Adventnytt 2023 12 by Syvendedags Adventistkirken

Have yourself a blessed Christmas

Krigen mellom Israel og Palestina

I 2001 ble teksten til juleklassikeren Have yourself a Merry Little Christmas skrevet om. Side 24

Kristne over hele verden baserer sin støtte til Israel på en tolkning av Bibelen. Men er den riktig? Side 26

Adventnytt

Fyll julen med innhold!

Nr. 12 - 2023

Innhold

Adventnytt 12-2023

TROFASTHET

Adventnytt Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Adventnytt kommer ut med 12 nummer per år.

RAUSHET

SAMFUNNSANSVAR

Side 7

ANSVARLIG REDAKTØR

Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no

Verden trenger disipler

Aktivitetskalender

Shout-out til deg som gir av din dyrebare tid!

Nyheter

”Den fremmede i byene dine”

ADRA

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: Aksell

Styrket arbeid for psykisk helse

KONTAKT

TVS-kontakten

Et snev av vennlighet

Han som ga de første julegavene

Have yourself a blessed little Christmas

Israel og Palenstina – et endetidstegn?

Vi minnes

Vi gratulerer

Siden sist

REDAKTØR

Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no FASTE MEDARBEIDERE

Tom Angelsen Marianne Dyrud Øyvind Gjengstø Jóhann E. Jóhannsson Claes Lundström

Side 9

PRODUKSJON

Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no ABONNEMENT

Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag (e-post: ordre@ norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 370 pr. år innenfor Norge og kr. 450 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).

Side 14

STOFF TIL BLADET

Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut.

Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

FORSIDEN Foto: Åse Helén Aasan

AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på

www.adventist.no

Månedens tekst Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. … Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. (Matt 1,23; 28,20)

Leder

Adventnytt 12-2023

VERDEN TRENGER DISIPLER – Deg også!

sin by og sin menighet og var nå i en annen menighet. De var ikke mange der, 20-30 til dels eldre personer. Men nå hadde de fått en oppgave: Sammen med ADRA opprettet de en matstasjon og delte ut over to tusen brød daglig! Mange av disse over tusen som fikk mat, hadde også begynt å søke til kirken og gudstjenestene. Plutselig var kirken og menigheten blitt det den alltid skulle være, et senter for liv og håp. Jeg nevnte for ham at vi indirekte tok del i dette arbeidet ved å ta imot ukrainske flyktninger i Norge og gjennom arbeidet til ADRA. Da rettet han seg opp i setet ved siden av meg, så meg rett inn i ansiktet og sa bestemt «Takk!» Jeg skvatt nesten, for det kom så ettertrykkelig og sterkt. Samtidig ble jeg nesten flau og tenkte «hvor mye har jeg egentlig gjort?» Men mye eller lite, vi er med. Og vi kan gjøre enda mer, både lokalt og gjennom ADRA og andre ute i den store verden. Artikkelen fra Tyrifjord i dette nummeret gir noen eksempler. – Salige er de som skaper fred, sa Jesus i sin tale fra en åsside i Galilea. Det gjelder ikke bare Ukraina, eller Israel og palestinerne. Det er mange flere konflikter i verden. Å bidra til fred handler også om nabolaget, familien og menigheten. Fred skapes best gjennom forebygging. Og den beste forebyggingen gjøres gjennom dialog. Å bli kjent med hverandre forhindrer den dehumaniseringen «vi og dem», eller «utenfor og innenfor» - holdninger lett fører til. Det er flott å se nyhetsglimt av jøder og palestinere som finner sammen i protest mot volden og hevnen. Det vitner om at Den hellige ånd er i virksomhet også utenfor våre kristne rekker. Men la oss slutte oss til slike krefter og kjempe for rettferdighet og godhet mens vi venter på at gudsriket skal springe frem i full blomst når Jesus kommer. - Fred på jord, høres ut som et fjernt håp her og nå i verden. Men englenes budskap over Betlehemsmarkene skal en gang bli virkelighet. Det har vi et velbegrunnet håp om. I Jesus.

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

en 7. oktober våknet vi til konstant flydur over boligen vi hadde leid i Tiberias. På telefonen fikk vi vite om HAMAS’ voldelige angrep på kibbutzer og byer noen mil unna og om Israels massive reaksjon og respons. Datoen går inn i historien blant andre datoer som har bitt seg fast i oss som 9/11 i New York og 22. juli her hjemme. Men det var ikke krigen som kom til å prege denne sabbaten i Israel for oss. Vi besøkte Nasaret Life Hope senter, som er en adventistmenighet for arabere drevet av pastor Wisam Ali. Wisam berørte mange med sin dramatiske historie de to gangene han har besøkt Norge. Sammen med ham, hans kone og datter og et førtitalls arabere, hvorav rundt halvparten hittil er døpt, feiret vi sabbat og hadde sabbatsskole og gudstjeneste sammen. Potluck’en etterpå bugnet av salater og deilig middelhavskost. Krigens gru hadde ennå ikke sunket inn over oss. I stedet fikk vi spennende og oppmuntrende historier om arbeidet som gjøres for nettopp araberne i Israel. Men ikke nok med det! Adventist World Radio har også etablert seg i senteret med et topp moderne radiostudio, og sender nå arabiske programmer som når ut til hele verden. Wisam Ali kunne fortelle om respons fra muslimer i land etter land som ville vite mer om Jesus. Lydteknikeren på radiostudioet er fortsatt muslim, men det skulle ingen tro når man så og hørte begeistringen hans over å være med i dette arbeidet! Han var tydeligvis på god vei til Jesus han også. I en tid som dette, hvor verden polariseres i sympati og avsky mot både israelere og palestinere, er Nasaret Life Hope senter et lyspunkt som peker mot det eneste som kan løse konflikten i dette landet: At mennesker finner Jesus og tar inn over seg hans holdninger til sine medmennesker. - Elsk dine fiender, sa han. Det er mer radikalt enn noe løsningsforslag som hittil har blitt presentert. Men det er ikke lett å forbli pasifist når voldelige krefter angriper uskyldige. Da våkner rettferdighetssansen og legitimerer tilsynelatende tilsvarende motreaksjon. Men krig fører alltid til dehumanisering. Vi så det i hvor brutalt HAMAS massakrerte folk i kibbutzene. Og vi hørte det da Israels forsvarssjef beskrev palestinerne som dyr. Krig gjør noe ødeleggende med både angripere og forsvarere. Det er midt i denne verden Jesu disipler har sin oppgave. Hvordan kan vi som ham, skape håp og spre godhet rundt oss? Under GAIN-konferansen i Montenegro nylig, møtte jeg en pastor fra Ukraina. Han hadde måttet flykte fra

Redaktør i Adventnytt, og pastor i Adventistkirken Cornelius, Oslo.

ATLE HAUGEN

Adventnytt 12-2023

Aktivitetskalender DESEMBER 3.

Styremøte ØND

Styremøte ADRA

Pastorsamling VND

Julekonsert TVS

10.

Styremøte DNU

11.

Rektormøte

23.–1. jan

ASI convention

Så er det jul igjen Ja, alt går så fort Et år er snart over Hva har’u fått gjort?

JANUAR 4.

Pastorsamling DNU Zoom

Vision Music Contest (Digitalt)

8.–12.

Basecamp 8

15.

Rektormøte

19.–21.

Vinterfestivalen Lillehammer

26.–28.

Åpen skole TVS

28.

Rektormøte

29.–30.

Skole og barnehagekonferansen

31.

Fagdag for fremmedspråk

Ja, her kommer jula Har alle det bra? Er allting i orden Der du kommer fra? Så jul med din glede Og herlig nytt år Og la oss håpe At verden består Og så er det jul igjen For liten og stor Men kom vi noe lenger Enn vi var i fjor? Ja, her kommer jula For fattig og rik Og alle som lever Der det er krig God jul og godt nyttår Til dere fra oss Vi synger til alle Har slutta å slåss

Menighetskalender DESEMBER 2.

Kristen forvaltning

Dagen for helse og miljø

Offer: Helse- og miljøarbeidet (E)

JANUAR 6.

Personlig innvielse til Gud

Offer: Distriktenes evangelisering (D)

10.–20.

Ti dager med bønn

20.

Religionsfrihetens dag

Fred på jorda Hvis du ønsker Fred på jorda – nå Fred på jorda Hvis du ønsker Fred på jorda – nå

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU

Jahn Teigen

D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU

Illustrasjon: iStock / Inna Shevchenko

F: GC

Gjesteleder

Adventnytt 12-2023

SHOUT-OUT TIL DEG SOM GIR AV DIN DYREBARE TID! Vi er rett og slett avhengige av frivillighet: (Folk som ønsker å bruke av sin dyrebare tid for å gjøre noe for andre.)

elgen nærmet seg, jeg var sliten etter ukens gjøremål, men jeg var spent, undrende og kanskje litt nervøs også. Jeg hadde sagt ja. Jeg hadde sagt ja til å være frivillig på et av SABU sine arrangementer. Et tenåringsarrangement. Kommer det noen jeg kjenner? Hva innebærer det å være frivillig? Ville jeg mestre de oppgavene jeg hadde fått? Ville egentlig tenåringene ønske å høre på meg? Hadde jeg noe klokt å si i det hele tatt? Dette var noen av de mange spørsmålene som surret i hodet mitt da jeg for første gang skulle være med som frivillig på et SABU-arrangement. Som i kirkene våre, er også SABU avhengig av frivillige for å kunne gjennomføre vårt arbeid. Frivillige er ryggraden i våre kirker, menigheter, SABU-lokale lag og ADRA-lag. Vi trenger frivillige på uendelig mange arrangementer, gudstjenester, fredagsmøter, smågrupper, tenåringslag, ungdomslag, speiderlag, barnesabbatsskoler, ja, samtlige verv og mye mer! Vi er rett og slett avhengige av frivillighet: Folk som ønsker å bruke av sin dyrebare tid for å gjøre noe for andre. Nettopp for at andre skal få oppleve et fellesskap, et sted å komme til, et sted å høre til, et sted å bli sett og hørt. For meg, og forhåpentligvis også deg, er det givende å gi noe eller gjøre noe for andre uten å forvente noen form for goder eller lønn i retur. Motivasjonen ligger i en felles handling for å oppnå en meningsfull endring, og ikke minst gleden og mulighetene det gir andre. Noe jeg gledet meg til som barn, var blant annet speidermøtene i hjemmemenigheten, og senere også Day7 som var et SABU lokallag da jeg var tenåring. Dette var møteplasser der jeg fikk henge med mine venner, bygge relasjoner og bli kjent med nye mennesker. Men også et sted å bli bedre kjent med Gud og hans kjærlighet til oss. Her følte jeg meg sett og ivaretatt. Jeg som alle de andre, var en viktig del av det fellesskapet, og ikke minst hadde vi det veldig gøy sammen. De voksne var utrolig kreative, og man merket at de virkelig investerte tiden sin i oss. De ordnet ikke bare med sitt, men tok seg tid til å bli kjent med oss og knytte bånd. Det var et forutsigbart, trygt og godt miljø som man ønsket å være en del av og møte opp på! Jeg kunne ønske jeg hadde fortalt de voksne den gang hvor mye jeg satte pris på dem og det de gjorde! Jeg tok det de gjorde helt for gitt, og lite visste jeg om at de ikke fikk noe lønn for dette heller. Nei tvert imot, de var frivillige. Denne nestekjærligheten, omsorgen og villigheten de viste for meg da jeg var yngre, er jeg så takknemlig for. De opplevelsene og mulighetene ønsker jeg nå å gi videre!

Jeg kunne ønske at alle barn og unge som kommer til våre kirker og våre arrangementer, skal kunne kjenne på denne følelsen av å tilhøre og være en del av et større fellesskap. At de er verdt min tid! Nå 5. desember er det FNs internasjonale merkedag* for frivillig arbeid. Jeg vil derfor gi en SHOUT-OUT til nettopp deg som har gitt eller som gir av din dyrebare tid, for å gjøre frivillig arbeid. Du er en utrolig viktig ressurs! Og jo flere som hjelper til, jo mer får vi gjort, samtidig som vi avlaster dem som allerede gjør mer enn de egentlig ha overskudd til. Selv jobber jeg nå i SABU, og mye av det dere ser, er arrangement-basert. Arrangementene er mangfoldige møtepunkter for nettopp deg! MEN for at vi skal få dette til, er vi også avhengig av nettopp deg, som kan og ønsker å hjelpe til. Ja, vi er avhengig av at folk melder seg på, men like viktig er engasjementet fra de frivillige. For uten frivillige blir det ingen arrangementer, sabbatsskoler, gudstjenester, speider-, student- og tenåringslag! Takk til deg som bruker av din tid. Takk til deg som deler din kunnskap. Takk til deg som bruker av din energi og overskudd. Takk til deg som gir av din tid selv om ikke tiden alltid strekker til. Takk til deg som ønsker å gjøre noe for andre. Takk for din uvurderlig innsats! Jeg vil utfordre deg til at neste gang du ser noen gjøre noe frivillig, som å ta en sabbatsskole, et speidermøte, være vert, ta teknikken eller hjelpe på et arrangement: si takk! Vis at du setter pris på dem rundt deg, og sett ord på det! Legg spesielt merke til dem som kanskje gjør det lille ekstra. Frivillighet kan ofte bli tatt for gitt. Noen må jo gjøre den jobben. Men husk at alle har et behov for å bli sett og anerkjent, ikke bare barna. I fare for å bli litt klisje: ta vare på hverandre, se hverandre og sett pris på hverandre! Og ikke minst oppfordrer jeg deg som ikke gjør noe frivillig arbeid, til å prøve det ut! Si ja! #Takknemlighet #Frivillighet #HeierPåDeg *https://frivillighetensdag.no/

Rebecca er medarbeider i SABU

REBECCA HOFSETH

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Av Rebecca Hofseth

Nyheter

Adventnytt 12-2023

Vaktskifte på Kurbadet i Oslo

Erik Steinsvåg (t.v.) slutter som daglig leder for Kurbadet i Oslo 15. oktober 2023. Daniel Reiley tar over ansvaret fra samme dato. Foto: Jóhann E. Jóhannsson/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Av Jóhann E. Jóhannsson Den 15. oktober 2023 var det vaktskifte i stillingen som daglig leder på Kurbadet i Oslo. Daniel Riley (28), overtok stafettpinnen etter Erik Steinsvåg (68), som pensjonerer seg fra denne stillingen etter godt og vel 10 års lederskap. På styremøte for Kurbadet i Oslo, den 12. oktober 2023, takket styret Erik for hans innsats. Han har gjort et utmerket arbeid med å lede den daglige driften på Kurbadet, håndtere alt rundt leieforhold for studenthyblene og profesjonelle leietakere, samt fått gjennomført daglig vedlikehold og større oppgraderinger av eiendommen. Flere større renoveringsprosjekter er gjennomført på hans vakt. Erik har spesielt brent for at de unge studentene som

bor på Kurbadet, skal ha det trygt og godt. Han har stått på sent og tidlig når uventede situasjoner har meldt seg. Stillingen som daglig leder på Kurbadet, er en 50 % stilling. I den andre halvdelen har Erik vært ansatt i adventistkirken som eiendomsforvalter. Han fortsetter i denne stillingen. – Jeg er veldig takknemlig for å ha arbeidet for Kurbadet og ungdommen i ti år med gode minner i hjertet, strevsomme år med vakt 24/7. Jeg vil savne Kurbadet og ikke minst menneskene jeg har blitt veldig glad i, og som har satt sine spor i meg, sier avtroppende leder av Kurbadet. Daniel Riley overtar som daglig leder for Kurbadet i 50 % stilling, kombinert med en 50 % stilling som miljøarbeider på Kurbadet, finansiert av Østnorsk distrikt. Daniel er utdannet elektriker og har nylig gjennomført en bachelorgrad i kristent ungdomsarbeid fra Menighetsfakultet. Han har assistert og vikariert for Erik under studietiden. Han er også engasjert Betel menighets arbeid i Oslo generelt og spesielt i ungdomslagets arbeid. Daniel har mange gode tanker, ideer, visjoner og entusiasme for oppgaven. Han har en god sammensetning av kompetanse og egenskaper for disse oppgavene. Som miljøarbeider skal Daniel, blant annet, arbeide tett sammen med pastor Simon Levi Lie-Bakken, som fra høsten 2023 er ansatt i Østnorsk distrikt som ungdomspastor i Oslo og pastor for Cornelius menighet som nå har sitt møtested på Kurbadet i Oslo. – Jeg har bodd på Kurbadet i fire år mens jeg har studert. I løpet av denne tiden har jeg sett hvor mye potensiale vårt bygg i sentrum av Oslo kan ha, sier Daniel Riley. – Sammen med pastorteamet og andre aktører, ønsker jeg å være med på å aktualisere drømmene og visjonene adventistkirken sentralt og lokalt har for arbeidet i Akersgata 74. – Jeg er veldig takknemlig for det gode samarbeidet jeg har hatt med Erik Steinsvåg og det arbeidet han har utført, og ønsker ham alt godt når han går inn i en ny fase av sitt liv, sier Jóhann E. Jóhannsson, styreleder for Kurbadet i Oslo. – Jeg er også veldig glad for at vi har fått Daniel Riley som ny leder og miljøarbeider for det viktige arbeid som gjøres på Kurbadet.

Dåp i Trondheim En gledelig nyhet som dessverre ikke er blitt gjort kjent i Adventnytt før nå. Sabbaten 27.mai 2023 var det dåp i Trondheim Adventistkirke av to av de unge. Det var Kevin Leraand og Baar Natanael Flåløkken som ønsket å tilkjennegi at de ønsker at Gud skal være en del av deres hverdag, og at de vil være en del av menighetsfellesskapet. Vi får la våre lys skinne ved Guds hjelp sammen med lyset til de nydøpte. Kevin og Baar ble begge tatt opp i menigheten samme dag. Baar ble døpt av Kristoffer Robin Thunem som har en praksisstilling som pastor i Bergen, og undertegnede døpte Kevin. Rolf Andvik Pastor i Trondheim og Namdal menigheter

Fra venstre Kevin Laraand, forstander Festo Kayima, Baar N. Flåløkken og forstander Svein Arve Brevik sabbaten 27.05.2023

Nyheter

Adventnytt 12-2023

Ledersamling i VND Av Øyvind Gjengstø Den siste helgen i oktober samlet ca. 40 personer seg til ledersamling i VND. Dette foregikk ved Skånevik Fjordhotell i vakre Skånevik ved Hardangerfjorden. Ledersamlingene i VND er i all hovedsak en samling hvor ledere i VND samles for inspirasjon, informasjon og undervisning som forberedelse til arbeidsårets små og store utfordringer. Denne samlingen var intet unntak. Vi startet med et inspirasjonsmøte hvor pastorer og menighetsledere fortalte om hva som hadde skjedd og skjedde i de ulike menighetene. Det var positivt å høre om aktivitetene, dåp og forberedelser til dåp. Det er et relativt stort antall mennesker som er lagt til menighetene det siste året. Sabbaten begynte med en bønnestund ved VNDs bønnekoordinator Elin Valand. Senere ble det sabbatsskole ved distriktsleder, og Camilla Gustafsson, distriktets nyeste tilskudd, talte ved gudstjenesten. Sabbats ettermiddag ledet først NBIs leder ut i et møte om «Hvorfor lese Bibelen – noen uvanlige grunner som kan gi

mening for folk flest.» Birgit Philipsen fortsatte med «Dere er verdens lys». Sist på etter middagen tok Tor Tjeransen, for seg «En pastoral respons i møtet med LHBT+», som DNUs styre legger fram i høst. Han avsluttet også sabbaten etter kveldsmat hvor han snakket om å «Vitne om Jesus i norsk kultur». Søndag fortsatte med andakt og workshops. Vidar Hovden snakket om «Hvordan lede den gode bibelsamtalen - Informasjon, inspirasjon og utveksling av erfaring», Birgit Philipsen ledet ut i «Redd liv der du er», Arne Bredesen tok for seg «Frivillighet: Ditt bidrag til menigheten», og Sidsel Dahl ledet an i undervisning om «Hvordan bruke Cornerstone», DNUs program for bl.a. medlemslisten. Lars Dorland foreleste om «Kommunikasjon – får folk det med seg?» og Øyvind Gjengstø underviste om «Det kjærligste stedet i byen – diakoniens oppgaver». Til slutt ledet Kjell Arne Fevang ut i et plenumsmøte med tittelen «Kirken den er et gammelt hus – vedlikeholdsplanlegging». Så ledersamlingen i VND ble praktisk og inspirerende for arbeidet ute i menighetene denne gang også.

Babysang i Lillehammer menighet Av Simen Trolsrud / Foto: Ali og Simen Trolsrud I Lillehammer har vi i høst hatt ukentlig babysang i kirken. Vi er så heldig at vi har grunnleggeren av konseptet og sangene i kirken vår, så det ble et veldig godt opplegg. Det er kun en baby i kirken vår for tiden, så alle de andre som møtte, er besøkende. Det ble en fin og fast gruppe som kom hver gang. Programmet bestod av sang og øvelser som var tilrettelagt den eksakte aldersgruppen. Etter selve babysangen, spiste vi og pratet sammen. Dette frister til gjentakelse både for de oppmøtte og de mange menighetsmedlemmene som har hjulpet til som vennlige verter.

Nyheter

Adventnytt 12-2023

«Større, sterkere, klokere og god» Av Gry Beate Marley Det var tittelen på årets lederkonferanse i SABU, som gikk av stabelen første helgen i november. Ordene er hentet fra foreldreveiledningskurset «Circle og Security» (COS), som deltakerne på ledertreffet fikk en to-timers innføring i. I tillegg fikk vi høre fra en rekke talere og foredragsholdere. Målet for helgen var å utvikle ledere i menigheten til å være gode på «å lede med omsorg for seg selv og andre».

Alle som er involvert i speiderledelse, ungdomsledelse eller barneledelse i kirken, var velkomne til å delta, og de ble sendt på vegne av menigheten de er frivillige i. I alt møtte over 120 ledere fra hele landet opp for åndelig samvær og inspirasjon, og kreativt og intellektuelt påfyll. SABUs lederkonferanse avholdes på Halvorsbøle konferanse senter annethvert år. Det vil si at neste lederkonferanse skjer i 2025. Om du har verv som leder innenfor barne- og ungdomsarbeid i adventistkirken, vil jeg anbefale deg å komme!

10 dager i bønn 2024, Tid til tro Program for felles-opplegg: 18:00 Zoom-link åpnes. 18:15 Musikk og litt informasjon. 18:30 Åpning og Velkommen. 18:35 Andakt i fellesrom. 18:50 Bønn i grupper. Det blir opprettet flere bønnerom. Hovedrommet vil også fungere som en gruppe. 19:25 Bønnerommene lukkes, og alle møtes i hovedrommet til avsluttende ord. Her er link og påloggingsinfo til Zoom-møtene: https://us02web.zoom. us/j/6310968054?pwd=emsrU2VYZWliODZLZWM0VCtySEtQUT09 Meeting ID: 631 096 8054 Passcode: 6rq2Hy Av: Atle F. Aluwini, Bønnekoordinator DNU Fra 10. – 20. januar inviteres alle til å delta i det som nå er blitt kjent som 10 dager i bønn. Tema for 2024 er «Tid til tro». Noen er litt nølende og sier at de ber hver dag, hele året. Og det er bra! Det handler ikke om at vi setter av 10 dager i bønn, og deretter er det stopp. Nei, vi ønsker å starte året med å bremse ned, stoppe opp og sette av 10 dager der Guds nærvær i bønn står i fokus; Bønn til Gud om at vi alle kan bli oppmerksomme på Den hellige ånds nærvær og hente styrke og visdom i et åndelig fellesskap. I dette ligger det en invitasjon og en mulighet, ingen plikt eller press. Et bønneliv som bærer og gir styrke, er de stille stundene med Gud alene, i et

rom eller i en kirke eller ute, der vi gjøres i stand til å høre Guds stemme som taler fortrolig med oss. Også i år arrangerer DNU samlinger på Zoom. Første samling er onsdag 10. januar kl. 18:30. Mange bor spredt og har langt å kjøre for å komme til en kirke. Dette er en mulighet til å få bønnefellesskapet inn i eget hjem. Likevel er det ingenting i veien for at menigheter samles, hører på fellesandakten og deretter har en egen bønnesamling. Kreativitet er stikkordet, og det vil også i år være anledning til å ha egne menighetsvise bønnerom på Zoom. Og dere ungdommer, hvorfor ikke bli engasjert og finne et opplegg som passer for dere?

Andaktsholdere: Onsdag 10. januar – Liljan Wollan Torsdag 11. januar – Esther Femsteinevik Fredag 12. januar – Reidar J. Kvinge Lørdag 13. januar – Elin Valand Hovden Søndag 14. januar – Claes Lundström Mandag 15. januar – Tirsdag 16. januar – Vidar Hovden Onsdag 17. januar – Lars Dorland Torsdag 18. januar – Victor Marley Fredag 19. januar – Camilla Gustafsson Har du spørsmål, eller ønsker å etablere et eget bønnerom, ta kontakt med DNU bønnekoordinator Atle F. Aluwini eller Knut Helge Størkersen, tlf: 911 88 585, eller e-post: knuthst@gmail.com

Nyheter

Adventnytt 12-2023

La friskolene leve! Av Tor Tjeransen Tusenvis demonstrerte mot Regjeringens budsjettkutt for friskolene. – Regjeringen har tatt på høreapparatet og hørt deres rop, sa stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF) da hun holdt appell under markeringen foran Stortinget onsdag mot Regjeringens budsjettforslag om å kutte i statsstøtten til friskolene. Bare minutter før markeringen begynte, ble det kjent at Kunnskapsdepartementet varsler et ønske om dialog med privat skolene, og at de foreslåtte kuttene i tilskudd til privatskolene skal «vurderes på nytt i revidert nasjonalbudsjett våren 2024». Jostein Myrdal, avdelingsleder for skole i adventistkirken, sto på Løvebakken for å være med på markeringen utenfor Stortinget da han fikk meldingen om den nye vendingen i saken. Han var glad for meldingen, men samtidig bekymret for at det ikke er klart hva departementets nyhetsmelding innebærer. Nyhetssaken på departementets hjemmeside sier at endringene som ligger i statsbudsjettet, vil bli gjennomført. Så vil Regjeringen sette ned en arbeidsgruppe med representanter for privatskolene. Arbeidsgruppen skal vurdere behovet for endringer i tilskuddsmodellen for privatskolene. – Omleggingen til ny tilskuddsmodell gjennomføres som planlagt, men i lys av arbeidsgruppen skal vi vurdere justeringer allerede i revidert nasjonalbudsjett våren 2024, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ifølge departementets nettside. Utenfor Stortinget onsdag var demonstrantene tydelige i sine synspunkter. De vil at Regjeringen dropper kuttforslaget nå. HOLD REGJERINGEN I ØRENE Bollestad oppildnet demonstrantene med morsomme spissformuleringer og sa at privatskolene ikke måtte hvile, selv om dagen hadde begynt med positive meldinger. Tvert om mente hun at privat skolene måtte henge på Regjeringen som en klegg. – Hvis dere holder Regjeringen i ørene, skal jeg klype dem i ørene, sa hun til jubel fra hundrevis av skolebarn, lærere og foreldre med fargerike plakater. Tilskudd til private skoler utregnes etter en modell med forskjellige faktorer. Og det trengs relativt god kjennskap til

Elever fra Rosendal skole markerte sin motstand mot Regjeringens budsjettforslag for 2024 om å kutte i overføringene til kombinerte barne- og ungdomsskoler drevet av private. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

både skoledrift og finansieringsordningen for å forstå det Kunnskapsdepartementet skriver om tilskudd til private skoler i forslaget til statsbudsjett for 2024. 1–10-skoler har fått en kompensasjon for såkalt smådriftsulemper. Det har de fått for både barne- og ungdomstrinnet. I budsjettforslaget legges det opp til at denne kompensasjonen skal gis en gang, ikke to. Ikke til både barne- og ungdomstrinnet. Ordningen skal gjelde fra høsten 2024 og innfases over fem år. Med dette kuttet vil staten redusere tilskuddene til privatskolene med 49 millioner første året og til sammen 548 millioner når den nye finansieringsmodellen er helt innført i 2028. For mange av privatskolene vil en reduksjon i offentlige tilskudd i denne størrelsesorden bety at det ikke vil være mulig å drive videre. – Hvis dette skjer, vil vi miste et lite, men veldig viktig supplement til den offentlige skolen, sa stortingsrepresentant Margret Hagerup (H) under sin appell foran Stortinget. I et intervju etter sin appell sa Bollestad at hun er opptatt av at friskolene må slippe å bruke hvert eneste budsjett som legges fram, til å lure på om de overlever neste skoleår. – Det er ikke rett for foreldrene, ikke

rett for barna våre, og det er ikke rett for det norske samfunnet, sa hun. DEMONSTRASJONER OVER HELE LANDET Tolv steder i landet ble det arrangert markeringer for å vise motstand mot Regjeringens forslag til kutt i tilskuddene til friskolene. Elever, ansatte, foresatte og andre støttespillere fra Vatneli skole i Sandnes møtte opp i byparken i Stavanger og deltok på markeringen der. Det samme gjorde folk fra Møllebakken skole i Bergen på demonstrasjonen der. Ifølge Bergens Tidende hadde 1000 demonstranter møtt opp på Torgalmenningen for å si nei til kutt i støtten til friskolene. FAU ved Ekrehagen skole i Tromsø var medarrangør for demonstrasjonen ved rådhuset i Tromsø. Skolen stilte med en fyldig tropp og hørte blant annet FAU lederen ved skolen, Lena Ingilæ Landsem, holdt appell. Friskolenettverket i Trondheim var sammen om et arrangement på torget i byen. Der var det både musikk og appell. Fredrik Myklebust, rektor ved Nidelven skole, regner anslår at det var 400 personer med på markeringen. Det var demonstrasjoner disse stedene: Oslo, Askim, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Knarvik, Ålesund, Trondheim, Stjørdal, Tromsø og Nordreisa.

Rapport

Adventnytt 12-2023

“DEN FREMMEDE I BYENE DINE” 5. Mos 5,14

Norge tatt imot mange flyktninger fra Ukraina etter at Russland invaderte landet. Det er særlig kvinner, barn og eldre som er kommet til Norge. Noen kom også til Ringerike og Hole kommuner. Frivillige ble bedt om å melde seg for å hjelpe til. Tyrifjord menighet responderte med å etablere et ADRA-lokallag.

Av Sigrun Eckhoff og May-Britt Bunes

ed hjelp fra ADRA sentralt, valgte Tyrifjord menighet vinteren 2022 et styre og en leder for en ny avdeling. May-Britt Bunes ble daglig leder for Tyrifjord ADRA-lokallag. Formålet for avdelingen er: «Å bistå flyktninger og hjelpe til med integrasjon og praktisk hjelp. Dessuten å ha kontakt med flyktningekoordinator i Hole kommune.» VELKOMSTPAKKER Temmelig raskt kom det mange unge til flyktningmottaket i vårt område. ADRA lokallag satte i gang med besøk til mottaket på Hvalsmoen. Kun godkjente personer med politiattest fikk besøke mottaket med små gaver og besøk. Avdelingen fikk også «kastet seg rundt» og fikk laget velkomstpakker som flyktningene fikk da de ble etablert i leilighet. Her var det fersk bakst, velkomsthilsen skrevet på norsk og ukrainsk, gavekort på kr 1000 til menighetens bruktbutikk HappyHand på Vik, samt forskjellige praktiske ting til bruk i det daglige. UNGDOMSOPPLEGG OG BESØK PÅ TVS Den første våren var det en del unge som

fulgte undervisning på nett. Mange lengtet hjem og trengte å treffe andre barn og unge. Derfor ble det arrangert flere besøksopplegg på TVS. Invitasjoner ble levert ut, og personer i menigheten sørget for skyss til dem som hadde meldt seg på fra Hole, Ringerike og Hvalsmoen. Om lag 40 ukrainske ungdommer fikk møte elever fra TVS og Tyrifjord barne- og ungdomsskole. Tolk var med. Etter diverse bli kjent-aktiviteter, ble det servert pizza og hjemmebakte kaker som «gikk ned på høykant.». Veldig positivt og vellykket. FRITIDSAKTIVITETER ADRA lokallaget har hele høsten 2022 og vinteren/våren 2023, kjørt barn og

unge til sport- og fritidsaktiviteter. Det er volleyball på TVS, skiskyting, fotball og hesteridning. Menighetsmedlemmer som kjører, får dekket kjøreutgifter. Disse må også ha politiattest og menighetens godkjenning for å kjøre barn og unge. Alt har vært ordnet på en trygg og korrekt måte, noe vi er stolte av. BAKING TIL JUL OG SPRÅKSKOLE Før jul 2022 ble det arrangert kakebaking i et privat hjem. Her kom 11 flyktninger, samt oversetter og hjelpere. I flere år har Tyrifjord menighet hatt gratis språkskole for innvandrere. Språkskolen er ledet av Jørgen Roland, godt hjulpet av trofaste menighetsmedlemmer, enten i de ulike nivågruppene, eller med bespisning som man alltid har når man samles. Våren 2022 startet i tillegg en egen språkskole på Vik for ukrainerne. Denne er også ledet av Jørgen Roland. Dette tilbudet er i tillegg til det offentlige norskkurset de får tilbud om. TUR TIL BÆRUM TRAMPOLINEPARK FEBRUAR 2023 Et populært tilbud var busstur til Bærum trampolinepark. Her var 38 personer med, både barn og voksne.

Rapport

Adventnytt 12-2023

STRANDTUR Populært var også strandtur med bading, kanopadling, volleyball, padlebrett og bevertning på Røssholmstranda en søndag ettermiddag. Her meldte 42 seg på. Bevertningen besto av vegetarburgere med tilbehør, melon og kanelsnurrer til dessert og drikke av ulike slag. Det var tilbud for alle. Stranda er langgrunn, og vannet var ikke for kaldt. PRAKTISKE UTFORDRINGER Å HUSKE PÅ Ved anledninger som disse, er det mye å huske på. Praktisk organisering krever planlegging. Invitasjoner, påmelding, skyss, ansvar for aktiviteter, tolk, førstehjelpsansvarlig og matservering, for å nevne noe. Men alt er godt organisert på Tyrifjord.

ØKONOMI Da avdelingen Tyrifjord ADRA-lokallag ble opprettet, bevilget menigheten 20.000 kr til oppstart. Det ble også søkt og bevilget midler fra ulike instanser; IMDi (Integrasjon- og mangfolds direktoratet), Østnorsk distrikt og fra overskudd fra butikken Happy Hand. PLANER FRAMOVER Mange av de første flyktningene som kom, har nå begynt i praksis, noen har også fått jobb. Noen mødre med små barn, er hjemmeværende. Mange bor trangt og trenger aktiviteter. Vi har fortsatt kontakt med alle som er her. Vi har kontakt med Hole sanitetsforening som også står på for flyktninger og innvandrere. Bruktbutikken HappyHand gjør en god jobb med å hjelpe til med klær og utstyr til hjemmene. Når noen flytter til Hole kommune, får ADRA-lokallag

beskjed. Kommunen makter ikke alltid å få ting ordnet på kort tid, da har ADRAlokallag satt sammen senger og hengt opp gardinstenger. Britt Celine Oldebraathen fra ADRA sentralt, hjelper også til med å skaffe brukte møbler på finn.no. DEN FREMMEDE I BYENE DINE (5.MOS 5,14) I de ti bud pålegges israelittene å ta vare på «de fremmede i byene dine». Det gamle Israel hadde et sosialsystem for innflyttere og flyktninger. Kjærlighetsbudet gjør at vi med glede hjelper andre. «Men husk Herren din Gud, for det er han som gir deg kraft til å vinne rikdom» (5 Mos 8,18). Det er så mye lettere å få til større arrangement når flere trekker lasset sammen, til velsignelse for andre, og til Guds ære.

Sigrun Eckhoff og May-Britt Bunes

Adventnytt 12-2023

Aldri forstummer tonen fra himmelen … * Tekst: ADRA, Britt Celine Oldebråten, Gry Haugen

«Deilig er jorden» synger vi i desember. Men nå skjer det mye i verden. Mye vondt. 110 millioner mennesker er drevet på flukt i og utenfor eget land. Mange konflikter og katastrofer når knapt fram til nyhetsbildet i Norge, før fokuset rettes mot nye og mer aktuelle saker. Menneskene som er rammet, trenger likevel vår hjelp. Her er noen av stedene ADRA hjelper til akkurat nå:

De tre barna på bildet er Rubens barnebarn mens de venter på å bli registrert som flyktninger. Foto: ADRA Armenia

Nina klarer ikke holde tårene tilbake: – Vi har ingen steder å gå. Jeg ønsker ikke en gang at mine fiender skulle måtte gå igjennom dette,» sier hun. Foto: ADRA Armenia

FLYKTNINGER I ARMENIA En tidligere lærer, Nina, klarer ikke å holde tårene tilbake. Hun har vært fordrevet tre ganger i livet: i 1992, i 2020 og nå i 2023. «Det er for mye for en familie å gå igjennom alt dette. Vi sørger over tap av hjemmene våre, men vi sørger også over tapet av mange unge liv. Nevøen min var i nærheten da et drivstofflager eksploderte. Vi vet ennå ikke om han er i live. Det er ikke nok leger og medisiner. Vi vet ikke hva vi kan forvente av framtiden,» sukker Nina.

og hage med granatepler, aprikos, fiken og epler. Mannen har en medisinsk tilstand som gjør at han må til legen ofte. På grunn av blokaden de siste månedene, har han ikke hatt mulighet til å få hjelpen han trenger. Da sønnen til Ruben viste ADRA-medarbeidere en video av drivhuset og huset deres, gikk Ruben vekk for å skjule tårene sine. «Pappa bygde dette med sine egne hender», forklarte sønnen. ADRA har delt ut pakker med mat, og vil bistå med videre hjelpeinnsats for flyktninger som Nina og Ruben i Armenia.

DREVET PÅ FLUKT Ruben (50) ble tvunget på flukt fra hjemmet sitt der han hadde et stort hus _______________

LEDIGE STILLINGER I ADRA ADRA Norge lyser ut fire nye stillinger: Utdanningsrådgiver, Programrådgiver for yrkesutdanning, Rådgiver for matsikkerhet, Programrådgiver for monitorering, evaluering, forskning, læring og ansvarlighet (Merla). Les mer om stillingene her: https://www.adranorge.no/ledige-stillinger/ Eller skann QR-koden:

«Aldri forstummer tonen fra himmelen,» er en linje fra julesalmen «Deilig er jorden» av B.S. Ingemann i 1850. Linjen betyr at sangen om barnet i Betlehem og fred på jorden aldri vil stoppe opp, uansett hva som skjer i denne verden. Sangen minner oss om at det alltid er lys og håp. Fartein Valen Sendstad, skriver: Den gang Ingemann laget sangen, ble han kritisert for at han forskjønnet virkeligheten. - Det kan så være, men vi må åpne for at hvis det er mørkt et sted, så blir det jo ikke bedre om en ikke tenner et lys. Deilig er faktisk jorden midt i dette mørket, fordi det tross alt er noe som glimter og blinker.

Adventnytt 12-2023

Jordskjelv i Afghanistan – Det er veldig vondt. Jeg så familiemedlemmer i ruinene, og jeg kunne ikke gjøre noe for dem, forteller Reza (35), som mistet kona og to av barna sine, ei jente på 7 år og en gutt på 5 år i jordskjelvet som rammet Herat-provinsen i Afghanistan 7. oktober. Senere ble området rammet av nye jordskjelv og flere etterskjelv. Reza er sauebonde og var ute i fjellene og gjette saueflokken da det kraftige jordskjelvet inntraff. Han forstod at skjelvet var alvorlig og skyndte seg hjem for å se til familien. Da han kom fram, var landsbyen jevnet med jorden. Alle husene var i ruiner. – Det var kaos i landsbyen. Overalt hørte jeg lyden av gråt og sorg. Det svartnet for meg da jeg så huset mitt og familien min som var begravet i ruinene, forteller Reza. Bare to av barna, som var ute og lekte da jordskjelvet skjedde, overlevde. Nå bekymrer Reza seg for framtiden. Da han ville redde familien ut fra ruinene, skadet han foten og kan fortsatt ikke gå ordentlig. Vinteren er på vei, og uten husly for familien og saueflokken, kan det bli mer enn krevende.

Reza mistet kona og to av barna i jordskjelvet. Han bekymrer seg for om familien og husdyra vil overleve vinteren. Foto: ADRA Afghanistan

Julegaver som hjelper og gir muligheter ADRA tilbyr tre helt nye gavekort til jul: Lærer, Keep Girls Safe og gaven til Ukraina. Kortene kan sendes i posten, eller du kan kjøpe digitalt og eventuelt printe ut selv hjemme. Du skriver selv en personlig hilsen på kortet. Bestill gavekort via nettsiden adranorge.no. Du kan også bestille på telefon 31 01 88 00.

arbeid i landsbyer og på skoler, og skolestipend til fattige og sårbare gutter og jenter. ADRA hjelper barn og unge med å søke om statsborgerskap for etniske minoriteter, for at barna skal få rettigheter til skolegang, studielån og helse tjenester. Gavekortet bidrar til trygg barndom for barn i Nord-Thailand.

LÆRER Husker du læreren du hadde som barn? En lærer er en viktig person i et menneskes liv. Mange steder slutter barn på skolen fordi lærerne ikke har tilstrekkelig med utdanning. Undervisningen oppleves lite relevant og uinspirerende. ADRA kurser og utdanner lærere. Alle barn har rett til skole. Det gjelder også de mest sårbare barna. Hver gang vi utdanner en lærer, forandrer vi liv. Dette kan du være med på!

UKRAINA I Ukraina kan det være svært kaldt om vinteren. Mange familier har begrenset med strøm og oppvarming. Mange boliger, skoler og sykehus er ødelagt eller skadet. Folk er usikre på hvordan de skal klare seg gjennom vinteren. Gavekortet er et bidrag til ADRAs pågående arbeid i Ukraina. Akkurat nå betyr det hjelp til reparering av skader på hus, eller kontantstøtte til familier så de kan kjøpe inn materialer. Det kan dreie seg om å reparere et vindu som er blitt knust, slik at det blir varmere inne. Familier vil også få hjelp til å skaffe varmeovner og brensel.

KEEP GIRLS SAFE ADRA har et beskyttelseshjem for spesielt sårbare jenter i Nord-Thailand. Med til arbeidet hører forebyggende

ADRA GAVEKONTO 3000.30.31035

TAKK FOR DIN JULEGA VE TIL ADRAS ARBEID

Rezas landsby er jevnet med jorden etter jordskjelvet

Psykisk helse

Adventnytt 12-2023

STYRKET ARBEID FOR PSYKISK HELSE Kirkens internasjonale helseavdeling lanserer ressurser.

Psykiateren Torben Bergland presenterte Generalkonferansens nye ressursside for hjelp med depresjon, angst og traumelidelser 10. oktober. Foto: Lucas Cardion/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Av Tor Tjeransen

å verdensdagen for psykisk helse, 10. oktober, lanserte Generalkonferansen en webside med ressurser for å gi hjelp og støtte til mennesker som strever med depresjon. Dette er en måte adventistkirken internasjonalt tar samfunnsansvar innenfor et område som berører svært mange mennesker. Depresjon er et stort helseproblem over hele verden. Ifølge Verdens Helseorganisasjon lider omkring 280 millioner mennesker av en eller annen form for depresjon. Adventistkirken bidrar til å gi trøst, håp og helbredelse til mennesker som opplever slike lidelser. Det gjøres i form av prosjektet som kalles «ReMindEd». Det engelske ordet inneholder et ordspill som antyder en endring i tankegang. Dr. Torben Bergland, en av

nestlederne ved Generalkonferansens helseavdeling, presenterte det nye prosjektet og tilhørende webside under Generalkonferansens styremøte ved kirkens hovedkontor i Silver Spring i Maryland i USA. Bergland er psykiater og arbeidet i flere år ved Modum Bad.

Depresjon er et stort helseproblem over hele verden. Han minnet styremedlemmene om at adventistkirken er kalt til et oppdrag, og gjennom kirkens helsebudskap gi den et nådig budskap til alle som sliter. Websiden framstår som en fyldig ressurs med filmer, animasjoner og artikler

om forskjellige sider ved depresjon, angst og traumelidelser. Alle ressursene holder en høy faglig standard. For hver av kategoriene depresjon, angst og traumelidelser, er den første animasjonsvideoen en video som forklarer hva den aktuelle tilstanden er. Et eksempel er animasjonen What is depression? – Disse ressursene er skapt for å gi trøst, håp og helbredelse til verden og for å vise ekte sympati med dem som lider, sa Bergland, som fortalte at ReMindEd-websiden kan være et første berøringspunkt med Adventistkirken. Noe som kan skape en lengsel etter mer. Det Bergland viste den 10. oktober, er bare begynnelsen av dette ressursmaterialet. Målet er å ha ressursene tilgjengelig på flere språk i løpet av året. Videoene og animasjonene på ReMindEd-websiden fungerer godt som utgangspunkt for videre samtale om temaet.

Bønneuken holdt Bønneuken på TVS er alltid en uke å se frem til. En engasjerende fremmed taler, spennende temaer, aktiviteter, snacks og litt flere elever på internatene. Denne uken skuffet ikke. Vårt første møte med taleren, Thomas Rasmussen, var da vi var midt i pyntingen av aulaen til uken. Han kom inn sammen med sønnen sin Daniel som raskt ble en maskot på TVS. Det morsomme med vårt første møte med Thomas, var hvor raskt han måtte bytte om til engelsk fra dansk, da ingen av oss unge forsto hva han sa (overaskende nok inkluderte dette også meg). Tittelen for uken var «Den villeste reisen», med temaene: Hopelessness (håpløshet), Fear (frykt), Loss (tap), Inadequacy (tilkortkommenhet) and Uncertainty (usikkerhet), og Faith and Doubt (tro og tvil). Møtene leverte. Temaene var noe vi har hørt før, men han presenterte dem så vi så dem på en ny måte. Vi opplevde at han møtte oss på vårt nivå, og han ga oss nye perspektiver . Det var en lærerik, inspirerende og fin møteuke. Etter møtene var det snacks og en eller annen sosial aktivitet, men det sosiale stoppet ikke der heller, for bønneuken på TVS inviterer dagelever til å bo på internatet i løpet av uken. Dette ledet til noen sene kvelder. Alt i alt var det en veldig givende og morsom uke! Vi vil selvfølgelig takke Thomas som tok turen fra Danmark for å komme og tale for oss, men jeg vil også takke alle som var med på å hjelpe til med å sette dette opp. Micah

Årets frukthøst på TVS Som kjent dyrkes økologiske epler, plommer og kirsebær på TVS. I år har eplehøsten vært svært god: 22 tonn høstede epler, mot 15-20 tonn i et normalår. Eplene er blitt sendt til Safteriet i Stavanger, og i retur har vi fått mer enn 2000 flasker nydelig eplemost for salg – garantert fra vår egen produksjon! Kirsebærhøsten var på knappe 1 tonn. På det beste er det blitt høstet nær 3 tonn. Mange av trærne her er unge, og mange har bukket under for ustadige temperaturforhold. Plommehøsten kunne vært god. Men i år kom det inn kun en bestilling på 1 tonn fra Safteriet. Trærne kunne ha båret mye mer, men den begrensede bestillingen gjorde at Andris ikke brukte unødvendig med tid på tynning. Han har vært alene om driften av gården, og har måttet prioritere mer nødvendige arbeidsoppgaver. Det er verdt å nevne at frukten i all hovedsak er blitt plukket av Andris! Noe god hjelp av et par pensjonister, pluss noen andre. Men ellers, altså. All ære og takk til Andris for iherdig, tålmodig og langvarig innsats! Kirsten

2HEA – Helsefagarbeiderklassen og eldre i kommunen blir kjent Tre tirsdager denne høsten har elever i 2HEA vært sammen med eldre fra Hole gjennom et prosjekt TVS har hatt i samarbeid med Frivilligsentralen i kommunen. Det første møtet var et hyggelig treff på Hole bo- og rehabiliteringssenter. To elever og én eldre person satt sammen, fikk bevertning og småpratet for å bli kjent. Elevene og de eldre var ivrige etter å lytte og snakke. Praten gikk livlig! Læreren som var med, var svært takknemlig og glad for at elevene virkelig gikk inn for å gjøre sitt beste for å sosialisere med dem som var flere ganger eldre enn dem selv. Allerede etter å ha møtt hverandre bare én gang, var alle de eldre klare for å få besøk av TVS-elevene i sine egne stuer to tirsdager senere. I mellomtiden hadde de nye vennene enda et treff – denne gangen på Frivilligsentralen. Alder er som kjent ingen hindring for et godt vennskap, og begge parter – både de eldre og elevene – er blitt flere gode minner rikere.

1HEA – Den største gleden du kan ha, er å gjøre andre glad = sant

Åpen skole for 10.-klassinger 26.–28. Januar Helse- og oppvekstlinjen på TVS har hver sine utadrettede prosjekter i løpet av skoleåret. I samarbeid med Hole sykehjem har 1HEA prosjektet «Livsglede». Fem ganger før jul og fem ganger etter, kommer elevene på besøk. 1HEA’s opplegg er å gjøre en felles aktivitet etter hva beboerne har lyst eller kapasitet til. Elevene blir delt i grupper. De møtes i beboernes rom eller i peisestuen, og spiller spill, sang og musikk, prater, lytter, holder dem i hånden, forsøker å kommunisere hvis beboerne har problemer med det, hjelper dem med påkledning, går tur, kort sagt: er på besøk! Formålet med besøkene er å bidra til å gi beboerne mer innhold i hverdagen. Og for elevenes del: å få et lite inntrykk av hvordan det er å jobbe i helsesektoren. Hvordan kommunisere med mennesker som ikke lenger har lett for det, og lyse litt opp i andre menneskers hverdag. Det er mange, mange eksempler på gode, fine, morsomme møter mellom elevene og beboerne. Før jul har elevene avtale med Hole sykehjem om å komme tilbake på besøk og bake pepperkaker med og for beboerne. Det gjøres på en enkel måte, men vil garantert skape julestemning gjennom julemusikk i bakgrunnen, lukten av pepperkakedeig og ferdig bakst, og gleden av å gjøre noe sammen.

Hei! Fikk du ikke vært med på Absolutt TVS i november? Eller har du lyst til å besøke oss en gang til? Helgen 26.-28. januar arrangerer vi Åpen skole for 10. klassinger. Det er en kortere utgave av Absolutt TVS, men du vil allikevel kunne danne deg et bilde av hvordan det er å være elev her. Det blir en innholdsrik og sosial helg før du skal bestemme deg for videre skolevalg til høsten. Eller, hvis du var her i november: du vil kunne treffe venner du ble kjent med sist eller tidligere. Påmeldingen sendes til post@tyrifjord.vgs.no, eller ring 32 16 26 00. Vi trenger å vite navnet ditt, adressen, og tlf.nr. til deg og din(e) foresatte. Siste frist for påmelding er 18. januar. Vi gleder oss til å se deg (igjen)! Hilsen oss på TVS

Ny lærer i elektro Dette skoleåret har vi ikke bare nye elever, men også ny lærer for 1EL (elektro). Per Christian Aurdal har tatt utfordringen på strak arm og gått løs på læreryrket. Per Christian er en allsidig kar. Ikke bare elektriker, men også bonde og musiker. Han er fra Åsbygda på Ringerike, hvor han driver småbruk. Der har han 50-60 vinterfôrede sauer og driver litt skogbruk til husbruk, som han sier. Han har familie: kone og tre sønner på 12, 16 og 19 år. Vil tro at de holder ham i aktivitet også! Og i tillegg altså nå, elektrolærer. Kan du fortelle litt om de forskjellige veivalgene dine?! Jeg vurderte å bli musikklærer, og tok grunnfag i musikk og kristendom på Staffelsgate, den gang Indremisjonens skole i Oslo. Hovedinstrumentet var piano og sang som bi-instrument. Jeg har hatt stor glede av musikkutdannelsen selv om jeg ikke ble musikklærer. Jeg vikarierer som organist. Hvert år fremføres «Et juleønske» (Sentrumskirken i Hønefoss’ store, årlige, julefamilieforestilling med et aldersspenn hos skuespillerne fra 4 til 70 år). Der er jeg kapellmester. Og på forespørsel trommer vi sammen en besetning og underholder ved forskjellige arrangementer. Som i helgen da det var Hytteplanmila i Hønefoss. Da spilte vi til dans på banketten om kvelden.

jeg har vært vant til. Ting må erfares og gjøres, jeg tenker første året er et prøveog feileår. Men jeg har fått og får mye god støtte fra spesielt Ronnie, og også Raimo. Så jeg kjenner på at jeg er blitt tatt godt imot. For meg virker det som at TVS er en plass som er interessert i enkeltmennesket, og at miljøet er godt her.

Men tilfeldighetene gjorde at jeg fikk praksis i en elektrobedrift som hjelpearbeider. Så i stedet for å bli musikklærer, valgte jeg en mer praktisk retning og tok etter hvert fagbrev som privatist. Siden har jeg jobbet som elektriker, og noen år som prosjektleder hos en elektroentreprenør i Hønefoss. Men på fritiden var og er jeg bonde. Og nå er du blitt lærer i elektro. Hvordan gikk det til? Jeg hadde lyst til å prøve noe nytt etter å ha vært 20 år i faget. Jeg føler jeg har erfaringer og kunnskap som jeg kan og vil dele. Så da jeg ble kontaktet, tenkte jeg at dette var en anledning jeg ikke ville la gå fra meg.

Tusenkroners spørsmål til slutt: Hvordan får du tiden til å strekke til?! Det er vel som for de fleste andre med full jobb, familie og noen interesser ved siden av at dagene ikke alltid går opp. Man må ta det litt som det kommer fra dag til dag, og godta at ikke alt blir som en i utgangspunktet hadde planlagt. Jeg har et motto som jeg henter frem når det blir litt mye; «Enten så går det bra, eller så går det over». Det fungerer forbausende ofte. Vi er glade for å ha Per Christian på TVS, takker for praten og ønsker ham Guds velsignelse i alt han foretar seg! Kirsten

Det må ha vært en stor overgang fra å utøve til å utgreie! Hvordan synes du den første tiden har vært? Det var utfordrende i starten! Mye nytt. Utfordrende å se faget fra en teoretisk vinkel i stedet for den praktiske som

ADRA tok over TVS Av Timon Fossum Den 2. november inntok ADRA Tyrifjord videregående skole og overtok ansvaret for all undervisning. ADRA-Norge kom på besøk og arrangerte spennende poster med undervisning og oppgaver for elevene. På disse postene fikk vi innblikk i hvordan ADRA jobber i de forskjellige landene, og hvordan de behandler forskjellige situasjoner. Vi fikk også prøve oss på noen situasjoner der vi fikk utfordringer vi skulle løse. Vi fikk delta på artige konkurranser, smake på god mat og lære masse nytt. Elevene var engasjerte, ivrige og åpne for variasjon i skoledagen. Vi opplevde møter med mange nye kulturer og fikk prøve masse forskjellig ting, alt fra dans til quiz. Alt i alt var det en meget interaktiv dag som vi elever satte pris på og ble klokere av.

Rosadag til støtte for kreftforskning 20. oktober hadde russen rosadag på skolen. Til støtte for livsviktig forskning på brystkreft, ble det solgt kaker i vestibylen. Det var stor oppslutning, noe som materialiserte seg i mange rosanyanser i klesveien, mange kaker og hurtig omsetning av sistnevnte. Russen kunne fint ha bakt dobbelt så mange kaker, for ble borte i løpet av kort tid! Flott initiativ, russ!

Rektor har ordet... Noen av oss liker å lage og ordne julegaver mens andre synes det er vanskelig. Men se for deg en person som liker å handle og ordne med julegaver. Se for deg at han eller hun går rundt i butikken for å finne en gave, noe som vil være til nytte eller stor glede for mottakeren. Eller du kan se for deg en juleshopper som sitter hjemme og leter etter en gave på internett. Shopperen leter til han eller hun finner noe som vil være til nytte eller glede. Ofte vurderes mange alternativer før gaven velges og pakkes inn eller puttes i boks. Og så gleder de seg. De gleder seg til å få se reaksjonen og smilet til den som mottar gaven. Lærere er litt som juleshoppere. De ønsker at elevene skal lære, de grubler, leter i bøker og på nettet,

og noen ganger snakker de med hverandre: «Hva skal jeg gjøre for å motivere elevene mine? Hva kan jeg gjøre for å begeistre dem? Hva vil være til nytte og glede? Hva vil fungere?» Til slutt lander de på en idé som de tror vil fungere og setter sammen et undervisningsopplegg basert på kunnskaper og erfaringer. Det blir en slags god miks av vitenskap og kunst. Eller med andre ord; evidens, erfaring og gode ideer. Det er mange slike lærere på TVS. Lærere som ønsker å se elevenes a-ha opplevelser og mestring. Lærere som ønsker å se at lyset tennes i elevenes øyne fordi de lærte noe nytt. Det at vi mennesker har evne til å lære, er kanskje en av de største gavene vi har fått, og lærdom og klokskap er kanskje blant de største gavene vi kan få. GOD JUL! Nina Myrdal, rektor

Adventnytt 12-2023

Erfaring

ET SNEV AV VENNLIGHET Takk Gud for mennesker som legger merke til ting.

Av Edith Padfield Galambos

IKKE SÅ LYKKELIG HØYTID Jeg var nesten ferdig med å spise da jeg oppdaget at servitøren Julepynten gjorde lite for å løfte humøret mitt, for på sabbaten, ennå ikke hadde lagt regningen på bordet mitt. Noen av de andre bare dagen før, hadde søsteren min tapt sin årelange kamp mot gjestene var allerede ferdige med å spise og var på vei ut. Familien kreften. Etter en krevende uke på sykehuset, sovnet hun inn i som hadde sittet overfor meg, var også i ferd med å gå. Jeg var troen på Jesus. Hun har alltid vært en spesiell venn og en viktig også snart klar til å gå, men jeg var litt forvirret fordi jeg ennå ikke del av livet mitt, og jeg kommer til å savne henne. Etter å ha hadde fått regningen. Da servitøren endelig kom, hadde hun frembrukt søndag formiddag på å diskutere begravelsen med datteren deles ingen regning i hånden. I stedet overrasket hun meg med å hennes, bestemte jeg meg på vei hjem for å ta si at måltidet mitt allerede var betalt. Betalt en rask lunsj på denne restauranten. av hvem? Jeg kjente ikke igjen noen. Hvilken Noe sånt hadde jeg aldri fremmed hadde betalt for lunsjen min? Og Etter en kort ventetid satt jeg alene i en bås, men med liten appetitt. Da jeg bøyde hvorfor? opplevd før, og jeg var hodet for å be om velsignelse for maten, Med et stort smil fortalte servitøren meg at ganske målløs. hadde jeg mange tanker som ikke hadde så familien som hadde sittet overfor meg, hadde mye med mat å gjøre. Min stille bønn dreide betalt for måltidet og ønsket meg en riktig god seg om niesen min, som nettopp hadde mistet moren sin, og om jul. Min første tanke var å takke dem, men de hadde allerede gått begravelsen som skulle finne sted om tre dager. I ukene som kom, og hadde gitt streng beskjed om at jeg ikke skulle få vite om gaven ville det være et tomrom i familiens og nære venners liv som bare før etter at de var gått. Verken servitøren eller jeg hadde noen Gud kunne fylle. Disse tankene gjorde velsignelsesbønnen min anelse om hvem de var eller hvordan jeg kunne få tak i dem. noe lengre enn vanlig, og det spilte ingen rolle at andre kanskje så Noe sånt hadde jeg aldri opplevd før, og jeg var ganske målløs. på. Det eneste jeg kom på var at familien kanskje var kristne. Kanskje Julemusikken over lydanlegget kunne så vidt høres over den de hadde lagt merke til at jeg hadde bedt om Guds velsignelse over glade praten og latteren fra alle som befant seg i restauranten. Jeg maten. Eller kanskje de hadde sett et glimt av tristhet midt i juleobserverte familiegrupper og vennene deres mens de delte den gleden. Uansett hva grunnen var, følte jeg meg velsignet av deres hyggelige stunden sammen. Jeg la spesielt merke til en familie handling, og jeg ble rørt av deres godhet. som satt i båsen overfor meg: En smilende far og mor med to veloppdragne barn, en liten gutt og en jente. De så ut som en SE DEG OMKRING! modellfamilie. Men av alle i den overfylte restauranten kjente jeg En tilfeldig handling av godhet? Eller var det en handling fra ikke igjen et eneste kjent ansikt. en kjærlig Gud som visste at jeg kunne trenge litt oppmuntring Jeg la også merke til at jeg var den eneste som spiste alene i akkurat den dagen? Uansett var jeg takknemlig for denne typen hele restauranten. omsorgsfull godhet som bare kan gjengjeldes ved å gi den videre. «Alene» var ikke noe uvanlig. Når jeg var alene på restaurant, Noen velsignelser er skapt for å bli gitt videre til andre. Det er godt var jeg som regel den eneste som spiste alene. Selv etter seks år at fremtiden byr på mange anledninger til å spre godhet på andres som enke, opplevde jeg at det å spise alene ikke var den hyggeligste vei. Så jeg ba: opplevelsen. «Herre, gjør meg oppmerksom på alle anledninger der et snev av vennlighet kan glede andre.» ALENE, MEN IKKE ALENE Men maten var god, og jeg var tross alt sulten. Siden jeg ikke hadde _______________ noen å snakke med, forsøkte jeg å konsentrere meg om glade Edith Padfield Galambos skriver fra Hamburg i Pennsylvania. Hun tanker. Hyggelige minner flommet inn i hodet mitt mens jeg spiste. er pensjonert lærer og underviste ved Blue Mountain Academy i 27 Barndomsminner, tenåringsminner, minner fra ikke så lenge år. siden, minner fra lykkelige stunder, alt sammen noe jeg delte med min fantastiske søster. Så mye jeg gledet meg til oppstandelsen! Fra Adventist Review.

Foto: iStock / nensuria

estauranten var stappfull denne siste søndagen før jul. Travle folk på julehandel hadde tydeligvis slått seg sammen med familier som kom for å spise søndagsmiddag etter kirketid, og de fylte den lille restauranten. Bare seks dager igjen til jul! Og her sto jeg alene og ventet på å få sitte ned.

Refleksjon Adventnytt 12-2023

Nyheter

Julegavetips til store og små Harald Giesebrecht

Fortellingen om Saulus Paulus Harald Giesebrechts nye bok handler om mannen vi kjenner best under navnet Paulus. Ingen illustrerer bedre hva omvendelse er, enn nettopp Paulus. Han gikk fra å se Jesus som en trussel og fiende, til å ofre sitt liv i kampen for å utbre de gode nyhetene om ham. Men hva var det som drev ham? Hvordan «hadde han det» egentlig? Hva gjorde han i Arabia? Hva med de ti årene i Tarsos? Hva skjedde den siste tiden i Efesos når Akvillas og Priskilla måtte risikere livet for å redde ham? Hvorfor utelater Lukas en så spennende del av fortellingen? Hvor mye kan vi vite? «Mer enn vi kanskje tror,» er Haralds svar, idet han dykker ned i både bibeltekstene og historisk forskning. For Harald er Paulus viktigste bidrag hans visjon av hva det vil si å være en Jesus-etterfølger. Mange sier at uten Paulus hadde vi ikke vært kristne i dag. Han etterlot seg små grupper av kristne rundt hele Middelhavet som levde på en måte som skulle få enorm gjennomslagskraft. På 300 år smittet livsstilen og troen over til en tredjedel av alle innbyggerne i Romerriket – og så ble selv keiseren kristen. Resten er historie. Boken er bygget på brevkurset om Paulus fra Norsk PAKKEPRIS! Bibelinsitutt. Den tar også opp mer utfordrende sider av Harald Giesebrechts Paulus forfatterskap som tungetale, sabbat, forholdet tre bøker til slaveri og til kvinner. En overraskende spennende og Kr 628 leseverdig bok.

NY!

Kr 279

ISBN: 978-82-7007-532-4 HEFTET • 322 SIDER VARENR. 3535

(spar kr 199)!

Harald Giesebrecht

Hvordan forsvarer vi Gud mot innvendingene fra vitenskapen og den skade de troende selv har påført ryktet hans?

Boken inneholder 12 portretter av Jesus, tolv vinklinger på hva livet hans utrettet, tolv perspektiver på hva det han utrettet betydde den gang og fremdeles kan bety for oss!

Ærlig talt, Gud!

Kr 199

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-456-3 174 SIDER • VARENR: 3473

12 portretter av Jesus

Kr 249

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-499-0 128 SIDER • VARENR: 3512

Aktivitetsbibler for barn i forskjellige aldre

Kr 199 pr. bok

George R. Knight

Vend ditt blikk opp mot Jesus

Tipp-topp aktivitetsbibel

Prikk-til-prikk aktivitetsbibel

Ordjakt aktivitetsbibel

Denne andaktsboken gir deg anledning til å tilbringe et år sammen med Jesus. Å ha blikket festet på Jesus både i hans jordiske og himmelske roller vil bidra til at vi blir mer lik ham.

Fra 4 år

Utgave for barn i alderen 4+

Passer for barn i alderen 6+

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-509-6 116 SIDER • VARENR. 3522

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-512-6 112 SIDER • VARENR. 3524

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-511-9 112 SIDER • VARENR. 3526

Tipp-topp aktivitetsbibel

Prikk-til-prikk aktivitetsbibel

Kr 379

Fra 7 år

Utgave for barn i alderen 7+

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-510-2 116 SIDER • VARENR. 3523

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-513-3 112 SIDER • VARENR. 3525

INNBUNDET • ISBN: 978-82-7007-504-1 384 SIDER • VARENR: 3515

Kr 139 pr. bok

Klar, ferdig, finn – en bokserie for de minste Klar, ferdig, finn har sider i kartong og klaffer for små fingre.

Josef, Prinsen av Egypt Jesu mirakler

Daniel & løvene

Noahs ark

Adam og Eva

ISBN: 978-82-7007-527-0 13 SIDER • VARENR: 3531

ISBN: 978-82-7007-506-5 13 SIDER • VARENR: 3519

ISBN: 978-82-7007-462-4 13 SIDER • VARENR: 3483

ISBN: 978-82-7007-449-5 13 SIDER • VARENR: 3468

ISBN: 978-82-7007-497-6 13 SIDER • VARENR: 3510

Møt Jesus

Jona & den store fisken David & Goliat

Julefortellingen

Påskefortellingen

ISBN: 978-82-7007-491-4 13 SIDER • VARENR: 3507

ISBN: 978-82-7007-464-8 13 SIDER • VARENR. 3481

ISBN: 978-82-7007-463-1 13 SIDER • VARENR: 3480

ISBN: 978-82-7007-448-8 13 SIDER • VARENR: 3469

ISBN: 978-82-7007-461-7 13 SIDER • VARENR: 3482

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon). Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse

Illustrasjon: iStock / almoond

Adventnytt 12-2023

Julegaver

Adventnytt 12-2023

HAN SOM GA DE FØRSTE JULEGAVENE gull til Jesusbarnet. På den tiden var det vanlig å gi gaver som et tegn på respekt til kongelige eller personer som var utpekt til å bli herskere. Det fremste symbolet på gaver i dag, er ingen ringere enn julenissen. De fleste barn kan fortelle om denne lubne, hvitskjeggete mannen som hvert år legger ut på en reise fra Nordpolen for å levere gaver til veloppdragne barn. Men historien og livet til han som er modellen for dagens nisse, er langt mer imponerende enn det overleverte eventyret, og denne bakgrunnshistorien gir oss et innblikk i hvordan vi kan gi mer omtenksomt.

Den ortodokse nissen ligner kanskje litt mer på Nikolaus. Men som dette butikkvinduet fra Montenegro viser, er han blitt temmelig kommersiell der også.

Av Zanita Fletcher

eg spurte en håndfull mennesker om hva som var det verste de noen gang hadde fått i julegave. Svarene jeg fikk, var mildt sagt interessante. Et uønsket kjæledyr. Møllkuler. En minigolfmatte til badet. Sjokolade som hadde gått ut på dato. En eske med hotellsjampo og -såpe. Og så var det klassikerne: undertøy, kalendere, sokker, og listen er lang. Gavene skilte seg ut for disse personene fordi de for det meste ikke var gjennomtenkte eller hadde noen betydning. For mange har det å gi gaver til jul blitt en plikt. Derfor er sjansen stor for at vi hvert år får ting vi verken ønsker oss eller bryr oss om. Vi vet at vi egentlig burde gi gaver fordi vi vil vise at vi er glade i folk. Men denne følelsen kan lett gå fløyten hvis gaven ikke har noen særlig betydning. Gaver symbo-

liserer oppmerksomhet rundt detaljer i livet. Men hvor mange gaver har du fått som du er takknemlig for? Hvor mange har du beholdt? Tanken bak gaven verdsettes langt høyere enn prisen på den, fordi det er det som gjør gaven til et symbol på hengivenhet.

Det fremste symbolet på gaver i dag, er ingen ringere enn julenissen Opp gjennom historien har gaver blitt gitt av alle mulige grunner: for å vise respekt, for å vinne kjærlighet, som et tegn på tilbedelse, for å fremme ekteskapelige bånd, for å få noe tilbake eller for å belønne god oppførsel. I Bibelen kommer tre vise menn med røkelse, myrra og

NIKOLAUS AV MYRA Den moderne julenissen ble født i Myra i Lilleasia, nå kjent som Demre i Tyrkia, rundt år 280 e.Kr. Han het Nikolaus. De tidligste og mest nøyaktige rapportene vi har om hans utseende, sier ikke stort annet enn at han var kledd i enkle klær og hadde brukket nese. Nikolaus ble født av velstående foreldre som oppdro ham som en troende kristen. Foreldrene døde da han var liten, og etterlot seg mye penger. Men i stedet for å bruke eller beholde arven, fulgte Nikolaus Jesu ord om å «gi til de fattige» (Luk 12,33), og «ta seg av foreldreløse barn og enker i deres nød» (Jak 1,27). Fra ung alder brukte Nikolaus arven sin til å dekke behovene til fattige, syke og lidende. Han ble kjent for sin sjenerøsitet når det gjaldt å hjelpe mennesker og i hemmelighet gi gaver, særlig til barn og sjømenn. I tillegg var dørene til huset hans alltid åpne, og han oppfordret folk til å komme inn hvis de trengte et sted å føle seg trygge, et måltid mat eller en venn å være sammen med. Selv om vi ikke ser dette hos julenissen, hadde Nikolaus også rykte på seg for å være sterk og ilter. Han levde på den tiden da den romerske keiseren Diokletian forfulgte de kristne, men Nikolaus vek ikke unna. Han kjempet for kirkens tro og forsøkte å hindre at bibler

Illustrasjon: iStock / Romrodinka

Julegaver

Foto: iStock / Romrodinka

Adventnytt 12-2023

Dagens godslige og kommersielle julenissen representerer bare en skygge av arven etter Nikolaus. ble brent. Som følge av dette tilbrakte han flere år i fengsel, der han fortsatte å gi bort maten sin og oppmuntre dem som satt sammen med ham i cellene. EN GAVEGIVER AVSLØRT Den mest kjente historien om Nikolaus’ gode gjerninger, handler om en mann som var så fattig at han ikke hadde råd til medgift til sine tre døtre. På den tiden var medgift en pengesum eller en verdifull eiendel som brudens foreldre tilbød den kommende ektemannen. Uten medgift var det lite sannsynlig at kvinnene ville bli gift, og livet deres ville bli svært vanskelig - slaveri eller prostitusjon ville sannsynligvis bli utfallet. Nikolaus fikk høre om familien og leverte i hemmelighet tre poser med gull ved forskjellige anledninger. Etter at den andre sekken var levert, var faren desperat etter å finne ut hvem som var så sjenerøs. Derfor holdt han seg våken hver natt helt til han så Nikolaus kaste den tredje posen gjennom et åpent vindu. Sekken landet ved siden av peisen, der en strømpe hadde blitt hengt til tørk. Nikolaus likte ikke at gjerningene hans fikk oppmerksomhet, så han ba mannen om ikke å fortelle noen hva han hadde gjort. Men mannen ble så begeistret at han gikk ut og spredte ryktet. Det ble fortalt mange historier og legender om Sankt Nikolaus. Historier om hvordan han reddet folk fra å sulte, hjalp dem som hadde lidd urett, tok seg av foreldreløse barn og oppmuntret andre kristne. ARVEN ETTER JULENISSEN Dagens godslige og kommersielle julenisse representerer bare en skygge av arven etter Nikolaus. Nikolaus forsøkte å følge Jesu eksempel, slik forfatteren Ellen White skrev: «Han omgikk mennesker som en som ville dem vel ... viste sympati for dem, tok seg av deres behov og vant deres tillit». Jeg håper at du allerede er i gang med å finne måter å hjelpe de fattige og de som ikke står deg så nær - og hvis ikke, kan kanskje

Nikolaus’ liv inspirere deg. Men selv når vi tenker på venner og familie, kan vi lære av Nikolaus’ eksempel for å gi mer omtenksomt og være oppmerksomme på hva som mangler i folks liv. En måte å gjøre dette på er å ta hensyn til den enkeltes kjærlighetsspråk. Forfatteren Gary Chapman sier at hvis vi lærer oss andres kjærlighetsspråk, kan vi møte deres behov i stedet for våre egne. «Mennesker med ulike personligheter gir og mottar kjærlighet på ulike måter», sier han. De fem kjærlighetsspråkene er: Kvalitetstid, Bekreftende ord, Gaver, Fysisk berøring og Tjeneste. I stedet for ting som fanger oppmerksomheten vår fordi de skinner, eller er smart markedsført, kan vi gi gaver som viser at vi bryr oss om noen. Det kan for eksempel være å gi en opplevelse, skrive et takkebrev, lage en personlig gave, tilby en overnatting eller en tjeneste som å lage mat eller være barnevakt. Denne julen bør du se etter hvordan du kan gjøre som Nikolaus, enten det er til en fremmed eller til en du er glad i. Gi gaver som viser at «jeg forstår deg», «jeg ser deg» og «jeg elsker deg». Nikolaus ga ikke gaver for å vise frem sin rikdom, vinne gunst eller fordi det var en kulturell norm. Gavene hans var ikke avhengig av hvor flinke folk var eller ikke var. Han ga gaver som tilfredsstilte folks behov, noe som førte til at folk ble glade og følte seg ivaretatt. Det var derfor han ble kalt Den magiske gavebringer.

Zanita er assisterende redaktør for Signs of the Times. Hun skriver fra Gold Coast i Queensland. ZANITA FLETCHER

Julesang

Adventnytt 12-2023

HAVE YOURSELF

a blessed littleChristmas Av Atle Haugen

H Have Yourself A Blessed Little Christmas Christmas future is far away, Christmas past is past. Christmas present is here to day bringing joy that will last. Have yourself a blessed little Christmas, Christ the King is born. Let your voices ring upon this happy morn. Have yourself a blessed little Christmas, Serenade the earth. Tell the world we celebrate the Savior’s birth. Let us gather and sing to Him, And to bring to Him our praise. Son of God and a friend to all To the end of all our days. Let us all proclaim the joyous tidings, Voices raised on high. Send this carol soaring up into the sky. This very merry, blessed Christmas lullaby. Son of Gud and a friend of ours To the end of all our days Sing hosannas, hymns & hallelujahs, As to Him we bow, Make the music mighty as the heav’ns allow, And have yourself a blessed little Christmas now. Hugh Martin, Del Delker, John Fricke

ugh Martin ble født i 1914 og gjorde stor suksess som musiker og komponist i Hollywoods gullalder. Der skrev han noen av de mest kjente sangene og jobbet med de beste entertainerne i sin tid; Gene Kelly, Andy Williams, Lucille Ball, Frank Sinatra, Dick Rogers, Mickey Rooney og mange andre som definerte populærmusikk i USA på 1930- og 1940-tallet. Hugh Martin skrev blant annet originalsangene til musikalen «Meet Me In St. Louis» som ble oppført med Judy Garland i hovedrollen. En av sangene fra musikalen, var det som har blitt en av de mest innspilte julesangene gjennom tidene, Have Yourself a Merry Little Christmas. Martin var altså midt i smørøyet av suksess, berømmelse og rikdom. Men han var ikke lykkelig. En dag, forteller han, nådde han bunnen. «Det ble et vendepunkt i livet mitt. Alt gikk så bra. Jeg hadde stor suksess og følte meg vellykket. Jeg hadde et ganske så oppblåst selvbilde», sa Martin i et intervju han gjorde med Adventist News Network tilbake i 2005. «Gud måtte gjøre meg oppmerksom på hvem jeg var. I 1960 ble jeg syk og hadde et mentalt sammenbrudd.» En dag gikk han til sykehuskapellet og ble brått overveldet av sin elendighet. «Jeg kastet meg på gulvet og ba Herren om å helbrede meg.» Jeg sa: «Jeg vet ikke engang om du finnes, men hvis du gjør det, vil jeg gi meg selv til deg for resten av livet». «For å gjøre en lang historie kort, så helbredet han meg, og jeg ga meg selv til ham,» forteller Martin. 14 år senere på et annet sykehus, delte han rom med en medpasient ved navn William Lester. Mannen var pastor i adventistkirken. De fikk god kontakt, og Lester fikk holde bibelstudier med Martin, som ble døpt og opptatt i adventistkirken. I intervjuet med ANN, beskriver Martin showbusinessverdenen som «vidunderlig på sin måte, men midlertidig og veldig overfladisk.» Han fortalte at mange levde for å forherlige seg selv. «Alle var ute etter å se bra ut og imponere flest folk så mye som mulig. Det var en veldig selvsentrert tilværelse.» «Nå,» sa han i intervjuet, «er det en helt annen verden. En fantastisk verden, og så mye bedre enn den andre». DEL DELKER Siden han hørte henne første gang, var det Martins drøm å akkompagnere Del Delker, en dame med en enorm sangstemme, minnes han. «Det var jeg som løp etter Del, ikke omvendt», lo Martin med en syngende stemme som høres ut som en gammel film. Han hørte henne på Voice of Prophecy, et verdensomspennende radioprogram adventistkirken sender, og «forelsket seg i Dels stemme». Så ivrig var han, at han gjorde «noe helt utrolig: «Jeg pakket kofferten og bestemte meg for å bli Dels akkompagnatør,» fortalte han.

Julesang

Adventnytt 12-2023

Del Delker

Men da hun først møtte ham, var kalenderen til Delker lagt med hennes faste akkompagnatør. Hun syntes Hugh Martin virket gammel og skjør, så hun var ikke så interessert. To år senere, skjedde det imidlertid ting som gjorde at hun plutselig en dag mistet pianisten og trengte en annen akkompagnatør. Martin forteller: «Mirakler skjer. Jeg endte opp med å spille piano for henne. Drømmen min gikk i oppfyllelse!» Og det fortsatte de med i fire år på 80-tallet, og brakte musikken sin til tusenvis av mennesker. «Det var Guds timing, ikke sant?», kommenterte Delker til Martin under intervjuet med ANN. Martin var ikke sen om å svare: «Ja, det var det.» «Det som forbløffet meg, var forandringene jeg var vitne til i livet hans,» sa Delker, som kalte ham «Hughy». «Etter hvert ba jeg ham om å dele vitnesbyrdet sitt foran et publikum.» Hugh var veldig sjenert og trodde ikke at han kunne gjøre det. Men Del oppmuntret ham, så til slutt våget han det. I fire år reiste de sammen og delte historiene sine med tusenvis av mennesker over hele USA. SANGEN Etter at han gikk av med pensjon i 1986, fortsatte han og Del Delker sitt nære venn-

Hugh Martin

Funfact: Have yourself a merry… Den første versjonen av sangen gikk: “Have Yourself a Merry Little Christmas. It may be your last. Next year we may all be living in the past.” Judy Garland nektet å synge teksten. Sangen ble jo til midt under krigen, og Garland sang ofte for soldater. Så selv om teksten nok var passende, ble den for dramatisk, syntes hun.

artist i 2002. Hugh akkompagnerte henne på filmen, 88 år gammel. Martin fortsatte å holde kontakt med sine gamle venner. Han delte troen han hadde funnet med dem. «Ja, det gjør jeg når jeg kan, men jeg prøver å gjøre det uten å være skinnhellig. Men jeg legger det inn når jeg kan,» sa han til ANN i intervjuet. Men han erkjente også at «de fleste av dem er døde. Jeg vet ikke hvorfor jeg er så heldig som fortsatt er her. Alle de flotte stjernene jeg jobbet med på MGM, er borte.» Intervjuet med Hugh Martin og Del Delker ble gjort i 2005 da han var 91 år gammel. Han døde i 2011, 97 år gammel. Del Delker ble 94 år, og døde i 2018 etter en lang karriere som sanger i Voice of Prophecy, sangevangelist og plateartist.

_______________

skap. I 2001 skrev Martin, Delker og John Fricke om teksten til juleklassikeren Have Yourself a Merry Little Christmas. Det ble viktig for ham å gi sangen et annet innhold ettersom livet hans hadde fått ny mening. Dermed ble sangen endret til Have Yourself a Blessed Little Christmas. Sangen ble innspilt på jubileumskonserten Del Delker holdt da hun feiret sitt 50 års jubileum som

Kilder: https://adventist.news/news/culture-haveyourself-a-blessed-little-christmas-composerhttps://en.wikipedia.org/wiki/Hugh_Martin https://encyclopedia.adventist.org/ article?id=9JJN&highlight=y https://www.youtube.com/watch?v=WQ6aT-EFecE https://www.theguardian.com/film/2011/mar/14/ hugh-martin-obituary

Aktuelt

Adventnytt 12-2023

Foto: Mohammed Ibrahim on Unsplash

ER KRIGEN MELLOM ISRAEL OG PALESTINA ET ENDETIDSTEGN?

Av Ryan Stanton

ørdag morgen den 7. oktober, den siste dagen i den jødiske løvhyttehøytiden, brøt det ut kaos da Hamas - den islamistiske terrorgruppen som styrer Gazastripen - begynte å avfyre tusenvis av raketter mot det sørlige Israel. Samtidig brøt militante Hamas-medlemmer ut av det palestinske territoriet og begynte å invadere Israel med motorsykler, båter, pickuper og paraglidere mens de drepte sivile og tok andre som gisler. Konflikten begynte med andre ord ikke med at Hamas angrep strategiske steder for det israelske militæret, men med utenkelige krigsforbrytelser. Klokken 11.30 kunngjorde statsminister Benjamin Netanyahu offentlig at «Israel er i krig». Israelske styrker slo kort tid etter tilbake med en motoffensiv kalt «Operasjon Jernsverd». Den 9. oktober blokkerte den israelske hæren Gazastripen for strøm, mat og vann. Siden den gang er tusener drept og drevet på flukt. Lidelsene er enorme. Volden og tapet av menneskeliv her er en tragedie. Dessverre er ikke dette

en konflikt som kristne konsekvent har bidratt til å løse. Det finnes en bevegelse kjent som «kristen sionisme» (eller evangelisk sionisme), som arbeider for å fremme den jødiske nasjonen Israels suverenitet og deres rett til det landet palestinerne også hevder eiendomsrett til. Noen fremtredende offentlige personer har allerede uttrykt støtte til Israel mens andre har viftet med det palestinske flagget. En stor del av den internasjonale konflikten skyldes israelske soldaters behandling av palestinerne. Diskusjonen mellom de som støtter nasjonen Israel, og de som ser på Vestbredden som okkupert palestinsk territorium, har ikke alltid vært like sivilisert. Konflikten er i bunn og grunn mellom palestinere som har bodd i området i århundrer etter at nasjonen Israel ble oppløst, og de som fikk en ekte jødisk stat i 1948 etter andre verdenskrigs grusomheter. Både jøder og palestinere anerkjenner regionen som sitt nasjonale hjem, og sammen med den etniske fiendtligheten mellom de to gruppene, er en konflikt uunngåelig. Men vi ser bort fra denne kompliserte

situasjonen for øyeblikket, og skal i stedet se på hvordan kristen sionisme - særlig evangeliske kristne i USA - spiller en rolle i den pågående konflikten i Midtøsten. Sionisme er ikke lenger bare et spørsmål for kristne eller jøder. Postdoktor ved Schusterman Center for Israel Studies, Walker Robins, skrev: «Som president Trumps kunngjøring i desember [2018] om [flytting av den nasjonale ambassaden til] Jerusalem viste, er amerikanske kristnes forhold til Israel mer enn bare et spørsmål om nysgjerrighet - det er et spørsmål med reelle konsekvenser.» På samme måte bemerker Daniel Hummel, Ash Center History and Public Policy Fellow, at den kristne sionistiske bevegelsen blir stadig mer global - og ikke lenger spesifikt knyttet til amerikansk kristendom. Med tanke på de reelle konsekvensene som nå oppleves i regionen, er det viktigere enn noen gang at diskusjonen om dette er basert på sunn teologi og en genuin tolkning av Bibelen. Denne artikkelen kommer ikke til å fungere som en folkeavstemning om Israels status som nasjon, eller om hvem som rettmessig eier det omstridte landet. Den vil heller ikke være en støtte til verken den israelske regjeringen, Hamas eller Den palestinske frigjøringsorganisasjonen. Vi ønsker en fredelig løsning på problemet og en slutt på den eskalerende volden. Men vi forstår også at situasjonen er ekstremt komplisert, med en historei gjennom flere tiår, og det er ingen enkel vei til en løsning i nær fremtid. GUDS LOVEDE LAND Noen av de viktigste passasjene som ofte brukes i kristen sionistisk tenkning, stammer fra 1. Mosebok, der Gud lover Abraham og hans etterkommere det landet som i dag utgjør Israel og Palestina. I 1. Mosebok 12,7 står det blant annet:

«Herren viste seg for Abram og sa: ’Jeg vil gi dette landet til din ætt.’» Kristne som tror på den jødiske nasjonens guddommelige suverenitet, peker på dette verset og hevder at dette løftet skal tolkes

Aktuelt

Adventnytt 12-2023

bokstavelig som en gave til Abrahams etterkommere helt frem til i dag. De hevder at løftet står ved lag selv etter at Jesus kom og opprettet en ny pakt med menneskeheten. Men er det dette verset egentlig betyr? Nei, det gjør det ikke - i hvert fall ikke ifølge Paulus. I Galaterbrevet 3,16 skriver Paulus: «Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke ‘til dine ætter’, som om det gjaldt mange, men det blir talt om én, ‘til din ætt’, og det er Kristus.» Hvis vi forstår Paulus rett, handler dette løftet aldri spesifikt om løftet om land til det jødiske folket, men om Jesus, som er løftenes oppfyller. Det er gjennom Jesus at Guds løfter til Abraham oppfylles, og det er gjennom ham at jødedommen og dens etterfølgere kan oppnå løftene. På denne måten handler verset ikke om et spesifikt stykke land, men om hele verden som er under Jesu domene. Et annet sentralt aspekt ved kristen sionisme er troen på at nasjonen Israel eksisterer som «Guds klokke», og at den må samles i det lovede landet før gjenkomsten. Grunnleggeren av Christians United for Israel, John Hagee, oppsummerer dette slik: «Gud har en fastsatt tid for å gjøre alt, og Israel er Guds profetiske klokke for å gjøre det. Erkjenn dette faktum: Guds klokke beveger seg bare når det jødiske folket er i landet Israel, og når de er i landet, begynner klokken å tikke.» Denne troen er basert på et par skriftsteder. Det første er Romerne 11,25-27, som også er fra Paulus. Her sier han: «Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv: En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort gudløsheten fra Jakob. Dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndene deres.» Teksten som dette verset refererer til, stammer fra profeten Jeremia, som skrev: «Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.» Noen kristne sionister mener at disse

versene viser til at den nåværende staten Israel er en oppfyllelse av Jeremias’ profeti, og denne nasjonen vil spille en viktig rolle i Jesu gjenkomst. Dette underbygges også av Åpenbaringen 11 som beskriver et utvalgt antall jøder som konverterer til kristendommen i endetiden. For de som tror på denne retorikken, beskriver de tre versene en nødvendig forutsetning for Jesu gjenkomst: Nasjonen Israel vil vende tilbake til landet som er lovet dem, og deretter vil noen av jødene der omvende seg – før Jesus kommer tilbake.

Kristne over hele verden baserer sin støtte til Israel på en bestemt tolkning av Bibelen. Men er denne tolkningen riktig?

I tillegg til at denne tolkningen nok en gang baserer seg på en bokstavelig forståelse av Guds løfte om landet til Israel (som vi har slått fast refererer til Jesus), risikerer den også å gi en feilaktig fremstilling av forholdet mellom Israel og jødedommen og kristendommen. Versene som sionistene siterer, fremstiller den jødiske nasjonen som atskilt fra kristendommen, med et eget frelsesløp. Dette risikerer ikke bare å gjøre jødedommen til noe annet på en potensielt antisemittisk måte, men det reduserer også jødedommens betydning for etableringen av den kristne troen og urmenigheten. En vanlig metafor for det jødiske folket i Bibelen, er en vingård. I versene som går forut for dette, bruker Paulus denne metaforen for å ta opp forholdet, og sammenligner kristendommen med en innpodet gren i vingården: Rom 11,17-18 «Noen av greinene er nå brukket av, og du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant greinene og har fått sevje fra roten sammen med dem. Men innbill deg ikke at du er bedre enn greinene! Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.» Budskapet her er klart: Kristendommen kunne ikke eksistert uten jødedommen. Vi må anerkjenne og respektere troen til våre forgjengere, selv om noen av dem i ettertid

har endret tro. Angrep på jødedommen, eller antisemittiske ideer, må ikke tolereres slik Paulus forklarer senere. I stedet for å se på Israel som et «urverk» som skal fremskynde gjenkomsten, bør vi forstå den nøkkelrollen jødedommen spiller i mange aspekter av kristen tro. Til slutt er det en fare ved å forsøke å tolke profetier så spesifikt gjennom moderne hendelser. Når det gjelder Jesu gjenkomst, står det skrevet at han kommer «som en tyv om natten» og at «ingen kjenner dagen eller timen». Dette står i sterk kontrast til synet på Israel som et urverk som kan brukes til å forutsi hans gjenkomst. Mange av profetiene i Bibelen omtaler hendelser som ligger hundrevis eller tusenvis av år frem i tid - å anta at vi kan bruke dem til å lokalisere spesifikke hendelser, er problematisk. Gjennom disse eksemplene ser vi at den kristne sionismen ikke støttes av en eksegetisk lesning av Bibelen (en lesning som kritisk undersøker versenes kontekst og betydning). Når det er sagt, rettferdiggjør det ikke antisemittisme eller forfølgelse av jøder i noen form. Det bekrefter heller ikke jødenes krav på eierskap til landområdene i og rundt Jerusalem. Det de derimot gjør, er å sette søkelyset på situasjonens kompleksitet. Når volden og urolighetene i Israel fortsetter, er det viktig å forstå at vi ikke kan forstå situasjonen gjennom en enkel tolkning av bibelvers. Det krever empati og forståelse for dem som sliter. Vi kan ikke forvente at det kommer en enkel løsning av seg selv, og det gjør heller ikke Bibelen.

__________ Ryan Stanton er doktorgradsstudent som studerer medier og kommunikasjon ved University of Sydney.

References •

https://www.brandeis.edu/israel-center/news/ newsletter-5-robins.html

•

https://www.thebanner.org/features/2019/12/ why-i-m-not-a-christian-zionist

•

https://forward.com/culture/430251/whyeverything-you-think-you-know-aboutchristian-zionism-is-wrong/

•

https://ash.harvard.edu/christian-zionismreligious-right-and-donald-trumphistory%E2%80%99s-role-contemporarypolitics

•

https://inthesetimes.com/article/christiansunited-for-israel-zionism-john-hagee-donaldtrump-israel-palestine-iran

Vi minnes

Adventnytt 12-2023

Illustrasjon: iStock / lavendertime

Vi minnes Kjell Kristian Steen sovnet stille inn 15. september 2023 på St. Olav hospital med sine to døtre Linda og Monica ved sin side. Han ble født 8. november 1951 i Trondheim hvor han vokste opp med sin bror Eivind hos sine foreldre Kristian og Elsa Marie. Tidlig erfarte han Guds tilstedeværelse og beskyttelse i livet, og dette tok han med seg gjennom livet. Kjell Kristian ble døpt av Kåre Kaspersen 20.juni 1975 i Trondheim og opptatt i menigheten samme dag. Der bidrog han både som forstander og som leder av bibelstudiene og misjonsavdelingen med mere. Kjell Kristian brydde seg om folk, spesielt dem som trengte litt oppmerksomhet. Han hadde nok en del av sine interesser knyttet til sin far som var radioteknikker. Kreativ, løsningsorientert, dedikert var han fra han var ung. Dette kom også tydelig frem i begravelsen, da hans kollegaer fortalte om hvordan det var å jobbe sammen med han. Eutronika ble hans første arbeidsplass hvor han fikk utfordre seg på logikken i det elektroniske skaperverk. I 1982 giftet han seg med Sylvi Nordvåg, og de fikk to barn sammen, Linda og Monica. Troen på Gud som skaper, hadde han som troende et «vitenskapelig» forhold til. Han var trygg på sin skaper og kjente ham godt, selv om det var ting i livet som han heller ikke skjønte. Han viste i sitt liv hvem han var i omgang med sine medmennesker. Kjell Kristian har kjempet med kreft i flere omganger, men i høst gikk det fort nedover. Undertegnede forrettet ved begravelsen fra Havstein kirke i Trondheim 22. september 2023. Vi lyser fred over Kjell Kristians Steens gode minne. Rolf Andvik

Det var så uvirkelig da meldingen kom om at Terje Solberg, Mjøndalen menighet, sovnet stille inn i døden på Drammen sykehus torsdag den 28. september – han som alltid hadde vært der for familie og menighet. Lite tydet på at Terje hadde kreft, til bare noen dager eller uker før han døde. Hans rolle som forstander i 31 år vitner om en sterk lojalitet til Jesus, og et engasjement og trofasthet av de sjeldne. Terjes åndelige reise begynte hjemme hos mor og far på Skoger, med god drahjelp fra banesabbatsskolen i Drammen. Hjemmet, med foreldrene Magda og Håkon, og sønnene Per, Jan og Terje, var fylt av kristentro, sang og musikk. 16 år gammel, den 29. mai 1965, ble Terje døpt av pastor Roald Guleng. På bakerste rekke i menighetskoret trakk Terje stadig nærmere flygelet, da en nyutdannet fysioterapeut fra Danmark ble korets faste pianist. Kjærligheten blomstret, og Anita og Terje ble gift i 1971. Tidlig på året i 1974 fikk de datteren Synnøve, og sent på året 1975 kom sønnen Torstein. Senere fikk de svigerdatter, Tanya, og barnebarna Carl Stephan og Emily. Terje var utdannet verktøymaker. Etter 12 år på Elmek, ble det 30 år på jernbaneverkstedet i Drammen, der han var høyt respektert av sine kollegaer. Terje var en ydmyk og samtidig stolt adventist. Rom 5, 1.2 passer godt på Terje: «Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.» Terje stilte seg gjerne opp på torget for å representere menigheten, Norsk Bibelinstitutt, ADRA eller Rosendal skole. Han var også en dyktig besøker av Brevskole elever. Sterkt engasjert var han også i hjelpesendinger til Russland og Litauen. Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Mjøndalen, fredag 6. oktober, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over en hjertegod Terje Solberg som vil bli dypt savnet. Reidar J. Kvinge

Jan Arnfinn Stølen, Kristiansand, døde den 13. oktober etter et lengre sykeleie. Han ble født den 9. februar, 1938 som den nest eldste av syv søsken hos Sigrid og Arthur Stølen. Han hadde en trygg og god oppvekst i et hjem hvor gudsfrykt, nøysomhet, nestekjærlighet og likeverd var selvfølgelige kristenverdier. Han var aktiv og interessert i idrett og spilte fotball på Donn og på VestAgders kretslag. Fra barndommen var han også med i adventistkirken i Kristiansand, og har hatt et godt fellesskap der siden. Selv om han var kristiansandspatriot, hadde han en internasjonal legning og utferdstrang. Etter skolegang i hjembyen, dro han tidlig til USA. Han fikk et Fullbrightstipend og har studert og forsket i California, England og Spania. Han hadde en mastergrad i samfunnsgeografi fra UiO, og i årene 1971 – 2008 var han amanuensis i samfunnsplanlegging og utviklingsstudier ved Universitetet i Agder. Han har også hatt flere oppdrag innen bistand og utvikling, blant annet i Tanzania og på Sri Lanka. Han brydde seg også om nærmiljøet og var i flere år medlem av bystyret i Kristiansand. Han ble gift med Torun som han traff første gang på speiderleir på Utøya. Hun var hans solide og gode støtte, og de fikk et 59 år langt ekteskap som ble velsignet med fire barn, Jannik, Petter, Thomas og Tuva, svigerbarn og 10 barnebarn. De siste årene var han pleietrengende og preget av demens og bodde da på et omsorgssenter. Ved bisettelsen, med stor deltagelse, fra Oddernes kapell den 27. oktober, sa barna Jannik og Thomas flotte minneord om en far som elsket sin familie, brydde seg om andre, var aktiv og deltagende på mosjonsløp, sykkelritt og turrenn på ski. Døtrene Jannik og Tuva gledet med vakker sang, og undertegnede delte Guds ord. Vi lyser fred over et kjært og godt minne. Reidar Olsen

Nyheter

Adventnytt 12-2023

Stor glede både hos mottakere og givere da HappyHand Hole kunne dele ut nok et overskudd til lokale formål. Denne gang kunne Britt Celine Oldebråten glede Krisesenteret i Hønefoss og julaftensarrangementet for enslige og trengende med henholdsvis 35.000 og 30.000 kroner. Foto: Tove Jørgensen

Nelly Lillian Seim Sarpsborg menighet, 14. desember

Ingvald Seglem Mandal menighet, 7. januar

Astrid Opheim Hønefoss menighet, 10. desember Kari Ottesen Strømmen menighet, 27. desember Ragnhild Inger Ask Ålesund menighet, 31. desember Gretha Nora Drivenes Haugesund menighet, 9. januar

David Robert Irvine Moss menighet, 13. desember Kåre Aasmund Dehnes Tønsberg menighet, 13. desember Svein Ivar Melsæther Molde menighet, 14. desember Ågot Johanne Eidem Stavanger menighet, 23. desember Else-Lill Thomassen Tyrifjord menighet, 24. desember Brit Ramfjord Oslo, Ulsrud menighet, 25. desember

Eva Karin Gudmundsen Bergen menighet, 10. desember Grethe Charlotte Pettersen Sandnessjøen og omegn mgh, 23. desember Ellen Margrethe Åsheim Flekkefjord menighet, 23. desember Sigmund Sæther Sauherad menighet, 24. desember Roy Terje Bruvik Lillehammer menighet, 26. desember Hanne Elisabeth Fjelmberg Hønefoss menighet, 2. januar Sigrid Eline Steffensen Bergen menighet, 6. januar

Sven-Norman Lien Mysen menighet, 13. desember Irene Kari Nybø Tønsberg menighet, 15. desember Kaisa Maria Jææskelæinen Oslo, Betel menighet, 16. desember Torgeir Lindquist Mathiesen Oslo, Betel menighet, 16. desember Torunn Thue Johansen Lillehammer menighet, 25. desember Gunn-Janne Svendsen Tromsø menighet, 1. januar Erling Henrik Stubholt Oslo, Betel menighet, 8. januar Magne Oldebråten Mjøndalen menighet, 9. januar

Diamantbryllup Den 1. desember 2023 har dette velkjente paret vært gift i utrolige 60 år og kan feire diamantbryllup. Det er det ikke så mange som får oppleve og er derfor verdt en ekstra markering. Samtidig er det naturlig å takke Odd Henrik og Hella Olsen for sin lange og tro tjeneste i menighetene og skolene de har arbeidet i. Vi håper dere enda får mange år sammen og gratulerer hjerteligst med jubileet!

Illustrasjon: iStock / lavendertime

Vi gratulerer

Illustrasjon: iStock / MerggyR

Hei på deg! ! Vi vil gjerne høre fra deg skrive? r elle der bil ta ne, Liker du å teg Har du en hobby? en! hva du tenker på for tid rne gje l Fortel o. e.n org an adr Send til gry.haugen@ ADRA. Barnesiden leveres av

Hvorfor kom Jesus? Les Joh. 3,16

Spør noen som er alene om å spise med deg.

Lag lapper med hyggelige ord og heng opp rundt der du er.

Smil til tre personer du ikke kjenner fra før.

Lag noe fint av trolldeig: 1 del mel, 1 del salt, ½ del vann. Figurene stekes lenge på 70–80 grader.

Send et kort eller brev i posten til noen det er lenge siden du møtte.

Lær å si tusen takk på minst 4 språk.

Hvilken julesang er din favoritt? Lytt og syng! 15

Gi noen du kjenner en kjempegod klem.

Gå ut og plukk søppel.

Se ADRAs dokumentarfilm om livet til Adiza.

Gi et komplement til de fire første menneskene du møter i dag.

Send en oppmuntrende melding til noen.

Overrask en nabo med noe du har laget.

Gi bort en ting du ikke trenger lenger.

Arranger papirflykonkurranse.

Lag gaveesker av tykt papir

Gi bort 20 minutter. Spør noen hva du kan gjøre for å hjelpe.

Hopp opp og ned 22 ganger.

Hva er du mest takknemlig for? Lag en liste og heng på veggen.

24 Hva kan du gi til andre som gjør dem glade - og som er gratis? Lag en liste: 1. Smil / 2. Gi et kompliment 3. Ring til noen for å si god jul 4. Re opp senga di 5. Be en bønn for naboene dine ... osv.

Jesus var flyktning. Les Matt 2,13-23 og tegn historien. 21

Få noen til å le! Fortell en morsom vits.

Ha på noe rødt i dag

Adventnytt 12-2023

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER I NORGE

Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø

Den norske union Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no

Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Telefon: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström

Adventistkirkens ressurssenter Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Telefon: 465 41 322 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen

Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Telefon: 22 20 64 14 / 936 93 060 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Telefon: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Postboks 133, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Leder: Vidar Hovden www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no

Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Studentprogrammet – Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Bankkontonr.: 3000.39.38456 Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m) E-post: post@norskavholdsforbund.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter Fredrik Colletts veg 13 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutos vei 24, 3226 Sandefjord Telefon: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens Seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Telefon: 992 49 714 www.sdasenior.no finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

SIDEN SIST: Av Victor Marley jul minner oss om. En baby som fikk navnet Immanuel, Gud med oss. Gud som kommer. Jesus vokste opp og viste oss sannheten om Gud. I tidens fylde kom han, akkurat som han hadde blitt lovet i profetiene og i helligdommens fortelling. Hans første komme gikk i oppfyllelse. Derfor er vi trygge på at det vil også hans andre gjenkomst gjøre. Dette er frelsesplanen. Gud hadde denne planen før verden ble skapt. Han måtte ha en plan fordi Gud er kjærlighet, og derfor skaper han med fritt valg og risiko. Vi er alle en del av den planen. Derfor er det så fantastisk å bruke ekstra tid i adventstiden og jula til å bli minnet om at Gud holder sine løfter og at han fortsatt er med oss. Han svikter ikke. Han er vår hjelper. Han er vårt håp. Jeg ønsker deg og dine en velsignet adventstid, og jeg håper at vi alle vil stoppe opp for å takke Gud for at han er med oss og samtidig be for verden og alle som lider. Kom, Herre Jesus!

Tillit i turbulente tider

Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud (Gal 4,4-7). (I Hebr 5,6 står det: «Derfor kan vi tillitsfull si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?» )

Leder for Adventistkirken i Norge.

VICTOR MARLEY

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

i lever i turbulente tider. Som adventist er Jesu gjenkomst aldri langt fra mine tanker, og ekstra nært kommer den tanken nå slik nyhetene har vært de siste månedene. Som ung adventist i forrige århundre, var jeg glad for at Jesus skulle komme igjen, men jeg var litt usikker på om jeg ønsket det «snart». Livet var foran meg, og jeg hadde mange planer. Jeg hadde lyst til å studere, bli gift, få barn. Jeg tenkte optimistisk at jeg kunne utgjøre en forskjell i verden om jeg bare fikk litt tid. Jeg var også litt redd for det hele, da velmenende voksne fortalte engasjert om trengselstid, en lukket dør og flukt til fjellene. Etter hvert lærte jeg at dommen egentlig er en god nyhet fordi det betyr at anklageren må stå til ansvar. Jeg lærte også Jesus å kjenne – han som har gitt oss løftet om aldri å svikte eller forlate oss (Hebr 13,5). I Hebr 5,6 står det: «Derfor kan vi tillitsfull si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?» Forfatteren siterer først Guds ord til Josva (Jos 1,5), der han skulle overta ledelsen for Israel og lede dem inn i det lovede land. På samme måte sier han til oss på vei til en ny himmel og en ny jord: jeg svikter ikke og forlater deg ikke. Videre er det i Sal 118,6, en sang som handler om Guds endeløse, evige, til-å-stole-påkjærlighet, som åpenbares i Jesus, og som er årsaken til frelse og fremtid. Wow. Dette var akkurat det David trengte å høre i sin turbulente tid. Løftene er like aktuelle for vår tid. Jesus uttrykte det samme løftet da han sa til disiplene: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,20). I dag er jeg eldre, og løftet om Jesu snare komme gir meg ro og fred i vanskelige tider. Det gir meg noe solid å holde meg til. Det hjelper meg å holde stø kurs. Det gir meg håp! Og med disse løftene er jeg klar til å møte fremtiden. På grunn av disse løftene trenger jeg ikke å spekulere på hva og når fordi Han har kontroll . Det han ber meg om å gjøre, er å fortelle med mitt liv og mine ord om en Gud som elsker denne verden og ennå ikke har forlatt den. Og med det kommer jeg til jul. For det er akkurat det