Adventnytt 11 2017

Advent nytt

Nr 11 2017

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet.

Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Rohingya-flyktningene Mina flyktet fra alt. En enkel presenning er alt de har for å beskytte seg mot været i flyktningleiren. Hun og de andre flyktningene trenger vår hjelp. Nå.

Side 12 1

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5357 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

«Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.»

Ef 5,1

INNHOLD

3 Livsanalyse 4 Aktivitetskalender 5 Jeg er med dere alle dager 6 Nyheter 10 Israel: Muligheter og utfordringer 11 Bistandskonsert i Vår Frues kirke 12 ADRA 14 Nyheter 15 TVS-kontakten

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@ listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

Forside: Britt Celine Oldebråten

TVS støttet opp om ADRAS arbeid som en obligatorisk skoledag.

20 Innsamlingsaksjonen på TVS 22 Nyheter 24 Nåden alene 26 Hope Channel: Aksjon Facebook 27 Dametreff på Dønna

Janet Lui fortalte om bønnesvar og nær vandring med Gud på dametreffet på Dønna.

28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Suksess og utfordringer internasjonalt

LEDER

Livsanalyse Av Tor Tjeransen Jeg satt i en bibelstudiegruppe sammen med noen engasjerte bibellesere for noen uker siden. Der prøvde vi å finne ut av hva Paulus mente da han skrev: «Lev et liv i Ånden!» (Gal 5,16).

En kar som har lengre fartstid som kristen enn meg, og som jeg respekterer høyt, fortalte oss noe om hvordan han regelmessig gjorde en vurdering av eget liv, om det var i harmoni med Åndens vilje. Ofte våknet han tidlig om morgenen, og da brukte han gjerne tiden til å analysere sitt eget liv.

Det han fortalte oss i gruppen, gjorde sterkt inntrykk på meg.

Regelmessig analyse av eget liv i lys av Guds veiledning i Bibelen, er utvilsomt en vane som bidrar effektivt til å utvikle personligheten etter et guddommelig mønster. Jeg følte at jeg hadde fått verdifull innsikt i hvordan jeg kunne gi Ånden og Ordet bedre muligheter til å forme meg. Det er slike øyeblikk som gjør at jeg tenker bibelstudiegruppene sabbats morgen er en veldig god arena for kristen personlighetsutvikling.

Når en bedrift eller organisasjon gjennomfører et eller annet prosjekt, er det selvsagt at effekten av prosjektet skal evalueres.

Det finnes alltid lærlingspunkter og forbedringspotensiale i alle prosjekter og prosesser. Men hva med eget liv, våger vi oss på en evaluering av det?

Jeg har absolutt ikke vært noen kløpper til å gjennomføre noen analyse av hvordan mitt eget liv er, men en morgen et par dager etter at jeg hadde vært med på bibelstudiet jeg har nevnt ovenfor, våknet jeg også tidlig. «Hvorfor ikke bruke tiden til livsanalyse», tenkte jeg. Da fikk jeg tid til å tenke over om det er samsvar mellom liv og lære i mitt eget liv.

Forutsetningen for at en slik livsanalyse skal ha noe for seg, er at vi har lest og forstått det guddommelige mønsteret vi søker å leve etter, samt at vi er bevisst på at kraften til varig endring i livet kommer fra Gud. Dessuten må det alltid være klart at kristen personlighetsutvikling ikke på noen måte er forutsetningen for frelse eller grunnlaget for frelse. Der er det bare én ting som holder: Jesus som ga sitt liv for oss.

Men Gud tilbyr seg å gjøre noe i livet til alle som ved troen alene har tatt imot Guds nådige gave. Det er en fantastisk mulighet.

De aller fleste mennesker ønsker å være gode mennesker, og de ønsker å utvikle seg. Guds Ånd hjelper oss til å bli den best mulige utgaven av oss selv.

Profeten Esekiel beskrev Guds ambisjon om å hjelpe mennesker til å leve etter de guddommelige idealene. «Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem» (Esek 36,26.27).

Guds ti bud og andre normer i Bibelen, gir oss Guds definisjon på hva som er et godt liv. Av og til vil noen forsøke å gi inntrykk av at livet er bedre på utsiden av den standard de ti bud

Når jeg analyserer mitt eget liv, da skjønner jeg at jeg trenger Jesus.

gir oss. Det er galt. Hele grunntanken som tibudsloven bygger på, er kjærlighet. Det tydeliggjorde Jesus. Kjærligheten til Gud og kjærligheten til vår neste er fundamentet for alle de ti budene (Matt 22,36-40).

Det er ingen ting kjærlig ved å bryte Guds bud. Tvert imot hjelper budene oss til å leve kjærlig. Dessverre har det festet seg en oppfatning hos mange om at de ti bud er overflødige og at de står i motsetning til kjærlighetsprinsippet. Jesus var av en annen oppfatning. I et endetidsperspektiv sa han dette: «Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste» (Matt 24,12).

Jeg oppfatter Jesus dit hen at når jeg ved Åndens hjelp søker å leve etter budene, så blir resultatet at livet mitt blir mer preget av kjærlighet, ikke mindre. I det perspektivet er det nyttig å foreta regelmessige analyser av hvordan det står til med Åndens arbeid i meg.

Selvinnsikt kan til tider være ganske vanskelig, men den som bruker tid på å analysere sitt eget liv, vil utvilsomt komme til den samme erkjennelsen som min venn fra bibelstudiegruppen kom med: «Når jeg analyserer mitt eget liv, da skjønner jeg at jeg trenger Jesus.»

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender November 2017 Pastorsamling VND

11.

Fotballcup

11.-19. Global uke 16.-19. Absolutt TVS 19.

Styremøte VND

20.

Rektormøte

23.

Pastorsamling ØND

11. NOVEMBER

16.-19. NOVEMBER

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

9.

Foto: topseller/Shutterstock

4.-11. Bønn og fellesskapsuke

24.-30. Gi en mulighet – ADRA 25.-26. Styremøte NND 26.

Styremøte ØND

1.-24. Gi en mulighet - ADRA 9.

Julekonsert TVS

9.-11.

Styremøte DNU

9. DESEMBER

28.-31. ASI-konferanse, TVS

Foto: Patricia Weber/ADAMS

Desember 2017

Menighetskalender 11.

Offer: Bønneukeoffer til Global Misjon

18.

Global uke (11.-19.)

25.

Dagen for helse og miljø

25.

Offer: Helse- og miljøarbeidet

Desember 2

4.-11. NOVEMBER

Hvordan brukes kollekten:

Kristen forvaltning

11. november: Bønneukeoffer

Gavene benyttes til ”Global misjon”-pro­ sjekter for å bringe evangeliet ut til steder der det ennå ikke er kjent. Det kalles ofte ”forsakelsesofferet”, og i tidligere tider gav mange adventister opp til en ukeslønn til dette formålet.

4

2. DESEMBER

25. november: Helse- og avholdsarbeidet

Adventistkirken har lenge vært en viktig aktør på helsefronten, og behovet for slikt arbeid er stadig større. 90% av gavene går til arbeidet i Norge og 10% til divisjonen/Generalkonferensen.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

4.-11. Bønn og fellesskapsuke

Foto: shironosov / iStock.com

November

GJESTELEDER

Jeg er med dere alle dager Av Rolf Andvik Klarer vi å ta inn over oss alle familiekriser, nasjonale konflikter, uroligheter, og naturkatastrofer, all nød, som nyhetsbildet til enhver tid melder om i dag? Spenningene kan være til å ta og føle på, selv om vi lever i et av landene i verden der det er best å leve. På Hawaii og i California pusses det støv av beredskapsplaner som er ment brukt ved en eventuell kjernefysisk konflikt. USAs tidligere forsvarsminister Bill Perry uttalte 27. april 2017 at sannsynligheten for en kjernefysisk katastrofe er større i dag enn under den kalde krigen.

På det filosofiske, religiøse og politiske plan jobbes det på spreng: hvordan skal man få alle mennesker til å bry seg om hverandre og stifte fred? Kan de tekniske fremskritt vitenskapen gjør, hjelpe oss til å løse utfordringene vi står overfor?

Filmindustrien kommer stadig opp med filmer som beskriver kampen mellom «det gode» og «det onde». Det onde blir fremstilt som ondt, med noe godt og det gode blir fremstilt som godt, med noe ondt, men noen endelig løsning gis likevel ikke. Kampen fortsetter.

Midt i alt dette har Gud gitt sin menighet, sine barn, en oppgave; han ønsker at vi skal gjøre alle folkeslag til disipler (Matt 28,18-20). Han ønsker at vi skal gå ut og lære alle, fjern og nær, å leve livet slik Jesus har lært oss. Om det er utfordrende for deg og meg å leve nær Gud i hverdagen, hvordan skal vi kunne lære andre, så de ved eksempel kan se hva det vil si å leve med Gud i hverdagen? Tør vi la Gud få helt tak i hånden vår, som vi forsiktig rekker fram til ham?

Det sies at skal verden forenes, må man kunne snakke sammen på tvers av landegrenser, kultur og religion. Dialog og konsensus er uttrykk som ofte blir brukt, også i kristne kretser når felles mål skal nås. Vi ser at splittelsen som reformasjonen førte med seg, er ved å bli leget – nå skal alle tilbe under felles ledelse. Det kan se ut til at trosfrihet og Bibelen som rettesnor for tro og liv som reformatorene kjempet for, ikke står så høyt i kurs lenger.

Vi er under stadig innflytelse av små innspill fra ideologier som former våre holdninger. Den rådende tanke er at «Gud er det gode i alle». Vi finner det inni oss.

Det høres kanskje både godt og riktig ut i første omgang. Det er kanskje noe godt på bunnen av alle mennesker? Finner du i deg selv det som du kan bygge på, som gjør at det kan skje endringer til det bedre i ditt liv og for andre mennesker på denne kloden?

Det er mange som mener det i dag.

Eller er Paulus’ erfaring også din? «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt» (Rom 7,18).

Det jobbes for en ny økonomisk modell som opprettholder et bærekraftig miljø. Man vil sikre overlevelse av mennesket på jorden og skape en verden egnet for fremtidens generasjoner. Den eneste muligheten det moderne menneske ser for seg, er å skape en god verden ved menneskelige anstrengelser, og skal man lykkes, må alle bli med.

Jesus førte ikke sine disipler bak lyset med falske forhåpninger.

Det er positivt at vi gjør det vi kan for å gjøre det godt å bo på denne kloden, for oss selv, våre nærmeste og hele menneskeheten.

Det er likevel ikke i oss selv og ved egne anstrengelser at vi vil finne løsningen. Alt som blir forkynt i dag om hvordan en god verden skal bli til og hvordan du selv skal kunne løfte deg selv ut av elendigheten, vil ikke lykkes.

Jesus førte ikke sine disipler bak lyset med falske forhåpninger. Han ville at de skulle vite at det ville komme vanskelige tider (Matt 24). Samtidig talte han slik at de fikk håp og mot (Joh 14,1-4).

Gud oppfordrer oss til å komme til ham med våre bekymringer og problemer, og han vil lære oss å legge dem fra oss hos ham og lære oss å leve på en ny måte (Matt 11,28).

Og så har han altså bedt oss om å gå ut å gjøre andre mennesker til disipler (Matt 28,19). Noen har sagt at når den allmektige Gud via Den hellige ånd ber oss om noe, skal vi være forsiktige med å si «jeg kan ikke». Når han som har bedt oss om å gjøre mennesker fra alle folkeslag og nasjoner til hans følgesvenner, sier gå, så er det Den allmektige som ber oss om det.

Han som har all makt, kan gjøre det selv, men han vil bruke deg og meg som redskaper til denne oppgaven. Han har gitt oss løfte om at han vil være med oss alle dager inntil verdens ende!

Han vil lede oss som «den gode hyrde», som er villig til å sette sitt liv til for å berge oss. Han kjenner oss og vi kjenner ham (Joh 10,1-18).

Når vi kjenner «den gode hyrde», kan vi dele vårt vennskap med ham med andre, og de vil sammen med Gud lære en ny måte å leve livet på.

Rolf Andvik er leder for Adventistkirkens østnorske distrikt.

(Foto: Tor Tjeransen/ADAMS 5

Nytt om navn

Anne Beate Andersen har sluttet i sin stilling som pastorassistent etter at hun og familien flyttet til Bergen, der Arne-Kristian Andersen nå er pastor.

Lars Dorland er ansatt i en midlertidig stilling som pastor for Haugesund menighet i Vestnorsk distrikt. Han begynner trolig 1. desember.

Kenneth Bergland er snart tilbake i pastortjeneste etter studiepermisjon i anledning doktorgradsstudier ved Andrews University.

Bergland begynner i tjeneste i Vesterålen 1. januar 2018.

Willy Aronsen begynte som avdelingsleder for menighetsmisjon og pastoravdelingen 1. oktober.

Han skal også ha ansvar for flerkulturelt arbeid.

6

Unionsleder ber styret tenke framover Av Tor Tjeransen Adventistkirkens nye nasjonale leder, Victor Marley, ba styret tenke stort om framtiden, da han i dag innledet sitt første møte med styret etter at han overtok som nasjonal leder 1. august. – Det finnes mange inspirasjonskilder til en visjon, sa Marley, men for oss er åpenbaringen fra Gud det viktigste.

Marley ba styret om å sørge for at det blir balanse mellom arbeidet med både nåtid, fortid og framtid.

– Hvis vi ikke bryr oss om nåtiden, har vi ingen framtid, hevdet Marley og holdt opp en eske for å illustrere poenget.

Han påpekte at styret nødvendigvis må bruke en hel del tid på det som skal skje i nåtiden. Menighetens forskjellige aktiviteter må fungere godt nå. Samtidig er det en viktig oppgave for et styre å tenke store tanker om framtiden, for å lede menigheten til det vi ønsker for framtiden.

– Vi må våge å tenke stort og nytt om framtiden, oppfordret Marley.

– Når vi tenker på framtiden, må vi også tenke på fortiden, påpekte han og stilte et viktig spørsmål: – Hva må vi droppe for å oppnå noe Gud ønsker av oss for framtiden?

Marley presiserte at han ikke tenkte på vår kjernevirksomhet eller viktige verdier, men at både styret og ledelsen måtte våge å se nøye på hva vi må slutte med for å møte framtiden på en god måte.

Han holdt opp en liten eske som skulle representere fortiden.

– Vi bruker for liten tid til å tenke på hva vi må kvitte oss med fra fortiden for å oppnå det Gud kaller oss til i nåtiden og i framtiden, sa Marley.

Han fant ikke en liten nok eske for å illustrere dette poenget, og sa han måtte bruke en fyrstikkeske for å illustrere at menigheten ofte har brukt for liten tid på å tenke på fortiden.

Det finnes mange inspirasjonskilder til visjoner. Vi kan tenke på statsledere eller norske helter som Roald Amundsen og Thor Heyerdahl.

– Når vi tenker på hva Gud kaller oss til i fremtiden, må vi også være ærlig om hva i fortiden som hindrer oss fra å være effektive både i nåtiden og fremtiden, sa Victor Marley da han møtte med unionsstyret for første gang som nasjonal leder for Adventistkirken i Norge.

– For oss er visjonen et spørsmål om hva Guds vilje er for oss, minnet Marley om. Vår visjon må alltid ta utgangspunkt i Guds åpenbaring.

Han siterte 1 Peter 2,9: «Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.»

Den nye lederen for Den norske union er i ferd med å ta en mastergrad i ledelse, og styrets medlemmer kjente nok på at den nye lederen trekker nyttige veksler på det han har fått med seg gjennom dette studiet.

Etter unionslederens innledning ledet han styret gjennom en prosess med gruppearbeid, der man skulle tenke strategi for framtiden.

NYHETER

Fikk bo gratis i Vennesla Av Tor Tjeransen I begynnelsen av september takket John Mwai for seg hos Barbara og Morten Andersen i Vennesla. Da hadde han og kameraten bodd fire måneder gratis på et rom hos det gjestfrie ekteparet, mens de solgte bøker for Norsk Bokforlag for å finansiere studiene hjemme i Kenya. – For oss har det vært veldig hyggelig og nyttig å bo her, sier John Mwai. Nå har han reist tilbake til studier i teologi ved adventisteide Baraton University i Kenya.

Men hvordan har det seg at to kenyanske studenter får bo en hel sommer hos et norsk ektepar?

– Vi ble kjent med flere kenyanske studenter i fjor sommer. Da inviterte vi bokselgerne hjem til pizza, og vi ble gode venner, forteller Barbara Andersen. Hun forklarer at hun selv, som misjonær, har opplevd mye gjestfrihet på reiser i Asia, Europa og Amerika. De erfaringene har satt et tydelig preg på henne.

– Gjestfrihet er en verdi vi ønsker å praktisere i hverdagen, sier Barbara og minner om at Gud, i Bibelen, ber oss om å være gjestfrie. Hun husker hvordan bokselgerne fra Kenya hadde sett på de norske garasjene og sagt at hjemme i Kenya ville slike bygg blitt regnet som gode hjem for mange. Så guttene lurte på om de ikke kunne fått bo en slik garasje her i Norge.

Ekteparet Andersen er glade i å reise, og de er nyfikne på andre kulturer, så da de skjønte hvor krevende det er for de afrikanske studentene å tjene nok til å dekke studiegebyrene, så de på hverandre og sa: «Vi har jo et ledig rom stående.»

– Vår tanke var at vi ved å gi disse guttene gratis husrom, kunne hjelpe dem til en bedre start i Kenya, sier Andersen. Når hun snakker, kan du høre at norsken bryter litt mot tysk. Hun vokste opp i Bayern ved foten av Alpene, og som innflytter i Norge, kjenner hun godt til at integrering ikke alltid er så enkelt, selv ikke for en europeer.

– Det er så mye nytt som skal læres, alt fra daglige skikker til hvordan man søker på en jobb.

John Mwai fra Kenya er veldig takknemlig for at han fikk gratis husrom hos Barbara Andersen og ektemannen, Morten, mens han arbeidet med boksalg i Norge for å finansiere studiene. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS. John Mwai er utrolig takknemlig for den måten Barbara og Morten Andersen har tatt imot ham og kameraten. Bokselgerne har i hele sommer reist fra hjem til hjem på Sørlandet for å selge bøker. Den

viktigste arbeidstiden for dem har vært kveldstid, mens folk er hjemme. Når de runder av arbeidet ved ni-tiden om kvelden, har de kanskje en drøy times kjøring på moped før de er tilbake i Vennesla.

Selv om ekteparet Andersen har tatt kvelden, har det ofte stått middagsrester guttene kunne forsyne seg av på kjøkkenet.

Hjemme i Kenya har John Mwai kone og to barn. Han er veldig fornøyd med muligheten til å arbeide med boksalg i Norge.

Studentprogrammet med salg av bøker fra Norsk Bokforlag er et tiltak i tett dialog med UDI. Studenter fra Afrika arbeider fire måneder i Norge. De får minstelønn og provisjon av salget. Alle selgerne er registrert hos skattemyndighetene og betaler norsk skatt.

John Mwai håper han får anledning til å komme tilbake til Norge neste år for å selge flere bøker og treffe igjen sine gode venner i Vennesla.

John Mwai har spist mange gode måltider på kjøkkenet til Barbara Andersen i Vennesla, mens han har solgt bøker fra Norsk Bokforlag. Søndag takket han for seg, for å reise tilbake til studiene i Kenya. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS. 7

NYHETER

Tusen elever i sving for ADRA

Gi ditt bidrag til utdanning for barn i Sør-Sudan • Vipps: Gi en sum på Vipps nummer: 19543.

• Nettbank: 3000.30.31000.

• SMS: Send ADRA til 2468 (du gir kr 200).

Simon, Magomet og Emil brukte tre kvelder siste uke som bøssebærere i ADRA Norges innsamlingsaksjon for utdanning til barn i Sør-Sudan. Alle tre er elever ved Tyrifjord videregående skole på Røyse. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS. Av Tor Tjeransen De siste ukene har elevene ved Adventistkirkens skoler vært ivrig opptatt med å samle penger for å gi utdanning til barn i Øst Afrika. Elevene er med i ADRA Norges årlige bøsseinnsamling. Nesten tusen elever har deltatt aktivt i innsamlingen.

– Den innsatsen disse elevene bidrar med, er veldig viktig for det arbeidet ADRA skal gjøre for barn i Sør-Sudan, sier Gry A. Haugen, som er kommunikasjonssjef for ADRA Norge. Hun er takknemlig for at skolene tar samfunnsansvar ved å bidra med bøssebærere i innsamlingsaksjonen. I fjor samlet elevene i Adventistkirkens 12 skoler over 1,5 million kroner.

På Tyrifjord videregående skole har de en over femti år lang tradisjon for å delta i innsamlingsaksjonen hver høst. Det er et omfattende system å holde orden på bøssebærere, distrikter og sjåfører, men det er velsmurt maskineri som sørger for at 8

elevene kommer seg ut i distriktene og at de innsamlede pengene blir forskriftsmessig tellet og satt inn på konto hos ADRA Norge.

– Det har vært veldig fint å være med på hjelpeaksjonen, sier Magomet fra Arendal.

Det er andre året han er med på ADRA Norges innsamlingsaksjon. Sammen med noen medelever hadde han fått tildelt innsamlingsområde i Bærum, og gikk tre kvelder der. Hans erfaring er at det er mange som gjerne bidrar til innsamlingen.

Emil fra Helgelandsmoen har deltatt i aksjonen for første gang. Han driver seriøst med sykling og innrømmer at hvis det ikke hadde vært for en liten forkjølelse han hadde, så ville han ha valgt å løpe i sponsorløp for ADRA i stedet for å gå fra dør til dør.

Alle som har vært med på bøsseinnsamlinger, vet at folk ofte ikke har kontanter.

Heldigvis er det mulig å gi penger til ADRAs prosjekter gjennom Vipps. Simon

fra Jæren forteller at mange av dem han kom til, benyttet seg av muligheten til å gi via vippsnummeret 19543.

– Vi har sett en stor økning i gavene som kommer inn via Vipps, forteller Haugen. Hun opplyser at det på en uke i år kom inn like mye som i hele fjor.

ADRA Norges landsinnsamling setter i år fokus på å gi bedre utdanning til barn i Sør-Sudan. Der arbeider ADRA blant annet med dette: • Sørger for drikkevann, skolemat og hjelp til sårbare familier og flyktninger.

• Bygger klasserom, latriner og vannsystemer på skoler.

• Utdanner lærere og skoleledere, og støtter lokale skolemyndigheter.

• Jobber for at jenter skal gå på skolen.

Alle som gir penger til slike innsamlinger, er opptatt av at pengene kommer fram dit de skal, og at minst mulig brukes på administrasjon. ADRA Norge er medlem av Innsamlingskontrollen, og har gjennom mange år sørget for at en svært høy andel av innsamlede midler går direkte til formålet. For mange givere er det også av betydning at bladet Kapital to år på rad har plassert ADRA Norge på andreplass i en rangering av Norges mest effektive pengeinnsamlere.

NYHETER

Den bibelske fortelling Bibelens fortellinger er som et teleskop med tre linser

Nytt Liv fra Bergen, synger på gudstjenesten i Adventistkirken i Hønefoss 2. september.

Nytt Liv fra Bergen Hva forbinder du med Bergen? OK, tenk Nytt Liv! Av Widar Ursett Koret Nytt Liv, fra Bergen, har 20-års jubileum i år. Det ble feiret med en miniturné til Østlandet, som i denne omgang betød konserter i Hønefoss og Tyrifjord adventistkirker, den 2. september.

Dirigent Melissa Hope ser behovet for å turnere.

– Det er ikke så mange på Østlandet som kjenner oss, så dette er en mulighet for flere til å høre oss.

Koret tar dertil mål av seg å formidle mer enn musikk gjennom sin sang.

– Det som mer enn noe annet driver oss, er lysten til å spre gleden og entusiasmen i Jesus.

Det er en skikkelig ambisjon for et kor med en besetning som minner om et gjennomsnittlig menighetskor, der aldersspennet går fra unge tenåringer, til de som er så langt inn i seniorårene at det ikke lenger sømmer seg å spørre.

Selv med mitt amatørblikk forstod jeg at publikum ville få skjelvende, gå-sakte-sang, framført av rå og rufsete stemmer.

Jeg tok feil. Å du hildrande du, som jeg tok feil.

De hadde fortellerglede. Fortellerglede, sier jeg. De klarte jo ikke å slutte å smile, hverken med munnen eller med blikkene de sendte utover publikum. Noen av dem klarte jo heller ikke å stå stille. Dette var ekte vare, formidlet med en overbevisning som smittet.

Det var presise, sterke, målbevisste stemmer. Den eneste skjelvingen jeg oppdaget, var den som foregikk i mitt eget hjerte da de åpnet munnen og slapp alt sammen ut. Og de gangene det gikk sakte, var det så lekkert at ørene mine ropte etter mer.

Sanger som Då tror jag på dig, Oh happy day, Du er vår Far og vi vil ære deg og et dusin til, ble løftet av et trygt og samkjørt kor, der solistene fikk legge personlighet inn i sangen.

Men for meg kom det beste mot slutten. Jeg klarte først ikke å lokalisere stemmen. Men den hadde dimensjonalitet, hvis et slikt ord finnes, og tolkningen var tydelig personlig. Til slutt oppdaget jeg en liten, eldre kvinne, som hadde stått så stille, nesten anonymt – inntil nå. «Fader, jag vil lystna til din röst. Fader, dina ord, de gir mig tröst… Halleluja, jag er dit barn.

Halleluja, du er min Far…» Hun eide sangen. Seriøst. Har du noen gang fått gåsehud av en sang? Jeg fikk det den 2. september. Den eldre kvinnen og sangen hennes sendte meg hjem med gåsehud.

De av dere som husker Samuelsons fra «gamle dager», ville umiddelbart ha kjent igjen «Halleluja jag är ditt barn». Samuelsons er også flinke, men ikke så flinke som Damen med stemmen og sangen, og den erfaringen og hengivenheten og tilliten hun formidlet.

Av Tom Angelsen Hver høst arrangerer Nordnorsk distrikt et leder- og inspirasjonstreff på Sommerfryd. Denne samlingen er for alle som har lederoppgaver og andre som har interesse for å bygge menighet i Nord-Norge. Tema for disse samlingene velges ut i fra distriktets langtidsplan.

Til årets samling, 8.-10. september, hadde vi besøk av Gunnar Pedersen og Jóhann E. Jóhannsson.

Gunnar Pedersen har arbeidet som pastor og unionsleder i Danmark. Før han gikk av på aktiv pensjon, underviste han ved Newbold College i England. Pedersen talte engasjert om «Den bibelske fortelling».

Han fortalte at Bibelen som historiefortelling gir en retning og et perspektiv som hjelper oss til å forstå livet og verden. De bibelske fortellinger er som et teleskop der vi ser igjennom tre lag med linser. Desto skarpere linsene er innstilt, jo klarere ser vi.

Pedersen fokuserte på disse tre lag med linser, eller hovedtrinn, i «Den bibelske fortelling»: begynnelsen, løftene og oppfyllelsen. Pedersens undervisning ga oss en større takknemlighet til Gud for hans kjærlighet og nåde. Her er noen av hans onelinere: • Du behøver ikke frykte for å ha Jesus som din dommer hvis du allerede har ham som din prest.

• Den som lever i troens respons er aldri utenfor Kristi nådesanordninger, ifølge apostlenes lære.

• Han [Gud] som har alt, gir alt til dem som har mistet alt.

• Korset er kjærlighetens triumf.

– Det var inspirerende å høre Gunnar Pedersens undervisning. Jeg ble begeistret for budskapet og særlig for at vi er en del av Guds fortelling. Jeg skulle gjerne hørt mer, forteller Johnny Svendsen.

Jóhann E. Jóhannsson snakket om Adventistkirkens misjon og ressursforvaltning, hvordan menigheten vår forvalter tiende og gaver, og hvordan vi som enkeltpersoner kan ære Gud ved å ta vare på de gavene han har gitt oss.

Camilla Gustafsson og Linea Søgaard hadde ansvaret for et spennende aktivitetsprogram for barna og tenåringene.

Gunnar Pedersen underviste engasjert om «Den bibelske fortelling». Foto: Tom Angelsen/ADAMS. 9

NYHETER

Israel: Muligheter og utfordringer Syvendedags Adventistkirken i Israel driver et studiesenter i ØstJerusalem. Kirsten Robertsen leder senteret. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Atle Aluwini Ved høsttreffet for adventistmenighetene i Vestfold og Telemark kom Roger og Kirsten Robertsen fra Jerusalem for å dele inntrykk, erfaringer og visjoner fra menighetens arbeid i Israel. «Misjon 10/40» har i flere år sendt penger til finansiering av litteratur både på hebraisk og arabisk. Ved høstmøtet i Sandefjord ble det tatt opp en kollekt til arbeidet i Israel, og det kom inn nesten 17.000 kroner.

Israel er et splittet land, men slutter ikke å fascinere tusenvis av mennesker som hvert år besøker landet. Roger Robertsen pekte på spenningene og paradoksene i dette sammensatte landet, og Kirsten tok fram enkeltmenneskers skjebner og modige valg for sin tros skyld.

Det gjør inntrykk å høre om hvordan mennesker må stå imot trusler fra egen familie for å følge sin overbevisning. Menighetens

10

Adventistkirken i Nasaret ligger i en av byens hovedgater.

Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

medlemmer kommer fra forskjellige bakgrunner. Noen har arabisk og muslimsk bakgrunn, og av disse har flere møtt store problemer på grunn av sitt valg. Noen har bakgrunn fra Russland, forskjellige land i Afrika og Filippinene.

I Nasaret har menigheten en pastor som heter Wisam Ali. Han har muslimsk bakgrunn og har gått gjennom store vanskeligheter, men står nå støtt i sitt arbeid som pastor. Hans brødre, som fremdeles er muslimer, har faktisk bidratt med stor hjelp i oppussingen av menighetens lokale. Å drive evangelisk arbeid i Israel er heller ikke populært blant ortodokse jøder. De går langt i sin motstand, og noen ganger har det endt med voldsepisoder. De religiøse spenningene i landet kommer av og til tydelig til overflaten. Noen hadde satt opp en stor modell av Salomos tempel. I løpet av natten var den knust og fullstendig ødelagt.

I Jerusalem har menigheten et studiesenter som tar imot gjester og studenter fra flere deler av verden. Andrews University sender årlig flere grupper av studenter, som gjennomfører deler av undervisningen i landet. Kirsten har ansvaret for driften av dette senteret.

Over 200 mennesker hadde funnet veien til Adventistkirken i Sandefjord denne sabbaten. Været var fint og dermed kunne middagen serveres både ute og inne. Dagen ble også preget av sang og musikk, og Tone Stokland hadde lagt til rette for flotte musikalske innslag fra Kulturskolen i Larvik.

NYHETER

Adventsangernes framførelse av «Hosanna in the highest» utløste spontan jubel og tilrop fra publikum. Foto: Arne Bredesen/ADAMS.

Bistandskonsert i Vår Frues kirke Adventsangerne, Vegar Guleng og Emanuel Catargiu i konsert til støtte for krigsrammede barn i Sør-Sudan.

Av Roger Flåløkken Den 9. september gjestet Adventsangerne Trondheim, og ga en støttekonsert til inntekt for ADRA Norge og satsningen på utdanning for konfliktrammede barn i Sør-Sudan.

Vår Frues kirke ble fylt av vakker sang og musikk, og gjestene kunne nyte en stor konsertopplevelse. Da «Hosanna in the highest» avrundet første avdeling, brøt forsamlingen ut i spontan jubel, med klapp og tilrop. Dirigent Laila Therese Johansen viste sin begeistring for responsen, og uttrykte glede over å få lede framførelsen av så god musikk med den gode akustikken i Vår Frues kirke. Hun og Elbjørg Keyn Lundstrøm delte oppgaven med å dirigere koret.

I første soloavdeling hørte vi gjestesolist Vegar Guleng framføre sin egen komposisjon «Himmelen gråter» på flygel. Hans virtuose framførelse, samt klangen på flygelet i Vår Frues kirke, løftet opplevelsen for tilhørerne. Det er helt utrolig hvordan det

er mulig å la fingrene danse på tangentene med slik følsomhet og presisjon.

Lena Sømme fra ADRA Norge presenterte noen av de problemene og utford­ ringene Sør-Sudan står overfor, med

En konsert til støtte for krigsrammede barn er ubetinget til Guds ære.

grusomme og blodige væpnede konflikter.

Barn og unge blir spesielt sårbare, og når de drives på flukt, ofte bort fra foreldre og slektninger, blir de samfunnsmessige sårene, så vel som de personlige tragediene, store. Ekstra satsning på utdanning er viktig for å bygge en framtid for de som er rammet, og bidrar til langsiktig bygging av

sivilsamfunnet igjen. Billettinntektene fra konserten går i sin helhet til utdanning for barn rammet av denne konflikten.

At «stemmen» er et instrument, understreket Ole-Marius Krekling og Loelle Tenold i sine solopartier i avdelingene med Adventsangerne. De klare tonene og klangen kan egentlig bare oppleves. Ord blir fattige og yter ikke opplevelsen av musikken rettferdighet.

I den andre soloavdelingen fikk vi høre gjestesolist Emanuel Catargiu fremføre «Remember when it rained» av Josh Groban og Eric Moucuet, akkompagnert av Vegar Guleng, før Vegar framførte sin egen bearbeidelse av «Jesus din søte forening å smake», også det på flygel. Catargiu kunne formelig gi oss frysninger på ryggen, og Guleng maktet å gi oss følelsen av den gode varmen i Jesu nærhet.

Konserten avsluttet med «The Majesty and Glory of Your Name», som på en verdig måte understreket at dette var en kveld til Guds ære i Vår Frues kirke.

11

ADRA gir nødhjelp til Rohingyaflyktninger som har kommet over grensen til Bangladesh.

Uroen som førte til masseflukt, begynte i august. Nå fyller mer enn 500 tusen mennesker flyktningleirer i Bangladesh.

ADRA gir nødhjelpsmat, husly og hygienepakker. Britt Celine Oldebråten fra ADRA Norge har vært i Bangladesh for å bistå med kommunikasjonsarbeidet for det globale ADRAnettverket.

ADRA vil gjøre alt vi kan for å hjelpe så mange som mulig: Merk din gave Bangladesh.

Vipps, send sms til 2468 med meldingen ADRA NØD (200,-), eller benytt konto: 3000.30.31035.

Rotete, gjørmete, overfylt – men ikke håpløst

Det blir stille i bilen når vi kjører inn i flyktningleiren i Bangladesh. Alle stirrer ut av vinduene. Jeg kan nesten ikke tro mine egne øyne: telt etter telt på høyder, i skogen – overalt hvor det er plass. På begge sider av veien. Overalt. Og så mange mennesker!

Tekst og foto: Britt Celine Oldebråten, ADRA Norge Rohingya-flykninger går på veien, sitter i skyggen eller venter under trær i skogen før de finner et landstykke. Jeg har ikke sett noe som dette før. Trærne har blitt hogd ned. Det er rotete, det er gjørmete, det er overfylt – det er desperat.

Vi fortsetter reisen videre sørover.

Overalt ser vi flyktninger og telt. ADRA skal hjelpe i to leirer der det har kommet flere flyktninger de siste dagene. Det tar to og en halv time å kjøre fra ADRAs base fram til leiren. Det er ikke mange kilome-

Fembarnspappa Sajed: «Skytingen startet om morgenen. Mange rakk ikke å flykte fra husene sine. Jeg tok tak i barna og løp.»

12

Britt Celine Oldebråten fra ADRA Norge skuer utover en av flyktningleirene: «Jeg prøvde å se hvor den sluttet, men leiren var så stor at jeg ikke kunne se enden på den, selv når vi hadde gått et langt stykke inn i den». ter, men veiene er smale og det er mange mennesker og lastebiler langs veien.

Så skjer det noe: Noen begynner å kaste nødhjelpsartikler ut fra en bil. Folk løper til for å få tak i noe. Forrige uke døde flyktninger på grunn av dårlig gjennomførte distribusjoner som dette, siden folk blir desperate og prøver å få tak i det de kan.

Slik kan ingen jobbe.

Endelig når vi fram til «vårt» område.

Veien blir smalere. Leiren ser ut som om

den har vært der en stund. Og det har den.

Dette var en av de første leirene, og flyktningene i denne bosetningen har vært her i 10 år. Men nå har nye familier kommet, og de prøver å slå seg ned på utsiden av den eksisterende leiren. Lokale landeiere leier ut deler av eiendommene til flyktningene.

Vi går innover i leiren for å finne de nyankomne flyktningene, og møter folk fra en annen organisasjon. Vi spør om de vet hvor de nye flyktningene bor? «Det er der

“Noen ga oss penger så vi kunne kjøpe presenninger og bambusstokker, og vi fikk litt ris fra World Food Program,” sier Mina. borte, på andre siden av elven. Ville ikke satt beina mine i den, hvis jeg var dere…»

Vi går videre langs elva i håp om å finne en bedre måte å krysse på, men det er ingen andre muligheter enn å vasse over den lille, skitne elva. Synet som møter oss, er mange flyktningtelt. Noen har presenning nok til å lage vegger, mens andre kun har nok til å få dekket taket. De har fått litt ris og en presenning ved ankomst, men utenom dette har ingen hjelpeorganisasjon vært der enda.

I et telt uten vegger, finner jeg Mina og familien hennes. Det var uroligheter i landsbyen deres i Myanmar, og familien var redde, så de bestemte seg for å flykte til Bangladesh.

"Vi brukte tre dager på å komme oss til Bangladesh. Vi gikk gjennom jungelen, men da vi kom til elva, hadde vi ikke penger til å ta båten. Heldigvis var det noen som var snille og betalte for oss, så vi klarte å komme oss over," forteller hun.

Det er tre uker siden Mina og familien dro fra Myanmar. De har bodd forskjellige steder før de kom til denne leiren.

"Noen ga oss penger så vi kunne kjøpe presenninger og bambusstokker, og vi fikk litt ris fra World Food Program,” sier Mina.

Når hun blir spurt om hva de største behovene er, svarer Mina: "Vi trenger husly, mat, kjeler, vann, toaletter og en bro! Men det viktigste er husly. Se, det er ikke noen vegger på dette teltet. Det er heller ingen gjerder rundt oss for beskyttelse."

En mann har stått bak meg og lyttet mens jeg intervjuet familien. Han tar kontakt med oversetteren. Mannen heter Sajed og han vil fortelle historien sin. Vi går sammen med ham til teltet der de fem barna hans venter.

"Skytingen startet om morgenen. Mange rakk ikke å flykte fra husene sine," sier Sajed. Øynene hans er røde og triste mens han forteller meg: "Jeg tok tak i barna og løp. I kaoset fant jeg ikke kona mi. Etter at jeg hadde satt fra meg barna på et tryggere sted, løp jeg tilbake for å se etter henne. Jeg fant henne, men hun var død."

Taushet og stillhet. Jeg ser på de fem barna – den yngste rundt 18 måneder, og den eldste 7 år. Dette kan ikke ha vært en lett reise for Sajed.

"Jeg begravde kona mi. Det var ikke en ordentlig begravelse, men det var det beste jeg fikk til under omstendighetene. Så flyktet jeg med barna. Vi gikk over fjellet og kom til stranda på andre siden. Vi måtte vente hele natta på en båt som kunne ta oss over elven," sier Sajed.

Sajed og barna har vært i Bangladesh i 19 dager. Den siste uken har de vært her sammen med andre nyankomne flyktninger. Livet er hardt for familien.

"Noen klarte å ta med seg noen ting hjemmefra, men jeg hadde ikke muligheten til å ta med noe. To av barna mine er syke.

De har diaré. Jeg trenger medisin til dem.

Vi fikk noe ris, poteter og vann en gang, men det er ikke nok. Vi trenger mer mat.

Men selv om det skulle bli en distribusjon, hvordan skulle jeg kunne komme meg dit?

Jeg kan ikke la barna være alene,» sier Sajed.

Selv om kjerneperioden for Hjelpeaksjonen er i september, er ikke aksjonen over før siste dag i desember, for at vi alle skal kunne være fleksible og få en mulighet til å gjennomføre arrangement og innsamlinger. Her er glade elever og rektor Grethe T. Johansen fra Rosendal skole.

På veien møter jeg en liten gutt som leker med en hjemmelaget båt i den skittne elva jeg skal over. Foreløpig finnes ingen andre muligheter enn å vade for å komme seg over til de nye flyktningbosetningene.

Menneskene her mangler alt: Mat, kjeler til å koke maten i, husly, latriner, vann... Historiene og behovene virker uendelige. Det er lett å miste motet, men vi må fokusere på det positive: Selv om vi ikke kan hjelpe alle, så kan vi gjøre livet bedre for veldig mange – ett liv om gangen.

Gi i dag for å gi mat og husly til mennesker som Sajed og Mina.

Orkaner og jordskjelv

I løpet av noen uker i september etterlot orkanene Harvey, Irma og Maria tusener av mennesker uten vann, mat eller husly og gjorde store skader. ADRA distribuerer vann, mat og presenninger til familier som er rammet. ADRA distribuerte i samarbeid med mange kirker nødhjelpspakker med mat, matkuponger, hygieneutstyr, og ressurser for rent vann og husly.

Glade elever fra Ekrehagen skole i Tromsø.

13

NYHETER

Høstmøte i Oslo Hvor kommer jeg fra? Hvorfor er jeg her? Hvordan bør jeg leve? Hvor er jeg på vei?

Daniel Pel taler under høstmøtet i Bøler kirke. Foto: Denis Pokotylyuk/ADAMS.

Benedicte Pran Wiik Helgen 29.-30. september var det høstmøte i Oslo, med Ulsrud menighet som arrangør og Daniel Pel som gjestetaler, og «Vår identitet» som tema. Pel benyttet de store eksi­ stensielle spørsmålene for å belyse temaet: Hvor kommer jeg fra? Hvorfor er jeg her?

Hvordan bør jeg leve? Hvor er jeg på vei?

Pel snakket også om sabbaten som hellig tid. Mange religioner legger mer vekt på hellige gjenstander eller hellige steder, som innebærer at menneskene må oppsøke disse stedene eller gjenstandene. Hellig tid kommer derimot til oss uansett hvor vi er, og blir et uttrykk for at det er Gud som tar initiativet til å søke oss.

Vi ser også fram mot Jesu gjenkomst, men når vi har en forventning om framtiden, må det også innebære en forventning

om hva Jesus skal gjøre for oss på mandag, tirsdag, onsdag, osv. Og før Jesus kan komme igjen som konge for sitt folk, må han først bli konge i våre liv.

Vi fikk også høre Triangelos, Adventsangerne, Advent Ambassadors og FANA vocal ensemble, samt det nystiftede Ulsrud menighetskor.

Fredagsmøtet foregikk i Adventistkirken Ulsrud, mens vi på sabbaten fikk benytte Bøler kirke, en ganske ny kirke i vårt nærområde.

Helgen med forkynnelse, sang og samvær, minner om en unik personlig fest som Jesus beskriver i Bibelen: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg» (Åpenbaringen 3,20).

Vellykket høsttreff i Seniorforeningen Av Trygve Andersen 17. september strømmet seniorer fra fjern og nær til høsttreffet i Sandefjord Adventistkirke. Og det er ikke ofte vi har vært så mange, rundt 130 personer fylte godt opp i benkeradene. Hvorfor kom det så mange? Det kan sikkert være flere gode grunner, men hovedgrunnen må vel være at vi lokket med foredrag av Serena og Sigve Tonstad om svært interessante emner, som tydeligvis interesserte en litt større gruppe enn vanlig.

Forsamlingen ble ønsket velkommen av Frøydis Liseth, og Reidar Larsen hadde en andakt, før Sigve slapp til med sitt foredrag. Og han hadde mange tankevekkende overraskelser på lur. Han tok utgangspunkt i tekster i Det gamle testamentet om hvordan jødene skulle forholde seg til sine nabofolk, med Guds sterke oppfordringer til dem om å minnes at de selv hadde vært slaver i Egypt. Han leste ellers opp svært spesielle uttalelser fra Martin Luther om hva man burde gjøre med jødene. Mange fikk hakeslipp da de hørte sitatene. Men

14

Tonstad satte det også inn i en større sammenheng, om hvordan både jøder og andre grupper av mennesker har blitt urettferdig behandlet opp gjennom historien, også av kristne.

Sigve skapte et engasjement i salen, både om dette og om hans andre hovedtema, som gikk på hvordan vi vurderer de muslimske flyktningene som sprer seg i vår egen del av verden i dag. Det ble mange spennende innfallsvinkler til dette, både om muligheter og om utfordringer.

Sigve fikk også tildelt en liten bolk på slutten av dagen, hvor han blant annet dro inn de store perspektivene på hvordan «Vesten» har rotet det til i «Østen» med sine kriger i våre dager.

Vi fikk en deilig middag, laget til av Erik Steinsvåg, og servert med god hjelp av lokale krefter i Sandefjord menighet. Takk til dere som bidro med dette.

Etter middagen var det litt musikk, før vi slapp til Serena. Hun var helt tydelig på hjemmebane med sine gode råd om livsstil og helse, og vi ble oppdatert med de siste

Ved Seniorforeningens høsttreff i Sandefjord fikk mange hakeslipp da de hørte Sigve Tonstad lese Martin Luthers krasse uttalelser om jøder. Foto: Trygve Andersen/ADAMS. undersøkelser om hva som er bra for oss med hensyn til mat og mosjon.

Samlingen ble rundet av med litt forfriskninger, før vi kunne dra hjem, litt visere enn da vi kom.

Jubileum 2017

Claes Lundström med sin humoristiske åpningssang.

Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Patrícia Weber

Intervju med Mette Singo «Vi som var russ i 1987, var kullet med permanent og fæle briller, men de var tidsriktige. Vi har vært flinke til å ha litt samlinger opp igjennom årene, og vi er også det kullet med størst oppmøte i dag.»

Hva er det beste med å være tilbake på TVS? Det beste er helt klart å møte gamle venner, samles i lokalene og bare være til stede. Jeg har veldig gode minner fra Tyrifjord, ja, jeg hadde faktisk noen av de beste årene i livet mitt her.

Hva føles mest forskjellig fra da du gikk her, og hva er den største forandringen som har skjedd siden du gikk ut fra skolen?

Hvordan spisesalen er organisert, er ganske forskjellig og hvordan ting er bygd opp. Samtidig er det veldig mye likt. Det er morsomt å se møbler og ting på veggene som også hang der da jeg gikk her.

Det som kanskje er mest forskjellig, er at det var mye strengere system da jeg gikk her. For eksempel var det mange flere obligatoriske oppmøter til andakter, sabbatskole og gudstjeneste.

Hvordan var det å møte folk du ikke har sett på lenge?

Jo, jeg har truffet mange jeg ikke har sett på lenge, og det har vært gøy. Det har vært spesielt morsomt å få lov til å se gamle videoer sammen og snakke om gode minner. Men man skal ikke undervurdere jubileer, for det kan være en utfordring for mange å fortelle om positive og negative hendelser som har skjedd siden videregående.

Hva husker du best fra tiden din på Tyrifjord?

Vennene mine, og mange av dem har jeg også holdt kontakten med gjennom årene. Facebook har gjort det lettere å bevare kontakten. Jeg har folk i hele Norge jeg kan reise rundt og besøke. Det

50-årsjubilantene.

Sitater: 10 år: De vennene du får på TVS, er de vennene det er lettest å holde kontakten med. De tre årene på «fjord» glemmes ikke, og å møte klassekamerater er som å komme hjem. -Silja Leknes 20 år: Det var trivelig å få møte folk igjen og høre hvordan de har hatt det de siste 20 årene. -Stian Landsverk 25 år: Kvelden har vært fylt med rå latter, gode minner og mye skravling. Det er rart hvordan årene mellom bare har forsvunnet som dugg for solen. I tillegg synes jeg de andre ser så gamle ut. -Russ 92 30 år: Det har vært veldig koselig å få matservering av min datter i kveld, og bortsett fra det synes jeg det var hyggelig å treffe fem kolleger fra kullet.

40 år: Vennskap fra TVS varer livet ut, og det er disse vennskapene som er det beste jeg har med meg fra tiden her. Da vi møttes i dag, kjente vi hverandre, selv om vi ikke har hatt kontakt på 40 år. -Ole Edvin Utaker

10-årsjubilentene fremfører en sang med Ragnar Holm på piano.

50 år: Det er veldig spesielt å få møte så mange jeg ikke har sett på flere år, for når vi prater sammen, dukker mange minner opp, og vi husker mer. -Berit Nordnes.

15

ANNONSE

beste minnet jeg har, må være da jeg og noen venner kidnappa kaninen til ei venninne, for så å gi den tilbake. Det beste med Tyrifjord var det sosiale. Jeg hadde alltid noen å være sammen med, noen som kunne hjelpe meg med lekser, og det fantes alltid en dør å banke på.

Hvordan har Tyrifjord påvirket deg?

Det sosiale nettverket som er et resultat av å gå på Tyrifjord videregående skole, tror jeg har vært det viktigste for meg. I tillegg ga skolen meg et godt og stabilt kristelig fundament. Jeg ble veldig trygg i troen, så da jeg var ferdig her, klarte ingen verken å presse eller friste meg til å gjøre noe som gikk på tvers av mine verdier. Jeg gikk også ut av TVS med en solid bibelkunnskap.

Har du noen siste ord?

Til dere elever på Tyrifjord: skriv hilsener til dere selv, og film masse. Det er kjempegøy å se tilbake på om noen år. Husk at det nettverket dere får, er en gave. Nesten uansett hvor du ønsker å dra for å studere, kommer du til å kjenne noen.

30-årsjubilantene.

Tyrifjordelever poserer med en vannmelon formet som en giraff.

Hawaiifest Skrevet av: Eivind Halås Bilder: Patrícia Weber Da jeg gikk inn i gymsalen for å være med på hawaiifesten, ble jeg liksom helt betatt. Det var helt fantastisk dekorert. Det var lenker med ledlys hengende fra taket, «inspo» photoshot-vegg, volontører som spilte eksotisk bongotrommemusikk mens de serverte deilig mat og brus. Og ikke nok med det, jeg følte det som om jeg var på Hawaii. Nesten, i hvert fall. Hadde alle hatt på seg mer fargerike klær og kokosnøtt-bh, hadde jeg ikke trodd at vi sto i gymsalen på TVS. Uansett sto jeg der med en fargerik skjorte, knall oransje sko, en elastisk «cheerleader waistline» med en blomst i håret. Latterlig gøy!

Victoria Flankegård, Guro Gresaker, Vårin Næss, Mia Omsrud, Camilla Nilsen.

16

Morten Holm, Eivind Halås og Kristoffer Thunem.

Studentmisjonærene som lagde den fine festen.

Elevene er klare for å løpe ved målstreken.

Løp for utdanning Absolutt TVS Arrangementet "Åpen skole” (”Absolutt TVS”) for 10.-klassinger holdes på Tyrifjord videregående skole langhelgen 16.-19. november 2017.

Treffet varer fra torsdag ettermiddag til søndag formiddag.

Kjenner du noen som er i riktig alder, er det fint om du forteller dem om treffet. De kan kontakte skolen på 32162600 eller post@tyrifjord.vgs.no for mer informasjon eller påmelding.

Tilde Johnsen og Lüsette Subi.

Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Patrícia Weber Å gå på skolen, er viktig, og nettopp derfor ofret vi full undervisning på TVS i noen dager for å sikre at andre mennesker i andre land skal få del i den utdanningen vi tar som en selvfølge.

I år samlet Tyrifjord videregående skole inn penger sammen med alle de andre adventistskolene og menighetene, for å hjelpe til med utviklingen av utdanningsmulig­ hetene i Sør-Sudan. Vi er heldige på TVS som får støtte opp om ADRAs arbeid som en obligatorisk skoledag. Vi fikk velge å enten jobbe for å samle inn pengene, gå fra dør til dør eller å løpe sponsorløp. Sistnevnte var nok mest populært blant elevene, og ikke uten grunn.

Da dagen for sponsorløp kom, var det rigget i stand en helt ny løype, og langs veien fikk de som løp, med seg et glass juice, en klase med druer eller en melonbit. For hver runde noen krysset målstreken, falt det noen ekstra kroner i kassa, mens en dramatisk filmmusikk spilte over høyttalerne.

Vi samlet inn mange kroner og kan si oss fornøyde. Vi gleder oss til å få høre om hvordan pengene har blitt brukt og hvilken forskjell de har gjort.

Ruben Fagerås leder resten av gruppa med løpere, og var eleven som løp flest runder.

Eivind Halås og Tony Rydland i full fart.

Ane Haugvik, Malin Andersen, Karina Dunseth, Selina Langåker og Thomas Jensen.

17

Hele gjengen samlet utenfor politistasjonen sammen med politimennene.

Å glede en nattvakt Skrevet av: Anne Maline Hjelmervik Bilder: Pia Wollan

Anne Maline Hjelmervik klar for dele ut kakeposer.

Tidlig om kvelden var det en gjeng som bakte masse kake på kjøkkenet for å forberede kveldens misjonsgjerning. Vi reiste ut i to minibusser og en personbil rundt klokka 22.00. Før vi dro ut, fikk vi informasjon om hva som skulle skje, og rett før vi dro, ba Tony Rydland en liten bønn med oss. Jeg satt på i bilen til Tony, og han satte på skolens radiokanal, og vi sang med. Da vi kom frem til sykehuset vi skulle besøke, var det bare noen av oss som fikk lov til å komme inn for å gi kake til nattevaktene. Kakene

Kakestykkene med melishjerter og takkekort. var pakket pent inn med et takkekort. Etter dette dro vi til politistasjonen, og der fikk vi møte politimenn som nettopp hadde vært ute og patruljert i byen. Vi pratet litt med dem og delte ut litt kake. De ble veldig glade og sa de også skulle dele med de andre på vakt. Deretter dro vi hjemover, og var tilbake rett før midnatt.

Rektor har ordet...

I boken The End of Education skriver Neil Postman at en av hovedsvakhetene ved moderne utdanning kommer av mangelen på en overordnet, samlende fortelling om mennesket sett i en universell sammenheng. I stedet søker moderne skoler å vektlegge ”falske guder” som økonomisk utvikling, materialisme, konsumerisme, teknologi osv.

I Bibelen finner vi den overordnede beretnin-

18

gen som setter mennesket i riktig perspektiv. Ved Tyrifjord er det viktig å presentere denne fortellingen. Her finner vi mennesket som har syndet og er fortapt, Gud som griper inn redder og tilbyr mennesket et evig liv (1 Joh 4,9-10). I denne situasjonen blir mennesket stilt på valg og må velge hva det vil med livet sitt.

Styrkår

Øyhopping I NORD-NORGE

#syklerforskole www.adratour.org

Foto: Udo Kiene / Islandhopping

Bli med på en fantastisk ADRAopplevelse sommeren 2018! Sykle fra Tromsø til Å i Lofoten sammen med ADRA-venner fra flere land samtidig som du støtter en god sak.

Sykkelturen går gjennom vakkert landskap, fiskevær og småsteder. Poenget med ADRA Tour er å samle inn penger til ADRAs arbeid på en kreativ og annerledes måte. Du betaler selv reise- og turkostnader, men binder deg samtidig til å samle inn minst 3 000 kroner til ADRA.

TROMSØ - KVALØYA - SENJA - ANDØYA - VESTERÅLEN - LOFOTEN - Å KONTAKT ADRA NORGE FOR MER INFO OM TURENE:  post@adranorge.no  31 01 88 00

CONNECTIONS

Bli med til

Kambodsja!

ADRA NORGE ARRANGERER ADRA CONNECTIONS – EN SOLIDARITETSTUR FOR VOKSNE.



Foto: Frank Spangler / ADRA

www.adranorge.no

Vi skal bygge et lekeområde for barn i førskolealder og se det vakre landet Kambodsja.

25. februar – 12. mars

(begrenset antall plasser) 19

LANDSINNSAMLING TVS

Innsamlingsaksjonen på TVS

Både elever og lærere trenger god luft for å jobbe konsentrert. Gi ditt bidrag til god luft på TVS. Bli en fast giver. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Dagens ventilasjonsanlegg er ikke tilfredsstillende. Foto: Yngvar Børresen.

20

Av Melissa Hope I skrivende stund sitter jeg med sol fra den blåeste himmel og en varm fønvind rusker meg i håret. Det er deilig med frisk luft. Dessverre er det ikke alle rom på TVS som har skikkelig luft. Lærerne merker dette spesielt på lærerværelset, der mange arbeider i samme rom med bare noen små vegger som skiller pultene fra hverandre.

Det tar ikke lang tid før oksygennivået har sunket betraktelig. Det er dumt å måtte gå hjem fra jobb med vondt i hodet på grunn av mangel på god luft. Flere lærere har uttrykt at de ønsker seg ventilasjon på lærerværelset.

Da jeg var på omvisning på skolen sammen med innsamlingskomiteen, la jeg

merke til at ventilasjonsanlegget ikke var å se, høre eller kjenne i flere rom. Noen av klasserommene lider av samme mangel på ventilasjon som på lærerværelset. Det er ikke bra for elevene å ha det slik.

Kokken sa at de var nødt til å få et bedre ventilasjonsanlegg på kjøkkenet. Viftene over komfyrene var ikke sterke nok og matsalen/kantinen er som en «bakerovn» når solen står på. Et nytt ventilasjonsanlegg for alle bygg vil koste mange millioner, så dessverre blir ikke alt skiftet ut, men det er satt av ca. 1 million kroner til å ordne med ventilasjon på de mest nødvendige stedene.

Summen som er satt, er sikkert for lav, men vi håper at det holder. TVS er et bønnetema for oss alle sammen. Vi ønsker et fint

LANDSINNSAMLING TVS

Betalingsinformasjon for TVS landsinnsamling TRE MÅTER Å GI PÅ: 1. Hvis du ønsker å bidra med månedlige gaver, kan du veldig enkelt opprette AvtaleGiro. Elektronisk registrering finner du på https://www.tyrifjord.vgs.no/landsinnsamlingtvs/

Papirskjema finnes også, de er både sendt menighetene og som innlegg i ANs februarnummer, og de kan fås fra TVS.

Det er trangt om plassen på lærerværelset. De ansatte sitter tett i tett. Etter noen timer blir lufta også veldig tett. TVS trenger å få på plass nytt ventilasjonsanlegg for å sikre god inneluft for elever og ansatte. Foto: Yngvar Børresen. sted for elevene og de ansatte, slik at de vil trives godt både fysisk, mentalt og åndelig. Med din hjelp kan vi nå målet!

Du kan hjelpe på flere måter: Gi av din økonomi, spre informasjon om skolens nødvendige oppussing, spesielt til tidligere elever og tidligere ansatte som ikke leser dette bladet, be for hele prosjektet og still på dugnad når skolen trenger arbeidere.

Om en ukes tid vet jeg at jentenes dagligstue blir pusset opp, og kanskje en stue til. Det er en gjeng fra Bergen som vil bruke noen dager av sin høstferie til å gjøre noe nevenyttig som ikke tar så lang tid å fikse. Det er heller ikke den største økonomiske kostnaden i sammenligning med ventilasjonsanlegg, men for trivselen til jentene har det mye å si. Jeg håper tiltaket fra Bergen vil starte en «snøball» som andre menigheter tar over. Kanskje har du ikke mulighet til å gi pengegaver, men din tid og ditt talent kan være like verdifullt for TVS.

2. Til kontonummer: 3000.30.33003

Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS»

Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse

Betaling fra utlandet:

IBAN NO2630003033003

BIC/SWIFT SPSONO22 3. Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr.

72935 Det er mulig å øremerke gaver.

Dersom du ønsker skattefradrag for din gave, kan du melde fra om det til Morten Fjelmberg, på adressen over, eller: morten.fjelmberg@ tyrifjord.vgs.no. Meldingen må inneholde fullt navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer).

Maksimalt fradrag for 2017 er 30 000,-, minimumsbeløpet er kr 500.

21

NYHETER

Alumnijubileum på Tyrifjord videregående skole

Fordi vennskap varer

Adventismens historie i Europa Adventistkirken interansjonalt arbeider med å lage et omfattende leksikon om personer, institusjoner og organisasjoner i menigheten. Du kan være med å beskrive Adventistkirkens utvikling i Europa. Neste vår inviterer Institutt for adventiststudier ved Friedensau teologiske høyskole i Tyskland til et internationalt symposium om europeisk adventisthistorie. Instituttet inviterer til å sende inn forslag til bidrag til symposiet. Du finner ytterligere informasjon her: https://www.adventistarchives.org/ encyclopedia

De som feiret 10-, 20-, 25-, 30-, 40-, og 50-årsjubileum utenfor hovedinngangen til Tyrifjord videregående skole. Foto: Widar Ursett/ADAMS. Av Widar Ursett Tyrifjord videregående skole var 16. september vertskap for ca. 100 jubilanter. Den tredje lørdagen hver september inviterer skolen tidligere elevkull for å feire jubileer. De som tok artium for 10, 20, 25, 30, 40 og 50 år siden, får slik anledning til å møtes og fornye gammelt vennskap. I år kom også en gruppe som feiret 55-års jubileum.

Skolens rektor, Styrkår Dramstad, ser disse jubileene som et bevis på at mottoet deres stemmer med virkeligheten.

– Det vennskapet som oppstod da de var elever her, er så verdifullt at de vil møtes igjen og dele erfaringer og minner. Dette tydeliggjør slagordet vårt: «Fordi vennskap varer».

Jubileumsgudstjenesten i år ble holdt av koret Levende Liv, en gruppe på fem ektepar som også møtte hverandre i studietiden for «veldig mange år siden», og som har sunget sammen siden da. Deres program skiftet mellom sang, sketsjer, dialoger og tekstlesninger, under det småkryptiske temaet: Nådig nærhet.

For en som har vokst opp på 70-tallet, var det lett å kjenne igjen kommunikasjonsstilen på fremføringen, med variasjon i formidlingsmetoder og åndelig, moralske dannelsesviser. Det var fristende å synge med: «Høyt under taket… dam dubi dam…».

Tekstforfatter til alle sangene, Bjørn Olav Nordahl, pekte på at Gud forholder seg til mennesker på en annen måte enn vi ofte gjør. Selv om vi tidvis vegrer oss mot den type kontakt som krever noe av oss, har ikke Gud de samme betenkelighetene.

– Gud velger det motsatte av det vi gjør. Han velger nærhet, for det er det eneste som virker.

Hvis nærhet er truende, kunne koret «fortelle» oss at «det er bedre å ha elsket og tapt enn aldri å ha elsket i det hele tatt» (Alfred Lord Tennyson).

Etter gudstjenesten gikk feiringen som planlagt, med lunsj, mimring og samvær, og bankett om kvelden.

22

Syvendedags Adventistkirken – Eiendomsforeningen

Innkalling til ordinær generalforsamling Da tillyst generalforsamling for SDA-EF den 17.9.2017 måtte utsettes, innkalles det på ny til ordinær generalforsamling: Tid: søndag 10. desember, 2017 Sted: Vik i Hole kommune Spørsmål rettes til styrets leder, Jóhann E. Jóhannsson, tlf. 32 16 16 84 Epost: johann.johannsson@adventist.no

NYHETER

Adventistkirken i Arendal stilte med menighetens barnekor under Arendalsuka.

Adventistkirken i Arendalsuka 2017

Helse, frelse, mat og barnekor Av Per de Lange I august skjedde det noe nytt i Arendal.

Adventistkirken stilte opp med egen stand under Arendalsuka. Tidligere er det bare to kirker som har stilt opp, Den norske kirke og pinsevennene. Ved siden av Frelsesarmeen var vi nykommerne.

Historikk Initiativet til Arendalsuka kom i sin tid fra Stein Gauslaa, min russevenn fra 1967, og mangeårig journalist og redaktør i ulike stillinger. Idéen hentet han fra Almedal i Sverige. Planen ble til i 2011, i samspill med Øystein Djupedal, fylkesmannen i Aust-Agder. Men starten måtte utsettes til 2012 på grunn av angrepene 22. juli 2011 i Oslo og på Utøya.

Etter starten i august 2012 har prosjektet bare vokst. Årets Arendalsuke, 14.-19. august, har følgende tall: 200 utstillingsboder i byen, 700 konferanser, møter og kulturelle tiltak, egne lokalstudio for både NRK og TV2 – og over 100 000 personer på besøk i en by som bare har en tredel så mange innbyggere. Og på havna lå skipskultur av betydning: Hestmanden, Grey­ hound, Svanen, Sørlandet og mange flere.

Adventistkirken, en del av bildet Arendalsuka ble til som en arena for det frie ordskiftet, med hovedfokus på det politiske landskapet. Politikerne er fortsatt med, men ulike organisasjoner innen miljø, rus, bistand, folkehelse, helsefag, tro og livssyn, med egne utstillingsboder, har tatt stadig mer av oppmerksomheten.

I år stilte f.eks. Human-Etisk Forbund og fire kirker opp. Avisen Vårt Land rapporterte: «Et mylder av organisasjonsliv fyller torg og bakgater i Arendal. Ved siden av storslåtte debatter, konserter og konferanser

i kulturhus, kafeer, telt og skip, domineres gatene av organisasjoner som brenner for endringer og ønsker å vinne fram med hjertesaker.» Rapporten var illustrert med et bilde fra Adventistkirkens stand.

Vårt initiativ kom fra menighetens misjonskomité. Vi fikk en god plassering, med synlighet fra flere vinkler ved veikryss og det gamle torget. Papphyller lånt fra NBF, utstilling lånt fra Larvik menighet og egenproduserte plansjer ga tydelig uttrykk for hvem vi var og hva vi ønsket å si. Her var Sunnhetsbladet og andre tidsskrifter, bøker fra NBF, brosjyrer fra ADRA og NBI, foruten menighetens nye visittkort.

Våre medlemmer hadde skrevet seg opp på timeplanen for uka, slik at det heller var for mange enn for få personer på standen. Vi

som var overtallige, gikk rundt til de andre standene og byttet informasjon. Jeg byttet Sunnhetsbladet mot Klassekampen.

Og folk var interessert i det meste – fra hjelpeaksjonen til frelsen i Kristus og fremtidshåpet. Men kanskje noe av det som fenget mest, var gratis smaksprøver på vegetariske hovedretter, grønnsaker og frukt, foruten boller og munker, som damer i menigheten brakte med seg. Minst like populært var gatesangen ved «Glad Sang», menighetens barnekor, det renest­e FN-koret. Barna har røtter i Burma, Øst-Europa, Sør-Amerika, Filippinene, Arendal, Grimstad og Tvedestrand. Aldri trengte folk så sterkt på som da de sang en ettermiddag.

Vi kommer tilbake i 2018.

Møt Harald og Tor på Litteraturhuset i Oslo

Lørdag 11. november vil Harald Giese­ brecht og Tor Tjeransen presentere sine bøker i Litteraturhuset i Oslo. Harald har skrevet en bok som lanseres den dagen, med tittelen Ærlig talt, Gud! Møtet er kl. 14.00. Kl. 15.00 presenterer Tor Tjeransen sin bok Luther 500 og tilhørende TV-programmer og kurs. Norsk Bokforlag har holdt av store saler til begge presentasjoner, og håper så mange som mulig har an­ ledning til å være til stede.

Inviter gjerne venner til to annerledes møter. Presen­ tasjonene inngår i Oslo bokfestival.

Foto: Tor Tjeransen / ADAMS

23

REFORMASJONEN

Nåden alene Av Tor Tjeransen Ingen har unngått å legge merke til hvor nådeløst myndighetspersoner blir behandlet av pressen hvis man gjør noe feil. Kravene til å levere og prestere er skyhøye. Vi tar det nesten som en selvfølge at dem vi velger til politisk lederskap, nærmest skal være feilfrie. Men slik er ikke livet. Alle mennesker feiler, ofte. Det vet vi utmerket godt. Likevel forventer vi uklanderlig oppførsel og embetsførsel fra våre ledere.

Hvis vi forventer feilfri livsførsel fra mennesker med makt, hva tenker vi da om Guds krav til hver av oss?

De aller fleste har trukket den slutningen at Gud er en kravstor herre. Hvis vi har våre krav, har en fullkommen Gud ganske sikkert enda strengere krav til våre liv. Det er resonnementet mange mennesker følger. Og det var svært utbredt også på Luthers tid. Og hva var løsningen, hvis man hadde ambisjoner om et liv i evigheten? Jo, det var ymse bots­ øvelser. Kirken hadde klare bestemmelser om hva man måtte gjøre for å få bukt med synden, altså alt det som ikke stemte med Guds krav.

Folk flest godtok kirkens premiss: Skal du til himmelen, må du jobbe hardt. Det er neppe riktig å si at folk leste sine bønner, ga sine almisser og gjorde sine botsøvelser med liv og lyst. Absolutt ikke. Men de tok sitt fromhetsliv på største alvor. For kirkens menn hadde kontakten med Gud og retten til å definere hvem som var innenfor og hvem som var utenfor på veien mot evigheten.

Det var hele dette tankemønsteret Martin Luther gikk til angrep på da han introduserte sin nye teologi, sin nye kunnskap om Gud. I løpet av tre tiår fra tesene ble slått opp på 24

kirkedøra i 1517 fram til Luthers død i 1546, arbeidet den tidligere munken utrettelig med å få folk til å forstå kjernen i Bibelens budskap.

Luther definerte den bibelske læren i et gudgitt trekløver: Troen alene, nåden alene og Kristus alene. Disse tre begrepene henger uløselig sammen og de gir Bibelens svar på hvordan et menneske kan stå rettferdig overfor en allmektig og ren Gud. Bare ved dette trekløveret: Troen alene, nåden alene og Kristus alene.

Reformasjonen som Martin Luther ga det definitive gjennombruddet, har hos enkelte først og fremst blitt forstått som et opprør mot Den romersk-katolske kirke og det grove og utbredte maktmisbruket som kirkens medarbeidere på mange nivåer stod for. Påtalen og korrigeringen av dette misbruket var selvsagt en betydelig del av reformasjonen, men det dreide seg om mye mer. Det dreide seg om rett forståelse av Gud og hvordan han behandler oss mennesker. Når vi leser Martin Luthers teologiske utlegninger i dag, undres vi kanskje over hvorfor det ble så mye bråk. For teologien virker nærmest opplagt.

Hva var problemet for kirkens menn?

Hvorfor ble det konflikt?

Fordi Europas ledende personer var truet. Luther truet deres makt.

Han truet deres livsstil og han truet deres inntektskilder. Det måtte bli konflikt av de reformene Martin Luther foreslo. For Europas mest innflytelsesrike familier, bankslektene Medici i Firenze og Fugger i Augsburg, for paver og kardinaler, konger og keiserslekt ble det umulig å betrakte Luthers teologi isolert fra den høyst reelle trusselen reformatorens tanker var for deres egen posisjon, ja, endog deres liv.

Utrettet Luther og reforma­ torene noe av varig verdi?

Forståelsen av nådens betydning hadde utviklet seg hos Martin Luther i løpet av flere år. Særlig studiet av Galaterbrevet var viktig for en dypere forståelse av nåde enn det som hadde vært rådende oppfatning i flere hundre år. Allerede samme år som tesene ble slått opp, hadde Luther begynt på en forelesningsserie over Galaterbrevet, og året etter riksdagen i Augsburg ga han på nytt en forelesningsserie over dette Paulusbrevet. Noen år senere utga han en stor kommentar over Galaterbrevet. Der er læren om rettferdiggjørelsen en rød tråd, og det lutherske trekløveret dukker stadig opp: Troen alene, nåden alene og Kristus alene.

I innledningen til Galaterbrevskommentaren skriver Luther om to forskjellige former for rettferdighet: Den aktive rettferdighet, det mennesket kan få til med egne gjerninger.

Den er helt utilstrekkelig i Guds øyne. På den annen side er det den passive rettferdighet, den som mennesket får av Kristus, uten å ha gjort noe som helst. Fordi det er håpløst å møte for Guds domstol med den aktive rettferdighet, klynger Luther seg «ganske enkelt til den passive rettferdighet, nådens, barmhjertighetens og syndsforlatelsens rettferdighet» (Verker i utvalg, 6:122). Den som ser på seg selv og vurderer eget liv opp mot Guds standard, vil bli skuffet, ja, kanskje fortvilet. Mot denne fortvilelsen finnes «ikke noe annet middel enn å gripe tak i det løftet om

REFORMASJONEN

nåde som rekkes i Kristus» (Verker i utvalg, 6:122).

Luther stiller et retorisk spørsmål: «Utretter vi da ingenting selv, gjør vi ingenting for å få del i denne rettferdigheten? Mitt svar er: nei, ingenting!» (Verker i utvalg, 6:125). Det er et viktig poeng å ta med seg også for moderne mennesker. Realiteten er at vi lever i en verden som ofte er nådeløs. Mange av oss er også nådeløse i vår egen dom over hvem vi er og hvordan vi lever. Som en fullstendig motkultur møter Jesus oss med nåde. Det er en tanke som er så langt utenfor det vi mennesker opplever til daglig, at vi har vanskelig med å fatte det.

Alle tanker om hvor mangelfulle og elendige vi er, avviser Luther som angrep fra Satan. Det er Guds motstander som søker å skremme oss bort fra nåden og til å satse på våre egne prestasjoner. «Djevelen har nemlig for vane å skremme oss ved hjelp av loven og holde opp for oss bevisstheten om synden, det mislykkede livet vi har bak oss, Guds vrede og dom, helvete og den evige død» (Verker i utvalg, 6:127). Men vi må ikke la oss lure til å se på oss selv og det vi ikke har fått til i livet, alle feil og mangler som faktisk finnes der. Nei, sier Luther, vi må «gripe tak i Kristus, han som sitter ved Faderens høyre hånd, som er vårt liv og vår rettferdighet» (Verker i utvalg, 6:127).

Tilbudet om Jesu nåde er så fremmed for menneskers tanker at vi må øve oss til å tro på det Gud forsikrer oss om i Bibelen.

Vi må øve fordi det er så lett å gli tilbake i en tillit til egne prestasjoner, siden vi ikke er vant til å få noen ting gratis her i verden.

Men sola gratia innebærer nettopp at det er gratis for oss, den rettferdigheten Kristus vil gi oss. Men det er altså vanskelig å tro.

Derfor må vi øve oss i å tro på Kristi rettferdighet, hver dag. «For uansett hvor mye vi står på og innøver den, er det likevel ikke en eneste som forstår den til bunns eller tror den av et fullt og helt hjerte» (Verker i utvalg, 6:141).

Luther tar tak i to motpoler i tankegangen rundt egne gjerninger. Den ene er at mine synder ikke er så alvorlige. De fleste av oss lever respektable liv der vi verken stjeler eller myrder. Men når vi tenker på den enorme prisen Jesus var villig til å betale for å kjøpe oss fri fra synden, da skjønner vi at dette er alvorlige saker. «Den som tenker skikkelig over dette, skjønner at det lille ordet «synd» rommer Guds evige vrede … og at synden ikke er noen bagatell» (Verker

i utvalg, 6:148). Den motsatte vurderingen av vårt eget liv er at det er så syndig at Kristi offer ikke er noe som omfatter meg.

Som motsats til en slik tanke viser Luthe­r til en omtale av Kristus i innledningen av Galaterbrevet: «han som ga seg selv for våre synder» (Gal 1,4). Den «vaklevorne naturen og fornuften» tenker at den er for stor synder til at Kristi offer gjelder den, og anvender ikke «pronomenet «våre» på seg selv, men lar det gå på andre, på mennesker som er verdige og hellige. For sin egen del derimot foretrekker den å vente til den har kvalifisert seg gjennom sine egne gjerninger» (Verker i utvalg, 6:149). Det er et skikkelig blindspor å tenke slik. Det er nettopp fordi vi alle er syndere, og fordi vår synd er stor og alvorlig, at Kristi nåde er det eneste som hjelper. Vi kan ikke få bukt med synden på egen hånd.

Var det noen vits med reformasjonen?

Utrettet Luther og reformatorene noe av varig verdi? Definitivt. Den måten Luther løftet fram Bibelens klare budskap om at rettferdighet for Gud bare er noe vi kan få som en gave fra Gud fordi Kristus ga seg selv i døden for våre synder, det skapte en fullstendig ny situasjon i Nord-Europa.

Tanken om Guds ufortjente nåde har gitt generasjoner av mennesker et helt fantastisk fundament for å leve et godt liv. Et guddommelig fundament. Det har gitt trygghet for framtiden og trygghet til å erkjenne våre egne feil og mangler. Det igjen har ledet til en stor frihet, for det har ikke vært nødvendig å streve for å opprettholde en maske.

Selvsagt har det også innenfor protestantiske miljøer vært sosiale behov for å bevare en fasade, men helt grunnleggende har Luthers fremheving av nåden hatt store positive ringvirkninger for folk og nasjoner.

I dag er jeg redd for at europeere gir fra seg viktige åndelige verdier, kjempet fram gjennom intens kamp. Nåde. Det er et lite ord med et stort budskap. Er vi i ferd med å skusle bort nåden og erstatte det med våre nådeløse krav til menneskelige prestasjoner? Det er mange ting som tyder på det.

Vi er av naturen troende mennesker.

Vi er skapt slik. Vi må tro på noe. Selv troen på ingenting er en tro. Men troen på nåden skaper et rausere samfunn. Det er nok krefter som drar i retning av det kalde, krevende og nådeløse. Martin Luther gjenoppdaget nåden. Han dro den fram fra glemselen, pusset støvet av, den slik at Guds nåde virkelig skinte. Det var forløs­ ende for millioner av mennesker.

Det er kanskje nødvendig å gjenoppdage nåden også i vår tid. Børste støvet av den og la nåden befri oss til å leve i fred.

Regjeringen kommer ikke til å hjelpe oss med det. Statsreligionens tid er forbi. Men du kan gjøre noe med det. Du kan selv åpne Bibelen, finne fram til Galaterbrevet og lese langsomt. Om Guds nåde. La ordene fra Gud synke inn i bevisstheten og skape et nåderikt fundament for livet.

Det Luther gjorde, var veldig viktig. Nå må vi ta reformasjonen videre. Hvem vet: Kanskje vi kan skape en bølge av mennesker som gjenoppdager nåden.

Husk Aksjon Facebook 2018

25

Aksjon Facebook 2018

Sosiale medier Av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett Hope Channel Norge mobiliserer nå til ny aksjon i sosiale medier i 2018. Sosiale medier representerer en unik plattform for å møte mennesker vi ellers aldri kommer i kontakt med.

Adventist-Norges sjenerøse bidrag i den årlige Aksjon Facebook-kampanjen setter tusenvis av mennesker i direkte kontakt med adventbudskapet via strømmetjenester på www.hopechannel.no:

Aksjon Facebook 2018 I forberedelse til 2018, viser vi til vedlagte giro i novemberutgaven av Adventnytt. 100 prosent av innkomne pengegaver i november og desember 2017 er øremerket Aksjon Facebook 2018, slik at Adventist-Norge avgjør omfanget av kampanjen.

Luther 500 Aksjon Facebook 2018 markedsfører TV-serien «Luther 500». Serien forteller den dramatiske historien om hvordan en munk fra en liten by i Tyskland rystet kirken i sine grunnvoller og befridde folk fra kirkens knugende makt.

Martin Luther var både sint og skuffet da han spikret sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg 31. oktober 1517.

26

• Luther var sint fordi biskoper og prester misbrukte sine maktposisjoner.

• Luther var sint fordi kirken påsto at bare paven hadde myndighet til å tolke Bibelen.

• Luther var sint fordi kirken nærmest la ut frelse for salg gjennom avlatshandelen.

Ingen andre oppslag har hatt den samme betydning for utviklingen i Europa.

Gjennom en serie programmer gir vi deg innblikk i bakgrunnen for reformasjonen, og vi forklarer betydningen av reformasjonen for oss i moderne tid.

Sola scriptura Luther insisterte på at mennesket ikke kan gjøre seg fortjent til det evige livet.

Ingen ting av det vi mennesker kan gjøre, er tilstrekkelig for å gi oss del i evigheten.

Frelsen er helt og fullt et resultat av Guds ufortjente nåde.

Men Luther var nådeløs i sin kritikk av kirkelig maktmisbruk og de mange krav som ikke hadde dekning i Bibelen. Gjennom en strøm av bøker og pamfletter som ble utgitt i Tyskland, ble reformatorens tanker spredd til store deler av Europa.

Munken fra Wittenberg ble en korrupsjonsjeger av Guds nåde. Han fikk et stort og begeistret publikum, og vi nyter godt av hans samfunnskritikk den dag i dag.

TV-produksjonen Programlederne i «Luther 500», Tor Tjeransen og Widar Ursett, tar oss med til de sentrale reformasjonsbyene i Tyskland.

De trekker linjene fra middelalderen til moderne tid.

Serien på 10 programmer er produsert av Hope Channel Norge.

Hva med deg?

Adventbevegelsen står på reformasjonens prinsipper, slik disse er uttrykt i begrepene Skriften alene, Kristus alene, troen alene og nåden alene, og ser på seg selv som arvinger av reformasjonen.

Facebook-kampanjer er et redskap som gjør det umulige mulig. Ved kun et tastetrykk kommer mennesker i berøring med adventbudskapet. Bli med i innspurten i verdens historie og bidra til at evangeliet om Jesus Kristus når ut «på torget» der folk flest befinner seg anno 2018, sosiale medier!

Vedlagte giro fra Hope Channel Norge og påfølgende Facebook-kampanje gjennomføres kun én gang i året. Benytt anledningen til å vise en personlig og handlekraftig respons til Jesu misjonsbefaling!

NYHETER

Dametreff på Dønna Janet Lui fortalte fleire erfaringar ho har hatt med bønnesvar og nær vandring med Gud. Av Torgunn Skoglund Den første helga i september i fjor var Adventistkirkens kvinner på Helgeland samla til dametreff på Dønna. Då bestemte vi at vi ville gjera det opp att dette året også.

Som sagt så gjort, og vi fekk besøk av Janet Lui frå California. Det var 13. gongen ho vitja Norge. Vi vart ikkje skuffa denne gongen heller.

Vi var 15 påmelde damer. Folk frå Mosjøen, Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Nesna, Hadeland og Sandefjord var samla på den fine staden ved sjøen. I tillegg kom ei ung dame frå Estland, no heimehøyrande på Herøy med mann og barn. Ho var med oss ei stund på sabbatsdagen.

Maten var upåklageleg i år som i fjor.

Ein kokk opprinneleg frå Thailand laga førsteklasses vegetarmat til oss. Den var spennande og godt krydra. Godt med noko anna enn traust norsk mat innimellom.

Sabbats ettermiddag hadde vi festmiddag.

Etter middagen fekk vi servert bløtkake laga av ein mann frå Etiopia. Så her var det internasjonalt.

Vi gjekk tur i lag på ettermiddagen. Det sveiser oss også godt i hop og gir oss nok frisk luft til å ta inn meir åndeleg mat.

Det var det som var det viktigaste på samlinga. Janet hadde som vanleg bønn som tema. Ho fortalde litt om bakgrunnen sin først, til dei som ikkje kjenner henne frå før. Ho hadde teke farvel med Gud i lag med mannen sin då dei gifta seg. Dei var begge oppfostra som adventister. Ho var døypt då ho var ung. Men det som sat i, var doktrinar, og no var dei begge leie av det. Etter at ho hadde fått to barn, kom likevel trongen til å bli kjent med Gud att.

Ho hadde det travelt som småbarnsmor. Så ho gjorde ein avtale med Gud om at han måtte hjelpe henne å finna ei tid på døgnet der ho kunne vera i lag med han. Klokka ett kvar natt vekte han henne og ho stiltra seg ned i hallen der ho las Slektenes håp og

Nr. to fv. i fremste rekke: Janet Lui vitja Norge for 13. gong, med bønn som det sentrale tema.

Foto: Linda Kleiven/ADAMS. gret kvar gong. Slik byrja ei lang reise med Gud og Frelsaren Jesus Kristus.

Ho ber mykje om at Den heilage ande skal leie ho i det ho gjer. Vi fekk høyra fleire erfaringar ho har hatt med bønnesvar og nær vandring med Gud. For oss var det ekstra interessant å høyre soga om då ho var i Sandnessjøen i byrjinga av 2000-talet og skulle gå gjennom gågata der. Ho

Bønn, badestamp og god mat borga for ei god samling. fekk for seg at ho måtte skaffe ei kake og ein bukett blomar. Ho visste ikkje kva ho skulle bruke det til. Terje Bjerka var noko skeptisk, men la gå, ho fekk då handle. Så for dei til Hjørdis Pedersen, ei fantastisk dame i menigheten vår som døydde for 10 år sidan. Der viste det seg at dottera hennar var der og fylte 40 år den dagen. Då skjøna Janet kvifor Gud hadde bedt henne handle.

Så nær Gud kunne vi alle ynskja at vi var.

Janet bad oss skrive ned ting vi lurde på om bønn. Vi så gjorde, og dagen etter svara ho ut frå Bibelen på noko av det. Vi fekk kloke svar. Lidinga i verda kjem av kampen mellom det vonde og det gode. Gud ser

lenger enn oss. Han har mange som skal ha eit svar. Han har mange omsyn og overveg­ ingar han må ta.

Janet delte ut små kort som vi kunne fargelegge mens ho snakka. Det var nytt og annleis, men triveleg. Vi kan minnast helga kvar gong vi ser på korta i Bibelen vår.

Om kvelden kunne vi etter kokken sine mange timar med vedfyring for å varme opp badestampen, gå uti den for eit varmt og godt bad utandørs. Der sat vi medan latterdøra gjekk opp på vid vegg. Det var ein triveleg time som førebudde oss på ei god natts svevn.

Mange gode nære samtalar og kjekt samvær hadde vi. Noko som er ein luksus det er lurt å unne seg innimellom.

Søndag føremiddag gjekk Linda Kleiven gjennom Fadervår med oss. Vi fekk utdjupa bøna og sjå inn i kva som låg i kvar bønn.

Forlat oss vår skuld som vi og forlét våre skuldmenn er ofte den mest utfordrande bøna å be. Den stansa vi ein del ved, ikkje så rart det. Vi har vel alle fått våre harde dultar som ikkje er så lette å koma over. Men det er ei hjelp i dette å tenkja på at Jesus tilgav alle menneske alle synder. Då må vi og tilgi synd gjort mot oss.

Evalueringa førde til at vi bestemte oss for å gjera det opp att neste september. Vi gler oss allereie. Takk til Liljan Wollan og Janet Lui som tok vegen til Helgeland.

27

Vi minnes Trygve Fagerås ble født den 5.

oktober 1927 på Jensehaugen i Høland.

Han var nummer åtte i en søskenflokk på 10. Moren ble interessert i adventistene som følge av et besøk fra Magdalon Lind, som kolporterte i området. Dette preget naturlig nok hele familien. Som 17-åring begynte Trygve å jobbe på gården til adventistene Kolbjørn og Kristin Øiestad i Trøgstad. I tillegg til at han likte å arbeide, var han også litt av en sportsmann. Han deltok blant annet i tikamp og skøyteløp, men han kunne også sette seg på sykkelen og sykle til Oslo for å gå på gudstjeneste i Betel. Han ble døpt i Betel i 1947. I 1970 giftet han seg med Rannveig. Noen år senere overtok de gården, og fikk etter hvert barna Kolbjørn, Sunniva, Ingunn Edda og Brynjar. Ti ganger ble han også bestefar, og barnebarna elsket å være med «Beste».

Trygve var kjent som en hedersmann i bygda. Han var aktiv i menigheten, både i perioden da det var husmøter på Øiestad, og etter at Mysen menighet ble dannet i 1979. Trygve fortsatte å arbeide på gården hver eneste dag til han nærmet seg 89, selv om sønnen, Kolbjørn, da for lengst hadde overtatt driften. Det var i forbindelse med en kalving han fikk problemer med ryggen, og det ble oppdaget at han var alvorlig syk.

Det siste året var han sengeliggende, men han lot ikke det knekke humoren og det gode humøret han var kjent for. Troen og håpet om at det beste ennå lå foran, var også til stor trøst. Takket være Rannveigs kompetanse og kjærlige omsorg kunne han også være hjemme. Ingen hørte ham noen gang klage. Trygve Fagerås sovnet stille inn den 20. juli, med kona Rannveig og alle barna sine rundt seg. Han ble 89 år gammel. Vi lyser fred over Trygve Fagerås’ gode minne.

Harald Giesebrecht

28

Jeg er oppstandelsen og livet.

Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.

Jesus Einar Joakim Martinussen, Bø me-

nighet, ble født den 30. juli 1933 i den lille grenda Åsan. Han vokste opp som yngst av fem søsken.

Som 15-åring tok han hyre og var ute til sjøs. Å bli kjent med Rakel var en av livets rundingsbøyer for Einar. De giftet seg og bosatte seg sammen med Einars foreldre i samme huset som han vokste opp i.

Sammen fikk de sønnen Tor Einar, som ble deres stolthet. De har også fire barnebarn.

Einar hadde mange forskjellige typer arbeid og oppdrag, og det er nok ingen som vet hvor mange sauer og lam som han har berget i sikkerhet fra bratte fjell. Einar var sterk og uredd. Ute på jakt i fjellet eller på havet i den åpne båten, der var han tilfreds.

Men de siste årene har vært tunge for Einar. Han fikk hjerneslag og mistet taleevnen, i tillegg til lammelser. Han kjempet seg imidlertid opp og ut på land og hav.

Men da lårhalsen brakk, var det tid å legge inn årene og dra båten opp på land. Han flyttet til slutt inn på sykehjemmet, der Rakel også fikk omsorgsleilighet.

Einar ble tidlig kjent med adventisttroen, da hans søster og nevøen Atle Jenssen, var adventister. Det var Atle som ledet bibelbrevkurset som førte til at både Rakel og Einar lot seg døpe av Terje Bjerka i Bø Adventistkirke sommeren 1981.

Den 21. august sovnet Einar stille inn på Bøheimen. Familie, slekt, venner og trossøsken var samlet på Betel, hvor sognepresten forrettet; han kjempet for å bli hørt ved graven, da vind og regn rett inn fra havet, viste krefter. Men en dag skal overengelens røst og Guds basun lyde høyt og livgivende, også over Einars grav. Vi lyser fred over de gode minnene vi har etter Einar!

Harald Hansen

Trygve Bergerud ble født 4. juni

1927 på gården Borge i Nore i Numedal, som sønn av Sigrid og Erik Bergerud. Han vokste opp som nummer fire i en søskenflokk på ni. Moren ble eneforsørger, etter at faren døde da Trygve var 16 år gammel.

Barndommen var preget av nøysomhet, skolegang, gårdsarbeid hjemme på gården og på setra og kirkegang i helgene. Skolen lå på Fredheim, tre km sør for Rødberg, og der var også kirken han besøkte, sammen med resten av familien. Skolen og kirken ble drevet av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). Etter folkeskolen fortsatte han skolegangen med snekkerskole og handelsskole. Trygve leste mye og tok mange korrespondansekurs, og ble derfor en meget kunnskapsrik person. Han jobbet som snekker og regnskapsfører. I 1957 sluttet han seg til reform-adventistene. Han flyttet deretter til Tyskland, der han gikk på bibelskole i et par år. Etter oppholdet i Tyskland flyttet han tilbake til Borge.

Trygve ble syvendededags-adventist etter en møteserie som Thoralf Fønnebø holdt på Rødberg på slutten av 1960-tallet, og tilsluttet menigheten i Kongsberg. Siden veien dit var forholdsvis lang, var det ofte samlinger i Nore med en mindre gruppe adventister. Selv om Trygve ikke stiftet familie selv, betydde familien veldig mye for ham. Han holdt god kontakt med sine søsken og sine 24 nieser og nevøer. Han var en god støtte for moren, og hennes faste sjåfør. Familie og venner satte pris på hans framsyn, hans kunnskaper, hans lune væremåte, nøyaktighet, hjelpsomhet og vennlighet. Etter 2006 tilbrakte han det meste av tida på sykehjemmet på Rødberg.

Han sovnet stille inn 22. august 2017. Begravelsen fant sted fra Skjønne kirke den 1. september. Jorge Orozco leste minneord og forrettet. Vi lyser fred over Trygve Bergeruds gode minne.

Kjell Arne Fevang

Gunnar Arnt Aune, Ulsrud menighet, sovnet stille inn på Mosserødhjemmet 22. juli

2017, 87 år gammel. Han ble født i Oslo den 5. mars 1930 og bodde det meste av sitt liv i hovedstaden, bortsett fra krigsårene, da han flyttet med mor og søster til Fyresdal i Telemark. Sine første skoleår hadde han på menighetsskolen i Kingosgate 1 i Oslo. Etter fullført realskole reiste han til Onsrud misjonsskole. Han begynte så i lære ved Norsk Bokforlag, der han ble både svenn og mester i typograffaget. Gunnars drøm om et godt familieliv ble oppfylt da han i 1950 giftet seg med sin kjære Berit, og etter hvert fikk guttene Tom, Kjell og Stig. Faglig sett var Gunnar svært dyktig. Da Aktietrykkeriet skulle bygge opp egen layoutavdeling, ble han bedt om å søke på jobben. Han ble ansatt der i 1954 og endte opp som sjefsfaktor. Likevel var det naturlig for Gunnar å jobbe med de andre på «gulvet» – som teamleder og til tider som sjelesørger. Han var en som arbeiderne betrodde seg til. I 1971 ble han «headhuntet» tilbake til Norsk Bokforlag, denne gangen som produksjonsleder. Han gikk drastisk ned i lønn, men det var idealisme som drev Gunnar. Formålet ved Norsk Bokforlag var å formidle bibelkunnskap og evangeliet om Jesus – og det var nettopp det Gunnar ønsket å bruke livet sitt til. Han så med en gang behovet for bedre lokaler enn forlaget hadde i Akersgata 74, og i 1976 ble han leder for komitéen som skulle undersøke mulige steder å bygge. Valget falt på Skullerud i Oslo. Det nye forlagsbygget ble innviet 8. januar 1979. I 1980 overtok Gunnar som forlagets leder, eller disponent. Han var ellers sentral i en rekke styrer knyttet til Adventistkirken. Han fikk også flere internasjonale oppgaver innenfor forlagsarbeidet. Gunnar hadde stor tro på den lokale menighet. Selv ble han døpt av pastor O. S. Lie den 11. mai 1946 og tilsluttet Adventistkirken i Oslo. Fram til begynnelsen av 1970-tallet var han og familien engasjert i Betel menighet, men så ble han med på å stifte Tøyen menighet, som senere flyttet til Ulsrud. Han hadde mange verv i menigheten og satt i menighetsstyret helt til han ble syk.

Av de mange ting Gunnar var engasjert i, var speiderarbeidet hans hjertebarn i mange år.

Han var kunstner med interesse for rosemaling, bildemaling, treskjæring og fotografering.

Han hadde også en utpreget reiselyst. Hele familien dro ofte på kryss og tvers i Europa.

Senere ledet han også grupper til Kina og Egypt. Gunnar etterlater seg ektefelle, tre sønner og svigerdøtre, seks barnebarn og åtte oldebarn. Bisettelsen fant sted fra Adventistkirken på Ulsrud, torsdag den 17. august. Vi lyser fred over Gunnar Arnt Aunes aktive liv, levd til Guds ære.

Reidar J. Kvinge

Aslaug Fjelnseth ble født 8. februar 1922 i Stokke. Foreldrene var Eugenie og

Martin Anton Jensen. Faren døde allerede da Aslaug var 9 år gammel, og ikke lenge etter flyttet Eugenie med Aslaug og hennes eldre bror til Sandefjord. Før Aslaug ble født, hadde moren gått på noen møter som syvendedags-adventistene hadde i Larvik. Hun tok dåp og sluttet seg til menigheten. På ett av møtene traff Aslaugs mor Ellen G. White og fikk håndhilse på henne. Aslaug valgte selv å ha Jesus som sin følgesvenn og eksempel i livet, og ble døpt 7. april 1936 av pastor L.J. Steene.

Aslaug reiste til Jeløya og jobbet på Kurbadet. Siden jobbet hun på Kurbadet til familien Haugvik i Trondheim. Det var i Trondheim Aslaug traff Emil Fjelnseth.

De giftet seg i 1951 og fikk tre barn. Først fikk de Turid, som allerede er lagt til hvile.

Så kom Karin og til slutt Astrid. Aslaug arbeidet også på Sakshus aldershjem. Hun var aktiv i Dorkaslaget, leder i speiderlaget og første menighetssøster i Trondheim menighet i mange år. Hun var en varm, sterk og bestemt kvinne med humor. Det var kanskje også derfor hun kunne undervise i husstellære til hun var 80 år, på Nidelven barne- og ungdomsskole i Trondheim. Aslaug betydde mye for menigheten, og menigheten betydde mye for Aslaug. Synet ble noe svekket mot slutten av livet, men da fikk hun Bibelen på lydbok. Etter lårhalsbrudd i august 2016 gikk det nedover med helsen. Torsdag 14. september ble hun lagt inn på Tønsberg sykehus, og pastor Tore Wollan var til stede da hun døde, fredag 15. september. Bisettelsen fant sted i Adventistkirken Sandefjord 21. september, hvor undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over Aslaugs Fjelnseths gode minne.

Rolf Andvik

Vi gratulerer!

95 år

Berit Wegner Mæland, Haugesund menighet, 16. des.

85 år

Karine Sivertsen Molde menighet, 21. nov.

Miriam Astrid Kleiven Mosjøen menighet, 15. des.

80 år Anne M. V. Iversen

Grenland menighet, 21. nov.

Eva Broberg Oslo, Betel menighet, 23. nov.

Aud Kirsten Hanssen Bodø menighet, 6. des.

Bjørnsten Petter Arntsen Tyrifjord menighet, 13. des.

75 år

Evy Bryn Tyrifjord menighet, 20. nov.

Hinke Maria van Vliet Hadeland menighet, 22. nov.

Stein Gunnar Halvorsen Skotselv menighet, 6. des.

Lillian Fransiska Løfgren Kirkenes menighet, 10. des.

Egil Hilmar Thorvaldsen Oslo, Ulsrud menighet, 12. des.

Elsie Ann Bettum Olsen Sør-Karmøy menighet, 15. des.

Einar Holm Gjøvik menighet, 18. des.

70 år

Ole Glistrup Kjær Fredrikstad menighet, 4. des.

Randi Viksand Nordahl Tønsberg menighet, 7. des.

Roar Winston Nyen Mjøndalen menighet, 10. des.

Per Einar Svendsen Mjøndalen menighet, 14. des.

Sverre Aasen Haugesund menighet, 14. des.

29

ANNONSE

Fast stilling som rektor ved Ekrehagen skole i Tromsø

Kalender 2018 – Dyremøter I kalenderen for 2018 har vi igjen valgt ut skriftsteder som vi håper vil gi deg noen gode ord og tanker for hver dag. I denne kalenderen får du også et møte med norsk natur. Gled deg over bildene som er hentet fra boken Dyremøter av Aleksander Myklebust.

Kr 115

ISBN: 978-82-7007-445-7 VARENR: 1021

Med forbehold om styrets godkjenning vil det bli ledig fast stilling som rektor ved Ekrehagen skole fra 1. august 2018. Ekrehagen skole er en fådelt skole med 82 elever fordelt på 1.til 10. trinn.

Skolen har 19,5 årsverk fordelt på 27 ansatte. Skolen eies av Adventistkirken i Tromsø og tilbyr utdanning i et åpent kristent miljø ut fra verdiene omsorg, respekt og vennlighet. Rektor har et særlig ansvar som skolens daglige leder og som pådriver for det pedagogiske arbeidet og skolens kristne profil.

Ønskede kvalifikasjoner/egenskaper • Arbeidserfaring fra grunnskole.

• Utdanning og erfaring innen skoleledelse er ønsket.

• Gode kommunikative og relasjonelle ferdigheter.

• Evne til å bygge og opprettholde godt samarbeid med foreldre, Adventistkirken og offentlige myndigheter.

• Søkere med erfaring fra administrasjon, men uten pedagogisk bakgrunn, kan vurderes.

Følgende vil også bli vektlagt • Lojalitet mot skolens målsetning både i undervisning og ved eget eksempel.

• Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn, livssyn og lojalitet mot skolens målsetning vil bli vektlagt.

Vi kan tilby • En god skole med gode faglige resultater og et godt arbeidsmiljø med engasjerte ansatte.

• Lønn etter avtale.

• Hjelp til flytteutgifter og til å skaffe bolig.

Styret forbeholder seg retten til å vurdere også andre kandidater.

Personlig egnethet vil bli tillagt stor vekt. Aktuelle kandidater vil bli intervjuet. Før tiltredelse må politiattest fremlegges, jf. opplæringsloven § 10-9.

For mer informasjon om stillingen ta kontakt med styreleder André Røsberg på telefon 98455181 eller epost andre.rosberg@ekrehagen.no.

Søknaden med kopi av vitnemål og attester sendes til: Ekrehagen skole, Dramsvegen 530, 9014 Tromsø.

Søknadsfrist: 1. desember 2017.

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

30

ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e All Adventnytt.

Se e! nd inn til siden, får en premi der til bil gjerne dikt, tegninger og . .no rge gry.haugen@adrano av s ere Barnesiden lev ADRA Norge.

Daniel i løvehulen

Her står mange ord fra fortellingen om Daniel. Greier du å finne alle ordene som er gjemt i rutenettet? De kan være skrevet nedover, oppover, bortover, på skrå eller baklengs!

prøvde bare å lage vanskeligheter!

Daniel ba til Gud, selv om kongen hadde sagt at ingen måtte tilbe noen annen enn kongen selv. De misunnelige mennene sørget for at Daniel ble arrestert. Da skjønte kongen at han hadde vært dum. Han var nødt til å kaste Daniel til løvene. Det hadde han ikke noe lyst til.

Neste morgen løp kongen så fort han kunne til løvehulen. «Er du i live, Daniel?» ropte han. Han regnet ikke med å få noe svar. «Ja visst er jeg i live!» ropte Daniel tilbake. «Gud sendte en engel som lukket munnen til løvene.

De har ikke skadet meg i det hele tatt!»

Kongen ble lykkelig og sa at fra nå kunne Daniel be til Gud hvor som helst og når som helst.

Det kan vi også gjøre! Jesus vil alltid lytte når vi ber, enten vi hvisker en liten bønn eller vi bare tenker den. Han er veldig glad i deg – og vet at du er helt spesiell!

Innholdet på denne siden er delvis adaptert fra boken Aktiv Bibel 3, fra Norsk Bokforlag.

Daniel var veldig glad i Gud og ville gjerne tjene ham uansett hvor han var.

En gang ble Daniel tatt til fange og sendt til et annet land. Han ble en viktig leder ved hoffet til kong Darius. Men noen menn var veldig misunnelige. De

31

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Suksess og utfordringer internasjonalt Av Victor Marley Det er med blandede følelser jeg sitter på flyet hjem fra USA og Annual Council, den årlige samlingen der hele det store styret for Generalkonferensen møtes. Jeg er medlem av styret i kraft av min stilling som unionsleder. Det var et privilegium å representere Norge. Vi er ikke en stor union.

Et av vedtakene var å dele Zimbabwe fra 1 til 3 unioner. Det er forståelig når vi har nesten 1 million medlemmer i landet. Nei, vi er ikke store, men vi gjør mye med det vi har. Vi har 57 menigheter i et geografisk vanskelig og sekulær land, 11 flotte skoler, et aktivt mediearbeid, tilbud, som andre ser misunnelig på, for barn og ungdom, en aktiv brevskole, og mye mer. Det legges merke til der borte.

Det var også fantastisk å høre hvordan Adventistkirken vokser verden rundt. Vi fikk vite at Adventistkirken får et nytt medlem hvert 23. sekund. Og at det i snitt blir døpt over 3 000 mennesker hver dag.

Menighetsplanting ble presentert som nøkkelen til vekst, og vi fikk høre at det er plantet 80 000 nye menigheter så langt denne 5-årsperioden. Per 10 000 mennesker i verden er det nå 27 adventister.

I 1991 var det kun 13 adventister per 10 000 mennesker i verden. Jeg siter på flyet og takker Gud for det arbeidet Den hellige ånd gjør gjennom vårt kirkesamfunn.

Misjon var temaet på LEAD-konferansen, som de to første dagene av Annual Council brukes til. Det var fint å høre

Siden sist

hvordan våre ledere jobber med å nå befolkningen i 10/40-vinduet og områder i verden der vi ikke har menigheter. Store strategiske konsepter som «Mission to the Cities» og «Urban Centres of Influence» ble presentert, og vi fikk rapporter fra mange byer hvor vi driver mange typer misjon, selv i de vanskeligste land.

For meg var dette nyttig, siden vi jobber for å styrke det evangeliserende arbeidet her i Norge. I begynnelsen av september samlet vi alle avdelingsledere og distriktsledere for å snakke om hindringer og muligheter for misjon i vårt land. Den 17. september brukte unionsstyret en hel dag på å snakke om målrettet misjon. Fra disse to samlingene kom det mange konkrete ideer som vi nå jobber videre med.

Willy Aronsen er tilbake på teamet i Norge og skal være leder for menighetsmisjonsavdelingen i DNU, en avdeling som har ligget i dvale i noen år. Og i forrige uke fikk vi bekreftet at de skandinaviske landene vil få ekstra hjelp fra Divisjonen for å styrke misjon og disippelgjøring. Divisjonen har ansatt pastor Simon Martin til å jobbe med dette i Skandinavia, og han skal bo i Norge. Det er spennende misjonstider foran oss også her i Norge, og jeg håper du vil bidra der du er.

Det var også noen utfordringer på Annual Council. Et 14 siders langt dokument ble presentert mandag ettermiddag med forslag om at unionsledere i fremtiden må signere et dokument for å bekrefte at

deres union er i harmoni med GC policy, for ikke å miste sin tale- og stemmerett i Generalkonferensens styre. Dette skulle gjelde selv i saker hvor policy går imot samvittigheten til den enkelte leder og unionens medlemmer. Selv om dokumentet ikke nevner kvinnelig ordinasjon, måtte ledelsen innrømme at det var denne saken som lå bak initiativet.

Målet med dokumentet var å skape enhet, men som dokumentet selv påpeker, er policy resultatet av enhet, ikke enhetens årsak. Man kan ikke tvinge fram enhet med vedtak og trusler. Enhet kommer fra et felles mål, et felles kall, en felles tro og en felles fremtid.

At dokumentet ble sendt tilbake til komiteen med en 2/3 dels flertall, ser jeg som et tegn på at dette fortsatt er Guds menighet. Sunn fornuft seiret, og jeg takker Gud for at Den hellige ånd var tilstede. Nesten nøyaktig 500 år etter at Luther spikret sine teser til kirkedøren i Wittenberg, ble jeg denne uken igjen minnet om at maktspill ikke har noen plass i Guds kirke, og at vi må jobbe for ekte felleskap, kjennetegnet av tillitt til hverandre og åpenhet for Guds ånd og Jesus ledelse i vår tid.

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.