Veiledning for medlemmer av kirkelig fellesråd

Veiledning for medlemmer av kirkelige fellesr책d

Gravferden og gravplassen:

Særstilling i kulturen Kirkegården har alltid hatt en særstilling i kulturen. Gjennom historien har vi på forskjellig vis forsøkt å håndtere de praktiske og eksistensielle utfordringer døden gir.

Gravplassene har gjerne blitt det stedet hvor en epokes eller lokalkulturs verdier og forestillinger kommer tydeligst til uttrykk.

Som folkevalgt i fellesrådet har du anledning til å utvikle din lokale gravferdsforvaltning slik du og dine rådskollegaer vurderer det best.

Norsk forening for kirkegårdskultur (NFK) mener gravferdsforvaltningen er en så viktig samfunnsoppgave at den fortjener en plass høyt opp på dagsorden og litt ekstra oppmerksomhet. Vi håper at veiledningen du nå holder i hånden bisrar til at du blir mer nysgjerrig på kirkegårdsspørsmål og det kan skapes lokalt engasjement for denne delen

av fellesrådets virksomhet. Vi har en offentlig gravferdsforvaltning med et folkevalgt styre. Det er meningen at du skal ta deg selv og dine erfaringer i bruk, til beste for fellesskapet. Det er viktig at demokratiske verdier også får prege måten kirkegården utvikles, slik at det lokale og stedegne blir verdsatt og tatt vare på.

Nåtidens kirkegårder og krematorier, er fremtidens kulturminner. Men først og fremst er de steder som skal ivareta innbyggernes behov og tradisjoner i møte med døden, her

Kirkelig fellesråd som kirkegårdsforvalter Regler om forvaltning av gravplassene er først og fremst gitt i gravferdsloven og forskrifter til gravferdsloven. Her nevnes noen av de viktigste bestemmelsene som fellesrådet må forholde seg til. I tillegg må kirkelig fellesråd selv ta stilling til vedtekter for gravplassene. De regulerer det som er spesielt for gravplassene i den enkelte kommune.

2

1. ORDEN OG VERDIGHET Gravferdsloven § 3 første ledd: Kirkelig fellesråd har ansvar for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser.

Det forventes at gravplassene er vakre og at det er lagt godt til rette for gravlegging, for besøkende og for betjeningen. Ingen skal kjenne seg støtt av handlinger eller ytringer på gravplassen.

og nå. Gravferdsforvaltningen er også en virksomhet som utgjør 25 prosent av fellesrådenes ressurser og stillinger. Det helhetlige arbeidet med gravferdsområdet er med andre ord et svært sammensatt felt.

Vi ønsker deg lykke til i rollen som kirkegårdspolitiker og håper at du og ditt fellesråd finner dette bladet og Kirkegårdsforeningens øvrige tilbud interessante og nyttige.

2. FREDNINGSTID Gravferdsloven § 8 første ledd: En grav kan nyttes til ny gravlegging når det har gått minst 20 år siden siste gravlegging og vedtektene for gravplassen ikke fastsetter en lengre fredningstid.

Ingen graver, enten det er kistegraver eller urnegraver skal åpnes før nedbrytingen har funnet sted. Det skal bare være grove knokler og kisterester å finne i kistegraven.

Da kan graven brukes på nytt hvis den som disponerer den ønsker det. Klima og jordart er avgjørende for hvor raskt nedbrytingen skjer. Perioden fra gravlegging til graven

På Bremnes kirkegård i Bømlo har turstien blitt integrert i kirkegården ved at den går mellom vannet og gravene. Her er det også alagt et minnested med amfi.

Gravplassen:

Rekreasjon I storbyene brukes gravlunder mye som park og rekreasjonsområde. Gode eksempler er Vår Frelsers kirkegård i Oslo og Lagård og Eiganes gravlunder i Stavanger. En undersøkelse fra Stavanger viste at det var flere besøkende på den ene gravlunden, enn det var tilskuere til kulturarrangement og idrettsstevner.

Mer enn et gravsted En kirkegård er mer enn et sted der en begraver sine kjære. Den er også en park med verdifulle kulturminner.

Utenlandske kirkegårder er store turistattraksjoner. Tenk bare på Père Lachaise i Paris, der turistene valfarter for å se kjente personers siste hvilesteder. Selv om norske kirkegårder ikke er slike turistmagneter er de også rike på verdifulle gravminner. Det, pluss det faktum at kirkegårder dekker store grøntareal, gjør dem viktige for lokalsamfunnet også utenom det å besøke en grav. Det bør kirkelige fellesråd ha i mente. Gode kirkegårdsplaner hindrer tap av umistelige kulturminner. Kirkegårdens parkfunksjon kan også imøtekommes på en god måte.

Siden mange byer mangler grøntareal, søker folk til kirkegården for å få ro, lytte til fuglesang eller gå tur.

Tilrettelegging for dette er ikke forbeholdt storbyene. Også mindre kommuner kan tilpasse kirkegårdene til rekreasjonsformål uten å komme i konflikt med kirkegårdens opprinnelige bruk. Utvidelsen av Bremnes kirkegård i Bømlo kommune i Hordaland er et godt eksempel. Kirkegården ligger ved Storavatnet i kommunesenteret Svortland. Turstien langs Storavatnet er integrert inn i kirkegården ved at den går mellom vannet og gravene. Slik er turstien blitt en del av kirkegården. Et minnested med benk, bed og amfi nede

fredningstid for stedet. En slik bestemmelse skal tas inn i gravplassens vedtekter.

(Se pkt. 6 «Vedtekter for gravplassen»).

på gravplass i kommunen. Det kan da kreves dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav.

Gravferdsloven § 7 første ledd: Kirkelig fellesråd tilviser og gir tillatelse til åpning av grav på gravplass.

3. ÅPNING AV GRAV FOR KOMMUNENS EGNE INNBYGGERE OG ANDRE Gravferdsloven § 6: Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen, har rett til fri grav på gravplassen her. Det samme gjelder dødfødte barn når moren eller faren har bopel i kommunen.

Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen gravlegges

Alle har rett til å få fri grav i hjemkommunen når de dør, men forutsetningen er at de benytter den graven de får tilvist. Fellesrådet har gjerne en plan for i hvilken rekkefølge gravene skal benyttes, - en belegningsplan.

Den som velger å benytte en festet grav omfattes ikke av frigravordningen.

Andre kan også få grav hvis kirkelig fellesråd tillater det. Men da kan fellesrådet kreve å få

kan tas i bruk på nytt, kalles fredningstida.

Dersom nedbrytningen ikke skjer på 20 år må kirkelig fellesråd fastsette en passende-

ved turstien, er et naturlig sted å hvile både for turgåere og kirkegårdsbesøkere.

Slik kombineres to formål: kirkegård og tursti.

Kreativ tenkning, som ikke forstyrrer kirkegårdsfreden, gjør kirkegården til et mer verdifullt og interessant sted for lokalsamfunnet. Det bør kirkelige fellesråd etterstrebe.

Bevaringsplan Modum kommune i Buskerud har laget bevaringsplan for sine kirkegårder fordi de ønsket å bevare de gamle kirkegårdsmiljøene. Samtidig ga planen oversikt over hvilke gamle gravsteder som kunne slettes, som skulle bevares, eller som kunne brukes på ny.

Alle gravminner eldre enn 60 år, ble registrert av to jenter som hadde det som sommerjobb. Ei av dem fortsatte arbeidet med vurdering av gravminnene mens hun var kunsthistoriestudent. Av 627 gravminner, ble 141 foreslått bevart, 142 brukt på ny, mens 344 kunne fjernes når gravstedet går ut av bruk. Alle kommuner og kirkelige fellesråd bør ha oversikt over kulturminnene på kirkegårdene slik at umistelige verdier ikke går tapt.

dekket de utgifter som har påløpt ved gravleggingen. Dertil kan det kreves en avgift som ved feste av grav. Grav kan åpnes når det foreligger begjæring om gravlegging.

4. TIDSPUNKT FOR GRAVLEGGING Gravferdslovens forskrift § 12 første ledd: Kirkelig fellesråd fastsetter tidspunktet for den enkelte gravlegging.

Gravferdsloven § 12: Dersom den avdøde ikke er blitt kremert, skal gravleggingen skje senest 10 virkedager etter dødsfallet.

Dersom avdøde er blitt kremert, skal gravleggingen skje senest 6 måneder etter dødsfallet.

3

En grav å gå til Som gravferdsforvaltning har fellesrådet en mulighet til å bidra til at den enkelte grav, og de som besøker den, får så gode rammer som mulig. Dette handler i første omgang om å sørge for vakre, velstelte anlegg. I tillegg vil god informasjon, imøtekommende betjening og tilpasning til bevegelseshemmede medvirke til en god opplevelse av kirkegården.

Sorg og hverdag Betydningen av en grav å gå til kan variere mye gjennom livet. Sorgeksperter sier gjerne at sorgprosessen handler om å omstille seg fra et liv med den avdøde til et liv med minnet om den avdøde. Kirkegården som et sted for å bearbeide sorgen, kan spille en viktig rolle i denne prosessen.

Samtidig knytter besøkene på graven den sørgende til den nye hverdagen.

Gravferdsloven § 13 annet ledd: Kirkelig fellesråd kan forlenge fristen …. i § 12 dersom det foreligger tungtveiende grunner for det. Fellesrådets avgjørelse kan ikke påklages.

Det er kirkelig fellesråd som fastsetter tidspunkt for gravlegging og fellesrådet kan, når tungtveiende grunner tilsier det, forlenge fristen utover 10 virkedager ved gravlegging av kiste eller utover seks måneder ved gravlegging av urne. Et slikt vedtak gjøres gjerne av daglig leder etter å ha fått delegert fullmakt fra kirkelig fellesråd til å gjøre vedtak. (Se pkt 12 «Delegasjon»). Alle «svarte dager» på kalenderen er virkedager.

4

De fleste av oss besøker en grav hvor navnet til en som sto oss nær står skrevet på steinen.

En grav å gå til er viktig for mange, enten man sørger, minnes eller leter etter sine røtter.

Kirkegården har en plass i nærmiljøet.

Turen til og fra byr på inntrykk fra livet som går videre. Selv om kirkegården er et stille sted skjer det mye der. Folk kommer og går, ansatte gjør sitt arbeid og kirkegården endres med årstidene.

Disse ulike inntrykkene kan være med på å hjelpe sørgende tilbake til hverdagen.

Kirkegårdsforvaltningen har en viktig oppgave i å legge forholdene til rette for alle som har en grav å gå til og for alle andre som besøker kirkegården. Det kan for eksempel gjelde såpass selvsagte ting som vakre og brukervennlige vannposter, tilgjengelige vannkanner og fornuftig plasserte avfallsbeholdere, og ikke minst benker.

Slekters gang Med tiden vil graven for de fleste gå fra å være et sørgested til et minnested. Hvor viktig dette er for mange ser vi særlig i forbindelse med jul og allehelgensdag, og noen har også mer private tradisjoner knyttet til merkedager i den gravlagte og familiens liv. Slik kan graven få en særlig betydning, på tross av at de som besøker den selv ikke kjente eller husker avdøde.

Kirkegården som et offentig rom Kirkegården er et offentlig rom, der fellesrådet har ansvar for å sikre balanse mellom hensynet til kollektive og private behov og ønsker. Derfor er det lagt opp til en godkjenningsordning, der fellesrådet skal godkjenne det enkelte gravminne før det settes opp på kirkegården. Da er det viktig å komme frem til prinsipper og verdier å støtte seg til når man av og til må sette grenser.

5. FESTE AV GRAV Gravferdsloven § 14 første og andre ledd: Kirkelig fellesråd kan inngå avtale om feste av grav etter nærmere regler og vilkår fastsatt i gravplassens vedtekter. For feste av grav kan det kreves avgift. Festerett til grav kan bare innehas av en person.

Festetiden skal ikke være lengre enn 20 år. Et feste kan fornyes dersom graven er holdt i hevd og fornyelse ikke vanskeliggjør en forsvarlig drift av gravplassen.

Gravferdsloven § 15 første ledd: Festeren har rett til å bestemme hvem som skal gravlegges i graven og forsyne graven med gravminne, samt ellers rå over den, om ikke annet følger av gjeldende bestemmelser.

Festeren plikter å holde graven i hevd.

Gravferdsloven § 19 annet ledd: En fri grav kan nyttes til ny gravlegging og festes når fredningstiden er ute.

Dersom det ved dødsfall tilvises en fri grav (se pkt. 3. «Åpning av grav…») er det anledning til å kjøpe seg (feste) en tidsbegrenset rett til en eller flere graver ved siden av. Hvor mange fastsettes i vedtektene for gravplassen. (Se pkt. 6 «Vedtekter for gravplassen»). For denne eller disse gravene kan det kreves en avgift (festeavgift).

Festeavtalen kan fornyes. Hvor mange ganger det kan skje, hvis det er avgrenset, må framgå av vedtektene for gravplassen.

Den som har festet graven(e) tar stilling til hvem som skal gravlegges der, og det er anledning til å sette opp gravminne og pynte graven. Men det kreves at festeren holder gravstedet i orden. En enkel frigrav kan festes når fredningstida er ute. Da kan den også benyttes til ny gravlegging.

6. VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDEN Gravferdsloven § 21 første ledd: Kirkelig fellesråd fastsetter vedtektene for gravplasser. Vedtektene skal godkjennes av bispedømmerådet.

Vedtektene skal gi lokale bestemmelser for gravplassene. Det kan gjelde bestemmelser om

fredningstid for grav eller festeordning for grav.

Vedtektene inneholder også bestemmelser knyttet til stell av grav og utstyr som kan brukes på graven.

Bispedømmerådet er satt til å kvalitetssikre vedtektene og blant annet sikre at de ikke er i strid med bestemmelser som er gitt i lov eller forskrift.

På side 7 er vedtektene for gravplassene nærmere omtalt.

7. KIRKEGÅRDENS ØKONOMI Gravferdsloven § 3 annet ledd: Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen etter budsjettforslag fra fellesrådet.

Gravferdsloven § 21 annet ledd: Avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet.

Kirkelig fellesråd skal hvert år forelegge kommunen et budsjettforslag som viser utgifter og inntekter i forbindelse med anlegg, drift og forvaltning av gravplassene i kommunen.

Det er verdt å merke seg at bare de områder som er nevnt i loven (bruk av gravkapell, kremasjonsavgift og feste av grav) kan belegges med avgift. For eksempel kan ikke bortkjøring av avfall fra graver avgiftsbelegges.

Det er en ordinær del av gravplassens drift.

5

Mari Varhaug og Van Loc Bui har sitt daglige virke i Stavanger. Her i forbindelse med klargjøring av plantekasser.

– En allsidig kompetansebedrift Rett kompetanse og prioritering av faglig utvikling er viktige bidrag til sikring av kvalitet og arbeidsmiljø på kirkegården.

Totalt sett krever fellesrådets gravferdsvirksomhet et bredt spekter av kunnskap og ferdigheter. Alt fra drifting av grøntanlegg til administrative oppgaver og møte med mennesker, skal ivaretas på en skikkelig og profesjonell måte. Mange steder skal mange av disse oppgavene ivaretas av svært få ansatte. En slik situasjon gjør det spesielt viktig å arbeide systematisk for å sikre virksomheten den kompetansen det er behov for.

Gravferdssektoren er et område hvor feil kan få store konsekvenser.

Fellesrådet kan likevel på forretningsmessig basis ha ordninger for betalt gravstell og servicetiltak som rengjøring og oppretting av gravminner.

8. GRAVMINNER Gravferdslovens forskrift § 25: Kirkelig fellesråd skal godkjenne gravminne og fundament før det settes opp på kirkegården.

Gravminne skal monteres på anvist plass.

Når et gravminne godkjennes skal en sørge for at det ikke har uriktig eller støtende tekst eller symbol, at det holder seg innenfor den gitte størrelse og tyngde og at fundamentet samsvarer med gravminnets størrelse. Dette finnes det bestemmelser om i gravferdslovens

6

For å unngå at ting går galt, og for å gi ansatte trygghet i arbeidet, kan riktig opplæring få avgjørende betydning.

Det finnes mange dyktige og allsidige ansatte på norske kirkegårder. Svært mange av disse viser stort engasjement for jobben sin, og har gjerne med seg mye relevant erfaring fra tidligere arbeidsplasser. Likevel, ingen kan alt, og alle har behov for faglig påfyll. Dette handler ikke bare om å dyktiggjøres i daglige oppgaver, men også om å holde faglig interesse ved like, komme bort fra vante rammer og knytte nettverk med kollegaer.

Tilbud finnes På flere måter kan kompetanseutvikling bli krevende for den lokale virksomheten. Dels kan det handle om økonomiske ressurser til reise og kursavgift, dels praktiske problemer knyttet til fravær. Derfor bør kurs og annen etterutdanning planlegges slik at virksomhetens behov og ansattes faglige utvikling sikres på en effektiv og god måte. I Kirkelig Arbeidsgiver- og intereseorganisasjon (KA) har partene utviklet en såkalt kompetansekartlegger. Med denne kan virksomheten danne seg et helhetlig

forskrift §§ 20 – 24.

Kirkelig fellesråd plikter å merke det stedet hvor gravminnet skal plasseres.

Godkjenning av gravminner gjøres gjerne av daglig leder etter å ha fått delegert fullmakt fra kirkelig fellesråd til å gjøre slikt vedtak.

(Se pkt. 12 «Delegasjon»).

Dette er en oppgave som bør involvererådgivere med antikvarisk og historisk kompetanse.

9. BEVARING AV GRAVPLASS Gravferdslovens forskrift § 27 første punktum: Kirkelig fellesråd kan vedta at områder av gravplassen, eller enkeltgraver med gravminner og annet utstyr, skal bevares.

Dette betyr i praksis at fellesrådet utarbeider og vedtar en bevaringsplan for gravplassen.

10. ANLEGG OG UTVIDELSE AV GRAVPLASS Gravferdslovens forskrift § 2, annet og tredje ledd: Anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplass skal skje i henhold til gravplassplan som vedtas av kirkelig fellesråd og godkjennes av bispedømmerådet. Jfr. gravferdsloven § 4 første ledd. Helsefaglig myndighet i kommunen skal gis anledning til å uttale seg om gravplassplanen før vedtak fattes.

Kirkelig fellesråd er ansvarlig for utarbeidelse av gravplassplan og gravkart og for igangsettelse av arbeidet.

bilde av hvilke oppgaver som faktisk skal løses, hva slags kompetanse de sitter på, hvilke faglige områder som inspirerer de ansatte og hvilke områder det er behov for å utvikle videre. Kartleggeren kan bestilles eller lastes ned på Opplæring- og utviklingsstyrets hjemmeside (se link under.)

Lokale vedtekter

Det finnes en del tilbud om kurs og etterutdanning for ansatte i gravferdssektoren. Norsk forening for kirkegårdskultur har blant annet kurs i praktisk kirkegårdsdrift, kirkegårdsadministrasjon, naturvennlig grøntanleggsdrift, krematorieteknikk og foreningen arrangerer hvert år fagdager. Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget har i samarbeid med kirkegårdsforvaltninger, laget tilpassede opplegg som har gjort det mulig for kirkegårdsansatte å ta fagbrev som anleggsgartnere. I forhold til utfordringer knyttet til møte med mennesker i sorg, sørvistenkning og hvordan en skal takle sterke inntrykk i jobben, har partene i KA-området også utviklet et kurs kalt «møte med mennesker».

Ellers bør FAGUS trekkes frem som en tilbyder når det gjelder rådgivning om grøntfaglige problemstillinger og som arrangør av relevante kurs og fagdager.

Nyttige linker: Norsk forening for kirkegårdskultur: www.kirkegaardskultur.no/ OU-styrets hjemmeside: www.ouinfo.no/ Fagus: www.fagus.no/ Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget (SOA): www.soasenter.no/

Ved anlegg eller utvidelse av gravplass kreves det en gravplassplan. Den skal vise beliggenhet, ytre begrensning, vegsystemer, gravfelt med gravkart, drenering, vegetasjon mv.

Kirkelig fellesråd er ansvarlig for at en slik plan utarbeides, vedtas og godkjennes av bispedømmerådet. Dette siste er å forstå som en kvalitetssikring.

Når planprosessen er unnagjort, påhviler det fellesrådet å gjennomføre anleggsarbeidene.

11. KLAGEADGANG Gravferdsloven § 24 første ledd: Enkeltvedtak som er truffet av kirkelig fellesråd eller menighetsråd etter loven, eller etter regler i medhold av loven, kan påklages

Dette er et eksempel på de lokale kirkegårdsvedtektene som er utarbeidet i Sarpsborg kommune.

Disse ble laget og klargjort før det nye lovverket tok til å gjelde fra 1. januar 2012.

Kirkelig fellesråd i hver enkelt kommune, fastsetter cedtekter for de lokale gravplassene. Disse skal godkjennes av bispedømmrådet.

Gravferdsloven med tilhørende forskrifter gir bestemmelser for alle gravplassers forvaltning og drift her i landet. Men det er i tillegg behov for en del lokale regler.

De samles i gravplassvedtektene.

Det betyr at disse vedtektene

til bispedømmerådet.

Enkeltvedtak som er truffet av fellesrådet i møte, eller administrativt ved delegasjon (se pkt. 12 «Delegasjon»), kan påklages. Det skjer etter regler som er gitt i forvaltningsloven.

Bispedømmerådet er klageinstans og det vedtaket som fattes av bispedømmerådet i en klagesak blir det endelige vedtaket.

12. DELEGASJON Gravferdslovens forskrift § 38: Kirkelig fellesråds myndighet etter forskriftene kan delegeres til daglig leder av fellesrådets virksomhet.

kan bli noe forskjellige fra sted til sted. Gravenes fredningstid, lokale bestemmelser om feste av grav, regler for plantefelt ved gravminne osv. hører hjemme i gravplassvedtektene.

Det er verdt å merke seg at en ikke har anledning til å gjøre vedtak om lokale regler som er i strid med gravferdsloven eller forskriftene.

Forslag til lokale kirkegårdsvedtekter finnes på www.kirkegaardskultur.no.

Mange av de beslutninger fellesrådet skal ta, er knyttet til gravferd og må derfor tas nokså umiddelbart. Det gjelder for eksempel fastsettelse av tidspunkt for gravlegging.

Et fellesråd kan ikke samles hver gang det skal skje. Rådet er derfor henvist til å måtte delegere en del myndighet til daglig leder.

Hvilken myndighet daglig leder skal ha, må vedtas i et delegasjonsreglement.

De vedtak som daglig leder gjør i medhold av delegasjonsreglementet, er å forstå som vedtak gjort av kirkelig fellesråd.

7

Den flerkulturelle gravplassen

Norge er et flerkulturelt land.

Mangfoldet av religioner og etniske grupper setter i ulik grad preg på hele lokalsamfunnet, også gravplassen. Nå har gravferdsloven blitt endret som en tilpasning til denne virkeligheten.

forvaltningen skal være trosnøytral, er ordet kirkegård blitt byttet ut med gravplass. Det betyr ikke at nye og eksisterende gravplasser ikke kan ha kirkegård som en del av sitt geografiske navn, det er den juridiske betegnelsen som er endret.

1.1.2012 trer den nye gravferdsloven i kraft. I den nye, såkalte faneparagrafen står følgende: Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn.

Denne paragrafen skal stå som en overskrift for gravferdsforvaltningenes arbeid og møte med publikum. For å tydeliggjøre at den offentlige gravferds-

Den nye loven pålegger også gravferdsforvaltningene å holde årlige møter med de ulike lokale tros- og livssynssamfunnene for å drøfte hvordan mangfoldet av behov ved gravferd skal ivaretas.

Andre viktige endringer ligger i § 6.

Her pålegges kirkelig fellesråd å dekke

kostnad til grav tilpasset minoriteters behov i en annen kommune dersom hjemkommunene ikke kan tilby slike graver selv.

Videre gis alle tros- og livssynssamfunn på stedet lik mulighet til å gjennomføre en seremoni når en ny gravplass tas i bruk.

Men den flerkulturelle gravplassen blir ikke først og fremst til gjennom lovverk. De gode gravplassene folk oppsøker og kjenner eierskap til er resultat av gode prosesser, velvilje og kompetanse hos de involverte.

Norsk forening for kirkegårdskultur (NFK), eller Kirkegårdsforeningen, er utgiver av fagbladet Kirkegården.

Det distribueres til foreningens medlemmer fire ganger årlig. NFK er også ansvarlig utgiver av denne veiledningen. Ønsker du å bli medlem av Kirkegårdsforeningen, gå inn på foreningens hjemmesider.

8

Bilaget vil også bli lagt ut der: www.kirkegaardskultur.no.

Tekst: Bjarne Kjeldsen

Kjetil S. Grønnestad

Helge Klingberg

Alf Bergin Foto: Helge Klingberg

Alf Bergin Trykk: Kursiv media AS Opplag: 4.000

Design: Svart på Kvitt SA – www.svartpaakvitt..no

Norsk forening for kirkegårdskultur