Adventnytt 06 2018

Advent nytt

Nr 6-2018

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet.

Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

ADRA-jubileum Tida fra Keep Girls Safe-hjemmet i Thailand var en av gjestene som deltok da ADRA Norge feiret 25 år som egen stiftelse.

Side 22

1

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Hør nå min sønn, og bli vis, styr dine tanker den rette veien!

(Ordsp 23,19 NO78/85)

Innhold 3 Hva fôrer du hjerne med?

4 Aktivitetskalender 5 Leserbrev 6 Nytt fra Mosserødhjemmet 7 Bergland blir valgt til General­ konferensens helseavdeling 8 Bønn fra mitt innerste 10 ADRA 14 Tiende og gaver 15 TVS-kontakten 19 Studentprogrammet – en viktig institusjon 20 Landsinnsamling TVS 22 ADRA Norge har forandret verden i 25 år 24 Hva gjør vi for dem som har minst?

25 ADRA Connections til Kambodsja 26 Min første legejobb 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Det handler om våre ungdommer...

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver. no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

facebook.com/adventist.no

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Forsidefoto: Tor Tjeransen/ADAMS

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist. no, under menyen «Publikasjoner».

LEDER

Hva fôrer du hjernen med?

Av Tor Tjeransen Hvordan hjernen funger, definerer oss som mennesker. Hjernen har avgjørende betydning for hvordan vi oppfatter oss selv og hvordan vi blir oppfattet av andre. Ingen andre organer har så avgjørende betydning for vår personlighet.

Det er mange som jobber hardt for å magemuskler som sixpacks og en imponerende biceps, andre satser mye tid på en perfekt make-up, men ingen av disse tiltakene kan definere personen slik som tankene og holdningene.

Derfor er det gode grunner til at adventister er opptatt av å gi barn og unge en utdannelse som vil trene hjernen til selvstendig tenkning og gode holdninger. De to tingene henger sammen. En person som bare lar seg drive med av flokkmentalitet, har ikke utviklet den kritiske tanke tilstrekkelig til å være trygg på egne vurderinger og stå imot gruppepress. Selvstendig tenkning er en forutsetning for gode holdninger.

Ellen G. White var svært opptatt av denne siden av utdanningen. «Alle sinnets krefter burde brukes og utvikles, slik at menn og kvinner kan ha balanserte sinn.» (Ellen G. White, Christian Education, s. 17). Forutsetningen for å utvikle et harmonisk og balansert sinn var, ifølge White, at studier ble kombinert med praktisk arbeid. Studier alene ville bare føre til en ubalanse. I dette synet var hun mange tiår før sin samtid.

Det er på ingen måte likegyldig hva vi fôrer hjernen med. Hvis den kontinuerlig blir stimulert med impulser som må karakteriseres som søppel, vi det prege oss som personer. Derfor er det viktig å gi hjernen inntrykk som er med på å gjøre oss til bedre mennesker. Det er nemlig viktigere enn muskelstyrke og kondisjon, selv om det også har sin plass i et balansert liv.

Paulus tok opp dette ved flere anledninger. «For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt,» skrev han til den unge Timoteus og minnet med det om hvor viktig den rette balansen er (1 Tim 4,8).

I brevet til Kolosserne skriver Paulus også om forholdet mellom de jordiske og de himmelske temaene: «Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. (Kol 3,1.2).

I vår tid er det sjelden at tankene blir trukket mot himmelske og åndelige tema hvis vi ikke aktivt oppsøker dem. Aviser, radio og TV er stort sett opptatt av det jordiske, men de himmelske ting har stor betydning for hvordan vi utvikler oss som mennesker. Det er derfor vi oppfordrer hverandre til å lese regelmessig i Bibelen og andre bøker med åndelig innhold, oppsøke menighetsfellesskapet, ta del i engasjerende samtaler i sabbatsskolen og lytte til interessante prekener eller få åndelig stimulans gjennom Hope Channels programmer.

Disse aktivitetene preger oss med guddommelige verdier og gjør

Selvstendig tenkning er en forutsetning for gode holdninger.

oss til bedre mennesker. Men det dreier seg på ingen måte bare om å bruke dagene til meditasjon. Det åndelige må få praktiske konsekvenser som gjør at du er en hyggelig­ere person å være gift med eller ha som nabo.

Dersom ikke troen omsettes til konkrete handlinger, er den rett og slett død. Det er et av hovedpoengene i Jakobs brev. «Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte?» (Jak 2,20). Det er rene ord for pengene.

Da er det på tide å gi noen helt konkrete forslag til hvordan du kan trene hjernen din slik at du har best mulig nytte av kroppens viktigste organ i lang tid.

1. Gi hjernen positive åndelige impulser Les Bibelen og andre bøker med åndelig innhold. Delta i menighetens fellesskap.

Der får du åndelige impulser.

2. Få nok søvn Du trenger regelmessig mellom sju og åtte timer på puta. Når du sover, får hjernen tid til å bearbeide dagens inntrykk.

3. Få nok mosjon Hjernen trenger godt med blod for å fungere skikkelig. Trening styrker blodomløpet og gir deg bedre evne til å konsentrere deg.

4. Gjør noe praktisk med troen Finn fram heftet med 100 forslag til nyttige og morsomme måter du kan engasjere deg i menigheten. Når tro omsettes til handling, styrker du de gode holdningene.

Selv om du skulle miste en arm eller en fot, vil du fremdeles være deg selv. Du kan få et nytt nyre og nytt hjerte, men du kan ikke få nytt hode.

Tenk over hvordan du best tar vare på kroppens viktigste organ. Bruk hjernen til Guds ære.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender Juni 2018 1.-2.

Årsmøte NND

3.

Styremøte ØND

8.-9.

Årsmøte ØND

10.

Styremøte DNU

23.-30. ADRA Tour Å-Tromsø 24.

Skoleavslutning TVS

25.-30. IMPACT (til 8. juli) 30.

23. -30. JUNI

ADRA Tour Tromsø-Å (til 7. juli)

Juli 2018 1.-7.

ADRA Tour Tromsø-Å

1.-8.

IMPACT, Island

4.-8.

Levende Vann sommerleir

7.-14. ADRA Tour Å-Tromsø 9.-15. Sommerstevnet 14.-21. ADRA Tour Tromsø-Å 16.-5/8 Solidaritetstur 22.-29. Speiderleir

IMPACT

10t h

Sum

mer

ICELAND 25. JUNE - 08. JULY 2018

25. JUNI - 8. JULI

9. -15. JULI

Hvordan brukes kollekten: @impactnorge

Foto: Andrew McChesney/ADAMS

Menighetskalender Juni 2018 2.

Offer: Newbold College

30.

Offer: Verdensmisjonen

Juli 2018 Sommerens stevner

2. juni: Newbold College

Newbold er vår divisjons college/ universitet og tilbyr utdannelse utover videregående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på andre fagfelt som engelsk og økonomi.

30. juni: Verdensmisjonen

Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

August 2018 11. Offer: Unionens evangeliseringstiltak 25. Hjelpeaksjonen begynner i Norge

11. august: Unionens evangelismetiltak 4

Unionen lanserer regelmessig store evangeliske prosjekter/kampanjer fordi vi er kalt til å drive misjon. De nasjonale evangelismetiltakene er viktige redskaper både for menighet­ene og enkeltpersoner.

LESERBREV

Er barna våre trygge i menigheten?

Ellen G. White skrev at overgripere må dyrke sin Gud utenfor menigheten. «Det er umulig for E å ha fellesskap med Guds menighet. Han har satt seg selv slik at han ikke kan hjelpes av menigheten, ikke kan ha fellesskap eller stemme i menigheten. … Om han angrer aldri så oppriktig, må menigheten la saken ligge. Om han kommer til himmelen, må det bli alene, uten menighetsfellesskapet» (Ellen G. White, Testimonies 1:215).

Hvorfor følger ikke våre menigheter hennes råd her? Noen snakker om tilgivelse når overgriper har fått sin fengselsstraff.

Barnet har livstidsstraff. Glem ikke det! De får hele livet ødelagt.

Hjernen prøver å glemme, men kroppen glemmer aldri. Tilgivelse er ikke det samme som tillit.

Jehovas vitner har en stor sak nå, hvor en norsk mann sitter fengslet i Spania for å ha forgrepet seg på en pike fra hun var fire år. Familie og venners barn i Norge har blitt misbrukt i årevis. Det ser ut som om mannen har gjort seg skyldig i overgrep mot barn i over 50 år.

En fars synder fra Norsk Bokforlag beskriver en overgrepssak, som en menighet i USA overså i tre generasjoner. Tenk hvilken synd menigheten er skyld i her. Overgrep mot barn er alltid en politisak. Ingen personer i menigheten skal avhøre eller påvirke barnet. Det er straffbart å ikke melde fra til politiet om overgrep.

I Australia kom det nylig fram at Jehovas vitner hadde hatt

over 1 000 overgrepssaker som ikke ble meldt til politiet siden 1950-tallet. Hvor store mørketallene er, vet vi ikke. Mange pedofile reiser til Thailand, og andre bosetter seg i landet. Pedofile vil alltid være pedofile, og de vil alltid bli seksuelt tiltrukket av barn, bli forelsket i dem.

Dessverre har vi hatt flere tilfeller av overgrep mot barn i Adventist­kirken, og det finnes nok mørketall her også. Noen familier med barn, velger å ikke komme til kirkene våre lenger. De vil ikke utsette sine barn for upassende kommentarer og seksuelle blikk fra overgripere. Enkelte barn har følt seg «spist opp» av sultne blikk fra overgripere.

Skal menighetene gjøre seg skyldig i at barn er redde for å komme til kirkene våre, i frykt for å møte overgriperen? Dette er Adventistkirkens ansvar. Menigheten må få klare retningslinjer.

Det er ikke nok at foreldre må overvåke sine barn eller at vedkommende ikke får være i nærheten av barn, Det er ikke nok at barn blir advart mot disse personene.

Lytt til Ellen G. White. Overgripere må klare seg «uten menighetsfellesskapet». De må dyrke sin Gud utenfor menigheten. Våre barn skal være trygge i kirkene våre! Husk: Tilgivelse er ikke det samme som å ha tillit.

Aina Østraat, barnevernspedagog

Om å være en Syvendedags Adventistkirke i dag.

TA MED LEDERTEAMET OG KOM!

Sundvolden Hotel Et felles ledertreff for distriktene, DNU og SABU

2. – 4. november 2018 PASTORER FRA 1. NOV.

Hvem er vi, og hvordan kan vi gi et positivt bidrag?

EN LEDERSKAPSKONFERANSE FOR:

Informasjon og påmelding:

www.alleengasjert.no

Pastorer, forstandere, styremedlemmer, ungdomsledere, misjonsledere, speiderledere, barnesabbatskoleledere, og andre nåværende eller framtidige ledere.

5

NYHETER

Deltakere fra Sandefjord og Larvik SDA-menigheter. Bildet er tatt med tillatelse.

Nytt fra Mosserødhjemmet Av Anita Hagler, daglig leder og Madeleine Meiner, styremedlem Mosserødhjemmet åpnet dørene i 1982 og har nå bestått i 36 år. Først som aldershjem, så alders- og sykehjem og nå kun sykehjem.

Da Mosserødhjemmet ble bygget, ble det lagt vekt på at beboerne skulle ha store rom med eget bad og egen terrasse eller utgang til hage. Etter litt ombygging og utbygging fremstår Mosserødhjemmet nå som et moderne sykehjem og kan yte den beste service.

Som en kristen institusjon prøver vi å ta vare på de kristne verdier i ord og handling.

Ser man bakover har det vært ulike utfordringer, blant annet på grunn av at helse-Norge har forandret seg. På 1990-tallet var det hjemmebasert omsorg, med hjemmesykepleie som prioritet, før det deretter ble sykehjem, slik det er i dag. For Mosserødhjemmet ble dette begynnelsen på en epoke med flere ledige rom. Tidligere bestyrer Terje W. Dahl fikk, etter runder med politikere og Stortinget, gjennomslag for en statsstøtte for adventister som ønsket seg til Mosserødhjemmet. Statsstøtten sørget for at det ikke skulle bli for dyrt for hjemkommunene som måtte betale

for plass utenfor sine grenser. Fritt sykehjemsvalg har ennå ikke blitt en realitet i Norge.

For at Mosserødhjemmet skulle gå rundt, fikk man tidlig på 1990-tallet en avtale med Sandefjord kommune om kjøp av sykehjems­plasser. Siden den gang har avtalen økt i omfang, og de har nå en kontrakt på 53 av 58 rom. Så mange tenker du kanskje? Er det bare plass til 5 adventister? Svaret er nei. En del velger å flytte til Sandefjord på sine eldre dager, for på den måten være i kommunen når man skal på sykehjem. Derfor er det i dag adventister på Mosserødhjemmet som kommer fra Sandefjord kommune. Kommunen benytter bare den ledige kapasiteten og har i utgangspunktet en fast avtale på 46 plasser, men om det blir flere adventister fra andre steder som søker, vil de bli prioritert.

Statsmidlene det ble søkt om, har fungert i flere år, men i dag er det bare en håndfull adventister som bor ved Mosserødhjemmet. Statsmidlene er fortsatt disponible, men vi har nesten ingen søkere, og midlene til rådighet blir derfor stadig redusert, da de ikke brukes til tiltenkt formål. Vi vet ikke med sikkerhet om denne

Dagsenteret april 2018 ledet av Alanna Christensen. Bildet er tatt med tillatelse.

6

ordningen vil forsvinne på sikt.

Dessverre er det også slik at det har vært tilfeller hvor ønsket om å komme til Mosserødhjemmet har vært sterkt, uten av kommunene har vært villige til å imøtekomme ønsket. Noen avslag resulterte i ankesaker, som i noen tilfeller har tatt opp til to år. Da er det ikke alltid krefter til å kjempe videre.

Noen lurer kanskje på om Mosserødhjemmet er som det var før? Både ja og nei.

Det er ikke lenger bare adventister som jobber og bor her. Likevel har Mosserødhjemmet den samme profilen. Vi ønsker at dette skal være et godt sted for eldre adventister.

Det er blant annet andakter om formiddagen, fredagskveldsandakt og overføring fra kirken via høyttaler/TV- anlegg på sabbaten.

I 2016 ble det startet et dagsenter. Noe av statsmidlene kan benyttes til dette, og hjemmebesøk for adventister som bor i lokalmiljøet. Det kommer 10-20 hver uke, og de har et program sammen med Alanna Christensen, som er aktivitetskoordinator, godt hjulpet av pastor Tore Wollan og Liljan Wollan samt pastor Simen Trolsrud.

På programmet står blant annet andakt, sang, tøy og bøy, reisebrev, quiz og tid til å dele historier/erfaringer. De som bor på Mosserødhjemmet, er også med på dette og synes det er hyggelig. Dagen avsluttes med felles middag.

Mosserødhjemmet ønsker fortsatt å være et godt alternativ for adventister. Ønsker du selv, eller kjenner du noen som ønsker seg til Mosserødhjemmet, så ikke vent med å ta kontakt. Vi ønsker fortsatt å drive, men det er ønskelig at flere adventister har lyst å komme hit. www.mosserod.no e-post: post@mosserod.no Tlf. 33488100

NYHETER

Torben Bergland blir valgt til Generalkonferensens helseavdeling Torben Bergland ble 10. april valgt til visedirektør for Generalkonferensens helseavdeling. Han vil erstatte dr Fred Hardinge som blir pensjonist til sommeren.

Av Victor Hulbert Torben Bergland ble 10. april valgt til visedirektør for Generalkonferensens helseavdeling. Han vil erstatte dr Fred Hardinge som blir pensjonist til sommeren.

Bergland har i Trans-Europeisk Divisjon bidratt til et økt fokus på psykiske problemer, noe som har vært et prioritert arbeidsområde for Trans-Europeisk Divisjon siden han ble valg til leder for divisjonens helseavdeling i november 2015. For tiden utvikler han MindWell, et nettbasert undervisningsopplegg som skal styrke bevisstheten om spørsmål vedrørende mental helse. Dette opplegget støttes av partnere i Adventistkirken globalt, og Bergland vil fortsatt ha ansvaret for det i sin nye rolle.

«Jeg ser et stort potensial for den positive innflytelse vår kirke kan bidra med i verden gjennom helsearbeidet. Jeg tror vi er kalt til å være en supermakt for verdens helse, for å bringe helbredelse og lindring fra lidelse og smerte i en verden plaget av synd og ondskap», sier Bergland.

Selv om det aldri var hans plan å arbeide for kirken hverken på divisjons- eller GC-nivå, sier han likevel: «Jeg kjenner meg forpliktet til et liv i tjeneste. Og jeg forsøker å ha en positiv innflytelse uansett hvor jeg er eller hva jeg gjør. Det er en ære for meg og jeg føler meg ydmyk ved å bli kalt av menigheten og Gud til å gjøre tjeneste på denne måten.»

Trans-Europeisk Divisjon har hatt en lederrolle i adventistbetegnelsen når det gjelder å prioritere mental helse innenfor helsearbeidet. Dette fokus er resultatet av en tenketank divisjonen samlet på Newbold College i juli 2015. Bergland hadde en perfekt bakgrunn for å lede dette arbeidet med sin erfaring som lege og psykiater koblet med et sterkt engasjement for menigheten.

Han gjorde et bevisst valg ved å ta en pause fra karrieren i det norske helsevesenet for å lede helseavdelingen i divisjonen.

Torben Bergland ble 10. april valgt til visedirektør for Generalkonferensens helseavdeling.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

«Dette var noe nytt for divisjonen», sier Raafat Kamal, formann for Trans-Europeisk Divisjon. «Det var et viktig strategisk valg å tilsette en heltids leder for helseavdelingen. Den nyvalgte lederen kunne føye satsningen på mental helse til de mer tradisjonelle områdene helseavdelingen har arbeidet med. Vi har fått et rikt utbytte av det valget.»

Bergland opplever at han selv også har hatt utbytte av denne tjenesten. «Jeg håper og tror at alle de menneskene jeg har hatt privilegiet av å møte, undervise og bygge relasjoner med, har blitt beriket, på samme måte som jeg har blitt gjennom samarbeidet.»

«En hovedprioritet for meg har vært å støtte lederne for helsearbeidet i unionene i hele divisjonen, og jeg setter stor pris på deres arbeid og engasjement.» Berglands prosjekt har inkludert et samarbeid med familieavdelingen og pastoravdelingen. Samarbeidet har ført til betydelig forskning og arbeid med

temaet av utbrenthet for pastorer.

«Det er mange og store behov innenfor dette feltet, og mye arbeid gjenstår,» sier Bergland. «Jeg er glad for at bevisstheten har økt, og at tanker og praksis har blitt utfordret. Jeg håper disse temaene fortsatt vil få oppmerksomhet på alle nivåer og i alle enheter i menigheten.»

Pastor Kamal takker Bergland for tjenesten i TED, og sier: «Jeg har sett hvordan god mental helse påvirker vårt følelsesmessige, psykiske og sosiale velvære», og han merker seg den positive effekten dette kan ha for misjon og evangelisering.

«Det påvirker hvordan vi tenker, føler og handler. Det bidrar også til å avgjøre hvordan vi håndterer stress, forholder oss til andre og tar valg. Mental helse er viktig i alle faser av livet, fra barndom og ungdom til voksen alder.»

Kamal beklager at han mister Bergland på laget, men er samtidig fornøyd med at de tiltakene TED tok initiativet til, nå kan brukes i global skala. «Berglands engasjement for oppgaven, hans profesjonalitet og balanserte tilnærming til helsearbeidet, samt hans kjærlighet til menighetens oppdrag, vil utvilsomt komme til nytte for verdenskirken», konkluderte Kamal.

Det tror også Bergland. «Mine planer og prosjekter, særlig innenfor mental helse, har fått et globalt perspektiv. For å gi Trans-Europeisk Divisjon de nødvendige verktøyene for å fungere effektivt, ble det tydelig at vi måtte finne partnerskap og finansiering utover det vi disponerte innenfor vårt eget territorium. Et stort prosjekt som har vokst ut av dette, er MindWell, et innovativt program for utdanning innenfor temaet mental helse. MindWell vil bli utgitt globalt i løpet av de neste par årene. Jeg tror at mange vil bli nådd, hjulpet og velsignet gjennom dette programmet. Jeg tror at Generalkonferansens helseavdeling vil være en god plattform for å fremme dette arbeidet.» [TedNEWS]

7

BØNNESEMINAR

Bønn fra mitt innerste

Av Line Nielsen En bønn til Gud fra mitt innerste. Virkelig? Det er ikke så lett som det høres ut til.

For mitt hjerte er villedende, også overfor meg selv (Jer 17,9). Og det tar jeg med i mitt forhold til Gud. Jeg har et fikenblad som jeg dekker meg med overfor ham.

Jeg søker ikke ham når jeg bare vil «synde ferdig» først. Jeg er som fariseerne når jeg også i mine bønner prøver å understreke min egen fortreffelighet.

Men det er fint. Ja, ikke det jeg skrev, men at jeg skrev det! Det er selvinnsikt, hvis jeg faktisk tenker slik. Og her må jeg erkjenne at det fortsatt mangler en del.

Men her er bønnen avgjørende. En av mine erfaringer med bønn, er at Gud leder meg lenger inn i mitt indre enn jeg trodde fantes. Han gir meg friheten til å slippe fikenbladene, og gir meg tryggheten til å stå naken for ham som den jeg virkelig er.

8

Han gir meg kraft til å stå ved hvem jeg er. Da kan jeg be bønner som handler om mitt virkelige liv og mine virkelige behov.

Jeg får hjelp i min virkelige verden, som det egentlig handler om.

Løgn og sannhet Mye handler om den lille løgnen som jeg nesten ikke oppdager, men dessverre fører meg bort fra sannheten. Og siden Gud selv er sannhet, er det ganske ille.

Tenk deg at jeg er veldig godtesulten, men også vil gå ned sju kilo. Så ber jeg Gud hjelpe meg å kontrollere godterisuget og holde ut, så jeg kan gå ned i vekt. Men Gud hjelper meg ikke. I hvert fall ikke slik at jeg legger merke til det. Uansett hvor mye jeg kjemper eller ber, så gomler jeg snop, og vekten går ikke ned.

På et tidspunkt blir jeg desperat, og det får meg til å stille Gud et spørsmål istedenfor å gi ham løsningen, nemlig at

han må hjelpe meg til ikke å spise snop.

«Gud,» spør jeg fortvilet, «hvorfor kan jeg ikke kontrollere søtsuget? Hva er galt?» Og så leder Gud meg til å se at det ikke er sukkertøy det handler om. Men at jeg ofte er så trøtt, eller trist eller kjeder meg. Det er noe annet som er det virkelige problemet.

Godteriet er bare et symptom.

Det er sikkert noen av oss som bare er godtesultne. Men eksempelet illustrerer at vi noen ganger ser på noe som et problem, og så ber vi om det. Men Gud ser noe annet og dypere i oss ... dypt i vårt indre.

Så leder Gud oss forbi våre overfladiske «sannheter», som kan være «falske» – for å forstå noen dypere sannheter om oss selv.

Den innsikten får vi ikke av oss selv. Men vi kan få den fra Gud i bønn.

Jeremias innerste Det er mange bibelske eksempler på dette.

Jeremia er et av dem. Han var sønn av en

BØNNESEMINAR

Jakobs innerste Jakob, som lengtet etter å føre førstefødselsretten videre som Guds utvalgte sønn, hadde så vanskelig for å overgi seg til Gud. Han fortsatte å gjøre ting på egen hånd.

Han kjøpte førstefødselsretten for et måltid mat. Han bedro for å motta velsignelsen.

Han fikk flere koner fordi han selv ble bedratt. Så sa Gud til Jakob at det var på tide å dra tilbake. Så fint, men også vanskelig.

Vanskelig fordi han aldri hadde gjort opp, verken med Gud eller mennesker.

Dette faktum preget Jakob helt inn i hans innerste. Inn i hans bønneliv. Han klarte ikke hvile i tillit til at Gud nok ville ta hånd om alt. For Jakob tvilte på om han virkelig hadde tatt imot Guds kall. Han var ikke vant til at Gud ordnet opp i ting.

Hele natten kjempet Jakob. I tankene. I bønn. Han flyttet rundt på familien. Delte dem i grupper. Sendte gaver til Esau. Ba. Ba og kjempet igjen. Der i nattens mørke kjempet han med Gud selv. Og plutselig visste Jakob hva han virkelig trengte: Guds velsignelse! Det var bare Guds velsignelse som kunne være den avgjørende faktoren i Jakobs liv. Han hadde alltid forsøkt å lure til seg velsignelsene. Men nå var han på jakt etter velsignelsen Gud selv ville gi ham.

Gud stanser opp med Jakob i armene og spør ham: Hvem er du egentlig? Hvem er det du vil jeg skal velsigne? Er det han som sender

gaver og deler familien? Han som har hatt det bra i mange år, og vært noen nummer for stor for Laban? Han som flyktet fra broren i tide og hadde med velsignelsen hjemmefra? Hvem er du egentlig? Og nå er Jakob, etter mange års kamp med Gud, kommet til rette med sitt innerste jeg: Gud, det er meg, Jakob, bedrageren. Det er meg som alltid har ønsket å ordne opp selv, som aldri har ønsket din «timing» eller dine velsignelser. Gud, det er meg, Jakob, bedrageren. Det er jeg som trenger alle dine velsignelser!

Se, det var ærlig tale. Og Gud sier til ham: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet» (1 Mos 32,28). Endelig kunne Gud gi Jako­b alt han trengte. Nå kunne han velsigne Jakob, ikke bare hans ikke-eksisterende glansbilde.

Paulus' innerste Paulus hadde visst ikke noe glansbilde. På vei til Damaskus møtte han Gud så klart at han ble helt blind, for senere å få øynene åpnet for Guds virkelighet. Sannheten om at Paulus hadde forfulgt Jesus selv. Da kom han til erkjennelsen: «For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke.

Men ved Guds nåde er jeg det jeg er»…

(1 Kor 15,9-10). «For når jeg er svak, da er jeg sterk» (2 Kor 12,10). «Jeg, Paulus, som går for å være så svak når jeg er hos dere, men modig når jeg er borte» (2 Kor 10,1).

«Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap.

Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt» (Fil 3,7-8).

Slik var det, og Paulus var klar over det.

Bortsett fra det, var han borte. Borte fordi livet hans var skjult i Kristus. Han var helt absorbert av Kristus. «Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i

troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg» (Gal 2,19-20).

Det er det som skjer når vi blir forent med Kristus gjennom bønn. Ikke en bønn med en begynnelse og en slutt. Men en bønn som er stabil og vedvarende, som pusten vår: «Be uavbrutt, takk Gud under alle forhold!» (1 Tess 5,17-18).

Mitt innerste Ja, takk og lov. Gud vil hjelpe meg, også med mitt eventuelle sug etter godteri og lysten til å bli kvitt de sju kiloene. Men Gud vil gjøre mye mer enn det. «Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår» (Ef 3,20).

Det er like heftig som historien om Naaman. Han som kom til Elisja for å betale for helbredelse fra spedalskhet. Men Gud ville ikke ha betaling. Gud ville gi ham mer enn helbredelse, han ville gi ham frelse. Han ville gi ham opplevelsen av å få livets gave på ny. Ja, kroppen hans ble «frisk igjen som kroppen til en liten gutt, og han ble ren» (2 Kong 5,14). Det var helt unødvendig ... en mann på 30 eller 40 år, som fikk hud som en gutt.

Slik er Gud! Han går med meg inn i mitt innerste. Han berører det dypeste i meg. Han frigjør meg fra alle mine fikenblader. Gjennom Ånden og bønnen forenes vi, Jesus i meg. I mitt innerste indre forenes vi. Bønnene stiger fra mitt hjerte til Gud med takk og lov. Jeg er trygg og tillitsfull.

Jeg er hans, og han er min.

Se også artikkelen i mainummeret av Adventnytt: "Bønn – til min kjære Gud".

Line Nielsen elsker å snakke om det å være sammen med Jesus. Hun har skrevet boken Elsket av Ham, og hun er taler ved bønneseminaret på Halvorsbøle 24.-26. august 2018. Du kan møte henne på www. elsketafham.dk, der hun publiserer en ny andakt hver dag.

Foto: Jan Nielsen/ADAMS

prest og hadde sannsynligvis lengtet etter Guds personlige kall hele livet. Og det kom! Gud sier til ham: Jeremia, jeg har vært her siden du ble unnfanget. Jeg har alltid kalt deg til å være en profet, og det er jeg som vil gjøre det. Nå! Det var drømmen av et kall.

Gud ville bruke ham.

Men Jeremia protesterer og sier at han er ung og ikke kan snakke. Der har vi løgnen i Jeremias liv. Jo, på overflaten var det han sa, sant. Han var ung og neppe noen erfaren taler. Men det handlet ikke om det.

Han burde ha sagt noe sånt som: Gud, jeg tør ikke. Jeg er veldig redd for alle menneskene jeg vil møte. Følelsene er så overveldende at jeg ikke klarer å gi deg min tillit. For det var dette det handlet om.

Heldigvis er det dette Gud tar tak i når han svarer Jeremia. I tillegg berører Herren ham med hånden, fyller ham med sine ord og lover å være hans styrke (Jer 1). Gud møtte Jeremias virkelige og innerste «jeg».

Akkurat som han ønsker å møte hver av oss som den vi egentlig er.

9

Fokus for Hjelpeaksjon 2018: Yrkesutdanning for ungdom

Skredderen ved banyantreet Det er mor som må fortelle Naw Paw Wahs historie. Jenta kan ikke fortelle selv, for hun er døv og ble bedt om å forlate skolen samme året som hun begynte. Hun kan ikke lese eller skrive.

Tegnspråket har hun oppfunnet selv sammen med familien, og det er derfor unikt for landsbyen.

Men Naw Paw Wah har funnet en vei. I hennes minne vil ADRA for alltid bety redningen.

Tekst: Gry A Haugen, ADRA Norge Foto: Frank Spangler, ADRA

ADRAs arbeid for å gi yrkesutdanning er mulig på grunn av deg. Mange sårbare ungdommer drar over grenser i uvisshet for å søke arbeid. Det går ikke bra med alle. Sammen vil vi gjerne fortsette å redde liv og forandre verden for så mange som mulig – ett liv om gangen… Naw Paw Wah er én av mange.

10

Naw Paw Wah var som en «helt vanlig» baby uten spesielle problemer. Hun hadde lært å gå og kunne si noen få ord da sykdommen rammet. I flere dager hadde jenta svært høy feber. Men da sykdommen slapp taket, kunne ikke den lille jenta snakke lenger. Etter en tid forstod familien at hun hadde mistet hørselen. Sammen med menneskene rundt utviklet de et tegnspråk for å kunne kommunisere.

Seks år gammel syntes mor det var tid for jenta å begynne på skolen, slik som de andre jevnaldrende barna i landsbyen. Mor hadde forventninger om at dette skulle gå bra, men det gikk ikke slik hun håpet. Da lærerne fant ut at Naw Paw Wah var døv, fortalte de moren at jenta like gjerne kunne være hjemme og gjøre nytte for seg. Hun kunne koste og rydde. Den eneste undervisningen hun fikk i disse første viktige barneårene, var av en lærer som brukte litt tid, mot betaling, til å lære henne å skrive sitt eget navn, morens navn og farens navn.

Mor strevde. Da hun ble alene med

de to yngste, hadde hun ikke penger til å kjøpe noe sted de kunne bo, så de måtte leie ei svært enkel hytte fra en mann i landsbyen. Hun fikk iblant tak i billige grønnsaker som hun solgte på markedet, men for å kunne kjøpe varene, måtte hun låne penger. I mellomtiden utviklet moren hiv. Hun var slett ikke frisk.

Fra Naw Paw Wah var liten, viste hun stor interesse for å lage klær. Hvis hun hadde et gammelt skjerf eller noen stoffstykker, kunne hun lage mønster og klippe og sy kjoler for dukker som hun lekte med. Da lillesøsteren ble født, danset Naw Paw Wah for den lille babyen. Dette har hun fortsatt med hver dag: Sy og danse.

På et støttegruppemøte for hiv-pasienter, fikk mor en dag høre noe interessant.

Noen fortalte om et nytt yrkesopplæringstilbud i byen. Det som virkelig vekket morens interesse, var informasjonen om hvem som særlig ble oppmuntret til å søke.

Dette var helt uvanlig, og nesten ikke til å tro: Skolen tok imot tenåringer med spesielle behov og funksjonshemminger. Noe lignende hadde mor aldri hørt. Ville noen ta imot jenta hennes? Undervise henne?

OM ADRA: ADRA er Adventistkirkens globale utviklings- og nødhjelpsorganisasjon, et nettverk som er etablert i ca. 140 land. ADRA gir hjelp uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn eller politisk eller religiøs tilhørighet.

Skulle hun virkelig få gå på en skole? Hun våget ikke å tro på det.

Videre fikk hun høre at opplegget var tilrettelagt slik at de fattigste kunne gå der uten å betale skolepenger. Hun kunne til og med søke om støtte til transportkostnader til og fra skolen. Det kunne da ikke stemme?

Landsbylederen sendte en skriftlig anbefaling da mor og datter dro til den nye skolen for å snakke med læreren som underviste i søm.

Læreren virket skeptisk og stilte mange kritiske spørsmål, syntes mor. Hun hadde ikke mye tro på at dette kom til å gå bra. Men noen dager senere fikk hun meldingen om at Naw Paw Wah var velkommen til skolen. Hun var virkelig velkommen! Mor og datter jublet.

Men hvordan skulle hun komme seg til og fra skolen hver dag? Mor måtte ta alle muligheter til småjobber, ellers ville de tape for mye. Ved elva bodde det en mann som hadde båt. Iblant fraktet han folk over elva til byen der skolen lå. Fra andre siden fikk hun sitte på med en moped-taxi.

Dette fungerte fordi ADRAs prosjekt også hjalp til med reisepenger for de mest utsatte elevene.

«Datteren min har alltid arbeidet hardt,» forteller mor. «Hun har vasket, kostet, holdt orden og laget mat som en voksen. Mens hun gikk på yrkesskolen, jobbet hun også veldig hardt. Mange kvelder ville hun fortsette å sy selv om det ble mørkt og vanskelig å se.»

Men det er én ting som mor fremdeles synes er overveldende: «Jeg hadde aldri, aldri trodd at vi noen gang ville være i stand til å åpne en butikk her hjemme hos oss. Jeg tenkte at hun kanskje ville lære å sy sine egne klær, kanskje litt til familien eller få arbeide hos noen som sydde, men jeg tenkte aldri at hun ville komme så langt at hun kunne åpne sin egen butikk! At hun til og med skulle få en egen symaskin, var aldri i mine tanker eller drømmer! Jeg er så takknemlig til

ADRA for dette, og så lykkelig!»

Nå trenger ikke mor lenger å slite seg ut med harde dager som dagarbeider eller på torget. I stedet hjelper hun datteren å drive forretningen.

Hun har gått rundt i distriktet til hvert eneste hus og fortalt om butikken og datteren som er så flink til å sy. Nå vet naboene at Naw Paw Wah kan sy bluser, skjorter og skjørt. Folk kan komme og få tatt mål hos Naw Paw Wah slik at klærne vil passe helt perfekt. Noen ganger har folk med seg et bilde på en telefon eller et magasin, og Naw Paw Wah syr. Folk stoler på henne i så stor grad at de noen ganger ber henne om å vurdere hva hun synes passer og ser finest ut. Folk i nabolaget har lært at den unge, døve og stumme jenta som danser og syr, har god smak.

Den lille familien har satt mål for de neste månedene. Dersom butikken fremdeles går som nå og de klarer å spare, ønsker de seg et eget sted å bo, slik at de ikke må leie. Det nye stedet skal gjerne være nærmere hovedveien for å nå enda flere kunder. Naw Paw Wah kjenner seg tryggest sammen med familien, og vil ha mor og søsken rundt seg. «Og tenk at jeg ikke trenger å låne penger lenger!» sier mor entusiastisk. Takket være datterens skolegang er hun befridd fra det hun kaller «lånehaiene». Nå er det mor som lager mat og koster rundt huset, hun snakker med kundene og hjelper til med å sy knapper og lage knapphull.

Til slutt vil mor gjerne være litt høytidelig.

Hun blir alvorlig og sier: «Jeg vil gjerne takke menneskene i Norge som hjelper til med ADRAs arbeid. Ikke bare en vanlig takk, men en helt spesiell takk. Vi hadde aldri klart alt dette uten ADRA, Norad og mennesker i Norge. Hvis noe skjer med meg, kommer datteren min til å klare seg. Denne lille butikken og virksomheten er hennes framtid. Dere har gitt min datter muligheter til å klare seg i livet. Hva er større enn det?»

Hjelpeaksjonskonto: 3000.30.31000 Vipps til ADRA: #19543 SMS: Send ADRA til 2468 (200,-)

ADRA (Adventist Development and Relief Agency) ble etablert internasjonalt i 1984. ADRA er i dag et globalt nettverk av selvstendige organisasjoner som arbeider i ca. 140 land.

ADRA ble etablert i Norge i 1993, og markerer 25 år i 2018. I dag er ADRA Norges satsningsområde knyttet til FNs bærekraftsmål nr. 4: Å gi god kvalitetsutdanning. Utdanning påvirker utviklingen av alle sider i et samfunn, og gir merkbare ringvirkninger.

Gjennom ADRAs utdanningsprogram gir vi barn, ungdommer og lærere muligheter til å utvikle og nå sitt potensiale. ADRA gir sårt tiltrengt videreutdanning til lærere for at barna faktisk skal lære noe på skolen.

Ungdom som har falt ut av skolen får yrkesopplæring, lærlingplass og hjelp til å etablere egne bedrifter. I samarbeid med lokalbefolkninger bygger vi skoler, og etablerer vann og sanitær i tilknytning til skolene.

ADRA Norge arbeider for bærekraft og gir hjelp til selvhjelp blant de fattigste av de fattige – og for de mest sårbare gruppene i nåværende og tidligere konfliktrammede land og områder. Foreldregrupper og lokale myndigheter lærer også å inkludere barn med spesielle behov og funksjonsnedsettelser.

Vil du gi fast til ADRA – og være en nøkkelperson? Du kan selv velge beløp ut fra det du synes du har råd til: https://www.adranorge.no/ gi/#fast-giver Vi trenger også din innsats i Hjelpeaksjon 2018!

ADRA Norges hovedsamarbeidsland er Sør-Sudan, Etiopia, Somalia, Myanmar, Thailand, Niger og Mali.

11

Fokus for Hjelpeaksjon 2018 Vil du hjelpe ADRA slik at vi kan hjelpe flere barn og ungdommer som Naw Paw Wah? Fokus for Hjelpeaksjon 2018 er å gi yrkesutdanning til ungdom. De unge følges opp, får lærlingplass eller skaper en egen bedrift. Målet er at de skal klare seg selv.

TEMA ADRAs prosjekt i Myanmar tilbyr ungdom teknisk yrkesutdanning. Ungdom som prioriteres ved opptak er arbeidsledige, ungdom som har falt utenfor skolen eller har en funksjonsnedsettelse.

Fag som tilbys ved ADRAs yrkesopplæringsskole, er søm, data, agro-mekanikk, frisørfag, jern- og metallarbeid, huselektriker, hotell og restaurantfag. I tillegg trenes alle elevene i et fag som handler om livsferdigheter, holdninger og verdier. De får også undervisning om hvordan man driver en liten bedrift og hvordan man er best mulig rustet for arbeidslivet. Yrkesskolen ble bygget av ADRA Norge, ADRA Myanmar og Norad i 2015. Siden oppstart har 1 215 elever bestått eksamen.

LAND Myanmar (Burma) har 7 etniske delstater og 7 regioner. Burma var lenge kjent som et av verdens mest brutale militærregimer, fordømt for grove brudd på menneskerettighetene og utsatt for internasjonale sanksjoner. Konflikten med den tredje største minoritetsbefolkningen, Karenfolket, har vart siden 1949.

I 2011 startet en reformprosess. Aung San Suu Kyis parti vant det første frie valget på over 50 år, i 2015. Men det er en lang prosess fram til Burma er et reelt demokrati. Bare siden 2016 har flere konflikter eskalert. Det meldes ennå om sterke konflikter i forholdet til minoritetsbefolkninger. De mest kjente konfliktene er mellom rohingya-befolkningen og karenfolket. Spørsmål stilles om hvem som egentlig har makt i landet.

Myanmar ligger i Sørøst-Asia, med naboland som India, Kina, Bangladesh, Laos og Thailand. Innbyggertallet er 55 millioner. Etniske burmesere utgjør omlag 68 prosent av befolkningen. De største etniske gruppene er chin, kachin, shan, karenni, karen, mon og rakhine. Buddhisme praktiseres av rundt 89 prosent av befolkningen. Det er ca. 30 000 adventister i landet, og kirkesamfunnet har vært til stede siden 1919.

Hjelpeaksjonskonto: 3000.30.31000 Vipps til ADRA: #19543 SMS: Send ADRA til 2468 (200,-)

12

264 millioner barn og ungdommer står i dag utenfor skolen. Mange av disse har funksjonsnedsettelser og bor i fattige, ofte krigsherjede land i verden.

Krig og konflikt forsinker og ødelegger for framgang.

– 61 millioner barn skulle ha gått på barneskolen (6-11 år).

– 62 millioner ungdommer skulle ha gått på ungdomsskolen (12-14 år).

– 141 millioner ungdommer skulle ha fått lov til å fortsette skolegangen til de ble 17 år.

Foto: Britt Celine Oldebråten / ADRA Norge

90% stoler på venner.

10% stoler på re klame.

Det beste du kan gjøre er å fortelle andre om ADRA.

Livet på vent For noen år siden tenkte hjelpearbeidere at naturkatastrofer ville bli de største utfordringene. I dag er det menneskeskapte katastrofer som dominerer. Siden august 2017 har omlag 600 000 av rohingya-befolkningen i Myanmar måttet flykte fra sine hjem. ADRA har et omfattende nødhjelpsarbeid for flyktningene i Bangladesh, der barn og voksne lever i sikkerhet for angrep, men under svært krevende forhold. Vi kan hjelpe slik at mange får en sårt tiltrengt hjelp der og da, selv om de har mistet alt, inkludert hjem, familier, jobb og verdighet.

Opp mot 10 % av midlene fra Hjelpeaksjonen brukes til direkte katastrofehjelp. Hjelp ADRA å hjelpe raskt når nøden rammer brått.

Hva gjør ADRA Norge i samarbeid med ADRA Myanmar?

Hjelpeaksjon her jeg bor

• Yrkesopplæring og oppfølging for ungdommer i nybygd yrkesskole • Videreutdanning for 5 000 lærere i samarbeid med en arbeidsgruppe for lærere i Karenstaten • Arbeid med foreldregrupper • Utdanning for 12 400 barn som ellers ikke har skolegang • Bygger skoler og klasserom for flere klassetrinn • Bidrar med undervisningsmateriell for 237 000 barn og ungdommer

Hjelpeaksjonen gjennomføres fra 25. august til 29. september.

Hjelpeaksjonen har røtter tilbake til begynnelsen av 1900-tallet.

1. Planlegg aksjon i menigheten.

Dette vil vi!

2. Bestem felles innsamlingsdag.

Skap minner sammen!

3. Dør til dør lønner seg. Fremdeles. Dessuten er det en mulighet til å treffe mennesker ansikt til ansikt.

4. Lag en digital aksjon: http://minaksjon.adranorge.no 5. Arranger konsert, baklukeloppis – eller noe annet kreativt!

13

TIENDE OG GAVER

TIENDE OG GAVER 2017

14

Hele koret samlet for et gruppebilde i en fin, liten skog midt i campus.

Korturen 2018 til Frankrike og Sveits Skrevet av: Elbjørg Lundström Bilder: Patrícia Weber Grytidlig fredag morgen 13. april sto 50 forventningsfulle elever og ledere klare til avreise fra Tyrifjord videregående skole med Askeladden buss til Gardermoen. Et par timer senere steg vi om bord på SAS-flyet som skulle ta oss ned til Genève i Sveits. Siden hele gruppen hadde blitt plassert sammen i flyet og kabinpersonalet hadde fått beskjed ved «boarding» at vi faktisk var på kortur, ønsket de at vi tok en sang. Fiolinisten vår stilte seg opp i midtgangen, og så sang vi «You Raise Me Up», så det ljomet i kabinen. Det var tydelig at de fleste passasjerene satte pris på sangen, for mobiltelefonene kom fram overalt og folk videofilmet og sang med. Resten av den to og en halvtimes flyturen foregikk ganske rolig, bortsett fra litt turbulens da vi nærmet oss Alpene og Genève-sjøen. Våren var kommet litt lengre der nede, og det var oppholdsvær, så vi kunne nyte de fantastisk flotte snøkledte fjelltopp­ene, med den ca. 4 800 m høye Mont Blanc, som tronet over dem alle.

Vel framme i Sveits ble vi hentet av en buss, som kjørte oss en halvtime inn i Frankrike, til adventistenes universitet i Collonges ved foten av fjellet Salève. Der gikk vi rett til et velsmakende vegetarisk lunsj-bord, og videre til innkvartering i 2-

En gjeng ungdommer som er veldig glade for å ha ankommet den vakre byen Genève i Sveits.

og 3-mannsrom i jentenes internat. Fordi de fleste elevene var på ferie, fikk vi plass i samme bygg, i hver vår seng og med bad på hvert rom – rene «hotell-standarden».

Etter innlosjeringen tok bussen oss tilbake til Genève, og satte oss av ved togstasjonen midt i sentrum. Nå skulle byen utforskes, og i mindre grupper gikk noen ned til lac Léman og fikk kjenne på kalddusjen i den kjente fontenen; noen oppsøkte de flotte kirkene i byen, Calvins reformasjonsmonument, og andre besøkte shoppingstrøkene, der man kunne smake den gode sveitsiske sjokoladen. Før vi satte oss i bussen om kvelden, måtte alle kjøpe sin egen kveldsmat i en av byens mange spisesteder.

Bussturen tilbake til Collonges var et kapittel for seg. Sjåføren, som for øvrig var

adventist, hadde fått tildelt en ny buss, siden den gamle var på reparasjon. Det var en større buss enn han var vant til med 63 seter og en ekstra skiboks bak. Selv om Genève ligger i næheten av Collonges, var han ikke så kjent i byen, og på vei ut havnet vi ved en feiltakelse i en smal sidegate, der vi rett og slett ble sittende fast. Med en lang kø av tutende biler i flere retninger, og mange hjelpsomme forbipasserende som lirket bussen cm for cm forbi en feilparkert bil som stengte veien, kom vi oss til slutt løs og sjåføren fikk en velfortjent applaus fra både passasjerene og tilskuerne utenfor. Vi hadde ikke før kommet oss rundt neste sving før vi havnet oppå en høy fortauskant og på nytt måtte hjelpes løs av hyggelige Genève-boere.

Neste dag var sabbat. På ny dro vi inn

15

Simon Berentsen, Lars Lindahn, Claes Lundström, Synne Haugen, Malin Torbjørnsen, Lisa Saveski og Simon Haaland på Salève.

til Genève, denne gangen for å besøke den fransk-talende menigheten i byen. Vi sang to sanger ved begynnelsen av deres ungdoms-gudstjeneste og gjorde litt reklame for konserten vi skulle ha på Collonges samme kveld. Turen tilbake med bussen gikk knirkefritt denne gangen. Etter lunsjen fikk de som ville, en tur opp på fjellet Salève, for nok en gang å nyte de vakre Alpene og utsikten over Genève.

Tilbake på skolen var det tid for litt øvelse og lydsjekk i kirken og deretter kveldsmat før konserten. Vi var litt spente

på om det ville komme folk, siden det var ferie, men salen fyltes etter hvert opp, og programmet ble utført med glans. Det positive publikummet var ikke fornøyd etter en og en halv time, og ga seg ikke før de hadde fått to ekstranummer. Det ble stående ovasjoner da koret omsider toget ut av kirkesalen, og kormedlemmene var ganske fornøyde med sin egen prestasjon.

Søndagen var satt av til utflukt. Først gikk turen til Les Gorges du Fier, et juv der vi gikk på en bro langs fjellsiden, 25 m over et elvestryk. Det var en flott naturopp­

Ekebyholm på besøk

Ekebyholmsskolans kör synger sammen med felleskoret fra Tyrifjord videregående skole ved markeringen av ADRA Norges 25-års jubileumsprogram i Oslo 21. april.

16

levelse. Forbi middelalder-borger og vakker natur dro vi videre til det pittoreske sentrum av byen Annecy, ved foten av Alpene.

Temperaturen nærmet seg 20 grader, og mange av oss la oss ned i det grønne gresset ved kanten av sjøen og spiste vår medbrakte matpakke. Noen dristet seg ut i båt, mens de fleste etter hvert dro til den gamle bydelen, med koselige fortausrestauranter og små suvenirbutikker. Da mørket seg på, var det på tide å innta bussen igjen, og på tross av noen regndråper som begynte å falle, lyste de solbrente ansiktene av glede på veien hjem.

Mandag var hjemreisedag, men først deltok vi på et informasjonsmøte om franskstudier ved Collonges. Alle lærte noen nyttige franske setninger, fikk utdelt hver sin T-skjorte med universitetets logo og smake litt sveitsisk sjokolade, før vi framførte en siste sang – «Baba Wehtu» og lastet bagasjen inn i bussen. Vel tilbake på TVS til kveldsmat senere på dagen, var vi alle enige om at det hadde vært en flott kortur!

Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Tor Tjeransen/ADAMS Vi på Tyrifjord var så heldige å få besøk av koret fra vår søsterskole i Sverige, Ekebyholmsskolan. Fredag kveld sto koret for en strålende konsert, med innslag av både mindre vokalgrupper, solister og instrumentalister, i tillegg til koret i sin helhet. De ga oss rett og slett det best tenkelige førsteinntrykket. Senere den samme kvelden ble vi litt bedre kjent med svenskene gjennom både klappeleker rundt bordene i matsalen og en kveldstur ned til det «jâttefina vattnet».

På lørdag ble Ekebyholmkoret med oss i Tyrifjordkoret til ADRA-jubileet for å synge et par sanger på festprogrammet. Det var veldig hyggelig for både oss og dem, og forhåpentlig for alle som hørte på også. Da vi kom hjem igjen, ble svenskene introdusert for russebukser og russekort, etterfulgt av klassiske gymsalleker. Volontørene hadde stelt i stand et knallbra program med mye musikk, latter, lagarbeid og løping, hopping og kasting. Om ikke alle som deltok i lekene, sov godt den natta, så vet ikke jeg.

Senere på kvelden ble det litt tid til hyggelig «jamming» i Aulaen, før ha-det-braklemmene måtte deles ut. Takk for besøket og velkommen igjen, Ekebyholm!

Karina Dunseth, Susanne Jensen, Linea Søgaard, Malin Andresen, Natanya Lundström og Ane Haugvik klare for å grille.

Russ 2018 Skrevet av: Frida Johannesen Bilder: Patrícia Weber Onsdagen den 18. april var det russedåp på Tyrifjord. Vi var rundt 60 russ som ble døpt av vår kjære russeprest, Henrik Hagen. I år hadde russestyret laget en vannsklie av en presenning ned bakken ved grusbanen. Når vi sklei ned, landet vi på madraser, men det var likevel veldig gjørmete. Deretter fikk vi russeluen med russenavnet vårt av russepresidenten, Ingvild Angelsen. Det var mange av elevene, ansatte og venner utenfor skolen som kom for å se på.

De var aktivt med på å kaste våte svamper og bøtter med vann over russen som sklei ned. Etter dåpen var det arrangert grillig for russen, som en hyggelig avslutning på dagen.

Selv sitter jeg igjen med en veldig positiv opplevelse av russedåpen. Jeg synes russestyret har vært veldig kreative med arrangementet. Det var en fin start på russefeiringen, og jeg håper resten bli like bra!

Russen ved Tyrifjord setter fokus på andre ting enn det russen ellers gjør.

Vi fronter en rusfri russetid, og at man kan ha det like morsomt uten alkohol.

Det viser arrangementene som fangene på fjord, russefrokost, russevekking og nissefest. I tillegg står Tyrifjordrussen for å ha med seg de kristne verdiene inn i russetiden.

Vår kjære Tyrifjord videregående skole fyller 60 år i år!

Marthe Vestbye og Rena Ahmad mfl. døper seg sammen.

Nicolay Hopen, Gabriel Hjortland og Ruben Fagerås etter å ha blitt døpt.

Skolens 60-årsdag skal feires sabbaten 18. august i forbindelse med åpningshelgen for nytt skoleår. Alle er velkomne! Mer info om påmelding og program senere. Hold av datoen!

Når det gjelder den årlige jubileumsdagen for kullene som har 10-, 20-, 25-, 30-, 40-, 50-, og 55-årsjubileum, blir deres treff arrangert på samme måte som tidligere, 3. lørdagen i september. I år faller den på 15. september. Du er hjertelig velkommen, og vi håper jubilantene allerede nå vil begynne å verve hverandre. Klasselister fås ved henvendelse til skolen. 60-åringen blir også et tema denne datoen!

Velkommen til TVS!

Hedda Meier, Jenny Gomnes, Celine Braathen, Frida Johanessen, Ina Finnerud.

17

Hesten min: Nita Skrevet av: Line Victoria Fjeld (full interview in https://www.hest.no/ article.html?news.nid=16305) Bilder: Line Victoria Fjeld og Inger-Marie Lindbæk Navn: Nita Kallenavn: Bolla eller Pita Rase: Nordlandshest Født: 2000 Eier: Øyvind Leknes Oppstallet: Tyrifjord VGS. Hole Bruksområde: Sprang, tur, horsemanship og mounted games Kjennetegn: Rød liten hest med stjerne i panna

Line Fjeld hopper av hesten i fart.

følgelig lov til det, så jeg løp opp trappa, banket på døra til Immy og sa hun måtte ta bilder av meg og Nita. Jeg og Immy gikk bortover for å se etter hestene. Der ser jeg en rød flekk inne i buskene, jeg roper "Nita". Hun spisser ørene og bare ser på meg.

Hvor ofte er dere sammen?

Vi er sammen så ofte jeg kan/har tid, jeg går siste året på videregående nå, men jeg prøver å være i stallen å ri henne fire dager i uken.

Hva gjør dere da?

Vi gjør så mye rart, vi rir sprang når det er sommer og ikke dårlig føre på ridebanen, vi driver med horsemanship, men mest av alt drar vi på tur.

Line Fjeld og hesten Nita øver på å hoppe over hinder.

Når møttes dere for første gang? Kan du fortelle litt om møtet?

Vi møttes for første gang i 2015. Jeg hadde flyttet inn på internatet og signert rideavtale for å kunne være med i rideklubben. Jeg gikk ned på kontoret og spurte om vakta kunne ringe til Øyvind for å spørre om lov til å gå inn på beitet til hestene. Jeg fikk selv-

Hva er den beste opplevelsen dere har hatt sammen?

Vi har hatt utrolig mange fine opplevelser sammen, men om jeg skal plukke ut en av dem, er det den dagen jeg red Nita første gangen.

Hva betyr denne hesten for deg?

Hun betyr utrolig mye for meg. Hun har vært der når andre ikke var der for meg. Hun har pushet grensene mine, og jeg ser at det er takket være henne at jeg har kommet dit jeg er i dag.

Rektor har ordet...

Hovedartikkelen handler om å dele den musikalske gleden med andre. Mange elever har vært på kortur i Frankrike og Sveits og delt gleden ved sang og musikk med mange mennesker.

Sang og musikk står også sentralt i Bibelen. Vi leser at alle morgenstjernene jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd da Gud skapte alle ting. Åpenbaringsboken beskriver himmelen som et

18

sted der alle tar del i en vedvarende lovprisning med tilbedelsessanger til Gud og Lammet.

Fordi Gud skapte oss i sitt bilde har vi det til felles at vi verdsetter musikk. Tonene kan ofte påvirke oss i sterkere grad enn både ord og andre former for kommunikasjon. Brukt på den rette måten kan musikken styrke vårt gudsforhold.

Styrkår Dramstad

STUDENTPROGRAMMET

Studentprogrammet – en viktig institusjon Terje Wollan Dahl, forlagssjef I over 50 år har studenter fra Afrika solgt bøker om sommeren for Norsk Bokforlag.

Rett nok gir dette salget et positivt bidrag til forlaget, men enda viktigere er den økonomiske muligheten studentene får til å kunne gjennomføre høyere utdannelse.

Utlendingsdirektoratet (UDI) stilte i 2017 nye krav til organiseringen av programmet. Derfor er det etablert en egen juridisk enhet, foreningen Studentprogrammet – Norsk Bokforlag. I år erfarte vi at UDI definerer «student» noe annerledes enn tidligere. Effekten er at det kommer færre studenter enn vi hadde regnet med. Forhåp­ entligvis vil vi ha fullt program i 2019.

Studentene vil gjerne ta del i nærmeste lokale menighet, som å lede bibelstudiet, ha innlegg under gudstjenesten og annet etter menighetens behov. De deler også ut gratis litteratur, i år både Veien til Kristus av Ellen G. White og Brev fra en ung mor av Karina Hjelmervik. Flere kristne titler er i deres salgsportefølje, bl.a. Jesus – en tegnet historie og Fugler i Bibelen.

Mange kunder har ikke møtt adventister før, og forlaget får mange positive tilbakemeldinger. Menighetene bør bruke muligheten til å kunne informere sitt nabolag om det arbeidet Adventistkirken driver lokalt og internasjonalt. Vi oppfordrer derfor menighetene til å samarbeide med studentene.

Kulturforskjellen mellom Øst-Afrika og Norge er slående. Studentprogrammet er en bro mellom ulike bakgrunner. Du kan gjøre en forskjell i å vise Norge fra sitt beste. Ta derfor godt imot studentene, både i din lokale menighet og når de banker på din dør.

Ærlig talt, Gud!

Honestly, God!

Luther 500

Grunnet stor etterspørsel etter Harald Giesebrechts Jesus-sentrerte bok, foreligger den nå i nytt opplag.

Nå kan du få kjøpt Harald Giesebrechts bok på engelsk.

Vi har kun et mindre opplag.

Tor Tjeransens bok om Martin Luther i anledning 500-årsjubileet for reformasjonen er like aktuell i år.

Heftet, 174 sider Kr 226. Bokklubbpris kr 198 Varenr. 3473

NYTT OPPLAG

Heftet, 190 sider Kr 226.

Varenr. 3475

Heftet, 119 sider Kr 226. Bokklubbpris kr 198 Varenr. 3472

LIKE AKTUELL I ÅR

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19

LANDSINNSAMLING TVS

Det går fremover, og budsjettene holder

Nyoppusset dagligstue.

Finansierte prosjekter

Prisanslag

Status/plan

INNEAREALER

Toaletter internat

350000

Nesten fullført

Oppgradering spisesal

200000

Sommeren 2018

Dagligstuer internat

300000

Utført

Elevrom internat

500000

Tekjøkken gutteinternat

50000

Gårdsplass, parkering

800000

Ny gangsti til busstopp

100000

Renovasjon tak bygg A

600000

Utført

Oppgradering av bibliotek

130000

Utført

Klasserom B/C

160000

Ny hovedtavle strøm

275000

Renovasjon av tak C

1000000

Rømningsveier aula og gymsal

90000

Ny trapp med varme hovedinngang

300000

Ventilasjon kjøkken og spisesal

400000

Ventilasjon ped personale og kl. rom

600000

Inngang til kjeller, jenteinternat

300000

SUM

6025000

UTEAREALER BYGNINGER

I tillegg kommer aulaen: Stoler, gulv, skyvedør mm

20

Sommeren 2018

Sommeren 2018

Sommeren 2018

TVS menighet samler og er godt i gang.

Først, en takk til alle som bidrar til denne store innsatsen for Tyrifjord videregående skole. I skrivende stund (1. mai) er ca. 7 millioner kommet inn, så vi er nesten halvveis til målet på 14,3 millioner. Adventistkirkens (Den norske union og distriktene) krone- for- krone bidrag har vært med til å gi innsamlingen ekstra fart de siste månedene, som en kan se av diagrammet på neste side. Fortsetter vi i samme tempo, ligger vi an til å nå 9-10 millioner når innsamlingen er over 1. oktober. Mens innsamlingen fortsatt pågår, brukes midlene godt, flere prosjekter er startet, og noen er fullført. Økonomisjef ved TVS, Morten Fjelmberg informerer: • Selvbetjent bibliotek, fullført: Kostnad: 113 110 kr Budsjett/ prisanslag: 130.000 kr • Renovere taket på blokk A, fullført: Kostnad: 488 786 kr Budsjett/ prisanslag: 1.600.000 for begge takene – dvs det er igjen ca 1,1 mill til tak C, som er større. Det burde være rikelig.

LANDSINNSAMLING TVS

•

Dagligstuer internat, fullført: Kostnad: 161 344 kr Budsjett/ prisanslag: 300.000 Den store dugnadsinnsatsen har gitt en betydelig besparelse her.

• Toaletter på internat er snart ferdig, men tallene er ikke klare enda, anslått til 350 000.-.

Til hvilke prosjekter «overskudd» skal overføres, vil skolen måtte vurdere. Vi ser at det er langt igjen til de 14,3 millionene, så det blir nok god bruk for «overskuddene».

Når skolen styrer prosjektene selv, går det litt saktere, men pengene rekker lenger. Ledelsen ved skolen er opptatt av å få mest mulig ut av gavene framfor å bli fortest mulig ferdig. Hvis man hadde leid inn firmaer til å ta alle prosjektene, så hadde dette blitt en god del dyrere.

På forrige side er det en oversikt over de prosjektene som er finansiert og status/plan for noen av dem.

Noen prosjekter må av naturlige årsaker gjennomføres i sommerferien.

Som vi ser, er det mye å ta fatt på med de midlene som allerede er gitt til disse 18 prosjektene. En stor takk til alle givere, små som store! Og la oss heie på og be for skolens ledelse, som forvalter gavene for å oppgradere skolen vår. Det er en stor jobb.

Samtidig glemmer vi ikke de ca. 7 millioner som vi fortsatt trenger, og som vi håper vil komme inn i løpet av de siste fem månedene av innsamlingen. 5,6 millioner av disse gjelder energi- økonomisering, ENØK. Oljefyring skal erstattes av jordvarme (5 millioner) og gamle, trekkfulle vinduer skal skiftes ut (1,6 millioner).

Mer om disse to og de 10 andre prosjektene som ennå ikke er finansiert, kommer i neste nummer av Adventnytt.

Vi er i innspurten av Landsinnsamling TVS. Kan du unnvære litt av penger som du fikk tilbake på skatten? Av feriepenger? Fikk du litt ekstra pga. skattefradrag for gaver? Det er nå det gjelder! Og gavene dobles, krone for krone, helt fram til 1. oktober.

Betalingsinformasjon for TVS landsinnsamling TRE MÅTER Å GI PÅ: 1. Hvis du ønsker å bidra med månedlige gaver, kan du veldig enkelt opprette Avtale­Giro. Elektronisk registrering finner du på https://www.tyrifjord.vgs.no/landsinnsamlingtvs/ Papirskjema finnes også, de er både sendt menighetene og som innlegg i ANs februarnummer, og de kan fås fra TVS. 2. Til kontonummer: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Betaling fra utlandet: IBAN NO2630003033003 BIC/SWIFT SPSONO22 3. Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr. 72935 Det er mulig å øremerke gaver.

Dersom du ønsker skattefradrag for din gave, kan du melde fra om det til Morten Fjelmberg, på adressen over, eller: morten.fjelmberg@ tyrifjord.vgs.no. Meldingen må inneholde fullt navn, adresse og fødsels­ nummer (11 siffer). Maksimalt fradrag for 2018 er 40 000,-, minimumsbeløpet er kr 500.

21

ADRA NORGE 25 ÅR

ADRA Norge har forandret verden i 25 år stille, er: Hvor er kirken? Hvorfor gjennomsyrer ikke Jesu salt og lys samfunnet slik at det forandres?» (John Stott, Issues facing Christians Today).

I dag er det en økende bevissthet om hvor viktig rolle de mange menighetene spiller i arbeidet med å forandre verden.

Det sterke engasjementet i menighetene både her hjemme og i utlandet for ADRAs arbeid, er et stort aktivum når ADRA skal gjennomføre sin målsetning om å forandre verden – ett liv om gangen.

Menigheten er viktig

Hvordan ville vi reagert om vi hadde fått nyheten om at 100 passasjerfly hadde styrtet på en enkelt dag? Det ville Jonathan Duffy, leder for ADRA International, at vi skulle tenke igjennom da han talte ved gudstjenesten på ADRA Norges jubileumsmarkering 21. april. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen – Ser Gud annerledes på lidelsen til barna i Malawi enn barna i Norge, spurte Jonathan Duffy, verdenslederen for ADRA-nettverket, da han talte på gudstjenesten ved ADRA Norges jubileumsarrangement i Oslo lørdag 21. april. Jubileet ble brukt til å bevisstgjøre de frammøtte på det samfunnsansvaret Jesus har bedt oss ta, samt å takke for alt ADRA har oppnådd på 25 år.

Duffy nevnte det paradoksale i at vi ville blitt forferdet og engasjert dersom et passasjerfly hadde styrtet i Norge og alle om bord hadde omkommet. Men vi er ikke like engasjert av at det hver eneste dag dør like mange barn under fem år som om 100 fulle fly hadde styrtet. Hele 15 000 barn under fem år dør av sykdommer som kunne vært unngått.

ADRA Norge i partnerskap med Norad, det internasjonale ADRA-nettverket og lokale organisasjoner, har bidratt til å redusere barnedødeligheten. Ifølge tall fra UNICEF var det 93 døde pr 1 000 levende

22

fødte i 1990, mens det i 2016 var redusert til 41 døde pr 1 000 levende fødte. Men selv om forholdene blir stadig bedre, gjenstår det et stort arbeid. Det vil ADRA bidra med i årene som kommer.

Ta samfunnsansvar Skal ADRA lykkes i sitt arbeid, kreves det et tett og godt samarbeid med kirken.

Duffy viste til Matteus 5,13, der Jesus sier: «Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.» Duffys poeng var at vi må bidra.

Han siterte John Stott som i 1984 skrev at kristne ofte beklaget seg over hvor ille det går i verden. Stott påpekte at vi ofte stilte et galt spørsmål: «Hvis kjøttet blir dårlig og uspiselig, gir det ingen mening å klage på kjøttet. Det er det som skjer når bakteriene får formere seg. Spørsmålet vi må stille, er: Hvor er saltet?» Det samme gjelder når vi står overfor store samfunnsproblem. «Spørsmålet vi må

Ved ettermiddagsmøtet minnet ADRA Norges styreleder, Vidar Keyn, nettopp om hvor viktig tilknytningen til menigheten er. Han viste til at ADRA Norge har hatt stor vekst i hvor mange penger organisasjonen forvalter for å skape bedre forhold for verdens fattige. I 2010 var summen Norad ga ADRA Norge ansvaret for å forvalte på vegne av den norske stat, på fem millioner, i år er den på 84 millioner. – Sannheten er at ADRA ikke gjør seg selv. ADRA er deg og meg, sa Keyn. Forutsetningen for bevilgningene fra Norad er nemlig at ADRA selv skaffer ti prosent av finansieringen for de enkelte prosjektene. Her spiller innsatsen til menighetsmedlemmer i Norge, en viktig rolle.

Elin Finnseth Sæverås hilste jubilanten fra Norges Kristne Råd, der ADRA er en aktiv bidragsyter i det som kalles «Global info», et ressurspunkt for kirker og menigheter som vil engasjere seg i globale rettferdighetsspørsmål. – Gud slutter ikke å forholde seg til sitt skaperverk, fordi han elsker alle, sa hun i sin hilsen.

ADRA har gitt meg en framtid I flere år har ADRA Norge støttet et hjem for utsatte jenter i Thailand. Til jubileet hadde ADRA invitert to ansatte fra hjemmet og Tida, en av jentene som bor der.

Hun var i utgangspunktet ikke registrert som thailandsk statsborger, og kunne på grunn av det ikke reise ut av provinsen

ADRA NORGE 25 ÅR

Ros fra Norad

Tida heter en av jentene fra Keep Girls Safe-hjemmet i Thailand. Takket være ADRAs hjelp har hun nå blitt registrert med thailandsk statsborgerskap og får del i de rettighetene som hører med. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

hun bodde og hadde heller ikke tilgang til skolegang eller helsetjenester. Takket være Keep Girls Safe-hjemmet har hun fått et trygt sted å bo, og hun har fått skolegang.

Ikke nok med det. De ansatte ved hjemmet, har hjulpet henne slik at hun nå er registrert som thailandsk statsborger. Gledesstrålende viste hun fram ID-kortet som er beviset på statsborgerskapet. – ADRA har gitt meg en framtid, sier Tida.

Muslimske Mohammad ber Gud velsigne ADRA Britt Celine Oldebråten fortalte om en syrisk familie hun hadde møtt da hun arbeidet for ADRA-nettverkets kriseteam på grensen til Makedonia under den sterke flyktningestrømmen i 2015. Familien hadde flyktet fra alt de eide i Syria for å komme vekk fra bombingen av byen de bodde i. Uten stort annet enn det de stod og gikk i, kom de til en forblåst jernbanestasjon. Der møtte Oldebråten dem. Oftest blir slike møter bare et minne som setter seg fast uten mulighet til å vite hvordan det har gått med mennesker på sitt livs vanskeligste og viktigste reise.

I dette tilfellet fikk Oldebråten høre at flyktningfamilien skulle til Norge. Hun ba dem gi beskjed når de var framme i Norge.

Heldigvis kom familien trygt fram. ADRA var en av organisasjonene som hjalp dem, og i dag bor familien Nasif trygt i Drammen. De fortalte deler av sin historie, og eldste sønnen i familien sier dette: – Takk til alle dere som jobber i ADRA. Må Gud velsigne ADRA.

Norad var representert ved Frederikke Storaker Kilander, assisterende direktør i Avdeling for sivilt samfunn. Hun pekte på at ADRA driver et godt utviklingsarbeid i krevende konfliktområder og at Norad stiller mange krav til sine samarbeidspartnere. Hun skrøt av kvaliteten på ADRAs arbeid og viste til en omfattende rapport utarbeidet av et eksternt konsulentselskap om ADRAs arbeid. – Fortsett å jobbe med de som trenger det mest, var oppfordringen fra Norad, som så fram til et fortsatt godt samarbeid.

Christopher Kjølner, Berit og Alf Olaf Søreide og Vigdis og Tore Oldebråten fortalte om sine erfaringer på årelange oppdrag for ADRA i Afrika. Alle tre hadde spennende erfaringer å dele. Kjølner oppsummerte effekten av arbeidet med å si: – Den jobben ADRA gjør, er helt fantastisk.

Kåre Lund, tidligere ADRA-eder som ble drept i Liberia i 2003, ble også minnet.

Geir Olav Lisle, som var leder for ADRAs styre den gangen, intervjuet Kåre Lunds datter, Annika Haugvik. Hun fortalte om hvordan Leymah Gbowee, en av vinnerne av Nobels Fredspris i 2011, hadde møtt Lund på et sjekkpunkt bare kort tid før hans bil ble angrepet og både Lund og to andre medarbeidere ble drept.

Den tragiske hendelsen i 2003 viser at det utviklingsarbeidet ADRA driver i ustabile områder, ikke er risikofritt.

Bli fast giver Det er mange som har blitt inspirert av ADRAs arbeid. Du kan være med å

sørge for at ADRA har en solid basis med gaveinntekter. Norad krever som oftest at bistandsorganisasjoner selv må sørge for ti prosent av prosjektkostnader den norske stat er med å finansiere. Derfor er det så viktig med en stabil gruppe med faste givere. Bli med i den gruppen nå. Ta deg tid til å registrere deg som fast giver til ADRA. https://www.adranorge.no/engasjer-deg/ Kanskje du kan oppfordre bedriften du jobber i, til også å bli fast giver til ADRAs humanitære arbeid. Da vil du og din bedrift være med på oppfylle flere av FNs bærekraftsmål. ADRA arbeider særlig med disse tre målene: • Mål 4: Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.

• Mål 1: Utrydde alle former for fattigdom.

• Mål 10: Redusere ulikhet i og mellom land.

Noen adventister vil sikkert stusse over at ADRA Norge bare feirer et 25-års jubileum, for mange av oss har gått i hjelpeaksjonen siden vi kunne snakke rent, og adventister i Norge har bidratt i internasjonalt, humanitært arbeid siden begynnelsen av 1900-tallet. Internasjonalt ble ADRA stiftet allerede i 1956. Mange nordmenn har bidratt i ADRAs internasjonale arbeid for utvikling og nødhjelp lenge før ADRA Norge ble stiftet.

I Norge var det humanitære arbeidet i flere år organisert som en avdeling innenfor Syvendedags Adventistkirken. ADRA Norge ble opprettet som stiftelse den 19. april 1993.

– Må Gud velsigne ADRA, sa Mohammad Nasif da han og familien fortalte litt om deres strabasiøse flukt fra Syria og om hjelpen ADRA hadde gitt dem. Her er familien sammen med Britt Celine Oldebråten etter ADRA Norges jubileumsprogram. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

23

ADRA NORGE 25 ÅR

Hva gjør vi for dem som har minst?

Av Tor Tjeransen Hva gjør vi for dem som har minst, var det utfordrende spørsmålet Gerd Hanne Fosen fra Norads seksjon for utdanning, stilte deltakerne på et fagseminar ADRA Norge arrangerte i formiddag. Seminaret var første arrangement i en weekend der ADRA markerer sitt 25-års jubileum.

Tittelen på seminaret var «Verdibasert utvikling – utdanning for minoriteter», og Birgit Philipsen, generalsekretær for ADRA Norge, minnet deltakerne om at ADRA Norge har valgt å arbeide med de mest sårbare, for å inkludere dem i utdanningsløpet.

– Vi er glade for det harde arbeidet dere i ADRA gjør, og tenker at dere vil være på plass i lang tid, sa Gerd Hanne Fosen og spøkte innledningsvis med at hvis adventistenes livslengde er noen indikasjon på hvor lenge ADRA kommer til å eksistere, så kommer ADRA til å være en del av bistandsmiljøet i lang tid.

Men Fosens tema var slett ingen spøk.

Hun snakket om å sikre utdanning for minoriteter og de mest sårbare. Utgangspunktet for foredraget var statistikken som viser at 263 millioner av verdens barn, ikke går på skole. Av denne store gruppen barn er det 61 millioner barn i alderen 6-11 år, 60 millioner i 12-14 års-segmentet og hele 142 millioner i alderen 15-17 år, som ikke går på skole.

– Det er viktig å huske at majoriteten av dem som ikke får utdanning, tilhører minoriteter, sa Gerd Hanne Fosen og understreket at det globale bærekraftsmålet går ut på å sikre inkluderende kvalitetsutdanning for alle.

Fosen pekte på at alt det utviklingsarbeidet som gjøres, må sørge for at gapet mellom dem som har, og dem som ikke har, ikke blir større når utdanningsprogrammene gjennomføres. – Vi kan ikke være fornøyd med en utvikling som øker gapet.

Vi må ha ambisjon om å redusere gapet.

Utviklingen på utdanningsfronten går

24

– Hva gjør vi for å nå dem som har minst?

Det var utfordringen Gerd Hanne Fosen fra Norads seksjon for utdanning ga til bistandsmiljøet da ADRA Norge innledet aktivitetene som markerer organisasjonens 25-års jubileum. Foto Tor Tjeransen/ADAMS.

i riktig retning, men framgangen har stagnert. Siden år 2000 har antallet barn og unge uten skolegang blitt redusert med 114 millioner. Men bevilgningene til bistand innenfor utdanning stagnerte fra år 2010. Politikere ble trolig så begeistret for rapportene om framgang at bevilgningen til bistand innenfor utdanning, ble redusert.

– Jo fattigere du er, desto mer sannsynlig er det at du ikke går på skole, minnet Fosen om og viste til at selve utdanningen er en viktig faktor for å hjelpe mennesker ut av fattigdommen.

Samtidig pekte hun på at det ofte kan være vanskelig å nå de aller fattigste med et utdanningstilbud.

Bistandsmiljøet må stille seg selv et avgjørende spørsmål: Arbeider vi der hvor de med dårligst muligheter, er? – Hvis du er jente, bor på landet og tilhører en religiøs minoritet, er sjansen for at du går på skole veldig lav, påpekte Fosen.

Hun oppfordret fagfolkene i bistandsmiljøet til å gjøre aktivt bruk av World Inequality Database on Education, https://www. education-inequalities.org/.

Fosen viste til at den norske regjeringen har en klar prioritering for å nå de marginaliserte og at dette nettopp er på grunn av målet om ikke å la noen bli hengende etter. Hun utfordret hele bistandsmiljøet til stede på seminaret: – Hvis vi forsøker å nå dem som er vanskeligst å nå, vil vi også få praksis, holdninger og lover som vil nå flere.

ADRA

Arbeidsgjengen foran førskolen. Vi jobbet side om side med lokale arbeidere, ADRA Kambodsja, rektor, lærere og ivrige elever som gjerne ville hjelpe til.

Barna hadde ikke tid til å vente på at malingen skulle tørke før de tok i bruk lekestativet! Det ble en kjempesuksess.

ADRA Connections til Kambodsja Av Sindre Særheim Foto: Britt Celine Oldebråten Søndag 18. februar møtte fem spente deltakere opp på Gardermoen for å være med på ADRA Norge sin to uker lange Connec­ tions-tur til Kambodsja. En deltaker reiste ned et par dager senere. Vår reiseleder, ADRA-arbeider Britt Celine Oldebråten, møtte oss på flyplassen i hovedstaden i Kambodsja, Phnom Penh. Det skulle vise seg å bli litt av en tur. Formålet var å bygge et lekestativ og et førskolebygg tilknyttet en lokal skole i Kambodsja.

Hva forbinder du med Kambodsja? Mange forbinder dette landet med Røde Khmer og folkemordet lederen Pol Pot stod i spissen for. I kjølvannet av Vietnamkrigen kjempet den revolusjonære kommunistgruppen Røde Khmer seg til makten. I løpet av årene 1975-

Magnus Esberg får hjelp med muringen av barna i landsbyen.

1979 døde rundt 2 millioner (usikkert tall) av befolkningen. Flere hundretusen ble henrettet, blant annet mange utdannede mennesker, og en stor del av befolkningen sultet i hjel. Av den grunn har dagens kambodsjanere liten eller ingen utdannelse.

Foruten jobbing fikk vi hvordan ADRA Kambodsja bidro i landsbyene med å undervise befolkningen om elementære ting.

Her fortalte de viktigheten av god ernæring, helse, avhold fra tobakk og alkohol, kommunikasjon og samarbeid i familien.

Vi ble veldig imponert over det gode arbeidet ADRA drev med. Mye av den informasjonen vi tok for gitt, var ny for mange av landsbybeboerne.

Se for deg at du er ute en varm sommerdag. Solen er på det høyeste, gradestokken viser rundt 35 °C. Svetten renner. For oss nordboere var det et krevende klima

å arbeide under. Men vi hadde et viktig arbeid foran oss. Ved hjelp av noen lokale arbeidere fikk vi fullført prosjektet vi hadde satt oss som mål, til stor glede for landsbyens barn og voksne.

Turen sluttet i Siem Reap, hvor vi fikk en guidet tur i Angkor Wats storslåtte tempelområde. I løpet av hele oppholdet ble vi godt ivaretatt av lokale ADRA-arbeidere. Det var også veldig kjekt å få ta del i gudstjenesten i den lokale adventistkirken.

Vi er en stor verdensomspennende familie.

Tenker du på om du skulle delta på ADRAs turer, er det noe vi kan anbefale på det sterkeste. I løpet av turen fikk vi oppleve en ny kultur, erfare hvordan ADRA arbeider, gjøre noe viktig for andre, og bli kjent med flere flotte medarbeidere. Vi priser Gud for at vi fikk delta og for det privilegium å få være med på en så fantastisk tur.

Lekestativet blir malt i glade farger av f.v. Sharon Riley, Unn Dunseth, Annemay Gjedrem Lie og Sigrid Steffensen.

Sindre Særheim murer på det nye førskolebygget.

25

ERFARING

Min første legejobb

Av Anders Wiik Embetseksamen i medisin var så vidt fullført da jeg la planene for min første legejobb – jeg skulle til Irak. Gjenerobringen av Mosul fra IS skapte et hav av internt fordrevne flyktninger, og behovet for helsepersonell i flyktningleirene var stort. I regi av FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, drev ADRA (Adventistkirkens utviklings- og bistandsorganisasjon) i samarbeid med andre, et feltsykehus i flyktningleirene utenfor Mosul. Her skulle jeg jobbe som lege i akuttmottaket i september og oktober i fjor.

Arbeidsdagene begynte med en 45 min kjøretur (i 44 grader) fra Erbil, (irakisk Kurdistan) der vi bodde, til vi ankom flyktningleiren Hassan Sham. Personalet var en god blanding av frivillige leger og sykepleiere fra diverse vestlige land og fast ansatte irakiske leger og sykepleiere, samt en fast ansatt prosjektadministrasjon. Vår sykestue hadde som mål å arbeide på nivå med et akuttmottak i Norge, dog med mye mindre utstyr. Dette var nok noe optimistisk, for

26

den tiden jeg var der, manglet vi røntgen­ maskin, intravenøs morfin, labprøver, m.m., så vi måtte stort sett stole på vårt kliniske skjønn og lange erfaring (noe jeg ikke hadde mye av) for å stille diagnose og velge en behandling ved bruk av det utstyret og medisinene vi hadde.

Men vi fikk det til. Selv om utfordring­

ene var mange, slik som språkproblemer (vi hadde tolker), mangel på utstyr og medisiner, kulturproblemer, klimaet, lokal politikk og en pågående borgerkrig, så fikk folk god hjelp. Og dette var mennesker som i løpet av tre år med okkupasjon ikke hadde fått noe særlig med helsehjelp, for ikke å snakke om at mange barn var avmag­ret og dehydrert. For det er to ting som skiller situasjonen i Irak fra situasjonen her hjemme: pasientene trenger virkelig hjelp, og helsepersonellet er på plass fordi de har lyst å være der og brenner for å hjelpe. Tidlig skjønte jeg at mange av dem jeg ble kjent med i Irak, er personer jeg kommer til å ha kontakt med resten av livet.

Selv om mange hadde vært gjennom grusomheter vi aldri vil klare å sette oss inn i, var det godt å se hvilken herlig livsgnist, glede og iver det fantes hos folk for å bygge opp landet igjen og få en ny start, dersom det blir tilbudt dem. Som for eksempel læreren fra Mosul, hvis sønn hadde blitt henrettet fordi han røykte sigaretter på gata to uker før frigjøringen, som gjorde alt han kunne for at døtrene kunne lære engelsk og matematikk og få begynne på skolen. Eller 14-åringen med et to måneder gammelt brudd i låret som var eksternt fiksert der knokkelen fortsatt stakk ut av huden; han satt hver dag og smilte når vi kom på jobb, og fortalte om sin drøm om å hjelpe andre slik som vi gjorde, når han ble voksen.

Men det var mye vondt: sjuåringen med brannskader på hele ryggen og bak på lårene etter at en granat gikk av i rommet hun oppholdt seg; den 40-årige damen med mareritt hver kveld etter å ha vært i fangenskap hos ISIL og den eneste overlevende etter å ha sett alle vennene sine henrettet foran henne; gutten på fem med det tomme blikket som hadde sett hele familien sin bli henrettet og var den eneste overlevende. De krigene som har vært i dette området de siste tiårene, har ødelagt flere generasjoner i fremtiden.

Vi sitter her hjemme og teller på kronene og vurderer hvor mange «lykkejegere» vi har råd til å slippe inn i landet i året. Der nede er fred alt de ønsker seg, og muligheten til å kunne skape sin egen lykke. Og

ERFARING

man blir virkelig motløs av å være der nede, for man innser at det kommer aldri til å skje, i hvert fall ikke på veldig lenge. Men det som oppmuntrer meg og som gjør det verdt å dra ned dit, er å vite at man i det minste gjør en forskjell for de få menneskene man møter der. Og hvem vet, kanskje er man i stand til å så noen frø, og formidle kjærlighet på en slik måte at den destruktive delen av kulturen kan endre seg, steg for steg.

Folk har spurt meg flere ganger: «Hva er det verste du så der nede?» Nå var det ikke slik at jeg stod midt i en krigssone og behandlet skudd- og eksplosjonsskader mens blodet sprutet og svetten rant. Det var en del stygt, men en av de hendelsene som gjorde sterkest inntrykk på meg, var en 11 år gammel jente som kom sammen med søsteren sin og klaget på ryggsmerter (egentlig menstruasjonssmerter). Jeg fikk tolken til å snakke litt rundt hva det gikk ut på og forsikret henne om at det ikke feilet henne noe alvorlig. Men da jeg kjente på pulsen hennes, merket jeg at den var på 130. Jeg spurte om hun følte seg stresset når hun satt der. Hun svarte: «Hvis broren min så meg gå inn her til en mannlig lege, ville jeg fått juling når jeg kom hjem.» Det stakk i hjertet mitt. Men da hun smilte til meg og takket for at jeg tok meg tid til å prate med henne og fjerne bekymringene hennes, så var det verdt hele turen. Eller da jeg fortalte de paniske, nybakte foreldrene at barnet deres ikke var dødt, det var bare bevisstløst etter å ha hatt feberkramper, og de ikke kunne takket meg nok. Og det er mange flere slike historier. Jo lengre jeg var der nede, desto mer ydmyk ble jeg; for det var ikke bare vi som kunne dele med dem, men jeg fikk mer og mer respekt for menneskene der og den takknemligheten og gjestfriheten de så raust deler ut til alle, selv til amerikanere.

Etter at jeg kom hjem, har jeg fått masse skryt for at jeg dro ned dit. «Så fantastisk at du risikerer ditt eget liv for å hjelpe andre» og «du har et stort hjerte», var ting jeg hørte igjen og igjen. Sannheten er nok at jeg også følte et behov for litt eventyr. Før jeg dro ned, følte jeg at mine selviske motiver nesten overskygget min iver for å hjelpe andre. Heldigvis forandret det seg raskt.

Når man får lov til å være en del av et slikt prosjekt og på en svært direkte og nær måte gjøre noe viktig for svært trengende mennesker, så gjør det noe med deg. Ikke bare vokste jeg enormt faglig av dette, men jeg vokste som menneske. Det minnet meg på hvorfor jeg begynte å studere medisin for så mange år siden: Det er ingenting som kjennes mer betydningsfullt, og gir meg mer lykke, enn å bidra til at andre skal ha det bedre. Dette kan oppnås på mange forskjellige måter. For min del er det i arbeidet for andres fysiske, mentale og åndelige helse at jeg får brukt mine ferdigheter og lengsler til fulle.

Og jeg anbefaler alle som bærer på en lignende drøm, om å dra ut og gjøre det samme. Det er få ting som tyder på at behovet for frivillige kommer til å forsvinne med det første.

Alle som har tilknytning til Adventistkirken, utfordres til å engasjere seg med å gjøre Gud kjent ved å bygge broer gjennom ord og gjerninger.

«Glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er til glede for Gud» (Hebr 13,16).

Her er noen ideer til hvordan du kan engasjere deg. Ideene er hentet fra brosjyren med 100 forslag til hvordan du kan være engasjert.

• Gymsalkveld: Inviter med venner, naboer og andre bekjente i alle aldre til gymsalkveld, med lek, fotball, innebandy, osv., i en sal som menigheten enten leier eller i gymsalen på menighetsskolen. Midtveis kan man ha en liten andakt. Avslutt gjerne kvelden med forfriskninger.

• Meld deg som blodgiver.

• Ønske nye naboer velkommen ved f.eks. å gi dem noe hjemmebakt eller invitere dem på middag før de har fått pakket ut kjøkkenut­ styret.

• Tilby deg å lufte hunden eller være barnevakt for naboen.

27

NYHETER

Vi minnes Anne-Lise Strand, Strømmen

menighet, døde den 1. april 2018.

Hun ble født den 8. mai 1940, og sovnet inn i troen på sin frelser med de nærmeste rundt seg på Akershus universitetssykehus, hvor hun ble innlagt noen dager tidligere. Hun vokste opp på Strømmen, der hennes foreldre ble adventister på 1940-tallet.

Menigheten og de mange i ungdomslaget ble Anne-Lises liv. Sangen og musikken fikk en stor plass. Hun ble døpt på Vejlefjord av pastor D. Guldhammer i 1956 og ble medlem av Strømmen menighet da hun kom tilbake etter oppholdet i Danmark.

I ungdomsmiljøet i menigheten fant hun den hun kom til å dele livet med, Jan Strand, som døde for ca. tre år siden. Sammen fikk de tre barn, Rune, Lasse og Marianne. I mange år hadde Jan og Anne-Lise ansvaret for Eidsvold menighet. De senere årene var det arbeidet for fanger på Ullersmo fengsel og ettervern av løslatte fanger som Anne-Lise vil bli husket for. Besøk, samtaler og omsorg har gitt Anne-Lise en stor plass i mange fangers liv, som mor for dem som ingen mor hadde.

Hun var opptatt av familien sin og trakk i mange tråder med ubetinget kjærlighet. Begravelsen fant sted fra en fullsatt Lørenskog kirke 10. april.

Der hviler hun nå til Livgiveren kaller.

Visst er det trøst i ordene at: «Større enn sorgen er gleden i minnet.»

Willy Aronsen

28

Skodsborg Badesanatorium – Persilleslottet som blev Nordens største kursted

I slutningen af 1800-tallet, længe før kost, rygning, alkohol og motion for alvor overtog dagsordenen i sundhedsdebatten, var sundhedsapostlen og lægen Carl Ottosen bannerfører for en sundere livsstil på netop disse områder. Hans ideer stammede fra USA, hvor sundhedsbevægelserne udfordrede den etablerede lægevidenskab med begejstrede budskaber om, at kroppen kunne holdes naturligt sund ved at undgå kunstige stimuli fra det moderne civiliserede liv og holde sig til vegetarisk mad, rent vand, motion og frisk luft. Ottosen var opflammet af adventismens sundhedsbudskab og havde lært sine metoder på sundhedsreformatoren og cornflakes-opfinderen J. H. Kelloggs sanatorium i Battle Creek.

I 1898 skabte Carl Ottosen sammen med en skare ligesindede Skodsborg Badesanatorium, hvor kronisk syge og halvt raske blev behandlet med elektricitet, bade, lysterapi og frisk luft. I stedet for kaffe, tobak og alkohol ordinerede Dr. Ottosen legemsøvelser og vegetarisk kost til at afgifte og genopbygge kroppen. Sanatoriet blev modtaget med hovedrysten fra det meste af den danske lægestand.

Alligevel kom der mange gæster til sanatoriet, og i 1920’erne efter adskillige udvidelser kaldtes det for Nordens største kursted.

I bogen fortælles sanatoriets næsten hundredårige historie, som også indbefatter en tysk besættelse under 2. verdenskrig. Hovedformlet er dog at undersøge, hvordan sanatoriet som privat-religiøs sundhedsinstitution kunne eksistere i 1900-tallets voldsomme udbygning af det offentlige sundhedsvæsen. Helt frem til lukningen i 1992 måtte sanatoriet balancere på kanten af sundhedsvæsenet, på ene side anerkendt nok til ikke at blive regnet for kvaksalvere, på den anden side anderledes nok til at være noget andet end et offentligt sygehus. Samtidig skulle Skodsborg Badesanatorium forvalte sin arv fra naturlægebevægelsen og grundlaget i adventismen i forhold til en medicinsk udvikling, som ikke nødvendigvis flugtede med tankerne på sanatoriet.

• Bogen er på 256 sider, rigt illustreret og udkommer i sensommeren 2018. Den bygger på ph.d.-afhandlingen: Skodsborg Badesanatorium – på kanten af det offentlige sundhedsvæsen og den ortodokse medicin i 1898-1992 af historiker Anders Bank Lodahl.

• Prisen bliver 299,- men ved bestilling før d. 1. juli 2018 kan den fås til 175,-.

• Boken kan bestilles på hjemmesiden til Syvendedags Adventistkirken i Danmark.

• Se mere information på https://adventist.dk/skodsborg

Nordmann ansatt som dosent ved Friedensau

Vi gratulerer!

Foto: Tobias H. Koch / ADAMS

Nordmannen Jan Åge Sigvartsen (46) har siden i høst vært ansatt som dosent i gammeltestamentlig teologi ved adventist­enes teologiske høyskole i Tyskland, Theologische Hochschule Friedensau. Sigvartsen har en doktorgrad fra Andrews University og undervisningserfaring derfra. Tidligere arbeidet han som pastor i Norge. Sigvartsens spesialitet er litteratur fra tidsepoken rundt det annet tempel.

90 år

85 år

80 år

75 år

70 år

Knut William Heiberg Fredrikstad menighet, 25. juni Kjell Müller Skyllstad Oslo, Betel menighet, 30. juni Edith Irene Wicks Oslo, Betel menighet, 9. juli Eilert Harald Dahl Ålesund menighet, 22. juni Jan Johan Ingulfsen Mjøndalen menighet, 12. juli Torbjørn Martin Dunseth Fredrikstad menighet, 7. juli Sofie Dagny Koppen Eidså menighet, 19. juli Reidun Mary Kristiansen Sarpsborg menighet, 21. juni Sara Solveig Maria Kvamme Notodden menighet, 15. juli Helga Poulsen Mjøndalen menighet, 18. juli Stein Bøhmer Tyrifjord menighet, 26. juni Solveig Irene Finjord Harstad menighet, 2. juli Sølvi Marion Kolstad Kristiansand menighet, 12. juli Gerd Karin Johannessen Moss menighet, 13. juli Margrethe Nicolaysen Haugesund menighet, 18. juli

29

ANNONSE

Hytte til Leie i Nordjylland Skal dere på ferie i Danmark, har Adventistspeiderne i Østervrå en deilig hytte til leie. Prisen for en helg er DKK 3 500, pluss strøm (2,80 DKK/kWh) Prisen for en uke er DKK 8 000, pluss strøm.

Krogsholt Lejrcenter er en selveiende institutsjon, som drives av Adventistspeiderne, Vendelbo tropp.

Leirstedet har overnatningsplass til 50 personer, fordelt på to store sovesaler og 4 lederrom. Leirstedet ligger i et deilig naturområde, på den jyske ås i Vendsyssel mellom Frederikshavn og Brønderslev, 3 km fra Østervrå, der det finnes svømmehall og gode innkjøpsmuligheter.

Er dere interessert i å leie hytten, kan dere finne kontaktopplysninger på hjemmesiden www.krogsholt.dk eller kontakte Tina Hauvre.

E-post: kontakt@krogsholt.dk Tel: +45 40350713

Rosendal skole fyller 40 år Har du vært elev på Rosendal skole eller kanskje har du jobbet hos oss? Sett av lørdag 8. september.

Vi ønsker å samle dere alle sammen til jubileumsfeiring. Nærmere detaljer kommer.

Til leie Fredrikstad Leilighet til leie, 2-roms, 42 kvm, nybygg 2018, varmt vann og fyr inkludert, husleie 9.000 kr., gangavstand til byen, Stadiongata 23.

Gladys Andersen, mob. 959 64 307

Ledig stilling som pedagogisk leder ved Torderød barnehage Ved Torderød barnehage er det ledig en stilling som pedagogisk leder i 100 %. Ansettelse 1.august.

Torderød barnehage er en en-avdelings barnehage med plass til 18 barn. Vi holder til på Jeløya i et stort skolebygg med lang historie.

Den som tilsettes må vise lojalitet mot barnehagenes målsetning, og personlige egnethet vektlegges. Det må fremlegges politiattest ved ansettelse, og styret forbeholder seg retten til å vurdere andre kandidater enn de som søker.

Nærmere opplysninger om stillingen fås hos styrer eller styreledere barnehagen.

Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes til: Styret for Torderød Barnehage, Folke Bernadottes gt. 8, 1511 Moss. Eller på e-post til post@torderodskole.no Søknadsfrist: snarest.

30

Velkommen til Seniorforeningens høsttreff 2018 Sted: Adventistkirken i Mjøndalen, Fjerdingen 1, 3050 Mjøndalen Dato: Søndag 30. september 2018, kl. 11.00 Gjestetaler er Paul Birch Petersen, som for tiden er pastor i København. Han har sin utdannelse i religion og Det gamle testamentet fra København Universitet og Andrews University. I tillegg har han rik erfaring blant annet som pastor, lærer, ungdomsleder og leder i Den danske union.

I ni år var han avdelingsleder i Australia og områder tilhørende divisjonen, samt også Director of Biblical Research i samme divisjon. Deretter ble han leder på fakultetet for religion og bibelske språk på Andrews University. Nå er han tilbake i Danmark som aktiv menighetspastor.

Paul Birch er en inspirerende og jordnær taler som er lett å forstå – også for nordmenn.

Hans tema vil være: Å møte Gud i Bibelen – hvordan lese Bibelen for å styrke det åndelige liv!

Vi leser ofte Bibelen for å definere doktriner eller bevise sannhet, men hvordan leser vi den for personlig å møte Gud? Hans presentasjoner (på for- og ettermiddagen) vil gi flere ideer om hvordan vi kan lese Bibelen for å styrke vårt eget gudsforhold, som er svært viktig individuelt.

All påmelding skjer hovedsakelig ved å sende kr 150 pr. person til bankkonto nr. 3000 26 41867. Av hensyn til mat og servering (varm middag og kaker/drikke til avslutning) er det svært viktig med påmelding i god tid, og senest fredag den 21. september. Velkommen til et oppbyggelig og interessant samvær!

ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e Adventnytt. All nd Se e! mi pre en får , inn til siden r til de bil og r ge nin teg t, gjerne dik . .no gry.haugen@adranorge Barnesiden leveres av ADRA Norge.

HYTTA VED BANYANTREET – del 2 Foto: Frank Spangler, ADRA * Navnene som brukes i fortellingene, er endret for å beskytte barna.

Et banyantre er et slags fikentre hvor gren ene kan utvikle seg til røtter.

Treet blir ofte stort og høyt, og da kan det være fint å være under treet for å få skygge når det er veldig varmt.

rlig Mammaen til Su har en alvo i verden land ige sykdom. I mange fatt støtter som tem finnes det ikke et sys har ikke n ma syke mennesker hvis ner disi Me . seg for penger til å betale og legebesøk koster.

I forrige nummer av Adventnytt kunne du lese om Su som er 11 år og bor i ei hytte ved et banyantre. Da Su var liten, fikk hun en alvorlig sykdom. Den ene foten er nesten ikke mulig å bruke!

Storesøster heter Naw Paw Wah. Hun er døv. Det betyr at hun ikke kan høre. Da Naw Paw Wah var 7 år, ville hun gjerne begynne på skolen som de andre barna.

Men læreren sa: «Nei, du kan like gjerne holde deg hjemme. Du hører jo ingenting!» Læreren tenkte at hun ikke kunne lære – men det var jo ikke riktig.

Det gikk mange år, men en dag fikk mor høre noe som var veldig interessant!

Kanskje Naw Paw Wah kunne få hjelp likevel? Kanskje noen hadde en nøkkel?

Det bor veldig mange andre barn i landsbyen også. De fleste er stort sett gode venner. Noen i land sbyen er veldig fattige og har ikke samme muligheter i livet som andre.

velkomNaw Paw Wah var lei seg fordi hun ikke var e hun. tenkt var!» det ferdig men på skolen. «Så urett e gjøres. skull som alt med me Hun måtte hjelpe til hjem å likte hun som e dokk ei e Men Naw Paw Wah hadd a. dokk til klær lage å hun leke med. Snart begynte

Følg med i neste nummer! Da skal du få vite hva som skjedde!

Mya

et land nmar er

Asia.

i Sørøst-

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

TVS:

Det handler om våre ungdommer, vår menighet og vår fremtid Av Victor Marley Jeg var ikke så heldig at jeg kunne gå på Tyrifjord videregående skole da jeg var ung, men jeg er glad på vegne av mine egne barn som har fått lov å oppleve det felleskapet. Gjennom 15 års tjeneste for ungdomsavdelingen har jeg også sett den store betydningen TVS har for våre unge, vår menighet og vår fremtid. Vi er alle deleiere av skolen, og nå trenger vi å sikre den for fremtiden.

Tyrifjord er et sted hvor ungdommer kan oppleve å høre til i et adventistfelleskap.

Tilhørighet er noe av det viktigste for et menneske, spesielt en tenåring. I en tid da ungdommer søker både sin egen identitet og tilhørighet, har jeg sett hvor viktig det er for mange å komme til Tyrifjord og oppleve at de er en del av et større fellesskap. Slik kan de utforske troen sammen med andre unge mennesker. I et trygt miljø kan de stille spørsmål som mange ville føle det var vanskelig å stille i hjemmemenigheten.

Vi må ikke undervurdere verdien av vennskap for ungdommer. På TVS finner de vanligvis venner for livet – venner som har en kristen bakgrunn, som deler adventistverdier, og som representerer «en gjeng» de kan være seg selv med. Tro står sentralt, og menigheten preger hverdagen.

Hvor ellers kan de oppleve et slikt fellesskap i Norge? Ved å kunne høre til, finne venner, og utforske tro, er det mange hvert år som møter Jesus og gir sitt liv til ham.

Siden sist

Skolen er viktig også for menigheten.

Vi adventister er flinke med utdanning.

Spesielt i Norge har vi satset på dette feltet.

Vi er kjent for våre skoler, og våre skoler er respektert. Gjennom skolene våre får vi innflytelse og bidragsmuligheter både lokalt og nasjonalt. Det å være adventist er mer enn bare trospunkter, det er en livsstil, og skolene våre er en essensiell del av både hvem vi er som et kirkesamfunn og i opplæringen av fremtidige generasjoner. TVS er sentral i dette. Skolen vår er et samlingspunkt og noe vi kan være stolte av. Den er selvfølgelig ikke perfekt, og det er utfordringer og potensial for forbedring. Men jeg vil påstå at det er langt bedre å ha en skole som er i utvikling enn å ikke ha TVS. Det er bedre å støtte og hjelpe skolens lederskap enn å gi opp fordi vi har opplevd frustrasjoner. Vår menighet er rikere på grunn av TVS. Skolen er en arv vi kan være stolte av og som vi ikke har råd til å miste.

Skolen er også helt vesentlig for vår fremtid. Dette gjelder selvfølgelig utdanningen av våre fremtidige generasjoner.

Men la oss ikke begrense oss. I et samfunn som er mer og mer «post-kristent», vil TVS representere et nødvendig og etterlengtet alternativ for mange. Vår menighet er kalt til å gjøre Gud kjent i den siste tid. Men i en tid da mennesker ikke vil ha noe med organisert religion å gjøre, kan våre skoler være den nødvendige broen som vil gjøre at

vi kan være trofaste ovenfor vårt kall som en profetisk bevegelse. Jeg tror at TVS vil bli viktigere og viktigere for oss som en bevegelse i tiden fremover. Tyrifjord er og kan være et fyrtårn av håp som viser hvem Gud er, gjennom felleskapet på stedet: Flotte lærere og elever, og sunne verdier.

Vi, du og jeg som utgjør vårt adventistfelleskap i Norge, eier Tyrifjord videregående skole. Vi kan være stolte av skolen, vi kan glede oss når vi besøker stedet til årsmøte eller andre anledninger, men vi har også et ansvar. Akkurat nå har vi fire måneder igjen av en meget ambisiøs innsamling, som vil gjøre det mulig å oppgradere skolen til et nivå som fremtiden krever. Når DNU gir krone for krone, trenger vi kun 3,2 millioner i gaver. Takk til dere som gir fast hver måned. Takk til dere som har gitt gaver, både store og små. Nå trenger vi en siste innsats. Om du ikke har rukket å gi ennå, er det fortsatt tid. Det er gøy å tenke på at hvis vi alle ga 1 000 – 2 000 kroner, så har vi oppnådd målet, og med det sikret TVS for ungdommene våre, menighetens oppgave, og fremtiden. Takk for din støtte som medeier i vår skole.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.