Adventnytt 1 2018

Advent nytt

Nr 1-2018

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet.

Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Åndelig mat Å lese Bibelen regelmessig er en forutsetning for god åndelig helse. Følg en bibelleseplan i 2018, og opplev hvordan Gud gir deg åndelig næring.

Side 5

1

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

«Salig er den som frykter Herren og har glede i hans bud.»

Salme 112,1

Innhold 3 Diskriminering 4 Aktivitetskalender 5 Mat for et helt år 6 Gud på Oslo bokfestival 7 Første spadestikk for nytt studio for LifeStyleTV 8 En vekkelse i Tuddal 1843 12 ADRA 14 Nyheter 15 TVS-kontakten 19 Luther 500 i Hole 20 Landsinnsamling TVS 24 Ikke prøve, men øve 25 Vi gratulerer 26 TED: Respons på enhetsdokument 27 Åpenbaringen får et språk 28 Vi minnes 31 Barnesiden 32 Godt nytt år!

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver. no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

facebook.com/adventist.no

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist. no, under menyen «Publikasjoner».

Forside: Tor Tjeransen/ADAMS

LEDER

Diskriminering Av Tor Tjeransen Visse typer holdninger og handlinger passer ikke sammen med kristen tro. Diskriminering er et eksempel. I dag undrer vi oss over hvordan det var mulig for kristne mennesker å støtte raseskillet i USA og apartheid i Syd-Afrika. For diskriminering strider mot grunntanken i det nye livet som skapes når vi tar imot evangeliet.

De vilkårlige skillene som fremdeles er synlige i mange land, hører ikke hjemme i kirken. «Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus» (Gal 3,27-28).

Noen hevder at Paulus bare gir uttrykk for at alle mennesker har lik adgang til frelsen. En slik tolkning er å tømme utsagnet for et viktig etisk innhold. For i Guds øyne er vi alle mennesker, og vilkårlige skiller basert på nasjonal opprinnelse, økonomisk status eller kjønn skal ikke forekomme i menigheten.

Men diskriminering er et alvorlig problem med dype røtter.

Det forsvinner ikke så lett. Tilbøyeligheten til å gi særbehandling til folk fra din familie, din stamme, din nasjon eller folk med din hudfarge eller ditt kjønn, er svært utbredt. Men i Guds menighet hører diskriminering ikke hjemme.

Det umulige ved å forsøke å kombinere diskriminering med kristen tro, kommer tydelig fram i Jakobs brev: «Mine søsken!

Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk» (Jak 2,1). Diskriminering og kristendom passer rett og slett ikke sammen. Eksempelet apostelen gir oss, viser hvor totalt fremmed diskriminering må være for kristen tro og tanke.

Dersom vi favoriserer den rike framfor den fattige, gjør vi forskjell på folk. Med slik oppførsel viser vi forakt for den fattiges menneskeverd. For all forskjellsbehandling som ikke er begrunnet ut fra personlige evner eller ferdigheter, er i ytterste konsekvens et angrep på personens menneskeverd.

I Jakobs brev klassifiserer apostelen diskriminering som brudd på Guds bud. «Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle» (Jak 2,9.10). Den som diskriminerer en annen på grunn av kjønn, hudfarge, nasjonalitet eller økonomisk status, er en synder, som bryter Guds lov.

Den konklusjonen Jakob trekker, er begrunnet ut fra undervisningen i Det gamle testamentet om at Gud ikke gjør forskjell på folk. «For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og skremmende Gud som ikke gjør forskjell og ikke lar seg bestikke» (5 Mos 10,17).

Teksten fortsetter med å nevne eksempler på forhold der det kan være fristende å diskriminere bestemte grupper. Det står om Gud: «Han gjør rett mot farløse og enker og elsker innflytterne i

Den som diskrimi­ nerer, bryter Guds lov.

landet, så han gir dem mat og klær» (5 Mos 10,18). Selv om det er så menneskelig å diskriminere foreldreløse, kvinner og flyktninger, vil Gud aldri diskriminere disse menneskene. Aldri.

For at det ikke skal være noen som helst tvil om at de guddommelige karaktertrekkene også forplikter Guds folk, legger han til: «Dere skal elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt» (5 Mos 10,19).

I en tid med sterk innvandring og enda sterkere innvandringsdebatt, må vi aldri glemme dette perspektivet. Gud forventer at vi ikke diskriminerer noen.

Personlige fordeler, gruppepress og tradisjon kan drive folk til å forskjellsbehandle enkeltpersoner eller grupper. Gud vil ikke ha noe av slikt. «Du skal ikke fordreie retten, du skal ikke gjøre forskjell på folk» (5 Mos 16,19).

Paulus minner om at «Gud gjør ikke forskjell på folk» (Gal 2,6). Og han påpeker at de som har folk ansatt, er forpliktet til å behandle dem rettferdig. Alle herrer må huske at de selv skal stå til regnskap for himmelens Herre. «Dere vet at både de [slavene] og dere [herrene] har samme Herre i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk» (Ef 6,9). Formaningen omfatter alle arbeidsgivere, både bedriftseiere og kirkelige organer.

Diskriminering og kristen tro hører ikke sammen.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender Januar 2018 1.

ASI-konferanse, TVS

8.-12. Basecamp 8 19.-21. Vinterfestival 20.

Generalforsamling SABU

10.–20. januar 2018

26.-28. Besøkshelg TVS

Februar 2018 2.-4.

Foreldrehelg TVS

5.-7.

Barnehage og skolekonferanse

Syvendedags Adventistkirken

W W W.T E N D AY S O F P R AY E R .O R G

Pastorsamling ØND

15.

Pastorsamling VND

21.

Styremøte NND

26.-28. ADRA connection

8.-12. JANUAR

Menighetskalender

26.-28. JANUAR

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

15.

Foto: Rune Stavdal/ADAMS

9.-11. VinterRelation NND

Hvordan brukes kollekten:

Personlig innvielse til Gud

6.

Offer: Distriktenes evangelisering

10.-20. Ti dager med bønn 20.

Religionsfrihetens dag

27.

Bibeldagen

27. Offer: Norsk Bibelselskap/ Norsk Bibelinstitutt

6. januar: Distriktenes evangelisme

27. januar: Bibelselskapet/ Norsk Bibelinstitutt

Offeret går i sin helhet til det distrikt der det tas opp for å brukes i distriktets evangelistiske arbeid.

Fra offeret denne sabbaten går de første kr 45.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistkirken. Midlene benyttes til trykking og spredning av bibler i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt.

Februar 2018 Tyrifjorddagen

3.

Offer: Tyrifjord videregående skole

10.

Offer: ADRA

17. F

okus på familien Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

3.

Foto: Birgit Philipsen/ADAMS.

6.

Foto: Joachim Greisen/ADAMS

Januar 2018

3. februar: Tyrifjord videregående skole

4

Tyrifjord videregående skole er vår høyeste utdanningsinstitusjon i Norge, og dette offeret går i sin helhet til skolens arbeid for de unge.

10. februar: ADRA Norge

ADRA Norge er Adventistkirkens bistandsorganisasjon i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsiktig utviklingsarbeid overfor mennesker som er i materiell nød og trenger hjelp.

GJESTELEDER

Mat for et helt år Av Tom Angelsen En trossøster, som nå har gått bort, fortalte om oppveksten i Finland, om hvordan hun ble kristen og adventist. Det var en fascinerende historie. En av fortellingene fra tiden rett før andre verdenskrig, gjorde særlig inntrykk. Hun fortalte om sult. Hvordan det føltes å sulte på dagtid, ved leggetid, om natten og uten håp om bedring.

Det er umulig for meg å forestille meg hvordan det er å sulte.

Jeg har aldri opplevd sult. Ja, jeg har vært sulten, men jeg har alltid visst at jeg til slutt vil få mat, og at når jeg sitter ved matbordet vil det være mer enn nok til å bli mett.

Fortellingen om da Jesus ble fristet i ødemarken viser betydningen av Guds ord (Matt 4,1-11). Jesus svarte på den første fristelsen med ordene: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn» (Matt 4,4).

Jesus sammenligner Guds ord med mat. Slik vi trenger mat og drikke for å leve, trenger vi Guds ord for å leve sammen med ham.

For noen år siden fikk jeg hjelp til å lage rom i hverdagen for Guds ord. En kollega fortalte om hvordan han daglig leste Bibelen ved hjelp av en bibelleseplan, og velsignelsene han hadde fått igjennom det.

«Det vil jeg prøve», tenkte jeg, som gjerne ville lese regelmessig i Bibelen, men ikke alltid visste helt hvor jeg skulle lese.

Denne samtalen ga meg en ny begynnelse i mitt forhold til Gud og hans Ord. Å lese Bibelen ved hjelp av en bibelleseplan har hjulpet meg til å få plass til Guds ord i hverdagen.

Noe av det jeg setter pris på, er at jeg alltid vet hvor jeg skal lese. Noen dager lærer jeg noe nytt. Andre dager blir jeg minnet på noe jeg har lest tidligere. I enkelte tilfeller oppleves det jeg leser, som en åpenbaring; jeg ser en ny side av Gud og hans store nåde og kjærlighet. Noen dager bare leser jeg. Alle dager vi leser fra Guds ord, enten det er kort eller langt, åpner vi oss for Guds ånd og for at han gjennom sitt Ord kan tale inn i våre liv.

Ved begynnelsen av et nytt år vil jeg takke kollegaen min som inspirerte meg til å lese Bibelen ved hjelp av en bibelleseplan. Og jeg vil utfordre deg til å finne en måte å gi plass til Guds ord i hverdagen. I dag, i et samfunn der gudstroen så fort blir fjern fra dagliglivet, trenger vi å innrette vår tid på en måte som gjør at vi regelmessig blir minnet om Guds nærvær.

Jesus sa: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn» (Matt 4,4). For meg har en bibellese­ plan vært til stor hjelp. Hvordan vil du innrette livet ditt i 2018, slik at du kan få del i «hvert ord som kommer fra Guds munn»?

Andre Krønikebok 36.

Malaki 4. Evangeliet etter Johannes 21. Johannes åpenbaring 22.

Når 2017 går over i 2018, har jeg lest de fire kapitlene nevnt over. Disse kapitlene er de siste kapitlene i bibelleseplanen jeg har fulgt de siste årene. De siste kapitler i 2. Krønikebok, Malaki og Åpenbaringen gir håp om en ny begynnelse. Johannes 21 peker på Jesus, Ordet, som rommer mer enn menneskers ord kan fortelle. Temaene i disse fire kapitlene gir framtidstro når vi går inn i 2018, og følger du en bibelleseplan, får du åndelig mat hver dag, hele året.

Noen dager oppleves det jeg leser, som en åpen­ baring.

• Her kan du finne min favorittbibelleseplan: http://www.mcheyne.info/ calendar.pdf • Det finnes mange forskjellige bibelleseplaner. Søk etter «Bible Reading Plan» på nettet. Google er din venn.

• Alle de store bibelappene (Bibel (YouVersion), Bible (OliveTree), BibleOn, Accordance og Logos), har muligheten for integrert bibelleseplan. I 2016 laget jeg en gjennomgang av de forskjellig appene. Selv om artikkelen ikke har fått med seg alle oppdateringene som appene har hatt siden da, gir den likevel et godt inntrykk av mulighetene ved å ha Bibelen tilgjengelig på mobiltelefon og nettbrett: https://tromso. adventistkirken.no/2015/01/bibelleseplan-apper/

Tom Angelsen er distriktsleder for Adventistkirkens nordnorske distrikt.

5

NYHETER

Gud på Oslo bokfestival

Terje Wollan Dahl (t.h.), forlagssjef ved Norsk Bokforlag, intervjuet Harald Giesebrecht, forfatter av boken Ærlig talt, Gud! på Litteraturhuset under Oslo bokfestival 10.-12. november. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Tor Tjeransen holdt foredraget «Martin Luther – korrupsjonsjeger av Guds nåde» under Oslo bokfestival 10.-12. november. Foto: Elsie Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen

nen i middelaldersamfunnet. Selv om vi feirer reformasjonens 500års jubileum i år, må reformasjonen fortsette, inspirert av Bibelen.

Deltakelse på Oslo bokfestival var en ny erfaring for Norsk Bokforlag. Forlagssjefen har tatt med seg flere læringspunkter til senere år, men for Norsk Bokforlag var det viktig å være til stede og markere seg overfor et publikum som ikke har vært kjent med forlaget.

– Norsk Bokforlag presenterte to titler som det er viktig å gjøre folk oppmerksomme på, sier Terje Wollan Dahl. For ham er de to titlene som ble presentert, del av forlagets oppdrag med å gi ut bøker som kan stimulere til tro. – Nå som mange mener at reformasjonen ikke har noen betydning, sier vi at den er viktigere enn noen gang, mener Dahl.

– Boken Ærlig talt, Gud! tegner et annet, og riktigere, gudsbilde enn det mange har vokst opp med og mange ateister forfekter.

Når vi ser det gudsbildet Jesus hadde, blir mye annerledes, sier forlagssjefen.

Norsk Bokforlag solgte ikke bøker under bokfestivalen. Alt salg av bøker i Litteraturhuset skjer i regi av Tanum.

Noen har stilt spørsmålstegn ved om det er riktig av Norsk Bokforlag å delta på bokfestivalen på en sabbat. Forlagets svar på dette spørsmålet er at bøkene selges gjennom en rekke bokhandlere landet rundt uten at det er mulig å trekke dem fra hyllene på en sabbat. Deltakelsen på Oslo bokfestival dreide seg først og fremst om å få fram de ideologiske budskapene de to bøkene inneholder.

Norsk Bokforlag satte Gud på dagsordenen under Oslo bokfestival 10.-12. november, da de presenterte boken Ærlig talt, Gud! av Harald Giesebrecht og Luther 500 av Tor Tjeransen. – For Norsk Bokforlag er dette like mye evangelisering som profilering, sier Terje Wollan Dahl, daglig leder for forlaget.

Både forlagets ledelse og forfatterne var spent på om publikum ville komme til de to presentasjonene på ærverdige Litteraturhuset lørdag ettermiddag. Det var plass til 120 personer i salen forlaget hadde valgt for å snakke om temaet i Ærlig talt, Gud!, og salen var vel halvfull.

Giesebrecht har skrevet en viktig bok om temaer som utfordrer troen for mange mennesker. De frammøtte fikk høre hvordan han har tenkt om disse vanskelige temaene.

– Hvis Gud er slik kristne ofte fremstiller ham, er han et moralsk monster, hevdet Giesebrecht og føyde til at et slikt bilde av Gud ikke er tiltrekkende. Han sa at læren om et evig helvete ikke kan forenes med evangelienes Jesus.

I boken gir Giesebrecht svar på de spissformulerte spørsmålene han stiller. Her er et lite utvalg kapitteltitler: Må jeg tro på helvete?

Krever Gud en menneskeofring? Var Jesus en svovelpredikant?

Omkring tretti personer overvar foredraget Tor Tjeransen holdt om «Martin Luther – korrupsjonsjeger av Guds nåde». Den dag i dag nyter vi godt av at Martin Luther talte så tydelig mot korrupsjo-

6

NYHETER

Første spadestikk for nytt studio for LifeStyleTV Av Tor Tjeransen Ved LifeStyleTV i Sverige tok representanter for Syvendedags Adventistkirken i Skandinavia de første symbolske spadestikk for et helt nytt TV-studio søndag 5. november. Claus Nybo, grunnlegger og daglig leder av stasjonen, ser på dette som enda et mirakel i historien til stasjonen, som har sendt adventistprogrammer tjuefire timer i døgnet, sju dager i uka siden oppstarten i januar 2006.

Nybo har alle nødvendige byggetillatelser, og de symbolske spade­ stikkene sist søndag markerer begynnelsen på et nytt og viktig kapittel i TV-stasjonens historie.

Det nye studioet blir på 950 kvm bruksareal og skal etter planen innvies i august 2018. Bygningen vil gi LifeStyleTV anledning til å produsere en større variasjon av programmer enn det som var mulig i det lille studioet stasjonen har drevet med i 12 år. For første gang blir det mulig for LifeStyleTV å gjøre musikkopptak i eget studio. Under seremonien i forbindelse med den symbolske byggestarten, minnet Claus Nybo om at LifeStyleTV alltid har vært et trosprosjekt helt avhengig av Gud. «Når Gud kaller oss, har vi ikke alltid det vi trenger, men Gud vil sørge for det,» sa han.

Til nå har LifeStyleTV fått inn donasjoner som dekker 70 prosent av de sju millioner svenske kroner det nye studioet vil koste. Nybo er trygg på at den resterende finansieringen vil være på plass når den trengs. Bygget skal settes opp som en modulbasert industrihall. Likevel vil det være veldig nyttig om bygningskyndige ville være med å bidra med diverse arbeider i løpet av sommeren.

Representanter for Trans-Europeisk divisjon, de tre skandinaviske unionene og lekfolk som har bidratt til å virkeliggjøre visjonen bak LifeStyleTV, var til stede under seremonien da de første spadestikkene ble tatt.

Pastor Victor Hulbert, leder for kommunikasjonsavdelingen i Trans-Europeisk divisjon, uttrykte takknemlighet for det viktige bidraget LifeStyleTV har gitt til å kringkaste evangeliet i Skandinavia. – Teknologien har endret seg, men budskapet er det samme, sa Hulbert og la til: – Vi må ha fokus på misjon.

– Det har vært en glede å se LifeStyleTV vokse, og å være partner med dere, sa Tor Tjeransen, leder for medieavdelingen i Den norske union, i sin hilsning til forsamlingen.

Jan Gunnar Wold, leder for medieavdelingen i Den danske union, understreket at arbeidet ved LifeStyleTV ikke dreide seg om teknologi, men om mennesker.

Dan Millares, som i mange år var programleder ved LifeStyleTV, fortalte historien om en dame som var blitt lagt inn på sykehus for mange år siden. Mens hun lå på sykehuset, la hun merke til en annen dame som virket så rolig, til tross for en alvorlig diagnose. Hun hadde også lagt merke til at denne damen forberedte seg til noe hun kalte sabbat. Mange år senere ble damen minnet om roen den andre damen hadde hatt. Hun lengtet etter

Representanter for Syvendedags Adventistkirken i Skandinavia var med å ta de første symbolske spadestikk for et nytt studio på 950 kvm for LifeStyleTV. Studioet bygges på LifeStyleTVs eiendom en times kjøring fra Malmø. Foto: Kasper Nybo.

den samme erfaringen. Dermed googlet hun «kristen og sabbat».

LifeStyleTV var et av treffene hun fikk. På den måten kom hun i kontakt med adventister og er i dag døpt og opptatt i menigheten.

LifeStyleTV sender adventistprogrammer tjuefire timer i døgnet, sju dager i uken på THOR 6 satellitten.

Ved seremonien der de første spadestikkene for et nytt studio ble tatt, fortalte Claus Nybo, grunnlegger og daglig leder for LifeStyleTV, den inspirerende historien om TV-stasjonens første tolv år. Foto: Kasper Nybo.

7

HISTORIE

En vekkelse i Tuddal 1843 Av Sara Kvamme

En vekkelse kalt Forvillelsen Under mitt opphold på Sauland sykehjem i mars fikk jeg øye på bygdeboka Glimt av Tuddal - før i verden, av Ivar Dahl.

Med forbauselse leste jeg om en vekkelse i Tuddal i 1843-44. Allerede overskriften, «Forvillelsen i 1840-åra», ga en forsmak av de mange negative episoder som ble beskrevet. Vekkelse er i kristne kretser oftest et positivt ladet ord. Mennesker påvirkes av Den hellige ånd, opplever syndserkjennelse og samvittigheten våkner. Guds Ånd overbeviser om synd, rettferdighet og dom.

De tror på Jesu offer og Hans rettferdighet og tar mot tilgivelse. Jeg fikk lyst til å undersøke hvorfor vekkelsen i Tuddal levde videre i tradisjonen som «Forvillelsen», og hvorfor omtalen var klart negativ. Fantes det fakta som kunne balansere dette dårlige inntrykket?

Liv Jonsdotters åpenbaring I Glimt av Tuddal – før i verden beskrives hvordan to unge kvinner, Liv Jonsdotter og Liv Halvorsdotter, samler folk til møter.

Bakgrunnen er at Liv Jonsdotter har hatt en åpenbaring. I et brev til Christoffer Kobro står det «at hun syntes hun møtte en mann som en lysets engel som sa at hun måtte forkynne sannheten til omvendelse og at tiden herefter var kort. Snart kom Jesus.» Ifølge Dahl hadde begge kvinnene sett engelen og fått budskapet, men Liv Jonsdotter hadde møtt Kristus ved en bad­ stoga. «Eg såg Kristus i badstogskuten.» De to kvinnene var unge. Muligens var begge født i 1819 og var 24 år i 1843. Jeg forstår det slik at vekkelsen tok til i det stille våren 1843, da Liv begynte å fortelle om åpenbaringen. Derfor bestemte noen seg for ikke å drive gårdene sine. Kristus skulle jo komme tilbake.

Møter i Sudbøen Folk samlet seg til møter på tunet til gården Sudbøen. Der forkynte de to kvinnene fra et utekjellertak eller et middelalderloft.

8

Siden det var utendørs og man knelte ned på tunet under bønn, må det ha vært sommer. I tradisjonsmaterialet finnes følgende kommentar: «Til å begynne med gjekk det visst nokolunde høveleg føre seg men etter

«Hun syntes hun møtte en mann som en lysets engel» kvart ble det villare.» Dahl gjengir nesten ordrett tradisjonsbeskrivelsen, og tillegger: «Dei fleste som stod utanom og heldt hovedet sitt klårt, stempla det som svermeri og tull.» De vaktes adferd var merkelig for dem som stod utenfor. «Fra Gvåle kunne dei sjå at folk krabba på kne i Sud Bøen-tunet så bukseknappene spratt. Guttungen plukka dei opp…»

Magisteravhandling 1980 av Unni Sandsdalen Det finnes en avhandling om «Forvillelsen». En nabo gjorde meg oppmerksom på det. Den kom i 1980 og er skrevet av Unni Sandsdalen. Her finnes det både eldre tradisjonsmateriale og uttalelser av mange informanter som Sandsdalen hadde kontakt med under sitt arbeid med avhandlingen på 70-tallet. Selv om tradisjonen virker kollektiv og samme episoder gjengis med små avvik, finnes det interessante variasjoner. Om knappene som spratt, får vi vite noe av en informant som kan gi en forklaring. Man slet av seg bukseselene «og sleit uto knapp … ettepå kom guttongen og sanka upp knapp og så dreiv dem og kasta på stikka da». En annen informant har sagt: «så hadde rem da knebuksur med sølvknappa og andre knapp.»

I pietistisk vekkelse advarte man mot pynt. Sandsdalen har med et eksempel.

Det fortelles fra Ål i 1852: «Dei fekk det og med at all stas var synd; slike ting som sylvknappar, sylgjer, lekkjer og fargaband

reiv de av.» Dette er også en del av budskapet som de unge «roparna» i Sverige har.

11-årige Lena Svensdotter preker mot røde klær, perlebånd, kammer i håret, smykker av gull og sølv, men også mot brennevin (se Roparna s. 30).

Motstand mot vekkelsen Dahl forteller en del om motstanden mot vekkelsen, og nevner navn på noen som var imot. En av dem er spillemannen Ole Halvorsen Bøen. Han gjengir også en informant, som forteller «dem (de vakte) ha fingji det te, så fela honoms blei oppbrend og det måtte han slutta med», men her finnes en interessant variant hos Sandsdalen. En informant som var i slekt med spillemannen (et oldebarn) forteller: «Han brende upp fela si, da han blei med i den vekkelsen.» Fela så man på som et Satans instrument, for den ble brukt til dans.

«Han brende upp fela si, da han blei med i den vekkelsen.»

Hva får en vite om vekkelsens forkynnelse?

Om innholdet i forkynnelsen er det få informanter som har noe å si. Verden skulle forgå om kort tid. De ville bekjenne syndene sine før dommedag. «De var forberedels te himmelfarten.» (Et unntak er et avsnitt fra et brev til presten Christoffer Kobro, som Unni Sandsdalen gjengir. «Forvillinga varde heile sumaren. Svein hadde en svært stor bibel med uttydning til kvart vers. Dei las tilslutt mykkje i denne Bibelen og bar han i taug med på kyrkjebakken.

Dei tala da og las og kom til umvending.»

Sandsdalen skriver at hun tar det med fordi det bringer oss nærmere de mennesker som blei grepet av vekkelsen. Er ikke det en historikers ambisjon å komme nærmere en

HISTORIE

annen tids mennesker? Hvilke kår levde de under? Hvilke tanker og idéer var det som drev dem?

I 1843 var det uår i Øvre Telemark. Det hadde vært en rekke år da folk hadde fått for lite å spise, fordi avlingene slo feil, med unntak av 1840 da kornhøsten var normal.

Utvandringen til Amerika økte og i Tinn toppet seg i 1843. Det er lett å forstå at truede mennesker, som fikk håp om at Jesus snart skulle komme, ville slippe strevet med gårdsbruket som ga så lite lønn for strevet. Denne sommeren skal det for første gang ha vært tørråte på potetene i bygda og det så man på som en Guds dom. Det som kan være vanskelig å forstå, er at noen forsømte dyra og heller ikke slo gresset, som en informant har nevnt.

Var haugianismen en inspirasjonskilde?

Kunne vekkelsen i Tuddal ha sin inspirasjon fra haugianismen? Sandsdalen tror det.

Tov Reisjå forteller at to tuddøler «hadde vorte haugianere … Dei to var øvde i å tolke skriften.» De holdt møter i hver grend i julehelgen. Det skjedde også at folk gikk over fjellet til Tinn og deltok i haugianernes møter, men det kunne bare skje om sommeren, og hvor mange gikk den nesten fem mil lange veien til f. eks. Mårheimsflatin? En rosemaler reiste over til Vestlandet og kom hjem som haugianer, men det finnes ingen belegg for at han deltok i vekkelsen 1843. Jeg mener at haugianismen nok kan ha gitt en jordbunn for vekkelsen, men ikke inspirasjon. Hauge selv hadde vært en nøktern og jordnær mann, en stor gründer som fikk bygdene til å blomstre hvor hans bibelske tanker slo rot. Han hadde ingenting til overs for apokalyptiske vekkelser. For ham var det svermeri.

«Syne Marthe» Det fantes imidlertid andre som forkynte dom og dommedag. «Syne Marthe» er en av dem. Hun hadde flere syner om himmel og helvete og så inn i himmelens glede og helvetes jammer. Hun var utsett til å forkynne Guds vrede, mente man. Det var etter en tids sykdom i 1841 at hun fikk sine syner i en bevisstløs tilstand, og rundt henne dannet det seg en vekkelse. Hun hørte hjemme i Sogn. Hennes syner kan ha vært en inspirasjon til vekkelsen i Tuddal.

En avskrift av “Syne Marthes” opplevelser ble funnet på en gård i Bondal. Sandsdalen ser en klar sammenheng her. Avskriften er

Konventikkelplakaten var en forordning som ble innført 13. januar 1741 av kong Christian VI av Danmark og Norge, og forbød lekpredikanter å avholde gudelige forsamlinger – konventikler – uten sogneprestens godkjennelse. Adolph Tidemands berømte maleri «Haugianerne», her i en versjon datert 1848, viser en lekpredikant som forkynner fra Bibelen for norske bønder og småkårsfolk i en årestue tidlig på 1800-tallet.

(Adolph Tidemand, https://commons.wikimedia.org)

datert den 7. mars 1843, men den kan ha kommet til Bondal senere. Det finnes heller ingen belegg for at helvetesforkynnelse stod sentralt i vekkelsen i Tuddal, men de har derimot talt om Jesu komme, da man skulle få «fara upp», og de har talt om dom.

Tusenvis av mennesker forberedte seg på Jesu komme.

Den milleritiska vekkelsen Hvis perspektivet utvides og vi ser lengre enn til norske forhold, finner vi en stor vekkelse med begynnelse på Nord-Amerikas østkyst, initiert av budskapet om Jesu gjenkomst. Denne bevegelsen kalles milleritisk etter baptisten William Miller.

Vekkelsen begynte for alvor etter det tette regnet av meteorer over Nord Amerika, et

stjerneregn i 1833, som ble fortolket som et av tegnene på at Jesus skulle komme, ifølge Åpenbaringen (Åp 6,13). Miller skrev foredrag og begynte å holde møter på landsbygda. Grunnlaget for hans forkynnelse var profetien om de 2300 dagene i Daniel 8. Bibelkyndige pastorer fra tre andre samfunn støttet ham. Han ble oppmuntret til å forkynne Jesu gjenkomst i byene. Tusenvis av mennesker opplevde anger og omvendelse, og de forberedte seg på Jesu komme. Det var dyp sorg over synd. Man regnet ut at tiden for Jesu gjenkomst ville bli en gang mellom mars 1843 og mars 1844. Da tiden gikk og ingenting skjedde, ble tiden beregnet til den 22. oktober 1844, den store forsoningsdagen, som jødene holdt. Dette kom ikke fra Miller, og han var først uvillig til å akseptere det.

Samtidige vekkelser andre steder Lignende vekkelser oppstod uavhengig av hverandre. I England var det tilfelle.

En av dem som var overbevist om Jesu 9

HISTORIE

gjenkomst der, var Edward Irving. Han forkynte denne forståelsen søndag etter søndag og organiserte profetiske studier om Jesu komme. Tiden han kom fram til, var 1847. Fra Tyskland kom Josef Wolff. Han var kristen med jødisk bakgrunn, og hans far var rabbi. Han behersket mange språk og reiste ikke bare i Europa, men i Egypt og Etiopia, Palestina, Syria, Persia og India.

Han forkynte om Jesus og hans gjenkomst overalt. Wolff kom til New York i 1837 og talte samme år til kongressen. Forkynnelsen om gjenkomsten var nesten overalt basert på studier av Skriften, særlig profetiene. I Holland ble en respektert minister, Hentzepeter, ved en drøm ledet til å studere Jesu gjenkomst, og publiserte en pamflett i 1830, men det ser ikke ut til at det førte til vekkelse. Det som er verd å merke seg, er at det ikke i noen av de parallelle vekkelsene kom noen himmelsk budbærer med beskjed om at Jesus ville komme snart, slik det skjedde i Tuddal.

ble arrestert og ført til Ørebro Lensfengsel.

Der ble de innsatt blant tyvene. De ble anklaget for å ha profetert. De hadde talt over Joel 2 og Åpenbaringen 14,6-8. De forklarte at Guds kraft hadde kommet over dem. De ble pisket og ført til et sinnssykehus, hvor de ble stilt under en kald vannstråle. De ble liggende i vannet. Etter den behandlingen ble de meget syke. Å barbere av håret på fangene og stille innsatte under kald dusj var en vanlig behandling. Ved tortur ble de tvunget til å si at de var bedragere. Et helt kapitel om de to, Olof Boqvist og Erik Wallbom, kan man lese i David Carlssons bok Roparna s. 83-91.

Roparna

Små barn og unge tenåringer ble som regel ikke satt i fengsel, men havnet på sinnssykehus og ble behandlet for epidemisk vanvidd. Mange leger mente det var en smittsom galskap. Det «inrættades celler, somliga utan fønster – eller som uttrycket lyder – dårkamrar, dær man skulle førvara de sinnessjuka.» Disse ble ganske snart revet ned. (Se David Carlsson Roparna s.

38, 39.)

I Sverige forkynte barn og unge på denne tiden Guds dom. Selv barn fra fire års alder sto på bord og benker, utendørs på steiner og tak og talte. De ble kalt «ropare» fordi de talte med høy røst. I sine taler flettet de inn bibelvers og salmevers, som de kunne utenat, og de samlet mange tilhørere. De fleste som ropte, var jenter i tenårene, men også unge kvinner. De talte mot drukkenskap og umoral. Ikke sjelden ble folk omvendt. Dette skjedde på mange steder i Sør-Sverige. I Småland var Roperbevegelsen størst, men også i Vest-Sverige, i Nærke og i Värmland opptrådte «ropare». Det er interessant i forhold til vekkelsen i Tuddal at roperne var aktive i perioden 1840-1845 og advarte om dom over synd. Barn kunne ikke dømmes etter konventikkelplakaten, som i Sverige ble opphevet først i 1858.

Konventikkelplakaten Konventikkelplakaten var en lov som forbød lekmenn å samle folk til møter. Kirken hadde monopol på forkynnelsen. Menn og kvinner som var myndige, kunne straffes med fengsel dersom de brøt forbudet. Likevel var det unge i 20-årsalderen som også ropte og risikerte straff. To gutter prekte i nærheten av Karlskoga. En av dem var 18 år, den andre bare 15. Statskirkens prester forsøkte å stoppe dem, men forgjeves. Politiet ble tilkalt. Guttene gjemte seg i skogen, men til sist fikk lensmann tak i dem. De 10

Kirken hadde monopol på forkynnelsen.

Underdanighet under myndigheter Konventikkelplakaten gjaldt også i Norge i nesten 100 år. Hauge ble arrestert og satt 10 år i fengsel på grunn av brudd på denne loven. Den opphørte i 1842, året før vekkelsen i Tuddal, men respekten og underkastelsen under prester og andre myndigheter var fortsatt stor. Akkurat som i Sverige, så disse på de vaktes tilstand som galskap. Det var vanlig å gi uttrykk for at folk var gale, skriver Sandsdalen. «De va stokk stein galne», sier en informant.

Presten i Hjartdal Finkenhagen var prest i Hjartdal fra 1828 til 1857. «Finkenhagen var en mektig mann. Står veldig respekt av a´n,» sier en informant, og en annen gir opplysningen: «han blei vond da han hørte dan der greia o prøva få slutt på det.» Episoden med kluftefurua har 32 informanter fortalt.

Denne hendingen er et eksempel på hvor-

dan presten håndterte det han betraktet som en krise. De vakte gikk over fjellet mot Hjartdal. De hadde nok planer om å møte andre som var med i vekkelsen der. Det ble også fortalt at de skulle på fjellet og gå Jesus i møte. På Djuvsmoen skulle de klemme seg igjennom et kluftetre. Dette har tilknytning til forestillinger i folketroen, og de prøvde å gjøre folk kristne ved å få dem til å bekjenne, og så tenkte man seg at treet var den trange porten, som de måtte gå inn gjennom. Det sies av en at det var dåp i en fjellbekk. Det fortelles også at Finkenhagen gikk dem i møte og fikk sendt dem på hjemvei. Han skal ha sagt til sin tjenestegutt, som også hadde gått til Djuvsmoen, da han kom hjem igjen: «Eg var redd du ha blivi gæern du au, som de andre tuddølen.»

Hvordan kunne presten få tuddølene til å vende heim? Dette er uklart. Noen informanter tviler på at han var på Djuvsmoen i det hele tatt. Sandsdalen avviser at han kan ha brukt trolldom, noe som er nevnt i fortellingene. Det finnes i Sandsdalens materiale en fortelling om at presten fikk med seg to sterke karer, den ene fra Sauland. «Dei slog i seg kvar sin pæl brennevin. So tok de kvar sin lonnstubb i hondi, men daa måtte tuddøline av Djuvsmoen og dei, dei fikk i, stupa no.» At mennesker drakk og levde i umoral ser det ikke ut for at presten bekymret seg for. «Han forkyndte nok Sandheden på Prædikestolen, men noget videre blev det ikke hvorfor Drukkenskab og Natteløberi var temmelig gjengse i Tudal på den tid.»

Presten kom også til Tuddal for å tale mot vekkelsen i kirka. ”Finkenhagen kom her og heildt preke for dem i tri dågo fe få rem på rett kjøl att og da gav det seg…

Men so tok det seg upp att.» Det fins uttalelser om at Finkenhagen skulle ha truet med å sende opp soldater, «sollater», sier informanten.

Reaksjoner I Sverige sto folket på barnas og de unges side da prester og lensmenn prøvde å stoppe dem, forhørte dem og sendte dem til leger og sykehus. Vekkelser som “roparna” satte i gang, fortsatte når de måtte tie stille.

De åpnet veier slik at det «frireligiøsa læseriet» ble utbredt rundt omkring.

I Tuddal ble året 1843 opplevd som en mørk tid. Ingen i tradisjonen står på de vaktes side. Hvorfor har denne vekkelsen levd videre i folkeminnet som en forvillelse, som noe kaotisk og ødeleggende? Det er nok sant at den utartet. De to unge kvin-

HISTORIE

nene var ingen modne ledere. De klarte ikke å gå i rette med villfarelsen, som at alt har en sjel. De styrte ikke utenom teatralske trekk som ytret seg i at man klemte seg gjennom kluftefurua eller opplevde det å gå på en planke som den smale veien eller at Elia laget seg vinger for å fly. Alt dette har informanter fortalt om. Liv Jonsdotter ble omtalt som synsk, ikke som ei kristen kvinne med profetisk gave. Hun hadde fortalt klokkeren innholdet i en drøm som han hadde hatt, ifølge Sandsdalens informanter.

Dette er noe som forekommer i Bibelen.

Profeten Daniel kunne med Guds hjelp fortelle innholdet i en drøm.

De negative reaksjonene ble sikkert bestående fordi en del ikke hadde drevet gårdene sine og savnet det de trengte for livets opphold. Mange hadde i tro gitt bort eiendelene sine. Vi kjenner ikke slutten av historien. Vi vet ikke hvordan de vakte klarte å takle skuffelsen da Jesus ikke kom.

Alt dette er fortidd. Liv Jonsdotter og de vakte sto der sikkert med skammen da Jesus ikke kom. De som ikke hadde drevet gårdene, måtte igjennom en tid med nød, en vanskelig vinter. De måtte nok be om hjelp av dem som i forveien hadde lite. Liv Jonsdotter flyttet til Kongsberg. Det sies at hun senere reiste til Amerika.

Skuffelse og rekonstruksjon i USA La oss se på hva som skjedde i Amerika etter den skuffelsen som Millers etterfølgere opplevde da Jesus ikke kom den 22. oktober 1844. For dem som ikke hadde høstet eller hadde poteter å ta opp, var det traumatisk. Mange forlot bevegelsen i skuffelse. En del tok helt avstand fra alt og hånte sine tidligere ledere, men her var ikke alt meningsløst. Det var ikke bare en eller to ledere som stod til svars. Her samlet det seg en hel gruppe som trodde på profetiene og trofast fortsatte å studere for å forstå hvorfor de hadde tatt feil. Man skjønte at profetien i Daniels bok forutsa den tid

da Gud begynte en dom i himmelen, en slags forundersøkelse. Dommens time var kommet, som det sto i Åp 14,7: «Frykt Gud og gi ham ære for timen for hans dom er kommet. Og tilbe ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder.» Det var merkelig nok den teksten som Olov Boqvist i Sverige hadde forkynt.

Man forsto også at skuffelsen var forutsagt i Åpenbaringen (Åp 10,10). Det profetiske budskapet i Daniels bok skulle være søtt som honning i munnen, men svi i magen på grunn av skuffelsen.

De vakte sto der sikkert med skammen da Jesus ikke kom.

Ei ung jente spiller også her en viktig rolle – ikke med forutsigelser av gjenkomsten, men med profetier i etterkant. Ellen Harmon, senere gift White, var bare 17 år i 1844. Hun levde nær Jesus og bad mye.

Mange, som hun var med å forberede for den store hendelsen, opplevde en omvendelse. Hun beskriver tiden av forventning som den beste tiden i livet sitt. Hun kom til å få mange syner som veiledet denne nye adventbevegelsen, som aldri forutsa et tidspunkt da Jesus skulle komme, men som fastholdt at det var viktig å være beredt og advarte mot likegyldighet. Man fikk lagt skuffelsen og sorgen bak seg i visshet om at Gud kan forutsi historien og at bare han kjenner tid og stund. Det var en bevegelse som kombinerte dyp bibelkunnskap og et levende håp om Jesu komme, med opplysning og praktisk arbeid for helse, avhold, utdanning og humanitær hjelp. I 1863 ble det nye trossamfunnet organisert.

Den viktigste kilden Bibelens utsagn er den viktigste kilden til vårt framtidshåp. «Når jeg er gått bort og gjort i stand et sted for dere, skal jeg komme igjen og ta dere til meg», sier Jesus selv (Joh 14,2). Han vil være sammen med dem som tror på ham og kjenner ham.

«For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler og da skal han lønne enhver etter hans gjerninger», står det i Matt 16,27. Hans komme skjer ikke hemmelig, men åpenlyst: «For slik som lynet flammer opp og lyser fra himmelrand til himmelrand, slik skal Menneskesønnen komme til syne på sin dag» (Luk 17,24). Englene som taler med disiplene etter Jesu himmelfart, sier: «Den samme Jesus, som ble tatt opp fra dere til himmelen skal komme igjen på samme måte som dere så ham fare opp til himmelen» (Apg 1,11). Han for opp med skyene. «Se, han kommer med skyene og hvert øye skal se ham» (Åp 1,7).

Med tanke på alle disse bibelske vitnesbyrd er det ikke merkelig at mennesker i 1843 kunne tro at han skulle komme.

Hvorfor kom han ikke da? Var ikke tiden moden? Jesus kommer igjen når det evige evangeliet er forkynt for «hvert folkeslag, stamme, tungemål og folk» (Åp 14,6; Matt 24,14). Det må ha vært et særlig budskap som Gud ville ha fram i tiden for vekkelsen i Tuddal, et budskap om dom og beredelse.

Bibelspredning og misjon hadde fått en god begynnelse i første halvdel av 1800-tallet, men det er først nå at det målet snart er nådd. 95 prosent av verdens befolkning har i dag adgang til budskapet om frelsen i Jesus Kristus. Bibelen taler om økning av kommunikasjon og kunnskap i endens tid. Også onde makter benytter seg av nye muligheter til å formidle sin lære. Jeg tror at ikke bare kristne opplever at ondskapen øker. Jorden og menneskene på den har hatt en lang nådetid, men Gud har satt en grense. Profetier og tidstegn peker på at hans komme er nær.

Forkynnelsen til baptistpredikanten William Miller førte til vekkelse på 1840-tallet. Hans hjem i staten New York er et registrert nasjonalt historisk landemerke og er i dag museum. Foto: Madereugeneandrew - commons.wikimedia.org.

11

Nødhjelp i Norge?

Av Lillian Correa, ADRA Betel lokallag.

Oversatt og bearbeidet av Gry Haugen, ADRA Norge Vi vet alle at det i ADRAs navn er to bokstaver, D og R, som står for Development and Relief, utvikling og nødhjelp. Så hva har et godt måltid mat sammen med 75 mennesker med ADRA å gjøre? Utvikling?

Nødhjelp?

Svaret er: ALT! Det er nød når familier rives fra hverandre på grunn av borgerkrig, sult, forfølgelse eller død. Det er katastrofe når du flykter fra en håpløs situasjon i et krigsherjet land, bare for å oppdage ut at du er uønsket der du har kommet. Den nye verdenen kan være direkte fiendtlig.

Slik er situasjonen for mange av verdens flyktninger, og så her i Europa. ADRAs lokallag i Betel i Oslo bestemte seg for å

rekke ut en hånd til noen av disse rammede menneskene. Hvordan? Ved å ta det første skrittet og tilby vennskap.

For dette arrangementet samarbeidet ADRAs lokallag i Betel med Progressive Americans Action League (PAAL) og Refugees Welcome to Norway (RWN).

Sammen inviterte de til et måltid for å bli kjent med det som viste seg å være sterke, modige flyktninger. RWN gjør et stort arbeid og har kontakt med svært mange flyktninger i Norge. De har også et eget lokallag i Oslo som vi samarbeidet med.

30 forhåndspåmeldte personer resulterte i 75 fremmøtte, 50 voksne og 25 barn.

Dette tallet gikk opp for oss den samme dagen som middagen skulle serveres.

Gjestene ankom med glade og forventningsfulle ansikter. Noen hadde til og med tatt med mat. Vi kunne ha servert

Et måltid mat er et godt utgangspunkt for gode samtaler. Hensikten med festmiddagen i Betel var å være gjestfri og dele vennskap. De som arrangerte festen følte seg like velsignet som de som var invitert.

12

ADRAs lokallag i Betel arrangerte festmiddag for flyktninger i Oslo. Ca. 75 personer møtte opp!

dobbelt så mange! Selv om jeg var travelt opptatt med arrangementet, fikk jeg snakket med mange. To unge menn fra Syria gjorde særlig inntrykk. De hadde kommet til Norge for to år siden og deltatt på alle gratis norskkurs de fant. De ville bare jobbe! Mens jeg snakket med dem, kunne jeg ikke annet enn å tenke på mine egne barn.

Disse kunne jo ha vært mine egne sønner!

Jeg ble grepet av historiene deres. Den ene av guttene snakket om foreldrene og de seks søsknene som han savnet så sårt. Det var umulig å ikke bli berørt. Det siste de sa til meg, var: «Jeg vil bare jobbe!»

Hensikten med denne kvelden var et enkelt ønske om å dele vennskap og mat.

Jeg ble dypt velsignet av varmen jeg møtte fra disse menneskene.

Til slutt vil jeg gjerne takke Lena O. Sømme i ADRA for at hun har hjulpet oss på rett spor i arbeidet med ADRA lokallag. Jeg er takknemlig for planen om et lokallag, og ser et stort potensiale. Ideene vokser! Sammen kan vi fortsette å gi nødhjelp og utviklingshjelp – selv i den trygge havnen som Norge på mange måter er.

Norskkurs på Tyrifjord – med hjerte for andre Av Gry A. Haugen Norskkurset på Tyrifjord videregående skole avsluttet sitt 4. semester torsdag kveld 30. november. Hele 105 personer har vært innom kurset på torsdagskveldene i løpet av høsten.

For å motta et kursbevis måtte studentene imidlertid ha vært til stede 7 av 10 ganger, noe 50 av de 105 registrerte kursdeltagerne klarte dette semesteret. Det er godt gjort, for mange av deltagerne har kveldsjobber og

arbeider hardt. Studentene ved språkskolen kommer fra mange forskjellige land, som Polen, Litauen, Frankrike, Latvia, Albania og Ukraina.

Om lag 20 engasjerte frivillige har møtt opp hver torsdag kveld i 10 uker for enten å være lærere eller samtalepartnere i gruppene.

Ansvarlig leder for kurset har vært Jørgen Roland, tidligere lærer ved Tyrifjord videregående skole. På avslutningskvelden ble han hyllet av sin tidligere kollega Harald Bunes: «Jørgen er en person med et usedvanlig hjerte

Femti deltakere fikk kursbevis ved avslutningen av høstens norskkurs i regi av Adventistkirken Tyrifjord.

Her er deltakere og arrangører samlet ved avslutningen av semesteret 30. november. Foto: Thomas Jensen, Tyrifjord VGS.

for andre mennesker.»

Takk til Tyrifjord videregående skole, ved rektor Styrkår Dramstad, for gratis bruk av skolen hver torsdag. Takk til elever fra TVS som trofast har sørget for lyd og lys. Takk til alle som har bakt kaker eller bidratt til matserveringen i pausene. Norskkurset på Tyrifjord er gratis, og vil mest sannsynlig starte opp etter nyttår. Informasjon vil bli delt fra Facebooksiden Gratis språkkurs på Tyrifjord og på plakater i nærmiljøet i Hole. Kurset arrangeres av Adventistkirken Tyrifjord.

ADRA satser på skole I dag står mer enn 60 millioner barn uten et skoletilbud. Halvparten av disse barna lever i land med kriser, krig og konflikt. Mange får avbrutt skolegangen fordi de må flykte. I tillegg skulle 200 millioner ungdommer ha fått lov til å fullføre ungdomsskole og videregående skole. Dette gjør ADRA noe med: ADRA utdanner lærere, gir læringsmateriell, bygger og restaurerer klasserom.

Ekstrem fattigdom stenger for læring og muligheter, og leder barna dypere inn i fattigdomsspiralen. Forskjellene øker – og livskvalitet trues. At barn går på skolen er dessverre ingen garanti for at de lærer noe der. Selv etter fire år på skolen er det 250

millioner skolebarn som ikke kan lese enkle setninger eller regne enkel matematikk.

Det er derfor utdanning av lærere er så viktig!

ADRA gir utdanningsmuligheter til barn, ungdom, foreldre og lærere i Sør-Sudan, Etiopia, Somalia og Myanmar. ADRA lærer elevene å dyrke sin egen mat. Noen steder får barna mat på skolen. Trygge toalettforhold og vannsystem er helt nødvendig!

Ungdom i Somalia og Myanmar får yrkesopplæring og hjelp til etablering. ADRA jobber også for at ingen skal holdes utenfor på grunn av sine funksjonsnedsettelser.

Takk for at du var med og støttet

ADRAs arbeid i 2017!

I 2018 utvider vi utdanningsprogrammet til to nye land: Mali og Niger. Vi vil gjerne hjelpe flere barn til å få en framtid!

ADRA har ikke en fadderordning, men fastgiverordningen VENN FOR LIVET er det nærmeste «fadder» du kan komme.

Ingen måte å gi på er mer effektiv og kostnadsbesparende enn gjennom AvtaleGiro. Bli fast giver her: www.adranorge.no/gi Som VENN FOR LIVET skaper du rettferdige muligheter for lokalsamfunnet gjennom et helhetlig utdanningsprogram som kommer alle til nytte. Vi satser på deg!

13

NYHETER

Fra ateist til adventist College i England, uten å en gang tro at Gud finnes og langt ifra å kalle seg selv kristen. Men både Gud og Kristine har vært tålmodige. Hun prøvde å leve som en kristen i ett år, hadde andakter for seg selv, ba til Gud, leste i Bibelen, gikk i kirka, rett og slett virkelig testet ut om Gud finnes og om hun ville bli kristen. Året etter gikk ferden til Oslo og Gud ble satt litt på vent, men i løpet av det året fikk Kristine lyst til å utøve litt av den kjærligheten hun hadde lært at Gud gir. Så hun dro til Kenya som frivillig.

Etter å ha kommet tilbake fra Kenya, hadde Kristine bestemt seg: Hun ville følge Jesus.

Kristine studerer nå i Oslo, og den 11. november døpte jeg henne i Betel menighet, etter å ha hatt mange gode samtaler om Gud de siste tre årene med min venn Kristine.

Kristine Kjørnæs Hanssen ble døpt i Betel menighet av pastor Simen Trolsrud 11. november. Foto: Beth Martin/ADAMS.

Av Simen Trolsrud Vi har alle unike vitnesbyrd om hvordan vi møtte Jesus, men det er likevel noe som er helt spesielt med Kristine Kjørnæs Hanssens historie. Hun er fra Hønefoss og kommer fra en familie hvor Gud er et ikke-tema, men allikevel begynte Kristine på Tyrifjord videregående skole (TVS). På TVS fikk hun høre om Gud både på andakter og i timene, men det var samtalene med kristne venner som gjorde størst inntrykk.

Etter at Kristine var ferdig på TVS, bestemte hun seg for å gi Gud en ordentlig sjanse, virkelig prøve å finne ut om han fantes eller ikke. Dermed endte hun opp på teologistudiet på Newbold

Kristine Kjørnæs Hanssen og Simen Trolsrud sammen med flere av Kristines venninner som har vært med på hennes reise fra ateist til adventist. Foto: Beth Martin/ADAMS.

Tre ungdommer døpt i Kristiansand Av Per de Lange

Kei Blut Kinny fra Valle i Setesdal ble døpt av pastor Per de Lange i Kristiansand 18. november. Foto: Åse H. Aasan/ADAMS.

14

Sabbaten 18. november var det dåpsfest i Kristiansand Adventistkirke. Tre unge mennesker, med røtter i Karen-staten i Burma, nå norske statsborgere fra henholdsvis Valle og Kristiansand, ønsket å ta dåp for å bli medlemmer i Arendal Adventistmenighet. Arrangementet ble lagt til Kristiansand, av kapasitetsproblemer og et ønske om en felles fest for de to menighetene. Finn Andersen, pastor i Kristiansand holdt talen for dagen, mens undertegnede, fra Arendal, utførte selve dåpshandlingen. De tre dåpskandidatene, Ta Er Law Kinny, Kei Blut Kinny og Htoo ku Nyo, har hele livet vært opptatt av Bibelens frelseslære, foruten samtaler med undertegnede i det siste. Det var derfor så absolutt på eget initiativ at dette skjedde – med en troendes dåp. Ta Er og Kei Blut, søster og bror, er begge gymnaselever i henholdsvis Arendal og Evje, mens Htoo ku er «helt voksen» med fagbrev som murer. Etter dåpsgudstjenesten ble det potluck i festsalen, som var stappfull av glade mennesker fra Kristiansand og Arendal menighet. Noen hadde reist hele veien fra Tvedestrand og Valle. Det ble en god dag i godt fellesskap – takket være Guds kall og det gode valget til våre tre nye medlemmer i Arendal.

Hele fotballaget forteller om den supre sesongen de har hatt i år.

Jeg gleder meg til nettopp du blir Tyrifjord Ungdomsskoleelevene fikk sjekka reaksjonsevnen sin.

Mon tro om noen vant en sjokolade for det også.

Fosse planlegger kveldens program, som vi har valgt å kalle «TVS idrettsgalla».

10.-klassingene fikk prøve seg i rampelyset inne i medialaben

Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Patrícia Weber og Vegard Tysseland Ballongene er hengt opp, programmet er ferdig og en god gjeng Tyrifjordelever er klare i fargerike t-skjorter med TVS-logo. På PC-skjermene står det 106 navn på 10.-klassinger som snart vil ankomme og tilbringe en helg på internatvis.

Torsdag 16. november: Ungdomsskoleelevene renner inn dørene og lager det jeg vil kalle liv og røre i vestibylen. Etter en matbit går turen inn i aulaen, der elvene får bli kjent med dem som jobber på internatet og noen av dem som bor på internatet.

Aktiviteter og bli kjent-leker er en fulltreffer blant tenåringene, skaper konkurranseinstinkt og en lattermild atmosfære.

Fredag 17. november: Det er fredag og lærerne venter spent på 10. klassingene som skal få delta i de ulike fagene Tyrifjord har å tilby.

Medieproduksjon og kjemiske forsøk faller i

smak blant de fleste. Også gymsalen blir brukt, men tøffest er de som går ned til fjorden for en dukkert. I aulaen er ungdomslaget samlet og forbereder siste rest av fredagskveldsmøtet.

Klokka slår 19.30, og lysene er tent. Det er nemlig brukt en liten sum penger til telys for kveldens program. Gjestene får gå gjennom en allé av lys fra garderoben via bassenget, sakristiet og kommer til slutt ut på scenen. Levende lys og levende musikk fra gitar og piano setter stemninga. Lovsang, intervju, en videosnutt av internatlivet og en andakt av Kristoffer Thunem og Malin Andersen, gjør programmet til det kanskje beste møtet noen sinne. Kristoffer og Malin snakket om at det er vi som er her på TVS som er Tyrifjord. Alt er opp til oss.

Lørdag 18. november: Sabbaten begynte fin i går, og den fortsetter i dag. Det er ekstra koselig på både sabbatsskolen og gudstjenesten på grunn av alle gjestene. Skolekoret gjør sin entré og synger til glede for alle sammen. Etter gudstjenesten arrangeres det «scavanger hunt», mens jeg og Jonathan

Etter mange timer både bak og foran kameraet åpnes endelig dørene og publikum strømmer inn. Gjennom videosnutter, nominasjoner, takketaler og musikk får alle idrettslagene skinne, og mange av dem kommer opp på scenen. I salen applauderes det for alle de flotte menneskene som iherdig framsnakker favorittsporten sin.

Takk for nå kjære 10.-klassing. Det var rett og slett helt supert å bli kjent med deg!

Håper du har fått et godt, men viktigst, ærlig bilde av hvordan Tyrifjordlivet er. Gleder meg til det er nettopp du som er Tyrifjord.

Velkommen tilbake!

Gjengen fra Vatneli samlet med gruppelederne sine.

15

Bønneuka:

Vi liker å få besøk!

Sananina med «soon I will be home» på gudstjenesten.

Skrevet av: Melissa Myklebust Bilder: Patrícia Weber og Vegard Tysseland

Harald Giesebrecht med inspirerende ord.

Marina Necajeva ble døpt på fredagskveldsmøtet.

«Icebreaker games» med Jonathan Fosse.

16

kjempe for det som er rett. En ikke-voldelig kamp har vist seg gang på gang å være den beste metoden.

Ja, vi liker å få besøk! Og denne gangen På gudstjenesten møtte «Gryne» og Mekom de fire gjestene våre fra SABU. Grylissa opp på scenen utkledd som en mann Bea­t­e Marley, Harald Giesebrecht, Melissa og som en prostituert. De hadde nok ikke Myklebust og Jonathan Fosse tok scenen vanskelig med å kapre oppmerksomheten, med storm da de pratet rundt temaet «spilnoe som gjorde det lett å formidle poengene ler det noen rolle?» fra Lukas 7,36-50. Fortellingen handler Gjennom mye sang og om kvinnen som fikk syndene sine musikk, bønn og velvalgte tilgitt, og de to pastorene forord fikk mange av oss talte historiene fra to ulike oppleve Gud og perspektiver. I tillegg fikk Jeg syns det var en innse at det nok de frem Jesu perspektiv, veldig fin opplevelse å få lov faktisk spiller en noe som ofte gjør å tale på TVS i bønneuka. Det er rolle. Harald ininntrykk på folk. alltid like gøy og givende når man kan spirerte oss til å Det har vært la kreativiteten løpe løpsk, bli utfordret være en del av kjempehyggelig å selv, og ikke minst å høre litt fra elevene og løsningen og bli kjent med de se gløden i øynene deres når de får muligikke problefire fra SABU, og heten til å bli involvert og inspirert. Det met. Han sa at vi sitter igjen med bor en herlig gjeng av ungdommer på vi burde velge en hel del gode TVS, med utrolig kapasitet og en iver Jesu metode poeng.

Tusen takk for for å gjøre noe fantastisk for Jesus når det gjelder å besøket! når de blir sluppet til. Det er inspirerende!

Lovsangsteamet delte nye og gamle melodier og skapte god stemning.

Hvorfor velge yrkesfaglig studieretning Elektrofag?

Praktisk arbeid er noe av det som gjør elektrofagene så spennende.

Skrevet av: Dagfinn Klund Bilder: Patrícia Weber Det er flere gode grunner for at du skal velge elektro på TVS. Her er seks av dem: 1. Du får arbeide med fysiske produkter.

Elektroelever får bearbeide og montere de samme verktøyene og materialene som en fagutdannet elektroperson. Det innebærer blant annet opplæring i verktøybruk, måleteknikk og materiallære.

2. Du får bruke hjernen på en praktisk og kreativ måte. Selve elektrisiteten og signalene i ledningene kan vi ikke se med øyet, men du verden som virkningene kan både føles og høres! Det er en god blanding av teori og praktisk arbeid, hvor teorien skal støtte opp om og gi dypere innsikt i hva som skjer i både data, elektronikk, automasjon og elektriske anlegg. Praktisk matematikk er et viktig verktøy.

3. Elektro er trygt og renslig. Hvis en respekterer og etterfølger de sikkerhetsreglene som gjelder, er dette et sikkert arbeidsfelt. Arbeidsmiljøet er relativt renslig.

4. Elektro krever grundighet. Er du en petimeter? Da kan elektro passe bra for deg.

Godt arbeid preges av en god ordenssans og sans for detaljer.

5. Elektro er fremtidsrettet. Utviklingen og omfanget av data og annen teknologi i hele samfunnet tilsier at du kan ta del i en vekstbransje. «Det grønne skiftet» og «den tredje industrielle revolusjon» innebærer enda mer bruk av teknologi.

Det medfører etterspørsel etter kvalifisert personell som kan sette planer ut i den virkelige verden. Elektrisk kraft og distribusjonsnettet skal brukes smart og optimalt, slik at den samlede ressursbruken blir lavest mulig.

6. Mange muligheter. Dagens utdanningssystem gir mange muligheter for videreutdanning, hvis du savner enda større utfordringer. Det er lenge siden elever ble «fanget» av et yrkesfaglig studievalg for resten av livet. Det tredje året kan man ta Påbygg og få generell studiekompetanse og gå videre innen andre studieretninger.

Etter VG2. Etter videregående ønsker mange å bli lærling innen f.eks. elektri-

Min praksisplass var Eltel. Jeg valgte det fordi det virket interessant å prøve ut noe annerledes, og fordi jeg har kontakter derfra. Praksisen var helt grei, ikke så mye å gjøre for meg som lærling, fordi det egentlig er en enmannsjobb. Det var veldig hyggelig arbeidsmiljø og mye jobb.

Det beste er erfaringen man får ved å arbeide hos folk. De er så forskjellige, og derfor er jobben interessant – Glenn Hope

kerfaget eller energimontørfaget. Når man har fullført fagprøve etter 2,5 år, er jobbmulighetene åpne. I løpet av lærlingetiden tjener lærlingen til sammen en årslønn som fagmann.

Etter hvert kan en gå videre på teknisk fagskole eller begynne ingeniørstudier.

Personer med fagbrev er ettertraktet arbeidskraft, med god forståelse for praktiske problemstillinger.

7. Sosial kompetanse. Som internatelev får elevene rike muligheter til å øve seg i sosiale ferdigheter sammen med jevnaldrende i et trygt kristent miljø. Nettopp dette er vesentlig for en kommende håndverker og fagperson som skal kommunisere tett med sine kunder.

Se www.gnizt.no for flere opplysninger!

Dagfinn Klund og en av elevene lærer om alt som skjer i sikringsskapet.

17

Åpen skole – velkommen!

Fredag den 26. til søndag den 28. januar er det åpen skole her på TVS. Er du usikker på hvilken videregående skole du bør velge første, andre eller tredje året? Da er det bare å ta turen til Røyse. Du vil få bo på internatet og spise gratis, samt bli kjent med nye mennesker. Du vil også få muligheten til å møte og snakke med elever, lærere, miljøarbeidere, pastorer og rektor Styrkår Dramstad. I

løpet av helga vil det bli arrangert varierte aktiviteter, i tillegg til fredagskveldsmøte, sabbatsskole og gudstjeneste.

Du er hjertelig velkommen, og vi gleder oss til å møte deg!

Kontakt oss: Epost: post@tyrifjord.vgs.no Telefon: 32 16 26 00

Rektor har ordet...

Godt nytt år! Med årets begynnelse markerer vi noe nytt – en ny start. Også Gud liker å markere dette.

Bibelen beskriver flere hendelser som fant sted på den første dagen i den første måneden i året.

I fortellingen om Noahs ark tørket vannet bort fra jorden denne dagen. Tabernakelet – som var Guds bolig – ble reist på årets første dag. Det var på denne dagen at Israelsfolket vendte tilbake fra

18

Babylon, og kong Hiskia renset tempelet.

Et nytt år er også en anledning for Gud til å gjøre noe nytt for oss. Han gjorde noe spesielt nytt da Jesus kom til verden, og han gir hvert menneske en ny erfaring hver gang det tar imot Jesus. I 2 Kor 5,17 leser vi: «Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til.»

Styrkår Dramstad

EVANGELISERING

Luther 500 i Hole Denne høsten har stått i reformasjonsjubileets tegn. På tolv forskjellige steder har materiellet «Luther 500» blitt brukt i møteserier. Gjennom foredrag og samtaler har menighetene kommet i kontakt med mange nye mennesker og inspirert til tro basert på reformasjonens sentrale slagord: Skriften alene, Kristus alene, nåden alene og troen alene. Her gir vi deg et glimt fra et av disse stedene.

Av Widar Ursett Noen mennesker har en eventyrlig evne til å tegne fanden på veggen. Men har du noensinne hørt om folk som kan gjøre det uten å fremstå som dystre mørkemenn? Nå var det kjemisk fritt for både mørkemenn og dystre advarsler på Herredshuset den 17. oktober, da Tor Tjeransen, medieleder i Adventistkirken, fortalte om Luthers 95 teser, og hans første steg inn i reforma­ sjonen. Middelalderen var imidlertid full av mørkemenn og trusler fra helvetes porter, ifølge foredragsholderen.

Tjeransen, som har produsert en ny TV-serie om reformasjonen i forbindelse med 500-års jubileet, og skrevet egen bok om Luthers reformasjon, smilte og gestikulerte på vennlig, og tidvis humør­ fylt vis gjennom en times innføring i reformasjonens mørke bakteppe. For det var åpenbart at helvetesforkynnelsen i middelalderen hadde kommet helt ut av kontroll.

Prester og prelater brukte helvetes evige redsler for å skremme fattigfolk og analfa-

beter til lydighet. Middelalderen var preget av tre forhold som skapte et miljø der de som hadde makt, kunne undertrykke dem som ikke hadde det: • Det var en utrolig forskjell på fattig og rik. De fattige var ustyrtelig fattige, og de rike veltet seg i navnløs luksus.

• De geistlige hadde en helt kolossal makt, og de hørte til de rike.

• Folk hadde en enorm frykt for helvete.

Ifølge Tjeransen var det ukentlige kirkebesøket en selsom opplevelse.

– Det var ikke hyggelig å komme til kirken i middelalderen, for der hadde prestene en veldig klar forkynnelse om hva som ventet deg hvis du skulle være så uheldig å forbryte deg mot en av de såkalte dødssyndene. Kunstnere brukte svært grafiske virkemidler for å formidle til analfabeter hva de hadde i vente hvis de ikke skikket seg vel.

Da Luther spikret tesene sine på døren til slottskirken i Wittenberg, var det, ifølge Tjeransen, først og fremst en reaksjon på

det maktmisbruket som avlatshandelen representerte. På det tidspunktet hadde ikke Luther full oversikt over hvorfor geistlig­heten støttet og fremmet avlat med så innbitt energi. Han var klar over pavens behov for å finansiere byggingen av Peters­ kirken, men i sitt angrep på avlat hadde han også kommet til å true inntektene til biskoper som trengte store mengder penger for å betale ned gjeld.

Erkebiskop Albrecht hadde kjøpt seg et par bispedømmer, og skyldte paven kr 250 000 000, for hans vennlighet. Ja, det er 250 millioner.

De som hadde funnet veien til Herredshuset i Hole, fikk grei beskjed om at hvis du tar pengene fra en narkotikabaron, lever du farlig. Og hvis du truet pengestrømmen til biskopene i middelalderen, levde du også farlig. Sagt slik, forstår vi jo hva Luther uforvarende hadde pirket borti.

Men dette tente bare Luther til sterkere fordømmelse av det han så som rå og ukristelig maktmisbruk. Han ble på godt og moderne norsk en korrupsjonsjeger – korrupsjonsjeger av Guds nåde.

Foredragene om Martin Luther og reformasjonen var godt besøkt. Her fra Herredshuset i Hole. Foto: Widar Ursett/ADAMS.

19

LANDSINNSAMLING TVS

Skolen settes i stand Dine gaver hjelper TVS til å oppruste anlegget til dagens standard.

Fortsett å gi dine gaver til vår skole.

Taket på gutteinternatet (fløyen lengst bort) er skiftet ut. De opprinnelige skifersteinene er lagt på plass, og internatet har nå et tett tak som vil holde i mange år framover. Foto: Morten Fjelmberg.

Av Morten Fjelmberg, økonomisjef TVS Til jul fikk mange av oss gaver fra noen som er glad i oss. Barn og ungdommer har et spesielt forventningsfullt forhold til dette med gaver.

Det er oppmuntrende for oss på TVS å oppleve at mange mennesker gir gaver for

å hjelpe oss med det arbeidet vi gjør for elevene våre. Tyrifjord handler ikke først og fremst om bygningene, men om alle de verdifulle ungdommene som vi ønsker å gi det beste til. Så å si hver dag mottar vi innbetalinger til Landsinnsamling TVS, og vi runder i disse dager 3 millioner kroner fra mange forskjellige personer og menigheter.

Elektronisk merking av bøkene i biblioteket og maskin til automatisk registrering av utlånene har hjulpet skolen til å effektivisere driften. Utstyret er finansiert gjennom landsinnsamlingen. Foto: Morten Fjelmberg.

20

Vi har mottatt mer enn 2.200 enkeltgaver.

Noen gir fast hver måned, mens andre gir et større enkeltbeløp.

Det første prosjektet som ble ferdig finansiert, var renovasjon av taket på gutteinternatet. Dette arbeidet ble fullført i sommer og høst, og vi har nå et tett og godt skifertak som holder i 60-70 år. Vi valgte å få sertifisert to av våre egne ansatte til å montere stillas, og dette bidro til å holde kostnadene nede. Prosjektet kom i havn godt innenfor budsjett.

Biblioteket har fått ny automatisk utlånsmaskin og RFID-merking av alle bøker. RFID er en forkortelse for Radio Frequency IDentification, en teknologi for elektronisk identifisering av forskjellige gjenstander, i dette tilfellet bøkene i biblio­ teket vårt. Det har fungert veldig bra, og systemet er i flittig bruk.

Takket være dugnadsgjengen som hjalp oss i høstferien, ble dagligstuene på internatene oppgradert med nye gulv og ny maling. Nye, moderne sofaer til jentenes dagligstue ankommer i løpet av desember.

For tiden holder vi på å renovere noen av toalettene på internatet. De trengte

LANDSINNSAMLING TVS

virkelig til en oppgradering. Dette vil bidra til økt trivsel og bedre hygiene.

Flere prosjekter er allerede ferdig finansiert og venter bare på å bli utført.

Noen av prosjektene er det mest praktisk å foreta i forbindelse med ferier.

Dette gjelder blant annet bytte av elektrisk hovedtavle, oppussing av klasserom og fornyelse av parkeringsplassen. Vi håper å kunne gjøre mye av dette til sommeren. Noen prosjekter kunne nok ha blitt raskere gjennomført dersom vi leide inn firmaer til å ta hele jobben. Vi ønsker imidlertid at gavene dere gir, skal rekke lengst mulig, og vi opplever at vi får mest ut av pengene hvis vi styrer prosjektene selv.

Ved begynnelsen av jubileumsåret 2018 ønsker vi først og fremst å takke alle som har bidratt på forskjellige måter hittil i innsamlingen. En spesiell takk til innsamlingskomiteen, som bruker mye av sin fritid til å hjelpe oss. Når vi merker at det fornyes og pusses opp rundt oss, er det med på å skape forventning, glede og positiv stemning blant elever og ansatte. Det er godt å vite at vi har deres støtte i det viktige arbeidet som skjer her på skolen!

Betalingsinformasjon for TVS landsinnsamling TRE MÅTER Å GI PÅ: 1. Hvis du ønsker å bidra med månedlige gaver, kan du veldig enkelt opprette AvtaleGiro. Elektronisk registrering finner du på https://www.tyrifjord.vgs.no/landsinnsamlingtvs/ Papirskjema finnes også, de er både sendt menighetene og som innlegg i ANs februarnummer, og de kan fås fra TVS. 2. Til kontonummer: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Betaling fra utlandet: IBAN NO2630003033003 BIC/SWIFT SPSONO22 3. Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr.

72935

Gamle rør fra toaletter i internatene går på dynga når badene oppgraderes. Foto: Morten Fjelmberg.

Det er mulig å øremerke gaver.

Dersom du ønsker skattefradrag for din gave, kan du melde fra om det til Morten Fjelmberg, på adressen over, eller: morten.fjelmberg@ tyrifjord.vgs.no. Meldingen må inneholde fullt navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer).

Maksimalt fradrag for 2017 er 30 000,-, minimumsbeløpet er kr 500.

21

ANNONSE

Jesus – En tegnet historie En frelser blir født.

En konge dør.

En Gud står opp igjen.

For første gang utgir Norsk Bokforlag evangeliet i tegneserieformat. Vi håper dette vil være en flott mulighet for yngre generasjoner til å bli kjent med Jesus. Men vi tror alle vil ha glede av å følge historien om Jesus, med flotte illustrasjoner.

Tekst av Ben Alex. Oversatt og bearbeidet av Hanne Munkelien.

Den kjente tegneren José Pérez Montero står for tegningene. Han har mer enn 80 bøker på samvittigheten.

Heftet, 136 sider Ordinær pris: kr 298 Bokklubbpris: kr 260

Kalender 2018 – Dyremøter

Aleksander Myklebust

Dyremøter Bli med naturfotograf Aleksander Myklebust på jobb. Med glimt i øyet og glødende fortellerglede tar han deg med ut i den norske naturen på leting etter spennende fugler og dyr. Vi møter rev og elg i skogen, villrein og rype i fjellet og livlige fuglefjell langs kysten.

Vi får til og med et møte med isbjørn i drivisen på Svalbard. Dette er boken for deg som er glad i dyr, eller kanskje bare er nysgjerrig på livet som befinner seg der ute. Strålende bilder og korte, lettleste tekster gjør at også yngre lesere vil ha stor glede av denne boken.

Kr 398 Innbundet • ISBN: 978-82-7007-445-7 208 sider • varenr. 3463 22

Vi har igjen valgt ut skriftsteder som vi håper vil gi deg noen gode ord og tanker for hver dag.

Bildene er tatt av Aleksander Myklebust.

Kr 115 isbn: 978-82-7007-445-7 Varenr: 1021

ANNONSE

Ressurser til Bibelstudier Bibelstudier Årsabonnement kr 300, pr. kvartal kr 80

Line Nielsen

Elsket av Ham – en andaktsbok

«Vårt forhold begynner med at han elsker meg.

Når jeg opplever det, forandres jeg innenfra.

Glede og fryd fyller sinnet mitt. Jeg blir i stand til å elske.» Line Nielsen gir deg noen kjærlige ord fra Jesus hver dag.

Heftet, 365 sider Før Kr 258 Tilbud kr 198

Turn your eyes upon Jesus – A daily devotional

How would you like to spend a year with Jesus? This devotional provides just that opportunity as it takes you step by step from His eternal past, through His earthly life and heavenly ministry, and into the eternal future that we will share with Him. George Knight’s Turn Your Eyes Upon Jesus shows the true meaning of Christ’s life, not just as a story, but as inspiration for our everyday lives.

Bibelstudier stor skrift Årsabonnement kr 300, pr. kvartal kr 80 Bibelstudier lyd-CD Årsabonnement kr 300

ENGELSK: Bible Study Guide Pris for to kvartaler kr 150 Bible Study Guide – Teacher’s Edition Pris for to kvartaler kr 160 Bible Book Shelf – Companion Book Pr. kvartal kr 110 Hvert kvartal kommer det ut en bok som består av 13 kapitler (1 for hver uke) med mange gode tanker rundt de samme temaene som bibelstudiet tar opp. Boken er uavhengig av studieheftet, men kan også være et fint tillegg til det.

384 sider Kr 169

Ellen G. White Notes Pr. kvartal kr 95 ______________________________________ De engelske heftene kan også bestilles som abonnement.

Tidens Tale

Sunnhetsbladet

Tidens Tale er et kristent livssynsmagasin som når ut til moderne, reflekterte mennesker med bibelsentrerte artikler og kommentarer om bibelske temaer, samfunnsaktuelle begivenheter og livsverdier generelt.

Abonnementspris kr 169 for 6 utgaver

I mer enn 130 år har Sunnhetsbladet gitt nordmenn helseopplysning de kan stole på. På en enkel og folkelig måte gir Sunnhetsbladet deg alle de rådene du trenger, for å unngå de livsstils-sykdommene du trues av i dagens samfunn. 6 ganger i året får du en rekke helsetips fra Norges fremste eksperter.

Kr 448 for et årsabonnement Bokklubbmedlemmer kr 378

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

23

RELIGIONSFRIHET

Ikke prøve, men øve Vil vi lære av mennesker som tenker og tror forskjellig fra oss, må vi øve – ikke bare prøve.

Av Anett Andersen Jeg er vant med å ha fokus på trosfrihet, menneskerettigheter og engasjement for menneskers ve og vel. Adventistkirken har et helhetlig menneskesyn og driver humanitært utviklings- og nødhjelpsarbeid blant annet gjennom den internasjonale hjelpeorganisasjonen ADRA, med avdelinger i 138 land. Adventister er også opptatt av religionsfrihet og samvittighetsfrihet, og var i sin tid initiativtakere til The International Religious Liberty Association (IRLA), som ble stiftet i 1893 og arbeider for å fremme religionsfrihet slik det er definert i Artikkel 18 i menneskerettserklæringen: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.» I dag samler IRLA deltakere fra ulike politiske og religiøse miljøer. Tidlig­ ere biskop Gunnar Stålsett har i mange år vært medlem av IRLAs ekspertgruppe.

Dette er vel og bra, men hva med meg i mitt nærmiljø? Hvordan kan jeg være aktiv i mitt nærområde for å skape dialog, inkludering og et samfunn hvor menneskeverdet står i fokus?

Mangfold Mangfoldet er stort i Norge. En skulle derfor tro at takhøyden for annerledeshet er stor, men er det alltid slik? Omsorgen for miljø og dyrevelferd settes på dagsorden, men er menneskerettigheter regnet som like viktige som dyrenes rettigheter?

Det er ingen selvfølge at jeg ønsker en tilsvarende frihet for andre som jeg krever eller forventer selv. Det er interessant å legge merke til at kirker, menigheter og religiøse organisasjoner som selv har måttet kjempe for sin rett til trosfrihet, ikke alltid har hatt like lett for å innrømme andre den samme retten. Mange reiste til USA på sytten- og attenhundre-tallet, fordi religionsfriheten i Europa hadde trange kår. Men da det nye samfunnet skulle etableres, var betingelsene klare: for å stemme, måtte man være hvit mann, jordeier og protestant.

Øve, ikke bare prøve Jeg var så heldig å tilbringe et par år i 24

England tidlig på nittitallet. Vi kom som en liten studentfamilie til et land som lå nært Norge både geografisk, språklig og kulturelt. Tidlig innså vi at de nye vennene vi fikk, for det meste kom fra Norge eller Skandinavia. Det var ikke planlagt eller villet, men det skjedde.

Erfaring har lært meg at dersom jeg vil det annerledes, må jeg gå aktivt inn for at det skal bli annerledes. Og da tenker jeg ikke at vi skal prøve, men vi må øve.

La meg forklare: Dersom jeg vil spille et instrument, for eksempel piano, så må jeg øve på å spille piano. Dersom jeg bare setter meg ned og prøver å spille, blir det aldri bra. Men om jeg øver og øver, kan det bli bra med tiden. Det er først når jeg virkelig har øvd at jeg kan spille piano.

Te, kunst og dialog Forum for Tro og Livssyn (FTL) er et sted hvor en øver på å være sammen med, og lære av mennesker som tror og tenker forskjellig fra en selv. Forumet skaper arenaer hvor flere kan komme sammen og øve.

Hver høst arrangeres et skoleseminar for tredje klasse på de videregående skolene i Kristiansand. Årets arrangement het Sammen for at bedre samfunn, og ble omtalt i Fedrelandsvennen den 22. september.

Et annet arrangement er Sacra Art, som er todelt. Første del består av en kveld med musikalske innslag fra ulike kulturer og sammenhenger, og vi leser fra hverandres hellige tekster. Andre delen er et gjestebud åpent for alle. Her er det viktigste at vi spiser og snakker sammen. Målet er at alle skal få oppleve gode menneskemøter.

Forumet arrangerer også dialogmøter på Kristiansand bibliotek. Innledere fra ulike tros- og livssynssamfunn setter ulike tema på dagsorden. Vårt siste dialogmøte het: Tro møter tro, og den 21. oktober fortsetter dialogmøtene med tema: Det livssynsåpne samfunn.

Et teselskap er en liten gruppe på 7-10 mennesker med ulike livssyn, som kommer sammen, drikker te og snakker. Vi starter med at en av oss forteller litt om seg selv og sitt eget livssyn. Deretter samtaler vi om et

samfunnsrelatert tema. Teselskapet gir oss muligheten til å lære hverandre å kjenne; en blir ikke så redd for «de andre» etter å ha drukket te sammen.

Uenighetsfellesskap Å samarbeide med mennesker som tror og tenker forskjellig fra en selv, er utfordrende og kan gi noen overraskelser underveis.

Noen ganger kan det være krevende bare å finne et sted for arrangementene våre, som vi alle er komfortable med. Er det greit å ha et arrangement i en kirke, i en moské eller må det være på et nøytralt sted? Og hvilke ord bruker vi? Kan vi bli enige om navn på arrangementene våre? For eksempel er Fredsmesse, Fredskonsert og Sammen for fred, det samme arrangementet som har fått nytt navn fra år til år, fordi vi ikke har klart å finne et navn som klinger godt i alles ører.

Det er spennende å være i dialog med andre som utfordrer din tro, dine tradisjoner og dine verdier. Det kan sammenlignes med en reise som setter spor og gir ringvirkninger.

Gjennom engasjementet i FTL har jeg fått nye venner. Kanskje jeg til og med vil våge å hevde at jeg har blitt litt rausere. Jeg har lært å se menneskene mer enn «merkelappene». Jeg har lært at det tross alt er mye som forener oss. Dialog åpner for å oppdage felles verdier. Det er heller ikke farlig å være uenig. Vi er enige om å være uenige og vi øver oss i uenighetsfellesskap.

Og i uenighetsfellesskapet oppdager vi at vi har mer til felles enn vi trodde.

Anett Andersen er medlem av unions­ styret og med i Forum for Tro og Livssyn i Kristian­ sand. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Fedrelandsvennen.

Orkestersabbat i Ulsrud Adventistkirke Av Trygve Andersen Sabbaten 11. november samlet en større gruppe SDA-musikere seg i kirken på Ulsrud. Samnor-orkesteret har slike samlinger med ujevne mellomrom, gjerne et par ganger i året, utenom at vi vanligvis også deltar ved årsmøtet i ØND. Det er gøy å spille sammen i et slikt stort orkester, og vi har jo ganske mange flinke musikere i menigheten, ikke minst blant de unge. Ja, vi har faktisk et par svært unge fiolinister, og det er jo flott.

Det er Elbjørg Keyn Lundström som er hoveddirigent, og den drivende kraften i dette arbeidet, og hun bærer en stor arv etter sin far og sin onkel, Eivind og Bjørn Keyn, som er verd å ta vare på.

De to dro i gang orkesteret og Samnorforeningen for snart 25 og 20 år siden. Nå er det altså Elbjørg som driver det videre. Men det er også interessant at vi har en ung dirigent, komponist og arrangør i Markus Tähti Dunseth, og han bidrar også sterkt nå. Veldig morsomt at vi får litt helt nye ting fra hans hånd å jobbe med også, særlig hans Piano-konsert har slått godt an både blant musikerne og publikum.

På Ulsrud var vi rundt 25 musikere samlet, og det blir et bra orkester ut av det. Vi deltok på gudstjenesten med ekstra musikk, og musikk til sangene. Og sangen løftes til nye høyder når et helt orkester spiller med.

Menigheten på Ulsrud hadde sørget for mat til oss, både middag og kveldsmat. Stor takk til de som bidro. Om ettermiddagen forberedte vi litt nytt stoff til kveldskonserten samme dag, og til julekonserten på TVS. Om kvelden var det altså konsert, med orkesteret og solister. Og det kom en god del folk for å høre på oss. Det er jo ikke selvsagt på en lørdag kveld..

I 2018 har orkesteret 25-års jubileum, og det planlegges en markering av det. Og vi har plass til flere musikere, så spiller du et instrument og har lyst til å være med, så ta kontakt med Elbjørg Keyn Lundström.

Har du ellers lyst til å støtte arbeidet vi driver i foreningen og orkesteret, så kan du være støttemedlem i foreningen Samnor, ved å betale 150 kr til konto 1503 48 59008. Eller du kan gi en gave til samme konto.

Vi gratulerer!

100 år

95 år

90 år

85 år

80 år

75 år

70 år

Gudrun Jensen, Grenland menighet, 21. jan.

Marie Steinkopf, Stavanger menighet, 27. jan.

Magdalena Sola, Sandnes menighet, 24. jan.

Vera Braskereid, Oslo, Ulsrud menighet, 27. jan.

Edel Holseng, Lillehammer menighet, 28. jan.

Borghild Elfrida Pedersen, Mandal menighet, 13. feb.

Ella Gulborg Søreide, Tyrifjord menighet, 1. feb.

Inger Marie Ødegaard, Fredrikstad menighet, 5. feb.

Tor Johan Solberg, Larvik menighet, 21. jan.

Fridtjov Olsen Vernum, Asker/Bærum menighet, 3. feb.

Elling Holter Ellingsen, Moss menighet, 12. feb.

Kjell Ole Elvejord, Sandefjord menighet, 22. jan.

Janina Steenbock, Mjøndalen menighet, 24. jan.

Brita Myrvold, Sarpsborg menighet, 28. jan.

Else Marie Ottesen, Strømmen menighet, 30. jan.

Reidunn Larsen, Sør-Karmøy menighet, 1. feb.

Gunnar Standahl Skorve, Bergen menighet, 5. feb.

Jan Arnfinn Stølen, Kristiansand menighet, 9. feb.

Odd Magne Nicolaisen, Sarpsborg menighet, 23. jan.

Sverre Roald Loddengaard, Gudbrandsdalen menighet, 4. feb.

Hilde Mirdahl Moe, Fredrikstad menighet, 5. feb.

Leiv Jostein Brorstad, Bergen menighet, 5. feb.

Per Thorvald de Lange, Arendal menighet, 23. jan.

Sigmund Aarberg, Bergen menighet, 29. jan.

Jan Erik Hansen, Steigen menighet, 30. jan.

Ove Bunde, Lillehammer menighet, 8. feb.

David Bernhard Johansen, Strømmen menighet, 8. feb.

Arvid Reidar Høynesdal, Moss menighet, 10. feb.

Erna Nyland Bårdsen, Indre Senja menighet, 13. feb.

Magne G. Kjær Indahl, Asker/Bærum menighet, 15. feb.

Idunn Løken Huru, Lillehammer menighet, 16. feb.

Odd Steinar Hagen, Sortland menighet, 18. feb.

Samnor-orkesteret i aksjon under ledelse av Elbjørg Keyn Lundström i Adventistkirken Ulsrud.

25

NYHETER

TED: Respons på enhetsdokument sjonene, bør sendes til stemmeberettigede styremedlemmer før styremøtet.

Respons 2

Hovedstyre for Transeuropeisk disvisjon samlet i Montenegro i november. Foto: Victor Hulbert/ADAMS.

Av Widar Ursett Hvert år samles hovedstyret for Transeuropeisk divisjon (TED) til styremøte i november. I år handlet de største sakene om enhet, misjon og medlemspleie. Spørsmålet om enhet og praksis rundt behandling av kvinnelige pastorer fikk mye oppmerksomhet også i år.

På Generalkonferensens hovedstyremøte i midten av oktober, vedtok styret å sende administrasjonens dokument om «enhet i misjon» tilbake for videre behandling.

Dokumentet krevde i praksis at kirkeenhet defineres av kirkens retningslinjer (policy), og at styremedlemmer skulle undertegne en lojalitetserklæring.

Mange satte spørsmålstegn ved om dokumentet samsvarte med de mer grunnleggende vedtektene, både hva lojalitetserklæringer, og grunnlaget for enhet angår.

Det betyr at spørsmålet om kvinnelig ordinasjon nå er i bero mens dokumentet blir bearbeidet. Og i praksis har debatten nå nødvendigvis flyttet seg fra ordinasjonsspørsmålet til kirkerett. I hvilken grad skal Generalkonferensens retningslinjer (policy) definere kirkens enhet, og i hvilken grad må retningslinjene bearbeides for å ivareta behovene på globalt nivå?

Den del av TEDs styre som består av legmedlemmer, valgte i år å snakke sammen om enhetsproblematikken, for å fremme noen forslag til vedtak. Temaet ble utredet over en tredagers periode, og bærer preg av at jurister ikke har vært med på å formulere dem. Styret valgte likevel å vedta 26

forslagene som et uttrykk for den holdning og vilje som rår i TED. Her følger dokumentet som ble vedtatt:

Preambel Denne oppsummeringen med følgende forslag ble presentert av legmedlemmer og vedtatt av TED-styret ved hovedstyremøtet 2017. Den reflekterer opplevelsen fra Generalkonferensens (GC) årsmøte 2017 hvor dokumentet «Procedures for reconciliation and adherence in church governance: phase II» ble presentert. De legmedlemmer som deltok, følte sterkt at prosessen hverken var transparent eller rettferdig. Hovedgrunnen til dette var at enhetsdokumentet ikke ble delt ut på forhånd. 14 sider med komplekst materiale ble bare lest høyt, noe som er utfordrende selv om engelsk er ditt morsmål. For de fleste medlemmene av GCs hovedstyre er engelsk imidlertid et sekundært språk.

Som legmedlemmer vil vi også understreke at hensikten til Transeuropeisk divisjon og dens unioner er ikke, og har aldri vært, å fremstå som opprørere eller avvikere.

Respons 1 Da et stort antall stemmeberettigede medlemmer ikke har engelsk som morsmål, og da det er viktig at alle kan forstå det som stemmes over: VEDTATT: Dersom det ikke allerede er adressert i retningslinjene, å føre inn i retningslinjene at dokumenter som skal til avstemning i hovedstyrene i GC og divi-

Da dokumentet «Procedures for reconciliation and adherence in church governance: Phase II» fastslår at hvis du ikke undertegner for å vise samsvar med GCs styrings­regler, mister du taleretten og stemmeretten, så spør vi om dette er brudd på vedtektene? Dersom delegater hindres i å representere sitt elektorat, motarbeides den demokratiske prosessen. Dette kan også oppfattes som lovstridig i enkelte land.

VEDTATT: at ny dokumentasjon som vil bli presentert for GC-komiteen, skal dokumentere samsvar med vedtektene.

Respons 3 Da situasjonen tilknyttet enhetsspørsmålet ser ut til å være fastlåst, og der en stor prosentandel av folk på hver side viser til tro og samvittighet, Og da mye tid har blitt brukt på dette, så anbefaler vi at vi ikke lenger lar oss distrahere av problemer som, selv om de er viktige, vil trekke fokuset bort fra vårt oppdrag, inkludert omsorg, medlemsbevaring og disippelgjøring.

VEDTATT: Vi anmoder at GC-administrasjonen erklærer en pause med umiddelbar virkning, i det minste fram til GCs hovedstyremøte i 2019, for kirkeenhetens skyld.

Denne pausen defineres som følger: • For GC, divisjoner, unioner, distrikter, til, under bønn, å føre konsultasjoner og søke løsninger for en enhet som GC-administrasjonen og de som de konsulterer, kan enes om.

• At dokumentet «Procedures for reconciliation and adherence in church governance: phase II» blir utsatt og ikke diskutert videre.

• At unionene beholder status quo under pausen.

• At alle berørte parter under pausen avstår fra handlinger som vil sette konsultasjonsprosessen i fare.

TEOLOGI

Åpenbaringen får et språk Hvordan skiller vi mellom alminnelig kunnskap og åpenbaring?

Hva sier Jesus til Peter?

Av Ove S Berntsen Selv om det er en lav gren i tilværelsen for fuglen som ikke kan fly, er det spent en himmelhvelving over vår drøm og lengsel.

Hvorfor stiller vi spørsmål som naturen er fremmed for: Hva er sant? Hva er godt?

Hva er skjønt? Det er en gåte som selv ikke Charles Darwin kunne løse.

Den første utfordringen er størst. Pilatus er ikke den eneste som har spurt: Hva er sannhet? Hvordan vet vi og hvordan vet vi at vi vet? Dette problemet har utfordret tankekraften og fantasien til de skarpsindigste blant oss i flere tusen år.

En av de fremste filosofer i det tjuende århundre, Ludwig Wittgenstein, gjør først krav på å ha løst sannhetsproblemet helt og fullt, og så karakteriserer han sin tekst som nonsens. Et mål uten mening. Om det viktigste kan man ikke si noe, da skal man tie. Det er ingen spørsmål til et ukjent svar.

Filosofi er språk på tomgang, og hans tenkning er en medisin for en gammel sykdom.

Man må riste seg løs fra den mentale krampen, sier han, og gjøre seg selv overflødig.

Det er altså stille i universet. Vårt språk er så å si en trivialitet. Er det vår situasjon i en postkristen verden?

Mennesket og døgnfluen Friedrich Nietzsche forstod i alle fall konsekvensen: Hvordan klarte vi å drikke opp havet? Hvem gav oss svampen til å viske bort hele himmelen? Hva gjorde vi da vi løsrev vår jord fra dens sol? Puster ikke det tomme rom på oss? Er det ikke blitt kaldere? Blir det ikke stadig mer natt? Må ikke lampene tennes om formiddagen?

Den norske filosofen Peter Wessel Zapffe ser ingen begrunnelse for vår eksistens. Vi lever bare en stund, men vi er utstyrt med et stort erkjennelsesoverskudd.

Menneskearten har utviklet seg en grad for mye. Hva skulle den siste graden tjene til?

Ingenting! Naturen har skutt over mål. Vi trenger en mening, en rettferdighet som universet er fremmed for. En slik erfaring slår huller inn til verdensangsten og livsfortvilelsen. Døgnfluen fører ingen dialog

med tilværelsen om hensikten med alt, og om hvordan den skal fylle sitt lille døgn.

Lesningen av hans hovedverk, Om det tragiske, betød et vendepunkt i min tvil som en ung mann. Jeg forstod at mennesket ikke kan forklare mennesket. Anti-teistens ærlige innsikt i vår egenart blant det myldrende liv på jorden, begrenser vårt valg til tragedien eller Gud. Det var så å si en åpenbaring og et gudsbevis for meg.

mener. Det vil si at mennesket ved naturlig erkjennelse, observasjon og analyse kan nå fram til innsikt om ikke-sansbare ting, før det er nødvendig med åpenbaring. Paulus påpeker at ingen annen enn Guds Ånd vet hva som bor i Gud. «Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. … Det som hører Ånden til, tolker vi med ord som hører Ånden til» (1 Kor 2,12.13).

Mauren og edderkoppen

Peter og åpenbaringen

Hvordan skiller alminnelig kunnskap seg fra åpenbaring? Er en vitenskapsmann som en maur som samler erfaringer, og som eksperimentelt kontrollerer sansenes iakttagelser? Eller er han som en edderkopp som ut fra seg selv spinner et stort nett? Som mener at en viktig del av vår viten har sitt utspring i erkjennelsen selv, og at vi logisk og fornuftig kan avlede kunnskap om de faktiske forhold fra slike grunnsetninger?

Det første standpunktet heter empirisme, det andre rasjonalisme.

Hvordan vet vi så noe om livets største spørsmål? Går vi ut fra eksperimenter eller dogmer?

Apostelen skriver om erfaringens begrensninger – det intet øye så og intet øre hørte – og fornuftens begrensninger – det som ikke kom opp i noe menneskes tanke.

Hva vil det si? «Alt det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham – dette har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud» (1 Kor 2,10).

For å forstå det viktigste i tilværelsen, er det altså ikke nok med sansene og forstanden. Vi trenger åpenbaring. Et ord utenfra oss selv.

Og Den hellige ånd er talsmannen som forklarer «himmelrikets hemmeligheter» – som ellers er et fremmedspråk for oss mennesker. I oss selv finner vi hverken sannheten om oss selv eller om Gud. Vi har ingen naturlig innsikt i vår egen eksistens.

Og aller minst vet vi om Gud, han som bor i et lys dit ingen kan komme.

Kan vi skille mellom naturlig teologi og åpenbaringsteologi? slik Thomas Aquinas

Vi ser prinsippet tydelig i en tekst som er et av stormsentrene i tolkningen av Det nye testamentet: Jesus samtaler med disiplene ved Cæsarea Filippi (Matt 16,13-20). «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» spør han. «Du er Messias, den levende Guds Sønn,» svarer Peter. Og Jesus erklærer ham salig, for det er en bekjennelse som han ikke har fra seg selv, men fra himmelen. Oppdagelsen av Jesu identitet er Den hellige ånds gjerning.

Og så sier Jesus: Du er Peter (petros); på denne klippe (petra) vil jeg bygge min kirke. Det er et ordspill i teksten. På gresk er Peter petros og en klippe er petra. Peters arameiske navn er Kefas, som også er ensbetydende med klippe.

Peter er klippen, men i en spesiell forstand. Han er ikke klippen som kirken er bygd på, den klippen er Gud. Men Peter var det første mennesket på jorden som fullt ut oppdaget hvem Jesus var. Han var den første som gjorde troens sprang og så i Jesus den levende Guds Sønn. Han var altså den første i Guds menighet på jorden, og i den forstand er kirken bygd på ham. Det er som om Jesus sier til ham: Peter, du er det første mennesket som har forstått hvem jeg er; du er derfor den første steinen, begynnelsen til den kirken jeg oppretter. Og i tidens løp er enhver som sier ja til Åndens åpenbaring, enda en stein som føyes til Guds bygning.

Det skriver også Peter: «Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. Vær selv levende steiner som bygges opp til et åndelig tempel» (1 Pet 2,4-5).

Slik får åpenbaringen et språk.

27

NYHETER

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

Johannes 5,24

Vi minnes

Åse (Jensen) Volstad ble født

i Trollvika, utenfor Finnsnes i Lenvik kommune 12. januar 1934. Her vokste hun opp med to søsken, Tor og Jens K. Jensen. Foreldrene het Anna Sofie og Thoralf Jensen.

Som 15-åring reiste hun til Onsrud Misjonsskole. Første året studerte Åse. Det neste året arbeidet hun på skolens kjøkken. Det var på denne tiden hun møtte Odd Gundersen. Det var på Onsrud hun bestemte seg for å vise hele verden at hun hadde valgt å følge Jesus Kristus, og hun ble døpt av pastor Trygve Åsheim i 1951. Åse giftet seg med Odd 6. april 1955. De fikk barna Sofie, Roy, Kenneth og May-Liss. Åse og Odd Gundersen byttet etternavn til Volstad, etter hennes hjemsted. Åse var en omsorgsfull person som sto ved sin manns side i tykt og tynt.

Hun var en god mor og ektefelle.

Hennes mål var å vise og undervise i troskap til det Bibelen sier. Åse satte sin lit til Gud, og selv om hun ikke kunne komme til gudstjenester i Adventistkirken den siste tiden, hadde hun gudstjenester hjemme i sin egen leilighet. Boken Trygge Spor var den siste boken hun leste i så henseende.

I slutten av mai i år fikk hun en kreftdiagnose. Åse Volstad døde i sitt hjem 2. august. Vi lyser fred over hennes minne.

Tore Wollan

28

Alfred Andersen ble begravet

fra Adventistkirken Sandefjord den 6. juli i år, 94 år gammel. Det satte punktum for et langt og virksomt liv som etterlater seg mange spor. Først og fremst barna Turid, Per Freddy, Rita og Morten. Han kone, Tordis, som han giftet seg med i 1947, døde dessverre for flere år siden. Som murer og bygningsmann står det også igjen mye etter ham. Sammen med Einar Solberg utførte han flere oppdrag for Adventistkirken. Kirken i Hønefoss stod nok hans hjerte nærmest og ble som en signatur over hans mangeårige innsats i menigheten. Sammen med Tordis var han også aktivt med på å etablere Hønefoss menighet. Deres hjem var viden kjent for sin gjestfrihet.

Det gjaldt både i Oslo, Sandefjord, Tyrifjord og Fredrikstad, som er noen av stedene de har bodd og menigheter de har tilhørt. Alfreds lune humor og vennlige åpenhet overfor nye bekjentskaper, skaffet ham mange venner.

Han var gjerne en av de første du møtte i kirkedøra, og ikke minst barna fikk hans fulle oppmerksomhet. Hans hjelpsomhet og manglende evne til å si nei, har gledet mang en nabo og venn – kanskje ble det vel mye av og til?

Flere fremhever også at han hadde en egen evne til å få frem det beste i folk gjennom oppmuntringer og positive bemerkninger. De siste årene ble ikke så gode, da helsen sviktet. Så nå var han rede til å ta farvel. Sammen med familien gleder vi oss over de gode minnene vi har etter ham og lyser fred over hans minne!

Atle Haugen

Alf Margido Steen ble født i

Værdal 29. september 1923. Her bodde han til han som 16-åring dro til Onsrud Misjonsskole. Under krigen var han en stund på Ekebyholmskolan i Sverige.

Alf Margido Steen ønsket å vie sitt liv til tjenesten for Jesus Kristus. Han arbeidet en tid som bibelarbeider.

Dette førte ham langt nord i landet.

Og det var her han traff Birgit, som ble hans kone. Hun var fra Tromsø.

De giftet seg i 1958 og fikk døtrene Lillian og Laila.

Alf ble lærer på det som i dag heter Nidelven skole. Senere ble han lærer og rektor på Bjerggata skole i Sandefjord.

Alf var en person som så alle. Det er en stor fordel som lærer og rektor. Han var aktiv i Adventistkirken og talte ofte på gudstjenester i kirker rundt om.

Han hadde også ansvaret som kapellan på Mosserødhjemmet.

Hans kjære Birgit døde i 2010.

Alf likte å følge med i tiden. Han lærte seg å bruke PC, og var på internett og Facebook. Han var nysgjerrig og ønsket å følge med på nye ting.

Dette gjorde i igjen at han var samfunnsengasjert. En av hans interesser var å lese, og den siste tiden brukte han sin iPad til det.

Alf levde en positiv og lys kristendom, og han unngikk å si noe negativt om andre. Han døde 12. mars 2017 etter kort tids sykdom.

Vi lyser fred over Alf Margido Steens minne.

Tore Wollan

Inggard Folke Ossum ble bisatt

fra Hole kirke den 1. november i år, 88 år gammel. En nærmest fullsatt kirke fikk oppleve en avskjedsstund preget av dyktige barn og barnebarns sang og musikk. Musikk var Inggards fremste lidenskap, og gjennom oppveksten ble barna innprentet viktigheten av å lære seg et instrument – og matematikk. I unge år lærte han selv å spille fiolin. I oppveksten i Moss menighet ble han engasjert i orkester og samspill, og det har fulgt og preget ham hele livet. Var det ingen orkestre å spille i, fikk han organisert et. Det gjorde han i Årdal også. Noen år etter fysioterapistudiet på Skodsborg, bestemte nemlig Inggard og hans danske kone, Elisabeth (Sytter), seg for å slå seg ned der, innerst i Sognefjorden.

Drevet av misjonsiver bygget han opp to klinikker, og sammen med Elisabeth engasjerte han seg sterkt i kultur- og kirkeliv i bygda. Som de eneste adventistene ble de møtt med både nysgjerrighet og skepsis. Men det sier sitt om deres engasjement, at da de flyttet derfra til Røyse først på 70-tallet, var bygdas menighetshus stappfullt til avskjedsselskap.

Inggard og Sytters liv har vært preget av omsorg for andre. De har særlig engasjert seg i arbeidet for barn som har fått en skjev start i livet, og i pasientene Inggard jobbet med.

Helt til det siste ville Inggard lære noe nytt. For en tid siden studerte han fransk og leste flittig i sin franske bibel. Med den samme positive innstilling som han viste overfor verden og ny kunnskap, møtte han også mennesker, og fikk derfor mange venner.

Barna Pernille, Camilla, Lars-Henrik, Kim og Bjarne vitner om at de har vokst opp i et åpent, gjestfritt og aktivt hjem, preget ikke minst av Inggards positive livsinnstilling. Vi føler med Sytter og familien i deres savn, men begravelsen ble vel så mye en takknemlig hyllest til en «hedersmann, som også var vår far», som sønnen Lars-Henrik uttrykte det i minneordene.

Vi lyser fred over Inggard Ossums gode minne.

Atle Haugen

Gunnar Gundersen ble født 29.

mars 1933 hjemme på Dverdal. Han hadde fem søsken, tre jenter og to gutter. Gunnar lærte tidlig at ingenting kom gratis. Tidlig i tenårene måtte han ut i arbeid. Som 15-åring begynte han med å sprenge stein. Han kjøpte lastebil og solgte pukkstein. Gunnar fortsatte med å selge jord og stein i sommerhalvåret, og var tømmerhugger om vinteren.

Som 19-åring viste han verden at han ville følge Jesus og ble døpt av T.S. Valen i Larvik 3. mai 1952. Gunnar traff sin kjære Solveig i Sandefjord. De giftet seg 31. desember 1957 og fikk sønnene Åge og Arne.

Da Gunnar var i 40-årene, begynte helsen å svikte. Han fikk store smerter, dette gikk igjen ut over humøret, og han kunne komme i konflikt med både seg selv og andre. Likevel hadde han alltid tro på at Gud kunne ordne opp i alt.

Gunnar satte ikke sitt lys under en skjeppe. Det var både spennende og interessant å høre ham fortelle om sine opplevelser når han vitnet om troen.

Han var ikke den som stilte seg opp bak talerstolen. Han ville heller arbeide med hendene og tok ivrig del i ADRAs hjelpeaksjon. Og han hadde kontakt med mange mennesker gjennom bibelgaveplanen.

Den 15. august sovnet Gunnar inn i dødens søvn. Kroppen klarte ikke mer. Han ble 84 år gammel. Hans siste ord var: «Gud er god.»

Gunnars største håp og motto var: «Vi skal møtes igjen.» Det gir håp til Solveig og den øvrige familien.

Vi lyser fred over Gunnar Gundersens minne.

Tore Wollan

Ole Asbjørn Abelsen sovnet

stille inn den 22. august. Han ble født 14. juli 1920 i Haugesund, av foreldre som hadde funnet adventbudskapet.

Han var yngst av ni barn. Etter å ha hatt mange vonde opplevelser som ung sjømann under krigen, ble han omvendt til Gud som 23-åring. Etter krigen dro han til Hultafors sanatorium i Sverige, hvor han ble døpt og opptatt i Syvendedags Adventistkirken. Deretter ble det Skodsborg Badesanatorium, hvor han traff sin kone Vera Schou.

Som fysioterapeut arbeidet han en tid ved La Lignere sanatorium i Sveits.

Han drev også kurbad i Bergen og hjalp til hos sin bror Einar på kurbadet i Trondheim i flere år. Senere arbeidet han i psykiatrien i mange år. Han var levende opptatt av profetier og Jesu gjenkomst. De siste 30 år av sitt liv va han et trofast medlem av Adventistkirken i Haugesund. Det siste året ble han i sitt 96. år rammet av sykdom, som førte til en del funksjonshemming. Han flyttet til Frederikshavn i Danmark og døde der et år senere, etter tre dagers forverring av sykdommen. Han ble begravet i Frederikshavn av pastor Roland Laibjørn. Svigersønnen John holdt minneord.

Han er dypt savnet av sine døtre Elin og Torill, fire gjenlevende barnebarn og 11 oldebarn. Han var en gavmild og raus Moffa, og gledet seg til oppstandelsen.

Elin T. Haugvik Berglund

29

ANNONSE

Ledige stillinger ved Rosendal skole Rosendal skole ligger i Nedre Eiker kommune og drives av Adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene.

Det blir sannsynligvis 2-3 ledige lærerstillinger/assistentstillinger ved Rosendal skole fra 01.08.18. Det tas noe forbehold mht tildeling av ekstraressurstimer.

Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene.

Rosendal skole har ca 100 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet.

Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever.

Personlig Kvinne, 68 år, ønsker seg en god venn. Er aktiv og liker å være ute i naturen, glad i barn og dyr. Men det viktigste er en trygg og positiv venn som har et kristent livssyn. Send gjerne bilde og fortell litt om deg selv.

BM 2018-01

Hvorfor forlot de menigheten?

Det søkes etter engasjerte allmennlærere som gjerne kan undervise i fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet.

Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til adventistsamfunnet vil bli vektlag.

Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor tlf. 32 87 75 76 eller epost grethe@rosendalskole.no Søknadsfrist er 1. mars 2018.

Søknaden sendes til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

10.–20. januar 2018

Syvendedags Adventistkirken 30

W W W.T E N D AY S O F P R AY E R .O R G

ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e All Adventnytt.

Se e! nd inn til siden, får en premi der til bil gjerne dikt, tegninger og . .no rge gry.haugen@adrano av s ere Barnesiden lev ADRA Norge.

De fire snille vennene

Tenk over det:

Hvorfor er det viktig å være en god venn?

De heiste ned en mann fra taket, han var lam, han hadde fire venner som brydde seg om ham.

De heiste ned en mann, i huset var det trangt, men venner, ordentlige ven ner kan finne på så mang t.

De heiste ned en mann, hve m vet hvem mannen var, han svevde under taket og venners styrke bar.

De heiste ned enn mann, og nå kan mannen gå, han selv og fire venner, de takker Jesus nå.

(Tore Thomassen)

Sant eller usant?

Sett S i boksen på det som er sant, og en U for det som er usant Mannen hadde ingen venner Mannen hadde bare vært syk en dag Vennene lagde et hull i taket Mannen hadde en syk arm Huset var fullt av mennesker Tauet røk Jesus gjorde mannen frisk

Vil du lese denne du historien i Bibelen, kan r: he n de ne fin Lukas 2, vers 4 – 20.

Matteus 2, vers 1 – 12.

Bønn Kjære Jesus, Takk for at du kom til jorden og gjorde godt mot så mange mennesker.

Jeg er glad for at du kan hjelpe alle. Hjelp meg å være en god venn. Amen.

In n de hold lvi et s Ak ada på d N tiv pte enn or B rt sk ibe fr e si Bo l 3 a b den kf , f ok or ra en er lag .

Jesus var inne i et hus og snakket med dem som underviste i loven.

Rommet var veldig fullt av mennesker. Ingen flere klarte å presse seg inn.

Plutselig kom fire menn til huset. De bar en mann på en matte mellom seg. Mannen klarte ikke å gå. Han klarte ikke engang å sette seg opp. Han trengte virkelig hjelp! De fire vennene var sikre på at Jesus kunne hjelpe.

Men vennene klarte ikke å komme seg fram til Jesus. «La oss forsøke taket,» sa den ene. «Det var lurt,» sa den andre. De skrapte vekk greiner og leire som taket var laget av. Biter av støv og kvist ramlet ned i hodene på menneskene i rommet under. Til slutt var hullet stort nok til å heise mannen ned.

Jesus så på mannen som lå på matten og de fire vennene: «Dine synder er tilgitt. Ta matten og gå hjem!»

Mannen reiste seg opp, rullet sammen matten og gikk hjem.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Godt nytt år!

Av Victor Marley Hvordan går det med deg? Hvordan går det med din vandring sammen med Jesus?

Hvordan går det med ditt forhold til menighetens felleskap? Jeg håper og ber at 2018 vil være et år der du opplever at menigheten er støttende, raus og omsorgsfull.

Jeg håper din menighet vil være en plass der du og andre kan møte Jesus. Og jeg utfordrer deg til å bidra.

I november deltok jeg på Transeuropeisk divisjons årlige hovedstyremøte. Vi brukte 2 dager på å snakke om hvorfor mange forlater menigheten og hva vi kan gjøre med det. Siden 1965 har Adventistkirken mistet 14 millioner medlemmer over hele verden. Det er 40% av alle vi døper som et kirkesamfunn. I vår divisjon har 16 000 medlemmer bestemt seg for å forlate oss i løpet av de siste 15 år.

Dr. David Trim, leder for Generalkonferensens kontor for arkiv, forskning og statistikk fortalte om utløsende årsaker til å melde seg ut av menigheteni. Det handler om konflikt, mangel på felleskap og mangel på støtte i vanskelige situasjoner. Trim sier at varme relasjoner er den viktigste faktoren for om en person fortsetter som medlem. (Se grafikk s. 30.)

Han kunne også vise til at de fleste som en gang var adventister, fortsatt tror på læresetningene våre, at det var ofte en krise eller forandring i livet som var utløsende faktor til at en person sluttet å gå i kirke og at det var mangel på oppfølging.

40% av dem som ble intervjuet, sa at de aldri hadde blitt kontaktet av menigheten etter at de sluttet å komme i kirken.

Siden sist

Hvordan er det her i Norge?

Jo, vi mister medlemmer og ungdommer her også. Det er viktig å være tydelig på hvem vi er som adventister og hva vi er kalt til. Dette har med motivasjon og tilknytting og gjøre. Men det er noe mer som skal til.

Det er viktig å være tydelig på hvem vi er.

For 12 år siden gjorde Kjell Aune en undersøkelse her i Norge hvor han bekreftet at tro er den viktigste årsaken til medlemskapii. Han fant også ut at over 70% av dem som har gått ut av menigheten, fortsatt tror at adventistenes forståelse av Bibelen er riktig. Hvorfor har de forlatt oss da? Tilbakemeldinger Kjell fikk, var at de følte menigheten var for rigid og legalistisk, de følte seg ikke hjemme i menigheten eller de ble skuffet av noen i menigheten.

Studien Valuegenesis Europa (2007), som fokuserte på ungdommer i menigheten, viste at jo eldre en ung person ble, jo mindre varm de opplevde menigheten og at de opplevde at menigheten ikke hadde plass for dem til å tenke og stille spørsmål om tro. Terje Dahls akademiske arbeid fra 2014 viser at over 70% av medlemmene opplever at vennskap er viktig for deltagelse i menigheteniii.

Relasjoner! En menighet valgte slagordet «relasjoner frelser». Jesus sa det på en annen

måte etter å ha vasket føttene til disiplene: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler» (Joh 13,35). Hvordan ser det ut i praksis? Paulus forteller oss at «Åndens frukt er kjærlighet, glede fred overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse» (Gal 5,22-23).

Hvordan bryr du deg om andre? Og hvordan få andre lov til å bry seg om deg?

Det er lett å klage over «menigheten». Men husk at en menighet består av mennesker som du og jeg. Vi er alle en del av «Kristi kropp» (1 Kor 12,27). Så hva er din rolle, og hvordan kan du bidra for at menigheten blir et utrykk for Guds karakter? I 2018 setter vi fokus på totalt medlemsengasjement. Du er kanskje ferdig med dine nyttårsforsett nå, men jeg oppmuntrer deg til et til: Gjør noe regelmessig for at andre skal trives i din menighet.

Trim, David. Preventing the Losses, reclaiming the lost. Presentasjon TED YEM, Nov 2017 ii Aune, Kjell. A Study of the Norwegian Seventh-day Adventist Church in the context of the Norwegian Society, with suggestions for Making a Strategy for Renewal and Growth, Andrews University, May 2005 iii Dahl, Terje Wollan. An Analysis as to how the Five Competative Forces Model by Micheal Porter can be Applied to Minor Religious Denomination. City College, London, 2014. i

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.