Adventnytt 2020 12

Adventnytt

Nr 12-2020

TR OFA S T H E T – R AUS HE T – S A MFUNNSANSVAR

Manglende manntall Bibelforskere har i mange år stusset over at de ikke har funnet historiske kilder til folketellingen Lukas omtaler i fortellingen om Jesu fødsel.

Kanskje er svaret funnet nå?

Side 20-21.

Adventnytt 12-2020

Undervisning fra Bibelen og reportasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

Som syvendedags-adventister er vi aldri alene i denne verden.

Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjengstø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: 07 PrintMedia AS

24

1

Ø M E R KE T ILJ

7 Trykksak 3

9

M

Innhold

3 Advent og adventister

4 Aktivitetskalender

5 Feire eller ikke feire?

6 Dametreff på Horn i Brønnøy

7 Ingen jul uten mennesker som Josef

8 Tjue år i tjeneste for historisk arkiv

9 Takk for innsatsen for HASDA

10 En million til utdanningsfond ved TVS 11 Forebygging av selvmord 12 ADRA 14 Sunnhetsbladet er ditt magasin 15 TVS-kontakten 20 Den glemte folkefortellingen 22 Viktig, vanskelig og veldig givende 24 "Deres døtre skal profetere"

28 Unionskontoret blir strømprodusent 29 Vi minnes 29 Vi gratulerer 30 Etisk refleksjon om bioteknologi 31 Barnesiden 32 Et annerledes år AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett

«Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt» (1 Tess 1,4)

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Forside: iStock.com/Boonyachoat Adventnytt 12-2020

LEDER

Advent og adventister Av Tor Tjeransen Advent dreier seg om forventninger til det som kommer. Jeg husker godt spenningen da adventskalenderen ble hengt opp på barnerommet. Det var signalet om at det bare var 24 dager igjen til jul.

For hver luke som ble åpnet i kalenderen, økte spenningen. Vi var en dag nærmere høydepunktet. I min barndom var det bare forskjellige bilder bak lukene i adventskalenderen, og en liten bit melkesjokolade i luken for julaften. Jeg kan også huske noen kalendere med bittesmå plastfigurer for hver dag.

I vår tid er adventskalendere en helt annen affære. Mange barn får pent innpakkede gaver for hver dag i adventstiden. Jeg er redd noen barn har fått nok av alle pakkene når julaften endelig er der. Det blir knapt med forventning igjen på den store dagen.

Noen mennesker er så opptatt av forventningene om framtiden at de kaller seg adventister. Men adventister er ikke folk som er spesielt opptatt av julekalendere og julepynt. Advent er ikke adventistenes spesialhøytid.

Faktisk har mange adventister et ambivalent forhold til julefeiring.

Men de er veldig begeistret for Jesus, han som er julens midtpunkt.

Eller som amerikanerne sier: «Jesus is the reason for the season.» Jesus er grunnen til adventstiden.

Jesus Kristus er kristendommens hovedperson. Da er det ikke rart at mange protestantiske kirker begynner sitt kirkeår med advent og markeringen av Jesu første komme. Advent betyr jo komme. Opprinnelsen til begrepet er det latinske adventus, som betyr nettopp «komme» eller «ankomst».

Jesu fødsel i Betlehem var en så avgjørende begivenhet i menneskehetens historie at hele vår tidsregning tar utgangspunkt i denne fødselen. Riktig nok er Jesus med stor sannsynlighet født fire år tidligere enn år 1, som munken Dionysius Exiguus på 500-tallet hadde beregnet som året for Kristi fødsel. Munkens feil angående årstallet for Kristi fødsel, må ikke distrahere oss. Det er selve hendelsen som er det vesentlige, og den er så skjellsettende at den er ankerfestet for alle datoer vi skriver i den vestlige verden.

Hver julefeiring og hver advent må være en påminnelse om at hensikten med Jesu første komme var å gi alle mennesker muligheten til et liv i evighet sammen meg Gud. Verset vi kaller Den lille bibel, uttrykker det: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16).

Det oppdraget Jesus kom til jorden for å utføre, er ikke fullført før han kommer for annen gang. «Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er» (Joh 14,3).

Hebreerbrevet sier at Kristus er «ofret én gang for å bære syndene for de mange, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke

Adventnytt 12-2020

Det nytter ikke med advents­ kalendere for å telle ned mot Jesu gjenkomst.

for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham» (Hebr 9,28).

Når Jesus kommer til jorda for annen gang, blir det historiens klimaks. Med den begivenheten blir frelsesplanen fullført.

Da Jesus kom til oss første gangen, var det som et lite barn. Bortsett fra at han ble født av en jomfru, var det ingen overnaturlige markeringer av hans fødsel. Han kom tvert imot på den mest ydmyke og lavmælte måten vi kan tenke oss, med fødsel i en stall.

Bibelen forteller at Jesu annet komme blir en spektakulær affære. «Se, han kommer med skyene! Hvert øye skal se ham…» (Åp 1,7).

Det blir en begivenhet som har enda større betydning for oss enn hans første komme.

Jesus sier at han kommer snart. Hvor snart kan ingen si. Det nytter ikke med adventskalendere for å telle ned mot Jesu gjenkomst.

Men vi gleder oss til han kommer. Derfor er vi adventister.

Tid er ingen ubegrenset ressurs. Ikke for noen av oss personlig. Ikke for verden. Når Jesus kommer igjen, begynner en helt ny æra.

Paradisets harmoni blir gjenopprettet. Vi får kontakt med Jesus på en helt annen måte enn i dag. Det gleder vi oss til. Det venter vi på. Det ser vi fram til. Derfor kaller vi oss adventister.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender NB! På grunn av koronakrisen er det stor usikkerhet rundt flere av arrangementene på oversikten. Følg med på www.adventist.no

3.

Pastorsamling VND, Stavanger

5.

Julekonsert TVS

8.

Pastor/ansattemøte NND

10.

Pastormøte ØND

5. DESEMBER

12.-13. Styremøte DNU, Vik 17.

Foto: Lucas Caddah/Adventist Media Exchange

Desember 2020

Pastor/ansattemøte NND

11.-15. Basecamp 8, Mesnali 15.-17. Volleyball-cup, Vejlefjordskolen 22.-24. Besøkshelg, TVS 29.-31 Vinterfestival, Lillehammer

12.-13. DESEMBER

29. -31. JANUAR

Foto: Adriel D. Mingo/Adventist Media Exchange

Januar 2021

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange

30.-3/1 ASI nyttårstreff, digitalt

Hvordan brukes kollekten:

Menighetskalender Kristen forvaltning

Januar 2021 2.

Personlig innvielse til Gud

2.

Offer: Distriktenes evangelisering

6.-16. Ti dager med bønn Religionsfrihetens dag

16.

Offer: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis (AWR)

30.

Bibeldagen

30.

Offer: Norsk Bibelselskap/ Norsk Bibelinstitutt

Offeret går i sin helhet til det distrikt der det tas opp, for å brukes i distriktets evangeliserende arbeid.

16. januar: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis

Kollekten deles likt mellom Adventistkirkens mediearbeid i Norge og Adventistkirkens verdensradio (AWR).

Foto: Tor Tjeransen.

16.

2. januar: Distriktenes evangelisering

) Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange

5.

Foto: Christian Yumul/Adventist Media Exchange

Desember 2020

30. januar: Bibelselskapet/Norsk Bibelinstitutt

Fra offeret denne sabbaten går de første kr 45.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistkirken. Midlene benyttes til trykking og spredning av bibler i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt.

4

GJESTELEDER

Feire eller ikke feire?

I min hjemmemenighet var det alltid juletre på scenen i desember.

Jeg tenkte derfor aldri spesielt over om det var greit eller ikke, helt til jeg i voksen alder har møtt mange som tar avstand fra hele eller deler av julefeiringen, spesielt i menighetssammenheng. Noen adventister velger å pynte med nisser hjemme heller enn engler, fordi man mener at julen ikke har noe med kristendommen å gjøre.

Dette har fått meg til å reflektere over og studere jul og kristendom og julens opprinnelse.

Hedensk praksis Noen hevder at julen har en hedensk opprinnelse og at den er sammenblandet med feiringen av solhverv.

Mitt mål er verken å få alle til å ikke feire jul eller til å feire jul. Jeg vil simpelthen gjøre oppmerksom på noen ting jeg tror de fleste av oss kanskje ikke har vært klar over, og jeg ønsker å skape gjensidig respekt for om man velger julefeiring eller ikke julefeiring.

Det er ikke vanskelig å være enige om at Bibelen ikke forteller oss at vi skal feire jul. Mange bruker dette som argument for at man ikke burde feire jul, og jeg synes det er viktig at ingen skal pålegges julefeiring. I tillegg mener mange at feiringen har en hedensk opprinnelse og at vi må unngå å blande slike ting inn i kristendommen.

Selv om Bibelen ikke pålegger oss å feire jul, betyr det for mange mennesker ikke et forbud. De jødiske kristne feiret en del høytider som Bibelen ikke påla dem å gjøre, og andre ting som har hedensk opprinnelse: bursdagsfeiring, balsamering av de døde, og til og med omskjæring. Selv dåp var noe som ble praktisert av hedningene før jødene og de kristne. Å legge ned blomster ved en grav og enkelte bryllupseremonier har sine opprinnelser i hedensk praksis. Likevel setter vi ikke spørsmålstegn ved disse. At noe har hedensk opprinnelse, trenger ikke å bety at det er galt. Det viktige er hvordan man anvender og feirer dette i dag.

Juletreets hemmelige symbol Hva med juletreet? Det er da iallfall hedensk? En del mener at juletreet har hedensk opprinnelse, men julearkeolog Hans Petter Foss skriver at juletreet har sin opprinnelse i reformasjonen. I 1996 utga han boken Adventskrans og julekrybbe sammen med salmedikteren Eivind Skeie. Foss mener at juletretradisjonen begynte i 1600-tallets Tyskland, i striden mellom protestanter og katolikker.

Han skriver at «protestantene ville ha sin egen religiøse symbolikk og sine egne skikker. Katolikkene hadde julekrybbene. Hva skulle en stakkars protestant finne på?» Det var her skikken med det eviggrønne treet oppstod. Foss sier at treet skulle være et symbol på Jesus for de protestantiske kristne. Jesus sammenliknet seg selv med et grønt tre: «For gjør de slik med det grønne treet, hvordan skal det da gå med det tørre?» (Luk 23,31). Det å ta treet med inn i hjemmene, skulle symbolisere å ta Jesus inn i hjertene, i motset-

Adventnytt 12-2020

Juletreets pynt var fylt av dyp symbolikk.

ning til den katolske juletradisjonen med å feire på offentlige plasser og torg.

Juletreets pynt var også fylt av dyp symbolikk for protestantiske kristne. Foten treet ble satt på, skulle symbolisere at mellom korset og Betlehemsstjernen, altså himmelen, stod treet som symbol på Jesus.

Protestantene hang kun tre ting på juletreet i begynnelsen: Epler, som symboliserte frukten på treet med kunnskap om godt og ondt fra Edens hage, oblater, som symbol på nåde, tilgivelse og gjenopprettelsen av paradis, og stearinlys, som symbol på Jesus som verdens lys. «De tente alle lysene i hjemmet og på treet. Ingen krok var mørk på julekvelden. Man hadde ikke råd til å lyse opp annet enn den ene dagen. Lyset er også symbolsk, fordi stearinlys brenner. Lyset gir seg selv for at vi skal få lys og varme.

Og det er ingen steder de tenner så mye lys som i det protestantiske nord», skriver Foss. Også i julegavene var det symbolikk.

De skulle dekke korset, altså juletrefoten, slik at når alle pakkene var pakket opp, sto den største gaven igjen, nemlig Jesus som ga seg selv for oss. Foss forteller også at: «På slutten av 1800-tallet kalte de protestantismen for «juletre-religionen», fordi de laget et symbol rundt juletreet som fortalte om skapelsen, syndefallet og Åpenbaringsboken – at det skal komme en ny himmel og en ny jord.»

Mange av oss har kanskje ikke sett på verken julefeiringen eller juletreet på denne måten før. Jeg håper at det som er blitt belyst i denne artikkelen, kan bidra til respekt begge veier når det gjelder feiring eller ikke feiring av julen. Uansett hva man velger, må man respektere andres syn, og det må være opp til hver enkelt hva man velger å gjøre i julen. Hvordan høytiden feires i kirkene, får være opp til enhver menighet å avgjøre, og det finnes gode argumenter på begge sider av saken.

May-Anette Tallini er pastor i Tyrifjord menighet.

5

NYHETER

Dametreff på Horn i Brønnøy Av Torgunn Skoglund Dei fire førre åra har vi damer på Helgeland hatt glede av å treffast på Dønna. Der har vi hatt dametreff i Berfjord, ein stad med fine fasilitetar for vårt bruk. I år vart det annleis på grunn av den mykje omtala koronaen. Då opna Bitten og Edy Pigato velvillig heimen sin for oss så vi kunne vera der i staden. Dei driv kombinert gardsbruk med kjøttkyr og sal av skinn. Vi fekk tre flotte dagar der frå 11. til 13. september.

For å koma dit, reiste eg først til Sandnessjøen. Derifrå bar det med bil og to ferjer før vi kom fram ei noko regnfull og blåsande helg. Men det spela inga rolle, for vi hadde det godt og varmt innomhus og kvarandre imellom.

Vi var ni damer samla. Vi kom frå Hadeland i sør til Mo i Rana i nord. Vi vart ynskte hjarteleg velkommen av vertskapet.

Fire av oss overnatta i ei hytte i nærleiken. Dei andre heime hos nokon. Første kvelden samla vi oss i den herlege nybygde stova deira med varme fargar og møbler frå Portugal. Vi åt god mat, som Edy laga til oss. Han jobba på kjøkkenet medan vi damer berre kosa oss og prata.

På sabbats føremiddag handla leksa om at vi skal vitne om det vi har opplevd med Jesus . Difor la vi det opp slik at dei som

ville, fekk lov til å fortelja om livet sitt med Jesus. Det vart nære og varme ord som då kom fram. Vi har alle opplevd noko av kvart, og vi fekk seia det som det er. Det trur eg er sunt og godt. Og så lærer vi kvarandre å kjenna på det viset. Jesus har støtta oss på ulikt vis gjennom åra. Oppturar og nedturar har avløyst kvarandre.

Etter dette hadde Gunnhild Franzen gudsteneste der ho fortalde om si livsreise frå barndom og fram til no. Ho spela gitar til sangane vi sang. Ei rik stund hadde vi der.

Etter dette var det atter eit herleg måltid. Å sitja til bords i lag og eta god mat kan ikkje overvurderast. Det er ei samkjensle med gode historier og lått og løye som gjer inderleg godt. Etter det fór tre av oss opp til holet i Torghatten. Det er ein spennande tur for dei som ikkje har vore der før. Bitten og eg fór på kunstutstilling til ei dame som det viste seg at eg kjende frå før. Fin kunst på eit gammalt småbruk la endå meir rikdom til dametreffet for oss som var der.

På kveldstid hadde vi eit møte til. Bitten las frå ei gammal poesibok frå hennar ungdom. Det har runne ein del vatn i havet sidan vi var pur unge, ja. Nye perspektiv har kome til.

Til kvelds fekk vi herleg heimelaga vegetarisk pizza. Kokken Edy fornekta seg

ikkje. Det smaka herleg.

Søndagen var vi først på omvising i huset der Edy sel skinn. Det var fiskeskinn, krokodilleskinn og slangeskinn. Kanin­ skinn, kuskinn og sjølvsagt saueskinn. Her var vesker av korkeik frå Portugal. Eg må nemna eit stort skinn sydd saman av små restebitar. Det var i mange lekre fargar. Eit syn å sjå. Sjølvsagt handla vi litt når vi først var der. Det vert nok ein og annan julegåve frå Horn skinn i år ja.

Det var ikkje slutt enno. I nabolaget ligg noko som heiter Hildurs Urterarium.

Det er ein serveringsstad med ein flott urtehage rundt. Spennande bibelhage er det også der med urter og planter nevnt i Bibelen. Regnet sila ned over både oss, trea og blomane. Vi var også inne der og såg i dei gamle, fine stovene og dessutan eit flott nytt selskapslokale. Ein stad å koma innom og bli berika, det og.

Før vi tok på heimveg, fekk med oss kvar si øskje med små egg frå vaktlane Bitten og Edy har. Før det vart vi vist omkring i drivhuset der dei dyrkar mellom anna paprika og tomatar, derimellom ein svart sort. Allsidige folk med eit spennande liv utpå garden på Horn i Brønnøy. Bitten har også full jobb i Brønnøysund. Her lever dei det gode liv på landet. Takk til ekteparet Pigato for ei fantastisk helg.

Det skjedde i de dager For folk flest går tankene oftere til Jesus i julemåneden enn på noe annet tidspunkt i året. Du kan glede andre med en lenke til Hope Channels programmer om juleevangeliet. Del en lenke på Facebook, i et elektronisk julebrev eller bruk QR-koden i et julekort.

Hos Norsk Bokforlag kan du kjøpe fine julekort med QR-kode til et program med juleevangeliet. http://bit.ly/NBF-QRjul.

Bruk denne koden for å linke direkte til oversikten over programmene med juleevangeliet: http://bit.ly/DeDager Du kan også kopiere denne QR-koden inn i dokumenter på papir.

6

Adventnytt 12-2020

NYHETER

Ingen jul uten mennesker som Josef Av Willy Aronsen Josef var en rettferdig mann (Matt 1,19).

Gud valgte Josef, og Gud valgte Maria.

Josef var eldst. Maria var kanskje så ung som 14-15 år. Josef var en rettferdig mann.

Da han oppdaget at Maria var med barn, ble han redd. Hvorfor?

Sex utenfor ekteskapet var veldig skambelagt, og Toraen hadde klar beskjed om hva som skulle skje med en kvinne dersom mannen oppdaget at hun ikke var jomfru: «Da skal de føre henne ut foran døren til farens hus, og mennene i byen skal steine henne i hjel» (5 Mos 22,21).

Det var god grunn for Josef til å bli engstelig. Skulle han være den som ledet an og kastet den første stein? Beskjeden fra Gud er en ganske annen: «Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd» (Matt 1,20). Josef er den første personen i Det nye testamentet som viser hvordan vi skal lese Det gamle testamentet gjennom Guds øyne.

Josef tar bestemmelsen at han skal være snill med Maria. Han vet at når han tar en slik bestemmelse, er hans dager som saddukeer over. Ingen vil ta ham på alvor.

For han er kjent som en som følger Toraen.

Han tar en bestemmelse om ikke å ydmyke og håne Maria. Vær ikke redd! Josef havner i denne situasjonen som han ikke har noen skyld i, og han gjør det beste ut av den.

Om noen dager er det jul. Ifølge Lukas evangelium sier Maria: «La det bli som du har sagt». Skal det bli noen jul å feire, må Gud finne mennesker som Maria og Josef, individer som sier at de skal gjøre det beste ut av situasjonen slik som den er. Det vil bli jul med folk som Josef.

Folk som er overbevist om at de har rett, kan være nådeløse mot andre mennesker. I Markus' evangelium leser vi om reaksjonen til innbyggerne i Nasaret da de fikk høre Jesus som trettiåring. De kritiske spørsmålene haglet. «Hvor har han dette fra? Hva er det for en visdom han har fått?» (Mark 6,2).

I et patriarkalsk samfunn kan du ikke bli omtalt som mammas sønn. Derfor ble

Adventnytt 12-2020

Hvis vi ikke kan finne folk som Maria og Josef i Norge i 2020, blir det ingen jul.

Jesus kalt Josefs sønn. Josef var død da Jesus kom tilbake til Nasaret. Josefs rykte hadde ikke forandret seg siden han opplevde sitt livs krise med Maria, og han hadde bestemt seg for å behandle henne godt.

Josefs reaksjon overfor Maria var: «Jeg skal passe på både deg og babyen.» Josef ble aldri akseptert som saddukeer etter dette.

En av årsakene til Jesu vennlighet mot alle dem som fulgte ham, var at han hadde en far som var slik. Folk så på ham og sa: Tror du at du er en saddukeer, at du følger Toraen? Jeg skal fortelle deg hvem du er, du er synderens venn. I Joh 8 står fortellingen om kvinnen de skriftlærde kastet ned for Jesu føtter. De sa: Du er en rabbi, en følger av Toraen. Moses sier hva vi skal gjøre, og steining er straffen.

Hva sier du? Det var en felle.

Skulle Jesus si: «Ikke bry dere om Moses, hans påbud gjelder ikke lenger.» Hvis Jesus svarte at det ikke var så nøye, da ville Jesus vært farlig liberal. Hvis Jesus hadde sagt: «Vi steiner denne kvinnen», da ville han fått problemer med romerne. Jødene hadde ikke rett til å avsi fellende dommer på den tiden.

Jesus sier ikke så mye. Han bøyer seg ned, kanskje han rister litt på hodet og tenker på sin far som 30 år tidligere bestemte seg for å være snill med hans mamma, denne unge jenta som sikkert tenkte sitt da hun kjente et nytt liv vokse i henne: «Hvem i hele verden vil tro på min historie? Ingen.» Men Josef bestemte seg for å være snill mot henne. Så sier Jesus: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne» (Joh 8,7).

I Det gamle testamentet leser vi at Gud skrev med sin egen finger. Den gangen skrev han budene, hans evige prinsipper.

Da Jesus skrev med sin finger, skrev han syndene til fariseerne som hadde kommet med kvinnen. Gud skrev budene i stein.

Jesus skrev syndene i sanden. Et vindkast, og det ville være borte. Ingen kunne lese det lenger. Tatt av vinden.

Tenk om Jesus hadde skrevet syndene til fariseerne i stein på Via Dolorosa i Jerusalem? Tenk om han hadde avslørt en fariseer som ikke sov i egen seng. Han gjorde ikke det, han bestemte seg for å være vennlig, ikke konfrontere folk, selv om de fortjente det.

De var ikke snille med ham. Han kunne gitt tilbake. Men som far, så sønn. Som Faderen, så Sønnen, Jesus. Han sa at hvis deres rettferdighet er som fariseernes, vil dere ikke komme inn i mitt rike. Jesus startet et nytt fellesskap hvor vi behandler hverandre annerledes. Følger du Toraen, Working Policy og menighetshåndboka?

Det kan nok være viktig. Men viktigere er det å være snille med hverandre. Det er dette Jesus vil undervise oss om.

Da jeg vokste opp, var julen en tid med trygghet og varme. Veldig mange gode minner sitter igjen. Jeg hadde et lite juletre på rommet mitt, for i stua hadde vi ikke det før jeg ble eldre. Vi adventister skulle være annerledes, ikke protestanter, ikke katolikker. Nå ser jeg annerledes på julen.

For hvis vi ikke kan finne folk som Maria og Josef i Norge i 2020, blir det ingen jul.

«Vær ikke redd», sa engelen til Josef. Gud kommer til å skape noe fantastisk ut av denne situasjonen. Jul og vennlighet hører sammen også denne julen. Vi kan være håpets stråler som skinner i verden.

7

Tjue år i tjeneste for historisk arkiv Av Richard Vagn Jensen I midten av oktober overlot Richard Vagn Jensen ansvaret for Historisk arkiv for Syvendedags Adventistkirken i Norge, HASDA til Roger Robertsen. I den anledning har Jensen skrevet en konsis fremstilling av arkivets historie. Red. Da Den norske union flyttet til Vik i 2000, ble jeg etter hvert trukket inn i arbeidet med Historisk arkiv for Syvendedags Adventistkirken i Norge, HASDA. Arkivmateriale var da oppbevart på forskjellige steder. Det var i kjelleren i Akersgaten 74, i depot på Ulsrud, samt låven på TVS og etter hvert også på Vik. Da Adventistkirkens Vestnordiske union solgte Holmenkollveien 31, ble alt pakket ned i arkivesker og flyttet til Akersgaten 74, sammen med gamle rapportprotokoller, medlemsprotokoller, korrespondanse, bilder og annet som forteller om den spede begynnelse da Matteson kom til Norge i 1878.

Av medlemsprotokoller finnes de første protokoller fra Kristiania menighet, samt et par protokoller som inneholder medlemsregister for alle menighetene fra 1879 til

8

ca. 1930. Gamle protokoller var datidens datamaskiner. Det er en opplevelse å se de sirlige håndskriftene i bøkene.

Mattesons skrivebord og stol er det også tatt vare på. De står utstilt på Norsk Bokforlag sammen med andre historiske ting. I løpet av 2013 ble alt som var lagret i Oslo, overført til låven på TVS. Arkiveskene ble satt i rullearkiv. Det andre er lagret på paller og er grovsortert, med mulighet for datasøk over innholdet. Her finnes det også paller med saker fra Jeløy Kurbad og Nord-Norges Kurbad.

Mange har gjennom årene deltatt i arkivprosessen. I 1986 ble Roald Guleng valgt til å få mer ordnede forhold for arkiv­ et. Siden har Finn Opsahl, Kjell Helgesen, Terje Johannesen, Edwin Torkelsen, Alf Ulland, Ragnhild Ask og flere andre deltatt sammen med kirkens ledere.

For mange er et gammelt arkiv et museum, men for andre er det en gullgruve der man finner verdifulle opplysninger om fortiden og den store innsats pionerene ga for å utbre evangeliet i Norge, Danmark og Sverige. Innenfor 20 år, fra 1878 til 1898, ble det opprettet 20 menigheter og seks menighetsskoler i Norge. Det ble også

opprettet distrikter og unioner.

Dette omfattende arbeidet gir stor respekt for dem som la grunnlaget.

Arkivet er viktig for dem som ønsker å skrive bøker om vår historie. Terje Johannessen har dykket ned i mange arkiver for å kunne skrive det meget flotte historiske verket på tre bind, Den norske adventistbevegelse. Også andre bøker er skrevet på grunnlag av det som finnes i HASDA-arkivet. For de som holder på med slektsforskning, er arkivet svært viktig. Seneste henvendelse vedrørende dette, fikk vi for bare kort tid siden. Å holde på med det som forteller om adventistkirkens begynnelse i Norge, har bl.a. gitt meg en personlig større tro på Profetiens ånd, og en større tro og innsikt i det viktigste av alle arkiver, de 66 bøkene som utgjør Bibelen. Bibelen er et levende arkiv hvor Gud ved Den hellige ånd opplyser oss om hans gjerning i fortiden, og om hva han vil gjøre i framtiden. Vi har intet å frykte for framtiden når vi husker hvordan Gud har ledet oss i fortiden.

Med stor respekt for dem som gikk foran, takker jeg for de 20 årene med arkivarbeidet. Lykke til videre!

Adventnytt 12-2020

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

NYHETER

NYHETER

Takk for innsatsen for HASDA Richard Vagn Jensen takkes for 20 års innsats.

I midten av oktober overlot Richard Vagn Jensen ansvaret for den daglige driften av Historisk arkiv for Syvendedags Adventistkirken i Norge (HASDA) til Roger Robertsen.

Av Tor Tjeransen De siste tjue årene har Vagn Jensen gjort en stor innsats for å bevare Adventistkirkens tidlige historie i Norge. Han har jobbet systematisk og målbevisst med et viktig arbeid få vet å verdsette.

Men Adventistkirkens tidligere unionsleder, Roger Robertsen, er veldig bevisst og takknemlig for det arbeidet Vagn Jensen har gjort.

– Det er takket være Richard Vagn Jensen at vi har fått samlet det vi har av historisk materiale. Han har hatt hjelp av en rekke personer opp gjennom årene, men det er Richard som har hatt oversikten og sørget for å få tingene trygt plassert, sier Robertsen.

Arbeidet med kirkens historiske materiale har dessverre hatt en stemoderlig tilværelse i mange år. Budsjettposten for dette arbeidet har vært liten, og til tross for mange ønsker om egnede lokaler, har arkivmaterialet i årevis vært lagret på låven ved Tyrifjord videregående skole. Det har vært en nødløsning.

Nå ser det ut til at HASDA kan få nye lokaler i bygget som Den norske union og Tyrifjord videregående skole skal bygge i fellesskap. Bygget skal huse elektrofaget ved skolen og HASDA. Prosessen med å innhente anbud på byggingen er nå i gang. Økonomisjefen for Den norske union, Jóhann E. Jóhannsson, er veldig takknemlig for det Vagn Jensen har gjort i årenes løp.

Richard Vagn Jensen (t.v.) har i 20 år gjort en stor innsats for å ta vare på Adventistkirkens historie. Nå overtar Roger Robertsen ansvaret for Historisk arkiv for Syvendedags Adventistkirken i Norge. Foto: Jóhann E. Jóhannsson/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

– Hans arbeid for å spore opp, ta vare på, systematisere og arkivere dokumenter og andre historiske gjenstander, betyr veldig mye for arkivet i framtiden. Han har stått på, selv om de fysiske rammene for arkivet har vært uegnede, sier Jóhannsson, som håper at planen om egnede lokaler ved TVS snart blir virkelighet.

Minikonsert for ADRA i Hønefoss Barn synger for å gi andre barn skolegang.

Av Daniel Pel

Barn fra Adventistkirken i Hønefoss bidro til å samle inn penger til skolegang for barn i Sør-Sudan gjennom en minikonsert i Kuben kjøpesenter i Hønefoss 19. oktober. Foto: Daniel Pel/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Adventnytt 12-2020

Mandag 19. oktober holdt barnegruppen fra Hønefoss menighet konsert på Kuben kjøpesenter til inntekt for ADRA. Barna var begeistret, og sangen lød over store deler av kjøpesenteret.

Folk stoppet og lyttet, og vi fikk anledning til å presentere menigheten vår og formålet med opptrinnet. Barn som hjelper barn, det taler til de fleste hjerter. I forkant hadde vi en hyggelig samling med andakt, glad sangøving og hobbyaktiviteter for barna i menigheten. Barna viste stor iver mens de laget gaver til folk vi ville treffe på kjøpesenteret, sunne godtekuler, lekkert pakket inn med en liten hilsen og et bibelvers.

9

NYHETER

En million til utdanningsfond ved TVS Skolen kan nå gi ekstra støtte til elever med særskilt behov.

Ved hjelp av et utdanningsfond på 1,3 millioner kroner kan Tyrifjord videregående skole gi ekstra økonomisk støtte til elever som trenger det. Foto: Tor Tjeransen/ Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Av Tor Tjeransen Morten Fjelmberg er veldig takknemlig for en stor gave til utdanningsfondet ved Tyrifjord videregående skole (TVS). I slutten av august mottok skolen en gave på en million kroner fra en anonym giver.

– Jeg startet opp datamaskinen ved begynnelsen av arbeidsdagen, og der lå det en e-post om den generøse gaven. Det var en veldig god og overraskende begynnelse på dagen, forteller skolens økonomisjef, Morten Fjelmberg.

Ledelsen ved skolen hadde snakket mye om hvordan de kunne styrke fondet, som er svært viktig for å hjelpe enkelte elever til en kristen videregående utdanning ved TVS. Planen var at kollekten ved sommerens generalforsamlinger skulle gå til dette formålet. På grunn av koronapandemien ble det ikke arrangert generalforsamlinger, og dermed falt også kollekten bort.

Skolen måtte gjøre noe. Adventister over hele landet måtte få vite om behovet for å gi ekstra støtte til noen elever. Det ble en artikkel i Adventnytt i september. Den begynte med denne setningen: «Tyrifjord videregående skole trenger hjelp til å gi økonomisk assistanse til elever som har vanskelig for å finansiere skolegang ved TVS.»

10

Vi ble veldig glade for denne uventede gaven.

En giver hadde bedt Gud om klarhet til å gi en større sum. Artikkelen i Adventnytt kom som et bønnesvar.

Dermed kom den store gaven til Tyrifjord.

– Vi ble veldig glade for denne uventede gaven, og jeg blir rørt over at folk vil gi et så stort beløp, sier Fjelmberg.

– Tyrifjord videregående skole er bare forvaltere av disse pengene. Vi har ikke klart å støtte elever så mye som fondets kriterier legger opp til. Nå kan vi gi en mer fullverdig støtte til dem som trenger det, forklarer økonomisjefen ved skolen.

Med den store gaven og andre gaver står fondet nå bokført med 1,3 millioner kroner.

Elever som trenger støtte fra fondet, må søke hvert år, og man må dokumentere hva man får fra lånekassen og hva familiens inntekt er. Man må levere siste års skattemelding. Støtten gis så ut fra en fastlagt tabell.

– Mange er usikre før de takker ja til en plass ved TVS. Særlig når vi rekrutterer nye elever, kan vi være behjelpelig med noe ekstra tilskudd, der det trengs, påpeker Fjelmberg.

Det er fortsatt mulighet til å bidra til fondet. Kontonummer 3000.30.30330. Merk betalingen: Utdanningsfond.

Adventnytt 12-2020

Seminaret «Håp i mørket» arrangeres 21. januar 2021 av en tverrkirkelig arbeidsgruppe. I 2020 var denne gruppen ansvarlig for seminaret: Bak fra venstre: Anne Marthe Olaussen, Maria Aronsen, Terje Sørhaug. Foran fra venstre: Paul Stronegger, Gerd Sørhaug, Lara Bjørk Kristofersdottir, Ruth og Arve Dyresen. Foto: Ukjent/ Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Forebygging av selvmord Seminar om forebygging av selvmord.

Av Tor Tjeransen Selvmord er et betydelig problem i Norge.

I 2018 var det hele 674 personer som avsluttet sitt eget liv. Selvmord tar fem ganger så mange liv som trafikkulykker. Den 21. januar 2021 arrangeres seminaret «Håp i mørket» for å bidra til forebygging av selvmord. Seminaret er myntet på ansatte og frivillige medarbeidere i kirkesamfunn.

– Det er flere grunner til at seminaret rettes mot denne målgruppen, forteller Paul Stronegger, psykiater og medlem av Adventistkirken i Fredrikstad. For det første skjer det selvmord i alle kirkesamfunn. Og for det andre: Når noen tar livet sitt og hadde en tilhørighet til en kirke, er det for sent å finne ut hvordan vi kan møte suicidtruede mennesker. Men også oppfølgingen av de etterlatte stiller en kirke overfor store utfordringer.

Adventnytt 12-2020

Medlemmer i kirkesamfunn ønsker ofte å hjelpe mennesker i nød. Kirkens SOS er et eksempel på det engasjementet. Stron­ egger påpeker at det trengs flere frivillige og ansatte medarbeidere i kirkene med kompetanse på området, dersom vi skal lykkes med å få selvmordstallet ned i Norge.

Kirkemedlemmer har ofte et store nettverk som går langt utover mennesker med kirketilhørighet. Derfor vil synergieffekten være stor av å kurse slike personer.

Selvmord og trafikkulykker Siden årtusenskiftet har drepte i trafikken gått markant ned, fra 339 per år til 108 i 2019, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Det ble brukt milliardbeløp fra det offentlige og private næringsliv for å få tallet ned.

Når det gjelder selvmord så var det 548 i år 2000 og 674 i 2018. Og det brukes

langt mindre penger i forebygging av selvmord enn i å forebygge trafikkulykker.

Dyktige forelesere Professor Lars Mehlum, Norges fremste selvmordsforsker, er hovedforedragsholder på seminaret.

Det første av to foredragene hans har tittelen: «Unge menn som tar livet sitt uten å ha kontakt med psykisk helsevern. Hva kan vi gjøre for å forebygge?»

På hjemmesiden til Håp i mørket ligger programmet for seminaret og lenke til å melde seg på.

Det er tredje gang det arrangeres «Håp i mørket»-seminar i Fredrikstad. I år blir det gjennomført på Quality hotell i Fredrikstad, og av smittevernhensyn er maksimalt antall deltakere 50 personer.

Målsetningen for årets seminar er å danne et selvmordsforebyggende nettverk.

11

Lena til Norad Da Lena Olsen Sømme fikk jobb i Norad etter fem år hos ADRA, var det 160 andre søkere.

Hun ble kalt inn til flere intervjuer og måtte levere skriftlig oppgave før avgjørelsen falt.

skolegang fordi de har en funksjonsnedsettelse, lærevansker, har feil etnisitet eller feil kjønn. I Norad kommer jeg til å arbeide for at norsk bistand til utdanning blir stadig bedre på kvalitet og inkludering, og at Norge kan fortsette å være en sterk forkjemper for dette internasjonalt.

I I Etiopia møtte jeg en liten gutt som ikke kunne engelsk, men hvor felles kroppsspråk og humor gav oss rom for lek og forståelse.

Tekst: Gry Haugen, ADRA Hvordan blir arbeidsoppgavene dine i Norad, Lena?

«I Norad tar jeg med erfaringene fra ADRA og vil fortsette å jobbe med utdanning.

Den norske regjeringen har satset stort på internasjonal bistand til utdanning i mange år. De siste årene har det blitt stadig mer fokus på at elever må lære på skolen, ikke bare at barna har en skole å gå til.

Det er også fokus på at de ofte blir hindret

12

Hvordan opplevde du å jobbe i ADRA? Jobben i ADRA tok meg på mange reiser både bokstavelig og metaforisk. Jeg begynte å jobbe for ADRA da jeg var fersk i arbeidslivet. Jeg har hatt trivelige og støtt­ ende kollegaer fra dag én, og har fått ansvar og muligheter som har utviklet meg.

Det som kanskje har gjort mest inntrykk, er menneskene jeg har møtt. Jeg har jobbet mye med folk i Sør-Sudan, Uganda, Nepal og Niger, men også her hjemme i Norge.

Det er gøy å jobbe med mennesker som deler et felles mål, og som er med og drar hverandre opp, slik at vi får til mer sammen. Alt arbeidet vi gjør i ADRA, er avhengig av gode felles løsninger der ADRA, andre organisasjoner, lokalsamfunn, skoler, menigheter og myndigheter bidrar der de kan. Derfor er det så flott å møte motiverte mennesker i svært ulike roller og med helt ulike forutsetninger, som til syvende og sist ønsker å gjøre noe med urettferdighet i verden. Jeg kommer til å huske møter med utviklingsministeren i Oslo like godt som samtaler med feltarbeideren i Mali.

Hvis du skal trekke fram én episode som har gjort mer inntrykk enn andre?

Selv om mesteparten av arbeidstiden tilbringes på et kontor foran PC-en, har jeg fått jobbe sammen med mange forskjellige mennesker med ulik bakgrunn. På den første reisen jeg hadde i ADRA, møtte jeg en lærer på landsbygda i Nepal som fortalte

om dagene etter jordskjelvet i 2015 og hvordan rystelsene preget livet hans senere.

Det gjorde inntrykk. Jeg har ellers aldri vent meg til at timene det tar å fly hjem igjen på ingen måte tilsvarer avstanden mellom virkelighetene vi lever i.

Noe spesielt du vil trekke fram som du har lært?

Gjennom årene i ADRA lærte jeg mye om ulikhet og hva det vil si å være marginalisert, og hva det vil si å være privilegert. Det er lett å dele verden opp i kategorier som fattig, rik, mann, kvinne, utdannet eller analfabet. Men det er like fullt viktig å forstå hva dette vil si for livene til mennesker som lever under slike kategorier. I ADRA forsøker vi å virkelig se mennesker og deres drømmer, deres potensiale og individualitet som enkeltpersoner. Samtidig må vi anerkjenne de utfordringene de møter i det samfunnet de er en del av.

Er det noe du har lyst å si til menigheten og de som følger med på ADRAs arbeid her i Norge?

Da vil jeg si at jeg er stolt over arbeidet ADRA gjør og det vi får til. Utdanning kan ha avgjørende betydning for barns trygghet og oppvekst. Hjelp til utdanning er viktig for at folk i konfliktområder og fattigdom kan leve frie, gode liv. ADRA seiler opp som en av de største organisasjonene innen utdanningsbistand i Norge, side om side med Redd Barna og Plan. Kvaliteten på det vi gjør med å sette standarder både nasjonalt og internasjonalt, er det god grunn til å være stolt av.

Vi som har jobbet med Lena i ADRA, er ikke lite stolte. Vi ønsker henne alt godt, og Guds velsignelse videre i arbeidet i Norad.

Adventnytt 12-2020

Deborahs historie Tekst: ADRA Deborah er 19 år og fra Den demokratiske republikken Kongo: «Da jeg bodde i Kongo, var drømmen min å bli sykepleier, slik at jeg kunne hjelpe mennesker i lokalsamfunnet der jeg kom fra. Men da militsen begynte å sette fyr på landsbyene våre, drepe husdyrene og ødelegge avling­ene, måtte vi flykte til Uganda for å komme oss i sikkerhet. Med det mistet jeg også drømmen min om å bli sykepleier.»

Det tok Deborah, foreldrene og hennes syv søsken to dager å gå gjennom utfordrende terreng før de nådde Uganda. Der lever de nå som flyktninger. Foreldrene sliter med å få sendt barna til skolen. Deborah hjelper til ved å se etter arbeid der det kan være mulig. Som regel får hun litt jobb som dagarbeider på åkrene i nærheten.

Men da koronapandemien spredte seg, stengte Uganda også ned. Deborah fikk ikke lenger jobb: «Vi hadde ikke engang råd til å kjøpe såpe for å vaske hendene våre», forteller hun.

ADRA forsto at dette var et problem for flere, og satte i gang opplæring for å lage såpe til flyktningene. Deborah deltok på dette kurset og ble veldig inspirert: «Jeg er så glad og takknemlig for å ha lært å lage såpe med ADRA. Jeg har blitt inspirert til å legge til side penger og starte en såpebedrift. Fortjenesten vil jeg bruke til å betale for skolegangen, klær, bøker og blyanter for de yngre søsknene mine.»

«Jeg vil så gjerne se drømmene deres gå i oppfyllelse, siden jeg mistet min», forteller hun.

Adventnytt 12-2020

Deborah lærer å kutte passelige stykker av såpen. Foto ADRA | Robert Bawube Deborah er stolt over å vise fram såpen de har laget.

Hun har allerede planer for fortjenesten. Foto ADRA | Robert Bawube

JUL MED ADRA Gi et gavekort med mening!

I år kan du gi en alternativ julegave til din gode venn, et glimt av Guds himmel på vår jord!

Gavekortet kan sendes til deg på e-post eller i posten. Du bestemmer hva som passer best!

Kom glade, kom småbarn med sølete sko, kom trette, kom slitne og tørste.

I lengsel og lovsang vi deler vår tro: Guds kjærlighetsmakt er den største!

Da ser vi i gåter, i speil og i spor glimt av Guds himmel på jord.

Tekst: Ingrid Brækken Melve 2019

Bestill her: /gavekort https://gi.adranorge.no

13

– Sunnhetsbladet en viktig arv vi har fått i helsebudskapet og et produkt vi kan være stolte av, sier Stephanie Stronegger Ringen. Hun håper at alle adventistfamilier blir abonnenter på vårt eget helsetidsskrift. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Sunnhetsbladet er ditt magasin Av Tor Tjeransen – Sunnhetsbladet er en skatt vi adventister har. Som et av verdens eldste helsetidsskrift­ er representerer det «helsearven» vi adventister bør være superstolte av, og som vi er så heldige å forvalte. Dessuten har stoffet aldri vært mer aktuelt enn nå. Det sier Stephanie Stronegger Ringen, som vikarierer som redaktør for Sunnhetsbladet i Svanhild G. Stølens sykefravær.

Stronegger Ringen har et mål om at hver eneste adventistfamilie blir abonnenter på vårt eget helsemagasin og peker også på hvor godt magasinet passer som julegave til den eller de som «har alt – Med Sunnhetsbladet får du et lekkert produkt i hånden flere ganger i året. Det inspirerer til en sunnere livsstil, og vi som arbeider med magasinet, arbeider målrettet for å lage et aktuelt innhold. Dette er stoff som virkelig kan hjelpe folk til å ta riktige valg som fører til en friskere og bedre tilværelse. Og med den grønne bølgen som skyller over landet vårt nå, passer vår vegetariske profil perfekt for alle som har lyst til å leve et litt grønnere liv.

Redaktørvikaren minner om at Sunnhetsbladet gir både motivasjon og inspirasjon til å ta de riktige valgene for en god helse og et balansert liv. Bladet har en solid posisjon som et av landets mest velrenommerte helsetidsskrifter.

Vi utfordrer Stronegger Ringen til å nevne tre grunner til å bli abonnent på Sunnhetsbladet.

– Dette er adventistenes eget helsemagasin, så du eier det på en måte. For det andre er det alltid inspirerende å få Sunnhetsbladet i posten, og for det tredje får du en veldig god og aktuell miks av artikler.

Fordi adventister har et eierforhold til bladet, oppfordrer redaktøren til å komme med ønsker om temaer folk ønsker å vite mer om eller saker de ønsker at redaksjonen lager reportasjer om.

– Jeg er veldig opptatt av at folk må kjenne seg fri til å ta kontakt med ønsker og tips.

Send tips til redaksjon@sunnhetsbladet.no.

Et daglig bibelord For 2021 vil Norsk Bokforlag ikke gi ut kalender med en bibeltekst for hver dag, slik det har vært gjort i en rekke år. Det blir imidlertid en nysatsning på heftet Daglig Brød, tidligere kalt Morgenvakten.

Daglig Brød er gjort årsnøytral, slik at du kan bruke den år etter år. I heftet finner du en bibeltekst til ettertanke for hver dag i året, flere forskjellige bibelleseplaner, bibelstudier, mange temaoversikter over Bibelens innhold, og mye nyttig hjelp til deg som bibelbruker. Heftet er trosnøytralt nok til at du kan gi det til familie, venner og kolleger – også de som ikke er adventister.

Institusjoner som tidligere har gitt kalenderen som en nyttårshilsen, kan godt gi Daglig Brød i stedet.

Se annonse annet sted i bladet for priser.

Hilsen Kjell Aune, leder ved Norsk Bokforlag

Du bestiller enkelt et abonnement til deg selv, naboer eller kolleger i Sunnhetsbladets nettbutikk. Pris 540 for seks nummer i året.

https://sunnhetsbladet.no/ 14

Adventnytt 12-2020

Fire på skolen Foto: Alin Barla/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

1. Jeg heter Ole-Christopher Tvetene Mably, og jeg kommer fra Lillehammer.

2. Jeg startet året mitt her på Tyrifjord i 1stb og liker naturfag best.

3. Mine hobbyer er å spille piano og dra nytte av treningssentret skolen tilbyr.

4. Jeg har lenge hatt et ønske om å bli politi, og tenker å søke til politihøyskolen i Oslo etter noen år i forsvaret.

5. I juleferien min skal jeg feire med familien min, og vi skal kose oss med en real julemiddag og være takknemlig for at vi har hverandre.

1. Jeg heter Lerke Aarsand, og er fra Sandnes.

2. Jeg går i Helse og oppvekst, vg1. De fagene jeg liker best, er helsefagene og kristendom.

3. I fritiden spiller jeg volleyball, synger i koret, spiller piano og gitar og liker å være sammen med venner.

4. Jeg har ingen planer etter TVS, men jeg tror jeg skal ta Påbygg og vet at jeg vil jobbe med mennesker.

5. I juleferien skal jeg hjem til familien, være sammen med dem jeg er glad i, bake pepperkaker og se julefilm.

Adventnytt 12-2020

1.

2.

3.

4.

5.

Si litt om deg selv, hva du heter, hvor du kommer fra osv.

Hvilken klasse går du i, og hvilke fag liker du best?

Hvilke hobbyer og interesser har du?

Har du planer for hva du skal gjøre etter TVS? Julen nærmer seg. Hva skal juleferien din inneholde?

1. Mitt navn er Lea Bakstad Eilertsen, og jeg kommer fra Hokksund.

2. Jeg går i studiespesialisering, vg1, og liker best norsk og samfunnsfag.

3. Mine hobbyer er hest, sang, turgåing og å henge med venner.

4. Jeg har ikke bestemt meg hva jeg skal gjøre etter videregående, men kanskje det blir noe kunstnerisk.

5. I jula skal jeg være hjemme, med god stemning, god middag, helst snø og være sammen med familie og venner.

1. Navnet mitt er Oleg Panfilov. Jeg ble født i Moskva i Russland, og da jeg var 4-5 år, flyttet familien min til Norge. Nå bor vi i Aurskog. Noen somre drar familien vår tilbake til Moskva på ferie.

2. Jeg er en elev i 3. klasse studiespesialiserende på Tyrifjord videregående skole. De fagene jeg liker best, er økonomi og ledelse og kroppsøving.

3. Jeg er veldig interessert i sport og trening, så jeg har spilt og er fortsatt av og til med på å spille fotball både for TVS nå og andre lag tidligere.

4. Når jeg er ferdig med TVS, skal jeg enten fortsette å studere økonomi eller begynne på arkitektur og design.

5. Jeg tror jeg skal prøve å slappe av så mye som mulig i løpet av juleferien for å samle energi til den siste perioden av skolen.

15

Takk og farvel til TVS

Av Winnie Berger Julen 1997 hadde barnesabbatskolen i menighetene på TVS og Hønefoss et samarbeid om et juleprogram. Etter programmet kom daværende rektor bort til meg og spurte: «Har du sett annonsen vår i Adventnytt?»

Jo, jeg hadde jo sett den, men den angikk ikke meg. Jeg hadde en god, ansvarsfull og spennende jobb allerede og hadde ingen ambisjoner om å gå Tyrifjord videregående skole ønsker å i fotspor­ene til takke Winnie for lang og trofast tjeneste «Othilie» eller for elevene i skolehjemmet.

«Søster Takle».

Vi ønsker henne lykke til videre og Jeg ble bedt om å Guds velsignelse for fremtiden. søke den ledige stillingen i jenteinternatet.

Men vi var inne i en for vår Herre, ganske spennende periode bad «skje din på arbeidsplassen min, så jeg vilje», og jeg skrev en følte ingen trang til det. søknad.

Etter flere «pådytt» og beskjed om at Etter å ha vært til intervju, var de trengte meg, tok jeg en prat med min jeg ganske sikker på at de skjønte at denne mann. Det endte med at vi la saken frem jobben måtte de finne en annen til. Men midt i en travel økt på jobb, var det telefon til meg fra TVS. De ville ansette meg i skolehjemmet fra høsten 1998.

Jeg ble helt satt ut og så fortvilt at jeg gråt. Jeg gikk inn på kontoret mitt og ringte til min mann. Jeg hadde tusen grunner for at jeg ikke kunne, eller skulle ta jobben i skolehjemmet. Men hos ham var det hverken medhold eller trøst å få. «Slik vi har bedt, har du ikke noe valg», mente han, og han hadde jo helt rett. Vår Herre vet bedre enn oss, så vi pakket sammen, solgte huset og flyttet utover til Røyse.

Stor takk til dere som turte å ansette meg. Det ble til over 20 spennende år, som jeg er veldig glad for. Takk til gode kollegaer jeg har fått samarbeide med. Gud

Takk til Winnie

16

Foto: Alin Barla/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

har heldigvis utrustet oss med forskjellige evner og personligheter, og han har hele tiden satt folk rundt meg som kunne utfylle mine mangler. Takk til alle elevene, for alt dere har gitt meg og lært meg. Dere aner ikke hvor glad jeg blir i dere på tre år. Så privilegert jeg har vært, som har fått følge dere alle sammen en bit på vei til voksenlivet. Dere kom hit som herlige tenåringer med «se meg, se meg» og usikkerhet skrevet i alt hva dere sa og gjorde. Etter hvert falt dere til ro. Forbruk av tid foran speilet, deodorant og parfyme minket. Skuldrene sank, mens selvfølelsen og nettverket deres vokste. Dere ble «hjemme» her.

Som «reservemamma» for dere har jeg fått være med på det meste. Jeg har vært oppdrager, lærer i alt fra bibelkunnskap til folkeskikk og orden, strikking, hekling og søm. Jeg har fått være sykepleier og sjelesørger, arbeidsgiver, innpisker og kontrollør for «plikta», og festarrangør. Jeg har hørt dere i hjemmelekser og før muntlig eksamen, ja til og med gått langt utover min

Adventnytt 12-2020

komfortsone ved å være skuespiller i noen av deres små prosjekter på skolen.

Ikke engang den opprinnelige fagutdanningen min har vært helt unyttig for jobben. Jeg har sydd sammen buksa som sprakk da du skulle vise deg for medelever, jeg har byttet glidelås i den uerstattelige jakka du ikke kunne klare deg uten, lagt ned det som var av opplegg på buksebein til dere som plutselig ble ti cm lengre på en kort høst, sydd inn og sydd ut kjoler til julefesten – for det var jo akkurat den kjolen du måtte ha, selv om de ikke hadde den i din størrelse. Jeg lærte dere å stryke skjorter, og har ti minutter før festen begynte, presset opp penbukser som helt uforståelig hadde havnet i en krøll nederst i skapet.

Jeg har trøstet de uheldige som fikk krympet ullgenseren i vask, og dere som fikk hele vasken rosa eller grå på grunn av en idiotisk sokk.

Jeg har lært dere som ikke trodde noen i hele verden kunne gjøre noe så ekkelt som å vaske nedi en do, nødvendigheten av det, og å gjøre nettopp det, til og med uten å brekke seg.

Jeg er sikker på at fremtidige ektefeller av gutta som nektet å ha kjøkken- eller vaskeplikter på grunn av «en dyp overbevisning» om at Gud ikke hadde skapt menn, men damer til slikt, er takknemlig for at jeg ikke gav meg på at de også måtte ta del i slikt arbeid. (Det er jo ikke sikkert at noen damer ville ha dem, og skulle de være så uheldige å måtte bo alene, var det kjekt å kunne, mente jeg. Fikk de seg dame, var det kjekt å kunne overraske med slike tjenester uansett.)

Tilliten dere har gitt meg gjennom dype samtaler om viktige og vanskelige ting i livet, har satt dypest spor, å få være en skulder du kunne å gråte på, drøfte løsninger og gi råd og støtte når du hadde det vanskelig. Denne verden er så urettferdig, og mange av dere har hatt tunge og vanskelige ting i livet deres. Jeg har fått dele ellevill glede med klemmer og omfavnelser når du endelig har funnet ut av ting, eller da du fikk en uventet god karakter på en prøve, fikk den første turen rundt Røyse med Han med stor H, eller

Adventnytt 12-2020

bare rett og slett gjensynsglede over å være tilbake etter ferien.

Som reservemamma for så mange tenåringer er det umulig å lykkes 100 prosent.

Jeg vet jeg har kommet til kort mange ganger, ikke sett deg som jeg burde, vært for hurtig eller uklok i avgjørelsene mine.

Jeg har både fortjent, og noen få ganger ufortjent, fått passet mitt påskrevet med nok noter til å fylle en hel symfoni.

Dere har vært gode læremestere for meg, og dere har møtt meg med tålmodighet.

Takk til de av dere som turte å si ifra når dere var uenige med meg, når jeg hadde såret dere eller gjort dere urett. Jeg er ganske mye klokere i dag enn den gangen, nettopp på grunn av deg.

Til dere som ikke sa ifra, men kanskje gjorde som jeg selv av og til gjorde da jeg var elev her, bare så på de ansatte som helt

håpløse, som det ikke ville nytte å snakke med uansett. Deg vil jeg også be om tilgivelse. Som dere skjønner: Vår Herre har litt av en jobb med å gjøre meg mer lik seg.

Det har ikke vært lett å gi slipp på dere den dagen dere flyttet ut, og dere vil ha en plass i hjertet mitt for bestandig. Nå er det jeg som skal gi slipp på dere som er elever og kollegaer her nå, og på TVS. Det blir ikke enkelt. TVS som lærte meg om livet, som gav meg venner og ektefelle i løpet av mine tre år som elev her fra 1967 til 1970.

TVS som har vært et godt sted for mine barn, og nå mine barnebarn. TVS som har vært min arbeidsplass fra 1998 til i dag.

TVS som alltid vil ha en plass i mitt hjerte og mine bønner. Må Herren velsigne og bevare deg.

Winnie

Går du i 10. klasse?

Har du ikke vært på Åpen skole på TVS i høst? (Vi har allerede hatt to Absolutt TVS-døgn i november.)

Da er du velkommen til

Absolutt TVS – Åpen skole på Tyrifjord videregående skole, 3530 Røyse 20.-21. januar 2021.

Treffet starter onsdag kl. 15, og er ferdig torsdag kl. 15.

Det blir et variert program med sosiale aktiviteter og minitimer, og alt vil bli tilpasset de gjeldende smittevernreglene. Ta med sovepose, madrass får du låne her.

Kontakt oss for mer info eller påmelding på tel 32 16 26 00 eller post@tyrifjord.vgs.no.

Vi håper å se deg her!

Hilsen oss på TVS

17

Jentenes fest for guttene Etter sommeren var det noen ganske rolige uker hvor det ikke skjedde så mye her på TVS. Vi jentene ville derfor finne på noe gøy, men også noe som guttene kunne være med på. Vi fulgte derfor opp den kjente tradisjonen og arrangerte «Jentenes fest for guttene». Vi hadde to temaer for festen: «Glow in the dark» og «Er du drømmemannen?». Alle jentene var gira, og hjalp til med både program, pynting av lokale og hva som ellers måtte gjøres. Det ble et supert oppmøte av oss jentene og selvfølgelig også av de nysgjerrige guttene. Vi hadde masse bra underholdning. Det var blant annet en dinosauropptreden, et drømmemannpanel og kreative videoinnslag for guttene. Vi hadde også en kåring av drømmemannen til slutt. Sammen med god pizza, brus og velpyntet lokale, var stemningen på topp! Vi gleder oss til guttenes fest for jentene;) Anabelle Holanger, Rebecca Pawlucki og Charlotte Duun Foto: Alin Barla/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Rektor har ordet...

Vi er i adventstiden, og julen forteller oss om Jesus som ble menneske for å være sammen med oss og frelse oss.

Dette minner også om skolens vedtekter, hvor vi kan lese om formålet med TVS – å hjelpe unge til å finne mening i livet gjennom et personlig forhold til Jesus Kristus og glede i tjeneste for andre.

Julens budskap handler om noe som virkelig skjedde – i en stall, og i hjertene. På Betlehems

18

marker jublet englene og sang: «Ære være Gud i det høyeste, i mennesker Guds velbehag!»

Tyrifjord er en del av denne virkeligheten.

Der Gud slipper til, skjer det noe – på Tyrifjord, i hjertene våre, i fellesskapet. Da opplever vi at skolens slagord er en virkelighet: «Fordi vennskap varer».

Gledelig jul!

Styrkår Dramstad

Adventnytt 12-2020

Julegaver med mening

Reinder Bruinsma

Jeg har en fremtid Kr 249

Line Nielsen

Elsket av Ham – en andaktsbok

ISBN: 978-82-7007-487-7 HEFTET • 185 SIDER VARENR: 3501

Kr 258 (105 x 149 mm)

Daglig brød

ISBN: 978-82-7007-425-9 HEFTET • 365 SIDER VARENR. 3446

Dette heftet er satt sammen for å øke interessen for, og kunnskapen om Bibelen. Her finner du en bibeltekst for hver dag, flere bibelleseplaner, bibelstudier, bibelfakta, tekstoversikter ordnet etter tema, emner og behov, og mye mer som kan berike din bibellesning. Heftet er årsnøytralt, så ta vare på det, og bruk det år etter år.

J. Moore-Mallinos og C. McAleese

Kr 35

Venner for alltid Kr 399

ISBN 978-82-7007-496-9 VARENR 1016

10 – 24 stk.

25 – 49 stk.

50 – 99 stk.

100 -

20 % 30 % 40 % 50 %

Puslebibel skapelsen Kr 149 ISBN: 978-82-7007-466-2 MYKT BIND • 7 SIDER VARENR: 3485

Puslebibel Jesu liv Kr 149

ISBN 978-82-7007-490-7 INNBUNDET • 192 SIDER VARENR. 3502

ISBN: 978-82-7007-465-5 MYKT BIND • 7 SIDER VARENR: 3484

Ove S. Berntsen

PAKKEPRIS

Kjøp alle tre for kr 450 VARE NR. 3367

Resten av regnbuen (Ill. G. Hansen) Kr 199 INNBUNDET • ISBN 978-82-7007-313-9 175 SIDER • VARENR. 3368

Drømmen og dagen (Ill. G. Hansen) Kr 199 INNBUNDET • ISBN 978-82-7007-343-6 191 SIDER • VARENR. 3369

En halvferdig himmel

(Ill. Gunnhild Hansen og Jannie Hansen)

Kr 199

INNBUNDET • ISBN: 978-82-7007-424-2 191 SIDER • VARENR. 3447

Adventnytt 12-2020 19

Bjørn Olav Nordahl

Enda grønnere

Vegetarisk mat fra øverste hylle

Kr 429 INNBUNDET • ISBN 978-82-7007-480-8 224 SIDER • VARENR. 3496

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no 19 eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

UNDERVISNING

Den glemte folketellingen Av Reimar Vetne Fortellingen i Lukas evangelium, kapittel 2, om Josef og Marias reise til Betlehem på grunn av en folketelling, er kjent og kjær for små og store. Men kan man stole på beretningen slik Lukas forteller den?

De fleste oldtidshistorikere mener nemlig at Lukas har rotet med detaljene, og at det ikke var noen folkeregistrering det året Jesus ble født. Men årvåkne evangelikale historikere har funnet frem til en registrering det året.

Bli med på en detektiv-reise to tusen år tilbake i tid, en reise som bekrefter Bibelens historie, og gir et tankevekkende perspektiv på julebudskapet. Vi må finne den glemte folketellingen.

Ikke for kemneren «Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria» (Luk 2,1-2).

De fleste av oss har antatt at hensikten med manntallet var å gi skatteoppkreverne en oversikt over alle skattepliktige innbyggere.

Utgiverne av King James Version tok dette for gitt. Der finner vi denne formulieringen: “there went out a decree from Caesar Augustus, that all the world should be taxed. And this taxing was first made when Cyrenius was governor of Syria”. Oversetterne valgte å skrive at hele verden skulle bli skattlagt.

Romerne gjennomførte innskriving i skattemanntall med jevne mellomrom, og det var en slik folkeregistrering i år 6-7 e.Kr. Men altså ikke i år 3-4 f.Kr, det året Jesus ble født.

Er det mulig at det kan ha vært en annen type mantallsføring

Etter 25 år ved makten, krevde Augustus en lojalitetsed fra alle innbyggere.

året Jesus ble født? Flere historiske kilder hevder det.

For det første: Tertullian i Kartago skriver rundt år 200 at de romerske arkiver på hans tid bekrefter en folketelling året Jesus ble født. «Men det er historisk bevis for at det på dette tidspunktet var blitt tatt en folketelling i Judea av Sentius Saturninus» (Tertullian, «The Five Books against Marcion», The Ante-Nicene Fathers, bind 3, s. 378).

Saturninus? Skrev ikke Lukas at Kvirinius var guvernør det året? Tertullian skriver videre at det var guvernører (flertall) der på det tidspunkt. Den jødiske historiker Josefus skriver også om guvernører i flertall på dette tidspunkt (Josefus, Antiquities 16,357.361).

Vi vet at Kvirinius var guvernør under folketellingen i år 6 e.Kr., men av og til satte Rom inn to personer i viktige stillinger for å holde hverandre under oppsyn. Det er godt mulig at Kvirinius, som Lukas nevner, var guvernør i tiden rundt Jesu fødsel samtidig med denne Saturninus.

Rundt omkring i Romerriket Hva gikk så denne registreringen ut på, hvis det ikke handlet om beskatning?

Spredte kilder gir oss interessante detaljer.

En inskripsjon fra Paflagonia (nord i Lilleasia) datert til år 3 f.Kr. forteller at en ed om troskap «ble tatt av innbyggerne i Paflagonia og av de romerske forretningsmenn som bodde blant dem… Den samme ed ble også sverget av alle menneskene i landet ved Augustus' alter i Augustus-templene i de forskjellige distriktene» (Lewis Naphtali og Reinhold Meyer, Roman civilization: Sourcebook II, The Empire, s. 34-35).

Den armenske historiker Moses av KoreI Augustustempelet i Ankara i Tyrkia finnes den best bevarte teksten til Res Gestae Divi Augusti (Den guddommelige Augustus’ bragder) hugget inn i veggene. Foto: Carole Raddato/Wikimedia Commons/ CC BY-SA 2.0.

20

Adventnytt 12-2020

UNDERVISNING

Keiser Augustus var den første romerske keiser, og levde fra 23. september 63 f.Kr. til 19. august i år 14 e.Kr. Bysten står i museet Glyptothek i München. Foto: Carole Raddato/ Wikimedia Commons/CC BY-SA 2.0.

ne (400-tallet) skriver det samme, at i det andre år av kong Abgar av Armenia (dvs. år 3 f.Kr.) kom det romerske agenter «til Armenia, med bilder av Cæsar Augustus som de satte opp i alle templer.» Det fortelles at folk måtte gå til temp­ lene for å la seg registrere (Robert W. Thomson, red., History of the Armenians, s. 26).

Selv i Israel måtte man sverge en ed til Augustus. Den jødiske historiker Flavius Josefus skriver at alle i landet sverget troskap til keiseren, med unntak av noen tusen fariseere: "Når alle jødene forsikret keiseren, og kongens regjering, om deres gode vilje, svor disse menn ikke, mer enn 6000" (Josefus, Antiquities 17,42).

Josefus gir oss ikke noe årstall for begivenheten, men kildene fra Paflagonia og Armenia knytter det til begivenheter i år 3 eller 4 f.Kr., altså året for Jesu fødsel og historien i Lukas 2.

Lojalitetserklæring Så hvorfor forlangte Rom en lojalitetserklæring fra innbyggerne i riket akkurat det året? Svaret finner vi i Ankara i Tyrkia. Der kan man nemlig lese den eneste komplette kopi av en selvbiografi keiser Augustus skrev. Den er hugget inn på veggene i et tempel reist til ære for Augustus. Han skrev selv biografien Res Gestae Divi Augusti (Den guddommelige Augustus’ bragder) og instruerte i sitt testamente senatet om å hugge inn teksten i bygninger til hans ære rundt omkring i riket. De fleste av disse momumenter er ødelagt i dag, men i Augustustemplet i Ankara er teksten ganske vel bevart på gresk og latin.

I avsnitt 35 finner vi denne interessante setningen: «Da jeg utøvde mitt 13. konsulat [dvs. år 3 f.Kr.] kalte senatet, ridder-ordenen og hele det romerske folk meg for Fedrelandets Far, og stem-

Adventnytt 12-2020

te for at dette skulle skrives i vestibylen i mitt tempel og i Julius' curia og i Augustus' forum.»

Et konsulat varte i to år om gangen, så i midten av det 13. konsulat feiret altså Augustus 25 år på tronen (sølvjubileum). At det romerske senatet kunne holde en avstemning om å kalle Augustus for Landsfader, er lett å forestille seg.

Men hvordan kunne hele det romerske folk gjøre det?

Historiene fra Paflagonia, Armenia og Judea forteller oss at det ikke skjedde helt frivillig. Alle innbyggere måtte, mens romerske soldater så på, sverge en ed til keiseren i Roma.

Verdens mektigste mann Da Jesus ble født, var Augustus den mektigste mann i verden. Oktavian, som var hans fødenavn, hadde gjort seg selv til keiser og enehersker. Han tok tittelen Augustus, som betyr den «velsignede» (litt tilsvarende «den salvede», eller «Messias» på hebraisk). Han brakte fred til romerriket, den såkalte pax romana, gjennom å terrorisere og underlegge seg folkene rundt.

17 år gammel hadde han blitt valgt til prest (pontifex), 19 år gammel var han keiser, 21 år gammel ble han erklært guds sønn, og etter å ha slått Antonius og Kleopatra i borgerkrigen i år 31 f.Kr., var han også imperator, seierherre og enehersker. Han hadde gjort ende på den romerske republikk, som valgte to ledere (konsuler) for å styre Rom i to år av gangen, og tatt all makt i egne hender.

Etter 25 år ved makten, krevde Augustus en lojalitetsed fra alle innbyggere, nedtegnet i manntall. Den mektigste mann i verden kunne tilfreds feire seg selv. Det var ingen over og ingen ved siden.

Eller var han det? I en liten provins i utkanten av romerriket ble en baby født det året. Denne gutten skulle vise seg å være verdens ekte øversteprest, messias og seierherre, den virkelige Guds Sønn og den egentlige verdens mektigste mann.

Historien om hva manntallet på Kvirinius' tid handlet om, forsvant i løpet av århundrene, men jeg tror alle på Lukas’ tid husket veldig godt hva det innebar. Maktmisbruk fra en brutal diktator.

«Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.» Slik begynner Lukas julefortellingen. Konteksten er satt. De gode nyheter kommer noen få vers senere: «Frykt ikke!

Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.»

Konservative bibelforskere gav opp “For those who believe that the Gospels are accurate historical records of Jesus’ life, one of the most difficult problems in the NT is the census Luke presents in 2:1–2. … there is no evidence for an empire-wide census being taken during the time of Augustus, and we might expect that such a mammoth undertaking would have been mentioned by one or another of the ancient historians who recorded the period.”

Ben Witherington III, “Birth of Jesus,” in Dictionary of Jesus and the Gospels, side 69–70.

"We know nothing of a universal census throughout the Roman Empire, then or earlier... It is difficult to avoid the conclusion that Luke was mistaken in dating the census so early (Luke 2:1–2)."

James D. G. Dunn, Jesus Remembered, side 344.

21

MATERIELL FOR BARN

Viktig, vanskelig og veldig givende Å lese Bibelen kan være litt vanskelig. Både fordi det er en gammel bok og ikke minst fordi det er en stor bok. Faktisk et helt lite bibliotek. Og likevel er det denne boken som har formet hele vår kultur og sivilisasjon de siste 2000 årene. Tusener opplever også et møte med Gud når de åpner boken. Nedenfor finner du en del ressurser Adventistkirken har laget de siste årene, for å hjelpe deg og familien din å studere Bibelen.

Av Harald Giesebrecht Det er flere måter å lese Bibelen på.

Overblikk Før eller senere trenger du å få oversikten.

Har du vært heldig og lært bibelhistorier fra du var liten, for eksempel gjennom GraceLink-materialet, har du allerede dette overblikket. Men kanskje har du likevel ikke sett de store linjene som driver historien framover? Både TruthLink og Den bibelske fortelling kan hjelpe deg med det.

Til det siste opplegget finnes det også en egen bibelleseplan som tar deg gjennom helt sentrale tekster. Du finner også lenke til hele forelesningsrekker, på dansk, med blant andre Gunnar Pedersen. Alt dette finner du gjennom sabu.no. Om du har dårlig tid, så skaff deg boka Bibelen på en time.

et brev i Bibelen, og les det 5-10 ganger.

Du vil oppleve at du får en helt annen forståelse av hva forfatteren egentlig prøver å formidle.

Person-studium. Studer ulike bibelske personer, deres styrker, svakheter og forhold til Gud. Den fjerde sesongen av SabbatsChat, som kommer i desember, vil hjelpe deg med å studere Bibelen på denne måten.

Her er en oversikt over noe av det adventistene har utgitt de siste årene.

For aldersgruppen 0-2 år

Andaktslesning Be Gud tale til deg. Finn et avsnitt fra Det nye testamente eller Salmenes bok og les det flere ganger. Spør deg selv hvilken del av teksten du legger mest merke til, enten fordi den er mest interessant, fordi den er ny for deg, eller fordi den berører livet ditt akkurat nå. Bestem deg for å «ta med deg» denne biten av teksten og meditere videre over den utover dagen. Spør Gud igjen om det er han som snakker til deg. Generalkonferansen har laget en ny type sabbatsskolemateriale som hjelper deg til å øve på en slik lesning. Det heter InVerse Bible Study Guide. Du finner lenken på sabu.no.

Tema-studium Hva tenkte de ulike bibelske forfatterne, særlig Jesus og apostlene, om forskjellige temaer?

Nedenfor vil du se mange ressurser som kan hjelpe deg å studere på denne måten.

Bok-studium. Ta for deg en bok eller

22

som passer for små barnefingre.

For aldersgruppen 3-5 år 104 temaer er fordelt på de åtte vakre GraceLink-heftene. De er alle sentrert rundt hver sin bibelfortelling, og fokuserer på dagliglivet med Gud og hverandre: Stole på Gud, holde løfter, dele, be når man er bekymret og være god mot andre. Du får heftene på Norsk Bokforlag. Spør etter elevheftene til «Smårollingene».

Visste du at Norsk Bokforlag er ledende i Norge på filtmateriell? Mange mener filt er uslåelig når det gjelder å illustrere Bibelen for små barn. Det er lov å leke med filt hjemme også. Be om Norsk Bokforlags filtkatalog.

For aldersgruppen 6-9 år De åtte nydelige elevheftene til GraceLink med store bilder i flotte farger, går gjennom de kjente bibelhistoriene og fremhever Guds godhet. At vi har denne vakre og flotte «barne-bibelen» på norsk, er dessverre en godt bevart hemmelighet. Den fås på Norsk Bokforlag. Spør etter elevheftene til «Minsten». Norsk Bokforlag har også utgitt en serie på sju bøker kalt «Klar, ferdig, finn», med bibelhistorier hvor man også skal finne ting i bildene. Bøk­ ene har tykke sider

Nok en gang er elevheftene til GraceLink en super ressurs. For denne aldersgruppen er det hele 16 hefter.

Temaene er sentrert rundt det å elske og tjene Gud og sin neste, og å ta imot det Gud vil gi oss. Fås på Norsk Bokforlag. Spør etter elevheftene til Miniorene. De selger også bibel-serien Venner for livet med ordentlig kule lydbøker til.

Bibelkurset Aktiv Bibel fra Norsk Bibelinstitutt er også lærerikt, morsomt

Adventnytt 12-2020

MATERIELL FOR BARN

og interaktivt for aldersgruppen 7-10 år. Syntes du det var gøy kan du etterpå kjøpe bøkene Aktiv Bibel 2 og 3 på Norsk Bokforlag. Aktiv Bibel 1 er billigere om du kjøper den som kurs på NBI.

For aldersgruppen 8-13 år

Her finnes det et utmerket opplegg som heter: Gud elsker meg, 28 eksempler.

Hvert av de 28 trospunktene har kun ett oppslag med bibelvers, fortelling, fakta spørsmål og forslag til aktiviteter. De er alle formulert rundt hovedtemaet, som er Guds kjærlighet. Det finnes også en tilhørende aktivtetsbok som heter Lær om Guds kjærlighet med tegninger, kryssord, ordgåter og mange andre oppgaver. Fås på Norsk Bokforlag.

For aldersgruppen 10-13 år er de 16 elevheftene til GraceLink en uutnyttet ressurs. Gjennom svært gode gjenfortellinger av bibelhistoriene blir de relevante for barna. Fås på Norsk Bokforlag. Spør etter elevheftene til PowerPoints.

For aldersgruppen 13-17 år Elevheftene til RealTime er studier for aldersgruppen 12-15 år.

Hele studiet får plass på et tosidig A3-ark med et avsnitt for hver dag i uken. De handler om hva det innebærer å være med i Guds rike, der Jesus er konge.

Lærerveiledningen er ikke oversatt, men er også tilgjengelig fra Norsk Bokforlag på engelsk.

Heftet Mitt valg er et dåpsopplæringshefte for tenåringer skrevet av Steve & Martin Case. Det er 9 korte studier. For hvert studium er det fem bibeltekster, noen

Adventnytt 12-2020

spørsmål om innholdet i tekstene og spørsmål til en «familiesamtale» med mer personlig refleksjon rundt følelser og valg i forbindelse med det vi har lært. Fås på Norsk Bokforlag. Det er også nettopp kommet en oppdatert lærerveiledning på engelsk til dette materialet.

Fire sesonger med SabbatsChat er tilgjengelig (den fjerde fra desember 2020). Målet med SabbatsChat er å lære ungdom å lese Bibelen selv, på en meningsfull måte.

Helst sammen med andre. Dette er laget for sabbatskolen, men kan også brukes i andre settinger.

De fire sesongene tar opp: Trospunkter, følelser, tenårings-dilemmaer og bibelske personer og deres styrker og svakheter. Det er ingen nødvendig rekkefølge så dette kan benyttes etter behov. SabbatsChat finner du på sabu.no.

Heftet Absolutt Liv er et spennende hefte med fortellinger og bibelstudier.

De fire første handler om Jesus og hvordan man blir en kristen, studium 5 og 6 om ondskapens problem, sju og åtte om Jesu gjenkomst, oppstandelsen og dommen. Videre er studium 9 om døden, 10 om sabbaten, 11 om forvaltning, 12 om dåp og 13 om menigheten. Du får det på Norsk Bokforlag.

På sabu.no finner du lenke til serien meg@Gud – en videoserie for aldersgruppen 13+ som tar opp sentrale trospunkter.

Laget av og for ungdom. Til denne finnes det både gruppeleder-veiledning og brevkurs. Brevkurset fra NBI med samme navn er for aldersgruppen 18+ år og går i dybden på temaene i videoene. Sjekk ut sabu.no og norskbibelinstitutt.no.

En værekraftig tro er en bok som er laget for ungdom. Hvert av de 28 kapitlene

er på fire til fem sider.

De begynner med en spennende fortelling og forklarer så sentrale bibelske temaer med bibeltekster og gode illustrasjoner. Om teksten blir for lang for tenåringer, vil boken likevel være nyttig for en som ser etter måter å undervise om temaene på. Fås på Norsk Bokforlag.

Jesus – en tegnet historie, er historien om Jesus som tegneserie i farger. Fås på Norsk Bokforlag.

Og så må vi jo nevne den klassiske serien Bibelens Beste, som går igjennom hele bibelhistorien, rikt illustrert. Nå på supertilbud på Norsk Bokforlag (kr 500).

For unge voksne [truth] LINK ligger på sabu.no, men kan også kjøpes i papir-format på Norsk Bokforlag. Dette er Ty Gibsons geniale gjennomgang av bibelhistorien og av det vi adventister tror, sentrert rundt gjennomgangstemaet: Gud er kjærlighet.

Den bibelske fortelling. Enkle korte bibelstudier som har som mål å gi et overblikk over Bibelens store fortelling om Gud, verden, frelsen og oss. Finnes også på sabu.no.

Sjekk også InVerse Bible Study Guide på sabu.no. Et nytt sabbatskolemateriale for unge voksne.

Foreløpig bare på engelsk, men hvem vet.

Bibelkurs ved Norsk Bibelinstitutt.

Sjekk ut nettsiden. Jeg har selv laget kursene: Daniels bok, Livet med Gud, Ærlig talt, Meg&Gud, Menneskesønnen, Fortellingen om Paulus og et introkurs om adventister. I tillegg finner du kursene Engler, Bibelen en levende bok samt Arkeologien og Bibelens verden. Jeg kan anbefale alle disse til unge voksne som ønsker å fordype seg i Bibelen og som liker å lese og gå i dybden på bibelske temaer.

23

UNDERVISNING

“Deres døtre skal profetere” James White, Uriah Smith og andre av menighetens grunnleggere

Del 4 Oversatt og bearbeidet av Hilde Huru Artikkelserien bygger på en lengre artikkel av Beverly Beem og Ginger Hanks Harwood, utgitt i Andrews University Seminary Studies, Spring 2005, Vol. 43, No. 1, s. 41-58. Disse to har hver sin doktorgrad i teologi, og begge arbeider på adventistuniversiteter i USA. I siste del av denne artikkelserien skal vi se på de siste innleggene som stod på trykk i adventistbladet Review i perioden mellom 1850 og 1863. Artiklene handler om hvorvidt man kan være bibeltro og samtidig tillate kvinner å forkynne og undervise i menigheten – for alle medlemmer. For hvordan kan man forene dette med noen av Paulus' uttalelser som tilsynelatende sier at kvinner skal utelukkes fra slike oppgave?

Deretter vil jeg avslutte med noen refleksjoner. Hilde Huru.

I desember 1858 trykket Review et anonymt leserbrev fra en kvinne under overskriften : «Om å tie.»i Forfatteren tar leseren med seg gjennom en rekke retoriske spørsmål angående kvinner med autoritet i både Det gamle og Det nye testamentet. Kvinner som hadde ulike typer lederstillinger. Hun trekker oppmerksomheten mot profetinnen Miriam, dommeren Debora, teologen Hulda, profetinnen Anna som forkynte om Kristus i tempelet, Paulus' medarbeider Føbe, og andre. Og hun spør hvem som kalte og bemyndiget dem (åpenbart Gud), og om det ble vurdert slik at de opptrådte «utenfor sin rette plass» når de utøvde sin lederrolle (åpenbart ikke).

Med referanse til Joel, spør forfatteren: «Hvilken Ånd ble ifølge profetien utøst over sønner og døtre, tjenere og tjeneste­ kvinner for at de alle skulle profetere?» (original utheving). Hun fortsetter med å spørre: «Og hva var det de gjorde da de profeterte?» (original utheving).

24

Hun spør hva forskjellige kvinner i Det nye testamentet gjorde i de rollene i menigheten som Paulus beskrev dem i.

Leserne blir drevet til å erkjenne at kvinner hadde en aktiv rolle i urmenigheten. Og videre, leserne kan ikke tilbakevise det underliggende argumentet: at den rollen kvinner spilte, var et direkte resultat av Guds vilje og hensikt.

Til siste lar forfatteren leserne sitte igjen med et spørsmål som går direkte på det grunnleggende argumentet som brukes for å få kvinner til å tie i menigheten: «Forbød Paulus kvinner å be og tale proefetisk i det offentlige rom, for deretter å gi dem retningslinjer for hvordan de skulle være tildekket når de bad og profeterte offentlig for ikke å vanære evangeliet?»

Gjennom hele artikkelen blir bibeltekster trukket fram for å vise hvordan Gud kaller kvinner til offentlig forkynnelse og lederskap i alle sine ulike former. Hovedpoenget med de retoriske spørsmålene er å vise hvor latterlig det er å si at kvinner måtte ekskluderes fra åndelig lederskap fordi «Paulus sier det».

I 1860 skrev B. F. Robbins nok en artikkel: «Fars løfte, Luk 24:49»ii, der han gir oss flere refleksjoner angående kvinners rolle i menigheten, basert på eksemplet vi finner i Apostlenes gjerninger 2, som siterer det gammeltestamentlige løftet om Den hellige ånd til både sønner og døtre.

Robbins gjør et poeng ut av å spørre hvem som ble fylt av kraften på pinsefestens dag, for så å gi oss svaret: «Disiplene, både menn og kvinner, som det er nevnt i vers 13 og 14 i det første kapittelet.»

Han bemerker at effekten av denne utøsingen var at de skulle få kraft «som skulle kvalifisere dem til det arbeidet som de var kalt til.»

Robbins viser til at løftet i Joel 3 også gjelder nåtiden, og at Gud selv velger hvem han vil kalle, uavhengig av kjønn: «Fader­ ens løfte i Joels profeti, er at han vil øse ut sin Ånd over sine tjenere og tjenestekvinner, likeså mange som Herren skal kalle.»

På denne måten understreker Robbins at Gud stadig fortsetter å gi åndelig autoritet til både kvinner og menn.

Alt i alt er artikkelen til Robbins et kall til de trofaste om å gjøre opp status over hvorvidt de har mottatt Den hellige ånds gave eller ikke, og hvorvidt de er villige til å betale prisen som følger med.

Menigheten i sin helhet må være villig til å anerkjenne at de åndelige gavene er inklusive. Både menn og kvinner må gi slipp på sin stolthet og ta imot oppbyggelse og velsignelse fra kvinner, mens kvinner må være villige til å ofre sitt gode rykte for å praktisere gavene, selv om det er et sosialt tabu.

I januar 1860 trykket Review S.C. Welcomes utleggelse av 1 Kor 14,34-35iii i artikkelen «Skal kvinnen tie i forsamlingen?»

Dette skjedde på forespørsel fra en kvinne som senere ble en kjent evangelist. Hun lurte på hvordan B.F. Robbins' påstanden om de kvinnelige disiplenes forpliktelse kunne harmonere med 1 Kor 14,34-35 og 1 Tim 2,11iv. Dette var de to tekstene som

Adventnytt 12-2020

UNDERVISNING

oftest ble sitert for å ekskludere kvinnene fra å delta mer i offentlig sammenheng.

Denne lange artikkelen ser grundig på disse versene som så ofte «oppkonstrueres som en innvending mot at kvinner kan tale offentlig». Og det til tross for «den store mengden med bevis som kan legges fram for å dokumentere at alle som har fått del i en slik kjærlighet, også har en rett til å prise ham.»

Welcome har til hensikt å vise at den tausheten som er blitt påtvunget kvinner, er et resultat av «en falsk forståelse lest inn i disse tekstene», og at denne tausheten har hatt en negativ virkning på kvinnenes og menighetens åndelige liv. Det at en kvinne får forbud mot å fortelle menigheten det budskapet Gud har gitt henne, sammenligner han med det å være slavebundet («hun blir en uvillig slave under menighetens lover»).

Dette var et overbevisende argument i en tid da slaveri var en avskyelig virkelighet.

Når det gjelder påbudet om å tie, så forsto han det slik at «det betyr å stille forstyrrende spørsmål, som bedre kunne besvares hjemme enn i de religiøse møtene. Han konkluderer med at bevisene taler for at det åpenbart hadde blitt et uromoment om noen stilte kontroversielle spørsmål.

Videre forteller han leseren at versene som forbyr kvinnen å opptre som herre over mannen (på engelsk – å tilrane seg autoritet over mannen), ikke kan anvendes, «fordi det å forkynne, profetere, formane og be offentlig ikke er å tilrane seg autoritet, og teksten handler ikke om dette i det hele tatt.»

Han kommer med en kort påminnelse om at Paulus «gav retningslinjer for hvordan kvinnene skulle oppføre seg når de praktiserte sine gaver». Dette «ville han garantert ikke gjort dersom det hadde vært forbudt. Og han poengterer særskilt at «det var en kvinne som først forkynte de strålende nyhetene at vår kjære Herre var oppstått; og la oss huske at disse ‘gode nyhetene’ ble forkynt til apostlene selv».

Artikkelen avslutter med en henvisning til enhet i Kristus, som bryter ned skillene mellom kvinner og menn, så vel som mellom jøder og grekere. Welcome

Adventnytt 12-2020

Det var en kvinne som først forkynte de strålende nyhetene at vår kjære Herre var oppstått.

ber leserne om å vurdere bevisene på at kvinner er i besittelse av naturlige kvalifikasjoner for å forkynne Guds gode nyheter offentlig, på samme måte som menn.

Hans siste setning er en appell: «så la ikke snublesteiner bli kastet i veien for dem, men la dem fylle den plassen Gud har kalt dem til å fylle. La dem ikke bli holdt nede i taushet av menighetens regler, men la deres tunge rope ut Guds pris, og la dem lede syndere mot Guds lam. Gjør ikke Den hellige ånd sorg ved å tie i forsamlingen.»

Litt over et år senere, i 1861 dukker den neste artikkelen opp angående temaet om kvinners rett til å forkynne.v Dette er den siste før Syvendedags Adventistkirken blir offisielt organisert.

Uriah Smith, den foregående redaktøren av Review introduserer artikkelen som en «triumferende bekreftelse på søstrenes rett». Den ble skrevet som et svar på et forutgående leserbrev i Portadown News (signert «En beundrer av kvinnen som kjenner sin rette plass») som argumenterte med at Skriften forbyr kvinner å tale offentlig.

Mowatts svar er at «verken Paulus eller noen annen apostel forbød kvinner å forkynne, eller undervise. Og videre: «Jeg fastholder at du ikke finner et slikt påbud noe sted i Bibelen, og det skal jeg bevise. I tillegg skal jeg bevise at Paulus faktisk sa det helt motsatte.»

Det er ikke til å undres over at menighetens ledere så på denne artikkelen som en «triumferende oppreisning av søstrenes rett til å delta offentlig i tilbedelsen av Gud». Mowatt har på en dyktig og klar måte satt ord på den tidlige sabbatsbevegelsens holdning når det gjaldt kvinners offentlige rolle i arbeidet for menneskers frelse. Han brukte solide, gjenkjennelige adventistiske fortolkningsmetoder. *** Artikkelen er for lang til å gjengi, men han bruker mange av de samme argumentene som framgår av de andre artiklene vi har sett på i denne serien, samlet i

25

UNDERVISNING

én lang kronikk. For dem som ønsker å få med seg hele argumentasjonsrekken hans, så er det bare å lese artikkelen til Beverly Beem og Ginger Hanks Harwood i Andrews University Seminary Studies (Spring 2005).

De foregående artiklene og mesteparten av denne har stort sett vært en forkortet gjengivelse av det Beem og Harwood har forfattet, på grunnlag av grundige studier av det de første sabbatsholdende adventistene skrev i menighets- og misjonsbladet Review.

Jeg har gjort meg noen refleksjoner i lys av det som skjedde på Generalkonferansens representantskapsmøte i 2015 og hvordan dette har blitt tolket av enkelte.

Jeg har hørt noen si at avgjørelsen i 2015 betyr at kvinner ikke kan være pastorer og ikke kan ha åndelig autoritet.

Våre verdensledere er heldigvis ikke i utakt med våre adventistpionérer på en slik måte som noen vil ha det til. Det har aldri vært tale om å kalle tilbake tidligere avgjørelser som har tillatt at kvinner kan arbeide som menighetspastorer, eller bli ordinert som forstandere.

Det har imidlertid i mange år vært diskutert om man kunne åpne for å ha ulik praksis i ulike deler av verden når det kommer til ordinasjon av kvinner. Denne saken ble i mange år holdt igjen fordi man var redd for at det kunne føre til splittelse av menigheten og tap av medlemmer.

Etter hvert opplevde imidlertid enkelte deler av verden at man tapte medlemmer fordi mange oppfattet det som uetisk og ubibelsk å forskjellsbehandle kvinner og menn, som utførte de samme oppgavene, med den samme åndelige autoritet – et kall fra Gud til å bruke sine nådegaver i hans tjeneste.

Det er nok mange grunner til at verdensmenigheten sa nei. De fleste av dem kulturelle.

Grunner som springer ut av ulik forståelse av hva ordinasjon er egentlig er. Blir det overført en spesiell kraft og autoritet gjennom ordinasjonen? Eller er det bare en del av menighetens orden, altså en måte å bekrefte offentlig at enkelte mennesker blir satt til side av menigheten for å utføre spesifikke oppgaver?

Førstnevnte syn på ordinasjon er et sakrament i den katolske kirke. Der anser man at autoriteten til «å løse og å binde» i himmelen det man løser og binder på jor-

26

den, blitt overført fra Peter til alle prester gjennom apostolisk suksesjon. De har nøklene til himmelens rike, overgitt dem direkte fra Jesus, via Peter.

Men denne måten å se på ordinasjon har blitt adoptert av de fleste kirkesamfunn. Ordinasjonen overførte en slags åndelig autoritet til dem som skulle representere Gud på jorden. Dette synet var også vanlig i den tiden Adventistkirken oppstod. Men våre grunnleggere la noe annet i ordinasjon. De så på den som en måte å «formelt innsette» dem som skulle være forkynnere.

I bokserien Alfa og Omega sier Ellen G. White om dette: «Ritualet med håndspåleggelse gav dem ingen nye kvalifikasjoner.

Det var en vanlig form for innvielse til et embete….Handlingen satte menighetens stempel på Guds verk».vi Det var altså en måte for menigheten å anerkjenne at de så Guds kall i en person.

Et kall til å utføre en særskilt oppgave, deriblant forkynnelse.

Ellen G. White skriver om dette i forbindelse med den første kristne menighet.

Videre i samme avsnitt sier hun: «Senere ble ordinasjonsritualet med håndspåleggelse sterkt misbrukt. Handlingen ble tillagt en betydning det ikke fantes dekning for.

Det ble for eksempel hevdet at de ordinerte øyeblikkelig mottok en kraft som kvalifiserte dem for enhver form for evangelisk arbeid. Likevel er det ikke noe som antyder at håndspåleggelse tilførte de to apostler ekstra kraft.»

Andre problemer som har oppstått, i en menighet som vokser ekstremt hurtig i enkelte deler av verden, er ulike syn på hvordan Bibelen skal leses og forstås. Skal den leses «rett fram» eller skal vi forstå en enkelt tekst i lys av andre tekster om temaet, og ut fra den tid da den ble skrevet.

Artiklene av de tidligste adventistene sier en del om dette, som vi har sett i denne serien. De mente at Bibelen måtte tolkes og forstås med sunn fornuft, ved sammenligning av bibeltekster, forståelse av konteksten den ble skrevet i og under veiledning av Den hellige ånd.

Ulik bibelforståelse har satt sitt preg på menigheten de siste årene. Trolig har dette mer enn noe annet ført til en "splittelse" i spørmålet om ordinasjon av kvinner. For det virker splittende når vi står på hver våre barrikader og roper: «Jeg har rett, jeg har Bibelen på min side.» Hvordan kan

vi utvikle en dypere forståelse for at også «den andre siden» legger Bibelen til grunn i sin forståelse av disse vanskelige temaene.

Og er det noe vi kan gjøre for å bygge opp enighet om hvordan vi bør lese Bibelen?

Hvilke prinsipper bør ligge til grunn når vi prøver å «tolke» det Guds ord sier til oss, på en måte som ikke er farget av vår egen bagasje?

For meg framstår det som åpenbart at både Ellen G. White og de første sabbats­ holdende adventistene, med sine ledere, mente at Gud gav kvinner «åndelig autoritet» ved at han kalte dem til å undervise og forkynne. Til å bruke de gavene Gud har utrustet dem med til å tjene ham.

Den eneste forskjellen på å være en ordinert eller "commisioned" pastor (altså i den kategorien kvinnelige pastorer blir plassert i per i dag i vår verdenskirke), er følgende: 1.

Ordinasjon gjelder i hele verden, «comissioned» har gyldighet bare nasjonalt. 2.

Man må være ordinert for å være toppleder i menigheten. 3. Man må være ordinert for å opprette eller legge ned menigheter, og dette kan bare gjøres i samråd med distriktslederen.

Det kvinner utelukkes fra ved å nektes ordinasjon, er først og fremst å være administrator, altså å kunne utføre menighetens mer forretningsmessige oppgaver. Dette er en type oppgaver som av mange pastorer i vår del av verden oppleves som et uønsket ansvar, en avledning fra det man «egentlig er kalt til», mens det i andre verdensdeler følger ære og status med denne typen oppgaver.

Jeg vil derfor avslutte med et par spørsmål: Kan det være at stridens kjerne i dag egentlig bare er et spørsmål om hvem som skal ha «verdslig autoritet» i menigheten?

Og kan et slikt perspektiv hjelpe oss å løse den utfordringen vi nå har angående dette? _______________ Anonym, “On Keeping Silence: Ought Women to Keep Silence in the Churches?” Review and Herald, 16. desember, 1858, 27.

i

B. F. Robbins, “The Promise of the Father, Luke xxiv, 49,” Review and Herald, 5. januar 1860, 53.

ii

S. C. Welcome, «Shall the Women Keep Silence in the Churches?” Review and Herald, 23. februar, 1860, 109110.

iii

Sarah A. Hallock, «A Query. – Bro. Smith,” Review and Herald, 12. januar, 1860, 64.

iv

v

J. A. Mowatt, «Women as Preachers and Lecturers,» Advent Review and Sabbath Herald, 30. juli 1861, 65-66.

vi

Alfa og Omega, bind 7, 114-115.

Adventnytt 12-2020

NYHETER

Adventnytt 12-2020

27

NYHETER

Unionskontoret blir strømprodusent Av Tor Tjeransen

Esben Falck fra Solteknikk AS monterer solcellepaneler på taket av unionskontoret.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange.

Da Adventistkirken i vår måtte fornye takbelegget på unionskontoret, bestemte ledelsen at man også ville montere solcellepaneler på de sydvendte takflatene. Siden 1. juli har solcelleanlegget vært i drift og produserer om lag en tredjedel av kontorbyggets strømforbruk. Økonomisjef Jóhann E. Jóhannsson opplyser at kostnaden ved fornyelse av taket kom på en million kroner og montering av solcelleanlegget hadde en kostnad på 950.000. Unionskontoret har et årlig strømforbruk på 340.000 kWt. Anlegget produserer strøm også når det ikke er direkte sollys ute. Siden anlegget ble satt i drift 1. juli og fram til slutten av oktober, har det produsert 33.000 kWt. Solcelleanlegget er installert av to årsa-

I sommer har unionskontoret fått både nytt taktekke og montert solcellepaneler.

Solcelleanlegget produserer nå om lag en tredjedel av totalt strømforbruk i bygget.

Kontoret har også blitt malt i sommer.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange.

ker. Den ene er at unionen ønsker å bidra til produksjonen av ren energi. Den andre grunnen er at dette er god forvaltning, fordi det er en investering som betaler seg selv.

– I løpet av en 25-års periode med normale strømpriser, vil solcelleanlegget både ha betalt seg selv og kostnaden med å fornye taket, forklarer Jóhannsson.

Solcelleanlegget består av 253 paneler og dekker om lag 400 kvadratmeter. Det er knyttet til strømnettet, og på dager der forbruket i kontorbygget er lavt og energiproduksjonen høy, blir den strømmen som ikke blir forbrukt i bygget, solgt.

Anlegget ble installert av Solteknikk AS i Moss. På deres hjemmeside kan man se dronefoto av installasjonen på unionskontoret.

Nytt om navn

Anne Lene Holanger er tilsatt i en stilling som programmedarbeider i ADRA.

28

Monette Indahl er tilsatt i en stilling som programmedarbeider i ADRA.

Reimar Vetne er gjennom sitt firma engasjert som konsulent for Norsk Bibelinstitutt med særlig fokus på sosiale medier.

Lena Olsen Sømme har gått fra en stilling i ADRA til en stilling som rådgiver i Avdeling for helse, utdanning og menneskerettigheter i Norad.

Adventnytt 12-2020

UNDERVISNING SYNSPUNKT NYHETER

Vi gratulerer!

Vi minnes

95 år

Gunnar Ingvald Holanger Arendal menighet, 10. jan.

90 år

Kjell Levi Lenmo Sandefjord menighet, 24. des.

Hildur J. Bye, medlem

av Sarpsborg menighet, er død. Hildur ble født 3. november 1926 og sovnet stille inn på Vestby sykehjem den 19. september.

Hun ble døpt 27. mars 1987 av Terje Bjerka, og ble da medlem av Ulsrud menighet. Fra 1992 tilhørte hun menigheten i Sarpsborg. Begravelsen har funnet sted med nærmeste familie til stede.

Vi lyser fred over Hildur Byes gode minne.

Iren Rodrigues

Adventnytt 12-2020

Albert Isak Bjøringsøy, Betel menighet,

sovnet stille inn 16. oktober 2020 på Paulus sykehjem i Oslo, 83 år gammel. Han ble født 29. mai 1937 på Smøla og vokste opp som eldstemann i en søskenflokk på fire. Helt fra ettårsalderen var han plaget med astma. Han var mye syk og fikk derfor begrenset skolegang. Som tenåring reiste han til Sofienberg kursted i Gudbrandsdalen, hvor den tørre lufta og riktig medisinering forbedret helsen hans.

Etter skolegang på Ringerike Folkehøgskole flyttet Albert til Oslo, hvor han ble døpt av pastor Olav Frenning 14. juni 1958 og tilsluttet Betel menighet. I 1963 giftet han seg med Anna Frøysnes fra Setesdal. Begge hadde dårlig helse, og de valgte derfor ikke å sette barn til verden. Anna døde plutselig i februar 2011.

Albert fikk en ansvarsfull stilling på Tørrkopi i Oslo, men mange astmaanfall gjorde at han bare 46 år gammel måtte slutte i jobben. Albert forsøkte likevel å leve et aktivt liv. Han var en ivrig hobbyfotograf, var med i orienteringsløp, reiste til utlandet og på fisketurer til Smøla hver sommer.

Med eget hus i Spania ble det lange opphold der, og det virket godt for hans helse.

Albert vil bli husket som lun og sosial, alltid til stede ved sammenkomster i familiekretsen eller i menigheten. I løpet av det siste året ble det forandringer i en kreftsvulst som han hadde hatt i mange år. Et øye ble rammet av blodpropp, og Albert ble delvis blind. Han var likevel sterk i troen og stolte på Guds løfter om frelse og evig liv på grunn av Jesus. Begravelsen fant sted fra Grefsen kirke 27. oktober, hvor undertegnede forrettet.

Albert etterlater seg brødrene Ivar og Kåre med familier. Vi lyser fred over Albert Bjøringsøys gode minne.

David Havstein

Illustrasjon: iStock.com/Povareshka

85 år

Gjertrud Hjerterud Oslo, Betel menighet, 29. des.

Rolf Hamre Hamar menighet, 15. jan.

80 år

Steinar Stigum Olsen Bergen menighet, 29. des.

Jarle Brattbakken Oslo, Betel menighet, 2. jan.

75 år

70 år

Siv Vibeke Nilsen Sandnessjøen og omegn menighet, 22. des.

Hjørdis Skjæveland Stavanger menighet, 28. des.

Armann Axelsson Fredrikstad menighet, 5. jan.

Marit Ravdal Strømmen menighet, 6. jan.

Evelyn Ragnhild Robertsen Bø menighet, 7. jan.

Jan-Inge Rasmussen Bergen menighet, 9. jan.

Harald Bunes Tyrifjord menighet, 11. jan.

Liv Hugstmyr Særheim Sandnes menighet, 11. jan.

Laila Flåløkken Jakobsen Trondheim menighet, 16. jan.

Henny Solveig Mellingen Bergen menighet, 22. des.

Per Reinholt Thomassen Oslo, Betel menighet, 29. des.

Jan Magne Leknes Haugesund menighet, 5. jan.

29

NYHETER

Etisk refleksjon om bioteknologi I slutten av mai utga Norges Kristne Råd (NKR) et ressurshefte til hjelp i etisk refleksjon om krevende spørsmål knyttet til bioteknologi. Heftet har tittelen «Hva er da et menneske?» og er resultatet av et omfattende arbeid i Norsk teologisk samtaleforum (NTSF), et organ innenfor NKR.

Av Tor Tjeransen Den 26. mai vedtok Stortinget flere endringer i bioteknologiloven. Endringene gjør det tillatt å bruke flere teknologier som tidligere var forbudt i Norge.

• Det er nå tillatt med assistert befruktning for enslige.

• Det er nå tillatt med eggdonasjon.

• Det er nå tilbud om tidlig ultralyd­ undersøkelse (før uke 12).

• Det er nå tillatt med Non-invasive prenatal test (NIPT).

Etter at politikerne sluttførte den politiske prosessen fram mot endringene i bioteknologiloven, flyttes ansvaret for den etiske tenkningen i praksis fra politikere til pasienter og publikum. Den enkelte må selv orientere seg i et mangfold av avanserte teknologier og gjøre sine etiske valg.

Krevende landskap å navigere i Uansett hva som nå er lovlig i Norge, er det ikke sikkert at det er klokt å gjøre bruk av alle teknologiene det er lovlig å benytte.

Den enkelte må gjøre personlige vurderinger om man skal benytte det mulighetsrommet som de vedtatte lovendringene gir.

Heftet «Hva er da et menneske?» vil være til god hjelp for dem som må navigere i det krevende landskapet bioteknologien utgjør.

Hilde Marie Øgreid Movafagh er rektor for Metodistkirkens teologiske seminar og leder for Norsk teologisk samtaleforum. I forordet til heftet skriver hun: «De positive sidene av teknologien tar vi imot med takknemlighet. Samtidig står de samme bioteknologiske mulighetene i fare for

30

å bli misbrukt, og det er her vi sammen med fagfolk, politikere, helsepersonell og teologer, må hjelpe hverandre å navigere på en god måte.»

Ingen skal sitte alene med store dilemma Movafagh er veldig fornøyd med at heftet er blitt en ressurs som vil være nyttig for enkeltpersoner og familier som må ta stilling til krevende spørsmål.

– Det å tilby en ressurs som setter ord på dilemmaene, er viktig, sier hun og tenker at heftet særlig vil være nyttig i pasientrommet eller sjelesorgrommet. Hun er tilfreds med at heftet ikke presenterer leseren for bombastiske løsninger.

Marit Kromberg er lege og en av Kvekersamfunnets representanter i NTSF. Hun har vært med i hele prosessen som ledet fram til det foreliggende heftet og er glad for at det ikke er for tidsspesifikt, men går grundig inn i spørsmål om metode for vurdering av de vanskelige temaene bioteknologien reiser.

Generalsekretæren i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, er opptatt av at heftet blir gjort kjent i alle kirkelige miljøer og at kirkene bidrar til å sette de etiske spørsmålene på dagsorden slik at folk er rustet til valg man kanskje plutselig blir stilt overfor.

– Ingen skal måtte sitte alene med sitt livs dilemma, sier Hermansen.

Et felles dokument for og av kirkene I mange spørsmål som behandles av Norsk teologisk samtaleforum, er det tydelige teologiske skillelinjer mellom kirkesamfun-

I slutten av mai publiserte Norges Kristne Råd et hefte om etisk refleksjon rundt bioteknologiske spørsmål. Nå håper lederen i Norsk teologisk samtaleforum, Hilde Marie Øgreid Movafagh (t.v.) og generalsekretæren i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, at heftet blir brukt i lokalmenigheter over hele landet. Foto: Lemma Desta/Norges Kristne Råd.

nene. I behandlingen av bioteknologi har det vært få forskjeller. Movafagh tenker at en av årsakene til det, er at det ikke er så mange kirkesamfunn som har ressurser til å legge mye arbeid i spørsmålsstillingene rundt bioteknologien.

– Jeg har blitt stilt spørsmål om ikke heftet kunne vært skarpere og tydeligere, sier generalsekretæren i NKR, men jeg er glad for at dette er blitt kirkenes felles dokument.

– Et samtaleforum dreier seg om at vi både taler og lytter, sier Reidar Salvesen.

Han er instituttleder ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder, og representerer Misjonskirken i NTSF. – Når vi skal representere så stort spekter, er det viktig at vi lytter nok til å ivareta bredden i kirkelandskapet, påpeker han.

Bruk dokumentet Lederne for de forskjellige trossamfunnene var samlet til styremøte i Norges Kristne Råd i september. Da uttrykte de stor enighet om at nå er det kirkene som må sørge for at denne nyttige ressursen blir både kjent og brukt.

Skal det skje, må prester og pastorer i de ulike menighetene sørge for at temaet blir tatt opp i samlinger lokalt, enten det blir gjennom samtalegrupper, seminarer eller andre sammenhenger.

– Endelig er heftet klart, etter stor innsats fra kirkenes representanter i NTSF. Nå legger vi denne stafettpinnen i hånden på kirkenes lokale medarbeidere og håper at heftet blir både til nytte og velsignelse for menigheter og enkeltpersoner, sier Erhard Hermansen.

Adventnytt 12-2020

Hei du!

Dette er barnesiden i Adventnytt.

Liker du å ta fine bilder eller tegne? Kanskje du vil fortelle hva du tenker på for tiden? Send til gry.haugen@adranorge.no, så trykker vi det gjerne her i bladet. Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Tenker litt på penger…

AMOS

I noen land er kløften mellom fattig og rik veldig stor.

Noen mennesker bygger rikdommen sin på å utnytte fattige.

Profeten Amos levde 750 år før Jesus ble født. Han snakket tydelig og med klar stemme mot maktpersoner som drev uærlig handel og ødela for fattige.

Han sa: «Dere undertrykker småkårsfolk og knuser de fattige. Søk heller det gode og ikke det onde, så dere får leve!»

Noen mennesker er fattige og noen er veldig rike. Hva synes du om det?

BØNN Jesus, Du gjør ikke forskjell på folk.

Gjør oss mer lik deg.

Gi oss visdom og vilje til å dele.

La grådigheten tape.

La rettferdigheten vinne.

Gi oss mot til å ta vare på hverandre på tvers av det som skiller.

Alt og alle i dine hender, Gud. Amen.

Når jeg får lønna mi fra stedet jeg jobber, kan jeg bestemme hva jeg gjør med de pengene. Det kan du også gjøre når du blir voksen og etter hvert skal tjene dine egne penger. Gleder du deg til det? Hva vil du gjøre med de pengene?

I Bibelen står det at alt det som er på jorden, tilhører Gud. Det er lett å glemme!

Men vi prøver å huske.

Hver gang når lønna kommer, gir vi 10 prosent til menigheten. Det kalles tiende. En av ti. 1 000 av 10 000. Og vi gir fordi de pengene tilhører Gud. Det er herlig å få lov til å gjøre det. Når alle som hører til i kirka, gir tiende, er vi med og sørger for at vi har verktøyet sånn at menigheten kan fungere.

Så gir vi gaver på sabbatsskolen og gudstjenesten. De pengene går til mye forskjellig, for eksempel til barnesabbatsskolen og speideren.

Eller til at vi skal ha råd til å ha et hus som vi kan bruke til kirke.

Mange gir også store pengegaver til ADRA. Da hjelper vi dem som bor i veldig fattige land.

Det er da egentlig ganske gøy å ha råd til å kunne gi, synes du ikke? Litt eller mye, alt er viktig.

I Norge må voksne betale skatt. Det er noen som klager på skatten. Har du hørt det? Men tenk om ingen betalte skatt? Da ville det vært mye vi savnet, som vi tar som en selvfølge. Jeg er i alle fall glad for å betale skatt i et land der vi vet at pengene blir fordelt etter gode systemer.

God jul!

Bærekraftsmål 10: Mindre ulikhet

Adventnytt 12-2020

Godt nytt år!

Hilsen Gry, ADRA

2020 snart slutt. 2021 venter.

Synes du 2020 har vært et annerledes år? Hvordan har du hatt det? Hva tenker du om året som har gått og det nye året vi skal møte, 2021?

Vi vil gjerne høre fra deg. Tegn, film eller skriv noen ord og send til Adventnytt! Har du en ønskeliste for 2021, eller noe du har bestemt deg for å gjøre? Har du en drøm? Et håp? Vi vil gjerne skrive om det. Gi lyd fra deg!

Barnesiden i dette nummeret er inspirert av Bærekraftsboka s. 26 og 27. Amos 6,4; 4,1; 8,4-6; 5,14-15.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Et annerledes år 2020 har vært vanskelig. Mye ble helt annerledes enn vi forestilte oss. Vi har blitt minnet om Jesus ord om å samle oss skatter i himmelen, der møll og tyver (eller virus) ikke kan ødelegge.

I adventstiden har vi anledning å reflektere over en kjærlig Gud som ser sitt folk, går med oss og veldig snart kommer igjen.

Av Victor Marley Ja, det har vært et annerledes år. Våre tanker går til dem som har mistet noen i løpet av året, mennesker man er glad i og savner.

Vi tenker og ber også for mennesker i andre land som har hatt det mye verre enn vi har hatt det så langt i Norge. Ungdomstid er en ferskvare, så jeg føler med de unge som har levd med begrensninger og uvante regler i mange måneder.

Kirkene våre måtte stenges, sommerens arrangementer måtte avlyses. Fysisk kontakt mellom mennesker er begrenset. Gud skapte mennesker i sitt bilde, til vesener som trenger kontakt og felleskap. Men Bibelen er tydelig. Vi lever i en konflikt.

Satan ødelegger det vakre Gud har skapt.

Han er som en brølende løve (1 Pet 5,8).

Men i alt dette er Bibelen klinkende klar: Jesus har vunnet (Åp 14,8), han kommer igjen (Åp 14,14) og skaper på nytt det vakre som har blitt ødelagt i hele hans skaperverk (Åp 21,1).

Men hvordan har det gått med menigheten? Det er fint at du spør. I mars og april var vi spente på hvordan situasjonen ville ramme evangelisering, virksomheten i lokale menigheter, ungdomsarbeidet og økonomien. Spørsmålet ble stilt om permittering av avdelingsledere og pastorer.

Etter bønn og samtale kom DNUs leder-

Siden sist

skap og distriktslederne frem til at vi må tro at Gud har sin hånd over menigheten om vi bare ville være proaktive i møte med utfordrende tider.

I kriser er lederskap viktig. Det var derfor vesentlig at pastorene våre var «på jobb» og utrustet til å kunne omstille seg og ta i bruk nye metoder. I begynnelsen gjennomførte vi ukentlige Zoom-møter med pastorsteamet, hvor vi ba for hverandre, lærte av hverandre, og oppmuntret hverandre. I vanskelig tider er det enda viktigere med kontakt, oppfølging, åndelig lederskap og misjon. Mennesker søker etter svar som gir håp. Derfor var det viktig at menighetsarbeidet kunne fungere så godt som mulig.

For noen uker siden skrev jeg til pastorteamet og spurte hvordan det går med det evangeliserende arbeidet. Det var viktig for meg å få et bilde av hvordan tilstanden er over hele landet. Bildet er selvfølgelig variert. Men jeg er stolt av pastorteamet, lokale ledere og medlemmer som har vist en fleksibilitet som gjør at evangelisering og bibelstudier foregår, gudstjenester blir arrangert, sabbatskoler møter, og dåpshandlinger blir gjennomført. Tusen takk for innsatsen! Og takk til Gud som velsigner.

Ja, noen sliter med enkelte aspekter: barnesabbatskolene, trange lokaler, krav om kohorter, og avlysning av større samlinger,

for eksempel. Men jeg fikk også høre om matlagingskurs på Facebook, evangeliseringsmøter som foregår både online og fysisk, med en meters-regelen på plass, Zoom-sabbatsskoler som samler flere enn om det hadde vært i kirke, mange nye som finner våre online-gudstjenester. Besøksarbeid og smågrupper fortsetter. Speiderne er i aktivitet. Jeg har ikke plass her til å nevne alt. Mange har faktisk opplevd mer kontakt og sterkere relasjoner de siste månedene.

Gud vinner, også over covid-19!

Takk for det du har bidratt med i et krevende år. Din trofasthet og solidaritet på det økonomiske området må nevnes. Tienden og givertjenesten har fått en markert økning i år Takk for din støtte og bønn for skolene våre. Takk for at du ber for oss som leder. Og takk til Gud som har holdt sin hånd over oss.

Det blir en annerledes adventstid i år.

Men husk at advent er ventetiden før Jesu gjenkomst. Han kommer snart. Vi er Guds barn. Kirken er hans. Så «stol på Herren med hele ditt hjerte» (Ordsp 3,5). Og må Gud velsigne deg og dine.

Hilsen Victor

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.

Adventnytt 12-2020