AdventNytt 04 2014 by Syvendedags Adventistkirken

AdventNytt

4 â&#x20AC;˘ 2014

Historien om Akersgata 74

ADVENT NYTT Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik Forsidefoto: Tor Tjeransen/ADAMS

APRIL

MAI

Aktivitetskalender

3.-6. Kortur TVS 5. Menighetsskolenes dag 8. Styremøte, NND 12. Frammøtetelling 25.-27. Ekteskapsberikelseshelg 28.-30. Pastorsamling

2.-4. Matteson Vår-Inspirasjonshelg 10. Vårkonsert, TVS 17. Frammøtetelling 23.-25. Årsmøte, NND 25. Styremøte, ØND 30.-31. Årsmøte,VND

Menighetskalender

5. 26.

10.

Menighetsskolenes dag Vennskapsevangelismens dag

Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer

Hvordan brukes kollekten

5. april: Menighetsskolene

10. mai: Unionens og divisjonens katastrofefond

I dag har Adventistsamfunnet i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

26. april: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI) Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften. En stor prosent av dem som blir døpt inn i Adventistsamfunnet har tatt ett eller flere kurs fra NBI.

Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse. 2 Kor 9,6

Pengene settes på fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med katastrofer, slik som jordskjelv, oversvømmelser, krig og hungersnød.

Du finner en elektronisk utgave av AdventNytt og Tidens Tale på Adventistsamfunnets nettsider, www.adventist. no, under menyen «Publikasjoner».

ADVENTISTINFO NYHETSBREV Adventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Innhold 3 Tro og fakta 5 Utfordringen 6 Evighetsdirigenten 12 Hjelpeaksjonens årsrapport 14 Tiende og gaver 2013 15 TVS-kontakten 19 Akersgata 74 innvies

24 «Å salige stund uten like» 25 Testamentariske gaver 26 ADRA 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Barn og unge

Leder

Tro og fakta Av Tor Tjeransen

februar offentliggjorde jeg en artikkel om helvete på et norsk diskusjonsforum. Artikkelen ble trykket som lederartikkelen i marsutgaven av AdventNytt. Artikkelen begynte med denne setningen: «De som mener at Bibelen snakker om fortapelsen som en bevisst tilstand i et evig brennende helvete, unnlater å ta med noen grunnleggende fakta fra Bibelen.» Den første responsen dreide seg ikke om hvordan man skal forstå det Bibelen sier om fortapelsen. Kommentaren tok tak i noe enda mer grunnleggende. Bibelens troverdighet som kilde. Motinnlegget begynte slik: «Beklager, men å omtale noe som helst som står i en ikke-verifisert kilde fra flere hundre år tilbake i tid som fakta blir vel drøyt, synes du ikke? Det finnes ikke mer grunnlag for å si at Bibelen inneholder fakta om et eventuelt liv etter døden enn beskrivelser av Valhall i Den Eldre Edda.» Kommentaren inviterer til å tenke over forholdet mellom fakta og tro i Bibelen. Jeg var kanskje litt upresis i min bruk av ordet fakta i den nevnte artikkelen. Jeg hadde i tanke at det finnes uttalelser i Bibelen som må tas med i betraktningen når man drøfter temaet helvete. Det er et faktum at de versene jeg henviser til står i Bibelen. Men noen vil forsøke å skyve Bibelen over i kategorien fabel. Det er helt feil. Bibelen inneholder mange historiske fakta. Bibelen er en historisk kilde så god som noen. Arkeologiske funn har gang på gang bekreftet at Bibelens historiefremstilling er korrekt. Selvsagt finnes det ikke arkeologiske funn som bekrefter hver eneste detalj i Bibelens historiske fremstilling, men der arkeologien gjør funn som knytter an til Bibelens historiebeskrivelse, viser det seg at de bibelske forfatterne har rett.

www.adventnytt.no

Arkeologien har funnet bekreftelse på hele femti personer som nevnes i Bibelen. Selvsagt dreier det seg først og fremst om konger, men også noen få mindre kjente personer. Det er helt naturlig. Ikke mange andre enn konger fikk sine navn skrevet på materiale som

Arkeologien bekrefter at Bibelen er troverdig.

har overlevd i hundrevis av år. Mars/april-utgaven av Biblical Archaeology Review publiserer en liste over disse femti bibelske personene som arkeologien har bekreftet. Der finner vi fem egyptiske faraoer nevnt i Bibelen: Sjisjak (1Kg 11,40), So (2Kg 17,4), Tirhaka (2Kg 19,9), Neko II (2Kr 35,20) og farao Hofra (Jer 44,30). Av spesiell interesse for adventister er nok bekreftelsene av personer med tilknytning til historien i Daniels bok. Fram til 1956 var forhold rundt kong Nebukadnesars regjeringstid bare kjent gjennom Bibelen og skriftene til Josefus. Men funnet av Babylon Krøniken gir oss mye kunnskap om de elleve første årene av hans regjeringstid. Før Robert Koldeweys utgravinger i oldtidens Babylon mellom 1899 og 1917 var det i mange kretser vanlig å trekke i tvil Bibelens påstand om at Nebukadnesar var Babylons imperiebygger (Dan 4,30). Men utgravningene viste at mursteinene brukt til byggingen av imperiet som regel hadde kongens navn stemplet på den ene siden. De som besøker Berlin, bør ta seg tid til et besøk i Pergamonmuseet og se den gjenoppbygde delen av prosesjonsgaten fra Babylon med de vakre glaserte mursteinene og dyrerelieffene.

Andre personer nevnt i Daniels bok og bekreftet av arkeologien er Merodak Baladan (2Kg 20,12), Sar-sekim Rabsaris, en av Nebukadnesars embetsmenn (Jer 39,3), kong Evil-Merodak (2Kg 25,27) og kong Belsasar (Dan 5,1). Vi ser at Bibelens referanser til personer i historien blir bekreftet av arkeologien. Bibelen inneholder altså fakta om disse personene. Men Bibelens hovedpoeng om betydningen av Jesu forsonende død, Jesu gjenkomst og det evige livet kan ikke kalles for fakta. Det Bibelen sier om dette kan vi stole på, ikke fordi vi kan klassifisere det som fakta, men fordi vi tror. I Hebreerbrevet 11,1 står det: «Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.» Det er troen som er nøkkelen til Bibelens håp, men du trenger ikke vise blind tro. Arkeologien bekrefter at Bibelen er troverdig. Det gir oss grunn til å tro Bibelens budskap om forhold det ikke er mulig å bevise.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

tor.tjeransen@adventist.no

ADVENT NY T T 4 • 20 14

Nyheter

Nye møtetider i Gjøvik Fra 15. mars er det nye møtetider for Gjøvik menighet. Sabbatskolen kl. 10.00 (tidligere kl. 11.00) Gudstjeneste kl. 11.15 (tidligere kl. 12.15)

Husk: Meld adresseforandring! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Advent Nytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no Telefon: 32 16 15 60.

Ungdom som ikke får Advent Nytt? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv og nå bør få sitt eget abonnement på Advent Nytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistsamfunnet bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: salg@norskbokforlag.no, Tel 32 16 15 60.

Verdensbildet Parasol eller paraply I Papua Ny-Guinea har adventistmenigheter i vinter holdt flere store evangeliserende kampanjer. Møtene holdes utendørs for å få plass til alle som vil høre. Da er det greit med en paraply både mot sol og regn. I det tropiske klimaet i Papua Ny-Guinea blir det veldig varmt i sola, men regnet kommer også fort og kraftig. I byen West New Britain har 6000 mm nedbør pr. år, nesten tre ganger så mye som et gjennomsnittsår i Bergen. Det er 240.000 adventister i landet med 7 millioner innbyggere.

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Gjesteleder

Utfordringen

– Mirakler og trosbudsjetter

ylig hadde vi en overnattingsgjest i vårt hjem i noen dager. Da hun kom, hadde hun med en gave, en krukke full med hjemmelaget frokostblanding. Til frokost neste dag spiste vi av denne velsmakende frokostblandingen og dro så på jobb. Da vi kom hjem om kvelden var krukken full. Hvordan kunne det skje? I morgenbønnen hadde vi bedt om Guds velsignelse, men vi hadde ikke regnet med dette. Var vi vitner til et mirakel? Det minnet meg om beretningen i 1 Kongebok 17,7-16 om Elia, enken i Sarepta og hennes sønn. «Sareptas krukke» er en metafor som ennå lever på folkemunne, selv om både profeten, enken og hennes sønn er glemt av mange. Vi hører den anvendt når noen vil si at det ikke er nok ressurser til alle formål: «Jeg har ingen Sareptas krukke». I fortellingen skjer det et mirakel hvor Herren ikke lar melkrukken og oljemuggen gå tom. Her snakker man om å ha stor tro og å stole på Gud. Denne enken hadde bare en liten håndfull mel og noen dråper med olje. Når det var brukt, var det tomt! Og da var det slutten for henne og sønnen. Tenk da at hun valgte å bruke det siste hun hadde igjen av melet og oljen på et brød til Elia! Gud hadde bedt henne gjøre det, og hun valgte å stole på Gud. Det gikk som Herren hadde sagt gjennom profeten Elia. Fortellingen om enken i Sarepta skal minne oss om at når vi deler, er det mat til alle. Det dreier seg om forsvarlig forvaltning. Den ekstraordinære og mirakuløse krukken skulle ikke stå der og renne over for alltid. Bare til det igjen kom regn, til naturens orden var gjenopprettet. I vårt land har vi ikke mangel på hverken regn eller mat, og vi lever i en velferdsstat hvor det ikke skulle være nødvendig at noen sulter. Norge et er av de beste land i verden å bo i. Men det er mangel på åndelig føde, og vi som menighet har fått i oppdrag å dele Kristi kjærlighet med våre medmen-

www.adventnytt.no

nesker. Vi har også et helt spesielt budskap, som Gud har betrodd oss for å dele med andre. For å kunne gjøre dette trengs det både menneskelige og økonomiske ressurser. Det er store forventninger både innad og utad til vår organisasjon om å opprettholde den virksomhet vi har i dag og ikke redusere det gode arbeid som gjøres nå. Samtidig er det et ønske om at vi skal bruke større ressurser på websider og forskjellige sosiale medier for å nå ut til mennesker der de er. Det er også behov for satsning på nye tiltak i storbyene her i landet. Vi har i dag økonomiske utfordringer med å opprettholde det arbeid som allerede er etablert og vi er forhindret i å utvide vårt tilbud grunnet manglende ressurser. Langt den største delen av de økonomiske midler (Tiende og gaver), som Adventistsamfunnet har til rådighet, brukes til å dekke kostander for arbeidskraft. Antall ansatte både sentralt og ute i feltet har vært på omtrent samme nivå de siste 15 årene. I denne tiden har medlemstallet blitt svakt redusert, og utfordringen er hvordan vi skal ha mulighet for å opprettholde nåværende virksomhet og samtidig utvide forkynnelsen til nye områder og høyder. I sitt Ord har Gud gitt oss et stort forvalteransvar. Han ønsker at vi skal samarbeide med ham i å bringe håp og glede til mennesker rundt oss. Han har også lovet å velsigne oss i dette arbeidet. Adventistssamfunnet i Norge har en stor misjon, å forkynne de tre englers budskap til alle innbyggere i Norge. Gud ønsker å bruke deg for at dette kan skje. Vil du være med «å bake», vil du være med å gi? I Salme 37, 5 står det: «Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn». Det var dette enken gjorde.

Foto: Marco Mayer/Shutterstock.com

Hun la sitt liv i Herrens hånd og stolte på Gud. Han grep inn og ga hende det hun trengte. Men han testet hennes tro ved å be henne om å bruke de siste ressursene hun hadde for å dele med profeten. Dette gjelder også for oss i dag. Hvis vi velger å stole på Gud og la han være Herren i våre liv, så vil han velsigne og ta vare på oss. Forresten var det en forklaring på vårt «mirakel». Vår gjest hadde dratt litt senere av sted enn oss og hun fylte krukken med mer frokostblanding etter at vi hadde dratt på jobb. Jeg kjenner ikke din situasjon og din trofasthet, men dette er noe du kan ta opp med Gud i bønn og be ham lede deg i å gjøre hans vilje. Gud ønsker å bruke deg til å «fylle opp» i forrådshuset. Måtte din trofasthet bli til velsignelse for mange, både nå og i framtiden.

Jóhann E. Jóhannsson er økonomisjef for Adventistsamfun net i Norge

ADVENT NY T T 4 • 20 14

Mennesket med musikken

Evighetsdirigenten Tekst og foto: Tor Tjeransen

ntusiastisk applaus møter Herbert Blomstedt når han går ut på scenen for å dirigere et av verdens ledende symfoniorkestre. Men den suksessrike maestro lar seg ikke prege av berømmelsen. – Fremgang er farlig, sier toppdirigenten. Hvis du tror du er flink og ikke trenger å forberede deg, tror du kan ta det lett, da er det begynnelsen til slutten. Men maestro Blomstedt har ikke tenkt å avslutte karrieren ennå. Han møter hvert orkesterverk som om han spilte det

www.adventnytt.no

for første gang, fullt skjerpet. Og musikerne elsker ham for det. De stiller på øvelse med en sitrende forventning til å spille under Blomstedts ledelse. – Å spille med ham er som å være på seminar. Det er hele tiden noe nytt å lære, sier en av musikerne i Oslo-Filharmonien etter en ukes prøver med den svenske superdirigenten. Og publikum er minst like begeistret. Oslo Konserthus var utsolgt begge kveldene Blomstedt dirigerte Oslo-Filharmonien de to siste kveldene i februar. Ledelsen for konserthuset har stor tillit til at den 86 år gamle dirigenten ennå har mye å by på. De har kontrakt med ham til i 2017. Herbert Blomstedt er langt fra noe A4 menneske og slett ingen typisk pensjonist. Han har en avtalebok som kan ta pusten fra langt yngre mennesker. I 2014 skal han dirigere 77 konserter i en rekke av Europas storbyer og i USA og Japan. Hva i all verden holder mannen så vital? – Det er en gave fra Gud, sier

mannen som hverken har røkt, drukket alkohol, eller spist kjøtt i sitt liv. Men han avviser at det er den sunne livsstilen som er nøkkelen til hans gode helse. – Det har kanskje hjulpet til, for man må leve fornuftig, men til syvende og sist er det en Guds gave å få være frisk. Det betyr ikke at man skal sløse med gaven og leve uforsvarlig. Men det må ikke gjøre oss hovmodige, påpeker Blomstedt. Han er sønn av en pastor i Syvendedags Adventistsamfunnet, har fått helsebevisstheten inn med morsmelken og vært aktiv i menigheten hele livet. Men selv om han gleder seg over alt det troen og den adventistiske livsstilen har gitt ham, avskyr han enhver tanke på å opptre arrogant og som en bedreviter. – Det luktar illa, fnyser han. Usannsynlig yrkesvalg Det var lite i pastorsønnens oppvekst som skulle tilsi et liv som verdenskjent musiker. Moren var riktig nok en habil pianist, og faren brukte å synge solo ved sine

ADVENT NY T T 4 • 20 14

Mennesket med musikken egne møter, men kunst og kultur stod ikke høyt i kurs i adventistmiljøet han vokste opp i. – Kunst eksisterte ikke i hjemmet vårt, minnes Blomstedt. – Det hang noen bilder der, men det var kitsch, sier han med et litt overbærende smil. Likevel ble interessen for symfonisk musikk vakt i tenårene. Og da gutten ønsket å gjøre musikken til levevei, manglet det ikke på advarsler. Men heldigvis ga moren ham den støtten han trengte for å utdanne seg til dirigent. Siden den gangen har kunsten vært hans hovedfokus. Han fascineres av den største musikken, den som utfordrer ham. – Det at noe er vanskelig, interesserer meg spesielt, sier han og trekker en parallell fra musikken til Bibelen. – Bibelen er også vanskelig, den blir aldri uttømt. På overflaten kan Bibelens historier virke enkle, men når man trenger inn i dem, er de så dype. Slik er det også med musikken. Den er så rik i betydning at den tar oss til fange. Den er vakker, overraskende og spennende. Den følger ikke en bestemt mal. Det er avvikene fra malen som gjør den interessant. Slik er den en utømmelig kilde til inspirasjon. Kunsten i menigheten Som utøvende kunstner har nok Blomstedt ofte følt seg som en enslig svale i Adventistsamfunnet. For når han blir spurt om kunstens kår i menigheten, sier han: – Det er et ganske sørgelig kapittel. Blomstedt illustrerer sitt poeng med en anekdote fra La Sierra University, et av Adventistsamfunnets universitet i det sydlige California: Den jødiske filosof og teolog Abraham Joshua Heschel holdt et foredrag på universitetet og roste adventister for det sterke fokuset menigheten har på skapelse. «Men er det ikke rart at dere som er så opptatt av skapelse, er så lite skapende? Hvor er deres store forfattere, malere eller komponister?» spurte Heschel. – Alt har selvsagt sin forklaring. Adventbudskapet vokste fram hos håndverkere og bønder som ikke var fornøyd med den offisielle religionen i kirkene. De var amatører, men alvorlige amatører, og fant viktige ting i skriften, sier Blomstedt og minner om at Ellen G. White ikke hadde noen

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 4

form for kulturell utdannelse. – Hun var ikke særlig interessert i musikk. For henne var musikken en slags himmelsk parfyme. Hun hadde vel aldri hørt en Beethoven-symfoni eller en Bach-fuge, og hun hadde neppe studert Rembrandts illustrasjoner til Bibelen, tenker jeg meg. Det er ikke merkelig at kunsten ikke spilte noen større rolle for Adventistsamfunnets grunnleggere. Men med høyere utdannelse har også interessen for kunsten økt. – I dag finnes det flere kunstnere som er adventister, særlig yngre kunstnere. Det går langsomt, men det går framover. Vi lever i en veldig interessant tid, sier den engasjerte 86-åringen. Han har naturlig nok klare meninger om musikken i menigheten og skulle ønske at flere ville bruke tid på den klassiske musikken. – I kirkene vil man gjerne høre den samme musikken man har hørt i melodiradioen i løpet av uken. Bare et fåtall ønsker å stille høyere krav, men dem lytter man ikke til, sukker dirigenten. Men så legger han til: – Jeg tror også den enkleste musikken kan føre mennesker nærmere Gud, derfor er jeg slett ikke militant overfor dem som ikke har samme innstilling som meg. Det kan jeg ikke forvente, for jeg er så spesialisert, erkjenner han. Musikken i møte med Gud Blomstedt kaller musikken en innfallsport til religionen. – Den forbereder sjelen på møtet med Gud. Musikken er en gave til mennesket. Den hjelper oss i livets mange situasjoner. Man kan arbeide til musikken, danse til musikken og sovne til musikken. Men det viktigste er at musikken beriker vår sjel. Det gjør den klassiske musikken. Etter en konsert i København for flere år siden kom en svært erfaren pastor til Blomstedt etterpå for å takke. Pastoren tok dirigentens hender og sa: «Broder, jeg har ikke vært så nær Gud på tretti år.» En annen pastorvenn møtte dirigenten i kirken dagen etter en konsert, og med et glimt i øyet sa han: «Jeg tror du har flere folk på dine møter enn jeg har på mine.» Slike erfaringer har gitt den gudhengitte dirigenten et større perspektiv på sine konserter enn bare å underholde. – Jeg er overbevist om at musikken vi spiller

på en symfonikonsert, kan åpne veien til et møte med Gud for den som er følsom for den klassiske musikken. Evighetsverdi Blomstedt er takknemlig for mye av pappaens livsfilosofi. Den har betydd mye for ham. Faren var en radikal forkynner. I dag ville man kanskje kalt ham fundamentalist. Han var konsekvent i sin gudsfrykt. Det appellerte til unge Blomstedt. Særlig ett av pappaens favorittuttrykk har festet seg hos dirigenten. «Evighetsverdi.» Man skulle bruke tiden vel og verken voksne eller barn burde bruke tid på annet enn det som hadde evighetsverdi. – Det interesserte meg at noe hadde en større verdi enn det normalt verdifulle, og det ante meg at musikken

www.adventnytt.no

var noe som hadde evighetsverdi, noe som var mer verdifullt enn det daglige, forteller Blomstedt. Han minnes slagerne han hørte på platespilleren. De hadde dagens interesse. Uken etter var de glemt. De hadde altså ikke evighetsverdi. – Stykker av Beethoven og Bach derimot hadde blitt spilt i flere hundre år. Det tenderte til å ha evighetsverdi. Bibelen var 2500 år. Den hadde virkelig evighetsverdi, sier dirigenten som leser Bibelen med like stor selvfølgelighet som et partitur. Når Blomstedt byr publikum på musikk av evighetsverdi, gjør han det som en motvekt til en nærmest nesegrus beundring av alt som er nytt i dagens samfunn. – Det er en fare i å tro at alt nytt blir bedre. Det er sant at det har skjedd en

www.adventnytt.no

fantastisk teknisk utvikling. Og alle dagens tekniske finesser er til for å gi oss mer tid til det åndelige. Men vi blir så opptatt av teknologien at kunsten og religionen spiller mindre rolle. Folk har mer penger, men bruker dem ikke på å kjøpe kunst eller gå på konsert. Nei, man reiser til Mallorca eller Bali for å nyte livet, sier Blomstedt med lett hoderysting. Det er altså med et klart ønske om å gi publikum noe av evighetsverdi Blomstedt stiller seg opp foran verdens ledende orkestre uke etter uke. Han er veldig bevisst det ansvaret han har som dirigent. Han må vite hvor han vil med musikken, ellers brer usikkerheten seg blant musikerne. Og Blomstedt vet hvor han vil og formidler det med et smil.

Han formelig bobler av gutteaktig begeistring når han dirigerer OsloFilharmonikerne i Hector Berlioz’ mest kjente verk Symphonie Fantastique. Flere publikummere burde velge seg en plass bak orkesteret, slik det er mulig i Oslo Konserthus. Å se hvordan Blomstedt leder musikerne med en lekende intensitet gir konsertopplevelsen en ny dimensjon. Musikerne elsker Blomstedts entusiastiske profesjonalitet, og den har gitt ham mange utmerkelser. Han er takknemlig for anerkjennelsen, men vokter seg vel for å hvile på laurbærene. Blomstedt siterer nobelprisvinneren Elias Canetti på følgende: «Framgang er vårt livs rottegift. Bare få klarer å unngå den rottegiften.» Derfor åpner han partituret for et

ADVENT NY T T 4 • 20 14

Mennesket med musikken orkesterstykke han skal dirigere som kesteret spiller et crescendo som ikke om det var første gang han dirigerte står. Det forvrenger komponistens det. Visst kjenner han igjen stykket, mening når man gjør det. Et crescendo er mer effektfullt, billigere, det men han gjør alltid en ny analyse for å appeller til nervene, kanskje publikum finne stykkets indre logikk. Det kan ta synes om det. Men man må gjøre det ham lang tid. – Mange stykker jeg har komponisten vil, ikke det publikum fremført har jeg brukt år på å forberede. Alltid må man begynne fra null. synes om. Man må aldri si: «Dette kan jeg». Her gjør Blomstedt en rask avstikker til bibeltolkning, fordi han ser en Blomstedt er aldri fornøyd med å parallell mellom tolkningen av et parrepetere noe han har gjort før. – Jeg må titur og tolkningen av Bibelen. – Det stadig søke noe nytt. Og jeg finner noe er normalt at man tolker Bibelen slik nytt hver gang. Verk jeg spilte første man alltid har gjort. Sånn er det også gang for femti år siden kan jeg ta opp og finne noe nytt. Det er veldig stimulerende. Han møter musikerne i orkestrene bevisst om at de alle Man må gjøre det komponisten sammen er høyt utdannede spesialister på sitt område. – Jeg vet ikke det publikum synes om. ikke om noen annen situasjon der hundre spesialister sitter på samme gulv og samarbeider om en oppgave. De er alle sammen i Adventistsamfunnet. Alle trossamverdensmestere, ikke for å overvinne funn kommer inn i en viss sjargong hverandre, men for å samhandle for i tolkningen av Bibelen. Slik må det at musikken skal bli så fullendt som kanskje være. Men det er en stor fare mulig. med det. Man må alltid gå tilbake og tenke etter: Er det virkelig slik? Paulus Som skrevet står har et viktig ord om dette. «Prøv alt og Det er Blomstedts mål å få orkesterets hold fast på det gode.» Man må ikke medlemmer til å spille slik komponisten opprinnelig ønsket. Og dirigenten si: «Nei, vi vil ikke prøve dette, for det erkjenner at selv om partituret er er vedtatt at vi tror noe annet.» Nei, tydelig på hvilke toner som skal spilles, prøv alt og behold det du finner riktig. av hvilke instrument, i hvilket tempo Slik er det også med musikken. Det og styrke, så lar det seg ikke gjøre å finnes en klar parallellitet. Det er den beskrive hvordan notene skal spilles. samme innstillingen til Skaperen som – Da måtte det skrives en roman for er avgjørende, mener den skrifttro hver takt. Det er ikke mulig. Der må dirigenten. musikerne ha en samlende ide, og det er dirigentens fremste oppgave å Adventist formidle denne samlende ideen. Over alt Blomstedt kommer, vet hans Det kan ikke skje gjennom foresamarbeidspartnere at han er syvendedrag. Men ved hjelp av øynene og dags adventist. De vet at han aldri vil gester søker Blomstedt å overføre den øve mellom solnedgang fredag og solnedgang lørdag, i respekt for sabbaten. samlende idéen i stykket til orkesteret. Men selve konserten er for Blomstedt – Som dirigent har du helheten i din en form for gudstjeneste. Hans pappa hånd. Dirigenten har ansvaret for det lukket bøkene og avsluttet prekenforhele, det er et stort ansvar, men også beredelsene fredag kveld. Men han stimulerende. Det hjelper meg å holde stilte seg selvsagt opp for å tale for meg klar. forsamlingen på sabbaten. På samme Blomstedt er opptatt av å følge partituret, slik det står skrevet. – Noen måte vil Blomstedt gjerne gi publikum en åndelig opplevelse på sabbaten gjenganger spilles det ikke slik det står nom det som er innøvd og forberedt skrevet, kanskje til og med motsatt av tidligere i uken. slik det står skrevet, sier Blomstedt For Blomstedt er det viktig å omgås og nevner et eksempel fra den fjerde andre mennesker med ydmykhet satsen i Symphonie Fantastique. – Or-

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 4

samtidig som han vil være tydelig og konsekvent i sin kristne tro. – Jeg går aldri til noen med hevet pekefinger og sier «jeg vet bedre enn deg». Det vil jeg absolutt unngå. Jeg mener det er ukristelig. Det må være stor ydmykhet her. Jeg driver ikke med demonstrasjoner, men jeg lever min kristne tro. Blomstedt nevner et sitat fra Albert Schweitzer: «Eksempelet er ikke det viktigste for å influere andre, det er det eneste.» – Det er kanskje litt overdrevet, men han har et poeng, sier Blomstedt. Ord er viktige, vi er jo mennesker og skal tale. Men et liv i Kristi ånd er utrolig viktig hvis det leves konsekvent. Verdien av en religion kan vil, måles ved å se om den er verdifull også for dem som ikke tilhører troen, mener den reflekterte dirigenten. – Adventbudskapet har en spesiell verdi fordi det er uhyre verdifullt for omverdenen. De som ikke er adventister har glede av adventistene fordi adventister lever virksomme liv for andre i et ansvar for noe høyere. De har noe å lære bort i tillegg til sine dogmatiske finesser, som kanskje bare har interesse for noen få. Det viktigste En mann som har nådd en slik posisjon, har gjort noen viktige prioriteringer i livet. Blomstedt prioriterer det åndelige. Et bibelvers som har gitt inspirasjon til den prioriteringen er Matteus 6,33: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet ...» Noe må gis første prioritet i livet. Blomstedt nevner Jesu møte med Marta, Maria og Lasarus. Der snakker Jesus også om prioritering. Det materielle som Marta er opptatt av, er viktig, men Maria valgte det beste, det åndelige. – Men det åndelige er ikke bare det religiøse. Det religiøse er det fineste av det åndelige, men det åndelige livet er også musikk, vitenskap, filosofi og kunst, sier dirigenten. Han er opptatt av at unge mennesker må oppleve en åndelig foredling. – Jeg vil oppmuntre unge til ikke bare å sysle med datamaskiner, men sysle med det åndelige: kunst, musikk og vitenskap. Bruk hodet. Her er det uendelige muligheter for ungdommer til å bidra til vår kultur.

www.adventnytt.no

Mennesket med musikken Stilling ledig

Certificate in Health and Wellness The Certificate in Health and Wellness programme is intended to prepare those with an interest in dietetics, nutrition, wellness and fitness for service in their local church and community as they seek to share the Seventh-day Adventist lifestyle - including the benefits of a vegetarian diet and of regular exercise and physical fitness.

Health Principles Fit for Life Nutrition Personal Fitness Plan Consumer Health Natural Therapies Pilates OR Cardio-Kick Wellness Programmes Evangelism

Velkommen til ekteskapsberikelseshelg!

Tyrifjord videregående skole ligger i naturskjønne omgivelser ved Tyrifjorden i Hole kommune. Hole kommune har ca 6 000 innbyggere. Avstanden til Oslo er ca. 50 km og til Hønefoss ca. 15 km. Sentrum i Hole kommune er Vik som ligger 9 km fra skolen.

KJØKKENSJEF

Det er ledig stilling som kjøkkensjef i 100% stilling fra og med 1. august 2014. Vi tilbyr en spennende og variert stilling i et hyggelig og hektisk arbeidsmiljø. En fordel med fagbrev som kokk og ledererfaring. Arbeidsspråk er norsk og engelsk. Til stillingen ønsker vi en person som: • Kan motivere, støtte og inspirere sine medarbeidere • Trives med og har engasjement for ungdom • Har gode samarbeidsevner, og bidrar til et godt samarbeidsmiljø på kjøkkenet og på tvers av avdelinger og brukergrupper • Er serviceinnstilt og trives i vertskapsrollen • Er opptatt av resultater og har økonomiforståelse • Er kreativ, effektiv, ryddig og strukturert i arbeidet Arbeidsoppgavene inkluderer: • Menyutvikling av vegetarisk kosthold • Personalansvar, opplæring og utvikling av medarbeidere • Ansvar for daglig drift • Resultatansvar • Ansvar for renhold og sikkerhet

9.-11. mai 2014 Sundvolden hotel

Skolestyret forbeholder seg retten til å vurdere andre kandidater enn de som søker. Den ansatte er forpliktet til å respektere institusjonens særpreg og i sitt arbeid og privatliv være lojale mot og følge de  prinsipper Adventistsamfunnet står for. Skolen forventer at     vedkommende engasjerer seg i skolens sosiale og åndelige   aktiviteter. Stillingen er innlemmet i Statens Pensjonskasse,   og lønnsplasseringen følger kommunal tariff.   

    

SØKNADSFRIST 15. MAI 2014. Ta kontakt med rektor eller økonomileder for mer informasjon om stillingen. Tyrifjord videregående skole, 3530 Røyse. Tlf. 32162600 E-mail: styrkar.dramstad@tyrifjord.vgs.no, morten.fjelmberg@tyrifjord.vgs.no

    

    

       presenteres.

www.adventnytt.no

Om skolen Tyrifjord videregående skole er en livssynsbasert skole som eies og drives av Syvendedags Adventistsamfunnet. Tyrifjord er en internatskole med ca 120 internatelever og ca 100 elever fra Hole og Ringerike. Skolen er på verdensbasis en av over 6000 skoler i Adventistsamfunnets regi. Skolen tilbyr opplæring innen programområdene studiespesialisering, helse- og sosialfag, elektrofag og påbygging. Skolen har ca. 48 ansatte. Skolen har mye å tilby for den som liker aktiviteter knyttet til livssyn, menighet, friluft, sport og annen aktuell aktivitet. De ansatte er viktige i formidlingen av det livssyn og det særpreg skolen har.

ADVENT NY T T 4 • 20 14

Hjelpeaksjonen 2013

Takk! Av Gry Haugen Foto: Britt Celine Oldebråten

jelpeaksjon 2013 – er historie – og vi ønsker å takke alle som på ulikt vis har bidratt til et godt resultat! Resultatet vil fortsette å sette spor i de landene der ADRA Norge har arbeid. Vi vil gjerne takke hver eneste en enten du har gått fra dør til dør, bakt boller, organisert ADRA-løp, konserter eller funnet på andre kreative tiltak. Takk til alle kirker, menighetsskoler og Tyrifjord VGS. Vi vil takke deg som ber for ADRAs arbeid og for deg som gir av dine egne midler. Hjelpeaksjonen er Adventistsamfunnets måte å profilere et engasjement for verdens fattige, og selve aksjonen har røtter tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Vi får lov til å være med og skape forandring, vi får lov til å spre et konkret budskap om rettferdighet og likeverd. Vi får lov. Fokus for Hjelpeaksjonen i 2013 var utdanning i Sør-Sudan, verdens yngste land. Etter at hjelpeaksjonen ble avsluttet i desember, har vi dessverre

opplevd at denne nasjonen har blitt satt på prøve, og mange mennesker, barn inkludert, er rammet av vold og krigshandlinger. I delstaten Eastern Equatoria, der ADRA utdanner lærere, bygger skoler og lokal kapasitet, har det imidlertid vært roligere enn i mange andre områder som er hardt rammet. Det finnes flere tusen internt fordrevne i delstaten, men ADRAs prosjekt med skolebygg

og utdanning har kunnet fortsette. En av lærdommene som en av mødrene i Eastern Equatoria state hadde tatt til seg, var at kveg og rikdom kan stjeles. Men med kunnskap er det annerledes. Den utvikles og går i arv. Utdanning kan forebygge konflikt. Vi gleder oss allerede til årets store innsamlingsaksjon: Hjelpeaksjon 2014 – med fokusland Myanmar og et fortsatt fokus på utdanning!

Nytt opplag

AKTIV BIBEL

Aktiv Bibel er en aktivitetsbok der barna lærer Bibelens historier på en morsom og engasjerende måte. Boken er på hele 192 sider, fullpakket med historier, oppgaver, puslerier og andre aktiviteter. Med denne boken i ”bagasjen” er barna sikret mange hyggelige timer med aktiviteter av den mer stille art. Boken passer perfekt for situasjoner der barna ellers kan komme til å kjede seg, som på bilturer og reiser, på lange møter, i ferier, ved sykdom, i dårlig vær osv. Boken egner seg også godt som utgangspunkt for ”aktive” andakter, sabbatsskoler, bibelundervisning o.l. Varenr. 3348 192 sider, heftet utgave Pris kr 169 Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Hjelpeaksjonen 2013

Hjelpeaksjonens årsrapport 2013 ØSTNORSK DISTRIKT

VESTNORSK DISTRIKT

Menighet Asker/Bærum Brønnøysund Mjøndalen Rosendal skole Eidsvoll Elverum Fredrikstad Torderød skole Gjøvik Gudbrandsdalen Hadeland Halden Hamar Hønefoss Tyrifjord b.- og u.skole ØND Distriktsmenighet Kongsberg Larvik Mokollen skole Lillehammer Engesvea skole Mo i Rana Mosjøen Moss Torderød skole Mysen Torderød skole Namsos Notodden Oslo, Betel Østmarka skole Oslo, Cornelius Østmarka skole Oslo, Ulsrud Østmarka skole Sandefjord Mokollen skole Sandnessjøen Sarpsborg Sauherad Sauar friskole Grenland Skotselv Rosendal skole Strømmen Østmarka skole Jessheim gruppe Trondheim Nidelven skole Tyrifjord Tyrifjord b.- og u.skole Tyrifjord videreg. skole Tønsberg Mokollen skole Diverse

Samlet 2012 1 000,00 - 43 629,00 124 875,50 - 3 507,00 90 632,00 33 165,00 6 966,00 2 185,00 5 787,00 11 437,00 43 210,00 26 236,50 8 607,00 - 10 943,00 31 078,00 19 564,00 28 500,00 91 143,50 5 211,00 32 685,00 32 047,00 42 642,00 72 875,00 18 952,00 - 9 997,00 47 235,00 62 750,00 10 375,00 15 686,00 70 958,50 62 750,00 35 928,00 62 363,00 6 312,00 38 582,00 200,00 59 555,00 30 570,00 25 093,00 61 437,00 79 847,00 15 686,00 10 785,00 8 642,00 39 004,00 19 550,00 34 975,50 242 203,00 82 429,00 40 352,00 7 874,50

Samlet 2013 6 800,00 8 850,00 107 688,00 113 601,00 2 639,00 150 983,00 40 494,00 12 785,00 13 585,00 14 330,00 42 959,00 30 879,00 14 681,00

Totalt Østnorsk distrikt

1 968 017,00

2 335 440,08

www.adventnytt.no

2 000,00 42 641,50 17 945,00 35 079,00 91 829,00 7 066,08 29 502,00 7 648,00 52 064,00 76 322,00 23 139,00 2 639,00 85 450,00 59 280,00 17 000,00 14 819,00 58 139,00 59 280,00 20 882,00 52 780,50 14 000,00 42 174,00 7 883,00 64 000,00 74 699,00 26 903,00 55 953,00 67 208,00 14 819,00 10 382,00 1 650,00 52 088,00 37 857,50 58 723,50 340 990,95 111 116,55 34 835,00 4 378,50

Menighet Samlet 2012 Samlet 2013 Arendal 47 903,00 37 415,00 Bergen 162 725,00 169 868,00 Møllebakken skole 123 802,50 148 868,00 Førde 1 000,00 Eidså 12 620,00 6 884,00 Flekkefjord 21 930,00 16 198,00 Haugesund 31 927,00 37 827,11 VND Distriktsmenighet - Kristiansand 110 464,00 117 402,00 Mandal 21 817,00 13 122,00 Molde 8 500,00 7 000,00 Sandnes 73 804,00 62 423,50 Vatneli skole 129 106,00 117 514,00 Sør-Karmøy 10 514,00 12 687,00 Stavanger 49 995,50 49 180,00 Ålesund 25 364,00 40 651,00 Diverse 862,50 1 737,50 Totalt Vestnorsk distrikt 832 334,50 838 777,11

NORDNORSK DISTRIKT

Menighet Samlet 2012 Samlet 2013 Alta 9 624,50 Bodø 1 000,00 Bø 30 519,00 22 623,00 Melbu 8 767,00 6 135,00 Hammerfest 8 489,00 Harstad 55 348,50 38 235,00 Indre Senja 65 900,00 101 060,00 Kirkenes 6 700,00 5 500,00 Sortland - 1 221,00 Steigen 5 300,00 7 500,00 Tromsø 26 030,50 16 100,00 Ekrehagen skole 116 050,00 128 792,00 Vadsø 10 178,50 7 000,00 Lofoten 39 107,00 51 490,00 Diverse 414,00 10 834,00 Totalt Nordnorsk distrikt 383 428,00 396 490,00 Totalt hele landet 3 183 779,50 3 570 707,19

SKOLENE

Møllebakken skole, Bergen 123 802,50 148 868,00 Ekrehagen skole, Tromsø 116 050,00 128 792,00 Engesvea skole, Lillehammer 91 143,50 91 829,00 Torderød skole, Moss 94 759,00 115 697,00 Mokollen skole, Sandefjord 122 279,00 105 560,50 Nidelven skole, Trondheim 39 004,00 52 088,00 Rosendal skole, Mjøndalen 186 312,50 169 554,00 Sauar friskole, Sauherad 59 555,00 64 000,00 Tyrifjord barne- og ung.skole 43 582,50 73 404,50 Vatneli skole, Sandnes 129 106,00 117 514,00 Østmarka skole, Oslo 156 872,00 148 198,00 Tyrifjord videregående skole 242 203,00 340 990,95 Totalt skolene 1 404 669,00 1 556 495,95

ADVENT NY T T 4 • 20 14

Tiende og gaver

Tiende og gaver 2013 Tiende og gaver 2013

Østnorsk distrikt Adventkirken Asker/Bærum Adventkirken Brønnøysund Distriktsmenighet ØND Adventkirken Eidsvoll Adventkirken Elverum Adventkirken Fredrikstad Adventkirken Gjøvik Adventkirken Grenland Adventkirken Gudbrandsdalen Adventkirken Hadeland Adventkirken Halden Adventkirken Hamar Adventkirken Hønefoss Adventkirken Kongsberg Adventkirken Larvik Adventkirken Lillehammer Adventkirken Mjøndalen Adventkirken Mo Adventkirken Mosjøen Adventkirken Moss Adventkirken Mysen Adventkirken Namsos Adventkirken Notodden Adventkirken Betel Adventkirken Cornelius Adventkirken Ulsrud Adventkirken Sandefjord Adventkirken Sandnessjøen Adventkirken Sarpsborg Adventkirken Sauherad Adventkirken Skotselv Adventkirken Strømmen - Jessheim gruppe Adventkirken Trondheim Adventkirken Tyrifjord Adventkirken Tønsberg Diverse ØND ØND totalt

Medl. 25 2 9 5 12 145 45 92 16 17 24 17 60 54 49 144 244 17 24 158 87 19 23 312 85 128 141 12 54 61 66 105

Vestnorsk distrikt Adventkirken Arendal Adventkirken Bergen - Førde gruppe Distriktsmenighet VND Adventkirken Eidså Adventkirken Flekkefjord Adventkirken Haugesund Adventkirken Kristiansand Adventkirken Mandal Adventkirken Molde Adventkirken Sandnes Adventkirken Stavanger Adventkirken Sør-Karmøy Adventkirken Ålesund Diverse VND VND totalt

Medl. 83 285

Nordnorsk distrikt Adventkirken Alta Adventkirken Bodø Adventkirken Bø Distriktsmenighet NND Adventkirken Hammerfest Adventkirken Harstad Adventkirken Indre Senja Adventkirken Kirkenes Adventkirken Lofoten Adventkirken Melbu Adventkirken Sortland Adventkirken Steigen Adventkirken Tromsø Adventkirken Vadsø Diverse NND NND totalt

Medl. 14 19 40 3 9 82 25 9 26 19 16 17 173 30

Totalt DNU

101 410 105 2868

5 19 24 99 127 65 39 167 176 38 53 1180

Totalt Tiende Sab.skole 280.037 267.257 14.770 3.420 9.000 3.900 3.600 106.039 102.520 880 1.888.685 1.527.826 55.757 555.480 473.885 32.445 1.192.030 923.957 76.858 139.170 84.877 37.726 196.460 155.825 19.165 251.415 166.689 43.686 451.054 355.796 24.071 1.546.154 1.270.546 94.556 677.299 595.989 45.772 748.027 608.326 42.541 2.322.068 1.949.208 93.873 3.995.838 3.485.306 155.607 121.027 96.891 500 279.206 208.662 21.089 2.495.369 2.192.902 98.154 1.474.877 1.243.938 68.668 109.224 92.853 8.288 390.818 355.645 23.352 3.474.444 3.051.981 64.327 663.106 586.127 2.454.624 2.118.347 75.328 2.708.220 2.246.123 132.599 136.643 111.423 5.570 386.656 249.385 46.076 1.242.043 1.040.423 56.568 1.324.775 1.117.533 66.214 944.288 767.168 48.691 257.741 222.773 130 1.091.261 947.656 22.985 4.543.049 3.659.021 120.634 1.658.644 1.384.980 50.161 882.295 728.130 35.060 41.015.734 34.396.988 1.667.329 Totalt Tiende 1.046.108 848.376 3.959.975 3.247.582 109.691 108.341 56.482 56.482 213.503 170.958 248.258 162.136 1.008.643 821.003 1.259.456 997.225 711.939 540.928 301.373 256.221 1.833.452 1.350.660 1.480.512 1.254.017 421.527 344.752 599.788 492.312 278.502 254.215 13.529.209 10.905.209

22.179 30.340 59.868 73.106 81.457 18.686 107.976 84.247 34.838 33.296 710 806.385

Tiende 43.618 153.980 472.479

105.298 487.199 493.244 179.167 506.697 231.850 236.227 90.206 1.405.428 319.323 148.861 5.025.819

86.600 366.576 349.121 150.257 437.713 177.788 194.199 77.096 1.070.337 264.311 111.550 3.955.626

53.619 22.977 5.949 245.514

4530 59.570.762 49.257.823

2.719.228

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 4

22.770 8.940 14.393 7.280 800 7.421 5.290 19.262 5.078 9.786 20.565 19.651 5.170 1.885 16.793 10.914 2.642 572 10.524 14.370 20.455 500 10.349 7.577 9.476 9.072 1.600 1.666 15.218 10.244 2.000 292.263

4.626 7.137 12.898 10.219 25.391 13.467 14.798 2.423 11.330 164.420

Sab.skole 13. sabbat 9.002 5.568 4.380 6.090 34.966 7.942 452 45.259 12.080 14.405 7.357 17.020 18.048

Hj.aksjon 6.800 8.850

NBI 2.500

Bønneuke

M.skole 1%

Diverse 3.480 2.500 9.000

4.303 600 50 1.487

13.170

57.440 23.531 87.412 800 6.585 12.914 12.328 82.139 19.488 17.479 91.159 80.679 10.800 11.068 89.904 34.938 4.468 7.487 155.877 45.160 79.190 124.636 3.400 19.610 58.539 36.803 25.462 19.381 46.700 230.169 46.240 111.527 1.668.290

300

Sab.skole 13. sabbat 70.436 13.374 189.247 48.757

Totalt 75.821 175.203 571.296

482

13. sabbat

7.177 12.550 1.630 2.452 10.221 1.364 2.600 66.999 2.415 500 127.508

2.639 191.477 12.785 74.699 13.585 14.330 42.959 45.560 2.000 60.587 126.908 221.289 7.066 29.502 59.712 99.461

15.942 3.294 12.841 7.000 500 4.800 3.470 10.449 7.061 6.393 22.509 17.943 600 6.700 16.869 13.360 973 646 31.807

2.639 144.730 31.819 117.419 22.725 73.663 62.055 14.000 1.550 42.174 14.809 71.883 4.792 82.856 8.654 82.027 5.186 10.382 2.423 53.738 4.799 437.572 22.837 145.952 9.529 4.379 -800 2.335.440 344.516

1.820

1.575 2.215 17.751 1.911 2.250 7.342 11.143

665 10.505 4.221

300 11.191 2.198

9.845 1.400

478 5.200

9.999

4.925 5.891

12.591 28.560 200 2.653 2.261 3.239 1.681 1.052 1.167 11.963 4.410 2.000 141.771

169.138

NBI 7.327 25.150 500

Bønneuke 3.990 14.566

M.skole 1% 5.985 25.571

6.884 3.350 16.198 4.783 37.827 7.673 117.402 34.395 13.122 4.562 7.000 7.828 179.938 6.059 49.180 20.000 12.687 9.608 40.651 7.255 1.738 838.777 138.489

600 1.298 2.971

Hj.aksjon 37.415 318.736

Hj.aksjon

22.623

38.235 101.060 5.500 51.490 6.135 1.221 7.500 144.892 7.000 10.834 396.490

NBI 1.731 2.203 10.823 2.035 7.654 3.650 2.018 2.134 3.400 6.525

14.654 20.131 1.600

5.000 12.550 45.635 7.128

7.952

7.520 1.185 1.275 4.480 48.151

1.173 2.359

500

5.089

39.998

94.667

Bønneuke 1.075

M.skole 1% 200

1.400

730 3.100 400 132 500 320

1.423

2.925 748

1.500 900

9.285 5.021 3.000 59.479

11.330

584.191 3.570.707 542.483

193.098

350 206

4.579

Diverse 59.205 90.366 850 4.906 26.366 58.883 25.925 40.115 7.158 119.250 58.270 16.046 12.085 21.840 541.264 Diverse 14.827 8.350 21.063 16.211 20.145 11.683 4.607 5.213 16.786 14.550 3.010 55.871 15.951 17.028 225.293

268.383 2.434.848

www.adventnytt.no

TVS-kontakten

Livsløgn og hykleri Tekst: Linnea Helgesen Foto: Meli Fucks

orge er ikke en stor kultureksportør. At vi går mann av huse og «ding-ding-dinger» fordi

www.tyrifjord.vgs.no

Ylvis-brødrene har fått noen millioner klikk på en småironisk og intetsigende musikkvideo som The Fox, er muligens en indikasjon. Men vi har da noen andre som har fått internasjonal anerkjennelse, for eksempel Henrik Ibsen. Som fersk litteraturstudent i USA noen år tilbake, var jeg kjempefornøyd med at Ibsen og hans dramaturgi hadde fått plass i studielitteraturen i et av introduksjonskursene. Endelig var det en forfatter jeg kjente fra før og ikke minst, endelig fikk jeg en anledning til å fortelle om Norge. Ibsen leses ikke bare av studenter og skoleelever. Dramaene hans spilles fremdeles over hele verden. Det er derfor nærmest patroniserende å nevne at tematikken i Ibsens skuespill er universell. Muli-

gens er det også overflødig å nevne at jeg som norsklærer synes Ibsen er ganske genial. Dessverre er det ingen direkte sammenheng mellom dette synspunktet og min evne til å formidle engasjement for Ibsens drama til elevene. Det er ingen hemmelighet at jeg ved hjelp av Ibsen har fått både den ene og den andre til å gjespe og ta et dypdykk ned i mobilland. Desto hyggeligere var det derfor lørdagskveldene 8. og 15. mars da elever fra 3. trinn fremførte henholdsvis Ibsens Vildanden og Gen gangere med bravur, for medelever, foreldre, lærere, inviterte gjester og menighetsmedlemmer! Undertegnende oppdaget ingen gjesping i benkeradene eller på scenen. Kvaliteten holdt kanskje ikke helt Nationaltheater-standard, men det

ADVENT NY T T 4 • 20 14

TVS-kontakten

var nok ikke så langt unna. Som elevenes lærer bør jeg nok kanskje ikke påberope meg all verdens objektivitet, men like inhabile norsklærer-kollega Sigrun Eckhoff og ikke minst publikum, virket alle svært fornøyde med elevenes skuespillprestasjoner. Elevene som presenterte Vild anden (Benedicte Stølen, Ole Sebastian Bach, Benedicte Olsen, Edda Gunnarsdottir, Mats Henrik Oldebråten Hansen, Tonje Korsmo og Karinya Vega) fikk tydelig frem skuespillets fokus på sannhet og livsløgn. Gregers Werle (overbevisende spilt av Ole Sebastian Bach) vakte kanskje både forsiktig beundring og litt angst hos publikum idet han forkynte sin livsoppgave, nemlig å få den hele og fulle sannheten frem i lyset. Dr. Relling

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 4

(spilt av Benedicte Olsen) stod frem som hans rake motsetning og inviterte definitivt til refleksjon med replikken: «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme.» Barnet og offeret i Vildanden, Hedwig, glimrende spilt av Benedicte Stølen, dreper seg selv i desperasjon fordi de voksne har rotet det til med både løgn og ærlighet. I sin helhet reflekterer og demonstrerer dette Ibsen-dramaet gudgitt livsvisdom de fleste av oss nok sitter inne med, nemlig at våre handlinger, fortielser og kanskje spesielt ord har konsekvenser, ikke bare umiddelbart, men også senere. Gengangere som ble satt opp og spilt av Anders Gandrud, Markus Dunseth, Magnus Holanger, Guro Rivrud, Karen-Elise Holman Elvebråten og Nathalie Halvorsen, berører også temaene sannhet, uærlighet og livsløgn, men har nok likevel sterkest fokus på hykleri, borgerskapets begrensende livstilsnitt og arvesynd. Det ultimate hykleriet kom tydelig frem i Pastor Manders (flott spilt av henholdvis Markus Dunseth og Magnus Holanger), mens Fru Alving (dyktig personifisert av Guro Rivrud og Karen-Elise Holman Elvebråten), og i enda større grad hennes sønn

Oswald (overbevisende spilt av Adrian Rovelstad), representerer de nytenkende som vil ut av borgerskapets og med det hykleriets, og kanskje uærlighetens trengsler. Dette stykket, i likhet med Vildan den, ender i en tragedie til ettertanke. Oswald blir sykere og sykere og ber, slik det kommer frem mellom linjene, innstendig om hjelp til å avslutte livet. Slutten er imidlertid åpen, og Ibsen gir ikke seerne tilfredsstillelsen å få vite om Oswalds mor, fru Alving, vil hjelpe ham med dette eller ikke. Publikum får heller ikke vite hva som er årsaken til Oswalds sykdom, selv om omstendighetene gjør det naturlig å tolke det dithen, slik ble det også tolket av publikummet på 1800-tallet, at han led av syfilis. En sykdom som gir publikum grunn til å tro at han må ha arvet det enten fra far eller mor. Oswald står dermed igjen, som Hedwig, som et offer, ikke bare for foreldrenes synder, men også for borgerskapets hykleri og uærlighet. Elevene som har satt opp disse skuespillene har virkelig gjort et ærlig stykke arbeid. De har gjort det som sin såkalte fordypningsoppgave i norsk, som lærerplanen stipulerer at de skal gjøre i sitt siste år på videregående skole. Det er krevende å lære replikker og å øve inn troverdig skuespill ved siden av ordinære skole- og fritidsaktiviteter, likevel har de gått inn for oppgaven med liv og lyst. De har vært

www.tyrifjord.vgs.no

TVS-kontakten særs selvdrevne i dette arbeidet. Jeg kan bare konkludere med at det er utrolig hyggelig å være lærer når man får lov til å iaktta elever som jobber og utvikler seg positivt i prosessen. Det oppleves som et stort privilegium, i tillegg er det skikkelig gøy når resultatet blir så bra (beklager manglende beskjedenhet i forhold til egne elever). Tilbake til gode, gamle Ibsen. Ibsen er ikke like gammel som William Shakespeare, men stoffet oppleves nok for mange tenåringer i det 21. århundre som litt utilgjengelig. Heldigvis forblir det ikke utilgjengelig når man jobber med det på denne måten. På TVS prøver vi, som sikkert mange av dere har fått hamret inn ved ulike anledninger, å fokusere på de tre k-ene, kristentro, kunnskap og karakter. Disse tre opplever vi (kanskje jeg burde snakke for meg selv) går hånd i hånd i skolehverdagen. Mitt håp er derfor at Ibsen har gitt elevene og deres teater-publikum tanker og refleksjoner som er med på å bygge deres integritet og karakter som mennesker.

www.tyrifjord.vgs.no

FORDYPNINGSEMNE I NORSK Tekst: Ole Sebastian Bach, elev Foto: Meli Fucks

ulaen er fullstappet av foreldre og elever. Du er litt nervøs og leser de siste replikkene, før du innser at du skal inn på scenen. Dette er den følelsen mange fikk da vi skulle framføre skuespillet. Hvert år skal alle tredjeklassinger ha fordypningsemne i norsk. Her kan du velge mellom en framføring eller et skuespill. Vi begynte det hele med brainstorming. Her skrev vi ideer ned på en tavle, vi foreslo roller og hvem som skulle spille hva og hvordan skuespillet skulle bli. Gruppen som jeg var på, valgte å fremføre Vildanden av Henrik Ibsen. En annen gruppe valgte Gengangere, som også er av Henrik Ibsen. Vildanden er et kjent stykke av Ibsen og foregår over fem akter. Men før fremføringen, var det mye som skulle gjøres. Vi begynte med å skrive manus, da det ekte skuespillet hadde blitt for langt. Dette klarte vi å få ferdig før juleferien. Etter juleferien begynte vi å øve inn replikker. Det er dette som tar mest tid. Vi øver opptil flere timer gjennom skoleuken og på søndager. Det gikk mye arbeid, men det jeg husker best er samholdet. Selvfølgelig ble det litt diskusjoner, men de vennskapsbånd som vi knyttet, vil jeg alltid huske. For

det var ikke bare jobb, vi koste oss, fortalte vitser og hygget oss. Under framførelsen var noen nervøse, men det er helt naturlig og tilbakemeldingene var positive og jeg tror folk koste seg. Da særemnet var ferdig var det en deilig følelse, det at et stort prosjekt er ferdig. Men jeg savner å møte skuespillgjengen og være sammen med dem, nå møtes vi ikke like ofte fordi vi har andre lekser og gjøremål. Dermed er helhetsfølelsen jeg sitter igjen med utrolig. Det at et stort prosjekt i norsk er over, men også at du blir bedre kjent med dine omgangsvenner og lærer å samarbeide. Det å ha skuespill gjorde slik at det ikke føltes som en lekse, men noe som du hadde lyst til å framføre. Dermed håper jeg alle koste seg under stykkene som ble framført. For jeg vet at jeg koste meg.

ADVENT NY T T 4 • 20 14

TVS-kontakten

Miniskistafetten P

å tross av snømangel, var det 11. februar klart for årets utgave av «miniskistafetten». Alle klassene på TVS måtte på forhånd organisere seg og samarbeide best mulig. I miniskistafetten gjelder det nemlig ikke bare å gå på miniski, men omtrent halvparten av løpstiden foregår i klassenes vekslingsboder. En utvalgt gruppe fra hver klasse må skifte ski, trøye og startnummer over til neste løper. Løperen selv har nemlig ikke lov til å hjelpe til med dette. De klassene som ikke klarte å samarbeide godt, tapte mye tid her. I tillegg til dette, måtte klassene organisere en heiagjeng, og en hemmelig

dommer delte ut bonussekunder til de beste. Når alt kom til stykket var det samarbeid som gjaldt, og håpet er at elevene skal ta med seg det viktigste fra dette arrangementet: 1 Kor 12,18-22 Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på legemet, slik han ville det. Hvis det hele var ett lem, hvor ble det da av legemet? Men nå er det mange lemmer, men bare ett legeme. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». Tvert imot! De lemmer på legemet som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige.

Dette er det eneste som er av evig og langvarig verdi, og bør være fokus gjennom dette arrangementet. Seiersrus er kortvarig, og derfor er det jo egentlig ikke så farlig hvem som vant. Men dersom noen skulle lure, så var det 2 STA som gikk av med seieren foran 3 STB og de ansatte. Det kan se ut til at de fleste elevene setter pris på «miniskistafetten», og det er nok et arrangement som sikkert vil gå av stabelen neste år også.

Rektor har ordet... I offentlig debatt forvises kristentro til privatsfæren. Norsk debatt påberoper seg verdinøytralitet fordi den forutsetter at ingenting er sant eller riktig. Dette kalles verdirelativisme. På grunn av dette kan kristendommen ikke være sann. Sannhet er en logisk umulighet for relativisten. Kristentro blir kun en stemme blant mange andre og kan derfor ikke danne grunnlag for statens verdier. Verdinøytralitet skaper en definisjonsmakt over hva som er sant og riktig og derfor over etiske spørsmål og legger dermed premissene for den offentlige debatten. Utfordringen med norsk offentlig debatt er at vi som kristne ikke kan formidle essensen ved den kristne tro, eller presentere kristentroen på en virkelig og sannferdig måte. Dersom man ønsker å diskutere evig liv, eller sannheten om Gud, møter man de samme fordommene. Spørsmål og temaer som har med kirker og menigheter å gjøre reduseres til et spørsmål om demokrati og dermed til nærmest politiske møter og avgjørelser. Kristentro er ikke først og fremst et spørsmål og politikk eller demokrati. Den handler om livets viktigste ting slik som meningen med livet, hvordan lever jeg, hva skjer etter døden. I våre menigheter og skoler har vi anledning til å fokusere på disse tingene. Derfor er Tyrifjord viktig for vår ungdom. Vi trenger et sted hvor fokus kan være på livets store, viktige og avgjørende ting.

Styrkår

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 4

www.tyrifjord.vgs.no

Adventisthistorie

Akersgata 74 innvies Av Terje Johannessen

va ble så resultatet etter Ellen Whites første besøk i Norge? Hadde hun maktet å gjennomføre det hun var kommet for? Svaret på det må bli et nei. Selv om mange hadde tatt det hun hadde sagt ad notam, var det likevel en del som ikke reagerte slik hun hadde ønsket. Edwin Torkelsen sier det slik: «De onder hun var kommet for å ta seg av var ikke blitt fjernet, noe som skulle bli klart nok i den nærmeste framtid. Men en begynnelse var blitt gjort, og et grunnlag var blitt lagt for videre anstrengelser noen måneder senere.»1 Ett positivt trekk i denne situasjonen var likevel at den evangeliserende virksomheten nå for alvor spredte seg ut til andre deler av landet. Et annet var innvielsen av den nye hjørnebygningen i krysset Akersgata / Thor Olsens gate. Årstallet i tårnhjelmen er 1885 – året bygget ble oppført. Innvielsen fant sted i 1886. Missionslokalet Bethel innvies Søndag 14. mars 1886 inntraff nok tiårets store begivenhet for menigheten i Kristiania. Drømmen var endelig gått i oppfyllelse. «Missionslokalet Bethel i Akersgaden 74» ble innvidd. Begivenheten ble omtalt i Morgenposten med følgende setning dagen før:

Rekonstruksjon av notis i Morgenposten, 13. mars 1886, s. 2.

Sammenlikner man forhåndsomtalen med menighetens egen annonse som sto i samme avis, samme dag og er gjengitt nedenfor, ser man at det er en forskjell når det gjelder tidspunktet uten at dette har noen særlig betydning. En annen uoverensstemmelse er adressen. Både i Morgenpostens egen forhåndsomtale samt i avisens lille referat i tirsdagsnummeret etter

www.adventnytt.no

innvielsen opererer man med Akersgaden mens menighetens egen annonse benytter den gamle adressen: Akersveien 2, som det fremgår av annonsen nedenfor. Men allerede i annonsene for Mattesons møter to dager etter, den 16. mars, sto den nye adressen, Akersgaden 74, en adresse bygget, og senere hele eiendommen, har hatt siden.

Morgenposten 13. mars. Legg merke til at adressen fortsatt er den gamle, Akersveien 2, ikke Akersgaten 74.

Selv om innvielsen av det nye kirkebygget avgjort var den største begivenheten i den korte historien til Kristianias første syvendedags adventistmenighet, så påkalte likevel ikke dette de helt store overskriftene i byens aviser. Man hadde brukt atskillig mer trykksverte på adventistene vinteren 1878-79. Dog finner vi følgende omtale av begivenheten i Morgenposten: Adventisternes nye Missionslokale “Bethel”, Akersgaden, indviedes igaar Eftermiddag under Tilstedeværelse af saa mange, som det rummelige Lokale kunde optage. Hr. Missionær A. B. Øyen gav en Fremstilling af Adventisternes Mission i Christiania, hvorefter denne begyndte i Oktober 1878. Pastor J. G. Matteson gav en ved Bibelsteder støttet Fremstilling af Adventisternes Grunde for at helligholde den 7de Dag, ligesom ogsaa Opfatningen af Jesu andet Komme. Efterat Formanden for Adventisternes Bygningsforening, Hr. H. Steen, havde overleveret Lokalet til Missionens Tjeneste, afsluttedes Indvielses-

festen, der helt igjennem havde et værdigt og tiltalende Præg. Lokalet er smukt, Bygningen, hvis Kjælderetage indeholder Dampmaskine til Opvarming af hele Bygningen, Pressen til Bogtrykkeriet og en fuldstendig Stereotypianstalt, 1ste Etage Sætter- og Expeditionslokale og 2den Etage Forsamlingssal, der kan rumme 5 a 600 Mennesker, blev oppgivet at have kostet 35,000 Kr. og Maskinerne ca. 25,000 Kr. Hr. Pastor Matteson oplyste, at han paa Tirsdag begynder en Række Foredrag over Profetierne.2 I menighetens eget organ, Tidernes Tegn, fant man følgende omtale av den samme begivenheten i marsnummeret det året: Vårt nye lokale i Kristiania ble innvidd søndag den 14. mars. Salen, som kalles Bethel (Guds hus), var aldeles full av mennesker. Det var sannsynligvis mellom 7 og 800 personer til stede. Br. Matteson holdt et foredrag over de viktigste punktene i adventistenes tro og lære, og det ble også gitt en beretning om adven-

Thor Olsens gate 1. Christianias Vand kuranstalt. 1905. Foto: Urd

Thor Olsens gate 2. Nordfløyen og det nordre hjørnet til tidligere Eugenias Stift elses hovedbygning. Foto: J.W.Cappelen

ADVENT NY T T 4 • 20 14

Adventisthistorie tistenes misjon i Kristiania samt en fremstilling av deres historie i alminnelighet. Folket viste stor oppmerksomhet, til tross for at møtet varte nesten tre timer. Sangkorets hjelp påskjønnes meget. En del av de talene som ble holdt ved denne anledning, blir sannsynligvis innført i bladet senere. Br. Matteson begynner denne uken en rekke foredrag over vår tro og lære i det nye lokalet.3 Av de medlemmene som var til stede ved innvielsen av det nye lokalet, skulle tre av dem leve så lenge at de fikk oppleve noe de aldri hadde drømt om den dagen i 1886 – nemlig lokalets 50-års jubileum i 1936. Disse tre var Amalie Wold, Helene Lindstrand og Marie Mathisen.4 Ingen av de tilstedeværende menighetsmedlemmene denne dagen trodde på en fremtid her på jorden om 50 år. Da var Jesus kommet igjen for lenge siden! Det var den kjente arkitekten Henrik Thrap-Meyer som hadde tegnet bygget, og det ble naturligvis oppført av Lars Hansen – opprinnelig menighetsmedlem nr. 41 fra juni 1879, men senere utmeldt på 1880-tallet. Disse to hadde arbeidet sammen tidligere, ikke minst ved oppførelsen av Ruseløkkbasarene og leiegårdskomplekset på Victoria Terrasse som ble oppført i årene 1881-1883 og 1884-1890, hovedsakelig etter tegninger av Thrap-Meyer, men planen fulgte ellers arkitekt Wilhelm von Hannos hovedskjema med oppdeling av anlegget i tre kvartaler. Det kan her være interessant å ta med et synspunkt på bygningen Akersgata 74 fra et arkitektonisk ståsted som ble gitt omlag 80 år etter at den sto ferdig. Et annet byggverk som betegnet noe nytt i norsk arkitektur ved begynnelsen av 1880-årene var «Kurbadet», Akersgaten 74, på hjørnet av Thor Olsens gate, altså hvor Akersgaten går over i Akersveien. Bygningen ble oppført i 1885 for Christiania Adventistsamfund [sic!] av arkitekt Henrik Thrap-Meyer, men den er forandret og tilbygget flere ganger, sist av Henrik Bull i 1927. Den opprinnelige del besto av syv vindusakser mot Akersgaten, en

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 4

på hjørnet og tre mot Thor Olsens gate, og hadde trykkerilokale og andre rom i kjelleren, badeværelser i første og en stor forsamlingssal i annen etasje. [Denne rombeskrivelsen er ikke fra 1886, men fra begynnelsen av 1900-tallet.] Det som særpreger eksteriøret er det høye, steile tak som over hjørnet har form av en liten tårnhjelm, dessuten annen etasjes store vinduer som er atskilt av en slags kolossalplastre, som bæres av mindre i første etasje. Materialet i fasaden er upusset rød teglsten, med enkelte ornamenter og friser i puss. Bortsett fra materialet, minner fasaden, særlig dens system, meget om det som ble brukt på Viktoria Terrasse, som ble bygget omtrent samtidig, av samme arkitekt i samarbeide med arkitektene Paul Due og Wilhelm von Hanno. En interessant liten detalj ved fasadeutformingen på «Kurbadet» er de gotiserende vindusinndelinger i annen etasjes store salvinduer. Til tross for at fasaden forøvrig er utført i temmelig rene renessenseformer, gir det høye taket og disse gotiske vindusdetaljer, likevel bygningen et preg av noe «middelaldersk», det samme gjør også de svære gjennombrytninger i denne etasjes veggflater. Forsamlingssalen innenfor disse hadde også opprinnelig et gotiserende preg, noe som jo stemte godt overens med dets funksjon, nemlig som kirkerom for «7ende-dags adventistene» (som de den gang kaltes) og med den alminnelige kirketradisjon på den tid i Norge.5 Arkitekt Henrik Thrap-Meyer (18331910) var ikke helt ukjent med å tegne kirker. Før han gikk i gang med kom-

plekset på Victoria Terrasse, hadde han levert tegninger til den nye domkirken i Kristiansand, innvidd 18. mars 1885. Andre kirker han tegnet på denne tiden var Lillehammer kirke, innvidd 14. juni 1882 og Lillesand kirke, innvidd 23. september 1889. Henrik Thrap-Meyer regnes i dag som en av landets mest betydningsfulle arkitekter fra denne perioden. Da det nye bygget sto ferdig på hjørnet av Akersgata og Thor Olsens gate, flyttet selve trykkeriet over fra den tidligere sydfløyen til kjelleretasjen i det nye bygget mens setteriet forble i det gamle trebygget. Satsen ble fraktet mellom setteriet og trykkeriet gjennom en underjordisk korridor. Lokalene i det nye kirke- og trykkeribygget ble etter sigende nyttet slik: I underetasjen var trykkerisalen, der den også er i dag. ... I første etasje var det bokbinderi, boklager og kontorer. ... I annen etasje i kirkebygget fikk så menigheten sin nye kirke med stort galleri og birom (det som er garderobe i dag).6 Bygningene i Akersgata 74 Siden bygningsmassen i Akersgata 74 er det eldste og mest håndfaste bindeleddet mellom pionertiden og dagens syvendedags adventister, kan det være på sin plass å se på den bygningshistoriske utviklingen i korte trekk, selv om dette går langt ut over den tidsepoke vi behandler. Vanligvis snakkes det om tre byggetrinn på eiendommen Akersgata 74 slik vi kjenner den i dag. 1. Fra 1885-86 og fram til den gamle trebygningen brant i 1910. 2. Fem-etasjesbygget fra 1911-13. 3. Den siste og nordligste delen på tre etasjer fra 1926-28. Historien om bygningene på tomtene til det som i dag er Akersgata 74 går tilbake til månedsskiftet januar / februar 1879. I sin rapport til Advent Tidende, datert 5. februar 1879, skriver Matteson: «En sjelden Lejlighed til Kjøb har tilbudt sig, og vi syntes alle, det var bedst at benytte den, førend andre tog den fra os.»7 Denne gylne anledningen, eller «sjeldne Leilighed», som Matteson

www.adventnytt.no

Adventisthistorie uttrykte det, var Eugenias Stiftelses gamle gård i Akersveien 2. Skal man ta utsagnet over helt bokstavelig, virker det som om kjøpet av eiendommen allerede er foretatt den 5. februar. En uke senere, den 12. februar, kan man med absolutt sikkerhet fastslå at er kjøpet foretatt. Det Matteson skriver denne dagen har nemlig denne ordlyden: «Vi har kjøpt en eiendom.»8 Dette bekreftes av et utsagn i en gammel kopibok i Syvendedags Adventistsamfunnets arkiver på Vik, som hevder at den opprinnelige kjøpekontrakten ble undertegnet den 3. februar 1879. Kjøpekontrakten mellom den tidligere Eugenias Stiftelse og syvendedags adventist-menigheten i Kristiania ble undertegnet av følgende representanter for samfunnet: L. Hansen, Joh. Johannessen, John G. Matteson, Z. Wesseltoft. Kjøpesummen var 54.000 kroner. I denne inngikk det den toetasjes trebygning som er omtalt i en tidligere artikkel. Byggetrinn I - Kirkebygningen Den første beskrivelsen vi har av nybygget som ble innvidd 14. mars 1886 er en samtidig beskrivelse av Adolph B. Oyen. Denne var en del av hans to artikler «En beretning om adventisternes mission i Kristiania samt en kort fremstilling af deres historie i almindelighed». Disse sto i Tidernes Tegn, nr. 4 - 1886, s. 53-55 og nr. 5 - 1886, s. 70-72. Noe av det som angår det nye bygget siteres her: Lokalet, som i dag prøves til det ytterste, rommer sannsynligvis 600 mennesker. Salen er godt opplyst med ‘gas-solbrændere’, og oppvarmingen skjer både ved direkte dampledninger og varm luft. God ventilasjon er en absolutt nødvendighet for ethvert større forsamlingslokale. ... Til oppvarming benyttes det en 15 hestekrefters dampkjele. Denne og dampmaskinen som brukes i trykkeriet samt rørleggingen er innlagt av Vulkans mekaniske verksted. Hele oppvarmings¬anlegget er planlagt av br. H. W. Kellogg fra Amerika, som har ført personlig tilsyn med det hele. I første etasje finnes et ekspedisjonsværelse, samt værelse til

www.adventnytt.no

setteri, bokbinderi og kontorer. Disse varmes alle opp med damp. I kjelleretasjen er det et stort rommelig presseværelse med en stor og en mindre hurtigpresse, en amerikansk aksidenspresse og en større maskin til beskjæring. Likeledes er det anbrakt en amerikansk vannelevator eller heiseinnretning. Stereotypiværelset er forsynt med et nytt og tidsmessig maskineri til å utføre all slags stereotypiarbeid. ... I tillegg et romslig kullager og et ildfast rom til oppbevaring av matriser og plater. Trykkeriet er således utstyrt med alt som er nødvendig for å utføre boktrykker- og stereotypiarbeid samt alminnelig bokbinderarbeid. Bygningens kostnader uten maskiner nærmer seg 35.000 kroner. Maskineriet beløper seg til 20—25.000 kr. Av dette beløpet er størstedelen skaffet fra Amerika og en mindre del herfra. Matteson selv skrev en tilsvarende beskrivelse bare noen få måneder etter innvielsen. Deler av denne er hentet fra hans artikkel «The Scandinavian Mission» i Historical Sketches of the Foreign Missions of the Seventh-day Adventists: Det skandinaviske misjonshuset i Kristiania Bygningen ligger på hjørnet av Akersgaden og Thor Olsens Gade. Den har fronten mot nord med inngang fra Thor Olsens Gade, den nye gaten som var grunnen til at en del av den gamle bygningen måtte rives. Rett foran og på andre siden av gaten står den store katolske kirken, og i syd grenser den direkte til det lutherske misjonshuset. Mindre enn et kvartal unna, i samme gaten, ligger det en stor luthersk kirke kalt “Trefoldighedskirken”.

Bygget vårt har en størrelse på 46x69 fot, med to etasjer og kjeller. Den er oppført i murstein med en grunnmur av gråstein, og har et nett og elegant utseende. Tomten den står på heller svakt mot syd, så mens man fra inngangen kommer inn i første etasje via to trinn, er gulvet der trykkpressen står i sydenden av kjelleren bare to fot under gatenivå. På den måten har en stor del av kjelleren rikelig med lys. ... Tomten som det gamle huset sto på var ganske stor, og siden oppførelsen av det nye bygget har den blitt oppdelt slik at hjørnetomten, som det nye bygget står på, nå kalles Akersgaden 74, mens den gjenværende delen kalles Thor Olsens Gade 1. ... Det som ble igjen av den gamle bygningen ble gjort om, reparert og malt slik at den nå består av fem leiligheter som leies ut til private familier for omlag $ 350 pr. år. Inntektene fra dette bygget og tomten er tilstrekkelig til å dekke skatter og betale rundt fem prosent rente på den takserte eiendomsverdien. Om man skulle bestemme seg for å selge, vil de forbedringer man har gjort i år gjøre eiendommen mer attraktiv på alle måter. Hvis derimot verket skal fortsette å vokse, noe vi tror, vil dette bygget slik det ligger umiddelbart opptil trykkeriet, være ypperlig egnet til misjonsskole, et slags pensjonat i forbindelse med kontoret eller noe liknende om behovet skulle melde seg.9 Christiania Vand- og Kurbad anstalt I 1901 kom Kurbadet til stedet i form av Christiania Vand- og Kurbadanstalt. Badet fikk lokaler i den gamle trebygningen. Det eksisterer et gammelt fotografi fra denne perioden som viser bygningen med et stakittgjerde foran og inngangen midt på langveggen. Over inngangen er det satt opp et skilt med innskriften CHR. VANDKURANST. eller CHRA. VANDKURANSTALT. Imidlertid var ikke dette det første «kurbad» adventistene hadde i Kristiania. Det lå ute i byen. To sentrale navn her er Alma Andersen og Emma Fleischer.

ADVENT NY T T 4 • 20 14

Adventisthistorie I årene 1906-07 begynte det å reise seg krav om utvidelse, særlig av badelokalene. Etter flere overveielser ble det besluttet å overflytte badeavdelingen til første etasje i naboeiendommen, dvs. hjørnegården Akersgata 74, og beholde Thor Olsens gate 1 som bolig for kurgjester og personale. Ved forente anstrengelser lyktes det å reise midler til innredning av de nye lokalene. Disse ble ferdige og tatt i bruk medio desember 1909 og betød et betydelig fremskritt både med hensyn til plass og beliggenhet. Samtidig som badelokalene ble overflyttet, ble «den av badet drevne spiseforretning overflyttet til lokalene i Akersgaten 74».10 Brannen i 1910 - 2. og 3. byggetrinn Det verserer ulike datoer for brannen i 1910. C. M. Scott, som var badets leder på det tidspunkt, oppgir natt til 10. februar11 mens den amerikanske utgaven av Evangeliets Sendebud sier ved femtiden fredag ettermiddag – dvs. 21. januar. All tvil blir feid til side gjennom Aftenpostens lange artikkel lørdag 22. januar 1910 med overskriften: «Kur badets Sygehus brændt igaaraftes – Patienter hopper ud gjennem Vinduerne. Et vældigt Flammehav». Etter brannen måtte man foreta en del rokeringer. Brannen førte naturligvis til ytterligere plassreduksjoner for forlaget i hjørnegården. Hele 1. etasje

i hjørnegården ble tømt. Her ble det innrettet bade- og massasjeavdelinger, spisesal og kontor. I kjelleren måtte trykkeriet avgi ca. en femtedel til nytt kjøkken, som ble plassert langs veggen inn mot gårdsplassen.12 Restene av den brannskadde bygningen ble revet. I 1911 ble det vedtatt å bygge en 5-etasjes bygning som tilbygg til Akersgata 74. Dette bygget står på en del av det åpne rommet som skilte hjørnebygningen og den gamle trebygningen før brannen. I forbindelse med byggetrinn 2 ble det søkt om å slå de to eiendommene sammen til ett matrikkelnummer: Akersgaten 74. Dette ble innvilget 13. oktober 1911. Kurbadet skulle disponere over de tre øverste etasjene til værelser for gjester og personale mens forlaget skulle benytte de to nederste etasjene. Et par år etter ble loftsetasjen innredet til betjeningsboliger.13 Nye planer ble så lagt for utvidelse på den resterende del av branntomten, men disse ble i første omgang lagt på is på grunn av første verdenskrig, men tatt opp igjen i 1924. Arbeidet ble påbegynt i 1925, men dro i langdrag, blant annet fordi man ikke var enige om man skulle bygge i tre eller fem etasjer. Av frykt for å pådra seg for stor gjeld seiret 3-etasjesalternativet. Dette sto klart til innflytting i desember 1927. Da ble hele Kurbadets virksom-

het flyttet over i nybygget og bokforlaget fikk igjen sine opprinnelige lokaler i hjørnegården.14 Slik var romfordelingen i store trekk uforandret fra slutten av 1920-årene til forlaget flyttet til nye lokaler på Skullerud på slutten av 1970-tallet og den påfølgende ombyggingen av kirken. Dog skal det nevnes at det rundt 1950 ble foretatt en større oppussing og modernisering av selve kirkesalen. Lillesalen ble tatt i bruk våren 1949, mens selve kirkesalen ble tatt i bruk fredag kveld 27. april 1951. Vinteren 1953-54 ble det foretatt en utvidelse mot gården i 4. og 5. etasje som ga to nye gjesteværelser. Siden det i den senere tiden har vært foretatt så mange innredninger og ominnredninger uten at man på nåværende tidspunkt har bestemt seg for hva som skal skje videre med bygningene, har det liten hensikt å berøre dette her. Dog skal det nevnes at selve kirkesalen ble innvidd etter den siste ombyggingen, basert på tegninger av arkitekt Harry Gaarder, lørdag 30. april 1983. I den forbindelse er det likevel interessant å se hvordan dagens byhistorikere ser på bygningene. Følgende utdrag er hentet fra Pål Hougens artikkel «Oslobadene» i Byminner. Byminner er Oslo Bymuseums eget organ, og dens synspunkter bør derfor i denne sammenheng tillegges mer enn bare litt vekt.

En «murstein» er levert

til grunnmuren for troen Når du kommer av Kenneth Bergland berører mange av livets store spørsmål. Forfatteren skriver:

Gjennom en årrekke har det sentrale spørsmålet for meg vært hvorfor Gud velger å skjule seg for oss. I denne prosessen har det vært nødvendig for meg å revidere tro og tanke en rekke ganger. Boken er en reiseskildring skrevet for andre som er underveis.

Vi ønsker våre lesere en riktig god reise! Varenr: 3430 Antall sider: 666, heftet utgave Ordinær pris: kr 248. Pris til bokkubbmedlemmer: kr 218. Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Adventisthistorie Men ett medisinsk bad fra denne tiden er ennå bevart og i bruk. Det er det sjeldne samspillet mellom Adventkirken og Kurbadet i Akersgata 74, bygget i 1884 [sic!]. Anlegget er tegnet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer, den samme som står bak Victoria Terrasse og sokkelbygget i Ruseløkkbasarene. Det er det eldste bevarte badeanlegget i Oslo, og er bare femti år yngre enn den første badeanstalten vi vet om i hovedstaden. Selv om Victoria Terrasse er i pusset tegl, mens komplekset i Akersgata er i upusset, er det lett å se at arkitekten er den samme, noe som går fram av de store pilastrene og andre sirater. ... Jeg vil nevne tre eksempler på bevarte bad i Oslo: Ingen bader lenger i Kurbadet. Men ved det fysikalske instituttet tar bygget og eieren — den samme gjennom mer enn 110 år — vare på den opprinnelige funksjonen. Den originale kombinasjonen av kroppspleie og kirke er intakt. Det er merkelig at Thrap-Meyers kompleks i Akersgata, med St Olavs kirke som nabo, ikke står på noen verneliste. Fortidsvernet i Norge foregår tydeligvis på statskirkens premisser! Men la oss ta vare på Akersgata 74, med Adventskirken [sic!] og badet, som et minne om det store spranget i badenes historie i Norge. ... Men framfor alt er det viktig å ta vare på det siste minnet vi har i behold av bad fra de framskrittsglade attenhundreårene: Kurbadet og Adventskirken i Akersgata, med front mot St. Olavs gates verneverdige hus. Sammen med sin katolske nabo bør dette unike komplekset bli en del av et bevaringsområde! Inviter Byantikvaren på en svømmetur! Bedre føre var?15 _________ 1 Edwin Torkelsen: Ellen G. White og Norge 1885/1887-1987 (Røyse: Signum Forlag, 1988), s. 74. 2 Omtale i Morgenposten, 16. mars 1886, s. 2. 3 Notis i Tidernes Tegn, nr. 3 - 1886, s. 48. 4 P. G. Nelsen: «Bethel’s 50-årsjubileum.» Artikkel i Missionsefterretninger, 4 - 1936, s. 4. 5 Bjørn Sverre Pedersen: «Gatens arkitekturhistorie» i Trygve Juul Møller, red.: Akersgaten (Oslo: Tr. Juul Møllers Forlag, 1967), s. 81, 82. 6 Leif A. Nilsen: Litt angående eiendommene Akersgt. 74 og Thor Olsensgt. 1 fra kjøpet i 1879 og frem til nyere tid, s. 2, 3. 1974. Upublisert stensil. 7 John G. Matteson: «Kristiania, Norge.» Artikkel i Advent Tidende, nr. 3 - 1879, s. 89. 8 John G. Matteson: «Kristiania.» Artikkel i Tidernes Tegn, 12. februar 1879. Sitert i Mattesons Liv, s. 295. [Uthevelse tilføyd.] 9 John G. Matteson: «The Scandinavian Mission» i Historical Sketches of the Foreign Missions of the Seventh-day Adventists, s. 74-76. 10 C. M. Scott: Sunnhetsvirksomheten i Norge, s. 2, 3. Upublisert manuskript [ca. 1930]. 11 Ibid., s. 3. 12 Leif A. Nilsen: Litt angående eiendommene Akersgt. 74 og Thor Olsensgt. s. 3, 4. 13 C. M. Scott: Sunnhetsvirksomheten i Norge, s. 3. 14 Ibid., s. 4. 15 Pål Hougen: «Oslobadene.» Artikkel i Byminner, 2 - 1997, s. 40, 44, 45.

www.adventnytt.no

Årsmøte - Vestnorsk distrikt VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE KARMØY FOLKEHØGSKOLE, KOPERVIK 30. – 31. MAI 2014 Hovedtaler i år er: BJØRN OTTESEN Tema: Du blir hva du fyller deg med - hvordan verdivalg preger oss som kristne Bjørn Ottesen er for tiden lærer ved Newbold College, England. Han har tidligere vært pastor i Nordnorsk distrikt og unionsleder i Sverige og Danmark. Informasjon og program for voksne, påmeldingsdetaljer, priser på overnatting og måltider finner du i brosjyrene som kommer til din Adventkirkene i VND fra uke 10. Programmet for barna og de unge er som følger: Tema: «Shine» BARN: 10.00 Bibeltime 11.15 Barnas Supersabbat (egen barnegudstjeneste) 15.30 Familieløype 17.00 Avslutningsprogram Barnas Supersabbat UNGDOMMER: Fredag 20.00 Ungdomssamling FOR VOKSNE ER PROGRAMMET SOM FØLGER: Fredag 30.mai: 17.00 Registrering 18.00 Kveldsmat 19.30 Kveldsmøte: «Troen virket sammen med hans gjerninger» 21.00 Sosial samling v/ Vidar Hovden Sabbaten 31.mai: 08.00 Frokost 10.00 Sabbatsskole for barn, ungdom og voksne 11.30 Gudstjeneste: «Det nye mennesket som stadig fornyes» 13.30 Middag 15.30 Familieløype / workshops 18.00 Kveldsmat 19.30 Kveldsmøte: «Men da jeg ble voksen...» 21.00 Sosial samling v/ Per og Monica Søndag 1. juni: 08.00 Frokost Avreise Påmelding til VND innen 1. mai E-post: post.vnd@adventist.no eller tlf. 911 20 735

Velkommen til et inspirerende årsmøte i Kopervik

ADVENT NY T T 4 • 20 14

Sang og musikk

«Å salige stund uten like» E

Av Trygve Andersen

tter min mening er dette er en av de flotteste sangene i sangboka vår. «--Han lever, han lever ennu!» Hvilken tekst! Og hvilken flott melodi. Han som skrev sangen er nok helt ukjent for de fleste av oss. Johan Halmrast var opprinnelig fra Lillehammertraktene, og han var det vi i dag kaller funksjonshemmet, den gangen het det nok «vanfør». Han kom som ung mann til Oslo, og forsøkte å livnære seg som journalist og skribent. Han skrev flere bøker og mange dikt, men ble ikke noen rik mann av det. Stort sett kostet det nok like mye å få det trykket som det ga av inntekter. Men én sang kom altså til å bli hans «blinkskudd», sangen «Å salige stund uten like», skrevet ca. 1890. Den ble publisert med overskriften «Maria Magdalenas jubel», og det er faktisk litt viktig for å forstå innholdet i sangen. Halmrast var da bare ca. 24 år gammel. Melodien ble skrevet av den mer kjente musikeren Kristian Wendelborg, og den er også viktig for at denne sangen ble en av de mest populære påskesalmene. Kristian Wendelborg var fra Eiker, han var lærer og organist i Oslo, og han var den som startet opp det første skolekorpset i Norge. Mest kjent er han nok for å ha laget det arrangementet vi vanligvis bruker på vår nasjonalsang «Ja, vi elsker dette landet».

Sangen «Å salige stund» fikk innpass i mange kirkers sangbøker fra begynnelsen av 1900-tallet, også vår egen «Salmer og lovsange» fra 1924 har den med. I statskirken syntes de visst melodien til Wendelborg var i friskeste laget, for den ble først tatt inn i 4. utgave av «Koralbok for den norske kirke», i 1947. Før det brukte de en annen melodi på sangen. Helt fra min barndom har jeg vært tiltrukket av påskens budskap, og ikke minst sanger og større musikkverk skrevet med utgangspunkt i dette. Jeg har mang en gang lyttet til Bach’s store pasjonsverk på radio langfredag, og gudstjenesten på søndag formiddag med de flotte påskesalmene, bl.a. av Grundtvig. Og jeg har undret meg litt på at vi adventister gjør så lite ut av påsken. For noen år siden prøvde jeg å finne litt ut av dette, hvorfor feirer vi ikke påske som andre kristne? Et nettsøk viste at det foregår en del spredte forsøk på «normal» påskefeiring, altså med møter hele helgen fra Skjærtorsdag til 1. påskedag, i adventkirker rundt omkring i verden, men dette er omstridt. Det fører jo til at man samles til gudstjeneste på søndag også, da Jesus sto opp fra de døde, og det å holde en gudstjeneste på «solens dag» er problematisk for mange adventister. Og siden den flyttbare påsken visstnok er bestemt av den katolske kirke, så bryr vi oss stort sett ikke noe

Ved Jesu føtter Hvorfor en bok om Maria Magdalena? Var hun en intellektuell som Salomo? Sannsynligvis ikke. Så vakker som Batseba? Bibelen sier ingen ting om det. Hun var gavmild, men var ikke så rik som Sakkeus. Da hun trodde at Jesu legeme hadde blitt flyttet fra Josefs grav, tilbød Maria seg å bære bort snekkerens levninger. Betydde det at hun var fysisk sterk, en slags kvinnelig Samson?

Varenr. 3387 161 sider, heftet utgave Ordinær pris kr 168 Bokklubbpris kr 130

Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.no Adresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 4

med den i det hele tatt. Vi kan jo ellers si at vi feirer påske flere ganger i året med vår nattverd. Mange SDA-menigheter gjør litt ut av julen, ut fra en tanke om at det er en fin anledning til å spre vårt kristne budskap når folk er åpne for det, men påsken er det annerledes med. Men, som sagt, det foregår noen interessante forsøk på påskefeiring rundt om i verden i SDA-kirker. Tilbake til påskesalmen «Å salige stund», «Maria Magdalenas jubel». Den uttrykker meget vakkert Marias opplevelse av å møte Jesus etter oppstandelsen: «Jeg levende så ham i haven, og aldri så skjønn jeg ham så». I andre verset lurer kanskje også Halmrasts egen skjebne litt i bakgrunnen; «Tenk, jeg som var ringest blant ringe, den minste han kjenner på jord. Tenk, jeg skal hans hilsen frembære…» Johan Falkberget skal en gang ha sagt at salmen «Å salige stund», var «fullkommen, uten skavank og lyte fra poetisk synsvinkel, og som kristen innlevelse en juvel!». Jeg sier bare Amen! Det er tragisk å lese om Johans Halmrasts skjebne. Han hadde ikke helsemessige forutsetninger til noe fysisk arbeid, han var nærmest dverg, og han var pukkelrygget, og hadde noe deformerte hender. Og faren, som gikk konkurs etter en kausjon da Johan var 12 år, klarte ikke å bekoste noen utdanning for Johan. Han skrev en del bøker og jobbet litt som journalist, men det ble ikke noe penger ut av det, så han gikk mang en gang til Frelsesarmeens suppestasjon for å få seg litt mat. Han var godt kjent hos Frelsesarmeen, og de ga ham også noen oppgaver med oversettelser etc., siden han hadde lært seg flere språk. Han døde i Oslo i 1912, 46 år gammel, og det var bare fire offiserer fra Frelsesarmeen og hans far og bror som var til stede i begravelsen. Da de etter hans død ryddet opp i hans lille loftsrom fant de to sekker med upubliserte manuskripter, og disse ble brent ulest. Neste gang du synger salmen «Å, salige stund uten like», så tenk litt både på Johan Halmrast og Maria Magdalena, så får du ekstra mye ut av sangen. Kilder: Wikipedia og Stoveland: «Alle tiders sanger».

www.adventnytt.no

Gaver

Testamentariske gaver Av Jóhann E. Jóhannsson, økonomisjef, Den norske union

yvendedags Adventistsamfunnet har ved slutten av 2012 og i 2013 mottatt fire testamentariske gaver som vi takker

for. En bror som var ugift og ikke hadde livsarvinger, testamenterte hele sin «nettoformue til Syvendedags Adventistsamfunnet – Den norske union til fri disposisjon for trossamfunnets arbeid». Mottatt testamentarisk gave var på godt 2 700 000 kroner. En annen bror i menigheten skrev et testamente hvor to-tredjedeler av nettoformuen gikk til testators barn og en tredjedel til Syvendedags Adventistsamfunnet – Den norske union. Det var hans ønske at Adventistsamfunnet «fordeler arven mellom Norsk Bibelinstitutt, Mattesonskolen og ellers til evangelisk arbeid i unionen». Mottatt testamentarisk gave var på knapt 900 000 kroner. En trossøster som var lengstlevende etter sin ektefelles død og som ikke hadde livsarvinger, testamenterte deres «nettoformue til Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge til sjelevinnende evangeliseringsarbeid». Mottatt testamentarisk gave var på godt og vel 2 400 000 kroner. En annen søster i menigheten satt i skiftet bo etter sin avdøde ektefelle. Hun testamenterte 50% av sin formue, hvor

30% av formuen gikk til Syvendedags Adventistsamfunnet v/Norsk Bibelinstitutt ca. 430 000 kroner og 20% til en lokal menighet ca. 300 000 kroner. I vår organisasjon i Norge budsjetteres det ikke med arv og større gaver. Slike gaver blir satt på et fond for arv og gaver til framtidig bruk til forskjellige prosjekter i henhold til testatorenes ønsker. Ved å skrivet et testamente for deler av eller hele formuen kan våre økonomiske og åndelige verdier leve videre. Slike midler kan være med til å utvide menighetens arbeid på mange områder og kan bidra til at sjeler blir frelst også etter vår bortgang. Samtidig som vi sier hjertelig takk for de testamentariske gavene vi har mottatt de siste par årene vil vi oppfordre flere til å vurdere å skrive testamenter som tilgodeser Guds sak, for deler av eller hele sin formue. Hvis du ønsker hjelp og veiledning til å få skrevet et testamente og hva midlene kan/ skal brukes til, så står vi til rådighet. Du kan ta kontakt med undertegnede (telefon 32 16 16 84, e-post: johann.johannsson@adventist.no) eller advokat Bjørn Haugen (telefon 69 27 96 50, e-post: bjorn.haugen@advokathusetliljedahl), og vi vil bistå i dette arbeidet. Måtte Gud velsigne det arbeide som utføres ved bruken av slike gaver, og veilede dere som vurderer å skrive testamente.

Bli med til Vik camping, Nissedal i Telemark, 7.-13. juli 2014 Sommerstevnet 2014 På sommerstevnet kan alle oppleve et enestående sosialt og åndelig fellesskap, enten du kommer alene, med familie, er gammel eller ung. Her er det egne møter for barn, tenåringer, unge voksne og voksne. I år får tenåringene besøk av Dejan Stojkovic. Jeffrey Carlson kommer for å være sammen med de unge voksne, mens de voksne får besøk av bl.a. Gabor Mihalec fra Ungarn. Så ikke vent, men meld deg på årets begivenhet: Sommerstevnet på Vik camping! Meld deg på via http://www.sabu.no/Sabu/Hjem/Familie/ Sommerstevnet Betal inn leiravgiften til kontonr. 3000.30.33100 innen 30.mai og merk innbetalingen «Sommerstevnet 2014» Påmeldingsfrist 30. mai Priser Voksen Studenter Barn 3-17 år* Barn 0-2 år Telt Campingvogn/-bil** Hytte (begr. antall)*** Ekstra telt****

UKE 1120,770,520,Gratis 600,1000,Fra 2100,250,-

www.adventnytt.no

DØGN 300,220,150,Gratis 150,250,50,-

HELG 500,400,250,Gratis 300,500,-

Totalprisen utgjøres av en pris pr. person i tillegg til en pris for enheten dere vil bo i. Eksempel: Et par med 3 barn i campingvogn betaler kr 2 240 for to voksne, kr 1 560 for tre barn og kr 1 000 for campingvognen. Til sammen kr 4 800. Følg med på www.sabu.no for mer informasjon! For spørsmål skriv til familieavdelingen@adventist.no *Søskenmoderasjon gis til familier med mer enn tre barn. Prisen blir kr 300,- for fjerde barn, kr 200,- for femte osv. (Gjelder kun egne barn.) Hjemmeboende egne barn betaler barnepris (450,-) frem til fylte18 år, eller ferdig med videregående. **inkl. Combicamp o.l. *** Hyttene øker i pris ettersom hvor store de er og hvor mye de koster å leie. Prisene er fra kr 2 100 til 2 720. ****må meldes på

ADVENT NY T T 4 • 20 14

De fire store katastrofene Av Britt-Celine Oldebråten og Gry Haugen, ADRA

Sør-Sudan I midten av desember utartet det seg en større konflikt i Sør-Sudan og uroen spredte seg raskt utover landet. Situasjonen er meget alvorlig for alle de tusener av mennesker som er rammet. Konflikten har nettopp blitt oppgradert til nivå 3 – det høyeste nivå når FN definerer humanitære kriser. Regntiden er like rundt hjørnet og man frykter hungersnød dersom hjelpen ikke kommer fram i tide. ADRA hjelper flyktninger i Sør-Sudan og Uganda med nødhjelpspakker bestående av tepper, presenning, vaskebalje og vannkanne. Syria Konflikten i Syria har vært langvarig. Landet har gått fra å være et mellominntektsland til å bli et utviklingsland. Konflikten har status nivå 3. ADRA hjelper syriske flyktninger i Syria, Libanon og Jordan med vinterpakker med varme klær, hjelp til gravide og til folk som er syke og i behov av helsetjenester. Barn får skolesekker med nødvendig utstyr, og familier får hjelp til å sende barna på skolen. Den sentralafrikanske republikk Det som startet som en politisk konfrontasjon mellom politiske partier i Den sentralafrikanske republikk, har utviklet seg til voldelige etniske og religiøse konfrontasjoner. Halvparten av landets innbyggere er på flukt. 100 000 mennesker søker tilflukt i nabolandet Kamerun og 80 000 i Tsjad. Konflikten har status nivå 3. ADRA hjelper flyktninger med materialer for midlertidig husly, hygienepakker, kjøkkenutstyr og vannkanner.

Margit Wærn fra ADRA Danmark har nylig besøkt Sør-Sudan, og tatt blant annet dette bildet som viser alle eiendelene til 18 mennesker som har sovet under et tre denne natten.

Filippinene 8. november 2013 ble Filippinene rammet av en av de kraftigste stormene som er målt over land. Stormen ødela hus og avlinger. Over 6000 mennesker omkom og 4 millioner mistet sine hjem. Katastrofen har status som nivå 3. I den umiddelbare fasen etter tyfonen distribuerte ADRA mat og nødhjelpspakker til de rammede. Nå jobber ADRA med rehabilitering og gjenoppbygging av for eksempel fiskebåter og hjem på øya Panay og Leyte (Tacloban).

Takk til alle som har mulighet til å støtte ADRAs nødhjelpsarbeid for de som er så hardt rammet i verden akkurat nå. Vårt hjerte slår for disse menneskene som rammes uskyldig av konflikt. Det er heller ikke like lett å slippe til med stoff i media fra katastrofene i disse landene i Afrika. Få journalister har mulighet til å reise inn – mye på grunn av den vanskelige sikkerhetssituasjonen. Dette er en av grunnene til at det er tyngre å samle inn midler til disse katastrofene enn det er til andre katastrofer som får bredere mediedekning over litt tid.

Gi din gave nå – og merk gaven nødhjelp slik at ADRA kan bruke pengene der de trengs mest: Konto: 3000.30.31035. Eller kjøp gavekortet Matpakka: www.gienmulighet.no

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Den beste morsdagsgaven jeg har gitt! Willy Hugstmyr har oppdaget en fin og praktisk måte å samle inn penger til ADRA på! Før morsdagen i februar besøkte han venner, kjente og kontakter på Finnsnes og Indre Senja, mange av de samme personene som han også besøker når det er Hjelpeaksjon om høsten. Av Gry Haugen, ADRA, i samtale med Willy Hugstmyr, «ADRA-aktivisten»

Willy forteller: – Jeg hadde med meg kort og viste fram kortene og sjalene som fulgte med. I tillegg forklarte jeg formålet: Å hjelpe flyktninger i og utenfor Syria i deres hverdag. Svært mange ville gjerne gi en hilsen til mor eller kone og samtidig støtte en viktig sak. Resultatet ble hele 35 solgte morsdagskort! Her er noen av tilbakemeldingene som Willy fikk: – Takk for at du kom, nå slipper jeg å tenke på gave til morsdagen. – Dette er den beste morsgaven jeg har gitt! – Denne morsdagsgaven er den mest meningsfylte jeg har gitt. – Av alle de jeg spurte, var det kun 2 som ikke ville ha. Den ene hadde kjøpt morsdagsgave tidligere og den andre hadde sluttet å gi. Flere kjøpte 2 kort, til mor og hustru, og det ble mange takk for at jeg kom. – Kona mi sier forresten at jeg er en skikkelig ADRA-aktivist, smiler Willy Hugstmyr. Vi tror henne gjerne, og vi tolker det bare positivt. For Willy er en usedvanlig aktiv pensjonist – med hjerte for utviklingsarbeid, nødhjelp og innsamling.

www.adventnytt.no

Willy har fått nye ADRA-votter. Disse ble strikket av datteren Tone og barnebarnet The rese. «De var nødt til å strikke en vott hver for å bli ferdige til jul,» forteller Willy. Kona Gerd forteller at Willy strålte over hele ansiktet da han pakket opp den dyrebare gaven. Her har han i tillegg på seg ADRA-skjorte, og Therese har på seg hatten som Willy fikk da han var med ADRA i Peru.

ADRA – til 2468 Mange har etterspurt muligheten å kunne gi gaver til ADRA ved hjelp av SMS. Nå har ADRA opprettet en slik ordning. Kodeordet man skal skrive er ADRA – og dette sendes til 2468. Den som gir, mottar deretter en kvitteringsmelding på at man har gitt 100 kroner til ADRAs arbeid – der det trenges mest. SMS-ordningen har blitt rimeligere den siste tiden, så vi anbefaler helhjertet å benytte muligheten mange ganger!

ADVENT NY T T 4 • 20 14

Vi minnes Leif Gundersen ble født 02.juni 1934 i Øyestad i Arendal. Han vokste opp sammen med sin mor i Arendal, og Adventkirken ble hans åndelige hjem. Etter artium reiste han et par år til sjøs, siden jobbet han på Skogli Badesanatorium et års tid. Han hadde nok savnet en far, men fant en far i vår himmelske Far, som alltid er der. Leif ble døpt på Lillehammer av pastor Udbjørg 14. juni 1958 og ble medlem av menigheten. Etter et år på Skodsborg Badesanatorium i Danmark tok han fatt på studiene i Oslo, som skulle kvalifisere han som lærer. Her møtte han Else Lill Aaltvedt som han giftet seg med 9. august 1963 i Adventkirken i Skien. Sine to første år som lærer var han ved Tyrifjord Høyere Skole. Senere ble han ansatt i Skien kommune ved Skogmo og Klyve ungdomsskole som lektor. Der ble han til han ble pensjonist i 1999. I 1968 adopterte de Anne Lise, og i 1974 Elin Synnøve, begge barna fra Sør-Korea. Gleden over barn, og senere tre barnebarn, var stor for Leif. I menigheten bidrog Leif med sine evner, som lærer i sabbatskolen, som organist og menighetstjener. Leif var svært engasjert i hjelpesendinger til Polen. Til sammen ble det ca. tjue turer. Leif sovnet stille inn 13. februar 2014 etter et kort sykeleie. Gravferden fant sted 20. februar fra Nenset kirke, Skien. Der mange var samlet for å ta et siste farvel med Leif. Undertegnede forrettet og minnet forsamlingen og den tillit vi kan ha til Gud. Vi lyser fred over Leif Gundersens minne. Rolf Andvik

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 4

Myrthle Linnea Jaworska, Fredrikstad menighet, døde 2. februar 2012 i sitt 85. leveår. Myrthle ble født i Halden 1. juni 1929 som den yngste i en søskenflokk på fem. Helt fra sin tidlige barndom var hun mye syk, og hun sa selv at hun ikke kunne huske en eneste dag i hele sitt liv da hun var frisk. I 1943 møtte hun adventbudskapet da pastor Albin Tillgren kom til sin hjemby Halden for å holde møter, og høsten 1944 ble hun sammen med de andre i familien døpt og opptatt i adventistmenigheten. I 1948 begynte hun i skredderlære, og hun fikk mer enn faglige ferdigheter ut av læretiden. Hun møtte også en ung mann ved navn Henryk Jaworski, og de ble gift i 1952. De fikk tre barn, Kristina, Ellen og André. Familien bodde i Halden, flyttet senere til Drøbak og deretter til Trondheim. Alle steder var familien engasjert i menighetsarbeid på forskjellig vi, og i 1971 fikk Henryk en forespørsel fra Adventsistsamfunnet om å vie hele sin tid til pastorgjerningen. Denne forespørselen ble besvart med et «ja», og derfra var det aldri spørsmål om å se seg tilbake. Familien virket på Helgeland, i Oslo, Trondheim, Bergen og Østfold. Myrthle var en særdeles god støtte for sin mann i dette arbeidet. Hun hadde en enestående evne til å huske folk, hva de het og hvem de var. Hun knyttet mange kontakter og var med til å lede mange til troen og til menigheten med sin vennlighet, sin omtanke og sin gjestfrihet. Som en sa om henne: «Hun øste raust av de kreftene hun ikke hadde for å hjelpe andre.» Hun var en skattet lærer i sabbatsskolen og vil bli husket for sine mange treffende replikker og synspunkter. I flere år laget hun også en månedlig kryssordoppgave til Sunnhetsbladet. Det var et stort tap for henne da Henryk døde i 2007. Men som hun selv sa: «Jeg fikk den mannen jeg ønsket meg og fikk leve med ham i 55 år.» Det siste året var preget av sykdom, og til sist hadde hun ikke noe ønske om å leve videre. «Jeg er klar for den store søvnen,» var hennes budskap til familien, og 2. februar sov hun fredfullt inn. Begravelsen fant sted 12. februar fra Adventkirken i Fredrikstad, der venner og trosfeller fylte kirken og hørte hennes barn bære frem gripende minneord om sin mor og undertegnede talte om den faste overbevisning Myrhtle hadde: «Jeg vet at min gjenløser lever.» Myrthle ble gravlagt på gravlunden ved Onsøy kirke, der hun vil hvile til Livgiveren skal kalle henne frem igjen. Fred over Myrthle Jaworskas minne. Odd-Henrik Olsen

www.adventnytt.no

Vi gratulerer Det ble stille på TVS da meldingen kom om Paul Oddvar Liseths uventede dødsfall den 10. februar. Og stillheten etter ham vil vare. Det har vært nærmest en selvfølge å møte Paul i vestibylen eller i korridorene når man kom til TVS. I 45 år har han vært lærer og rådgiver ved skolen og var en del av institusjonen. For mange av oss har TVS uten Paul vært nærmest utenkelig. På kontordøren hans står det «Consiliator Emeritus», som betyr noe sånt som «rådgiver på livstid, dog formelt pensjonert». Hans kontakt med elevene ble ikke stoppet av aldersgrense eller arbeidskontrakt. «De holder meg ung,» sa han ofte. Hukommelsen hans var legendarisk og han husket navnet på de fleste elevene han har hatt – i tillegg til all hans fagkunnskap. Mange har påpekt at han heller aldri glemte sine venner. Hans nettverk av kontakter i mange leire har vært flittig vedlikeholdt gjennom alle år. I de senere årene var bønn noe av det som engasjerte ham sterkest. Også i sin bønnetjeneste bygde han nettverk, både med elever og venner i vide kretser. Paul ble født på Nore i Numedal det første krigsåret. Da han var tolv år flyttet familien til Modum. Siden ble det gymnas i Drammen, Handelshøyskolen i Bergen og siden utdanning i tysk, fransk, en Master i Education og mer til – alt til toppkarakterer. På TVS har Paul undervist i så godt som alle fag unntatt gym, blir det sagt. Engasjement og allsidighet i kunnskap og interesser har vært hans varemerke. Bred kontakt på tvers av trossamfunn og menighetsgrenser har han også alltid hatt. Dessuten var han engasjert i politikk. Derfor var han en naturlig avdelingsleder i religionsfrihetsspørsmål for Adventistsamfunnet i mange år. I Hole har han etter 26 år satt spor etter seg som lengst tjenende representant i kommunestyret. Paul var dypt engasjert i alt han var involvert i, men tok aldri seg selv høytidelig. Det husker ikke minst alle elever som har sett ham i aksjon på arrangementer på skolen. Han var full av humor og var alltid seg selv. Han kom lett i kontakt med folk og «alle» kjente Paul. Derfor var det naturlig at over 450 mennesker fylte aula og gymsal på TVS da han ble begravet den 17. februar. Noe som markerte tydelig overfor familien som er igjen at deres minner om hans omsorg, kjærlighet og vennskap er delt av mange. Han traff sin kone Frøydis under studietiden i Bergen. De giftet seg i 1971 og fikk barna Kjersti (Giesebrecht) og Ingrid sammen. Tre barnebarn har det siden blitt. Også for familien er en vegg i livet blitt borte med Paul. Heldigvis sitter de igjen med gode minner. Paul blir ikke fort glemt av noen av oss. Hans innsats som lærer ble markert da han i 2010 mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin tjeneste. Det er likevel elevene som viderefører det han har nedlagt i oss som er det viktigste monument over hans innsats. Han ruvet kanskje ikke så høyt i landskapet, Paul. Det var heller ikke alle hans verv og titler som gjorde ham stor. Han ruvet i kraft av sitt engasjement, sin karakter, sin kunnskap og sin iver etter å formidle den. Paul hadde en klippefast tro på Jesus som forankret ham i håpet om en ny morgen og en bedre verden. Derfor venter vi sammen med Frøydis og barna med håp til Han som kommer og gjør alle ting nye. Fred over Paul Oddvar Liseths gode minne! Atle Haugen

www.adventnytt.no

90 Randi Nyborg-Christensen, Bergen menighet, 27. april Engebret Kittilsland, Tyrifjord menighet, 8. mai Gerda Wiestad, Moss menighet, 10. mai Ruth Solveig Løkaas, Mjøndalen menighet, 11. mai 85 Kjell Bokle, Oslo, Ulsrud menighet, 6. mai Camilla Helene Nilsen, Asker/Bærum menighet, 7. mai 80 Thorstein Johannes Johansen, Sarpsborg menighet, 26. april Per Jan Dekkerhus, Halden menighet, 10. mai 75 Berna Johansen, Tromsø menighet, 22. april Elin Petra Nielsen, ØND distriktsmenighet, 30. april Bjørg Margre Molstad Andresen, Oslo, Ulsrud menighet, 7. mai Torbjørn Henry Qvam, Gjøvik menighet, 13. mai 70 Håkon Richard Andreassen, Grenland menighet, 20. april Astri Kristine Kristiansen, Fredrikstad menighet, 22. april Daniel Ask, Ålesund menighet, 29. april Solfrid Paula M Larsen, Distriktsmgh. VND menighet, 29. april Marit Rosendal, Asker/Bærum menighet, 13. mai Aslaug Harriet Breiby, Trondheim menighet, 14. mai Alf Olaf Søreide, Tyrifjord menighet, 19. mai

ADVENT NY T T 4 • 20 14

Annonser Seniorforeningens vårtreff 2014

Seniorforeningen

Seniorforeningen inviterer alle over 60 til et interessant og givende samvær.

SENIORFORENINGENS SOMMERSTEVNE 15. – 20. JULI 2014

VI MØTES I ADVENTKIRKEN, MOSS, SØNDAG DEN 11. MAI KL. 11.00. Gjestetaler blir generalsekretær ved Det Norske Bibelselskap – Ingeborg Mongstad-Kvammen Det blir også andre programposter, og en god middag. Hjertelig velkommen! Påmelding til Kjell Elvejord, tlf 33 42 30 69 / 970 74 923

Årsmøte for Granheimstiftelsen SØNDAG 18. MAI KL 15.00 Granheim, Trømborgveien 436, 1850 Mysen I tillegg til ordinære årsmøtesaker blir det program ved Matteson-ungdommer og orientering om nye, spennende planer. Alle stiftelsens støttespillere og interesserte velkommen! Ta gjerne kontakt om du ønsker å delta. granheim@matteson.no / mobil: Linndis 99160180

Stevnet blir igjen på Sundvolden Hotel, ca. 35 km n.v. for Oslo, noen få km. fra Tyrifjord Videregående Skole. Dette er et stort, pent og kjent hotell. Deler av stedet er i godt bevart eldre stil. Årets hovedtaler er pastor Roger Robertsen, leder for vårt arbeid i Israel, samt Terje Johannessen, Walder Hartmann og Per de Lange. Stevneavgift for hele stevnet er 3.700 kr. pr. pers. alt inklusive, det samme som i 2012. Påmelding snarest ved å sende et depositum 500 kr. pr. person til konto 3000.26.41867, senest innen 1. april. 2014. For ytterligere opplysninger, tlf. 32 75 25 89 / 92 49 33 22, R.V.Jensen. De resterende 3.200 kr. må være innbetalt innen 1. juni 2014. Meld deg på i god tid. Du er hjertelig velkommen! Mange har uttrykt ønske om å komme.

Buss: TIMEekspressen nr. 4, går fra Oslo rutebilstasjon, 40 min. over hel time. Bruker 1 time og 11 min. fra Oslo.

Takk

SAMNOR

Vi ønsker å takke for all vennlig deltakelse, for alle blomster, hilsener, varmende ord, og for minnegave til ADRA i forbindelse ved vår kjære mamma, Myrthle Jaworskas bortgang. En stor takk også til alle dere som jevnlig besøkte henne under et langt sykeleie. Kristina, Ellen og André med familier

ÅRSMØTE I MUSIKKFORENINGEN SAMNOR

NORSK BIBELINSTITUTT – din partner i vitnetjenesten! • Vil du være lokal NBI kontakt og besøke elever? • Vil du dele ut brevskoleinnbydelser (kombiner det gjerne med din daglige trim, og opplev både mosjon og misjon)? • Ha alltid noen innbydelser tilgjengelig og del det med folk du møter på din vei. NBI har kurs for de fleste aldre og behov! • Vil du be for brevskolens elever og ansatte? • Ønsker du å bidra med finansiell støtte? • Ta kontakt med Norsk Bibelinstitutt: Vik senter, Postboks 133, 3529 Røyse. Tlf.: 32161632 www.norskbibelinstitutt.no / post@norskbibelinstitutt.no Facebook: Søk etter «Norsk Bibelinstitutt»

Alle tidligere medlemmer, samt sang- og musikkinteresserte, er velkommen til GENERALFORSAMLING for foreningen SAMNOR (Syvendedags Adventistenes Musikkforening i Norge) søndagen den 4. mai 2014 kl. 16.00 i Adventkirken i Mjøndalen (Fjerdingen 1) Kom og ta del! Vi behøver din stemme! For informasjon eller synpunkter, kontakt Elbjørg Keyn Lundström (formann), tlf: 99 59 09 81.

Takk En hjertelig takk til alle som på så mange måter viste omsorg og ga hjelp ved Paul Liseths bortgang og begravelse. Frøydis, Ingrid og Kjersti med familie.

Bøker ønskes kjøpt Guds sønner og døtre, Ellen G. White, Dansk Bogforlag(?) og Omega, Lewis R. Walton, Dansk Bogforlag, 1992. Magnhild Lindstad, Tlf 77074461, mob 40448818.

AD VENT NY TT 4 • 2 0 1 4

www.adventnytt.no

Bar

n e d i s e n

Heisann! en side i Dette er barnas eg n alle barn Advent Nytt. Her kaer å skrive bidra! Kanskje du likler tegne? Alt dikt, fortellinger el dvent Nytt A som sendes inn til t meste får de og blir premiert – end til Gry en plass i bladet! Sge, Postboks Haugen, ADRA Nor . 124, 3529 Røyse @adranorge.no Eller til: gry.haugen

Haha – snø liksom! Mange steder i Norge har det ikke vært særlig mye snø i vinter. Hva gjør du da? Det lurer jeg på! Blir vinteren lang og stusselig, eller har du noen skikkelig gode ideer til hva man kan finne på? Jeg er nysgjerrig, så send gjerne noen gode ideer til Barnesiden for å dele med andre!

VED ADRA NORGE

SINT!! Da jeg var liten hadde jeg en venn som kunne snakke Donaldspråk. Jeg tror han må ha sett mange Donald-filmer, for han var skikkelig god! Hver gang Tor ble sint, knurret han som Donald: «Grrrrr!!» Det var litt smart, for når han grrrrr`et sånn, klarte jo ikke vi andre å bli sure. Han var jo bare morsom. Hva gjør du når du er sint? Noen ganger kan det være lurt å ha tenkt litt på det. Og hva gjør du når andre er sint på deg? Blir du sint på dem igjen – og så har vi det gående? Her er noen gode råd som kan være smarte å gjøre noe med. Kanskje du skal snakke litt med mamma og pappa om det også: 1. Snakk om problemet – og lytt til det den andre har å si. 2. Hent hjelp hvis det er vanskelig. 3. Gå for deg selv en stund – eller tell til tjue. 4. Snakk ut om det som er galt. Ingen tjener på at sinne og uro får lov til å vokse. Hva tror du Jesus mente når han snakket om at hvis noen ville slå deg på det ene kinnet, skulle du bare la dem slå deg på det andre kinnet også? Kanskje han ville at vi skulle slutte å slå hverandre – og forsøke alt vi kan å bli venner igjen. Jeg liker den tanken. Det er ikke alltid så enkelt – men det er jo viktig å gjøre det som er rett – ikke bare det som er lett. Til slutt har jeg et spørsmål til deg. Det var en gang Jesus ble sinna. Det står til og med i Bibelen. Hva var det egentlig som skjedde da – og hvorfor var det ok å bli sint i den situasjonen? DET lurer jeg på, så nå håper jeg at du vil sende meg et brev eller en e-post og fortelle hva du tenker om saken. Klem fra din venn, Gry

To gode venner Jeg har vært på tur i My anmar, Burma, og der ble jeg kjent med noen barn. Snart blir de t mulig å se film og høre historien til disse to jentene. Du kan begynn e å glede deg allerede nå!

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Barn og unge «I de neste fem årene skal innsatsen rettet mot barn og unge prioriteres først ved alle veivalg» Denne setningen står i handlingsplanen som ble presentert på generalforsamlingen i Adventistsamfunnet i 2010. Det var et ambisiøst mål, og det vil sikkert være delte meninger om vi i det hele tatt er i nærheten av å oppfylle det ønsket. Jeg har likevel lyst til å dele noen inntrykk fra arrangementer jeg har vært innom i løpet av de siste ukene. «Basecamp 8» på Lillehammer «Basecamp 8» er et nytt tilbud til 8. klassinger. På godt norsk kan vi kalle det en vinterleirskole med fokus på bibelske verdier. Formålet med arrangementet er: 1) Å hjelpe elevene til å se forbindelsen mellom bibelske prinsipper og egne handlinger og valg. 2) Å gi elevene gode naturopplevelser gjennom skilek og tradisjonelle skiturer der mestring, fellesskap og samarbeid står sentralt. 3) Å gjøre elevene kjent med alternativer til rus, og gi dem noen verktøy til å stå for egne valg.

Arrangementet ble en kjempesuksess. Det var inspirerende å høre tilbakemeldinger fra elever og ansatte. «Reddet» i Oslo Den 21. – 23. februar var 120 ungdommer samlet til «Helg for studenter og unge voksne» i Adventkirken Betel. En interaktiv setting rundt store runde bord i kirkesalen; godt lydanlegg installert for anledningen; en god bredde i musikken med plass til orgel, messing, fløyter, bassgitar, trommer og piano; kjempegod mat og sosial hygge; for ikke å glemme gode innlegg og rapporter, ga meg en opplevelse jeg lenge vil huske. Målet for samlingen var å styrke troen på adventbudskapet og bli utrustet til å dele dette med andre. Takk til alle som driver studentforeninger og ungdomslag! «Helter i Bibelen» i Lofoten Møteserien «Helter i Bibelen» er unik. Samtidig med at pastor Arne-Kristian Andersen taler til de voksne, kjøres det barneprogram over samme tema – med spennende historier, bibelundervisning, lek, mat og aktiviteter. Gry Beate og Victor Marley har satt sammen et ideelt opplegg for barna. Da Lynn og jeg var på besøk, var det 15 barn/ tenåringer til stede. Ni av disse tilhørte ikke menigheten. Bak kulissene fanget

jeg opp at det er en konkurranse blant menighetens barn om hvem som har med seg flest ikke-SDA venner. Tenk om den type konkurranse var mer vanlig i våre menigheter? «Ungdomslag på Sortland» De er ikke så mange, men de er aktive. Etter en fellesskapssabbat i Bø, for menighetene i Vesterålen den 8. mars, ble Lynn og jeg invitert til ungdomslagskveld på den tidligere maskinførerskolen på Sortland, som nå eies av Randi og Inge Jensen. Med Daniel Aluwini i «førersetet» ble det mye lek og moro, god mat og åndelige samtaler. Lærerkonferanse på Sundvollen I skrivende stund er det lærerkonferanse på Sundvolden Hotel. Det er inspirerende å møte med den store forsamlingen av lærere som hver dag underviser de 950 elevene som går i adventistskoler. For oss som et trossamfunn, er utdanning det viktigste fundamentet vi kan gi de unge. Når vi snakker om utdanning tenker vi på en harmonisk utvikling av fysiske, mentale, sosiale og åndelige evner. Takk til alle dyktige lærere som gjør sitt ytterste for å gi elevene på våre skoler de beste mulighetene for å utvikle alle disse sidene ved personligheten.

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.