NYHETER
Etisk refleksjon om bioteknologi I slutten av mai utga Norges Kristne Råd (NKR) et ressurshefte til hjelp i etisk refleksjon om krevende spørsmål knyttet til bioteknologi. Heftet har tittelen «Hva er da et menneske?» og er resultatet av et omfattende arbeid i Norsk teologisk samtaleforum (NTSF), et organ innenfor NKR.
Av Tor Tjeransen Den 26. mai vedtok Stortinget flere endringer i bioteknologiloven. Endringene gjør det tillatt å bruke flere teknologier som tidligere var forbudt i Norge. • Det er nå tillatt med assistert befruktning for enslige. • Det er nå tillatt med eggdonasjon. • Det er nå tilbud om tidlig ultralyd undersøkelse (før uke 12). • Det er nå tillatt med Non-invasive prenatal test (NIPT). Etter at politikerne sluttførte den politiske prosessen fram mot endringene i bioteknologiloven, flyttes ansvaret for den etiske tenkningen i praksis fra politikere til pasienter og publikum. Den enkelte må selv orientere seg i et mangfold av avanserte teknologier og gjøre sine etiske valg.
Krevende landskap å navigere i Uansett hva som nå er lovlig i Norge, er det ikke sikkert at det er klokt å gjøre bruk av alle teknologiene det er lovlig å benytte. Den enkelte må gjøre personlige vurderinger om man skal benytte det mulighetsrommet som de vedtatte lovendringene gir. Heftet «Hva er da et menneske?» vil være til god hjelp for dem som må navigere i det krevende landskapet bioteknologien utgjør. Hilde Marie Øgreid Movafagh er rektor for Metodistkirkens teologiske seminar og leder for Norsk teologisk samtaleforum. I forordet til heftet skriver hun: «De positive sidene av teknologien tar vi imot med takknemlighet. Samtidig står de samme bioteknologiske mulighetene i fare for
30
å bli misbrukt, og det er her vi sammen med fagfolk, politikere, helsepersonell og teologer, må hjelpe hverandre å navigere på en god måte.»
Ingen skal sitte alene med store dilemma Movafagh er veldig fornøyd med at heftet er blitt en ressurs som vil være nyttig for enkeltpersoner og familier som må ta stilling til krevende spørsmål. – Det å tilby en ressurs som setter ord på dilemmaene, er viktig, sier hun og tenker at heftet særlig vil være nyttig i pasientrommet eller sjelesorgrommet. Hun er tilfreds med at heftet ikke presenterer leseren for bombastiske løsninger. Marit Kromberg er lege og en av Kvekersamfunnets representanter i NTSF. Hun har vært med i hele prosessen som ledet fram til det foreliggende heftet og er glad for at det ikke er for tidsspesifikt, men går grundig inn i spørsmål om metode for vurdering av de vanskelige temaene bioteknologien reiser. Generalsekretæren i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, er opptatt av at heftet blir gjort kjent i alle kirkelige miljøer og at kirkene bidrar til å sette de etiske spørsmålene på dagsorden slik at folk er rustet til valg man kanskje plutselig blir stilt overfor. – Ingen skal måtte sitte alene med sitt livs dilemma, sier Hermansen.
Et felles dokument for og av kirkene I mange spørsmål som behandles av Norsk teologisk samtaleforum, er det tydelige teologiske skillelinjer mellom kirkesamfun-
I slutten av mai publiserte Norges Kristne Råd et hefte om etisk refleksjon rundt bioteknologiske spørsmål. Nå håper lederen i Norsk teologisk samtaleforum, Hilde Marie Øgreid Movafagh (t.v.) og generalsekretæren i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, at heftet blir brukt i lokalmenigheter over hele landet. Foto: Lemma Desta/Norges Kristne Råd.
nene. I behandlingen av bioteknologi har det vært få forskjeller. Movafagh tenker at en av årsakene til det, er at det ikke er så mange kirkesamfunn som har ressurser til å legge mye arbeid i spørsmålsstillingene rundt bioteknologien. – Jeg har blitt stilt spørsmål om ikke heftet kunne vært skarpere og tydeligere, sier generalsekretæren i NKR, men jeg er glad for at dette er blitt kirkenes felles dokument. – Et samtaleforum dreier seg om at vi både taler og lytter, sier Reidar Salvesen. Han er instituttleder ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder, og representerer Misjonskirken i NTSF. – Når vi skal representere så stort spekter, er det viktig at vi lytter nok til å ivareta bredden i kirkelandskapet, påpeker han.
Bruk dokumentet Lederne for de forskjellige trossamfunnene var samlet til styremøte i Norges Kristne Råd i september. Da uttrykte de stor enighet om at nå er det kirkene som må sørge for at denne nyttige ressursen blir både kjent og brukt. Skal det skje, må prester og pastorer i de ulike menighetene sørge for at temaet blir tatt opp i samlinger lokalt, enten det blir gjennom samtalegrupper, seminarer eller andre sammenhenger. – Endelig er heftet klart, etter stor innsats fra kirkenes representanter i NTSF. Nå legger vi denne stafettpinnen i hånden på kirkenes lokale medarbeidere og håper at heftet blir både til nytte og velsignelse for menigheter og enkeltpersoner, sier Erhard Hermansen.
Adventnytt 12-2020
