Dåp i Arendal
Kultur er alt!
For første gang har nå medlemstallet vårt krysset 100-tallsgrensen: «Nå har vi 104 medlemmer i vår lille kirke!!!» Side 6
Alle menigheter i Nordnorsk distrikt er flerkulturelle med medlemmer fra mange forskjellige land. Side 10
Adventnytt
Høst
Nr. 11 - 2023
2
Innhold
Adventnytt 11-2023
TROFASTHET
Adventnytt Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Adventnytt kommer ut med 12 nummer per år.
Side 4
ANSVARLIG REDAKTØR
Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no REDAKTØR
Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no FASTE MEDARBEIDERE
Tom Angelsen Marianne Dyrud Øyvind Gjengstø Jóhann E. Jóhannsson Claes Lundström
Side 7
PRODUKSJON
Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: Aksell KONTAKT
Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no ABONNEMENT
Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag (e-post: ordre@ norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 370 pr. år innenfor Norge og kr. 450 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).
Side 27
STOFF TIL BLADET
Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut.
Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no
FORSIDEN Håpefullt lys over høstlandskapet. Foto: Åse Helén Aasan
AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på
www.adventist.no
|
RAUSHET
|
SAMFUNNSANSVAR
3
Vi må snakke om synd
4
Aktivitetskalender
4
Goodbye October
5
Er troen din en privatsak?
6
Dåpssommeren i Arendal
7
Du kan ikke dele noe du ikke har
8
Nyheter
10
Kultur er alt!
11
Nyheter
12
ADRA
14
Refleksjon fra høstmøtet i Mjøndalen
15
TVS-kontakten
20
Hope Channel: Aksjon Facebook 2024
21
Som å våkne fra et mareritt!
22
«Aldri så galt at det ikke er godt for noe»
24
Norsk Bokforlags studentprogram legges ned
26
Nyheter
28
Vi minnes
29
Vi gratulerer
32
Siden sist
Månedens tekst Lys bryter fram i mørket for de rettskafne, for den som er nådig, mild og rettferdig. (Sal 112,4)
Leder
Adventnytt 11-2023
VI MÅ SNAKKE OM SYND …også vår egen
S
«Det tok oss er par generasjoner å bli kvitt Gud og glemme den kristne teologien. Men vi er ikke i nærheten av å bli kvitt synden, skylden, angeren, boten, tilgivelsen, frelsen og nåden. Vi har bare glemt hvordan vi skal snakke om det.»2
takkars disipler! Livet og gjerningene til Peter og de andre av Jesu tolv nærmeste, har i 2000 år blitt analysert og tolket forlengs og baklengs. Vi har undret oss over deres treghet og tvil, noen ganger beundret dem for deres mot, men i neste omgang latt oss forskrekke av deres manglende evne til å lære av sine feil. Nå har vi politikere. De siste par årenes skandaler begynte med en trønder og nestleder i AP som ikke kunne holde seg innenfor de moralske grensene. Så var en Krf-politiker for grådig med bostøtte, etterfulgt av annen AP-nestleder med samme svakhet. Så ble et par solbriller for fristende for en Rødt-politiker. Aksjespekulasjoner felte en Senterpartiminister. Forfordeling av jobber til venner tvang en AP-minister til å gå. Og ektemannens aksjehandler holder på å vippe en utenriksminister av taburetten. Men verst var nyheten om at selve landsmoderen også hadde en aksjespillende ektemann i kulissene. Det politiske landskapet i landet vårt rystes. De partiene som ikke har hatt noen skandaler nylig, går stille i dørene fordi de kjenner sin egen partihistorie … Og her sitter vi og analyserer. Vi sjokkeres, og vi mener. Og rister på hodet igjen. Men er vi modne nok til å ta frem speilet mens vi kommenterer andres svakheter og feil? «Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv, og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt» (Rom 2,1-2). Problemet er synd. Alt vi ser som går galt i verden, viser oss at vi «bommer på målet» igjen og igjen. Vi tror selvsikkert at vi har løsningen på utfordringer – og må altfor ofte skamfulle erkjenne at vi bommet nok en gang. Da Gud skapte verden, skapte han orden ut av tomhet og kaos. Da Satan dro menneskene inn i den store kampen han hadde anlagt mot den treenige Gud, snudde utviklingen, og kursen ble lagt om mot kaos igjen. Alt vi ser rundt oss i dag vitner om det: klimakrisen med katastrofale værforhold, voldsspiralen i verden, økonomikrise og moralsk forfall på alle plan. Så hvilket håp finnes for fremtiden? Redaktør i Minerva, Nils August Andresen, sa til avisen Vårt Land for noen år siden at
Ateisten Bjørn Stærk skrev det enda tydeligere i sin bok «Å sette verden i brann» for noen år siden:
«Kristne har både synd og frelse. Vi post-kristne har synd uten frelse. Synd uten tilgivelse. Synd uten nåde. Det må det bli trøbbel av.»3 En ting er i alle fall sikkert, og det er at vi har synd, i verden og i oss selv, enten vi er troende eller ei. Spørsmålet er altså hva som kan gjøres med det. Vi trenger å snakke om synd. Synd er det grunnleggende problemet til alle kriser, nederlag og fortvilelse. Vi kan kalle det med mange navn, men alt handler om resultater av at mennesker og natur går andre veier enn Skaperen hadde innstilt skaperverket på. Derfor er vi uten håp og fremtid. Hadde det ikke vært for nåden. Og Skaperens inngripen for å frelse oss. Frelseren og frelsen vi har i Jesus, er meningsløs uten syndens realitet. For å forstå hva Skaperen og Frelseren tilbyr oss, må vi erkjenne synden i våre liv. Vi må se hvordan vi brytes ned. Av sykdom, alder og konkrete resultater av egne valg. Uansett hvor mye og hvor godt vi lapper sammen stumpene, eller forsøker å skjule dem, kommer vi ikke forbi at de finnes i oss, sporene av synd, og at vi er ute av stand til å frelse oss selv. Derfor trenger vi en Frelser. Og det har vi! Det er derfor vi er kristne. Derfor har vi også håp og mot til å møte det som kommer. Men vi må ikke glemme syndserkjennelsen! Den bør holde oss ydmyke i møte med andres synder og feiltrinn. Og den minner oss stadig om hvorfor vi trenger Frelseren. Og hans nåde. Derfor må vi snakke om synd. _______________ 1 www.vl.no 26/01/2018 2 Bjørn Stærk, Å sette verden i brann, Humanist forlag, 2016 3 samme Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)
«Jeg fant ut at det er vanskelig å snakke om synd uten det religiøse språket, da forsvinner vissheten om at du har ansvar for valgene du tar. Og det er enda vanskeligere, for ikke å si umulig, å snakke om nåde uten et religiøst bakteppe.»1
Og erkjennelsen går enda dypere:
Redaktør i Adventnytt, og pastor i Adventistkirken Cornelius, Oslo.
ATLE HAUGEN
3
4
Adventnytt 11-2023
Aktivitetskalender NOVEMBER
Goodbye October
3.–5.
SABU ledertreff
5.
SABU styremøte
4.–11.
Bønneuke
9.–12.
Absolutt TVS
11.–17.
E-Week of Prayer for Youth and Young Adults
Goodbye October
20.
Rektormøte
Let me rest in winters arms
25.
Fotballcup
26.
Styremøte VND
With my coat around my shoulder – keeps me warm Well I’m thinking of the hours we spend Just changing with the season
DESEMBER
And the reason for the calm before the storm
3.
Styremøte ØND
Goodbye October
4.
Styremøte ADRA
5.
Pastorsamling VND
Have the leaves already fallen
9.
Julekonsert TVS
10.
Styremøte DNU
11.
Rektormøte
23.–1. jan
ASI convention
I don’t mind the whistling wind around my door Am I happy just to touch the snow Or watch the meadows changing Rearranging all the things we did before Goodbye October
Menighetskalender NOVEMBER 4.–11.
Bønn og fellesskapsuke
11.
Offer: Bønneukeoffer til Global Misjon (GC) (F)
DESEMBER 2.
Kristen forvaltning
9.
Dagen for helse og miljø
9.
Offer: Helse- og miljøarbeidet (E)
Did we see the colours change Are we all too busy rushing through the year Are we making time for Jesus And the things He wants to teach us Can He reach us, do we really want to hear Hello forever Let me rest in Jesus’ arms With His love around me I can reach the skies Well I wonder as the seasons turn And autumn slowly breaking Are we waking with His summer in our eyes With His summer in our eyes Adrian Snell
A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC
Gjesteleder
Adventnytt 11-2023
ER TROEN DIN EN PRIVATSAK? Tre viktige minutter
N
oen ganger kan det oppleves litt intimiderende å snakke åpent om troen på Jesus i sosiale sammenhenger. I vår moderne norske kultur er det nærmest en uskrevet regel at tro er en privatsak. En begeistring for Jesus møter ikke alltid samme aksept som en begeistring for sport eller kunst. Opplevelsen av at temaet er utenfor den vanlige normen, kan lett sette en demper for vår iver etter å dele evangeliet med mennesker rundt oss. Vi blir forsagte og unngår dette «sensitive» temaet i frykt for å støte andre. Jeg har nettopp blitt norsk statsborger. I prosessen måtte jeg ta en muntlig norsk-eksamen. I prøverommet ble jeg vilkårlig satt sammen med en annen søker. Samtalen ble ledet og vurdert av en sensor. Den andre statsborgersøkeren var ei ung, ukrainsk kvinne. Hun hadde flyktet fra hjemlandet sitt da krigen brøt ut. Sensor stiller henne det første spørsmålet: «Hva betyr mest for deg i livet – hva er det som begeistrer og inspirerer deg? Du får tre minutter på å svare.» Et øyeblikks stillhet følger, og jeg tenker ved meg selv at det er et fantastisk spørsmål. Hvis jeg får det samme spørsmålet, kan jeg kanskje snike inn et par setninger om troen min i løpet at de tre minuttene. Det burde ikke være for vanskelig selv i en slik sammenheng. Å si at det som skjedde de neste minuttene overrasket meg, ville være en underdrivelse. Den unge kvinnen svarte vennlig og besluttsomt: «Det aller viktigste i livet mitt er Jesus Kristus!» Det var ikke bare en setning i forbifarten. Hun brukte sine fulle tre minutter på å beskrive hva evangeliet betydde for henne. Hun fortalte hvordan Jesus hadde vært hennes håp og trøst i alle utfordringene hun hadde opplevd da krigen brøt ut og hun måtte flykte fra hjemlandet. Jeg lyttet betatt idet hun delte dette levende vitnesbyrdet. Sensor virket litt overrasket. Hun hadde tydeligvis ikke forventet et slikt svar. Men hun var også positiv og interessert. Svaret var innenfor oppgaven. Det var artikulert, ærlig og ekte. Så vender sensor seg til meg – og jeg får akkurat det samme spørsmålet! De første ordene som ramler ut av meg er: «Jeg er helt enig med henne!», og så bruker jeg mine fulle tre minutter på å dele mitt personlige forhold til Jesus og hva evangeliet betyr for meg – på en mye mer frimodig måte enn jeg opprinnelig hadde tenkt. Hennes tro og mot vekket noe inne i meg, og plutselig glemte jeg at jeg var med på en norsk-eksamen
der troen antagelig anses som en privatsak. Idet vi går ut av eksamensrommet den dagen, vender min nye ukrainske venn seg til meg og sier: «Det var ikke en tilfeldighet!». Gud har en egen evne til å organisere slike ting, og jeg pleier å kalle det «guddommelige sammentreff». Har du opplevd det? En situasjon der du visste at Gud hadde en finger med i spillet. Det var ikke bare en tilfeldighet. Gud har ikke bare bedt oss om å dele troen, men han har også lovet å tilrettelegge situasjoner som gir oss en anledning til å dele. Når vi trer ut av vår komfortsone og deler troen, finner vi ofte ut at det ikke er så skremmende som vi trodde. Det er ikke alltid vi får en like fin og spesiell opplevelse som den jeg nettopp delte, men selv å bli avvist er ikke «verdens ende». Fortsett å be og la Gud lede denne vandringen. Belønningen med den ene fantastiske opplevelsen, er verdt det. Troen vår styrkes når vi deler den. Uten tvil har det vært mange tilfeller der religion har blitt dyttet på mennesker og med rette skapt motvilje. Men disse dårlige eksemplene burde ikke overskygge det kallet vi har fått som Jesu etterfølgere. Disiplene i det første århundret anså ikke troen som en privatsak. Jesus selv ba dem om å gå ut i all verden og undervise, døpe og multiplisere disipler (Matt 28, 18-20). Apostelen Peter oppmuntrer de troende: «Men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt» (1 Pet 3, 15). Det personlige vitnesbyrdet fra dem som har erfart skjønnheten og kraften i evangeliet, vil gi vekst til den ekte kristendommen. «Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» (Apg 4, 20).
Daniel er pastor i Hønefoss og Jessheim menigheter og evangelist i ØND.
DANIEL PEL
Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)
Av Daniel Pel
5
6
Nyheter
Adventnytt 11-2023
DÅPSSOMMEREN 2023 I ARENDAL ADVENTISTMENIGHET Av Per de Lange Det begynte allerede den 19.juni – med dåp i Nidelva nær Adventistkirken. Dåpskandidat Sigmund Askestad ble begravet i vannet for så å stå opp igjen til et nytt liv, slik Jesus sto opp fra graven. Den neste dåpen fant sted 5.august i Stølsvika, også nær kirken vår. Dåpskandidat Steinar Jose Andersen, hadde uttrykt ønske om dåp før han skulle returnere til TVS for et nytt skoleår. De fleste fra menigheten møtte opp like etter gudstjenesten for å være med, fulgt av «pot-luck» i kirkas kafe. Og vitnesbyrdet fra Steinar ble sterkt og inspirerende for flere. Den tredje dåpen fant sted 26.august også i Stølsvika. Denne gangen var det åtte ungdommer som ønsket dåp: To medlemsfamilier fra Moldova stod sentralt, den ene med Dorinel Nicolae og Ana-Christine Nicolae; den andre med Svetlana Moisei og Svetlanas venn fra Polen, Mateusz Werkiewicz og kusinen hennes, Alexandra Marcu, fra England. De to neste var Dianne Kabitzo og Vanessa Kabitso som begge har røtter i Kongo. Den 8. dåpskandidaten, Iselin Henriksen Møretrø, ringte meg noen dager før dåpen og spurte om å få bli med. Fremmøtet i kirken før dåpen var stort. Vi måtte sette inn flere ekstra stoler for at alle skulle få plass, foruten å overføre det hele til en storskjerm i 1. etasje. Her kom venner og familie i nærområdet, inklusiv en pensjonert sogneprest. I tillegg kom familiemedlemmer fra England og Moldova. Dagens forkynner fra Moldova,
Vasile Volchivschi, bestefar til de moldoviske dåpskandidatene, besøkte oss sammen med sin kone. Han talte på russisk, men ble oversatt til norsk av svigersønnen Sergiu Moisei – og til engelsk m.m. gjennom elektroniske apparater. I tillegg var det sang av grupper fra Filippinene og Ukraina. Dåpen fant sted like etter gudstjenesten. Tilhørerne samlet seg på knausene ovenfor badestranden hvor dåpskandidatene var samlet. Først ute var Svetlana og vennen Mateusz. Det ble en dobbelt dåp ved at Svetlanas far Sergio døpte sin datter, mens jeg døpte Mateusz. Deretter døpte jeg resten av dem etter tur mens de 100 tilhørerne sang om Guds nåde mellom hver dåpshandling. En særlig takk går til Marita Traanum, deltidspastor i Arendal, nå på fødselspermisjon, for alle hennes dåpsklassetreff med kandidatene. Dagen ble avsluttet med «pot-luck» middag i kirkens kafe-saler, fulgt av opptak i Arendal menighet for seks av de åtte kandidatene. Mateusc og Alexandra fikk med seg hjem dokumenter fra anledningen, for opptak i sine respektive menigheter i Polen og i England. Det ble en god dag for oss alle, med nye ansikter i kirken, nye vennskap, god mat og store opplevelser under dåpen. Møteleder Rein Holanger understreket dessuten at noe nytt hadde skjedd i Arendal menighet. For første gang har nå medlemstallet vårt krysset 100-tallsgrensen: «Nå har vi 104 medlemmer i vår lille kirke!!!» Dessuten slo ikke værmeldingene til med løfter om regnvær. Tvert om fikk vi solskinn og varme – i henhold til flere bønner for dagen.
Nyheter
Adventnytt 11-2023
DU KAN IKKE DELE NOE DU IKKE HAR Hvilken rytme må du lære deg for å møte Jesus?
Av Tor Tjeransen Vi lever i en verden der travelhet er blitt et statussymbol, og stress hindrer oss i å være gode ambassadører for Jesus. Det var utgangspunktet for ledertreffet til Adventistkirkens Østnorske distrikt på Halvorsbøle 15.-17. september. Travelhet er blitt en folkesykdom, og før vi kan gå for Jesus, må vi stanse opp hos Jesus og hvile i ham. Det er kortversjonen av Bill Hungates møte fredag kveld. Bill er pastor i Oregon i USA og har i flere år samarbeidet tett med Andrew WagenerSmith, som er avdelingsleder for misjon i Adventistkirkens Trans-Europeiske Divisjon. Sammen ga de lederne i Østnorsk distrikt mange nyttige råd om hvordan vi best kan hjelpe andre til tro i et sekulært samfunn. De to gjestetalernes hovedpoeng var at du må selv være fylt av det du ønsker å dele med andre. Derfor ble helgen på Halvorsbøle kalt for «Inside Out» – Fra innsiden og ut. Hvile er et viktig begrep for adventister. Sabbaten dreier seg om hvile. Likevel er det ikke sikkert at vi virkelig opplever hvile i Jesus. For vi blir preget av den kulturen der vi lever. Den amerikanske professoren Brené Brown har sagt at vi lever i en kultur der det er et statussymbol å være utslitt. Anthony WagenerSmith oppmuntret forsamlingen til å sørge for en annen rytme i livet. Han rådet til å sørge for en daglig pustepause og fokusere på Jesus, ikke som en prestasjon, men som en oase i tiden. – Adventister vet at vi er frelst av nåde, men lever som om vi blir frelst ved bibelstudium, sa WagenerSmith, og la til at Gud ikke elsker oss mindre hvis vi leser mindre i Bibelen. Han oppfordret også til å sørge for at sabbaten ble brukt til å hvile og gjøre ting som gir oss energi. Dessuten foreslo han å legge inn i kalenderen en dag hvert år der man slo av mobilen, lot e-posten være uåpnet og kun konsentrerte seg om å lytte til Gud.
– Lev et liv som får andre til å stille spørsmål, sa Bill Hungate, en pastor fra Oregon da han var gjesteforeleser ved ledersamlingen for Østnorsk distrikt på Halvorsbøle. Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).
– Jeg utfordrer dere til å prøve å ta en dag alene med Gud, sa han. LEV SÅ FOLK STILLER SPØRSMÅL Bill Hungate oppfordret til å leve et vanlig liv for å være til velsignelse for andre. Han påpekte at det ikke var de spennende gudstjenestene som fikk folk i Romerriket interessert i kristen tro. Det var de troendes liv som trakk oppmerksomheten mot Jesus. Hungate viste til flere bibelsteder som ber kristne leve slik at det synes at de er preget av Jesus. «Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer» (1 Pet 2,12). «Slik skal deres lys skinne for mennes-
kene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matt 5.16). – Det er skikkelig vanskelig å få folk til å komme til kirken, sa Hungate, og viste tydelig at han forstod livet i en sekulær kultur. Slik Abraham fikk oppgaven med å være til velsignelse for andre, må vi også leve liv som velsigner andre. Hungate minnet om følgende setning fra Ellen G. Whites biografi om Jesus: «Fra sine tidligste år var han opptatt av én eneste ting: Han levde for å velsigne andre» (Alfa og Omega 4. (Norsk Bokforlag, 1990) s 51 Vi må være til stede i våre nabolag og sørge for at vi har tid til å være til stede for andre. En av de viktigste ting andre ønsker seg, er en som er villig til å lytte, påpekte Hungate.
7
8
Nyheter
Adventnytt 11-2023
Markedsdag til inntekt for ADRA Av Evelina Fors Brinchmann og Vanida David Foto: Evelina Fors Brinchmann og Miles Andvik Søndag 3. september 2023 arrangerte Adventistkirken i Arendal en hyggelig markedsdag til inntekt for ADRA og årets hjelpeaksjon. Menighetens medlemmer samarbeidet om å lage i stand en flott dag, og det ble det virkelig. Småspeiderne møtte også opp på markedsdagen. En
Nok en stor dag i Stavanger Tekst: Grete Aaserud Foto: Marcin Pluta 12. august var det full kirke da Jonathan Heidema gikk i dåpens vann. En herlig ungdom som har gått i kirken over flere år. Familien til Jonathan og hans forlovede fra Danmark møtte fulltallig opp. Ungdommen i Stavanger laget en fin ramme rundt det hele, og det var vår pastor Arne Bredesen som sto for dåpen. Vi ønsker Jonathan lykke til med studier i Århus hvor han også vil komme nærmere sin kjære Natasia. Vi hadde også gleden av å ta imot vår nye unge pastor, Camilla Gustavsson, som skal jobbe i Stavanger og Sandnes 50% de neste to årene, mens hun samtidig tar sin master i teologi.
viktig egenskap hos en speider er å hjelpe andre. Utenfor kirken hadde speiderne satt opp ulike aktiviteter. I full speideruniform, inviterte de besøkende med på et par konkurranser. Vi hadde «kaste-erteposer-på-blikkbokstårn» og «kaste-ball-på-bowlingkjegler». Speiderne var utrolig flinke, og ikke minst tålmodige, for det er ikke bare, bare å stå ute når det begynner å regne. I den andre halvdelen av dagen fikk speiderne prøve å gå dør-til-dør med innsamlingsbøsse og hjelpeaksjonsbrosjyrer. Det var en spennende og ny opplevelse for dem alle
sammen. Helt til slutt fikk speiderne være med på et spennende eventyr inne i kirken. Både inne og ute stod det flotte stands med salg av gjenbruksgjenstander (malerier, klær, sko, kopper, bøker, barneleker, puslespill etc.). Det var mulig å få ansiktsmaling, samt gjette antall på en krukke med nonstop. Det var også mulig å få noe godt å spise, som vårruller, stekte nudler, vafler, kaker i alle former. Alt til inntekt til ADRA Norges prosjekter i landet Niger i Afrika. Stemningen inne i kafeen var utrolig hyggelig, hvor de som var til stede, kunne ha en god prat rundt bordene, eller følge med på Tv-skjerm hvor de ulike prosjektene ADRA Norge har i Niger og katastrofeområder i verden. Alt i alt en vellykket og kjempefin dag! Neste år håper vi på litt bedre vær, for da kan vi være enda med synlige fra utsiden. Takk til alle som hjalp til og var innom og støttet ADRA Norge med penger denne dagen!
Nyheter
Adventnytt 11-2023
Dåp på Karmøy Av Lars Dorland Baraka Bimogho, 21, hadde besluttet seg for at hun ville bli døpt i havet. Det var stor glede og også noen tårer, da vi den 9. september endelig stod på stranden. Det var en fin dag på Karmøy, 20 grader, sol og (som det oftest er her ved kysten,) en kraftig vind. Her gjennomførte vi først en trosbekjennelse foran menigheten og den store familien til Baraka. Det er nå fem år siden de ankom Norge fra en flyktningleir i Uganda. Jeg spurte nå Baraka: ”Tror du at Jesus har tilgitt alle dine synder og vil gi deg et nytt liv? Ønsker du å leve livet ditt sammen med ham?” Baraka svarte ja. Familien sang kjente salmer og sanger om Jesus på Swahili mens vi gikk ut i vannet, og hun ble døpti Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Etter dåpen kjørte vi tilbake til kirken for å ha et stort og festlig felles måltid. Det var en velsignet dag for alle som fikk være med, og vi er dypt takknemlige for at Baraka er blitt med i menighetsfamilien vår.
Tur til Slussfors Av Torgunn Skoglund For ein god del år sidan reiste vi frå Helgelandsmenighetene rett som det var til Sverige. Nærare bestemt til Slussfors, ei adventistkyrkje langs Blå vegen. Den ligg langt utpå landsbygda til skilnad frå dei fleste kyrkjene våre som ligg i byar. No drog vi, seksten menneske, i fire bilar tidleg sabbatsmorgon kl 7. Det tek tre timar å køyre dit, og sabbatsskulen byrjar kl 10. Då vi tok ut, ausregna det, noko som ikkje lova heilt bra. Men etter kvart skein det opp, og vi gledde oss til å koma fram. Vi kom fram litt etter tida, men fann fram til våre sabbatsskuleklasser. Det vart ei fin stund i lag med svenskane der hans Lillback hadde leksa. Gudstenesta var det vi frå Mosjøen som stod for. Fire barn og unge frå Kongo som er innvandrarar hos oss, song først tre fine songar. Det vekte glede. Torgunn skulle lesa dikt og ha vitnesbyrd. Diverre hadde ho gløymt diktsamlinga, men vitnesbyrdet vart halde. Kristi og Timo, eit flott estisk par som bur på Herøy, hadde vitnesbyrd begge to. Dei fortalde om sitt nære bønneliv og om bønnesvar dei har fått. Kristi fokuserte på at vi ofte har korset bak oss og problema framføre oss. I staden må vi snu det rundt så korset står framføre, og problema kjem bak. Då ser vi alt i eit betre perspektiv. Timo fortalde om då han skulle køyre opp til sertifikat for brannbil. Han stod bra når det galt dette, trudde han. Men til si store forskrekking strauk han. Han skjøna ingenting, han som var rekna som den beste. Han fekk samla tankane og tenkte at Gud ville noko med dette. Kanskje dei involverte trong forbøn? Det var fleire som køyrde opp den dagen, og paret byrja å be for alle. Etter ein månad skulle det kunna la seg gjera å køyre opp på ny. Men ein månad vart til to og til slutt fire. No fekk han ein ny sjanse. Med seg hadde han ein annan kandidat frå Sandnessjøen. Denne fortalde at han hadde hatt det veldig vanskeleg i familien sin. Men dei siste fire månadene hadde
ting vorte så mykje betre. Altså hadde Gud høyrt bønnene til paret. Difor var det Timo strauk, for å kunna be for han og familien hans. Mannen ynskte meir forbønn som ventande var. Linda hadde ein levande andakt om Peter. Ho fortalde så vi såg han for oss, denne impulsive mannen som ville ta alt på strak arm, men så inderleg trong Jesus si hjelp. Vi fekk eit utmerka måltid etterpå og fekk snakka med gamle kjende. Eg fekk høyra om ei flott dame på 96 år som hadde vore misjonær i Afrika. Ho var frå Slussfors og hadde i si tid finansiert utdanninga si som sjukepleiar ved å selja SDA bøker. Ho er framleis frisk og oppegåande og levande interessert i alt som rører seg i samfunnet. Etter dette bar det til ei hytte ved eit vatn rett i nærleiken. Der fekk barn og vaksne som ville, bade og ta del i vatnleiker som skapte fryd og glede. Dei vart dregne etter ein båt der dei låg oppå ein ring og for i full fart bortetter vannflata. Eller dei var ute i ein annan båt. Det var varme og sol og 22 grader den 9. september. Og myggen i Sverige hadde gjort frå seg stikkinga for i år, så vi slapp billig frå den. På toppen av dette hadde hytteeigaren ein ismaskin i bilen sin, så vi fekk oss is eller «glass» som svenskane seier. Etter kvart tok vi på heimtur. Dei 22 mila gjekk greitt med eit stopp på riksgrensa for litt trøing ute og fotografering ved EU skiltet. Det var ein fantastisk sabbat. Vi ser fram til fleire slike. Takk Gud som ga oss denne gode opplevinga.
9
10
Nyheter
Adventnytt 11-2023
KULTUR ER ALT! Et team fra Generalkonferansens Institute of World Mission besøkte Nordnorsk distrikt i tiden 1.-11. september 2023 for å hjelpe menigheten til en bedre forståelse av flerkulturelle spørsmål. Her er teamet med deltakere på helgeseminaret i Vadsø første helgen i september. Foto: Edgar Castillo.
Av Tom Angelsen
G
eneralkonferansen bistår Nordnorsk distrikt med flerkulturelt arbeid. Alle menigheter i Nordnorsk distrikt er flerkulturelle med medlemmer og venner fra Norge og andre land i Europa, Afrika og Asia. Da Nordnorsk distrikt fikk tilbud om besøk fra Generalkonferansens Institute of World Mission (IWM) som en del av deres tilbud om hjelp til evangelisering, gikk vi inn i en prosess for å avklare behov og forventinger til hverandre. De som arbeider i IWM, er blant Adventistkirkens fremste når det gjelder kultur og kommunikasjon. Alle misjonærer som sendes ut i Adventist kirkens regi, må gjennom et obligatorisk kurs i kultur og kulturforståelse med ressurspersoner fra IWM. Teamet fra IWM med sju personer under ledelse av Oscar Osindo, ankom Vadsø 1. september. I Vadsø var det et helgeseminar, før reisen gikk videre til Alta. Til seminaret i Alta mandag kveld, kom det også en gruppe fra Hammerfest. Reisen gikk videre til Tromsø med et seminar over to kvelder, samt formiddagssamlinger med de ansatte i NND. Besøket ble avsluttet med leder- og inspirasjonstreff på Sommerfryd 8.–10. september. Samtidig med undervisningen for de voksne, var det eget program med samme tema for barn i skolealder og tenåringer, tilpasset deres situasjon og modenhet. På kveldsseminarene var presentasjonene, rollespill, gruppesamtalene og øvelsene mer kortfattet enn helgeseminarene i Vadsø og Sommerfryd. I løpet av uka ble disse temaene tatt opp:
• • •
•
•
Hva er kultur? Hvordan påvirkes vi av vår kultur? Kommunikasjon når vi kommer fra forskjellige kulturer. Hvordan påvirker det å være flyktning forholdet til Gud, egen familie og menighet? Hvordan kan vi som ”vertsland” og ”vertsmenighet” være til støtte og hjelp? Hvordan kan vi være en menighet med mange kulturer, et bønnens hus for mange folk?
Kultur er alt! Kultur er blant annet språk, kroppsspråk, måten vi kler oss, hvordan og hva vi spiser, hilser på hverandre, går og hvordan vi oppfører oss overfor hverandre. Kultur er som et kart som viser oss veien gjennom livet. Kultur er ”brillene” vi ser verden igjennom. Kultur kan også sammenlignes med et isfjell. Den øverste og synlige delen av isfjellet er våre handlinger, men kultur er mer enn handlinger. Den delen av isfjellet vi ikke ser, under havets overflate, er størst. Våre kulturelle verdier er som den nederste delen av isfjellet. De er ikke synlige, men våre (synlige) handlinger bestemmes og styres av våre kulturelle verdier. Et eksempel: Verdien respekt er viktig i alle kulturer, men den blir uttrykt på forskjellige måter. I norsk kultur viser vi respekt for hverandre ved å ha øyekontakt når vi snakker sammen, og det oppfattes som uhøflig og respektløst å se ned eller bort under en samtale. I andre kulturer ser man ned i samtale med en person man vil vise respekt. En handling som i en kultur er et uttrykk for respekt, blir oppfattet som respektløs i norsk kultur. Om man ikke er
klar over denne forskjellen, kan det bli en kulturkollisjon. Noen kulturer er individorientert, andre er gruppeorientert. I noen kulturer er selve hendelsen viktigere enn klokkeslettet. For eksempel, det viktige er ikke å komme i tide, men å være til stede på festen. Noen kulturer er oppgaveorientert, andre er mer opptatt av å bygge relasjoner. Om vi ikke er klar over disse forskjellene, kan de skape friksjon og konflikt. For å unngå dette, er det viktig å bli kjent med hverandres kultur og ikke dømme. – Vi som kommer som gjester i en annen kultur, må tilpasse oss vertskulturen, sa Osindo. – Helgeseminaret dekket behov vi har. De som kom, kjente seg igjen i det som ble sagt. Mange hadde aha-opplevelser. Jeg trodde jeg visste en del om å være sammen med folk fra andre kulturer, men det var mye læring for meg også, forteller Hilde T. Huru, forstander i Vadsø menighet Distriktsleder Tom Angelsen tilføyer: – Jeg er takknemlig for IWMs besøk. Oscar Osindo og teamet fra IWM viste oss et bilde av en Gud som elsker mangfold. De minnet oss på at vi som adventister, har et særskilt ansvar til å forstå andre kulturer siden de tre englebudskapene er «for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk» (Åp 14,6). Mange av oss har fått øynene opp for hvordan kulturforskjeller gjør at vi kan misforstå hverandre, men enda mer, vi har lært hvordan våre forskjeller kan berike. Sammen kan vi være et bønnens hus for mange folk mens vi ser fram til dagen da vi vil stå sammen foran Jesus, i «en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål» (Åp 7,9).
Nyheter
Adventnytt 11-2023
Et subjektivt referat fra Kvinneforum på Dønna Av Linda Kleiven
Takk, Gerd og Willy! Av Tom Angelsen Vi har tidligere markert Gerd og Willy Hugstmyrs lange og tro tjeneste i NND. Som mange kjenner til, flytter de denne høsten til Bergen, til en eldrebolig på Adventistkirkens eldresenter på Nordås. De har også flere familiemedlemmer som bor i Bergen. På gudstjenesten under Leder- og inspirasjonstreffet takket vi Gerd og Willy for deres store engasjement for Sommerfryd. Deres engasjement er inspirerende. Det er mulig at dette kan ha vært deres siste gang på Sommerfryd. Som et minne fra Sommerfryd, fikk de to metalltallerkener, tallerkener som ble brukt tidlig i Sommerfryds historie. Gerd fortalte forsamlingen om ”Menighetsteppet” som hun har laget, og som henger i salen på Sommerfryd. Det består av 64 kvadrater. Alle kvadratene er ulike, men de har en ting til felles: Et rødt kvadrat i midten. Det minner oss om at vi i menigheten er ulike, men vi har Jesus Kristus til felles. Budskapet i ”Menighetsteppet” passer godt med tema for helgen ”Et bønnens hus for mange folk”. Må Gud være med dere, Gerd og Willy, når dere nå begynner et nytt kapittel i livet.
Den første helga i september, var det tid for kvinneforum på Dønna igjen. I år var det rekordmange påmeldte. De kom fra Sandefjord i syd til Lofoten i nord. Vi fikk en fantastisk solnedgang fra Dønnesfjellet fredag kveld, og dagene startet veldig friskt for noen på sabbaten med morgenbad i havet etterfulgt av bønnetime og morgenstrekk. Vi var så heldige å ha besøk av Line Birgitte Nielsen fra Fyn. Hun delte med mildhet, innbydende og inkluderende formidling av Gud vår Fars uendelige kjærlighet til oss og ikke minst hvem jeg er i Guds øyne. I tillegg delte hun egne personlige, inspirerende og oppløftende historier fra egen vandring med Gud. Det bidro både til ettertenksomhet og at flere delte sine erfaringer. Line startet med å ta frem flere kvinner i Jesu slektshistorie som «ikke passet inn» og allikevel ble brukt i Guds tjeneste. Temaene fokuserte på Guds plan med oss, vår skrøpelighet i Hans plan. Et av utgangspunktene var Lea og Juda som kom fra en dysfunksjonell familie hvor det var forskjellsbehandling i handling og kjærlighet. Line geleidet oss inn i en ny erfaring om hvordan Gud kan bruke oss mennesker selv når vi har et dårlig utgangspunkt og har trødd feil. Han ser vårt potensiale! Videre ble det fokus på deling av hans glede og hvilken lengsel jeg bærer på overfor Herren. Vi fikk sitte i ettertanke, stillhet og også for å lytte før noen av oss delte tanker. Mange av oss ble veldig berørte underveis, og til tider var det et fyrverkeri i følelsesuttrykk. Vi følte oss påfylt av kjærlighet og inspirert til å utforske og, ikke minst, ta imot vår Fars kjærlighet til oss, og også styrke og påfyll til å møte hverdagen videre. Line har en formidlingsglede og evne som setter dype og varme spor. I tillegg fikk vi vidunderlig og allsidig gourmetmat av ei lokal ung dame. Fantastiske og allsidige smaker og fargerike retter. Turer, sang, gode samtaler og mye latter og lek i badestamp til de sene timer under stjerneklar himmel og et streif av nordlyset som vinket til oss. Et par havørner seilte forbi brygga vi var på - og plutselig «kokte» det i vannflaten av en fiskestim på tur. Siste dagen var det oppbrudd, men noen av oss fikk oppleve kunstneren Tommy på Etcetera. En butikk full av blomsterkreasjoner, skulpturer, krukker, lys og varierte estetiske design i både foto, møbler, glass og hans egne stålkreasjoner. Nå må vi vurdere om vi skal åpne opp for enda flere, eller holde antallet til denne intime gruppa slik den er nå. Det er en åpen gruppe (for kvinner) hvor ca 2/3 er SDA medlemmer. Nå får vi dele våre opplevelser og håpe på flere erfaringer fremover.
11
12
Adventnytt 11-2023
HJELPEAKSJON 2023
Finn ut hva DU kan gjøre Afan, I hunka, I hunza: En, to, tre! Barna roper til hverandre på språket zarma og gjør seg klar til skoledagen. «Mataran Kani! God morgen!» hilser de læreren idet han kommer. I området er det fire forskjellige språk som gjelder, men akkurat her snakkes zarma, et språk som snakkes av om lag 3, 6 millioner mennesker i Niger. Noen få med høyere utdannelse forstår fransk.
Foto ADRA | Britt Celine Oldebråten
POSITIVT SMITTSOMT På kommunens rådhus møter vi Ousseini. Nå er han ansvarlig for alt utdanningsarbeid i kommunen. Forrige gang jeg møtte han i 2019, var han rektor på en av de ADRA-støttede skolene. Osseini fremstår som en mild og ikke veldig pratsom mann, men når han snakker, hører folk etter: «ADRA-arbeidet her i området er nesten som smittsomt å regne,» forklarer han. «Andre skoler forsøker å følge etter og legger merke til forbedringene. Folket som bor her er veldig glade for ADRA.»
SÅ LITE. SÅ MYE Kontrastene er mange og til ettertanke, men det er ikke alltid de aller største grepene som skal til for å lette hverdagen og skape bedre rammer for mennesker. Små skritt kan bli til stor forandring. Skjønt, dypest sett handler arbeidet om verdier. Om at alle mennesker er like mye verdt. Uansett. «Nå får vi lov til å være synlige. Vi trenger ikke gjemme oss bort lenger,» sier Mariam Seine, medlem av organisasjonen for unge med funksjonsnedsettelser. I gruppen lages det stoler, motorsykler repareres og varer produseres for salg Det er lett å merke at optimismen i gruppa bobler. Er det sånn håp ser ut?
Foto ADRA | Frank Spangler
Foto ADRA | Frank Spangler
NADIFFA Nadiffa slippes fram. Jenta ble født med en muskelsykdom. For to måneder siden ble hun meid ned av en motorsykkel. Tiden etterpå har vært vanskelig for Nadiffa og familien, men nå ser det litt lysere ut. Hun er på bedringens vei og klarer så vidt å manøvrere rullestolen med hjelp fra familie og venner. Stolen er laget lokalt med støtte fra ADRA, men er litt stor og tung. Hun vil til skolen uansett, og familien støtter og hjelper gjerne.
Koffivi, som jobber som prosjektleder i ADRA Niger, er enig. «Ja, det er mange som sier nettopp det. At de får lyst til å følge etter og gjøre lignende grep. Det er fint at menneskene rundt blir inspirert av det vi gjør og at arbeidet skaper ringvirkninger. Personlig må jeg si at noe av det fineste jeg ser, er når barna får sitte på stoler eller benker når de er på skolen. Fremdeles er det slik rundt i landet at mange skoleelever sitter på matter.»
Foto ADRA | Frank Spangler
Glimt av hva pengene dine gjør:
Foto ADRA | Britt Celine Oldebråten
Tekst: ADRA | Gry Haugen, kommunikasjonssjef
Folk i mange kulturer og samfunn har lett for å se ned på det de definerer som svakhet. Å ha en funksjonsnedsettelse er for mange synonymt med fattigdom. «Hun er bare en byrde», tenker de – og glemmer å se og bygge opp under de ressursene som finnes der.
Adventnytt 11-2023
13
TAKK Hjelpeaksjonen avsluttes ved årets utgang. Takk for din innsats i Hjelpeaksjon 2023, det være om du har gått dør til dør med bøsse, kontaktet næringsdrivende eller gamle kjente, funnet på oppfinnsomme innsamlingsmåter eller gitt selv. Alt vi kan bidra med sammen – forandrer liv. Verden forandres fremdeles ett liv om gangen. Og noen ganger er det vi her i Norge som forandres når øynene våre åpnes for andre menneskers livssituasjon. For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Jer. 29, 11
STØTT HJELPEAKSJONEN ved å vippse til ditt lokale ADRA-nummer hvis det finnes, eller gi med Vipps eller kort via denne lenken: https://gi.adranorge.no/hjelpeaksjon Aksjonskonto Hjelpeaksjon 3000.30.31000 Gavekonto nødhjelp og fastgivere 3000.30.31035
Marokko: ADRA med akutt nødhjelp etter jordskjelv
Foto ADRA | Frank Spangler
Tekst: ADRA | Gry Haugen, kommunikasjonssjef
Foto ADRA | Frank Spangler
SPADER OG RAKER Noe av det verste med fattigdom, er at den tar fra mennesker verdighet og frihet. Det fratar mennesker myndighet over eget liv. I skolehagen bak skolen, dyrkes salat og potet. Hvis du var akkurat der – og kunne gi en rake og en spade for å lette arbeidet hennes, ville du ha gjort det? MENSTRUASJONSFATTIGDOM Kvinnegruppa hekler blant annet bind for salg. Mange jenter er hjemme fra skolen en hel uke per måned – og mister dermed mye læring. Ett av fire år på skolen blir borte. Men akkurat her og nå bekjempes menstruasjonsfattigdom med bomullsgarn og en heklenål. HÅPET ER PÅ SKOLEN Seif er 10 år og leder for elevrådet. Han er svaksynt, men har like fullt ansvar for å lede noe av arbeidet på skolen, for eksempel søppeloppryddingskampanjer. Han stråler av nyvunnen selvtillit, forteller mammaen hans stolt.
ADRAs beredskapsteam var raskt på bakken i Marokko og leverte humanitær nødhjelp til ofrene i kjølvannet av det dødelige jordskjelvet den 8. september. Det store skjelvet med styrke 6,8 forårsaket massiv ødeleggelse og tap av flere enn 2900 menneskeliv. «ADRA sendte beredskapspersonell fra Spania og andre land for å aktivt vurdere situasjonen i Marokko og gi akutt hjelp til trengende,» sier Mario Oliveira, leder for beredskap i ADRA International. «Vi oppfordrer fremdeles alle til å huske i sine bønner de tusener av familier som har mistet sine kjære og nå er hjemløse.» ADRA har tillatelse til å arbeide i Marokko. Jordskjelvet er det største som har rammet det nord afrikanske landet på 120 år. FN frykter at mer enn 100 000 barn har blitt rammet. Vil du hjelpe ADRA med å være klar når katastrofer rammer, kan du merke gaven «katastrofer».
Akutt hjelp ble gitt til avsidesliggende landsbyer i Atlasfjellene. Foto: ADRA-nettverket
TVERRKIRKELIG GLOBAL UKE MOT MODERNE SLAVERI
Foto ADRA | Frank Spangler
12.-19. november Menigheter kan hele året søke om støtte til arrangementer som knyttes opp mot Global uke. Klikk deg inn på qr-koden, les og finn ressurser. www.globaluke.no
14
Høstmøte
Adventnytt 11-2023
OM ANDRE SAUER OG HVORDAN VI SKAL BYGGE BRO TIL DEM Referat og refleksjoner etter høstmøte i Mjøndalen Av Lasse Stølen «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.» Vår gjestetaler fra Kroatia, Drago Matak, introduserte sitt tema med denne teksten fra Joh 10,16. Hensikten var å flytte blikket vårt utover vår egen kirkeboble. For hvordan vi skal bygge bro til mennesker som er «utenfor»? Matak pekte på at Adventistkirkens offisielle misjonsoppdrag er «Å lage nye disipler av Jesus som lever som hans kjærlige vitner og forkynner de tre englenes budskap om det evige evangeliet til alle folk som en forberedelse til hans snare komme.» Han viste også til at misjonsoppdraget sier noe om hva slags metode vi skal bruke: «Adventister skal, veiledet av Bibelen og Den hellige ånd, forkynne gjennom et Kristuslikt liv, samtale, disippelgjøring, undervisning, helsearbeid og tjeneste.» – Legg merke til at undervisning kommer etter et Kristuslikt liv og at vi skal nå ut til alle folk. Vi har hatt for vane å starte med undervisning i stedet for å vise fram et liv som ligner på Jesus. Det er kanskje ikke så lurt? sa Matak. Han foreslo å ta utgangspunkt i tre viktige skritt som kan danne en ramme for vår fremgangsmåte når vi skal nå ut med evangeliet: Connect – inspire – change. På norsk blir det omtrent knytte kontakt – inspirere – endre. – Hvordan gjør vi det? Hvorfor knytte kontakt? spurte Matak. Han ba oss om å ikke ha en hemmelig agenda i møte med andre mennesker. -Vi har kanskje fått penger fra Evangelismefondet, og det forventes at vi etter en kampanje skal døpe så og så mange mennesker. Men vår grunnleggende motivasjon er bare å være medmennesker, å gjøre dem vi treffer på, begeistret for en annen type liv. Hvor og når de skal ta dåp, er noe vi ikke kan forutsi. Det å ha dåp som mål, er en type skjult agenda som vi ikke sier offentlig. Det er ikke bra, ingen ønsker å bli møtt med en skjult agenda. – Hvordan kan vi komme nærmere våre venner i nabolaget? Det bør være
gjennom noe praktisk som ligner på Jesu møte med den samaritanske kvinnen. Hjelpe noen med sine behov slik ADRA gjør det. – Etter krigen i Jugoslavia var det mange behov vi kunne hjelpe dem med. Det var sånn vi møtte våre nye venner, vi knyttet oss til dem ved å være venner på en naturlig måte uten baktanker. – Å «inspirere», handler om å motivere våre nye venner til å bli begeistret for Jesus – kanskje via oss. Vår oppgave handler om å inspirere dem til å bli mer kjent med Jesus. – Å vitne er å dele det vi vet om Jesus. Det er å la andre vite hva han betyr for oss. Hvis vårt vitnesbyrd bare er et forsøk på å bevise at det vi tror er sant og at det andre tror er galt, vil vi møte mye motstand. – Når det vi forteller om Jesus, kommer fra et hjerte som er forandret ved hans nåde, sjarmert av hans kjærlighet og begeistret over sannheten, vil andre bli imponert over hvordan Jesus har påvirket vår livsførsel. (BS 3.kv 2020, 11) «Change», forandring. – Hvordan kan vi endre oss selv og andre? spurte Matak. For med mindre våre liv er forandret, kan vi ikke hjelpe andre til å forandre sine. Men vi kan love våre venner en stor forandring, fordi Jesus har forandret oss. – Vi må først og fremst vise et bilde av Jesus gjennom livet vårt. Det er det som vil forandre oss og våre venners liv. «Når Kristus er i senter for hver doktrine, og all bibelundervisning reflekterer hans karakter, vil det være mye større sjanse for at dem vi deler Bibelen med, vil akseptere hans ord.» (samme)
Dette var hovedinnholdet pastor Drago Matak delte med oss fredag kveld under høstmøtet for adventistmenighetene i Kongsberg, Skotselv og Mjøndalen. På sabbaten tok han oss med på eksempler på hvordan de i Kroatia nådde utenfor kirkebobla ved å praktisere disse enkle prinsippene. Det handler om å møte medmennesker med respekt og nysgjerrighet. Det som sannsynligvis gjorde mest inntrykk på oss, var fortellingen om den bosniske muslimen som hadde funnet en pose med 200.000 Euro og som ville gi pengene tilbake til eieren uten å be om finnerlønn. I programmet om ham på kroatisk fjernsyn, lurte ekspertene på hva som motiverte ham. Til slutt var det en som sa: Det skulle vel ikke være noe i hans religion, en religion som mange har for vane å se ned på? Og slik var det nok - det var ”noe i religionen hans” som fikk ham til å gjøre det han gjorde. Må vi revurdere vår holdning til andre religioner? Er kanskje Jesus like aktiv der som i vår kirke? På samme nivå som han var til stede hos den barmhjertige samaritan? Det er denne holdningen våre venner i Kroatia tar med seg videre i møte med sine muslimske venner, sine katolske venner og sine venner i det akademiske miljøet. Drago Matak og forsamlingen i Mjøndalen fant hverandre. Det var ikke bare det han sa som betydde noe. Det var også det han er. Og det han er, er særegent nok, for han er en brobygger i en svært konfliktfylt og splittet del av verden. Han er også eksponent for en type adventisme som søker dialog og samtale, ikke konfrontasjon. For at det skal lykkes, må man se verdi i det andre er og gjør, og man må tone ned forestillinger om egen fortreffelighet. Kanskje forestillinger om «misjon» må begynne med «observasjon» - å lære mennesker å kjenne, å bry seg om å bli kjent med dem, og å oppdage at vi har noe å lære av dem? Tar du utfordringen? Alle møtene på høstmøtehelga i Mjøndalen ble streamet og ligger tilgjengelige på YouTube.
JUBILEUMSTREFF PÅ TVS 16.09.23 Skolen har i år invitert avgangselever til jubileumstreff for årskullene 63/73/83/93/98/03/13. Vi var jo bare en påmelding unna, så var vi samlet igjen. Og med litt felles innsats på sosiale medier, så ble ingen glemt. Vi fikk samlet 15 fra vår gruppe, som i år hadde 40 års jubileum. Det var kjempefint å møtes igjen og få tid til å høre hvordan alle har hatt det siden skoleslutt. Det var ikke vanskelig å finne tonen, og praten gikk lett i gruppa vår. Vi så på gamle foto, tok nye bilder og koste oss. Tusen takk til skolen og jubileums komitéen for initiativet og gjennomføring av dette flotte arrangementet, som for mange av oss startet med gudstjeneste og lunsj i spisesalen for de som ønsket mer tid sammen før selve jubileet. Ute i vestibylen ble vi møtt med fotocollage fra svunne tider. Etter en felles åpning i aulaen, ble gruppene
tildelt hvert sitt lokale til å møtes og mimre og bruke tiden etter eget ønske. Etterpå var det felles bankett i aulaen. Gunnar Jørgensen var konferansier. Vi fikk høre vakker duett og se filmklipp fra diverse årskull og skoleliv på storskjerm, i tillegg til noen historier og takkeord fra hver av gruppene. Loelle Tenål sørget for taffelmusikk under måltidets muntre summing. Skolens kelnere serverte smakfulle tre-retters middag. Rektor Nina Myrdal avrundet det hele. Dere kan glede dere som står for tur, når skolen igjen inviterer til treff! Det er lurt å starte tidlig med å samle flokken, da blir det mye artigere for alle å møtes. Jo flere vi er sammen, jo gladere blir vi! Mvh Toril Keyn
Sponsorløpet ADRA-innsamlingsaksjonen på TVS er ikke avsluttet før sponsorløpet er holdt og de individuelle jobbene er gjort. Den 26. september, litt forsinket på grunn av været, ble årets sponsorløp holdt. I strålende, mildt og vindstille vær som ga assosiasjoner til sensommer, var elever og ansatte på plass på fotballbanen. Bord med salg av kaker, frukt og drikke til løperne, mange deltakere og god stemning over hele linjen. Sponsorløpet varte i 40 minutter, løypen var 500 meter lang og inneholdt både flatt parti, unnabakke og seig oppoverbakke. Det var mange som tok løpet som en god treningsøkt og løp mange runder. De ivrigste løp opptil 16. Andre tok løpet som en tur og koste seg i finværet med turkamerater og kakespising underveis. Takk for innsatsen til alle, og til sponsorene for bidragene til ADRA! Kirsten Foto: Micah og Timon
Når været sier nei Fjellvettregelen «Det er ingen skam å snu», slo meg da jeg så værmeldingen. Tunge regnbyger og kraftige vindkast, farevarslene blinket på Yr. Turdagen var allerede utsatt én gang. Ingen av elevene var særlig motiverte, men lærerne skulle likevel ut. En ambisiøs fjelltur ble gjort om til en kortere skogstur, til alles glede og sikkerhet. Til tross for været og stemningen før turen, ble opplevelsen minneverdig likevel. Jeg fikk være sosial uten å måtte fokusere så mye på det ‘uoppnåelige’ målet (Gyrihaugen). Det var «chill», som Linnea sier. En ting jeg også har lært, er at man må passe ekstra godt på mat som henger utpå sekken. For det finnes visse ‘dyr’ i Nordmarka som flyr bort og river maten ut av sekken din… Alt i alt en opplevelse jeg kommer til å ta med meg videre, tross det tragiske været. Joel, 3 STA / Foto: Micah Dahlseide P.S. Det ble arrangert fotokonkurranse for elevene på turen. Mange fine og morsomme bilder ble tatt. Vinnerbildene ser du her: Michelle Johnsen (gruppe), Isabell Hauvre (natur) og Timon Fossum (de tre bukkene bruse). De fikk heder, ære og premie for de fine bildene, etterfulgt av boller og kakao til alle! D.S.
Valg av elevsamfunnet – skolehjemselevenes fellesråd – 2023/24 Elevsamfunnet i år er ledet av Tenaya Chadwick. Med i elevsamfunnet står styremedlemmer Micah Dahlseide, Michelle Johnsen, Joel Skoge og sekretær Timon Fossum. Hovedoppgaven er å skape et godt og trygt fellesskap for skolehjemselevene, i tillegg til å finne på morsomme helgeaktiviteter som alle kan være en del av. Vi jobber for å gjøre Tyrifjord VGS et enda bedre sted å være, og er elevenes ører og stemme. Av leder Tenaya Chadwick
Russestyret 2023/24 er valgt
Elevrådet 2023/24 på TVS Elevrådet er valgt, og består av én representant fra hver klasse. Hver representant har vara fra samme klasse. Årets elevråd består av: Leder: Marlene Dreyer (2STA) vara Micah Dahlseide (2STA) Nestleder: Lykke Aarsand (2HEA) vara Bethlehem Michael Patrick (2HEA) Sekretær/kasserer: Linus Simonsen (1STA) vara Cinzia Knutsen (1STA) Styremedlemmer: Tenaya Chadwick (3STB) vara Elias Lyster (3STB) Ella Crawford (3STA) vara Stefan Grinde (3STA) Sebastian Berglund (2ELA) vara Anton Buer (2ELA) Tiril Åserød (1HEA) vara Kinga Bloch (1HEA) Elias Varne (1 ELA) vara Diego Montante (1 ELA) Nora Engebretsen (3PÅA) vara Olav Eikenes (3PÅA)
Russestyret for russen 2024 er ledet av president Tenaya Chadwick, som har hovedansvar for å lede og delegere oppgaver til resten av styret. Ved hennes side står Ruxandra Boteanu som visepresident og avløser for presidenten om noe skulle skje. Mens økonomisjef Sondre Hauge og innkjøpssjef Amantia Bardhi sørger for at alt er på plass, holder sekretær Leah Lydersen styr på innhold og datoer for fremtidige arrangementer. I tillegg har styret Thea Knutsen som helsesøster, samt en ”terrorsjef” (eller aktivitetsleder, om du vil), Michelle Johnsen, som organiserer aktivitetene. Informasjon og bilder fra aktivitetene vil bli lagt ut på en profil som styres av PR - sjef Vilde Berglund. Og sist, men ikke minst, har styret i år to russeprester ved navn Evelyn Nødland og Timon Fossum, som sammen har ansvar for andakt på diverse arrangementer. Leah Lydersen
Hei alle 10.-klassinger! Vi gleder oss til å ønske dere som er 10. klassinger fra hele landet velkommen til en morsom, hyggelig, aktiv, variert samling på TVS 9. – 12. november – til Absolutt TVS! Elever fra adventistkirkeskolene og andre skoler møtes og blir litt (bedre), kjent med hverandre, lærerne, skolen, de elevene som allerede er her, miljøet, det åndelige fellesskapet og fritidstilbudene – kort sagt: vi ønsker å vise deg at TVS kan være et godt valg når du skal bestemme deg for videre skolegang til høsten. Er du elev ved en av adventistkirkens skoler, melder du deg på der. Er du ikke, melder du deg på til post@tyrifjord.vgs.no. Påmeldingsfristen er 31. oktober. Vi gleder oss! Hilsen oss på TVS
Rektor har ordet... TVS – EN PAKKELØSNING Har du noen gang kjøpt en pakkeløsning? For eksempel når du har skaffet deg en ny telefon eller en ny PC? Jeg har kjøpt telefon, og samtidig byttet abonnement og fått et panserglass eller noen hodetelefoner med på kjøpet. Noen ganger kan man være veldig heldig og få en gunstig pakke. TVS er en slags pakkeløsning. Du får skole, kristentro og mulighet til å bli kjent med mange gode venner i en pakke. Denne pakken består av mange enkeltelementer. For eksempel undervisning, lærere som bryr seg, utenlandsturer, andakter, kristne ungdomsaktiviteter, mulighet til en kristen russefeiring, mulighet til å bli godt kjent med andre ungdommer, og så videre. Jeg gikk selv på TVS for 30 år siden. Ikke alt som skjedde på skolen var like bra. Det var ikke en perfekt skole, og det kommer heller aldri TVS til å bli. Men pakken jeg fikk var god. Jeg
angrer overhodet ikke på årene på TVS. Jeg gjorde flere valg som har påvirket resten av livet mitt, og som jeg er svært takknemlig for. Jeg bestemte meg blant annet for å ta dåp og bli adventist. Jeg fikk også et nettverk av venner og bekjente som jeg fortsatt har stor glede av. Og så traff jeg Jostein, som nå er mannen min som jeg har fått to gutter sammen med. Det jeg fikk med meg av kunnskaper og lærdom har også fulgt meg gjennom livet. Enkeltelementene i pakken kan variere fra skoleår til skoleår og fra dag til dag. Ingen elementer er perfekte. Men jeg hevder likevel at summen av alle aktivitetene – altså pakken, eller pakkeløsningen, er ganske så god. Og jo mer man får med seg av pakken – jo bedre blir det. Selv om jeg som rektor skulle ønske at flest mulig ungdommer og alle adventistungdommer i Norge gikk på TVS, skjønner jeg at det ikke er mulig. Men vit at dere som er elever på videregående skoler i Norge, og som ikke går på TVS, dere er velkomne til å besøke oss og få en liten del av TVS pakken. Det er bare å ta kontakt: Velkommen! Nina Myrdal, rektor
NYE SPENNENDE BØKER! Fortellingen om Saulus Paulus Harald Giesebrecht Harald Giesebrechts nye bok handler om mannen vi kjenner best under navnet Paulus. Ingen illustrerer bedre hva omvendelse er, enn nettopp Paulus. Han gikk fra å se Jesus som en trussel og fiende, til å ofre sitt liv i kampen for å utbre de gode nyhetene om ham. Men hva var det som drev ham? Hvordan «hadde han det» egentlig? Hva gjorde han i Arabia? Hva med de ti årene i Tarsos? Hva skjedde den siste tiden i Efesos når Akvillas og Priskilla måtte risikere livet for å redde ham? Hvorfor utelater Lukas en så spennende del av fortellingen? Hvor mye kan vi vite? «Mer enn vi kanskje tror,» er Haralds svar, idet han dykker ned i både bibeltekstene og historisk forskning. For Harald er Paulus viktigste bidrag hans visjon av hva det vil si å være en Jesus-etterfølger. Mange sier at uten Paulus hadde vi ikke vært kristne i dag. Han etterlot seg små grupper av kristne rundt hele Middelhavet som levde på en måte som skulle få enorm gjennomslagskraft. På 300 år smittet livsstilen og troen over til en tredjedel av alle innbyggerne i Romerriket – og så ble selv keiseren kristen. Resten er historie. Boken er bygget på brevkurset om Paulus fra Norsk Bibelinsitutt. Den tar også opp mer utfordrende sider av Paulus forfatterskap som tungetale, sabbat, forholdet til slaveri og til kvinner. En overraskende spennende og leseverdig bok.
NY!
KOMMER I DESEMBER!
Kr 279
ISBN: 978-82-7007-532-4 HEFTET • 200 SIDER VARENR. 3535
KAN FORHÅNDSBESTILLES.
NY!
NY!
Daglig brød Min STØRRE let og finn bibel
Kalender 2024
Jacob Vium-Olesen
Kalenderen inneholder et skriftsted for hver dag, og den har flotte og delikate bilder som passer til årstidene.
Åpne opp denne brett-ut-boka slik at den blir STØRRE og viser travle bibelscener med massevis av fine ting å kikke på og morsomme detaljer å utforske. Kan du finne alle tingene du skal se etter i hvert bilde? Kr 159
KARTONG • ISBN 978-82-7007-530-0 7 SIDER • VARENR. 3534
Kr 149
ISBN 978-82-7007-533-1 VARENR 1024
Her finner du en bibeltekst for hver dag, flere bibelleseplaner, bibelstudier, bibelfakta, tekstoversikter ordnet etter tema, emner og behov, og mye mer som kan berike din bibellesning. Heftet er årsnøytralt, så ta vare på det, og bruk det år etter år. Kr 39
ISBN 978-82-7007-496-9 VARENR 1016
Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon). Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse
Aksjon Facebook
Adventnytt 11-2023
AKSJON FACEBOOK 2024 Skrevet av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett SOSIALE MEDIER Hope Channel Norge mobiliserer nå til ny aksjon i sosiale medier i 2024. Sosiale medier representerer en unik plattform for å møte mennesker vi ellers aldri kommer i kontakt med. Adventist-Norges sjenerøse bidrag i den årlige Aksjon Facebookkampanjen setter tusenvis av mennesker i direkte kontakt med adventbudskapet via strømmetjenester på www.hopechannel.no.
Foto: Hope Channel International
20
AKSJON FACEBOOK 2024 I forberedelse til 2024, viser vi til vedlagte giro i november utgaven av Adventnytt. 100% av innkomne pengegaver i november og desember 2023 er øremerket Aksjon Facebook 2024, slik at AdventistNorge avgjør omfanget av kampanjen. ANIMASJONSFILM Hope Channel Norge presenterer animasjonsfilmen «The Great Controversy», basert på Ellen G. Whites litterære klassiker. Animasjonsfilmen er unik med
HVA MED DEG? Facebook-kampanjer er et redskap som gjør det umulige mulig. Ved kun et tastetrykk kommer mennesker i berøring med adventbudskapet.
Bli med i innspurten i verdens historie og bidra til at evangeliet om Jesus Kristus når ut «på torget» der folk flest befinner seg anno 2024, på sosiale medier!
sin nyskapende animasjonsteknikk som visualiserer kampen mellom Jesus Kristus og Satan på en episk og innovasjonsrik måte. Animasjonsfilmen er produsert av Hope Channel International. Derek Morris, president for Hope Channel International, anbefaler filmen på det varmeste: «Vi er begeistret over å gi nytt liv til denne livsviktige historien gjennom animasjonsteknikker. «The Great Controversy» er et kraftig verktøy for å dele budskapet om håp og frelse med publikum over hele verden». HVIS GUD ER GOD … Filmen følger Naomi, en 18 år gammel jente som søker etter sin identitet og frihet gjennom opprør, under påvirkning av kjæresten Danny. Underveis er hun hjemsøkt av fortiden sin og må ta en avgjørelse for livet og for evigheten. Bli med Naomi på hennes reise mens hun utforsker virkningen av den store kontroversen i sitt daglige liv og oppdag svaret på spørsmålet: Hvis Gud er god, hvorfor tillater han ondskap og lidelse?
Bruk giroen i november-utgaven av Adventnytt i 2023, eller send din pengegave til kontonummer: 3000.30.37777. Merk innbetalingen med «Aksjon Facebook 2024». Gi ønsket beløp med Vipps! Vipps #654357 (Hope Channel Norge - Syvendedags Adventistkirken).
Refleksjon
Adventnytt 11-2023
SOM Å VÅKNE FRA ET MARERITT! (Fra anelser en tidlig morgen) du nå her og sier du ikke kjenner oss.» De er mennesker som kommer tomhendte. Hvem snakker vi om?
Av Yngvar Børresen
J
eg har misforstått Jesus. Jeg var så sikker på at jeg hadde forstått ham rett. Men jeg har antakelig gått glipp av poenget når han sier: «Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje» (Matt 7,21). Akkurat, ja! Ikke enhver som sier til meg Herre, Herre …! Han snakker vel til sånne som meg, har jeg tenkt, og så vil han vel presisere at han ikke blir lett å tilfredsstille hvis jeg skulle prøve meg. Det har jeg merket! Jeg har i årevis forsøkt å leve opp til alle kravene som jeg må leve opp til dersom jeg har tenkt meg til himmelriket. Trøste og bære! Jeg tenker ikke bare på alle trospunktene jeg har lært, men mer på at jeg etter alle disse årene ennå ikke er blitt sikrere på om jeg virkelig gjør Guds vilje. Og det er jo så opplagt: Klart jeg må komme med gjenytelser for alt han har gjort for meg. Intet er gratis! I neste setning fra Jesus, skjerper han kravene: «Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! … har vi ikke gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’ (Matt 7,22-23). Nemlig: Jeg har jo også skrytt på meg noen gode gjerninger og til og med fått ros fra andre for det. Og i noen ubevoktede øyeblikk har jeg trodd jeg var på god vei til å samle poeng. Men så holder det altså ikke bare med gode gjerninger. Det må være noe i tillegg. Jeg må prøve enda hardere! Likevel kan han altså en dag bli nødt til å fortelle meg det uten skånsel: Det står så dårlig til med deg at jeg ikke en gang vet hvem du er. Det er slutt på nåden! For en gang tar jo nåden slutt. Det er jo opplagt! Men så har jeg altså misforstått Jesus. For han ber meg ikke prøve enda hardere. Han sier at det bare vil virke mot sin hensikt. Det vil bare skuffe meg. Men det han sier her, er ikke for at vi skal miste motet. Tvert om! Det han sier er det all grunn til å juble over. Jeg mener virkelig juble, synge, danse, feire med mat og
•
•
• drikke og presanger som i selskapet til den fortapte sønn som hadde kommet hjem. Fortapte sønner og døtre blir frelst på Jesu vegne. Ikke på egne vegne. Vi snakker om intet mindre enn evangeliet. Jesus argumenterer her med all tydelighet for at presangen mottas uten at mottakeren har fortjent det. Han argumenterer for at «Hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». Dette er ingen religiøs floskel som man må tolke med mange forbehold. For jeg skal faktisk ikke fortjene det. Jeg kan ta imot ufortjent. Jeg!? Er du gal? Hvis jeg prøver å fortjene det, så prøver jeg på noe umulig. Men hvis «ikke enhver som sier til meg Herre, Herre, skal bli frelst,» hvem konkret skal da bli frelst? Hurra, det forteller jo Jesus oss. Og dette er virkelig gode nyheter. Han gir mange eksempler på HVEM som har gjort hans vilje. Ja, jeg snakker om «Guds uttalte vilje», den viljen jeg så gjerne skulle vite helt sikkert hva er, sånn at himmelriket kan bli mitt. Når Jesus peker på hvem, så blir det bare så tydelig at det han kaller «Guds vilje» er noe helt annet enn jeg altså feilaktig har trodd. For han sier til en rekke mennesker som Bibelen har gjort oss kjent med: «Din tro har frelst deg». Din tro på Jesus har frelst deg. De som Jesus så i øynene da han sa det, er altså ikke blant «enhver som sier til meg Herre, Herre.» De er nettopp ikke blant dem som kommer til Jesus på den siste dag og sier «Har ikke vi gjort mange gode gjerninger i ditt navn, og så kommer
•
En ung kvinne, nesten ei jente. Alle mente hun var prostituert. Hun hadde grunn til å gråte, og det gjorde hun, både av sorg og glede. En kvinne som hadde hatt blødninger i 12 år og var blakk fordi hun hadde betalt store summer til folk som hadde gitt henne falske håp om helbredelse. En mann med feil etnisitet. Han var en samaritan og hadde ikke rett tro. I tillegg var han spedalsk og skulle derfor utstøtes i dobbel forstand. Så har vi en som nevnes ved navn: blinde Bartimeus. Han ba om å få synet tilbake, og fikk både det og frelse i tillegg.
Alle disse og flere, var alminnelige dumme og kloke mennesker som strevde med sine liv. Men de hadde altså én ting felles. Jeg ser for meg at jeg står i køen foran porten til Guds rike. Den unge jenta, kvinnen med blødninger, samaritanen, Bartimeus, og mange andre helt vanlige sønner og døtre, går rett forbi meg som har stått i køen i årevis med mitt hjemme printede adgangskort. Jeg stirrer i vantro og fortvilelse på de uerfarne som går forbi og blir sluppet rett inn uten spørsmål, mens jeg selv knuger så hardt på billetten min at den holder på å gå i oppløsning. Jeg er fortvilet og føler meg blodig urettferdig behandlet. For et mareritt! Hvilken ubeskrivelig lettelse å våkne til en helt annen virkelighet. Guds virkelighet. Troen på Gud er tydeligvis mulig i to forskjellige versjoner, for vi tror vel på sett og vis på Gud de fleste av oss. Men jeg aner noe om den formidable forskjellen. Den ene ender i fortvilelse. Den andre … ord strekker ikke til. Joh 6,28-29: «Hva er da gjerningene Gud vil vi skal gjøre? Jesus svarte: Dette er gjerningene Gud vil at vi skal gjøre: Å tro på ham som Gud har sendt».
21
22
Bibelzoom
Adventnytt 11-2023
«ALDRI SÅ GALT AT DET ER IKKE ER GODT FOR NOE»
Av Loyd Landsverk Bibelzoom.no startet som de fleste initiativ starter, en tanke ble verbalisert, tok rotfeste og ble til en beslutning. Tanken var embryonisk før den ble verbalisert og realisert. Hendelser forut for samtalen hadde gitt næring til tanken. I begynnelsen av mars måned 2020 skulle møte nummer to i en møteserie på Notodden finne sted. Møtene ble arrangert av Sauherad SDA menighet og var begrunnet med et dypt ønske om å bringe adventbudskapet til en by som ikke lenger har noen adventistforsamling. Det første møtet var godt besøkt av både medlemmer (fra Sauherad SDA menighet) og Notoddens egne innbyggere. Fasilitetene var gode, så alt lå til rette for en god, gammel møteserie på Notodden. Men så ble drømmen knust. Norge ble stengt ned den 12. mars 2020 grunnet covid-19 pandemien. Ernas ord om forbud mot sosialisering gjorde det umulig for Sauherad menighet og den inviterte evangelisten å fortsette. Så kom kriseløsningen: digital videokonferanse. Alle krefter ble satt inn for å fortsette møteserien digitalt. Deltakerne fra det første møtet ble kontaktet, den digitale adressen ble formidlet
og alt ble lagt til rette for en flytende overgang fra det fysiske til det digitale. Dobbelt så mange «besøkende» kom på det digitale møtet i forhold til det første fysiske møtet. Evangelisten ble overveldet av mulighetene. Her kommer 30-40 mennesker sammen på en skjerm, hvor man kan se hverandre samtidig - som i levende live. (Hver deltaker har sin lille skjerm, 25 små skjermer på rekke og rad på den store dataskjermen). Egentlig er det et teknologisk mirakel som har et enormt potensial for evangelisering og formidling av Guds Ord.
… og hver dag samlet de seg … Apg 2,46 Dette var tanken i embryonisk form før samtalen - den epokegjørende samtalen. En mann og en kvinne taler sammen om åndelige ting. Kvinnen, la oss kalle henne Kirsti, bryter ut i frustrasjon: «Å, hvor jeg skulle ønske vi kunne bruke kveldene til noe mer fornuftig enn å sitte og se på den dumme TV’n». Mannen Kirsti samtaler med, hopper opp av stolen. Tanken som frem til dette øyeblikk har
vært embryonisk, kommer nå ut av sitt skall og fødes i ord for første gang: digitalt interaktivt bibelstudium hvor man går gjennom Bibelen, bok for bok, kapittel for kapittel, kveld etter kveld gjennom uken. Folk kom sammen digitalt fra øst og vest og fra nord og syd. Abonnement fra ZOOM kompaniet i USA ble betalt. Jungeltelegrafen glødet, det offisielle navnet på tjenesten ble bibelzoom-Norge. Webadressen bibelzoom.no forteller om dagens program med direkte link til kveldens interaktive timelange bibelstudium. Første samling ble stevnet 10. mai 2020, mindre enn to måneder etter at Norge ble nedstengt. Vi som hadde forberedt denne kvelden, var selvfølgelig spente. Lederne for de enkelte studiene gjennom uken, var pastorer og legfolk. Vertinnene skulle hver aften ha ansvaret for å ønske deltakerne velkommen og informere gruppen om kjøreregler i samsvar med Åndens frukt. Første kvelden var vi 30+ skjermer. Siden har det vokst og vokst til at vi i dag, tre og et halvt år etter 10. mai 2020 da vi startet opp, har lagt bak oss mer enn 100.000 individuelle bibeltimer. Alt til Guds ære. Så mye Bibel til så mange mennesker kan ikke annet enn produsere tro og gi frukt til Guds ære. Danske Syvendedags adventister så lys i dette, og kort tid etter at vi i Norge hadde startet opp, dro danskene i gang bibelzoom.dk etter det norske mønsteret. Det faktum at Danmark har omtrent halvparten så mange adventister som Norge, gjorde utslag i tilsvarende proporsjonalt antall deltakere på den danske bibelzoomen. For første gang i historien har vi nå mulighet til å komme sammen i tilnærmet virkelighet («virtual reality»). Uten å bevege oss en centimeter fra våre hjem, kan vi nå få følelsen av å være fysisk sammen med andre som kanskje er 2000 km unna. For gruppen vår ble ordene i Apostlenes gjerninger kapittel to en stor oppmuntring og et forbilde på hvordan menigheten kan knyttes nærmere sammen: «de kom sammen hver dag . . .» Siden starten har det blitt gjort
Nyheter
Adventnytt 11-2023
noen få justeringer fra det opprinnelige programmet. Blant annet ble det foreslått at vi burde gjøre sabbaten litt annerledes enn de andre dagene. Bibelzoomen på fredagen (og lørdagen i vintersesongen,) ble til sabbatzoom. Så derfor gjør vi denne kvelden til en stund med andakt, bønn og vitnesbyrd - et høydepunkt gjennom uken for mange. Bibelzoom.no er et lavterskel tilbud som supplerer menighetens tilbud. Det har aldri vært meningen å erstatte menighetslivet med dette initiativet. De aller fleste deltakere er regulære SDA kirkegjengere. Mange av dem er aktive medlemmer i de lokale menighetene. En god porsjon av våre deltakere er det vi kaller sofa-adventister. Dette tiltaket er med å hjelpe denne siste gruppen som aldri viser seg i en SDA menighet, til å komme nærmere menigheten. Håpet er at disse skal ta skrittet helt ut og komme seg opp fra sofaen og inn i en adventistmenighet på sabbats morgen. Vi har også en god gruppe deltakere som er medlemmer av en annen menighet enn SDA menigheten. Når sant skal sies, og dette gjør jo arbeidet meget spennende, så vet vi ikke hvem omtrent ti prosent av deltakerne er. Grunnen til dette er at vi tillater den enkelte å være til stede i det vi kaller «burka modus». Det vil si at man behøver ikke vise hvem personen(e) bak skjermen er. Vi respekterer privatlivets privilegier. Det gjør dette til et lavterskeltiltak. Dersom man vil komme med en kommentar til bibelteksten under selve studiet, kan man trykke på et punkt på skjermen som umiddelbart hever en godt synlig digital hånd. Som regel er det alltid litt dårlig tid mot slutten da mange har blitt inspirert eller opphetet gjennom studiet og gjerne vil uttrykke noen tanker. Med denne lille artikkel vil vi i ledergruppen for bibelzoom.no takke alle lederne og vertinnene for ukens bibelstudier og ikke minst de trofaste deltakerne som gjør det hele så inspirerende. Alle er hjertelig velkommen til å logge seg på via bibelzoom.no. Mest av alt går takken til Gud som på underfullt vis, i vanskelige tider, samler sitt folk slik at de «hver dag kan nyte godt av det kristne fellesskapet med håpet i hjertet om Jesu snare komme.» Alt til Hans ære.
80-års-jubileum Den 6. januar 2024 vil det bli fest i Lofoten. Adventistkirken i Lofoten vil feire sitt 80 års jubileum.
Av Linda Ness og Torbjørn Halvorsen Det blir jubileumsgudstjeneste, felles bespisning med koldtbord, sangstund med gamle, gode sanger, nye sanger, utenlandske sanger, kanskje soloinnslag, program med bibelquiz, underholdning med 20 spørsmål, kanskje en sketsj, og sist, men ikke minst, skal vi ha deilige kaker og kveldsandakt. Hva skjedde i 1943? Den 21. august 1943 klokken 17.15, samlet de som hadde blitt døpt det siste året, seg for å stifte menighet sammen med stedets pastor Paul Frivold. Hans bibelarbeider, Ingeborg Løndal, og Nordnorsk distriktsleder, Olav Frenning, var også med. Dette skjedde på Gravdal i Lofoten. Møtet ble ledet av pastor Frenning, og åpningssangen var «Jeg vil følge deg, min frelser.» Pastor Frivold ba om Guds signing. Erna Sjøvoll som besøkte menigheten fra Melbu, sang «O, la meg vandre Gud med deg.» Teksten denne dagen var fra 1 Pet 2,9 «Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys». Medlemmene reiste seg idet pastor Frenning forkynte: «Dere står nå for Guds åsyn». Menigheten fikk så med enstemmig tilslutning, navnet Gravdal menighet. Det var en liten menighet på 14 medlemmer. Det første valget ble foretatt, og det første menighetsstyret så slik ut: Paul Frivold, Rigmor Jakobsen, Ingeborg Løndal, Ella Justad og Edle Wagle. Dette var et kort sammendrag av stiftelsesmøtet. Menigheten hadde ikke mulighet til å feire 80 års jubileet på stiftelsesdagen den 21. august i år. Men vi ønsker å markere jubileet med en festgudstjeneste og en menighetsfest den 6. januar 2024. Menigheten ønsker alle tidligere pastorer som har tjenestegjort her, velkommen til arrangementet. Gode historier fra deres tid i Lofoten mottas med takk på e-post eller SMS. Menigheten dekker ikke reiseutgiftene: Vi vil bruke våre midler på å møte nye mennesker som kan bli Guds barn. Menighetens medlemmer er selvsagt velkomne, og det er et sterkt ønske fra styret at dersom du ønsker å delta, må du melde deg på, enten på telefon 91243372, SMS eller e-post: anne.siri.gustafsson@adventist.no.
23
Studentprogrammet
24
Adventnytt 11-2023
NORSK BOKFORLAGS STUDENTPROGRAM LEGGES NED Etter 58 års drift har den siste studentkolportøren levert inn utstyret.
Norsk Bokforlags studentprogram avvikles. Disse fem studentene var med i gruppen på 32 studenter som har solgt bøker i Norge i sommer. Nå er kontiene gjort opp, og en 58 år lang tradisjon er avsluttet. Fra venstre: Josephat Mobagi, Joseph Kimeu, Joshua Momanyi, Ekron Samuel Nachi og Isaiah Kirwa. Foto: Tor Tjeransen/
Av Tor Tjeransen
I
uke 38 ble det satt punktum for Norsk Bokforlags studentprogram. I 58 år har studenter fra Afrika reist land og strand rundt for å selge bøker for Adventistkirkens forlag. Nå er det slutt. For Josephat Mobagi fra Kenya og de 31 andre studentene som har vært på farten i Norge i år, er det en trist dag. De venter i forlagets lokaler for å gjøre opp sine konti og reise hjem for å fortsette sine studier. Men selv om de gleder seg til å komme hjem for å treffe familien etter drøye tre måneder i Norge, er stemningen dyster. Studentprogrammet har vært en svært viktig inntektskilde for dem. For mange
av dem ville det ikke ha vært mulig å finansiere studiene hvis de ikke hadde fått inntekten fra Norge. GODT RESULTAT I ÅR Det har ikke stått på innsatsen til studentene. De er virkelig helter. Det krever en enorm selvdisiplin, mental styrke og tillit til Gud for å reise ut dag etter dag for å selge bøker fra dør til dør. Men studentene har gjort en heroisk innsats. – For meg har det vært mitt beste år noensinne, forteller Josephat Mobagi. Han er en erfaren selger og har et godt sammenligningsgrunnlag, for han begynte i studentprogrammet i 2016 og har solgt bøker for forlaget både i 2017, 2018 og 2019.
Så var det stopp i et par år på grunn av Covid-19 pandemien. Josephat skulle gjerne ha vært her i fjor, men det lot seg ikke gjøre, av forskjellige årsaker. Men i år fikk han penger til å kjøpe seg flybillett og betale de 6 300 kronene staten skal ha for å gi studentene arbeidstillatelse. – Jeg ser på det som et enormt privi legium å få være med i programmet, forklarer Josephat. Derfor har han grepet denne siste anledningen med begge hender for å gjøre det beste ut av det. GODE PENGER FOR STUDENTENE Selv om studentene betaler norsk skatt og har utgifter til husly, mopedleie og
Studentprogrammet
Adventnytt 11-2023
drivstoff, samt betaler mange penger for å få komme til Norge, reiser de hjem med god fortjeneste. Lønnsnivået i Norge er et helt annet enn det er i landene i Øst-Afrika der studentene kommer fra. De melder om at det er svært vanskelige økonomiske kår både i Kenya, Tanzania og Uganda. Dickson Kengere forteller at pengene han har tjent gjennom studentprogrammet, har satt ham i stand til både å finansiere egne studier og støtte andre familiemedlemmer. Da hans svigerfar fikk leukemi, var det Dickson som betalte for den nødvendige behandlingen. – Dette programmet har vært en stor velsignelse for meg og min familie, sier Dickson, som har både kone og barn hjemme i Kenya. Han synes det er vanskelig å godta at dette er siste året for Norsk Bokforlags studentprogram. – Når en dør lukkes, åpner Herren sju nye, sier familiefaren som er utdannet pastor og for tiden studerer ved Kisii University i hjemlandet. Han håper det vil finnes en ny mulighet for å komme til Norge og selge bøker. SANNHETSFYLTE BØKER GIS BORT Erfaringene Norsk Bokforlag har gjort i løpet av flere tiår med utenlandske studentkolportører i Norge, viste at det etter hvert ble umulig å få et salgsnivå det var mulig for studentene å tjene på hvis de bare hadde religiøse bøker å selge. Derfor ble porteføljen utvidet til å inkludere bøker med mer generelle tema. I senere år har studentene hovedsakelig solgt bøker om Afrikas dyreliv samt kokebøker og andre helsebøker. Men hvert eneste år har studentene fått med seg kristne bøker de kunne gi bort til mennesker som viste interesse for åndelige tema. Joshua Momanyi har arbeidet i området rundt Mysen i sommer. Han og makkeren har delt ut kassevis av bøkene Mot historiens klimaks og Veien til Kristus. Det samme er tilfelle for de andre studentene. UNDERSKUDD FOR FORLAGET Selv om studentene har reist fra Norge med gode penger på konto, har det vært et helt annet bilde for Norsk Bokforlag. Der har regnskapstallene vært røde i flere år. Forlagets underskudd ble dekket av Adventistkirken sentralt, Den norske union.
For unionen var denne situasjonen uholdbar. Det var imidlertid ikke alltid enkelt å fastslå hvilken del av driften ved forlaget som forårsaket driftsunderskuddet. Det var en av årsakene til at Norsk Bokforlag for et par år siden ble omorganisert. Studentprogrammet ble skilt ut som en egen enhet for å få bedre oversikt over kostnader og inntekter i programmet. Det skjedde i 2021 midt under koronapandemien. Da Norge stengte ned på grunn av pandemien våren 2020, ble det klart at det var umulig å gjennomføre student programmet. Det var heller ikke mulig i 2021. Imidlertid hadde Norsk Bokforlag et stort lager av bøker produsert spesielt for studentprogrammet. Verdien av disse bøkene beløp seg til mange millioner kroner. Dersom ikke disse bøkene ble solgt, ville det bety et stort tap. Det ble derfor bestemt at studentene skulle selge bøker som alt lå på lager, og det ble ikke produsert noen nye for studentprogrammet i 2022 og 2023. Disse to årene har studentkolportørene kun solgt bøker fra eksisterende lager. Det har redusert det potensielle tapet for Norsk Bokforlags studentprogram betydelig. Mange titler er nå helt utsolgt. BESLUTNING OM Å NEDLEGGE PROGRAMMET Unionens administrasjon og unionsstyret har siden 2018 ved gjentatte anledninger drøftet framtiden til Norsk Bokforlags studentprogram. Forskjellige tiltak ble prøvd for å skape overskudd i programmet, uten at man lyktes. Til tross for at studentprogrammet ga svært kjærkommen inntekt for afrikanske studenter, kunne ikke Adventistkirken fortsette å dekke underskudd fra programmet. Siden 2017 har norske myndigheter stilt som krav til studentprogrammet at forlaget måtte garantere en minstelønn, som i år var på 24.712 kroner pr. måned. I årene som har gått siden den gangen, har salgsanalysene vist at flere av selgerne ikke hadde en omsetning som kunne dekke den fastsatte minstelønnen gjennom provisjonen på 35 % av bøkenes utsalgspris. Mange selgere har levert resultater som gir dem inntekter godt over minstelønnen, men i enkelte tilfeller lå omsetningen pr.
selger så lavt som 70 000 kroner for hele sommersesongen. Det dekker bare litt over en måneds lønn, mens forlaget må utbetale over 35 000 kroner i tillegg for å oppfylle minstelønnskravet for de månedene studenten har vært i Norge. Den summen finnes det ikke omsetning til å dekke. Det regnestykket kan selvsagt ikke gå i pluss. I 2023 har andelen selgere som ikke har solgt nok til å dekke minstelønnskravet, ligget på et vesentlig høyere nivå enn tidligere år. Med tungt hjerte besluttet unionsstyret at 2023 ville bli det siste året der afrikanske studenter satte seg på mopedene og besøkte mennesker i by og bygd med bøker fra Norsk Bokforlag. Begrunnelsen var at man ikke fikk regnskapet til å gi overskudd, samt risikoen ved å produsere nye bøker til programmet. – Det var ikke forsvarlig å fortsette et program der kirken måtte bruke store summer for å dekke underskudd. Risikoen i programmet har økt for hvert år, og dermed settes kirkens andre aktiviteter og misjonsvirksomheter i fare, slik at vi måtte prioritere annerledes, sier unionsleder Victor Marley. Med dette avsluttes en lang tradisjon som strekker seg tilbake til student programmets oppstart i 1965. Titusenvis av bøker fra Norsk Bokforlag er solgt i Norge, og hundrevis av afrikanske studenter har tjent penger til å finansiere sine studier og bidra økonomisk til sin øvrige familie. Mange av dem som har finansiert sine studier gjennom boksalg i Norge, har i dag viktige stillinger både i kirkesamfunnet og i storsamfunnet. – Vi er veldig glade for at Norsk Bokforlags studentprogram gjennom 58 år har være til velsignelse for så mange mennesker i Afrika, sier Jóhann E. Jóhannsson, økonomisjef for Adventistkirken. Carlos Tenold har hatt ansvaret for gjennomføringen av studentprogrammet siden 1996. Han har hatt studentene i tanke nærmest natt og dag mens de har vært i Norge, og han har arbeidet iherdig for å sørge for best mulig salg. Terje Wollan Dahl gjør opp kontiene for den siste gruppen studenter fra Afrika. Mopedene er solgt. Lageret er nærmest tømt. En epoke er over. – Det er trist, konstaterer både Terje og Carlos.
25
26
Nyheter
Adventnytt 11-2023
Omstillinger, men optimisme på TVS Av Atle Haugen – Jeg har blitt veldig godt mottatt av ansatte og elever, så oppstarten har vært veldig hyggelig, kunne Nina Myrdal som ny rektor på Tyrifjord videregående skole, melde i et intervju i Ringerikes blad nylig. Men sannelig fikk hun en krevende omstillingsprosess i fanget sammen med den nye jobben, kan vi legge til. Elevtallet for det nye skoleåret har gått ned fra 165 i fjor, til 144 i år. Elevtallet i fjor var allerede et problematisk tall i økonomisk perspektiv, så ytterligere nedgang krevde alvorlige innsparinger for at skolen skulle overleve. Før Nina tok over, gjennomførte derfor styret omfattende innsparinger, kutt i stillinger og omorganiseringer i alle avdelinger. – Årsakene til nedgangen i elevtallet er flere, sier Nina, men hovedårsaken er nedgang i fødselstallet for 2004 generasjonen. Den fortsetter et par år fremover før kurven stiger litt igjen. Det gjelder ikke minst i Hole kommune. Nedskjæringene rammet alle avdelinger. Styret valgte imidlertid å gjennomføre
kuttene i tett samarbeid med de ansattes representanter. Det førte til oppsigelser på kjøkken og internat, mens oppsigelse av lærere og i driftsavdelingene, ble unngått ved ikke å fornye midlertidige stillinger og
gjennom naturlig avgang. De oppsigelsene som dessverre måtte gjennomføres, ble foretatt på bakgrunn av ansiennitet. – Selv om det ble færre ansatte på internatet, er det fortsatt døgnvakt med ansatte på jobb, så tryggheten ivaretas, understreker Nina. På tross av dette tilbakeslaget, er både styret og den nye rektoren optimistiske for fremtiden, og har satt seg som mål at skolen skal vokse i årene fremover. – Jeg liker å tenke på det vi tilbyr på TVS som en pakke, sier Nina. Ja, vi er en videregående skole, men vi har også et internat. Det gir i seg selv en unik opplevelse. Men vi har mer i pakka! Tro, samhold og læring er stikkordene for innholdet i pakka vår. Vi tilbyr et miljø med kristne lærere og ansatte, og vi har en menighet på stedet som også gir rom for engasjement og tilhørighet. På fritiden tilbyr vi aktiviteter som fostrer både sosial og fysisk vekst. – Så selv om vi ikke er perfekte, er jeg stolt av «pakka» vil tilbyr og er trygg på at veldig mange vil ha glede av den, avslutter Nina.
Tenåringshelger i vest og nord Av Tiani Præstin / Foto: Rebecca Hofseth Så langt i høst har SABU gjennomført to tenåringshelger – én i Sandnes og én på Sommerfryd i Nord-Norge. Begge steder var litt over 40 mennesker samlet – derav ca. 20 tenåringer på Vestlandet og omtrent 30 på Sommerfryd. Temaet for helgene var «Kropp og helse». Logisk nok ble derfor de 8 helsenøklene fokuset under forumene. I tillegg fikk tenåringene også høre om og delta i et forum om psykisk velvære. Med potluck etter gudstjenesten, pysjparty på lørdagskvelden, mørkeleker ute, bålkveld, allsang, snacks, badstue, kano og bading som oppsummerende stikkord fra helgene, ble begge arrangementene suksesser. Takk til menighetene i Sandnes og Nord-Norge for godt samarbeid og deilig mat! Og til tenåringene: Håper på å treffe deg igjen på neste tenåringshelg!
Nyheter
Adventnytt 11-2023
Fra Liperi til Sommerfryd Av Tiina Keronen Den siste uken av august besøkte en av de fire skolene fra Syvendedags Adventistkirken i Finland Sommerfryd og hadde en minnerik leir ved vakre Sommerfryd leirsted. Menigheten fra Liperi har besøkt Sommerfryd ved flere anledninger de siste par årene. Denne gangen var det elevenes og foreldrenes tur. Gruppen på 92 personer var i hovedsak elever fra førskolealder til niende klasse med noen voksne. Ja, til og med besteforeldre til noen elever var med på turen. På torsdag, 24. august, kom to store turbusser til Sommerfryd, og snart krydde det av barn på hele området. Hver morgen og kveld var det andakt hvor barna fikk høre hvordan Jesus helbredet mennesker, og høy barnesang fylte møterommet etter bibelfortellingene. Særlig «Tänään hänen uskon», en sang om hvordan Jesus vil finne en plass i hjertet når vi slipper han inn, var populær. Elevene fikk også undervisning om norsk flora og fauna, og fordi naturen
er nær til hånds ved Sommerfryd, kunne teoretisk undervisning jevnlig følges opp med praktiske øvinger. Etter gudstjenesten på sabbaten, reiste hele gruppen på tur til øya Senja. Der førte en liten gåtur opp til toppen av «Knuten» ved Mefjordvær. Hele gruppen lot seg begeistre av det ville landskapet med bratte fjell som stuper rett ned i fjorden. Dette er virkelig noe helt annet enn landskapet hjemme i Finland! Etter toppturen fortsatte turen til fjæra, og et par modige grep muligheten til sitt livs første bad i ishavet. På søndag dro en mindre gruppe igjen tilbake til Senja for å bestige fjellet «Segla» med sin utrulig flotte utsikt. Selv som det var fysisk krevende å bestige fjellet, klarte alle å nå toppen og nyte opplevelsen. Allerede samme kveld dro noen elever med en lærer til andre siden av Rossfjorden, opp mot Elveskartinden, for å slå leir på fjellet. Her sov de under åpen himmel, før de om morgenen fortsatte enda høyere opp innen de kom tilbake til Sommerfryd
tidsnok til å spise frokost. Ballspill, fiske, tauløype og «skattejakt» i fjæra (gammelt metallskrot), fylte dagene. I tillegg fikk badstuene på Sommerfryd virkelig kjørt seg. En regnfylt dag ble også Finnsnes besøkt og suvenirer kjøpt inn. Fisket ved Sommerfryd viste seg å gå tregt, men siste dag ble det fisketur til sjøen. Her fikk alle napp, og det ble nok fisk til at alle som ønsket det, kunne spise seg mette på fisk den kvelden. Torsdag morgen, den siste dagen i august, var det tid for hjemturen. En uke på Sommerfryd hadde satt sine spor, og glade og fornøyde barn sovnet raskt igjen etter å ha kommet om bord i bussene. Vår far i himmelen har virkelig velsignet uken vi fikk tilbringe på leir. Været var på vår side, og turen forløp som planlagt. Mange reiste hjem med et ønske om en dag å komme tilbake til dette stedet. Tusen takk for at vi fikk komme til Norge og besøke Sommerfryd. Leirstedet er virkelig en perle i Guds skaperverk!
27
28
Vi minnes
Adventnytt 11-2023
Illustrasjon: iStock / lavendertime
Vi minnes
Jan Erik Ødemark, Bergen menighet, døde 19. juli 2023. Han ble født 23. april 1943 som sønn nummer to av foreldrene Esther og Finn Ødemark. Han ble døpt 12. april 1958 av David Guldhammer som var ungdomsleder i VNU på den tiden. Han ble tatt opp i menigheten i Bergen 7. februar 1959. Jan Erik var en snill og intelligent mann, med en lun, tørrvittig humor. Underveis i livet jobbet han ved Adventistkirkens barne- og ungdomsskole (nå Møllebakken skole) i omkring 20 år. Han var en dyktig og populær lærer. Han var også en friluftsinteressert mann som ofte gikk på tur i skog og mark. Han kunne gå milevis på sine eldre dager. Jan Erik hadde stor omsorg for sine foreldre, som han bodde sammen med til de døde. Jan Erik var ganske privat, og det var ikke mange som kom tett inn på ham, og han hadde sine utfordringer i livet. Etter endt arbeidsliv, flyttet han etter hvert til Nordås eldresenter i Bergen. Mot slutten av livet ble han rammet av demens og tilbrakte de siste årene på Løvåsen sykehjem i Fyllingsdalen i Bergen. Begravelsen fant sted i stillhet. Vi lyser fred over Jan Erik Ødemarks gode minne. Arne Kristian Andersen
Eldbjørg Bach, Jessheim menighet, sovnet stille inn den 3. juli, 86 år gammel. Eldbjørg ble født på småbruket Talleråsen på Innsmøla, som nummer fire i en søskenflokk på fem hos Signe Torsø og Ole Ødegard. Eldbjørg husket godt da krigen kom og tyske fly fløy over Smøla, og de måtte gå ned i kjelleren for å søke ly. Faren var offiser i hæren og måtte derfor reise fra familien. Men livet måtte gå videre på småbruket, så Eldbjørg lærte å arbeide fra tidlig alder. Med dagens øyne var det hardt arbeid uten innlagt vann og strøm. Men dette bidro nok til at hun utviklet en sterk følelse for familiens ve og vel og ble vant til å ta i et tak. Eldbjørg giftet seg med Magnar Bach, og de fikk seks barn sammen. Det var Ann Elisabeth, Synnøve, Erling Magnar, Leif Ole, Terje og Julie. Siden er det blitt tolv barnebarn og to oldebarn. Eldbjørg jobbet en tid på syfabrikk i Kristiansund før familien flyttet til Drammen. De var en tur innom Smøla, før de igjen slo seg ned på Østlandet. Eldbjørg hadde en sterk, kristen tro. Hun var tidlig med i menighets arbeidet. Hun ble kjent med adventbudskapet i godt voksen alder etter at to av hennes egne barn hadde tilsluttet seg menigheten. Hun ble også selv tatt opp som medlem, og i en årrekke var hun aktivt med i Jessheim menighet. Hun var alltid klar når vi hadde bibelgruppe på Bachtunet på Algarheim. Hun hadde også alltid med seg litteratur for å dele sin tro med andre. Elbjørg elsket sin Herre og mester, og vi ser fram til dagen da Jesus kommer i skyen, og vi skal få møtes igjen. Bisettelsen fant sted fra Furuset kirke på Algarheim den 14. juli, hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Eldbjørg Back sitt gode minne. Øystein Hogganvik
Rolf Berglund, Strømmen menighet, sovnet stille inn den 15. juli - 91 år gammel. Rolf var den yngste i en søskenflokk på fem hos Knut og Marta Berglund. Han tok realskoleeksamen i 1948, - og arbeidet først litt som maler, men selv om han bare manglet et år på å være ferdig utdannet, følte han et sterkt kall til å bli helsearbeider. Han tok fysioterapi utdanning i Oslo – og var først et par år i Tromsø. Så et år på Kurbadet i Oslo, før han begynte på Lillestrøm trygdekasses fysikalske institutt. I 1972 åpnet Rolf egen klinikk i kjelleren i huset i Statsråd Ihlens vei 80, - hvor han arbeidet helt til han gikk av med pensjon. På Onsrud misjonsskole traff Rolf Marit Helene Modin fra Sandefjord. De giftet seg i juli 1955, så det manglet bare noen dager på et de hadde vært gift i 68 år. De har fire barn sammen, Knut Willy, Roger, Øyvind og Helene. Siden har det blitt tre barnebarn og seks oldebarn. Etter en offentlig møteserie på Strømmen ved hans onkel, Enok Berglund, ble Rolf døpt av pastor J. A. Tilgren, den 25. mai i 1947 og tatt opp i Strømmen SDA menighet. Familien Berglund hadde vært med på å organisere menigheten på Strømmen i 1932. Rolf var da ett år gammel, så han har vært med i Strømmen SDA menighet så lenge den har eksistert, og som døpt medlem i over 75 år. Han var levende interessert i menigheten, han har hatt forskjellige oppgaver og tjent sin Herre og mester med glede. Selv om det på slutten ble vanskeligere å gå, bodde Rolf hjemme helt til det siste. Ved siden av stolen han satt i, hadde han alltid tre forskjellige Bibler og han gledet seg over å studere Guds ord. Bisettelsen fant sted fra Stalsberghagen kapell den 27. juli, hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Rolf Berglund sitt gode minne. Øystein Hogganvik
Nyheter
Adventnytt 11-2023
29
Vi gratulerer 95
Ruth Marion Korsmoe Moss menighet, 18. november Klaus Johannes Olsen Oslo, Betel menighet, 21. november
90
Marie Andrea Stenrud Moss menighet, 13. november Henny Rytman Sandefjord menighet, 19. november
85
Egil Johansen Hønefoss menighet, 8. desember
80
Elin Sivertsen Trondheim menighet, 25. november Vigdis Bergvill Kibsgaard Oslo, Betel menighet, 26. november Bjørnar Emil Nilsen Grenland menighet, 7. desember
75
Jan Lasse Lunde Oslo, Ulsrud menighet, 10. november Marit Åsheim Holtedahl Haugesund menighet, 19. november Henning Bjørnerud Mjøndalen menighet, 21. november Åse Kristine Larsen Paulsen Lofoten menighet, 23. november Bhanumati Chandarana Sarpsborg menighet, 25. november Nils Terje Jensen Haugesund menighet, 1. desember Lill Sissel Stølen Gustavsen Mjøndalen menighet, 5. desember Harald Wollan Mysen menighet, 5. desember
70
Eva Abrahamsen Fredrikstad menighet, 13. november Arve Dyresen Fredrikstad menighet, 25. november
Det var all grunn til å feire Lars Werner Ask den 25. oktober, men vi gjorde ham fem år eldre enn han er. Han fylte «bare» 90 og har fremdeles noen år igjen til 95-årsdagen. Gratulerer med overstått og beklager feilen!
Illustrasjon: iStock / lavendertime
NB! FEIL I FORRIGE NUMMER
Hei på deg! ! Vi vil gjerne høre fra deg skrive? r elle der bil ta ne, Liker du å teg Har du en hobby? en! hva du tenker på for tid rne gje l Fortel o. e.n org an adr Send til gry.haugen@ ADRA. Barnesiden leveres av
HAR TID Har du hørt noen si: «Jeg har ikke tid?» Ha´kke tid, ha´kke tid…. Ole hadde en aktivitet som han likte veldig godt å holde på med på fritiden. Han likte så godt å gå på ski! Langrenn. Til og med om sommeren trente han så han skulle bli klar til vinteren. Han bare elsket å gå på ski, og gjorde det så ofte og så mye som mulig. Når Ole gikk på ski, syntes han at tiden gikk fort, selv om han iblant var alene. Det var deilig å være ute i nesten all slags vær. Han gikk på ski så ofte han kunne.
å klippe gress om sommeren, rydde rommet, brette tøyet sitt, vaske trappa eller måke snø om vinteren. Hva tror du Ole svarte? Veldig ofte svarte Ole «Jeg ha´kke tid.» Men hvis noen kom og spurte han om å være med på ski, svarte han alltid ja. Da hadde han nesten alltid tid.
Jesus – snakket med folk – lyttet til hva andre sa – lærte dem av det han kunne og visste – gjorde godt – viste folk hvordan Gud er
Noen ganger ba pappaen til Ole han om å gjøre småjobber hjemme. Det kunne være snakk om tjenester som
Pappa forstod Ole og hva dette handlet om. Derfor tok de en liten prat sammen. Pappa forklarte at det ikke er noe galt med å gå på ski, men at alle må være med og hjelpe til. Det gjelder også med de tingene som vi kanskje synes er kjedelige.
TIDEN ER LIVET Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen. Ingen ting er bedre enn at mennesket finner glede i sine gjerninger; dette er den lodd det har fått. For hvem lar mennesket se det som siden skal komme? (Forkynneren 3, 1 og 22.)
Hva ville Jesus ha gjort? Hvordan brukte Jesus tiden sin? Da Jesus var her hos oss på jorda, kan det virke som om han brukte mesteparten av tiden sin til å hjelpe andre.
• Hva har du alltid tid til? • Hva har du nesten ald ri tid til? Oppgave: Hvordan tror du det gik k videre med Ole? (Send gjerne inn svaret . Adresse øverst på den ne siden.)
Tusen takk til Roald Mikkelsen og Andreas Grønbech som svarte helt rett på spørsmålet om land på N i septembernummeret.
Følg QR-koden og se filmen om Adiza i Niger: www.youtube.com/adranorway
Leder
Adventnytt 11-2023
ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER I NORGE
Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø
Den norske union Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no
Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Telefon: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström
Adventistkirkens ressurssenter Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Telefon: 465 41 322 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen
Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Telefon: 22 20 64 14 / 936 93 060 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Telefon: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Postboks 133, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Leder: Vidar Hovden www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no
Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Studentprogrammet – Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Bankkontonr.: 3000.39.38456 Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m) E-post: post@norskavholdsforbund.no
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter Fredrik Colletts veg 13 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutos vei 24, 3226 Sandefjord Telefon: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens Seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Telefon: 992 49 714 www.sdasenior.no finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867
31
Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse
SIDEN SIST: Av Victor Marley snakke om Guds nåde og tilgivelse? Jeg kunne også fortalt om andre hendelser hvor mennesker, inkludert ledere i kirken, har skuffet eller såret meg. Jeg har opplevd begge sider av menigheten. Og helt siden det første møtet med skuffelse, har jeg forstått at jeg må selv bestemme hva jeg legger fokus på. Mennesker er mennesker. Vi er alle på en reise. Vi kommer i kirken fordi vi elsker Gud og vi mener godt, men vi kommer også med ulike tanker, bagasje, kultur, personligheter, svakheter, fordommer osv. Mine foreldre holdt fast på tilhørigheten til menigheten selv om de hadde all grunn til å forlate den. Det er et prinsipp jeg har tatt videre i mitt liv. Kirken gir meg et godt felleskap, den gir meg åndelige røtter. Jeg vil heller være en del av en ufullkommen menighet enn å være uten. Som attenåring fikk jeg et sterkt inntrykk av at Gud hadde en plan for meg. Han ønsket at jeg skulle bidra til menigheten, noe han har bekreftet for meg flere ganger i løpet av årene. Menigheten blir heller ikke bedre av at du står på utsiden. Jeg tror på menigheten i dag fordi Gud tror på den. Det var hans modell. Han etablerte den. Han kaller oss til å være en del av den og gjøre den vakker slik at den reflekterer det vi lærer om Gud. Adventistkirkens bilde av Gud er det vakreste som finnes. Lurer du noen ganger på om du skal fortsetter å tro på menigheten? Mitt råd er å huske alle de positive opplevelser du har hatt med menigheten. Min oppmuntring til deg er å være med på å gjøre den mer kjærlig, mer empatisk, mer som Gud - et felleskap hvor sårbare og slitne mennesker kan finne hvile og helbredelse.
Jeg tror på menigheten!
Leder for Adventistkirken i Norge.
VICTOR MARLEY
Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)
F
or noen uker siden talte jeg i Betel der jeg holdt møte nummer to i Det gode liv-serien. Litt senere samme dag hadde jeg en annerledes type presentasjon i Cornelius menighet. Jeg hadde blitt bedt om å fortelle litt om min personlige reise som adventist og hvorfor jeg fortsatt har tro på menigheten. «Kom uten manuskript», sa de, og «fortell din historie». Det var en litt skummel tanke. Jeg pleier å bruke manuskript for å være sikker på at jeg har noe fornuftig å si, men også fordi jeg vil helst unngå å si noe som kan misforstås. Når man er personlig i tillegg, kjenner jeg på at jeg gjør meg sårbar. Jeg var egentlig positiv til konseptet. Jeg drømmer om en menighet hvor vi kan være mer personlige, hvor vi kan dele ærlig med hverandre og stole på at det vi deler både blir tolket og behandlet med empati og verdighet. Det som gjorde meg betenkt, var at det ikke er alltid slik det fungerer. Derfor bør vi snakke mye mer om å behandle andre som vi selv ønsker å bli behandlet. Jeg tok utfordringen, og jeg fortalt forsamlingen om hvorfor jeg har tro på menigheten. Som sønn av en evangelist, lærte jeg tidlig å sette pris på Adventistkirkens forståelse av Bibelens budskap om hvem Gud er, og hvordan alle trospunktene våre peker hen til Guds karakter som er kjærlighet, og hvordan Jesus åpenbarer dette for oss. Men min vandring med menigheten har også veldig mye med mennesker å gjøre. Foreldre som var engasjert for kirken, ungdomsledere som brydde seg om oss tenåringer og ga oss et tilbud, lærere og mentorer som har vært tilstede når jeg trengte det mest. Jeg setter den dag i dag pris på kollegaer, venner og menighetsmedlemmer som er Jesus-like og åpenbarer Guds kjærlighet for meg. Men kirken er like lite perfekt som vi mennesker er det. Jeg fortalte derfor om hendelser som har utfordret min tro på menigheten. Foreldrene mine opplevde at kirken ikke var til hjelp eller støtte da deres ekteskap gikk i oppløsning. Tvert imot! På 80-tallet var det slik at den som giftet seg igjen først, ble fratatt sitt medlemskap. Jeg var 18 år gammel og fryktelig skuffet over menigheten. Hvordan kunne de gjøre dette, og samtidig