Adventnytt 12 2017

Advent nytt

Nr 12 2017

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet.

Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Møt vår nye leder Victor Marley har så vidt blitt varm i trøya som unionsleder. I dette nummeret deler han sine visjoner for menigheten i Norge.

Side 22 1

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

«Tro på ham som Gud har sendt.»

Joh 6,29

INNHOLD

3 Samfunnsansvar 4 Aktivitetskalender 5 Illitterære i Berøa 6 Nyheter 7 Tett på Bibelen i Israel 8 Uenighet om enhet ved Annual Council 2017 9 Køyesenger til Latvia og Ungarn

Et helt lass med køyesenger til Ungarn ble lastet opp i Bærum.

10 Slik får du nye venner

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@ listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

11 Romerkirken eller Romerbrevet?

12 ADRA 14 Sosiale antenner 15 TVS-kontakten 20 Landsinnsamling TVS

Nå skal aulaen på TVS pusses opp.

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

Forside: Tor Tjeransen/ADAMS

22 Victor Marley – lederintervjuet 25 Teen Forum 26 Luther for barn 27 Nyheter 29 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Den lokale menigheten: Adventistkirkens misjonssenter

LEDER

Samfunnsansvar Av Tor Tjeransen Hvordan samfunnet utvikler seg er ikke et ansvar som bare ligger på politikerne. Våre personlige valg er med å avgjøre hva slags samfunn vi skal leve i.

Syvendedagsadventister er opptatt av å bidra til at det skal være godt å bo i landet vårt. Vi tar samfunnsansvar.

Hver lørdag samler vi barna i fellesskapet vårt for å lære dem gode holdninger. Vi vil de skal vite forskjell på mitt og ditt, rett og galt. Vi tenker at det er godt for både voksne og barn å følge rådet til vår store helt: «Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.»

Verden hadde sikkert vært et bedre sted å leve, hvis flere hadde fulgt den oppskriften på det gode livet. Derfor driver vi hele tiden med personlighetsutvikling inspirert av Jesus. Vi ønsker å inspirere til å være trygge, trofaste og rause naboer. Det er en måte vi tar samfunnsansvar.

Det er lenge siden Norge var et land der alle så de samme TV-programmene, hadde fårikål som yndlingsrett og gikk på skogstur i helgen. Mange av oss nordmenn har trådt barneskoene under helt andre himmelstrøk enn ved Sognefjorden eller Mjøsa.

Mange av de eksotiske smakene, luktene og tankene som vi reiser på ferie for å oppleve, finnes nå rett utenfor vår egen stuedør.

Derfor er det viktig at vi lærer å leve sammen til tross for mange ulikheter. På Adventistkirkens skoler går det elver som tror på Jesus, Muhammed eller Buddah. I klasserommene våre møtes barn med forskjellig bakgrunn. De møtes med forståelse og respekt av lærerne. De holdningene prøver vi å gi videre til alle barna vi hjelper med å danne seg et fundament av gode holdninger og solide kunnskaper til å leve voksenlivet. Det er en måte vi tar samfunnsansvar.

I dag møter barn og unge mange impulser til å sette seg selv først. Mange tror at sukksess i livet først og fremst måles i penger.

Vi tror ikke det. Vi tenker at det er viktigere å være et medmenneske du kan stole på, en som står støtt for det som er sannt og rett.

Selv om du må si nei takk til noen raske gevinster. Vi vil inspirere hverandre til å være mennesker med ryggrad. Folk som ikke kutter hjørner eller tar ulovlige snarveier.

En av Adventistkirkens grunnleggere sa for over hundre år siden at verdens største behov er «menn som ikke vil la seg kjøpe og selge, menn som er ærlige og sannferdige». Det behovet er ennå større i dag hvis målet er å bygge solide og gode samfunn. For samfunnet er ikke en upersonlig størrelse. Samfunnet er summen av de menneskene som bor her. Derfor er det så viktig at vi er med og tar samfunnsansvar.

God helse er viktig for et godt liv. Dessverre er god helse veldig ujevnt fordelt i verden. De riktige genene er kanskje en av de viktigste faktorene for en sunn kropp, men genene dine er det stort sett for sent å gjøre noe med. Likevel kan du ta valg som hjelper deg til god helse. Adventister har i generasjoner stått i første rekke

Vi vil inspirere hverandre til å være mennesker med ryggrad.

for å motivere folk til å ta valg som styrker helsen. Færre sykdommer og fornøyde mennesker betyr lavere kostnader for nasjonens helsetjenester. Vi tenker at det vi gjør på denne fronten, er en del av det samfunnsansvaret vi tar.

Vi tror også at det er viktig å heve blikket, så vi ser mennesker som strever med å få tak over hodet, mat på bordet og utdannelse til barna. Vi tror Jesus har gitt oss et ansvar for å være medmenneske også for verdens fattige, enten de bor en drøy flyreise unna oss eller like i nærheten.

Adventist Development and Relief Agency (ADRA) er bistandsorganisasjonen vi har stiftet. ADRA har et motto som tydelig viser at samfunnsannsvar i sin ytterste konsekvens dreier seg om enkeltmennesker: «Vi forandrer verden. Ett liv om gangen.»

Det er akkurat det vi holder på med. Å forandre verden. Vi tar samfunnsansvar.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender Desember 2017 1.-24. Gi en mulighet - ADRA 9.

Julekonsert TVS

9.-11.

Styremøte DNU

28.-31. ASI-konferanse, TVS

1.

ASI-konferanse, TVS

8.-12. Basecamp 8

9. DESEMBER

19.-21. Vinterfestival 20.

Foto: Patricia Weber/ADAMS

Januar 2018

Generalforsamling SABU

26.-28. Besøkshelg TVS

2

Kristen forvaltning

28. DES –1. JAN

8.-12. JANUAR

Foto: Rune Stavdal/ADAMS

Desember 2017

Foto: Christian Hjortland/ADAMS

Menighetskalender

Januar 2018 6.

Personlig innvielse til Gud

6.

Offer: Distriktenes evangelisering

10.-20. Ti dager med bønn 20.

Religionsfrihetens dag

27.

Bibeldagen

26.-28. JANUAR

Foto: Joachim Greisen/ADAMS

Hvordan brukes kollekten:

6. januar: Distriktenes evangelisme

Offeret går i sin helhet til det distrikt der det tas opp for å brukes i distriktets evangelistiske arbeid.

4

27. januar: Bibelselskapet/ Norsk Bibelinstitutt

Fra offeret denne sabbaten går de første kr 45.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistkirken. Midlene benyttes til trykking og spredning av bibler i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

27. Offer: Norsk Bibelselskap/ Norsk Bibelinstitutt

GJESTELEDER

Illitterære i Berøa Sverige

I storsamfunnet er man opptatt av at lærerne skal være kvalifiserte og at det skal være nok av dem. Vi ønsker at barna skal få det aller beste læringsmiljø. ADRA jobber for å få flere skoler i under­ utviklede områder. Utdannelse er viktig, uansett i hvilken kultur man lever.

Generelt er befolkningen i Norge meget godt utdannet. Like fullt har vi vendt oss til at informasjon skal være kort og spennende. Mange av oss starter dagen med å lese en nyhetsapp, og kanskje får vi bare lest de første setningene i hver artikkel. Vi må stadig ha linjeskift, overskrifter, spaltebrytere mv., ellers hopper vi til neste nyhet. Mister vi da evnen til å gå i dybden? I så fall står vi overfor et samfunnsproblem. For å treffe kloke valg i vårt komplekse samfunn er det viktig at innbyggerne både har kunnskap om viktige temaer i samfunnet og evne til refleksjon. Jeg må medgi at på dette området er jeg ikke særlig imponert over en del profilerte ledere på den internasjonale arena. Og like fullt har en del tydelige ledere med svak kompetanse på det de uttaler seg om, mange tilhengere.

Så var det de troende i Berøa De gransket skriftene. De hadde følgelig bøker (skrifter), de kunne lese, og de satte av tid til å gruble, samtale og få nye perspektiver.

Det var altså ikke de illitterære i Berøa som fikk en hurtig visdomskommentar fra menighetens ledelse. Nei, de hadde et annet sinnelag. La oss følge deres eksempel.

Jeg er noen ganger usikker på om vi ved Norsk Bokforlag skal oversette og utgi bøker om temaer som det er uenighet om i vår egen menighet. Slike temaer er f.eks. ordinasjon, kvinnelige pastorer og ledere, Den hellige ånd, og homofili. Vi kan legge til en rekke andre emner. Spørsmålet er om vi skal tilrettelegge for ulike syn i en debatt, om vi skal forsvare det offisielle synet, eller om vi kan tillate oss å være menighetskritiske, i den forståelse at synspunkter som forfektes, ikke nødvendigvis er godkjent av vår øverste ledelse eller stemmer med policy eller menighetshåndbok.

Generelt skal vi utgi oppbyggende bøker, helst slike som også søsken i andre trosfellesskap vil ha stor nytte av. Hvis vi skal dvele ved egne diskusjoner, kan vi lett miste det store bildet av syne. Vi er en del av Guds rike.

Internasjonalt Norsk Bokforlag har nylig vært på verdens største bokmesse, i Frankfurt. Vi delte stand med en del andre norske forlag. Gjennom internasjonal satsning ønsker vi å tilby et bredere publikum kjennskap til våre bøker. Vi tror vi har noe å komme med, både innenfor teologi, helse og natur.

Afrika Når denne artikkelen kommer på trykk, har vi hatt møter i Afrika med kommende studentselgere. Inntektene fra salg av bøker for oss om sommeren er nok til å dekke både skolegang og utgifter til livsopphold for studentene det neste året. Vi har også etablert en ny juridisk enhet for studentprogrammet.

Vi har nylig opprettet et selskap sammen med Den svenske union slik at vi kan starte opp et studentprogram der. Det gir enda flere studenter fra Afrika mulighet til å få en utdannelse.

Misjon Studentene er aktive ambassadører for menigheten her i landet. I tillegg til å selge bøker, samtaler mange med kundene om tro, deler ut misjonsmateriell og er involvert i den lokale menigheten på sabbaten. Det er derfor viktig at menighetsmedlemmene ikke tror at disse studentene bare er her for å tjene penger. De er også litteraturevangelister, altså en viktig del av menigheten.

Studentene er aktive ambassa­ dører for menigheten her i landet.

Litteraturhuset Når dette leses, har vi hatt to presentasjoner i Litteraturhuset i Oslo 11. november, med Harald Giesebrechts bok Ærlig talt, Gud! og Tor Tjeransens Luther 500, og bokbad i Kurbadet/Betel 18. november. Vi ønsker å møte våre kunder, enten det er på sommerstevnene, bønneseminar, lederseminar, bokbad eller andre begivenheter. Vi vil også nå bredere ut, og i sommer var vi representert på en rekke større kristne stevner.

Julegaver Norsk Bokforlag er en viktig del av menighetens virke. Det må ikke bli slik at man med ADRA og Norsk Bibelinstitutt tenker misjon, mens man med Norsk Bokforlag tenker butikk. Vi er alle mursteiner i samme byggverk.

Når vi oppfordrer til å handle julegaver hos oss, er det primært fordi vi har produkter med en annen verdi enn bare prislappen. Besøk gjerne vår nettbutikk eller se om du kan finne våre bøker i din lokale bokhandel.

I den nærmeste fremtid kan du også glede deg til å lese evangeliene i tegneserieformat, lære mer om fuglene i Bibelen, reflektere over Rolf H. Kvinges memoarer eller utforske Slektenes håp i ny språkdrakt. Vær derfor som de troende i Berøa, og utvid din horisont, både ved å studere Bibelen og ved å lese andre oppbyggelige bøker!

Terje Wollan Dahl er forlagssjef for Norsk Bokforlag og litteraturleder for Adventistkirken 5

NYHETER

Stor suksess med vegetarisk kokekurs i Sandnes!

Av May Anette Tallini Tre mandagskvelder i høst ble det arrangert vegetarisk kokekurs i Adventistkirken i Sandnes. Vi samarbeidet med Sunnhetsbladet og Sunnkost, og deltakerne fikk både forkle og et årsabonnement på Sunnhetsbladet inkludert i kursavgiften, og smaksprøver fra Sunnkost. 20 perAnnemay Gjedrem Lie fortalte om soner hadde meldt fordelene ved vegetarisk mat under seg på. Åtte av disse kurset i Sandnes. De 20 deltakerne var menighetsmedvar veldig fornøyde med kurset. lemmer.

Det var flere foreldre til elever på Vatneli skole som hadde etterspurt et slikt kurs, og en del av de påmeldte var foreldre til elever ved skolen. Blant deltakerne var det også to kokker som til daglig jobber med å lage mat til sykehjem i Sandnes kommune.

Hver kveld hadde Annemay Gjedrem Lie en liten presentasjon av fordelene ved et vegetarisk kosthold, før vi delte oss i grupper for å lage mat selv. Det var mange spennende oppskrifter og absolutt ikke kjedelig vegetarmat, men trendy og smakfull. Noen av favorittene var indisk linsesuppe, kikertsamosa, vegetariske pålegg og sjokolademousse laget på kikertlake. Deltakerne ga både muntlig og i den skriftlige evalueringen av kurset uttrykk for at de var kjempefornøyde. Flere ønsker å være med (eller å invitere med seg noen andre) på vårt vegetariske julebord i slutten av november, på nytt kokekurs i slutten av januar og på helseforedrag. En av deltakerne sa følgende om kurset: «Koselig, kjekt, lærerikt, interessant, gode folk – tre helt toppers mandager.» Arrangørene har blitt kjempeinspirert, og vi anbefaler absolutt flere menigheter å holde vegetarisk kokekurs.

Roberto Montante, Øystein Hogganvik og May-recar Rufina etter dåpen i Ulsrud. Foto: Billy Roman/ADAMS.

Dåp i Ulsrud

Det var en gledens dag i Ulsrud sabbaten 14. oktober, idet May-recar Rufina og Roberto Montante tok dåp. De kommer opprinnelig fra henholdsvis Filippinene og Italia, og har gått regelmessig i Ulsrud den siste tiden. Det var en gripende gudstjeneste, hvor pastor Øystein Hogganvik ledet dåpshandlingen. Den filippinske gruppen bidro med mye flott sang og musikk, og var med på å gjøre dette til en høytidssabbat. Vi gleder oss over våre nye medlemmer!

Benedicte Pran Wiik

Utedåp i Asker

Man må være en ekte speider for å velge utedåp en sen høstdag.

Det var også tilfellet da Isak Alexander Indahl Lauterer ble døpt ved Spirodden i Asker sabbaten den 7. oktober. Det var godt å kjenne Guds nærvær da Isak ble døpt, og da nærmere 100 personer løftet hendene i sangen «Side by side we stand» der på stranden. Flott var det også å oppleve sterke sosiale bånd og åndelig fellesskap blant de mange som var samlet hjemme hos Inger Lise og Harald Skattør etter dåpen. Isak ble tilsluttet Mjøndalen menighet sabbaten den 14. oktober. Hjertelig velkommen i adventfamilien, Isak!

Reidar J. Kvinge 6

NYHETER

Tett på Bibelen i Israel

Christian Arildsen tar en selfie med hele gruppen fra Moss. Her har de søkt skyggen i Kapernaum.

Av Lene Kjær For to år siden kunne du lese om en reise til Israel i Adventnytt. Vi var da en gjeng fra Moss menighet som hadde tatt turen dit. Tanken var at tenåringene våre skulle få oppleve bibelhistoriene, og spesielt Jesu liv på en tettere måte. Ungdommene reiste med hver sin foresatte samt pastorene Jorge Orozco og Finn Myklebust. Allerede på hjemturen snakket noen av oss om at vi ville tilbake om ikke så lenge.

To år senere satt vi altså på flyet til Tel Aviv igjen. Denne gangen var vi tre hele familier som reiste, og vi var så heldige at både Finn Myklebust og Christian Arildsen ville være med.

Oppholdet startet i Galilea, med vandring ned fra Saligprisningenes fjell til Kapernaum. Her vet vi at Jesus bodde og gikk i synagogen. Vi badet i Genesaretsjøen og rakk også en båttur. Med minibussene våre kjørte vi både til Karmel- og Taborfjellet, hvor vi nøt fantastisk utsikt og sang i kirkene. I tillegg besøkte vi Nasaret og Cæsarea, for å se ruiner av Herodes’ overdådige palass. Det ble også tid til bading i Middelhavet.

Videre dro vi til Jerusalem, der vi besøk-

te Oljeberget, Getsemane, Via Dolorosa, Gravkirken, Davidsbyen med Hiskias tunnel og Klagemuren. Man skulle tro at Jesu vei til korset ville være den største opplevelsen på turen, men med massive kirker, folkemengder, lukter og inntrykk fra basarene i bydelen ble det ikke mye rom for meditasjon. Likevel var det her det skjedde, og det var sikkert vel så kaotisk den dagen Jesus ble satt til å bære sitt eget kors gjennom byen.

Lenger syd i landet så vi Qumran, vi

besøkte Masada og badet i Dødehavet. Sabbaten var likevel høydepunktet. Da kjørte vi til det man mener var Jesu dåpssted i Jordanelven. Her ble det arrangert dåp for tre av tenåringene våre. Malin Hansen og William Nielsen ble døpt av Christian Arildsen. Jonas Kjær ble døpt av Finn Mykle­bust. Det ble en meningsfylt stund med sang, bibellesning og ord til etter­ tanke. Vi er takknemlige for at ungdommene våre ønsker å ha Jesus med i livene sine. Det er ingen selvfølge. Turen gikk så til oasen Ein Gedi. Her er det frodig midt i ørkenen, med palmer, siv og rennende vann. Vi kan godt forstå at David valgte å gjemme seg for kong Saul her.

Etter at vi nå har kommet hjem, sitter vi igjen med mange gode minner, og vi tenker at reisen til Israel var viktig for oss av ulike grunner. Vi ble enda bedre kjent med hverandre og hverandres barn. Vi kom også tett på de stedene vi har hørt om hele livet, noe som gir en mer konkret tilnærming til bibelhistoriene, både for store og små. Nå har vi faktisk reelle bilder i hodet av stedene vi leser om. I tillegg har vi lært mer om jødisk tradisjon og kultur, som jo var Jesu bakgrunn. Vi er heldige som vet hvem vår Messias er. Han har gode planer for oss, for Israel og folkegruppene der og for hele verden.

Til slutt vil vi takke Finn og Christian for alt dere ga oss av innsikt og erfaringer, historie, bibelkunnskap og den åndelige hensikten med turen. Takk for at dere ville tilbringe en uke sammen med oss og barna våre!

De tre som ble døpt på turen til Israel, Jonas Kjær, Malin Hansen og William Nielsen, flankert av pastorene Finn Myklebust (t.v.) og Christian Arildsen.

7

NYHETER

Uenighet om enhet ved Annual Council 2017 Lojalitetsavkrevninger og tap av stemmerett var hovedingrediensene i den seks timer lange debatten.

Dave Weigley, leder for Columbia Union, foreslo at dokumentet om enhet skulle sendes tilbake til komiteen. Foto: Mylon Medley/ ANN. Av Widar Ursett Generalkonferensens hovedstyremøte, kalt Annual Council, 5.-11. oktober i Adventistkirkens hovedkvarter i Silver Spring utenfor Washington D.C., skulle ta endelig stilling til hvilke konsekvenser som må følge av illojalitet til fellesbeslut­ninger fattet i kirkens hovedforsamling samt representative organisasjonsledd mellom hoved­sesjon­ene hvert femte år. Styret består av nærmere 300 medlemmer.

Krevende dokument Unity in Mission Oversight Committee (komiteen for utarbeidelse av enhet) hadde forfattet et 14-siders dokument til Annual Council, hovedstyret, som inneholdt detaljerte beskrivelser av hvilke responsmønstre illojalitet skal utløse. Etter nærmere seks timer vedtok styret å sende dokumentet tilbake til komiteen for videre utredning.

Begrunnelsen var at ordlyden i deler av dokumentet manglet den nødvendige konsekvensutredning, muligens brøt med kirkens konstitusjon, og var såpass autoritetsfokusert, at styret fant det utilrådelig å stemme det gjennom.

Dokumentet, som først ble delt ut til delegatene i det øyeblikket lojalitetspunktet på agendaen skulle debatteres, var så langt og komplekst at det tok styret noe tid før de klarte å skissere et omriss av saksinnholdet, og kunne respondere med relevante innspill. Flere av styremedlemmene 8

tilkjennegav det problematiske i overraskelseselementet, og kritiserte beslutningen om å holde et så viktig saksdokument tilbake med det resultat at styremedlemmene ikke kunne forberede seg på debatten i en sak med globale konsekvenser for kirken. De fleste som talte til saken, så behovet for tiltak for å skape lojalitet, men forslagene i dokumentet ble vurdert som mer problematiske i seg selv enn utfordringene de skulle løse.

De deler av dokumentet som høstet mest motstand, var kravene om skriftlige lojalitetserklæringer, og hva som ville skje med dem som ikke avga slike erklæringer: Dokumentet inneholdt flere punkter om dette, hvorav tre skilte seg ut: 1. Alle medlemmer av hovedstyret (som bl.a. omfatter alle divisjons- og unionsledere) må signere et lojalitetsdokument hvert år når de registrerer seg for Annual Council. Hvert enkelt styremedlem må på det viset tilkjennegi om det stiller seg lojalt til Generalkonferensens Working Policy.

2. De som ikke signerer, mister tale- og stemmeretten til de er i overensstemmelse med vedtatt policy.

3. Alle delegerte til Generalkonferensens hovedsesjon må også signere et slikt dokument.

Respons fra norske ledere Tidligere leder for Generalkonferensen, Jan Paulsen, talte «Roma midt imot» da han erklærte sin dissens.

– Den Ånd som knytter og forener, er fraværende i dette dokumentet ... Jeg ser ikke Guds hånd i dokumentet slik det framstår nå, og det bør ikke vedtas.

Det var en «brutal» uttalelse, da det var det eneste utsagnet i løpet av de seks timene debatten varte, som stilte spørsmålstegn ved ledelsens evne og vilje til å lytte til Gud. Men den gav samtidig uttrykk for

den frustrasjon han opplever, når han ser at hans mangeårige anstrengelser for å arbeide fram enhet på grunnlag av tillit og gjensidig respekt, munner ut i en diskusjon om det mange vil kalle påtvunget uniformitet.

Leder for Adventistkirken i Norge, Victor Marley, var glad for at debatten avdekket det han opplever som forsøk på å etablere enhet på feil grunnlag.

– Jeg forstår godt at det er viktig med policy. Det gir oss trygghet og forutsigbarhet. Men dokumentet vi fikk, var et forsøk å oppnå enhet gjennom vedtak og regelverk. Enhet oppnår man imidlertid gjennom felles kall, felles mål, felles tro, og en felles fremtid.

Dette saksdokumentet viste seg å være et uferdig produkt, til tross for alt arbeidet som er lagt ned i formuleringene og ideene, og viser dermed noen av utfordringene når man krever at et helt kirkesamfunn skal gå i takt. Adventistkirkens 20 millioner medlemmer ønsker enhet, og kanskje ender vi til syvende og sist med et dokument og en erklæring som ligner på det vi så i år, men med en moderert formulering som respekterer filosofien om autoritet nedenfra, som har preget kirken så lenge den hat eksistert.

Marley er lettet over stemmeutfallet.

– Jeg takker Gud for at sunn fornuft seiret. Dette dokumentet skisserer løsninger med store konsekvenser, ikke bare for Norge, men globalt. Jeg er overbevist om at Gud ledet til denne avgjørelsen.

Generalkonferensens leder, Ted Wilson, mer enn antydet at saken ikke vil komme opp igjen før neste Annual Council, om et år. Det kunne muligens settes på agendaen for hovedstyrets vårmøte i april, men april-møtet er kortere, har langt færre internasjonale deltakere, og omfatter hovedsakelig budsjetter og forretningsanliggender. Det er heller ingenting som tyder på at et ekstraordinært Annual Council blir nødvendig, så den første naturlige anledning blir i oktober-møtet i 2018.

NYHETER

Køyesenger til Latvia og Ungarn

Et helt lass med splitter nye køyesenger ble lastet opp i Bærum 26. juli for å sendes til Ungarn. F.v.: Sjåføren fra Ungarn, Jan Hanssen, Erling Abrahamsen, Carsten Jørgensen, Martin Monsvik og Kjell Hansen.

Av Kari Marie Hansen I april 2017 fikk Romaniahjelpen i Moss en e-post fra Britt Celine Oldebråten i ADRA Norge. Hun lurte på om vi visste hvor mye det vil koste å sende en trailer til Serbia eller Hellas. Det kunne vi ikke svare på, men vi visste hva det koster å sende trailere til Latvia og Ungarn.

ADRA Norge hadde nemlig fått en henvendelse gjennom Kenneth Berg­ land fra hans tidligere klassekamerat på Tyrifjord videregående skole, Kristoffer Andenes. Han hadde 120 nye køyesenger med tilbehør å gi bort til et godt formål, fordi huset de var lagret i, skulle rives, og flyktningestrømmen til Norge hadde stilnet. Da Britt Celine fikk se et bilde av noen slitte senger på Berzupes skole for psykisk utviklingshemmede i Latvia, ble vi enige om å høre med organisasjonen "Larrgo" om de hadde bruk for nye køyesenger med ny dyne, pute og madrass med trekk. Svaret var ja, de ville gjerne ha 60 køyesenger.

Den 11. mai var vi fem menn og en dame over 70 år som bar sengene opp en bratt bakke i Bærum, og fikk traileren lastet opp. Det tok oss 5 timer med en liten pause. På traileren fulgte det også med nye kosebamser fra ADRA Norge og nye sko og tøfler. Det var derfor en glede å få et hyggelig takkebrev fra barna i Latvia.

Ledelsen ved Berzupes skole for psykisk utviklingshemmede i Latvia er veldig takknemlig for de nye sengene.

ADRA Ungarn, som vi også samarbeider med, sa først nei til køyesenger, men angret seg. De fikk en avtale med tollen om at de kunne ta imot resten av køyesengene, og den 26. juli ble de siste sengene lastet på traileren i Bærum. Denne gangen var vi mange flere, og også noen yngre menn fra Moss samt to unge menn fra Nittedal,

som har vært med og hjulpet til på ADRAs sommerleir for fattige barn i Ungarn.

ADRA Ungarn skulle ha 5 senger til lageret sitt, 20 senger til sommerleiren og resten, 41 senger, til konferensens behov.

Stor takk til Kristoffer Andenes og til dugnadsgjengen som fikk sengene lastet opp på bilene.

Barna ved Berzupes skole takker for både senger og annet nyttig fra Norge.

9

NYHETER

Slik får du nye venner Hjelpeaksjon-aksjon med vennevri.

Adventistkirkens menighetsskoler gjør en stor innsats for Hjelpeaksjonen hver høst, her representert med elever fra verdens nordligste Adventistskole, Ekrehagen skole i Tromsø.

Like fullt er Hjelpeaksjonen, der pengene går til ADRAs arbeid, noe som vi alle kan engasjere oss i – enten vi går fra dør til dør eller finner på andre måter å samle inn penger på.

Av Gry Haugen Hjelpeaksjonen er et godt eksempel på at mange små bidrag kan bli til noe stort. Vi kan føle at det vi gjør er så lite, men satt sammen med andres bidrag, blir det ikke så lite likevel. Har du lyst til å gjøre noe for Hjelpeaksjonen, men vet ikke hvordan?

Ta kontakt med ADRA, så vil vi sette deg i kontakt med de rette folkene. Hjelpeaksjonen avsluttes ikke offisielt før siste dag i desember.

På Jessheim har folk i Adventistkirken fått god støtte fra det lokale næringslivet til en «sveleaksjon». Coop og Kiwi har gitt råvarene til svelene, aktivitetshuset på Algarheim har lånt ut bord, og ildsjeler fra menigheten har stått for produksjon og salg av sveler. Vi synes det er flott og inspirerende.

En av Adventistkirkens pensjonerte pastorer, Willy Hugstmyr, er kjent for sin begeistring over den årlige Hjelpeaksjonen.

– Gjennom Hjelpeaksjonen kommer vi hvert år i kontakt med mange tusen mennesker. Dette er vår menighets største utadrettede misjonsvirksomhet.

10

– Jeg har gjennom flere år hatt faste givere som jeg besøker hvert år. Det er private og firmaer, butikker og bedrifter. Mange gir kr 1000, andre mer eller mindre. De venter på meg, og mange gir uttrykk for at de synes vi som en menighet gjør et stort arbeid for å hjelpe en verden i nød.

På sin engasjerte måte beskriver han hvordan innsamlingsaksjonen ser ut i møte med medmennesker.

– I mai i år fikk jeg høre at lederen for en bedrift hadde fått kreft og var innlagt på sykehus. Jeg besøkte ham flere ganger, og det satte han stor pris på. Etter at han hadde fått behandling og kommet hjem, har jeg besøkt ham enda noen ganger. Han er ingen kristen, sier han, men takker hver gang når jeg har bedt for ham. Han synes også vi gjør et godt arbeid, så han ville ha kontonummeret. Nå har han sendt kr 10 tusen til vårt hjelpearbeid. Hvordan det går med ham, har vi lagt i Herrens hender.

Han takker for at jeg vil være hans venn.

Jeg kan også nevne at flere av de som gir gaver, forteller at de har gått på speideren i Adventistkirken for omkring 40 år siden og minnes det med glede.

Vi tror at Hjelpeaksjonen har et stort ubenyttet potensiale som en kontaktskap­ ende begivenhet. Det er en ekstra bonus.

Pengene brukes der hvor det trengs mest, i Sør-Sudan, Etiopia, Somalia og Myanmar, for å gi muligheter til barn og voksne som trenger utdanning og støtte for å klare selve livet.

Takk for at du tror på noe som er bedre.

Takk for at du har troen på at det går an å forandre. Takk for at du jobber sammen med ADRA. Mest av alt takk til Gud som er kjærlighet: «Kjærlighet oppfinnsom gjør, Gud vil åpne deg en dør.»

Engasjerte medhjelpere sørget for en vellykket sveleaksjon på Jessheim for å samle penger til prosjekter drevet av ADRA. Foto: Mona Linnerud Bjørntvedt.

NYHETER

Romerkirken eller Romerbrevet?

Det handler om å jage et lykkelig liv.

Av René Havstein Daniel Pel var hovedtaler ved årets inspirasjonshelg på Mattesonskolen i Mysen, 6.-8. oktober. Han gjentok med jevne mellomrom en one-liner som satte seg i hukommelsen.

- Skal vi følge Romerkirken eller Romerbrevet?

Et relevant spørsmål, temaet for helgen tatt i betraktning, der evangeliet i Romerbrevet stod i søkelyset: «Guds kraft til frelse».

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, jøde først og så greker» (Rom 1,16).

Poenget var å tydeliggjøre at evangeliet har kraft til virkelig å forandre liv. Pel foretok et dypere studium av Romerbrevet, og det ga mange aha-opplevelser. Frelsen i Jesus Kristus er så sentral for vår kristne vandring, og dybden i dette temaet er uuttømmelig.

Gjennom den mørke middelalder ble disse sannhetene undertrykt av Romerkirken, men i dag taler Romerbrevet sterkere enn noen gang.

Det var spennende å oppdage flere åndelige sannheter, men her skal jeg kun nevne en av dem.

Guds vilje er det beste valget Gud har fortalt oss om sin vilje for oss på mange forskjellige måter.

Han har gjort det gjennom historier i både Det gamle og Det nye testamentet, gjennom profeter, gjennom lover og regler, og ikke minst gjennom Jesus. Her tegner det seg raskt et klart bilde av hvordan han vil at vi skal leve, og hvordan vi skal forholde oss til pengebruk, hva vi spiser, tiden vår, ekteskap, seksualitet, evangelisme, nestekjærlighet, sosiale relasjoner, sabbatsfeiring og nyttig arbeid. Gud skapte oss til å leve etter gode prinsipper. Disse prinsippene har han åpenbart for oss, slik at vi kan unngå de naturlige konsekvensene av å bryte dem. Han har skapt oss for å nyte alle livets gaver innenfor prinsipielle rammer. Dette er Guds sannhet som vi har alt å tjene på å ikke kaste bort.

Når vi gir oss til Gud og følger hans prinsipper, så ærer og dyrker vi ham. Dersom vi bytter bort Guds vilje med sekulære måter å leve på, så dyrker vi det skapte istedenfor skaperen. Dette vil alltid føre noe negativt med seg: «Fordi de ikke brydde seg om å ha kunnskap om Gud, overgav Gud dem til deres egen sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. De er fulle av all slags urett, umoral, pengejag og ondskap, av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De farer med sladder og baktalelse, hater Gud og bruker vold, er overmodige og skryter og finner på all slags ondt, de er ulydige mot foreldre, uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige» (Rom 1,28-31).

Det vil alltid føre til negative konsekvenser hvis vi kaster fra oss kunnskapen om Gud. Dersom vi gjør det, vil vi aldri oppleve den form for lykke, glede og fred som Jesus kan tilby oss. Det er bare ved å leve slik Gud skapte oss til, at vi kan få den fullkomne lykken som han snakket om. Det er ingen vei utenom, og det finnes ingen snarveier. Gud har ikke tatt noe fra oss noe ved å gi oss de

Daniel Pel var hovedtaler ved årets inspira­sjonshelg på Mattesonskolen i Mysen, 6.-8. oktober. Foto: Petter Vetne/ADAMS.

«Det er bare ved å leve slik Gud skapte oss til, at vi kan få den fullkomne lykken som han snakket om.»

bibelske prinsippene. Tvert imot.

Det er meningsfullt å finne ut hvordan Gud vil vi skal leve våre liv. Det handler ikke om hvem som er mest «hellig», eller hvem som har rett, men om å jage etter å leve et lykkelig liv i harmoni med Guds vilje. Det er du som vil tjene på det. Det er du som vil oppleve lykke.

En fredfull konsekvens Jeg kan personlig skrive under på at den freden man opplever som konsekvens av dette, er utrolig. Den oppleves som en kontinuerlig trygghet og sinnsro. Uansett hvordan det stormer rundt en, så er det som om man ikke kan rokkes. «Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir» (Joh 14,27).

Denne freden overgår alt, og kan ikke sammenlignes med noe annet. Det siste året har denne freden blitt en del av livet mitt, og jeg kan ikke annet enn å dele den med andre. Jeg oppfordrer deg til å finne ut hva som er Guds vilje på alle livets områder. Det vil lede til lykke, glede og fred.

11

Tidligere barnesoldat kjemper en ny kamp «Gud har alt under kontroll. Han skapte armeen og satte den i sitt sted her på jorden. Gud sender mennesker til jorden, men hvis de oppfører seg dårlig, kan soldatene sende dem tilbake. Dette lærte jeg av læreren min. Dette er tankegangen som jeg ble innprentet.»

Tekst: Gry Haugen, ADRA Simon ble født i Sør-Sudan i 1979. Barndommen var preget av en krig som påvirket skolegang og familie. De ble drevet på flukt. Da han var syv år, ble familien tvunget til en grenseby i retning Uganda. «Der bodde vi i nærheten av en kirke,» minnes Simon. «Jeg var 7 år og gikk i 2. klasse på skolen. Pappa hadde en grei utdannelse, men mamma hadde avsluttet skolegangen etter barneskolen og kunne knapt lese. Jeg hadde seks søsken i tillegg til tre som døde. Dernest hadde min far to andre koner, noe som var akseptert i det kristne, anglikanske Sør-Sudan. Jeg vet egentlig ikke nøyaktig hvor mange søsken jeg har,» smiler Simon forsiktig, «men nå er de spredt rundt omkring; noen i Sør-Sudan, andre i Khartoum, i USA og Canada.»

Siden det var krig, skulle alle som jobbet for myndighetene, trenes i militæret. Deretter skulle studentene

trenes. Til slutt kom turen til barna: «Unnskyldningen var at vi skulle lære å beskytte oss selv,» sier Simon stille. Det var skole og militær trening annen hver dag. På lørdagene måtte de dyrke jorda for lærerne. «Der og da tenkte vi at alt dette var ok. Men nå forstår jeg at jeg var flyktning, barnesoldat og barnearbeider. Det var slett ikke greit. Som 7-åring lærte jeg militær taktikk, å marsjere og følge ordre. Jeg fikk ikke være barn.»

Mange av barna syntes livet som soldat var spennende, og da John Garang ga etter for internasjonalt press og tillot barna å gå tilbake til skolebenken, var det likevel mange som fortsatte soldatlivet. Det ga nemlig mange fordeler, stor respekt og makt. Simon forteller: «For en soldat betyr geværet alt og kan brukes til alt.

Det gir mat, eiendom og etter hvert en ektefelle. Geværet gir makt til å plyndre, voldta og drepe. Tanken er at Gud har alt under kontroll. Han skapte

Oppveksten som barnesoldat og flyktning gjør at Simon identifiserer seg hundre prosent med mange av de menneskene han og ADRA jobber for. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS. 12

armeen og satte den i sitt sted her på jorden.

Gud sender mennesker til jorden, men hvis de oppfører seg dårlig, kan soldatene sende dem tilbake. Dette lærte jeg av læreren min. Dette er tankegangen.»

Faren ga Simon et valg: ville han tilbake til skolen eller fortsette som soldat. Simon var 10 år da han selv valgte å forlate brakkene og fortsette skolegangen. «Barna som vokser opp i disse forholdene, hjernevaskes mer eller mindre. Noen beholder sin samvittighet. Likevel, hvis de blir sinte eller provosert, kan de gjøre dumme ting. Nå er det dessuten farligere, fordi narkotiske stoffer har blitt mer utbredt. Disse stoffene blir solgt for å «hjelpe mot stress og gi energi».

Familien til Simon ble jaget inn i Uganda til nok en flyktningtilværelse. I begynnelsen foregikk skolegangen under trær.

Simon fullførte skolegangen i Uganda og fikk siden et stipend for å gå på lærerskolen i Arua i Uganda. 25 år gammel var han tilbake i hjemlandet: «Jeg, broren min John og noen venner fra skolen hadde en drøm om å forANDRE. Vi startet en skole i den opprinnelige hjembyen min,» sier han.

Simons skole fikk mange studenter, og til og med folk som jobbet for offentlige kontorer og myndigheter, kom for å lære. Etter en tid ble han med i gruppen som arbeidet for å etablere et pensum for alle skoler i Sør-Sudan. Simons fag og hovedinteresse var kjemi, matematikk og fysikk. Men utfordringene og hindringene var store. Med mangel på tilgjengelige ressurser ville ikke undervisningen bli annet enn teori. Han var bekymret.

I 2006 fikk Simon jobb i ADRA. Her opplevde han at han virkelig kunne gjøre en forskjell. Etter noen år fikk han et overordnet ansvar for utdanning i ADRA Sør-Sudan. «Dette arbeidet er ikke teoretisk. Barna som vi hjelper, er i den samme situasjonen som jeg var i min barndom. Jeg var i deres sko. Jeg klarte det, og derfor vet jeg at mange av disse barna også kommer til å klare det. Det er en stor opplevelse å snakke med dem vil hjelper. Vi gjør verdens viktigste jobb!» smiler Simon stort.

Det er ikke mulig å sette oss inn i andres sko hvis vi ikke lytter til deres historie. Simon og mange andre som jobber i ADRA, opplever å få være Jesu hender og føtter i en verden med talløse behov.

Takk for at DU er med og gjør arbeidet for at barn får utdanning i Sør-Sudan mulig.

Simon Nmana jobber som utdanningskoordinator for ADRA i Sør-Sudan. Nylig var han i Norge i forbindelse med en Sør-Sudan-konferanse der han holdt et engasjerende foredrag for mange mennesker. Her fikk han også møte Hilde Frafjord Johnson, som har lang fartstid i Sør-Sudan.

Sør-Sudan er et land med borgerkrig og konflikter. Kvinner, barn og svake grupper rammes hardest. ADRA gir utdanning til lærere, arbeider for å bygge skoler, inkludere sårbare grupper og gi rent vann og latriner. Nær 2 millioner mennesker er på flukt internt i landet, og ca. 2 millioner er på flukt i naboland. Befolkningen er i gjennomsnitt 33 år.

13

SYNSPUNKT

Sosiale antenner Av Torgunn Skoglund Sosiale antenner, kvifor er det viktig å ha det? Kan vi ikkje berre kjøre på, kvar i vårt spor og etter vår oppfatning? Mi meining og min stil er vel like god som din? Folk får berre tåle at eg har min måte å kjøre på? Vi veit at i trafikken funkar det i alle fall ikkje slik. Det blir mange kollisjonar om kvar kjører etter sitt mønster og sine reglar. Vi er altså nøydde til å ta eit visst omsyn til kvarandre om trafikken skal vera trygg. Slik er det også når vi skal omgåast kvarandre.

Eg har lyst å ta utgangspunkt i både Jesus og Paulus i så måte. Dei hadde begge eit mål for auga, Jesus heile tida og Paulus etter møtet sitt med Jesus. Målet var å nå inn til menneske, til kven som helst. Paulus seier at han står i gjeld til alle menneske.

«Grekerar og barbarar, lærde og ulærde – alle står eg i gjeld til» (Rom 1,14).

Paulus kjende på at han hadde ein jobb å gjera for å nå alle slags menneske, kven dei så var. Han som hadde forfølgt Frelsaren, ville no gjera opp gjelda si ved å fortelja om nettopp Jesus og hans bodskap til menneska. Korleis skulle han greia det? Vi veit at jødefolket var veldig opptatt av sin eigen identitet og kultur. Dei takka Gud fordi dei ikkje var fødde heidningar mellom anna.

Korleis skulle då den tankegangen snuast opp ned slik at dei nettopp kunne nå ut til heidningane? Det var ingen enkel operasjon.

Paulus seier slik om det i 1 Kor 9,19 -23: «Endå eg er fri og ikkje slave for nokon, har eg gjort meg til slave for alle for å vinna så mange som råd. For jødane har eg vorte som ein jøde, så eg kan vinna jødar ... For dei veike har eg vorte veik så eg kan vinna dei veike. For alle har eg vorte alt, så eg i alle fall kan frelsa nokre. Men alt gjer eg for evangeliet skuld så eg kan få del i det.»

Her ser vi ein mann som har gått gjennom ei radikal forandring i tankegangen.

Frå å vera ein som førfølgde Jesus, vart han ein som som gjorde alt som stod i hans makt for å møta menneske av alle kategoriar der dei var. Status og kultur måtte vika for dette eine, vinna mennesket att til Skaparen sin. Han fekk godt utvikla sosiale antenner med andre ord, så han ikkje skulle støyta bort nokon unødig.

Vi kan gå til Det gamle testamentet også og finna eit vakkert døme på Gud sjølv sine 14

sosiale antenner. Då tenkjer eg på Elia. Han hadde vore på Karmel og gjort storverk for Gud. Han hadde irettesett Baalprofetane ettertrykkjeleg. Regnet kom over dei etter tre og eit halvt års tørke. Profetane vart gjort til inkje. Då skulle alt vera vel ikkje sant?

Men Elia reagerte på denne fjelltopp-opplevinga med å springa for livet. Då kom han på Jesabel. Ho var ikkje god å koma ut for.

Ho var farleg. Og han sprang til han var så trøytt at han ikkje greidde meir.

Herrens engel kom til han og vekte han forsiktig og ga han mat. Ein gong til skjedde det. Når han så var så pass kvilt at han var snakkandes til, «Kom Herrens ord til han og

Korleis er vi mot kvarandre? det lydde så: Kvifor er du her Elia?» (1 Kong 19,9). Sidan kom både storm, jordskjelv og eld. Men Herren tala ikkje gjennom noko av dette. «Etter elden – lyden av ei skir stille.

Då Elia høyrde den, drog han kappa føre andletet, gjekk ut og stilte seg i holeopninga» (1 Kong 19,12.13).

Då kunne Gud endeleg få han i tale. Gud tok omsyn til kor sliten og veik han hadde vorte. Det kostar å kjempe mot Baalprestar og Jesabel også i vår tid. Gud veit det. Dette er eit av dei finaste døma i Bibelen på sosiale antenner som eg kan koma på. Det er så vakkert og omsynsfullt. Eg ikkje berre trur, men eg veit vi har noko å læra her. Elia fekk nytt mot, det var Guds hensikt.

Jesus viser og store evner til å omgåast ulike mennesketypar. Han møtte Nikodemus om natta. Der fekk dei ein prat om viktige ting i fred og ro. Det trong Nikodemus. Han var halvredd dei andre fariseerane og lovlærde. Dei var heller ikkje gode å koma ut for. Han vart læresvein i det stille.

Han heldt det for seg sjølv til det verkeleg vart nødvendig å stå fram, før Jesus vart krossfesta. Då tona han flagg. Jesus hadde takla han klokt.

Vi har det store dømet med kvinna ved Sykars brønn. Ho som hadde vore gift fem gonger og no levde i lag med ein mann

som ikkje var hennar. Korleis ville vi ha nærma oss eit slikt problematisk tilfelle?

No er vi så liberaliserte i vår kulturkrets at vi bryr oss kanskje ikkje så mykje om kor mange menn ei dame har hatt. Eller kor mange damer ein mann har hatt. Men vi ville nok vore skeptiske i alle fall i ein kristen samanheng. Men Jesus var klok i sin framgangsmåte. «Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: Gjev meg noko å drikka.»

Ho kom midt på dagen for å sleppa å møte folket på staden. Jesus bad henne, ei kvinne som var samaritaner, ein klasse menneske som jødar ikkje skulle ha noko med å gjera, om vatn. Menn skulle ikkje snakke til kvinner heller, her vart mange tabu brotne. Og ho undra seg. Samtalen var så klok og innsiktsfull at det enda med at dama sprang sin veg som misjonær.

Hadde Jesus byrja med å fordømme henne, hadde ho garantert og sprunge sin veg då som inneslutta, sint og redd. Og samaritanerane hadde gått glipp av evangeliet. Å ta omsyn til folk er altså ikkje dumt. Jesus kom inn på problemet hennar, men han gjorde det taktfullt. Sosiale antenner igjen.

No kjem eg til oss som enkeltmenneske og menighet. Korleis er vi mot kvarandre?

Prøver vi å forstå andre, bakgrunnen deira, livsløpet deira og dei problema som den einskilde har å stri medf? Er vi lydhøyre for ropet frå hjarta hos den vi møter? Eller kjører vi på med doktriner og fordøming av ulikt slag?

Vi kjenner til så mykje sanning i Bibelen, det gjer vi, og det pregar oss som ein menighet. Det er likevel først og framst Jesus og hans kjærleik vi skal formidle. Her har vi alle mykje å læra. Vi er alle frå fødselen av utstyrde med ulike evner. Det gjeld også soliale antenner. Men alt kan utviklast gjennom liv og erfaring.

Når Paulus kunne bli den han vart etter eit møte med Jesus, då kan også vi forandre dette. Vi må ikkje med vår åtferd vera med og støyta bort dei som Jesus kallar på og har døydd for. Vi treng å leva i bønn og sjølvransaking, slik at dette kan realiserast.

Då vil vi få betre fellesskap, og vi kan møta både menneske i og utanfor menigheten med den same ånd som prega Jesus og Paulus.

En hel gjeng samlet utenfor “bløtkakebygningnen”, Vittorio Emanuele II monumentet, første kvelden.

Ane Haugvik, Natanya Lundström og Eline Foss i Vatikanet.

Seks strålende skoledager i Roma lærerne fortalte. Vi tok også bena fatt og gikk opp de 300 trappetrinnene gjennom trange, bratte ganger, før vi endelig nådde toppen av kuppelen på St. Peters basilika i Vatikanet eller bare Peterskirken, som den også kalles. Det er en utsikt jeg sent vil glemme. Senere i uka dro noen av oss litt forskjellige steder, men de fleste av var innom Colosseum, Vatikanmuseet, Leonardo Da Vinci-museet og katakombene. Det var mye fint å se, selv om mange av disse stedene ikke har den hyggeligste bakgrunnen.

Det må også nevnes at en god del smakfulle italienske måltider, og ikke minst iskremer, vil huskes i lang, lang tid. Etter lange dager og etter enda et kirkebesøk, var det jo også deilig å komme seg hjem igjen til kjære Norge og det deilige norske vannet. Alt i alt har vi opplevd seks strålende skoledager sammen.

Thomas Jensen, Kristoffer Thunem og August Pettersen på Colosseum.

Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Elever Roma er en nydelig by, og heldige er vi i tredjeklasse på studiespesialiserende som fikk bruke en helt vanlig skoleuke for å oppleve byen på nært hold.

Jeg har ikke tellingen på hvor mange kirker jeg har plantet mine ben i denne uka, men det er ikke få. Likevel er jeg enda ikke lei, for det som er så interessant ved alle disse kirkene, er at hver eneste en av dem har noe særegent ved seg og ble bygget av en spesiell grunn.

I tillegg er arkitekturen i kirkene overdådig, og de er helt spesielt utsmykket med store mengder sølv og gull, skulpturer og malerier.

Det er fullt av turister rundt omkring i hele Roma, men det er også en del lokalfolk som kommer til kirkene for å praktisere sin tro, blant annet gjennom bønn. Mange av oss elever og lærere synes det var spennende å få se og lære om dette. Foruten alle kirkene vi besøkte, fikk vi også tid til å ta turen innom Vatikanstaten. Heldigvis kom vi tidlig frem og slapp dermed mange timer i kø. Vi fikk heller brukt tiden flittig til å se på kirken, ta bilder og høre på det

En liten jentegjeng foran “bløtkakebygningen” 15

Victoria Flankegård, Selina Langåker, Adeline Lysvoll, Marthe Tangen, Camilla Nilsen og Cassandra Kvinge.

Eirin Viktil og elevene.

Av Victoria Flankegård er meg ekstremt USA var fantastisk! Jeg føl på en slik reise med heldig som fikk være med emmelige opplevelser. gode venner og med uforgl te å få se Bryce Canyon.

For min del var nok det bes velse i seg selv å få gå midt Det var en storartet opple e fjellformasjonene, men mellom alle de spektakulær e venner, gjorde alt mye det å få dele den med god for å kunne vise til bedre. Jeg tok mange bilder hjem. Samtidig venner og familie når jeg kom det fulle, slik til prøvde jeg å nyte naturen på best ene at jeg kunne bevare minn mulig måte.

USA Bilder: Linnea Helgesen

Selina Langåker, Camilla Nilsen, Anne Maline Hjelmervik og Victoria Flankegård på delfinsafari Av Anne Maline Hjelmerv

ik

Linnea Helgesen ved de store trærne i Seqouia.

Selina Langåker og Vegard Tysseland på Six Flags.

Jeg likte alle bilturene. De t var en tid for å ta livet helt med ro uten stress og støy rundt seg. Det var ogs å veldig mye interessant å se utenfor bilvinduene. Landsk ape t i California-området er vel dig unikt. Det er helt ann erle des enn det vi er vant med i Norge , og det var spennende å se hvordan landskapsformene endret seg etter hvert som vi kjørte lenger inn i landet. Jeg synes det var veldig gøy å se de høye træ rne i Sequoia park. Det var helt utrolig hvor store trær kan bli, me n samtidig at USA har gjort hele skogen til en stor severdighet. Vi la også merke til at det var veldig tørt i dis se områdene, slik at det lett kunne oppstå skogbranner. Det syn tes jeg var veldig trist. Hele turen i seg selv var en stor opple velse, og jeg kan egentlig ikk e si hva jeg likte best av alt, me n noe av det jeg satte mest pris på, var samværet med medelevene mine og å skape felles minner.

Andreklassingene på vei inn for å se innspillingsstedet for hollywoodfilmer.

Elevene hjelper kirken med misjonsarbeid.

16

Dugnad for skolehjemmet

Ronny Hope og Carl-Fredrik Hammersland legger nytt gulv i guttenes dagligstue.

Av: Styrkår Dramstad Bilder: Melissa Packer Hope I perioden 8.-13. oktober fikk skolehjemmet på TVS besøk av en dugnadsgruppe. Deltagerne skulle male vegger og tak, samt skifte gulvbelegg i jentenes dagligstue. Det endte opp med at de også fikk malt og skiftet gulvbelegg i guttenes dagligstue.

Det var Melissa Packer som tok initativet og innkalte til dugnad, som en del av den pågående innsamlings-

Thor-Harald Søgaard legger gulv på jenteinternatet.

Ronny Hope maler guttenes dagligstue.

aksjonen for Tyrifjord videregående skole.

Sammen med familie og andre fra Bergen menighet stilte de opp, klar til innsats. Også Sandefjord var representert med en forelder.

Til sammen ble en etterlengtet fornyelse av dagligstuene virkelighet.

Jenter og gutter i skolehjemmet har sett forvandlingen som har skjedd, og mange lovord er kommet. Dagligstuer er viktige fordi de er arenaer hvor ungdom kan møtes til samtale, hygge og aktivitet.

Da er trivelige lokaliteter viktig. Tusen takk for fantastisk innsats!

Carl-Fredrik Hammersland i sving med å fornye gulvet i jentenes dagligstue.

Åpen Skole – Velkommen!

Fra fredag den 26. til søndag den 28. januar er det åpen skole her på TVS. Er du usikker på hvilken videregående skole du bør velge 1., 2. eller 3. året? Da er det bare

å ta turen hit til Røyse. Du vil få bo og spise gratis på internatet, samt bli kjent med nye mennesker. Du vil også få muligheten til å møte og snakke med elever, lærere, miljø­

arbeidere, pastorer og rektor Styrkår Dramstad. Gjennom helga vil det bli arrangert varierte aktiviteter i tillegg til fredagskveldsmøte, sabbatsskole og gudstjeneste.

Du er hjertelig velkommen, og vi gleder oss til å møte deg!

Kontakt oss: Epost: post@tyrifjord.vgs.no Telefon: 32 16 26 00 17

Sananina i tigerstaden

Hele Sananina etter gudstjenesten i Ulsrud adventistkirke.

Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Linea Søgaard I år er Sananina et ganske stort kor med 18 sangere og flere multitalenter, som også kan ta fram ett og annet instrument og spille til. Årets første kortur for det «lille» koret gikk til Ulsrud adventistkirke, og deretter dro vi videre til Hole bo- og rehabiliteringssenter.

I Ulsrud ble vi møtt med vennlige smil.

Hele koret sang noen sanger, noen av oss tok ansvar for allsangen, og noen spilte solostykker. I tillegg var det Claes Lundström som hadde talen, noe som rett og slett betydde at det var folk fra Tyrifjord som tok over hele programmet. Det er alltid hyggelig å få muligheten til å besøke andre menigheter, og ekstra koselig var det da Sananina ble invitert ned i kirkekjelleren

på deilig middag.

Etter en liten stund satte vi oss i bussen som tok oss videre til bo- og rehabiliteringssenteret, der en jubilant ventet.

Bestemoren til to av jentene i koret hadde nemlig fødselsdag og fikk derfor en liten intimkonsert, noe også de andre beboerne og pleierne fikk glede av. Dagen ble avsluttet med bløtkake, brus, latter og småslitne stemmer.

Rektor har ordet...

I julen står vennskap og fellesskap med familie og venner sentralt. Bibelens julebudskap inkluderer også vennskap med Gud som kom og ble menneske.

Tyrifjord videregående skole har alltid vektlagt vennskap. I mange år har skolen hatt slagordet ”fordi vennskap varer”, et slagord som gjenspeiler hvor høyt vi setter fellesskap og vennskap.

18

Mange mennesker knytter sterke vennskapsbånd i løpet av tiden på TVS. Det er vi glade for!

Men skolen ønsker også å peke på det åndelige vennskap. Vi ønsker at dette inkluderer kjennskap til vår felles venn – nemlig Gud selv.

Med vennlig hilsen Styrkår Dramstad

Julegavene kjøper du hos Norsk Bokforlag Harald Giesebrecht

Bøkene du ikke må gå glipp av:

Ærlig talt, Gud!

Det kan være både plagsomt og befriende å ta inn over seg ny-ateistenes angrep på kristentroen. Plagsomt, fordi kritikken rammer mye kristentro med knusende treffsikkerhet, og en befrielse av nøyaktig samme grunn.

For ved nærmere ettersyn viser det seg at «de gode nyhetene» som ateistene nå angriper, faktisk er fake news, og ny-ateistene gjør de troende en kjempetjeneste ved å avsløre akkurat det.

Men dersom de troende tar på alvor Det nye testamentets påstand om at Gud er og alltid har vært som Jesus, må mye bli annerledes. Denne bokens ambisjon er både å renvaske Gud fra beskyldningene og, om mulig, å redde det som er igjen av troen.

Kr 226 Bokkubbpris kr 198 Tor Tjeransen

Luther 500

Kalender 2018 – Dyremøter

Aleksander Myklebust

Dyremøter

Bli med naturfotograf Aleksander Myklebust på jobb.

Med glimt i øyet og glødende fortellerglede tar han deg med ut i den norske naturen på leting etter spennende fugler og dyr. Strålende bilder og korte, lettleste tekster gjør at også yngre lesere vil ha stor glede av denne boken.

Kr 115

Kr 398

Hope Channel Norge har nylig lansert «Luther 500», en ny TV-serie om Martin Luther og reformasjonen.

Serien forteller den dramatiske historien om hvordan en munk fra en liten by i Tyskland rystet kirken i sine grunnvoller og befridde folk fra kirkens knugende makt.

Luther insisterte på at mennesket ikke kan gjøre seg fortjent til det evige livet. Ingen ting av det vi mennesker kan gjøre, er tilstrekkelig for å gi oss del i evigheten. Frelsen er helt og fullt et resultat av Guds ufortjente nåde.

Kr 226 Bokklubbpris: kr 198

Vi har igjen valgt ut skriftsteder som vi håper vil gi deg noen gode ord og tanker for hver dag.

Bildene er tatt av Aleksander Myklebust.

Flotte engelske bøker

David Bowden, Nigel Hicks, Mick Shippen

Southeast Asia Veil. pris: kr 428 Tilbudspris kr 375

Elena Bianchi

The World‘s most Beautiful National Parks Veil. pris: kr 428 Tilbudspris kr 375

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19

LANDSINNSAMLING TVS

Aulaen på Tyrifjord pusses opp til jubileumsfeiringen i 2018 Mens vår Herre varter opp med vakker natur og spektakulære solnedganger utenfor, kan vi ha gode opplevelser inne i Syvendedags Adventistkirkens Storstue på Tyrifjord videregående skole med det ”blå” glassmaleriet og korset i bakgrunnen. Nå skal aulaen pusses opp!

Vakker solnedgang på TVS. Foto: Tove Jørgensen Av Gunnar Jørgensen Mange tidligere elever har vært forbauset over hvor godt skolens lokaler holder seg. ”Er det virkelig de samme stolene og seng­ ene som jeg brukte da jeg var elev her for 20 år siden,” sier de med vantro i blikket. ”Er dette det samme gulvet som lå her i 1958? Det ser jo helt likt ut,” sier andre.

Og ganske riktig, selv om det har vært en del reparasjoner og utskifting av møbler, varer ting lenge på Tyrifjord. Vi tar det som en velsignelse, slik at pengene strekker lenger for å utføre det skolen er bygget for, å gi ungdom i Norge en positiv adventistkristen utdanning og vennskap som varer livet ut.

Sommersne og myke stoler De nye stolene i aulaen blir mykere, men med et slitesterkt trekk i en blåfarge som passer til blyglassvinduet.

20

Solveig Krusholm har vært leder for komiteen som har utarbeidet et forslag til oppussing av aulaen i samarbeid med Tyrifjord videregående skole, som eier bygningen. Vi har hatt en fargekonsulent som har oppfordret oss til å gjøre det slik at farger og møbler ikke konkurrerer med det ikoniske glassmaleriet som er verdsatt av mange. Det har ført til at det nå er bestemt at veggene skal males i en farge med den

romantiske betegnelsen sommersne, og at stolene vil være i en blåfarge som samstemmer godt med glassmaleriet.

Aulaen er det faste gudstjenestelokalet for Syvendedags adventistkirken Tyrifjord, og menigheten har tatt på seg å samle inn penger til oppussingen. Det er kommet inn litt over halvparten av det som trengs for å ruste opp aulaen, men nok til at vi kan starte arbeidene rett over nyttår. For å dekke kostnadene, vil nok innsamlingen fortsette helt fram til Tyrifjord videregående skoles 60-års jubileum som feires høsten 2018. Og da må aulaen stå ferdig oppusset.

Lydbildet i aulaen De som ansvarlig for musikk, føler at aulaen er et dødt lokale for dette formål.

Samtidig framføres det jo også mye tale i lokalet, og dermed er dette et flerbruksrom som skal ta mange hensyn.

Det ble gjort en akustisk undersøkelse av profesjonelle folk, og de kom fram til at lokalet er omtrent der det skal være for å ivareta både tale og sang/musikk. Likevel vil man nå legge et gulvbelegg av vinyl som er noe hardere enn filtteppet som ligger der nå. I tillegg vil dette nye belegget også

LANDSINNSAMLING TVS

Betalingsinformasjon for TVS landsinnsamling TRE MÅTER Å GI PÅ: 1. Hvis du ønsker å bidra med månedlige gaver, kan du veldig enkelt opprette AvtaleGiro. Elektronisk registrering finner du på https://www.tyrifjord.vgs.no/landsinnsamlingtvs/

Papirskjema finnes også, de er både sendt menighetene og som innlegg i ANs februarnummer, og de kan fås fra TVS. TVS er et godt sted å være. Her har en elev orkesterplass til solnedgangen. Naturen er den andre ”bok” med åpenbaringer fra Gud. I aulaen forkynnes fra den første boken, Bibelen. Foto: Tove Jørgensen

dekke plattformen, i stedet for det røde teppet, og dermed gi noe mer klang tilbake til utøverne oppe på scenen.

Adventistkirkens storstue Aulaen på TVS brukes i mange anledninger som hele den norske Adventistkirkens storstue, i tillegg til at den er et godt møtested for skolens elever skoleår etter skoleår. Her gjøres det opptak av TV-programmer og det utspiller seg mang en festlig sammenkomst. Men for mange er aulaen et sted der god kristen forkynnelse framføres av dyktige og interessante talere.

For å bedre opplevelsen for alle som bruker lokalet, satser man nå på å skifte ut lyskasterne i taket, fjerne metallriggen og erstatte dette med LED-lamper som bruker bare 10 prosent så mye strøm for å lyse opp scenen. Dermed vil det ikke bli så varmt i rommet som det ofte har vært de siste årene, siden hver lampe som nå er i taket, egentlig er en liten ovn på rundt 500W.

2. Til kontonummer: 3000.30.33003

Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS»

Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse

Betaling fra utlandet:

IBAN NO2630003033003

BIC/SWIFT SPSONO22 3. Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr.

72935 Det er mulig å øremerke gaver.

Dersom du ønsker skattefradrag for din gave, kan du melde fra om det til Morten Fjelmberg, på adressen over, eller: morten.fjelmberg@ tyrifjord.vgs.no. Meldingen må inneholde fullt navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer).

Maksimalt fradrag for 2017 er 30 000,-, minimumsbeløpet er kr 500.

21

LEDERINTERVJU

Victor Marley – lederintervjuet Det viktigste er å inspirere og hjelpe de lokale menighetene

Av Widar Ursett Når valgkomiteen ringer midt i en valgperiode og ber deg ta over lederansvaret i Adventistkirken fordi sittende leder har valgt å trekke seg, skal det ryggrad til å si ja. Lederskifte midt i perioden håndteres ikke av generalforsamlingen, men av hovedstyret for Adventistkirken. Det betyr at man tar imot et verv der ditt kandidatur ikke er framarbeidet av den vanlige demokratiske prosessen som sikrer bred støtte i organisasjonen. Det betyr også at du arver en langtidsagenda som du ikke har vært med på å forme, men som du likevel skal videreføre, avslutte og rapportere om ved neste generalforsamling. Begge deler er egnet til å skape en smule engstelse og usikkerhet.

Krevende for hvem som helst, men Victor snakket med Gud om det, og dagen da han skulle gi sitt svar til valgkomiteen, åpnet han Bibelen til morgenandakt og fant det han opplever som Guds svar: «For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: ‘Vær ikke redd! Jeg hjelper deg’» (Jes 41,13).

Marley har vært leder for Adventistkirken siden 1. august i år, og det er naturlig å spørre hvem han er innerst inne, hva som motiverer ham, og hvordan han vil bruke sitt lederverv i årene framover.

Hvem har hatt stor innflytelse på deg?

Jeg kan sikkert nevne flere, men la meg spesielt nevne Robert Surridge. Da jeg ble ferdig med min BA i teologi, gikk det nesten et helt år før jeg startet på min mastergrad. Det året jobbet jeg med å etablere nye menigheter i Sørøst England, og Robert var min veileder på det tidspunktet. Han var bare helt super. Han jobbet utrolig hardt, var veldig målrettet, oppriktig opptatt av evangelisme og å finne kreative måter for å nå ut til lokalsamfunnet. Han og jeg ble veldig gode venner, og han gjorde et stort inntrykk på meg. På den tiden var jeg som en svamp og veldig ivrig etter å vite hvordan man skulle gjøre ting.

Hvorfor og hvordan påvirket han livet ditt?

22

Sterk moti­ vasjon er avgjørende i en organisa­ sjon basert på frivillig innsats.

Han gav meg ikke bare undervisning og gode råd i jobbsammenheng, men vi ble venner. Han tok tid til meg. Han kunne jo bare ha sagt: «Victor, du skal være i Tunbridge Wells og etablere en menighet der, og så skal du rapportere til meg.» Men han tok meg med på alt mulig i hans lokale menighet, samtidig som han var områdekoordinator og distriktsleder. Jeg fikk lov til å være med på det som andre pastorer også holdt på med. Alt det jeg fikk være med på og alle de erfaring­ ene jeg gjorde på den tiden, gav meg et godt grunnlag: Husbesøk, sykebesøk og begravelser, samtidig som jeg var med på alle evangeliserende prosjekter i området. I tillegg brukte han fritiden på meg. Han kunne si: «Jeg har fri i dag. Har du fri, Victor? Ja, da kommer du bort til oss, og så spiser vi og henger litt sammen.» På den måten ble han mer enn en sjef; han ble en mentor. Jeg opplevde det som så positivt at jeg også prøver å være tilgjengelig for dem som jobber sammen med meg i dag.

Hva er de viktigste beslutningene du tar, som leder av Adventistkirken?

Slik jeg ser det, er enhver beslutning viktig, fordi den bidrar til en større helhet. Jeg tror veldig på at små ting, samlet sett, bidrar til noe stort. Derfor har jeg alltid jobbet med små detaljer. På ledertreffene i SABU gjorde vi f.eks. alltid rommene klare før noen ankom.

Vi hadde en liten gave på nattbordet til alle deltakerne – detaljer som viste at vi satte pris på de frivillige. Så for meg er de små tingene ganske viktige.

Trivselsfaktoren betyr mye. Når folk henvender seg til meg, skal de møtes med snillhet og respekt, og de skal bli fulgt opp. Ingen skal bli oversett. God trivsel styrker motivasjonen. Og sterk motivasjon er avgjørende i en organisasjon som er basert på frivillig innsats.

Derfor blir alle de små beslutningene som framsnakker det frivillige arbeidet, egentlig store avgjørelser.

Adventistkirken handler om mennesker. Vi er sammen en bevegelse. Da snakker vi ikke om små eller store beslutninger, men om viktige beslutninger. De beslutninger som handler om mennesker og vår moti-

NYHETER

vasjon for å gjøre Guds arbeid, er de aller viktigste for meg.

Når en organisasjon vokser, har inspirasjonen ofte lett for å bli borte.

Hva vil du gjøre for å motvirke det?

Jeg ønsker å dyrke en kultur som bygger ned barrierene mellom administrasjonen og «de der ute». For å oppnå det, må vi være flinke til å kommunisere og dele informasjon.

Vi må faktisk ikke bare dele informasjon, men dele samtaler, finne måter å engasjere flere i de avgjørelsene som tas, spesielt de strategiske avgjørelsene om hvordan vi skal utføre det Gud kaller oss til: menighetsarbeid, evangelisering, misjon, nestekjærlighet, innsats for gode fellesskap i lokale menigheter, og våre verdier.

Alle disse temaene fordrer samtaler.

De samtalene kan vi ikke begrense til administrasjonen ved sentralkontoret. Slike strategiske samtaler må vi ha over hele landet.

For å få til dette, må vi som jobber sentralt, komme oss ut i menighetene og by på dialog. Det er en av grunn­ ene til at vi nå gjenoppliver misjonsavdelingen, med Willy Aronsen i ledelsen. Han kommer til å besøke

lokalmenigheter, lytte og få i gang samtaler om hva Gud kaller oss til å gjøre der vi er. Den kontakten vil gi viktige impulser til ledelsen om hvordan vi best kan være til tjeneste, og hvordan vi best kan organisere vårt arbeid. Hva er behovene? Hvordan kan vi komme oss videre?

Som ledere ved sentralkontoret kommer vi oss videre ved å omstrukturere møteformatet og redefinere målsetningen med møtene våre.

Det gamle stabsmøtet med fokus på hvordan vi skal reagere på ulike omstendigheter, utgår, og vi erstatter det med månedlige teammøter, der vi skal snakke om tilbakemeldingene på de strategiske spørsmålene som lokalmenighetene har levert. Vi skal proaktivt drøfte slike temaer som hva «Totalt medlemsengasjement» betyr for kirken. Hvordan kan vi bruke vår vinkling på helsespørsmål i offentlig sammenheng? Hvordan skal vi bli flinke til å jobbe flerkulturelt?

Hver gang sentralledelsen har slike teammøter, skal vi også invitere inn flere representanter fra interesse- og ressursgrupper som kan bidra til samtalen.

Hvordan vil du oppfordre til kreativ

Victor Marley, Adventistkirkens leder, snakker med kirkens avdelingsledere om strategier for fremtiden. «Vi må ikke være så opptatt av fortiden at vi ikke har tid til å handle klokt i nåtiden og planlegge godt for fremtiden,» sa han.

Han brukte små pappesker for å illustrere kirkens fortid, nåtid og fremtid.

Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

tenkning i Adventistkirken som et hele?

Når jeg ser på Adventistkirkens historie, er den preget av mennesker som var villige til å prøve nye ting. Noen ganger feilet de, men ofte lyktes de. De gjorde noe sammen med Gud. Den holdningen trenger vi å dyrke igjen. Jeg er så enkel at jeg tror på Guds ledelse, og at han kaller mennesker til å finne kreative, gode og relevante måter å kommunisere med det norske folk på. Selvfølgelig må vi bruke hodene, og vi må være bibelske. Men samtidig skal vi ikke være redde for å ta i bruk nye metoder.

I november 2018 ønsker jeg å arrangere en misjonsfestival, da vi samler lokale menighetsledere fra hele landet på ett sted; hvor vi snakker om adventist­ identitet og hva vi er kalt til å gjøre. Samtidig skal vi løfte opp det som gjøres av gode og kreative ting ute i menighetene. Vi skal hente noen foredragsholdere som kan inspirere oss, og så skal det være tid til samtaler 23

LEDERINTERVJU

om hvordan vi kan nå fram med vårt budskap i det norske samfunn i dag.

Hva er viktigst for Adventistkirken?

Våre oppgaver, våre visjoner eller våre kjerneverdier?

Jeg vil si kjerneverdiene. Vår oppgave er å gjøre Gud kjent, slik at mennesker får oppleve ham, og ønsker å møte ham når han kommer igjen. Og så er det kampen mellom Den gode og Den onde. Det er ikke oss, men Guds karakter som sitter på tiltalebenken. Og vi er kalt til å representere Guds karakter her på jorden. Så for meg handler dette om hvem vi er. Budskapet vårt er viktig, men det er helt innholdsløst hvis vi ikke lever det ut, hvis vi ikke er preget av Guds karakter. Det er de bibelske verdiene som skal informere avgjørelsene våre og sette agendaen. Så verdiene vi har, preger hvem vi er. Og hvem vi er, gir ordene våre troverdighet.

Hvordan vil du og andre ledere i organisasjonen kommunisere kjerneverdiene til menigheten?

Vi kommuniserer kjerneverdiene ved at vi modellerer dem. Når menigheter, lokale medlemmer og lokale ledere og pastorer henvender seg til oss i administrasjonen, skal de bli møtt med Kristus-likhet. De skal bli behandlet med respekt, og de skal få oppfølging og kjenne at de er verdsatt.

Hvordan oppfordrer du medlemmer til å kommunisere kjerneverdiene?

Bli engasjert i lokalsamfunnet! Bli kjent med mennesker rundt deg! Ikke se på mennesker som prosjekter, men vær venner med dem! Bidra positivt i menigheten! Tenk det beste om andre!

Er Adventistkirken flink nok til å bruke internett og sosiale medier?

Her henger vi ganske langt etter, føler jeg. Det betyr kanskje at Adventistkirken må bli flinkere til å bruke sosiale medier for å formidle det viktigste. Vi må huske at de fleste 24

mennesker er inne på sosiale medier mange ganger hver dag, så det er en effektiv kommunikasjonsform.

Men den yngre generasjon er nesten ikke på Facebook lenger. De er på Instagram og Snapchat, så vi må prøve å henge med i den utviklingen også. Og det er krevende, når vi har begrenset kapasitet. Det er mange som tror at vi har veldig mye kapasitet i DNU, men det har vi ikke. Vi har kuttet og kuttet i løpet av de siste 15-20 årene.

Men jeg tror vi er nødt til å omprioritere for å rydde plass til moderne medier. TV-bransjen er også i ferd med å forandre seg totalt. Hva gjør vi med det? Skal vi fortsette å lage programmer og leie plass på kristne TV-kanaler, eller skal vi gjøre noe annet? Flere og flere forlater klassisk TV og bruker heller Netflix, Youtube, AppleTV. Så det er noen veldig viktige debatter vi må foreta blant oss. Vi er nødt til å prøve å komme inn der mennesker er. Og selv om det er ganske billig å publisere på Youtube, Facebook, Instagram og Twitter, handler det om de menneskelige ressursene, at noen har tid til å følge alt dette opp på en systematisk måte.

Så svaret er ja, det er viktig at vi har en god prosess rundt hvordan vi skal legge opp strategiene videre.

Hvordan ser ledelsessuksess ut i ditt hode?

For meg handler dette om at flere blir engasjert over tid. At det blir mer bevegelse og utbredt begeistring for Jesus. Det handler om retning og momentum.

noe av det verste jeg kan tenke meg. For da må jeg finne noe å småprate om. Jeg er sjenert, så det er vanskelig.

Er du mest effektiv i gruppesammenheng eller i en en-tilen-basis?

Det avhenger litt av sammenhengen, men jeg tror jeg sier en-til-en, fordi i gruppesammenheng er jeg ofte fornøyd med at andre snakker.

Vi skal ikke være redde for å ta i bruk nye metoder.

Hvordan motiverer du ditt team?

Ved å vise tillit. Ved å jobbe med god kommunikasjon.

Være flink til å følge opp. Og vise respekt og positivitet.

Hvordan løser du konflikter?

Konflikter i administrasjonen eller menigheten handler ofte om tolkninger, personlighet og misforståelser. I løpet av årene har jeg lært å holde konflikter på lavest mulig nivå. Det er viktig å lytte til begge sider og få dem til å lytte til hverandre.

Så er det viktig at de som har problemet, blir oppfordret til å ta ansvar for å løse det det.

Andre mennesker kan fasilitere en samtale eller en prosess, men de som står i en konflikt, må først og fremst løse den selv.

Hva er noen av de største styrkene til ledelsen i Den norske union (DNU)?

Hva er din største styrke?

Jeg er positiv, og har lett for å føle empati med mennesker jeg møter.

Hva er din største svakhet?

Jeg er sjenert. Så jeg har det ikke alltid lett når jeg møter mennesker. Jeg gruer meg til sosiale sammenhenger.

Jeg har f.eks. fått invitasjon til å møte andre kirkeledere fra andre kirkesamfunn. Og en del av det er å sette meg ned og spise middag. Det er

Vi har et team som virkelig bryr seg om Adventistkirkens medlemmer og kirkens misjonsoppdrag, og de jobber veldig hardt.

Jeg tenker at vår førsteprioritet er å stå sammen for å styrke den lokale menigheten i det utadrettede arbeidet. Og jeg skal jobbe for at teamet fortsetter å fokusere på dette.

Hva er noen av DNUs største utfordringer?

NYHETER

Det er så mye vi gjerne skulle ha gjort, og våre medlemmer forventer mye av oss. Men vi er begrenset av penger, tid og kapasitet til å gjøre alt vi gjerne skulle ha gjort. Det er klart at det er en utfordring, men jeg håper at vi kan skape et økende engasjement som vil føre til at flere bidrar på mange nivåer. Og så håper jeg vi kan snu fokus litt fra prosjektene vi holder på med i avdelingsarbeidet, til hva vi heller kan gjøre for å hjelpe lokale menigheter som virkelig vil noe.

Hvordan vil du gjennomføre dette i din lederperiode?

Vi er allerede i dialog med enkelte menigheter om å bli Centers of Influence, inn­flytelsessentere på norsk. Så det blir spennende å se hvordan det utvikler seg videre.

Center of Influence er et konsept der lokale menigheter tilbyr et mangfold av nyttige prosjekter og aktiviteter til sitt lokalmiljø, og som på den måten ufarliggjør og forenkler muligheten for lokalbefolk­ningen til å få kontakt med Adventistkirken.

I første omgang er dette tiltenkt storbyer hvor befolkningsgrunnlaget er stort. Center of Influence er den strukturelle og formelle rammen, men igjen blir det den lokale menighet som i samarbeid med DNU må fylle ideen med det de mener vil fungere der de er.

Teamarbeid, utvidede samtaler, og engasjement for Jesus i lokalmenighetene lover godt. Marley viser vilje til å utvide demokratiseringen rundt strategiske avgjørelser for kirken, og til å kommunisere kreativt og effektivt til omverdenen bl.a. gjennom internett og sosiale medier. Dette prosjektet har potensiale til å løfte Adventistkirken, men det krever at vi er med på samtalen, griper dagen og ser mulighetene i et større breddedemokrati.

Ønskes kjøpt Er det noen som kan selge meg norsk utgave av Clifford Goldstein, Her er mitt liv? Jeg har lånt den ut og ikke fått den tilbake. Likeledes en bok av Philip Yancey, Den Gud du ikke ser. Ellen Lenmo, tel. 971 67 789.

Teen Forum

En helg med venner og verdier Av Malin Andersen 50 tenåringer var samlet på Teen Forum i Mjøndalen, helgen 13.-15.oktober.

«Jeg syntes helgen var veldig bra fordi jeg ikke opplevde noe dumt og det var morsomme leker. Det jeg likte best med helga, var Hawaii-party fordi det var god mat og jeg hadde det veldig gøy!» sier Jesper Kjær, en av deltakerne.

Temaet for helgen var «Love», noe Gry Beate Marley og Harald Giesebrecht tok opp på en fin måte. Tenåringene kom selv med forslag og ønsker om undertemaer de ønsket å snakke om i løpet av helgen, og de fikk mulighet til å drøfte dette i grupper.

Tradisjonen tro ble lørdagen avsluttet med en temafest, som denne gangen var Hawaii-party. Gymsalen ble fylt med ballonger, pynt, god mat og ungdommer iført blomster og stas. Teen Forum er en god mulighet til å bli bedre kjent med troen, Bibelen og utfordringer man kan møte i hverdagen, men også en helg hvor vennskap blir sterkere gjennom leker, aktiviteter og samtaler.

Det ble en god helg for både tenåringer og ledere. Jeg vil oppfordre alle i ungdomsskolealder som ikke har vært med på arrangementet før, men selvfølgelig også de som har vært med flere ganger, til å være med neste gang.

Femti ungdommer var samlet til Teen Forum i Mjøndalen. Disse treffene er viktige for å inspirere til personlig tro.

«Jeg synes det var veldig gøy i helgen. Jeg synes det var gøy å lage filmer. Jeg synes også Hawaii party var gøy og lekene der!» sier Vårin Bruvik.

«Det har vært en topp leir, og det beste har vært utelekene», føyer Jonette Dalehaug til.

«Jeg likte meg godt på Teen Forum. Det er alltid hyggelig å møte ungdommer som jeg ikke ser så ofte, og det fikk jeg fin anledning til på Teen Forum! Vi hadde mange morsomme aktiviteter og forumene var bra! Lærte mye som jeg kan ta med meg videre i livet.

Takk Jonathan, for et flott Teen Forum», avslutter Håkon Liseth.

25

LUTHER FOR BARN

For

500 år siden

STORT

Foto: ADAMS/Lucas Cranach

skjedde det noe

Foto: Chantal J. Klingbeil

Martin Luther forandret verden. Her er et bilde av Martin og kona hans.

Munkene levde veldig enkle liv. En drakt og en madrass på gulvet var alt de hadde.

Foto: Chantal J. Klingbeil

Det var mange som mislikte det Luther hadde gjort. Noen mente at han var farlig og ville drepe ham!

Han ble beskyttet på slottet Wartburg. Her fikk han være i fred, og han oversatte Det nye testamentet på bare 11 uker.

26

Luther oppdaget at vi blir frelst gjennom å tro på Jesus og ta imot hans nåde og tilgivelse. Ingen skal betale noe for å bli frelst. Frelsen er en gratis gave fra Jesus.

Chantal J. Klingbeil/Gry Haugen For 500 år siden, i middelalderen, var det ikke mange mennesker som kunne lese og skrive.

Folk hadde ikke en bibel på sitt eget språk. Den fantes bare på hebraisk, gresk og latin, så det var ikke mange vanlige folk som forstod noe særlig. Voksne og barn måtte stole på det prestene sa og leste i kirken.

Martin Luther var en ærlig mann, som gjerne ville leve livet nær til Gud. Derfor ble han en munk.* Men da han begynte å lese og studere i Bibelen, fant han ut at det var mange ting som kirken sa, som ikke stemte med det han leste i Bibelen. «Dette kunne jo ikke være riktig,» tenkte Martin forundret. Han fortsatte å lese og studere.

Den 31. oktober i året 1517 gjorde Martin noe som var veldig modig. Han skrev alt det han hadde lært som kirken underviste feil i forhold til det som stod i Bibelen. Det ble til sammen 95 punkter.

Disse spikret han opp på kirkedøren i Wittenberg.

Mange fikk vite om det Martin hadde gjort, og læren spredte seg i mange land der kristendommen var kjent. Dette var starten på reformasjonen.** Den katolske og protestantiske kirke skilte lag.

Martin Luther fortsatte å lese i Bibelen.

Han fant fort ut at den måtte oversettes til hans eget språk, til tysk. Bare på den måten kunne folk selv lese og forstå innholdet.

Foto: iStock/ Thomas-canon

__________ *En munk er en mann som har avgitt et løfte om å vie sitt liv til sin religion på bestemte betingelser. Munker finnes innenfor flere religioner. Før Martin Luther hadde lest veldig mye i Bibelen, var han romersk-katolsk munk. **Reformasjonen begynte i Tyskland og spredte seg til andre land. Tidligere hadde folk betalt avlat (helst penger) for soning og tilgivelse. Avlat var noe som mennesker hadde funnet på.

NYHETER

Jubileumsåret for reformasjonen Av Elisabeth Bjarnar I anledning 500-årsjubileet for reformasjonen har koret Triangelos hatt konserter i tre menigheter i Den norske kirke, i tillegg til å besøke adventistmenigheter. Koret har hatt disse arrangementene sammen med kirkehistoriker Kenneth Jørgensen. Han har holdt foredrag om reformasjonen og Luther, og koret har sunget sanger fra sin CD «The Seventh Day». På den måten har de knyttet reformasjonens budskap sammen med Bibelens profetiske budskap på en fin og verdig måte. Konsertene har hatt det velklingende navnet «Luther øre».

De har vært godt besøkt av både adventister og andre kristne, og tilbakemeldingene har vært gode. Siden mai måned har koret gjennomført konserter i fire adventistkirker og tre menigheter i Den norske kirke.

Triangelos synger under programmet «Luther øre» i Adventistkirken i Tønsberg.

Foto: Arild Viksand/ADAMS.

Høstmøtet i distrikt Østfold 2017 tårn. Hos de minste barna ble det fortalt bibelfortellinger, og de fikk utføre forskjellige aktiviteter, hvor temaet «du er verdifull for Jesus» alltid stod sentralt. Blant annet historien om den bortkomne sauen.

Mattesonskolen bidro med både sang og musikk. Foto: Ingvild Vestbye.

Av Ingvild Vestbye Sabbaten den 14.oktober satte mange av adventistkirkens medlemmer kursen mot en liten by nordøst i fylket, nemlig Mysen. Årsaken til at alle disse menneskene skulle dit, var at det denne sabbaten var felles høstmøte for alle menighetene i Østfold.

Adventistkirken i Mysen var i år vertskap for høstmøtet, men siden det ikke var nok plass i menighetens egen kirke, hadde de for anledningen leid Filadelfiakirken, som ligger bare et steinkast unna, med rikelig plass.

Møtet åpnet med allsang ledet av Else Haugen, og flere av elevene ved Matteson Misjonsskole bidro med sang og musikk.

Dagens taler var Patrick Johnson, som tidligere har arbeidet som pastor i Norge, men som for tiden er ansatt i Den transeuropeiske divisjon. Temaet for dagen var «disippelskap», og i dagens tre møter tok han opp hva som er vår misjon, hvordan vi kan arbeide med disippeltrening, og hva som er en sunn utvikling. Han fortalte personlige erfaringer og henviste til flere bibelvers hvor det blir forklart hvordan vi kan være Jesu disipler.

Det var også møter for barna. Hos den eldste gruppen var det ulike bibelfortellinger som var i fokus, med blant annet produksjon av en tegnefilm om den barmhjertige samaritan, og bygging av Babels

Patrick Johnson fra Den transeuropeiske divisjon talte om hva det vil si å være Jesu disipler. Foto: Ingvild Vestbye.

I programmet var det selvsagt også lagt inn god tid til et godt måltid, og sosialt felleskap. Mange hadde tatt med seg rikelige porsjoner med salater, brød og rundstykker, som ble satt frem til felles bespisning.

Høstmøtet 2017 i Østfold var en absolutt velsignet og vellykket sabbat!

27

NYHETER

«Silja Leknes med venner» begeistret publikumet i Adventistkirken i Mysen med programmet «Ved korsets fot». Foto: Patrik Hanning/ADAMS.

Musikkglede med Silja Leknes i Mysen Av Ruth Mysen Den unge kvartetten som kaller seg «Silja Leknes med venner», bød på et spennende program som de kalte «Ved korsets fot», da de hadde konsert i Adventistkirken i Mysen i slutten av oktober. Konserten var meget engasjerende med mange overraskende innslag. Her var sang og tale, sitater fra Bibelen samt flere personlige vitnesbyrd.

Den varierte musikken hadde fine innslag med ulike instrumenter: Gitar, cello, bass, xylofon, kalimba, munnspill, mandolin, og ikke å forglemme at Silja også akkompagnerte på flygelet.

Vi var forespeilet et program som skulle bestå av «gamle sanger det var pusset støv av», men de viste seg å være aktuelle. Silja åpnet med «Jesus, din søte forening å smake», salmen som ble så avgjørende for Hans Nielsen Hauge her i vårt fylke, og som Silja sang med innlevelse og varsomhet. Dette var en meget musikalsk gjeng, de byttet seg i mellom på instrumentene og behersket dem alle.

Repertoaret på konserten hadde en god bredde, sanger som ikke synges så ofte lenger, og som huskes best av eldre mennesker.

Vi fikk et gjenhør med gamle salmer, rike på poesi og innhold, og stemningen var god

10.–20. januar 2018

Syvendedags Adventistkirken 28

W W W.T E N D AY S O F P R AY E R .O R G

både blant unge og eldre. Litt allsang hørte også med, og vi stemte i med den kjente og kjære «Ingen er så trygg i fare» og «Å glede stor som Herren gir». En kraftig applaus rundet det hele av, og et ekstranummer måtte ensemblet ut med til slutt.

Siden dette var en veldedighetskonsert for ADRA hjelpeaksjon, fikk vi en appell av Heidi Vestbye. Hun fortalte om konflikten i Sør-Sudan og utfordringene for barn og unge som i flere år har vært ofre for krig og sult. Hun orienterte videre om ADRAs arbeid og understreket betydningen av å bidra til kollekten.

Vi minnes Ruth Hammer Vatndal, Mjøndalen menighet, sovnet stille inn i troen på Jesus den

27. september, 97 år gammel. Ruth ble født den 20. juni 1920 i Breivika på Hadseløya i Vesterålen. Hun ble gift med Otto Vatndal i 1942. Ruth var åndelig interessert og utviklet en sterk tro på Bibelen og evangeliet i Jesus Kristus. Hun ble døpt av pastor Paul Frivold sommeren 1948. I 1959 flyttet familien sørover fra Stokmarknes til Drammen. Med Ruths sosiale egenskaper og store kjærlighet til barn, var hun en sterk ressurs i Drammen menighet innenfor speider-, diakoni- og velferdsarbeid. Huset i Skoger ble et naturlig samlingssted for både familie og menighet. Ruth var en dame med mange interesser og nådegaver. Rosemaling var hennes store hobby. Hun var full av pågangsmot, liv og humor. Sorg og savn preget hennes liv da mannen Otto døde i 2002 og da et av hennes kjære barnebarn døde i tragedien på Utøya i 2011. Nå hviler Ruth fra sitt strev inntil oppstandelsens morgen. Begravelsen fant sted fra Skoger kirke utenfor Drammen den 11. oktober. Våre tanker går til barna Viggo, Agnes, Oddbjørg, Marit, Beate, Remi og deres familier. Vi lyser fred over Ruth Hammer Vatndals gode minne.

Reidar J. Kvinge

Gunhild Kristine Hemnes, født Melkevik, sovent inn i døden 16. oktober 2017,

89 år gammel. Hun ble født 19. juni 1928 og vokste opp i Kopervik med to brødre og en søster. Hun giftet seg med Elias Hemnes og fikk barna Odd Arne, Sylvia og Gunn Evelyn.

Gunhild tok seg godt av sin familie, var omsorgsfull og gjestfri. Etter å ha gått på møter med Arne Friis, ble hun døpt av ham den 27. april 1978 og opptatt i Kopervik adventistmenighet.

Gunhild var i mange år ivrig med i innsamlingsaksjonen til ADRAs prosjekter. Da Kopervik og Skudenes menigheter i 1998 ble slått sammen, ble hun medlem av den ny­ stiftede Sør-Karmøy menighet.

Gunhild hadde vært enke i flere år da hun døde, og hun etterlater seg barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn. Begravelsen fant sted i stillhet.

Vi lyser fred over Gunhild Kristine Hemnes' sitt gode minne.

Liv Åshild Ree Jensen

Rolv Paulsen, Sandnes menighet, ble født 14. mai 1937 og døde 23. oktober 2017,

80 år gammel.

Rolv vokste opp i Pasvik i Finnmark. Seks år gammel mistet han sin far, som var motstandsmann og ble skutt av en norsk nazist. Det var ekstra tung for Rolv å miste sin gode og vennlige far på en slik måte. Rolv dro til sjøs 15 år gammel og arbeidet mange år som sjømann. Senere arbeidet han som sjåfør på tankbil og drosje.

Rolv giftet seg med Liv Sørensen fra Ramfjord i Troms. Sammen fikk de åtte barn.

Etter hvert flyttet familien til Rogaland.

Rolvs interesse for Guds ord og troen var et resultat av flere inpulser. Livs far var syvendedagsadventist. En dag banket litteraturevangelisten Hilding Cederstrøm på døren hos Liv og Rolv. Hilding solgte ikke bare kristen litteratur, han var også flink til å invitere folk med til kirken i Sandnes. Slik begynte Liv og Rolv å gå til vår kirke i Sandnes.

I mai 1991 ble Rolv døpt av pastor Rolv Berge-Hansen. Sammen med Liv deltok han trofast i menighetn så lenge helsa holdt. Rolv var en vennlig og godslig mann. Musikk var en viktig del av hans liv. Trekkspillet måtte være med til eldregruppens samvær i menigheten. Han likte også å lese historisk litteratur, og spesielt den bibelske historie.

Bisettelsen fant sted fra Adventistkirken i Sandnes. Tilstede var barna Annfrid, Liss, Roger, Stig, Jack, samt barnebarn og oldebarn, i tillegg til øvrig familie og trossøsken. Undertegnede forrettet og delte det framtidshåp vi har i Joh 14,1-3. Det er vårt håp å møte Rolv igjen. Må Herren trøste hans familie i sorgen. Vi lyser fred over Rolv Paulsens minne.

Karl Martinussen

Vi gratulerer!

95 år

90 år

85 år

Marit Fuglestad Sandnes menighet, 23. desember Greta Isfold Draget Moss menighet, 20. desember Erna Lie Stavanger menighet, 9. januar Anny Julie Spets Trondheim menighet, 11. januar Olav O. Haugen Sauherad menighet, 17. januar Tordis M. Eide Nielsen Trondheim menighet, 17. januar

80 år Dagny Kjøs

Lillehammer menighet, 3. januar Wenche Hayton Bergen menighet, 13. januar

75 år

Gerd Kirsten Haugen Grenland menighet, 20. desember Grethe Fosse Rosendal Sandefjord menighet, 21. desember Birgith Lyngvær Trondheim menighet, 25. desember Harald Kjell Hansen Bø menighet, 3. januar Marie Luise H. Saunes Ålesund menighet, 8. januar

70 år

Veslemøy Irene Weist Halden menighet, 23. desember Seija Annikki Grønning Trondheim menighet, 1. januar Werner Rusch Skotselv menighet, 8. januar Tove Berit Heimdal Gjøvik menighet, 15. januar

29

ANNONSE

Velkommen til ekteskapshelg Sett av helgen 13. – 15. april 2018, da samles vi igjen til ekteskapsberikelseshelg på Sundvolden hotell.

Julegavekort Med oss som foredragsholdere har vi Tonje og Dag William Stang.

Pris: 3000,- kr pr. par alt inkludert.

For påmelding og mer informasjon, gå inn på:

Til: __________________

Fra: ____________________

Min gave til dere i år er: q Barnevakt helgen 13. – 15- april q Ekteskapshelg for deg og din kjære på Sundvolden hotel, 13.15. april, 2018.

www.sabu.no.

NB: Om du ikke har lyst til å reise selv, er dette en svært miljøvennlig julegave til den som ellers har alt! (Du kan lage ditt eget gavekort på http://gavekort.framtiden.no)

28. desember, 20171. januar, 2018

Tyrifjord videregående skole Hovedtalere: Michael Dant & Christopher Kramp

Registrering og mer informasjon: www.asiscandinavia.org

30

ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e All Adventnytt.

Se e! nd inn til siden, får en premi der til bil gjerne dikt, tegninger og . .no rge gry.haugen@adrano av s ere Barnesiden lev ADRA Norge.

Tenk over det: esielt med nyfødte Hva er det som er så sp d Jesus? barn? Hva var spesielt me

Gud sendte en engel til Maria og sa at hun skulle få en sønn. «Kall ham Jesus! Han skal være Guds sønn!» sa engelen.

Maria og Josef måtte ta den lange turen til Betlehem. Der var det ikke plass til dem noe sted! De måtte sove hos dyrene i stallen.

Der ble Jesus født, han som var Guds egen Sønn. Maria tullet han så godt inn som hun bare kunne og la ham i en krybbe.

Den natten fikk gjeterne som passet sauene ute, en stor overraskelse. «I dag er Frelseren født. Gå og finn ham!»

Gjeterne skyndte seg av sted og fant det lille barnet. De takket og priste Gud for det de hadde sett.

Fra Østen kom det noen vismenn og lette etter en ny konge. De hadde med gull, røkelse og myrra til Jesusbarnet, og tilba ham.

Vil du lese denne histor ien i Bibelen, kan du fin ne den her: Lukas 2, vers 4–20; Ma tteus 2, vers 1–12.

Oppgave: Kan du finne fire feil på dette bildet av Maria og Josef?

Kjære Jesus, takk for at du ville komme og bli født som et lite barn.

Hjelp meg å huske deg hele året og takke deg hver eneste dag.

In n de hold lvi et s Ak ada på d N tiv pte enn or B rt sk ibe fr e si Bo l 1 a b den kf , f ok or ra en er lag .

Bønn:

31

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Den lokale menigheten: Adventistkirkens misjonssenter Av Victor Marley Bønneuken er en av den lokale menighetens høydepunkter. Det er en mulighet til å stoppe opp, reflektere litt mer enn vanlig og møte trosfeller flere ganger i løpet av uken. Når vi møtes på den måten, bygger vi felleskap gjennom bønn, vitnesbyrd og refleksjon om Guds ord. Flere fra unionskontoret har brukt uken til å besøke lokale menigheter. Jeg ble selv velsignet av mine besøk i Vesterålen og Bergen i helgene, og flere østlandsmenigheter i løpet av uken, sammen med Willy Aronsen og Rolf Andvik. Vi lyttet til både gleder og utfordringer, og vi kunne takke både ledere og medlemmer for alt de driver av aktiviteter, lokal brobygging og tiltak som gjør Gud kjent over hele Norge.

Jeg vil takke deg også for din trofasthet og ditt engasjement i menigheten. Takk for at du lar Gud bruke din tid, din tiende og dine talenter for hans verk. Du har kanskje ikke tenkt over det, men rett og slett ved det faktum at du er en adventist og samtaler med andre mennesker i det daglige, gjør deg til et vitne for Jesus. Ja, vi driver helseseminarer, bibelstudier, språkskoler, kokekurs, evangeliserende tiltak, prosjekter og programmer for barn og ungdommer, evangelisering gjennom gudstjenester, musikk, smågrupper og mye mer. Men vi kan alle sammen tjene Gud i de små tingene vi gjør og sier hverdag. Takk for det du gjør.

Den lokale menigheten må være et misjonssenter for Adventistkirken i Norge.

Siden sist

Det er både bibelsk og strategisk. Paulus roste menigheten i Filippi og oppmuntret dem til å bli «som stjerner på nattehimmelen» (Fil 2,15) Gud ser for seg at Adventistkirker over hele Norge stråler som stjerner på nattehimmelen. Det er min oppgave å lede Den norske union på en måte som styrker din menighet. Med andre ord, vi er et lag. Vi er helt avhengige av at vi alle bidrar med tid, talenter og penger.

Den lokale menigheten må være et misjonssenter for Adventistkirken.

I midten av november ble avdelingslederne, administrasjonen og distriktslederne enige om at vi må gjøre mer for å støtte og inspirere våre lokale menigheter. Vår første prioritet er å utruste menighetene til å stråle med Guds kjærlighet, slik at vi kan rope ut med englene fra Åpenbaringen 14 at Jesus er skaper og frelser, den eneste løsningen for verdens problemer, og at det onde vi ser rundt oss, er beseiret, og at Jesus kommer snart igjen.

I 2018 kommer DNU til å jobbe med tre enkle og konkrete tiltak som vi tror vil hjelpe våre lokale menigheter til å være misjonssentere. Det første heter «Center of Influence» innflytelsessentre (vi har ikke bestemt hva dette skal hete på norsk).

Tanken er at en menighet driver forskjellige

utadrettede initiativer parallelt og over tid, slik at relasjoner kan bygges og mennesker virkelig opplever en menighet som bryr seg. Det andre heter totalt medlemsengasjement, som bevisstgjør det bibelske prinsippet om at alle har en rolle i menighetens virksomhet. Det tredje tiltaket er en lederkonferanse for alle tre distriktene, der vi sammen setter fokus på vår identitet som syvendedagsadventister i 2018, og hvor vi jobber sammen mot en forståelse av evangeliserende metoder som fungerer i Norge i dag.

Alle tre tiltak fokuserer på den lokale menigheten som et misjonssenter. Dette kommer i tillegg til andre store prosjekter i Oslo og på Tyrifjord videregående skole. Vi ønsker også god pastordekning og å kunne engasjere evangelister som kan jobbe med de forskjellige menneskegruppene vi har i Norge i dag. Vi er en bevegelse der alle har en viktig rolle. Derfor er det avgjørende at du blir engasjert. Så, takk for din innsats for menigheten i 2017, og på forhånd takk for din støtte og ditt engasjement i 2018.

Med det du gjør, kan du bidra til at vi blir den bevegelsen Gud har kalt oss til å være.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.