Adventnytt 03 2016 by Syvendedags Adventistkirken

Advent nytt

Nr 03 2016

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet. Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen. TROFA S THE T – R AU SH E T – SA M F U NN SA N S VAR

Kunst av

Dag T. Hansen

I Mjøndalen ønsket menigheten å fortelle om troen gjennom synsinntrykk, ikke bare gjennom talte ord og musikk. Les mer om et fantastisk kunstverk! Side 10

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge

For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Matt 25,35

Redaktør Tor Tjeransen. E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistkirkens organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no

INNHOLD

3 Kan jeg tilgi? 4 Kalender 5 Om krigen varer ved

Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen

6 Leserbrev

Hvilke handlingsalternativer vil gi de beste resultatene?

Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik

8 Hvordan lærer vi barna gode verdier?

Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no

9 Bønn i møte med livstruende sykdom

Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no

9 Dåp i Oslo 10 Forkynner tro med tre

Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no

15 Møt mennesker med muslimsk tro 17 Livsstilsklubben 19 Vadsø, Språkskole for flyktninger

Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no

AdventistInfo Nyhetsbrev

Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Sekretær: Reidar Larsen Tlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898 E-post: reidar.larsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867

Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Ø M E R KE T ILJ

7 Trykksak 3

Layout: Norsk Bokforlag/Eggedosis AS Trykk og innbinding: 07 Media AS Forside: Tor Tjeransen/ADAMS

Adventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfosubscribe@listserver.no fra den e-posten du vil motta utsendelsene til.

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av AdventNytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

26 elever fra TVS til Finland for å delta på Nordisk SDA Volleyballcup.

20 TVS

Engasjement i Syria og Libanon

24 ADRA 27 Historiske bilder 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 36 På flukt i vinterøde

LEDER

Kan jeg tilgi? Tilgivelse er aldri lettvint

Av Tor Tjeransen Onsdag kveld 17. juni 2015 gikk en ung mann inn i Emanuelkirken i Charleston, i USA. Han fant fram til rommet der bibelstudiegruppen hadde samling. Medlemmene i bibelgruppen hadde aldri møtt Dylann Roof før, men han ble tatt imot med åpne armer. Etter å ha studert Bibelen med disse menneskene en times tid, dro Dylann fram et håndvåpen og skjøt og drepte ni personer før han spaserte ut av kirken. To dager etterpå ble tjueenåringen fremstilt for varetekt. Fangen var til stede på rettssaken via videolink fra fengselet. Familie og venner av de omkomne var til stede på det de trodde skulle bli en rutine, for det var ingen tvil om at gutten ville bli varetektsfengslet. Men tilhørerne ble overrasket da dommeren sa. «I denne saken er det ofre på begge sider.» Så inviterte dommeren slektninger til hver av de avdøde å si hvordan de opplevde saken.

Tilga morens drapsmann Den første som kom fram til vitneboksen, var Nadine Collier, datteren til avdøde Ethel Lance på 70: «Jeg tilgir deg», sa Nadine Collier til drapsmannen. Tilhørerne trodde knapt sine egne ører, men Collier fortsatte. «Du har tatt fra meg noe veldig verdifullt. Jeg får henne aldri tilbake, men jeg tilgir deg. Hvis Gud tilgir deg, gjør jeg det også.» Video fra fengslingsmøtet ble vist i alle kanaler og startet en intens diskusjon over hele USA. Tilgi morderen? Hvem var denne personen som kunne si noe slikt? Var det virkelig så lett? Hva skulle skje med forbryteren nå? Tilgivelse. Er det noe som beskriver overtrederen? Er det slik at fra det øyeblikket drapsmannen var tilgitt, skulle alt det gale han hadde gjort, være glemt, og all straff ettergitt? Skylden er strøket ut? Eller er tilgivelse først og fremst en beskrivelse av holdningen til den som har lidd urett. «Du har gjort meg urett, men jeg nekter å gjengjelde med samme mynt.» Tilgivelsen renser, og den som tilgir, kvitter seg med naget som holder uretten levende i dager, måneder og år.

Bekjennelse er en forutsetning Anthony Thompson, mannen til en av de andre kvinnene som ble drept, sa det slik: «Tilgivelsen er som et plaster, som holder sårkantene sammen lenge nok til at såret kan begynne å gro.» Han kunne absolutt ikke bidra til helbredelse av kvinnen han elsket. Hun var død. Han kunne heller ikke hjelpe den unge gutten som skjøt. Men han måtte stelle sine egne sår. Men Anthony Thompson hadde noe mer å si til fangen de så på storskjermen i rettssalen. Han ville ikke at unggutten skulle tro at tilgivelse er noe lettvint. De tre ordene «jeg tilgir deg» virker så enkle, men å få tilgivelse krever noe mer. Derfor sa Thompson dette: «Jeg og min familie tilgir, men vi vil at du skal angre. Bekjenn. Gi ditt liv til ham som betyr mest, Kristus.»

Tilgivelse har en frigjørende og helbredende virkning

Tilgivelse er aldri lettvint, verken for den som tilgir eller for den som ber om tilgivelse, og blir tilgitt. Men tilgivelse har en frigjørende og helbredende virkning som påvirker både den som gir og den som får tilgivelse. Alle som erkjenner at de har gjort noe galt og mottar tilgivelse, blir forandret av en slik erfaring. Noen kjenner ikke noe behov for å be om tilgivelse. Selvinnsikten er ikke godt nok utviklet. Men Bibelen er tydelig på at hvert eneste menneske har feilet og trenger tilgivelse. Når vi innser våre feil og ber om tilgivelse, vil vi få det. Og Gud forventer at tilgitte mennesker blir tilgivende selv. Da Jesus lærte disiplene å be, var dette poenget sentralt plassert i mønsterbønnen. I Fader Vår ber vi: «tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.» Vilje til å tilgi er en forutsetning for å bli tilgitt. Jesus fortalte historien om mannen som ble ettergitt en astronomisk sum penger av kongen, men på vei ut fra kongen grep mannen fatt i en kollega som skyldte ham et mindre beløp. Mannen ville ikke høre snakk om å gi skyldneren litt tid på seg til å betale, og slett ikke ettergi gjelden. Kongen ble veldig skuffet over at tilgivelsen ikke hadde ført til en tilgivende holdning. Dermed ble mannen med den astronomiske gjelden satt bak lås og slå. Jesus avslutter fortellingen med denne setningen: «Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror» (Matt 18,35). Å tilgi dem som gjør galt mot oss, er som å sørge for å holde det ryddig i vårt eget liv. Hvis vi derimot stadig grubler over alt folk gjør mot oss, vil slike saker hope seg opp som en stinkende søppelhaug i livet vårt. Det er ikke trivelig å leve på en følelsesmessig søppeldynge. Rydd opp ved å tilgi. Ikke la følelsesmessig søppel fortsette å bryte deg ned. Tilgi, og opplev tilgivelsens befriende og helbredende kraft. REDAKTØR:Tor Tjeransen leder medieavdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender Mars 2016 1.-6.

Vinterferie TVS

7.-12. Ungdomsuke TVS 10.

Styremøte VND

11.-13. Teen Forum 13.

Styremøte DNU

12.

Global Youth Day (Norge)

19.

Global Youth Day (internasjonalt)

11. mars

19. mars

20.-27. Matteson Alumni og påsketreff

April 2016 1.-3.

Reddet, Mjøndalen

Styremøte ØND

Styremøte NND

14.-17. Kortur TVS 17.

AMR-konferanse

17.

Seniortreff

24.

Styremøte SABU

12. mars

25.-27. Pastorsamling DNU 29.-30. Matteson Vår-Inspirasjonshelg (Til 01.05.16)

Menighetskalender

Hvordan brukes kollekten:

Mars 2016 12.

Offer: Radio- og TV-arbeidet i Norge

og på verdensbasis (AWR)

12.-19. Ungdommens bønneuke 19.

Internasjonal ungdomsdag

26.

Påskeaften Menighetsskolenes dag

26.

Offer: Menighetsskolene

April 2016 9.

Offer: Verdensmisjonen

16.

Menighetsmisjonens dag

23.

Fokus på familien

23.

Offer: Sommerfryd

30.

Litteraturdagen

12. mars: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis

26. mars: Menighetsskolene

9. april: Verdensmisjonen

23. april: Sommerfryd

Kollekten deles likt mellom Adventistskirkens mediearbeid i Norge og Adventistskirkens verdensradio (AWR).

Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

I dag har Adventistskirken i Norge i alt 11 grunnskoler/ ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

Mange speiderleirer, ledersamlinger og andre stevner er blitt avholdt på Sommerfryd leirsted ved Rossfjordvatnet i Lenvik kommune. Unionsstyret har vedtatt at kollekten til Sommerfryd skal tas opp i hele landet.

GJESTELEDER

Om krigen varer ved Av Gry A. Haugen, kommunikasjonsrådgiver ADRA Norge I 2014 mottok Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi Nobels fredspris i Oslo. Deres mot og vilje til å skape en forandring, hadde forbløffet en hel verden og satt utdanning og moderne slaveri på kartet. Den unge skolejenta fra Pakistan, Malala, opplevde å bli skutt i ansiktet av menn som mislikte hennes engasjement for jenters utdanning. Til tross for en mer enn gjennomsnittlig mengde motgang, har hennes stemme fått folk til å lytte og budskapet er forsterket: «Hvorfor er det så mye lettere å gi befolkninger våpen enn å gi barna bøker?»

Preget av flyktningstrømmen I flere måneder har all form for nyhetsformidling, lokalt og nasjonalt, vært preget av flyktningstrømmen. Årsaksforholdene er komplekse. Verden har kommet nær, så nær at vi strever med å rettferdiggjøre vår egen livsstil fordi vi plutselig har fått «de andre» rett utenfor stuedøra. Mange av oss er takknemlige for at det holder å stemme på et politisk parti, vi slipper å være de ansvarlige politikerne. Det var lettere den gangen Norge var et land der alle var like, bodde like bra, tjente omtrent like bra, hadde barna på de samme skolene, spiste den samme maten – og så på NRK. Amerikanerne syntes vi var kommunister «light» i vår del av verden, men pytt, det angikk ikke oss. Det var typisk norsk å være god - den gangen.

Krigsminner som forsvant Foreldrene mine var ungdommer da det var krig i Norge på 1940-tallet. Mamma var 20 år i 1942. Ingen av dem fortalte meg særlig mye fra krigsårene, og det plager meg til tider at jeg ikke var mer nysgjerrig og aktiv til å spørre. Jeg burde ha skrevet deres historie mens de levde. Min far ga uttrykk for at han den gangen var bekymret for sin mor, og jeg fikk et glimt av en mor og en sønn som krøp sammen under en trapp da bombene smalt over den lille Finnmarksbyen som ennå ikke var evakuert. Når vi tenker på hvordan en 5 år lang krig på 40-tallet har preget Norge og verden i flere tiår i etterkant, bekymres vi med rette for framtiden til de mange millioner mennesker som opplever krig i dag, og barna som ikke får gå på skolen. Å hjelpe barn tilbake til skolen i de krigsherjede landene hjelper barna å få tilbake drømmene sine, det gir håp om at det finnes en fremtid.

Å ha en drøm For tolv år siden traff jeg en pur ung mor som levde på gata i Colombia og som hadde opplevd menneskehandel, voldtekt og slaveri. Hun stilte meg følgende spørsmål: “Jeg har ikke hatt en eneste drøm i hele mitt liv. Kan barnet mitt få oppleve det å ha en drøm?» Ingen voldshandling er verre enn å nekte våre barn å ha drømmer. Mitt eneste mål her i livet er at hvert eneste barn skal få lov til: å være barn, å vokse og utvikle seg, å spise, sove, se dagslys, å le og gråte, å leke, å lære, å gå på skolen, og fremfor alt, å drømme. Vårt ytterste håp står til vår Gud. Når alt er sagt og gjort, er det Gud som er selve håpet. Det inspirerer oss til å være Jesu hender og føtter her og nå, her hvor han har satt oss. Jeg liker å synge. Men det finnes få sanger som realistisk illustrerer krigens forbannelser. Samtidig som teksten under får meg til å tenke på kriger som pågår i dag, tvinger den meg til å reflektere over hvor jeg selv står. Om krigen varer ved:

Om krigen varer ved, da vil sannhet bli et gissel, da vil vold og hat kvele alle rop om fred, da vil den som spør kalles sviker av nasjonen. Hvem slår løgnen ned? Om krigen varer ved, da vil daglig brød bli terror, da vil sult og nød drive folk mot ukjent sted, da vil grenser stenge de fattige bak murer. Hvem vil gråte med? Om krigen varer ved da vil rike samle rikdom, da vil stor profitt følge nye våpensalg, da vil fruktbar jord bli til minefelt i morgen. Hvem gir håp om dag? Om krigen varer ved, vil vi lukke himlens porter, slå opp mørkets dør, slippe dødens krefter løs? Om den varer ved, vil vi noen gang bli tilgitt? Om den varer ved… Tekst: Bell/Maule/Aasmundtveit

Utdanning gir ringvirkninger Alle barn har rett til å være barn og leve liv i trygghet og verdighet, en rettighet som ikke alltid reflekteres i virkeligheten. Barndommen er en relativt kort tid i et menneskes liv, og vi vet mye om hvor viktig den er. I et krigsherjet land vil barna være preget for livet. Men: statistisk vil barn som går på skolen, være de som overlever i krise og bedre settes i stand til å kunne brødfø sine familier. Utdanning gir ringvirkninger som får følger for krig og fred. Utdanning gir tryggere fødsler og bedre folkehelse. Verden blir fattig når den lar barnas utdanning bli offer for våpen og makt.

da vil barna dø av hunger da vil gamle menn gråte over dem som falt da vil kvinner trå uten kjærester i dansen. Hvem vil rope stans?

Av Gry A. Haugen, kommunikasjonsrådgiver ADRA Norge 5

LESERBREV

Åpent brev til våre SDA-ledere

En ting har blitt klarere og klarere for meg som årene har gått, og det er at Bibelen er en sikker veileder for alle som vil lytte til, og følge dens visdoms skatter. Det har de seneste årene blitt brukt mye spalteplass, og annet til forsvar for «annerkjennelse av kvinner i menighetens ledelse». Jesus Kristus elsker alle, kvinner og menn, barn og unge, men, det er han som kaller oss, ifølge sitt ord, til de oppgaver han har for hver enkelt. Om jeg bare, i denne omgang bruker Det nye testamentet: Matt 10,1-4; Mark 3,13-19; Luk 6,12-16; Apg 6,1-6; Ef 5,1-33; 1 Tim 2,1-15; 1 Tim 3,17; Tit 1,3-9. Ordene er ikke mine, men hentet fra en sikker kilde, som er en veileder for alle som vil. Kanskje på tide å ta det på alvor, Jesus kommer snart – det er nå som i Noahs dager, mennesker vil ikke lytte til det Ordet sier og følge det. «Mon Jeg skal finne troen på jorden», sa Jesus. Hvor mange kom med i arken? Kun åtte personer. Det er alvorlig å tenke på, synes jeg. Det har kommet inn «truende» ord fra våre ledere i det siste, som jeg i min tid som syvendedagsadventist ikke har sett tidligere. Ord som «vil ikke bli tolerert av menighetens ledere». Hvor har dere funnet slike tanker i Guds Ord, kjære brødre? Kanskje på tide å studere Jes 53.7? Et spørsmål til våre ledere: Er det gjort avtaler «der ute» med organisasjoner, som gjør at vi har blitt «tvunget» til likestilling? Jeg tror Herren også er interessert i svaret (Mal 3,16). Må Guds Ånd lede oss til sannheten. Ole Struksnes, Helsingborg

Apostlenes autoritet!

Med hvilken autoritet skrev apostlene sine brev og hva er det som angår oss? Jeg tenker da i første rekke på Paulus. Vi er jo alle flinke til å henvise til Paulus både i tale og skrift, og det fordi vi vet at han var et Herrens sendebud. Hvis noen skulle lure, så er alt dette skrevet til rettledning, ikke minst for oss i dag. Jeg legger vekt på i dag, fordi han i disse dager blir kraftig utfordret, og det gjelder naturligvis kvinner og menns stilling i menigheten. Ingen kan vel si at Paulus ikke er tindrende klar i sin tale når det gjelder kvinner og menns plass i menigheten, men vi bortforklarer det etter beste evne likevel, ikke minst med at det er kulturbestemt. Vi har ikke bedre grunn for å si slikt enn om vi gjør det med alle profetene, å luke bort det vi ikke liker i vår samtid. Vi vet at særdeles mye av det som står i Bibelen, faktisk er myntet på de siste dager. En begrunner det gjerne med at likeverd og likebehandling er bibelske prinsipper, men det gjør da også Paulus, se 1 Kor 11,11. Men når en bruker disse uttrykkene, så mener en jo likestilling, og da kolliderer det med Paulus. Er det virkelig ikke nok for oss å få være Kristi brud når Herren kommer? Hvordan tør vi utfordre Herren på denne måten ved å gjøre hans ord og ordning gjennom sin tjener Paulus til spott? Terje Karlsen, Haugesund

Kvinners rolle i menigheten

Et par oppklarende opplysninger er på sin plass som respons på leserbrevet fra Ole Struksnes. Det Struksnes omtaler som «truende» ord henviser til avslutningen av en uttalelse vedtatt av styret for Trans-Europeisk Divisjon. I kjølvannet av vedtaket om ikke å la divisjonene individuelt avgjøre spørsmålet om ordinasjon av kvinner, har det forekommet sjikane og trakassering av kvinnelige pastorer og forstandere i noen av divisjonens unioner. Menighetens ledere sier tydelig at slik oppførsel er ukristelig og vil ikke bli tolerert. Menighetsledere har et klart ansvar for å sørge for at kvinner i ansatte og/eller valgte funksjoner i menigheten, behandles på en ordentlig måte. Struksnes spør om det er inngått avtaler med organisasjoner utenfor vårt trossamfunn, avtaler som innebærer at vi er tvunget til likestilling. Det finnes ingen slike avtaler. I denne saken, som i alle andre saker, fatter unionens ledelse og styre sine vedtak på fritt grunnlag. Reidar Kvinge, Unionsleder

LESERBREV

Var Kristus en synder? Kan vi bli syndfri? Pastor André Scalfani skriver i Adventnytt nr 2, 2016 at Jesus Kristus «ga aldri etter (for) sine egne lyster, som var mot Guds vilje». Han fremstiller Kristus med iboende syndige tilbøyeligheter. Han hevder også at vi kan «leve i fullstendig lydighet mot Guds lov». Dette er i strid med Bibelen, reformatorene og Ellen G. White. Bibelen sier at «i ham er det ikke synd» (1 Joh 3,5). Luther skrev: «Alene Kristus har den herlighet og det ry, at han er helt syndfri.» (Store Galaterbrevskommentar b. 1 s. 261). Ellen G. White skrev i 1896 til L. H. Baker: «Vær meget forsiktig med hvordan du omtaler Kristi menneskelige natur. Du må ikke fortelle folk at han var et menneske med syndige tilbøyeligheter. Han er den annen Adam. Den første Adam ble skapt som et rent, syndfritt vesen, uten en flekk av synd.» (Jakten på identitet av George R. Knight s.110). Scalfanis syn utelukker forkynnelse av evangeliet som er: Kristus som vår forsoner og rettferdighet. Tragisk nok deler flere hans syn, og det ser også ut til å være Adventistkirkens offisielle syn.

Som kommentar til syndfrihetslæren, så tenk på dette: «Gudstjenestene, bønnene, lovsangen og de sanne troendes angergivne syndsbekjennelser stiger som røkelse opp til den himmelske helligdom, men idet de kommer fra syndige mennesker, er de så besmittet at de aldri kan bety noe for Gud, med mindre de blir renset i blod. … Å, om alle kunne forstå at all lydighet, anger, lovsang og takk må legges på Kristi rettferdighets glødende ild! Duften av denne rettferdighet stiger opp som en sky omkring nådestolen.» (Ellen G. White, At jeg må kjenne ham, 10. mars.) Jan T. Skonnord

HUSK: Meld adresseforandring! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed på når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, Telefon: 32 16 15 60.

Leserbrev til adventnytt Vi minner om at leserbrev til Adventnytt normal ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Adventnytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk i leserbrev. Red.

Ungdom som ikke får Adventnytt? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Advent Nytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistsamfunnet bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: ordre@norskbokforlag.no, Tel 32 16 15 60.

NYHETER

Hvordan lærer vi barna gode verdier? – Å lære elevene verdier har positive effekter for alt annet vi gjør i skolen, sier Larry Burton, professor ved School of Education ved Andrews University i Michigan. Burton var fløyet inn for å forelese for lærerne i Adventistkirkens skoler om nettopp det å undervise om verdier. Lærerkonferansen ved Sundvolden Hotel i Hole, fra 1. til 3. februar, samlet lærere fra alle våre skoler elleve barneskoler, et par barnehager og Tyrifjord videregående skole. Samlingen bød på et viktig faglig påfyll og utveksling av erfaringer mellom de ansatte i skolene. I samtale med Adventnytt forklarte Burton noen av de poengene han ønsket å bevisstgjøre lærerne om. – Ofte ber vi barna våre om å oppføre seg skikkelig, men vi har ikke vist dem hva det vil si å oppføre seg skikkelig, hevdet Burton og påpeker at god oppførsel og verdier er nokså ulne begreper som ikke er så lette å se for et barn. Burton er opptatt av at skolene må ha en plan for å undervise elevene om verdier på en slik måte at de gjør verdiene til sine egne. Tidligere var det en utbredt oppfatning at skoler drevet på ideelt grunnlag, ikke trengte noen særskilt plan for å skape gode verdier hos elevene, fordi skolens formål ville prege hele undervisningen. Burton påpeker at dette ikke er tilfelle. Man må ha en plan, hvis skolene skal lykkes med å fostre gode verdier i stadig nye generasjoner. Når skolene følger en plan for å undervise i verdier, vil dette ha positive effekter på så mange sider av skolehverdagen. Gode verdier og holdninger fører til reduserte problemer elevene imellom og i forholdet mellom lærere og elever. Gode holdninger vil også tydelig bidra til forbedrede akademiske prestasjoner. Burton hadde som målsetning å gi lærerne i adventistskolene noen verktøy som ville hjelpe dem i arbeidet med å skape gode verdier hos elevene. Han foreslo blant annet rollespill der elevene måtte velge alternative løsninger i møte med etiske dilemma, som en læringsmetode. – Det er viktig at elevene selv må ta stilling til hvilke handlingsalter8

nativer som vil gi de beste resultatene når de står overfor både etiske dilemma og mer alminnelige situasjoner som møter oss, minner Burton om. Det finnes ikke noe standard pensum eller etablerte mål for læring av verdier. Men skolene våre kunne med fordel blitt enige om noen felles kjerneverdier man ønsker at elevene skal ta til seg. Burton har ikke lyst til å gi noe fasitsvar på hvilke verdier som bør regnes som kjerneverdier, men nevner kjærlighet som den mest grunnleggende verdi. For kristne skoler er det viktig at verdisettet vi ønsker å lære barna, ikke blir preget av verdslige holdninger. Han kan ikke skjule et snev av forakt i stemmen når han nevner at i enkelte oversikter over verdier folk setter høyt, figurerer faktisk velstand. – Det sier ganske mye om hva slags samfunn vi lever i.

Verdier i Bibelen

Professor Larry Burton fra Andrews University i Michigan foreleste på lærerkonferansen i begynnelsen av februar og oppfordret den enkelte adventistskole til å legge konkrete planer for hvordan lærerne best kan hjelpe elevene til å forme gode personlige verdier.

De ni kvalitetene som kjennetegner Den hellige ånds innflytelse i menneskers liv, er et godt utgangspunkt for en liste med verdier skolene bør søke å hjelpe elevene til å bli deres egne verdier. «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse» (Gal 5,22-23).

NYHETER

Bønn i møte med livstruende sykdom De fleste har nok opplevd å be uten å få det svaret de ønsket seg. Hvis vi tror på en kjærlig og allmektig Gud, så er det kanskje litt lettere å tro at de svarene vi får, eller de svarene som tilsynelatende uteblir, er til det beste for oss. Dessuten er det en trøst for meg å vite at Guds tanker er så mye høyere enn mine tanker. Jeg har lyst å dele en erfaring som endret meg. Far er alvorlig syk. Sommeren 2015 fikk vi vite at han kanskje ikke kom til å leve så mye lenger. En tung tid fulgte. Jeg tror aldri man blir klar til å miste foreldrene sine. Det verste har egentlig vært å vite at far er så dårlig, at han har vanskelig for å puste, at han har smerter og blir svakere, og at det går så fort. Kjære, gode, snille far som har vært en del av livet mitt bestandig! Vi har bedt for far, og jeg vet det er mange som ber for han. Menigheten har salvet ham og hatt forbønn for ham. Selv sitter jeg med tanker som «Kan vi vente et mirakel når vi ber for far?» Det å sitte nesten 50 mil unna, er ikke kjekt. Tanker og bekymringer vokser, og jeg følte ikke at det hjalp så mye med telefonsamtaler. Mors trøstende stemme er selvsagt breddfull av egne tanker og bekymringer, men hun sier at etter forholdene har de det bra. Ja vel, tenker jeg, og sender mine fattige ord opp til en kjærlig Gud. Jeg vet ikke helt hvilke ord jeg skal bruke, for sorgen kjennes så stor. «Kjære Gud, ikke ennå, jeg vil ha far litt til!» Plutselig er det som om Gud puster milde vinder mot meg og jeg klarer å høre Trøsterens stemme: «Kjære barnet mitt, jeg har forberedt en hel evighet for dere!» Ja, det er fantastisk å oppleve at

Gud bøyer seg ned til meg for å trøste i en slik situasjon. Men det er ikke alt. For i desember, da vi besøkte dem, fikk jeg med egne øyne se at far har det godt på tross av smerter, på tross av pustevansker og

Kjære barnet mitt, jeg har forberedt en hel evighet for dere! på tross av at han er blitt mye svakere. Han har humøret sitt, glimt i øyet og er positiv. Han er trygg i Gud, og han er ikke redd for å dø. En av hjemmesykepleierne som kom hjem til dem mens jeg var der, ristet nesten umerkelig på hodet da far smilte og lo, og sa at han hadde det bra. Jeg fikk et bønnesvar som var så uventet at det tok litt tid før det sank inn. Men midt i alt det vonde har far det godt, kun fordi han er i Guds hender. Det er en utrolig stor trøst for oss, og det er et mirakel. Irene Rognlie Størkersen, bønnekoordinator for Østnorsk distrikt

Aiza Mae Gellamucho (med blomster) ble døpt av pastor David Havstein den 30. januar. Her er hun omkranset av noen av hennes filippinske venner i Ulsrud menighet. Foto: Denis Pokotylyuk.

Dåp i Oslo Av David Havstein Sabbaten den 30. januar ble filippinske Aiza Mae Gellamucho døpt og opptatt som medlem i Adventistkirken Ulsrud i Oslo. En dåpshandling er en viktig begivenhet for en lokal menighet, men det var den også for noen filippinske venner av Aiza som kom helt fra Bergen og Ålesund for å overvære dåpsgudstjenesten. Ulsrud menighet har de siste årene vært rikt velsignet med rundt 30 filippinere som en del av menighetsfellesskapet, og man kan ikke unngå å legge merke til hvordan disse innvandrerne fungerer som en stor familie med ekte omsorg for hverandre. Filippinerne i Ulsrud og Betel menigheter utgjør et godt sosialt og åndelig nettverk, et verdifullt mottakerapparat i det flerkulturelle arbeidet som menigheten har vært seg bevisst i lang tid. Det var dette nettverket som til slutt møtte Aiza da hun for fem år siden forlot sin jobb i et reisebyrå på Filippinene og kom til Norge som aupair for å få oppfylt drømmen om å reise til Europa.

Nytt kapittel Aiza vokste opp i en konservativ katolsk familie, men som 22-åring ledet venner henne til Baptistkirken, hvor hun for en tid fant et nytt åndelig hjem. I Oslo møtte hun en slektning som tok henne med til den filippinske gruppen i Adventistkirken. Dette ble begynnelsen på et nytt kapittel i hennes liv, hvor blant annet forståelsen om sabbatens betydning ble avgjørende for hennes endelige standpunkt om å slutte seg til Adventistkirken ved dåp.

Flerkulturelt preg Oslo-menighetene får mer og mer et flerkulturelt preg, i takt med innvandringen generelt i storsamfunnet. Etiopierne gjorde sin ankomst til Betel menighet gjeldende allerede for mer enn tjue år siden. I tillegg til disse, afrikanere og filippinere, merker vi nå også en betydelig innvandring fra østeuropeiske land. Disse adventistene er et positivt tilskudd til våre menigheter. Gjennom sin vennlige omsorg, sin trofasthet, sitt engasjement og vilje til samarbeid, legges de merke til og styrker menighetens opplevelse av fellesskap.

Student Aiza studerer for tiden Ministry, Mission and Media ved Det teologiske Menighetsfakultetet i Oslo. Må Gud velsignelse hennes kristne ambisjoner og gi menigheten syn for hennes relevante utrustning til å være en effektiv flerkulturell disippel. 9

NYHETER

Sabbaten 30. januar kunne Mjøndalen menighet glede seg over at de hadde fått på plass spesiallaget kirkekunst av trekunstneren Dag T. Hansen. En lang prosess var over. Resultatet er en fryd. Kunsten byr på mye for både øye, hjerte og hjerne.

Forkynner tro med tre Tekst og foto: Tor Tjeransen «Litt opp. Rett fram nå!» Med veldig varsom hånd styrer Tor Magne Eilertsen den store liften inne i kirkesalen i Mjøndalen Adventistkirke. Tilropene fra ivrige medlemmer av interiørkomiteen hjelper godt når store, tunge treelementer skal monteres en sen kveld. På enden av en pall som stikker ut av kurven på liften, balanserer en av de fire store elementene som skal danne en stor, rød rosett med symboler inspirert av Åpenbaringens bok.

Fortelle om tro Kunstner Dag T. Hansen virker rolig der han står og overvåker monteringen. Men han er spent. Litt engstelig for at et element skal deise i gulvet før folkene fra menigheten får skrudd det trygt på veggen, og litt spent på hvordan kunsten vil ta seg ut i kirkerommet. Dette er avslutningen av mange måneders arbeid. Det er kunstnerens uttrykk for en personlig tro. Hvordan vil hans budskap gjennom kunsten bli mottatt av dem som skal se på den hver uke når de kommer til gudstjeneste? Det er ikke hverdagskost at en Adventistkirke bestiller et stort kunstverk fra en anerkjent kunstner til et nytt kirkerom. Uttømte økonomiske ressurser etter oppføring av et nytt kirkebygg og generelt liten interesse for bildende kunst har vært noen av årsakene til at det finnes svært lite kirkekunst i norske adventistkirker. Bare det store glassmaleriet i aulaen på Tyrifjord videregående skole og glassmaleriet fra tidligere Skodsborg kirke, nå installert i Mosjøen kirke, er i nærheten 10

av noe tilsvarende det som ble montert i Mjøndalen i slutten av januar. I Mjøndalen ønsket menigheten å fortelle om troen gjennom synsinntrykk, ikke bare gjennom talte ord og musikk. De tenkte stort. Et vakkert og gjennomført kirkebygg trenger kunst som kan inspirere til tro og ettertanke. De ønsket også at kunsten skulle ha en tilknytning til kirken. Dermed stod valget mellom kunstnere fra lokalmiljøet i Buskerud eller en kunstner som er medlem av Syvendedags Adventistkirken. Adventisten Dag T. Hansen fikk oppdraget.

Atelier på Finnskogen Januarsnø i tjue minusgrader knirker under skoene når Dag T. Hansen går over gårdsplassen på Håberget gård. Han skal ta en ny økt i verkstedet. Langt inne i skogen nordøst for Elverum har Dag T. Hansen sitt atelier og verksted på en finneboplass fra 1700-tallet. Nå er det bare den siste finpuss av det store kunstverket til Mjøndalen. Dag ser slutten av et arbeid som begynte atten måneder tidligere. Bli med tilbake til februar i 2015. Et varmt lys strømmer ut av vinduene i den lange, laftede låven der Dag T. Hansen har sitt verksted. Dag sikter langs stavene med nøye utvalgte og tilskårede furustaver. Omhyggelig limer han sammen stav etter stav. Skal et stort kunstverk i tre forbli stabilt og pent år etter år, må grunnlaget være skikkelig. Tre er et levende materiale. Det reagerer på både temperatur og luftfuktighet. For å stabilisere de store flatene med limt

tre, sørger Dag for å montere tverrgående staver frest inn på baksiden. Labanker kalles de av fagfolk. Kanskje elsker kunstneren det levende materialet, fordi han vil formidle en levende tro til levende mennesker gjennom det han lager? Dag T. Hansen forvandler planker til kunst. Sammen med interiørkomiteen i Mjøndalen menighet har han kommet fram til noen rammer for kunstverket. Ideene er blitt til skisser, men det er en stor jobb å ta ideene og skissene og gjøre dem til full skala kunstverk. Først skal designet overføres fra full skala tegninger til treplatene. Så begynner det nitide treskjærerarbeidet. Men Dag har solid kompetanse, godt håndlag og lang erfaring i å arbeide med tre.

Døpt i et fjellvann På slutten av 1980-tallet var Dag elev ved Hjerleid videregående skole i Dovre, landets eneste videregående skole med treskjærerutdanning. Kjærligheten til treet og treskjæring fikk konkurranse fra kjærlighet til en av jentene på skolen, Gry Shjøll. Det ender med giftermål, og i 1995 fikk de anledning til å overta Håberget gård. Det har blitt et perfekt sted for å drive

«Du må ha mot til å stå for det du mener er rett.» med det de har mest lyst til, nemlig skapende arbeid. Gry hadde i flere år vært med i miljøet ved Fredheim Helsesenter, og med Gry som inspira-

tor, ble troen en stadig større og viktigere del av Dag sitt liv. På en fottur ble Dag døpt i et fjellvann oppunder Rondeslottet. Det passet godt til hans lengsel etter å være i pakt med naturen og naturens Gud.

Mot til å stå for våre valg Men valget å bli adventist, var ikke så enkelt. Det var ikke nok å følge strømmen. Den erfaringen har Dag tatt med i ett av elementene i kunsten, fisken som svømmer mot strømmen. – Fisken er jo et gammelt symbol på Kristus, sier Hansen, og du må ha mot til å stå for det du mener er sant og rett. Som ung adventist har du et stort press på deg. Å tørre å være en kristen er ikke så lett, men vi må våge å stå for våre valg. Dag T. Hansen er tydelig på sin egen tro. Han er ikke en mann som prater hvis han ikke har noe å melde. Men gjennom kunsten forkynner han. Dag T. Hansen opplever det meningsfylt å inspirere til tro gjennom tre. Kunsten i Mjøndalen er definitivt forkynnende, selv om budskapene i kunsten ikke alltid er opplagt. Og kunstneren selv er veldig bevisst på at hans ytring gjennom kunsten ikke kan ignoreres. – Kunsten henger jo der i kirken, og alle som kommer inn i salen, må se den. Derfor ønsker han å være tydelig i symbolbruken, men samtidig ikke påtrengende. Han ønsker at adventister som ser på kunsten, skal gjenkjenne den som et uttrykk for sentrale deler av vår tro. Samtidig vil han at andre som ikke har noen adventistbakgrunn, skal bli inspirert til undring over store tema i livet.

NYHETER

Utallige timer har Dag T. Hansen brukt i sitt verksted på Håberget gård for å lage kunsten som ble montert i Adventistkirken i Mjøndalen.

NYHETER

«Det skal provosere såpass at folk tenker og ikke bare synes det er vakkert.»

Furustaver limes sammen.

Fra skisse til full skala mønster.

Mønsteret overføres til treplatene.

De store formene skjæres ut.

Et helhetlig kunstverk

sent, sier kunstneren. Den oppmerksomme betrakter vil se små, hvite mosaikkfliser et par steder i de to store installasjonene. Flisene er de samme som finnes i gulvet i kirken og knytter kunsten til kirkerommet på en artig måte.

Åpenbaringen minner om det sentrale i de løftene Gud har gitt om en ny himmel og en ny jord. Et lite ord som har fått stor betydning for Dag, er ordet kom. Under en preken av Sigve Tonstad i Betel menighet i Oslo var dette ordet det sentrale elementet. Den prekenen betydde veldig mye for Hansen, og senere har de tre bokstavene fulgt ham både som et løfte om at Jesus skal komme og en oppfordring om selv å komme til ham. Derfor er det ikke overraskende at dette lille ordet også dukker opp i kunstverket i Mjøndalen.

Kanskje går tankene til Jesu oppfordring: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» (Matt 11,28). Men assosiasjonen kan like gjerne gå til bønnen i Bibelens nest siste setning: «Kom, Herre Jesus.»

Hansen ser ikke på kunsten som er montert i Mjøndalen menighet, som tre separate kunstverk. De tre delene danner et hele. På bakveggen henger tre kvadratiske tavler der Ordet, syndefallet og de ti bud er tematikken. På sørveggen er det montert et rektangulært verk bestående av sju tavler i sterk, blå farge. Kunsten på nordveggen er en stor, sirkelformet installasjon delt i fire, slik at de danner et kors. Det rektangulære verket viser et sterkt lys med kraftige stråler. Langs strålene er det blomster i forskjellige størrelser og fasonger. – Jeg tenker at blomstene representerer medlemmene i menigheten, sier Hansen ettertenksomt. Vi er så forskjellige. Noen kjenner seg kanskje litt ensomme og alene, andre er såret på forskjellig vis. Den symbolikken videreføres i den røde installasjonen. Men der er alle blomstene hele og perfekte. Et godt bilde på at menigheten en dag skal oppleve en fullkommen verden sammen med Gud. En av strålene i det blå rektangelet blir til en viser som står på noen minutter før tolv. Tanken om at menneskene på jorda har begrenset tid og løftet om at Jesus skal komme igjen, står sentralt i Adventistkirken. – Vi må ta et valg før det er for 12

Ord fra Gud Både for Dag T. Hansen personlig og for Adventistkirkens medlemmer er Ordet viktig. Derfor er det mange hentydninger til Bibelen og bibelord i kunsten. Da Hansen var på befaring i Adventistkirken i Mjøndalen, la han merke til at menigheten hadde noen ord på veggen i inngangshallen. Det elementet ble videreført i kunsten. Den blå installasjonen består av et panel med mange ord skrevet tett i tett, uten mellomrom. Her blir det god anledning til å finne fram til ordene i kunsten. Disse ordene er satt sammen av 300 utskårede bokstaver. – Det var en mye større jobb enn jeg hadde forestilt meg, medgir kunstneren. For å hjelpe betrakteren litt har han gitt noen forbokstaver en litt lysere sjattering enn de øvrige bokstavene. Bibelord fra Åpenbaringens bok finner du flere steder på den sirkelformede installasjonen. Den er en tydelig påminnelse om den framtiden Gud har lovet å skape. Ordene fra

Fra evigheten til evigheten Arbeidstittelen på verket er «Fra evigheten til evigheten», men Hansen har ikke lyst til å sette noe bestemt navn på kunstverket. Han er redd for at et navn vil begrense betrakterens forståelse av symbolikken i kunsten. Den oppmerksomme be-

Det siste elementet i den store kunsten i Mjøndalen festes på veggen.

NYHETER

Med treskjæring formes detaljene. Foto: Håberget Kirkelige Kultursmie

Utallige timer har Dag T. Hansen brukt i sitt verksted på Håberget gård for å lage kunsten som ble montert i Adventistkirken i Mjøndalen.

trakter vil se symboler som går igjen i alle de tre installasjonene kunstverket består av. Eplet er et av dem. Her ser vi en utvikling. I den første installasjonen er det tatt ett bitt av eplet, en klar referanse til syndefallet. I den blå installasjonen er eplet bare en epleskrott. – Vi mennesker er veldig flinke til å bruke opp ressursene på jorda, og vi har et ansvar overfor Gud, sier Hansen om symbolikken. Hvor eplet finnes i den røde installasjonen, får du finne ut av selv. Et av symbolene i kunstverket er en davidsstjerne. Noen vil kanskje stusse over den symbolbruken, men kunstneren tenker i første rekke på Jesu fødsel ved bruken av symbolet. – Dessuten var jo Jesus av jødisk ætt, påpeker Hansen. Dag T. Hansen er forberedt på at det vil være delte meninger om symboler han bruker i kunsten. Men han vil ikke at kunsten skal være for glatt. – Det skal provosere såpass at folk tenker og ikke bare synes det er vakkert. Slik tenker en forkynner. Hvis vi som ser kunsten, også begynner å tenke over noen åndelige tema, da har kunstneren oppnådd sin målsetning.

NYHETER

Summer Fun in Germany

It is your turn! Come to Friedensau to get started with German in Germany and discover the rich culture!

1 - 28 July 2016

4 –week German course at Friedensau Adventist University with an introduction to the language and country for adults

Application deadline: 15th May, 2016 Apply now!

erlin, est of B w m k ity ed 120 is situat e the opportun u sa n e d v Frie ll ha rman may we f the Ge re. and you lfie in front o y he a se e to stud m o c to take u o ent if y parliam

Special price for the summer of 2016 only: 1.700€ Included: • German course for beginners • Schoolbooks • Room in the dorm • Cafeteria food • Excursions twice a week (Berlin, Magdeburg, Leipzig and many more)

Contact: germancourse@thh-friedensau.de

Why take German? • Knowing German creates wonderful business opportunities. • German is the most popular and most important European language. • Germany’s economy is number 1 in Europe and 4th in the world. • German is a language of science, business, literature, theology, music, art and history.

NYHETER

De største innvandrergruppene i Norge kommer fra land med kristen tradisjon. På topp er Polen, Sverige og Litauen. Bortsett fra innvandringen fra Pakistan som begynte på slutten av 1960-tallet, har innvandring fra muslimske land startet relativt sent i Norge, og det er litt uvant for oss å forholde oss til mennesker med muslimsk tro.

Møt mennesker med muslimsk tro Av Kjell Aune I adventistsammenheng har vi hittil ikke prioritert å komme videre med dette. Islam er imidlertid Norges tredje største religion i dag. Et estimat fra 2012 sier at det da var 180.000 muslimer i Norge og at 13 prosent av innvandrerne kom fra Norge fra muslimske land. I senere tid, mye på grunn av konflikter i Midt Østen, har innvandringen fra muslimske land økt. Det som gjør det ekstra spennende, er at en del av disse kommer fra land der vi som kristne er forbudt å vitne for muslimer. I Syria ble Adventistkirken «kastet» ut for flere tiår siden, så der har arbeidet ligget nede. Nå har vi dem på vår egen dørstokk her hjemme.

I religionens navn Disse flyktningene har ofte en traumatisk bakgrunn, der mye av det vonde de har opplevd, har skjedd i religionens navn. En del av de som kommer til Norge, er derfor skeptiske til islam slik de har opplevd den. Blir de møtt av vennlighet og kjærlighet, kan de være påvirkelige. Muslimer er ofte i utgangspunktet skeptiske til kristendommen. De har oppfattet det slik at kristne er umoralske, drikkfeldige og urene (spiser svin). En adventist kan med fordel presentere seg, ikke som en kristen, men simpelthen som «adventist». Som en forklaring på hva det er, kan nevnes at vi holder sabbat, tror Jesus kommer igjen, forbereder oss for Guds dom, er avholdsfolk, ikke spiser svinekjøtt og tror på et moralsk liv og har høye fam-

Vegar og Anette Guleng deltar på kursingen for å gi bedre forståelse av islam og muslimer. Her i samtale med Samuel D. Lumwe, Associate Director, Global Center for Adventist-Muslim Relations, ved Generalkonferensen. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS. ilieverdier. Dette er ting vi har felles med muslimer, og det gjør at vi lettere vinner deres tillit og at de lytter til oss.

Likhetspunkter Menighetsmisjonsavdelingen i samarbeid med Østnorsk distrikt og Misjon 10/40 står som arrangører for en kurs-rekke der tema er adventister og deres forhold til muslimer. Undervisere er for det meste lederen for Generalkonferensens studiesenter for Islam, Petras Bahadur, og hans medarbeider ved senteret, Samuel Lumwe. Nær 80 personer er påmeldt til kursene, og så langt har de lagt bak seg to kursdeler. I 2016 vil enda to heldags-kurs bli holdt,

og tre dags-seminarer gjennom 2017. Gjennom disse kursene lærer deltagerne å forstå den muslimske historien, kulturen, livsførselen og læren. De lærer om likhetspunkter mellom adventismen og islam og hvordan en adventist best kan innlede samtaler med muslimer. Selv om vi ikke anser Koranen som inspirert av Gud, lærer vi å bruke boken som et utgangspunkt for studier, som etter hvert vil lede til tillit til Bibelen og den kristne lære. Erfaring tilsier at når de får tillit til og kunnskap om Bibelen, blekner interessen for, og tilliten til, Koranen etter hvert. Gjennom kurset går vi også igjennom de vanlige ankepunktene som muslimer har

om de kristne og Bibelen, og hvordan det kan imøtegås. Nye deltagere kan dessverre ikke ta del i de videre kursene, fordi de mangler det viktige grunnlaget som er bygget opp hittil. Det er imidlertid ønskelig at deltagerne vil dele det de lærer med andre interesserte i sine lokale menigheter. Som adventister som lever i endetiden, er vi med å oppfylle jødefolkets opprinnelige rolle, og det er spennende å lese tekster som f.eks. Jer 16,19-21: «Til deg skal folkeslag komme fra jordens ender og si: ‘Fedrene våre arvet bare løgn, falske guder som ikke kan hjelpe. … de skal få kjenne at mitt navn er Herren.’» 15

ANNONSE

26.-28. AUGUST 2016

BØNNESEMINARET

PÅ HALVORSBØLE

“Våg å be om mer—himmelen er uten grenser”

Melody Mason

Om taleren: Melody er glad i Jesus og ønsker at andre også skal få et nært og levende forhold til Ham. Hun jobber ved Generalkonferensens bønnetjeneste hvor hun er koordinator for United Prayer og lager materiell for Revival and Reformation. Hun er også leder for ARME (enkelsk: “arm” + “me”) bibel-leir, en konferanse med fokus på bibelstudium og vekkelse. Hun har skrevet bestselgeren: “Daring to ask for more: Divine keys to answered prayer.” Melody er en meget inspirerende taler med et budskap som vil hjelpe oss til å vokse i tro. Påmelding: Ring eller send en e-post til Solveig (påmeldingen er aktiv ved betaling) SOLVEIG.KRUSHOLM@ADVENTIST.NO (TEL:32161678) Enkeltrom: 1 400 kr/person 16

Dobbeltrom 1 200 kr/person

Betal til konto 3000.30.33100

NYHETER

Livsstilsklubben i Mysen 1 år

Av Marianne Rygnestad Medlemmer i Mysen menighet kan være fornøyde med et svært aktivt år i Livsstilsklubben. Sunn mat, mosjonsløp i både snøstorm og strålende høstvær, inspirerende helseforelesninger, helseexpo, kokekurs, matdemonstrasjoner, helseforedrag, karuselløp, helseuker og helsedag i Mysen, dette er noen av aktivitetene som ble arrangert i Livsstilsklubben Mysen i løpet av året 2015, Livsstilsklubbens første leveår. Gjennom året har den inspirert mange til å velge en bærekraftig livsstil som tar vare på egen helse, i tillegg til å verne om miljøet.

og heie på så godt jeg kan», som han uttalte det.

Hele mennesket Vi i Livsstilsklubben brenner for å følge Jesu eksempel om å bry seg om hele mennesket, med både fysiske, mentale, sosiale og åndelige behov. Gjennom klubben får medlemmene også et annet bilde av adventistene. Tillit bygges og fordommer brytes ned. Dette kom blant annet frem i en tale på ettårs-jubileet, da en av medlemmene uttalte: «Siden Livsstilsklubben blir drevet av adventistene, så tenker jeg at det er medmennesker som har en veldig sterk overbevisning om at alle mennesker, i alle livsfaser, har behov for omsorg, kjærlighet og anerkjennelse. Det gir oss medlemmer i Livsstilsklubben en ekstra dimensjon, og en følelse av aksept for dem vi er, på godt og vondt… Det er veldig hyggelig å oppleve alt det». Vårt ønske er å være en bro mellom bygda og menigheten, hvor vi kan vise et lite glimt av himmelen til de rundt oss. «Disse Guds engler på jord har hjulpet meg, gjennom deres imøtekommenhet, å endre mitt liv fysisk og mentalt, slik at også jeg har fått en smak av Guds evige paradis», uttalte en av Livsstilsklubbens medlemmer. Vår visjon er at mange i vårt område kan oppleve nettopp det.

Felles mål Livsstilsklubben ble lansert ved det vegetariske julebordet i Mysen den 8. desember 2014. Det var en spesiell kveld med hele 115 personer til stede. Ett år senere, den 6. desember 2015, var Eidsberg ungdomsskole igjen fullpakket. Denne gangen med så mange som 120 personer til stede. Ordfører i kommunen, Erik Unaas, hadde en kort tale om kommunens og Livsstilsklubbens felles mål om å være den sprekeste kommunen i landet, men la til: «En visjon vi gjerne deler med 427 andre kommuner i Norge.» Vi er takknemlige for støtten han har vist gjennom hele året på vegne av kommunen, og er glade for at han også videre fremover «skal komme

Medlemmene i Livsstilsklubben i Mysen har fått mye nyttig informasjon og motivasjon gjennom 2015. Karuselløpet 9. september 2015 med ordfører Erik Unaas og OddBjørn Hjelmeset som frontfigurer, var et av årets høydepunkter. F.v.: Jeremy Zwiker; Einar Antonsen, tidligere ordfører i Eidsberg; Erik Unaas, ordfører i Eidsberg; OddBjørn Hjelmeset, skiløper; og Simon Karlsson, leder av Livsstilsklubben.

I oktober arrangerte Livsstilsklubben i Mysen HelseExpo på et lokalt kjøpesenter. Mange var begeistret for tilbudet om testing og veiledning.

ANNONSE

En halvferdig himmel

FRISK OG SUNN

Tanker Gud i evighoem t Gud i tidenen, og Gud i øyeblikket

George D. Pamplona-Roger, lege, kirurg og spesialist i samfunnsmedisin. Frisk og sunn er en uunnværlig ernæringsveiledning gjennom barnas utviklingsprosess, fra graviditeten, gjennom ammeperioden og oppveksten. Å lese denne boken, og å gjennomføre de anbefalte rådene, kan innebære forebygging av fremtidige helseproblemer hos våre sønner og døtre. ISBN: 978-82-7007-415-0 336 sider | innbundet Varenr. 3441 | kr 448

Bestill via vår nettbutikk: norskbokforlag.no, ordre@norskbokforlag.no eller tlf. 32 16 15 60.

Ove S. Berntsen Igjen har Ove utgitt en bok med mange korte refleksjoner, nydelig illustrert med bilder av Gunnhild og Jannie Hansen. Hans to foregående bøker, Resten av regnbuen og Drømmen og dagen har solgt veldig bra. Ove skriver bl.a.: «Gud er en evig og uforanderlig Gud, som bærer universet, og som bor i et lys dit ingen kan komme. Men han er også Gud med oss, som slo opp sitt telt iblant oss og var et menneske. Jesus er Gud i tiden, sammen og samtidig med oss. Han bærer jordens støv på sine føtter, og har medfølelse med hver eneste skapning. Og han er Gud i vårt indre liv, i det øyeblikket da evigheten krysser tiden og de største under skjer. Han er som en vind som blåser dit den vil, og utøser Guds kjærlighet i hjertet.»

ISBN: 978-82-7007-424-2 Ca. 192 sider | Innbundet Varenr. 3447 | kr 258 Bokklubbpris kr 208 Bestill via vår nettbutikk: www.norskbokforlag.no, ordre@norskbokforlag.no eller tlf. 32 16 15 60. Norsk Bokforlag AS, Postboks 103, 3529 Røyse 18

Lærerstillinger og assistent skoleåret 2016/2017 En liten skole med store rom Ved Engesvea barne- og ungdomsskole på Lillehammer er det for skoleåret 2016/2017 ledig 2 x 100% lærerstilling. Det søkes etter engasjerte lærere som kan undervise i ulike fag på barne- og ungdomstrinnet. Det er spesielt ønskelig med kompetanse innenfor spesialpedagogikk. Vi har også ledig et vikariat i ca 75% stilling som assistent. Alle stillingene er vikariater, men med mulighet for fast ansettelse. Personlig egnethet og erfaringsbakgrunn vil bli vektlagt ved ansettelse. De som tilsettes, må forplikte seg til å følge skolens målsetting både i undervisning og eksempel. Ved ansettelse skal gyldig politiattest fremlegges. Engesvea skole er en kristen friskole som ønsker å gi utdanning i et trygt og åpent kristent miljø. Skolen er fådelt med ca.50 elever fra fra 1. til 10. klasse. Nærmere informasjon om stillingene kan fås hos rektor Dagfinn Myklebust på tlf. 61256810/90779763. Søknad med kopi av vitnemål, CV og attester sendes til: Engesvea skole, Jean Heibergs veg 15, 2614 Lillehammer Eller på mail til: post@engesvea-skole.no

Søknadsfrist: 31.03.16

NYHETER

Vadsø: Språkskole for flyktninger Av Tor Tjeransen

«Jai heter, Samy. Hva heter do?» Tretten flyktninger konsentrerer seg om å få lydene i de norske ordene riktig. De sitter benket rundt langbordet i et rom i Adventistkirken i Vadsø. Ute er det atten minus. Inne strømmer varmen mot flyktningene. Flere av flyktningene ved mottaket i Vadsø, har kommet til menighetens møter i løpet av høsten og vinteren. Menighetens medlemmer skjønte raskt at det var et stort behov for å gi praktisk hjelp med språkopplæring til flyktningene. Dermed satte de i gang med å planlegge. Vadsø menighet teller ikke så mange medlemmer og det er dermed begrenset hvilke menneskelige ressurser de kan stille opp med. Men Hilde Huru og Mona Basma tenkte at dette var noe de kunne bidra med. At Mona er oppvokst i Marokko og snakker arabisk, er selvsagt en kjempestor fordel, for ved mottaket i Vadsø er det mange som har arabisk som morsmål. I midten av januar var menigheten i gang med språkopplæringen. I forbindelse med oppstarten av språkkurset, var Nina Myrdal, skolesekretæren i Den norske union, kommet opp for å hjelpe til med praktiske råd. Kursdeltakerne er tydelig begeistret for å få hjelp med språket. De skjønner at språket er den viktigste nøkkelen for å lykkes i Norge. Og selv om ingen av dem har fått avklart om de får oppholdstillatelse i Norge, er det sjeleglade for å lære norsk. De har forlatt gode jobber i hjemlandet for å komme i sikkerhet for bomber og snikskyttere. Nå har de ikke gjort noe fornuftig arbeid på ukesvis. Det sliter på. «I Syria finnes det ingen nøytral posisjon», forklarer en av kursdeltakerne. «Du må velge side, enten Al Nusrafronten eller regjeringshæren.» Ingen av alternativene er aktuelle for disse folkene. De avskyr brutaliteten på begge sider, og fryktet for sine liv. Nina Myrdal er en førsteklasses pedagog. Hun leder gruppen ivrige norskstudenter gjennom flere praktiske øvelser. Mange av lydene i det norske språket er annerledes enn de lydene de er vant med fra arabisk og farsi. Nina tar lydene i det norske alfabetet. Elevene repeterer. Forskjellene mellom o, u og å er ikke så lett å få til. Det må terpes. De enkle setningene elevene lærer, skal være nyttige for dem med en gang. «Hva heter du?» «Jeg heter George.» «Hvordan staver du det?» Dermed får elevene lære hvordan de staver sitt eget navn på norsk slik at nordmenn forstår det. Den lille menigheten i Vadsø viser nestekjærlighet og tar samfunnsansvar. Det de gjør for flyktningene, er norsk gjestfrihet i praksis.

Hilde Huru (med rød topp), forstander i Vadsø menighet, i full sving med å undervise en gruppe flyktninger i Norsk. Foto: Tor Tjeransen.

Når flyktninger med arabisk som morsmål skal lære norsk, er det en stor fordel at Mona Basma (t.h.) snakker arabisk. Foto: Tor Tjeransen.

Språkskoler i adventistregi I flere år har menigheter i Norge tilbudt språkkurs for innvandrere og flyktninger. I Oslo har Betel menighet arrangert språkskole i flere år. Nå har det vært opphold en tid, men Oslo kommune ber om hjelp fra frivillige, og det er stor mulighet for at det kommer i gang en ny språkskole i løpet av våren. Bergen menighet og Møllebakken skole har i flere år hatt et flott tilbud om språkopplæring. Mange i Bergen har benyttet det tilbudet. Tyrifjord menighet startet opp språkskole høsten 2015. Norskkurset gikk over ti kvelder med mellom 35 og 65 elever hver kveld. De ble delt i tre klasser etter ferdighetsnivå. Tilbudet fortsetter i vinter. Vadsø menighet startet sitt første kurs i januar.

LEDER

26 volleyballentusiaster fra TVS var i langhelgen torsdag 14. januar til 18. januar på tur til Finland for å delta på Nordisk SDA Volleyballcup 2016.

Nordisk cup i Finland Tekst: Karina Dunseth Bilder: Simen Leknes & Lissy Maltes Reisen dit var lang, men etter mange timer i buss og på båt kom man fram til målet, Toivonlinna, Tyrifjords søsterskole i Finland. Fredag formiddag fikk vi med oss noen finske elever på tur til (stor)byen Turku, der vi fikk se Turkus katedral og Mylly, et av Turkus beste kjøpesentre.

Sosialt Etter turen til Turku var det tid for middag og litt fritid før fredagkveldsmøte med bibelquiz. Møtet ble åpnet med sang før bibelquizzen, som var med spørsmål hentet fra Johannes og Apostlenes gjerninger. Det var til slutt Sverige som gikk av med seieren der. Etter fredagkveldsmøtet ble det servert god kake, og resten av kvelden kunne man bruke på det man ville. Noen valgte å gå og bade etterfulgt av finsk badstue, noen spilte kort mens andre var fornuftige og la seg til å sove for å få tilbake litt krefter til lørdagen etter en lang reise. Lørdag var det tid for gudstjeneste, og alle de fire nordiske landene hadde hvert sitt innslag. Sverige og Danmark stilte opp med sang. Det samme gjorde Norge, som fikk med seg alle de norske spillerne, både de som vanligvis går i koret og de som ikke gjør det, på å synge korsangen «Go Down Moses». Takk Elbjørg! Finland valgte å holde andakt istedenfor å synge, og fra

andakten lærte vi blant annet at det er lurt å velge Gud. Til middag var det en finsk variant av taco, og etter middag var det oppladning til volleyball. Flaggene ble tegnet i fjeset og de røde draktene tatt på. Bussene forlot så Toivonlinna og ankom Piikkio idrettshall omkring klokka fem. Lagene gikk inn i salen, der de stilte seg opp på rad og rekke, og med hånden på brystet ble nasjonalsangene sunget. Deretter ble alle spillerne presentert, og cupen var offisielt åpnet. Begge de norske lagene gjorde en god jobb i kvalifiseringskampene, men det holdt ikke til 1.plass i gruppespillene for noen av dem. Heldigvis gjorde det ingenting, humøret var godt likevel. Kamprop og oppmuntrende ord ble ropt ut, og smilene var festet på ansiktene til tross for tap av poeng. De norske jentene vant med gode marginer over Sverige, og de norske gutta tok et sett mot de finske, og til og med et mot fjorårets vinnere, Danmark.

Finaler Søndag var det tid for semifinaler. Etter at de var ferdigspilt, var det klart: De norske volleyballjentene var i finalen, der de ville møte Finland, og guttene var i bronsefinale mot Sverige. Bronsefinalen var jevn og spennende, men guttene måtte til slutt se seg slått av våre gule og blå naboer. Likevel kan Norge smile stolt av å ha spilleren som

vant prisen for «cupens beste guttespiller», Simen Leknes. I finalen var de finske jentene storfavoritter, og de norske jentene hadde derfor lite press og lave skuldre. De klarte å kose seg og ha det gøy både på og utenfor banen, og heiing fra sidelinjen skapte god stemning i det norske laget. Dessverre holdt det ikke til gull, og stjernespilleren Emilia Helminen og det finske laget kunne glede seg over gull i årets Nordisk Cup. Det ble altså ikke noe gull på de norske volleyballagene i år, men turen hjem var likevel preget av godt humør. Mandag ettermiddag var vi tilbake på TVS, der vi ble mottatt med åpne dører. De norske spillerne gjorde en solid og god innsats i årets Nordisk, og til neste år kommer vi enda sterkere tilbake! Tyrifjord videregående skole stilte med to lag i årets nordiske volleyballcup for adventistskoler. Foran fra venstre: Alvilde Lindbæk, Natalia Zmij, Marthe Vestbye, Eline Foss, Ingvild Vestbye, Camilla Wiik, Karina Dunseth, Martine Lien, Rebekka Hernehult og Meli Fucks (trener). Bak fra venstre: Knut Steinar Syvertsen, Morten Holm, Kjartan Brynjarsson, Nicolai Bjørnstad, Simen Leknes, Ferdinand Hegelstad, Jan Erik Sjølander, Kristoffer Thunem, Kevin Todorov, Halvar Pettersen, Njål Næss, Daniil Panfilov og Franco D’Agostino (trener).

LEDER

Daniil Panfilov og Simen Leknes hoppet høyt for å blokkere smashen, men her ble motstanderen for sterk.

Volleyballjentene fra TVS fikk sølv i årets Nordisk Cup som ble arrangert på Toivonlinna i Finland. Foran: Victoria Johansson. Rad to fra venstre: Eline Foss, Alvilde Lindbæk, Martine Lien, Marthe Vestbye. Bakerst fra venstre: Meli Fucks (trener), Rebekka Hernehult, Karina Dunseth, Ingvild Vestbye, Camilla Wiik og Natalia Zmij.

LEDER

Er du, eller kjenner du en tenåring mellom femten og atten år? Om det er tilfelle, er det ekstra viktig at du fortsetter å lese.

Besøkshelg på TVS Full konsentrasjon for denne gjengen under aktiviteten «The Amazing Race».

Tekst og foto: Linea Søgaard Byggene er litt ekstra rene, maten litt ekstra god og menneskene litt ekstra glade. Det er besøkshelg, og vi vil vise oss selv og skolen fra den beste siden. Jenter og gutter som tenker på Tyrifjord videregående skole som et alternativ, får muligheten til å utforske en ekte internathelg her på TVS.

Stearinlys Fredag ettermiddag den 29. januar ble bannere med bilder av tyrifjordlivet, sjokoladekuler og tente stearinlys satt opp i Vestibylen i et forsøk på å gjøre det litt koselig idet de besøkende skulle ankomme. Hyggen ble enda større da strømmen gikk over hele Røysehalvøya og stearinlysene ble ekstra viktige. Selv om tente lys i mørke rom kan skapte en vakker estetikk, skjedde det noen komplikasjoner rundt fredagskveldsmøtet. Strømbrudd betød at hele programmet måtte skrives om, endres og rett og slett snues på hodet. Verdien av kreativitet i timen før møtet skulle begynne ble satt høyt. Møtet endte heldigvis bra og gav likevel et riktig inntrykk av hvordan atmosfæren vanligvis er. De ansvarlige kunne klappe seg fornøyde på skuldrene da en original variant av den ukentlige stunden ble avsluttet med glans. 22

Sightseeing Lørdag morgen var det bibelstudium etterfulgt av gudstjeneste med Reidar og Lynn Kvinge i spissen. Også sanggruppa Sananina delte vakre toner gjennom deler av gudstjenesten. Etter gudstjeneste og middag var det en sightseeing i og rundt Røyse som stod for tur. Rektor, Styrkår Dramstad, guidet turen og delte sin kunnskap om blant annet Røyses historie.

The Amazing Race Personlig håper jeg lørdag kveld vil være en kveld som sitter godt i minne hos mange. Det var nemlig nøye lagt opp til «The Amazing Race», en aktivitet der grupper på fem måtte samarbeide om å klare å løse diverse oppVinnerlaget av konkurransen «The Amazing Race» fikk heder og konfetti.

LEDER

gaver. Anne Maline Hjelmervik er en av dem. Hun deltok med et rent 10. klasse-lag. «Det var veldig gøy.

«Gi Tyrifjord vgs en sjanse. Jeg lover det er verdt det!» Selv om vi kom på sisteplass og aldri hadde vært med på noe slikt før, hadde vi det veldig morsomt.» Mar-

lene Fagerås er også 10- klassing og er fast bestemt på at TVS er skolen hun skal velge til høsten. Hun gleder seg en hel del til å begynne, og forteller at én av grunnene til det, er at hun opplever miljøet blant elever og ansatte som godt. Etter en god og lang aktivitetsløype, var det enda et høydepunkt på lur. Noen av foreldrene hadde satt i stand «Kafé Arken». Blide, imøtekommende kelnere serverte kake, is, samt litt småsnacks. «Besøkshelgen på TVS var veldig

Rektor har ordet...

artig! Vi ble godt tatt imot, og ikke minst tatt godt vare på. Programmet, gudstjenesten og aktivitetene var spesialt lagt opp for oss som var på besøk. Det var en herlig helg hvor jeg fikk tilbrakt mye tid med mine gode venner, og til og med flere nye!» skrev Mathias Nicolai Stavdal om helga. I denne sammenhengen vil jeg avslutte med å si til enten deg som er, eller kjenner en i videregående alder: Gi Tyrifjord videregående skole en sjanse. Jeg lover det er verdt det!

Da Paulus reiste rundt på sine misjonsturer, etablerte han menigheter. Ofte måte han forholde seg til motstand og problemer. Hva var hemmeligheten til at menighetene likevel vokste og utviklet seg? I 1 Tess 2,8 skriver Paulus følgende: «Vi var blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere, ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så mye holdt vi av dere.» I neste vers leser vi disse ordene: «Hvordan kan vi så takke Gud for dere slik vi skulle, for all den glede som fyller oss for Guds åsyn, og som dere har gitt oss?»

Disse fire koste seg på årets besøkshelg på TVS. Vi håper de blir elever til høsten. Fra venstre: Christine Weum, Alexandra Ezazi, David Paech og Marius Fagerli.

Brevet er en illustrasjon på hva som skal til for å bevare fellesskapet selv med store utfordringer. Stikkordene er glad i, holde av, vise takknemlighet, uttrykke glede. Kort sagt, Paulus gir oss oppskriften på ekte vennskap. Skolen har slagordet: «Fordi vennskap varer.» Utgangspunktet for dette slagordet er skolens motto: Kristentro, kunnskap, karakter. Mottoet viser til relasjoner ikke bare til mennesker, men også til en Gud som er interessert i hver enkelt. Guds omsorg for mennesket er det beste eksempel på vennskap. Derfor kan han inspirere oss til å etablere vennskap – vennskap som varer. 23

ADRA i Midtøsten Av Memory Cox, ADRA Libanon/Kurdistan/Syria, Britt Celine Oldebråten og Gry Haugen, ADRA Norge.

Konflikten i Syria startet i 2011 og er på vei inn i sitt sjette år. 13 millioner mennesker i Syria er i behov av humanitær assistanse og 6 millioner har allerede flyktet. Det atskillig mindre nabolandet Libanon, med et folketall som tidligere kunne sammenlignes med Norge, har alene tatt imot mer enn 1 million registrerte flyktninger. Det er en stor utfordring i et land hvor mange mennesker fra før lever under fattigdomsgrensen.

Barna trives ved ADRAs læringssenter i Beirut. Foto: Memory Cox, ADRA Libanon.

En tapt generasjon? Barna som flykter, betaler den høyeste prisen når de forlater hjem, venner, lokalsamfunn og storfamilie. De legger igjen barndommen og drømmene sine, og må slå seg ned på steder der de ofte ikke kjenner noen. Mange av barna må, i stedet for å gå på skolen, arbeide for at familien skal klare seg. Barna kan bli usynlige i en slik livssituasjon, og mange er traumatiserte og utsatt for misbruk. Før krigen i Syria startet gikk 95 % av barna på skolen. Nå har mange av skolene i Syria ikke vært operative på flere år, og en regner med at mer enn 3 millioner barn er uten skolegang. Slik blir barn nektet 24

retten til utdanning. Noen av hindringene flyktningene i Libanon møter, er språkforskjeller, kostnader (for eksempel til transport) og pensum. Konsekvensene er langt mer alvorlige enn at de ikke lærer å lese, skrive eller regne. Barna som ikke går på skolen, risikerer å bli rekruttert til barnearbeid, å bli giftet bort i ung alder eller bli barnesoldater. Syria står virkelig overfor en tapt generasjon. Det libanesiske skolesystemet har sprengt kapasitet, særlig med tanke på de minste barna. 200 000 barn mangler et skoletilbud, og flere av de som begynner på skolen, slutter på grunn av språkbarrierer og andre hindringer.

«Skolen er mitt andre hjem.» Rania (38) er glad for å hjelpe både barna og lærerne ved læresenteret. Hun gjør rent og er ansvarlig for maten. Etter mange søvnløse netter begynte firebarnsmoren, som er flyktning fra Syria, å jobbe ved skolen i mars 2015. Hun sier at jobben var sendt til henne fra Gud, for hun var i en desperat situasjon etter at mannen hadde blitt skadet i en ulykke. Foto: Memory Cox, ADRA Libanon

Nur viser stolt frem småbrødrene sine, Mohammed og Maher. Nur har gått på ADRAs læresenter i Beirut siden desember, 2014. Hun forteller at faren dro til Libanon for å tjene penger før krigen brøt løs i Syria. For to år siden kom moren og barna etter, for det var ikke trygt i Syria på grunn av krigshandlingene. Da de kom til Libanon, fikk de ikke plass på en eneste skole. Nur forklarer at dagene etter hvert ble uutholdelige, som i et fengsel. Området der de bodde var farlig for barn, så de kunne aldri leke ute. «Nå hører jeg endelig til,» forklarer Nur alvorlig. Hun liker de psykososiale aktivitetene best, og forteller glad om sin drøm: En dag vil hun gjerne bli lege så hun kan hjelpe andre flyktninger. Foto: Memory Cox, ADRA Libanon

ADRAs læresenter i Beirut ADRA opprettet et kontor for Midtøsten (ADRA Mena) i 2012, og var snare med å starte opp et opplæringssenter for flyktningbarn i Beirut i Libanon. Skolen tilbyr opplæring for barn, slik at barna senere kan følge formell skolegang. Hver dag kommer 120 barn fra 6 – 12 år til senteret. De kommer hit fordi de ikke har fått plass på en skole, ikke har råd til å gå på skole, har droppet ut av skolen eller at det ikke har vært trygt å gå til skolen. På denne skolen undervises det i matematikk, naturfag, arabisk og engelsk. En hel dag i uka settes til side for psykososiale aktiviteter. Da får barna tegne, danse, leke og være med på sportsaktiviteter. Noen barn får ekstra tid med voksne der de snakker om traumer, stress og integrering. Fra senteret gjøres det også tiltak for lokalbefolkningen, som suppekjøkken, helseopplysning, talentshow for barna, maling og treplanting. Nå skal skolen snart flytte til nye og bedre lokaliteter. Ved adventisteide Middle East University bygges nye klasserom, og barna vil få lov til å leke på gresset som omgir universitetet. Er det noen som trenger gresset, er det disse barna.

ADRA - Syriakrisen:

ADRA Midtøsten og Nord-Afrika (MENA) er etablert i Beirut, Libanon. Dette regionale kontoret gir assistanse til de seks eksisterende ADRA-kontorer i Libanon, Syria, Jemen, Sudan, Tunis og den kurdiske regionen i Irak. Det meste av arbeidet handler om å gi hjelp til flyktninger.

• ADRA aktiv i Syria og Libanon. • Fokus: vann/sanitær, husly, utstyr, utdanning. • Videreutvikle arbeid for helse og utdanning. • Stab på 32 personer fra 10 nasjonaliteter. wwAktivitet i 2015 hadde kostnad ca. 3 millioner USD.

En barndom på flukt er ikke det beste utgangspunktet, noe foreldre er smertelig klar over. Barn trenger å være barn, å få lov til å tegne og leke. Foto: ADRA Kurdistan I Syria samarbeider ADRA med Syriske røde halvmåne. Her fra en distribusjon til flyktningene. Foto: ADRA Syria

ADRA i Syria ADRA arbeider for å hjelpe i og utenfor Damaskus slik at flyktninger kan få rent vann og unngå vannbårne sykdommer. ADRA har også distribuert utstyrspakker for vinteren.

NB! Navnene på personene er endret av sikkerhetsgrunner.

“Vi forlot hjemmet i hast uten tid til å ta med ekstra klær eller noe rom for håp, og her er vi,» forteller Rina, den eldre kvinnen som bor med familie og små barn i en skole uten dører og vinduer. Det er kaldt når vintervinden tar tak. «Sønnen min, som forsørget meg, ble drept i krigen,» forklarer hun. ADRA har hjulpet denne familien med pledd og varme vinterklær. Rita har tungt for å gå, men insisterte å gå dit ADRA foretok distribusjonene. Foto: ADRA Syria 25

ANNONSE

Vil du vite mer om fremtiden? Daniel & Johannes Syner om Endetiden av U. Smith.

Hva vet vi om fremtiden? Ganske mye. Profeten Daniel fikk se det ene verdensrike etter det andre oppstå og gå til grunne. Johannes fikk se den kristne verdens tilstand opp gjennom århundrene. Begge profetene fikk se de avsluttende hend-elser og tegn før Jesu komme. Vil du vite mer? Les boken. Se videoen om synene de fikk på facebooksiden: Vintreetmedia

Utgitt av Vintreet Media. Pris kr 325,-. Fri forsendelse. Konto 9041.06.11200 Sendes som servicepakke. Raskere melding hvis mobilnummeret oppgis ved betalingen. Postadresse: Seljeholtet 12 A, 1344 Haslum. oylistau@start.no

ANDAKTSBOK – ELSKET AV HAM Line Nielsen Ønsker du å starte dagen med gode ord fra Herren? I andaktsboken Elsket av Ham viser Line Nielsen at Jesus elsker deg uansett hva som skjer. Ordet kjærlighet nevnes hele 930 ganger. Forfatteren har vært særlig engasjert i bønn og Bibelstudium. Bli også du bedre kjent med Jesus og det levende Guds ord! Oversatt til norsk av Hanne Munkelien. ISBN: 978-82-7007-425-9 372 sider | Heftet Varenr. 3446 | kr 258 Bokklubbpris kr 208 Bestill via vår nettbutikk: www.norskbokforlag.no, ordre@norskbokforlag.no eller tlf. 32 16 15 60. Norsk Bokforlag AS, Postboks 103, 3529 Røyse

«Det begynner med ham. Alt begynner med ham. Uten ham, var det ingenting i det hele tatt. Dersom Jesus ikke elsker meg, ville livet mitt vært tomt, kaldt, intetsigende, ondt og livløst.»

ANDAKT

SBOKEN

Elsket av

Ham LINE NIELSE

HISTORISK BILDE

Skolebilder fra Onsrud På dette skolebildet kan du kanskje finne foreldre, onkler og tanter, eller besteforeldre. Et drøyt dusin personer kan finne seg selv på dette bildet.

Redaksjonen har skolebilder fra Onsrud for skoleårene 1942/43, 1943/44 og 1949/50. Har du et skolebilde fra andre skoleår? Det hadde vært fint om vi kunne fått lov til å scanne slike bilder og legge dem i vårt

bildearkiv. Slike bilder er viktig historisk dokumentasjon. Hvis du har bilder vi kan få scanne, ber vi om at du tar kontakt med Tor Tjeransen på tel 31 01 88 56 eller tor. tjeransen@adventist.no. Andre historiske

bilder fra arrangementer i Adventistkirkens regi er også av stor interesse. Vennligst ikke send bilder uten en avtale først.

LEDER

Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Jesus

Elida Nordheim

sovnet inn den 9. januar 2016, bare to og en halv uke etter at hun hadde feiret sin 95 årsdag. Elida ble født på Halsnøy 22. desember 1920. Begravelsen fant sted den 22. januar fra Søndre Høland kirke, der undertegnede forrettet. Helt fra sin tidlige ungdom viste hun interesse for Guds ord, og hadde en levende tro på sin frelser. Hun fikk sin sykepleierutdannelse i Tønsberg under krigen og ble Røde Kors-søster, senere opperasjonssøster. I 1946 begynte hun som nyutdannet sykepleier ved Rogaland sykehus i Stavanger. Der møtte hun Filip, og ca. tre år senere giftet de seg. De fikk fire barn; Solveig, Ingrid, Harald og Kirsten. Elida ble døpt av pastor Lie in 1954. Hun og Filip bodde og arbeidet forskjellige steder i Norge. I 1989 flyttet de til Hemnes og tilsluttet seg Adventistkirken i Mysen, hvor Elida var et aktivt medlem helt til det siste. Hun var var glad og utadvendt og satte stor pris på å være sammen med andre, og da spesielt sammen med sin familie. Hennes nære, tillitsfulle forhold til Gud gjorde henne til en elskelig person. Blant de bibelvers hun satte høyt, er kanskje Jesaja 53,5.6 det som oftest ble sitert: ”Men han ble såret for våre overtredelser, han ble knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet ...” Nå hviler hun i graven i påvente av oppstandelsens morgen. Vi lyser fred over Elida Nordheims minne. Harald Wollan

Ellinor Marie Steiner,

Stavanger menighet, døde fra oss mandag 18. januar 2016, 89 år gammel. Etter å ha blitt rammet av lungebetennelse i første del av januar, svant de siste kreftene hennes sakte men sikkert. Antibiotika-behandlingen ga henne ikke den nødvendige hjelpen til å komme seg igjen. De siste ca. fem årene bodde Ellinor på Boganes Sykehjem, hvor det virket som hun falt til ro. Ellinor var en av seks søsken. Nå er de alle døde. Ellinor og mannen Georg fikk aldri selv barn, noe som var en stor skuffelse for dem. Men på begge sider var det en hel del barn i familiene til flere av deres søsken, og mange av disse fikk et nært forhold til Ellinor og Georg. Ellinor var en god kokk, og må helt åpenbart ha tatt godt hånd om Georg. Noe av det siste Georg sa før han døde i 2002 var: «Du har vært ei god kåna». Ellinor og mannen Georg Steiner ble den 23. juni 1945 døpt av Trygve Åsheim. En viktig del av livet til Ellinor og Georg var deres engasjement i Adventistkirken. Ellinor ble tidlig med i hjelpeforeningen Dorkas. Hun var flink til å strikke. Ragger, jumpere og kofter ble produsert, og før jul var det utdeling til familier og personer som trengte litt ekstra. Ellinor var også i mange år engasjert som menighetssøster. Da hun ble pensjonist, ble hun med som kasserer i det såkalte tirsdagstreffet, som var et tilbud for pensjonister. Begravelsen fant sted fra Lagård kapell 28. januar, hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Ellinor Marie Steiners minne. Finn F. Eckhoff

Tonny Gundersen

som tilhørte Strømmen menighet, døde 30. desember 2015, 92 år gammel. Tonny ble født den 14. mai 1923 og var nummer to av barna i familien Draget på Bolsøy utenfor Molde. Hun ble døpt av J. A. Tillgren den 10. juli 1938. Seksten år gammel reiste Tonny til Onsrud Misjonsskole. Noen år senere begynte hun i arbeid ved Jeløy Kurbad i Moss. I fredsmåneden, mai 1945, traff hun Henry Gundersen for første gang. To år senere giftet de seg, og sammen skapte de et godt hjem for seg selv og sine fem barn. Tonny og Henry var ikke engstelige for å flytte på seg når de mente situasjonen krevde det. De har bodd både i Sarpsborg, Molde, Hole og Nannestad. Familien kom til Røyse i 1963, primært for å gi barna anledning til å være elever ved Tyrifjord videregående skole. I nesten 20 år bodde familien på Røyse. Tonny hadde forskjellige jobber utenfor hjemmet, men det var oppgavene hjemme som var hennes prioritet. Hun var en mester til å få til ting for familien, selv med knappe økonomiske ressurser. Hun var en person som alltid satte andres behov foran sine egne. I hennes hjem var man alltid velkommen og Tonny sørget for mat til dem som kom. Alltid var hun virksom med håndarbeid. Mange har fått plagg hun strikket eller nydelige duker i hardangersøm. Gudsfrykt med nøysomhet var en verdi Tonny hadde lært hjemme. Hele livet var hun tydelig på at livet ble best når hun fulgte Guds mønster. Tonny ble begravet fra Holter kirke i Nannestad den 12. januar i år, der undertegnede forrettet. Hun etterlater seg barna Knut Håkon, Hennie, Astrid, Paul Walter og Tone med sine ektefeller, barnebarn og oldebarn. Tor Tjeransen

LEDER

Signe Simonsen,

Kirkenes menighet, ble født 27. april 1923 i Vadsø. Det var mange brødre og søstre i familien, men Signe var den eneste av jentene som vokste opp. Faren sa at hun skulle hete Signe siden hun var en velsignelse for familien. Moren hennes døde i barsel da hun var ni år gammel. Tapet av moren preget henne hele livet. Signe måtte bli voksen tidlig. Faren var ute på fiske og hun fikk tidlig ansvar hjemme både med husstell og ansvar for sin yngste bror. Kort etter 2. verdenskrig giftet hun seg med Arthur og de bosatte seg i Vadsø, hvor datteren deres ble født. Da datteren var rundt et år gammel flyttet familien først til Elvenes og deretter til Kirkenes. Signe og Arthur hadde et godt og rikt ekteskap med gjensidig respekt for hverandre, delt kjærlighet til havet og felles opplevelser på hytta i Jarfjord. Arthur fikk slag i 1994 og ble pleiepasient. Signe ønsket å ha ham hjemme og pleide ham inntil han gikk bort to år senere. Før hun giftet seg, arbeidet Signe på tuberkulosehjemmet i Tana. Selv om hun jobbet tett med pasienten, ble hun ikke smittet. Signe var overbevist om at det hadde godt bra fordi Gud hadde beskyttet henne. Signe jobbet med rengjøring før hun fikk jobb på vaskeriet på sykehuset, men mesteparten av hennes yrkesliv arbeidet hun som kokk på sykehuset og en kort tid som kjøkkensjef. Da hun ble pensjonist fortsatte hun å arbeide, hun vasket på Malmklang og hadde privat barnehage for åtte barn. Signe var medlem av Adventistkirken i Kirkenes. Som uttrykk for sin tro på Jesus ble hun døpt med troendes dåp i 1978 av Reidar Larsen. Hun hadde en sterk tro og var i kirken hver eneste uke. Om hun ikke var i kirken så var det noe helt ekstraordinært. Hun ledet bibeltimer og tok aktivt del i det som skjedde i kirken. Hun hadde lært betydningen av å hjelpe dem som hadde det vanskelig fra sin far, og troen ga en dypere motivasjon. Hun engasjerte seg ivrig i Adventistkirkens innsamling til nødhjelpsarbeid. Hun samlet inn penger i Kirkenes ved å gå fra dør til dør, men reiste også til Bugøynes, Neiden og Varangerbotn. Signe Simonsen sovnet stille inn på Tangenlia omsorgsboliger 1. oktober 2015. Gjennom hele livet var hun til velsignelse for mange. Hun var en omsorgsfull, hardtarbeidende og gavmild ektefelle, mamma, bestemor, oldemor, søster, tante, svigerinne, nabo, venn og trossøster, et medmenneske som hele livet var opptatt med å gjøre godt for andre. Undertegnede forrettet i begravelsen fra Sandnes kapell i Kirkenes, 13. oktobe 2015. Nå hviler Signe til den dagen da Jesus kommer for å hente oss hjem til en ny himmel og en ny jord der rettferdighet bor. Tom Angelsen

Aslaug Knudsen,

Bergen menighet, er død. Aslaug ble født 4. juli 1926 på Jæren, som den tredje i rekken av syv søsken. Hun sovnet inn på Adventistkirkens Sykehjem, Nordås 4. januar, vel 91 år gammel. Aslaugs far var fyrvokter, og hun tilbrakte de første fem år på Feistein fyr. Familien flyttet deretter til Langøytangen fyr utenfor Langesund. Hun ble boende i Langesund til hun begynte på Onsrud misjonsskole. Den 28. juli 1940 ble Aslaug døpt av T. S. Valen. I 1943 dro hun til Bergen, for å begynne på sykepleierutdannelse. Her traff hun sin Aksel, som hun giftet seg med i 1950. Sammen fikk de barna Elsie, Dag Arild og Bjørn Inge, og etter hvert er det kommet til 3 barnebarn. Etter bryllupet dro de til Sverige hvor Aksel utdannet seg til ingeniør og Aslaug arbeidet på Södersjukehuset i Stockholm. I 1953 gikk turen til Bergen. Aslaug arbeidet først på Florida sykehus og kolporterte når hun hadde anledning til det. Senere arbeidet hun på Haukeland sykehus, hvor hun etter hvert ble oversykepleier. Da avdelingen hun arbeidet på flyttet til Hatlestad sykehus, fulgte hun med som oversykepleier. Der var hun til hun gikk av som pensjonist. Aslaug var en aktiv og engasjert person, både på arbeidsplassen, i kirken og i nærmiljøet. I menigheten arbeidet hun i barnesabbatsskolen, som menighetssøster og i Dorkasforeningen og en tid som leder for menighetens pensjonistforening. Da Eldresenteret på Nordås skulle bygges, tok hun aktivt del og var i begynnelsen en del av styret der. Som pensjonist tok hun aktivt del i menighetens besøksarbeid og hjalp mennesker som ville til eldresenteret, med papirarbeidet. Aslaug ble begravet fra Adventistkirken i Bergen 12. januar, hvor undertegnede forrettet. Fred være over Aslaug Knudsens minne. Øyvind Gjengstø

Vi gratulerer!

70 år

Lillian Nordbø, Haugesund, 22. mars Åse Lund Nordahl, Strømmen, 5. april Tove Drange, Bergen, 5. april Inger Anthun, Sarpsborg, 6. april Hermund Roar Pedersen, Melbu, 8. april

75 år

Inger Lise Haagensen, Ålesund, 7. april Hans Erland Kendel, Gjøvik, 11. april Evy Gunhild Verpe, Sauherad, 11. april Anni-Marie Nordheim, Gjøvik, 16. april

80 år

Bodil Lydersen, Moss, 22. mars Ingeborg Marie Haugen, Sauherad, 27. mars Marit Nikoline Johansen, Melbu, 28. mars Birte Dochedal Søreide, Bergen, 1. april Lea Ester Blyholt, Gudbrandsdalen, 12. april

85 år

Wenche Hjortland, Bergen, 23. mars Asta Marion Aronsen, Moss, 30. mars Olaf Tormod Erlandsen, Bergen, 3. april Klara Olianna Thorsen, Sandefjord, 12. april Margot Lanton, Strømmen, 15. april

95 år

Ella Schibstad Henningsen, Stavanger, 21. mars

ANNONSE

Til leie

Pen leilighet i Nice i Sør-Frankrike til leie. Se detaljer på FINN.no. Finn-kode: 70224378.

Hus udlejes på uge basis

124 m2 helårshus udlejes for 3.000 DKK pr. uge incl. vand, el, varme i perioden fra den 16-05-2016 til den 13-06-2016. Køkken, stue, 3 værelser og 2 badeværelser/WC. Beliggende i Borup ca. 50 km. fra København.

Personlig

Dame, 56 år, ønsker kontakt med mann på samme alder. Kjærlighet, respekt og vennskap. BM 16-03.

SABU

Hold deg oppdatert på det som skjer. www.sabu.no

Ring til +45 20 69 71 40 eller mail til rune@frederiksen.mail.dk

Seniorforeningens

SDA Seniorforeningen arrangerer

12. – 17. juli 2016

Søndag den 17. april 2016 kl. 11:00

Sommerstevne Sommerstevnet i 2016 blir på Sundvolden Hotel, et stort, pent og kjent hotell, ca. 35 km nordvest for Oslo, og ca. 12 km fra Tyrifjord Videregående Skole. Deler av hotellet er i godt bevart eldre stil. Årets hovedtalere er Christine og Reimar Vetne, som begge underviser ved Pacific Union College. Tema: Endetidsprofetier i Salmene, Daniel og Åpenbaringen. Stevneavgift for hele stevnet er 3.950 kr pr. person, alt inklusive. Påmelding snarest ved å sende et depositum på 500 kr pr. person til konto 3000.26.41867, helst innen 1. april 2016. De resterende 3.450 kr må være innbetalt innen 1. juni 2016. For flere opplysninger, tlf. 32 75 25 89 / 924 93 322, R.V. Jensen. Husk og meld deg på i god tid! Buss: TIMEekspressen nr. 4, går fra Oslo rutebilstasjon, 40 min. over hel time. Bruker 1 time og 11 min. fra Oslo.

Hjertelig velkommen!

Vårtreff i Mjøndalen Adventkirke Program: Møte med leder for DNU, Reidar J. Kvinge, som orienterer om SDA i Norge og internasjonalt. Middag: Møte med lege Jan Fossum og helsesekretær Svanhild Stølen. Konsert ved Triangelos fra Oslo. Deretter servering før avreise. På grunn av bespisningen er det svært viktig med Påmelding, helst innen 8. april. Deltakerpris er kr 150 pr. person, som gjerne kan betales pr. giro til konto 3000.26.41867. Ellers betaling v/ ankomst og påmelding pr. tlf. v/ Trygve Andersen: 67 90 43 24 / 970 33 601 Richard Vagn Jensen: 32 75 25 89 / 924 93 322

Hjertelig velkommen!

ANNONSE

Dette er barnas egen side i Adventnytt. Alle bidrag til denne siden får en premie! Send dikt, tegninger, bilder osv. til gry. haugen@adranorge.no eller til Gry Haugen, ADRA Norge, Postboks 124, 3529 Røyse. Barnesiden leveres av ADRA Norge.

Brøøøøøl….!

Jeg mener det ikke vondt når jeg brøler, det er bare sånn jeg er laget. Når jeg skal si hei, kommer det alltid et digert brøl, enda jeg er et lite løvebarn. Sånn er det med den saken! Jeg heter Lotti Løve og er så glad for at du endelig får møte meg! Hvis du synes jeg ser skummel ut, har du helt rett, men jeg er ikke skummel. Nå skal jeg fortelle litt mer om meg selv. En gang for lenge siden bodde jeg i en jungel et stykke herfra med alle jungelvennene mine. Nå bor jeg i Norge. Her har jeg sett at det er mange barn som går i barnehage og på skolen. Jeg synes det ser koselig ut! Rundt omkring på reisene mine i verden, har jeg sett at det ikke er alle barn som får gå på skolen. Noen går kanskje på skolen en tid, men så må de slutte. Mange av de barna blir lei seg og skulle ønske de kunne lære mer og være sammen med de andre barna på skolen. Brøøøøl, jeg synes det er ugreit. Mange av disse barna får ikke lært å lese og skrive, men de må arbeide hele dagen, kanskje med å hente vann eller passe dyra. Det kan være gøy i to dager, men ikke hver dag året rundt! Hadde de bare kunnet lære å lese og skrive, ville de fått et bedre liv.

Håper du har på det bra, får gå har en skole og at du seng å sove i! ar jeg! Zzzzzzz, det h ve! Nå skal jeg so Natta og klem herfra!

M H H K B V E Y R S U P E N R S T T T E L T Z L U G F H T Z I E K N K B Q T A M G L G Q R I Y A T B H E Y E G K V G T F E D D P S B N T G D T D B E Z L G M U E E J B R X P B J X B Z Q Q A N O H B P Q Har du lært boks tavene? Kan du lese? Da kan du prøve å finne alle disse ordene! BYGGE UT VIKLE MAT GI MULIGHET B E S KY T T E REDDE DELE

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars radar

På flukt i vinterødet Dei går i ei lang, lang rekke nordover på Balkan. Flyktningane trassar kulden på leit etter menneskeleg varme. Dette var overskriften i en artikkel i avisen Vårt Land den 27. januar. Videre står det: «Gradestokken viser 20 minus. Vinden som feiar over slettelandskapet nord i Makedonia gjer livet mykje kaldare. Min gode mann, kor langt har vi att å gå?» Mange opplever veien til varme, trygghet og fred smertelig lang. En million mennesker kom i 2015 til Europa etter å ha flyktet fra forfølgelse, krig og fattigdom. Europa står overfor en stor utfordring. Hva kan vi som menighet gjøre? Den 18. og 19. januar ble det arrangert en konferanse i Zagreb i Kroatia der ADRA-ledere, divisjonsledere og unionsledere i Adventistkirken drøftet hvordan vi kan møte krisen. Et stort behov er blant annet å få etablert et ADRA-kontor i Hellas. Mye har blitt gjort gjennom ADRA og «Adventist Help» sitt arbeid, men det kan føles som en «dråpe i havet» når hundretusener av mennesker er på flukt. Hva kan vi gjøre her hjemme på berget? I et brev til alle menighetene våre i Norge skriver ADRA-leder Birgit Philipsen: «På unionens generalforsamling i mai 2015 fattet vi sammen et spennende vedtak om å ‘motivere og utruste til omsorg og samfunnsansvar både globalt og i nærmiljøet.’ De som har startet sosiale prosjekter i menigheten, uttrykker stor begeistring. Vi håper derfor at alle menigheter blir med på dette.» ADRA Norge i samarbeid med blant

annet helseavdelingen og skoleavdelingen ønsker å utvikle ressurser for menighetene. Her er noen forslag til prosjekter: 1) Språkskole med norskopplæring for asylsøkere og innvandrere (noe som fungerer veldig bra flere steder allerede). 2) Samtalegrupper om psykisk helse og livsstil. 3) Tiltak for vanskeligstilte foreldre med nyfødte barn. 4) Foreldregrupper hvor temaer som foreldreroller, leksehjelp, norsk skolesys-

Vi må ikke bli passive i møte med dem som søker trygghet hos oss. tem, oppdragelse, kulturforskjeller, psykisk helse og livsstil tas opp. 5) Besøkshjem for innvandrere og flyktninger. 6) Barne- og ungdomsaktiviteter. 7) Internasjonal Café med foredrag og relevante temaer, aktiviteter og sosialt samvær. I noen land har menighetene lokale ADRA-lag som driver sosiale tjenester for utsatte grupper. Lokallagene engasjerer menighetens medlemmer i sosialt arbeid, innsamlingsaktiviteter og profilering av ADRAs arbeid i lokalmiljøet. Kanskje din menighet kan opprette et ADRA-lokallag i løpet av 2016/2017.

Mange steder i Norge har innvandrere og flyktninger ført til økt aktivitet i menighetslivet. Harstad menighet, der åtte ungdommer fra Myanmar ble døpt på samme dag, er et eksempel på hvilken revitalisering som finner sted når vi involverer oss i flerkulturelt arbeid. Evangelieprofeten Jesaja skriver om vårt ansvar for å dele vårt «brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus» (Jes 58,7). Vi har et ansvar for å hjelpe mennesker i nød. Vi må ikke se en annen vei når medmennesker kjemper for å overleve. Vi må ikke tenke at flyktningenes kår ikke er vårt ansvar. Vi må ikke bli passive i møte med dem som søker trygghet hos oss. Samfunnsansvar er en av verdiene vi vil skal prege vårt fellesskap. Det ansvaret må vise seg i praktisk handling. Med ønske om Guds ledelse når du vurderer hvordan du kan engasjere deg.

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistkirken i Norge. Under etiketten «Reidars Radar» vil Advent Nytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp tema som dukker opp på hans radar.