystein Hogganvik v/ Øystein Hogganvik gen er aktiv vedgen betaling): er aktivsolveig.krusholm@adventist.no ved betaling): solveig.krusholm@adventist.no / 32 16 16 70 / 32 16 16 70 12.15 - 12.45 Avsluttende 12.15 - 12.45 ord v/Daniel Avsluttende Pel ord v/Daniel Pel Påmeldingsfrist: Påmeldingsfrist: 1. august | Betal 1. august til konto: | Betal 3000.30.33100 til konto: 3000.30.33100 13.00 ->

Middag 13.00 og -> avreiseMiddag og avreise

7

NYHETER

Adventister plukker søppel Adventister i Sandefjord tar samfunnsansvar og bidrar med søppelplukking. Tirsdag 29. mai tok 11 personer fra kirken på seg gule refleksvester og ga seg i kast med å rydde søppel i gatene rundt Adventistkirken på Mosserød.

Det var misjonsteamet i menigheten som hadde fått ideen til tiltaket. De ønsket å bidra med noe positivt i nærmiljøet, og ble lagt merke til.

– Vi ønsket å tenke litt annerledes, sier Tom André Gjelstad (39), en av initiativtakerne bak aksjonen med søppelrydding.

Gjelstad og de andre medlemmene av misjonsteamet var redd for at folk i nabolaget ikke ville savnet menigheten dersom den ble borte.

Misjonsteamet tok kontakt med Rannveig Horntvedt, leder i Sandefjord søppelplukkerlag. Hun har vært primus motor for søppelplukkingen i Sandefjord siden hun startet laget våren 2014. Våren 2016 var dronning Sonja og kronprinsesse Mette-Marit i aksjon med Sandefjord søppelplukkerlag.

Adventistkirken i Sandefjord er den første kirken som melder seg til tjeneste i søppelplukkerlaget.

Mosserød er et velholdt område i Sandefjord. Likevel var det en god del søppel som ble plukket opp av de ivrige adventistene.

Folk stanset opp og skrøt av innsatsen. – Tusen takk for at dere gjør dette, sa en av dem som gikk forbi søppelplukkerne, og spurte: Hvor kommer dere fra?

Neste gang menigheten skal ut for å plukke søppel, hadde det vært fint med Adventistkirkens logo på de gule refleksvestene.

– Vi synes dette var et vellykket arrangement, forteller Gjelstad, som regner med at menigheten tar en ny økt med rydding litt senere i år.

Aksjonen til medlemmene i Adventistkirken i Sandefjord var en del av det globale initiativet «Alle engasjert».

En sporty gjeng fra Adventistkirken i Sandefjord gjorde en super jobb med søppelrydding i kirkens nabolag i slutten av mai. Tiltaket var en del av kampanjen «Alle engasjert». F.v.: Marianne Fonn Aluwini, Nina Gutsu Gjelstad, Mari Muresan, Costel Muresan, Grethe Rosendal, Kristin Cederstrøm, Eva Innrams, Liljan Wollan, Gunnar Gjelstad, Tore Wollan. Foto: Tom André Gjelstad/ADAMS.

8

Foto: Harald Giesebrecht/ADAMS

Av Tor Tjeransen

Ekteskapshelgen på Sundvollen Av Harald Giesebrecht 25 par deltok på Familieavdelingens ekteskapshelg på Sundvolden Hotel 13. - 15. april, som ble fulltegnet allerede før påmeldingsfristen utløp. Dag William og Tonje Haugeto Stang serverte effektive og overkommelige verktøy for samlivet, og hotellet serverte god mat og en ellers flott ramme. Den norske union arrangerer slike samlinger annet hvert år. Neste samling blir i vårhalvåret 2020. Det er bare å glede seg!

Ny bibelstudieapp Av Adventistisher Pressendienst (APD) En ny app med sabbatsskolestudier i mange forskjellige språk, også norsk, er nylig lansert. Det er pastor Jared Martin, pastor for de to adventistkirkene i Brisbane i Australia, som har utviklet appen, som er tilgjengelig både i Google Play og App Store. I denne appen er bibelstudiet tilgjengelig på hele 30 språk.

– Vi tror at bibelstudieheftet skal være tilgjengelig over alt, hele tiden, for så mange som mulig og i så mange språk som mulig, sier Martin. Han har fått hjelp til utviklingen fra en gruppe på ti frivillige i alderen 25-30 år fra mange forskjellige land. Gruppen kaller seg for Adventech. – Vi har stilt vår tid til rådighet, og vi er overbevist om at bibelstudieheftene er en fantastisk hjelp til å studere Bibelen og bli kjent med Gud, sier Martin.

I øyeblikket finnes de offisielle oversettelsene av bibelstudieheftene på 30 språk i appen. Blant språkene er både norsk, dansk, arabisk, spansk og engelsk. Hele tiden søker utviklerne å legge nye språk til i tilbudet. Sabbatsskoleappen har direkte oppslag til bibeltekstene, og du kan velge mellom de tre oversettelsene til Bibelselskapet.

Søk etter «Sabbatskole» i App Store og Google Play.

NYHETER

LifeStyleTV flytter til Arvika

LifeStyleTV flytter til dette innholdsrike bygget utenfor Arvika i løpet av sommeren.

Flyttingen betyr at TVkanalen ikke behøver å bygge nytt studio. Foto: Tor Tjeransen.

Av Tor Tjeransen /Foto: Claus Nybo/ADAMS LifeStyleTV flytter i sommer fra deres nåværende lokaler nord for Malmö til en ideell eiendom ved Arvika i Sverige. – Vi ser denne flyttingen som Guds ledelse. Nå kan vi flytte rett inn i et ferdig studio, sier Claus Nybo, leder for LifeStyleTV. I lengre tid har LifeStyleTV arbeidet med planer om å bygge et nytt studio på eiendommen i Hörby. Det første spadestikket ble tatt 5. november 2017, med representanter fra Adventistkirken i de tre skandinaviske landene. På grunn av en uvanlig våt høst og vinter, var det ikke mulig å sette i gang selve byggearbeidene. Men bare noen måneder senere oppdaget Claus Nybo en eiendom som passet perfekt til det behovet LifeStyleTV hadde.

Bygningen ble opprinnelig oppført av den svenske operasangeren Håkan Hagegård i 1992 og inneholder et studio på 16 x 18 meter med 14 meters takhøyde. Anlegget ble de første årene drevet av en stiftelse der konserter og innspilling av lydproduksjoner var en viktig del av aktivitetene. Senere ble eiendommen kjøpt av en familie som drev hotell og konferanser i bygget. Disse eierne er nå blitt pensjonister og ønsker ikke å drive stedet videre.

Anlegget består i tillegg til studioet av kontorer, kontrollrom, fullt utrustet storkjøkken, spisesal og 13 gjesterom med til sammen 21 sengeplasser. Bygget selges fullt møblert med sengetøy til gjeste­rommene, alt utstyr på kjøkkenet samt dekketøy og bestikk til spisesalen.

Nybo skjønte raskt at eiendommen, som ligger landlig til 25 kilometer øst for Arvika og noen hundre meter fra den idylliske innsjøen Varmeln, var ideell for driften av LifeStyleTV. I løpet av vinteren ble alle som hadde gitt penger til bygging av nytt studio kontaktet, og de var også begeistret over tanken om å kunne flytte

Innvielse 8. september.

Ted Wilson kommer.

Kommer du?

inn i et anlegg som står ferdig for omtrent samme pris som det ville kostet å bygge det planlagte studioet.

Styret for LifeStyleTV gjorde grundige vurderinger av eiendommen og avholdt et styremøte på stedet i midten av mars. Der ble den formelle beslutningen om kjøpet fattet. Styret vurderte det slik at det nye stedet vil være ideelt for for den videre driften. I slutten av april kunne Claus og Theresa Nybo overta nøklene til anlegget, som nå blir den nye basen for LifeStyleTV. Overtakelsen av Hagegården var førstesideoppslaget i den lokale avisen, Arvika Nyheter, mandag 30. april. Til avisen sier Claus og Theresa Nybo at de kjenner seg velkommen i lokalmiljøet og ser store muligheter for driften i de nye lokalene.

Flyttingen fra Hörby vil skje i løpet av sommermånedene. På grunn av arbeidet med flyttingen og en tiltrengt oppdatering av serversystemet for programsendingene, vil LifeStyleTV en periode i sommer ikke sende på satellitt. Men alle programmene vil være tilgjengelig på LifeStyleTVs hjemmeside www.lifestyletv.no og www. lifestyletv.se. Neste nummeret av bladet LifeStyleVIEW kommer i midten av juni, men det vil ikke komme ut noe sensommernummer i år.

Innvielsen av LifeStyleTVs nye studio og produksjonslokaler på Hagegården vil skje sabbaten 8. september 2018. Det kommer representanter fra Generalkonferansen, divisjonen og de tre skandinaviske unionene. Det blir en virkelig høytidssabbat. Hold av datoen, mer informasjon kommer snart.

9

NYHETER

Årsmøte 2018 i VND Forventninger til Jesu gjenkomst var gjennomgangstemaet for barna og ungdommene under årsmøtet i Vestnorsk distrikt. Sigve Tonstad tok de voksne med på en grundig lesning av noen bibelske fortellinger.

Under gudstjenesten ved årsmøtet i Vestnorsk distrikt var det forbønnshandling for pastor Damiano Tallini for å markere overgangen fra praktikumtjeneste til regulær pastortjeneste. F.v.: Terje Ormøy, Sindre Særheim, Willy Aronsen, May Anette Tallini, barna, Victor Marley, Arne-Kristian Andersen, Sigve Tonstad, Damiano Tallini, Vidar Hovden, Kåre Kaspersen (skjult), Øyvind Gjengstø. Foto: Carl-Fredrik Hammersland/ADAMS.

Av Tor Tjeransen Hvilke forventninger har du om Jesu gjenkomst? Det var et av spørsmålene som ble tatt opp med tenåringene som deltok

på årsmøtet i Vestnorsk distrikt helgen 25. og 26. mai. Syvendedags Adventistkirkens Barne- og ungdomsforening, SABU, hadde ansvaret for programmet for barna og de unge. Temaet var Jesu gjenkomst.

Kai Sunde trakk bibelske poenger ut av spennende eksperimenter under barnas supersabbat. Foto: Gry Beate Marley/ADAMS.

10

Som vanlig var det spennende aktiviteter med høy kvalitet medarbeiderne i SABU hadde lagt opp til. Programmet for tenåringene begynte allerede fredag ettermiddag med samling hjemme hos Anne Lise og Troy Tompkins. Omkring 30 tenåringer fikk et forfriskende bad i et vann i nærheten av hjemmet til Tompkins.

Utover ettermiddagen var det allsang og andakt på terrassen. Ungdommene sang så det ljomet utover nabolaget. Etter tegnestafett med bibelske tema vanket det både pizza og kake.

Sabbats formiddag hadde både barna og tenåringene separate gudstjenester der aktiviteter og forkynnelse var tilpasset aldersgruppene. Melissa Myklebust og Jonathan Fosse hadde ansvaret for gudstjenesten for tenåringene, mens Harald Giesebrecht og Gry Beate Marley tok seg av programmet for barna. Willy Aronsen dukket opp med et innslag for begge aldersgrupper. Han oppfordret ungdommene til å være kvalitetsbevisst i de mange valgene man tar i livet.

Aronsen minnet om at vi kan være helt trygg på at Jesus vil komme igjen. Han har nemlig betalt en enormt høy pris for å kjøpe oss fri til fellesskap med seg. Vi kan være sikker på at han kommer for å hente det han har kjøpt.

Om ettermiddagen bød SABU på en aktivitetsløype med 12 poster. På hver post i den såkalte festløypa kunne barna samle en av grunnsteinene til Det nye Jerusalem.

De som gjennomførte aktivitetsløypa, fikk solbriller med SABU-logo som premie.

For både barna og de voksne er det verdifullt å møte andre adventister på slike fellesskapshelger.

Sigve Tonstad var taler for de voksne.

På de tre møtene var tematikken «Lykkelig den som leser…», en tanke hentet fra Åp 1,3. Tonstad snakket om nødvendigheten av å lese, de ferdighetene som kreves for å lese med forståelse og de store belønningene som venter på dem som leser.

Tonstad tok med seg forsamlingen inn

NYHETER

Styret for General Conference Corporation justerer investeringspraksis Av Generalkonferensen Temaet for Sigve Tonstads taler under årsmøtet i VND var «Lykkelig den som leser…». Han snakket om nødvendigheten av å lese, de ferdighetene som kreves for å lese med forståelse og de store belønningene som venter på dem som leser. Foto: Carl-Fredrik Hammersland/ADAMS.

i dybdelesning av noen bibelske historier som kan virke vanskelige, ja, endog uforståelige for den overflatiske leser. Ofte kan forklaringen på bibelhistorier vi finner underlige, ligge gjemt andre steder i Bibelens begreper, kultur og skikker.

I fortellingen om Jesus som kommer gående på Gennesaretsjøen mens disiplene ror for harde livet i motvinden, forteller Markus at Jesus «ville gå forbi dem» (Mark 6,48). Inntrykket vi lett blir sittende med er at Jesus ville gjemme seg, at han ikke ønsket å gi seg til kjenne for disiplene. Men vi får en helt annen forståelse av fortellingen når vi leser den i lys av fortellingen der Herren «går forbi» Moses for å åpenbare sin storhet og forsikre om hjelp (2 Mos 33,19).

– Jeg fikk et veldig stort utbytte av Tonstads forkynnelse og undervisning, forteller Øyvind Gjengstø, distriktslederen for Vestnorsk distrikt. Dette ga meg en nøkkel til å forstå ting som tidligere har vært vanskelig å forstå.

Under gudstjenesten på sabbaten var det også en forbønnshandling for pastor Damiano Tallini. Med det ble det markert at praktikumtiden er tilbakelagt og Tallini går nå inn i regulær pastortjeneste. Som vanlig var det en høytidelig markering av menighetens tillit til en pastor og forbønn for det oppdraget Tallini skal utføre for menigheten. Det var unionsleder Victor Marley som ba innvielsesbønnen. Sammen på plattformen under forbønnshandlingen var det både forstandere fra Sandnes og Stavanger, der Tallini er pastor, og andre pastorer. Årsmøtene i VND byr alltid på musikk av høy kvalitet. Så også i år. Vestnorsk distrikt har mange medlemmer som er til stor velsignelse i menigheten med sine musikalske talenter.

Generalkonferensen for Syvendedags Adventistkirken har bekreftet sin langvarige forpliktelse til å foreta investeringer i tråd med kirkens etiske verdier og forvaltningsforpliktelser.

Styret for General Conference Corporation, Generalkonferensens eiendomsselskap, møttes 20. mars for å vurdere og justere Generalkonferensens investeringspraksis.

Generalkonferensens komité for investeringsforvaltning har, gjennom Generalkonferensens forvaltningskontor, fått ansvar for å forvalte investeringer på vegne av eiendomsselskapet og forskjellige kirkelige enheter. Mandatet er å forvalte de fondsmidler som er plassert hos Generalkonferensen av kirkelige enheter, pensjonsfond og institusjoner.

Komiteen for investeringsforvaltning søker å «investere disse midlene på en måte som er profesjonell, tillitvekkende, forsiktig og konsistent. Komitéen legger til: «Som generell regel søker Generalkonferensen en forsiktig tilnærming ved å ha en svært variert investeringsportefølje med forskjellige investeringsstrategier basert på de beste profesjonelle rådene vi kan få.»

Ved gjennomgangen av investeringspraksisen, justerte styret kriteriene for hvordan investeringene skal gjøres. Ved møtet 20. mars bekreftet styret følgende kriterier for vurdering av investeringer: «Vi bekrefter vår nåværende restriksjon for investeringer i selskap involvert i eller med virksomhet i følgende bransjer: Alkohol, tobakk, pengespill, pornografi, kjøttprodukter og koffeinholdige drikker. Vi instruerer Generalkonferensens komité for investeringsforvaltning til å sikre at alle investeringer som ekskluderes, er i tråd med bruken av produkter og tjenester som harmonerer med vår foreskrevne standard for praksis og i harmoni med syvendedags-adventisters verdier og det praktiske livet som syvendedagsadventister.»

I tillegg vedtok styret at «i harmoni med vår langvarige holdning som ikke-stridende, instruerer vi Generalkonferensens komité for investeringsforvaltning til å gjennomgå alle nåværende og fremtidige investeringer for å utelukke selskaper som primært eller substansielt får sine inntekter fra fremstilling eller salg av våpen, stridsvogner, ammunisjon eller andre våpensystemer. I tillegg instruerer vi Generalkonferensens komité for investeringsforvaltning til å unngå investeringer i alle selskaper som driver med fremstilling av klaseammunisjon, landminer, eller kjernevåpen, og utelukke disse, uansett hvor stor andel av selskapets omsetning eller salg disse produktene representerer.»

«Som en åndelig organisasjon er vi forpliktet til å sikre at våre finansielle strategier og investeringer stemmer overens med våre verdier og forpliktelser», sa Tim Aka, assisterende økonomisjef med ansvar for Generalkonferensens investeringer. «Dette er en kontinuerlig prosess og vil fortsatt være av stor betydning for investeringskontoret.»

I en offisiell uttalelse med tittelen «Call for Peace» (et kall til fred), utgitt av Syvendedags Adventistkirken i 2002, heter det at «kirker bør ikke bare være kjent for sine åndelige bidrag, selv om disse er grunnleggende, men også for støtten til livskvalitet, og i denne sammenhengen er fredsarbeid essensielt.»

«I denne uttalelsens ånd og som en vedvarende prosess har Generalkonferensen forsøkt å hindre slike upassende investeringer og samtidig stå ved sine forvaltningsforpliktelser», avslutter Aka.

11

Hjelpeaksjon 2018

Du kan hjelpe!

Nøkkelperson i eget liv – Yrke og jobb til minoritetsungdom i Myanmar Av Gry Haugen, ADRA

Foto: Frank Spangler, ADRA

I landene der ADRA arbeider, er barn og unge rammet av fattigdom, krig og uro som forstyrrer skolegang og muligheter for utvikling. Mange ungdommer med funksjonsnedsettelser holdes utenfor skolen og muligheter til læring og yrkesutdanning. ADRAs tilbud om utdanning innen tekniske fag når sårbar ungdom fra minoritetsområder.

Etter at ADRAs yrkesopplæringstilbud i Myanmar startet i 2015, har vi gitt mer enn 1200 ungdommer lærlingplass og hjelp til å starte en egen virksomhet. Mange ungdommer slipper å reise hjemmefra til en usikker framtid på jakt etter inntekt, men kan heller jobbe og etablere seg der de hører hjemme og ha familien rundt seg.

“Hvis jeg noen gang hadde møtt folk som hadde gitt penger til denne skolen og mulighetene vi har med yrkesutdanningen, ville jeg sagt tusen takk. Denne utdanningen har åpnet mange dører og gjør en stor forskjell i mitt liv.

Jeg har allerede lært så mye, og jeg vet at jeg kommer til å lære mer.» Naw Paw, 21

Foto: Frank Spangler, ADRA

«De sier at man må ha talent og jobbe hardt når man vil bli frisør.

For å etablere min egen bedrift vil jeg trenge kam, saks, klippemaskin, sjampo, spesiell stol og et speil.»

Saw D

Foto: Gry Haugen, ADRA

“Familien min oppmuntrer meg bestandig.

Jeg er yngst og har to eldre brødre og ei søster. Alt jeg lærer her i dataklassen, er veldig nyttig og utviklende for meg. Jeg drømmer om en jobb i en organisasjon eller i kommunen med å forvalte naturressurser og beskytte miljøet. Dette kommer til å bli veldig viktig fremover.” Min Myat, 19

“Jeg ville bare hjelpe mamma. Nå skal vi åpne en butikk sammen. Hun skal selge såpe, sjampo og snacks – og jeg skal sy. Jeg kom inn på skolen her og er så glad for det.

ADRA har flinke lærere.

Jeg håper at mange vil få denne muligheten framover!» Aye Than, 30

Foto: Frank Spangler, ADRA

12

Fakta om Myanmar (Burma)

«Jeg trodde jeg skulle dø!»

Befolkning: Ca 55 millioner Hovedstad: Naypyidaw Største by: Yangon

Av ADRA Syria/Britt Celine Oldebråten, ADRA

Religion: Buddhisme 88%, kristendom 6,2%, Islam 4,3 %

«Jeg trodde jeg skulle dø!» Mohammad* (11) husker det som om det var i går. Han satt i klasserommet da skolen ble truffet av to granater. Tre elever ble drept og mange såret. «Læreren vår tok oss med ned i kjelleren for å gjemme oss. Vi måtte bli der i to timer. Jeg glemmer aldri hvor redd jeg var.»

Befolkningsgrupper: Burmanerne 68%, Shan 9%, Karen 7%, Rakhine 4%, Mon 2%, Kachin 1,5 %, Karenni 0,5 %, andre 8,25 %. Det finnes om lag 135 ulike etniske undergrupper.

Myanmar er et av landene i verden med lengst varig borgerkrig. Det burmesiske militæret har fremdeles stor makt, selv om det har vært demokratisk framgang.

Myanmar er nummer 145 av 188 land på human development index (Indeks for menneskelig utvikling) som måler forventet levealder, skolegang og inntektsnivå.

Mohammads historie begynner før dette. Da den syriske krigen eskalerte i Aleppo i 2012, ble mange familier tvunget på flukt. Skolene ble ødelagt av krigen, eller ble tatt i bruk som boliger for flyktningene. Mange barn mistet dermed muligheten til skolegang.

Mohammads familie måtte flytte fra bydel og skole på grunn av ødeleggelsene og usikkerheten. I to år bodde de på det nye stedet, før granatene traff skolen.

I 2016 fikk familien muligheten til å flytte hjem. Men både huset og skolen var i dårlig forfatning. Familien klarte å rehabilitere huset, så det ble beboelig, men Mohammad ventet utålmodig på at skolen skulle åpne igjen.

I 2017 rehabiliterte ADRA skolen i nabolaget, og da den åpnet igjen i september, var Mohammad, moren hans og lillesøsteren noen av de første som møtte opp.

«Det var et magisk øyeblikk,» sier Mohammad. «Da jeg så den gamle skolen min, ble jeg så glad. Jeg har mange gode minner fra tidligere skoleår, og nå fikk jeg hilse på gamle venner og lærere igjen. Jeg drømmer om å bli lærer en dag – akkurat som mamma!»

Kilde: snl.no, Human development index

*Navnet er endret

Dette støtter ADRA Norge i Syria:

Foto Gry Haugen, ADRA

– Rehabilitering av skoler i Aleppo – Rehabilitering av vannsystemer i Alep po – Støtte til krisesenter for kvinner utsa tt for vold, og deres barn

“Jeg klarte ikke å fullføre mer enn 7. klasse, for det var så mange problemer i familien og landsbyen min. Jeg dro over grensen til Thailand og Bangkok, men det var nok ikke det klokeste jeg kunne ha gjort. Nå er jeg mer enn lykkelig for å være tilbake og få muligheten til å lære mer her!

Planen er å etablere meg som frisør. Kanskje jeg tjener nok, sånn at jeg en dag kan studere engelsk eller musikk?» Sabe, 22

ADRA (Adventist Development and Relief Agency) arbeider i 141 land og hjelper mennesker i nød uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn og politisk eller religiøs tilhørighet. ADRA Norges programmer legger vekt på å bedre menneskers arbeids- og livssituasjon gjennom kvalitetsutdanning og livslang læring for alle.

ADRAs visjon er en verden uten urettferdighet og fattigdom der hvert individ kan utøve sin rett til å nå sitt potensial og leve et verdig liv. Vårt mandat er å ar-13 beide med mennesker i fattigdom og nød for å skape rettferdig og positiv utvikling gjennom styrkende og myndiggjørende partnerskap og ansvarlig handling.

NYHETER / SYNSPUNKT

Årsmøte NND 2018 «Alle engasjert» var hovedtema for årsmøtet i Nordnorsk distrikt. Det ble avviklet i Harstad 1. og 2. juni. Simon Martin, Trans-Europeisk Divisjons ressursperson for menighetsutvikling i Skandinavia, var treffets gjestetaler.

Han snakket om å leve et liv som gjør Gud kjent. Ofte gjør vi evangelisering til en vanskelig oppgave. Simon Martins budskap dreide seg om å være bevisst i sin måte å leve på, og at det livet gjør Gud kjent.

Vi må være mennesker som bryr oss om andre på praktisk vis, og gjennom det får anledning til å vise Guds omsorg. Han minnet om at de aller fleste av oss spiser tre måltider om dagen, 21 måltider i uka. «Kan ett av de 21 måltidene i uka, være et måltid der du inviterer andre til å være sammen med deg», utfordret Martin.

Han oppfordret forsamlingen til å tenke over om de kunne være til velsignelse for tre personer i løpet av en uke.

Den ene kan gjerne være et medlem i kirken, og de andre to mennesker i nabolaget eller på arbeidsplassen.

Tom Angelsen, leder for Nordnorsk distrikt, var storfornøyd med forkynnelsen. «Simon Martin talte både engasjert og praktisk om hvordan vi kan være vitner i det daglige», oppsummerte han.

Simon Martin var gjestetaler ved årsmøtet i NND. Her fra fredag kveld i adventistkirken i Harstad.

Foto: Tom Angelsen/ADAMS

14

Adventistkirken eller Adventkirken?

Av Lasse Stølen, Adventkirken Mjøndalen Våren 2015 ble menighetene i Norge presentert for en navneendring, fra Adventistsamfunnet til Syvendedags Adventistkirken eller Adventistkirken i kortversjon. Jeg er usikker på om jeg har fått med meg hele begrunnelsen, men én var å kvitte seg med betegnelsen «samfunnet», en annen å komme på linje med den engelske versjonen: Seventh Day Adventist Church. Noen mente også at vi måtte komme på linje med Baptistkirken og Metodistkirken.

For meg har denne navneendringen skurret hele tiden. Det er ikke lenge siden vi plasserte ADVENTKIRKEN på veggen på vår nye kirke i Mjøndalen, så jeg har liten lyst til å bytte ut den relativt nye skiltingen. En annen ting er en noe uggen fornemmelse med «smaken». Ta en test.

Smak på disse ordene: Adventistsangerne, AdventistNytt, AdventistUngdom. Nå har heldigvis ingen av disse skiftet navn, kanskje fordi smaken ble noe uggen, litt for mye intern? Advent og adventist er begge substantiver, men de peker på vidt forskjellige ting. Det førstnevnte på et budskap, det andre på hvem som eier budskapet.

La meg ta et historisk eksempel. På slutten av 1840-tallet ga Ellen og James White ut bladet Present Truth. Etter relativt kort tid skiftet det navn til Advent Review and Sabbath Herald. Kun med et kort intermesso der bladet het The Second Advent Review and Sabbath Herald, holdt dette navnet stand helt til slutten av 1970-tallet. Da skiftet vårt hovedorgan navnet til Adventist Review. Jeg vet ikke hvor mange som har reflektert over denne endringen, men jeg syns fokuset, forventningen til innholdet, blir noe helt annet med det nye navnet. Mye mer en intern publikasjon for adventister. Men det var kanskje meningen? Vi har tross alt Ministry, som i hvert fall lenge var ment å være for et bredere publikum.

Jeg tror ikke Adventsangerne har vurdert å skifte navn til Adventistsangerne. Både fordi alle sangerne kanskje ikke er adventister og fordi det ikke funker så godt i møte med et bredere publikum. Jeg har

samme begrunnelse for ikke å bruke Adventistkirken i Mjøndalen. Jeg foretrekker å peke på budskapet, på han som var og er og som skal komme, altså på adventbudskapet. For det andre tror jeg ikke at alle de som kommer til kirken, er adventister. I alle fall drømmer jeg om at det er en mye mer brokete forsamling som kommer til kirkens ulike arrangementer på sabbaten og gjennom uka. Å skifte til Adventistkirken, vil holde på fremmedgjøringen til de som ikke tilhører menigheten (kirken).

Mitt mål er å bygge broer, ikke å lage unødige murer.

Redaktøren i AN har klokelig holdt stand og valgt å ikke følge den engelske varianten, Adventist Review. AU eller AdventUngdom likeså. Våre trossøsken i de andre kirkene i Norge har tidligere hatt en forkjærlighet for navn som Salem, Betel, Betlehem og Sion. En tydelig hentydning til begivenheter som skjedde på disse stedene, til budskapet. Pinsevennene har nå valgt å kalle seg Pinsekirken, et like tydelig pek på budskapet. Et hederlig unntak er Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige.

Det er kommet meg for øre at DNU nå jobber med en profilering av kirker og organisasjonsledd som også inneholder «håp»-betegnelsen. Det peker mot et innhold, men er kanskje like vagt som «Present Truth» var en gang på 1840-tallet.

Advent er ikke et fremmedord i nordmenns bevissthet og har en positiv klang til et innhold.

For meg er det lokale hensynet til befolkningen i den nedre delen av Buskerud, langt viktigere enn å komme på linje internasjonalt. Det er den lokale kirken som er verdens håp, ikke et organisasjonsledd på den andre siden av Atlanteren.

Med håp om å få en mye bredere debatt rundt hvordan kirkene våre skal profilere seg i lokalsamfunnet, stikker jeg hodet frem og foreslår å gå et skritt tilbake. Selv om det kanskje er vanskelig å dokumentere hvilken begrunnelse våre norske pionerer hadde for å velge ADVENTKIRKEN som skilting på kirkene våre landet rundt, tror jeg det var nøye gjennomtenkt og et klokt valg.

Ut med kajakk i finværet

Simon Haaland og Jon-Steinar på vei ned mot Tyrifjorden.

Jon-Steinar Arnarson og Simon Haaland bærer kanoene ned den bratte strandbakken.

Simon Haaland og Jon-Steinar Arnarson på kajakktur i kveldssola.

Skrevet av: Simon Haaland Bilder: Vegard Tysseland

ende skole har vi heldigvis muligheter for dette. Vi har flere turmuligheter, skolen ligger jo i flott natur, og det er kort gange ned til Tyrifjorden, der det er fantastiske kajakkmuligheter. Skolen har derfor sin egen kajakklubb for elevene. Dette ble jeg utrolig glad for å høre og meldte meg på så fort jeg kunne.

I en hverdag full av stress, med skole og utdanning, er muligheten til å dra en tur ut på fjorden gull verdt. Spesielt nå når sommeren er på vei og eksamensstresset bokstavelig talt kan gjøre en syk, kan fellesskap med venner ute på fjorden med sol, frisk luft og en fantastisk utsikt være utrolig avslappende og ikke minst befriende.

Som menneske er verken jeg eller noen andre laget for å sitte fanget mellom betongvegger med dårlig luft og kunstig lys.

Vi er ment å være ute i naturens endeløse skjønnhet. Og her på Tyrifjord videregå-

Tyrifjord videregående skole 60 år!

I anledning skolens 60-årsmarkering er alle velkommen til å besøke oss lørdag 18. august, som også er åpningshelg på TVS. Det arrangeres festgudstjeneste, middag, jubileumsprogram på ettermiddagen og serveres bursdagskake. Ta kontakt innen 1. august!

Kjære ekte 68’ere og andre jubilanter fra Tyrifjord videregående skole!

Vi gleder oss til å se dere tilbake på åstedet (TVS) lørdag 15. september 2018. Dere treffer klassekamerater, mottar god service og får frisket opp gamle minner. Håper å høre fra deg snart!

Tilbring gjerne hele dagen på TVS, med bibeltime kl 10 og festgudstjeneste kl 11.15. Vi tilbyr også lunsj kl 13.

Det offisielle programmet starter klokken 15.00. De ulike jubileumskullene møtes så gruppevis. Vi stiller rom og snacks til disposisjon. Klokken 18.00 begynner banketten i aulaen med tre-retters middag, underholdning og mimring!

Ta kontakt med kontoret for påmelding innen 1. september.

Og verv dine klassekamerater!

Se skolens hjemmeside for flere detaljer om påmelding og betaling!

Tel: 32162600 E-post: post@tyrifjord.vgs.no

15

Vårkonsert Skolekoret, med en anelse av publikum.

Elbjørg og Claes Lundström mottar blomster for innsatsen.

Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Patrícia Weber

Korets pianist: Anne-Maline Hjelmervik.

Sananina synger, Kristoffer Thunem spiller bass og Elbjørg Lundstöm spiller på flygelet.

16

Første helga i mai var det vårkonsert med skolekoret og Sananina.

Ja, du var kanskje der? Jeg har inntrykk av at det var en veldig hyggelig opplevelse for både publikum og korene. Repertoaret satt som et skudd etter turen vi hadde til Frankrike og Sveits, noe som nærmest gjorde det å synge til en lek av toner og melodier.

Det vi nok likevel vil huske best fra konserten, er ikke de mange fine sangene vi har øvd inn i hele år. Det er nok heller den sangen som var minst innøvd og som kom som en stor overraskelse for vår kordirigent Elbjørg Lundstöm, nemlig slageren «The Gospel Train». Det var en slags avskjedssang fra oss i 3. klasse, for det er ganske mange av oss. Vi tar farvel med to av sangerne i Sananina gjennom en liten hilsen: Camilla Gustafsson: Sananina har vært en fantastisk reise jeg er takknemlig for å ha vært en del av. Dette koret har hele tiden jobbet mot kvalitet, og resultatene hører dere. Håper mange søker seg til lillekoret neste år, for det er virkelig en musikalsk opplevelse!

Ane Haugvik: Sananina. Et ord som kan sies på så uendelige mange måter. Sananina. Koret jeg aldri kommer til å glemme. Og menneskene jeg alltid vil savne. Stemmene fra alle sangene ringer i hodet mitt, og de kommer også til å gjøre det når jeg går tur med rullatoren om 70 år. Takk for alt du har gitt meg.

«Southwestern University Singers» på Norges-besøk Skrevet av: Elbjørg Lundström Bilder: Patrícia Weber I slutten av mars blinket en epost inn på datamaskinen min. I den var det et spørsmål fra korlederen på Southwestern Adventist University i Keene i Texas, om vi var interessert i et besøk av deres «lille» kor seks uker senere. Korlederen hadde allerede vært i kontakt med en finsk sjåfør, Kari Laakso, som har kjørt flere korturer for Tyrifjord-korene tidligere, og han henviste videre til oss. Jeg var rask til å svare positivt på forespørselen, siden jeg vet at korene fra våre amerikanske adventist-universiteter pleier å holde et meget høyt nivå.

I eposten lå også noen lydklipp fra korets tidligere framførelser, og de bekreftet mine antagelser – dette var et kor vi ikke kunne si nei til.

At de tidligere hadde hatt en sommerfestival med den norske komponisten Kim André Arnesen, som endte med uroppførelse av bestillingsverket «Sing the Earth» i Symphony Center i Dallas, gjorde oss enda mer nysgjerrige.

Besøket i Norge var del av en større Skandinaviaturné, med bl.a. en konsert i Boston, før turen gikk over Atlanteren til Gardermoen. Gruppen som kom, besto av ca. 35 sangere, korleder og dirigent Jonathan Wall, leder for musikkavdelingen og organist dr.

Devon Howard og saksofonist og treblåserlærer dr. Scott Campbell.

Det var en trøtt og sliten gjeng som tok inn på TVS jenteinter­ nat torsdag kveld 11. mai. Etter å ha kommet seg litt etter «jetlag», samlet koret seg i aulaen fredag ettermiddag, der man finpusset på repertoaret for kveldens konsert. Det var mye interessant som sto på programmet, mest kormusikk, men også et vakkert

pianostykke av R. Schumann/F. Liszt. Aulaen var godt besøkt, og det meget entusiastiske publikummet ble så begeistret at de til og med klarte å lure et ekstranummer fra det gjestende koret.

Sangerne var i stand til å fylle den ellers så «akustikkfattige» aulaen med kraft og vakker klang, selv uten hjelp av mikrofoner.

Særlig magisk var øyeblikket da koret ved slutten av konserten stilte seg opp langs veggene i rommet og omsluttet oss med den vakre sangen «The Road Home».

Programmet inneholdt et par Negro Spirituals, den kjære salmen «O, store Gud», sanger med bibelske temaer som Jeremias klager og Sauls omvendelse, og de sang på flere språk. I den tidligere nevnte sangen av Arnesen sang de bl.a. på samisk joik, og man kunne nesten skimte nordlyset i sangen med samme navn av en annen kjent norsk samtidskomponist, Ola Gjeilo.

På sabbaten holdt koret en musikkgudstjeneste i Mjøndalen Adventistkirke, og deretter dro de til Oslo, der de rakk et kort besøk i Vigelandsanlegget før de deltok i et ettermiddagsprogram og hadde en tidlig kveldskonsert i Ulsrud Adventistkirke. Mange av de entusiastiske tilhørerne fra Tyrifjord fulgte koret og ble med på alle tre konsertene.

Etter en vellykket helg i Norge dro koret videre til Sverige søndag formiddag. Der skulle de bl.a. bo og holde konserter i Stockholm, besøke Ekebyholmsskolan og dra videre med ferge til Finland. De siste dagene av turen var fylt med konserter i Helsingfors og Åbo, før de returnerte med fly til USA. Det er alltid veldig morsomt å få besøk av solister, grupper, kor og instrumentalister til Tyrifjord. I tillegg til den musikalske opplevelsen og det tankevekkende budskapet i sangtekstene, håper jeg det gir inspirasjon til videre utvikling og til å utforske enda flere musikalske skatter.

Koret med dirigenten, trommeslageren og pianisten i full harmoni.

Southwestern University Singers med åpningssangen deres.

17

Velkommen til TVS, nye søkere!

Skrevet av: Styrkår Dramstad Bilder: Nico Deserafino 5. og 6. mai ble det avholdt henholdsvis vårkonsert og boblefotball på Tyrifjord videregående skole. Til disse arrangementene kommer det ofte mange mennesker. Flott solskinn, grei temperatur og flotte omgivelser dannet en fin ramme rundt begivenhetene.

Nytt fra i år er at nye søkere til skolen får anledning til å delta sammen med sine familier. Egen invitasjon ble sendt til nye søkere som bor i rimelig kjøreavstand til skolen. Det ble anledning til å være med og engasjere seg på forskjellige måter. Kjøkkenet ordnet med enkel servering og drikke.

Både i pauser og etter aktivitetene, ble det anledning for de nye søkerne å møte med representanter for ansatte og elever. De som ønsket det, fikk om-

visning. Noen syntes det var fint bare å mingle med publikum, andre trengte en time og enda mer for å få svar på sine spørsmål.

Hensikten med invitasjonen var å gjøre skolen kjent, og at søkerne skulle få oppleve stedet med ungdom, aktivitet og et godt miljø.

Rektor har ordet...

Gud elsker en glad giver Bibelen sier at Gud er giveren av «enhver god gave og enhver fullkommen gave» (Jak 1,17). Han er dessuten en glad giver selv, og finner glede i å gjøre det som er godt for sine tjenere (Sal 84,11; 149,4).

Israelittene fikk befaling om å etterligne Guds gavmildhet i sin omgang med hverandre (5 Mos 15,7.10).

De kristne fikk en lignende veiledning. Jesus sa at de ville erfare «lykke ved å gi» (Apg 20,35). Jesu disipler var gode eksempler ved sin giverglede i den første menighet (Apg 2,44-45).

Paulus skrev til menigheten i Korint: «La enhver gjøre slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver» (2 Kor 9,7).

De siste to årene har vi opplevd stor giverglede og engasjement for Tyrifjord

18

videregående skole. Og behovet er stort. Takk til alle enkeltpersoner, menigheter, institusjoner, distrikter og union for støtte både økonomisk, i form av dugnad, ved forbønn og på andre måter. Ikke minst en stor takk til innsamlingskomitéen som koordinerer arbeidet. Og fortsatt er det tid igjen før innsamlingen er over.

Tyrifjord videregående skoles oppgave er å forberede unge mennesker for dette livet og for evigheten. Skolens motto: Kristentro, kunnskap og karakter reflekterer dette.

Det er ingen enkel oppgave å fullføre dette oppdraget.

Det kreves egnede bygninger, lokaler og utstyr. Målet er skape møteplasser hvor unge mennesker kan møte Gud. Å støtte arbeidet er et privilegium som gir Guds barn anledning til å vise sin kjærlighet til ham, og til den generasjonen som skal sikre menighetens framtid.

Vi er takknemlige overfor alle som har et hjerte som driver dem til denne oppgaven.

Styrkår Dramstad

ANNONSE

SOMMERLEKTYRE FRA NORSK BOKFORLAG

200 sider Heftet Varenr. 3459 Kr 278.

Bokklubb kr 248

138 sider Heftet Varenr. 3461 Kr 226.

Bokklubb kr 199

112 sider Heftet Varenr. 3435 Kr 178.

Bokklubb kr 148

Bønnesvar i går og i dag

Mirakler i hverdagen (nytt opplag)

Kyss fra himmelens Gud

Gud svarer bønn. Forfatteren har samlet både eldre og nyere beretninger om hvordan forholdet til Gud gjør en forskjell i livet.

Hvis du lurer på om Gud fortsatt bryr seg, eller hvis troen din trenger en vitamininnsprøytning, kommer du til å verdsette disse utrolig, men likevel sanne historiene.

Bibelhistoriene er ofte korte. I løpet av få vers får vi et lite innblikk i en helbredelse eller en lignelse. Men hvordan opplevde folket Jesus i aksjon? Forfatteren har levd seg inn i en del av persongalleriet rundt Jesus og ser de kjente historiene fra deres perspektiv. Passer for alle i familien.

Joe L. Wheeler

163 sider Heftet Varenr. 3467 Kr 198.

Bokklubb kr 173

Helen Lee (redaktør)

Irene Rognlie Størkersen

136 sider Heftet Varenr. 3470 Kr 248.

Bokklubb kr 217

191 sider Innbundet Varenr. 3447 Kr 258.

Bokklubb kr 208

Gåtens mysterium

Jesus. En tegnet historie

En halvferdig himmel

Spenningsroman som tar opp mange relevante problemstillinger i en ungdoms hverdag, samtidig som den er lettlest.

Boken drøfter også spørsmål knyttet til tro og tvil.

En frelser blir født. En konge dør. En Gud står opp igjen. Dette er fortellingen om Jesus Kristus slik du aldri har hørt den før.

Les evangeliet i tegneserieformat!

Forfatteren har ikke til hensikt å bevise og forklare treenigheten, men gir oss en samling korte tekster som ser Gud fra tre sider - Gud i evigheten, Gud i tiden og Gud i øyeblikket. Rikt illustrert av Gunnhild og Jannie Hansen. Tidligere utgivelser: "Resten av regnbuen" og "Drømmen og dagen".

Loyd Landsverk

Ove S. Berntsen

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19

LANDSINNSAMLING TVS

Landsinnsamling TVS – Innspurten har startet

Av Grete Aaserud I forrige nummer av Adventnytt fikk vi en fyldig oversikt med status for de forskjellige prosjektene som gjennomføres i forbindelse med rehabiliteringen av Tyrifjord videregående skole.

Det er gledelig å kunne lese at det ene prosjektet etter det andre er blitt ferdigstilt til rimeligere pris enn budsjettert, takket være god styring og dugnad. Som tidligere nevnt er to store poster igjen, og disse er kjempeviktige også for økonomien i den fremtidige driften av skolen. Da snakker vi om to ENØK-tiltak. Vi har tidligere skrevet om de trekkfulle vinduene som må skiftes i jenteinternatet, og jordvarmeanlegg som må komme på plass. Det vil gi skolen betydelige besparelser på energikostnadene i fremtiden. Dette er store poster på rundt 5,8 millioner. Men dette kan vi klare å komme i mål med, så lenge DNU gir «krone for krone». Det er også utrolig hvordan menigheter har engasjert seg og

20

FERSK RAPPORT FRA ØKONOMILEDER MORTEN FJELMBERG «Det er veldig oppmuntrende å se at innspurten på innsamlingen er skikkelig i gang. I slutten av mai er det kommet inn ca. 600 000 kr. og dette dobles krone for krone. Tusen takk alle sammen, menigheter og enkeltpersoner.

Det gjenstår rundt 5,8 mill. men vi trenger bare å samle inn ca.

2,9 millioner. Alt er finansiert, bortsett fra jordvarmeanlegg, nye vinduer og nytt flygel.»

gitt store beløp. Flere menigheter har gitt store beløp flere ganger. Enkeltpersoner har også gitt større beløp nå som innspurten har startet.

Det dreier seg ikke bare om tekniske anlegg og oppgraderinger.

Kanskje er dere lei av å høre om alle prosjektene, men dette dreier seg faktisk ikke bare om bygninger. Vi snakker om noe så inspirerende som ungdommer. Vårt arvesølv. Det viktigste vi har. Mennesker som i fremtiden skal få en god utdannelse. Lære for livet og for evigheten. Skolen har et motto: Kristentro – kunnskap – karakter.

Kan vi si at dette er den største virksomheten vi, driver i Norge?

Rundt tre måneder gjenstår. La oss virkelig stå skulder ved skulder i dette største enkeltprosjekt vi har hatt i adventistsamfunnet her hjemme.

Nå gjenstår det «bare» å samle inn rundt 2,9 millioner for å komme i mål.

LANDSINNSAMLING TVS

Landsinnsamling TVS: Ikke- finansierte prosjekter pr. 1. mai 2018

INNEAREAL

Jordvarme

4000000

Nye vinduer

1600000

Nytt gulv, kjøkken

200000

Mer arbeisdplass for pedagogisk personale UTEAREAL

90000

Flygel

300000

Campingplass med strøm ved gutteinternat

225000

Treningsapparater ute.

BYGNINGER

5600000

590000

TRE MÅTER Å GI PÅ:

60000

Drenering rundt jenteinternatet

800000

Direkte inngangsparti til underetg., jenteinternatet

300000

Høyttalerkommunikasjon med klasserom

100000

Bytte ytterdører, jenteinternat

40000

Grupperom med glassdører, bibliotek

100000

1625000 7815000

Mål 14, 3 millioner

Med Adventistkirkens krone-for-krone-bidrag trenger vi 2,5 millioner kroner fra donorer. Nå

9,3 millioner pr. 10. juni 2018

må vi ta i skikkelig i inn­ spurten. Dersom du vil at Tyrifjord videregående skole skal hjelpe kommende elever til å bygge kristentro, kunnskap og karakter, ber vi deg gi en raus gave til skolen nå.

Hva er det verd for deg å gi nye generasjoner ungdom utdannelse på en kristen skole? Overfør din gave i dag!

Betalings­ informasjon for TVS landsinnsamling

1.

Hvis du ønsker å bidra med månedlige gaver, kan du veldig enkelt opprette Avtale­Giro. Elektronisk registrering finner du på https://www.tyrifjord.vgs. no/landsinnsamlingtvs/ Papirskjema finnes også, de er både sendt menighetene og som innlegg i ANs februarnummer, og de kan fås fra TVS. 2.

Til kontonummer: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Betaling fra utlandet: IBAN NO2630003033003 BIC/SWIFT SPSONO22 3.

Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr. 72935

Foto: Claus Nybo/ADAMS

ENØK

Det er mulig å øremerke gaver Dersom du ønsker skattefradrag for din gave, kan du melde fra om det til Morten Fjelmberg, på adressen over, eller: morten.fjelmberg@ tyrifjord.vgs.no. Meldingen må inneholde fullt navn, adresse og fødsels­nummer (11 siffer). Maksimalt fradrag for 2018 er 40 000,-, minimumsbeløpet er kr 500.

21

TVS 60 ÅR

Foto: Ø. Brochs/ADAMS

Slik begynte det …

Av Styrkår Dramstad Tyrifjord videregående skole markerer 60-års jubileum til høsten. Dette er Adventistkirkens største skoleprosjekt i Norge noen sinne.

Det begynte med enkle kår i 1921. Da leide Adventistkirken i Norge Solberg Pensjonat på Søndre Land og drev skole der i ett år. I 1922 ble Onsrud gård ved Ullensaker kjøpt. Her ble det drevet skole fram til 1952 da stedet ble solgt til staten. Salgssummen var på 981 500,50 kroner. Norske elever fikk tilbud om videre skolegang ved Vejlefjordskolen i Danmark, og norske lærere ble tilsatt.

Drømmen var likevel å tilby høyere utdanning for norsk adventistungdom i Norge. Et utvalg ledet av pastor Alf Lohne ble derfor nedsatt. Den fikk i oppdrag å finne en passende tomt for et skolebygg hvor som helst i landet.

Utvalget reiste land og strand rundt og så på mange steder. Etter hvert ble planene om tomtekjøp konsentrert omkring Ringerike. Ganske tilfeldig kom man over den vakre gårdseiendommen Vestre Rud som var til salgs.

Høsten 1955 ble gården Vestre Rud i Hole kjøpt. Adventistkirkens bud ble godtatt 27. august 1955 og skjøtet undertegnet 9. september 1955. Samlet kjøpesum for gården var 180 000 kroner. Eiendommen var på 230 dekar innmark, 50 dekar skog, to våningshus og en stor låve.

26. februar 1956 utpekte unionsstyret det første skolestyret. Like etter ble Gunnar Bjerke utpekt til å være skolens arkitekt, og det tok ikke lang tid før han fant stedet hvor skolen skulle reises, «omtrent halvveis ned mot fjordstranda» ifølge beskrivelsen. 24. mai forelå byggetillatelsen. Dagen etter godkjente Kirke- og undervisningsdepartementet tegningene, og 6. juni begynte gravingen.

I to år arbeidet snekkere, murere, malere, blikkenslagere, rørleggere og håndverkere av mange slag. Høye lange murvegger ble satt opp. Det ble lagt 2,5 km med lister, og tre mål med fliser - til sammen 48 000 biter. I tillegg kom 7 km med rørledninger, 70 km med ledninger, 2000 lyspærer og 2,5 tonn med lysarmatur. Sommeren 1958 stod første byggetrinn av skolen ferdig.

Til sammen kostet det 3,2 millioner kroner.

Skolens kapasitet etter det første byggetrinnet var 60 elever, men søknin-

22

Samlet kjøpesum for gården var 180 000 kroner.

gen til det første skoleåret var større. Med nød og neppe ble det skaffet plass til vel 100 elever. Da ble også kjelleren på det som nå er gutteinternatet tatt i bruk. Skolepengene var satt til 240 kroner per måned.

Dette inkluderte undervisning, mat, hus og varme. Skolemateriell må elevene holde selv. I tillegg var det 1,5 timer arbeid hver dag.

Drammensavisen Fremtiden gir en malende beskrivelse av første skoledagen på Tyrifjord 18. september 1958. Avisen skriver: «Og i dag rykket de vel 100 elevene inn i de nye og prektige skolelokalene. En dyktig lærerstab er klar til å ta fatt på den nye arbeidsplassen. Med skolens nyansatte bestyrer Trygve Åsheim i spissen vil elevene her få en grundig skolegang. Under mottoet: «Kristentro – Kunnskap - Karakter» vil den daglige undervisning bli holdt. Dette er blitt en undervisningsanstalt som den driftige byggherren – Adventistsamfunnet i Norge – kan være stolte og glade over å eie. Det er blitt et byggverk i hjertet av Ringerike – og i første rekke til pryd og gagn for Holebygda, men også et som enhver ringeriking stolt kan vise fram til fremmede.»

TVS 60 ÅR

Skoleåpning og innvielse 1958 Av Styrkår Dramstad Torsdag 18. september er en merkedag i Adventistkirkens historie i Norge. Da åpnet Tyrifjord høyere skole sine dører for adventistungdom fra hele landet. Elever, foreldre og ansatte ble ønsket velkommen.

Skolen kunne tilby sine elever realskole og en treårig kombinasjon av gymnas og misjonsskole.

Da åpningsdatoen ble foreslått, mente mange at det var altfor dristig. De mente at det var best å vente et år før oppstart.

Og det var virkelig utfordrende da dagen opprant. Noen beskriver datoen som et mirakel. Byggingen var nettopp ferdigstilt, men det var rot, skrot og skittent over alt.

17. september utførte en ryddegjeng av frivillige fra menighetene i Hønefoss og Oslo et kjempearbeid. Da lærer Per Bøhmer reiste til Oslo med lastebil for å hente elevenes bagasje, og «tusen» andre ting skolen trengte, var situasjonen dyster. Da han kom tilbake om kvelden, uttrykte han at han nesten ikke kunne tro sine øyne.

Tusener av kvadratmeter gulv var ryddet og vasket. Borte var hauger med rester av byggemateriell.

Malere, snekkere, elektrikere, rørleggere og andre under kyndig ledelse av byggmester Alf Ruud arbeidet til langt på kveld, men mest dramatisk var det på kjøkkenet.

Klokken 19.00 på kvelden var fortsatt ikke de elektriske komfyrene koblet til.

Ikke alle skapene var på plass og malerne holdt på å male veggene. Etter hvert som malingen gikk framover, og skapene kom på plass ble det vasket og ting satt på plass.

Dagen derpå, da festmåltidet skulle lages, kunne kjøkkensjef Rigmor Knutsen skru på bryterne og sette i gang. 18. september ble ca 250 personer servert måltid, og alt fungerte bra.

Også andre steder var det hektisk aktivitet. Program ble gjennomgått, elevlister og klasseromslister satt opp. Timeplanen ble diskutert. Gartneren satte blomster på plass, møbler ble gruppert på elevrom, dagligstuer og andre steder.

Men «dramaet» fortsatte også på åpningsdagen. Under åpningstalen var det en froskemann fra Falken nede i fjorden

moralsk ballast, så de kan klare livets stormer. Vi tror at de evige verdier som finnes i Bibelen, er det beste vi kan gi vår ungdom. Lærerne her er alle sammen personlige kristne, og har derfor som sin fremste oppgave å framstille Jesus Kristus som vår frelser og vårt eksempel.»

Trygve Åsheim (t.v.) sammen med unionens leder og skolestyrets formann Alf Lohne ved skoleåpningen.

Foto: Aftenposten/ADAMS

på 20 meters dyp for å kontrollere at alt virket. Hans Sjøsletten var rørlegger, og nå kunne han koble på pumpen og sette i drift skolens eget vannverk.

Det er interessant å bemerke at Tyrifjord hadde et av de mest moderne renseanlegg i landet på den tiden. 14. september beskriver Ringerikes Blad det rensede vannet som så rent at det kunne drikkes uten smak og ubehageligheter, bortsett fra at tanken ville avholde noen fra et forsøk.

Til åpningsmøtet ble alle ønsket velkommen av bestyrer Trygve Åsheim. En spesiell hilsen ble rettet til elevene. Pastor Alf Lohne var Adventistkirkens leder for Danmark og Norge og også formann for skolens byggekomite. Han holdt åpningstalen. Teksten var hentet fra Salme 118, 23-24: «Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne. Dette er dagen som Herren har gjort; la oss fryde oss og glede oss på den.» Han framhevet at det er en stor oppgave å kunne gi ungdommen en varig ballast. Alf Lohne sa bl.a. følgende:

Innvielsen av skolen fant sted 3. november 1958. Byggekomiteens leder Alf Lohne gav en historisk oversikt. Talen var ved A.F. Tarr som var formann for Nordeuropeisk Divisjon av Adventistkirken. Rektor ved Vejlefjord højskole Hakon Muderspach holdt innvielsesbønnen. Ordfører Einar Sundøen representerte Hole kommune.

Også en rekke representanter for offentlige myndigheter var til stede. Det samme gjaldt presse, radio, og Norsk Rikskringkasting hadde sendinger fra innvielsen i nyhetssendingen kl. 19.30 om kvelden.

Innvielsen ble etterfulgt av festmiddag med aspargessuppe, nøttestek med fløtesaus, grønnsaker og tyttebær. Til dessert var det Tutti frutti med bær.

Et av rommene i internatene ved skolestart. Foto: Per Bøhmer/ADAMS

«Vi mener at viktigere enn å gi de unge kunnskap, er å gi dem en åndelig og

23

TVS 60 ÅR

Tyrifjord videregående skole – et overblikk over 60 år

Ivrige studenter i skolens første skoleår. Foto: Per Bøhmer/ADAMS

Av Styrkår Dramstad Siden skolestart i 1958 har Tyrifjord vært et sted med fokus på kristen utdanning. Adventistkirken i Norge ønsket å tilby ungdom en alternativ utdanning til det offentlige skolesystemet, og søkte om å starte Tyrifjord høyere skole.

Denne retten ble innvilget, og skolen fikk godkjennelse som en kristen livssynsskole tuftet på Adventistkirkens tro, lære og livsstil.

Det var et ønske fra eiernes side å signalisere kvalitet og verdi fundamentert på kristne grunnverdier. Dette ble reflektert i skolens motto: «Kristentro, kunnskap og karakter», som ble retningsgivende for skolens mange aktiviteter.

Senere fikk skolen et slagord: «Fordi vennskap varer» - vennskap med mennesker og vennskap med Gud. Dette skulle være rammen som støttet opp om skolens motto.

Tyrifjord høyere skole begynte som realskole kombinert med en treårig kombinasjon av gymnasie- og misjonsskole. I de første årene måtte elevene gå opp som privatister når de skulle fullføre gymnaset. Utover 60-tallet tok ungdomsskolen over for realskolen, og i 1977 ble skoleslaget endret fra gymnas til videregående skole. Da fikk skolen sitt nåværende navn: Tyrifjord videregående skole.

Etter hvert utvidet skoletilbudet seg, og på nitti-tallet kom Helse og oppvekst som egen studieretning, og vi tilbød også en påbyggsklasse. I 2009 begynte skolen å tilby elektrofag. Hovedretningen har vært studiespesialiserende programområde.

24

«Kristentro, kunnskap og karakter» ble retnings­ givende for skolens mange aktiviteter.

Også aktivitetstilbudet til elevene har utviklet seg. Her kan nevnes sang- og musikkgrupper og kor, bønne- og bibelgrupper, sabbatskoler og gudstjenester, bønneuke og ungdomsuke. Volleyball har siden 1970-årene vært den store idretten, godt fulgt av fotball.

På 90-tallet ble det bygget stall, og rideklubb ble startet opp. Omkring år 2000 kom kajakklubben i gang. Selv om aktivitetstilbudet kan variere litt fra år til år, er det likevel et rikt og variert tilbud hvor mange unge mennesker får anledning til å utvikle seg og få nye venner – venner for livet.

Siden Adventistkirken er en verdensomspennende bevegelse, har det vært naturlig at Tyrifjord i flere år har hatt

internasjonalisering som en del av utdanningstilbudet. De årlige turene til USA og Roma, samt årlige korturer til forskjellige land inngår i dette tilbudet.

Også menighetstilbudet har endret seg.

Etter hvert som teknologien har utviklet seg, har elever gradvis blitt trukket mer og mer inn i produksjonen av bilde, lys og lyd til arrangement i aulaen. Det samme gjelder for ledelse av gudstjenester og forskjellige sabbatskoleklasser. Elevene har alltid vært sentrale i sang og musikkframførelser. Skolen er velsignet med en menighet hvor elevene får oppleve felleskap med hverandre og andre mennesker i nærmiljøet. Menigheten er et sted hvor også ungdom kan få anledning til å utvikle talenter og nådegaver. Hensikten finner vi i menighetens motto: «Fordi relasjoner frelser.»

Gården har også vært gjennom forandringer i løpet av 60 år. Økologisk produksjon av frukt har tatt over for vanlig produksjon. Produktene er populære, og alt blir solgt før det er høstet. Tidligere var grønnsaksproduksjon mer vanlig, så har dette avtatt, men nå arbeides det videre med planer om grønn skole. Da blir produksjon av grønnsaker en del av dette. På 90-tallet fikk gården stall, og det har vært hester på gården fram til dags dato. Etter hvert sørget gården også for ridebane. Det er også ønske om å involvere elever mer i gårdens aktiviteter.

I løpet av 60 år har det også skjedd bygningsmessige endringer. I 1965 ble andre byggetrinn ferdigstilt. Det er bygget som i dag huser jenteinternatet. Bygget inkluderte også en leilighet, to hybler og 4 klasserom. Gunnar Bjerke var fortsatt arkitekt, og byggmester Alf Ruud hadde ansvaret for byggearbeidet. På dette tidspunktet hadde lærerstaben økt fra 7 til 14 personer, og elevtallet var doblet til over 200 elever. I 1970 ble det 3. byggetrinnet innviet. Da ble aula, gymsal, svømmehall og klasserom fullført. Det var da ca. 20 lærere tilknyttet skolen som hadde ca. 240 elever. Den gangen hadde man fortsatt ungdomsskole i tillegg gymnaset. Ungdomsskolen ble etter hvert overført til Tyrifjord barne- og ungdomsskole.

De nye planene for utbygging gjelder et nytt bygg for elektroopplæringen på Tyrifjord. Dette vil gi skolen bedre plass til undervisning og bedre fasiliteter til en gradvis økende gruppe av elektroelever.

Tyrifjord har en fremtid utover de 60 år.

Må Tyrifjord også i framtiden være et sted som formidler varige verdier og gir mange gode og minneverdige opplevelser.

Vi gratulerer!

95 år

90 år

85 år

80 år

75 år

Ingrid Sivertsen Trondheim menighet, 4. aug.

Ruth Aak Harstad menighet, 20. juli Sverre Marinius Skoglund Indre Senja menighet, 27. juli Rønnaug Valde Oslo, Betel menighet, 30. juli Sølvi Fløtum Oslo, Betel menighet, 11. aug.

Liv Bergljot Olsen Bø menighet, 27. aug.

Gerd Synnøve Halvorsen Oslo, Betel menighet, 5. aug.

Laila Jeanette Heiberg Fredrikstad menighet, 26. aug.

Marry Thorstine Ellingsen Bergen menighet, 5. sept.

Anne Mari Aronsen Stavanger menighet, 5. aug.

Karsten Henrik Jakobsen Bø menighet, 5. aug.

Bjørn Berglund Strømmen menighet, 6. aug.

Jenny Oline L. Holten Harstad menighet, 7. aug.

Abel Robert Dick Oslo, Betel menighet, 15. aug.

Eva Dianna Hauge Strømmen menighet, 16. aug. Øyvind Eftedal Larvik menighet, 17. aug.

Oddny Helene Sommernes Oslo, Betel menighet, 21. aug. Øyvind Jørvar Bjerkelien Gjøvik menighet, 2. sept.

Rigmor Sareussen Harstad menighet, 12. sept.

Ingebjørg K O Wilhelmsen Arendal menighet, 17. sept.

Tormod Olav Larsen Vadsø menighet, 20. juli Odd-Ragnar Aase Sauherad menighet, 29. juli Bjørn Kolbjørnsen Oslo, Betel menighet, 8. aug.

Ingeborg Sofie Johansen Arendal menighet, 20. aug.

Gerd Svendsen Kristiansand menighet, 24. aug.

Knud David Sandbeck Grenland menighet, 30. aug.

Kari Marie Hansen Moss menighet, 3. sept.

Evelyn Bund Larvik menighet, 8. sept.

Arild Abrahamsen Moss menighet, 10. sept.

Elis Thorvald H Pettersen Hamar menighet, 12. sept.

Synnøve Hennie Martinsen Lofoten menighet, 13. sept.

Hermod Ingulfsen Tyrifjord menighet, 13. sept.

Richard Vagn Jensen Skotselv menighet, 15. sept.

Greta Hansen Oslo, Betel menighet, 15. sept.

70 år

Kirsti Warvik Lillehammer menighet, 26. juli Knut Kolstø Sør-Karmøy menighet, 2. aug.

Bjarne Nordgård Lillehammer menighet, 4. aug.

Kirsten Frydenlund Grenland menighet, 5. aug.

Margot Teresa Colburn Bergen menighet, 12. aug.

Oskar Heinz Sommer Gjøvik menighet, 13. aug.

Stig Thanke Aspli Trondheim menighet, 17. aug.

Harald Kristian Espedal Bergen menighet, 22. aug.

Leonard Løvoll Ålesund menighet, 23. aug.

Ruth Unni Monsvik Moss menighet, 26. aug.

Torill Didriksen Tyrifjord menighet, 28. aug.

Tore Oldebråten Oslo, Ulsrud menighet, 19. sept.

25

Adventsangerne og SAMNOR orkesteret ved fem-års jubileet for LifeStyleTV i 2011. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Foreningen SAMNOR – 20 års Jubileum 1998 - 2018 Av Elbjørg Keyn Lundström Ideen om SAMNOR foreningen kan spores helt tilbake til 1980-tallet. Som ansatt ved Ekebyholmsskolan i Sverige, ble jeg i tillegg til all musikkundervisning på skolen, gradvis bedt om å ta ansvar for mye av musikken i den svenske Adventistkirken, samordne musikken til årsmøter, generalforsamlinger og diverse konferanser. Arbeidsbyrden ble snart for stor, og etter hvert oppsto tanken om at det burde tilsettes en musikk-konsulent i unionen, som kunne ta dette ekstra ansvaret. Bjørn Keyn hadde en slik rolle på 60-tallet, og denne korte perioden var av mange sett på som en storhetstid for menighetsmusikken i Sverige.

Sammen med min kollega Ulla-Britt Ekløf, som ivret etter å lære barn og ungdom å spille et instrument for å delta aktivt i musikklivet i menighetene, fattet vi en brennende interesse for å utvikle musikken videre i den svenske Adventistkirken.

I planlegningen av en nordisk konferanse i Åbo, møtte jeg musikk-konsulenten

26

Bjørn Keyn ledet SAMNOR-orkesteret i en årrekke og har vært en av drivkreftene bak SAMNOR. Her dirigerer han orkesteret under fem-års jubileet for LifeStyleTV i Malmö 8. januar 2011. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

for Adventistkirken i Finland som ledet en musikkforening i den finske unionen. Ved hjelp av deres vedtekter begynte vi å utvikle det som senere ble foreningen SAMS –

Sjundedags Adventisternas Musik i Sverige.

Foreningen ble offisielt stiftet i 1988, og feirer sitt 30-årsjubileum i år.

SAMS første aktivitet, faktisk allerede et par år før foreningen ble grunnet, var å organisere et musikkstevne. Musikken til et av samfunnets årsmøter skulle forberedes, og stevnet varte derfor bare i et par dager.

Dette var spiren til årlige sommermusikkstevner på Ekebyholm, med et rikt tilbud av både symfoni- og blåseorkester, kor, instrumentalundervisning, musikklek for barn, og klasser i musikkteori og komponering. På det meste var vi ca.100 deltagere, med flere dyktige lærere. Musikkinteresserte ble invitert både fra Norge og Danmark, og mange av SAMNOR-orkesterets nåværende medlemmer var med som deltagere og lærere. Etter hvert ble et av stevnene lagt til Tyrifjord, som et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Sverige, med en avslutningskonsert i Norderhov kirke. Dette stevnet var enda et steg på veien til det som senere ble foreningen SAMNOR. Andre fellesprosjekter var konserter i Svenska Margaretakyrkan i Oslo og Milleniums-

SAMNOR

konserten i Oslo Domkirke i år 2000, der flere kor og orkester medvirket.

SAMS arrangerte dessuten flere helgekurs i lovsang og -ledelse, workshop for akkompagnatører, kurs i enkel låt-skriving, seminar om musikk i barnearbeidet, kortreff og samling for menighetens musikkledere. Foreningen hadde program og konserter i flere menigheter, samt forberedte CD-innspillinger til støtte for menighetssangen.

Det ble aldri ansatt en musikk-konsulent i Sverige i denne perioden, men foreningen SAMS ble etter hvert musikkansvarlig for hele Den svenske unionen.

10 år etter at SAMS ble stiftet, ble det holdt en samling i Betel Adventistkirke i Oslo. Der tok man initiativet til å starte foreningen SAMNOR (Syvendedags Adventistenes Musikk i Norge), etter modell fra den svenske foreningen. Det første styret bestod av Eivind Keyn (formann), Kai-Sture Wiik, Guttorm Guleng, Bjørn Keyn, Rolf Kvinge, Sidsel Olsen og Sverre Valen. Eivind Keyn satt som formann til han gikk bort i 2006, deretter fortsatte hans bror Bjørn Keyn formannskapet til undertegnede tok over som leder i 2009.

Brødrene Keyn var primus motorer for foreningens opprettelse og arbeid gjennom mange år.

SAMS og SAMNOR har mye til felles, men har gått litt ulike veier. I Norge hadde man allerede et orkester under Bjørn Keyns ledelse før foreningen ble stiftet.

«Adventkirkens orkester», som senere ble kalt SAMNOR-orkesteret, startet i 1993 og feirer 25-års jubileum i år. Orkesteret har deltatt i mange lovsangsgudstjenester og besøkt menigheter over hele landet.

Et kjært program var gudstjenestene med sanger av Lina Sandell. Orkesteret har dessuten framført julekonserter med Tyrifjord videregående skole, både i Hole kirke og på TVS, hatt program i Nasjonalromantikkens tegn sammen med musikklasser fra TVS, arrangert Mendelssohns «Elias» sammen med det islandske opera-koret i Trefoldighetskirken, deltatt på LifeStyle TVs 5-års jubileum i Malmø, samt spilt på mange av Adventistkirkens høstmøter, årsmøter og generalforsamlinger.

Bjørn Keyn dirigerte sin avskjedskonsert med orkesteret i 2013 og siste gang han ledet orkesteret var på Ulsrud i 2015, før han gikk bort to år senere. Nå er det undertegnede som er orkesterets hoveddirigent, med

Foreningen SAMNOR (Syvendedags Adventistenes Musikk i Norge) markerer sitt 20-års jubileum med gudstjeneste på Tyrifjord 8. september 2018 og ettermiddagskonsert i Hønefoss nye kirke (DnK). Foto: Widar Ursett/ADAMS.

hjelp av Markus T. Dunseth, som har vært til stor inspirasjon med sine vakre salmearrangementer og komposisjoner.

Også SAMNOR arrangerte den første tiden flere seminarer. I tillegg ga man et populært kurs i grunnleggende musikkteori og harmonilære.

En annen viktig del av foreningens arbeid i denne perioden var kvartalsbladet SAMKLANG. Det inneholdt informasjon om foreningens aktiviteter, samt ga undervisning i diverse musikkhistoriske og -teoretiske fagområder. Men med bladet ønsket man først og fremst å formidle et kristent musikksyn, og betone at vi har et ansvar for den musikken vi bruker i våre menigheter.

Mange har vært aktive i SAMNOR gjennom disse 20 årene, mange har trofast spilt i orkesteret, og brukt av egne ressurser for å støtte opp om foreningens ulike aktiviteter. Mange har lagt ned betydelig tid i styrearbeid, bl. a. Morten Fjelmberg (kasserer), Trygve Andersen (sekretær) og Dag Norlin (viseformann). Vi ønsker å takke alle, også våre støttemedlemmer, og håper at foreningen vil bidra til å videreutvikle musikklivet i vår kirke, og skape musikk til Guds ære.

Som markering på dette jubileumsåret vil foreningen SAMS (formann/dirigent Irene Hermansson, som har vært aktiv i hele SAMS levetid) og SAMNOR ha

en felles feiring i høst, der både kor og orkester vil delta. Det første arrangementet blir i Norge 8. september, med gudstjeneste på Tyrifjord videregående skole og en avslutningskonsert i Hønefoss nye kirke.

Deretter blir det et lignende arrangement i Sverige, med gudstjeneste og konsert i Gøteborg Adventkyrka 20. oktober. Vi håper at du vil komme og feire sammen med oss.

JUBILEUM 20 år – foreningen SAMNOR 25 år – «Adventkirkens orkester» 30 år – foreningen SAMS ________________________________

Adventistkirken Tyrifjord og Hønefoss kirke 8. september 2018 11.15 LOVSANGSGUDSTJENESTE på Tyrifjord videregående skole 19.00 JUBILEUMSKONSERT i Hønefoss kirke (DnK) Korsang, orkester, lovsang, solister m.m.

VELKOMMEN!

27

NYHETER

Vi minnes Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

Johannes 5,24

Bjørn Wold, Betel menighet, døde

den 20. april. Han ble født den 3. desember 1946 og vokste opp på hjemgården Wold på Vestvågøya. Han var den tredje i en søskenflokk på seks.

Etter endt skolegang, jobbet han på hjemgården og ellers med sesongbetont arbeid innen fiskeri. Interessert som han var i landbruk og dyrking av jord, dro han til Bodø hvor han tok landbruksskole og hagebruksskole.

Han fikk både agronom- og hagebruksutdannelse. Etter studietiden i Bodø, kom han tilbake til hjemgården og jobbet der. Han gjorde stor nytte for seg, ny kompetanse nye metoder og moderne gårdsdrift gjorde jobben på gården lettere. Han var arbeidsom, hjelpsom og godt likt. Med traktor og utstyr var han rundt på nabogårder og bidrog i de ulike onner gjennom sesongen. Han dyrket grønnsaker og kunne gi gode råd om både landbruk og hagestell. Salg av de dyrkede produkter ga en kjærkommen inntekt.

Han vokste opp i en adventistfamilie og ble døpt i Bodø i 1963 av sin bror, Henry Wold, som da var menighetens pastor. Han flyttet etter hvert til Oslo hvor han hadde jobb på Gartnerhallen. Han var ikke en som gjorde mye ut av sin egen person, men han var fast forankret i adventtroen, leste sin Bibel og alltid parat til å forsvare sitt livssyn. Hans søsken og familie for øvrig minnes hans trofasthet og kjærlighet med glede. Sist vinter ble han rammet av sykdom, og livet stod dessverre ikke til å redde, men han var beredt til å dø og så fram til evigheten.

Begravelsen fant sted fra Alfaset kapell hvor undertegnede talte. Fred over et godt minne.

Reidar Olsen

28

Arne Rudolf Holanger ble født

i Oslo 24. april 1920 og døde på Havstein Sykehjem i Trondheim 3. april 2018, 98 år gammel.

Arne sa med glimt i øyet: Jeg er født og oppvokst i Oslo, men jeg er trønder. Og det var i Trondheim hans far drev Kurbadet i lokaler som også huset Adventistkirkens behov, samt menighetens grunnskole.

20 år gammel ble Arne døpt av pastor T. Tobiassen og i 1950 giftet han seg med Marit Opsahl. De fikk barna Øystein og Sissel, og etter hvert kom også fire barnebarn og åtte oldebarn.

Som sin far valgte også Arne fysioterapien som sitt yrke. Gjennom dette kom han i kontakt med mange mennesker. Flere av disse var kjente idrettsutøvere som f.eks. skøyteløperen Hjalmar «Hjallis» Andersen og spillere i Rosenborg.

Arne var allsidig engasjert i menighetslivet og hadde mange verv. Som forstander i menigheten var han alltid korrekt og vel forberedt når han ledet menighetens ordinære møter, gudstjenester og offentlige virksomheter.

Ett møte som kan være verdt å nevne, er den kvelden Arne hadde invitert og annonsert at Hjallis (Kong Glad) skulle fortelle om sitt liv og karriere. Selv et slikt møte i Adventkirken huskes som verdig og med mye menneskelig nærhet.

Nevnes bør også at Arne skrev dikt.

Dikt som ble framført mens fotograf Kolbjørn Dekkerhus viste lysbilder.

Det som illustrerer best hva Arne sto for, var hans ledelse av menighetens musikklag og valg av sanger.

Sanger som mante til våkenhet og omvendelse. I takknemlighet lyser vi fred over Arne Holangers gode minne.

Stig Thanke Aspli

Gustav Draget hørte til den gene-

rasjonen som satte spor etter seg, fordi han var kalt av Gud, ikke bare til å tro, men å gjøre noe fordi han trodde.

Han var kalt til å være kolportør, men greide å balansere livet mellom kall, familie og praktisk arbeid.

Gustav ble født den 20. desember 1926 på Bolsøya ved Molde. Han delte livet sammen med foreldre og fem søsken, som levde av gårdsdrift og fiske. Som tyveåring søkte han arbeid på Hultafors i Sverige. Det var her han traff Greta fra Island. Begeistringen var så stor at han anbefalte sin bror Fritjof å komme samme vei, for Greta hadde flere søstre. Sankthansaften 1950 inngikk brødrene Draget ekteskap med hver sin søster på Vestmannaeyjar på Island.

I tur og orden meldte fire barn sin ankomst: Stanley, Lillian, Maritha og Frank Rikard. Gustav og Greta hadde hele tiden barna i mente da de gjennomførte en rekke flyttinger. De flyttet fra Island til Bolsøya, videre til Molde og tilbake til Island for at barna skulle få mammas språk og kultur. Så bar det på nytt til Molde, derfra til Røyse og TVS, tilbake til Bolsøya, videre til Nesbyen hvor barn og barnebarn holdt til. De neste bostedene var Adventkirkens eldresenter på Nordås i Bergen, et rekkehus i Moss og til slutt Skoggata Bo og Servicesenter i Moss. Det var her Gustav sovnet stille inn den 19. februar. Et liv til nytte for mange var lagt til hvile.

Gustav bekjente sin tro ved sin dåp i 1942 til han sovnet stille inn i påvente av neste forflytning, til hjemmet der Jesus bor. Onsdag 28. april samlet familie og venner seg i Adventkirken Moss for å takke og dele håp og tro på han som har nøklene til døden og dødsriket.

Finn Myklebust

VI MINNES

Arthur Sudbø, Notodden me-

nighet, døde brått og uventet utenfor hjemmet sitt den 5. april. Han ble 81 år gammel.

Etter at hans elskede Regine døde, hadde Arthur et sykehusopphold i Notodden. Den fredagen han skulle skrives ut fra sykehuset, ba han om å få bli til lørdag. Han ville gå i Adventistkirken den sabbaten. Siden kjørte han regelmessig de 8 milene hjemmefra til sabbatsskolen i Notodden. Han var en aktiv elev som stilte mange spørsmål.

Da han den 13. februar 2010 steg ned i dåpens vann sammen med pastor Geir Fossum, hadde han vært en trofast gjest i Syvendedags Adventistkirken i Notodden i et par år.

Han viste på mange måter sin interesse for Bibelen. En traktat Arthur fant i postkassen, gjorde ham oppmerksom på sabbaten. Han studerte med Geir Fossum som reiste den lange veien til Rjukan for å ha en serie bibelstudier med ham før dåpen.

Også etter dåpen tok han Brevskolens kurs. Hver sommer var han på plass på Levende vanns sommerleir for å få med seg møter og fellesskap. I flere år deltok han i den lille bønne- og bibelstudiegruppen som var vårt misjonsprosjekt i Tinn.

Ved begravelsen ble det sagt at han var en god arbeider med høy arbeidsmoral. Han utdannet seg til mekaniker og fikk som ung mann arbeid på Hydro i Rjukan, der han arbeidet til han gikk av med pensjon. Foruten datteren Unni med familie var det arbeidskamerater og venner fra pensjonistlaget og trossøsken fra Notodden og Sauherad som fulgte Arthur til den siste hvilen.

Arthur var gjestfri og vennlig. Medlemmer i Notodden menighet har hatt stor glede av fellesskapet med ham.

Første Korinterbrev 15 handler om oppstandelsen. Det var Arthurs håp.

Vi lyser fred over Arthur Sudbøs minne.

Sara Kvamme

Ruth Johansen, Harstad menig-

het, døde den 4. april på Slottet sykehjem, som hadde vært hennes hjem de siste fem årene. Hun ble født den 4. februar 1921, som nummer fem i en søskenflokk på 8 hos familien Hansen i Tennvassåsen. Familien var aktive adventister og drivkrefter i menigheten i Harstad. Kristentro og kristne verdier har alltid vært en del av hennes tilværelse, og som 17-åring ble hun døpt og et formelt medlem av menigheten.

Hun ble gift med Tore Johansen fra Narvik, og de fikk fem barn. Hun var hjemmeværende under barnas oppvekst, tok seg av de huslige sysler og var aktiv i menighetslivet. Den bibelske hedersbetegnelsen «en mor i Israel» passet hun godt inn i. Hun var lett til sinns, lett på foten og en sporty person. Hun høstet av naturens goder, hugde sin egen ved, og likte turer i fjell og mark, både til fots og på ski.

Selv om hun og Tore hadde sin tilhørighet i Harstad, hindret ikke det dem å ta nye utfordringer da arbeidslivet i Harstad ble noe usikkert. De bodde en periode på Lillehammer og en tid i Halden, før de igjen vendte tilbake til sine røtter og Harstad. Dessverre døde Tore allerede i 1989 etter en trafikkulykke og Ruth levde som enke i 29 år. Hun klarte seg godt helt til hun fikk en begynnende demens, og de siste fem årene var hun på sykehjem. Selv om hukommelsen sviktet noe, glemte hun aldri Tennvassåsen og sin egen familie. Nesten helt til det siste hadde hun god rede på alle sine barn, og datteren Gunn Laila var hos henne nesten daglig. Hun kom trofast i kirken hver sabbat, helt til slutten av 2017. Da ebbet kreftene ut, og den 4. april sovnet hun stille inn. Begravelsen fant sted fra en fullsatt adventistkirke hvor undertegnede talte, sønnen Terje hyllet i takknemlighet en god mor med sangen Kjærlighet fra Gud, og Sidsel E. Olsen bidrog med musikk og en solosang. Vi lyser fred over hennes kjære og gode minne.

Reidar Olsen

Tormod Bjerkelien, Betel

menighet, døde på Ahus den 5. mai, etter å ha vært syk de siste månedene. Han ble født i Oslo den 21. januar i 1932 som den eldste av fire søsken. Tidlig i barndommen flyttet han med familien til Gausdal, hvor han hadde det meste av sin oppvekst og skolegang. Han vokste opp på et småbruk i enkle kår, der også barna tok del i de daglige og nødvendige gjøremål. Tormod skjønte tidlig at man var avhengige av hverandre, og at enhvers innsats var viktig og nødvendig. Han kom tidlig ut i arbeidslivet. Begynte med malerjobber, og ble etter hvert en habil håndverker, som jobbet med maling, gulvlegging og tapetsering. Oppveksten var i et adventistmiljø, og da han skulle ut i en større verden, var adventistinstitusjonen Skodsborg i Danmark et naturlig stoppested. Senere kom han til Oslo hvor han slo seg ned og utøvde sitt håndverk. I 1955 ble han gift med Ragnhild, og familien vokste naturligvis. Fem barn ble det: Elisabeth, Geir, Dag, Ingunn og Kjetil. Senere ble det svigerbarn, fem barnebarn og fem oldebarn.

I 1954 ble han døpt av J.A. Tillgren og ble medlem av Betel menighet. Der var han aktiv og særlig engasjert i barnearbeidet. Både han og Ragnhild var friluftsmennesker av rang, og barna minnes med glede og takknemlighet alle markaturene, sommer som vinter. Etter at Ragnhild ble syk og mistet taleevnen, var Tormod aktiv i afasiforeningen og ble en betydelig ressursperson der.

Ragnhild døde i 2008, og han kjente nok på ensomheten. De siste årene tok han flere kurs fra NBI og fikk konsolidert og styrket sin kristentro, og han kunne dø med fred og frelsesvisshet. Han ble gravlagt på Høybråten kirkegård den 16. mai, og hviler ved siden av sin Ragnhild til oppstandelsesdagen. Vi lyser fred over hans gode minne.

Reidar Olsen

29

ANNONSE

Jubileum på Rosendal skole – 40 år!

Vi håper mange av dere tidlige elever og lærere setter av lørdag 8. september. Vi møtes i Adventkirken, som ligger rett ved siden av skolen. Dere får anledning til å treffe gamle klassekamerater, hilse på gamle lærere og mimre sammen om årene dere hadde på Rosendal.

Program for dagen: 16.00: Jubileumsprogram 18.00: Middag 19.00: Sosialt samvær med frukt, kaker, mimring og mye moro Ta kontakt om du har: – Forslag til innslag i programmet – Bilder/film vi kan vise i løpet av kvelden Påmelding: Meld dere på ved å sende en epost til grethe@rosendalskole.no.

Betal kr 200,- til kontonummer 2220 30 66 574 merket navnet ditt og jubileum eller til VIPPS nr 521859 Rosendal skole.

Frist for påmelding er 20. august.

Overnatting: Gi oss beskjed hvis du får behov for overnatting.

Hvordan kan vi nå alle?

– Send noen ord til dine klassekamerater/kollegaer og fortell dem om jubileet – Vær med å spre sida vår «40års-jubileum på Rosendal skole» på facebook Rosendal skole, Fjerdingen 3, 3050 Mjøndalen Tlf 32 87 75 76

Velkommen til Seniorforeningens høsttreff 2018 Sted: Adventistkirken i Mjøndalen, Fjerdingen 1, 3050 Mjøndalen Dato: Søndag 30. september 2018, kl. 11.00 Gjestetaler er Paul Birch Petersen, som for tiden er pastor i København. Han har sin utdannelse i religion og Det gamle testamentet fra København Universitet og Andrews University. I tillegg har han rik erfaring blant annet som pastor, lærer, ungdomsleder og leder i Den danske union.

I ni år var han avdelingsleder i Australia og områder tilhørende divisjonen, samt også Director of Biblical Research i samme divisjon. Deretter ble han leder på fakultetet for religion og bibelske språk på Andrews University. Nå er han tilbake i Danmark som aktiv menighetspastor.

Paul Birch er en inspirerende og jordnær taler som er lett å forstå – også for nordmenn.

Foto: Grethe Trolsrud Johansen/ADAMS

Hans tema vil være: Å møte Gud i Bibelen – hvordan lese Bibelen for å styrke det åndelige liv!

Vi leser ofte Bibelen for å definere doktriner eller bevise sannhet, men hvordan leser vi den for personlig å møte Gud? Hans presentasjoner (på for- og ettermiddagen) vil gi flere ideer om hvordan vi kan lese Bibelen for å styrke vårt eget gudsforhold, som er svært viktig individuelt.

All påmelding skjer hovedsakelig ved å sende kr 150 pr. person til bankkonto nr. 3000 26 41867. Av hensyn til mat og servering (varm middag og kaker/drikke til avslutning) er det svært viktig med påmelding i god tid, og senest fredag den 21. september. Velkommen til et oppbyggelig og interessant samvær!

Takk Hjertelig takk for all oppmerksomhet på min 85-års dag.

Marthe Hogganvik

30

Kan du kjenne igjen noen av dem som er på dette bildet? Hva tror du de ser på?

topp.

Barnas supersabbat var helt

Som alltid.

mentet ersabbat. Som vanlig var arrange sup nas bar U SAB rte nge arra øst og bildene fra Ved årsmøtene i både nord, vest Kan du finne noen du kjenner på n. igje r me kom us Jes når blir helt topp. I år var temaet festen det barnas supersabbat?

Disse guttene bygger det nye Jerusalem på en av postene i aktivitetsløypa i Harstad.

Når Jesus kommer igjen, blir det fest. Derfor fikk vi partyhatter, for å minne oss om det.

Sjekk de stilige SABU-solbrillene alle som gjennomførte aktivitetsløypa, fikk.

SABUsolbrillene er like gode for å beskytte øynene enten brillene er hvite, gule, røde eller sorte.

Hva er det Gryne og Petrine har funnet på her? Visste du at Petrine er oppkalt etter de tolv apostlene og egentlig heter Petrine Jakobine Johanna Filippina Andrea?

Det var litt skummelt å se på når Christer sjonglerte med fakler.

Kai viste noen spennende eksperiment på barnas supersabbat i Bergen.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Sommerens beste lesestoff

Bibellesing gir oss ro og motivasjon Av Victor Marley Jeg har virkelig tro på initiativet «Alle engasjert», det at vi alle er invitert til å bidra til å utgjøre en forskjell. Alle lokale menigheter og menighetsmedlemmer er unike, og de er kalt til å gjøre Gud kjent der de er, på sin måte, med sine forutsetninger møte behovene i sitt område.

Problemet er selvfølgelig at vi mennesker ikke blir ordentlig engasjert i noe vi ikke er begeistret for. Til en viss grad kan begeistringen komme når vi blir engasjert. Når vi samarbeider med Jesus ved å tjene andre og vitne for ham, vil vi lære ham å kjenne. Det er derfor det er så viktig for ungdommer å få muligheten til å bruke sin tro i menighetsarbeid, på misjonsturer, i ettåringstjeneste og lignende. Men vår begeistring og motivasjon for å bidra til det Gud gjør i verden, kommer fra det å lære om Jesus, lytte til ham og kjenne hans nærvær i livene våre.

Bibellesning er noe jeg har hørt mye om den siste måneden. Først var jeg på Bibelselskapets representantskapsmøte hvor temaet var bibellesning blant unge i dag.

Ungdommer som leser Bibelen, leser like mye nå som før. Men det er dessverre færre som leser Bibelen. Mye av samtalen dreide seg derfor om hvordan vi kan oppmuntre unge mennesker til å oppdage Bibelen selv, spesielt i lys av den teknologiske utviklingen vi har sett de siste årene.

Så dro jeg til Vestnorsk distrikts årsmøte.

Der talte Sigve Tonstad over temaet «Lykkelig den som leser». Han utrykte bekymring for at vi som et samfunn, går fra å være et samfunn der ord har vært viktigst til å være et samfunn der bilder er viktigst. Men det er

Siden sist

gjennom Skriften vi oppdager Jesus, Guds Ord. Det er der vi blir kjent med Frelseren.

Tonstad viste oss den skatten som er i vente for den som bruker god tid til å lese, stille spørsmål og grave etter forståelse.

På Nordnorsk distrikts årsmøte delte Simon Martin med oss en enkel måte vi kan lese Bibelen med andre og i grupper. Les en fortelling fra Bibelen, rådet Simon, og få noen til å gjenfortelle den. Spør så hva Gud sier til deg gjennom teksten. Disse rådene, med flere detaljer, hadde Simon Martin på en bokmerke som vi snart sender ut til alle lesere av Adventnytt.

På Østnorsk distrikts årsmøte kom vi igjen inn på viktigheten av bibellesning.

Reimar Vetnes tema var adventistidentitet, og han minnet om at en av våre sentrale verdier som adventister er å lese Bibelen. Et veldig godt poeng i Vetnes tale var tanken om at bibellesning forebygger polarisering i menigheten. For når vi leser Bibelen, blir det mindre synsing og mindre mistolkning eller manipulasjon av enkelte tekster. I en tid hvor vi ser polarisering ikke bare i storsamfunnet, men også i menigheten, kan nettopp lesning av Bibelen med åpenhet og ydmykhet være det som samler oss.

Jeg håper du vil være engasjert i å gjøre noe for at ditt menighetsfelleskap kan gjøre Gud kjent. Men ikke glem at motivasjonen og inspirasjonen kommer fra å lytte til Jesus.

Så her er noen forslag: – Bruk sommerferien til å gjøre det som er nødvendig med dine bibelvaner.

– Kjøp en dagbokbibel med plass til å skrive refleksjoner eller tegne i.

– Slå av telefon og datamaskin, og prøv å finne litt ro hver dag til å lytte til Guds stemme i Bibelen.

– Bli med i en bibelgruppe/smågruppe, eller start en gruppe med noen av dine venner.

– Ønsker vi at våre barn skal forstå viktigheten av å lese Bibelen, må de se at vi leser i den.

– Husk å ha andakter i familien din. Les Bibelen sammen, om det bare er noen vers før alle drar på jobb eller skole.

Et siste forslag er å lese Bibelen fra et bestemt perspektiv. Kanskje ut fra et behov du har. For noen år siden leste jeg Bibelen fra et familieperspektiv. Jeg ønsket å reflektere over hva Bibelen hadde å si om familieliv. Det siste året har jeg lest Bibelen fra et lederperspektiv. Jeg har oppdaget mange nye ting, og Gud har virkelig talt inn i min hverdag. Jeg har blitt velsignet, jeg har kjent at Gud er tilstede og jeg har kommet nærmere ham. På grunn av det er jeg mer motivert enn noen gang til å være med å bygge hans rike, ved å gjøre Gud kjent der jeg er, mens jeg venter på at han snart skal komme igjen.

God sommer og god bibellesning.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.