Adventnytt 03 2017

Advent nytt

Nr 3 2017

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet.

Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Helsekongressen – Gud vil sette verden i stand, og vi får være med på det, sa Vidar Hovden da han oppmuntret helsearbeidere til frivillig tjeneste for medmennesker.

Side 23

1

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Reidar J. Kvinge. reidar.kvinge@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5357 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

Rom 1,16

INNHOLD

3 Alternative fakta 4 Aktivitetskalender 5 Min drøm om litteraturen 6 Leserbrev 7 Nyheter

Andrews Uni­ versity reagerer på innreisefor­ budet for borgere fra sju land med mus­ limsk majoritets­ befolkning.

10 Reformasjonen 12 ADRA 14 En muslims erfaring 15 TVS-kontakten

AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@ listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

9

24

1

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.»

Forside: Tor Tjeransen

20 Landsinnsamling TVS 22 Helsekongress

150 helsefag­ utdannede og pastorer møttes til stiftende gene­ ralforsamling for SAHA. 24 Forlaget møter menighetene 25 Til deg som sørger 26 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Når Gud kommer nær, da ...

LEDER

Alternative fakta Av Tor Tjeransen Et par dager etter innsettelsen av president Donald Trump fikk verden et nytt begrep: «Alternative fakta». Det var etter at presidentens pressetalsmann, Sean Spicer, hadde refset pressen for å ha gitt et feilaktig inntrykk av hvor mange som var til stede på The Mall, den store sletten foran Capitol i Washington, for å se presidenten avlegge ed. Han hadde ikke likt sammenstillingen av to bilder tatt på omtrent samme klokkeslett, fra samme posisjon i det høye, nålformede Washington Monument. Det ene bildet var tatt under president Obamas innsettelse i 2009, det andre bildet var fra president Trumps innsettelse 20. januar i år. Bildene viste betydelig flere mennesker foran Capitol i 2009 enn i 2017. Det likte den nyinnsatte presidenten dårlig.

Pressen ble innkalt lørdagen etter innsettelsesseremonien, og pressetalsmann Spicer leste opp en tekst der det stod at gruppen som hadde sett innsettelsen, var «det største publikumet som noen gang har vært vitne til en innsettelse, punktum, – både på stedet og rundt om i verden». Faktasjekkerne avfeide påstandene fra pressetalsmannen som løgn.

Dagen etter stilte en av presidentens rådgivere, Kellyann Conway, på NBCs «Meet the Press»-program og prøvde å dysse ned saken med å hevde at dette var bare «alternative fakta».

Slikt er opprinnelsen til det nye begrepet. Det kommer nok til å bli brukt mange ganger i tiden som kommer, men neppe som noe positivt begrep. Programleder Chuck Todd i «Meet the Press» gikk umiddelbart i rette med Conway etter at hun brukte begrepet, og sa at «alternative fakta» ikke er fakta, de er usannheter.

Både for personer og nasjoner er det viktig å skille klart mellom sannhet og usannhet. Vi må kunne stole på hverandre og vi må kunne enes om hva som er fakta i en sak. Det er ikke greit for noen å skape en egen virkelighet, for det finnes bare en virkelighet.

«Alle har rett til egne meninger, men ingen har rett til egne fakta», har den amerikanske senatoren Daniel Patrick Moynihan sagt. Utfordringen er at fakta stadig blir utfordret og forvrengt.

Faktisk ble spørsmålet om fakta og sannhet så ofte kommentert i forbindelse med fjorårets valgkamp i USA at Oxford Dictionaries kåret «post-truth» (postfaktuell) som årets ord. Bruken av dette ordet skjøt i været i forbindelse med brexit-avstemningen og valget i USA. Her hjemme var det heldigvis et hyggeligere ord som fikk betegnelsen årets ord, nemlig «hverdagsintegrering».

De ti bud har alltid stått som essensen av kristen etikk. Der er standarden klinkende klar: «Du skal ikke vitne falskt mot din neste» (2 Mos 20,16). Løgn har aldri vært akseptabelt og må aldri bli det. Ærlighet er en verdi vi har et felles ansvar for å ta vare på.

Vi må holde oss til fakta, uansett om vi liker dem eller ei.

I åpenbaringsbokens profetiske beskrivelse av endetiden finner vi en beskrivelse av krigen djevelen fører mot Guds folk, definert som mennesker som følger Guds bud. Ærlighet er altså viktig også i et profetisk perspektiv.

Alternative fakta har ingen plass i Bibelens etiske eller profetiske perspektiv.

Alternative fakta har ingen plass i Bibelens etiske eller profetiske perspektiv.

Hvis vi gir opp kravet om sannhet, vil samfunnet vårt raskt oppleve mange negative konsekvenser. Bare når mennesker er ærlige, kan man skape tillit til medmennesker, politi og politikere. Tilliten mennesker har til hverandre, utgjør en verdifull sosial kapital som bidrar til økonomisk utvikling og velstand. I boken Sosial kapital i Norge viser Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard at andelen tillitsfulle mennesker i Norden har vært stigende i årene fram til utgivelsen i 2011. Dette er ulikt mange andre land.

En befolkning med lav tillit til hverandre og offentlige institusjoner er oftest preget av korrupsjon, svart økonomi, vold, kriminalitet og svak økonomisk utvikling.

World Values Survey fra 2009 viser at i Norge svarer 74 prosent av befolkningen ja til spørsmålet om folk flest er til å stole på.

I Tyrkia er den andelen som svarer ja på det spørsmålet, nede på 5 prosent.

Det er mange praktiske fordeler ved å sørge for at vi alle sammen er til å stole på.

Hvis ikke må vi stadig finne på tiltak for å sikre oss mot andres uærlighet.

Skal vi ha tillit til hverandre, må vi være ærlige og holde oss til fakta. Vi ønsker oss ikke et samfunn kjennetegnet av alternative fakta, for det blir i realiteten et postfaktuelt samfunn.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender Mars 2017 1.-3.

Vinterferie TVS

6.-11. Ungdomsuke TVS 12.

Styremøte ØND

18.

Global Youth Day

19.

Styremøte DNU

24.-26. Reddet 26.

18. MARS

Styremøte VND

April 2017 4.

Styremøte NND

20.-23. Kortur TVS 21.-23. Inspirasjonshelg, Mattesonskolen 23.

Seniorforeningens vårtreff, Fredrikstad

24.-26. Pastorsamling, Halvorsbøle 29.

20.-23. APRIL

24.-26. MARS

Triangelos 25-års jubileum

Hvordan brukes kollekten: Menighetskalender Mars 2017 11.

Offer: Radio- og TV-arbeidet i Norge og på verdensbasis (AWR)

11.-18. Ungdommens bønneuke 18.

Internasjonal ungdomsdag/Global Youth Day

25.

Menighetsskolenes dag

25.

Offer: Menighetsskolene

11. mars: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis

25. mars: Menighetsskolene

I dag har Adventistskirken i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

Kollekten deles likt mellom Adventistskirk­ ens mediearbeid i Norge og Adventist­ kirkens verdensradio (AWR).

Offer: Verdensmisjonen

15.

Menighetsmisjonens dag

22.

Fokus på familien

22.

Offer: Sommerfryd

29.

Litteraturdagen

8. april: Verdensmisjonen

Offeret går til å opprettholde misjons­ aktiviteter rundt om i verden.

4

Foto: Dag Hugstmyr/ADAMS

8.

Foto: Shelley Nolan Freesland/ADAMS

April 2017

22. april: Sommerfryd

Mange speiderleirer, ledersamlinger og andre stevner er blitt avholdt på Sommerfryd leirsted ved Rossfjordvatnet i Lenvik kommune. Unionsstyret har vedtatt at kollekten til Sommerfryd skal tas opp i hele landet.

GJESTELEDER

Min drøm om litteraturen

Men masse­ utdeling av Bibelen til alle vi møter er kanskje ikke den mest effek­ tive måten å dele Bibe­ lens bud­ skap på.

Det er ikke bare Mot historiens klimaks som kan være verdifull i siste trinn av Kristi metode. Ellen G. White fremhever også viktigheten av Slektenes Håp, Daniels bok og Åpenbaringen (som hun ikke er forfatter av) og Ord som lever (Litteraturevangelisme, 160-161). Selv om hun ønsker stor utbredelse av Mot historiens klimaks, sier hun enda sterkere at «det vil glede Gud å se Slektenes håp i alle hjem» (Litteraturevangelisme, 164).

Ellen G. White beskriver litteraturen som et av de virkemidlene som brukes av den første engelen «som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne …» (7T 139, 140).

Min drøm er at vi oftere benytter bøker som gaver og som kontaktmidler, og at bokgaver blir en naturlig del av våre «kjærlighetsgjerninger». Vi må overveie hvor på de fem trinnene mottakeren befinner seg for å forstå hvilken bok som best kan møte hans eller hennes behov og «gjøre mest mulig godt». Min drøm er vi alle er forberedt når anledningen byr seg, slik at alle våre hjem har et lite lager av bøker til å gi bort til fødselsdager, til jul eller andre anledninger. Norsk Bokforlag kan hjelpe deg. Vi har et stort utvalg av gode barnebøker, naturbøker, helsebøker, religiøse bøker og traktater. Bruk disse til å gjøre godt mot andre og som en anledning til å dele din tro med dem.

Må Gud velsigne vår bruk av litteraturen fremover.

Philip Philipsen er økonomisjef ved Norsk Bokforlag

Foto: Rawpixel.com/Shutterstock

Philip Philipsen Det er ikke mye som er så oppløftende, kunnskapsberikende og avslappende som å lese en god bok. Vi anskaffer bøker til eget bruk, til å gi eller låne bort, og noen selger dem videre. Hvis man selv er begeistret for en bok, deler man den gjerne med andre, eller man snakker i det minste med andre om innholdet.

Noen av oss mener at vi er for tilbakeholdende når det gjelder å snakke med andre om det som begeistrer oss når vi har lest en god kristen bok. Har vi det slik, kan vi be: «Herre, hjelp meg å snakke med bare én person om dette i dag!» Vær da forberedt på at Den hellige ånd vil svare på bønnen. Det var godt at Jesus, Paulus og Luther ikke var så forsiktig i sin omgang med andre.

Bibelen er «bøkenes bok». Det er sikkert den boken som de fleste av oss setter mest pris på. Lesning og utbredelse av Bibelen og dens budskap gir mening for oss. Men masseutdeling av Bibelen til alle vi møter er kanskje ikke den mest effektive måten å dele Bibelens budskap på. Kristi metode for å nå mennesker var følgende: «Frelseren blandet seg med menneskene som én som ønsket at de skulle ha det godt. Han viste dem sin sympati, fylte deres behov og vant deres tillit. Så bød han dem: Følg meg» (Helse og livsglede, s. 104). Dette er misjonens femtrinnsrakett. Legg merke til rekkefølgen.

Da må vi spørre oss selv om hvor i denne femtrinnsraketten er den personen som jeg tenker på å nå? Vi kan bruke litteraturen på alle fem trinn, men vi må tilpasse vårt valg etter trinnet. Paulus måtte tale til korinterne «som til spedbarn i Kristus. Melk ga jeg dere, ikke fast føde, for det tålte dere ikke» (1 Kor 3,1-2).

Vi ønsker sikkert alle å være preget av sann gudsfrykt, men hvordan kommer den til uttrykk? «I fortellingen om den barmhjertige samaritan fremstiller Kristus innholdet i sann gudsfrykt.

Han viser at den ikke består av systemer, trosbekjennelser eller ritualer, men i kjærlighetsgjerninger, det å gjøre mest mulig godt for andre, og i ekte barmhjertighet» (Alfa og Omega, bind 5, s. 55).

Sann gudsfrykt er utadrettet og fokuserer på å gjøre mest mulig godt for andre.

Ellen G. White skriver om bruk av et par av de bøkene hun har skrevet: «Patriarker og Profeter og Mot historiens klimaks er bøker som er spesielt rettet mot dem som nylig har tatt imot budskapet, slik at de kan bli grunnfestet i troen» (Litteraturevangelisme, 167).

Mange mennesker omkring oss har ikke nådd så langt at de har tatt imot budskapet og bør kanskje bli presentert for andre bøker først.

5

LESERBREV

Guddommen I artikkelen «Den hellige ånd, viktigere enn noen gang», i AN nr.

1-2017, kom forfatteren i skade for å inkludere uriktige påstander om innholdet i boka Til forsvar for Bibelens Gud, skrevet av undertegnede. Artikkelen hevder at nevnte bok formidler at: «Den hellige ånd ikke er en egen del av guddommen, men er en formidlingskanal fra Gud eller Jesus i ny drakt.»

Boka gir meget solid dokumentasjon på det stikk motsatte av påstanden i artikkelen. Med Bibelen og Ellen White som kilde, bekrefter boka at Ånden absolutt både er en person og en sentral del av guddommen, og aldeles ikke bare en slags kanal for formidling. I møte med temaet om guddommen, burde vi alle trå varsomt og være sensitive på når det sømmer seg å være taus, men også åpne for det Gud formidler. Ingen av oss kan forstå hvordan Faderen og Sønnen kan bo i den troende, som Jesus lover, og samtidig utføre en gjerning i himmelens helligdom, men vi kan velge å tro det. Faderens og Sønnens personlige nærvær

kom med Ånden (Joh 14,23). Åndens nærvær innebærer «Kristus i dere» (Kol 1,27).

John Berglund Innlegget er sterkt forkortet.

John Berglund presenterer i resten av sin kommentar et syn på Den hellige ånd som vanskelig kan forenes med at Den hellige ånd er en «av tre personer i evig sameksistens» og at Den hellige ånd er «like mye en person som Faderen og Sønnen». Dette er da ikke i harmoni med Syvendedags Adventistkirkens vedtatte trospunkter.

Han har hatt anledning til å presentere sitt syn i Adventnytt tidligere. Bladet vil ikke videreformidle denne forståelsen. De synspunktene som har blitt presentert i et par bøker fra Stiftelsen Kainos, er vel kjent for Generalkonferensens Biblical Research Institute, og de er avvist som feilaktige. Red.

Syvendedags Adventistkirkens offisielle lære om Den hellige ånd er uttrykt i følgende trospunkter: 2. Treenigheten Det er én Gud: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, en enhet av tre personer i evig sameksistens. Gud er udødelig, allmektig og allvitende. Han står over alt og er allestedsnærværende. Gud er uendelig og står utenfor rekkevidden av menneskelig fatteevne.

Likevel er han kjent, for han har åpenbart seg selv. Gud som er kjærlighet, er for evig verdig at hele skapningen tilber, opphøyer og tjener ham.

(1 Mosebok 1,26; 5 Mosebok 6,4; Jesaja 6,8; Matteus 28,19; Johannes 3,16; 2 Korinterbrev 1,21-22; 13,13; Efeserne 4,4-6; 1 Peter 1,2).

5. Den hellige ånd Gud, den evige Ånd, var aktiv sammen med Faderen og Sønnen i skapelsen, inkarnasjonen og gjenløsningen. Han er like mye en person som Faderen og Sønnen. Han inspirerte de mennesker som skrev Den hellige skrift. Han fylte Kristi liv med kraft. Han kaller og overbeviser mennesker. De som tar imot ham, fornyer og forvandler han til Guds bilde. Han er sendt av Faderen og Sønnen for alltid å være hos Guds barn. Han gir menigheten de åndelige gaver, utruster den med kraft til å vitne for Kristus, og leder den til hele sannheten slik vi finner den i Skriften.

(1 Mosebok 1,1-2; 2 Samuel 23,2; Salmene 51,11; Jesaja 61,1; Lukas 1,35; 4,18; Johannes 14,16-18,26; 15,26; 16,7-13; Apostlenes gjerninger 1,8; 5,3; 10,38; Romerne 5,5; 1 Korinterbrev 12,7-11; 2 Korinterbrev 3,18; 2 Peter 1,21).

Jeg er, sa Jesus Jeg undres ofte over Jesu storhet og samtidig dype medmenneskelighet. Hans enorme empati og tiltrekningskraft. Han var så unik på så mange måter. Hva var hemmeligheten hans?

Hva gjorde ham, en fattig snekker, til historiens største og mest omtalte person? Den som alle ville se og høre, som utallige ville berøre og bli berørt av, men som de mange andre ønsket lynsjet og straffet, død og begravet.

Kan forskjellen mellom han og oss være at Jesus er sannheten, mens vi nøyer oss med å «ha» sannheten, at Jesus er livet, mens vi er tilfredse med bare å leve, at Jesus er veien, mens vi prøver så godt vi kan å gå på den?

Da jeg oppdaget for meg selv at Jesus ikke bare forkynte evan-

6

geliet, men er selve evangeliet og dermed kraften og utstrålingen i evangeliet, falt mange ting i mitt eget kristenliv på plass. Her er Jesu hemmelighet – han er.

Og den som er, vil framstå i vår tid og i verden på samme kraftfulle, utfordrende og tiltrekkende måte som han.

Ingen kan overse den som virkelig er. Og den som virkelig er, vil bli sett og hørt som Jesus ble. De trenger ikke unnskylde seg med at ingen er interesserte og ikke vil vite.

Jesus er – og det gjorde ham til den mest innflytelsesrike i hele verden og gjennom alle tider.

Men det store spørsmålet er: hvem er vi?

Rolf Luneng

NYHETER

Organisasjonsmodell På DNUs generalforsamling i 2015 ble det vedtatt at unionsstyret skulle sette ned en komité som skal vurdere om den organisasjonsform vi har i Norge i dag, er den mest hensiktsmessige for å nå vår organisasjons målsetning. Denne komiteen er nå satt ned og startet sitt arbeid i januar.

Komiteen vil se etter ulike typer forbedringer til organiseringen vår, både innenfor dagens organisasjonsmodell og ved eventuelle endringer i distrikter og union. De ønsker en åpen prosess og tar gjerne imot innspill både fra medlemmer og ansatte. Ta gjerne kontakt med komiteens representanter. Skriftlige innspill tas gjerne imot på e-post: bjorn.eivind.holm@gmail.com.

Komiteen samlet til første møte 15. januar. Fra venstre: Dagfinn Møller Nielsen (ØND), Finn Andersen (VND), Edel Krøll (ØND), Bjørn Eivind Holm (leder, VND), Cato Steinsvåg (ØND), Hilde Huru (NND) og Bjørn Knutsen (VND). Vinjar Fønnebø (NND) var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Finsk adventist får fortjenesteorden Den finske adventisten Juha Vänskä (63) er tildelt Den Kongelige Norske Fortjenesteorden med graden ridder av første klasse. Han er den andre adventisten i historien som får utmerkelsen. Jan Paulsen fikk ordenen i juni 2012.

Vänskä har vært embetsmann i det finske utenriksdepartement i nesten 33 år. Han er nå tilknyttet kommunikasjonsavdelingen. Fra finsk side var han ansvarlig for H. M. Kong Harald Vs statsbesøk til Finland i september 2016.

Vänskä fikk ordenen for sitt bidrag til gjennomføringen av statsbesøket. Ordenen ble mottatt like i forkant av gallamiddagen for den norske kongen i det finske presidentpalasset, der Vänskä var til stede.

Juha Vänskä er tildelt Den Kongelige Norske Fortjenesteorden.

Andrews University reagerer på innreiseforbudet Av Tor Tjeransen Rektoren for adventisteide Andrews University i Michigan forsikrer den multikulturelle studentmassen ved universitetet om fortsatt støtte etter USAs innreiseforbud for borgere fra sju land med muslimsk majoritetsbefolkning.

Da president Donald Trump fredag 27. januar signerte presidentordren om et umiddelbart innreiseforbud til USA for borgere fra Iran, Irak, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen, reagerte mange med vantro og engstelse for hva ordren ville innebære i praksis.

Søndagen etter at presidentordren var signert, sendte rektoren for Andrews University, dr. Andrea Luxton, en e-post til universitetets studenter og ansatte med forsikring om at «våre internasjonale studenter er en berikelse for miljøet og verdsettes høyt.»

Rektoren minner om at alle elevene er betydningsfulle for universitetsmiljøet. Hun påpeker at presidentordren vil bety lengre behandlingstid for visumsøknader for framtidige studenter fra en del land og ber søkere ta høyde for dette.

Rektoren ber også inntrengende studenter fra de sju berørte landene som eventuelt skulle ha reiseplaner, om å forbli i landet fordi de neppe vil slippe inn i USA igjen.

Luxton runder av e-posten med følgende paragraf: «Gjennom alt dette forsikrer jeg om at våre internasjonale studenter og deres familier er svært viktige for oss. Det mangfoldet dere tilfører vår campus, er avgjørende for rikdommen og styrken i samfunnet ved Andrews University, og vi ser fortsatt fram til å ønske velkommen studenter fra hele verden til Berrien Springs.»

Andrews University i Berrien Springs i Michigan er Adventistkirkens viktigste universitet og har studenter fra alle deler av verden.

Den internasjonale delen av studentmassen teller om lag tusen studenter fra nitti land. Universitetet er blant de universitetene i USA med høyest andel internasjonale studenter. Universitetet ble grunnlagt i 1874 og tilbyr 130 forskjellige studieretninger på bachelornivå og 70 fagfelt for mastergrad, i tillegg til doktorgradsstudier.

I kjølvannet av innreiseforbudet til USA for borgere fra sju muslimske land har rektor for Andrews University forsikret internasjonale studenter om deres betydning for universitetet. Globusen ved universitetets inngang er et tydelig signal om lærestedets internasjonale orientering. Foto: Darren Heslop/Andrews University.

7

NYHETER

Aksjon for ADRA i Arendal Julekonserter med støttekollekt til ADRAs arbeid

Julesang ved dørene – med innsamling til ADRA

Av Per de Lange

Onsdag 14. desember kl. 19.00 var alt klart for julesang ved dørene. Bakgrunnen var det internasjonale miljøet i menigheten i Arendal, med gode tradisjoner for slik sang, som for eksempel i Storbritannia, USA, Moldova, Romania og Filippinene. I alt 12 personer med barn, unge, voksne og pensjonister var med på prosjektet, på Asdal bydel i Arendal.

Sangtekster, gitar og bærbar bass var med idet vi nærmet oss den første døra. Barna stod nærmest, en av dem med ADRA-bøsse og en annen med ADRA-brosjyrer. Julesangen begynte så godt og varmt som vi kunne få det til på en sur vinterkveld. Etter første vers ringte et av barna på dørklokka. Under neste vers åpnet døra seg, og voksne og barn på innsiden kom til syne – alle med store smil. Etter to vers til fortalte en av oss voksne hvem vi var og hvorfor vi hadde med oss bøsse. Noen av personene innenfor forsvant og hentet mynt og sedler som ble puttet på bøssa. Noen steder ble de også med i sangen. Deretter takket vi for oss og ønsket dem en god jul.

Vi holdt på med slik sang fra kl. 19.00 til 20.30 den kvelden.

Bøssa inneholdt til sist 545 kroner. Og da vi gikk hver til vårt etter det hele, var vi enige om at neste år skulle vi gjøre dette om igjen.

Men vi ville starte tidligere i jula, tidligere på kveldene og med flere julesanggrupper.

Julekonsert i Adventistkirken i Arendal til inntekt for ADRAs arbeid.

Foto: Crispen de Lange/ADAMS. Arendal Adventistkirke har for tiden to kor, «Adventsangerne i Arendal (AA)» som består av medlemmer i Arendal og Kristiansand Adventistkirker, foruten noen venner av vår menighet, totalt 10-15 sangere. Det andre koret er barnekoret «Gladsang», et internasjonalt kor, hvor sangerne har røtter i Norge, Myanmar, Moldova og Romania, totalt 7-10 barn. Dirigent og akkompagnatør for begge korene er Monica de Lange. Årets julekonsert ble fremført to ganger: Fredag 9. desember kl.

19.00 i Arendal Adventistkirke og søndag 11. desember kl. 16.00 i Kristiansand Adventistkirke. Hovedinnholdet i år var juleoratoriet «Den store Kongen», skrevet av Trygve Bjerkrheim og Mons Leidvin Takle. Begge korene deltok. En utfordrende del av øvelsen­e fant sted da innvandrerbarna måtte pugge teksten på bjerkrheimsk nynorsk. Men de lærte den godt og fremførte den med stor nøyaktighet og forståelighet. I tillegg til pianoakkompagnement hadde vi hjelp fra en trompetist fra Sauda, Kåre Ljung, sopranstøtte fra Mandal under Kristiansandkonserten og innslag med kontrabass og håndklokker.

Ellers inneholdt konsertene egne sanger v/barnekoret «Gladsang» og Per & Monica. I Kristiansand fikk vi i tillegg oppleve varm solosang ved Kjell Erik Jørgensen og stemningsfullt harpespill ved Kris Guleng. Fremmøtet ved begge konsertene var godt – med få tomme sitteplasser å se.

Et hovedfokus ved begge konsertene var ADRA, presentert med en engasjerende bildesamling fra bistandsarbeidet. Kollektene i Arendal og i Kristiansand ble totalt på over 9 000 kr.

8

Før jul var en gruppe fra Arendal menighet ute i gatene og sang for folk ved deres hjem. Når sangen var fullført, holdt de fram bøssa der man kunne gi en gave til ADRAs arbeid. Foto: Per de Lange/ADAMS.

NYHETER

Haust og jul i Mosjøen

Åtti adventistelever møttes til Basecamp 8, en uke med holdningsskapende aktiviteter, på Mesnali andre uken i januar. Arrangementet er et samarbeid mellom menighetsskolene og SABU (Syvendedags Adventistkirkens Barne- og Ungdomsforening). Foto: Melissa Myklebust.

Basecamp 8 Av Nina Myrdal En av årets store begivenheter for adventistungdommer er Basecamp 8, for åttendeklassinger.

Over åtti åttendeklassinger har vært på vinterleir på Mesnali den andre uka i januar. Etter en lang reise, som ble enda lenger for elevene i den ene bussen fordi de fikk en ufrivillig sightseeing, ble mandagen brukt til å bli kjent. Formiddagene gjennom uka har blitt tilbrakt ute på ski: Tirsdag var hovedaktiviteten skileik i nærområdet. For elever på steder med lite snø, var det stor stas å boltre seg i snøen på Mesnali. Dagen etter stod en skitur til Mesnavannet på dagsorden. Torsdag la vi ut på en langtur som startet på Sjusjøen og endte ved leirstedet.

Tradisjonen tro fikk de som ønsket å sove ute siste natt, anledning til det.

Det var tretten minusgrader. Seks hardhauser fra elevgruppen valgte å prøve, fem fullførte.

Om ettermiddagene og kveldene har fokuset vært på aktive verdivalg og positiv rus. Ønsket er at elevene skal ha gode liv og være ruset på livet og lykken, ikke på kunstige stimulanser. Vi har derfor hatt besøk av en lege og en forfatter. I tillegg har Melissa Myklebust bidratt med sosiale leker og Victor Marley har oppsummert det hele med flotte andakter/møter om Daniel.

Elevene viste under en mini-evaluering ved slutten av arrangementet at de har hatt det fint. De aller fleste ønsker å komme «tilbake» til absolutt niende.

En million brevskoleelever i Brasil Novo Tempo, brevskolen og TV-stasjonen vår i Brasil, melder at de nettopp har passert en million innmeldte elever i deres bibelkurs. Hver dag sender det store teamet medarbeidere ut tusen nye lekser til elevene. Novo Tempo bruker store ressurser på å skape nytt innhold til TV-sendingene. Ledelsen for TV-stasjonen melder at de nå har 95 prosent nytt innhold til sendingene hver uke.

Av Torgunn Skoglund I haust har vi hatt ulike ting på gang i Mosjøen adventistmenighet. Miriam Kleiven drog i gang vegetarkurs i oktober.

Til det kurset hadde vi leigd Mosjøen skule sitt kjøkken. Der boltra vi oss fire gonger med matlaging. Vi hadde fire rettar kvar gong, så det vart 16 rettar til saman. Maten smaka fortreffeleg og alle var vel fornøgde med kurset. Når ein tenkjer på at Miriam er godt oppi 80-åra, så er det sprekt å halda kurs. Vi var 10 deltakerar som fekk fornya eller læra for første gong om vegetarmat.

Vi har også bibelkurs i kyrkja vår. Kvar mandag har Linda Kleiven med seg nokre bibelinteresserte menneske som studerer Guds ord. Nett no er det Johannes openberring dei gyv laus på. Der er det som kjent mykje interessant stoff med relevans for historien og for vår tid. Det blir for ei smågruppe å rekna, så då kjem ein kvarandre nær.

No er det 26 år sidan vi starta opp med salg til jul. I år hadde vi ikkje noko unntak frå det, sjølv om vi vurderte å la vera denne gongen. Men sidan vi har ein heil del handarbeid liggjande på lager og vi også har laga noko siste år, fann vi ut at vi ville prøva før jul i 2016 også. Vi baka og brasa og prisa varer. Vi hadde vår vanlege annonse i avisa og så vona vi og bad om det best mogelege resultatet. Når vi i tillegg også kan sitja på ein butikk og selgja lodd i etterkant, fekk vi eit bra resultat alt i alt. Vi er vel fornøgde. Så har vi råd til straum og olje trass i at vi er få medlemmer i kyrkja.

Vi har ei dame som to år på rad har kome med dyre strikkevarer som vi har kunna lodde ut. Vi set stor pris på slik omtanke.

Når vi kjem til julafta, då plar vi ha ei markering av det i kyrkja vår. Det plar koma mellom 25 og 30 feststemde menneske til oss då. Mykje slekt, men og andre som kjem innom den dagen. Det er mange som deltek med sine bidrag. Vi hadde bibellesing av ein gutt. Ein annan gutt spela flygel i lag med Linda. Førstnevnde gut spela gitar i lag med Linda. Vi song mange fine og kjende julesongar. Sidan det er borna sin fest først og framst, hadde Linda fram seks barn som ho snakka med om lyset. Guds lys som han sende oss med Jesubarnet. Ho stilte spørsmål og ungane svara. Det er alltid fint å vera i kyrkja vår på julafta. Ekstra kjekt er det at så mange kjem til oss då. Det takkar vi Gud for.

9

REFORMASJONEN

Reformasjonen

Det occitanske korset var et symbol katarene samlet seg under.

Det er fremdeles i bruk i mange forskjellige sammenhenger i Sør-Frankrike.

I år er det 500 år siden Martin Luther spikret sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. Han hadde neppe sett for seg at de frimodige ytringene han kom med, skulle få så store konsekvenser for Euoropas utvikling som de gjorde. Han hadde definitivt ikke i tanke at «nå skal jeg sette i gang reformasjonen», da han tok papir, spiker og hammer med seg til sentrum i Wittenberg. I en serie artikler vil vi forsøke å vise forhold i samfunnsutviklingen fram mot reformasjonen. Å kjenne til hvordan samfunnet var i tiden før og under reformasjonen, er avgjørende for å forstå reformasjonen rett. Denne måneden ser vi på to viktige klosterordener.

Av Tor Tjeransen

Augustinerordenen Martin Luther tilhørte augustinerordenen.

Historien om hvordan han ble overrasket av et forferdelig tordenvær og tenkte at dette var Guds straff over ham, er vel kjent.

Da et lyn slo ned like ved ham, falt han til bakken og ropte ut: «Hjelp, Sankt Anna.

Jeg vil bli munk.» Luther tok utropet som et løfte han ikke kunne bryte, og 17. juli 1505 begynte han som munk i augustinerklosteret i Erfurt i Tyskland.

Fram til det 11. århundre var det benediktinerordenen som var den eneste religiøse orden av betydning. Men Vest-Europa gikk da inn i en periode med sterk vekst som også ble kjennetegnet av at samfunnet ble mer mangfoldig. Benediktinernes monopol ble brutt av augustinerordenen og cistercienserordenen. De to nye ordenene kom som en reaksjon på forhold i benediktinerordenen.

Cistercienserne mente at benediktinerne hadde falt fra det opprinnelige, høye ideal for ordenen, og etablerte derfor en orden med fokus på strengere gudsdyrkelse i forsakelse. I Norge opprettet cistercienserordenen Lyse kloster sør for Bergen i 1146 og Sancta Mariae kloster på Hovedøya utenfor Oslo i 1147.

Augustinerne på sin side ble også etablert som en reaksjon på det som ble oppfattet som en uheldig utvikling i benediktinerordenen. Augustin av Hippo 10

(354-430) var den store stjernen i teologien for folk i den vestlige kirken. Augustinerne var tiggermunker som søkte inspirasjon i Augustins fokus på Bibelen og bibelkunnskap. Augustins regel var etablert på bakgrunn av et brev han skrev om hvordan man skulle leve sammen. Rådene han ga, var veldig generelle. Man skulle ha alt felles, be sammen på fastsatte tider, kle seg likt og adlyde en overordnet. Dette var så generelt at det utviklet seg mange forskjellige varianter, men to hovedretninger ble etablert. Den ene retningen var tiggermunker som levde et strengt regulert ordensliv, den andre retningen var et løsere fellesskap der felleseiet var viktigste karakteristikk.

Det ble etablert utallige augustinerklostre i løpet av det 12. århundre. Det kan ha vært flere tusen slike klostre på det meste.

Cistercienserordenen Cistercienserordenen ble grunnlagt i 1098, og ordenens navn kommer fra moderklosteret i Citeaux sør for byen Dijon i Frankrike. På latin kalles Citeaux Cistercium. Grunnleggerne av cistercienserordenen brøt ut av benediktinerordenen, og de var opptatt av å følge Benedikts regel strengere enn det som var blitt vanlig i ordenen. De gikk kledd i drakter av ufarget ull fordi Benedikt hadde foreskrevet at man skulle bruke de billigste klær man kunne få tak i.

På grunn av draktens farge ble cistercienserne ofte kalt hvite munker.

Med opprettelsen av augustinerordenen

og cistercienserordenen var benediktinerordenens monopol brutt. De to nye ordenene er tegn på en utvikling i Europa der det svært homogene samfunn gradvis viker plassen for et mer mangfoldig samfunn.

Man kan kanskje fristes til å tenke at augustinerordenen og cistercienserordenen bare var to varianter av den samme grunnholdning, men det blir feil. De to ordenene var svært ulike i ideologisk innretning.

Augustinerne var opptatt av å være til hjelp i nærmiljøet. Cistercienserne trakk seg tilbake fra samfunnet. Augustinerne hadde en mild tilnærming til klosterlivet, cistercienserne var mer aggressive i møte med omgivelsene og fokuserte på streng disiplin.

Cistercienserne mente at de var de eneste sanne etterfølgerne av Benedikt. Augustinerne etablerte en egen tradisjon, men var ikke i opposisjon til benediktinerne.

Men begge ordener søkte til den tidlige historien for å finne belegg for sine valg.

Augustinerne gikk tilbake til kirkefedrene, særlig Augustin. Cistercienserne kunne ikke gå så langt tilbake, de ville revitalisere Benedikts regel, men hevdet likevel at dette var kjernen i evangeliet.

De to retningene fikk senere sine arvtakere. Cisterciensernes arvtakere var fransiskanerne, mens augustinerne ble etterfulgt av dominikanerne.

Forskjell på liv og lære Dessverre var det ikke alltid samsvar mellom ordenenes høye idealer og det

REFORMASJONEN

daglige liv. Cisterciensernes ideal gikk ut på selvfornektelse (det var forbudt å spise kjøtt), fattigdom, enkelhet, renhet og av å leve tilbaketrukket. Men mange vanlige folk opplevde ordenens medlemmer ganske annerledes. De klaget over munkenes arroganse, aggressivitet, strenge disiplin og grådighet. Ønsket om å leve tilbaketrukket fra verden, førte til at cistercienserklostrene ble etablert langt fra bysentra. Ordenen ønsket ikke finansiell støtte fra herskere. Likevel ble cistercienserne både innflytelsesrike og velstående. Noe av grunnen til deres suksess ligger i den organisasjonen de etablerte. Ordenen distanserte seg fra lokale myndigheter, men hadde en streng indre justis etter militært mønster. Livet i klosteret var strengt regulert.

Abbaye Sainte Marie de Valmagne i Sør-Frankrike ble opprettet som et benediktinerkloster i 1138, men ble et cistercienserkloster tjue år senere, etter et dekret av pave Hadrian IV. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

Økonomisk suksess for tiggermunker Cisterciensernes økonomiske suksess kom fra deres effektive bruk av lekbrødre. Disse lekmennene var ikke fulle klosterbrødre, men måtte likevel avlegge munkeløfte. De levde et strengt regulert liv og var analfabeter. Det var et krav at de ikke skulle ta utdannelse. Denne gruppen menn kunne telle fire ganger så mange som de regulære munkene og utgjorde en lojal arbeidsstyrke på cisterciensernes landbrukseiendommer. Trolig har vanskeligheter med å skaffe seg annet arbeid vært en vesentlig faktor for menn til å gå inn i så ufordelaktige arbeidsforhold. Løftet om evig liv til analfabetene kan også ha vært et motiv for å slutte seg til klosterbrødrene. Men hundre år etter at det første cistercienserklosteret ble opprettet, begynte lekbrødrene å gjøre opprør. Disse opprørene kom med jevne mellomrom fram til ordningen ble avviklet på slutten av 1200-tallet.

En streng regel som forbød utsmykning av både bygninger og klær, førte til at cistercienserne ikke brukte særlig med penger.

Men deres billige arbeidskraft i landbruket førte til store overskudd. Hva skulle de bruke alle pengene til? Jo, til å investere i større landområder, og klostrene ble etter hvert mektige landeiere.

Det var særlig i randsonen av det utviklede Europa at cistercienserne enten mottok som gave eller kjøpte store landeiendommer, som etter hvert ble utviklet til lønnsomme gårdsbruk.

En av de svært store cistercienserklostrene er klosteret Les Dunes opprettet ved Furnes i Belgia i 1107. På slutten av 1200-tallet hadde klosteret 120 munker, 248 lekbrødre og en eiendom på drøyt 100 kvadratkilometer. Cistercienserne var følgelig en svært stor aktør i det lokale landbruket. Men klosterets egne annaler viser at det gikk brått nedover med munkefellesskapet i løpet av det 14. århundre. Det ble færre munker, noe som betød et mer komfortabelt liv for dem som ble igjen. Etter hvert ble tilværelsen mer og mer luksuriøs for munkene som var igjen. Mennene som i utgangspunktet skulle leve et spartansk liv, la seg til en livsførsel som var det stikk motsatte. Det som hadde begynt som en reformbevegelse, endte opp som en reaksjonær kraft i møte med endringene i europeisk samfunnsliv i senere middelalder.

Massakre av annerledes tenkende Cistercienserne var kjent for sin nærmest militære disiplin og strenge kommandolinjer. Det var derfor naturlig å engasjere dem i flere av korstogene. Arnaud Amalarikus var abbed ved cisterciensernes opprinnelige kloster i Citeaux. Han ble utnevnt til pavelig legat og hadde en svært sentral rolle i korstoget mot albigenserne på begynnelsen av 1200-tallet. Han var kommandant for styrkene som stod for massakren i Beziers i Frankrike 22. juli 1209.

Albigenserne hadde en tro og praksis som avvek fra standard ka-

Det som hadde be­ gynt som en reform­ bevegelse, endte opp som en reaksjonær kraft.

tolsk tro (katarisme). Det ble ikke akseptert i Rom. Med et massivt korstog i Sør-Frankrike forsøkte de geistlige myndighetene å utrydde albigenserne og deres tro. Sommeren 1209 søkte en gruppe albigensere og valdensere tilflukt i Beziers. Hæren på jakt etter kjettere slo leir utenfor byen og den lokale biskopen forsøkte å forhindre et blodbad ved å forhandle og få katolikkene ut av byen.

Han lyktes ikke. En grusom massakre ble resultatet. I rapporten Arnaud Amalarikus sendte til paven, står følgende: «Vi sparte ingen, uavhengig av stand, kjønn eller alder, og drepte med sverdet nesten 22 000 mennesker.» Soldatene hadde vært engstelige for å drepe både katolikker og de såkalte kjetterne. Arnaud skal ha svart: «Drep dem alle, for Herren kjenner sine.»

Hendelsen over er et grelt eksempel på at hele samfunnet i middelalderen søkte å opprettholde et homogent samfunn og at kirken brukte svært brutale midler for å sørge for at avvikende tanker og holdninger ble slått ned.

Kirken i Abbaye Sainte Marie de Valmagne. Klosteret tilhørte cistercienserordenen fram til klostrene ble konfiskert av staten under den franske revolusjon. Hele klosteret ble solgt intakt i 1791. Den nye eieren omgjorde kirkerommet til lager for vin på store eikefat. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS. 11

Det er fire ganger så mange barn som kommer på adventistskolen i Juba i forhold til situasjonen da vi søkte om midlene, forteller Margit Wærn fra ADRA. Hun har nettopp kommet tilbake fra Juba i Sør-Sudan. Foto: Margit Wærn, ADRA Norge

ADRA gavekonto 3000 .30.31035 Vipps: ADRA #19543 www.adranorge.no.

Mat bidrar til stabilitet Gry Haugen, ADRA Norge Optimismen var stor da Sør-Sudan ble et selvstendig land i 2011. Nå er situasjonen en helt annen. Med konflikten som eskalerte både i desember 2013 og igjen i juli 2016, har mye av håpet forsvunnet. Vil barna overleve dette? Skal barna være de som fører konflikten videre? Vil dette være deres liv?

ADRA Norge fikk i 2016 bevilget 10 millioner kroner fra Norad, i tillegg til ordinær programstøtte, for å gi mat til barn og sørge for barnevennlige områder, rent drikkevann og gode sanitærforhold for barn ved fem skoler i og omkring hovedstaden Juba. ADRA Norges programsjef, Margit Wærn, har akkurat vært og jobbet med prosjektet i Sør-Sudan:

Margit, hva tenker du etter å ha kommet hjem fra Sør-Sudan?

– Jeg er overveldet over behovene og sikkerhetssituasjonen, men også positivt glad for at ADRA faktisk er med og gjør en stor innsats for barna, lærerne og foreldrene, sier Margit. Hun forteller at antallet barn som får hjelp ved Adventistskolen i Juba, har økt fra opprinnelig 150 til 450 barn etter at ADRA sørget for å gi dem grøt en gang om dagen. Barna kommer til skolen ikke bare for å lære, men for å kjenne på noen timer med lek, læring og å bli mett i magen. Margit forteller at grøten som de får, er næringsberiket, fordi flere av dem er sultne og lider av mangelsykdommer.

– De barnevennlige områdene vi klarer

å skape, betyr alt for disse barna. Det er ikke bare skolebarna som trenger denne maten. Mange har med seg småsøsken og eldre søsken, og derfor har tallet på barn vi hjelper, økt, og det er tilsvarende situasjoner på de andre skolene vi hjelper.

Margit, hvordan ville hverdagen vært om disse barna ikke hadde fått slik hjelp?

– Mange av dem ville ikke fått mat den dagen. Det er realiteten, og det setter vårt arbeid i perspektiv. Dette er livsviktig arbeid! Takk til alle som er med og gir, slik at vi kan fortsette med dette programmet!

Det er den norske ambassaden i Juba som har vært pådriver for støtten gjennom ADRA. Mat er med og bidrar til stabilitet og ro. Kan vi holde Juba stabil, hjelper det hele landet, er også ambassadens tanke.

Aleppo trenger vår hjelp!

Britt Celine Oldebråten, ADRA Norge De siste fem årene har Syrias nest største by, Aleppo, vært hardt utsatt under borgerkrigen, og de siste to til tre årene har den østre delen av byen vært utilgjengelig.

Rent vann og husly er de største behovene akkurat nå. Det som var av vannsystemer, har blitt skadet eller er fullstendig ødelagt.

ADRA jobber med å skaffe vann til befolkningen og sikre at barna får gå på skole.

Aleppo har vært delt mellom øst og vest siden 2012, og befolkningen har levd under beleiring i fire år. Mot slutten av 2016 ble det gjort et forsøk på å innta ØstAleppo, noe som resulterte i mange omkomne og over 110 000 internt fordrevne flyktninger. Evakueringen fra Øst-Aleppo sluttet 22. desember, og alle områder er nå under kontroll av syriske myndigheter, og 12

det er våpenhvile.

Flyktningene bor i midlertidige hjem, sentere, skoler, moskeer, i uferdige bygninger, eller hos familie og venner. VestAleppo har mottatt en stor flyktningstrøm, som setter økt press på den allerede hardt prøvede befolkningen i området og infrastrukturen rundt. Det haster med å få skolene i gang igjen for barna. ADRA-nettverket skal bidra med å rehabilitere og sikre skolebygg.

Det koster å hjelpe. 1 250 kroner er prisen for å reparere vannsystemet i privathjem, 6 650 kroner koster en vanntank, rehabilitering av klasserom koster 17 000, og rehabilitering av en brønn koster 125 000 kroner.

Behovene i Aleppo er store. ADRA-nettverket skal blant annet bidra med å rehabilitere og sikre skolebygg. Foto: ADRA Syria.

g til ig utdannin v tl e lh e h ir flere a ADRA g og lærere i m o d g n u d oss barn, nd. Bli me la te s ig tt livet! verdens fa uligheter i m få a n r r! a og la b t. Det haste r o k r e n e Barndomm Hvordan?

r livet: en o f n n e V i l B ost og send i p i e kupongen

denn rge.no/g - Klipp ut ww.adrano w : en anken id ts et n selv i nettb - Send fra AvtaleGiro e tt A re R p p D o A - Du kan eld fra til skjemaet. M d e-post til uten dette n se r en første 88 00 elle (tlf. 31 01 få tilsendt d g o ), o n e. rg eret. o n m ra u e kidn m post@ad vil innehold trukket autom so en ra faktu pet bli et faste belø r måned.

Videre vil d den 20. hve in d en to n o matisk fra k

Håp for i dag Håp for i morgen Håp for fremtiden

g ør det muli barhet og gj ig ts ig ru ld o fo gf r an t gi Venn for live ig støtte. Ditt bidrag m tl en å motta off lpe flere! sammen hje ss o a L s. re gjø N

I VERDE NDRER V A R O F N SAMME GEN OM GAN – ETT LIV

JA TAKK – jeg ønsker å støtte ADRA Norge og betale med AvtaleGiro.

Mottager: ADRA Norge, kontonr. 3000 30 31035.

Jeg ønsker å gi: *Beløpsgrense:

150 kr

250 kr

Annet beløp per måned: kr

kr per trekk/mnd

Fødselsnummer: (11 siffer må oppgis om du ønsker skattefradrag) Belast min konto nr.:

Jeg ønsker ikke varsel i forkant av trekk

KID-nummer (Fylles ut av ADRA Norge) Navn: Adresse: E-post:

Telefon:

Dato Signatur: *Maksimums beløpsgrense pr. trekk / mnd settes til kr 1 000,- hvis ikke annet fylles inn.

Send kupongen i konvolutt til ADRA Norge Postboks 124 3529 Røyse 13

ERFARING

En muslims erfaring Mona Akram Jeg er en kvinne på 26 år med muslimsk bakgrunn. Jeg har opplevd grov vold fra min tidligere ektemann i fire lange år. Men en dag møtte jeg en person som ga meg tilbake troen på livet og en ny forståelse av Gud. Derfor kaller jeg meg i dag halvt muslim, halvt kristen. Det som har skjedd, er et mirakel.

Min storesøster jobber i dagligvarebutikk. I mars i fjor trengte hun en vikar til jobben, fordi hun selv skulle reise bort en måneds tid. Derfor spurte hun om jeg kunne ta jobben for henne mens hun var på reise. Jeg var arbeidsledig og trengte penger, så jeg sa selvsagt ja til det.

Bare noen dager etter at jeg hadde begynt i jobben, kom det inn en mann som skulle kjøpe litt sjokolade og en avis.

Det var ikke mange kunder i butikken, og jeg liker å møte kundene på en hyggelig måte. Da mannen kom til kassa, sa jeg litt skøyeraktig: «Pass på så du ikke spiser for mye sjokolade, du kan få sukkersyke.»

Med en litt mer alvorlig tone føyde jeg til: «Kroppen er en fin gave fra Gud, den må vi ta godt vare på.»

Dagen etter kom mannen tilbake med en gave. Det var boken Syner om endetiden av Uriah Smith, utgitt av Vintreet Media.

Etter en lang dag på jobb, begynte jeg å lese boka. Der fikk jeg svar på mye jeg hadde lurt på lenge.

Da jeg gikk på jobb igjen, hadde jeg lest halve boka og hadde masse å snakke om.

Jeg ventet spent på mannen, men han kom ikke den dagen. Men da han kom tilbake neste gang, fikk vi snakket om de bibelske profetiene boken omtalte. Det ble den første av mange samtaler om Bibelen.

Foreldrene mine har gitt meg en god oppdragelse og fortalt meg at det finnes kun en Gud, og jeg hadde alltid hatt interesser i religion, jeg likte å utforske ting.

Derfor var samtalene om troen, Koranen og Bibelen så interessante for meg. Gradvis åpnet det seg en helt ny forståelse av Gud. Sommeren 2016 bestod jeg endelig norskeksamen på videregående og hadde 14

Øyvin Listau hjalp Mona Akram til et nytt syn på Bibelen og kristendommen. studiekompetanse. Jeg skulle begynne på universitet i en annen by. Derfor måtte jeg flytte fra Oslo og var usikker på om jeg noen gang kom til å treffe den hyggelige mannen igjen.

Men da jeg flyttet, ble jeg lurt. Jeg hadde svart på en annonse og fått hybel hos en dame. Men i annonsen stod det ingen ting om at hun hadde en stor førerhund. Da jeg flyttet inn, fikk jeg sjokk. Etter en natt i denne hybelleiligheten, var jeg fortvilet. Jeg ringte min mor, som var syk, og snakket litt med henne om at jeg ikke trivdes der jeg hadde flyttet inn og trengte hjelp. Men min mor hadde ingen mulighet til å hjelpe meg.

Så kom jeg til å tenke på mannen fra butikken. Jeg hadde begynt å stole på ham.

Da jeg ringte ham, begynte mirakelet å skje. Han ville hjelpe meg. Han kjøpte billett og kom til meg i løpet av noen timer.

Han hjalp meg med å finne et trygt og godt sted å bo og fikk meg godt i gang med studiene i en ny by.

Denne mannen lærte meg å takke Gud for alt. Til og med på dårlige dager kan vi takke Gud og sette pris på det vi har. Med andre ord har han betydd en stor forandring i mitt liv. Jeg som var muslim, ble til

en muslim og syvendedags-adventist på grunn av mannen.

Julen 2016 ble spesiell. På skolen hadde jeg hørt at jul betyr ferie, nisse og juletre.

Men denne mannen lærte meg at julen er en høytid for å feire at Guds Sønn, Jesus, ble født. Det jeg lærte på skolen, var ikke det viktigste med julen.

Mennesker som gjør gode gjerninger, blir aldri glemt. Øyvin Listau, kasserer i Ulsrud menighet, er mannen jeg møtte i butikken. Det er han som har åpnet en ny verden og en ny forståelse for meg.

Jeg skulle ønske det fantes flere slike fantastiske mennesker. Øyvin Listau har lært meg å tro, å utforske og ikke gi opp. Han har gitt meg en ny forståelse av religion, og gitt meg troen på kjærligheten.

Mange av mine jevnaldrende lo av meg da jeg ville snakke om religion. Men gjennom samtalene med Øyvin Listau har jeg fått en bekreftelse på at religionen er viktig.

Jeg er veldig takknemlig for det han har betydd for meg.

Nå har jeg begynt å gå i Adventistkirken i den byen der jeg studerer. Sannheten er jo at jeg tenker på meg selv mer og mer som en adventist. Det ligger an til flere gode forandringer i livet mitt i 2017.

Lovsangsteamet lever seg inn i sangen.

Andrine Holte intervjuer Johanne Bruntland, Sedrick, Isingizwe og Daniil Panfilov om hva det vil si å være et medmenneske.

Hva vil det si å vokse?

Tekst: Claes Lundström Foto: Patrícia Weber Når jeg skriver dette, er det tirsdag kveld.

Jeg har nettopp kommet hjem etter å ha hatt andakt og noen givende samtaler på internatet. I dag var det en av guttene som hadde det ganske tøft med vanskelige tanker som hele tiden presset seg på. Det var godt å få snakke med hverandre og med Jesus. Da jeg forlot rommet hans, tror jeg begge følte at vi hadde vokst litt.

Men la oss se tilbake noen dager. Sist helg hadde vi besøk av en gjeng herlige 10. klassinger som kanskje kommer hit til høsten. Som vanlig var det fredagskveldsmøte. Det var ungdomslagets styre som var ansvarlig for møtet denne gangen. Da vi begynte planleggingen, var det ingen tvil om at de gjerne ville ta tak i dette. Inspirasjonen fløt, og det tok ikke lang tid før de bestemte seg for temaet, nemlig medmenneskelighet, med fokus på Jesu ord om kjærligheten til vår neste. Da fredagen kom, var alt på plass.

Alt var planlagt og klart. Musikk og lovsang, innlegg, aktivitet, bønn, dikt og film. Det var et flott møte, og jeg tror at både de som var til stede, og de som hadde ansvar for programmet, hadde vokst litt som mennesker, både åndelig og erfaringsmessig.

Da sabbaten kom, var det på nytt mulighet til å vokse. I en av våre sabbatsskoleklasser hjelper noen av elevene til med praktiske oppgaver, og da gudstjenesten begynte, var det ungdommer både bak i teknikken og på podiet i aulaen. På podiet var de aktivt med på å lede lovsangen, og bak hadde de full kontroll over at lyd, bilde og strømming fungerte. Tidligere samme morgen hadde “Sananina”, det lille koret vi har her på Tyrifjord, reist til Oslo for å være til stede ved gudstjenesten i Betel menighet. Med

sangens hjelp fikk de mulighet til å formidle Guds nærhet til dem som var tilstede. Slike aktiviteter, som ikke bare skjer på spesielle sabbater, men som stadig skjer her på Tyrifjord, er en naturlig grobunn for vekst.

Mandag ettermiddag møtte jeg ei jente som er med i bønnegruppen som samles på mandagskvelder. Siden hun er ansvarlig, ville hun få tak i litt snaks som man kunne spise mens gruppen var samlet. Vi snakket med kjøkkenet og fikk dette på plass. Hun tok et selvstendig ansvar og planla godt. Jeg er sikker på at hun vokser gjennom oppgaven hun har som leder for bønnegruppen, og at de som er med på bønnesamlingen, vokser både i åndelig og praktisk erfaring.

På onsdag er det en av guttene som skal ha andakten. Han skal snakke om hvor viktig det er å prioritere og ta riktige beslutninger i livet. Jeg har en følelse av at både han og de som er til stede på andakten, kommer til å vokse.

Den åndelige veksten på Tyrifjord er svært individuell. Noen ganger går den fort

og blir veldig intensiv. Andre ganger ser man knapt noen vekst i det hele tatt. Men jeg vet at veksten skjer. Vi vanner på forskjellige måter og gjennom forskjellige aktiviteter, men det er Gud som gir vekst (1 Kor 3,6).

På andakten i kveld snakket vi om hvor viktig det er å vise og si at vi er glade i hverandre, ut fra Jesu ord i Joh 13,34 om at vi skal elske hverandre på samme måte som han har elsket oss. Vi kom frem til at det ikke alltid er så lett, men at vi har fått i oppdrag å formidle Jesu kjærlighet til hverandre gjennom det vi sier og gjør. Som avslutning fikk de en oppgave. De skulle sende en SMS til mamma eller pappa med budskapet om at “jeg er glad i deg”. Kanskje nettopp du fikk en slik hilsen fra din unge og håpefulle?

Jeg tror du vokste litt da, ikke sant? Enten din sønn eller datter er her på Tyrifjord eller ikke, så kan du gjøre en stor innsats for å styrke deres åndelige vekst.

Du kan be for dem. Du kan fortelle dem at du er glad i dem. Da er jeg helt sikker på at veksten kommer!

Teknikerne som gjør en skikkelig innsats for å få alt til.

15

Volleyballcupen 2017 Tekst: Karina Dunseth Foto: Patrícia Weber Fredag 13.januar 06.00 Frokost på Tyrifjord. Trøtte elever tusler rundt i matsalen og forbereder seg mentalt på en 11 timer lang busstur til Ekebyholm i Sverige for å delta i Adventistkirkens Nordisk volleyballcup.

Både herre- og damelaget samlet.

18.00 Framme på Ekebyholm, kveldsmat og innlosjering på rom eller klasserom.

19.00 Kveldsmøte i kirken. Allsang og andakt om «The winning man» som det er lurt å ha med dersom man vil være på «The winning team» i livet.

21.00 Fika (svensk ord for snacks-ish), prat, kos, sove godt og drømme søtt.

Lørdag 10.00 Bibelquiz med fire representanter fra hvert land. Danmark vinner knepent over Norge, som kommer på delt 2. plass.

11.30 Gudstjeneste med Bobby Sjölander, allsang og innslag fra alle landene. Hele det norske laget synger «Jesus elsker alle barna» som sitt bidrag, og er med dette med på å spre godt humør i salen.

13.00 Middag

Damelaget spiller mot svenskane.

16

14.00-ish Gutte- og jentelagene samles. Kapteinene Camilla Wiik og Morten Holm snakker taktikk med lagkameratene sine og gjør seg klare til kamp.

15.00 Solnedgangssamling i kirken.

15.30 Åpningsseremoni.

16.00 Kampene settes i gang.

Heiing, restitusjon og spill om hverandre. Gutta gjør en formidabel innsats i sine kamper. De spiller jevnt med de andre lagene, og etter en veldig spennende kamp mot Danmark, må danskene se seg slått av de norske heltene i åpningsrunden. Jentelaget gjør det også godt, og må kun se seg slått av finnene.

23.00 Sove.

Søndag 08.30 Litt slitne hoder, armer og ben etter gårsdagen, men frokosten inntas og mentale forberedelser for semifinalene settes i gang.

10.00 Semifinaler for de norske. Gutta mot Finland, jentene mot Sverige. Det holder dessverre ikke for gutta denne gangen. Jentene ser også ut til å slite når de ligger under etter første sett, og det er jevnt inntil de skjerper seg og drar fra Sverige i siste settet. Jentene er i finalen!

11.00 Bronsefinale mellom de norske og de danske gutta. Ifølge Kristoffer Robin Thunem fulgte det norske guttelaget bibelske prinsipper, og tenkte derfor at de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første. De norske endte derfor opp med en god 4. plass.

12.30 Det er klart for jentenes finale: Norge mot Finland. Det er jevnt mellom lagene, og det er ingenting å si på heiaropene fra sidelinjen! Men selv om stemningen og lagmoralen var på topp, måtte de norske jentene til slutt ta til takke med sølvet. På guttesiden var det de på hjemmebane (altså svenskene) som tok seieren, til stor jubel hos publikum.

18.00 Videre utover kvelden var det restitusjon og kos på skolen.

Det ble spilt spill, stiftet bekjentskap med svensker, spist iskrem, og Daniil Panfilov representerte Norge godt ved å vinne håndbakkonkurranse mot svenskene.

Mandag 06.00 Frokost og tid for å gjøre seg klare til avreise Ca.18.00 Tilbake på TVS. Tre dager etterpå: Hilja Fønnebø om turen: «Jeg synes det var

Gabriel Hjortland, Linea Søgaard og Mille Blaschek åpner programmet med en sang.

Njål Næss i full smash. veldig artig og sosialt. Jeg ble bedre kjent med mange som jeg reiste sammen med, og folk fra de andre landene. Høydepunktet var å heie på de forskjellige lagene.»

Neha Ikram og Linea Søgaard klare til å ta imot besøk.

Besøkshelg Tekst: Linea Søgaard Foto: Patrícia Weber Vi fikk en liten visitt av i underkant tjue «tyrifjordturister» den siste helga i årets første måned. Da de ankom, gikk praten i ett, og etter kun noen øyeblikk var det klart for fredagkveldsmøte.

«Medmenneskelighet» var temaet ungdomslaget hadde bestemt seg for. Møtet var fylt med nye sanger, nye tanker og best av alt: nye mennesker.

Lørdag morgen var det, som vanlig, både bibelstudium og gudstjeneste. Deretter fikk ungdommen mulighet til blant annet å tilbringe tid ute, i gymsalen og i svømmehallen. Kveldens program var kalt «Tyrifjord minutt for minutt», der de små, men spesielle minuttene i skolehverdagen ble presentert. Bilder, sang og «fleip eller fakta» gjorde at salen ble revet med og deltok gjennom applaus og latter. Videre gikk turen inn i gymsalen, der Bethany Martin og Sondre Weum hadde utfoldet sine kreative evner gjennom planlegging av lek og aktiviteter, noe som endte i stor suksess.

Café Arken åpnet, og inn steg alle og enhver for å smake litt på kake, is og fruktsalat. Selvfølgelig ble vi også et hakk bedre kjent under besøket og gleder oss stort til å se dem igjen neste år.

Rektor informerer, orienterer og passer på at alle har det bra.

Lek og moro i gymsalen.

17

Kommer til Tyrifjord Tekst: Karina Dunseth Jeg liker Tyrifjord fordi det er stedet der det er egne uker satt av til bønn og fellesskap, jeg kan spille vannpolo med venner, ha “late night talks” med venninner, være med på “afterglow” i klassegangen, bade i fjorden i januar og få gjort skolearbeid i fellesskap med medelever. Tyrifjord gir meg mange små øyeblikk som til sammen utgjør noe jeg vil kalle ekte livsglede.

Rektor har ordet...

Profetene i Det gamle testamentet hadde en dobbeloppgave. De skulle gi råd og veiledning til ledere i Israel om å finne løsninger på utfordringer, og de skulle forutse hva utfallet ville være av ulike måter å forholde seg til problemer på.

For å unngå en ensidig oppmerksomhet på bare utfordringene alene, søkte profetene ofte å løfte disse opp på et annet nivå for å få et mer helhetlig perspektiv. Et eksempel er kong Salomo, verdens viseste person, som ble konfrontert med to kvinner som påberopte seg morsrollen til et barn. Utgangspunktet for

18

saken var påstand mot påstand. Salomo prøver i stedet å se hvem som har morsmotivasjonen av de to – og foreslår å dele barnet i to. Slik løser han utfordringen.

Hver enkelt av oss må forholde seg til utfordringer og ta valg for å fine løsninger. Da er det viktig å ikke stirre seg blind på en problemstilling, men løfte utfordringen opp på et nivå som setter den i perspektiv. Til dette trenger vi visdom og forstand.

I Ordspråksboken skriver kong Salomo gjentatte ganger at Gud kan gi slik visdom og forstand.

Styrkår Dramstad

ANNONSE

Foto: Øystein Klausen/ADAMS

inviterer til

Jubileumskonsert Bøler kirke 29. april 2017 kl. 18.00.

Onsdag 8. januar 1992 hadde Triangelos sin første øvelse. Etter 25 år og mer enn 1000 øvelser er vi absolutt levende. I år har vi altså 25-års jubileum!

Triangelos har sunget i kirker og menigheter mange steder i Norge, fra Mandal i sør til Tromsø i nord. Koret har også holdt konserter i Finland, Danmark og Sverige. Navnet vårt, Triangelos, henviser til de tre englers budskap i Åpenbaringen 14, som er viktig for mennesker i vår tid.

ETTERLYSNING Vi vil gjerne komme i ko ntakt med deg som har sunget i Triang elos tid­ ligere. Vi planlegger nem lig et stort kor til jubileumskonserten den 29 . april.

Meld deg på til: post@tria ngelos.no innen 31. mars, så får du noter og øve-program.

Foto: Kjetil Ree, Wikimedia Commons.

19

LANDSINNSAMLING TVS

Ungdommer, fysisk aktivitet, sol og frisk luft henger sammen Av Melissa Hope Det fins vel ikke et vakrere syn enn å se ungdommer ute i solen som driver med fysisk aktivitet, som ler og koser seg sammen.

I disse skjerm-tider hvor de fleste stirrer nedfor seg mens de bærer på en mobil, uten å se hvor de går eller høre hva som skjer rundt dem, ønsker TVS å stimulere til andre aktiviteter enn akkurat «mobil-stirring».

Selv om TVS har volleyball-lag og fotball-lag i divisjoner, basketball med menigheten hver søndag og innebandy-lag som drar på Vinterfestival hver januar, så fanger ikke disse aktivitetene alle elevene.

Mange driver med egentrening, mens andre ikke mosjonerer i det hele tatt.

TVS ønsker å stimulere til mer uteaktivitet ved å tilby flere varierte muligheter. Derfor ønsker skolen flere utendørs treningsapparater som er utviklet for å stimulere til fysisk aktivitet, med eller uten treningstøy.

Dette må være apparater som er laget av materialer som trenger minimalt med vedlikehold, og som oppmuntrer til aktivitet.

Det mest aktuelle stedet å plassere disse apparatene, er like i nærheten av sandvolleyballbanen ved jenteinternatet. Gymnastikklærer Ketil Hjortland ønsker at alle elevene skal finne seg en sportsaktivitet de trives med, og uteapparater vil hjelpe til med dette.

Adventistene er kjent for å legge vekt på en sunn livstil, med mosjon, frisk luft og nok 20

TVS ønsker trenings­ apparater som er ut­ viklet for å stimulere til fysisk akti­ vitet, med eller uten treningstøy.

Foto: Olesya Turchuk/Shutterstock

sollys. Ved å trene ute, vil tre av de åtte helsenøklene bli dekket. Summen for uteapparatene er satt veldig lavt, kun 60 000 kroner. Når man ser på priser for apparater som ligger til salgs, så koster de fra 10 000 kroner pr. stk. og oppover. Det er derfor lagt inn søknader til Sparebank-stiftelsen og DnB-stiftelsen om å være med å hjelpe økonomisk til akkurat dette prosjektet. Det hadde vært flott med både tennisbane og ballbinge, som også kunne bli brukt av barne- og ungdomskolen i tillegg, men det vil koste flere hundretusen kroner å få til.

Glenn Richard Hope går sitt første år på elektro. Han trives veldig godt.

Selv om det sto mellom å gå idrettslinja på Voss eller å dra til TVS, så er han glad for at han valgte det siste alternativet. Jeg spurte ham om hva han gjerne ville ha sett utenfor bygningene.

– Pull-opp stenger og klatrestativ

for mange forskjellige øvelser hadde vært supert. Det hadde gitt muligheter for å trene kroppsvekt-trening.

Fotballbane med kunstgress, skaterampe og trampoline hadde vært fett, svarer Glenn Richard. Han tror slike fasiliteter ville dratt enda flere gutter til skolen.

– Dette er veldig dyrt, spesielt kunstgressbanen, men det er jo lov å drømme, sier han.

Da jeg selv var på TVS sist, prøvde jeg å måle opp hvor langt det var rundt den nåværende fotballbanen.

Det var ca. 200 meter. Jeg så for meg en friidrettsbane med sandkasse og løpebane rundt banen. Som Glenn Richard sa, det er lov å drømme.

Uansett hvor mange apparater som kommer til, så blir det et flott løft for uteområdet, og vi håper det vil øke trivselen for elevene på stedet og oppmuntre til at flere unge søker til skolen.

LANDSINNSAMLING TVS

INNSAMLING NÅ

Toaletter internat Mål: 350 000

PROGRESJON Vi samler inn til ett prosjekt om gangen, og her vises hvilke prosjekter som er finansiert og hvilke som er de neste i rekken. Rekkefølge og beløp kan bli endret.

Renovasjon av tak A Toaletter internat

Konto: 3000.30.33003 Vipps: "Landsinnsamling TVS" Innsamlet totalt:

Parkeringsplasser Klasserom B og C Oppgradering spisesal

1 079 576

Givere (minimum): Menigheter: Dager til innsaml. slutt:

Ny el. hovedtavle

242

Dagligstuer internat

8

Gangsti opp til busstopp

594

Sidedører aula Status: 278 176

Oppdatert t.o.m 13.02.2017

Fornyelse elevrom

Fint med nye treningsapparater Treningsapparater ute vil bli veldig bra. Disse fire dagelevene synes det er veldig bra å være elever ved Tyrifjord videregående skole, og de liker at mange mennesker over hele landet samler inn penger til å gjøre en god skole enda bedre.

F.v.: Karine Wik Risøy, Mia Johansen, Adeline Kristin Lysvoll og Andrine Mykleseth Myhre er første års elever på studiespesialisering. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Betalingsinformasjon

Foto: malkovkosta/Shutterstock

Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr. 72935 Kontonummer: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse

Tyrifjord videregående skole ønsker å stimulere til større grad av fysisk aktivitet blant elevene. Enkle treningsapparater som kan stå ute hele året, vil bidra til det.

Betaling fra utlandet: IBAN NO263000303300 BIC/SWIFT SPSONO22 Det er mulig å øremerke gaver.

Dersom du ønsker skattefradrag for din gave, kan du melde fra om det til Morten Fjelmberg, på adressen over, eller: morten.fjelmberg@tyrifjord.vgs.no. Meldingen må inneholde fullt navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer). Maksimalt fradrag for 2016 er kr. 25000,-, minimumsbeløpet er kr. 500.

21

HELSEKONGRESS

Nytt liv for helsearbeiderforeningen Av Tor Tjeransen Adventistkirken bør være kjent som menigheten som hjelper mennesker til et bedre liv. Det var hovedtanken da 150 helsefagutdannede og pastorer møttes til stiftende generalforsamling for SAHA, Syvendedags Adventistenes Helsearbeiderforening, den første helgen i februar.

En liten gruppe helsearbeidere hadde forberedt gjenopplivingen av helsearbeiderforeningen. I 1970- og 80-årene var foreningen veldig aktiv, men av forskjellige grunner gikk den i oppløsning.

Helsekongressen på Quality Hotell Mastemyr var en helg full av inspirasjon til å drive helsemisjonsarbeid.

Anders Wiik, medisinstudent som skal være ferdig med studiet til sommeren, holdt et engasjerende foredrag om hva helsemisjonsarbeidet skal innebære.

Vi må gjøre noe godt for nærmiljøet fordi det er riktig.

Wiik fortalte historien om hvordan John Harvey Kellogg følte et stort ansvar for foreldreløse barn i Battle Creek, men ikke fikk noe støtte fra Adventistkirken, til tross for at ledelsen mente at det var et viktig arbeid han ønsket å begynne. I 1879 kunne Kellogg melde til Generalkonferensen at han var i gang med å bygge et barnehjem, The Haskell Home, på grunn av en stor donasjon fra en dame som ikke var medlem av menigheten.

Kellogg stilte et retorisk spørsmål til delegatene til Generalkonferensen: «Har verden noen gang hørt om oss som et folk spesielt interessert i velferden til den enkelte?»

Wiik viste hvordan Ellen G. White stadig henviste

til de praktiske tjenestene som nevnes i første del av Jesaja 58 som en modell menigheten skulle følge.

– Vi må gjøre noe godt for nærmiljøet fordi det er riktig, sa Wiik, og la til: – Selv om det ikke stilles et eneste spørsmål om Jesus, skal vi se det som en suksess 22

Det nyvalgte styret for SAHA, Syvendedags Adventistenes Helsearbeiderforening, etter generalforsamlingen. F.v.: Allan Fjelmberg, Anders Wiik, Carina Schinagl, Hanne Lise Aune, Linn Helene Stølen, Svanhild Stølen, Marika Reistad Pettersen, Sandra Bjørk Olafsdottir og Fredrik Lillbäck.

Andreas Hjortland var ikke til stede da bildet ble tatt.

Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.

Anders Wiik (t.v) var ordstyrer under den stiftende generalforsamlingen for SAHA, Syvendedags Adventistenes Helsearbeiderforening.

Svanhild Stølen har koordinert arbeidet med å få liv i helsearbeiderforeningen igjen. Linn Helene Stølen sørget for å skrive referat fra stiftelsesmøtet. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

hvis vi har hjulpet andre.

Ellen G. White skrev: «Det er bare ved uselvisk interesse for dem som trenger hjelp at vi kan gi en praktisk demonstrasjon av evangeliets sannhet» (Review and Herald, 4. mars 1902).

Det er en tydelig entusiasme hos mange med helserelatert yrkesbakgrunn til å organisere den frivillige tjeneste for å kunne yte bedre hjelp til våre nærmiljø.

Dette er helt i kjernen av Adventistkirkens verdier.

Trofasthet, raushet og samfunnsansvar var de tre verdiordene som ble vedtatt under Adventistkirkens generalforsamling i 2015. Nå er dannelsen av SAHA et viktig skritt på veien til å virkeliggjøre disse verdiene.

Styret som ble valgt for SAHA, består av disse personene: Svanhild Stølen (leder), Hanne Lise Aune, Allan Fjelmberg, Andreas Hjortland, Fredrik Lillbäck, Sandra Bjørk Olafsdottir, Marika Reistad Pettersen, Carina Schinagl, Linn Helene Stølen og Anders Wiik.

Foreningen skal blant annet: • Motivere og kvalifisere helsearbeidere til engasjement for SDAs helseprofil og menighetens helsearbeid • Bidra til faglighet innenfor helsearbeidet • Være en ressurs for pastorer, ledere og menighetsmedlemmer innen personlig helse og helsearbeid • Være en ressursbank med fagpersonell, materiell, utstyr og misjonskonsepter • Samarbeide med, og gi veiledning og opplæring av menigheter, institusjoner og grupper • Skape kontakt og fellesskap mellom SDAs helsearbeidere og studenter • Arrangere kurs, seminarer og kongresser • Være en ressurs for DNUs helseavdeling Helsekongressen var fylt av både presentasjoner for å inspirere og motivere til helsemisjonsarbeid og faglige foredrag. Fra USA kom David Williams, professor i folkehelse ved Harvard University, og Peter Landless, leder for Generalkonferensens helseavdeling. Leder for helseavdelingen i Trans-Europeisk divisjon, Torben Bergland, var også blant foreleserne.

HELSEKONGRESS

Guds rike er kommet – nå gjelder det å innrette seg deretter – Gud vil sette verden i stand, og vi får være med på det, sa pastor Vidar Hovden da han la fram en teologisk begrunnelse for helsemisjonsarbeid ved Helsekongressen i Oslo. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Av Tor Tjeransen – Hvorfor er det slik at det åndelige og teologiske ofte skilles fra selve livet, spurte pastor Vidar Hovden i sin presentasjon ved Helsekongressen i Oslo. Han var opptatt av å vise at Guds rike er nå, og at vi kalles til å vise hva det innebærer.

«Tiden er inne, Guds rike er kommet nær», sa Jesus (Mark 1,15). Men hva betyr det at Guds rike er kommet nær? Hovden bemerket at selv om Jesus gjorde Guds rike til selve hovedtemaet for sin forkynnelse og tjeneste, så er gudsriket ikke nevnt i Den apostoliske trosbekjennelsen, ei heller i Adventistkirkens 28 grunnleggende læresetninger.

Hovden tok forsamlingen med til utgangspunktet for Jesu forkynnelse om gudsriket. Jesus var på besøk hjemme i Nasaret, og da de rakte ham rullen med profeten Jesajas bok, valgte Jesus å lese følgende avsnitt: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren» (Luk 4,18).

Teksten Jesus leste, er innledningen til Jesaja 61, og det er en liste med praktisk, medmenneskelig hjelp.

Og da Jesus satte seg, begynte han med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på» (Luk 4,17-21).

– Både Jesu liv og lære er et langt og sammenhengende svar på hvordan det ser ut når gudsriket kommer nær. Guds intensjon har alltid vært å gjenreise og helbrede denne verden, forklarte han, og i Jesus får vi se denne intensjonen, sa Vidar Hovden.

– Jesus gir oss en smaksprøve på hvordan Guds rike, Guds nye og gjenskapte verden, arter seg.

Evangeliet om gudsriket er gode nyheter, for Gud er gode nyheter. Gud er en rettferdig konge, han har ingen egeninteresser, men han har gode planer for vår verden.

«Som Far har sendt meg, sender jeg dere» (Joh 20,21), sa Jesus. Derfor må vi også være ambassadører som viser hva gudsriket betyr i praksis her og nå.

– Gud vil sette verden i stand, og vi får være med på det, var Hovdens nest siste tanke til et lydhørt publikum. Den siste tanken kom i form av en sang Hovden har skrevet selv. Der lyder refrenget: «La oss fylle vår jord med litt himmel, la folk merke hva gudsriket er!

La oss angripe ondskap med godhet, leve himmelens livsstil alt her.

Jesus gir oss en smaksprøve på hvordan Guds rike arter seg.

23

NORSK BOKFORLAG

Forlaget møter menighetene

Terje Wollan Dahl, forlagssjef Norsk Bokforlag Norsk Bokforlag arrangerte to litteraturmøter før jul, i Cornelius og Jessheim, og ett i januar, i Sandefjord. Gjennom slike møter ønsker forlaget å komme tettere på den enkelte menighet. Vi kan bedre forstå behovet, og medlemmene kan bli bedre kjent med forlaget og noen av forfatterne.

I Adventistkirken Cornelius møtte Bjørn Olav Nordahl og Tom Schandy, i Jessheim møtte Aleksander Myklebust og Terje Bjerka, og i Sandefjord møtte Ove S. Berntsen, Aleksander Myklebust og Bjørn Olav Nordahl.

Forfatterne har det til felles at de har et engasjement. De ønsker å formidle det de brenner for, til et større publikum. Tom Schandy ivrer for bevaring av naturen og mangfoldet. Engasjementet viser seg i en rekke artikler, bøker og foredrag. Hans to bøker Ville blikk og Magiske Afrika ble begge salgssuksesser i 2016.

Bjørn Olav Nordahl vokste opp sammen med Tom Schandy. De er begge opptatt av skaperverket, men uttrykker dette litt forskjellig. Bjørn Olavs kokebok, Kind of Green – bærekraftig mat som begeistrer, har truffet tidsånden. Det er blitt «in» å spise vegetarmat. Hans engasjement gjelder like mye bevaring av kloden som helse for den enkelte. Begge setter sitt engasjement for miljøet og helsen inn i en menighetsramme. Troen må også komme til uttrykk i aktivitet.

Aleksander Myklebusts bok Glimt av Norge utkom i 2014 og hadde sitt tredje opplag i 2016. Han er utdannet fotojournalist ved Høgskolen i Oslo og Akershus og leverer reportasjer til en lang rekke aviser og magasiner. Til tross for sin beskjedne alder har hans bilder blitt premiert en rekke ganger, blant annet i verdens største naturfotokonkurranse BBC Wildlife Photographer of the year, som regnes som naturfotografenes «Oscar». I 2017 utkom-

24

Aleksander Myklebust, Ove S. Berntsen, Bjørn Olav Nordahl, Carlos Tenold og Terje Wollan Dahl i Sandefjord. Foto: Åge Gundersen. mer hans bok Dyremøter.

Ove S. Berntsen har utgitt tre bøker, Resten av regnbuen (2007), Drømmen og dagen (2009) og En halvferdig himmel (2015/16). Alle bøkene har små historier og betraktninger om troen og livet. De kan godt anvendes som andaktsbøker. Ove vokste opp i Steigen og er en erklært tinderangler. Han liker å ha utsikt, og fra toppen deler han sitt kristne overblikk. Ove startet på medisinstudiet, men fant snart ut at det kanskje ikke var hans felt, og skiftet spor til idéhistorie og religionshistorie, ikke minst for å finne noen svar på eksistensielle spørsmål.

Terje Bjerka er et levende leksikon om en rekke land og øyer i Middelhavet. Én ting er å lese om Peters misjonsreiser, Josef i Egypt, Paulus i Damaskus, eller de andre

bibelhistoriene, noe annet er å prøve å skjønne landene og kulturen. Med reisebøkene finner du fram til det meste. Skal du til Roma, vil du ha stor glede av Roma rundt. Går turen til Israel, er det bare å slå opp i Jerusalem rundt for å få vite hva du bør besøke. Og skal du på ferie til en gresk øy i sommer, anbefales Greske øyer rundt.

I Sandefjord orienterte også Carlos Tenold om studentprogrammet. Studentene er en viktig ressurs for menighetene ved at de snakker om troen med svært mange mennesker, deler ut Veien til Kristus og brevkurs-brosjyrer, og tar del i de lokale menighetene.

Vi takker de tre menighetene for å ha tatt så vel imot oss. Vi ser fram til videre dialog med menighetene over hele landet, særlig gjennom de lokale litteraturlederne.

BØNN

Til deg som sørger Av Irene Rognlie Størkersen Jesus har inderlig medynk med enken i Nain. Kan hende har hun et steinansikt der hun beveger seg sakte bak båren der sønnen hennes ligger. Et ansikt med sorgen frosset fast av et ubegripelig mørke som overvelder henne. Hun er enke og har mistet sin eneste sønn. Alene i verden, med framtiden knust og et hjerte som er tungt av sorg.

Kan hende er ansiktet vått av tårer, og hulkene som stiger opp fra hjertet hennes, skjærer Mesteren i hans eget hjerte.

Kan hende er blikket festet på båren der hennes barn ligger og blir fraktet til sitt siste hvilested, mens tusen minner farer gjennom hodet hennes. Smil og latter fra en liten gutt som hadde framtiden foran seg og som skulle vokse opp og bli hennes store stolthet og trygghet. En liten gutt som hadde mistet faren sin, og som derfor kanskje var ekstra knyttet til henne som hadde båret ham under sitt hjerte og født ham i smerte og glede.

Kan hende banket hjertet hennes i en lengsel etter å få legge seg til hvile sammen med ham som ligger blek, kald og stille på en båre. Kan hende, jeg vet ikke, men kan hende var hodet hennes tomt for tanker, og et mørke, mørkere enn natten, fylte henne med håpløshet og taushet.

Jeg vet ikke hvordan det var, men jeg vet én ting: at den ordløse bønnen som enken i Nain bar på, rørte ved Mesteren. Han hadde inderlig medynk med henne, og han hørte den bønnen hun ikke hørte selv. Hun visste kanskje ikke at hun ba den bønnen heller, men Mesteren visste det, og han hørte det. Mesteren er ikke avhengig av ord for å se bønnen som stiger opp fra knuste hjerter og liv. Han ser og vet alt. Han ser deg i din aller mørkeste natt, og han har inderlig medynk med deg som sørger.

Til deg som sørger: Mesteren hører også din ordløse bønn som stiger opp i sukk som ikke rommes i ord. Han hører den bønnen som gråten bærer. Han hører den bønnen som du ikke vet at du ber. Han

hører den bønnen som ingen ord kan bære fram. Han hører den bønnen som sorgen kveler og som du tror ikke når fram. Han hører den bønnen som ligger gjemt i den bunnløse, fortvilte og fryktelige sorgen som bærer deg.

Han har inderlig medynk med deg i din

sorg, og han rekker ut hendene sine til deg, nettopp til deg som sørger.

Og en dag vil han si til deg: «Ikke gråt!»

Han vil tørke hver tåre av ansiktet ditt, og det er ikke noe smerte eller sorg mer, ingen pine eller død, for de første ting er borte og glemt.

Nytt Liv 20 år + Jubileumskonsert i Bergen 6. mai 2017 Vinteren 1997 startet det som er det nåværende Nytt Liv, et menighetskor for alle. Det er øvelse hver onsdag kl. 19.00. Begiveneheten skal feires med en jubileumsgudstjeneste, middag og konsert den 6. mai. I den anledningen inviterer vi medlemmer og tidligere medlemmer til å delta på dette arrangementet.

Det er også ønskelig å få tak i litt historikk om de første utgavene av Nytt Liv i Bergen Adventistkirke. Har du noe informasjon om dette, så nøl ikke med å ta kontakt snarest.

Dette arrangementet krever påmelding på grunn av middagen. Ta kontakt med Melissa Hope på epost: mlpacker@gmail.com eller SMS til: 45232319 innen 30. april.

25

ORDINASJONSSPØRSMÅLET

Jeg er oppstandelsen og livet.

Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.

Jesus

Vi minnes Den 15.desember 2016 gikk

Toralv Andreas de Lange inn til hvilen, 98 år

gammel. Han ble født 1. juli 1918, som nr. 2 i en barneflokk på seks. Foreldrene, Peder Thorvald og Oline de Lange, hadde nylig blitt medlemmer i Arendal Adventistkirke. Han vokste opp med et dobbelt sett besteforeldre – inntil han mistet dem alle og sin egen far i de harde trettiåra. Uten pensjon for mor måtte særlig de eldste barna, slik som Toralv, ut i arbeid så snart folkeskolen var over. I fritiden spilte han fiolin og mandolin i familieorkesteret – også til dans. En kveld på Frelsesarmeen sammen med sin nære venn David opplevde han en sterk omvendelse og reiste seg ved alterkallet. Tobakken ble lagt igjen på benken som et tegn på et nytt liv. Under krigen ble han døpt i Longumvannet og opptatt i foreldrenes menighet, Adventistkirken.

2. april 1947 ble han gift med Lilli Wrensted Lange, i et dobbeltbryllup sammen med egen bror Leif, som ble gift med Lillis lillesøster, Bergliot.

Snart kom barna, Aashild, Thor, Lisbeth og Ingrid i den glade familien. Men 6 måneder senere ble Lilli syk med polio, en tung start på de neste 11 år i den unge familien. Hennes påfølgende uførhet førte til utfordrende år for dem alle, selv om også gleden i fellesskapet særmerket dem. I 1961 døde mor. Far fikk hele familieansvaret alene – om enn med fortsatt støtte fra familie, naboer og

26

menighet. Far hadde i tillegg blitt en av NBFs beste bok- og bladselgere.

1. januar 1966 giftet Toralv seg igjen, denne gang med Sigrid Nilsen fra Oslo. Hun «møtte» Toralv for første gang gjennom hans velkjente omsorg for barn og syk kone, forteller hun. Ut på våren ble de gift.

Snart kom en ny barnebukett, Stein Andre, Leif Normann og John Kjartan. Også denne delen av familien fikk mange gode år.

«Vi så ikke på far som gammel.

Han var jo med på alt».

Min onkel, Toralv, ble begravet fra Bjorbekk kirke i Arendal torsdag 29. desember 2016. Kirken var velfylt av familie, menighet og en rik samling venner fra by og land.

Undertegnede forrettet – med fokus på det kristne fellesskap og salige håp, som stod så sentralt i livet hans.

Jeg siterer fra en hyllingssang ved hans 90-årsdag, signert barna fra første ekteskap: Hans meningsfulle yrkesliv har vært som kolportør.

Da har det vært en fordel at han er en flink sjåfør.

Og troen har vært rettesnor for alt han foretar.

Guds Ord en bærebjelke gjennom livet for vår far.

Og så hans humor da! Han er som oftest gla’.

At humor er en viktig ting, kan ingen komme fra.

Vi lyser fred over Toralv Andreas de Langes gode minne.

Per de Lange

En person som gjennom mange år har berørt mange av Norges adventistungdommer, Othilie Jevne, Betel menighet, døde den 29. desember på Hovseterhjemmet på Økern. Hun ble 92 år gammel. Othilie ble født på Røa i Oslo som eldste datter av Jenny og Ole Jevne, og vokste opp i Ostadalsveien sammen med sin søster Martha. Familien var aktive kristne og hadde gudsfrykt og nestekjærlighet som selvfølgelige verdier. Sin menighetstilhørighet hadde de i Betel. Både Othilie og Martha tok kristentroen alvorlig, og som ungdommer ble de døpt sammen i Betel. Etter endt skolegang kom hun ut i arbeidslivet, og tok på seg oppgaver som krevde sin kvinne. Hun hadde førerkort for bil og kjørte melkebil mellom Foss gård, Røa og Sørkedalen. Det ble mange tunge tak, men hun hadde høy arbeidsmoral og var alltid til å stole på. I 1958 fikk Othilie en forespørsel om å komme til Tyrifjord Høyere Skole, som hadde startet opp samme året.

Hun takket ja og hadde oppgave som stuepike. I virkeligheten betydde det en altmulig-jobb.

Hun hadde ansvar i vaskeriet, stod for renhold i bygninger, internatansvar, pliktarbeid og mye annet. Hun ble selv en institusjon ved institusjonen, og det er ikke få som gjennom de godt over de tretti årene hun var

der, fikk et helt spesielt forhold til henne. Det var ikke snakk om noen 8-timers dag, men til tider mer eller mindre døgndrift.

Noe av den arbeidsbyrden hun ble pålagt, hadde neppe passert et litt granskende blikk av arbeidstilsynet. Men hun tok sine oppgaver alvorlig og brydde seg om elevene. For henne betydde det mer å gjøre sin plikt enn å kreve sin rett. Hun hadde et vinnende vesen, og det er mange som minnes henne med respekt og i kjærlighet. Etter at hun ble pensjonist, flyttet hun tilbake til sitt kjære Røa og hun og Martha bodde sammen i flere år.

De siste årene var det Hovseterhjemmet som var hennes hjem.

Hun drev med håndarbeid daglig, og de siste årene heklet hun mer enn 2 000 brikker, som hun delte ut til alle som jobbet på sykehjemmet, og alle som kom på besøk til henne. Hun satte stor pris på alle venner fra Tyrifjordtiden og venninner fra Røa som hadde holdt sammen helt fra barndommen. Hennes gravferd fant sted fra Ullern kapell. Undertegnede forrettet og et familiemedlem og fem tidligere Tyrifjordelever bar henne til graven. Vi var heldige som fikk møte Othilie. Et godt liv er over, en bauta er borte. Vi gleder oss til å møte henne igjen og lyser fred over det kjære og gode minnet.

Reidar Olsen

Kåre Løver, Kongsberg

menighet, sovnet stille inn mandag morgen den 2. januar, 95 år gammel. Kåre fant ny mening med livet da han ble kjent med Bibelen, Jesus og profetiene gjennom et bibel­ brevkurs. Han ble døpt i Drammen av pastor T. S. Valen den 29. april 1951. Livet ble nærmest komplett da Kåre giftet seg med Inger Reiakvam og fikk barna Sissel, Synnøve og Dagfinn. Ledelsen ved Norsk Bokforlag fattet interesse for den nye adventisten som var så begeistret for troen på Jesus, og brukte det meste av sin inntekt på å gi bort tidsskriftet Tidens Tale. I en periode betalte han for 500 abonnement. Det endte med at Kåre ble tilbudt fast jobb ved NBF, med ansvaret for abonnement- og adresseavdelingen i 33 år. I fritiden drev Kåre også en omfattende misjonsvirksomhet ved å gjøre lydopptak av taler og møte­ serier, som ble distribuert til blinde og svaksynte, og til mange personer som hadde vanskelig for å komme til møtene. Familien og alle som kjente Kåre, forteller om en utrolig ydmyk, snill og omsorgsfull person. Han var også en dyktig musiker og svært kunnskapsrik. Kåre etterlater seg ektefelle, tre barn, åtte barnebarn og ett oldebarn. Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Kongsberg fredag den 6. januar, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Kåre Løvers gode minne.

Reidar Johansen Kvinge

Else Hafstad, Bergen me-

nighet, døde den 13. desember, vel 85 år gammel. Hun var født i Bergen som den eldste av to søstre og vokste opp i en harmonisk familie med kristne, trygge og positive verdier. Den 6. mai 1950 bevisstgjorde hun sitt ståsted og ble døpt med troens dåp av Ole Jordal, og ble medlem av Adventistkirken i Bergen.

Der var hun engasjert i et godt ungdomsmiljø, og hennes kristentro var smittsom. Senere fulgte både hennes søster og foreldre hennes eksempel og ble innlemmet i menigheten. Hun flyttet til Oslo for en periode, der hun arbeidet på Kurbadet og var aktiv i ungdomslag og sangkor. Hun flyttet tilbake til Bergen, men etter et samlivsbrudd bygde hun hus ved Kvamskogen og bodde alene der i 25 år. I 2003 flyttet hun til Bærum, hvor hun bodde i hus sammen med sønnen Espen. Hun var relativt vital helt til hun ble rammet av kreftsykdom for to år siden. En operasjon så ut til å være vellykket, men hun fikk tilbakefall med spredning og bodde på sykehjem de siste to årene. Hun hadde likevel en optimistisk livsholdning, klaget ikke og sa alltid at hun hadde det bra. Hun var trygg i sin kristentro og døde med fred og et forankret håp om evig liv. Begravelsen fant sted fra Bryn kapell den 20. desember, hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over et godt minne.

Reidar Olsen

Ole Henriksen, Betel

menighet, døde den 20. januar på Finstadtunet sykehjem på Ski. Han var født på Sørøya ved Hammerfest den 23. mai 1934.

Da krigen kom til Finnmark i 1940, ble familien evakuert, og de tilbrakte de neste årene i Hadsel kommune i Vesterålen.

Der fikk Ole sine første år på skolen. Da krigen var over, flyttet familien tilbake til Finnmark og bosatte seg i Rypefjord. Oles familie var adventister, og han markerte sitt eget standpunkt da han ble døpt av Magne Rosén i 1957, og han har siden vært et aktivt og lojalt medlem av Adventistkirken. Han flyttet etter hvert sørover, og etter et opphold i Kristiansand, kom han til Oslo, hvor han jobbet i en industribedrift. Ole har vært medlem av Betel menighet siden 1963. Han kom trofast til menighetens møter og var ivrig i ADRAs hjelpeaksjon så lenge han var ved god helse. Etter et fall på glattisen med komplisert benbrudd for noen år siden, ble han betydelig redusert, og de siste tre årene bodde han på sykehjem. Han hadde gudsfrykt med nøysomhet og var fast forankret i adventbudskapet. Han var sosial og satte stor pris på besøk på sykehjemmet, og var alltid tilstede ved andaktene der.

Etter et slagtilfelle sist sommer, ble han sengeliggende og livet ebbet sakte ut. Bisettelsen fant sted fra kapellet ved Finstadtunet sykehjem. Undertegnede forrettet. Urnen med hans jordiske levninger vil bli satt ned på familiens gravsted i Hammerfest. Vi lyser fred over hans gode minne.

Reidar Olsen

Rita Haukeland Halvorsen, Moss menighet,

sovnet stille inn 4. januar 2017 på Østfold sykehus, 61 år gammel. Rita ble født 21. april 1955 i Oslo, hvor hun vokste opp som den eldste av de tre barna til Jorun og Malvin Haukeland.

Rita bestemte seg tidlig for at hun skulle være en av Jesu følgesvenner, og 18. april 1970 ble hun døpt i Betel adventistkirke i Oslo, av Arvid Dyresen. Etter å ha tatt gymnaset på Tyrifjord høyere skole, og ett år på Newbold College i England, begynte hun sykepleierutdannelsen i Oslo. Rita giftet seg med Bjørn Arild Halvorsen i 1979, og de fikk to barn sammen, Vinjar og Yngve. Som sykepleier har hun arbeidet på Rikshospitalet i Oslo, på sykehuset i Norrköping i Sverige, og etter at familien flyttet til Våler nær Moss i 1994, arbeidet hun på Jeløy Kurbad og sist på øre-nese-hals-klinikken i Moss.

Rita var levende engasjert i menighetsarbeid hele sitt voksne liv, blant annet som mange­ årig forstander i Moss. Etter to måneders sykeleie døde Rita fredfullt på Sykehuset Østfold, med Bjørn Arild ved sin side i vissheten om at hun kunne si med Paulus: «Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme.»

Rita etterlater seg mann, to sønner, en svigerdatter og to barnebarn.

Undertegnede forrettet ved begravelsen, som fant sted 13. januar 2017 fra Såner kirke. Vi lyser fred over Rita Haukeland Halvorsens gode minne.

Rolf Andvik

27

ANNONSER

Stiftelsen Mosserødhjemmet i Sandefjord søker

Syvendedags Adventistkirkens økonomiavdeling søker

Kjøkkensjef i 100% stilling

Regnskapsfører i inntil 100 % stilling Fordi en av våre medarbeidere slutter og flytter utenlands, er det ledig inntil 100 % stilling som regnskapsfører ved Adventistkirkens hovedkontor, med tiltredelse så snart som mulig. Stillingen innebærer større arbeidsbelastning i perioder som f.eks. ved årsoppgjøret. Merarbeidstid tas ut i avspasering/feriefritid når det er roligere perioder.

Mosserødhjemmet ligger fint til rett i utkanten av Sandefjord by.

Med 58 enerom, fellesarealer, kjøkken, vaskeri og en fin sansehage, er dette et sykehjem for adventister på landsbasis. De siste 20 årene har Mosserødhjemmet hatt avtale med Sandefjord kommune om kjøp av plasser.

Stilingen som kjøkkensjef inneholder følgende ansvarsområder: - Leder for kjøkkenpersonalet med ansvar for turnus og sykefraværsoppfølging - HMS for kjøkkenet - Varebestilling - Menyplanlegging - En del av administrasjonen Vi søker etter kokk med fagbrev, helst med ledererfaring.

Vi ønsker en person med gode kommunikasjonsevner, ansvarsfølelse og lederegenskaper.

Kjøkkenet serverer både vegetarisk mat, samt fisk og kjøtt.

Mosserødhjemmet følger tarifflønn (Virke) og har pensjon i KLP For mer informasjon, kontakt Anita Hofseth Hagler, daglig leder, på tlf. 33488190 eller 45616279.

Søknad med CV sendes på e-post anita@mosserod.no. eller pr. post til Mosserødhjemmet, Plutos vei 24, 3226 Sandefjord.

Søknadsfrist 31. mars 2017.

Tiltredelse 1. mai 2017 eller etter avtale.

Til leie Ny leilighet til leie på Helgelandskysten. 3 soverom og kjøkken/stue kombinert med stor, sørvendt altan. Stor gang med garderobe.

Ca. 90 kvm. Hvis interessert, ring 952 03 098 eller 916 37 127.

28

Økonomiavdelingen er lønnings- og/eller regnskapskontor for Den norske union og de tre distriktene, 11 menighetsskoler, 2 barnehager, ADRA Norge, Norsk Bokforlag, Norsk Bibelinstitutt, Kurbadet, Eiendomsforeningen, Hope Channel, SABU, SAHA, noen menigheter, samt andre mindre enheter. Avdelingen har også en internrevisor i deltidsstilling. Det arbeides med nye teknologiske løsninger for å modernisere og effektivisere regnskapsføring og økonomistyring. Avdelingen har totalt 9 medarbeidere.

Vi søker en adventist med utdannelse innen økonomi, primært med erfaring fra lønnings- og regnskapsarbeid. Realkompetanse kan delvis kompensere for manglende formalkompetanse. Vi krever gode dataferdigheter. Søkere må beherske norsk, både muntlig og skriftlig.

Avhengig av søkerens kompetanse kan stillingen også bli kombinert med sekretær- og andre kontoroppgaver.

Lønn etter Adventistkirkens lønnsskala.

Ta kontakt med økonomisjef Jóhann E. Jóhannsson for ytterligere informasjon, e-post: johann.johannsson@adventist.no, 32 16 16 70 (k), 405 10 645 (m) Søknad med CV sendes økonomisjefen så snart som mulig, gjerne på e-post. Søknadsfrist er 10. mars, 2017.

Brev: Syvendedags Adventistkirken v/Jóhann E. Jóhannsson, Postboks 124, 3529 Røyse

Gå ikke glip af seniorstævne 2017 18. – 23. juli Kursuscenter Severin, Middelfart

Vi gratulerer!

95 år

Agnes Kjøpstad, Bergen menighet, 29. mars

90 år

Karl Yndestad, Bergen menighet, 8. april Astrid Erikson, Haugesund menighet, 9. april

85 år

80 år Severin ligger på en bakketop med panoramaudsigt over Lillebælt og broerne. Her er god plads til både liv og læring.

Seniorstævne 2017 byder på: • Inspirende gæstetaler kendt i både Norge og Danmark – Willy Aronsen.

• Workshops med bibelstudier, sang og musik, kreative udfoldelser, fynsk herregårdsliv, fitness for seniorer.

• Socialt samvær med både gamle og nye venner.

• Fyns bedste udsigt med vand, strand, skov og evt. bridgewalking.

• Delikate måltider med stor variation – også for dem, der foretrækker at leve vegetarisk.

• Udflugter med både kulturelle og sanselige oplevelser på det smilende Fyn. • Pris pr. deltager d.kr. 3000 -.

• Vi råder over 140 sengepladser på stedet, men har mulighed for at skaffe ekstra pladser på et hotel få hundrede meter nede ad vejen.

• Der er direkte togforbindelser fra Kastrup lufthavn til Middelfart, hvor vi sørger for afhentning på banegården.

Vi holder ikke op med at lege, fordi vi bliver gamle – vi bliver gamle, fordi vi holder op med at lege.

Stevneavgift for hele stevnet er NOK 3.700 (forbehold om kursendring) Norske deltagere påmelder seg snarest ved å sende depositum kr.

500 til konto 3000.26.41867 innen 1. april. Resterende kr. 3.200 må være innbetalt innen 1. juni 2017.

Mer informasjon kan fås hos Richard Vagn Jensen, tlf. 32 75 25 89 eller 924 93 322 – epost hrv.jensen@gmail.com Det kan bli muligheter for felles reise fra Oslo med en 17 seters minibuss. Det vil koste ca. 1.100 kr pr. person. Hvis du er interessert i det, ta kontakt med Trygve Andersen på tlf. 970 33 601 eller epost trygand@gmail.com.

75 år

70 år

Randi Viktoria Oshaug, Kirkenes menighet, 2. april Borghild Jakobsen, Tromsø menighet, 2. april Harry Carstensen, Oslo, Betel menighet, 19. april Arthur Sudbø, Notodden menighet, 31. mars Rakel Synnøve Martinussen, Bø menighet, 5. april Eldbjørg Jenny Bach, Jessheim menighet, 11. april Viggo Gaasland, Bø menighet, 14. april Lillian Karin Olsen, Bergen menighet, 19. april Rolf Ingart Rasmussen, Haugesund menighet, 22. mars Eli Tallaksen, Stavanger menighet, 28. mars Finn Myklebust, Moss menighet, 29. mars Steinar Anfindsen, Tromsø menighet, 2. april Rigmor Elisabeth Aspnes, Distriktsmgh. VND, 2. april Anne Lise Årset Larsen, Mjøndalen menighet, 3. april Sigfrid Helene Søderlund, Haugesund menighet, 5. april Jan Petter Bådstøløkken, Tyrifjord menighet, 7. april Jorunn Ugelstad, Oslo, Betel menighet, 16. april Bodil Sofie Lernes, Tromsø menighet, 18. april Helene Andersen, Tønsberg menighet, 21. mars Bronno Wesselink, Tyrifjord menighet, 23. mars Glenn Louis Bruvik, Lillehammer menighet, 30. mars Knut Johny Aune, Oslo, Ulsrud menighet, 11. april Amalie Byggjordet, Tønsberg menighet, 12. april Tore Fast, Kristiansand menighet, 13. april Kurt Arnold Klamas, Indre Senja menighet, 16. april Gerd Myrdahl Dammen, Hadeland menighet, 19. april Inge Ivar Myrdal, Lillehammer menighet, 19. april

29

ANNONSE

Stiftelsen Helse og Livsstil – Legatmidler Stiftelsen Helse og Livsstil administreres av Syvendedags Adventistkirken. Formålet er å fremme det vegetariske kosthold med sikte på forebyggelse av kreft og å bedre befolkningens alminnelige helse.

• Legatmidler vil kunne tildeles prosjekter som oppfyller formålet gjennom praktisk opplæring, publikasjoner eller på annen måte.

• Legatmidler kan ikke påregnes til generelle drifts- eller lønnsmidler.

• Stiftelsen Helse og Livsstil vil prioritere prosjekter som gjennomføres innenfor en ramme av kristne grunnverdier.

Søknad om legatmidler kan sendes Stiftelsen Helse og Livsstil v/ styrets leder Jóhann E. Jóhannsson, Postboks 124, 3529 Røyse eller johann.johannsson@adventist.no. Rapport må skrives etter endt opplegg. Søknadsfristene er 31. mars og 30. september.

Barnehagelærer og/eller assistent i 50-100% stilling Svangerskapsvikariat, med mulighet for forlengelse.

Tiltredelse: 1. august 2017.

Tyrifjord Barnehage startet opp i 2014 og holder til i samme bygg som Tyrifjord barne- og ungdomsskole på Røyse. Barnehagen er godkjent for 18 plasser og har per i dag 13 barn i alderen 0-6 år og 5 ansatte.

Barnehagen har utvidet kristen formålsparagraf og drives i samsvar med retningslinjer for tro og lære i Syvendedags Adventistkirken (SDA), og skal formidle den kristne tro til barna.

Vi serverer varm og sunn mat hver dag, og barna får ta del i matlagingen. Vi har aktiviteter som turdager, gymsal, samlinger og et bevisst fokus på språkutvikling og barns vennskap. Barnehagen ligger vakkert til med fjorden og skogen på hver sin side.

Hovedtaler i år er: Laurence Turner

Kvalifikasjoner: - Svært gode muntlige norskferdigheter og kommunikasjonsevner - Evne til å samarbeide og finne kreative løsninger - Personlig kristen, og kunne formidle tro til barna - Stå-på-vilje og engasjement, være en tydelig voksen - Kunne se tingene fra barnets perspektiv og delta i barnas lek Vi tilbyr: - Lønns- og tariffavtale via PBL (Private Barnehagers Landsforbund) - En spennende, variert hverdag med flotte barn og dyktige ansatte - Et positivt arbeidsmiljø i team og mulighet for å påvirke - Del av et helhetlig læringsmiljø på Tyrifjord Før tiltredelse må tilfredsstillende politiattest forevises. Personlig egnethet vektlegges.

Tema: Fra lys til lys – adventisttro i utvikling

Spørsmål om stillingen eller barnehagen, CV og søknad med referanser sendes til: styrer@tyrifjordbarnehage.no

Laurence Turner er lærer ved Newbold College, England, og underviser i Det gamle testamentet.

Han er en fengslende taler vel verd å lytte til.

Søknadsfrist: 5. april 2017

Velkommen til årsmøte Vestnorsk distrikt Karmøy Folkehøgskole, Kopervik 9. – 10. juni 2017

Mer informasjon om program for voksne, tenåringer og barn, påmeldingsdetaljer, priser på overnatting og måltider finner du i brosjyrene som kommer til Adventistkirkene i VND fra uke 10.

Velkommen til et inspirerende årsmøte i Kopervik.

30

Tyrifjord Barnehage søker

Ta gjerne direkte kontakt med styrer Marlene Helander (930 85 950) om du har spørsmål.

Se også: www.tyrifjordbarnehage.no

ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e All Adventnytt.

Se e! nd inn til siden, får en premi der til bil gjerne dikt, tegninger og . .no rge gry.haugen@adrano av s ere Barnesiden lev ADRA Norge.

Den kraftige stormen til den andre men med vennene sine. «La oss dra over En dag gikk Jesus om bord i en båt sam rt herjet en Sna e. hadde seilt en stund, begynte det å blås siden av Galileasjøen,» sa han. Da de og begynte å fylles med vann! kraftig storm. Båten ble slengt omkring n i det hele merket stormen og den gyngende båte Jesus sov dypt. Det virket ikke som han tatt! ropte disiplene. De var livredde.

«Du må våkne, Jesus, du må våkne!» bølgene og ga dekket. Så snakket han til vinden og Da våknet Jesus. Han reiste seg opp på stilnet stormen. Alt var stille. dem ordre om å roe seg. Øyeblikkelig ikke på meg?»

«Hvorfor var dere så redde? Stoler dere Jesus snudde seg mot disiplene og sa: tlig? Til og andre og sa: «Hvem er denne Jesus egen Disiplene var forbløffet. De så på hver sier!» med vinden og bølgene gjør som han

Min båt er så liten og havet så stort Men Jesus har grepet min hå nd Når han styrer båten da går det så bra på veien til himmelens stad

Ordpussel Finn ordene: disipler, slengt, våkne, bølgene, båt, fylles, drukne, rolig, Galilea, vann, dekket, sjøen, Jesus, pute, befalte, redde, fiskere, storm, blåse, stole, sovne, husket, lyder, forbløffet.

Ordene kan stå bortover, nedover, på skrå eller baklengs.

å Har du vært p n a g? båttur noen g

ho ld ter et p t å fra fra de N bo nne or ke sk n sid Bo Ak en kf tiv er or B de lag ib lv . el 3 is ,

G S V E S T!

ap

In n

31

ad

iStock.com/Lisa5201

HUSK REDNIN

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

Når Gud kommer nær, da …

To ganger har jeg følt Guds nærhet på en spesiell måte de siste ukene. Den ene gangen var under fellesmøtene i Mosjøen i slutten av januar. Den andre begivenheten var under Nordisk helsekongress i Oslo, første helgen i februar.

Mosjøen Det var spesielt å komme tilbake til Mosjøen, ganske nøyaktig 29 år etter at Lynn og jeg flyttet dit som pastorteam etter endt studietid i USA. Der fikk vi vårt første barn i 1988, hund i 1989 og barn nummer to i 1990. Der startet vi møteserier på Kulturverkstedet i Sjøgata, der startet vi barnekor, og der smeltet «isen» mellom de andre kirkelederne og oss etter hvert som vi ble kjent med hverandre. Det var fem begivenhetsrike år vi hadde på Helgeland. Etter så mange år, var det vemodig å minnes kjære trossøsken som har sovnet inn i døden eller blitt trøtte på veien. Desto mer inspirerende var det å treffe de få sliterne som holder lyset og adventhåpet brennende. Det var som å komme hjem, idet vi ble omsluttet av varme og kjærlighet. Aldri har vi opplevd å bli så omfavnet av kirkeledere og medlemmer i andre trossamfunn heller. Vi følte oss dypt velsignet de fire dagene Guds ord sto i sentrum av vårt fellesskap.

Helsekongress i Oslo Jeg jubler over at Syvendedags Adventistenes helsearbeiderforening (SAHA) har gjenoppstått. Leder for Adventistkirkens

Helse- og Miljøavdeling, Svanhild G. Stølen, har lenge hatt en drøm om å mobilisere flere til å engasjere seg i menighetens helsearbeid. Den drømmen gikk i oppfyllelse

I nær framtid ser jeg for meg en fornyet menighet. da over 150 personer var samlet til Nordisk helsekongress på Quality Hotel Mastemyr, 3.-5. februar. Hvorfor er helsearbeid så viktig? Ganske enkelt fordi vi ønsker å bli mer lik Jesus. «Gjennom hele sitt liv var han [Jesus] selvoppofrende … For vår skyld levde han som den fattigste, og han drog omkring og arbeidet blant dem som led nød og hadde det vondt … Han var alltid tålmodig og glad, og de som led, hilste ham som en som kom med bud om liv og fred. Han så hvilke behov menn og kvinner, barn og unge hadde …»1 «Kristus er den egentlige sjefen for alt helsepersonell.

Han er den store overlegen, og han vandrer sammen med enhver som i gudfryktighet arbeidet for å lindre menneskers lidelser.»2

Foredragene, musikken, maten og fellesskapet var bare helt topp. Helgen ble et sterkt møte med Jesus og siste nytt fra medisinsk forskning. I nær framtid ser jeg for meg en fornyet menighet, når helsearbeidere, pastorer og menighetsmedlemmer forener seg i et altruistisk arbeid for alle mennesker. Tusen takk til Svanhild og hennes medarbeidere for en fantastisk helg!

På veien hjem satt jeg og nynnet på sangen «Når du kommer nær, da fødes en sang, en lovsang til deg, du min Herre. Med hendene vendt mot deg, Herre Krist, mitt lovprisningsoffer blir gitt. Og jeg tilber deg, Gud, og jeg tilber deg, Gud, og jeg tilber deg, Gud, jeg tilber deg.»

Jeg er så takknemlig over å tilhøre en menighet med så mange dedikerte helsearbeidere, pastorer og andre medlemmer, som sammen kan utrette store ting under Den hellige ånds ledelse. _______________ 1 2

Ellen G. White, Helse og livsglede, s. 14 Ibid, s. 14

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistkirken i Norge. Under etiketten «Reidars radar» vil Adventnytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp temaer som dukker opp på hans radar.