Issuu on Google+

AdventNytt

Sverre Valens siste konsert

En epoke er over

7/8 • 2013


Advent Nytt

juli

august

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

8. Sommerstevnet, Nisser 13. Frammøtetelling 30. Pan-European Youth Congress,

05.-14. IMPACT misjonstur, Bergen 09.-10. Misjon 10/40-helg, Sandefjord 12. Kurs for nye skoleansatte 15. Skolestart, TVS 16.-18. Åpningshelg med foreldremøte,

Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Terje Dahl E-post: terje.dahl@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik Forsidebilde: Tor Tjeransen

Serbia

Menighetskalender

6.

Sommerens stevner Offer:Verdensmisjonen

Hvordan brukes kollekten 6. juli: Verdensmisjonen Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Jes 1,18

TVS 17. Frammøtetelling 17.-30. Hjelpeaksjon kjerneperiode 18. Skolestart, Matteson Misjonsskole 23.-25. Kvinneforumtreff – nord

Menighetskalender 17. 17. 31.

Hjelpeaksjonen begynner Offer: Unionens evangelismetiltak Lek-evangelismens dag

Hvordan brukes kollekten 17. august: Unionens evangelismetiltak De siste årene har unionen satset betydelige ressurser på store evangeliske kampanjer fordi vi er kalt til å drive misjon. De nasjonale evangelismetiltakene er viktige redskaper både for menighetene og enkeltpersoner. I 2013 tilbys kampanjen meg@Gud som er spesielt tilrettelagt for tenåringer.

Du finner en elektronisk utgave av AdventNytt på Adventistsamfunnets nettsider under menyen «Blader». AdventistInfo Nyhetsbrev Adventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

Innhold

3 Virtuelt vitne? 4 Leserbrev 5 Gi Gud rom 6 Nyheter 8 Menighetsliv 10 Kormesteren tropper av 12 Mattesons familie

15 TVS-kontakten 19 Systematisk forkynnelse 26 ADRA 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Sabbatsskolen – en kilde til vekkelse og reformasjon


Leder

Virtuelt vitne? Av Tor Tjeransen

A

dventistsamfunnets medlemmer har helt siden stiftelsen av menigheten for 150 år siden vært ivrige til å bruke teknologien for å spre budskapet om en kjærlig Frelser som snart kommer tilbake til vår jord. Men av og til stilles det spørsmålstegn ved klokskapen i å bruke store summer på forkynnelse gjennom fjernsyn. Det hevdes at fjernsynet representerer en virtuell virkelighet. Det er feil. Evangelisering gjennom fjernsyn er ikke bare en tenkt virkelighet. Våre TV program er like reelle som artiklene i et tidsskrift. Den store forskjellen er at fjernsynsprogrammet har en mye større mulighet til å nå inn i hjemmet og hjernen til søkende mennesker enn en bok eller et blad. Dessuten har fjernsynet en påvirkningskraft bøker vanskelig kan få. De mest skeptiske til Adventistsamfunnets satsing på TV har påpekt at en søkende person må være ved fjernsynsapparatet på nøyaktig det tidspunkt programmet blir sendt for at programmet skal ha noen effekt. Det argumentet er i ferd med å bli ugyldig. Praktisk talt alle programmer Hope Channel Norge produserer er tilgjengelige gjennom vår digitale on-demand strømmingstjeneste. Seeren kan fra sin datamaskin se et program når hun måtte ønske og så mange ganger hun måtte ønske, uten å måtte betale. Det representerer en påvirkningskraft Ellen White, Joseph Bates og J. N. Andrews bare kunne drømme om for 150 år siden. Men de som stiftet Adventistsamfunnet drømte store drømmer og tok i bruk det aller siste innen teknologien for å realisere sin visjon for å nå ut med Bibelens budskap til alle nasjoner, stammer, tungemål og folk. Allerede som 20-åring fikk Ellen G. White en gudgitt visjon om å starte et blad. Dette

www.adventnytt.no

var i 1848, mange år før Adventistsamfunnet formelt ble stiftet, men hennes guddommelige kall og ungdommelige iver begeistret og overbeviste de andre ungdommene i gruppen av adventtroende. Det ble hennes mann som fikk det praktiske ansvaret for å gjennomføre visjonen. Sommeren 1849 hadde han innholdet til bladet klart. Men han hadde ikke penger til å få det trykt.

Behovet for å bruke moderne teknologi for å spre evangeliet blir ikke mindre med årene.

Hva gjør en pengelens forkynner, med et guddommelig kall til å forkynne for massene, når han ikke har penger til å ta ibruk den mest avanserte teknologien for å nå sitt mål? Han finner en trykker som er villig til å satse på at mannen uten penger vil få penger gjennom utgivelsen sin. Og prosjektet lyktes. James White tar ikke betalt for det lille bladet på åtte sider som han kalte «Present Truth», men han ber om gaver. Og selv om det ofte var svært vanskelig økonomisk, fikk han det til. Bladutgivelsen var noe helt annet enn James Whites personlige forkynnelse, samtale, bibelstudium og bønn med mennesker som søkte sannhet. Men han nådde flere enn han kunne håpe å nå med personlig kontakt. Og det folk leste i «Present Truth» ble en impuls for mange til å søke fellesskapet med andre som ønsket å erfare velsignelsene med å feire den bibelske sabbat. Erfaringen til James White og de første adventister da de utga «Present Truth» er ganske lik erfaringen til Claus Nybo da han – uten penger – fikk drømmen om å starte LifeStyleTV for å spre de samme tankene James White var så begeistret for.

Det dreier seg om evangelisering, om å fortelle mennesker om Guds store visjon. Vi må alltid søke de mest effektive midler for å nå ut til mennesker med evangeliet. Dagens TV-programmer, twittermeldinger, og facebooksider er like reelle som «Present Truth» fra 1849. Det er ikke virtuell vitnetjeneste, å vitne på liksom. Nei, dette er virkelig. Budskapet er like viktig, og menneskene som lager dagens innhold er drevet av samme motivasjon som James White. De vil at så mange som mulig skal bli kjent med Gud. Behovet for å bruke moderne teknologi for å spre evangeliet blir ikke mindre med årene. Det blir større. Så ønsker vi selvsagt at teknologien skal lede mennesker til et fellesskap der de møter mennesker ansikt til ansikt. Mennesker som snart skal stå ansikt til ansikt med sin Frelser. I dette nummeret av AdventNytt kan du lese om et par som ble trukket inn i menighetens fellesskap gjennom programmer på radio. Det er bare ett eksempel på hvordan forkynnelse gjennom massemedier bidrar til tro og menighetsfelleskap.

Redaktør: Tor Tjeransen leder medie­ avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

tor.tjeransen@adventist.no

Advent N y t t 7 / 8 • 20 13

3


Leserbrev

Til mann og kvinne skapte han dem Dette var kanskje hovedemnet i bibelstudiet vårt i første kvartal, siden det her er snakk om kronen på skaperverket, og fra skaperens side kan det virke som om alt det andre dreier seg om oss. At det tales og skrives mer om kvinnen enn mannen i år er vel bare naturlig når vi allerede er langt på vei i «kvinneåret», og nestleder Helga Pedersen lover å kjempe for å få flere kvinner inn i ledende stillinger dersom Arbeiderpartiet får fortsette i regjering. Det var ellers interessant å lese artikkelen av Matts og Sissel Sjölander i AN nr 2, 2013. De fokuserer på en gruppe av Bibelens mest fremtredende kvinner som har satt spor etter seg for fremgang av Guds sak i samfunnet. Og det overrasker ikke at nærmest alle som en representerer de «myke» verdier i livet. Artikkelen begynner med et godt bilde av mor og barn, og gjennomgangstonen i artikkelen er deres innsats på «hjemmebane». Legg bare merke til uttrykk som går igjen: mor, barndom, født, oppfostret, mormor, oppdragelse, et fundament han fikk i barndommen, og den viktigste perioden i hans liv. Når artikkelen avsluttes med henvisning til boken Et Hjem – Samfundets Beste Vern av L. Muderspach,

treffer det også meg «hjemme» på en spesiell måte. Boken var også min bestselger som nybakt kolportør. Men den fornøyelsen skulle ikke vare lenge. Jeg var bare kommet godt i gang da det kom melding om at den dessverre var gått ut på lager. Jeg husker ennå skuffelsen. Jeg fikk ikke maken å gå videre med. Noen vil ennå huske uttrykket «spinnesiden og sverdsiden», men vi hører mer om en anspent og tilspisset situasjon som «David og Goliat». I Israels historie var kvinner og barn fritatt for militærtjeneste og krigføring, altså noe Gud ville spare dem for. Kvinnen hadde en viktigere oppgave på hjemmebane. De skulle trene opp gode «soldater». Det ble mange ganger bruk for sverdet i Israels historie, ikke minst da filistrene truet med å knuse Israel. Det var imidlertid gjetergutten med slyngen og fem glatte steiner i vesken Gud valgte for å sikre seieren for en underlegen hærstyrke. I dag ser man avdelinger av unge kvinner med uniform og gevær hengende over skuldra. Det kler dem ikke, etter min forståelse. Da er det bedre med sitatet fra boken: Et Hjem, som Sjölander velger å avslutte med: «Den hånd som rører vuggen, styrer verden.» Er det en underordnet oppgave?

Harry Havstein, Lillehammer

Tilbakeblikk I de snart tretti år som adventist har jeg sendt innlegg til AN i gjennomsnitt hvert annet år. Leserne tåler vel ett til? Spetakkelet rundt Bibel 2011 er bare blåbær i forhold til 1978-utgaven. Da gikk bølgene høyt. Oversettelsen stod ikke til troende. Men presset fra leserne, deriblant adventister, forårsaket revideringer på løpende bånd. Samtidig tenker jeg: Hvorfor får vi ikke klar beskjed i Bibelen at vinen Jesus «laget» var alkoholfri? For ikke å snakke om et lite komma i setningen «Sannelig, jeg sier deg i dag, du skal være med meg i paradis» (Luk 23,43 min oversettelse). Det har skapt mye bråk. Men ved ettertanke blir jeg så inderlig glad og takknemlig for at Han, Herren, ga meg den tilliten (gledestårer spretter). Slik er det også med de mange bibeloversettelsene – samlet øker de verdien. Ellers er jeg litt forundret over Werner Olsens kommentar til Walter J. Veiths utestenging fra tyske talersto-

ler. Det er ikke så ille. Jeg kjenner ikke Veiths utsagn om jødene. Men den kunnskapen Ånden har gitt ham, og byrden for å spre denne, er det bare Guds beskyttelse som kan forhindre at det skjer noe verre. Vi må alle be for ham. Så en kommentar til Finn Myklebusts «Synspunkt». Vi har ikke alltid vært enige, men denne gangen traff han. Det er ironisk, men dog sant: Adventister og katolikker er mye mer like enn vi liker å tenke. Jeg har dessverre befunnet meg i en grøft i mye av mitt liv, og den dypeste er at konservative adventister deler den katolske forståelsen av evangeliet og frelsen. Dette har jeg tenkt, og nå finner jeg det logisk etter det Myklebust skrev. Til slutt: Takk til Tor Tjeransen for at du er den du er. Det gjør godt i en avdanket adventists sjel å erfare nok en klok leder som deg i vårt trossamfunn. Takk Gud.

Ingv. Emil Seglem, Lyngdal

Leserbrev til Advent Nytt

Vi minner om at leserbrev til Advent Nytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Advent Nytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon. Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk. Red.

4

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no


Gjesteleder

Gi Gud rom Av Liljan Wollan

som om det kommer innenfra, og vi kaller på deg» av Sara Young som er et sies at Liljer er en jenteblomst, har lettere for å ta det til oss. laget slik at det er Jesus som snakker man kan ikke tvinge en liljeknopp Jeg har nok oppført meg som direkte til deg. Du kan kjøpe den på til å åpne seg fordi da dør de etter 3 mannen som skulle til byen og hadde Norsk Bokforlag. Den bygger på det timer og når de er klar til å åpne seg en utrolig tung ryggsekk. Det stopå ta tid til Ham. Gi Gud tid så vil han sier de «gi meg rom så vil jeg blomstre per en bonde og spør om han vil sitte fylle oss. Han kan en vei som er mye for deg». Og at Papegøye blomsten er på, mannen blir veldig glad og setter lettere å gå, fordi han går med. Han en gutteblomst for den er så kan veien fra før og leder oss, generøs og gir av seg selv. og så tar han den tunge sekOm man kutter av en bit av ken din også. stilken er det så mye saft i Og da, når vi gir Gud rom, Guds godhet er rundt omkring oss, den at en tulipan får nok til å da kan vi blomstre. den ligger ferdig for oss til å blomstre. Og når de orange Jeg er blitt veldig fasinert oppdage, smake og prøve. blomstene dør, kommer det av det Gud lover når han sier: opp nye 7 ganger. Vi har «Smak og kjenn at jeg er god, utrolig mye å lære av naturen, prøv meg». Guds godhet er men den sier nok mest om rundt omkring oss, den ligger en skaper, som sier «gi meg rom», eller seg godt til rette. Etter en stund spør ferdig for oss til å oppdage, smake og «drikk av meg, så vil du blomstre». bonden om ikke han ville ta av seg prøve. Den gir oss faktisk god grunn til Jeg har akkurat fått et nytt barneryggsekken hvorpå mannen svarer, det å leve et liv som er fylt av Ham. Da får barn, og alle som har sett en nyfødt er tungt nok for hesten om han ikke vi ikke lyst eller tid til å se på andre og vet hvor hjelpeløst, vakkert og utrolig også skal bære ryggsekken min. Jeg kritisere. Da lengter vi etter at han skal deilig en slik nyfødt er. Man har en slapp ikke Gud til, så han kunne bære komme tilbake, og vi får nok å gjøre mor som prøver å få den til å drikke mine byrder. med å fortelle andre om det. morsmelk. Det gjør vondt både for Jeg fikk for en stund siden helt Jeg har lyst til å oppfordre dere mor og barn om barnet ikke får nok uventet en gave av en god venn. En kvinner som leser dette til å bli med på næring. Vår Gud er likedan. Han sitter venn som hadde fått en innskytelse en «kvinnehelg». Der legger vi vekt på tålmodig med sin næring og sier «prøv mens hun hadde sin tid med Gud. å ha tid til påfyll fra en himmelsk far meg, smak og kjenn at jeg er god». Ta Innskytelsen var at hun skulle ta meg og ha et tema som vi kan lære av. Og tid til meg, voks med meg, jeg har alt med på et bønneseminar. Og Gud gir sist, men ikke minst, opplever vi gode du trenger. Du vet ikke engang hva du oss mange gaver, men der på bønvennskap på slike kvinnehelger. trenger til, men jeg som skapte deg, neseminaret lærte han meg «Marta som var med deg fra før du ble født, leksen». Jeg har hatt en tendens til bare vet alt om deg, til og med dine innerste å sette i gang for å bli ferdig med ulike ønsker. Fokuser på meg, så fokuserer ting. Men Gud har på sin utrolige måte jeg på deg. fortalt at om jeg løper foran han, oppSkulle ikke jeg, sier Herren, fokusere dager jeg ikke når han åpner dører for på deg, jeg som investerte livet mitt for meg. Og om jeg ikke tar tid til å sette deg, akkurat som om jeg ikke skulle ta meg ned, er han like glad i meg. Men vare på min investering? jeg vil gå glipp av så mye. Ligger jeg for Jeg har alltid vært litt for mye langt bak og kommer til åpne dører så «Marta» og stresset meg grønn på alle tenker jeg at nå blir det nok gjennomtalene om at man måtte være mere trekk og lukker dem og finner ikke alle «Maria», for noen må jo gjøre de tinskattene fra Ham. gene som skal gjøres: Lage mat, vaske, «Søk først mitt rike, så skal du få alt rydde, både hjemme og i menigheten. dette andre i tillegg» Og det er det det Liljan Wollan er Men denne våren lærte Gud meg det handler om: Å gi Gud rom, gi tid som leder for Kvinne­ selv. Slik er det vel ofte, at vi tar ikke så han kan fylle. Nærmest kle han på oss forum i Adventist­ lett imot ting når andre sier det, men om morgenen. samfunnet. når Den Hellige Ånd snakker så er det Jeg har kjøpt andaktsboken «Jesus

D

www.adventnytt.no

Advent N y t t 7 / 8 • 20 13

5


Nyheter

Dametreff på Brandøy Ungdomssenter, Utbjoa

30

forventningsfulle damer i alle aldre møtte opp til en interessant helg humørfylt ledet av Liljan Wollan med danske Joan Kristensen som foredragsholder. Joan har fartet mye rundt i verden – opplevd mye og har samlet en god del erfaring som hun inspirerende delte med oss. Overskriftene var: ”Et liv i forbikjøringsfeltet”, ”Med livet under lupen” og ”Hva gjør vi når vi føler vi blir satt på vent?” Gud har en plan for oss alle – noen ganger må vi være ekstra tålmodige – andre ganger kan det være at vi er litt for raske til å løpe foran vår Herre. Vi har alle godt av en slik reflekterende helg som ikke bare er stillestående, men også med trim og turer i vakker natur. Kokkene på stedet hadde fått meny med oppskrifter som var kjempegodt. Sikkert interessant for kokkene som kanskje aldri hadde laget noe tilsvarende. Spesielt var det utrolig heldig med sol fra vi kom til vi dro. Helt topp! Takk til Liljan som laget dette dametreffet. Godt at vi skal

Ny leder på Kurbadet

E

rik Steinsvåg overtar som daglig leder og vaktmester for Kurbadet i Oslo fra og med 1. september 2013 da Alf Olaf Søreide går inn i pensjonistenes rekker. Styret for Kurbadet mottok 9 søknader til den ledige stillingen. Etter intervju med tre av kandidatene valgte styret 30. mai å tilby Erik Steinsvåg stillingen. Erik har bred erfaring fra bygg, anlegg og ledelse. Han har vært sentral i flere firmaer innen vinduer og byggelementer. Han har dessuten en betydelig akademisk utdannelse innen arkivering, informasjon, historie og prosjektledelse. Det siste året har han vært prosjektleder for den nye kirken i Mjøndalen. Han er dessuten en eminent kokk og har vært anvendt som kjøkkensjef for flere av Adventistsamfunnets arrangementer. Den 5. juni ønsket beboerne Erik velkommen som ny leder, og Alf Olaf ble takket for innsatsen siden 2006. Terje Dahl, styreleder Kurbadet

6

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 3

Mange glade damer var samlet til treff på Brandøy Ungdoms­ senter i april. Foto: Grete Aaserud.

samles igjen i begynnelsen av april neste år. Det er plass til flere, og vi er kjempeglade for hver enkelt som kommer. Britt Helene Sunde

Møteserie i Harstad

E

Av André Scalfani

vangelistene Daniel og Sylvia Pel ble invitert av menighetene i Harstad og Vesterålen (Bø, Sortland og Melbu) for å holde den samme evangeliserende møteserien på alle firesteder i løpet av april måned. Vi ønsket å forkynne adventbudskapet samtidig som vi tok opp tema om den overnaturlige dimensjonen som opptar mange. Serien ble kalt: ”Det er mer mellom himmel og jord.” Du kan høre hele serien på www.himmel-og-jord.no. Hele møteserien skulle vare 8 kvelder. Det ble et svært krevende løp med mye bilkjøring, lange kvelder og møter hver eneste kveld i en hel måned. Menighetene gikk på forhånd ut med løpesedler i postkassene på alle møtestedene. Serien ble også annonsert på radio, i avisene og på internett. Vi var veldig spente på hvordan det ville gå. Daniel og Sylvia Pel gjorde en fantastisk jobb. Sylvia var kjempeflink med alt forhåndsarbeidet og oversettelsen av Daniels taler fra engelsk til norsk under serien. Dessuten har hun et spesielt talent for å få kontakt med de som kommer på møtene. Daniels presentasjoner hadde god kvalitet og spennende innhold. I Harstad ble vi svært overrasket da det kom 37 mennesker utenom menighetens medlemmer første kvelden og 48 den neste kvelden. Alle som fylte ut spørreundersøkelsen vi delte ut den tredje kvelden var godt fornøyd med møtene, og de ønsket at vi skulle gi beskjed når vi arrangerte lignende seminarer. Det var folk som sa til oss at de trodde at Gud hadde ledet dem til møtene. Noen gikk hjem hver kveld og slo opp alle bibelversene for å se om forkynnelsen stemte. En mann i Harstad viste spesiell interesse i Daniel Pels forkynnelse. Han og hans kone ønsket å være med på alle møtene. Da han ikke hadde anledning til å komme på det siste møtet, kjørte han 2 timer fra Harstad til Sortland for å være med på det tilsvarende møtet der. Vi håper at disse møtene kan bære frukt. Vi har tre bibelstudiegrupper i henholdsvis Bø, Sortland og Harstad med de som var interessert i å studere videre, og det er andre som venter på at vi skal starte opp igjen med møter i høsten. Evangelisering med offentlige møter er fortsatt viktig og fruktbart. Vi må ikke gi opp! I Harstad opplevde menigheten svært god respons på foredragsserien med Daniel Pel i april.

www.adventnytt.no


Nyheter

Newbold-graduasjon

Dåpsbassenget i Mjøndalen tatt i bruk Av Geir Tøndel Fossum

D Marianne Kolkmann (nr 2 f.h), pastor i Trondheim, fullførte mastergraden i pastoral teologi ved Newbold College i sommer etter fire år med deltidsstudier. Fra tidligere har Kolkmann en Bachelorgrad i teologi fra USA med spesialisering i ungdomsarbeid. Foto: Jeff Kolkmann.

Dåp i Ulsrud menighet Av David Havstein

S

abbaten den 25. mai var Adventkirken på Ulsrud fullsatt. Mange kom for å overvære den store begivenheten med fem personer som hadde bestemt seg for å følge Jesus i dåpens vann. Tre av disse, Camilla Wiik, Emilie Louise Ibenfeldt og Lana Barisa, er menighetens ungdommer som har vokst opp i kristne miljøer i hjem, i menighet og i skole. Det var derfor naturlig at ledere fra menighetens speiderlag leste dagens bibeltekst og holdt bønn, og at kontaktlærere fra ungdomstrinnet ved Østmarka skole leste utvalgte bibeltekster rett før den enkelte ungdom ble døpt. At også tenåringsjentenes foreldre stod frem som en gruppe i gudstjenesten og sang en lovsang til Guds ære, gjorde et sterkt inntrykk. Ekteparet Toril og Michael Christian Holthe, bosatt i Ski utenfor Oslo, fikk sin første kontakt med adventistene gjennom nærradioen Kanal 7 i Oslo. De var på leit etter en menighet som er tydelig i forhold til Bibelens lære. Etter en tid med begeistring over forkynnelsen på Kanal 7, søkte de på internett etter nærmeste adventistmenighet, og slik fant de for et drøyt år siden selv veien til Adventkirken på Ulsrud. Siden har Toril (jordmor på Rikshospitalet) og Michael (selvstendig næringsdrivende) på alle måter funnet seg til rette i menigheten. Vi ønsker de fem Guds rike velsignelse i vandringen med Jesus og i fellesskapet med menigheten.

Dåpskandidatene med pastor og forstandere. F.v: pastor David Havstein, forstander Ingunn Bjerkelien, Lana Barisa, Emilie Louise Ibenfeldt, Camilla Wiik,Toril Holthe, Michael Christian Holthe, forstander Kai-Sture Wiik. Foto: Denis Pokotylyuk.

www.adventnytt.no

en 19. januar ble den nye Adventkirken i Mjøndalen tatt i bruk. To uker senere ble kirken offisielt åpnet og innviet. Da var dåpsbassenget ennå ikke ferdig til bruk, men menighetens første dåp var allerede planlagt til 16. mars. Åsmund Kristoffer Fossum (12) hadde allerede Åsmund Fossum ble døpt av sin fått vente lenge på å ta far, Geir Tøndel Fossum, 16. mars. dåp. Han var svært ung Foto: Linn Helene Stølen. da han som deltaker på KID i Mjøndalen uttrykte at han ønsket å følge Jesus. Det var naturlig å la bestemmelsen modne litt. Åsmund har fulgt omtrent hver dåpsklasse siden og var klar for dåp sist vår. Da var det klart at kirken antakelig ville stå ferdig ved nyttår og Åsmund valgte å vente litt og bli døpt i eget hus. Det var en stor dag for menigheten og ikke minst for familien som fikk gleden av å bidra tungt i program og forberedelser. Bestefar fylte dåpsbassenget, onkel Lasse ledet møtet, lillesøster Solveig spilte fiolin, storesøster Vilde sang sammen med venninner, Pappa talte og døpte, mamma fulgte til dåpen, farfar assisterte ved omkledning og flere deltok i ledelse av allsang og andre praktiske oppgaver. Samtidig ble Edgar Jenke også opptatt og ønsket velkommen i Mjøndalen menigheten etter å ha blitt døpt og opptatt i menigheten i Tyskland foregående sommer. Også han har vært med på flere dåpsklasser i Mjøndalen. 20. april var det dåp igjen. Også denne gangen med en dåpskandidat som har ventet Cecilie Årseth ble døpt av Reidar J. Kvinge lenge på offentlig å kunne bekjenne 20. april. Foto: Grethe Trolsrud. sin avgjørelse om å akseptere Jesus som frelser i sitt liv. Cecilie Årseth (18) har nærmest hele livet hatt en lengsel etter Gud og en lengsel etter å tilhøre fellesskapet i en menighet. Hennes vei til menigheten gikk gjennom besteforeldrene Arnold og AnneLise Larsen, som trofast tok henne med til barnesabbatsskolen. Hennes kall er nå til selv å formidle kjærlighet og kristne verdier til barn. Cecilie ble døpt av Reidar Kvinge. Vi gleder oss over tre nye unge medlemmer i Mjøndalen.

Advent N y t t 7 / 8 • 20 13

7


Menighetsliv

NHA Generalforsamling

M

anglende innbetaling av medlemskontingent ble en hovedsak under generalforsamlingen for Norsk Helse og avholdsforbund (NHA) søndag 9. juni. NHA har til sammen 1.500 medlemmer, men bare et hundretalls personer har betalt medlemskontingent. Sekretariatsfunksjonen i NHA er blitt kraftig slanket etter kuttene i statlig støtte og en konsekvens av dette er at oppfølging av innkreving av kontingent har vært mangelfull. Doktor Vinjar Romsvik, nestleder i NHA, forteller at avholdsforbundet har prøvd å gjøre kontingentinnkreving via SMS. Imidlertid krever det at forbundet har medlemmenes mobiltelefonnummer. Det har de bare for en tredjedel av medlemmene. Oppfordringen er derfor at adventister går til NHAs hjemmeside, www.helseogavhold.no, for å registrere seg og sitt mobiltelefonnummer. Man kan enkelt betale sitt medlemsskap ved å sende en SMS med kodeord NHA til 2434. Meldingen koster kr 100 som blir belastet din telefonregning.

Dr.Vinjar Romsvik, nestleder i Norsk Helse- og Avholdsforbund, oppfordrer adventister til å besøke www.helseogavhold.no for å regis­ trere sitt medlemskap i forbundet.

8

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 3

Vårkonsert i Adventkirken i Bergen

D

et er så fantastisk hvordan en gruppe med entusiastiske mennesker kommer sammen og planlegger en slik konsert og fremfører den på en slik ypperlig måte. Takk til Anne Lise og Troy som lager en slik kvalitetskonsert som blir fremført med en sprudlende glede for alle oss som satt og hørte på. Vi hadde på forhånd fått ”visittkort” med informasjon om konserten som vi delte ut til venner og kjente. Det var fantastisk mange som kom, og av dem var det svært mange vi aldri har sett før. Positivt! Da vi kom, sto noen herlige barn og delte ut små oppmerksomheter i form av pyntede roser til damene og dekorert konfekt til herrene. Det var barna som hadde laget det i stand. Bedårende. Konserten var en blanding av ”Love is in the air” i første avdeling og sanger av det mer åndelige slaget med en blanding fra lengre tid tilbake og opp til dagens. Nydelig var det alt sammen. I pausen ble det servert smaksprøver, herlige vårruller, pizza, div. ”snacks”, frukt av forskjellig slag, div. muffins og småkaker samt grønnsaker oppskåret og dandert på fat. Her var mange aktører som virkelig har stått på og laget utrolig mye. Fantastisk! Det ble tatt opp kollekt til ADRAs utviklingsarbeid, og det kom inn over ni tusen kroner! Er ikke Vårkonserten i Adventkirken i Bergen ble en musikalsk opp­ det flott? Tusen takk til dere alle! levelse.Tilhørerne ga over ni tusen kroner i kollekt til ADRA Britt Helene Sunde Norges utviklingsarbeid. Foto: Carl-Fredrik Hammersland

Australiabesøk i Bergen

B

ergen Menighet er glad i sang og musikk, og det kom til uttrykk sabbaten den 13. april da menigheten hadde besøk av Eric & Monique Johnson fra Australia. De to har viet livet til å fortelle om Jesus gjennom ord og toner. Eric spilte og sang, Monique forkynte om Jesu gjenkomst og koret for sin Monique Johnson fra Australia taler i Adventkirken i mann. Alle sangene var Bergen. Foto: Carl-Fredrik Hammersland. komponert og skrevet av ekteparet. Gudstjenesten de holdt i Bergen er et kjempefint opplegg som mange menigheter får glede av. Etter besøket i Bergen reiste ekteparet videre til Oslo neste dag for å ha konsert der. De har hatt hele 52 konserter de siste 4 månedene. Imponerende av et ungt ektepar. Les om hvordan de selv opplevde besøket i Bergen på deres blogg: http:// www.ericandmonique.com/. Britt Helene Sunde

www.adventnytt.no


Menighetsliv

Jóhannsson blir ny økonomisjef Av Tor Tjeransen

J

óhann E. Jóhannsson blir ny økonomisjef for Adventistamfunnet i Norge. Det offentliggjorde unionsleder Reidar J. Kvinge i dag morges. Jóhannsson tar over etter Terje Dahl som tidligere i vår ble tilsatt som daglig leder ved Norsk Bokforlag. Jóhannsson har siden 2004 vært økonomisjef for Adventistsamfunnets TransEuropeiske Divisjon som omfatter tjueto land i Europa. – Det er et privilegium å få Jóhannsson med på laget igjen som økonomisjef i Norge. Han er en av de dyktigste økonomene innenfor Adventistsamfunnet, sier Reidar J. Kvinge i en kommentar til Adventistinfo. Kvinge påpeker at mange av de systemene man benytter i Adventistsamfunnets økonomiavdeling er bygget opp av Jóhann E. Jóhannsson, og at det av den grunn kjennes trygt å få en mann med på laget som er så godt kjent med de norske forholdene. – Jeg er takknemlig for støtten og tilliten Unionsstyret har vist meg, og det er et privilegium å få lov å komme tilbake til Norge for å arbeide for menigheten der, sier Jóhannsson og legger til at både han og kona, Solveig, gleder seg til å komme hjem igjen. Prosessen med å finne ny økonomisjef etter Terje Dahl ble satt i gang umiddelbart etter at det ble klart at Dahl ville gå over i ny stilling. Unionsstyret har vurdert forskjellige kandidater i løpet av mai måned og unionsstyret fattet sin beslutning om å kalle Jóhannsson til oppgaven i et telefonmøte 28. mai. Tidspunktet for tiltredelsen er ennå ikke avgjort, men vil bli en gang i løpet av høsten. Det avhenger av hvor raskt Trans-Europeisk Divisjon kan finne Jóhannssons etterfølger i divisjonen. Jóhannsson kom til Norge fra oppgaven som økonomisjef på Island i 1991. Den gangen var han økonomisjef for Vestnordisk Union som bestod av både Norge og Danmark. Da de to landene skilte lag og opprettet to separate unioner ble Jóhannsson økonomisjef for Adventistsamfunnets arbeid i Norge.

Pastoral bevilling til Hogganvik Av Tor Tjeransen

Ø

ystein Hogganvik mottok pastoral fullmakts bevilling under årsmøtet for Østnorsk distrikt sabbaten 8. juni. Hogganvik har arbeidet som pastor for Strømmen og Gjessheim menigheter siden 2007. Øystein Hogganvik var en ettertraktet lekforkynner i over ti år før han begynte i lønnet pastoral tjeneste. Gjennom over tretti års erfaring som gårdbruker har han fått verdifull innsikt i hvilke faktorer som påvirker vekst både positivt og negativt. – Jeg har vært en såmann hele livet og vil alltid søke å så, sa Hogganvik etter forbønnshandlingen. Senere utdypet Hogganvik temaet for AdventNytt og forklarte at det tar tid fra en sår til en kan høste. – Du må la mennesker få ro til å vokse, påpeker Hogganvik. – Med denne anerkjennelsen føler jeg virkelig at jeg er på laget. Det er stort at man får drive med det en føler seg kalt til å drive med, sier Hogganvik i en kommentar.

www.adventnytt.no

Bokanmeldelse: Mister vi oss selv? Ikke av denne verden er en bok om vår verden. Og vår tid. Med stor kunnskap og innsikt skildrer forfatteren hvordan vi mister oss selv i den virtuelle verdensveven. Det er en radikal litteraturkritikk som sjelden trenger gjennom dagens flimmer av informasjon og tom underholdning. Det er en stemme som i altfor stor grad blir overdøvet av materialismens mas og mylder. Jesu advarsel har kanskje større aktualitet enn noen gang før: ”Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv?” Undertittelen er ”Fridas notater” – og notatene er først og fremst en rapport fra samtaler mellom fem-seks hovedpersoner. De dreier seg i mindre grad om hverdagslige ting, men utspiller seg i spenningsfeltet mellom etikk og politikk, historie og religion, biologi og psykologi. Boken er full av innholdsrike ordspill og setninger med mange rom. I det hele tatt er det en treffsikker beskrivelse av en tilværelse uten en ledetråd, for å parafrasere Bjørneboe. Lesningen gir assosiasjoner til Arthur Koestler, Aldous Huxley og George Orwells scenarier. Men siste del av boken er en visjon av hva sann kristen livsstil kan være. Kanskje går veien tilbake til virkeligheten gjennom barnet? Bokens form kan virke kunstig hvis man ser den som en roman. Noen av samtalene virker mer som en serie foredrag, og av den grunn mangler også personskildringene litt troverdighet. Kanskje kunne man ha inndelt stoffet annerledes? Men det er ingen grunn til å la være å lese boken. Man blir klokere under lesningen av de 450 sidene. Ferdinand Wyller: Ikke av denne verden. Kolofon forlag, 2011. Ove S. Berntsen

Advent N y t t 7 / 8 • 20 13

9


Sverre Valen

Sverre Valen mottar blomster fra unionsleder Reidar J. Kvinge under gudstjenesten ved årsmøtet for Øst-norsk distrikt på Tyrifjord videregående skole 8. juni.

Sverre Valen fikk enn stor urne av Advent­ sangerne etter avslutningskonserten i Norderhov kirke 8. juni. Foto:Tor Tjeransen.

Kormesteren tropper av E

n eventyrlig suksessrik karrierre som kordirigent er over. Sverre Valens 66 år lange virke som kordirigent ble avsluttet med Adventsangernes konsert i Hole kirke 8. juni. Kirken var full av mennesker som har blitt beriket av Sverre Valens musikk.

For medlemmene i Adventsangerne var det en dag med blandede følelser. Robert Hansen, korets formann, sa at kormedlemmene både kjente en sorg over at Valen ikke lenger skulle være deres dirigent, men også en glede over å ha blitt kjent med en kunstner som

Adventsangerne ble stiftet av Sverre Valen. Her er koret oppstilt utenfor Skien kirke.

10

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 3

hadde utviklet dem som sangere. Valens karriære begynte i det små og medlemmene i Fagforeningens mannskor i Hamar og Ilseng sangforening kunne knapt ane at deres nye dirigent, Sverre Valen, ville bli en kordirigent av verdensklasse da han som

Sandefjord Jentekor etter en konsert i Sacre Coeur i Paris.

www.adventnytt.no


Sverre Valen 22-åring ble dirigent for sine første kor. Sverre Valens dirigentkarriære er uløselig knyttet til Sandefjord Jentekor. Det var Valen selv som startet dette koret i 1956 og var dets dirigent i førtien år. Både dette koret og Valens Solistensemble ble kjent for sin klang. Noen kaller det for «the Valen sound.» Særlig for arbeidet med Valenkoret, Sandefjord Jentekor og Valens Solistensemble har Sverre Valen høstet internasjonal anerkjennelse og utallige priser. Han er blitt hedret med St. Olavsmedaljen og er ridder av første klasse av St. Olavs orden. I 1979 stiftet Sverre Valen Adventsangerne. Det skjedde etter at Valen året i forveien hadde trommet sammen et jubileumskor i anledning feiringen av Adventistsamfunnets 100-års jubileum i Norge. Etter konserten med det improviserte koret skrev Dagningen blant annet: «At et nystartet kor av en slik størrelsesorden kan lære seg å synge så godt i løpet av to dager, og endatil lære å tolke sangene med de riktige sangtekniske ferdigheter og alt det som dette innebærer, er intet mindre enn et under. Når Sverre Valen instruerer, skjer det noe.» Den kvaliteten Valen var istand til å skape med relativt uskolerte musikere appelerte til mange adventister. Adventsangerne ble raskt et representasjonskor for Adventistsamfunnet i Norge og høstet nasjonal og internasjonal anerkjennelse. For Sverre Valen har det vært en ideologisk drivkraft bak arbeidet med dette koret. Han har hele tiden ønsket å ære Gud gjennom sangen. Det var derfor ingen tilfeldighet at korets første plate fikk tittelen: Til Guds Ære. Sverre Valen har opplevd både ære og berømmelse. Selv om han setter pris på anerkjennelsen for godt utført arbeid, er ikke dette så viktig for ham. – Det største er ikke å være stor eller berømt, men å være et medmenneske, sier Valen. Han er en mann som snakker tydelig om sin tro. – Alle vet at jeg er adventist og hva jeg tror på, forteller Valen. Som sønn av den profilerte forkynneren, T.S. Valen, er det ikke så merkelig at Sverre bruker anledningene til å fortelle om sin tro. Egentlig sluttet Valen som dirigent for flere år siden, men han synes det har vært moro å være med å lede Adventsangerne, og på den måten

www.adventnytt.no

Sandefjord Jentekor på trappen til Capitol Hill i Washington, D.C. i 1976. Som et ledd i feiringen av USAs tohundreårs jubileum var koret på en tre ukers turne i USA med bl.a. konsert i Kennedy Center, den amerikanske hovedstadens kulturelle storstue.

Sandefjord Jentekor utenfor den østerrikske parlamentsbygningen i Wien. Sommeren 1990 vant koret den internasjonale konkurransen i «Weldjugendfest fåur Musik».

bidra med noe i menigheten. Nå mener 88-åringen at det er på høy tid å gi seg som kordirigent. – Hørselen er jo ikke hva den engang var, men noen mener jeg hører for godt, for jeg må jo rette på det som er galt, sier den spreke pensjonisten og ler godt. Sverre Valens virke som dirigent er godt dokumentert av Tore Sognefest i Kormesteren som kom ut på Norsk Bokforlag i 2009. Ina Strøm fra NRK arbeider med et

dokumentarprogram om Valen. Programmet vil sendes i programposten Radiodokumentaren. Sendetidspunkt er ikke fastlagt, men det vil trolig ikke bli før over nyttår. AdventNytt vil komme tilbake til sendetidspunkt så snart redaksjonen vet dato for sending. Kormesteren kan kjøpes på Norsk Bokforlag for kr. 198 + porto.

Advent N y t t 7 / 8 • 20 13

11


Mattesons familie

«Bak enhver stor mann står en (sterk) kvinne»

Av Trygve Andersen

D

e fleste av oss norske adventister er godt kjent med John G. Matteson. Det er skrevet mye om ham opp gjennom årene, og han er svært aktuell nå i disse «jubileumstider». Men hva vet vi om hans familie? Svært lite kanskje, men det var fint å se at Terje Johannessen hadde med et bilde av Anna S. Matteson i sin artikkel i AN nr 5, 2013. Matteson skrev en ganske fyldig selvbiografi etter at han kom tilbake til Amerika, men nevner sin familie bare i noen få avsnitt. Han skriver først nokså kort at før han forlot Chicago i 1862, «ægtet jeg Anna Sivertsen. Hun var kommen fra Tromsø, Norge, og var en god husholderske og en kristelig pige. Jeg mente at disse egenskaber var af størst viktighet for en hustru; en kvinde er vis-

12

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 3

selig uden at besidde dem meget daarlig skikket til at blive hustru. Desforuden var hun sund og stærk». Det er omtrent det eneste han skriver om henne i sin bok, og det kan man jo tolke på forskjellige måter, kanskje man må ta med i betraktningen at han skrev dette mange år senere. Han nevner ellers et sted at familien hadde det ganske godt i de årene de bodde i Oakland, og at det ikke hadde vært like bra for barna (og Anna?) etter at de flyttet derfra. For øvrig var han jo svært mye på reise, både i Amerika og i Skandinavia mens de bodde her. Flere ganger forteller han at han var borte fra familien flere måneder, ett og et halvt år ved en anledning, så familien levde nok sitt eget liv uten ham i stor grad. Men hvem var hun egentlig, Anna Matteson? Med litt bakgrunn i slektsforskning gikk jeg inn i en del nettbaserte kilder, bl. a. scannede kirkebøker og folketellinger og Adventistsamfunnets eget digitaliserte arkiv, for å finne ut litt mer om henne. I omtalen i Review i forbindelse med hennes død, står det at Anna Matteson var født i «Guldbraudsdalen» 16. jan. 1830, og denne datoen står også på hennes gravsted. John G. Matteson skriver altså at Anna Sivertsen kom fra Tromsø. Jeg forstår jo hva Guldbraudsdalen skal bety, så jakten på utfyllende informasjon om henne starter i kirke-

bøkene for Oppland. Det nærmeste jeg finner er Anne Sivertsdatter, født på Dovre 11. januar 1830 og døpt 17. januar. Foreldre er Siver Pedersen Aasen og Pernille Olsdatter Aasen. Så finner jeg samme Anne igjen som konfirmant i Tromsø i 1845, og da begynner jeg å tro at jeg har funnet riktig familie, tross noen små forskjeller i datoer og navn. Flere brikker faller på plass etter hvert som jeg følger familien i kirkebøkene for Lesja (Dovre) og Tromsø. Anne’s foreldre kom begge fra Dovre og var begge født i 1803. De giftet seg i Lesja i 1823. Etter å ha fått 5 barn der, inkludert Anne, meldte de flytting til «Alten» (Alta) i 1838, men vi finner dem igjen i Tromsø ved en datters fødsel samme år, så Annes familie kom nok ikke så langt som til Alta. Anne hadde 6 søsken, den yngste var bare ett år da hennes far døde i 1845, bare 42 år gammel. Faktisk døde han bare 3 dager før Anne ble konfirmert. Moren, Pernille, ble altså tidlig enke, og det var nok vanskelige tider i familien på 1840- og 50-tallet, men flere av barna begynner å bli voksne og får seg vel arbeid. I folketellingene ser vi at de har greie yrkestitler. Anne bruker tittelen «Tj.pige», men reiser altså etter hvert til Amerika, og hun er den eneste av barna som gjør det. De andre etablerer seg med familier i Tromsø. Moren til Anna er i folketellingen i 1865 oppført som «desenter». Hun meldte seg inn i Den Frie Apostoliske Menighet i oktober 1858. Fjorten år senere, i 1872, meldte hun seg ut og oppga da at hun skulle reise til Amerika. Det stemmer godt med at John G. Matteson i sin biografi skriver at han fikk bygget på huset i Oakland, med ekstra rom til sin mor og sin svigermor. Pernille Sivertsen finnes også i en liste over emigranter som reiste til Amerika

www.adventnytt.no


Mattesons familie i mai 1872. Der står hun oppført som enke på 68 år. Vi finner ellers at Anne meldte seg inn i Den Frie Apostoliske Menighet i Tromsø allerede da den ble stiftet i 1856. Ved innmeldingen oppgir hun 16. januar 1830 som sin fødselsdato, dermed blir jeg helt sikker på at det er riktig person jeg har funnet. Litt interessant er det at denne menigheten i Tromsø var blant de aller første frimenighetene som ble startet opp i Norge, på grunnlag av Gustav Adolph Lammers store vekkelse og opprør mot Statskirken på 1850-tallet. Tromsø og Balsfjord var visstnok noen dager tidligere ute med registrering av menighetene enn Lammers selv i Skien. Så Anna Matteson var faktisk med på å lage frikirkehistorie i Norge over 20 år før hennes mann laget en tilsvarende kirkehistorisk røre i Oslo i 1878-79. Lammersvekkelsen på 1850-tallet er en interessant faktor i norsk kirkehistorie. Med bakgrunn i det pietistiske og haugianske tankegodset, og med «Sola Scriptura», Bibelen alene, som utgangspunkt for å ta avstand fra Statskirkens syn på bl.a. dåp og skriftemål, ble dette første skritt på veien mot et mangfoldig menighetsliv i Norge i siste del av 1800-tallet. Som menighet overlevde Den Frie Apostoliske Menighet imidlertid ikke lenge. Det ble interne uenigheter, og mange ble opptatt av de andres feil i stedet for sitt eget trosliv, så de ble spredt i mange trosretninger og menigheter. Men Det Norske Misjonsforbund trekker sine røtter tilbake til Lammersbevegelsen. Og Anna kom altså til Amerika med dette som bakgrunn, og var nok helt klar for «adventismen» til John G. Matteson. I samme menighetsprotokoll for Den Frie Apostoliske Menighet ser vi at hun skrives ut igjen 5. april 1861, med kommentar at hun reiser til Amerika samme dato. Det er for øvrig interessant å se at det er 6 ungdommer fra denne menigheten som reiser sammen for å søke lykken i den nye landet, 3 jenter og 3 gutter på rundt 30 år. Året etter drar 7-8 stykker til. Var det et ønske om religiøs frihet som dro disse ungdommene fra Norge til Amerika? De må ha slått seg ned i nærheten av John G. Matteson, for vi ser altså at et år etter blomstrer kjærligheten for John G. Matteson og Anna.

www.adventnytt.no

Ifølge nekrologen i Review da Anna døde, «ga Anna sitt hjerte til Herren i ung alder», og det har vi jo nå forstått er lenge før hun møtte John G. Matteson og ble adventist. Hun ble adventist samtidig med sin mann, det betyr vel i 1863, og hun fulgte ham i troen gjennom hele livet. Ved en anledning skrev Anna Matteson et personlig vitnesbyrd i Review. Det stod på trykk i 1868. Hun skriver bl. a. at hun lengter etter frelse, og at hun ønsker å elske og tjene Frelseren i all sin konversasjon, når hun møter med brødrene og søstrene på Sabbaten, og når hun arbeider hjemme… «Å, at Herren må si til meg den dagen han kommer: Vel gjort du gode og tro tjener…. Himmelen er billig nok om vi her må overvinne noen få syndige vaner. La oss nå prøve å leve i harmoni med det lyset som Gud så generøst har gitt oss i disse siste dager». Underskrevet Anna Matteson. Ellers kan man flere ganger se hennes og barnas navn i giverlistene i Review. Mens John G. Matteson og Anna var i Norge på 1880-tallet foretok Anna en reise til Tromsø for å besøke slekt og venner. Når det gjelder hennes slekt viser folketellingen i 1875 at fem av hennes søsken er etablert og bor i Tromsø:

• Peder Sivertsen, f. 1823 på Dovre, med kone Nikkoline og 4 barn. • Ole Sivertsen, f. 1825 på Dovre, med kone Serianna og 3 barn. • Karen, f. 1835 på Dovre, gift med Ole Thorstensen og 5 barn. • Gurine, f. 1838 i Tromsøsund, gift med Peder Olsen. • Og Hanna Mathilde, f. 1844 i Tromsø, gift med Johan Olsen og 4 barn. Anna hadde en bror til, Sivert Sivertsen, f. på Dovre 1832 og konfirmert i Tromsø 1847, og i folketellingene finner vi ham igjen i Tranøy på Senja. Han er da gårdbruker på Svanelvmo, gift med Margrete, og de har 6 barn. De fikk vel også besøk av «Tante Anna» fra Amerika får vi tro. Så Anna hadde mange slektninger å besøke i Tromsø. Hun hadde med rikelig med adventistlitteratur på nordnorgesturen, så dette var en «misjonsreise». Anna Matteson døde i California i april 1917. Hun ble hele 87 år, så hun var nok «sund og stærk», som John G. skrev i sin selvbiografi. Han døde allerede i 1896, og ble bare 61 år. Hva med barn? Jo, Anna var tydeligvis mer enn en «god husholderske» for John G. Matteson. De fikk 7 barn, 3 jenter og 4 gutter. I rekkefølge: Matilda, Christina, Samuel, Martha, John jr.,

Kirkeboken for Lesja viser at Anne Sivertsdatter ble født på Dovre 11. januar 1830 og døpt 17. januar. Hun står som nr fire nedenfra på denne siden av kirkeboken. Fra Digitalarkivet.

Advent N y t t 7 / 8 • 20 13

13


Mattesons familie Arthur Daniel og Alexander Benjamin. De var født mellom 1862 og 1873, før Matteson ble kalt til Europa. Den eldste var født rundt november 1862. Ut fra sammenhengen i Mattesons selvbiografi ser det ut til at de giftet seg våren/ sommeren samme år, så de kan ha hatt litt «hastverk» der. Og jeg tenker at vi her har å gjøre med et ungt forelsket par, og ikke en «pastor som finner seg en husholderske», slik han som nevnt omtaler det i sin selvbiografi 30 år senere. De to eldste jentene døde ganske unge, tragedier som Matteson skriver et avsnitt om i sin biografi. Da han og Anna reiste til Europa i 1877 ble alle barna igjen i Amerika. De to eldste gikk på skole i Battle Creek. Men begge jentene ble syke av malaria, og den eldste, Matilda, døde der 25. april 1878, 15 år og 6 måneder gammel, mens altså foreldrene var i Danmark. I nekrologen i Review står det at hun døde av meningitt, altså hjernehinnebetennelse. Den nest eldste, Christina (kalt Tina), kom etter hvert til Norge, sammen med resten av barna i familien. Men hun var stadig sykelig, og hun døde her i Oslo i januar 1883, 18 og ½ år gammel, av «tæring» ifølge Matteson selv. Oppføringen i kirkeboka for Gamle Aker kirke sier at hun døde av tuberkulose. Om de andre 5 barna skriver Matteson lite i sin bok. Vi finner dem i passasjerlister da de reiste tilbake til Amerika etter norgesoppholdet, Samuel reiser i 1884, John jr. i 1887 og de tre siste reiste sammen med foreldrene i 1888. Og så finner vi en del oppføringer av de 4 sønnene i folketellingene etc. i Amerika tidlig på 1900-tallet. Vi ser at de alle var gift og hadde flere barn. Datteren Martha har jeg ikke klart å spore opp etter norgesoppholdet. Hun har sikkert skiftet til et ukjent etternavn ved giftermål, og da blir det ikke så lett å søke i databasene. Anna levde som sagt lenge, og det ble flere begravelser for henne i familien. Foruten de to døtrene som døde svært unge, og hennes mann som døde i 1896, så døde også sønnene Samuel og John jr. før henne. John jr. mistet også sin første kone etter å ha vært gift bare noen få år, men han giftet seg igjen og fikk 3 barn før han altså selv

14

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 3

døde tidlig. Men Anna gledet seg sikkert over alle barnebarna, jeg finner 15 stykker i folketellingene, og hun kan ha hatt enda flere siden jeg altså ikke vet noe om Martha og hennes evt. familie. Det går sikkert an å finne enda mer informasjon, men vi vet da ganske mye mer om familien Matteson nå?

Kilder: Kirkebøker ( bl.a. for Lesja (Dovre) og Tromsø), folketellinger og skipslister i Digitalarkivet (arkivverket.no), Mattesons selvbiografi, Review and Herald (i Adventistarchives på internett), og slektsnettstedene myheritage.com og familysearch.org.

Fra kirkeboken for Lesja 1803, Anna Mattesons mor, Pernilles fødsel. Midt i bildet. Fra Digitalarkivet.

Fra kirkeboken for Gamle Aker kirke, 1883,Tina Mattesons begravelse, nest nederst. Fra Digitalarkivet.

www.adventnytt.no


TVS-kontakten Vårkonserten – en massemønstring!

«S

yng når du alene går, syng når fler skal sammen bindes...» (B. Bjørnson) Vårkonserten – det betyr massemønstring! Selv om naturligvis ikke alt og alle kommer med, viser konserten bredden i sang- og musikklivet på TVS. Årets konsert bekreftet dette nok en gang. Felleskoret åpnet med «Halleluia», « Go,Tell it On The Mountain» og «The Potter Hand». Natanya Lundström fulgte opp med fiolinsoloen “Praeludium und allegro”. Vi fikk lytte til en stemningsfull fremførelse. «Sananina» («Lillekoret») fremførte «Ev’ry Time I Feel The Spirit». Det er en tradisjonell spiritual med et «følbart» budskap: «Every

www.tyrifjord.vgs.no

time I feel the Spirit moving I will pray». Koret fortsatte med «Lord, have Mercy» (nydelig fremført!) og «Goin’ up Yonder». Mathias Timenes gledet oss igjen med trompeten. Han spilte «Navnet Jesus» med følelse og innlevelse. Takk Mathias! (Synd at du er avgangselev!) Felleskoret sto for det neste innslaget – «Days of Elijah», «God, and God Alone» og «Light of my Life». Mange spiller piano, men få orgel. Vi fikk lytte til J.S. Bachs «Fuge Gigue» med Markus Dunseth på orgelkrakken. Takk, Markus! Det lød mektig (Og Markus er elev her neste år også!) «Geographical Fugue» og «10 Reasons» sto «Sananina» for. “10 Reasons” er en slags rapping med oppramsing av geografiske navn som ble fremført med imponerende hastighet og presisjon! Deretter sang koret «Gud är et mysterium» med Njord Løkebø på saksofon. «Sananina» avsluttet med «Holy, Holy/ Santo, Santo» og «I walked Today where Jesus Walked» med Diego Ara-

vena (studentmisjonær) som solist. Før den siste sangavdelingen fikk vi overvære en liten dramatisering med fokus på ekthet. Har vi Jesus på innsiden eller utsiden? Felleskoret hadde de siste innslagene med «God Help The Outcasts», «The Lord Bless and Keep You» og den tradisjonelle «Hand In Hand We Stand». Det er mange som skal takkes etter et slikt arrangement i tillegg til dem som allerede er nevnt: LillEirin Haugen (sang,solist), Frida Reierson (sang, solist), Melisa Fucks (sang) og Emilie Holman Elvebråten (sang), Tor-Martin Aarsand (sang, solist), Mathias Timenes (sang, solist), Sara O.Bakken (sang, solist), Maren Synnøve Moe (sang, solist), Njård Løkebø (sang, solist). Dessuten hadde Joel Melin og Ole Sebastian Bach skriftlesning. Dirigent og pianist var Elbjörg Keyn Lundström og Markus Dunseth, Diego Aravena (dirigent) og Simen Leknes (bassist). Claes Lundström var konferansier.

Advent N y t t 7 / 8 • 20 13

15


TVS-kontakten

Fangene på Fjord… «F

angene på Fjord» er en tradisjon som ble etablert for x antall år siden. Alle som har vært med på dette underholdningsopplegget (som arrangeres av russen), vil vite at det er en slags blanding av mild ekstremsport, mange litt sølete og våte tekniske øvelser og quizer.

Opplegget denne gang hadde bl.a. disse momentene: Kaste egg, hårklipping (håret samles i plastpose), svømme rundt moloen på skolestranda, vaske bil (det lages reklame for såpen laget bruker), quiz (kanel i munnen og en porsjon ekkel røre over hode ved feil svar!), dytte bil (så langt som mulig) opp

skolebakken, human frisbee (to i gruppen skal «kaste» en på gruppen så langt de klarer), frakte gjørme fra A til B uten å bruke hendene (lederen på posten har klar vann, rensemiddel og plaster hvis noen skraper seg opp)... Russen 2014 vil sikkert være like kreativ.

Sport

16

Ad vent N y tt 7 / 8 • 2 0 1 3

www.tyrifjord.vgs.no


TVS-kontakten

To u-lags besøk

D

et kommer mange på besøk i løpet av året. Mange er tidligere elever. I april/mai fikk vi gjester fra Bergen u-lag. Øystein Sognefest (avgangselev for to år siden) talte på fredagskvelden. Han hadde gitt talen overskriften «En himmelsk utdannelse». Øystein satte menneskelig kunnskap opp mot å være lært av Gud. «Jesus var ikke bare en som kom til verden for å lære oss interessant informasjon og kule triks, men han kom for å gi oss livsforvandlende utdanning, en forandret karakter», understreket Øystein. Han fortsatte med å understreke at «Jesus ønsket at Hans ord skulle høres og gjøres , og at det skulle bli en del av vårt liv. Disiplene fikk noe å dø for og leve før. Min oppfordring til dere ungdommer her på TVS er å la Jesu utdannelse stå sentralt i deres liv – uavhengig av hvilken utdanningsretning dere kommer til velge senere». Øystein, som nå er lærerskolestudent, forteller at han fikk tre veldig fine år på Tyrifjord. Han håper alle vil få en god opplevelse av TVS. Det sier seg selv at Øystein og hans «crew» på sju gjerne ser at tidligere TVS-elever dukker opp i ungdomslaget til høsten. De kan forsikre at Bergen er en topp studentby! Cornelius er Oslos yngste adventistmenighet. En stor del av menig-

www.tyrifjord.vgs.no

heten er yrkesaktive unge voksne og studenter. En fredagskveld i april besøkte noen av dem TVS. De ønsket å fortelle oss om hvordan vil skal få et aktivt, levende forhold til Gud i hverdagen. Vilde: Ta aktive grep i kristenlivet, be, les i Bibelen, be for andre. Gå på møter, møt andre kristne i samme situasjon. Sabbaten er uunnværlig! Melinda: Ta tid til å være alene med Gud, opplev Gud (det er noe annet enn å lære om Gud!), møt Gud i stillheten, menigheten er et sted for å oppbygge hverandre og å lære av hverandre. Vegar: Den hellige Ånd er viktig, litt tid for Jesus hver dag, les og be, møt mennesker med frimodighet, Bibel og bønn forandrer deg, bli et vitne om Guds kjærlighet i hverdagen. Gina: Tren deg i å få et ekte forhold til Gud, se Gud i andre mennesker, spør andre om Gud, se på medmennesker som Gud ser dem, alle mennesker har Jesus dødd for – derfor skal du behandle dem bedre. Disse fire ungdommene kom med sterke Jesus-vitnesbyrd som nok ble lagt merke til. De representerer Gud i et miljø der han oppleves som glemt og utdatert. Vilde, Linda, Vegar og Gina gjør en forskjell! Mange av årets avgangselever vil sikkert finne veien til Oslo til høsten. Cornelius-menigheten vil ta imot dere med åpne armer.

Jubileum! Ja, det er faktisk jubileum igjen – ganske snart! (Tiden går som kjent fort). Hvis du hører hjemme blant avgangselevene fra 1963 – 1973 – 1983 – 1993 – 2003 er du invitert til feiring sammen med 25 årsjubilantene fra 1988. Dagen er den andre sabbaten i september, dvs. 14.september! Feiringen starter offisielt kl. 15.00. Det lages en utstilling i vestibylen, og vi håper dere kan bidra med bilder og gjenstander etc. som kan stilles ut i klasserommene/vestibylen. Hvert 10.årskull og 25.årskullet får et klasserom til disposisjon. Vi regner med at kullene selv sørger for innholdet i feiringen frem til middagen (banketten!) kl. 18.00. Skolen tar ansvaret for banketten og underholdningen i forbindelse med den, men vi tar gjerne imot tips om personer som kan bidra på forskjellig måte. Målet er at vi skal ha det hyggelig sammen, og dess flere som bidrar, dess bedre blir resultatet. Vi har ikke satt noe bestemt tidspunkt for når vi avslutter, men vi regner med at mange vil bli sittende ut i de små timer. Det er dere naturligvis hjertelig velkommen til! Siden arrangementet er på en sabbat, inviteres alle som har lyst og anledning til å delta på sabbatsskolen og gudstjenesten sammen med menigheten og skolefamilien denne sabbaten. Ta kontakt med skolen – tlf. 32162600 – post@tyrifjord. vgs.no – Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Velkommen til gjensyn 14.september!

Advent N y t t 7 / 8 • 20 13

17


TVS-kontakten

Bønnenettverket – et tilbakeblikk

B

ønneverket startet opp på en kveldsandakt i september. Oppfordringen gikk ut om å bli med. Godt og vel seksti elever og ettåringer skrev seg på listen. I løpet av noen dager hadde flere kommet til. Det stoppet på 75. Ideen bak nettverket er at alle på TVS skal bli bedt for. Derfor har vi saumfart klasselister, internatlister og telefonlister for å fange opp alle, sier Paul Liseth som er leder for bønnenettverket. Skolefamilien utgjør til sammen ca. 300 personer. Det ble derfor 3-4 personer på hver forbeder. Bønnenettverket har sin egen «side» på Its Learning med nav-

nene til alle forbederne. Her kan det også legges inn ønsker om forbønn. På ledersamlingene er det alltid noen som ønsker forbønn for noen de kjenner. På den måten når vi ut til mange menigheter rundt omkring i landet. Siden leaderteamet har en tverrkirkelig sammensetning, når forbønnstjenesten også ut til folk i andre kirkesamfunn. Lederteamet samles hver mandag i matpausen. Vi diskuterer strategier og ber med og for hverandre, sier Liseth. I løpet av året har lederteamet arrangert tre bønnemøter og hatt en andakt i fellestimen. Dette var samlinger som gjorde inntrykk. I fellestimen fikk vi høre sterke appeller om å følge Jesus! I forbindelse med skriftlig eksamen ble det satt opp oppslag om at alle ville bli bedt for under eksamen. En i leaderteamet hadde ansvaret for forbønnen den aktuelle dagen. Alle eksamenskandidatene ble i bønnen nevnt ved navn. Et oppslag på døren inn til aulaen minnet hver dag om at «vi ber for deg».

Bønnenettverket er kommet for å bli. «Bli med i bønnenettverket! Du sprer velsignelse og får velsignelse igjen!» oppfordrer Liseth som ser frem til å ta fatt bønnearbeidet igjen til høsten. Uttalelser om «bønneservicen» på eksamensdagen: Jeg synes det er helt fantastisk! Folk føler de får hjelp den spesielle dagen! (Ole Sebastian Bach) Jeg synes det er betryggende på en måte. Du føler det er noe ekstra. Dette er virkelig et koselig initiativ. (Caroline Dankworth)

Rektor har ordet...

I Daniel 9,17-19 finner vi Daniel i bønn til Gud. Bakgrunnen er dramatisk. Vi hører om en krisesituasjon for israelsfolket, en by som er ødelagt og om fortvilte mennesker. I sentrum av det hele: En som påkaller Guds oppmerksomhet. For her er det en som roper: «Åpne øynene dine, Gud! Hør på meg! Grip inn! Drøy ikke lenger!» Daniel er intens og gir seg ikke. I Bibelen sammenliknes Gud ofte med en kjærlig forelder som er glad i barna sine. Han beskrives blant annet som en far som er barmhjertig, og som en hønemor som samler kyllingene under vingene. Når en person vender seg til ham i all sin fortvilelse, da klarer ikke Gud å vende det døve øret til. Han blir berørt. Kanskje går du inn i denne dagen med et rop om å bli hørt? Teksten gir deg rett til å gjøre det. Du er hans skapning. Klart du kan komme til ham med dine bekymringer! Og teksten lærer oss også følgende: Gud vender ikke det døve øret til oss, men lytter, også de gangene vi undres på om han er med. Foreldre har ulike måter å vise sin kjærlighet på. Gud har sin måte: Han er en lyttende og seende Gud. Det viste han ved å sende Jesus til oss. Styrkår

18

Ad vent N y tt 7 / 8 • 2 0 1 3

www.tyrifjord.vgs.no


Undervisning

I anledning markeringen av 150 år siden Syvendedags Adventistsamfunnet ble stiftet i USA, trykker AdventNytt en serie artikler om Adventistsamfunnets historie i Norge. Artiklene knytter an til steder i Kristiania med betydning for historien. Første artikkel i serien stod i AN nr 4, 2013.

Systematisk forkynnelse av Terje Johannessen

Maribogadens Gymnastiklokale Tendensen i publikumstilstrømningen til Mattesons møter utviklet seg slik at det kom mange flere på søndagsmøtene enn på møtene ellers i uken. Derfor var han nå på jakt etter en større sal som han kunne holde søndagsmøtene i. Han skriver: «Efter to Maaneders Forløb lejede jeg en Latinskoles Gymnastiksal til regelmæssig Gudstjeneste hver Søndag Aften i tre Maaneder.»1 Dette skrev Matteson mer enn ti år etter at begivenhetene fant sted, noe som forklarer denne lille unøyaktigheten. Det tok nemlig ikke to måneder før han leide denne gymnastikksalen, bare tre uker. Søndag 17. november 1878 begynte med preken kl. 10.30 om formiddagen i lokalet i Osterhaus’ gate 12 som vanlig. Samme kveld holdt han sitt første møte i Maribogadens Gymnastiklokale kl. 19.30. Dette lå bare ett kvartal unna hans base i Osterhaus’ gate, og egnet seg ypperlig til formålet. Lokalet rommet litt i overkant av 1000 personer og var velkjent for publikum. Her ble det allerede holdt et utall av møter av forskjellige dissenterpredikanter, både i selve skolebygningen og ikke minst i gymnastikksalen. Matteson inngikk nå en tremåneders kontrakt med bestyreren, og holdt som en hovedregel sine søndagsmøter her til ut i februar året etter. At Matteson lyktes med å skaffe denne kontrakten, skulle vise seg å bli av største betydning for adventismens gjennombrudd, både i Kristiania, Norge og i hele Norden. Det var nemlig under disse møtene tilhørerne gjorde seg opp sin mening om de adventistiske ideene.

www.adventnytt.no

Matteson selv var overrasket over den store interessen. Møtene her ble meget godt besøkt, «og man kunde ofte se mange Ansigter af Folk som stod udenfor Vinduene, skjønt det var Vinter»2 Selve skolebygningen på Maribogadens Latin- og Realskole var en hjørnebygning til både Bernt Ankers gate og Mariboes gate, mens gymnastikksalen lå langs Mariboes gate. Gymnastikksalen, eller Gymnastiklokalet som det også ble kalt, var en 1½ etasjes bygning med seks vinduer ut mot gaten. Den var bare atskilt fra skolebygningen ved en overbygd port. Hovedinngangen til skolebygningen var fra porten. Her lå det også en inngang til gymnastikksalen, mens dennes hovedinngang var, etter planskissen å dømme, fra gården. Gymnastikksalen var i tillegg utstyrt med et galleri som også strakte seg over portrommet. Emnet for den første kvelden var: Helligdommen og de 2300 profetiske dager i Daniel 8. Matteson anslo tilhørerantallet til å være ca. 600 på det første møtet han holdt i Mariboes gate. Taktikken var fremdeles å arbeide gradvis. «Sindene maa beredes for at annamme Sandheden,» skrev han.3 Hvor gradvis det er å nå fram til Daniels 8. kapittel allerede etter tre uker, kan vel kanskje diskuteres. Men det som er helt klart er at Matteson ikke så på dette som tunge emner. De tunge emnene anså han for å være sabbaten og tilstanden i døden. Disse hadde han ennå ikke berørt i særlig grad. Maribogadens Latin- og Realskole - beliggenheten Det kan være nyttig å oppholde seg litt ved Maribogadens Latin- og Realskole av flere grunner. Først og fremst på

Tegning av Maribogadens Latinskole. Gym­ nastikksalen var skolens største lokale og lå til venstre i forlengelse av hovedbygget.

grunn av den uvitenheten som har hersket rundt denne skolen innen syvendedags adventistenes egne rekker i Norge. Derfor aner man heller ingen ting om sine egne geografiske røtter, noe som i og for seg er meget beklagelig. Dessuten holdt Ellen G. White to møter her, noe som også i adventistisk sammenheng gjør skolen betydningsfull langt utover Norges grenser. Dernest viser det seg at skolen har en stor skolehistorisk betydning i Norge idet den var en direkte fortsettelse av Heltbergs såkalte Studentfabrik. Til slutt er det en episode som utspiller seg i forbindelse med leieforholdet som også gjør det interessant å prøve å gå litt bak kulissene for å se hvem Matteson hadde med å gjøre og hva slags skussmål disse fikk. Episoden rundt leieforholdet vil for øvrig bli behandlet senere. Maribogadens Latin- og Realskole var helt avgjort skolen der Matteson holdt en rekke av sine møter i en tremåneders periode vinteren 1878-79. Jeg kan ikke understreke sterkt nok at det ikke kan herske den ringeste tvil om dette. Alle andre alternativer er

Advent N y t t 7 / 8 • 20 13

19


Undervisning kort og godt feil, og blir rene spekulasjoner, gjetninger og ren synsing på grunn av uvitenhet og/eller mangel på faktisk kunnskap. Slik det fremkommer av annonsene i dagspressen, ser det også ut til at Matteson holdt alle møtene i gymnastikksalen, ikke som enkelte av de andre dissenterpredikantene, i et av de større rommene i selve skolebygget. På grunn av en utbredt misforståelse som er blitt gjentatt utallige ganger innen SDA-kretser opp gjennom årene, både muntlig og skriftlig, har man både gått ut fra og fått hevd for at skolen der Matteson holdt sine møter var den som en tid var kjent som Borgerskolen i Osterhaus’ gate 22. Denne ble senere Framhaldsskolen for jenter og er nå en del av Oslo yrkesskole. Som et eksempel på denne feilinformasjon siteres følgende: «Etter to måneders offentlig virksomhet leide han gymnastikksalen i Maribogadens Skole, det må vel være den nåværende ‘Framhaldsskole for jenter’.»4 Også andre alternativer har vært lansert. En variant av nyere dato er Jakob Rask Arnesens påstand om at Latinskolen der Matteson holdt sine møter var gymnastikksalen på det som senere ble Hammersborg skole. Han skriver følgende: «Etter to måneder leide han Latinskolens (den senere Hammersborg skole) gymnastikksal i Akersgt. 73B til regelmessige møter hver søndag kveld i 3 måneder.»5 I sin forklarende parentes tar ikke Arnesen en gang noe forbehold, slik Ole Ranes tross alt gjør ved at han bruker formuleringen «det må vel være». Den nøyaktige ordlyden i Mattesons egen fortelling vedrørende leiekontrakten av et større lokale var at han leide «en Latinskoles Gymnastiksal til regelmæssig Gudstjeneste hver Søndag

Kopi av Mattesons annonse for det første møtet i Maribogadens Latinskole. Annonsen stod i Morgenbladet 16. og 17. november 1878 med tilsvarende annonse i Morgenposten 16. november.

20

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 3

Aften i tre Maaneder» i ubestemt form – altså én av flere muligheter – ikke Latinskolens Gymnastiksal i bestemt form. «Mattesons latinskole» var Maribogadens Latin- og Realskole. En liten titt i fortegnelsen over skolene i Kristiania på den tiden viser at det nærmest krydde av latinskoler i byen, i alt vesentlig private. Det er ikke godt å si hvordan slike «geografiske misforståelser» har oppstått, og enda vanskeligere å forstå hvordan de har kunnet stå uimotsagt i langt over hundre år. Den mest nærliggende forklaringen ligger vel i det faktum at adventistene i pionertiden ikke hadde noen særlig utbredt sans for å ta vare på sin historie av den enkle grunn at de ikke ventet at det skulle bli noen. De ventet jo at Jesus skulle komme i en meget nær fremtid. Derfor var det å ta vare på historien ikke et prioritert område. Når man så i ettertid har prøvd å rekonstruere dette, har man kort og godt ikke vært nøye nok, men valgt det som ved første øyekast virket mest logisk. Et vesentlig moment i dette ser ut til at mange av dem som har forsøkt å rekonstruere begivenhetene ikke har kjent byens historie og geografi godt nok. Imidlertid skal det nevnes at ikke alle godtok alt. To av Adventistsamfunnets eldre predikanter med den største historiske innsikt, Karl Abrahamsen og O. J. Olsen, stilte seg skeptisk til nøyaktigheten i en del av de såkalte overleveringene eller mytene, enten disse var geografiske, historiske eller teologiske, nettopp fordi de visste bedre. Vi skal komme tilbake til flere sider rundt historien til Maribogadens Latin- og Realskole i forbindelse med Ellen G. Whites første besøk i Kristiania høsten 1885, men i mellomtiden skjedde det en rekke dramatiske ting. Møllergadens Theater Søndag 1. desember 1878 var et unntak fra Mattesons vanlige og etter hvert opparbeidede møterutine. Etter å ha holdt sin vanlige formiddagspreken kl. 10.30 i Osterhaus’ gate 12, holdt han denne ettermiddagen et offentlig foredrag i Folketheatret i Møllergaden kl. 17.00, ikke i gymnasikksalen i Maribogaden. Foredraget var behørig annonsert

i flere aviser med følgende emne: «Amerikas Spiritisme og Magnetisme (bankende Aander) – samt Træk af 22 Aars Erfaring paa Reiser og Ophold i Wisconsin, Minnesota, Iowa, Illinois, Missouri, Kansas og Michigan.» Noe annet som også var uvanlig ved dette møtet var inngangspengene. Til nå var utgiftene i forbindelse med møtene mer eller mindre blitt dekket gjennom frivillig kollekt eller gaver. Men denne gang tok Matteson regulære inngangspenger. Dette hadde sannsynligvis sammenheng med den betydelig høyere lokalleien han måtte betale. Dette var jo tross alt en teatersal, ikke en gymnastikksal.

Annonsen for det ene møtet Matteson holdt i Møllergadens Theater, 1. desember 1878.

For en plass i 1. parkett måtte tilhørerne betale 50 øre, i 2. parkett og amfiet 40 øre, på balkong A 25 øre og balkong B og C 20 øre. Billettene kunne man få kjøpt på O. Svensons kontor lørdag kveld mellom kl. 18.00 og 20.30 – altså etter at sabbaten var gått ut – samt i teatret søndag ettermiddag fra kl. 16.00. Møllergadens Theater eller Folketheatret i Møllergaden lå i Møllergata 1, rett ved siden av Stortorvets Gæstgiveri. Det lå omtrent rett overfor dagens kryss mellom Møllergata og Linaaes gate, i en treetasjes murbygning som ble oppført i 1847, etter at det første huset på tomta var blitt revet. Til å begynne med huset stedet danselokalet «Løven», som for øvrig ble innvidd med et maskeball 2. juledag 1847. Etablissementet utviklet seg i meget negativ retning og ble snart en regulær bule. Men i 1852 ble det opprettet en dramatisk skole i lokalene. 11. oktober 1852 åpnet Christiania norske dramatiske Skole sine forestillinger med å vise H. A. Bjerregaards vaudeville

www.adventnytt.no


Undervisning Krydsbetjenten. Lokalet fikk i 1854 det offisielle navnet Christiania Norske Theater og selveste Henrik Ibsen som teatersjef i 1857. På grunn av navnelikheten og stadige forvekslinger med Christiania Theater ble det stort sett kalt Theatret i Møllergaden. Branntakstprotokollene fra 1856 og senere forteller at teatersalen lå i annen og tredje etasje og litt om dens utseende. Dette endret seg med tiden, men i 1856 var det (...) en stor Dandsesal forsynet med 28 Pilastree, hvoraf 6 ere støbte Malmsøiler, et Galleri med faste Bænke, samme er blevne udvidet til Balcon, alle med gibsede Tage. Dandse¬salen er forøvrigt nu omdannet til Theater med Parqvet, indeholdende 14 Bænke som gaae rundt igjennem hele Værelset, og Balcon som nævnt med rundtløbende Bænke. Dandsesalen (nu Theatret:) gaaer ogsaa gjennem 3die Etage. Teatret utmerket seg med å fornorske scenespråket. Dette ble naturligvis tatt ille opp i visse kretser og skapte både bestyrtelse og hoderysting. «Slikt “Rendestens-Norsk” og “Piberviksk” skulle man ha seg frabedt på norske scener. Christianias publikum, som var vant til det danske på Christiania Theater, tålte til nød bergensk – det var dannet og lå nær opp til det danske. Men østlandsk! Og bygdemål! Ivar Aasen!»6 Senere, etter at teatret hadde skiftet navn til Møllergadens Theater, var Bjørnstjerne Bjørnson sjef der fra 1870 til 1872. De neste årene gikk det bare nedover. «Folketeatret var sunket i anseelse, og det bedre publikum hadde vænnet sig av med at gaa dit. ‘Møllerbula’ kalte man det. I 1879 syntes der at skulde oprinde en ny æra for det gamle teater.»7 Det ble drevet teater der inntil 1885, da Christiania Ynglingeforening, eller Oslo K.F.U.M. som foreningen senere kom til å hete, kjøpte gården. Bygningen ble revet i 1965. Det nye KFUMbygget som ble oppført på tomten, tegnet av Christian Norberg-Schulz, professor i arkitektur, er for øvrig karakterisert som det styggeste bygget i byen.8 I forbindelse med møtet i Møllergadens Theater er det fristende å pirke litt på noe av kronologien som har

www.adventnytt.no

vært lansert, og som særlig kommer til uttrykk i Ingemar Lindéns doktoravhandling fra 1971. Først sier han at 1100-1200 personer fylte lokalet «kväll efter kväll med nyfikna människor.» Her oppgir han Matteson selv som kilde [Mattesons Liv, s. 213]. Så fortsetter han: «När kontraktstiden för Möllergatens teater utlöpte, överflyttades verksamheten efter et par månaders förlopp til Latinskolans gymnastiksal på Maribogaten.»9 Fremdeles oppgir han Matteson som kilde. [Mattesons Liv, s. 212]. Dette er i beste fall en fri fortolkning av kildematerialet, meget fri! Siden det Lindén her skriver tross alt er en doktoravhandling, i motsetning til L. H. Christian, Adriel Chilson og andre som bare skriver en slags oppbyggende litteratur for en viss tilhengerskare, burde det fra Lindéns side kunne forventes en mer seriøs omgang med kilder. Riktignok skal det innrømmes at Matteson selv er litt uklar angående kronologien, men han sier ikke noe sted det Lindén hevder på nevnte sider. Til Lindéns utsagn er bare å bemerke at det aldri ble skrevet noen kontrakt for leie av Møller-gadens Theater ut over denne ene kvelden. Ingen steder omtaler Matteson en slik kontrakt. En grundig gjennomgang av alle tilgjengelige aviser viser at det ble bare holdt ett eneste møte der, nemlig det møtet som er omtalt ovenfor, den 1. desember 1878. Men da var det allerede gått to uker siden det første møtet var blitt holdt i Maribogadens Latin- og Realskole. Dette ble som nevnt ovenfor, holdt 17. november 1878. Det var i forbindelse med dette at Matteson hadde inngått en tremånederskontrakt, og han holdt som en hovedregel sine søndagsmøter her til ut i februar året etter.

var til stede. Mer enn 30 kunngjorde sin beslutning om å holde sabbaten. Mange av disse har vært baptister. De ledende innen baptistene er fullt på linje med oss. Jeg skal nå begynne på spørsmålet om liv og død. Det er ingen mangel på opposisjon fra mange kanter – bitter og urimelig motstand – men interessen for å høre har ikke avtatt. Rundt 700 lyttet i går kveld oppmerksomt til et foredrag om tidenes tegn.10 Denne rapporten er datert mandag den 16. desember. Det vil si at det første sabbatsmøte ble holdt lørdag 14. desember. På dette tidspunkt er loven og sabbaten ennå ikke blitt presentert ved de offentlige møtene. Dette er et meget viktig poeng, ikke minst med tanke på de begivenhetene som skjedde omlag én uke senere. Da opprettet man nemlig «en Forening til Fremme af Søndagens rette Brug». Og dette hadde lite eller ingen ting å gjøre med Mattesons møter å gjøre på daværende tidspunkt. Men senere kom denne foreningen til å spille en vesentlig rolle. 1 John G. Matteson: Mattesons Liv og Adventbevægelsens Begyndelse blant Skandinaverne (College View, NE: International Publishing Association, 1908), s. 213. 2 Ibid., s. 214. 3 John G. Matteson: «Norge og Danmark.» Artikkel i Advent Tidende, 1 - 1879, s. 26. 4 Ole Ranes: «Adventbudskapets begynnelse blant skandinavene - XI.» Artikkel i Adventungdom, 1 - 1963, s. 10. 5 Jakob Rask Arnesen: «Slik begynte det i Norge.» Artikkel i Aktiv Pensjonstid, 1 - 2002, s. 13. 6 Lise Lyche: Norges teaterhistorie (Asker: Tell forlag a.s., 1991), s. 83. 7 Rudolf Muus: Gamle Kristianiaminder (Kristiania: J. Aass’ Forlag, 1923), s. 62. 8 Aksel Arstal og Carl Just: Oslo Byleksikon, ny revidert utgave, (Oslo: H. Aschehoug & Co., 1966), s. 198, 199. Reidar Hanssen, red.: Oslo By-

Sabbaten forkynnes Midt i desember sier Matteson at sannheten virker på mange sinn, og at sjeler blir ledet til å søke Herren og berede seg for hans komme. Så fortsetter han: Loven og sabbaten er ennå ikke blitt presentert, men dyrets merke og Guds segl har blitt nevnt og forklart i foredragene om profetiene. Sist sabbats formiddag hadde vi vårt første sabbatsmøte. 45 personer

leksikon, tredje utgave (Oslo: Kunnskapsforlaget, 1987), s. 132, 334. Sml. Erik Henning Edvardsen: «Kulturvandaliseringen i Oslo.» Artikkel i Dagbladet, 8. mars 1996, s. 35. 9 Ingemar Lindén: Biblicism Apocalyptik Utopi: Adventismens Historiska Utforming i USA samt dess Svenska Utveckling Till o. 1939 (Uppsala: Universitetet i Upps 10 John G. Matteson: «Norway and Denmark.» Rapport i Review and Herald, 16. januar 1879, s. 21.

Advent N y t t 7 / 8 • 20 13

21


Tips

Harald&Haralds tipsesmie Harald S

Harald G

Mark Scandrette, Jesusveien – eksperimenter underveis Mark Scandrette inviterte en kjerne av kristne venner til et eksperiment i Jesusetterfølgelse. Det handlet om penger. Jesus utfordret sine disipler til å selge det de hadde og gi det til de fattige. Og døperen Johannes hadde sagt at de som hadde to kjortler, skulle dele med den som ikke hadde noen, og den som hadde mat, skulle gjøre det samme. Til hans store overraskelse var det over 30 mennesker som hadde lyst til å være med å finne ut hvordan dette kunne leves ut 2000 år senere. Noen reiste over en time for å bli med. Oppdagelsene stod i kø … både de personlige oppdagelsene og om potensialet i å møtes som en gruppe på denne måten. Mark har fortsatt ��� med eksperimenter som handler om: å (som Jesus) leve hele dagen og hele livet med en hensikt, å se mennesker og behov rundt seg, å skape rom for refleksjon og tid med Gud, å skape fellesskap, å finne indre fred osv. osv. Noen eksperimenter varer en uke, andre en måned og noen lenger. En gang dro han bare på ferie med sønnen sin. De skulle kombinere stillhet sammen med Gud med å spise sammen med hjemløse. En typisk Jesus-ting å gjøre. Et annet eksperiment handlet om «digital avrusning». Et dramatisk seksukers eksperiment om rettferdighet fokuserte på menneskehandel. Deltakerne utdannet seg i problemstillingene og arbeidet som frivillige i en organisasjon som hjalp kvinner ut av sex-slaveriet. Boka forteller i gripende detaljer om disse og mange flere eksperimenter og blander skildringene med refleksjoner rundt verdien av en slik livsstil og om dynamikken som oppstår i møte mellom praksis, fellesskap og indre forvandling. Du får også veiledning og materiale for å kunne starte slike grupper selv. Kanskje noe for smågruppen din?

22

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 3

Denne våren fikk jeg selv være med på nettopp penge‑eksperimentet. Norske Stian Kilde Aarebrot var en del av Mark Scandrettes miljø i San Fransisco da boken ble til. Det er også han som har oversatt boka til norsk. Den kom faktisk samtidig på engelsk og norsk. Gjennom praksisnettverket Substans (substansielt.no) ønsker han å se en bevegelse av praktiserende Jesusetterfølgere også i Norge. Vi var ca. 15 stykker som møtte opp til en fem ukers praksis-intensiv i å leve enklere og tryggere økonomisk. Vi møttes hver tirsdag og hadde ellers kontakt på epost. Underveis gikk vi gjennom hva både Det gamle og Det nye testamentet sier om personlig økonomi og trygghet i Gud. Vi laget personlige budsjett for både pengebruk og tidsbruk og delte med gruppa hvor mye vi tjente, hva vi gav bort og hvor mye vi brukte på å leve og på underholdning og fritid osv. Vi ble utfordret til å disponere tiden vår bærekraftig og til å holde sabbat. Vi ble utfordret til å selge ting vi kunne unnvære – enten gjennom et bakgårdssalg vi laget sammen, eller i forkant på Finn.no. Alle skulle også ha et personlig spareprosjekt – noe de kuttet ut i fem uker for å gi pengene til noen som trengte dem mer. Hva pengene skulle gå til bestemte vi sammen. Jeg kunne skrevet en hel artikkel om hva dette eksperimentet gjorde med meg, og kanskje gjør jeg det et annet sted. Men det blir definitivt ikke siste gang jeg er med på noe slikt! Les boka og ta kontakt dersom du bor i nærheten og også har lyst til å prøve noe liknende … Eller følg med på Substansielt.no og bli med neste gang det arrangeres en praksisintensiv i nærheten av deg! Vennlig hilsen Harald G Boka kan kjøpes hos Norsk Bokforlag for kr 278 + porto. www.adventnytt.no


Annonse

Det omvendte Gudsriket

Ny bok fra Norsk Bokforlag

Utdrag fra Det omvendte Gudsriket:

Makten blir snudd på hodet

Jesus var ikke som andre konger. Han bjeffet ikke ut ordrer til generalene sine eller truet undersåttene. Han hadde Donald B. Kraybill ikke kommando over et religiøst eller politisk dynasti. På organisasjonskartet hadde han ingen posisjon i det hele tatt. Ingen hær tok imot befalinger fra DET OMVENDTE GUDSRIKET er en ham. Han holder frem de unge, de siste invitasjon til å gi vår hengivenhet og og de minste som forbilder. Han anerkjenner barnet, tjeneren og slaven som vårt engasjement til det riket som ideelle borgere. Han kaller seg selv mild Jesus kaller Guds rike. Det er et totalt og ydmyk av hjertet, med et godt åk og en lett byrde (Matt 11,29-30). Han åpenannerledes rike enn det fariseerne barer heller sine sannheter til umyndige og de skriftlærde hadde etablert i små enn til de vise og forstandige (Matt 11,25).

Palestina for 2000 år siden. Derfor kaller forfatteren det for et opp-ned rike.

Når Jesus demonstrerer det nye gudsrikets etikk og verdigrunnlag, blir det meste snudd på hodet: Den angrende tolleren får sitt anbefalelsesbrev. Den sosiale skurken og nasjonens forræder, blir anerkjent av Gud. Den allmektige tar imot tollerens sønderknuste hjerte som et sant offer. Den arrogante fariseeren går på sin side glipp av velsignelsen. Jesus viste gudsrikets prinsipper i praksis ved å være en talsmann for de fattige. Han brøt sivile og religiøse lover for å dekke menneskelige behov. Hans ord og gjerning fornærmet de rike og mektige. Han kjempet for de undertrykte, de utstøtte og de kuede, selv når hans atferd skapte rabalder. Er det mulig å gå tilbake 2000 år i historien og hente fram Jesu budskap i dag? Er det fremdeles relevant? Kan det snu opp ned på dagliglivet i vår verden slik det gjorde det i Palestina for 2000 år siden? Med all tydelighet velter Kraybill våre hellige bord. Med Jesus-etikk utfordrer han oss til å kjempe for helt andre verdier enn de som er rådende i den vestlige verden. Han ber oss bytte lukkede menighetsfellesskap med åpne og inkluderende vennskap i lokalsamfunnet, personlig velstand med økonomisk rettferdighet og seier i krig med rettferdig fred. For, som han sier, når mennesker blir borgere i det nye gudsriket, får det praktiske konsekvenser. Om forfatteren: DET OMVENDTE GUDSRIKET pocketutgave Varenr.: 3427 278 sider Pris: 248 – Bokklubbspris: 198

Donald B. Kraybill underviser ved senteret for anabaptiststudier ved Elizabethtown College i Pennsylvania, USA. Til daglig er han en engasjert anabaptist med røttene dypt plantet i et fellesskap som er kjent for sin enkle livsstil, sitt sosiale engasjement for de fattige, sitt ikke-voldelige fredsengasjement og sin iver etter å følge Jesus skritt for skritt.

Hvorfor ble Jesus så truende? De som satt med den politiske og religiøse makten følte seg truet av hele hans livsførsel og budskap. Han betegnet seg selv som en kelner da han kritiserte de skriftlærde for å jage etter prestisje. Han fordømte de rike for å herse med de fattige. Da han utfordret den muntlige loven og renset tempelet, angrep han maktens tinde. Hans kall til å tjene åpenbarte en alternativ type makt. Han var ingen politiker, men det riket han kunngjorde, hadde politiske konsekvenser. Det var en bevegelse som lovte sosiale og religiøse forandringer. Jesus ga uttrykk for både ekspertise og personlig makt. Hans kunnskap om loven og hans dype åndelige innsikt lå til grunn for ekspertisen. Han kjente til gudsrikets hemmeligheter. Jesu personlige makt kom ikke fra fysisk sjarm eller hans velkjente medlidenhet. Han eide ikke økonomisk eller organisatorisk makt. Det var ikke med tvang og kontroll han utøvet sin makt, men gjennom sin innflytelse og påvirkningskraft. Han var ingen irrasjonell folkeforfører. Han fortalte provoserende historier som satte fantasien i sving og snudde den sosiale tilværelsen på hodet. Han skaffet seg imidlertid ikke respekt ved å manipulere følelser, men gjennom en logisk og forstandig påvirkning. Jesus disponerte ingen soldater. Han hadde ingen hær under sin kommando. Heller ikke kunne han øke lønnen for å stimulere tilhengerne sine. Han la frem sannheten og lot det bli opp til hver og en å ta sine valg. Han beskrev seg selv som den gode gjeteren. Han hverken jaget eller drev sauene sine, han kalte på dem. De som kjente igjen stemmen hans, fulgte ham (Joh 10,4).

Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Advent N y t t 7 / 8 • 201 3

23


Annonse

2014

ADRA-kalender Vi forandrer verden - ett liv om gangen

Utgitt av Norsk Bokforlag i samarbeid med utviklings- og nødhjelpsorganisasjonen ADRA Norge

ADRA-kalenderen utgis av ADRA Norge i samarbeid med Norsk Bokforlag. Bildene i kalenderen viser mennesker og situasjoner fra ADRAs prosjektsteder. Til hver måned er det knyttet et tema som illustreres med bilde og informasjon, til ettertanke og inspirasjon. Vi håper du vil like kalenderen og la bildene minne deg om håpet og gleden vi kan dele med hverandre – på tvers av kontinenter og kulturer. INVITASJON TIL ANNONSØRER: Vi har endret navn fra Morgentanker til ADRA-kalender 2014 med tanke på å nå ut til et bredt publikum – alle ADRAs samarbeidspartnere. Også i år tilbyr vi menigheter, skoler, firma og privatpersoner å tegne støtteannonser til et minimumsbeløp á kr. 2000,- per modul. Støtteannonsene plasseres på side 2 med overskriften:

Vi samarbeider med ADRA om å forandre verden – ett liv om gangen! Annonsørene får 5 kalendre per modul samt en mulighet til å kjøpe x antall kalendre til kr. 50. Kalenderen er klar til utsendelse allerede i slutten av august.

Ordinær pris for ADRA-kalender 2014 er kr 100. Ved forhåndsbestilling av mer enn 10 stk. tilbyr vi følgende priser: ADRA-kalender 2014

Antall Antall Antall 10 – 24 25 – 99 over 100 Kr 75

Kr 60

Kr 50

Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no

24

Ad vent N yt t 7 / 8 • 2 0 1 3

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no


Annonse

Andaktsbøker av Sarah Young I årevis skrev hun ned sine egne ord i en bønnedagbok. Men så bestemte hun seg for å bli mer lydhør for Frelserens stemme, og hun begynte å lytte etter det Han hadde å si. Og med penn i hånden la hun ut på en ferd som kom til å forandre henne for alltid – og mange andre over hele verden.

I Jesus kaller på deg. Andakter for hele året finner du ord og skriftsteder som Jesus i kjærlighet la ned i hjertet hennes. Ord som trøster og gir håp. Ord som har gitt henne en vedvarende bevissthet om Hans nærvær, og som har gjort det mulig for henne å glede seg over Hans fred.

I Hva skjer’a Gud? En andaktsbok for tenåringer får du en mulighet til å få et tettere bånd til Gud. Ville det ikke vært flott å vite hvilke planer Han har for deg – i dag? Hver andakt er skrevet som om Gud selv snakker til deg personlig!

Forfatteren Sarah Young har solgt en rekke bøker, og hun har rørt ved utallige hjerter gjennom andaktene sine. Nå inviterer hun deg til å tilbringe noen minutter i Guds nærvær hver dag, mens du lytter til Ham og det Han vil fortelle deg. Tips: Disse bøkene er ypperlige som dåpsgaver! Jesu kaller på deg Innbundet utgave Varenr 5202 Tilbud kr 238 (Veil. pris 298) Du sparer: 60,-

Hva skjer’a Gud? Innbundet utgave Varenr. 5147 Tilbud kr 182 (Veil. pris 228) Du sparer: 46,-

Tilbudet gjelder til 30.08.13 Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Advent N y t t 7 / 8 • 201 3

25


Hjelpeaksjon 2013:

Skole for livet I mange kulturer er det relativt vanlig at unge jenter ikke får en utdannelse. Dette trenger ikke å være på grunn av fanatiske tolkninger av religiøse skrifter eller fordommer spesielt rettet mot jenter, men det kan være resultat av mangeårige kulturelle tradisjoner som handler om at jenter skal giftes bort i ung alder som medgift for penger eller dyr.

«Bestemmelsen er fullstendig opp til mine foreldre. Jeg har ingenting jeg skal ha sagt. Det handler ikke om hvem jeg liker. Det handler om hvem foreldrene mine synes er best. Noen jenter i vår landsby blir giftet bort, kanskje i så ung alder som ti år, slik at foreldrene kan få kuene. Jeg er 13 år nå, så det er kanskje ikke så lenge igjen. Jeg likte veldig godt å gå på skolen, men da jeg hadde fullført 2. klasse, syntes faren min det fikk være nok og nektet meg å gå videre. Han ville at jeg skulle være hjemme og forberedes til å giftes bort.» Maria, 13. Av Frank Spangler, Gry Haugen, ADRA Norge

N

år den unge jenta når pubertetsalder, begynner folk fra landsbyen eller omkringliggende landsbyer å tilby foreldrene medgift. Noen tilbyr sauer eller geiter. De rikere tilbyr kanskje kuer eller penger. I enkelte kulturer der kvegdriften står sentralt, kan tilbudet om medgift dreie seg om store verdier! De rikeste kan tilby så mye som 100 kuer eller mer. Dette systemet har stor betydning for foreldrene. Dersom de er svært fattige, vil motivasjonen for å gifte bort datteren i ung alder være veldig sterk. Andre foreldre kan akseptere et svakere tilbud dersom de kjenner mannen og tror at han vil være bra for datteren. Andre igjen kan vurdere saken dersom gutten er en som datteren

26

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 3

kjenner og bryr seg om. Men i svært mange tilfeller tar foreldrene imot det beste økonomiske tilbudet og datteren må gifte seg med en som ingen i familien kjenner noe særlig. Tradisjonene med å gifte bort jentene i ung alder, ofte kombinert med en generell mangel på kunnskap om viktigheten av utdanning, gjør at om lag 20 millioner jenter i Afrika ikke får en formell utdanning. Dersom det finnes en skole i nærheten av landsbyen, kan det hende at foreldre sender døtrene dit for to eller tre års skolegang, men så må de slutte etter disse årene slik at mødrene kan lære dem å være gode husholdere og lage mat. I mange land i Afrika er tendensen at jenter begynner sent på skolen – og slutter tidlig. Den generelle mangelen på utdanning medfører at enda en ny genera-

sjon unge kvinner mister muligheten til å lære å lese og skrive. Disse menneskene vil aldri nå sitt fulle potensiale og landene der de bor, får ikke utnyttet menneskelige ressurser og tjenestene disse kunne ytt dersom de hadde fått lov til å gå på skole og få en utdanning. ADRA Norge arbeider med et sterkt fokus på utdanning i Øst-Afrika. I 2013 er fokuslandet for Hjelpeaksjonen Sør-Sudan. Når du støtter Hjelpeaksjon 2013, bidrar du blant annet til at – Jenter gis mulighet til å gå på skole lengre, ekteskap og barnefødsler må dermed vente. – Lærere får utdanning (etter mange år med krig, finnes det svært få lærere i Sør-Sudan) – Foreldre og landsbyledere undervises om viktigheten av utdanning.

www.adventnytt.no


Livet som flyktning

Om lag halvparten av flyktningene i forbindelse med den 2 år lange borgerkrigen i Syria er barn. Av: ADRA-nettverket / ADRA Norge Foto: ADRA Mena (Middle East, North Africa)

S

hadia (42) er en syrisk kvinne som har flyktet fra Syria til Mafraq i Jordan. Her deler hun to rom med søsteren og deres i alt 10 barn. Det er flere måneder siden Shadia og familien hennes ble smuglet ut av en flyktningleir i Syria for en klekkelig sum med penger, penger som de ennå ikke har greid å betale tilbake. Det er ingen menn i husstanden. Shadias mann ligger på sykehus hvor han behandles for en alvorlig skade etter granatsplinter. Shadias søster og datter er begge enker. De har mistet sine menn i krigen. Kvinnene gjør sitt beste for å passe på barna. Den yngste er en 6-måneders gammel baby, og den eldste en 16 år gammel gutt. Ingen av barna går på skolen, og husstanden har ingen faste inntekter. Uten faste inntekter må familien overleve fra dag til dag, ofte avhengig av naboers og slektningers gavmildhet. De har også måttet selge eiendeler for å ha penger til leveomkostninger og det aller nødvendigste. Nå er Shadia og familien hennes en del av ADRAs Cash Assistanseprosjekt. Målet for dette arbeidet er de mest utsatte syriske flyktningfamiliene i Jordan. Beløpet familien mottar, rekker akkurat til å betale husleien. Familiens behov og levekår kan få en

www.adventnytt.no

til å undres over hvordan de kan klare seg med så lite. Men Shadias historie er dessverre ikke enestående. Flere naboland har åpnet sine grenser for flyktninger, derav Jordan, Libanon, Irak og Tyrkia. ADRA bistår

gravide i flyktningleire i Libanon slik at de kan få gynekologisk hjelp. Om lag halvparten av flyktningene i forbindelse med den 2 år lange borgerkrigen i Syria er barn. Stadig kommer nye flyktninger til leirene i Jordan. ADRA i Jordan melder at 58% av flyktningene er barn, barn som ofte er direkte mål for vold og drap. Hvert tredje barn blir slått, sparket eller skutt etter. Barna er de mest uskyldige i konflikter som dette, og mange har ingen til å tale deres sak. Ofte ser en små barn streife alene omkring i flyktningleirene. Behovet i regionen er stort – og vil fortsette å være stort. Det er nødvendig med bred internasjonal støtte, lyder det fra ADRA i Midtøsten, ADRA Mena, som samarbeider med en rekke organisasjoner for å få gjennomført arbeidet. FN melder om 6,8 millioner mennesker i nød i forbindelse med krisen i Syria. Regionen vil behøve vår støtte i lang tid fremover.

Shadia og familien hennes en del av ADRAs Cash Assistanse-prosjekt i Jordan.

Støtte til arbeidet for Syriske flyktninger, gir du best ved å benytte ADRAs gavekonto og merke «Syria»:

3000.30.31035 Opp mot 10% av det innsamlede beløp i forbindelse med Hjelpeaksjonen benyttes til katastrofeformål og nødhjelp.

Advent N y t t 7 / 8 • 20 13

27


Vi minnes Agnes Sæstad, Sandnes menighet, sovnet inn 4. april , 83 år gammel. Agnes ble født på Ørlandet i Trøndelag men flyttet til Rogaland som 17 åring. Her møtte hun Ingvald Sæstad og kjærligheten. 21 år gammel giftet hun seg. Det ble 47 års lykkelig ekteskap inntil hennes mann døde i 1997. Døtrene Synnøve og Vigdis har mange gode minner fra barneår og ungdomsår. Mor og far hadde et gjestfritt hjem. Her kunne unge i familien ta med kamerater og venner, og naboene så gjerne innom. Dørene var ikke låst. Agnes var hjemme med barna inntil skolealderen tok til. Så ble hun igjen yrkeskvinne og arbeidet i mange år på Eie Stentøyfabrikk og i fiskeindustrien i Egersund. Men det skjedde noe spesielt i denne familien etter 30 års ekteskap. Agnes meldte seg på et brevkurs fra Norsk Bibelinstitutt. Siden fulgte hun og hennes mann en serie møter som pastor Reidar Olsen holdt. De tok sin beslutning om å følge Jesus og ble døpt av Reidar Olsen 16. juni 1979 og tatt opp i Sandnes SDA menighet. I menigheten lærte vi dem å kjenne som vennlige og trofaste kristne som ofte reiste den lange veien fra Egersund og inn til kirken vår. Agnes elsket Guds ord og adventbudskapet. Hun lengtet etter at det skulle slå rot i Egersund. Derfor var hun også ute i sine senere år med innbydelser til NBI. Hun leste meget og fulgte sendingene på LifeStyleTV. Da hennes mann døde, ble det vanskelig å komme til kirke. Noen ganger ble hun tatt med til Flekkefjord menighet. Men sist høst fikk hun oppleve å være tilstede i vårt nye senter på Vatneli fordi en trossøster i menigheten hadde flyttet til byen og kunne ta henne med. Det betød mye for henne når medtroende besøkte henne og ringte til henne. Nå hviler hun inntil oppstandelsens morgen. Må Herren trøste hennes døtre med familer i tapet av en kjær mor, bestemor og oldemor. Begravelsen fant sted fra Egersund kapell hvor undertegnede forrettet. Fred med Agnes Sæstads gode minne. Karl Martinussen Lars Kvalen, Ålesund menighet, døde den 29. april på Furuset sykehjem. Han var født den 26. august 1919, og vokste opp i Ålesund. Han var eldst av fem søsken og han var den siste gjenlevende. Han kom i kontakt med adventistene i Ålesund, ble døpt av Jens Wollan, og har tilhørt menigheten siden 1957. Han var en konservativ kristen som var nøye på rett tro og praksis. Trofast sabbatshelligholdelse var en selvfølgelig del av hans kristentro. Han var en person med kunnskap om mye. Han var filosofisk anlagt og hadde stor innsikt i fysikk og matematikk. Han så de store sammenhengene, og universets storhet og nøyaktighet styrket ham i troen på en skapende og allmektig Gud. Han hadde meninger og meningers mot, og de siste årene var han opptatt av nøyaktighet i bibeloversettelse. Han stilte flere spørsmål angående korrektheten i Bibelselskapets siste oversettelse. I sitt voksne liv bodde han delvis i Ålesund og delvis på Voss, og de siste ca. 20 årene i

28

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 3

Oslo. Han kom regelmessig i Betel, helt til noen få uker før han døde, og han hadde alltid spørsmål knyttet til dagens preken. Et hjerteinfarkt gjorde at han kom på sykehjem, og der døde han etter bare noen dager. Begravelsen fant sted fra kapellet på Alfaset gravlund. En fargerik person er borte, og han er savnet. Vi lyser fred over et godt minne. Reidar Olsen Selma Torsteinsen, Strømmen menighet, sovnet stille inn i troen på sin frelser 15. mai 2013, 92 år gammel. Hun var den yngste av 3 søsken. Sommeren 1944 giftet hun seg med Gunvald Torsteinsen. Sammen hadde de 2 barn, Tor Hugo og Heidi. Senere er det blitt 4 barnebarn og 4 olderbarn. Det var i hjemmet Selma fant sin arbeidsplass. Å være mamma og husmor, det var Selma sitt liv, og hun likte det. Å skape en trygg ramme rundt hjemmet og familien var viktig for henne. Det var godt å være på besøk hos Selma, hun hadde omsorg for andre og likte å snakke om det som betydde noe for henne, og hun fortalte også villig om sin egen erfaring med Gud. For troen var også viktig for Selma. Jesus var hennes personlige venn og frelser, og Bibelen var hennes rettesnor. Hun likte å lese i den, - det var noe som var sant, - og hun fulgte den sannhet hun fant der. Trettisju år gammel ble hun døpt av pastor O. J. Olsen den 28. juni 1958, og tatt opp som medlem i Adventistsamfunnet. Selma var en glad kristen. Så takknemlig til Gud for at hun kjente Jesus, hadde funnet sannhet, og hadde menigheten. Så sant hun var i stand til det, ønsket hun å være tilstede på møtene i kirken. Hun ønsket å gjøre noe for Gud, og brukte mye tid i bønn. Undertegnede forettet i begravelsen som fant sted fra Stalsberghagen kapell 27. mai. Vi lyser fred over Selma Torsteinsens gode minne. Øystein Hogganvik Margit Thunem sovnet inn den 15. april på Bergåstjern sykehjem i Stavanger, 93 år gammel. Margit ble født den 11. november 1919 på Jelsa og var den yngste i en søskenflokk på fem. Da hun var bare 7 år gammel, ble faren syk og døde. Likevel tok moren seg av Margit og de andre søsknene og fikk seg jobb i Stavanger. Gjennom jobben til en av Margits brødre, ble hun og moren kjent med et par som var adventister. De ble på denne måten kjent med Adventkirken og Margit ble døpt den 23. september 1933 av pastor Kristian Tobiassen. Margit hadde hatt en god kristen oppvekst der troen var en viktig del av familielivet, og moren hadde også arbeidet som menighetstjener i Den norske kirke. Margit gledet seg over menighetslivet og var spesielt aktiv i Dorkaslaget der hun gledet mange med sitt håndarbeid. Gjennom Adventkirken ble hun kjent med Henry Thunem som hun giftet seg med i 1938, og sammen fikk de ei datter, Marit. Henry døde i 2001 og de hadde da vært gift i 63 år. Margit var veldig glad i familien sin, hun hadde to barnebarn og to oldebarn. Hun var tålmodig og kunne leke lenge. Hun var også veldig omtenksom og

www.adventnytt.no


Vi gratulerer tenkte på og ba mye for menneskene rundt seg. Den 6. februar i år falt Margit og brakk hoften. Hun ble operert, men selv om operasjonen gikk fint, sviktet etter hvert nyrene og resten av kroppen. De siste ukene fikk hun mye besøk av familie og kjente, og datteren Marit og svigersønnen Magne besøkte henne mange ganger om dagen. Hun var forberedt på det som kom til å skje og hun var klar for å forlate oss. Hun trøstet seg i håpet om en ny oppstandelse hvor hun skulle få se sine kjære igjen. Likevel etterlater hun seg et stort tomrom blant familie og venner. Begravelsen fant sted på Eiganes gravlund og ble forrettet av undertegnede. Vi lyser fred over Margit Thunems gode minne. May Anette Tallini Solveig Pettersen, Betel menighet, døde på Mosserødhjemmet den 20. april. Hun manglet to måneder på å fylle 96 år. Hun var født på Valberg på Vestvågøya som den yngste av seks søsken. Hun vokste opp på et småbruk med god, gammeldags naturalhusholdning. De dyrket poteter, hadde hest, to kuer og sauer, og Vestfjorden var full av fisk. Seksten år gammel overtok hun gården og drev den i ca. 10 år, før hun fikk jobb hos handelsmannen på Leitebakken. Hun giftet seg med Leif, og fikk barna Steinar, Bjørn og Bjørg. Bjørn døde bare halvannet år gammel, og det var naturligvis hennes store sorg i livet. Familien flyttet etter hvert til Stamsund. Solveig hadde jobb på filetfabrikken hos Vagle og senere i butikken. På slutten av 1960 tallet var hun ansvarlig for kolonialen og varelevering til trålerflåten. Det var i Stamsund hun møtte adventistmiljøet. Hun fulgte Arvid Dyresens møter og ble døpt i 1954. Da hun ble enke flyttet hun sørover, først til Røyse og så til Oslo, og hun var et trofast og aktivt medlem i Betel. I 2009 flyttet hun til Mosserød. Hun var fysisk sterk og gikk tur to ganger om dagen, og holdt seg oppdatert gjennom aviser og nyhetssendinger. De siste månedene satte imidlertid alderen et visst preg og hun ble raskt svekket, og livet ebbet ut. Hun ble bisatt i Vestfold krematorium, og hennes siste hvilested blir på urnelunden i Stamsund hvor hennes kjære Leif også hviler. Vi lyser fred over et kjært minne. Reidar Olsen

www.adventnytt.no

95 Rakel Helene Gundersen, Sarpsborg menighet, 28. august 90 Alf Ludvig Svendsen, Moss menighet, 21. juli Ingrid Sivertsen, Trondheim menighet, 4. august Gudrun Martinsen, Stavanger menighet, 27. august Alfhild Leonore Rotvold, Indre Senja menighet, 3. september Else Charlotte Hantveit, Bergen menighet, 6. september 85 Ruth Aak, Harstad menighet, 20. juli Sverre Marinius Skoglund, Indre Senja menighet, 27. juli Rønnaug Valde, Oslo, Betel menighet, 30. juli Sølvi Fløtum, Oslo, Betel menighet, 11. august Birgit Irene Fagerland, Haugesund menighet, 12. august Asbjørg Haranda Hansen, Bø menighet, 14. august Liv Bergljot Olsen, Bø menighet, 27. august 80 Einar Joakim Martinussen, Bø menighet, 30. juli Gerd Synnøve Halvorsen, Oslo, Betel menighet, 5. august Laila Jeanette Heiberg, Fredrikstad menighet, 26. august Mary Thorsine Ellingsen, Bergen menighet, 5. september 75 Anne Mari Aronsen, Stavanger menighet, 5. august Karsten Henrik Jakobsen Bø menighet, 5. august Bjørn Berglund, Strømmen menighet, 6. august Jenny Oline L. Holten, Harstad menighet, 7. august

Jorunn Paulsen, Melbu menighet, 12. august Abel Robert Dick, Oslo, Betel menighet, 15. august Eva Dianna Hauge, Strømmen menighet, 16. august Willy Stein Poulsen, Fredrikstad menighet, 17. august Øyvind Eftedal, Larvik menighet, 17. august Oddny Helene Sommernes, Oslo, Betel menighet, 21. august Øyvind Jørvar Bjerkelien, Gjøvik menighet, 2. september Ingebjørg K. Wilhelmsen, Arendal menighet, 17. september 70 Tormod Olav Larsen, Vadsø menighet, 20. juli Wenche Mildrid Hamborg, Oslo, Betel menighet, 29. juli Odd-Ragnar Aase, Sauherad menighet, 29. juli Bjørn Kolbjørnsen, Oslo, Betel menighet, 8. august Ingeborg Sofie Johansen, Arendal menighet, 20. august Gerd Svendsen, Kristiansand menighet, 24. august Knud David Sandbeck, Grenland menighet, 30. august Kari Marie Hansen, Moss menighet, 3. september Evelyn Bund, Larvik menighet, 8. september Arild Abrahamsen, Moss menighet, 10. september Elis Thorvald H Pettersen, Hamar menighet, 12. september Synnøve Hennie Martinsen, Lofoten menighet, 13. september Hermod Ingulfsen, Tyrifjord menighet, 13. september Richard Vagn Jensen, Skotselv menighet, 15. september Greta Hansen, Tyrifjord menighet, 15. september

Advent N y t t 7 / 8 • 20 13

29


Annonser SDA Kvinneforum

SDA Kvinneforum

Jente- og dametreff på Hornsjø Høyfjellshotell 20.-22. september 2012

Alle damer er hjertelig velkommen til treff på Sommerfryd 23.-25. august 2013

Denne gangen får vi besøk av Birthe Kendel fra Danmark. Hun vil bl.a. snakke om «Kunsten å sette grenser både for seg selv og i forholdet til andre» Bli med til Hornsjø og la oss glede oss over samværet med damer i alle aldre både innendørs og utendørs! Sett av helgen allerede nå til fellesskap og oppbyggelse! Ta med en venninne eller to! Pris

kr. 1200,- i dobbeltrom kr. 1400,- i enkeltrom

Påmelding til Unionskontoret, tlf. 32 16 16 70, v/Berit Søreide innen 20. august. E-post: berit.soreide@adventist.no

Pris kr. 500,- pr. person. For dem som bor langt unna og får dyr reise, er det mulig å søke om reisestøtte ved eventuell påmelding. Påmelding innen 12. august til Unionskontoret, tlf. 32 16 16 70, v/Berit Søreide. E-post: berit.soreide@adventist.no

SDA Kvinneforum - Sørlandet

Personlig

Jente- og dametreff på Hald v/Mandal 11.-13. oktober

Dame, middelaldrende, søker deg, du SDA-mann. Vi to? BM 2013-07

Vi får besøk av Birthe Kendel fra Danmark. Hun vil bl.a. snakket om «Kunsten å sette grenser både overfor seg selv og i forholdet til andre.» Pris

Sett av helgen til kristent fellesskap og oppbyggelse der vi kan støtte, hjelpe og oppmuntre hverandre. Treff gamle venninner og bli kjent med nye! Vi får besøk av Joan Kristensen fra Danmark. Joan har bodd og arbeidet i USA i 25 år både som sykepleier ved kreftavdelingene på «Loma Linda»- hospitalet i California og med forebyggende medisin på Weimar Institute hvor hun ble utsendt til England, Sverige, Thailand og Amazonas-området. Hun har også en MA i psykoterapi og bor og arbeider nå I Danmark hvor hun er mye brukt som foredragsholder. Joan vil ta opp flere emner, bl.a.: «Et liv i forbikjøringsfeltet» «Hva gjør vi når vi føler vi blir satt på vent og får lyst å spørre: Hvilket nummer er jeg i køen, Gud?»

kr. 1200,- i dobbeltrom kr. 1350,- i enkeltrom

Husk å ta med sengetrekk og håndklær. Leie av sengetrekk og håndklær koster kr. 100,- pr. person. Påmelding til Unionskontoret, tlf. 32 16 16 70, v/Berit Søreide innen 9. september. E-post: berit.soreide@adventist.no

www.sabu.no/Sabu/Hjem/Tenaaringer/meg-Gud

Høsttreff i Seniorforeningen Søndag den 15. september i Sandefjord Adventkirke kl. 11.00 Generalsekretæren i Det Norske Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad-Kvammen vil fortelle nytt fra DNB. Påmelding Kjell Elvejord 97074923

30

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 3

www.adventnytt.no


Heisann! ytt. en side i Advent N Dette er barnas eg til å bidra! Kanskje v Her har alle barn lo e som du har lyst til no ed m du holder på kje du liker å skrive å fortelle om? Kansler tegne? Alt som dikt, fortellinger el t Nytt blir premisendes inn til Advenfår en plass i bladet! ert – og det meste n, ADRA Norge, PostSend til Gry Hauge øyse. R boks 124, 3529 @adranorge.no Eller til: gry.haugen Uuuups! Vi glemte oss helt vekk! På barnesiden i juni-nummeret kunne vi fortelle om Trym Haugvik som hadde funnet ut alt om røde, hvite og blå flagg! Vi heier på Trym, men glemte dessverre å ta med bildet. Her kan du se Trym:

FILMEN

Kjenner du Madalena og Cecilia nå? Hvis du lurer på hvilke ord som skal stå på streken, kan du sjekke med barnesidene i mai og juni-nummeret! Madalena og Cecilia bor i landet _________ . Når Madalena blir stor, vil hun gjerne bli __________. Om høsten er det Madalena og Cecilias oppgåve å skremme bort ________ slik at de ikke spiser opp kornet. Jentene har mange oppgaver i familien som de må gjøre hver dag. Med alt arbeidet som skal gjøres i landsbyen, lurer du kanskje på om det er noe tid til å leke! Jo, når alt som skal gjøres har blitt gjort – er det alltids noe tid til overs hvor man kan ha det moro med de andre barna. For det ikke finnes datamaskin, dataspill, ipads eller smarte telefoner i landsbyen – og da må de finne på ting selv! Madalena og Cecilia liker å hoppe strikk! Denne gangen er det Cecilia sin tur. Madalena følger spent med. Snart er det hennes tur! En favorittlek kalles poi. Da deler barna seg opp i lag og jager hverandre rundt på et markert område. Hvis de har vært for lenge ett sted, må de komme seg videre til neste trygge sone uten å bli tatt. Hvis du klarer å komme deg til den andre siden uten å bli tatt, kan du fri en annen som har blitt tatt. Nesten som stikkball, dødball eller slåball – bare uten ball.

Filmen om Madalena og Cecilia kan du få helt gratis når du skriver til ADRA! (se adressen øverst på siden.)

DRØMMEN

Skal du noe sted i sommer, eller skal du mest være hjemme? AdventNytt drømmer om at du tar deg tid til å sende et postkort! Skriver du adressen din på – skal du få et kort tilbake! Gull!!

ved adra norge

Gry Haugen, ADRA Norge, Postboks 124, 3529 Røyse NORWAY

Barna leker «poi». Som det er i veldig mange land i verdensdelen Afrika, består Sør-Sudan av mange ulike etniske grupper eller «stammer» som bor i landet. Madalena og Cecilia tilhører en stamme som kalles Didinga. Folket deres har en lang tradisjon med å gjete kuer og andre dyr. Noen ganger kommer det folk fra andre territorier for å stjele kuer fra de andre. Disse tyvene kan være veldig farlige og mange blir redde og utrygge når dette skjer, særlig barna. Derfor går aldri Madalena og Cecilia langt hjemmefra.

Foto: Frank Spangler/ADRA Norge

Bar

n e d i s e n


Eventuell retur sendes til: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Sabbatsskolen – en kilde til vekkelse og reformasjon B

ibelstudium og bønn i små grupper har alltid vært ingrediensene i sann vekkelse. Hensikten med slike fellesskap har tre dimensjoner: Opp til Gud, ut til (lokal)samfunnet og inn til hverandre. Dimensjonen inn til hverandre er uvant for deltakere som er vant med en mer intellektuell samtale om bibeltekBe sten. I formiddag fikk jeg på kontoret besøk av min venn og tidligere lærer, Paul O. Liseth. Paul har stor tro på bønn. Dette kommer til uttrykk i hele hans væremåte, og før han forlot kontoret ba han for meg personlig – og så sa han: «Det må bli mer naturlig for oss å snakke om Jesus på det personlige plan.» Bibelstudiene for 3. kvartal handler om vekkelse og reformasjon. Den hellige ånd arbeider alltid for vekkelse blant Guds folk. Vekkelse er en daglig erfaring. Vekkelse er at Gud i sin kjærlighet

søker et mer inderlig forhold til oss. Han tar initiativet. Hans Ånd skaper en lengsel hos oss. Hva er betingelsene for utøsing av Den hellige ånd? Hva vil det si å leve et åndsfylt liv? Kan vi gjøre noe for å få Den hellige ånds fylde nå? Disse

Gud gjøre noe spesielt for deg i

og andre superaktuelle spørsmål vil bli belyst i bibelstudiene dette kvartalet. Du som går fast i sabbatsskolen har virkelig noe å glede deg til. Hvis det er lenge siden eller du aldri har vært med i en bibelstudiegruppe, vil jeg oppfordre deg til å bli aktiv nå. Smågrupper er kjernen i et sant menighetsliv. Jo større menigheten er, jo mer avgjørende er livsnære grupper for videre vekst. Ellen White legger stor vekt på smågrupper, og sier dette om vekkelse: «Vårt største behov er en gjenoppvekking av sann gudsfrykt.» Hun la vekt på at vekkelse og reformasjon ikke er det samme. Under vekkelsen fornyes det åndelig liv, sinnets

og hjertets krefter vekkes til live fra åndelig død. Reformasjonen er en opprydding, man får nye tanker og ideer, vaner og rutiner. Pastor R. A. Torrey, en vekkelsespredikant på slutten av 1800-tallet sa: «Vi har det for travelt til å be, så vi har det for travelt til å få kraft. Det er mye aktivitet, men vi utretter lite. Mange dag. møter, men få omvendelser, mye maskineri, men få resultater.» Bønn var en viktig del av Jesu liv. Jesu bønneliv ga ham mot og kraft til å møte fiendens fristelser. I sin beskrivelse av en av Jesu bønnestunder skriver Lukas: «Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite» (Luk 9,39). Jesus ble forfrisket åndelig og fikk en ny opplevelse med Far under sine bønnestunder. Hvorfor ikke åpne hjertet for Guds Ånd her og nå? Be Gud gjøre noe spesielt for deg i dag. Jeg ber om at vi som et trossamfunn må få oppleve fornyelse og vekkelse gjennom bibelstudium, bønn og felleskap i tredje kvartal.

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistsamfunnet i Norge. Under etiketten ”Reidars Radar” vil Advent Nytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp tema som dukker opp på hans radar.


AdventNytt 7/8-2013