Adventnytt 05 2017

Advent nytt

Nr 5 2017

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet.

Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Medlems­vekst

20 mill. døpte I vinter passerte medlemstallet i Adven­tistkirken 20 millioner døpte på verdensbasis. Veksten er bare mulig fordi menighetsmedlemmer over hele verden bidrar til Totalt medlemsengasjement og deler sin tro. Noe av veksten kommer her i Norge.

Side 10

1

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Reidar J. Kvinge. reidar.kvinge@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5357 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS Trykksak

37

9

24

1

«Den som svarer før han hører, er dum og høster skam.»

Ordsp 18,13

INNHOLD

3 Vekstvilkår 4 Aktivitetskalender 5 Det handler om å være et medmenneske 6 10 år på fjellet med adventistkirken i Lillehammer

Ca. 90 person­ er var samlet til Lillehammer menighets årlige høydepunkt.

8 Nyheter 10 20 millioner medlemmer 11 Nyheter

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@ listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

12 ADRA 14 “Kirkemorro” på Lillehammer 15 TVS-kontakten 19 Intervju 20 Landsinnsamling TVS

Spisesalen på Tyrifjord videre­ gående skole trenger bl.a. nytt inventar.

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

Forside: Carl-Fredrik Hammersland/ADAMS

22 Den hellige ånd 22 Vi gratulerer 24 Gudsriketeologi 27 TED ber om ny bevilling for pastorer 28 Vi minnes 31 Barnesiden 32 Tør vi snakke om døden – egentlig?

LEDER

Vekstvilkår Av Tor Tjeransen Ved årsskiftet rundet Syvendedags Adventistkirken 20 millioner døpte medlemmer på verdensbasis. Vi gleder oss over at 1 314 950 personer ble medlemmer i vårt globale åndelige fellesskap i løpet av 2016.

Hva er egentlig drivkraften bak et gjennomsnitt på 3 602 nye medlemmer hver eneste dag i løpet av fjoråret? Hvilke vekstvilkår må være på plass for å oppnå et slikt resultat? En av de vesentlig bidragene er Totalt medlemsengasjement (Total Member Involvement), det globale initiativet for å engasjere alle medlemmer i vitnetjeneste.

Her i Norge blir vi overveldet av å høre om 110 000 nye medlemmer i Rwanda i løpet av 2016. Det resultatet kom etter en kjempeinnsats av svært mange medlemmer i det afrikanske landet.

Men vi har lett for å avfeie dette med at afrikanske tilstander er noe helt annet enn det vi står overfor her i Norge.

Selvsagt er det vesensforskjell på forholdene i Rwanda og i Norge, og det er like sikkert at framgangsmåten fra Afrika ikke kan kopieres med tilsvarende resultat i Nord-Europa. Men det er nok for enkelt å påstå at det er så lett å drive evangelisering i andre land og så vanskelig her hjemme på berget.

Ekstraordinære resultater krever ekstraordinær innsats. Slik er det i næringslivet. Slik er det i idretten. Slik er det også i menighetsarbeidet.

I Norge må vi bruke andre innfallsvinkler til evangeliseringen enn i Afrika, men en ting er helt sikkert: Vi kan ikke forvente store resultater med svak innsats. Evangelisering kan ikke overlates til en liten gruppe ansatte. Vi trenger å stå sammen om oppgaven. Vi trenger å engasjere alle medlemmer. Vi trenger Totalt medlemsengasjement.

Men hva kan vi gjøre sammen? Vi tenker kanskje at alt mulig er prøvd og at resultatene har uteblitt. Det er neppe riktig.

Den livsstilen adventister har, er ettertraktet. Vi har verdifulle erfaringer på det området. Her er det en arena der vi kan vise vårt samfunnsansvar på en utmerket måte. Det dreier seg om å legge noen planer og skape noen arrangementer. Bølgen med interesse for grønn mat blir bare større og større. Vi må sørge for at vi gir våre bidrag.

Nå er tiden inne for menighetsstyrene over hele landet til å legge planer for hvordan store deler av menighetens medlemmer kan bli engasjert i evangelisering fra høsten. Det trenger jo ikke å være så overveldende. En invitasjon til noen kolleger om å komme hjem til deg for å se hvordan du lager noen vegetariske retter, er kanskje vel så effektivt som et stort opplegg på et fremmed kjøkken.

I slutten av mars var mange unge i sving med å gjøre tjenester for andre på Global Youth Day. Millioner av adventistungdommer over hele verden leverte prekener i form av handlinger. Dette er noe mye mer enn en gimmick for å få oppmerksomhet. Det lærer unge mennesker til å ta samfunnsansvar. Håpet er at det som skjer

Vi trenger å engasjere alle med­ lemmer.

Vi trenger Totalt medlemsengasjement.

en dag i løpet av året, skal bli til noe som gjentas oftere.

Vi har bare så vidt tatt i bruk sosiale medier for menigheten her i landet, og vi har på langt nær utnyttet potensialet. I Serbia driver unge voksne en Facebookside som tiltrekker seg mange hundre tusen brukere.

I Brasil er Roberto Roberti en av de frivillige som drifter kirkens portugisiskspråklige Facebookside. Roberti er politimann, men han er tidlig oppe om morgenen for å svare på spørsmål som har kommet inn til siden i løpet av natten.

– Hemmeligheten bak suksess på Facebook er å svare hurtig, sier den engasjerte politimannen i et intervju med Adventist Review. Som et resultat av Robertis og de andre frivilliges arbeid med Facebooksiden, ble 45 nye personer døpt og opptatt i menigheten i løpet av et års tid.

Vi er syvendedags-adventister og kjenner oss helt trygge på at Jesus vil oppfylle løftet han ga om at han vil komme igjen for å skape på nytt og gi oss mulighet til å være med på en tilværelse med helt andre rammevilkår. Vi skal ikke spekulere i når Jesus kommer, men ta til oss oppgaven han ga like før han fòr til himmelen. «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende» (Apg 1,8).

Vi skal være vitner. I vår tid er det mange bedrifter som setter ut forskjellige oppgaver til andre firma, såkalt outsourcing. Vi kan ikke sette bort ansvaret for å vitne om Jesus til andre mennesker. Vi må vitne selv. La oss legge noen gode planer som involverer flest mulig av menighetens medlemmer. Totalt medlemsengasjement vil utvilsomt føre til resultater også i Norge.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender Mai 2017 6.

Vårkonsert TVS

12.-14. Matteson Vår-inspirasjonshelg 21.

Adventsangerne øver

26.-28. Årsmøte NND

Juni 2017 1.

21. MAI

Styremøte VND

9.-10. Årsmøte ØND 9.-10. Årsmøte VND 10.

Adventsangerne øver

11.

Styremøte DNU

11.

Styremøte ØND

18.

Skoleavslutning 3. kl. TVS

21.

SDA-pensjonisttur

18. JUNI

23. -26. JUNI

21.-30. IMPACT Norge (Til 09.07.2017) 23.-26. TED Master Guide Camp

Hvordan brukes kollekten:

Menighetskalender Mai 2017 6.

Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer 20.

Offer: Norsk Bibelinstitutt

Juni 2017 3.

Offer: Newbold College (A)

6. mai: Unionens og Divi­ sjonens katastrofefond

Pengene settes på fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap, slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med katastrofer, som jordskjelv, oversvøm­ melser, krig og hungersnød.

3. juni: Newbold College

20. mai: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI)

Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften.

Newbold er vår divisjons college/universitet, som tilbyr utdannelse utover videre­ gående skole. Mange norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, mens noen velger fagfelt som engelsk og økonomi.

4

GJESTELEDER

Det handler om å være et medmenneske Av Svanhild Stølen Bruk kroppen til Guds ære, sier Paulus. Vi tror på en Gud som ble kropp og menneske i Jesus Kristus.

Altså vet han hvordan det er å ha en kropp, å være et menneske. Han vil at vi skal bruke kroppen til hans ære.

For adventister innebærer det noe så velkjent som å spise sunt, trening og aktivitet og nei takk til røyk og alkohol. Men først og fremst handler det vel kanskje om hvordan vi bruker kroppen vår til å tjene andre. Om å bruke øynene våre til å se med, ørene til å lytte med, hendene til berøring og så videre. For når vi tjener vår neste, tjener vi også Gud. Er kristendommen kroppsfiendtlig, eller er kroppen et redskap for vår relasjon til det guddommelige?

Johannes forteller om «Ordet» som ble kjøtt og blod. Kroppen har sin egen integritet som ikke engang Guds Sønn frigjorde seg fra. Under reformasjonen og opplysningstiden ble kroppen mindre viktig. Platon (år 427-347 f.Kr) forfektet en todeling av kropp og sjel. Han betraktet disse som så fundamentalt forskjellige at de på en måte eksisterer hver for seg. Under middelalderen var det kroppslige veldig viktig, men under reformasjonen, med boktrykkerkunsten, og opplysningstiden ble kroppen mindre viktig. Denne tanken ble støttet og videreutviklet av matematikeren og filosofen Descartes i første halvdel av 1600-tallet. Han er far til den moderne dualismen.

Hvor står vi adventister når det gjelder denne todelingen av kropp og sinn som har preget kristendommen i århundrer? Deler vi fremdeles mennesket i en fysisk og en åndelig del?

Preger denne todelingen oss ubevisst i vårt syn på hva som er evangelisme, vår oppgave i verden? Er det som har med tankevirksomheten å gjøre, mer evangelisk enn det som har med kroppen å gjøre? Er ADRAs hjelpearbeid mindre evangelisk enn en møteserie

om Daniel og Åpenbaringen? Er en serie med helseforedrag uevangelisk i forhold til en serie med Kristendommen under lupen? Fortsetter vi å kalle alt som ikke er direkte knyttet opp til bibeltolkning, for ikke-evangeliske lavterskeltilbud? Er vi mer preget av dualismen enn vi vil innrømme?

Vårt adventistiske DNA består av tre elementer, forkynnelse, helse og utdanning. Det har med hele mennesket å gjøre. Er det ikke tre sider av samme sak? Hva skjer hvis vi toner ned et eller flere av disse elementene?

Da er det ikke adventisme lenger. Vår teologi og vårt syn på helse og livsstil er uløselig knyttet til hverandre, som en enhet som inkarnerer Guds kjærlige omsorg for både kropp og sinn.

Ordene våre trenger bein å gå på.

De må settes ut i praksis. De trenger betingelsesløse kjærlighetshandlinger.

Jesus visste at ingen ting drar mennesker mer mot Gud enn takknemligheten som følger av betingelsesløs kjærlighet. Ellen White kalte det for uegennyttig godgjørenhet. Det er slik det virker. Det er naturloven Newton glemte å nevne i farten – sannsynligvis fordi den var så selvsagt. Hva betyr det for vårt kirkesamfunn at vi driver helseinstitusjoner, sykehus, døgnklinikker, skoler og universiteter? Hva betyr det at menigheter er sentre for helse og helbredelse? «Ingen har sett Gud, men hvis vi elsker hverandre, er Guds kjærlighet i oss», påstår Johannes (1 Joh 4, 7). Kanskje det er de kjærlige handlingene vår verden trenger, for å få et glimt av Gud. Er det ikke det Jesus også antyder når han utfordrer oss til å besøke dem som sitter i fengsel og dele klær, mat og drikke med dem som trenger det mest?

De opprinnelige helseprinsippene som adventistene ble velsignet med i siste halvdel av 1800-tallet, er forbløffende radikale og ultramoderne.

De handlet verken om puddingvegetarisme eller bugnende dessertbord.

Det er mer et utslag av vår manglende

Vårt ad­ ventistiske DNA be­ står av tre elementer, forkynnel­ se, helse og utdanning.

Det har med hele men­ nesket å gjøre.

kreativitet, men som vi ofte har knyttet opp mot en vegetarisk, adventistisk livsstil. Denne versjonen av helsebudskapet er en tradisjon på villspor. Det er på tide å rydde i skapet.

I USA har leger, sykepleiere og annet helsepersonell, tannleger, sosialarbeidere og givere dannet Adventist Medical Evangelism Network (AMEN). De tar av sin tid for å drive gratis helsetilbud i en eller to dager i ulike byer. Dette er et medisinsk fremstøt uten baktanker. Og slik må det være hvis vi ønsker å hjelpe de mest sekulære uten å bryte de etiske retningslinjene helsepersonell er bundet av i sin praksis. Vi hjelper alle uten å ha en baktanke om at de skal bli en del av menigheten. For den mest konservative kristne profesjonelle helsehjelpsgruppen i USA, The Christian Medical and Dental Associations (CMDA), betyr evangelisering at de med Guds hjelp skal elske dem som kommer for å få hjelp. De vil ære og ta vare på hver enkelt som en person som er skapt i Guds bilde, og legge til side andre interesser. Ved å ta vare på ensomme og fattige, på syke og de som lider, forsøker de på en enkel måte å reflektere Guds nåde, å tegne et bilde av Gud. Vårt kirkesamfunn har lett med lys og lykte etter effektive verktøy man kan finne opp eller låne for å fylle kirkene våre.

Burde vi kanskje heller spørre oss selv: Hvorfor låne andres slitne skrutrekker når vi har hele verktøykassen i kjelleren?

Svanhild Stølen er avdelings­ leder for helse- og miljø­ avdelingen i Den norske union.

5

MENIGHETSLIV

10 år på fjellet med adventistkirken i Lillehammer!

Det er alltid interessante aktiviteter i barnesabbatsskolen når Lillehammer menighet møtes til week-end på fjellet. Foto: Frode Krøll/ADAMS. Av Edel Krøll Så har det igjen vært siste helgen i januar, og ca 90 personer fra adventistkirken i Lillehammer var samlet til menighetens årlige høydepunkt: Menighetshelg på fjellet! I år var det 10-års jubileum, derfor tenkte vi at det var på tide å dele begivenheten med leserne av Adventnytt.

Det startet altså for over 10 år siden.

Menighetsstyret drøftet hvordan vi skulle velge medlemmer til festkomiteen for en menighetsfest/nyttårsfest. Samtidig var det kommet innspill om at det kanskje var mulig å gjøre noe helt annet. En fest er jo over på noen timer. Var det ikke mulig å arrangere noe som kunne gi enda mer samhørighet og fellesskap?

Da var det at tanken om å gjøre noe sammen et annet sted enn i kirken tok form. Lillehammer ligger bare 45 minutter med bil fra Hornsjø høyfjellshotell. Lett tilgjengelig, praktfull natur med vid utsikt, skiløyper av beste sort og svømmebasseng – kunne det brukes? Hornsjø er et gammelt hotell som står slik det sto på 60- og 70-tallet. Fasilitetene var deretter, men det var jo prisen også!

6

Vi bestemte oss for å invitere menigheten, pluss de nærliggende mjøsmenighetene, til fjellhelg. Kostnadene ble overkommelige for de aller fleste, så nesten 100 personer var sammen om en strålende opplevelse fra fredag kveld til søndag etter lunsj. Og evalueringen var lett å tolke: Dette må gjentas! Dermed var starten på en foreløpig 10-årig tradisjon satt. I de første fem årene benyttet vi Hornsjø. Deretter flyttet vi arrangementet til Dalseter høyfjellshotell i Espedalen – et fjellpano­ rama ved enden av Peer Gynt-veien, som på vinterstid er forvandlet til de flotteste skiløyper.

Menighetsstyret beskrev tre hovedformål med arrangementet: Det første var å øke det sosiale samholdet med venner i og utenfor menigheten. Tanken var at det er nyttig og hyggelig å bli bedre kjent med hverandre internt, samtidig som vi la opp til et lavterskeltilbud for venner som vi sjelden eller aldri så i kirken. Dessuten har menigheten fraflyttede medlemmer og andre som vi ønsket å beholde kontakten med. Arrangementene har derfor alltid hatt deltakere som kommer langveisfra eller

aldri har satt sine ben i en adventistkirke, eller som ikke har vært der på mange år.

Vi tenkte at dette er en fin måte å knytte sterkere bånd også med perifere venner.

Det andre formålet med en slik helg, er at små og store, barn og voksne, har aktiviteter sammen. Programmet er derfor satt sammen med tanke på det. Og vi har erfart at det er både artig, hyggelig og givende å forsterke relasjonene generasjonene imellom.

Sist men ikke minst: Det tredje formålet med helgen er åndelig påfyll. Derfor har hvert år hatt sin spesielt inviterte taler/foredragsholder. Sabbatsskole og gudstjeneste heter seminar 1, seminar 2 og kanskje 3, og gjestetaleren legger temaet etter forsamlingen og «bestillingen». Vi har alltid fått budskap og temaer som ligger taleren tungt på hjertet – og da blir det for alvor inspirerende å være tilhører.

Programmet fant fort sin form, selv om selve innholdet, temaet og detaljer varierer fra år til år. Fredag kveld starter med utpakking og stor kveldsbuffet. De som er veldig raske, rekker kanskje en tur i bassenget først (populært for barna) – eller en skitur hvis man kom før de fleste andre. Praten går allerede livlig, små og store finner gamle og nye venner, og det er så vidt man husker å se på klokka for ikke å komme aldeles for sent til første samling – «kveldsmøtet». Aktiviteter for de minste kommer først. Men de voksne er også med.

Kanskje blir det tegnestafett, klippestafett, modellering av «din menighet», klippe-klistre etter tema. Alle oppgaver fredag kveld går i Bibelens og troens tegn. Og andakten er en flott avrunding, kombinert med sang og musikk, og kanskje noen lysbilder.

Kvelden blir lang eller kort, alt etter ork og utholdenhet. Neste morgen er alle klar til frokost. De første par årene holdt vi på tradisjonen med møter sabbats formiddag, for deretter å være klar for skitur og uteaktiviteter utover ettermiddagen. Men det viste seg fort at det er langt mer hensiktsmessig å gjøre det omvendt. Det er mye finere å gå på ski eller leke i snøen når det er lyst.

NYHETER

Rett utenfor Dalseter Høyfjellshotell ligger et fantastisk skieldorado. Foto: Frode Krøll/ ADAMS.

Vi er jo tross alt bare i januar, og mørket kommer snikende før man vet ordet av det.

Så direkte etter morgenandakten er det tid for tur. Langrenn, slalåm, spasertur, eller å lese og snakke innendørs. Alt er lov, og behovene er ulike. Når skituren er over, trekkes barna mot lekerommet. Dalseter har nemlig et lekerom som de mindre barna elsker. Med sklie, buss, butikk, lekehus og masse løse ting. Det er ingen overdrivelse å si at det alltid er full aktivitet der. Mange rekker også mer basseng eller trampoline før den passelig sene lunsjen. Med magen full av god mat, kan det ofte være vanskelig å holde oppmerksomheten i en plenumssal.

Men det har vi ikke merket noe til. Vi har vært velsignet med så interessante taler, foredrag og drøftinger at den kritiske timen etter et måltid ikke har blitt kritisk. Dette er selvsagt det åndelige høydepunktet for de fleste voksne. Og barna har sitt program et annet sted halvdelen av tiden. De kreative barnesabbatsskole-ledere har forberedt seg godt. Derfor kan alle i løpet av ettermiddagen finne nydelige småting utenfor døra til rommet sitt, ting som barna har laget mens de voksne har sittet stille. Små kort med sløyfer, blomster og skriftsteder, te-lys med ekstra fin pynt, en twist som henger fast i noe dekorativt – det er ingen ende på nydelig fantasi. Og barna kommer fram og presenterer vers og temaer som de har snakket om. I år viste de også en dramatisering over en bibelfortelling. De voksnes oppgave var å gjette hvilken. Etter pausen setter barna seg rundt aktivitetsbor-

det forrest i salen, og det hviskes litt mens det tegnes, pusles eller formes. Imens går seminaret for de voksne sin gang. Koselig.

Rett og slett.

Det fine er også at etter en slik ettermiddag sitter man med nye tanker, ny inspirasjon og ny lyst til å leve et bedre liv. Det er umulig å oppsummere tema og innhold fra 10 år. Men fordi vi nettopp har kommet hjem fra årets samling, er det fristende å rette en stor takk til Arne-Kristian Andersen, som tok den lange veien fra Lofoten til Espedalen. Det var langt – men til gjengjeld ble det en skitur eller to... Det er flott å få førstehåndskjennskap til hva som skjer andre steder i landet, og det er inspirerende å lytte til engasjerte og gudbenådede pastorer som tror på det de holder på med.

Lørdag kveld er en herlig blanding av lek og moro for alle. Det er utrolig hvordan tradisjoner vokser fram. De små elsker Alle mine fisker, ballongleken, bro, bro, brille, og bjørnen sover. De små blir større, og da er det etter hvert stol-leken, bygge tårn av spagetti og marshmallows, og spørreark som gjelder. Samtidig som man kan være med på bokstavleker og diverse annet. Mye latter og bevegelse gir glede i sjelen. Og når de hjemmelagde kakene kommer fram, da blir det for alvor kveldskos, med te, kaffe og prat. Inkludert strikketøy i alle vanskelighetsgrader. Og diverse quiz-ark for de som vil.

Søndag rekker man fint en skitur eller et bassengstup mellom det siste foredraget og lunsj. Og alle synspunkter så langt har

Generasjonene samarbeider om det høyeste tårnet av spagetti og marshmallows. Foto: Frode Krøll/ADAMS.

fortalt at man enda ikke er klar for å sette strek. Derfor fortsetter vi inntil videre. Det er jo også hyggelig når TVS-ungdommene «må» hjem for å være med på menighetshelgen. Det forteller at vi har truffet en nerve. Kombinasjonen av snø og sol, prat, mat og åndelig påfyll smelter de stiveste knær og hjerter. Og en velbevart hemmelighet er at hotellet gir litt rabatt til en så stor gruppe i form av et par friplasser.

Dermed har vi enda en mulighet til å bidra til at noen som kanskje ellers aldri hadde muligheten, fikk den likevel.

7

NYHETER

Marley ny leder i Norge Av Widar Ursett

Pastor Jorge Orozco ble innsatt til regulær pastor i Adventistkirken ved en forbønnshandling under gudstjenesten i Kongsberg menighet 18. mars. Foto: Eirik Eidså/ ADAMS.

Orozco innsatt som pastor Av Tor Tjeransen Det var høytid i Adventistkirken i Kongsberg 18. mars da det var forbønnshandling for pastor Jorge Orozco, som dermed ble innsatt til regulær pastortjeneste i Adventistkirken. Både lederen for Østnorsk distrikt, Rolf Andvik, og lederen for Den norske union, Reidar J. Kvinge, var til stede og deltok i forbønnshandlingen. Det var også pastorkolleger og familiemedlemmer til stede, i tillegg til øvrige medlemmer i Kongsberg menighet.

Pastor Orozco har lang erfaring som pastor, og han har de siste årene vært pastor for Kongsberg menighet.

Etter forbønnshandlingen fikk Orozco overlevert et dokument som bekrefter at han er kalt til tjeneste som regulær pastor i Syvendedags Adventistkirken – Den norske union (DNU), med fullmakt til fullt ut å utføre pastoroppgaven han er kalt til innenfor DNUs område.

Som kjent vedtok Den norske union høsten 2015 å slutte med all ordinasjon av pastorer og isteden gjennomføre en forbønnshandling som er lik for både kvinner og menn.

Vi ønsker pastor Orozco Guds rike velsignelse i tjenesten.

8

Victor Marley er valgt til ny leder for Adventistkirken i Norge Pastor Victor Marley tar over lederoppdraget for Adventistkirken etter at Reidar J. Kvinge annonserte sin avgang den 15. mars i år.

– Dette er både skremmende og spennende på samme tid, forteller Marley.

Han sier videre at han ser fram til å arbeide sammen med resten av lederteamet for å definere oppgavene framover, og omstille seg til en ny hverdag.

– Det er viktig for meg å legge til rette for misjon og ulike former for evangelisering. Vi trenger å identifisere våre muligheter og finne måter å motivere og utruste menigheten til denne oppgaven.

– Hvis vi skal lykkes med dette, er det viktig å styrke vår identitet som adventister.

Vi trenger å minne hverandre om hvem vi er og hvor vi kommer fra for å skape ny begeistring rundt misjonsoppdraget som ligger så dypt i Adventistkirkens DNA. Marleys lange erfaring med ungdomsarbeid vil også komme til nytte når han nå tar på seg den nye stillingen.

– Vi har mye potensiale blant de unge voksne i menigheten. Det er mange som veldig gjerne vil bruke sine evner, og som kan gi oss nye vinklinger på hvordan vi best kan utføre det oppdraget Jesus gav oss.

Når det oppstår behov for å velge ny leder midt i en periode, er det Adventistkirkens hovedstyre som fungerer som valgkomité. Og selv om Kvinges avgang kom uventet, er valgkomiteens leder, Raafat Kamal, glad for den store enigheten som raskt preget samtalene rundt ny lederkandidat.

– Hovedstyret, som fungerer som valgkomité i perioden mellom generalforsamlingene, var tydelig på Victors bidrag i barne-, ungdoms-, og familieavdelingen gjennom en årrekke. Som leder for komiteen er jeg glad for å se den positive støtten han fikk, og vet at både de og menigheten for øvrig vil be for Victor og hans familie når de nå tar på seg en ny rolle.

Victor ble født i Nordøst-England i 1969. Som sønn av en dyktig evangelist, vokste han opp med at evangeliet om Jesus ble presentert gjennom Adventistkirkens lærepunkter. Som tenåring kjente han kallet fra Gud, og tok del i ungdomsarbeidet i sin lokale menighet. Etter avsluttet sko-

«Jeg ser fram til å arbeide sammen med, ikke bare teamet ved hovedkontoret, eller pastorene, men hele menighetsfamilien på rundt 5000 medlemmer, idet vi støtter, oppmuntrer og hjelper hverandre til å nå ut med et budskap om håp i vanskelige tider,» sier Victor Marley, ny leder for Adventistkirken i Norge.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS. legang jobbet han et år for et forsikringsselskap før han begynte på sin teologiutdannelse på Newbold College i 1989. Seks år senere graduerte han med BA og MA i systematisk teologi fra Andrews University, og startet som pastor i Colchester og Bury St. Edmunds i England, der Victor og hans kone, Gry Beate, arbeidet i fem år, før de fikk kallet om å bli en del av pastorteamet på Newbold College.

I 2002 ble de kalt til Norge, Gry Beates hjemland, der Victor ble en del av teamet i kirkens ungdomsavdeling. I 2005 ble han valgt til avdelingens leder, og har vært i den stillingen fram til i dag.

I den senere tid har Victors interesser innen ledelse ført til at han er i ferd med å gjennomføre en MA i ledelse ved Newbold College.

Victor og Gry Beate er stolte over sine tre tenåringer, Miriam (17), Mattias (15), and Miranda (14).

Tiltredelsesdatoen er satt til 1. august, for å sikre en smidig overgang som ivaretar behovet i barne-, ungdoms-, og familieavdelingen.

– Det er et privilegium å bli spurt om dette, og jeg er glad for tilliten. Men jeg føler meg en smule overveldet når jeg tenker på de store utfordringene som ligger foran.

Mest av alt er jeg spent og begeistret over at Gud har ledet så sikkert og godt hele veien.

– Jeg gleder meg til å jobbe sammen med teamet ved hovedkontoret, alle pastorene, og ikke minst menigheten som et hele, avslutter Marley.

NYHETER

Der er et sted med stille ro…

Vi lever i urolige tider. Verden er i rask forandring.

Mennesker blir ”grepet av angst og rådløshet”, men der er et sted med stille ro, og det stedet finner vi ved Guds hjerte. Vi innbyr deg derfor til å søke denne stille ro ved vårt årlige bønneseminar på Halvorsbøle Hotell, 25.-27. august.

I år har vi tre talere: Janet Lui, bønnekoordinator i Southern California Conference, og Karen og Lynn Martell. Janet Lui er godt kjent og høyt verdsatt i Norge gjennom sine mange besøk ved bønneseminarene. I de seneste 30 år har hun virket for å oppmuntre andre til å bli kjent med Gud gjennom bibelstudium og bønn.

Karen og Lynn Martell har i mange år arbeidet sammen som pastorpar i evangelisering og kirkeadministrasjon i USA. De brenner for å lede mennesker til Jesus gjennom bønnearbeidet, og de vil vise metoder og praktiske prinsipper som deltakerne kan ta med seg hjem og benytte i sine menigheter. Karen er bønnekoordinator i Pacific Union Conference. Lynn er nylig pensjonert fra en stilling som administrator ved Loma Linda Health Care.

Janet Lui vil ha som tema: Vi ber for å bli kjent med Gud, og for å lytte etter hans stemme. Gud ønsker at vi skal kjenne ham, kjenne hans vilje og forstå hva han vil med oss. Vi vil granske Ordet med nye øyne, se på hans løfter, lytte til stemmen hans, slik at vi kan dele håpet om hans snarlige gjenkomst med andre.

Karen og Lynn Martell: Alle våre menigheter som bønnens hus.

De vil dele med oss tanker, ideer og prinsipper om hvordan vi kan fremme bønnearbeidet i våre lokale menigheter og skape en atmosfære der bønn blir en levende og trygg erfaring for alle.

Enkeltrom: 1.500 kr/person Dobbeltrom: 1.300 kr/person Betal til konto 300.30.33100

Pastor Melissa Myklebust (t.v.) døpte Ena Laureen Hope, Ronja Elise Hope og Inga Hjelland i Bergen 11. februar. Foto: Carl-Fredrik Hammersland/ADAMS.

Dåp i Bergen Av Melissa Myklebust Sabbaten 11. februar var det duket for skikkelig festgudstjeneste i Bergen Adventistkirke. Da tre herlige tenåringsjenter hadde bestemt seg for å vise hele verden at de vil følge Jesus og ta dåp, var kirken full av både familie og venner. I høst var det bare en av dem som skulle bli døpt. Hun hadde tenkt en god stund på at hun ville ta dåp. Det var Ena Laureen Hope. Da jeg snakket med henne om dåp, kom det fram at lillesøsteren, Ronja Elise, også gjerne ville ta dåp. Bare et par dager senere fikk jeg en telefon fra Inga Hjelland, som fortalte meg at hun også gjerne ville bli døpt. Alle tre jentene er aktivt med i menigheten. De går i speideren, spiller valthorn og synger, er engasjert i bibelpizza og i sabbatskolen, og de har alltid et smil på lager når man møter dem.

Det var et stort øyeblikk og en fantastisk dag å få være en del av dåpen deres. De tre jentene er en velsignelse for Bergen menighet og alle som kjenner dem, og vi jubler og gleder oss sammen med hele himmelen over at Jesus er Herre i livene deres. Vi ber om at Gud må overøse disse jentene med sine velsignelser.

«Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus» (Fil 4,4-7).

Keep Calm & Follow Jesus.

Påmelding: Ring eller send en e-post til Solveig Krusholm (påmeldingen er aktiv ved betaling) Solveig.Krusholm@adventist.no (Tel: 32 16 16 70)

9

NYHETER

Adventistkirken runder 20 millioner medlemmer Rekordmange slutter seg til kirken, og nye menigheter blir opprettet i rask rekkefølge for å ta seg av de nye medlemmene.

Av Andrew McChesney, Adventist Mission Et sterkt fokus på å engasjere hvert enkelt kirkemedlem i evangeliseringsprosjektet Totalt medlemsengasjement, har bidratt til å øke medlemstallet til 20 millioner for første gang i historien.

Adventistkirken passerte 20 008 779 medlemmer i desember 2016, en netto økning på 882,332 personer fra året før.

En annen milepæl var de 1,2 millioner menneskene som ble døpt i 2016, blant annet 110 000 i Rwanda.

Parallelt plantes nye menigheter i et hurtig tempo.

David Trim, arkivar og statistiker for Adventistkirken globalt, lar seg begeistre.

– Denne statistikken forteller meg at både kirkeledere og menighetsmedlemmer setter betydelige ressurser inn på å nå nye mennesker for Guds rike.

– Totalt medlemsengasjement har spilt en stor rolle i denne medlemsøkningen.

Totalt medlemsengasjement, som ble rullet ut i begynnelsen av 2016, er et globalt initiativ som oppfordrer hvert menighetsmedlem til å dele evangeliet i sine lokalområder.

Adventistkirkens verdensleder, Ted N. C. Wilson, peker på sammenhengen mellom kirkevekst og det enkelte menighetsmedlem.

– Menighetsmedlemmers innsats i Totalt medlemsengasjement er avgjørende for det som nå skjer globalt i dag.

Duane McKey, koordinator for Totalt medlemsengasjement, bekrefter Wilsons utsagn, når han sier at veksten er en «klar indikasjon på at Gud velsigner Totalt medlemsengasjement.»

Omsorg og oppfølging På verdensbasis har Adventistkirken 154 710 menigheter. Kirkens ledere jubler over den raske veksten, men understreker også behovet for å følge opp de nye medlemmene.

– Vi må huske at omsorg og oppfølging er uløselig knyttet til evangelisering, sa G. T. Ng, organisasjonssekretær for kirkens verdenskontor.

Samtidig med den sterke veksten i 2016, ble 352 722 medlemmer skrevet ut av menigheten fordi de selv meldte seg ut eller fordi oppføringene er ubekreftede, sa Trim. Han bemerker imidlertid at dette er det laveste antall utskrivninger siden 2006.

– Den åndelige lærdommen her, er at vi ikke skal bli så blendet av tallene at vi kun tenker på å øke medlems­tallet, og ikke bruker tid og energi på å følge opp de nydøpte og hjelper dem til et liv som Jesu disipler, sa han.

– Men, alt dette tatt i betraktning, kan vi likevel prise Gud for den viktige milepælen på 20 millioner medlemmer.

– Nå må vi sørge for at vi beholder dem alle, sier David Trim ved Generalkonferensens kontor for arkiv, statistikk og forskning.

Tusenvis av mennesker venter på å bli døpt i Kivusjøen i Rwanda sabbaten 28. mai 2016, ved avslutningen av den store kampanjen i landet. Totalt medlemsengasjement spilte en avgjørende rolle for resultatet på 110 000 nye menighetsmedlemmer. Foto: Bernard Nyakoe/ADAMS. 10

Ylva Huru Bergene er en av de 1.2 millioner nye menighetsmedlemmene i Adventistkirken globalt i løpet av 2016. Hun ble døpt av Gry Beate Marley under Sommerstevnet 2016 i Nissedal. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

«Menig­ hetsmed­ lemmers innsats i Totalt med­ lemsenga­ sjement er avgjørende for det som nå skjer på globalt nivå.» Ted N. C. Wilson

NYHETER

Ny CD med musikk av adventister Gjennom naturen, mennesker, historien, Bibelen og musikken finner vi gjenklang av Gud. Ordsmed Ove S. Berntsen har skrevet tekstene på albumet GJENKLANG, og Silja Leknes har satt melodi til.

Sammen med seg har hun blant annet Natanya Lundström, Victoria Johansson og Simen Leknes.

Platen kan kjøpes for 150 kroner pluss evt. porto, og bestilles på www.siljaleknes.com.

Master Guide Camp Norge og Sommerfryd leirsted skal være vertskap for årets Master Guide Camp 23.-26. juni. Dette blir en unik opplevelse for de eldste og tøffeste speiderne. Du skal selvfølgelig være med på det, sammen med alle de andre som kommer fra landene i Europa.

Victor Marley melder at det vil være kjempefint om du kan være med og ta et tak på arrangørsiden. Det trengs bl. a.: • Eldre speidere som kan fungere som veiledere for grupper og undervise i praktisk speiding • Folk som er villig til å rengjøre toaletter/håndtere søppel og bistå med andre oppgaver For norske speiderledere er det en generøs tilskuddsordning for å delta på leiren.

Norske speiderledere vil få entredjedel av reise- og leirkostanden refundert av distriktet sitt, en tredjedel vil bli refundert av SABU (forutsatt at din tropp er registrert i SABU). Vi oppmuntrer til å ta den siste tredjedel fra speiderbudsjettet lokalt eller fra den lokale menighet (se sabu.no for flere detaljer og vilkår).

Aonce

in-a-lifetime

Photo: Simeon & Lynn Momanyi

opportunity

. June 23.–26

Come watch the midnight sun and improve your pathfinder leadership skills, while experiencing Arctic Norway!

11

Kampen for overlevelse De siste ukene har verden og media innsett alvoret i tørkesituasjonen som rammer og truer store deler av Øst-Afrika. Somalia, Sør-Sudan, Kenya, Etiopia og Jemen er blant de hardest rammede landene. Den 6. februar publiserte ADRA i samarbeid med Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Somali Forum og Utviklingsfondet en samlet pressemelding om alvoret i situasjonen.

Bilder og tekst: Gry Haugen, ADRA Norge 20 millioner mennesker er i faresonen for å sulte, og det hele beskrives som et kappløp med tiden. Sist hungersnød rammet Afrika sør for Sahara tilsvarende alvorlig, var i 2011, da nær 260 000 mennesker døde av sult. Verden forstod ikke den gangen alvoret før det var for sent for mange. 130 000 barn sultet ihjel.

Landene som er de mest sårbare, er de som fra før er rammet av krig og konflikt, og som har de svakeste sosiale systemene. Dette er også de mest krevende og uforutsigbare landene å arbeide i.

Skolemat bringer barn til skoler i Sør-Sudan I Sør-Sudan gir ADRA skolemat til barn ved skoler i hovedstadsområdet, støttet av ekstra midler fra Norad. Vann- og sanitærsystemer kom på plass ved fem skoler, og barnevennlige områder og skolefritidsordning ble bygd og etablert. ADRA Norge arbeider med muligheter til å forlenge denne avtalen, slik at vi kan fortsette og styrke arbeidet for barna. Personale fra den norske ambassaden har vært og besøkt skolene, og er glade for

12

innsatsen som gjøres. ADRA Sør-Sudan intensiverer arbeidet i flere prosjekter, og vil nå 340 000 mennesker de neste månedene med nødhjelp.

Tørken i Somalia leder til flyktningstrøm I Somalia meldes det om dyr som dør og en tilsvarende alvorlig situasjon. Menneskene vet at dyrene dør først. Når dyrene blir borte, blir også livsgrunnlaget borte. Uten dyrene, dør noe av håpet.

ADRA øker nødhjelpsarbeidet i Somalia med skolemat og rent vann. Flere skoler melder om barn som dropper ut av skolen, og at dette øker. FN og flere organisasjoner melder om sykdommer som diaré og kolera. Den norske organisasjonen Flyktninghjelpen (NRC), meldte i slutten av mars om 3000 mennesker som flykter internt i Somalia hver dag.

Det er skyhøye tall.

Men det er egentlig ikke tall.

Det er mennesker.

Mer enn 6 millioner mennesker i Somalia er i behov for hjelp: vann og mat. 360 000 barn er underernært.

Når de trenger oss, er vi der Mange barn i de rammede områdene i Afrika sør for Sahara, står i fare for å miste sin barndom. Mange tenåringer må bli voksne og bære store ansvar altfor tidlig.

Sannheten er at ADRA kan gjøre svært lite uten våre samarbeidspartnere.

Du er en slik viktig partner.

I fjor responderte det globale ADRA-nettverket til 90 større og mindre katastrofer. Ingenting av dette hadde vært mulig uten trofaste støttespillere i mange land på flere arenaer. ADRA er kalt til å tjene «disse mine minste små». Mangel på penger må ikke være årsaken til at vi må si nei.

Utfordringen er enorm, og egentlig altfor stor. Men ingen problemer blir løst med inaktivitet. Derfor gir vi ikke opp!

Problemene i Somalia og de andre landene vil forverres de neste månedene. Når de trenger oss, vil vi være der.

HVORDAN KAN DU HJELPE? ADRA gavekonto 3000.30.31035 Merk SULT SMS: Send ADRA NØD til 2468 (200,-) Vipps: ADRA #19543 Merk SULT

Tuwa Lina – Mamma og frivillig for ADRA Tekst: ADRA Sør-Sudan/Gry Haugen Foto: Britt Celine Oldebråten Tuwa Lina jobber som frivillig for ADRA på Adventistskolen i Juba, der ADRA har bygget et barnevennlig område, en skolefritidsordning med mat, trygge voksne, lek og aktiviteter.

– Jeg begynte å jobbe her i november, forteller hun. – Barna trengte voksne å snakke med, de trengte aktivitet, lek, musikk og spill. ADRA lærte meg opp, og jeg har lært mye om hygiene og gode sanitærforhold. I familien min oversetter vi denne lærdommen til praksis. Jeg har dessuten oppmuntret og undervist naboene mine i å ta hygienerådene på alvor, slik at vi kan unnslippe epidemier og sykdommer som mange andre nabolag strever med. Mange har ikke tilgang til en latrine, og mange har heller ikke råd til å kjøpe vann, for prisene har økt med mange hundre prosent, forteller hun.

Tuwa Lina er 30 år og mor til to barn som går på Adventistskolen i Juba, en av flere skoler som ADRA hjelper. Hun beskriver hverdagen i hovedstaden Juba som krevende: – Etter at konfliktene økte i Sør-Sudan i juli 2016, har mange mennesker trukket inn mot hovedstaden og presset er stort. Mange er avhengige av hjelp og har ikke nok mat eller et sted å bo. Nå er situasjonen i ferd med å bli

vanskeligere på grunn av matmangelen.

– ADRA har lært meg så mye om barns behov som jeg knapt visste tidligere, sier Tuwa. Hun forteller at hun har fått stor interesse for å hjelpe barn, særlig de som faller utenfor. – Barn må lyttes til, sier hun. – De trenger å bli sett. Barn må også beskyttes. Jeg er takknemlig til ADRA fordi de har lært meg hvordan jeg kan være med og støtte barn som har opplevd traumatiserende hendelser.

Noen av barna i lokalmiljøet har tidligere tilhørt gjenger. Nå er det mange som er tilbake på skolen på grunn av maten og de nye aktivitetene på de barnevennlige områdene. Hele området har blitt roligere. Derfor vil jeg gjerne få takke dere for all støtte. Arbeidet som ADRA gjør, er veldig viktig for oss, avslutter Tuwa Lina.

Kan du ikke gi?

– BE sammen med oss for menneskene som er rammet. Be for ADRAs arbeid og arbeiderne i felt! Be om fred, forsoning og visdom for stridende parter der det er borgerkrig.

- DEL det du leser om ADRAs arbeid på Facebook og med dine venner. Kanskje noen andre får lyst til å gi på grunn av det som du deler.

www.adranorge.no.

13

MENIGHETSLIV

”Kirkemorro” på Lillehammer Av Shalini Klausen 24. september 2016 var en ganske spent gjeng samlet på Lillehammer. Kirken var pyntet. Postene var klare. Folk var ivrige.

Og mange bønner gikk opp til Gud denne formiddagen. Ville det komme noen, mon tro? Nå var det nemlig klart for ”Kirkemorro”. Men hva er egentlig ”Kirkemorro”?

MessyChurch ”Kirkemorro” er den norske versjonen av MessyChurch. MessyChurch startet i England, og er et opplegg for barnefamilier, både familier som allerede er tilknyttet menigheten,

kaller de det ”Kyrkskoi”. Etter litt diskusjon endte vi opp med ”Kirkemorro”. Dette var et navn som MessyChurch Corporation godkjente, så nå var vi virkelig i gang.

“Kirkemorro” Da vi bestemte oss for å sette i gang med ”Kirkemorro”, måtte vi gjøre noen justeringer. Det var ikke alt i MessyChurch-konseptet som var tilpasset det vi ønsket for vår menighet. Vi ønsket at det skulle være et fellesskap for alle. Ikke bare for barnefamilier.

En menighet består av så mange mennesker i så mange aldre. Vi ønsket at alle skulle

Både barn og voksne koser seg på Kirkemoro i Lillehammer menighet. Foto: Øystein Klausen/ ADAMS. og de som ønsker å bli kjent med oss. Det består av 10 forskjellige poster, der barna gjør aktiviteter knyttet opp til et tema. Dette holder de på med en time, før det hele avsluttes med en kort andakt og et felles måltid. Dette gjøres 2-3 ganger i måneden på en hverdag etter skoletid. De voksne går sammen med barna sine på de forskjellige aktivitetene.

Først måtte vi finne på et navn MessyChurch har ikke vært brukt i Norge før. Så først av alt måtte vi finne på et norsk navn. Messy blir oversatt til norsk som: sølete, rotete, kaotisk. Ingen av disse ordene har en positiv klang på norsk. Så vi valgte å gå bort fra en bokstavelig oversettelse. Vi prøvde å finne essensen i konseptet. I Sverige 14

oppleve at de fikk plass denne dagen.

Vi valgte derfor å ha det på en sabbat, i stedet for en hverdag, for det ga flere mulighet til å bli med. De fleste var uansett i kirken da. Vi valgte også kun å ha det fire ganger i løpet av et år fordi det krever mye ressurser å arrangere. Vi kuttet ut to aktiviteter, slik at det bare er åtte aktiviteter hver gang. Slik ville barna få mer tid på hver aktivitet. Selv om MessyChurch hadde laget et ferdig opplegg, var det viktig for oss å gjennomføre arrangementet slik det passet hos oss. Og menigheten har virkelig stilt opp og hjulpet til. Uten dem hadde det ikke vært mulig å gjennomføre. Vi fikk folk til å pynte, hjelpe til på kjøkkenet, stå på forskjellige aktivitetsposter, rydde og vaske. Det var mange oppgaver som måtte gjøres, og mange sa ja.

Barna fikk være med på mange spennende aktiviteter under Kirkemoro i Adventistkirken i Lillehammer. Foto: Øystein Klausen/ ADAMS.

Så hva gjør vi på “Kirkemorro”?

MessyChurch-konseptet har gitt ut en del bøker med forskjellige temaer man kan bruke på ”Kirkemorro”. Vi slapp dermed å tenke ut så mye selv. Både aktiviteter og andakt var skrevet. Det var bare å benytte seg av det.

Den 24. september valgte vi temaet: Hvem er Jesus? På denne sabbaten var aktivitetene bl. a: • Lage kort til dem som er syke. På denne posten snakket vi om at Jesus er den store legen.

• Lage sjokoladereder med marsipanfugl. På denne posten snakket vi om at Jesus passer på oss.

• Lage båter og ha båtrace. På denne posten fortalte vi om da Jesus gikk på vannet og stillet stormen.

På hver post hadde vi to aktivitetsledere.

Barna gikk stort sett med foreldrene, så det var ikke mange som trengte aktivitetsledernes hjelp, men det var greit med noen som kunne forklare aktiviteten og snakke om temaet.

Så, kom det noen da?

Ja, det kom mange. Barn og voksne koste seg, og fikk et fint felleskap. Lillehammer har en menighetsskole, Engesvea, og flere av elevene der ble med. Vi hadde reklamert for prosjektet, og familier fra byen kom også.

Nå har vi arrangert ”Kirkemorro” to ganger til. I november hadde vi temaet: Verdens lys og i februar var temaet: Skapelsen. Barna og menigheten begynte nå å bli kjent med ”Kirkemorro”, og flere har sagt at dette er en sabbat de virkelig gleder seg til.

Vi kommer til å fortsette med ”Kirkemorro”. Det gir barna mye glede og er en flott og morsom måte å misjonere på. Hvis noen av dere har lyst å prøve det i deres menighet, ta kontakt med SABU eller Lillehammer menighet.

Helseklassen på Italiatur Skrevet av: Eirin Viktil Bilder: Marthe Dalen Helsefagarbeiderklassen var på tur til Italia fra 16. til 19. mars. 10 elever og to lærere brukte en skoledag, og helgen sammen. Klassen har kompetansemål om å kunne ivareta fysisk og psykisk helse, både hos seg selv og hos fremtidige pasienter og brukere. De skal også kjenne til og kunne tilberede sunn mat. Så fredagen ble brukt til å lage og spise gode måltider sammen, og mange smakte på noe de ikke hadde prøvd før. Etter felles frokost ledet Marita ut i trim rundt bassenget. Sola skinte, og vi tøyde, bøyde og pustet til akkompagnement av glad fuglesang. Så ble det badet og stupt noen timer, før vi etter lunsj reiste til et eldrehjem på ekskursjon. Det var interessant å se hvordan eldreomsorgen fungerer i et annet land. Vi ble tatt imot av svært vennlige ansatte og beboere.

Naboene Mauro og Natalina tok veldig godt vare på oss. De dyrker det aller meste av egne grønsaker og mange frukter. De har egne høner, kyllinger og kje. Alt ble dyrket på naturlig vis, og dyrene lever lykkelige liv. Vi fikk komme og se på småbruket, og etterpå serverte de oss mye godt i hagen.

Området var befolket av etruskere for 2 600 år siden. De lagde imponerende byer til de døde. I dag er gravbyene en stor turistat-

Fire av elevene studerer utsikten fra der de bor. traksjon. Vi fikk en omvisning og utvidet vår historiske horisont.

Og så var det pizza av mange slag til lunsj.

Det er veldig godt å komme ut av klasserommet og samle klassen i helt andre omgivelser. Forskjellen på internatelever og dagelever blir borte, og vi får en annen fellesskapsfølelse enn i skolehverdagen.

Og for oss lærere er det veldig hyggelig å bli kjent med elevene på en annerledes måte. Å lage mat sammen, spise sammen, oppleve nye ting sammen gir oss muligheten til å by på andre sider av oss selv enn i klasserommet. Det er veldig positivt. Og for en flott gruppe å reise med! Så gode til å bidra, så utrolig flinke til å komme til rett tid, så greie å bo i hus med, og ikke minst veldig trivelige å ha med rundt på besøk. Vi har god grunn til å være stolte av elevene våre.

Klassen nyter en deilig, italiensk lunsj sammen.

Vi fra helsefagarbeiderklassen har vært på tur til Italia, hvor vi hadde fokus på egen psykiske og fysiske helse. Vi besøkte også et eldrehjem som gav oss mange inntrykk. Vi har hatt yoga ved bassenget, spist god og sunn mat.

Vi har kost oss veldig med sol og masse latter; det er virkelig terapi for sjelen å ha litt pause fra skolen.

Marthe Dalen – 2. klasse helse

Marthe Dalen, Natalia Zmij, Nora Nyhuus og Kamilla Børdalen.

15

Tilbake til 50-tallet Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Patrícia Weber Så var det endelig vår tur til å varte opp gutta med en 50-tallsfest. På internatet løper jentene rundt på leting etter krølltenger og rød leppestift. I gymsalen tas de siste dansesteg før fremførelse, og på kjøkkenet oser det av en vidunderlig lukt.

I hvit skjorte og med sleik trer guttene inn i gymsalen, klare for litt moro. Musikk og dans, pizza og pavlova står på programmet, og ja, også en tale får gutta i gave.

Underholdning og konkurranser skaper

engasjement, og premieutdelingen er særlig populær. Til slutt samles vi ved bildeveggen for å forevige de sukkersøte antrekkene og de sjarmerende smilene til gutta vi er så glade i.

Litt sabbat en hel uke Skrevet av: Ylva Bergene Bilder: Patrícia Weber Uken 6.-11. mars var det bønneuke på Tyrifjord. Vi fikk besøk av Marius Jensen og Simen Trolsrud, som begge er nyutdan-

Lovsangsteamet lærer forsamlingen en ny sang.

16

nede pastorer. De presenterte temaet «Troverdig Gud», og ville vise oss et bilde av en Gud som er troen verdig. Gjennom møter hver kveld og et par møter i fellestimene på skolen, fikk vi innblikk i interessante temaer om Guds troverdighet, synd og ondskap og vårt forhold til Gud. Simen og Marius holdt også bibelstudier for de som var ekstra interesserte. Her handlet det om ulike profetier og om hvordan disse er med på å styrke Bibelens troverdighet. I tillegg til engasjerende taler var kveldsmøtene fylt med flott musikk. Flere av kveldene var det elevene som hadde ansvaret for musikken. Etter møtene ble det servert snacks, noe som var en flott avslutning på kvelden. Et par av dagene ble det arrangert «afterglow». Det ble en fantastisk stemning, med levende lys og god akustikk i klassegangen.

Simen Trolsrud og Marius Jensen svarer på spørsmål de har fått i løpet av dagen.

Det som gjør bønneukene her på Tyrifjord ekstra spesielle, er at de knytter oss elever tettere sammen, samtidig som vi får tid med Gud. Under uka kan dagelever overnatte på skolen og være med på møtene.

Det gir oss mulighet til å være sammen med dem vi ellers bare ser på skolen. I bønneuka har vi også mindre skolearbeid. Det gir oss rom til å slappe av, roe ned og sosialisere.

Bønneuka styrker både vårt fellesskap med hverandre og med Gud.

Vi dro til Veilefjord i Danmark natt til fredag 3. mars for å være med på en innendørs fotballcup. Fotballagene på Tyrifjord VGS for både gutter og jenter har hatt som tradisjon å være med på dette arrangementet de siste årene. I år var vi fire lag, to guttelag og to jentelag. Vi kjørte bil, tok båten og kom til Veilefjord om ettermiddagen.

Vi fikk kveldsmat før vi deltok på noen møter. De foregikk på dansk, med engelsk oversettelse for dem som ville. Lørdag kveld begynte fotballcupen. Alle på Tyrifjordlagene spilte tre kamper hver, og vi hadde det veldig gøy. Turneringen ble avsluttet søndag. Da spilte vi tre kamper til. Noen gjorde det bedre enn andre, blant annet kom et jentelag til semifinale, mens et av guttelagene kom på en sterk 7.-plass. Det kunne vi være fornøyde med, og vi dro hjem etter en bra helg i Danmark!

Ruben Fagerås

Tyrifjord VGS fotballag.

Fotballcup

Skrevet av: Ruben Fagerås og Emilie Kvinge Bilder: Studenter

Gabriel Hjortland, Kristoffer Thunem, Sedrick Isingizwe, Michael Foss og Ruben Fagerås.

Marlen Fagerås med full kontroll over ballen.

Hvert år arrangeres det internasjonal fotballcup på Tyrifjords søsterskole i Danmark. De siste årene har flere lag fra Tyrifjord vært med på denne cupen, og i år var jeg så heldig å få være med, jeg også. Til tross for at mange av jentene var ganske nye når det kom til fotballbiten, ble turen en god opplevelse både på og utenfor banen, mye takket være godt samhold i gruppa og jentelagets supre trener Christian Gimenez.

Danskene sørget også for god mat, interessante møter og god stemning. Danmarkscupen er noe jeg definitivt vil oppleve igjen. Det er noe helt spesielt å kunne dra på turer som dette med så mange gode venner. På den andre siden åpnet turen også for mange gode muligheter til å bli kjent med andre som man ikke nødvendigvis kjente så godt fra før. Jeg sitter igjen med så mange minner som jeg vil se tilbake på med et stort smil.

Emilie Kvinge

Utdanningsmesse Skrevet av: Styrkår Dramstad Bilder: Patrícia Weber

Sung Thang mottar all informasjon med et smil om munnen.

«Gjett og vinn.»

Tirsdag 21. mars ble det arrangert jobb- og yrkesmesse på Sundvolden Hotel. Over 60 stands representerte ulike bedrifter og organisasjoner i nærområdet. Ansatte snakket om sine jobber, om arbeidsmulighetene i deres fag og om utdannelse.

Også Tyrifjord videregående skole var

representert med egen stand og presenterte læreryrket og utdanningsmulighetene ved skolen. Elevene ved Tyrifjord var godt representert. Elevene i førsteklassene møtte på formiddagen, og de øvrige møtte om ettermiddagen.

Det er første gang messen ble arrangert.

Over 1 000 besøkende var til stede. – Dette ønsker vi å fortsette med neste år, sier en representant for arrangørene.

Hilja Fønnebø, Maiken Holanger og Sabrina Nødland tar en nærmere titt på politiyrket.

Alexandra Ørnes og Ine Christiansen får litt å lese på.

17

Hele Tyrifjords Global Youth day-gjeng.

Global Youth Day

Barna i full fart for å vinne stafetten.

anledning til å bli bedre kjent med norsk kultur, skigang, hyttetur, og den tradisjonelle matpakken. Menneskene som i starten var skeptiske, kanskje til og med litt mutte, strålte av glede allerede etter kort tid. Det ar tydelig at dette var noe de satte pris på.

Men var det aktivitetene, musikken og maten beboerne på Hvalsmoen satte størst pris på? Eller var det å møte unge mennes-

Skrevet av: Simen Leknes Bilder: Petter Vetne Under slagordet «be the sermon», tar millioner av unge verden over et ekstra initiativ for å gjøre noe ekstra for menneskene rundt seg. Fra Tyrifjord tok 50 elever veien til Hvalsmoen asylmottak, for å gjøre dagen litt spesiell for beboerne der. Postløype, konsert og bespisning skapte rammen for en utrolig hyggelig ettermiddag. Deltakerne fikk

Sedrick Isingiswe viser hvordan man går i 17. mai-tog.

Neha Ikram og Halari Gerezgihler sammen med tre av flyktningene. ker som viste at de bryr seg, og som var villige til å sette av noen timer en sabbats ettermiddag for å skape hygge for unge og eldre? Jeg er ikke i tvil. Samtalene, smilene og blikkene talte for seg. Selv om de aktuelle språkene ikke alltid var kompatible med hverandre, var det et universelt språk tilstede som sa «takk». Én gang i året. Det er bra, men er det nok? Hvis det er så enkelt å være lys i verden for noen mennesker, kan kanskje vi som menighet gjøre dette oftere?

Rektor har ordet...

Vi lever i en tid hvor kommunikasjon via internett og bredbånd er naturlig og viktig. Stadig nye grenser settes når det gjelder kapasitet og hastighet.

Konkurrerende tilbydere forsøker å overgå hverandre. Også ved TVS har vi god internettkommunikasjon med rask linje til vår omverden.

I Bibelen finner vi også at Gud er interessert i god kommunikasjon. Det er mange fortellinger om hvordan han sendte engler for å få oss i tale. Det var engler som kom til Jakob i ødemarken med forvissning og trøst. Det var engler som brakte de gode nyhetene om Jesu fødsel til gjeterne på marken. Vi

18

finner også mange andre beretninger i Bibelen som bekrefter at Gud er aktiv gjennom engler.

Ved hjelp av sine engler og Den hellige ånd ønsker Gud rask og effektiv kommunikasjon med mennesker. Det er hans ønske at også vi skal svare ham like ivrig. Det er ved kommunikasjon at vi blir kjent med ham og får oppleve et meningsfylt liv med ham. Er bredbånd viktig i dag, så er det enda viktigere å ha det ”himmelske bredbåndet” i orden.

Det er her vår nåtid og framtid ligger.

Styrkår Dramstad

ANNONSE

Ny bok fra Norsk Bokforlag – Intervju med Irene R. Størkersen

Kyss fra himmelens Gud Evangeliet er skrevet i fortettet form. Irene Rognlie Størkersen gir noen av

Utdrag fra

Kyss fra himmelens Gud

fortellingene flere nyanser og mer liv, slik at vi kan skrive oss selv inn i dem.

Fra «Den lamme mannen» Mark 2,1-12

– For mange år siden fant jeg en bok om bønn som oppmuntret leseren til å leve seg inn i bibelhistoriene.

Jeg fant dette både lærerikt og spennende. Fortelling­ ene ble levende for meg, og jeg fikk en helt ny opplevelse av å lese dem. Den første historien jeg skrev, var nok kapitlet om Jesus som velsignet barna. Jeg så for meg hvordan det ville ha vært om han tok mine barn på fanget. Og så ble det en fortelling om en mor som lengtet etter at Jesus skulle berøre barna hennes, sier Irene.

Hennes inderlige ønske er at leseren skal oppleve at Jesus berører mennesker også i dag, og at de skal kjenne denne berøringen fra ham som fremdeles ønsker å ha et nært og fortrolig samfunn med oss.

– Er det vanskelig å «videreutvikle» fortellingene?

– Jeg har alltid likt å skrive, og har kanskje litt livlig fantasi, men jeg forstod at den beste måten å oppleve historiene på, var når jeg ba Gud om hjelp. Jeg håper at dette er noe han kan få bruke meg til.

– Ser du for deg at utvidelsen gjør det enklere å skrive seg selv inn i Jesu møte med forskjellige mennesker?

– Ja, absolutt. Menneskene som Jesus stod overfor, blir på en måte mer enn bare en spedalsk, for eksempel, som ble helbredet. Han var et menneske med drømmer og håp, et menneske som hadde fått livet kuet og knust. Men i møtet med Jesus fikk han oppleve Guds berøring og en endring til noe stort og fantastisk, i tillegg til at han ble frisk.

– Hva har «møtet» med disse menneskene gjort for deg?

– Først og fremst har det gått enda mer opp for meg hva Jesus ønsket å gi dem, nemlig frelse og evig liv. I tillegg har det fått meg til å tenke at det ikke alltid var selve helbredelsen de syke var opptatt av. Jeg tror for eksempel at det som den lamme mannen var aller mest opptatt av, var å få tilgivelse for sine synder.

138 sider, heftet Det visste Jesus, og derfor sa Varenr. 3461 han: «Vær frimodig, sønn, Ordinær pris: kr 226 dine synder er tilgitt.» Men Bokklubbpris: kr 198 Jesus gjorde enda mer for mannen, han helbredet ham også.

Vi ser at Jesus vet hva vi trenger, og at han gir oss det som er viktigst for vår frelse og det evige liv.

Ove Berntsen

Tankene hans kvernet om og om igjen på de tåpelige valgene han hadde gjort. Helt fra han var tenåring, hadde han valgt å gå sine egne veier framfor å følge foreldrenes råd. Nå hadde han tid til å tenke over hva dette hadde ført til. Tid nok i haugevis. Den ene dagen gikk over i den andre, og ble til uker og måneder og år. Etter at han ble lam i begge beina, var han totalt avhengig av at andre mennesker hjalp han med selv de enkleste gjøremål. Han som likte å være selvstendig og å klare alt selv, var nå avhengig av hjelp for å overleve dagene.

Han kunne ikke gjøre litt nytte for seg engang. Ingen hadde bruk for ham lenger. I egne øyne var det selvforskyldt og velfortjent. Han var skamfull og følte seg elendig.

Likevel hadde de siste dagene gitt ham en ørliten strime av håp. Etter alt folkesnakket om Jesus og de miraklene han utførte på menneskene rundt seg, øynet han et lite håp. Men han kunne ikke engang gå til Jesus. Han hadde ikke sjanse til å bevege seg så han kunne få møte Messias. Ja, for han var skråsikker på at dette var den lovede Messias som Gud skulle sende. Om han bare kunne få snakke med Mesteren, og få skværet opp alt det dumme som hadde skjedd i livet, var han sikker på at livet ville bli verd å leve igjen…

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19

LANDSINNSAMLING TVS

Nå samler vi til spisesalen

Kokk Oliver Züst og studentmisjonær Mayette Morales serverer Sara Hernehult.

Av Yngvar Børresen – Daglig har vi om lag 140 munner til middag her i spisesalen, sier Oliver Züst, den glade kokken på kjøkkenet ved Tyrifjord videregående skole. Oliver ler ofte og smiler. Han er en ekte kokk som liker å lage god mat, og som bærer sin kokkelue med stolthet. Vi står sammen med ham i en øde spisesal der stolene er plassert opp ned på bordene for å gjøre gulvvasken lettere. Et par elever som nettopp har gjort seg ferdige med gulvmoppingen, har akkurat forsvunnet ut gjennom døra.

20

– Vi bruker kafeteria-system, så serveringen går fort unna i to køer, sier kokken og peker på disken med matbeholderne som nå er tomme, men der det snart igjen vil plasseres både varmmat og kaldmat, salater og tilbehør. Grunnen til at vi er på besøk i skolens spisestue, er at vi skal se på hvilke behov det er for utbedringer også i denne delen av internatskolen etter mange år med slitasje.

Vi konstaterer at ingen ting varer evig.

– Spisesalen er i grunnen enda i rimelig god stand, fortsetter Oliver, bortsett fra belysningen, gardinene og inventaret. – Inkluderte ikke det egentlig det meste her i spisesalen, spør vi? – Vel, spisesalen trenger også nytt gulv, lyder svaret.

Men nytt gulv alene vil koste rundt kr 250.000, og beløpet som er øremerket oppussing av spisesalen, er satt til kun kr 200.000.

Da blir det ikke nok til alt som bør utbedres. – Det viktigste nå er at giverne er generøse nok til at vi får det vi trenger for å utbedre de mest synlige manglene, mener Oliver. Han peker opp i taket.

Der er det montert lamper som ikke gir et tilfredsstillende lys.

Akkurat nå strømmer dagslyset inn gjennom vindusrekkene på begge sider av spisesalen, og lyset er som det skal være. Men når det er mørkt ute, blir det for mørkt også mange steder i spisesalen.

Lampene i taket må skiftes ut.

Så ser vi på gardinene og tenker straks at de også er modne for utskifting. De bærer preg av å ha hengt der altfor lenge. Enhver husmor som forsøker å skape et hyggelig og trivelig hjem, ville prioritere utskifting av disse gardinene høyt. Spisesalen brukes jo

LANDSINNSAMLING TVS

INNSAMLING NÅ Utvide parkeringsplass Mål: 800 000

PROGRESJON Vi samler inn til ett prosjekt om gangen, og her vises hvilke prosjekter som er finansiert og hvilke som er de neste i rekken. Rekkefølge og beløp kan bli endret.

Renovasjon av tak A Toaletter internat

Konto: 3000.30.33003 Vipps: "Landsinnsamling TVS" Innsamlet totalt:

Utvide parkeringsplass Klasserom B og C Oppgradering spisesal

1 427 146

Givere (minimum): Menigheter: Dager til innsaml. slutt:

Ny el. hovedtavle

292

Dagligstuer internat

13

Gangsti opp til busstopp

530

Oppdatert t.o.m 18.04.2017

Sidedører aula Status: 263 446

Fornyelse elevrom

Tre måter å gi på:

ikke bare til hverdags, men også til fest og i helgene. I slike situasjoner er det krevende å gjøre det koselig for elevene, skal vi tro en av skolens ansatte som legger til sin kommentar. Skolen er internatelevenes hjem, og da er det viktig at spisesalen fremstår som et trivelig sted. Og vi tenker at det inntrykket spisesalen gir, ikke minst er viktig også for besøkende og foresatte som av og til kommer på besøk. Det er nettopp til spisesalen gjester ofte blir innbudt, og da er det veldig viktig at omgivelsene her gir et positivt inntrykk.

– Du blir vel til middag, spør Oliver? Da vi nøler, nøder han oss til å bli. Vi angrer ikke på at han overtalte oss. Etter en stund begynner elever og lærere å strømme til, og vi står med våre brett i kafeteriakøen sammen med mange elever og noen lærere. Spør du oss, kunne den vegetariske middagen med alle sine ingredienser og desserten gladelig fortjene en Michelin-stjerne eller to.

1. Hvis du ønsker å bidra med månedlige gaver, kan du veldig enkelt opprette AvtaleGiro. Elektronisk registrering finner du på https://www.tyrifjord.vgs.no/ landsinnsamlingtvs/ Papirskjema finnes også, de er både sendt menighetene og som innlegg i ANs februarnummer, og de kan fåes fra TVS. 2. Til kontonummer: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Betaling fra utlandet: IBAN NO263000303300 BIC/SWIFT SPSONO22 3. Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr. 7293 Det er mulig å øremerke gaver.

Dersom du ønsker skattefradrag for din gave, kan du melde fra om det til Morten Fjelmberg, på adressen over, eller: morten.fjelmberg@ tyrifjord.vgs.no. Meldingen må inneholde fullt navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer). Maksimalt fradrag for 2016 er kr. 25000,-, minimumsbeløpet er kr.

500.

21

SYNSPUNKT

Den hellige ånd

Av Tommy Berglund Når vi skal forklare noe for hverandre, bruker vi som oftest ord. Når vi mennesker snakker sammen, er kroppsspråket opptil 80 prosent av hva som formidles i kommunikasjonen. Det er ikke likegyldig hvilke ord som brukes, men de støttes, forsterkes eller ugyldiggjøres av det vi formidler med kroppen, ansiktsuttrykk, stemmevolum, øyekontakt osv. Et ord kan ha en forskjellig betydning i seg ut fra våre forskjellige preferanser og erfaringer med ordets betydning. Ord som jeg ville finne på å beskrive noe med, ville kanskje ikke du velge som korrekte i en gitt sammenheng. Når Gud ønsker å åpenbare noe for oss mennesker, så bruker han også ord. Når vi skal prøve å forstå hva Gud vil fortelle oss, bør vi være åpne, positive, inkluderende og ikke minst studerende. Vi bør forsøke å unngå å misforstå hva vår skaper vil fortelle oss, for det kan fort være av evighetsverdi. Gud har ikke overlatt oss til oss selv i å finne ut av hans vilje og sannhet. Han har gitt oss bønnen som et verktøy hvor vi kan ha direkte kontakt med ham, og han har gitt oss sin Hellige ånd tilgjengelig, for å hjelpe oss når vi studerer hans Ord og når vi søker sannhet av et helt og rent hjerte.

Joh 16,13: Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme.

Hvordan åpenbarer Gud seg for menneskene i dag? I all hovedsak gjennom sitt Ord, og i naturen. Men vi må innse at naturen i dag ikke er slik den skulle ha vært. Når en løve jakter, dreper og spiser en antilope, kan vi ikke i det naturlige bildet finne en klar åpenbaring av Gud og hans karakter. I jordskjelv og naturkatastrofer 22

vil vi heller ikke kunne se hvordan Gud er i seg selv. Naturen er preget av synd, og vi kan derfor ikke få et riktig bilde av Gud bare gjennom skaperverket. Derfor er Guds ord det viktigste redskapet for å finne en åpenbaring av hvem Gud er, og hva han vil.

5 Mos 6,4: Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.

Her åpenbares noe om Gud, han er én.

Hva vil det si? Man kan si at dette dreier seg om antall, men Bibelen vil hevde noe mer enn det. Tekstene som handler om hvordan Gud åpenbarer noe om seg selv, er i all hovedsak av åndelig karakter og fokusert om hans karakter, ikke om hans fysiske materie. Hvis vi løfter frem noen andre steder i Guds ord som forklarer hva det vil si å være én, så kan bildet bli fyldigere og forståelsen tre tydeligere frem.

1 Mos 2,24: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.

Ordet ett et det samme som én i forrige tekst, og åpenbarer ingenting om antallet mannen og kvinnen skulle være. Det åpenbarer den enheten og helheten bare de to i ekteskapet skulle være når de fyller hverandre ut og samarbeider på en gudgitt måte. Slik arbeider personene i guddommen sammen enhetlig, til frelse for mennesker som i utgangspunktet er fortapt på grunn av synd. Ekteskapet er jo et bilde på Kristus og menigheten, altså deg og meg.

Vi skal giftes med Kristus, være ett med ham. Menigheten som en bygning eller en juridisk organisasjon, vil aldri kunne ta et valg om å la seg gifte med Kristus. Det er forholdet mellom Gud og mennesker som er poenget, og som ekteskapet mellom mann og kvinne er et bilde på.

Neh 7,66: Hele forsamlingen var i alt 42.360.

Når hele Israels menighet utgjør mange tusen, forstår vi at ordet hele, som er det samme hebraiske ordet som «én», dreier seg om en samlet enhet, og ikke antallet innad. Antallet totalt utgjorde mer enn 40 000 individer. Ordet kan absolutt bety en i antall, men det hebraiske språket uttrykker mer enn antall, nemlig samlet, ikke oppdelt eller splittet.

Jes 65,25: Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen, men slangen skal ha støv til mat.

Det at ulven og lammet beiter sammen, dreier seg om harmoni og enhet, ikke om antallet som beiter.

Så når Gud sier at han er én, kan vi forstå at han åpenbarer guddommen som enhetlig, ikke delt. Som samlet, ikke splittet. Som enig, ikke uenig. Som entydig, ikke flertydig. At Gud i entall, alene som person, ikke er uenig med seg selv, vil være nesten unødvendig å formidle. Det kan vel bare vi falne mennesker klare.

Jak 1,17: All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.

Gud forandrer seg ikke. Han skifter ikke sinnelag slik mennesker gjør. Han har heldigvis ingen dårlige dager da han er utålmodig og irritert, for da hadde vi mennesker ligget dårlig an. Han åpenbarer seg som den han er: entydig, enhetlig, samlende, og fullkomment én.

1 Kor 8,6: Men for oss er det én Gud, vår Far. Alt er fra ham, og til ham er vi skapt. Og det er én Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.

Når Paulus vil fortelle oss hvem Gud er, argumenterer han rundt motsatsene til Gud, nemlig avguder, alt det som ikke er Gud og som ønsker vår hengivenhet og

NYHETER

oppmerksomhet. Det er hvis vi har fokus på det skapte, istedenfor han som skapte oss. Vi kan fort lure oss selv hvis vi studerer Guds ord med feilaktige forutsetninger og med feil fokus. Gud ønsker å lede oss, men han tvinger oss aldri til å forstå. Det bryter med hans kjærlighet til oss, da vi er skapt i hans bilde. Hvis vi trekker feil konklusjoner, vil det ofte kunne oppdages ved at ting ikke henger sammen eller ikke er entydig lenger. Hvis vi skal konkludere den siste teksten i 1. Korinterbrev med at det bare er Faderen som er Gud, og ikke Jesus, så vil andre tekster ikke lenger gi mening.

Jer 10,10: Men Herren er den sanne Gud, den levende Gud, den evige konge. Jorden skjelver for hans harme, folkeslagene kan ikke holde ut hans vrede.

Her er det Herren som er den sanne Gud, den levende Gud, og den evige konge. Vi må velge å tro at dette er en åpenbaring som ikke tar for seg hvordan Gud er fysisk, men i all hovedsak en åpenbaring av hvem Gud er og hva han ønsker å gjøre for oss og med oss. Som sann Gud vil han gi oss sannhet og ikke løgn. Som levende Gud vil han gi oss liv og ikke død. Som den evige konge vil han lede oss og gi oss det vi trenger, hvis vi velger Gud som kongen i våre liv. Da kan vi unngå andre konger, som ikke gjør oss godt eller som ikke kan gi oss det vi virkelig trenger.

Sal 18,32: For hvem er Gud om ikke Herren, hvem er en klippe om ikke vår Gud. Her åpenbarer Gud at det finnes ingen andre klipper som vi kan bygge på eller sette vår lit til. Vi kan prøve å sikre våre liv ved å klamre oss til mye rart, men trygghet finner vi bare hos Gud. Han som vil være en klippe for oss hvis vi tør å la ham være fundamentet for våre liv.

Guds ords åpenbaring til oss mennesker er av betydning for vårt evige liv, og når Gud åpenbarer noe om seg selv, er det harmonisk, sammenhengende og forståelig innenfor de forutsetninger han har gitt. Bønn, bibelstudier og Helligåndens veiledning.

De tingene Gud åpenbarer om seg selv, er heller ikke fullkomne åpenbaringer, da han taler til ufullkomne mennesker som ikke kan forstå ting slik Gud gjør.

2 Mos 33,21-23: Herren sa: «Se, her er et sted tett ved meg; still deg der på klippen!

Når så min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i klippekløften, og jeg vil dekke deg med håndflaten til jeg er kommet forbi. Så

vil jeg ta hånden bort; da kan du se meg bakfra, men ansiktet mitt kan ingen se.»

2 Mos 34,5-7: Da steg Herren ned i en sky, stilte seg hos ham og ropte ut navnet Herren. Herren gikk forbi ham og ropte: «Herren er Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet! Han holder fast på sin miskunn i tusen slektsledd og tilgir synd, skyld og lovbrudd. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. For fedrenes synd straffer han barn og barnebarn, og tredje og fjerde slektsledd.»

Gud er langt over mennesker i forstand og visdom, og hvis han hadde åpenbart seg slik han virkelig var, så ville vi mennesker ha mistet livet. Moses skulle få se Gud bakfra, men ikke hans ansikt, slik han virkelig så ut. Vi mennesker ville ikke ha taklet synet.

Daniel møtte en engel og klarte ikke engang å stå oppreist, men falt kraftløs til bakken på grunn av sin syndighet, og Daniel blir regnet som en rettferdig mann. Urene mennesker trenger en åpenbaring om Gud som de kan takle og forstå, og planen er at denne åpenbaringen skal forandre oss til å ligne ham. Derfor er antall, form, materie, utseende, hårlengde og farge av liten betydning.

Det er Guds karaktertrekk og åpenbaringen om hvem han er og hva han vil, som er av virkelig betydning. Derfor åpenbarer Gud seg slik han gjør i Bibelen, ved å fortelle om sin karakter. Det er den karakteren som vi skal få gjennom å ta imot Jesus, og det er denne karakteren som skal sette oss i stand til å ville og takle å komme til himmelen, uten at det vil bli en plage for oss. Det naturlige uomvendte menneske vil ikke sette pris på en ren himmel. Det ville bli tortur for hun eller han å være der. Et omvendt menneske som har tatt imot Guds lov skrevet i hjertet, som vil si Guds karakter gitt gjennom Den hellige ånds innsats, vil lengte etter å få være sammen med Gud, der han er. Hans åpenbaring er tiltalende, den kaller på oss, vi kan få del i den, da han valgte å bli en av oss ved at Jesus ble menneske.

2 Kor 3,3: For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod.

Guds åpenbaring av seg selv er til omvendelse, forandring og frelse fra synd, ikke for diskusjoner og debatter om materien som atomer og molekyler, antall, størrelser, meter og kg.

Vi gratulerer!

90 år

85 år

80 år

75 år

70 år

Marit Svendsen, Moss menighet, 20. mai Gerd Marie Sivertsen, Oslo, Betel menighet, 20. mai Trygve Bergerud, Kongsberg menighet, 4. juni Johannes Paulsen, Hønefoss menighet, 6. juni Agnete Pettersen, Sandnes menighet, 18. juni Reidar Reierson, Tyrifjord menighet, 21. mai Gunnvor Tungodden, Bergen menighet, 25. mai Kåre Anton Kaspersen, Mandal menighet, 2. juni Sigrunn Fosse, Mysen menighet, 15. juni Arne Holm, Bergen menighet, 28. mai John Gudmundsen, Grenland menighet, 6. juni Solveig Helene Holte Johansen, Distriktsmgh. NND, 25. mai Ruth Jakobsen, Bø menighet, 27. mai Svanhill H. Solbakken Åserud, Bergen menighet, 3. juni Kjell Jostein Pettersen, Tyrifjord menighet, 8. juni Solfrid Julie Andreassen, Fredrikstad menighet, 10. juni Arne Dagfinn Svendsen, Gudbrandsdalen menighet, 10. juni Kirsten Furnes, Mandal menighet, 23. mai Marit Wiig Gran, Mjøndalen menighet, 31. mai Solveig D. Viksand, Tønsberg menighet, 3. juni Leif-Olav Indal, Tromsø menighet, 7. juni Anni Løkka, Mjøndalen menighet, 10. juni Torbjørn Reger, Kristiansand menighet, 10. juni Reidun Henriksen Wergeland, Sarpsborg menighet, 17. juni Bjørgulv Thorstensen, Kristiansand menighet, 18. juni

23

TEOLOGI

Gudsriketeologi

- til begeistring, bekymring, eller bare «gjesp»?

Av Lars Dorland, Harald Giesebrecht, Vidar Hovden og Harald Solheim Såkalt «gudsriketeologi» er i vinden for tiden. Perspektivene fra denne teologiske tenkningen begeistrer og bekymrer – eller får folk til å gjespe. Hensikten med denne artikkelen er å forklare hva gudsriketeologi handler om, kommentere noen vanlige innvendinger, samt å synliggjøre hvorfor gudsriketeologi kan utgjøre en forskjell. Det mest naturlige stedet å begynne, er Jesu egen bønn, Fadervår.

Det begynner med en bønn Når Jesus tar oss med inn på bønnerommet, lærer han oss å lengte: ”La riket ditt komme” (Matt 6,10). Siden Matteus ellers i sitt evangelium i typisk jødisk stil omskriver ”Gud”, er ”Guds rike” blitt til ”himmelriket”, og generasjoner av kristne har konkludert med at Guds rike hører himmelen og fremtiden til. Men Jesus lærer oss at vår daglige bønn skal være: ”La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden.” Er dette en fatalistisk bønn om at alt er håpløst før Jesus kommer igjen? Eller kan det være en bønn om kraft til å forvandle i hvert fall litt av verden etter himmelsk mønster?

Kjernen i de første kristnes tro var at Jesus var Kristus, kongen. Derfor er Guds rike kommet nær (Mark 1,15). Det er iblant oss (Luk 17,21). Vi kan se det (Joh 3,3), ta imot i det og komme inn i det (Mark 10,15).

Jesu herredømme viser seg der han anerkjennes som Herre (Rom 10,9). De første kristne ble utlevert som forrædere, fordi de hadde byttet ut keiseren med Jesus: ”Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus” (Apg 17,7).

Troen på at Jesus var Messias, verdensherskeren, var drivkraften. Oppdraget var å legge nasjonene under Kristus (Matt 28,18-19; Hebr 10,12). Dette skjedde i hvert fall med erkefienden Romerriket: De første kristne prøvde ikke å overtale folk til å tro at Jesus fra Nasaret var konge. De proklamerte det som et faktum, og kjærligheten og kraften i og rundt de kristne husmenighetene, ble framlagt som bevis. I løpet av de neste århundrene lot 30 millioner romere seg overbevise om at det var sant. Jesus er Herre! Verden ble aldri den samme.

Gudsriketeologi og Bibelens grunnfortelling Guds rike må forstås på bakgrunn av Bibelens grunnfortelling. I begynnelsen skapte Gud verden «overmåte god» og menneskene i «sitt bilde». De skulle ligne ham 24

Hvordan kan man se fram til en «ny himmel og en ny jord hvor rettferdig­ het bor» og samtidig ikke gjøre noe med urettfer­ digheten i verden?

ved omsorgsfullt å «råde over» verden, og fortsette skaperarbeidet ved å fylle verden med Guds «shalom».1 Men menneskene gjorde opprør mot Gud og hans gode hensikt med dem og verden. Inn i verden kom ondskap, urettferdighet og konflikter.

Resten av fortellingen er i bunn og grunn om Guds visjon for og arbeid med å få menneskene og verden tilbake til det de var ment å være (Apg 3,20.21). Dette kommer tydeligst fram i Jesu liv og lære om Guds rike.

Disiplene ble lært opp til å leve som «vitnesbyrd» om riket som kommer (Matt 24,14). Fortellingen kulminerer i at Guds visjon realiseres (Åp 22,5; 5,10; Matt 19,28; Dan 7,27, osv.). Guds rike handler altså om gjenopprettelsen av alle sider ved verden og menneskelivet.2 Det er altså en misforståelse at Guds rike er ensbetydende med menigheten. Oppfatningen er likevel nokså utbredt, og skriver seg tilbake til Augustin, som forstod middelalderkirkens altgjennomtrengende nærvær som oppfyllelsen av Guds rike på jorden. Bibelsk er det mer riktig å omtale menigheten som forkynnere av eller representanter for Guds rike.

Guds rike og Jesus Selv om gudsriketeologien drar veksler på hele Bibelen, er den først og fremst sentrert om Jesus, hva han lærte og gjorde. Man kan si at Jesus i evangeliene, er en lokal og tidsbundet småskala-versjon av Guds rike som kommer. Det som skjer rundt Jesus, gir oss glimt av hva Guds rike handler om. Han demonstrerer både med liv og lære hvordan den kommende verden ser ut. Der vil syndere være tilgitt, utstøtte inkludert, nedtråkkede reist opp, destruktive naturkrefter stilnet, maktmisbrukere stilt til ansvar, sultne mettet, sørgende trøstet, syke helbredet, urettferdig behandlede vil ha fått sin rett, onde åndskrefter i alle former jaget ut og døden overvunnet.

Evangeliene er gjennomsyret av tanken om Jesus som en ny «Moses», som leder ut i en ny «utgang fra Egypt». Han går foran i en frigjøringsbevegelse, og med hans autoritet sendes disiplene ut i verden som deltakere i denne bevegelsen.

Vanlige innvendinger mot gudsriketeologi Det finnes folk som er skeptiske til gudsriketeologi.

Det er f.eks. forståelig at adventister tar avstand fra tolkninger som vektlegger menneskets innsats med å bringe Guds rike til jorden, nærmest på bekostning av hans inngripen ved slutten av de tusen år.3 Da er

TEOLOGI

eller evangeliet om syndstilgivelse. Det er en integrert og meningsfull del av det.

Hvordan kan man se fram til en «ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor» (2 Pet 3,13), be «la din vilje skje på jorden», og samtidig ikke gjøre noe med urettferdigheten i verden? Drevet av løftet om at det en gang skal bli sant for hele verden, er det da ikke naturlig å gjøre det man kan allerede nå?

Gammelt nytt, nye muligheter Kan Gud sette oss til å ta vare på «den kommende verden», hvis vi ikke bryr oss om den vi har nå? spør forfatterne av denne artikkelen om gudsriketeologi. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

det viktig å vite at gudsriketeologi ikke er en vedtatt og ferdigspikret standardlære.

Gudsriketeologi er et pågående forsøk på å forstå og anvende Jesu lære om riket. Som innen all annen teologi, tenker ikke alle likt i alle saker. Det er derfor viktig å ikke helle barnet ut med badevannet.

Forfatterne av denne artikkelen mener at det ikke kan hevdes ut fra Bibelen at mennesker bringer Guds rike til jorden.

Det er ikke slik at vi «bygger Guds rike», som vi noen ganger litt tankeløst sier om menighetsvekst. Disipler av Jesus er likevel ment å være «vårtegn» på Guds rike i verden. «Den kommende verden» har allerede etablert seg ved Ånden i deres hjerter og liv (Rom 8,23), og preger helt konkret deres omgivelser. Menighetens fellesskap kan være «levende reklame» for Guds rikes visjon for menneskesamfunn. Menighetens virksomhet kan vise at «den kommende verdens krefter» (Hebr 6,5) allerede har begynt å virke, og gir konkrete spor av Guds rike i verden her og nå. Men Guds rike blir aldri fullt ut realisert før hans ild renser bort alt det onde i verden, og hans gjenskapelse blir fysisk.

Ved første øyekast kan det også se ut som om «evangeliet om riket», de gode nyhetene om verdens nye konge og hans planer om å gjenskape verden, skygger for den tradisjonelle framstillingen av evangeliet som syndstilgivelse, forsoning og evig liv. I virkeligheten utfyller disse to framstillingene av evangeliet hverandre på en fantastisk måte.

For det første trenger vi å forstå syndens vesen. I Bibelen er synd mer enn enkeltmenneskets lovbrudd. Den er mer

enn en personlig fornærmelse mot Gud. Synd handler dypest sett om det som brøt verdens opprinnelige harmoni og «shalom», om menneskenes opprør. Derfor kreves det mer enn personlig tilgivelse og forsoning for å løse opp i syndens problem.

Vi trenger å forstå hvordan vår personlige synd helt konkret henger sammen med, og på utallige måter er vevd inn i, vår verdens «brutte shalom». Her bidrar gudsriketeologiens helhetsperspektiv med essensielle innsikter.

Før Gud kan skape den nye verden, må menneskets opprør håndteres. Jesu forsonende død kan blant annet forstås som Guds uventede svar på det. En overraskende invitasjon til å «legge ned våpnene», til å begynne på nytt – både som enkeltmennesker og menneskehet. Jesu død viser at veien tilbake til fred, med Gud og med hverandre, går gjennom kjærlighet og offer.

Fra historien vet vi at for å lykkes med å skape fred etter et opprør eller en borgerkrig, må det alltid først foregå en form for forsoning. Det må være en prosess med innrømmelser og tilgivelse. En ny leder må ha folks tillit, og stake ut veien videre. Det er dette Jesu komme til jorden handler om.

Han tar initiativet til og bringer forsoning.

Han ønsker å vinne folks tillit som den nye kongen. Han gir oss visjonen for det nye samfunnet, den nye verden han vil skape.

Han lanserer en ny visjon for hva det innebærer å være et menneske, hvordan vi på ny kan leve i harmoni med hverandre. Det er det altomfattende «evangeliet om riket». Å engasjere seg i verden med utgangspunkt i Jesu lære om Guds rike, er derfor ikke en avsporing fra misjonsbefalingen

Alt som er nytt, er ikke nødvendigvis bra – særlig ikke når det kommer til teologi.

Men det er heller ikke slik at alt er nytt er dårlig. «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre», sa Jesus (Joh 13,34). Han får ofte æren for kjærlighetsbudet, men det var slett ikke så nytt som vi noen ganger forestiller oss. I 3 Mosebok 19 står det «du skal elske din neste som deg selv». Jødene skulle være ganske kjent med budet, men Jesus kalte det «nytt» fordi de trengte å bli minnet om en gammel sannhet på nytt.

Gudsriketeologien er ikke en ny teologi.

Det var Jesu egen lære for snart 2000 år siden. Jesus snakket hele tiden om «Guds rike», ofte på måter som overrasket den gang, og som fortsatt kan overraske oss i dag. Fokus på Jesu ord kan kanskje være «nytt». Noen ganger trenger vi også nye ord (f.eks. «gudsriketeologi») for å grave fram gamle ting, og sette fokus på det.

Ellen White advarte i 1888 mot innstillingen at man nå hadde funnet alt som var å finne. Hun oppmuntret til bibelstudium med et åpent sinn: «Det er ennå uoppdagede sannhetsjuveler som venter på å bli gravd fram. La ingen stenge disse gruvene, eller hindre at det graves etter sannhet, selv ikke om det skulle bety at vi må sette til side våre nåværende ideer eller synspunkter.»4 Mange ser på gudsriketeologien som en slik gruve, der kristenlivet integreres med selve livet. Jesu liv og lære er ikke bare et eksempel på personlig fromhet. Det representerer den typen liv verden desperat trenger at vi mennesker for å vende om i dag. Et «bærekraftig» liv, om vi vil koble oss på livsstilsdebatten i vår egen tid.

Sånn sett hører Jesu lære om menneskelivet og verden mer hjemme i FNs sikkerhetsråd og i de store finansinstitusjonene, enn bortgjemt i små kirker. Det han sa, burde vært på Dagsrevyen og drøftet på Fortsetter på neste side 25

TEOLOGI

__________ 1 Rikt hebraisk ord for «fred», velvære, trygghet og harmoni.

2 Dette er en veldig tydelig tanke hos E.G. White i bl.a.

Signs of the Times, 4. nov. 1908.

3 Dette er bl.a. vanlig i en del «emerging church»-miljøer.

4 E.G.White, Manuscript 15, 1888

26

ÅRSMØTE

Østnorsk distrikt

Adventismen i kristenheten TVS 9.-10. juni 2017

Velkommen til årsmøtet i Østnorsk distrikt! Bli med på dette åndelige høydepunktet og få et møte med Jesus Kristus, og med venner og kjente!

Sett av datoen for denne spennende helgen, med flotte tilbud for både barn, unge og voksne!

Gjestetaleren i år er David Neal. I vår flyttet han til St. Albans og arbeider nå som Stewardship Director i Trans European Division (TED).

Det er andre gang han besøker Norge. Når hans første tur fant sted, vil han kanskje fortelle under årsmøtet.

Temaet for årsmøtet er adventistidentitet, og det vil bli satt fokus på Jesus Kristus, Guds ord og vår tillit og trofasthet.

Gjennom tale, bønn, utveksling av erfaringer og musikk vil vi inspirere og styrke hverandre i tilliten til vår venn og frelser Jesus Kristus.

Vi vil feire gleden og rikdommen ved å tilhøre én stor adventistfamilie, og be Gud om å gi oss mer av Den hellige ånd til utrustning i tjenesten for ham.

Foto: Victor Hulbert / ADAMS

debattprogrammer i NRK, heller enn gjemt og glemt i avisas avdeling for religiøse møter. Jesu ord om den kloke mannen som bygde sitt hus på fjell, kan naturlig forstås som en direkte utfordring til vår tid. Den som ser etter, vil se at Jesu lære er «for menneskets skyld» (Mark 2,27). Den er ikke fremmed eller «annenverdensk» for livet her og nå.

Noen kristne tenker at siden verden skal brennes uansett, gir det ingen mening å engasjere seg i miljøvern. Men hvis Guds frelsesplan blant annet innebærer å gjøre oss mennesker til kjærlige forvaltere av verden igjen, skal det ikke berøre oss at Guds vakre verden ødelegges og utnyttes som i dag? At medmennesker og dyr lider på grunn av det? Kan Gud sette oss til å ta vare på «den kommende verden», hvis vi ikke bryr oss om den vi har nå? «Den som er tro i smått…» (Luk 16,10).

For en verden i drift og med mange truende skyer i horisonten, er «evangeliet om riket» brennaktuelle og gode nyheter.

Gudsriketeologi kan være en nøkkel til å skape ny interesse for evangeliet. Den betoner håpet – og håp er en etterspurt vare nå om dagen. Den vektlegger at skaperkrefter allerede er i sving; det handler altså ikke bare om noe uerfart vi håper vil skje en gang i framtiden. Jesu oppstandelse innvarsler konkret hvordan hele skapningen skal frigjøres fra døden (Rom 8,19-23).

Vår verden bærer «i magen» en ny verden som snart skal fødes (Matt 19,28 - NO78).

Vi lever nå i en håpets, gjenskapelsens og framtidstroens tidsalder. Mens noen peker på all snøen, merker andre seg vårluften og krokusen. I sennattens mørke, hører de fuglene synge. De merker at Guds rike er kommet nær, men lengter etter at Jesu og deres bønn en gang skal besvares – fullt og helt.

Foto: Christer Andvik / ADAMS

Fra forrige side

NYHETER

TED ber om ny bevilling for pastorer Styret for Syvendedags Adventistkirkens Trans-Europeiske Divisjon vedtok i et ekstraordinært møte i går å be Generalkonferensen om en ny type bevilling for pastorer.

Av Victor Hulbert, leder for kommunikasjonsavdelingen, Trans-Europeisk Divisjon Styret for Trans-Europeisk Divisjon vedtok i et ekstraordinært styremøte 15. februar å anmode kirkens verdensforbund, Generalkonferensen, om å vurdere opprettelsen av en felles bevilling for alle i pastoral tjeneste, eller eventuelt å justere eksisterende bevillinger slik at de blir mer inkluderende.

Det enstemmige vedtaket kommer etter flere måneder med konsultasjoner og bønn.

Dette skjer på grunn av den svært komplekse og krevende situasjonen menigheten møter i det sekulariserte Europa.

Innledningen til anmodningen inneholder en forpliktelse til å respektere og støtte vedtak gjort av Generalkonferensens generalforsamling, samtidig som gjennomføringen av slike vedtak alltid må skje med henblikk på den lokale sammenhengen.

Vedtaket i generalforsamlingene i San Antonio førte til mye diskusjon i Trans-Europeisk Divisjons område og løftet fram spørsmål av samvittighetsbetydning. Vedtaket førte til utilsiktede og til tider uønskede konsekvenser. Dette inkluderer at kvinnelige pastorer og kvinnelige forstandere har blitt fortalt av velmenende medlemmer at de ikke lenger kan tale i kirken. I tiden etterpå har ledelsen for Trans-Europeisk Divisjon og lokale unioner brukt mye tid på å bekrefte kvinner i pastoral tjeneste og deres gudgitte kall.

Styret merket seg at tiden og energien som har vært benyttet til å håndtere ettervirkningene av vedtaket i San Antonio har avledet menigheten fra misjonsoppgaven.

Vedtaket har også fremmedgjort mange unge mennesker og ødelegger i stadig økende grad oppfatningen av menigheten i de samfunn vi forsøker å nå i Europa.

Menigheten har tatt steg for å følge modellen fra apostelmøtet i Jerusalem (Apg 15), men styret understreket at man må fortsette å søke en forståelse for hvordan samvittighetsspørsmål og spørsmål om

Pastor Audrey Anderson (i midten), organisasjonssekretær i Trans-Europeisk divisjon, har hatt et viktig ansvar for å finne policyløsninger i ordinasjonsspørsmålet. Hun mener anmodningen til Generalkonferensen er den beste framgangsmåten for å finne en løsning.

Foto: Victor Hulbert/ADAMS. troskap kan løses.

I Trans-Europeisk Divisjon dreier det seg om forskjellig tolkning av likestillingslovgivningen i flere land, samt noen forhold angående variasjoner i dokumenter vedrørende menighetens retningslinjer. De juridiske vurderingene fire av unionene har mottatt om nasjonal lovgivning og EUs lovgivning, viser et utfordrende bilde.

Styrets målsetning er å arbeide i tett dialog med Generalkonferensen for å finne en løsning som både passer med kravene fra nasjonal lovgivning og menighetens retningslinjer. Innenfor den rammen ba styret unionene i Trans-Europeisk Divisjon om å stille i bero alle avvik fra Generalkonferensens Working Policy i spørsmål om pastorale bevillinger fram til Generalkonferensens styremøte (Annual Council).

I det vedtatte dokumentet heter det: «I erkjennelse av at det gjeldende systemet for pastorale bevillinger (ordinerte) og pastoral fullmakt (commissioned credentials) fungerer for den største delen av kirken, og med et ønske om å respektere avgjørelsen fattet av Generalkonferensens generalforsamling i San Antonio, ber vi om at det blir vurdert: En felles pastoral bevilling som gis til alle som er engasjert i pastoral tjeneste

og på den måten bringe Working Policy i harmoni med vårt grunnleggende trospunkt nr 14. Dette ville innebære å justere Working Policy ved å slette parentesen og fotnoten til BA 60 10 og/eller justere/ slette E 60, slik at den gjenspeiler en felles bevilling.»

Audrey Andersson, organisasjonssekretær i Trans-Europeisk Divisjon, forklarte at «denne framgangsmåten er innenfor gjeldende policy. Vi kan ikke selv opprette nye bevillinger, men vi kan anbefale det overfor Generalkonferensen.»

Det finnes også alternative løsninger som Generalkonferensen kan vurdere, som for eksempel en justering av rollen for dem med pastoral fullmakt (commissioned minister) eller utvikle en kjønnsnøytral bevilling. Anbefalingen fra Trans-Europeisk Divisjon er ikke instruerende, men ifølge Raafat Kamal, formann for Trans-Europeisk Divisjon, «holder dette døren åpen for positiv dialog og løsninger.»

Trans-Europeisk Divisjon har en lang historie med å verdsette alle som er kalt til pastoral tjeneste. Denne siste anmodningen forener en slik holdning med de spesielle behovene noen av unionene i divisjonen har, mens det samtidig er i harmoni med kirkens internasjonale vedtak. (tedNEWS).

27

Vi minnes Signy Didriksen sovnet stille inn på

Finnsnes Omsorgssenter 1. mars, like før sin 95-års dag. Hun ble født 4. mars 1922 og var nest eldst i en søskenflokk på seks i familien Stefanussen. I barndomshjemmet stod gjestfrihet, gavmildhet og hjelpsomhet høyt. Det tok Signy med seg gjennom livet.

Under krigen ble hun kjent med Harald Didriksen fra Grasmyr på Senja. De fikk fire barn, Vildis, Terje, Elin og Marion.

Signy og Harald ble døpt av Paul Frivold 1. september 1945, sammen med Signys foreldre og flere andre. Dagen etter ble Indre Senja SDA-menighet stiftet, med 12 medlemmer. Med Signy er den siste av de som var med å stifte menigheten, lagt til hvile.

Signy og Harald hadde et åpent og gjestfritt hjem. Siden Harald begynte som kolportør, var det Signy som var ansvarlig for arbeidet hjemme. Hun tok seg av barn og familie, var takknemlig og nøysom.

Hun var av de stille i landet, men når hun sa noe, var det dype, kloke og velvalgte ord.

Hun tok aktivt del i menighetens arbeid i høstinnsamlingen og i Dorkaslaget. Signy var veldig glad i sang og musikk, og spilte gitar. Hun var glad i å reise, og det ble mange turer i inn- og utland.

Etter at Harald døde i 1995, ble hun boende hjemme helt til hun var 90 år. Hun overrasket alle ved at hun i en alder av 75 år tok førerkort. Det viser hva hun var god for. Hun var glad i hjembygda og naboene der. De siste årene bodde hun på Finnsnes Omsorgssenter.

Signy etterlater seg fire barn, sju barnebarn (en er død) og åtte oldebarn. Alle minnes med glede og takknemlighet en god mor, mormor og oldemor.

Begravelsen fant sted fra Adventistkirken på Silsand 10. mars, hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Signys gode minne.

Willy Hugstmyr

28

Jeg er oppstandelsen og livet.

Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.

Jesus Astrid Erikson, Haugesund menighet,

er gått bort. Astrid ble født i Skåre 9. april 1927 og sovnet stille, men uventet, inn i sitt hjem 9. mars 2017, en måned før sin 90-års dag.

Astrid var nummer seks i en søskenflokk på sju, og vokste opp på familiens gård utenfor Haugesund. Hun lærte tidlig å arbeide og ta ansvar. Etter folkeskolen tok hun seg husposter, men hjalp fremdeles til hjemme på gården når det var behov for det. Den 2. august 1947 giftet hun seg med Karl Arvid Erikson. Sammen fikk de barna Arvid og Kari. Etter hvert kom det til fem barnebarn og seks oldebarn.

Astrid var et familiemenneske med tette bånd til alle rundt seg. Hun hadde stor omsorg for dem alle og hjalp der hun kunne, også andre mennesker som hadde det vanskelig. Barnebarna var ofte med henne på hytten. De opplevde at hun var der for dem og at de betød mye for henne. Helt til det siste var hun opptatt av deres ve og vel.

Den 2. februar 1997 rammet sorgen henne, da hennes kjære mann døde etter lang tids sykdom.

Astrid ble døpt av Ole Jordal 24. april 1954 og tatt opp som medlem i Adventistkirken i Haugesund. I menigheten var hun engasjert i diakonien, hun var lenge ansvarlig for misjonsinnsamlingen og deltok i Dorkasforeningen. Astrid var alltid blid, vennlig, raus, snill, positiv og forståelsesfull. Hennes motto i livet var som Mikael Aksnes skrev: «Den største gleda ein kan ha, det er å gjera andre glad.» Astrid levde som hun lærte.

Menigheten har ikke bare mistet et medlem, det er nærmest en institusjon i menigheten som nå er borte.

Astrid ble begravet 17. mars 2017 fra Haugesund Adventistkirke, hvor undertegnede forrettet.

Fred over Astrid Eriksons gode minne. Øyvind Gjengstø

Marit Fuglestad, Sandnes menighet,

døde på Rovikheimen i Sandnes den 8. mars. Hun ble 94 år gammel. Marit ble gift med Jørgen den 25. mai 1946.

Sammen fikk de barna Odd og Anne Marie. Familien vokste da Odd giftet seg med Grete, og Anne Marie giftet seg med Knut. Som bestemor til 11 og oldemor til 14, hadde den barnekjære Marit mange å leke med helt til det siste. Hun hadde et langt og variert yrkesaktivt liv; med jobb på hermetikkfabrikk, vaskeri, kafé og som hjemmehjelp. Marit hadde liten interesse for kristentro da hun først traff sin mann. Jørgen var selv kommet langt bort fra menigheten, men fikk aldri fred, før han på ny overga seg til Jesus. Jørgens nye liv smittet over på Marit, og den 10. desember 1966 ble hun døpt av pastor Rolf H. Kvinge. Marit hadde et tjenersinn og var svært aktiv i menigheten. Selv på sykehjemmet hadde hun ADRA-bøssen stående på bordet, så besøkende kunne bidra til det hun brant for. Marit vil bli dypt savnet av familie og venner. Begravelsen fant sted fra Sandnes kapell torsdag den 16. mars, der undertegnede forrettet.

Vi ser fram til oppstandelsens morgen og lyser fred over Marit Fuglestads gode minne.

Reidar Johansen Kvinge

Pastor Rolf H. Kvinge døde

23. mars etter lengre tids sykdom.

Gjennom sin tjeneste som evangelist og administrator i Adventistkirken berørte han svært mange mennesker.

Rolf Kvinge ble født 3. oktober 1932 i Bergen. Femten år gammel ble han døpt av pastor Magdalon Lind. Etter fullført utdannelse ved Onsrud Misjonsskole, ble Kvinge ansatt som pastor i Vestnorsk distrikt i 1953. Han giftet seg med Aslaug Furulund i 1957. Sammen fikk de fire barn.

I 1958 begynte Kvinge på videre studier ved Andrews University i USA og var der fram til 1965. Da hadde han tatt én bachelorgrad og to mastergrader.

I Norge ventet store oppgaver som evangelist. En viktig erfaring var samarbeidet med pastor John F. Coltheart under møteserien i Bergen i 1968. Da serien var over, skulle Kvinge selv føre videre den samme typen virksomhet.

Han ble fulltids evangelist. Først i Vestnorge, senere i Vestnordisk Union. Kvinge hadde stor suksess som evangelist. Under møteserien i Folkets hus i Oslo i 1972 var tilstrømningen så stor at det var nødvendig med tre forestillinger hver kveld, med fulle hus.

Skoleåret 1975-1976 var familien Kvinge igjen tilbake ved Andrews University, der Rolf arbeidet med en Doctor of Ministry-grad. Den dreide seg selvsagt om evangelisering.

I 1977 ble han valgt til leder for Østnorsk distrikt, et verv han hadde i åtte år. Han ledet distriktet i en ekspansiv periode, da det ble bygget menighetsskoler, kirkebygg og et sykehjem.

Fra 1985 til 1992 var Kvinge leder for Vestnordisk Union. Også her var det evangelisering som stod øverst på hans agenda. Men det ble en tid med store utfordringer, spesielt for noen av Adventistkirkens store institusjoner.

I 1992 ble Kvinge leder for Norsk Bibelinstitutt. Den stillingen hadde han til han ble pensjonist i 2000. Men han sluttet ikke som pastor. Kallet til å være forkynner og evangelist var like klart, og i mange år var han pastor for menigheten i Sarpsborg.

Tapet av Aslaug i 2002 var et hardt slag for ham. De to hadde vært uløselig knyttet til hverandre i oppgaven med å forkynne det glade budskapet om at Jesus kommer igjen.

Men så møtte han igjen kjærlighet og fikk 13 gode år med Reidun født Sivertsen.

En Herrens tjener er lagt til hvile, en kjærlig familiefar som fikk så alt for liten tid til å vise sine nærmeste den omsorgen han så gjerne skulle gitt dem. Med sin forkynnelse og sitt liv har han vært til inspirasjon både for de nærmeste, men også tusenvis av andre.

Begravelsen fant sted fra Råde kirke 3. april med stor deltakelse fra familie, venner og kolleger. Undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over Rolf H. Kvinges minne.

Tor Tjeransen

Akersgata 74 – strategi- og visjonskomite

I forbindelse planer om renoveringen av Akersgata 74 (A-74) har unionsstyret nedsatt en strategi- og visjonskomité for eiendommen. Visjonskomiteen inviteres i den sammenhengen til å tenke visjonært i tilknytning til hva denne eiendomsmassen kan brukes til, både for Betel og Kurbadet. Komiteen bes spesielt å vurdere hvordan A-74 kan inngå som en sentral del av et aktivt, både utadrettet og innadrettet arbeid i Oslo sentrum; utrede muligheten av at A-74 kan være et «Centre of Influence»/»virksomhetssenter»; hvordan A-74 kan bli en sentral del av det flerkulturelle arbeidet i Oslo og hvordan dette også kan få betydning for det flerkulturelle arbeidet i landet for øvrig, samt hvordan lokalitetene til Betel menighet og unionens lokaler i Kurbadet i A-74 kan brukes på den best mulige måte både for menighetens interne behov og for utadrettet arbeid.

Komiteen har begynt sitt arbeid og skal levere en rapport til unionen i midten av mai 2017. Eventuelle innspill sendes til komiteens leder, David Havstein, david.havstein@ adventist.no.

Komitéen samlet til sitt andre møte den 28. mars 2017. Fra venstre: Birgit Philipsen (ADRA Norge), Tito Correa (Betel), Rolf Andvik (ØND), Jonatan Fosse (Betel), Christopher Kjølner (Betel), David Havstein (leder), (Betel), Nina Myrdal (DNU), Kjell Aune (DNU), Victor Marley (DNU/SABU), Marika Reistad Pettersen (DNU). På bildet mangler: Ephrem Madebo Ditcha (Betel) og Rosmary O. Opuni-Frimpong (Betel).

29

ANNONSE

Gå ikke glip af seniorstævne 2017 18. – 23. juli Kursuscenter Severin, Middelfart

Severin ligger på en bakketop med panoramaudsigt over Lillebælt og broerne. Her er god plads til både liv og læring.

Seniorstævne 2017 byder på: • Inspirende gæstetaler kendt i både Norge og Danmark – Willy Aronsen.

• Workshops med bibelstudier, sang og musik, kreative udfoldelser, fynsk herregårdsliv, fitness for seniorer.

• Socialt samvær med både gamle og nye venner.

• Fyns bedste udsigt med vand, strand, skov og evt. bridgewalking.

• Delikate måltider med stor variation – også for dem, der foretrækker at leve vegetarisk.

• Udflugter med både kulturelle og sanselige oplevelser på det smilende Fyn. • Pris pr. deltager d.kr. 3000 -.

• Vi råder over 140 sengepladser på stedet, men har mulighed for at skaffe ekstra pladser på et hotel få hundrede meter nede ad vejen.

• Der er direkte togforbindelser fra Kastrup lufthavn til Middelfart, hvor vi sørger for afhentning på banegården.

Vi holder ikke op med at lege, fordi vi bliver gamle – vi bliver gamle, fordi vi holder op med at lege.

Stevneavgift for hele stevnet er NOK 3.700 (forbehold om kursendring) Norske deltagere påmelder seg snarest ved å sende depositum kr.

500 til konto 3000.26.41867 innen 1. april. Resterende kr. 3.200 må være innbetalt innen 1. juni 2017.

Mer informasjon kan fås hos Richard Vagn Jensen, tlf. 32 75 25 89 eller 924 93 322 – epost hrv.jensen@gmail.com Det kan bli muligheter for felles reise fra Oslo med en 17 seters minibuss. Det vil koste ca. 1.100 kr pr. person. Hvis du er interessert i det, ta kontakt med Trygve Andersen på tlf. 970 33 601 eller epost trygand@gmail.com.

30

www.TelltheWorldfilm.org

ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e All Adventnytt.

Se e! nd inn til siden, får en premi der til bil gjerne dikt, tegninger og . .no rge gry.haugen@adrano av s ere Barnesiden lev ADRA Norge.

Jesus møter Matteus

På Jesu tid var det ingen som likte skatteinnkrevere. De stjal ofte ekstra penger som de beholdt for seg selv. Så derfor ville ingen være venn med Matteus.

Men Jesus var annerledes. «Kom og bli med meg!» sa Jesus til Matteus. Matteus lot alt bli liggende og ble en av de spesielle vennene til Jesus.

Jesus ba Matteus holde en stor fest hjemme hos seg. Maten var fantastisk. «Hvorfor spiser du sammen med dårlige mennesker som disse?» var det en som spurte

Jesus. «Jeg har kommet for å hjelpe mennesker som trenger meg,» svarte Jesus.

Matteus ble en spesiell disippel av Jesus. Overalt hvor Jesus gikk, var han med. Det snudde opp ned på hans liv, alt ble forandret. Matteus hadde brukt livet til å telle penger og skatter. Nå ble han med Jesus og lot pengene ligge igjen. Siden skrev han den første boka i Det nye testamentet, Matteusevangeliet.

In n

ho

ld et ad på A ap de fra kti tert nne N v B fra sid or ib sk el bok en e Bo 2 o en r d elv kf g 3 or , is lag .

Kan du finne seks ting som ikke hører hjemme i bildet nedenfor?

Merk dem med et kryss.

31

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Tør vi snakke om døden – egentlig?

Dette spørsmålet trakk fulle hus en helt vanlig tirsdag kveld i Oslo.

Det var Jølstad begravelsesbyrå som inviterte til panelsamtale på Litteraturhuset den 28. mars. Jeg trodde jeg var tidlig ute, men hovedsalen var allerede stappfull av mennesker, så jeg ble henvist til en sal med videooverføring i 2. etasje. I panelet satt foredragsholder og basketballspiller Marco Elsafadi, professor i religionssosiologi Ida Marie Høeg, lege Wasim Zahid, rådgiver i Kreftforeningen Tove Nyenget og psykoterapeut Caspar Seip. Samtalen ble ledet av samtaleveileder Per Anders Nordengen.

For å svare på spørsmålet, var det en person som under invitasjonen på Facebook skrev: «Tør ikke klikke meg inn på arrangementet engang.»

Det er vanskelig å snakke om døden når den kommer nært innpå oss, både for den som skal dø og for de som blir igjen. I et innlegg i avisen Vårt Lands verdidebatt er det en som skriver: «Så lenge jeg kan huske, har døden for meg vært veldig skremmende. Jeg har ved flere anledninger, ved både plutselig og ventede dødsfall, fått tilbudet om å se den døde, noe jeg absolutt ikke ville. Eller en kan vel heller si, jeg turte ikke.

Jeg var så utrolig redd for at jeg da bare skulle huske den døde kroppen. Jeg var så redd for at møtet med den døde skulle få meg til å glemme den levende. Jeg var så redd for min egen reaksjon, jeg var så redd

for det uvisse, det avsluttende triste.»

Det er noe ufattelig trist med døden.

Bibelen beskriver døden som den siste fiende (1 Kor 15,26). Likevel trenger den ikke være så skremmende. For noen uker siden fikk jeg den gaven det var å følge min svigerfar, Rolf H. Kvinge, gjennom

Kanskje kan døden og sorgprosessen bli lettere hvis vi tør å møte den, hvis vi tør å snakke om den. livets siste fase. Jeg skulle selvfølgelig gjerne helst ønsket å få følge ham videre i livet, og sluppet å få denne gaven. Men når det nå ble slik at han ble så syk at livet nærmet seg slutten, så er jeg utrolig glad for at jeg fikk være der. Jeg har sittet ved mange dødsleier, spesielt i den tiden jeg arbeidet ved kreftavdelingen på et sykehus i USA. Mitt forhold til døden har endret seg. Det er fremdeles gjennomtrengende trist, men det er ikke like skremmende som før. Døden kan også være vakker sammen med det triste. Døden er en del av livet, og kanskje kan døden og sorgprosessen bli lettere hvis vi tør å møte den, hvis vi tør å snakke om den.

Det som konferansen på Litteraturhu-

set ikke dekket, var temaet om «de dødes tilstand» og håpet om en oppstandelse og evig liv hos Gud. Det hadde jeg heller ikke forventet. Men jeg gikk hjem den kvelden utrolig takknemlig for å ha blitt kjent med Bibelen og Jesus, han som er oppstandelsen og livet. «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet» (Joh 5,24).

Per Anders Nordengen som ledet konferansen, skriver følgende i boken Når forandring ikke fryder: • «Endring hører livet til, og rammer oss alle på ulike måter og i forskjellig grad.

• Endring medfører ofte smerte og sorg.

• Å mestre endring er nødvendig og kan senere føre til et godt liv.

• Evnen til å takle endring kan opparbeides og læres.»

Med ønske om Guds veiledning i åpen og ærlig prat om livet og døden!

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistkirken i Norge. Under etiketten «Reidars radar» vil Adventnytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp temaer som dukker opp på hans radar.