Issuu on Google+

AdventNytt

Fortjenstorden til Jan Paulsen

7/8 • 2012


Advent Nytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no Ansvarlig redaktør Reidar J. Kvinge Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø Adventistsamfunnets organisasjoner: Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder: Reidar J. Kvinge E-post: reidar.kvinge@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff E-post: finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Terje Dahl E-post: terje.dahl@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 78 60 08 68 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94 E-post: post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo Tlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Roger Robertsen E-post: post@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgiro: 3000.30.37777 Internett: www.hopechannel.no E-post: post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bangironr.: 3000.30.32600 E-post: post@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 E-post: post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 Faks: 61 24 91 99 E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening Leder: Kjell Elvejord Tlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923 E-post: kjell.elvejord@gmail.com Bankgironr.: 3000 26 41867 ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år. Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned. Layout: Kari Kittilsland / NB Grafisk Trykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik Forsidefoto: ADAMS/Elsie Tjeransen

JULI / august

september

Aktivitetskalender

Aktivitetskalender

19.6.-9.7. Solidaritetstur SABU/ADRA Peru 9.-15.7 Sommerstevnet SABU Nisser, Telemark 14.7 Frammøtetelling sabbatsskole og gudstjeneste – Alle menigheter 22.-29.7 Nordisk speiderleir SDA Västeräng, Sverige 24.-29.7 Seniorstevne for Norge og Danmark Pensjonistforeningen Sundvolden Hotel, Hole, Norge 31.7.-5.8. UPLIFT Finland 6.-12.8 Impact SABU, Bergen 18.8 Frammøtetelling sabbatsskole og gudstjeneste – Alle menigheter 18.8 Åpningshelg TVS 19.8 Skolestart skoleåret 2012/13 Matteson Misjonsskole 21.-26.8 Pastorsamling m/ektefeller TED, Rogaska 25.8.-30.9. Hjelpeaksjon 2012 – kjernetid 31.8.-2.9. Bønneseminar DNU, Halvorsbøle

25.8.-30.9. Hjelpeaksjon 2012 – kjernetid 31.8.-2.9. Bønneseminar DNU,

Menighetskalender 7.7 18.8

Halvorsbøle 1.-3. Kvinneforum, Sommerfryd 7.-9. Kvinneforum, Hornsjø/Lillehammer 7.-9. Leder- og inspirasjonssamling NND, Sommerfryd 8. Jubileumshelg TVS Alumnihelg TVS 9. Distriktstyremøte NND, Sommerfryd 13. Distriktsstyremøte VND, Telefon 14.-16. Barne- Ungdoms- og Speiderleder helg SABU Halvorsbøle 16. Distriktsstyremøte ØND, Ulsrud 17.-21. Absolutt niende DNU, Vegårdshei 21.–23. Inspiration Weekend, Matteson Misjonsskole 23. Styremøte DNU, Herrebadet, Oslo 28. -30. Ledertreff ØND, Halvorsbøle

Offer:Verdensmisjonen Hjelpeaksjonen begynner i Norge 18.8 Offer: Unionens evangelisme tiltak (C) 25.8 Alle pastorer på europeisk konferanse i Slovenia

Lek-evangelismens dag Offer:Verdensmisjonen: Nye prosjekter (Unusual Opportunities)

Hvordan brukes kollekten

Hvordan brukes kollekten

7. juli: Verdensmisjonen Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

8. september: Verdensmisjonen. Nye prosjekter (Unusual Opportunities)

18. august: Unionens evangelismetiltak De siste årene har unionen satset betydelige ressurser på store evangeliske kampanjer fordi vi er kalt til å drive misjon. De nasjonale evangelismetiltakene er viktige redskaper både for menighetene og enkeltpersoner.

Innhold

3 Klimaforlik 4 Leserbrev 5 Møter ungdommer Jesus i din menighet? 6 Nyheter 8 Kongelig heder 10 Menighetsliv 12 ADRA

Menighetskalender 1. 8.

Går til å opprette nye evangeliske prosjekter på verdensbasis. Gavene overføres vår verdensorganisasjon som forvalter disse til misjonsprosjekter over hele kloden.

14 Vi trenger ikke religionskriger 15 TVS-kontakten 19 Lidelsens mysterium 26 Treeing Gud, som var... 27 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Tilbake i tid og inn i seg selv


Leder

Klimaforlik politikere og de enkelte borgere. Som et troende fellesskap og som enkeltin­ divider bør vi gjøre vårt ytterste for å få til de endringer i både holdninger og handlinger som skal til for å oppfylle forlikets ambisjoner. Den enkelte av oss må ta et personlig ansvar. Det vil kreve noe av oss. Vår menighet lang erfaring med holdningsendringer. Vi har i årtier kurset folk i vegetarisk matlaging og endret både holdninger og handlinger når det kommer til sammensetningen av familiers ukemeny. Et grønt kost­

kan du få en av el-bilene som bygger på teknologien til Mitsubishi i-MiEV. yvendedags Adventister har helt Bilen har vært på markedet i 18 må­ siden menigheten ble stiftet i 1863 neder og blitt en av de mest populære vært veldig opptatt av å ære Skaperen el-bilene. og hans skaperverk. Respekten for På Stortinget var det dragkamp mel­ skaperverket ligger nærmest nedfelt i lom partiene om hvordan klimaforliket adventisters gener. Derfor er alle tiltak skulle se ut til slutt. I din egen tanke som bidrar til å beskytte Skaperens vil det også være en dragkamp mel­ verk noe vi gleder oss over. lom gamle og innarbeidede vaner og På forsommeren inngikk regjerings­ tankemønstre på den ene siden, og det partiene et klimaforlik med Høyre, du vet er rett på den andre siden. KrF og Venstre. Forliket bygger på et I bibeloversettelsen fra 1930 gjengis klimaforlik mellom de samme parti­ siste del av 2 Kor 5,20 på denne måten: ene fra 2008. Miljøvernor­ «La eder forlike med Gud!» ganisasjonene har sagt seg Kanskje den enkelte av oss fornøyd med forliket selv om trenger å få på plass et klima­ Kanskje den enkelte av oss trenger å man ønsker seg enda mer forlik med Gud? Skaperverket få på plass et klimaforlik med Gud? radikale tiltak for å sikre et er ikke en gave vi kan herje levelig klima for våre barn og med som vi vil. Mennesket barnebarn. har ikke fått myndighet til å Nå ligger det et visst mot­ skalte og valte med skaper­ setningsforhold mellom adventisters hold er i seg selv et viktig bidrag for å verket etter eget forgodtbefinnende. fokus på Jesu snare gjenkomst og lang­ redusere klimautslipp. Vi har gjennom Vi er forvaltere av det skaperverket vi siktig arbeid for å redusere mennes­ både seminarer og kurser hjulpet men­ selv er en del av. Vi må være ansvarlige kers miljømessige fotavtrykk. For selv nesker til å lære å verdsette hviledagen forvaltere. de mest optimistiske miljøvernerne som en oase av tid i en hektisk hverdag. Tanken om at hvert menneske er erkjenner at det tar tid å snu inngrodde På begge disse områdene har det vært et tempel for Den hellige ånd, er dypt uvaner slik at vi lever mest mulig i nødvendig med ganske store endringer forankret i oss adventister. Den tanken harmoni med den naturen vi er en del for enkeltindivider. har motivert oss til både å tenke og leve av. Det er dette lange perspektivet på Nå er det på tide å bruke våre nokså radikalt. På samme måte må vårt miljøansvaret som kan få adventister til erfaringer med å hjelpe andre til å ansvar som forvaltere av skaperverket å tenke mer på Jesu gjenkomst enn på hjelpe oss selv. Vi trenger selv noen få oss til å tenke og handle radikalt for dagens miljøansvar. Men det er mulig holdningsendringer for å minske vårt å ta vare på Skaperens verk, til glede å ha en tydelig forventning til Jesu personlige klimaavtrykk. Det vil kreve for både oss og dem som måtte komme gjenkomst og samtidig arbeide mål­ endret tankegang for å komme inn i et etter oss. bevisst i et arbeid for å sikre fremtidige mønster der det blir naturlig å tenke generasjoners klima. Det ligger ingen kollektiv transport som vårt første valg fornektelse av håpet om Jesu gjenkomst når vi skal reise de daglige reisene. i et langsiktig arbeid for å redusere Vi er blitt så vant til bilen og så glad i Redaktør: klimautslipp. Håpet om Herrens snare bilen at det skal litt til for å bytte den ut Tor Tjeransen gjenkomst fritar ingen fra å leve rett med en bussreise eller togreise. Men vi leder medie­ nå. må prøve. avdelingen og Norske adventister bør hilse klima­ Og hvis familien leker med tanken avdelingen for forliket velkommen, og bidra aktivt på å kjøpe ny bil, er det da på tide og samfunnskontakt til å oppfylle forlikets målsettinger. tenke el-bil? Klimaforliket sikrer vi­ og religionsfrihet. Den politiske programerklæring et dereføring av dagens gunstige avgifts­ slikt forlik er krever handling både fra ordning for el-bil. For drøyt 190.000 Av Tor Tjeransen

S

tor.tjeransen@adventist.no

www.adventnytt.no

Advent N y t t 7 / 8 • 20 12

3


Leserbrev

PAULUS OG LOVEN Artiklene om sabbaten i Advent Nytt nr. 5 var interessante. Det som slår meg når det gjelder Paulus´ forhold til Loven, er at han må tolkes til å mene det motsatte av hva han faktisk sier, om hans skrifter skal stemme overens med vårt samfunns lære - samt resten av Bibelen. Inkonsekvensen er stor, når det gjelder vårt forhold til Paulus´ skrifter. I 1 Kor 14,34-38 forbyr han kvinnene å tale i forsamlingene og hevder at dette er et Herrens bud (et slikt bud har Gud aldri gitt). Men om dette budet virkelig var fra Gud, ville det selvsagt gjelde fremdeles. Kvinner taler imidlertid i de fleste forsamlinger i dag og ordineres også som prester. Man går altså mot denne del av Paulus´ lære – uten å ta noe oppgjør med den. Vi må være enige om at de kristnes standpunkt i denne saken forteller at man ser at Paulus har tatt feil her. Men hvorfor tviholder man på Paulus’ (ubibel-

ske) syn på Loven, når man så enkelt underkjenner hans kvinnedirektiver? Gud sier: ”Jeg gav dem mine lover … det mennesket som gjør etter dem, skal leve ved dem” (Esek 20,11). Jesus fastholdt dette: ”Vil du gå inn til livet, så hold budene!” (Matt 19,17). Gud sier videre: ”…forbannet er de som forviller seg bort fra (mine) bud” (Sal 119,21). Paulus sier det motsatte: ”De som holder seg til lovgjerninger er under forbannelse.” (Gal 3,10). Jesus: ”Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven …” (Matt 5,17). Paulus: ” … han opphevet loven med dens bud og forskrifter.” (Ef 2,15). Jesus ga Ordet til sine tolv apostler i Guds eget land, Israel. Paulus mottok sine syner i det hedenske Arabia. Hvorfor velger vi Paulus´ lære, når Faderen og Sønnen sier det motsatte?

Jorunn Pettersen

Ungdom som ikke får Advent Nytt?

Husk: Meld adresseforandring!

Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Advent Nytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistsamfunnet bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: salg@norskbokforlag.no, Tel 32 16 15 60.

Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Advent Nytt! E-post: salg@ norskbokforlag.no, Telefon: 32 16 15 60.

Verdensbildet Adventistsamfunnets verdensleder, Ted N. C. Wilson, taler i Mu’en menighet i Shanghai i Kina, sabbaten 31. mars 2012. Talen ble oversatt til Mandarin. Dette er første gang Wilson besøker Kina siden han ble valgt i 2010. Foto: Owen J. Cox.

4

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no


Gjesteleder

Møter ungdommer Jesus i din menighet? Av Victor Marley

I

nnenfor adventist historien i Norge vil 2010 kanskje huskes for at dele­ gerte fra lokale menigheter over hele Norge krevde at vårt kirkesamfunn skulle arbeide mer bevisst for barn og ungdom. «For mange unge mennes­ ker forlater menigheten!» ble det sagt flere ganger. «La oss satse skikkelig», var beskjeden til pastorene og lederne fra de delegerte. Som resultat av dette ble følgende ambisjoner en del av en handlingsplan som det nå jobbes aktivt med: • 70% av menighetens ungdommer tar dåp og er aktive i menigheten • ressursbruken på barn og unge vil bli doblet i løpet av perioden • unge og unge voksne er represen­ tert i alle menighetens fora • innsatsen rettet mot barn og unge prioriteres først ved alle veivalg For å kunne begynne å bevege oss i denne retningen er det ikke nok at en avdeling eller en administrativ gruppe jobber med saken. Nei, det kreves at hele adventistnorge jobber sammen for saken. Enhver menighet må ha de samme målene, jobbe med sin kultur slik at:

Victor Marley er leder for barne-, ungdoms- og familieavdelingen i Adventistsam­ funnet.

www.adventnytt.no

• unge mennesker blir inkludert i lederskapet, visjonen og misjo­ nen • ressurser, inkludert menneskelige resurser, blir doblet • at det er plass for unge mennes­ ker til å stille spørsmål, utrykke seg på sin måte og likevel oppleve aksept og kjærlighet Fra den 23. til 24. mars samlet repre­ sentanter seg fra 4 lokalmenigheter som ønsker å gjøre sitt for at general­ forsamlingens visjon skal kunne bli en realitet i sine menigheter. De var på CORe trening. Hva er en CORe menighet? CORe står for Church of Refuge (Europa) og er ment som en inspirasjon og et redskap for menigheter som ønsker å prioritere barne- og ungdomsarbeid. CORe er ikke en ferdig pakke fordi enhver CORe menighet er unik, med sin egen historie, muligheter, svakhe­ ter og ressurser. CORe handler om å få på plass verdier som gjør det mulig for ungdommer å trives og føle seg hjemme i menigheten. Alle menigheter har kulturelle elementer som holder andre ute – om det er språket vi bruker, eller om det er tradisjoner og rutiner som er rare for de yngre generasjoner. Et eksempel, er at mange unge mennesker føler at de ikke har mulighet for å stille spørsmål og utforske sin tro i et trygt og aksep­ terende miljø. Og når de endelig våger å stille et spørsmål, får de et for enkelt fasitsvar. En CORe menighet vil jobbe for at ungdommen skal kunne føle seg trygge på å stille spørsmål og utforske troen. En CORe menighet vil forstå hvor­ dan en ung persons tro utvikler seg i løpet av oppveksten fra en nedarvet

tro til en personlig tro og de vil legge til rette for at overgangen skal være mulig. En CORe menighet vil sørge for at unge mennesker blir med å lage en visjon for menigheten og at de blir involvert i lederskapet og tatt på alvor i disse rollene. En CORe menighet vil prioritere ungdommer med sine res­ surser og følge opp både ungdommer som flytter inn i området, de som al­ lerede bor der, eller de som flytter bort til TVS eller et universitet. En CORe menighet vil forplikte seg til at ingen ungdommer bare vil kunne forsvinne og vil omfavne sine ungdommer med bønn. En CORe menighet vil vite hva ungdommene deres lurer på, slik at både sabbatskolen og gudstjeneste kan være relevante. Men mer enn noe an­ net er en CORe menighet en menighet som bryr seg om sine ungdommer nok til å lage en menighet som tar ung­ dommenes egne premisser, drømmer, og behov på alvor! Konseptet er inspirert av tilfluktsby­ ene i det gamle testamentet. På samme måte som noen trengte beskyttelse på den tiden, trenger våre ungdommer et trygt sted i dag hvor de kan oppdage en sunn tro på Jesus uten press, fordom­ mer, og utålmodighet. Som Ellen White skriver i Acts of the Apostles, «The church is God’s fortress, His city of refuge, which he holds in a revoltet world.” Så takk til Kristiansand, Grenland, Cornelius, Mjøndalen og Betel advent­ kirker som er, eller vurderer å bli, en CORe menighet hvor unge mennesker kan finne Jesus. Hvis din menighet ønsker et ufor­ pliktende møte med DNUs ungdoms­ leder om barne- og ungdomsarbeid i din menighet, ta kontakt med Victor Marley: victor.marley@adventist.no.

Advent N y t t 7 / 8 • 20 12

5


Nyheter

Ron Clouzet om evangelisme Av Widar Ursett

– Vi kan ikke gi opp evangeliseringen fordi vi jobber i en vanskelig del av verden, sier Ron Clouzet. Han var hovedtaler ved årsmøtet for Østnorsk Distrikt i år. Til daglig underviser han på Andrews University og er leder for det Nordamerikanske institutt for evangelisering (NADEI). AN møtte ham på TVS etter årsmøtet. Hvor viktig er konseptet om Naturlig menighetsutvikling for menighetens fortsatte vekst på verdensbasis? Det er helt avgjørende. Det Christian Schwartz har gjort er helt grunnleggen­ de. Det har i utgangspunktet avdekket det flere av oss trolig ville ha forstått intuitivt som det viktigste grunnlaget for vekst. Du må ha et ønske om å nå ut til andre, du må ha kjærlighet, må du ha god ledelse, du må ha nådegavebasert tjeneste, og du må ha organisasjon. Alt dette må fungere på et visst nivå for at organisk menighetsvekst kan skje. Det er ikke et magisk trylleformular. Det som får det til å fungere er en dypere åndelig erfaring. Hvis det ligger en begrunnet, dyp åndelig erfaring i bunn, vil søsken velsignes med økt bibelkunn­ skap, men også med visdom til å se hva

som vil være fornuftig å fremheve eller tone ned overfor andre. Hvilken forskning er blitt gjort for å avklare om Naturlig menighetsutvikling harmonerer med Profetiens Ånd? Jeg har en klasse som jeg underviser på Andrews om Naturlig menighets­ utvikling, og vi bruker to uker på det. Punkt for punkt finner vi veldig tydelig støtte i Profetiens ånd. Ingen av de åtte punktene er overraskende. Det er mye sunn fornuft. Og menigheter som har hatt en jevn vekst, ikke bare et blaff, for så å dø ut, har hele tiden skjønt dette, uansett om de har kjent til forskningen eller ikke. Det er et veldig godt prin­ sipp og Ellen White har snakket om alle de åtte punktene. Hva bør Norge gjøre for å skape vekst her? En av de viktigste tingene man trenger for å skape fremgang i livet er å være ærlig. Og vi trenger å se på situa­ sjonen. Jeg mener at vi ikke kan gi etter for det faktum at «det er forferdelig vanskelig her». På apostlenes tid hadde de utrolige, overveldende utfordringer. Likevel var Gud i stand til å gjøre store ting. Og da arbeidet startet her, var dette det ledende landet i Europa. Jeg tror det hele begynner med å

De prinsippene Christian Schwarz har presentert innenfor Naturlig menighetsutvikling er helt avgjørende for vekst i menigheten, mener lederen for den Nord-Amerikanske Divisjonens Evangeliseringsinstitutt ved Andrews University, Ron Clouzet. Foto: ADAMS/Tor Tjeransen.

6

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 2

gå dypere personlig. Mye kan skje når min opplevelse av Guds kjærlighet er så konkret, virkelig, fersk og daglig, at det bokstavelig talt blir umulig for meg å tie om det. Det vil komme til uttrykk gjen­ nom mine handlinger og mitt forhold til naboer og kolleger. Kanskje er jeg omgitt av «ikke-troende» og mennesker som ikke er interessert i min tro, men det er likevel noe veldig attraktivt ved å leve i en annen virkelighet. Det er som solen som alltid skinner over skyene. Når flyet bryter gjennom skyene er verden helt annerledes over skyene enn under dem. Hvis folk får med seg at liv­ ene våre er slik, ville mange dører åpne seg. Når vanskeligheter og problemer melder seg, ville folk vise interesse og komme til oss med sine spørsmål. Vi ville få større troverdighet. Vi ville få anledning til å dele vår tro, eller snakke om ulike sider ved Bibelen. Jeg tror det begynner med mitt for­ hold til Jesus. Er jeg nær ham? Er dette konkret? Er det ekte? Hvis dette sprer seg til en kritisk masse av menigheten, vil trenden snu. Det er viktig at menig­ heten viser at den elsker Jesus og hans misjon, og demonstrerer at den forstår sin plass på jorden: Vi må la Gud bruke oss til sin ære hver dag, for å nå andre med hans kjærlighet. Jeg tror mye vil skje når vi kommer dit hen. Det dreier seg ikke om pengeman­ gel. Det handler ikke om postmo­ dernisme. Det skyldes ikke sviktende ressurser, eller for få ungdommer, eller lite energi… Herren kan arbeide på tross av alt dette. Trenger vi da mindre fokus på offentlig arbeid og større oppmerksomhet på personlig omvendelse for å vokse? Absolutt. Offentlig evangelisering høster bare der det sådd noe. Hvis vi ikke har sådd noe i våre venner gjennom å være til velsignelse for dem, kommer vi ikke til å høste noe som helst. Og om vi høster noe er det fordi Gud åpenbart har arbeidet i menneskers liv gjennom omstendighe­ ter utenfor vår kontroll. Slike tilfeller eksisterer selvfølgelig. Men det blir mye mer effektivt hvis vi har sådd noe i hjertene til dem vi omgås med.

www.adventnytt.no


Nyheter

Befridd fra kriminaliteten Av Viviann A Berglund

V

ed dametreffet på Brøndøy hadde vi besøk av ei fantastisk dame som heter Rohde. Dette er ikke hennes rette identitet da hun må ligge litt lavt i ter­ renget på grunn av sin fortid. Vi startet fredagskvelden med litt praktisk informasjon før Rohde fikk slippe til med å fortelle litt om og fra diverse kvinner i Bibelen med et noe broket, syndfullt og urent liv og hvor Jesus tilga og gjorde dem rene. Med denne innledningen trakk hun en parallell til sitt eget liv. Lørdag formiddag fortsatte hun med å fortelle om hva hun hadde vært igjennom. Alt fra en rotløs, vanskelig og kjærlighetsløs barndom og ung­ domstid med utprøvning av narkotika som tenåring, prostitusjon og veien videre inn i kriminaliteten til den grad­ vis ble en del av hennes hverdag. Hun fortalte at fengselet og en hjertesykdom ble hennes redning og hvordan hun gradvis ble påvirket av Gud til å måtte ta et standpunkt som ble vendepunktet i hennes liv. Sabbats ettermiddag fortalte Rohde igjennom bilder og ord om Fengsels­ misjonen hun jobber i og er sterkt engasjert i. Fengselsmisjonen jobber i forskjellige kvinnefengsler hvor de de­ ler ut bibler, klær, toalett- og sanitetssa­ ker, kosedyr og lignende til de innsatte kvinnene. Hun snakket veldig varmt om fengselsprosjektene i Russland, Moldova og Romania. – De kvinne­ lige innsatte setter veldig stor pris på å få utdelt hver sin bibel til odel og eie, fortalte Rohde. Seks tusen kvinner sitter i russiske fengsler. Mange av disse har hverken familie, venner eller nettverk rundt seg. Mange av dem kan heller ikke lese og skrive. Ganske mange av disse kvin­ nene har småbarn med seg i fengselet, under kummerlige kår. Når barna når 4 års alderen, blir de ”frigitt” til familie, hvis de har det, eller satt bort på et barnehjem. Rohde og hennes medarbeidere har en stor og vanskelig oppgave foran seg, men likevel ikke en umulig oppgave. Hun selv er et levende bevis på det. Det

www.adventnytt.no

var utrolig sterkt å høre på hennes liv igjennom historier og bilder fra hennes virke i det daglige. Vi hørte hvordan Gud kan gjøre mirakler, selv med de ”umulige” tilfellene og de som ser mest fortapte ut. Alle har en plass her i livet og Gud har en plan med hver enkelt av oss. Vi må bare være villige til å bli involvert, slik som Rohde. Mange av oss reiste hjem med en tro på at mange som vi har i våre bønner og som vi kanskje tror er ”håpløse tilfeller”, faktisk kan bli omvendt og reddet fra fortapelsen. Tre skriftsteder bekrefter dette. Det ene er fra 1 Kor 10,13: ”Det er ikke kommet over dere noen fristelse som ikke er menneskelig. Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men han skal sammen med fristelsen også sørge for en vei ut, slik at dere kan være i stand til å bære det.” Det andre bibelstedet er Jesaja 40,29: ”Han gir den trette kraft og den som ingen krefter har, gir han stor styrke” Det tredje bekrefter de to første versene og står i Sal 33,4: ”For Herrens ord er sant, alt han gjør, kan en stole på.” Hvis ikke disse bibelversene forteller oss noe, ja da sliter vi. Rohde er et be­ vis på at ingenting er umulig og at den trette får stor styrke. Dette var en helg hvor det ene beviset etter det andre kom fram. Det var utrolig inspirerende. Og midt i mellom dette fikk vi også tid til litt hobbyaktivitet hvor damene i alle aldre koste seg med å dekorere små bokser/skrin med servietter og decoupage etter alle kunstneriske re­ gler. Etterpå var det litt kos av den mer usunne sorten som heter kaker…

Før frokost sabbaten og søndagen ble dagen innledet med en morgenan­ dakt og bønnestund. Her var vi nesten fulltallige. Noe som viser at vi har et behov for dette og at dette gir oss kref­ ter til å fortsette i hverdagen vår, som ofte kan være både tung og vanskelig. Men en slik helg gir oss fornyede krefter og inspirasjon til å fortsette med de aktivitetene vi gjør rundt om i landet i det daglige ved å spre budska­ pet vårt. Det er mange måter å spre et budskap på. Ikke bare fra talerstolen i menighetene våre. Disse treffene er et bevis på det. Her har vi hatt damer fra forskjellige kirkesamfunn som har fun­ net veien til oss og som etter hvert har blitt en del av oss. Dette er gledelig og vi håper å kunne fortsette med dette. Jeg, for min del, vil takke alle som kom og gjorde helgen til slik den ble. I mine øyne var dette definitivt en inspi­ rasjonshelg hvor jeg, og forhåpentligvis dere andre også, fikk fornyet kreftene til å fortsette med å virke videre med å spre budskapet vårt. For det nytter! Og vår oppgave er å få flest mulig til å ta i mot den billetten til evig frelse som er utstedt til hver og en av oss. Den bare ligger der og venter på at du skal plukke den opp. Vi må stå sammen, for sammen er vi sterke og troen vår er like fast som en klippe. Vi har et håp og et mål og det må vi dele med alle. Til de av dere som ikke har vært med før, eller er en stund siden dere var med på en slik helg, sett av helgen 19.-21. april 2013 allerede nå. Det kan sterkt anbefales. Må Gud være med dere alle, uansett hva dere gjør og hvor dere bor.

Advent N y t t 7 / 8 • 20 12

7


Kongelig heder

Paulsen mottok Den Kongelige Norske Fortjenstorden Av Tor Tjeransen

T

Pastor Jan Paulsen, tidligere verdensleder for Syvendedags Adventistsamfunnet mottok ordens­ tegnet for Den Kongelige Norske Fortjenstorden, 2, juni 2012. Foto: ADAMS/Tor Tjeransen.

8

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 2

idligere verdensleder for 17 mil­ lioner adventister mottok lørdag 2. juni ordenstegnene for Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Det var ambas­ sadør Knut Vollebæk, Høykommisær for Nasjonale Minoriteter i Organi­ sasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) som festet det blå silkebåndet med ordenskorset rundt halsen til den nyslåtte Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. – Jeg er fullstendig overveldet. Det er en så stor ære at jeg knapt har ord for mine følelser, sa Paulsen etter sere­ monien der han mottok ordenskorset og diplomet som hører med. For Paulsen var det spesielt at det var Knut Vollebæk som foretok over­ rekkelsen av ordenstegnene. De to har kjent hverandre siden Vollebæk i 2001 kom til Washington D.C. som ambas­ sadør for Norge. Den norske ambassa­ den ligger bare noen kilometer fra Ad­ ventistsamfunnets verdenshovedkontor der Jan Paulsen i mange år arbeidet som generalkonferensens leder. Vollebæk, som selv er en av forslags­ stillerne overfor H. M. Kongen, ut­ trykte stor glede over at han fikk dette ærefulle oppdraget selv om han ikke lenger er stasjonert i USA. Jan Paulsen mottar ordenen for «fortjenstfullt virke som er kommet menneskeheten til gode». Oslo biskop, Ole Chr. M. Kvarme, den andre forslagsstilleren, ga et re­ symé av Paulsens liv og virke. Kvarme nevnte den store betydningen Paulsens engasjement for å styrke høyere utdan­ ning i Vest-Afrika der Paulsen tidlig i sin karriere underviste teologi på en høyskole i Ghana og senere ble rektor i Nigeria. Oslo biskopen kalte Paul­

www.adventnytt.no


Kongelig heder

Høykommisær for Nasjonale Minoriteter i Organisasjonen for sikkerhet og sam­ arbeid i Europa (OSSE), Knut Vollebæk (venstre), var en av to forslagsstillere som nominerte pastor Jan Paulsen til Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Her fester ambassadør Vollebæk ordenskorset på vegne av Kong Harald V ved kvelds­ programmet under årsmøtet for Adven­ tistsamfunnets østnorske distrikt, 2. juni 2012, på Tyrifjord videregående skole. Foto: ADAMS/Elsie Tjeransen

sen en katalysator for utviklingen av høyskoler i Vest-Afrika. Paulsen rolle i utviklingen av Babcock University til et av de mest anerkjente universitet både i Nigeria og hele regionen er vel kjent. – Vi som har hatt anledning til å følge deg, har gledet oss over et uredd og djervt lederskap, sa Kvarme i sin tale. Kvarmes vennskap med Jan Paul­ sen går tilbake til 1994-1998 da både Kvarme og Paulsen var deltakere i delegasjonene fra sine trossamfunn da det Lutherske Verdensforbund førte læresamtaler med Adventistsamfun­ net. I løpet av fire ukelange møter diskuterte delegasjonene fra LWF og Adventistsamfunnet tre hovedtema: 1. Rettferdiggjørelse ved tro, loven og evangeliet. 2. Ekklesiologi og forstå­ elsen av menighetens myndighet. 3. Eskatologi. De forskjellige dokumentene som dannet grunnlaget for samtalene og den avsluttende rapporten ble publisert i 2000 i boken Lutherans and Adventists in Conversation. During the four sessions three is­ sues were discussed: 1. Justification by Faith, 2. Scripture and Authority in the Church, and 3. Eschatology. The back­ ground papers from the consultations were published in 2000 in the book Lutherans and Adventists in Conversation. – Disse samtalene brakte oss sammen og formet vårt vennskap, sa biskop Kvarme under utdelingssere­ monien.

www.adventnytt.no

Den Kongelige Norske Fortjenstorden ble stiftet av Kong Olav V i 1985 og tildeles norske og utenlandske borgere som lønn for særlig fortjenstfullt virke. Pastor Paulsen var Syvendedags Adventistsamfunnets verdensleder fra

1999 til 2010. Han har doktorgrad i teo­ logi fra Tübingen Universitet i Tyskland. Paulsen begynte sin pastorale tjeneste i Norge i 1953 og har gjort tjeneste som lærer i Ghana og lærer og college rektor i Nigeria. Fra 1976-1980 var han rektor for menighetseide Newbold College i England, der Adventistsamfunnets viktigste teologiske fakultet i Nord Europa holder til. I tolv år var Paulsen president for Adventistsamfunnets Trans-Europeiske Divisjon med hoved­ kontor i St. Albans i England. Gjen­ nom hele sin karriere har Paulsen vist spesiell interesse for å fremme høyere utdannelse i Afrika. Hans initiativ for å etablere Adventistsamfunnets humani­ tære respons på Aids epidemien er også betydningsfullt. Syvendedags Adventistsamfunnet har 17 millioner medlemmer globalt og 4.700 medlemmer i Norge. Jan Paulsen bor i utkanten av Washington, D. C., han er gift med Kari (f. Trykkerud) og sammen har de tre voksne barn, Laila, Jan Rune og Rein André.

Pastor Jan Paulsen flankert av biskop Ole Chr. M. Kvarme (venstre) Den norske kirke, og OSSE Høykommisær for Nasjonale Minoriteter i Organisasjonen for sikkerhet og samar­ beid i Europa, Knut Vollebæk, etter mottakelsen av Den Kongelige Norske Fortjenstorden på kveldsmøtet under Adventistsamfunnets østnorske distrikts årsmøte 2. juni 2012, på Tyrifjord videregående skole. Foto: ADAMS/Tor Tjeransen.

Advent N y t t 7 / 8 • 20 12

9


Menighetsliv

En afrikansk kvinnes bønn

Clarissa opplevde at Gud grep inn to gan­ ger for å hjelpe henne til å få en symaskin. Foto: Magnhild Harral. Av Magnhild Harral

N

oen ganger syns jeg andres bøn­ nesvar er mer spennende enn mine egne. Nå skal dere få høre om ett… nei – to! Clarisse, som jobber som hushjelp hos meg, er utdannet sy­ erske, men har ikke fått kommet i gang med det arbeidet enda, av forskjellige grunner. For ikke lenge siden sparka Clar­ isses mann henne ut av huset, og han beholdt symaskina hennes. ”Det var jeg som betalte for den!” sa han bryskt da hun ba pent om å få ta den med seg. Hun ville selvfølgelig gjerne ha en igjen. Men hvordan skulle hun få tak

i en? Det ville koste henne mer enn tre månedslønner, og det er aldri noe penger igjen på slutten av måneden. Hun kom på at søsteren hennes som hadde dødd for fem år siden hadde hatt en, og hun gikk til svogeren sin for å se om han ville la henne bruke den. Vi ba sammen før hun dro dit. Hop­ pende glad kom hun dagen etter og fortalte hvordan Gud hadde svart på bønnen vår, og at hun nå har en symas­ kin igjen! Men, dessverre, symaskina fungerte ikke. Hun fant en reparatør og bar symas­ kina dit. “Hvor mye kommer det til å koste?” spurte Clarisse etter at han var ferdig med reparasjonen. “Ingenting,” svarte han. “Måten du holdt den syke babyen min på, og så hjalp den invalide skredderen ut til veien igjen etter at jeg hadde fikset hans maskin først selv om du hadde ventet lenger enn han, gjorde skikkelig inntrykk på meg. Du er et godt menneske!” Clarisse kunne nesten ikke tro det! Hun hadde bare med seg tusen franc (ca kr. 11,50), det var alt hun hadde igjen, og reparatøren hadde til og med byttet en del på maskina hennes. Den andre skredderen hadde nettopp betalt tusen franc for jobben på sin maskin, og han hadde ikke trengt å bytte noen deler i det hele tatt. Hun hadde sittet og bedt inni seg mens reparatøren holdt på, men dette var mer enn hun hadde turt å håpe på. Et mirakel, rett og slett! Magnhild Harral er i Norge i som­ mer. Her er stedene hun kommer til å tale: 4. august: Gudstjeneste i Sauherad menighet 11. august: Ettermiddagsmøte på Misjonssabbaten i Sandefjord menighet 16. august: Kveldsmøte på Tyri­fjord Videregående Skole 17. august: Fredagskveldsmøte i Skotselv menighet kl. 18.00 18. august: Gudstjeneste i Hønefoss menighet

10

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 2

Speiderleder­ aspiranter på Sørlandet Av Victor Marley

E

n av grunnene til at speider fortsatt er en viktig del av Adventistsamfun­ nets arbeid er potensialet i speideren for lederutvikling. Strukturen i speideren er genial med små patruljer samlet til en tropp, som er en del av en krets som igjen er del av et nasjonalt speiderkorps. Nesten alle av de 15 unge speiderlede­ raspiranter som dro sørover fredag den 4. mai hadde erfaring med lederskap, som patruljeleder, eller assistent i trop­ pen. Interessen og begeistringen for å øve seg i lederferdigheter var derfor høy da vi kom til Søgne og speiderplassen til Kristiansand tropp. Foran oss lå en helg med både teori og praksis rundt leirbålet. Men først fikk vi lov å se på en del av Sørlandsrally. Det var ikke en planlagt del av ledertreningen, men, som alle speider­ ledere vet, man må være fleksibel og gripe de mulighetene som måtte komme for å skape begeistring blant de unge. Overnattingsfasilitetene var for­ holdsvis luksuriøse i jordgammen Finn Andersen hadde bygget. Den hadde både sengeplasser og peis. Det betyr at lederne var uthvilte og i god humør for knutestaf­ fet, løypelaging, friluftsloven, matlaging, kommunikasjonsøvelser og konfliktløs­ ningsmodeller stod på timeplanen. Mye mer ble også dekket, og denne helgen var den første av 3 treningsøkter for leder­ gradsaspiranter i 2012. Den neste er på Nordisk Camporee, og deretter vil det vare et spesielt opplegg for ledergradsas­ piranter på barne- og ungdomsledertref­ fet på Halvorsbøle, 14.-16. september.

På speiderledertreninga måtte elevene spikke sin egen skje før de kunne spise.

www.adventnytt.no


Menighetsliv

Hjelp til grønn mat Av Gjermund Johansen

L

enge før kurset begynner, er Kris­ tin på kjøkkenet for å snakke med Hanne. Tiden med erfarne vegetarkokker er dyrebar, for Kristin har bestemt seg for å fokusere mer på vegetarmat. «Det blir så rart neste onsdag når det ikke er kurs lenger. Det blir så vemodig ikke å treffe de samme menneskene igjen…», over­ hører jeg Kristin fortelle Hanne. Sam­ talen er vanskelig å bryte, men omsider slipper jeg til med et lite intervju. Når jeg først får hennes oppmerksomhet, deler hun med iver sin erfaring. Ana-Adriana Johansen og Hanne Fjelmberg i Hønefoss Adventkirke arrangerte i april og mai kokekurs for interesserte. Kurset på 5 onsdagskvelder bestod av vegetarisk matlaging og fore­ lesninger. Ved slutten av hver kurskveld kunne deltagerne og arrangørene i felleskap nyte et herlig måltid med flere retter. Onsdag 9. mai var siste kurskveld, og det var da jeg snek meg inn for å stille deltakerne noen spørsmål. «Jeg så annonsen i Ringerikes Blad», forteller Kristin, «men jeg klarte ikke å bestemme meg for å gå. Så fortalte en tidligere arbeidskollega meg om samme kokekurs på Facebook. Da var det jo kjentfolk, tenkte jeg, så jeg bestemte meg for å gå!» «Hvorfor valgte du å komme tilbake

www.adventnytt.no

etter første kurskveld?», spør jeg. «Jeg synes det var så innmari koselig her!», gløder Kristin. «Både det at det var sosialt, og at det var interessant. Jeg ville lære å lage vegetarmat, men det var mest det at det var så koselig. Vel­ dig herlige mennesker; de var så blide!» «Har du lært noe nytt?» «Nesten alt var nytt, egentlig», utbryter Kristin, en energisk dame med arbeidserfaring fra et kjøkken i Hønefoss. «Alt var så bra! Jeg er storfornøyd! Håper virkelig de kjører i gang flere kurs!» Jeg ser meg om etter flere intervju­ objekt, og får kontakt med Ellen, Sigrid og Darla. Ellen kom etter å ha sett an­ nonsen i Ringerikes Blad. Hun husker godt den gangen hun var på kokekurs i Adventkirken i Hønefoss for 20 år siden. Dit ville hun igjen! «Jeg har lært masse nytt», forteller Sigrid, bøyd over ingrediensene og fordypet i oppskriftene. «Det er jo nye retter for meg det her», sier hun i det

hun peker på linsesuppeoppskriften som ligger på bordet. «Hvordan har du opplevd kokekur­ set?» spør jeg, nesten redd for å avbryte hennes oppskriftstudie. «Jeg er veldig fornøyd! Min for­ venting var å lære å bruke litt andre grønnsaker enn jeg har brukt før. De forventningene ble innfridd, men nå vil jeg gjerne lære mer. Når du lærer noe nytt, fører det til mer interesse.» Jeg beveger meg inn på kjøkkenet der jeg ser ryggen på Darla. Hun er en kraftig dame med glimt i øyet, en stor kniv i den ene hånden og en løk i den andre. Hun har et stort forkle knyttet rundt livet. «Jeg fikk vite om kurset av Hanne», forteller Darla med et smil om mun­ nen. «Man skal ikke være så redd for å prøve nye ting. Selv om jeg ikke er vegetarianer, kan man bruke det jeg har lært.» Darla tar en pause før hun ettertenksomt konkluderer: «Man må tenke mer på hva man spiser.»

Advent N y t t 7 / 8 • 20 12

11


Jeg ber til Gud at han må hjelpe dere til å fortsatt kunne hjelpe oss

Barnehjemsdirektøren sammen med noen av jentene som er beskrevet i denne artikkelen. Av Gry Haugen, ADRA Norge Foto: Frank Spangler/ADRA Norge

T

idligere dette året var jeg sammen med en liten gruppe fra StavangerSandnes til Peru for å besøke ADRA og lære mer om vårt fokusprosjekt for årets Hjelpeaksjon. Et av stedene grup­ Yrkesutdannelse står i fokus for ADRAs program i Peru som er fokus for Hjelpeaksjon 2012. Programmet består av tre sammenhengende komponenter: 1. Gjenforening av ungdommer i familier når dette er mulig. (Lima) 2. Yrkesutdannelse og hjelp til å finne arbeid for ungdom som skal forlate barnehjem. (Lima og Puno) 3. Forebyggende tiltak i fattige bydeler med opprettelse av «community centres» og arbeid med lokale og statlige myndigheter.

12

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 2

pen besøkte var et barnehjem i bydelen Los Olivos, Lima. Dette barnehjem­ met er organisert med 12 barn knyttet til hver familieenhet med en «mor» i hvert hus. Da vi ankom barnehjemmet ville direktøren på hjemmet holde en tale, og det var flere av jentene som hadde forberedt det samme. Det er vanskelig å beskrive hvordan jentene formelig klynget seg til Nelly som arbeider for ADRA i Lima og ofte besøker hjemmet. Det var tydelig for alle at hun ble satt svært stor pris på. Jentene på dette hjemmet var fra 11 – 18 år, enkelte var 19 og 20. Barn med

Hvordan kan man beskrive dette? Kløften mellom fattig og rik i Peru skjærer en i øynene. Det er ikke en selvfølge at folk som har et dårlig utgangspunkt i livet vil greie seg i dette samfunnet - uten fokus og ressurser for sosiale rettigheter. Brutto nasjonalprodukt sier ikke veldig mye om hvordan det er å være fattig i et land som på papiret ser ut til å være i vekst. Godene er svært ulikt fordelt! lærevansker og funksjonshemninger er inkludert i barnehjemmene. Mange av disse barna er funnet etterlatt på gata. De skulle ikke få lov til å ha et liv. – Tusen takk til ADRA for at dere vil gi jentene her på hjemmet mulig­ heter, sa direktøren. Hun fortsatte: Mange av jentene har fått diplom som kosmetologer. De har fått et fundament som de kan bygge videre på i livet sitt, takket være ADRAs arbeid med psyko­ logisk oppfølging og muligheter til en yrkesutdannelse. Jentene ville gjerne holde en tale for oss, de inspirerte hverandre – og det var ikke mange tørre øyne da siste­ mann har fått sagt sitt: Maribel, 17, ( i midten) har vokst opp på barnehjem og hatt kontakt med ADRA i mange år. Nå er hun gjenforent med sin mamma og jobber som kosmetolog. Ut­ dannelsen har hun fått hos institutt New Millenium, som kvinnen til venstre, Gladys, driver. Gladys vokste selv opp i fattige kår og ønsker å hjelpe så mange jenter som mulig. ADRA samarbeider med instituttet.

www.adventnytt.no


– Jeg har lært om gode verdier og hvordan jeg kan kommunisere med mennesker. (Viki) – Nå vet jeg hva jeg skal gjøre med livet mitt. (Monica) – Nå har jeg en plan. (Carina) – ADRA har gitt meg håp. (Patri­ cia) – Takk for at dere kom. Jeg er så glad for at dere gjør ADRAs arbeid mulig. Jeg ber til Gud at han må gjøre det slik at dere kan fortsette å hjelpe vennene mine her. (Rocio) Patricia er eldst av tre søsken som alle tre bor på hjemmet: - Før var jeg sur og tverr og klagde på alt og alle. Men etter at ADRA hjalp meg med psyko­ logitimene, har jeg blitt en lykkeligere person. Nå bryr jeg meg til og med om andre mennesker! Jeg har fått et håp om at livet er verdt å leve. Til slutt var det ei av jentene som sa noe som gjorde inntrykk: - Jeg har alltid drømt om at noen fra utlandet ville komme og besøke meg. I dag har det skjedd. Og jeg tenker: Å komme på besøk hit - er veldig lite. Det er vi som får, og dere som gir. Gud har velsignet oss her i Norge med noen ressurser. Det koster oss veldig lite å gi noe tilbake av vår energi eller av våre midler.

Fra høyre: Arne, Kenneth, Solfrid og Anne­ may (Sandnes og Stavanger menigheter) var med Gry Haugen (venstre) til Peru denne våren. Her utenfor ADRAs hoved­ kontor i Lima, Peru. ADRA er en av de fem største hjelpeorganisasjoner i Peru og har om lag 300 ansatte ved ulike distriktskon­ tor, samt flere tusen frivillige.

Følg gjerne ADRA Norge på Facebook og Twitter! Aksjonskonto: 3000.30.31000 ** Gavekonto: 3000.30.31035

www.adventnytt.no

Har din bedrift en plan for sosialt ansvar? Behov for teambuilding? Gjør det i Kambodsja og delta på ADRAs aktivitetsleir – eller dra til Peru eller Etiopia for å delta i praktisk arbeid. Lyst til å adoptere en landsby? Landsbyer i fjellene i Nord-Thailand venter. Lyst til å støtte barn eller ungdom med skolegang og utdannelse? Din støtte kan bety alt for barna eller ungdommene som får hjelp. Lyst til å sende ansatte ut for å jobbe som frivillig i et ADRA-prosjekt? Kvalifikasjoner og menneskelige ressurser er velkomment – og vi er fleksible til å finne en jobb som passer for akkurat din kollega. Eller deg. Lyst til å ta i et tak? Sett av en halv eller hel arbeidsdag – til å arrangere garasjesalg eller gå i bøsseaksjon (Hjelpeaksjon) med dine ansatte. Helsearbeider - og lyst til å gjøre noe som ikke gir lønn – men som gir mening? Vi kan tilrettelegge etter dine kvalifikasjoner.

Ønsker din bedrift å støtte ADRA – til de som trenger det mest – eller til et bestemt prosjekt som dere velger? Sett et mål for resten av dette året! Med litt kreativitet kan dere kan klare målet! ADRA kan tilby din bedrift valget mellom flere prosjekter som bedriften kan identifisere seg med. Mulighetene er mange – og kan tilrettelegges i forhold til bedriftens karakter og målsettinger. Det handler om hvilke spor vi vil sette! Snakk sammen i bedriften, ta kontakt og la oss komme og presentere alternativene i en lunsjpause! Har bedriften du jobber i tenkt at dere bør ta samfunnsansvar, men lurer på hvordan dere skal komme i gang, ta kontakt med ADRA og vi kan hjelpe dere.

Samarbeid på tvers av organisasjoner for flyktninger i Rwanda ADRA samarbeider med FN; UNHCR, UNICEF, Verdens Matvareprogram (WFP) og Røde Kors med å hjelpe tuse­ ner av kongolesiske flyktninger som har kommet inn i flyktningleirer i Rwanda i løpet av den siste måneden på grunn av vedvarende borgerkrig i Kongo. I slutten av april forlot de første flyktnin­ gene hjemmene sine og krysset grensen i vest til Rwanda etter kamper mellom regjeringshæren og troppene til general Ntanga. I løpet av få dager var over 8000 flyktninger, de fleste kvinner og barn, registrert av FN-personell ved grensen. Flyktningene kom uten annet enn det de stod og gikk i, og mange hadde gått dag og natt for å nå grensen. Fra grensen ble flyktningene fraktet i lastebiler til Nkamira transittleir 17 km unna, en leir som opprinnelig var konstruert for å huse rundt 3000 personer. Dette har resultert i dårlig hygiene og sanitærforhold som igjen fører til sykdommer og diare som er svært alvorlig for barn som allerede er svake. I leiren er det store behov for mat, vann, husly og medisiner. Mange er blitt syke av reisen og sulter. ADRAs oppgave i leiren er i første

omgang å sørge for toaletter og bedrede hygieniske forhold. Parallelt vil ADRA arbeide med å gi minst 110 familier husly etter som forholdene i hjemlandet er langt fra stabilt. General Ntanga er etterlyst av Den Internasjonale Straf­ ferettsdomstolen i Haag (ICC). I følge BBC beskylder folk fra byen Goma Ntangas grupperinger for vedvarende uro, inkludert plyndringer, voldtekter, massakre og rekruttering av barnesolda­ ter. Dette har pågått siden den formelle slutten på krigen i Kongo i 2003. Kostnader for hus til flyktninger i Rwanda: (Kostnader beregnet per hus, inkludert arbeid. ADRA bruker sphere standard for sitt nødhjelpsarbeid)

Takplater: kr. 1610,Tømmer: kr. 506,Spiker: kr. 75,Murstein: kr. 1900,Festemiddel: kr. 438,Til sammen: kr. 4529,Vil du hjelpe oss med å gi mennesker som har flyktet fra alt de eier tak over hodet? Gi din gave til ADRAs gave­ konto 3000.30.31035 og merk i så fall gaven flyktninger, Rwanda.

Advent N y t t 7 / 8 • 20 12

13


Religionsfrihet

Vi trenger ikke religionskriger

Denton Lotz, president for International Religious Liberty Association (IRLA), holder åpningstalen ved den 7. IRLA verdenskongress i Punta Cana i Den Dominikanske Repu­ blikk. Foto: Ansel Oliver. Av Mark Kellner, Adventist Review

I

RLAs kongress for religionsfrihet åpnet med oppfordring om ikke å la seg styre av det sekulære samfunnet. Baptistpresten Denton Lotz, leder for International Religious Liberty Association, IRLA, minnet de 900 delegatene på den sjuende verdenskon­ gressen om hvorfor de var der: «Vi er her i dag fordi vi mener at trosfrihet er grunnleggende for alle menneskeret­ tigheter.» Mange steder i verden deler man ikke det synet. Dette gjør kongressene enda viktigere, ifølge Lotz. «Det er vårt ansvar å arbeide for at vi kan leve sammen i harmoni og samhold. Vi trenger ikke religionskriger», sa Lotz til de fram­ møtte lederne fra kristne-, muslimske-, jødiske- og andre samfunn.

14

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 2

At vold mot troende fortsatt er et problem, var tydelig fra åpningsvi­ deoen som belyste dødsdommene, som ennå ikke er fullbyrdet, over kristne i Pakistan og Iran på grunn av «blas­ femi», og drapene på de pakistanske tjenestemennene Salman Tasser, gu­ vernør i Punjab-provinsen og minori­ tetsministeren, Shahbaz Bhatti. Det ble også henvist til ekstrem religionsun­ dertrykkelse i Nord-Korea. Selv om kongressens hovedtema, «sekularisme og religionsfrihet – konflikt eller samarbeid» virker veldig fjernt i de landene hvor forfølgelse er aktiv, presenterte Lotz et annet syn. «De fleste mennesker i verden lider på grunn av manglende religionsfrihet. Sytti prosent av verdens befolkning bor på steder med religionsundertrykkelse,» sa han. IRLAs generalsekretær, John Graz,

bemerket den sammensatte forsam­ lingen da han talte til kongressen som bestod av syvendedags adventister, mennonitter og katolikker, baptister, mormonere, scientologer og andre. «Denne kongressen handler om religionsfrihet, men det er ikke en religiøs begivenhet. Vi er sammen om dette. Vi representerer flere trosret­ ninger, forskjellige religioner og ulike kirker. Vi er forskjellige, men vi respek­ terer hverandre», sa Graz. Under kongressen debatterte både talere og delegater utfordringene i en verden som er stadig mer fiendtlig innstilt til en rekke religiøse uttrykk i det offentlige rom. Dr Miroslav Pujic, leder for arbei­ det for sekulære og postmoderne i Trans-Europeisk Divisjon var en av talerne. Han snakket om den historiske utviklingen av sekularismen og delte noen tanker om hvordan media, særlig sosiale media, kan brukes for å fremme religionsfrihet. Raafat Kamal, leder for Trans-Euro­ peisk Divisjons avdeling for trosfrihet nevnte mange tiltak i Europa som har hatt som formål å begrense diskrimi­ nering, men som ikke har gitt rom for unntak på religiøst grunnlag. «Den voksende sekularismen har bidratt til å svekke religionens plass i det offentlige rom og en økende skepsis til fri tros­ utøvelse. Når samfunnet blir nøytralt overfor religion, ser vi svekket beskyt­ telse av religionen og religionsutøvel­ sen», sa Kamal. IRLAs leder, Denton Lotz, står for skille mellom stat og kirke, og oppfor­ dret de ulike religioner til ikke å la seg styre av det sekulære samfunnet. «Den største utfordringen for religionsfrihet er sekularisert religion; når sekularismen får definere hva religionen tror på», fortalte Lotz. «Når vi tillater sekulariseringen å heve seg over det opphøyde, mister troen sin betydning,» la han til. «Religion vil dø når den ikke lenger fokuserer på Gud, men bare på det selvstendige menneske. Religion vil blomstre når den fokuserer på Gud», ifølge Lotz.

www.adventnytt.no


TVS-kontakten Vårkonserten – finito for i år! 12.

mai fikk vi lytte til et innholdsrikt program med mange godbiter fra konserter tidligere i skoleåret. Skolekoret sang bl.a. kjenninger som «Soon and very soon» og «How can I keep from singing?». Sananina sang stemningsfullt «Lord, have mercy», «Baba Whetu» og «First came the aardvards” (med bildeilluststrasjoner). Koret sang også “Mitt lille land” som har blitt en svært kjent sang etter 22.juli-tragedien. Ellers deltok med solo- eller instrumentalinnslag: Annika Dunseth, Emma Fuglestad, Christian Arildsen, Rut-Emilie Arctander og Markus Dunseth – og «innlånt» for

anledning - Vegar Guleng. Takk til alle sang- og musikkrefter for alle de gledene dere har gitt

oss gjennom skoleåret. En spesiell takk Til Elbjørg K. Lundstrøm, Inger B. Berger og Hanne Berntsen.

Russedugnad i år også! R

ussen har lang tradisjon for å «shine opp» Høyenhall boog rehabiliteringssted i Hole til

www.tyrifjord.vgs.no

17.mai. I år var de på plass igjen – et par dager før nasjonaldagen. «Høyenhall var en svært fin opplevelse. Det var veldig fint at folk gadd å arbeide, og vi var faktisk litt for mange i forhold til de oppgavene vi fikk», uttaler Bjørg Helene Lisle som var russepresident i år. Hun er svært fornøyd med innsatsen til russegjengen. Men Høyenhall er også veldig fornøyd med innsatsen! «Russen var veldig flinke. Tusen takk alle sammen! De raket løv som de kjørte bort, og de klippet både plenene og hekkene våre. Det var en veldig god hjelp for oss. En del av russen jobbet med å pusse vinduer – nå er

de både blanke og fine», sier Laila Midtgard ved Høyenhall bo- og rehabiliteringssted.

Advent N y t t 7 / 8 • 20 12

15


TVS-kontakten

Late Tyrifjorddager! D

et finnes late dager på Tyrifjord. Det er sol fra en skyfri himmel, varmen begynner å komme, en kan slange seg på plenen… Eller være aktiv! Spille sandvolley f.eks. på en av de tre sandvolleybanene, spille freesbee, spille fotball (fortrinnsvis på fotballbanen da det raskt kommer beskjed om at det er en forbudt aktivitet på plenen!), eller prøve temperaturen på vannet i Tyrifjorden. Prate, le, kose seg, ganske enkelt ha det moro. Det er TVS på de riktige dagene i mai-juni. Men innimellom er det eksamensdager. Noen «late» dager? Yes, because you deserve it! Nyt den lille bildecollagen – “Late Tyrifjorddager”.

16

Ad vent N y tt 7 / 8 • 2 0 1 2

Gjør en impact En helg for deg som vil vitne for Jesus.

S

lik var reklamen for Impacthelgen i slutten av mars. De som deltok, ble ikke skuffet. Her var det friske vitnesbyrd om hva Gud kan gjøre når vi er villige til å gå. Paul og Petra Howe fortalte spennende erfaringer om arbeidet som misjonærer i Etiopia. De har gitt avkall på høy lønn og prestisjejobber i hjemlandet for å lede et sykehus i Etiopia. De har også åpnet en skole for utdanning av sykepleiere. Samtidig vitner de frimodig om Jesus for muslimer. Impact hadde interessante workshops: Hvordan møte fattige og syke – Lederskap i misjonsarbeid – Digital Discipleship – Hvordan gjøre en forskjell der du er – Hvordan gir en bibelstudier – Samfunnsengasjement som misjon. Spennende! Seminarforeleserne representerte forskjellige aldersgrupper, men arrangementet er for de unge. Alder spiller for øvrig liten rolle. Impact har vokst en beskjeden start i til 90 deltakere i fjor. For mange har veien gått gjennom TVS og deretter Mattersonskolen. Årets Impact blir Vesterålen. Ca. 120 stykker, for det meste ungdommer, vil delta i lengre og kortere tid. Hele Impact-perioden er på tre uker. TVS var glad for å være vertskap for et slikt arrangement.

www.tyrifjord.vgs.no


TVS-kontakten

Evolusjonsteorien er en stor bløff! E

volusjonsteorien er en stor bløff. Den er full av inkonsekvenser. Det var konklusjonen til Anders Gärneborn fra Sverige da han i mai foreleste på TVS om evolusjonsteorien. Evolusjonsteorien bygger på den naturalistiske filosofien, og i følge den finnes ikke annet enn det som observeres. Holdningen er i seg selv uvitenskapelig. Vitenskap skal være åpen for alle forklaringsmodeller. Naturalismen operer bare med en sansbar, materialistisk modell og utelukker alle andre. Spesielt var det interessant å lytte til Gärdeborns orientering om hvordan cellene er bygget opp. En celle er så komplisert at det er helt utenkelig at den skulle oppstått ved «slump» som Gärneborn uttrykte det. Gärneborn er svensk, fysiker og

IT-mann. Han holder forelesninger rundt i hele Sverige – i menigheter og også skoler – hvis han kommer til, men det er vanskelig. Den svenske skolen er enda mer avkristnet enn den norske. Hans menighetstilhørighet er Fosterlandsstiftelsen. Dere adventister er blant de få, ja, kanskje de eneste, som tar skapelsesberetningen på alvor, sa Gärneborn. To uker senere var igjen skapelseevolusjon i fokus. Islendingen Birgir Oskarsson besøkte oss. Han er adventist og forsker spesielt på vulkaner og dannelsen av fjellformasjoner. Han nevnte f.eks. hvordan tradisjonell vitenskap hevder at erosjonen slik vi ser den i Gran Canyon skal ha tatt titalls milloner år, i virkeligheten kan erosjonen ha skjedd på noen få tusen år. Han

Anders Gärneborn gjorde for øvrig oppmerksom på at «katastrofeteorier» som f.eks. syndflodsberetningen får økende tilslutning i vitenskapelige kretser. Dette styrker skapelsesberetningen i sin alminnelighet, sa Oskarson.

Filosofiolympiade? D

et arrangeres landskonkurranser for matematikkinteresserte – Abelkonkurransen etter den store norske matematikeren Niels Henrik Abel. TVS har fått mange gode plasseringer i denne konkurransen. Men du visste ikke at det også arrangeres Norgesmesterskap og til og med olympiader i filosofi? Det er ikke så rart. Filosofi er ikke en disiplin som det fokuseres mye på her til lands. Så har vi da heller ikke hatt mange store filosofer. Men tidene forandrer seg. Programfaget historie og filosofi kom inn i videregående skole for 5-6 år siden. Det er et muntlig 5 times fag i 2.klasse stsp. og 5 timer i 3.klasse skriftlig. Thor Steinar Grødal ved Foss vi-

www.tyrifjord.vgs.no

deregående skole har vært ildsjelen for faget siden starten. Fredag 23.mars var TVS representert med to lærere for å overvære den innledende seansen som fant sted i Fritt Ords lokaler i Oslo. Det er egentlig Norgesmesterskapet det dreier seg om. De beste går til olympiaden. Ti skoler vil representere Norge. Grøndal brenner for filosofifaget. Filosofien har mye å gi, sier Grøndal. Den skjerper tankeevnen, og gjør deg mer reflektert. Det summer i rommet. Det holdes foredrag, og det diskuteres. Hva er frihet – hva er…? Det finnes ikke noe svar som alle kan enes om. To og to bryner seg på hverandre etter tur. Odin Lysaker, førsteamuensis

ved UiA mener at filosofi er mer relevant nå etter finanskrisa når det er åpenbart at man trenger et nytt syn på ting, sier han. Filosofien har alltid vært knyttet til og samtidig en konkurrent til teologen. Disse to vitenskapene virker berikende og utfyllende på hverandre. For øvrig er filosofien et nyttig støttefag for historie, samfunnslære, sosiologi m.m. På universitetene må du ta såkalt forberedende. Filosofien er en viktig del av forberedende. Filosofien åpner en ny verden. Tenkningens- og fantasiens verden. Det kan bli en nyttig og lærerik reise. Det har meldt seg en fin gruppe til faget historie og filosofi til høsten. Kanskje vil en TVS-elev en dag representere Norge i en filosofiolympiade? Hvem vet?

Advent N y t t 7 / 8 • 20 12

17


TVS-kontakten

Helg i Mattesonskolens tegn D

et er for lengst blitt tradisjon at Mattesonskolen kommer på besøk til TVS mot slutten av skoleåret. Elevene der har mye på hjertet, og vi gleder oss til besøkene. Mattesonskolen er flink til å presentere seg. Siden skolen ikke er så stor, kan alle bidra til presentasjonen. Vi får et godt innblikk i misjon-evangelismevirksomheten. I tillegg er naturligvis skolen interessert i å verve nye elever for neste skoleår. Det er ikke noe galt i det. Fredagskvelden lyttet vi til vitnesbyrd, fin musikk og rapporter fra feltet. Feltet det strekker seg fra Vesterålen i nord Guyana i Stillehavet i sør. Dessuten møtte vi elever som hadde arbeidet i Bolivia og i Honduras. En fellesnevner for alle rapportene kan ganske enkelt uttrykkes slik: Gud arbeider med mennesker, og Gud har velsignet

både arbeidet og oss! For øvrig føler alle at de har kommet nærmere Gud, og at evangelisering er spennende og ikke så farlig som noen kanskje syntes i begynnelsen. Dør til dør-aksjoner og helseekspos er relasjonsbygging av beste sort. På sabbats ettermiddag aktiviserte skolen TVS-elevene. Det er alltid interessante opplegg. Elevene ble ført fra post til post både på og utenfor campus. Navnene på postene sier mye om hva virksomheten gikk ut på: Bibelen – organisk jordbruk – kosthold – hydroterapi – bønn – musikk – lederskap – evangelisme. Alt ble knyttet sammen med praktisk bibelkunnskap. På posten for kosthold ble det fokusert på sammenhengen mellom kosthold, helse og det

åndelig. På tekjøkkenet i jenteinternatet ble det for anledningen laget sunne snacks som for øvrig ble en slags premier i forbindelse med utdelingen av diplomene. Til slutt: Samling i jentenes dagligstue med oppsummering og diplomutdeling. Men dette var likevel ikke den helt siste posten på programmet: Elevene ble nemlig sendt ut i grupper til nærområdet for å ta i bruk noen av de de ferdighetene de hadde lært – kanskje først og fremst å tore møte mennesker med et bibelsk budskap, f.eks. med utdeling av en traktat og en kristen sang! Takk til Mattesonskolen for et hyggelig, interessant og lærerikt besøk. Dere er velkommen tilbake neste år.

Rektor har ordet... I Joh.12,42 leser vi om mange rådsherrer som trodde på Jesus, men som på grunn av farisererne ikke ønsket å bekjenne dette for at de ikke skulle bli utstøtt. Da er det at Jesus sier: «De vil heller ha ære av mennesker enn av ære av Gud.». Peter minner oss også om det samme når han sier at vi skal lyde Gud mer enn mennesker. Jødene var ikke særlig annerledes enn mennesker i dag. De ønsket å gjøre det som ble oppfattet som politisk korrekt. Da ville de være på den sikre siden. TVS ønsker å holde fram for elevene integritet som et ideal. Slike mennesker blir ikke politisk korrekte og heller ikke A4 mennesker. Det er ungdom med integritet og karakter TVS med Guds hjelp ønsker å utvikle. Styrkår

18

Ad vent N y tt 7 / 8 • 2 0 1 2

www.tyrifjord.vgs.no


Undervisning

Lidelsens mysterium Hvis det kun er én Gud, er han da ansvarlig for alt, også det onde? Hvis han er allmektig, hvorfor griper han ikke inn? Hvis han ikke griper inn, hvor er da hans kjærlighet? Slike spørsmål stiller vi oss når lidelsene rammer i form av sykdom, vold, naturkatastrofer og krig. Hendelsene kan virke helt tilfeldige og meningsløse. Men det ligger i vår natur å lete etter en årsak og et sted å plassere skylden.

Av Philip Philipsen

M

eningsløs og tilfeldig lidelse er ikke et nytt fenomen. Habak­ kuk spurte: «Hvor lenge, Herre, skal jeg rope uten at du gir meg svar, klage og skrike til deg om vold uten at du frelser? Hvorfor lar du meg se urett og være vitne til ulykke? Jeg ser bare øde­ leggelse og vold, det kommer til strid og trette» (Hab 1,2-3). Forkynneren sa: «Det er noe meningsløst som hender på jorden: Noen rettferdige må bære den straff som de ugudelige fortjener, og noen ugudelige får den lønn som de rettferdige skulle ha. Jeg sier: Også dette er tomhet» (For 8,14).

legge hånd på.» Så gikk Satan bort fra Herren» (Job 1,8-12). Satan påstod at Job tjente Herren av egoistiske grunner og ikke av kjærlig­ het. Denne løgnen måtte tilbakevises. Men Gud satte grenser for hvor langt

Satan kunne gå med Job. «Ham selv får du ikke legge hånd på.» Gud får skylden Etter at Satan hadde rammet Job med diverse ulykker, rapporterte en tjener

Jobs ulykke Den lidelse Job gjennomgikk virker aldeles urettferdig og meningsløs, men bibelteksten lar oss se inn bak forhen­ get og oppleve kampen mellom det gode og det onde. Da sa Herren til Satan: «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en heder­ lig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt.» Men Satan svarte Herren: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? Har du ikke på alle måter vernet om ham og hans hus og alt det han eier? Alt hans arbeid har du velsignet, og hans buskap brer seg i landet. Men rekk bare hånden ut og rør ved det som hører ham til, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» Da sa Herren til Satan: «Alt det han eier, er i din makt. Men ham selv får du ikke

www.adventnytt.no

Advent N y t t 7 / 8 • 20 12

19


Undervisning til Job: «En Guds ild falt fra himme­ len. Den traff sauene og tjenerne og brente dem opp» (Job 1,16). På den tid - som til en viss grad i dag - var det alminnelig å tro, at både godt og ondt kom fra Gud. Men av sammenhengen går det tydelig frem, at det var Satan som sendte ilden – ikke Gud. Selv Job trodde at det var Gud som stod bak ulykken. «Herren gav, og Herren tok,» sier han. Men vi ser at det ikke var Herren som tok – det var Satan. Senere fikk Satan lov å gå et skritt videre. Han slo Job med vonde byller. Job sa da til sin vantro kone: «Skal vi bare ta imot det gode fra Gud? Skal vi ikke ta imot det vonde også?» (Job 2,10). Igjen fikk Gud skylden for Satans verk. Også Jobs venner talte om Gud som opphavet til Jobs lidelser – at lidelsene kom fra Gud som straff eller advarsler. I korte trekk inneholdt vennenes lange taler dette budskap til Job: Gud er rettferdig, og derfor er det ingen tilfel­ dighet over utdelingen av det gode og det onde – det onde er alltid fortjent. Det er derfor kun en forklaring til dine lidelser – du har syndet og vil ikke inn­ rømme det. Omvend deg, og Gud vil tilgi deg, og du vil ha fremgang igjen. Disse tre utsagn var i aller høyeste grad urettferdige. Hverken Gud eller Job var slik som vennene ga uttrykk for. I Guds tale til Job i slutten av boken tar han klar avstand fra Jobs forstå­ else av Guds karaktertrekk. «Hvem er det som vil fordunkle min plan med uforstandige ord?» (Job 38,2). «Du som klager på Den Allmektige, vil du føre sak mot ham? Svar, du som klandrer Gud» (Job 39,35). «Vil du dra min rettferd i tvil, legge skylden på meg…?» (Job 40,3). Gud bebreider også Jobs venn Elifas: «Jeg er brennende harm på deg og de to vennene dine; for dere har ikke talt rett om meg» (Job 42,7). Gud forklarer det ondes opphav Da Gud i Job 38 og 39 dukket frem fra sin lange taushet, forklarte han først hvem han var – en allmektig og kjærlig skaper og en utrettelig opprettholder av skaperverket. Deretter beskriver han flodhesten (Behemot) og krokodillen (Leviatan) i kapittel 40 og 41 – dyr som var skapt vakre, men som nå var fryk­ telig sterke og dødsens farlige. I disse to kapitlene finner vi tydelige paral­

20

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 2

leller til den billedlige beskrivelsen av Satan i Jesaja 14 (som kongen av Babel) og Esekiel 28 (som kongen av Tyrus). Her antydes Satan også å være opp­ hav til naturkatastrofer: «Er dette den mannen som rystet jorden … han som gjorde verden til ødemark, la byene i grus» (Jes 14, 16-17). Googler vi «Leviatan» på nettet, finner vi fryktinngytende bilder av monstre som ikke kan lede tanken hen på noen annen enn Satan i egen person. Også Jesaja forklarte hvem Le­ viatan representerte: «Den dagen skal Herren med sitt sverd, det harde, store og sterke, straffe Leviatan, den raske slangen, Leviatan, slangen som bukter seg fram. Han skal drepe dragen som er i havet» (Jes 27,1). Slangen og dra­ gen er begge bilder på Satan (Åp 12,9). «Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen» er ikke en rest fra en middelalderlig overtro. Satan er et like virkelig åndsvesen i dag som i Edens hage. Å søke å forklare det ondes opphav uten å nevne Satan, Djevelen, slangen og dragen, gir ingen mening. Jobs aha-opplevelse Da Gud talte, gikk det opp for Job, at han til nå hadde manglet noe vesentlig i sin forståelse av Gud og av det frykte­ lige som var hendt ham. «Jeg har talt om ting jeg ikke forstår … Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har jeg sett deg med egne øyne … Derfor tar jeg hvert ord tilbake og viser min anger i støv og aske» (Job 42,3-6). Hvilke ord tok han tilbake? Det kunne for eksempel være: «Herren gav, og Herren tok» (Job 1,21). «Skal vi bare ta imot det gode fra Gud? Skal vi ikke ta imot det vonde også?» (Job 2,10). «Skyldfri eller skyldig – han utsletter begge» (Job 9,22). «Gud stenger synet for dem som styrer. Er det ikke han som gjør det, hvem da?» (Job 9,24). «Det er du som har formet og skapt meg, og så snur du om og utsletter meg!» (Job 10,8). Jobs bok forklarer tydelig at det ikke var Herren som tok – det var Satan. Det var ikke Herren, som sendte det onde – det var Satan. Det var ikke Herren som utslettet – det var Satan osv. Hvis Gud er allmektig… Jo visst, Gud er allmektig, og Jesus har

fått all makt i himmelen og på jorden, men de bruker ikke alltid sin allmakt. Gud kunne ha stoppet den verste katastrofe i verdenshistorien, synde­ fallet, ved å drepe slangen, men han gjorde det ikke. Hvorfor? Han ønsket at mennesker og engler skulle tjene ham av kjærlighet og fri vilje, ikke av frykt. Hadde Gud stoppet syndefallet med makt, ville han ha stått igjen med en gruppe robotmennesker og robo­ tengler som i frykt måtte leve med en mistanke om at Gud skjulte noe godt for dem – det å «bli som Gud» (1 Mos 3,5). Også Jesus kunne til enhver tid ha valgt å bruke makt for å beskytte seg, men han gjorde det ikke. «Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?» (Mat 26,53) Jesus led for oss helt frivillig. Vi ønsker vel alle at ondskapen skal ta slutt her og nå. I lignelsen om ugresset i hveten forklarer Jesus om det ondes opprinnelse og endelikt: «Hvor kommer da ugresset fra? Det har en fiende gjort … La dem begge vokse sammen til høsten kommer» (Matt 13,27-30). Denne fiende er Djevelen. Hans dager er talte. Det vet han. Derfor går han «omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke» (1 Peter 5,8). Å se Gud på tross av ondskapen Det gjorde ikke lidelsene mindre at Gud ikke svarte når Job ropte til ham. «Hvorfor skjuler du ansiktet for meg?» (Job 13,24). Men mens Job satt i av­ fallsdyngen og skrapte sårene sine med potteskår, og mens vennenes urettfer­ dige anklager haglet ned over ham og Gud ikke svarte på ropene hans, var han fortsatt så fast i troen at han kunne si: «Men jeg vet at min gjenløser lever; og som den siste skal han stå fram på jorden … Jeg skal se ham med egne øyne …» (Job 19,25-27). Og senere, et­ ter at Gud hadde åpenbart seg for ham, kunne han si: «Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har jeg sett deg med egne øyne» (Job 42,5). Guds kjærlighet og den fri vilje Bibelen beskriver hvordan Gud fra tid til annen griper inn i verdens gang ved å beskytte på overnaturlig vis. Men det hender også at han trekker sin beskyt­

www.adventnytt.no


Undervisning telse tilbake fra mennesker som ikke ønsker å ha noe med ham å gjøre, eller som med Job, for å motbevise Satans påstander. Men det er langt fra hver gang den Onde er i aktivitet at Gud griper inn. En av grunnene kan være at han respekterer den frie vilje. Hvis han helbredet hver gang en «kristen» ba om helbredelse, ville store deler av jordens befolkning bli kristne av egoistiske grunner. Han slår heller ikke straks og hårdt ned på urettferdig­ het i den nåværende verden, for hans rike er ikke bygget på frykt eller tvang. Han bare kaller og tilrettelegger frelse for alle som velger det: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren …» (Åp 3,20). «Så velg i dag hvem dere vil tjene …» (Jos 24,15). Så lenge det er liv er det håp, sier vi. Selv for dem som har overgitt seg i det ondes vold, kan Gud være der og

www.adventnytt.no

kalle. Hvis vi hører «overnaturlige» stemmer, kan det være innbilning, eller det kan være fra Gud eller fra Satan. «Hele kroppen kjempet imot da jeg tok våpenet i hånden min, jeg hadde hun­ dre stemmer i hodet som sa ikke gjør det, ikke gjør det,» fortalte Breivik. Var dette resultat av innbilning, eller rest fra barndommen, eller kan det tenkes at Gud til det siste forsøkte å få Breivik bort fra de onde planene han hadde lagt? Satans stemme var det neppe – for det som skjedde kan vel betegnes som Satans verk! Breivik valgte feil side. Men la oss ikke gi Gud skylden! «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp» (Jer 29,11). «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,20). Men han lover oss ikke gull og grønne skoger her på denne jord, så lenge Djevelen går rundt

som en brølende løve. Gull og grønne skoger hører fremtiden til. «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte» (Åp 21,4).

Philip Philipsen er markedssjef ved Norsk Bokforlag.

Advent N y t t 7 / 8 • 20 12

21


Annonse

Tro og gjerninger Av: Ellen G. White

Frelse er ved tro alene, men troen er aldri alene. Det er budskapet i disse små stykkene om temaet frelse – alle utdrag fra artikler og taler av Ellen G. White i perioden 1881 - 1902. I 1890, i en teologisk turbulent periode i Adventistsamfunnet, skriver hun: «Det er ikke mulig å foreta seg noe som kan påvirke vår aksept hos Gud eller gjøre oss fortjent til hans gave til oss gjennom gjerninger. ... Rettferdiggjørelse er helt og holdent bare nåde og ikke frembrakt av noen gjerninger som falne menneske kan gjøre. ... Ethvert arbeid og enhver gjerning som mennesket kan gjøre for Gud, vil være langt mindre enn ingenting i denne sammenhengen.»

Fra forordet til EGW Estate: Planen for å frelse menneskeheten forutsetter tro på Kristi stedfortredende død. Denne leksen ble innprentet ved porten til Edens hage hver gang Adam og etterkommerne hans slaktet offerlammet. Den ble videreført da Moses satte kobberslangen på stangen i ørkenen, og folk med slangegift i årene fikk helsen tilbake ved å se på frelsessymbolet. Den gikk fram av offersystemet i Israel. Profetene og apostlene underviste om den. Om og om igjen får vi vite at vi er frelst av nåde ved tro, og at vi samtidig skal være klar over at: Selv om troen setter sin fulle lit til at det er Kristus som frelser, vil den føre til at man føyer seg helt og fullt etter Guds lov. Troen fremgår av gjerningene (Review and Herald, 5. oktober 1886).

Denne boken skildrer en nådig Gud som omfavner hver syndig og sliten sjel som aksepterer hans tilbud om rettferdiggjørelse ved tro alene. Men samtidig som Ellen White er klinkende klar på at vi ikke kan bidra med noe som helst til vår egen frelse, er hun like tydelig på at tro og gjerninger henger sammen som et årepar. Troen, som også er en Guds gave, vil føre til handling. Noe annet vil være en fornektelse av troen. Ellen White demonstrerer en helhetlig tankegang og trekker inn en mengde bibelreferanser og bibelhistorier for å underbygge sine synspunkter. Og, sin vane tro, utfordrer hun oss til å gå til kilden for å finne kunnskap: «Måtte Gud hjelpe oss å bli bibelgranskere. Ikke betro noe menneske oppgaven med å tolke Bibelen for deg før du selv kan finne forklaringen og et så sier Herren i Skriften.» Tro og gjerninger Varenr. 3419 | 110 sider | Heftet Kr 178 | Bokklubbpris 140

Porto kommer i tillegg til prisen

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no 22

Ad vent N yt t 7 / 8 • 2 0 1 2

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no


Annonse

Somme!rtilbud . jelder t.o.m Tilbudet g 31. august

Velg 3 bøker for prisen av 2 – du får den billigste gratis! Kristendommen under lupen Hvem er Jesus? Hvorfor kom han hit? Hva vil det si å følge han? Kristendommen under lupen er en usminket presentasjon av Jesus, klar, direkte og ærlig. 147 sider | Heftet

Varenr. 3393 | Kr 168 | Bokklubbpris 130

Jesus i møte med mennesker

Ved Jesu føtter

Morris L. Venden

Doug Batchelor

Hvordan Jesus behandlet de mennesker han møtte, er utvilsomt et av de viktigste emnene det er verd å studere. Så la deg inspirere og utfordre når du leser om hvordan Jesus behandlet syndere, kvinner, religiøse ledere, de vanlige menneskene han traff langs veien og alle de andre. Og, i det du leser, håper vi at du oppdager på nytt hvilke tanker Jesus har om deg.

Maria Magdalena – det er tre trekk ved denne kvinnen som er av stor verdi – en dyp kjærlighet, en urokkelig lojalitet og en fullkommen hengivenhet. Og alt dette springer ut av et liv som var tilsølt og ødelagt. Hvis vi lar Maria undervise oss, så kan vi, som henne, bli rene og nye igjen.

Varenr. 3411 | 133 sider | Heftet

Kr 168 | Bokklubbpris 130

Varenr. 3317 | 656 sanger | Innbundet

Den neste supermakt

Tusen skal falle

Kr 198 | Bokklubbpris 160

Smittende kjærlighet

Varenr. 3387 | 163 sider | Heftet

K ay Kuzma

M ark Finley

Kjærlighetshandlinger smitter og inspirerer. Ut fra små historier kommer enkle grunnregler som kan revolusjonere vårt forhold til andre.

En statue laget av gull, sølv, kobber, jern og leire... og en svær stein knuser det hele til støv! En profet tolker drømmen på en forunderlig måte...

Varenr. 2099 | 176 sider | Heftet

Kr 158 | Bokklubbpris 120

Varenr. 3317 | Kr 298

Susi Hasel Mundi

Varenr. 3338 | 239 sider | Heftet

Kr 168 | Bokklubbpris 130

Varenr. 3299 | 216 sider | Heftet

Kr 158 | Bokklubbpris 120

Mannen som ikke kunne dø

Stanley M axwell

Stanley M axwell

Fra en omskoleringsleir i det kommunistiske Vietnam, der tortur ofte utfordrer troen, kommer beretningen om en manns overbevisning og mirakuløse flukt.

Den utrolige historien om herr Wong som ble dømt til 20 år i arbeidsleir for sin tros skyld. Hans fryktløse mot for sin frelser vil inspirere deg til å tro på en Gud som er større enn noe problem.

Kr 158 | Bokklubbpris 120

I Salmer og sanger finner du 656 flotte kristne sanger. Sangene handler om Gud, Jesus, Den hellige ånd, livet, menigheten, håpet m.m. Repertoaret er en fin blanding av nye og mer klassiske sanger. De har som mål å være til inspirasjon og ettertanke på veien hjem til Guds rike. I tekstutgaven finner du også en enkel melodilinje med besifring.

Franz Hasel overlevde krigen selv om han var en bekjennende syvendedagsadventist og aldri satte sitt lys under «en skjeppe». På mirakuløst vis overlevde også familien.

Mannen som levde to ganger

Varenr. 3308 | 189 sider | Heftet

Salmer og sanger på veien hjem –tekstsangboken

Varenr. 3350 | 239 sider | Heftet

Kr 158 | Bokklubbpris 120

Ord som lever Ellen G. White

Sjelden har Jesu lignelser blitt mer levende fremstilt enn i denne boken. Ellen G. White viser et inngående kjennskap til Bibelens og historiens Jesus Kristus. Varenr. 3352 | 312 sider | Heftet

Kr 168 | Bokklubbpris 130

Porto kommer i tillegg til prisen

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Advent N y t t 7 / 8 • 201 2

23


Annonse

Barnebøker fra Hermon forlag Bibelen for minstemann m/håndtak

Josef – slavegutten som ble statsminister

Fortellingene er skrevet på en lettlest måte og inneholder vakre illustrasjoner. Dette er en flott introduksjon til Bibelen for de aller minste. Hver historie avsluttes med et enkelt spørsmål, slik at barna får være delaktige. De vil elske å bære med seg sin egen lille bibel! Anbefalt alder: 3-6 år

– aktivitetsbok

Varenr. 5328 40 sider (solid papp) i innbundet utgave Pris: 198 Babyens første bibel m/håndtak

Her får barna lære om Josefs fargerike kappe, hans drømmer og hvordan han ble statsminister i Egypt. Med hjul som kan snurres, luker som kan åpnes og figurer som spretter opp, er dette en bok som barna vil ønske å lese om og om igjen. Varenr. 5104 12 sider (solid papp) i innbundet utgave Pris: 149 – Tilbud kr. 49 Barnebibelen min

Vakkert illustrert, med vinduer til å se gjennom, er Babyens første bibel en skattekiste som gjør verdens beste bok levende for selv det minste barnet!

71 bibelhistorier blir fortalt på en levende måte som vil engasjere både unge lyttere og lesere. Barna kommer til å elske de flotte og fargerike illustrasjonene. Barnebibelen min er en god måte å bli kjent med Guds Ord på for barn og familier.

Varenr. 5109 20 sider (solid papp) i innbundet utgave Pris: 149 – Tilbud kr. 79

Varenr. 5141 384 sider i innbundet utgave Pris: 298

Bibelkappløpet – bok og brettspill

Dyrene i Bibelen

Her får du en bok full av fortellinger og fakta fra Bibelen. Etter å ha lest boken, er det på tide å teste bibelkunnskapen din – ved hjelp av brettspillet og spørsmålene. Jo mer du leser i boken, desto større er sjansen for å vinne spillet. Og jo mer du spiller, desto mer lærer du! Brettspillet og bitene ligger i en lomme på innsiden av boken, og gjør det enkelt å ta med seg Bibelkappløpet overalt.

Denne kreative og lærerike boken gir barna muligheten til å lese historiene og samtidig utvikle tegneferdighetene sine. Hver fortelling har en stor mal og flere mindre maler som barna kan tegne rundt og lage sine egne bilder av dyrene i Bibelen. Varenr. 5276 12 sider i stivperm Pris: 198 – Tilbud kr. 99

Passer best for barn fra 5-10 år. Varenr. 5269 22 sider i innbundet utgave Pris: 149 – Tilbud kr. 98 Porto kommer i tillegg til prisen

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no 24

Ad vent N yt t 7 / 8 • 2 0 1 2

Nettbutikk: www.norskbokforlag.no


Annonse

Kommer du ei snart? Triangelos – med noe på hjertet Triangelos, sangkoret med base i Betel (Oslo), markerer sitt tjueårsjubileum med en helt ny CD-innspilling. Denne gangen har koret, sammen med dirigent Inger Buttedal Berger, valgt Jesus gjenkomst som et gjennomgangstema for de tretten sangene på CD-en. De fleste av dem er kjente og kjære salmer, men i nye og friske arrangement. I løpet av vinteren har koret mottatt én nyarrangert sang omtrent hver uke, signert Tore Sognefest. Resultatet er et knippe korarrangementer der kjente og mindre kjente sanger tilføres noe nytt uten å bli ribbet for sin opprinnelige stemning og karakter. Folketonefaktoren er sterk flere steder, og flere av sangene har et symfonisk, vakkert preg som gjør sterke tekster enda mer uttrykksfulle. Triangelos har gjort en formidabel innsats i arbeidet med nytt repertoar og innspilling. Et blikk på de utvalgte sangtekstene og et møte med koret gir et sterkt inntrykk av sangere som har noe på hjertet. Albumets tittel «Kommer du ei snart?» besvares tittelsangens siste setning, «Se jeg kommer snart!» I coveromslaget finner du mer informasjon om Triangelos, om Matteson som pionér i arbeidet for egen salmebok med adventsanger og om hver enkelt av de tretten sangene på CD-en:

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13.

Vår konge nå for døren står Deg, Jesus, jeg elsker Å, tenk hvilken glede Dyraste Jesus De kommer fra øst og vest Herligste navn som er uttalt på jord Kven kan seia ut den gleda Det er vel med min sjel Løft en sang Kom til meg nu Herlige Sion Det salige land Kommer du ei snart

Ny Triangelos-CD: Kommer du ei snart? Pris: 150 kroner Bestilles fra www.triangelos.no

Porto kommer i tillegg til prisen

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no Nettbutikk: www.norskbokforlag.no

Advent N y t t 7 / 8 • 201 2

25


Den hellige ånd

Treenig Gud, som var… Av Trygve Andersen

I

menigheten har det i de siste årene stått frem en gruppe som tar avstand fra menighetens lære om treenigheten. De identifiserer seg med våre pionerer, som uttrykte en del skepsis til treenig­ hetslæren på 1800-tallet, og de kaller seg “historiske adventister”. De mener at vår lære om en treenig Gud er falsk lære, og at den har sneket seg inn i me­ nigheten i siste halvdel av 1900-tallet. Og de mener visst at treenighetslæren var fremmed for våre SDA-foreldre og besteforeldre. Bl.a. avviser de Den hellige ånd som en person i Guddommen, hvilket medfører at de tar avstand fra en hel del av sangene i vår sangbok. Det gjelder sanger som henvender seg til Den hellige ånd i pris eller bønn, og en del sanger som enten bruker ordet treenighet, eller uttrykket “Fader, Sønn og Helligånd”, og som da fremstår som treenighetssanger. Jeg har ikke tenkt å argumentere rundt dette på det teologiske planet, det får andre gjøre. Men jeg har sett på dette med utgangspunkt i SDAhistoriens sangbøker. Det vi synger i menigheten gjenspeiler jo menighetens teologiske ståsted til enhver tid. Man tar ikke inn sanger i sangboka som man mener inneholder feil teologi. Men det hender at man justerer teksten litt i forhold til originalen for å tilpasse til egen teologi. Er det riktig at menigheten avviste treenighetslæren og Den hellige ånd som en person i de første 100 årene av vår menighets historie? Svaret er nok nei! Til tross for at vi vet at en del av våre pionerer uttrykte skepsis til treenighetslæren, så sang de sanger til en guddom med 3 personer. Allerede i James Whites sangbok fra 1849 finner vi en typisk treenighetssang: “Praise God from whom all blessings flow” (På norsk oversatt til “Pris Gud for frelsens milde ord”), som jo avslutter

26

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 2

med “pris Fader, Sønn og Helligånd”. Denne sangen er en såkalt trinitarisk doxologi, og er skrevet av den engelske biskopen Thomas Ken på 1600-tallet. (En doxologi er en lovprisning til Gud som en ekstra avslutning på en sang, eller som en overgang mellom forskjellige deler i gudstjenesten.) Denne nevnte sangen brukes i de fleste kirkesamfunn, og uttrykker helt klart pris til de tre personene i guddommen. Den er ikke akseptert i de få kristne samfunn som tar avstand fra treenighetslæren. Siden denne sangen altså har vært i våre sangbøker siden 1849 kan vi se at vi ikke har hatt noen perioder i vårt kirkesamfunns historie hvor vi aktivt har tatt avstand fra læren om en “treenig” guddom. James White var også øverste leder for vår menighet på 1860-tallet da vår første offisielle sangbok kom ut. Den inneholder både nevnte doxologi og mange andre sanger som uttrykker pris og bønn til Den hellige ånd. Og hvis noen tror at sangbok-komiteene og generalkonferensen var lettvinte i sine valg av sanger til våre sangbøker så tar de feil. De uttrykker i forordet til 1869-utgaven: “Our object has been to select and prepare Hymns of worth and poetic merit, which express the faith and hope of the church as set forth in the Scriptures of truth..” Og jeg tror de la mye arbeid i det. En annen treenighetssang, “Hellig, hellig, hellig” (Holy, holy, holy), kom inn i neste hovedversjon av “Hymns and tunes” i 1886. De droppet riktignok det siste verset, som inneholdt ordet Trinity, men hele sangen bærer jo preg av treenighetslæren, og var skrevet i 1826 til 1500-årsjubileet for treenighetslæren. Noen vil kanskje hevde at det visste sikkert ikke våre pionerer, men det er lett å motbevise. For det ene bruker de jo ofte navn på melodiene i engelsktalende land, og navnet på denne melodien, Nicæa, står over sangen i sangboka vår fra 1886, altså med klar henvisning til treenig-

hetslærens opphav. Dessuten har de altså aktivt droppet det 4. verset, så da må de jo ha visst hva slags sang dette er. Det var med andre ord ordet trinity som tydeligvis var problematisk, ikke læren om en guddom med 3 personer. Om vi ser på de norske SDA-sangbøkene, så er forholdet nokså likt. I Mattesons sangbok utgitt i 1896, finnes flere sanger med bønn og pris til Den hellige ånd. Jeg har ingen eldre norske, så jeg vet ikke status for de enda eldre sangbøkene hans. Uttrykket “treenig Gud” kom inn i Salmer og Lovsange i 1924-utgaven, i sangen “Nu takker alle Gud”. Og treenighetssangen “Hellig, hellig, hellig”, har også vært med oss i alle våre norske sangbøker fra 1924, og det er litt interessant at den i to av dem er på sang nr 1. Så med utgangspunkt i dette mener jeg altså å kunne påvise at påstanden om at våre pionerer var så veldig antitrinitariske må være feil. Joda, de likte ikke ordet treenighet, og brukte ordet guddom i stedet, det er riktig. Men de innvendingene de eventuelt hadde til det teologiske innholdet stakk ikke dypere enn at de kunne synge de samme sangene som andre kristne om og til en “treenig” Guddom. Og påstanden om at våre norske SDA-foreldre og besteforeldre var ukjente med den treenige Gud må altså også være feil. Jeg tror ingen hadde problemer med å synge “Nå takker alle Gud.. treenig Gud som var…”), eller “Hellig, hellig, hellig” for 50 eller 100 år siden. Så er det selvsagt riktig at vi har fått nye formuleringer i våre fundamentale trospunkter i 1980, og det kan sikkert diskuteres om det skal formuleres sånn eller slik, men innholdet i vår menighets tro på Faderen, Sønnen og Den hellige ånd har nok ikke endret seg så mye som enkelte mener. For øvrig er det meget interessant å se mer generelt på hvor vi har vår SDA sangtradisjon fra, men det får vi ta i en senere artikkel.

www.adventnytt.no


Vi minnes Steinar Jakobsen, Trondheim menighet, sovnet inn den 31. oktober etter et kort sykeleie. Han ble 73 år gammel. Det meste av sitt liv bodde han i Trondheim, men de senere årene tilbrakte han i Vestfold og Rogaland. Han har vært et aktivt medlem i menigheten siden han ble døpt av pastor Tillgren i 1956. Han var en av de stille personene i menigheten som bidro der han kunne. Han var bussjåfør av yrke, og som det hjalp han også til i menigheten: Speidere, kormedlemmer og ungdomslag ble tatt med på turer. Han var også en rekke ganger sjåfør for hjelpesendinger til Russland. Familien har betydd mye for Steinar. Han fikk tre barn: Solfrid, Stein-Terje og Elisabeth. I tillegg betydde den store søskenflokken hans mye for ham, og han satte stor pris på treffene de hadde. Livet hans har lenge vært preget av sykdom. Nå har Steinar lagt seg til hvile, og inn i døden tok han med seg troen på en frelser som snart kommer igjen og vil vekke sine barn opp igjen til en bedre tilværelse. Vi lyser fred over Steinars minne. Bjørn Eivind Holm

tid i Oslo. Etter å ha fullført naturfaglinja på gymnaset tok Nils befalskolen og tjenestegjorde en tid i forsvaret. Han studerte også realfag og arbeidet en tid som ungdomsskolelærer i Telemark. Etter noen år gikk veien til postskolen og han arbeidet da som postmann i Oslo og på Romerike. Trettifem år gammel fant han adventsannheten, og den 2. februar 1973 ble han døpt av Willy Rasmussen og tilsluttet seg Tøyen menighet, (senere Ulsrud menighet) I 1981 flyttet han menighetsbrevet til Eidsvoll Syvendedags Adventist menighet. Menigheten og adventhåpet betydde mye for Nils, han leste mye og likte å snakke om sin tro. Det var mange som satte pris på den innsikt han la for dagen i sabbatskolen. Bare 14 dager før han døde hadde han leksa i Betel. Han deltok også fast i en lang periode i sabbatskolestudiet som ble sendt på nærradioen i Oslo. Nils var opptatt av naturen og alt som lever. Han likte å være i skog og mark og han hadde kunstnerens blikk for å fange inn naturmotiv som fotograf, noe han gjerne delte med folk via Eidsvoll blad. Som ugift sønn tok han også på seg omfattende omsorg for sin mor i hennes alderdom. Begravelsen fant sted fra Hurdal kirke 29. mars. Vi lyser fred over Nils Gunnar Mæhlumshagens gode minne. Øystein Hogganvik

Martha Hagen Løvhøiden, Strømmen menighet sovnet stille inn i troen på sin frelser 20. februar 2012, 95 år gammel. Hun var nr. 4 av 6 søsken. Senere ble også Kjell en del av familien. Martha begynte å arbeide som stuepike på Kurbadet i begynnelsen av 30-årene. Våren 1934 ble hun døpt av L. Muderspach og tilsluttet seg Syvendedags Adventistsamfunnet. Martha leste og studerte sin bibel grundig. Menigheten betydde mye for henne hele livet igjennom, og hun var levende opptatt av hvordan det gikk med den. Det var meningen at Martha skulle utdanne seg til sykegymnast, men krigen gjorde om på planene. Tjuefire år gammel ble derfor Martha lærling i søm og veving i Oslo. I 1942 giftet hun seg med Eskild Hagen og bosatte seg i Rælingen. Sammen fikk de tre barn. Senere er det blitt 7 barnebarn og 9 oldebarn. Martha hadde god omsorg for familien sin og gledet seg over at det gikk barn og barnebarn godt. I 1949 tok Eskild og Martha over på Salerud ved Skedsmokorset. Fra oppveksten var Martha vant til sin mors gjestfrihet. Da hun og Eskild overtok på Salerud, førte hun denne tradisjonen videre. Det er mange fra menigheten som minnes hyggelige stunder på Salerud. Eskild døde sommeren 2004, Martha bodde da alene på Salerud frem til i 2008 hvor hun fikk en omsorgsbolig på Stalsberg. Undertegnede forettet i begravelsen som fant sted fra Skedsmo kirke 2. mars. Vi lyser fred over Martha Hagen Løvhøidens gode minne. Øystein Hogganvik

Willy Brochs døde 29. mars 2012, 66 år gammel. Willy vokste opp i Kirkenes, i Pasvikdalen. Da Willy var omkring 5 år ble foreldrene adventister. Etter hvert ble det mye flytting. Først til Moss, siden Tyrifjord Videregående Skole (TVS), hvor Willy tok dåp i 1962. Derfra gikk turen til Bogenhofen i Østerrike, så Sverige, Gudbrandsdalen og Haugesund. Tidlig på TVS ble han kjæreste med Kariann, og de ble gift i 1967, i Adventkirken i Haugesund. De fikk barna Rudi, Susann og Maibritt. Willy likte å være aktiv, og hadde lett for å engasjere seg i ulike formål og prosjekter. Men kanskje mest er Willy kjent for sitt engasjement for Jesus og Guds ord. Han var en ivrig bibelstudent og fikk klare egne overbevisninger, som han ønsket at andre skulle få innsikt i. Willy huskes som den engasjerte personen med mye omtanke for sine medmennesker. Ikke bare barn og barnebarn, men han ønsket alle mennesker godt. Dessuten visste Willy at det beste for alle mennesker er å finne i Jesus Kristus. Begravelsen fant sted fra kapellet på Vår Frelsers Kirkes Gravlund, onsdag 11. april, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Willy Brochs sitt minne. Bengt Fjellberg

Nils Gunnar Mæhlumshagen, Eidsvoll menighet, døde brått den 21. mars 2012. Han ble født den 19. oktober 1937, som eldstemann av 3 søsken. Som elleveåring kom Nils til Hurdal. Og det var i Hurdal han hadde sin tilhørlighet, selv om han også tilbrakte mye

Olga Alfrida Granholt ble født på Lindesnes 3. september 1924. Hennes foreldre var Berta og Frans Anderson, og hun vokste opp på Sørlandet med sin eldre søster Ragnhild. Tilliten til Gud som skaper og frelser

www.adventnytt.no

Advent N y t t 7 / 8 • 20 12

27


Vi minnes ble verdsatt av Olga, og hun ble døpt i ungdomsårene og tilsluttet Syvendedags Adventistenes menigheten i Mandal. Som ung reiste hun til Oslo og arbeidet ved Kurbadet. Her traff hun Erling som hun siden giftet seg med. De slo seg med tiden ned i Sandefjord hvor barna Miriam, Borgar, Aud, Ingar og Jostein vokste opp. Olga og Erling hadde et gjestfritt hjem sammen, hvor samholdet var sterkt. Det var stor sorg i familien da Miriam, Olga og Erlings eldste datter døde i 2005, og de måtte følge henne til graven. De siste årene hadde Olga mye smerter. Det er ikke alltid like lett å forstå «hvorfor» i en slik fase av livet. Men hun la fortsatt sitt liv trygt i skaperens og frelserens hender, som hun hadde gjort så langt i livet. Familien minnes henne som en bestemt mor med et godt humør, med stor omsorg for dem hun hadde rundt seg. Olga døde 3. april på Nygård sykehjem, 87 år gammel. Hun ble fulgt til graven på Orelund gravsted fra Adventkirken i Sandefjord 11.april 2012, hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Olga Alfrida Granholts minne. Rolf Andvik Anny Olene Nilsson f. Arntzen, Lofoten Adventkirke, døde 4.april, 81 år gammel. Anny ble født på Offersøya i Lofoten den 1. mars 1931. 14 år gammel tok Anny sitt standpunkt og ble døpt av pastor Konrad Holm den 21. juli 1945. Anny var glad i Jesus og tok sin tro alvorlig, en tro som fulgte henne gjennom livet. Etter hvert flyttet hun til Skodsborg, og tok kokkeutdannelse og jobbet der de neste 40 årene. Her traff hun også Bertil Nilsson og de ble etter hvert gift. Dessverre ble hun enke bare 50 år gammel og i begynnelsen av 90-tallet flyttet hun hjem igjen til Norge. Først bodde hun noen år i Stjørdal og siden kom hun hjem til Lofoten. Her deltok hun aktivt i menighetens arbeid både gjennom sabbatskolen og bønnearbeidet. Anny var glad i Jesus til det siste, og selv om Alzheimer svekket hennes hukommelse, glemte hun aldri sin Mester. Begravelsen fant sted i Lofoten Adventkirke, der pastor Arne-Kristian Andersen talte om Kristi nåde og kjærlighet. Vi lyser fred over Anny Olene Nilssons gode minne. Anne Beate Andersen Elsa Johanne Wilhelmsen døde natt til søndag 22.april. Ettersom hun ble født 7. oktober 1940, var det var på ingen måte hennes eget liv som ebbet ut. Det var kreften som til slutt, dessverre, trakk det lengste strået. Elsa kom til verden og vokste opp på gård på Vadset, Sunnmøre. Hun var nest eldst i ungeflokken på fem som vokste opp, og dro allerede som 15 åring ut i arbeid. Hun fikk jobb ved en lokal konfeksjonsfabrikk, og det var sying og håndarbeid som kom til å prege hennes videre yrkesaktive liv. I

28

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 2

1962 giftet hun seg med sin Frithjof. Sammen fikk de to gutter, først Fritz, så Frank. Barnebarna som etter hvert kom til verden (Ruben, Linn, Maiken, Anja og Markus), fant fort sitt «bæssmorhem» hos Elsa og Frithjof. Elsa ble døpt og lagt til adventistmenigheten i Ålesund av pastor Reidar Larsen, 26. mai 1984. Menigheten kom siden til å spille en sentral del i livet hennes. Hos oss huskes hun som en som var opptatt av å leve i tråd med Bibelen, og all hennes praktiske innsats i forbindelse med oppussing og vask av kirken. Det er vi takknemlig for. Men framfor alt er vi, sammen med familie og venner takknemlige for livet hun levde blant oss. Undertegnede forrettet i begravelsen fra Vatne kirke 27.april. Vi ønsker å lyse fred over hennes gode minne. Hun vil leve videre i våre sinn. Vidar Hovden Magne Yngvar Rosén – minneord Pastor Rosén ble født 21. august 1920 på Jevnaker. Han kom ikke fra en adventistfamilie, og det var derfor ikke nærliggende at han skulle bli predikant. Gud hadde likevel et kall til ham, og hans ledelse til denne gjerning er bemerkelsesverdig. Høsten 1935 kom Magne til Onsrud selv om han kjente minimalt til adventister. Her tok livet hans en helt ny retning. I løpet av seks år på Onsrud så Magne Guds ledelse, ble døpt og visste hva han skulle bli. Veien til denne gjerning ble mer spennende enn normalt på grunn av 2. verdenskrig som var brutt ut. Først fikk han jobb på hotell Terminus, bak Stortinget i Oslo. Grunnen til ansettelsen var at Magne kunne snakke tysk etter et 3-måneders sommeropphold i 1937 på Marienhöhe i Darmstadt i Tyskland. Hovedjobben var som oversetter. Under en nattevakttjeneste ble han og en kollega tatt på fersk gjerning for å lytte på krigsnyheter fra BBC. For å unngå arrestasjon flyktet han nordover samme natt. Det ble en dramatisk flukt, men Gud besvarte hans bønner og beskyttet ham forbi to tyske kontroller på togreisen til Trondheim. Flukten videre nordover på hurtigruten førte ham til Stamsund, og derfra til Leknes. I Lofoten arbeidet han sammen med Paul Frivold i ett års tid. Etter vellykket innsats ble han bedt om å oppta evangelisk arbeid på Senja. Her døpte han 12 mennesker i første omgang, og hans videre arbeid resulterte i at Indre Senja menighet ble stiftet. Etter denne starten har følgende steder og menigheter hatt glede av å ha Magne Rosén som pastor og evangelist. Først var det Sigerfjord i Vesterålen en kortere periode. Etter et studieopphold på Emmanuel Missionary College i Washington D.C. i 1949-51 kom han tilbake til Norge og betjente Arendal, Stavanger og Kristiansand i tur. Deretter fulgte Larvik og Drammen før Lillehammer og Skogli som kapellan. Videre ble det Sarpsborg og Trondheim før han igjen kom

www.adventnytt.no


Vi gratulerer til Lillehammer og Skogli. Så var det Hamar som fikk hans tjeneste og Tyrifjord Høyere Skole som preseptor og bibellærer. Til slutt var det Tønsberg og Elverum som stod for tur før han ble pensjonist i 1985. Men Rosén var aktiv etter dette også. Det er ikke så mange årene siden han holdt sin siste preken. Magne Roséns trofaste ektefelle, Jenny, møtte han under sitt arbeid på Senja. Jenny kom fra adventistfamilie i Narvik, og de giftet seg den 21. desember 1945 i hennes hjemby. I årene 1946 til 1957 fikk de fire barn, én sønn og tre døtre. Gjennom disse opplevde Magne å få 10 barnebarn og 5 oldebarn. Magne Rosén var en omsorgsfull ektefelle og far som skapte trygghet selv om deres hjem alltid var ”provisorisk” fordi de flyttet så ofte. Han er karakterisert som familiens ankerfeste, veldig ordensbevisst og pliktoppfyllende som la vekt på god og korrekt livsførsel. Han var en åndelig personlighet med en intellektuell tilnærming til menneskene rundt seg, opptatt av menigheten lokalt, men også globalt. Han holdt seg à jour med hva som skjedde i verden. Kunnskap var viktig, og selv etter han fylte 90 år tok han opp med undertegnede ulike tema som opptok ham. Som forkynner var han bevisst spenningsfeltet som oppleves mellom tro og tvil. Hans taler var derfor sterkt preget av Guds kjærlighet og rettferdiggjørelsen ved tro. Han oppfordret til dialog og selvstendig fordypning i Guds Ord. Magne Yngvar Rosén sovnet fredfullt inn i sitt hjem 20. mai med Jenny ved sin side. Ved begravelsen 29. mai talte pastor Tore Wollan håpets ord i samsvar med Bibelens lære som Magne Rosén gjennom et langt liv hadde som grunnlag. Undertegnede skildret hans liv og forrettet ved graven. Må fred følge hans positive og gode minne! Reidar Larsen

www.adventnytt.no

Vi gratulerer 100 Ingfrid Edvarda Bruvik, Lillehammer menighet, 20. juli 85 Ruth Noren, Fredrikstad menighet, 7. august Solveig Breivik, Harstad menighet, 21. august Lilian Lund, Tønsberg menighet, 12. september 80 Kristi Grebstad, Ålesund menighet, 7. september Borgny Johanne Åsebø, Bergen menighet, 9. september Ragnhild R. Brandshaug, Sarpsborg menighet, 12. september 75

David Allan Gronert, Kristiansand menighet, 24. juli Arne Berger, Oslo, Betel menighet, 27. juli Ann-Marie Silander Klette, Oslo, Betel menighet, 28. juli Bjørg Marie Rognlie, Flekkefjord menighet, 8. august Willy Hugstmyr, Indre Senja menighet, 9. august Kristen Falch Jakobsen, Bø menighet, 1. september Kåre Markus Moen, Sarpsborg menighet, 12. september Turid Reistad, Bergen menighet, 13. september Gerd Reistad, Bergen menighet, 13. september Grete Bjørg Blomfeldt, Sarpsborg menighet, 18. september

70

Ann Katrin Henriksen, Tromsø menighet, 19. juli Marion Frydel Sørensen, Tyrifjord menighet, 31. juli Angela Blissett Larsen, Lillehammer menighet, 4. august Reidar Larsen, Lillehammer menighet, 5. august Bodil Tørnes, Oslo, Betel menighet, 7. august Jan Kristian Isaksen, Fredrikstad menighet, 8. august Elsa Steen, Tyrifjord menighet, 15. august Åse Karin Gilje Liane, Stavanger menighet, 26. august Rodica Florica Fares, Sandefjord menighet, 9. september Inger Elisa Kendel, Gjøvik menighet, 10. september Bodil Staveland Olaisen, Haugesund menighet, 10. september Ruth Vetne, Grenland menighet, 12. september Frøydis Bakke Liseth, Tyrifjord menighet, 14. september

AN beklager Karl Tonstad, Sandnes menighet, fylte 80 år 19. mai. Lill de Greve, Strømmen menighet, fylte 70 år 19. mai. Ved en feiltakelse har deres åremålsdager ikke kommet med i Advent Nytt tidligere. Vi beklager feilen og gratulerer jubilantene.

Advent N y t t 7 / 8 • 20 12

29


Annonser SDA Kvinneforum

SDA Kvinneforum

Alle damer er hjertelig velkommen til treff på Sommerfryd 31. august – 2. september 2012

Jente- og dametreff på Hornsjø Høyfjellshotell 7.-9. september 2012

Sett av helgen til kristent fellesskap og oppbyggelse der vi kan støtte, hjelpe og oppmuntre hverandre. Treff gamle venninner og bli kjent med nye! Denne gangen får vi besøk fra Sverige av en dame med en meget spesiell livserfaring: ”Rohde Åkesson hadde nådd bunnen i sin livssituasjon – men syntes ikke at hun savnet noe! Hun ønsket ingen forandring og hadde bestemt seg for å fortsette med sin destruktive livsstil. Så grep Gud inn i hennes liv, og til slutt måtte hun innse hvor ødelagt livet hennes var, og at hun holdt på å dø. I møtet med Kristus ble alt forandret! I dag arbeider hun med innsamling for ADRA og som informasjonsansvarlig for organisasjonen ”Min första Bibel”. Dette er en sterk historie! Gå ikke glipp av å høre den! Pris kr. 500,- pr. person For dem som bor langt unna og får dyr reise, er det mulig å søke om reisestøtte ved eventuell påmelding. Påmelding innen 16. august til Unionskontoret, tlf. 32 16 16 70, v/Berit Søreide. E-post: berit.soreide@adventist.no

Tema for helgen: «Hvordan kan vi ha det bra når «alt» går galt?» Vi får besøk av Joan Kristensen fra Danmark. Joan har bodd og arbeidet i USA i 25 år både som sykepleier ved kreftavdelingene på Loma Linda hospitalet i California og med forebyggende medisin på Weimar Institute hvor hun ble utsendt til England, Sverige, Thailand og Amazonas-området. Hun har også en MA i psykoterapi og bor og arbeider nå i Danmark. Joan vil ta opp flere emner, bl.a.: «Et liv i forbikjøringsfeltet» - Jeg fulgte en målbevisst plan for livet mitt inntil Gud prikket meg på skulderen og sa: «Vent et øyeblikk…» «Hva lar du deg påvirke av, og hva blir resultatet?» Bli med til Hornsjø og la oss glede oss over samværet med damer i alle aldre både innendørs og utendørs! Sett av helgen allerede nå til fellesskap og oppbyggelse! Ta med en venninne eller to! Pris kr. 1200,- i dobbeltrom kr. 1400,- i enkeltrom Påmelding til Unionskontoret, tlf. 32 16 16 70, v/Berit Søreide innen 13. august. E-post: berit.soreide@adventist.no

bergen_print_01.pdf

22-04-2012

16:41:40

SDA Kvinneforum - Sørlandet Jente- og dametreff på Hald v/Mandal 19. – 21. oktober

Besøk av Joan Kristensen fra Danmark. Programmet blir det samme som på Hornsjø. Pris kr. 1200,- i dobbeltrom / kr. 1350,- i enkeltrom Husk å ta med sengetrekk og håndklær. Leie av sengetrekk og håndklær koster kr. 100,- pr. person. Påmelding til Unionskontoret, tlf. 32 16 16 70, v/Berit Søreide innen 26. september. E-post: berit.soreide@adventist.no C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

30

Ad vent N y tt 7 /8 • 2 0 1 2

www.adventnytt.no


Bar

n e d i s e n

ADRAinas verden e r så stor, så stor

Hallo du! ytt. en side i Advent N Dette er barnas eg marbeid med ADRA Siden blir laget i sa har alle barn lov til av Gry Haugen. Her tanker! Kanskje du å bidra med ideer ogosjekt som du har holder på med et pr ? Kanskje du liker lyst til å fortelle omlinger eller å tegne? å skrive dikt, fortel til Advent Nytt blir n Alt som sendes in este får en plass m t de og premiert – ry Haugen, ADRA G l ti d i bladet! Sen 24, 3529 Røyse. Norge, Postboks 1 @adranorge.no Eller til: gry.haugen

Premiequiz:

1. Når er det sommer i Australia? 2. Hva heter den lufta som befinner seg rundt jordkloden? 3. Hva heter jordkloden på latin? Send inn svarene da vel!

Skal du på sommerferie?

ved adra norge

– Verden er så stor, sukk et ADRAina. Hun hadde fåt t tak i et gammelt atlas* for ba rn, og hygget seg med å se på bildene. Det var så spen nende å forestille seg hv ordan det så ut i hvert land! Me n i neste øyeblikk hadde hu n lagt seg ned på ryggen. – Hva gjør du nå da, spurte jeg .– Datt du? – Nei da, jeg se r bare opp på skyene - og jeg ser en hest, en krokodille og et slott, sa hun overbev isende. Skyene hadde alle slags spennende formasjone r, så det var smart å bruke fantas ien akkurat nå. Mot kveld en ble det etter hvert litt mørkt . Månen var stor og klar, og etter hvert var det mulig å op pdage stjernene. ADRAina me nte at hun ble svimmel av å se opp. – Jorda er så stor. Jeg ve t den er rund, men jeg synes at den er flat. Selv om mennes ker står på hodet, så faller de ikke ut i verdensrommet, fun derte ADRAina. *Et atlas er en bok som inn

eholder en samling av ka

Gåte på en måte

Bønn for bilturen: Herre, du som er livets skaper og opprettholder, gi meg en fast hånd og et våkent øye, så jeg ikke skader noen som kommer i min vei. Hold din skjermende hånd over meg og dem som ferdes med meg. Bevar oss for all skade og ulykke, og la oss kjenne glede over reisen.

Hvilken saks kan vi lage musikk med? Saksofonen. Hvem eide verdens første zoologiske hage? Noa. Hva er den billigste måten å se verden på? Kjøpe en globus. Hvilken norsk by kan barn slå i spiker med? Lillehammer

rt.


Eventuell retur sendes til: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Reidars Radar

Når livet blir tøft A

v og til blir utfordringene for mange og presset for stort. «Jeg takler rett og slett ikke livet lenger», var det en som sa her om dagen. «Da jeg ble en kristen syntes alt å gå så greit. Nå har livet bare floket seg til, og jeg har begynt å tvile på om jeg er et Guds barn. Hvor kommer all denne elen­ digheten fra? Er det Gud som prøver å straffe meg? Kan onde ting komme fra Gud?» I disse få ordene på baksiden av Advent Nytt har jeg ikke plass til å gå dypt inn i temaet, men jeg vil forsøke å belyse noen sider ut fra egen erfaring og forståelse. Med bakgrunn i Jakob 1,2-6 kan vi slå fast at: 1) Problemer er uunngåe­ lige. 2) Problemer er uforutsigbare. 3) Problemer er av alle slag. 4) Problemer kan lede til noe positivt. Bibelen sier ikke «hvis» dere møter prøvelser, men «når» dere møter prøvelser. Problemer er en del av livets realiteter. Jesus var klar på at «i verden

har dere trengsler…», og Peter ber oss om ikke å bli overrasket når vi møter mange slags prøvelser (1 Pet 1,6). Når Jakob sier vi kan glede oss over problemer, er det lett å misforstå. Han sier ikke at vi bare skal late som om vi ikke har det vanskelig. Gud ber oss al­ dri om å benekte realitetene. Vi gleder oss ikke over problemene, men midt i problemene kan vi oppleve glede. Vi takker ikke Gud for situasjonen. Hvor­ for skulle vi takke Gud for det onde? Men vi kan takke Gud i situasjonen. En av de mest misforståtte tekster i Bibelen er 1 Tess 5,18: «Takk Gud un­ der alle forhold!» Det står ikke «Takk Gud for alle forhold». Hvorfor skulle jeg takke Gud for sykdom, ulykker og død? Hva slags Gud er han? Det står «Takk Gud under alle forhold!» Det betyr at vi kan takke Gud fordi vi vet at han kan lede noe godt ut av vonde ting. Det viktigste er ikke hvor problemene kommer fra. Vi kan selv være årsa­ ken, eller den Onde kan være direkte involvert. Det kan også være problemer som samfunnet har påført oss. Kilden til problemer har sitt utspring i synden som kom inn i verden, og derfor må Guds motstander djevelen ta skylda for all elendighet. Likevel går det an å si at problemer og prøvelser kan bli til vår fordel. Gud

kan bringe noe godt ut av en vond situasjon. Problemer kan styrke min tro, utvikle utholdenhet og karakter. Selv om vi ikke kan kontrollere alle situasjoner, kan vi ha kontroll over hvordan vi møter situasjonen. Victor Frankl, jødisk psykiater som satt i Theresienstadt konsentrasjonsleir, sa: «De kledde meg naken. De tok alt – gifteringen, klokka. Jeg sto der naken, og plutselig slo det meg at de kunne ta alt fra meg – kone, familie, mine eien­ deler – men de kunne ikke ta fra meg friheten til å velge hvordan jeg skulle takle situasjonen.» Hvordan skal vi så møte alle våre problemer? Bibelen sier at vi kan møte problemene med glede, bønn og tro (Jakob 1,2-6). Av alle ting er kanskje bønn det viktigste. Vi trenger å be om visdom når vi har problemer. Hvor­ for? Så vi ikke går glipp av muligheten til å vokse. Hvis vi ikke lærer noe av problemene vi møter, blir det lett en ny runde i ørkenen. Ber vi om visdom til å se situasjonen fra Guds synsvinkel, kan det komme noe godt ut av selv de største vanskeligheter. Med ønske om Guds visdom, kraft og ledelse når livet er tøft! Jesus sier: «Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.» Takk Jesus!

Reidar J. Kvinge er leder for Adventistsamfunnet i Norge. Under etiketten ”Reidars Radar” vil Advent Nytts lesere få se lederen engasjert i menighetslivet eller ta opp tema som dukker opp på hans radar.


AdventNytt 07/8-2012