LESERBREV
Ta et skritt tilbake
Men trellkvinnens barn er ikke døde
Mange ganger opplever jeg å være flau over å være adventist og kristen. Hvorfor? Vi har blant oss mange mennesker med holdninger som jeg opplever er i strid med det han lærte oss. Når man snakker med «vanlige folk», blir det ganske åpenbart at våre holdninger er fullstendig håpløse. Det gjelder spesielt to områder: 1) kvinner og 2) homofili.
Først av alt ønsker jeg å rette en stor takk til Frøydis Liseth for hennes klare tale i sitt leserbrev i AN 11-2019. Den samme takk rettes til Leif Halvorsen og Jan Skonnord for deres tydelige fokus på Jesu Kristi frelsende sonoffer som synderens eneste sanne håp. (AN 12 -2019). Nevnes i denne sammenheng må også Ove Berntsens tanker i samme nummer. Her stiller han i tittelen et av de mest fundamentale spørsmål i kristen frelses lære, «Hvorfor døde Jesus», og avslutningsvis konkluderer han blant annet med følgende overbevisende tanke: «Vi kan forstå korset som et uttrykk for guddommelig kjærlighet. Jesu død er da Guds selv-offer og uttrykk for hans radikale medlidelse med verdens lidende. Syndens og dødens makt er beseiret, kjærlighetens makt har seiret, og vi kan ta del i det treenige liv som er Guds tilbud til oss, og som kjærlighetens apostel skildrer så vakkert (Joh 14,17).» Jeg flytter blikket mitt fra side 6 til 7 i AN 12-2019, og møter en tittel på et annet leserbrev. En tittel jeg synes å dra kjensel på fra et tidligere leserbrev av samme innsender. Ja, ikke bare tittelen, men hele det verbale landskapet og argumentets farge og fasong virker gjenkjennelig. Jeg tenker, her er det på med alt som kan mobiliseres av åndelig fitnessutstyr. Skal man komme seirende gjennom denne åndelig krevende maratonøvelsen med liv og lemmer i behold, kreves fullt fokus på ethvert prestasjonsfremmende mål og middel. Men, så skjedde det. Tankene mine skiftet plutselig fokus. Fra side 7 i AN til Andre Mosebok og hebreernes 430-årige tvangsarbeid og strev under faraoenes herredømme i Egypt. Jeg mintes Herrens ord til sin tjener Moses: «Jeg er Herren. Jeg vil føre dere bort fra tvangsarbeidet som egypterne har lagt på dere, fri dere fra trelldommen og løse dere ut med utstrakt arm og med veldige straffedommer. Jeg vil ta dere til mitt folk og være deres Gud... Så vil jeg føre dere til det landet jeg med ed har lovt Abraham, Isak og Jakob...» (2 Mos 6,6-8). Og så mintes jeg utfrielsen, dødsengelen, lammet som ble slaktet og blodet som ble strøket på dørstolpene, innstiftelsen av påskehøytiden, nattverden og den nye pakt i Jesu blod. Jeg kom også til å tenke på Paulus og hans ord til galaterne hvor han tydelig beskriver to pakter symbolisert ved trellkvinnen Hagar og hennes ætt, og den frie kvinnen Sara og hennes etterkommere. Paulus avslutter sin klare argumentasjon med følgende ord: «Men hva sier Skriften? Jag ut trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke dele arven med den frie kvinnens sønn. Altså brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie kvinnen» (Gal 4,30-31). Og jeg tenkte: nå kan jeg legge mitt eget fitnessutstyr til side og glemme mine egne prestasjonsfremmende tiltak og mine tvangsnevrotiske bestrebelser, de som likevel kun gjør meg til en trell under min egen samvittighets brutaliserende herredømme. Herrens tiltak og Guds løfter holder fortsatt mål: «Jeg er Herren, ... jeg vil føre dere bort fra tvangsarbeidet, og fri dere fra trelldommen og føre dere til landet jeg har lovt...». «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod...» (2 Kor 11,25) Men trellkvinnens barn er ikke døde. Helge Ryberg
1) Innenfor våre kretser finnes det fortsatt holdninger som setter kvinner lavere enn mannen. Kvinner kan ikke bli ordinert og ikke utføre de samme kirkelige handlingene som menn. Dette er helt på kollisjonskurs med både Bibelen (spesielt NT) og andre menneskers oppfatning. «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus» (Gal 3,28). Heldigvis har kristne sluttet med diskriminering på grunn av rase, men kvinner blir fortsatt diskriminert. Det er en skam, og jeg kan ikke forsvare det, når jeg for eksempel snakker med en kollega. Jesus viser klart sine holdninger overfor kvinner gjennom hele sitt liv her på jorden. Han ville helt klart refset de som har slike holdninger, på samme måte som han refset fariseerne og de skriftlærde. 2) Det er også meget krevende å forsvare at en som er homofil, ikke skal få lov til å være sammen med den han elsker. At man hevder at det er en sykdom og at det kan helbredes, vil jeg sammenligne med shaman Dureks påstand om at kreft er selvpåført og at sykdommen lar seg kurere. Det er utrolig at oppegående kristne, og adventister, kan forsvare slike holdninger. Tenk deg at du som heterofil ble fortalt at du ikke kunne gifte deg med en av det motsatte kjønn. Du hadde en sykdom som gjorde at du måtte omvende deg og gifte deg med en av samme kjønn. Hva hadde du tenkt da? Har du noen gang snakket med en homofil? Satt deg inn i hans eller hennes følelser og tanker? Jeg er sikker på at Jesus aldri ville akseptert noe annet enn at de måtte få leve ut sin homofile legning. Jesus hadde en utrolig stor kjærlighet for alle mennesker som ble sett ned på, forfulgt eller ødelagt av de religiøse. Det ville han hatt i dag også. En liten parentes: Vi kunne også ta for oss holdninger som adventister har til andre kristne som drikker kaffe og alkohol, spiser kjøtt, ikke holder sabbaten, ikke tror på de ti bud, osv. Men vi lar det ligge nå. Mitt poeng handler ikke om hva som er rett og galt, men hvilke holdninger vi har til andre. Jeg vet at mange av dere kan finne bibeltekster som helt sikkert kan tolkes annerledes. Men dette dreier seg ikke om å slå hverandre i hodet med Bibelen. Det handler om holdninger. Sett deg inn i andre menneskers situasjon. Prøv å forstå dem. Prøv å tenk på en kvinne som ønsker å jobbe som evangelist eller pastor på samme vilkår som menn. Prøv å tenk på en mann om elsker en mann av hele sitt hjerte og vil dele sitt liv med ham. Jesus ville skammet seg over de holdningene som mange har i dag. Han ville tatt parti med de utstøtte, de svake og de sårbare. Ta et skritt tilbake. Han ville aldri vært med i hylekoret og sparket på de som ligger nede. Tenk igjennom hvilke holdninger du har, og se om ikke du bør bli mer Jesus-lik i dine holdninger. Dagfinn Møller Nielsen
7