Kirkegården 4-2012 by Synnøve Haugstad Sira

LEDER

– Krav til masser

)

Kirkegårdsforeningen arrangerte i høst et jordseminar på Gardermoen. Oppslutningen var formidabel. Det er helt klart at dette er et emne som må ytes større oppmerksomhet. På mange gravplasser har vi en stor utfordring med manglende nedbrytning i eldre graver. Dette har sin årsak i grunnforholdene. Leire, høyt grunnvannspeil er ting som er godt kjent. Det ser imidlertid ut til at det også i de seinere år har blitt anlagt nye gravplasser som vil gi tilsvarende problem i fremtiden.

Jeg vil benytte anledningen til å ønske Åse Skrøvset velkommen som ny gravplassrådgiver. Hun er nå i full gang med sin nye jobb, og vi gleder oss til å stifte nærmere bekjentskap med henne. Det tok sin tid å få en etterfølger til Helge Klingberg, men endelig er hun på plass. Jeg ønsker henne lykke til. Vi vil helt sikkert få stor glede av hennes kompetanse i fremtiden. Kirkegården presenterer henne nærmere i denne utgaven av bladet.

Forvaltningen må nå skjerpe seg. Valg av lite egnet masse, dårlig kvalitetskontroll og feil håndtering av massen kan få svært uheldige konsekvenser. Arbeidet med nye forskrifter til gravferdsloven er i full gang. De skal gjelde fra 1. januar 2013. Det bør nå stilles krav i de reviderte forskriftene. Massens egenskaper, fagkunnskap til planlegger og entreprenør er gode momenter. Likeså bør det legges inn et krav om kvalitetskontroll som utføres av en godkjent konsulent.

ALF BERGIN Ansvarlig redaktør

www.kirkegaardskultur.no Fagbladet Kirkegården utgis av: Norsk forening for kirkegårdskultur er en ideell organisasjon som arbeider for å fremme kirkegårdskulturen i Norge. Dette gjøres blant annet gjennom utgivelse av bladet «Kirkegården» og andre trykksaker til praktisk hjelp. Norsk forening for kirkegårdskultur driver også med utstrakt etterutdanning gjennom kurs og konferanser. Kommuner, kirkelige fellesråd, menighetsråd, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner kan være medlem. Bestilling av abonnement eller tegning av medlemsskap rettes til: Norsk forening for kirkegårdskultur, Sagodden, 3760 Neslandsvatn. Tlf: 35 99 45 74 Epost: post@kirkegaardskultur.no

Spørsmål eller tegning av annonser, rettes til: Bjarne Kjeldsen Tlf: 97 75 83 97 E-post: bjarne@kirkegaardskultur.no

2 )Kirkegården nr. 4 - 2012

Norsk forening for kirkegårdskultur. Årgang: 43 Medlemskontingent 2012: Personlige medlemmer kr 260,(inkl. 1 abb. Kirkegården) Sokneråd kr 370,(Inkl. 1 abb. Kirkegården) Firma kr 790,(inkl. 2 abb. Kirkegården) Fellesråd/kommune: inntil 10 000 innbyggere kr 1.260,(inkl. 3 abb. Kirkegården) 10 000 – 25 000 innbyggere kr 2.630,(inkl. 5 abb. Kirkegården) 25 000 – 100 000 innbyggere kr 5.250,- (inkl. 10 abb. Kirkegården over 100 000 innbyggere kr. 10.500,inkl. 20 abb. Kirkegården Ekstra-abonnement utover antall inkludert i kontingent kr 210,- pr stk. Bruk av Kirkegårdens redaksjonelle stoff, er ikke tillatt uten særskilt avtale.

Utgivelser tidsskriftet Kirkegården – 2013 Tidsskriftet Kirkegården utgis av Norsk forening for kirkegårdskultur, med fire nummer per år. Redaksjonen tar gjerne i mot ytringer som ønskes presentert i bladet. Disse kan sendes til redaktøren: kirkegaarden@kirkegaardskultur.no Følgende tidsfrister gjelder for de tre neste utgavene av Kirkegården: Nr. 1 – 2013: Frist for annonser: Tirsdag 22. januar Frist for artikler/bilder: Tirsdag 29. januar Utgivelse: Uke 11 – 12 Nr. 2 – 2013: Frist for annonser: Tirsdag 23. april Frist for artikler/bilder: Tirsdag 14. mai Utgivelse: Uke 25 – 26 Nr. 3 – 2013: Frist for annonser: Tirsdag 20. august Frist for artikler/bilder: Tirsdag 27. august Utgivelse: Uke 39 – 40 Med forbehold om mulige endringer!

Foto: Kjetil S. Grønnestad

INNHOLD

)

LÅNER PENGER: Kommunen garanterer at de betaler renter og avdrag på et lån. – Et teknisk grep, forklarer kirkeverge, Idar Johnsen.

Side 8

ALLEHELGENSDAG: 1. november var det allehelgensdag. De fleste har hørt om den. I Norge feires den ikke noe spesielt. Men i Spania derimot, er det fridag og nesten obligatorisk med besøk hos de døde.

Helge Klingberg klingb@online.no Synnøve Haugstad Sira shs@kirkegaardskultur.no Arne Eggen kirkesjefen@asker.kirken.no Bjarne Kjeldsen bjarne@kirkegaardskultur.no Inghild Hareide Hansen inghild.h.hansen@bkf.no

BÅREROM: I Asker ble kapellet bygd på for noen år siden. Dermed fikk man et flott tilbygg, som blant annet inneholder et stellerom som byråene kan bruke. – Veldig fine forhold, sier Trond Christiansen.

Side 26

Ansvarlig redaktør: Alf Bergin Berre, 7870 Grong Tel.: 74 33 21 56 Mobil: 91 88 75 75 E-post: kirkegaarden@kirkegaardskultur.no

Design: Svart på Kvitt SA

Trykk: Erik Tanche Nilssen AS, Skien

Opplag: 1300

Trapp i «De dødes landsby» i landsbyen Casabermeja i Spania. (Foto: Kjetil S. Grønnestad

OPPLAGSKONTROLLERT

Tidsskriftet «Kirkegården» arbeider etter Vær-Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsutvalget. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

2 4 7 8 11 12 13 15 19 21 24 25 25 26 29 31

Leder Hvem eier liket? Sterk bok om livets slutt Kommunen garanterer Fagus spørsmålsbank Mye bedre kontroll Svært godt redskap Profilen: Ny gravplassrådgiver Styrets hjørne Allehelgensdag Bli kjent med våre nettsider Fra hornet På kirkegården Fine forhold i Asker Høstens store jordseminar NFKs kursoversikt

Kirkegården nr. 4 - 2012

)

Redaksjonsutvalg 2012:

Foto: Alf Bergin

Side 21

Hvem «eier» liket? Et kirkelig fellesråd i Norge fikk for en tid siden en utfordring av de sjeldne, som avstedkom et sentralt spørsmål: «Hvem eier liket»? I dette tilfellet var flere instanser involvert, men hvem er det egentlig som eier liket? På denne siden er kirkegårdsforvaltningens fremstilling referert. I tillegg fikk vi tidligere ekspedisjonssjef i kirkedepartementet, Ole Herman Fisknes til å gi oss noen refleksjoner omkring hvem som eier liket (side 5).

i fikk henvendelse fra en person om at en av foreldrene var død og at han som sønn ønsket å ordne alt vedrørende begravelsen selv, uten assistanse fra begravelsesbyrå. Han ble bedt om å komme innom vårt kontor for å hente papirene som må utfylles og for å få annen nødvendig informasjon. Han ble også bedt om å levere «legeattest om dødsfall» til namsfogdkontoret/politiet så fort som mulig, og å kjøpe kiste og bringe avdøde til vårt kjølerom. Dødsfallet fant sted i hjemmet. Dagene gikk uten at vi så noe til ham, men en dag kom det tre mann som skulle levere en kiste. Kista ble satt inn på kjølerommet. Kort tid etter ringte en venn av familien og var bekymret for hvordan dette skulle gå. Han trodde heller ikke at lege var tilkalt etter dødsfallet. Så kom det telefon fra et begravelsesbyrå som var blitt engasjert 4 )Kirkegården nr. 4 - 2012

av avdødes ektefelle. De fortalte at sønnen hadde avbestilt oppdraget, men at han hadde kjøpt kiste av dem. De mente ektefellen var dement, og derfor vanskelig å forholde seg til. De hadde også fått flere telefoner fra bekymrede slektninger og venner som lurte på hvordan det skulle gå når sønnen skulle ordne alt selv.

tter om lag en uke kommer sønnen for å hente avdøde. Han hadde bestilt obduksjon for å få fastslått dødsårsaken. Vi var i tvil om vi skulle utlevere liket og ringte politiet for å be om råd. Politiet hadde ikke mottatt legeattest, og ba oss om å ikke utlevere liket. Sønnen ble svært opprørt over dette. Dagen etter kom to polititjenestemenn som tok bilder av liket, og siden en lege som skrev ut «legeattest om dødsfall». Etter dette ga politiet tillatelse til at liket ble utlevert, og

obduksjon ble foretatt. Etter noen telefonsamtaler med sønnen ble tidspunkt for begravelsen fastsatt. Liket skulle oppbevares på obduksjonsstedet til begravelsesdagen. Begravelsesseremonien skulle foregå utendørs ved graven, og sønnen skulle selv være seremonileder/taler. Dagen før begravelsen var ingen papirer utfylt. Vi ga beskjed om at det ikke ville bli åpnet grav før papirene var undertegnet og i orden. Kvelden før begravelsesdagen ble papirene utfylt, og begravelsen fant sted på avtalt tidspunkt. I ettertid viste det seg at lege hadde blitt tilkalt kort tid etter at vedkommende døde. Sønnen hadde kopi av legeattesten, men nektet å levere den videre til politiet, som han tydeligvis

hadde et anstrengt forhold til. Legevakten hadde også kopi av denne. Nøyaktig en måned etter dødsfallet ble mannen begravet.

bduksjonsstedet mente at kirkegårdsforvaltningen hadde trenert obduksjonen ved å kontakte politiet. Sønnen mener at verken vi eller politiet hadde noen hjemmel for å nekte å utlevere liket. Han sier at han har fått medhold i dette av sivilombudsmannen. Kirkegårdsforvaltningen har ikke sett noen skriftlig dokumentasjon på dette.

«En bondebegravelse». Erik Werenskjolds maleri fra 1885.

Ole Herman Fisknes.

thvert menneske er et eget rettssubjekt som følgelig eier seg selv. Det er ikke så lett å tenke seg at en død person skal kunne eie noe, heller ikke seg selv, men det er enda vanskeligere å skjønne at liket skulle eies av noen annen. En slik eiendomsrett kan ikke oppstå uten videre ved dødsfallet og måtte i tilfelle ha sitt grunnlag i en uttrykkelig lovbestemmelse. Fordi vi ikke har noen regel om dette, har det vært vanlig å si at liket eier seg selv, men uten at det er grunn til å legge særlig mye i dette. Liket kan jo ikke treffe bestemmelser av noe slag, og i levende live er det heller ikke stort personen kan bestemme om seg selv som lik.

Av og til møter gravferdsmyndighetene pårørende som oppfører seg som om de eier liket. De vil ordne alt selv og vil ha seg frabedt enhver innblanding fra myndighetenes side. Da er det viktig at gravferdsmyndighetene og begravelsesbyråene ikke begår samme feil som de pårørende, for heller ikke de eier liket. Lover bestemmer i detalj hva som skal skje når en person dør, og ingen av de involverte har så stor råderett over liket at det kan kalles eiendomsrett. I levende live kan en person søke om tillatelse til askespredning og privat urnegravsted etter § 20 i gravferdsloven (gfl), peke ut den som skal sørge for gravferden etter § 9 og tillate kremasjon etter § 10, men har ellers liten innflytelse på hva som skjer når vedkommende er død. Den person som er utpekt

et er de pårørende som har primærplikten til å melde dødsfall til politi eller skifterett, og det er de som har plikten til å oppbevare den døde fram til gravferden. Det ble vurdert i 1898 da vi fikk loven om likbehandling om det skulle etableres en ordning med likskue eller med likhaller, men det offentlige har verken da eller senere tatt på seg et slikt ansvar for liket. I større og større grad har sykehus, leger og

begravelsesbyråer tatt seg av disse oppgavene, men da på vegne av de pårørende. Det er ikke gravferdsmyndighetenes sak å påse at de pårørende oppfyller sine plikter, heller ikke at de fremsetter begjæring om gravlegging eller kremasjon så tidlig at 10-dagersregelen kan overholdes. Etter straffelovens § 341 kan brudd på pliktene straffes, og dermed er dette en politisak. Her er det imidlertid viktig å merke seg at fristen etter gfl §§ 10 og 12 ikke gjelder når liket for eksempel skal obduseres i samsvar med bestemmelsene i transplantasjonsloven av 1973.

år en person dør på sykehus, gir denne loven sykehuset visse rettigheter, men også her har de pårørende innflytelse på hva som kan skje. Den viktigste oppgaven for gravferdsmyndighetene er å påse at alle vilkår for gravlegging eller kremasjon er oppfylt før grav åpnes, men de har ingen aktiv undersøkelsesplikt. Det er kommunen som har plikt til å sørge for gravferden hvis ingen pårørende gjør det, og kommunen treffer også bestemmelse hvor like nære pårørende er uenige. Etter at gravlegging har skjedd, er gravferdsmyndighetenes fornemste oppgave å våke over gravfreden. Ole Herman Fisknes Kirkegården nr. 4 - 2012

)

Her gir Ole Herman Fisknes oss noen refleksjoner om hvem som eier liket.

til å sørge for gravferden er for eksempel ikke bundet av instrukser avdøde måtte ha gitt. Den eneste måten avdøde kan skaffe seg en viss sikkerhet på, er å testamentere verdier til vedkommende på betingelse av at instruksene blir fulgt. Når avdøde ikke har utpekt noen til å sørge for gravferden, ligger denne retten etter § 9 i gravferdsloven til de pårørende i en bestemt rekkefølge. I det å sørge for gravferden ligger å bestemme hvor og hvordan den skal skje og om begravelsesbyrå skal engasjeres, og den som har retten skal også føres inn i registeret som ansvarlig for frigrav eller som fester av grav. Det er særlig to forhold når det gjelder de pårørendes rettigheter og plikter det er lett å glemme:

Forleng sesongen med

Pflanzfuchs urnebor Et profesjonelt redskap som letter arbeidet med urnehull, planting og gjerdearbeider. Ingen karuselleffekt - dvs. skånsom mot rygg og skuldre – forebygger sykefravær. Ergonomisk utformede Bordiameter 60 – 350 mm. håndtak

Yanmar minigraver:

Gravemaskiner fra 0,8 – 10 tonn. Sammenleggbar! Klappmekanismen kan betjenes uten verktøy Kraftig totaktsmotor

KramerAllrad:

Hjullaster/redskapsbærer til allsidige oppgaver: • Snørydding • Jordskuﬀe • Pallegaﬀel • Feiing • Lasting/lossing • Tilhenger

Pendelopplagret med vibrasjonsdemping Bor med hurtiglås

Vi er også importør av BOKI kirkegårdsgravere. H&H Maskin A/S Årvollskogen 40, 1529 Moss Tel.: 69 26 22 22, mob.: 90 06 29 84 www.hh-maskin.no E-post: tehuuse@hh-maskin.no

P.b. 603, 3412 LIERSTRANDA. Tlf. 32 84 22 10 - Fax 32 84 22 15

Internett: www.matech.as

Stemplingskasse Sandwich Finnes i 3 høyder - 90, 120 eller 140 cm. Innvending lengde 225 cm. Lages også etter ønsket mål.

Se vår hjemmeside for flere typer stemplingsutstyr.

Teletiner for kistegrav Våre teletinere er isolert med steinull i topp og sider. Leveres med termostat. Tineflate 89 x 231 cm 4500 W, 3 fas. CE merket og NEMKO godkjent.

Vi leverer også tiner for urnegrav.

Bentzen As kommer også i 2012 til å satse på å holde flere utstyrsdemostrasjoner forskjellige steder i Norge. Kanskje vårt besøk blir nettopp der dere holder til. Ta kontakt for mere informasjon. Tlf: +47 69 24 49 40 • info@bentzenas.no www.bentzenas.no

6 )Kirkegården nr. 4 - 2012

Vi leverer alt i kirkelys og utstyr til kapell, kirkegården, kjølerom og kistehåndteringsutsyr. Se vårt store utvalg på vår hjemmeside.

Sterk bok om livets slutt Boka «Om døden og sorgen» tar opp vanskelige tema på en sterk, nær og poetisk måte. Et sted i boka står det skrevet: «Ute i naturen møter vi døden daglig. Insekter, dyr og fugler dør. Ja, blomster og trær også. Alt som lever skal og må dø. Døden hører naturen og livet til.» Ja, døden er naturlig. Likevel er døden fremmed for mange. I dag dør de fleste på sykehus eller sykehjem. Stellet av avdøde før begravelsen, tar byråene seg av. Denne boka viser de forskjellige fasettene rundt dødsfall på en fin måte.

Forfatteren er sykehusprest Leif LieBjelland. Han skriver ut fra sine erfaringer ved Stavanger universitets-sykehus. Dette er ikke fantasi. Det er ekte vare.

Forfatter, Leif Lie-Bjelland.

Fotograf, Finn Stokke.

De tankevekkende tekstene kan være nyttig lesing for de som jobber på eller med en kirkegård. Boka gir god bakgrunn for å forstå det de pårørende har vært gjennom før den avdøde skal begraves. Man får innsikt i hvordan folk sørger og hvorfor de sørger på så ulike måter. Slik gir boka bedre forståelse for de pårørende man møter på kirkegården. Sterk Tekstene er sterke. Det er prosa, men

skrevet med en poetisk penn. Hendelsene i boka berører også leseren. Derfor er boka neppe den beste sengelektyren. Tankene går uvilkårlig til de man selv har mistet opp gjennom årene. Og til de man frykter å miste. Personene i boka nevnes ikke med navn. Derfor overskrides ingen private grenser, og deres sorg invaderes ikke av oss utenforstående. Likevel er tekstene nære. Ikke minst i beskrivelsene av barns møte med død og sorg. Den lille gutten som brått mistet sin storebror, og som spør om lov til å legge fotballen sin i senga ved siden av ham, og som deretter får lovnad om at fotballen skal følge med broren i kista, er en av mange historier som får fram klumpen i halsen. Bildene er like sterke. Det er ikke rart, for det er bildene som er grunnlaget for boka. Mannen bak kameralinsa heter Finn Stokke. Han var den første medisinske fotografen på Stavanger Universitetssykehus. Hans jobb bestod blant annet i å fotografere ved operasjonsbordet for å dokumentere skader og operasjoner. Bildene hans ble opprinnelig brukt til en utstilling i Stavanger Kunstforening. Det var etter denne utstillingen at idéen om boka ble til. Finn Stokkes kollega Leif Lie-Bjelland ble bedt om å skrive. Slik ble over 30 år med erfaring samlet i ei bok.

Bildene, med unntak av ei røde rose i etterordet for 22. juli, er i svart-hvitt. Det er riktig. Svart-hvitt gir riktig stemning til ei bok med døden som tema. Farger ville blitt feil. Motivene spenner vidt: fra mora som holder sitt dødfødte barn i armkroken, liket som ligger klar på obduksjonsbenken, svøpet som legges over den eldre kvinnen på likskuet, til vandringen med likkista mot gravplassen på en jærsk kirkegård. Universell Bildene er hentet fra Stavanger og områdene rundt. Men bokas tematikk, med tekst og bilder, er universell. Den vil ikke være fremmed for lesere fra andre steder i landet. Til tross for temaet død og sorg, er dette behandlet på en så vakker og fin måte at boka «Om døden og sorgen» fint passer inn i reolene for kunst og poesi. Boka er å få kjøpt hos lokale bokhandlere i Stavanger og i nettbutikken hos forlaget: http://nettbutikk.impressmedia.no/ Tekst:

KJETIL S. GRØNNESTAD kjetil@svartpaakvitt.no

Kirkegården nr. 4 - 2012

)

Nyttig lesing Boka er delt inn i flere kapitler som hver for seg tar opp og beskriver ulike dødsfall. Fra foreldre som får vite at barnet er dødfødt, sorgen når et barn dør i krybbedød, sjokket ved en ungdoms uventa dødsfall, til bestemors verdige avslutning av livet.

«Om døden og sorgen» er en sterk bok med gode tekster og sterke bilder.

AKTUELT

) Låneopptak i Mo i Rana:

Kommunen garanterer for renter og avdrag – Kommunen garanterer at de betaler renter og avdrag på et lån på to millioner kroner. Dette er et teknisk grep som er gjort, forklarer kirkeverge Idar Johnsen i Mo i Rana. Rana kirkelige fellesråd har fra 2013 fått en kraftig reduksjon på sitt driftsbudsjett. Johnsen har orientert formannskapet om kirkas økonomiske situasjon og hvilke utfordringer som ligger foran. Media, anført av Rana Blad, tok tak i saken, og man har nå kommet fram til en løsning. Klart lovverk – Lovverket er klart når det gjelder kommunens ansvar, fortsetter Johnsen. – De er forpliktet til å holde ei kirke i hver menighet, og sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig med gravplasser i kommunen, sier Johnsen.

kommunen betaler: Rana kommune har gjort et teknisk grep, og garanterer at de betaler renter og avdrag på et lån på to millioner kroner. – Dette er et teknisk grep, for(Foto: Kjetil S. Grønnestad) klarer kirkeverge Idar Johnsen.

– Vi har blitt enige med kommunens administrasjon om en effektivisering av drifta. Her har vi klart å spare om lag tre millioner kroner. Deretter fikk vi melding om at vi ikke fikk penger til investeringer. Disse pengene skulle brukes blant annet til utvidelse av Ytteren kirkegård. Dette var utgifter som ligger innenfor kommunens ansvarsområde. Det var da vi fikk melding om at vi kunne låne penger for å finansiere utvidelse av kirkegårder og vedlikehold, sier kirkevergen. Ifølge Rana Blad har kirka lånt to millioner kroner for å utvide Ytteren kirkegård. I tillegg er det lånt en halv million kroner til ny gravemaskin på kirkegården. Kirka har søkt om tilskudd på to millioner kroner for å klargjøre Mo kirkegård, der blant annet gravminner skal flyttes. – Dette arbeidet har nylig startet, sier Johnsen. Dermed vil Rana kirkelige fellesråd ved utgangen av 2012 sitte med lån på til sammen 5,5 millioner kroner. Og hvordan løses dette? – Kirka kan ikke leve med lån, det har vi ingen 8 )Kirkegården nr. 4 - 2012

mulighet til. Får vi reduserte penger i form av driftstilskudd og samtidig må ta opp lån, da klarer vi ikke å få økonomien til å henge sammen, sier Johnsen. Han viser til at drift av kirkegårder ikke er en kirkelig oppgave, men noe kirka gjør på vegne av samfunnet. Etterslep Johnsen forteller også at de i Mo i Rana har et stort etterslep på vedlikehold av kirkebyggene. – Vi går her på sparebluss med et etterslep på mange millioner kroner. Han nevner noen eksempler: Lekkasje i Røsvoll kirke, gammelt varmeanlegg i Gruben kirke og kirkebygg som skulle vært malt. – Det er viktig at vi får midler til å ta vare på kirkene, de er en viktig del av ranasamfunnet. Vi må slippe å ta opp lån, vi kommer ikke tilbake til normal drift før det skjer, avslutter Idar Johnsen. Tekst:

ALF BERGIN kirkegaarden@kirkegaardskultur.no

Følger laget etter døden

Rana er ikke den eneste kommunen som finansierer sine lovpålagte oppgaver med å la fellesrådene låne penger. Kommunen garanterer for betaling av renter og avdrag. Dermed er det ikke snakk om at kirkelig fellesråd eventuelt en gang i fremtiden er nødt til å overta eventuelle låneforpliktelser. Dette er kun et teknisk grep. De fleste skjønner at kommuner på denne måten kan spare penger. Kirkelig fellesråd står som låntaker, mens kommunen betaler renter og avdrag. Dermed slipper kommunen å gi milliontilskudd til investeringer. Et tenkt eksempel: Et kirkelig fellesråd tar opp et lån på to millioner kroner som skal brukes til utvidelse av kirkegården på grunn av mangel på gravplasser. Ifølge loven er dette kommunens ansvar. Kirkelig fellesråd får kommunal garanti, samt en avtale

om at kommunen betaler renter og avdrag. Med en rente på 4% og en løpetid på ti år, gir dette det første året årlige utgifter på om lag 280.000 kroner. Logisk sett er det naturligvis enklere å innarbeide 280.000 kroner i stramme kommunale budsjett, enn to millioner kroner. Kirkelig fellesråd må imidlertid ha godkjenning for låneopptak fra bispedømmerådet. Dette reguleres av § 16 i Lov om Den norske kirke (kirkeloven).

Krematorium i Mo i Rana i det blå

Kirkevergen har satt spørsmålet om etablering av krematorium i Mo i Rana på dagsordenen. Kommunen har fått tallene på bordet, men har ikke funnet plass til det i langtidsbudsjettet. – Jeg er skuffet over at hele saken er tatt ut av økonomiplanen, vi burde i hvert fall i denne perioden fått tatt de nødvendige utredninger slik at saken hadde tatt kortere tid når den først kommer i budsjettet, sier kirkeverge Idar Johnsen. – Investeringene vil være om lag 35 – 40 millioner kroner, samt årlige driftsutgifter på 1,5 millioner kroner. Vi er nødt til å se på et slikt alternativ,

sett i forhold til utvidelser av allerede eksisterende kirkegårder, sier Johnsen. – Økonomiplanen går til og med 2016. Det betyr da at vi tidligst i 2017 kan begynne med utredning og planlegging. Vi snakker da om et krematorium som tidligst kan stå ferdig omkring 2020-2025. Dette betyr igjen at vi nå må intensivere arbeidet for å planlegge nye utvidelser av våre kirkegårder, avslutter kirkeverge Idar Johnsen.

Side om side med den mektige Veltins Arena kan fansen forhåndsbestille plass på gravlunden, som er formet som en fotballbane med mål i hver ende. Gravlunden skal pyntes med blomster i klubbens hvite og blå farger. Plassreservasjon koster i overkant av 9000 kroner, mens årsprisen fra du gravlegges er på rundt 1000-lappen, ifølge lokalavisa The Kölner Stadt Anzeiger. Fotballklubben har opprettet et eget selskap, Schalke FanFeld, som skal ta vare på gravene. – Det er et tydelig behov blant Schalke-fans å ha en slik plass. Vi vil også tilby gratis plass for de som har dårlig råd, sier sjefen for selskapet, Ender Ulupinar, ifølge The Sun. Flere Schalke-fans, som allerede er døde, vil flyttes til den nye gravlunden av slektninger. Kilde: NRK

Røde varsellapper på gravminner Flere hundre gravfestere har fått røde klistrelapper på gravminnene med beskjed om å kontakte kirkevergens kontor. Det gjelder Tønsberg gamle kirkegård, Søndre Slagen kirkegård samt Vallø og Husø kirkegårder. – Vi har valgt å kommunisere med festerne på denne måten, bekrefter administrasjonsleder Elisabeth Firing ved kirkevergens kontor. De røde varsellappene er satt ut fordi flere festere har tatt seg til rette på utsiden av festeområdet. Blant annet har flere plantet busker på utsiden av plantefeltet. Andre steder er buskene blitt høyere enn gravminnet. – Dessuten er det mange som rammer inn gravstedet med kulesteiner, noe som gjør plenklipping vanskelig, sier Firing. Festerne har også ansvaret for å rette opp skeive gravstøtter. Kilde: Tønsberg Blad

Begraver ukjent hodeskalle En hodeskalle som ble funnet av en bonde på Engeløya i Steigen i Nordland for 14 år siden, er forblitt en gåte. Fylkesarkeologen har gitt opp å finne ut hvem offeret var. Det eneste som er sikkert er at hodeskallen stammer fra tidsrommet 1650-1790. Kjønn og alder er ukjent. – I dette tilfellet er personen gravlagt enten i skjul, det kan være en gammel drapssak, eller så er det noen som ikke er funnet verdig til å ligge på en kirkegård. Det kan være folk som ble henretta, begikk selvdrap eller som ikke var døpt, sier Martinus Hauglid, fylkesarkeolog i Nordland fylkeskommune. Nå skal hodeskallen graves ned på kirkegården ved Steigen kirke, som ligger en liten kilometer nord for der den ble funnet. Det skjer uten noen form for seremoni. Kilde: NRK

Kirkegården nr. 4 - 2012

)

Kommunen sparer penger ved å låne penger

For noen er fotballen livet. Derfor vil Bundesligaklubben Schalke 04 i desember åpne egen gravlund for sine tilhengere, skriver Associated Press.

- 8 standardstørrelser, 40x30 - 100x30 og 60x40 - Flott resultat med alle sesongplanter - Vi hjelper gjerne til med beregning av livssykluskostnader og alle kostnadene knyttet til stellet, og hele veien frem mot et optimalt og forutsigbart gravstell

Svar innen 17. oktober

Plantekassen til høyre er pulverlakkert grønn, og er i daglig bruk på Skogskirkegården i Karlsskoga. Hvor gammel er den?? Tipp svaret og send en epost merket “Alder Emperi Orginal” og vær med i trekningen av en Emperi Balkongkasse i pulverlakkert aluminium. www.emperi.no

post@emperi.no

selvvannende plantekasser i aluminium 25 års bruksgaranti på Emperi Orginal 10 )Kirkegården nr. 4 - 2012

-- Tlf: 333 70700

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Ved å abonnere på FAGUS Rådgivning får du direkte tilgang til våre fremste forskere og fagfolk på utemiljø. De hjelper deg å løse konkrete og praktiske utfordringer i ditt daglige arbeid. Rådgivningstjenesten er enkel og du kan bruke tjenesten så ofte du vil. Les mer på www.fagus.no.

Fra FAGUS Spørsmålsbank Spørsmål: Slitasje på gressplen - har dere kjennskap til tåleevne på gress? Erfaringer om hvor mye gress som skal til for et visst antall brukere? Er det noen som har gjort nærmere undersøkelser på gress i forhold til bruk? Og tiltak/ valg av gresstype/utforming av kanter i forhold til slitasje. Vi har denne diskusjonen nå i forhold til en sentrumsnær badestrand/ badeanleggspark og til et skole/boligområde. Begge prosjektene er begrensede arealer i forhold til antall brukere. Svar: Jeg kjenner ikke undersøkelser knyttet til park, men vi har golfbaner i Norge der 30 000 personer tråkker rundt på en green som er 600 m2 stor og det går bra. Men en green er jo fra grunnen bygget opp for å tåle slitasje. Det er forskjell på gressarter. Med de klippehøydene vi snakker om her, vil Poa pratensis - engrapp og Lolium perenne - raigress være de beste. De er svært forskjellige. Engrapp er vintersterk, har underjordiske stengelutløpere og spirer svært sakte fra frø. Raigress overvintrer dårlig, er tuedannende og spirer raskt. Som du ser fører dette til to helt forskjellige strategier om vi skal lage en sterk plen av disse to artene. Men begge artene krever forholdsvis god jord med fuktighet og næring for å trives. Det kan være en utfordring i et strandareal. En annen viktig faktor når det gjelder slitasje, er lystilgang. Gress i skygge blir aldri sterkt. Gress som skal tåle slitasje må også stelles godt. Det betyr ikke bare gjødsling og vanning, men også dressing med sand og lufting. Antakelig er det begrenset med vedlikeholdsmuligheter i dine prosjekter. Utforming slik at alle naturlige stier blir steinbelagt blir viktig, og at inn- og utgang til plenarealet naturlig skjer over brede partier. Jeg ville valgt ut de mest slitasjeutsatte plenområdene og etablert gresset her i jord som bevarer luftfylte porer selv

med tråkk. Det er i praksis grovsand med opp til 2-3 vekt% god kompost. Etablering av engrapp må gjøres med ferdigplen. Såing går for seint. For å unngå at det slites hull i gresset (som det er umulig å reetablere) ville jeg laget er vedlikeholdsprogram som inkluderte årlig resåing med raigress og dressing med grovsand to ganger i sesongen i de mest slitasjeutsatte områdene. Det er mange andre forhold som kan spille inn i vurderingen. Hvis dette er på lett jord med stor fare for uttørking, vil rødsvingel være det beste alternativet selv om denne arten ikke er mest slitasjetolerant. I skygge har sølvbunke vist seg god. Kanskje er det lurt å satse på en litt allsidig blanding av arter for å sikre det mangfoldet av voksevilkår som antakelig er i et slikt område. Men til slutt. Det er ikke uten grunn at vi ellers i Europa ikke får tråkke på plenene. Det er en grense for hvor mange bein gresset tåler. Besvart av FAGUS-rådgiver Agnar Kvalbein

Jord til skogskirkegård

Spørsmål: Vi har tegnet en kirkegårdsutvidelse til en skogskirkegård. Her skal vi etablere en skogbunn under eksisterende løvtrær. Blant annet skal vi plante Matteuccia struthiopteris - strutseving i tillegg til at vi skal legge ut rhizomer av Anemone nemorosa - hvitveis. Vi har derfor fått anbefalt en moldrik skogsjord for at dette skal få den beste etableringen. Har du en oppskrift på hvordan vi skal beskrive riktig jordtype? Har dessverre ikke egnet skogsjord i anlegget.

og Hanekleiva i Sande. Det kan være lurt å ta kontakt med nærmeste pukkverk i forhold til denne kirkegården for å klarlegge om de har liggende slike masser. Så får en eventuelt gjennomføre analyse av massene for å klarlegge om de egner seg til formålet.

Besvart av FAGUS-rådgiver Trond Knapp Haraldsen

Dårlig vekst

Spørsmål: Vi har plantet Pachysandra terminalis - vinterglans i flere anlegg de siste årene og ser nå at det er med varierende hell. Plantene er bleike og i dårlig vekst. Hva kan være årsaken? Svar: Pachysandra terminalis er næringskrevende og krever at vi følger opp med årlig nitrogengjødsling. Den foretrekker også halvskygge eller skygge og noe fuktig jord. Gulgrønne blad og dårlig vekst kan være tegn på næringsmangel/nitrogenmangel eller for høy pH. Sterk soleksponering kan også gi slike symptomer. Det er ikke uvanlig å se disse symptomene på vinterglans i anlegg. Det er nok lurt å ta en jordprøve for å sjekke pH og næringsstatus i jorda. I E. Hansen (1997) “Prydbusker og trær” anbefales det å bruke gjødsel som ikke hever pH i jorda (dersom pH er høy). Han anbefaler f.eks. 50 g klorfri fullgjødsel og 50 g ammoniumsulfat eller Urea per kvadratmeter. Besvart av FAGUS-rådgiver Eva Vike

Svar: Dette var ikke en helt enkel oppgave. Den typen skogsjord som trengs er Ah-sjikt fra skog med brunjordsprofil. Det er ikke akkurat vanlig salgsvare. En del pukkverk har slike masser som de får når de fjerner jordlaget og bryter fjell som knuses. Slik jord har jeg jobbet med bl.a. på Steinskogen i Bærum

Kirkegården nr. 4 - 2012

)

Slitasje på gressplen

DEN DIGITALE GRAVPLASS

3D-prosjektering:

– Mye bedre kontroll

) – Med prosjektering i tre dimensjoner (3D) får vi en mye bedre kostnadskontroll på hele prosjektet. Spesielt hvis det er nødvendig å skifte ut massene, slik det blir gjort ved utvidelsen av Skedsmo kirkegård, sier landskapsarkitekt Ingrid Klingberg ved Grindaker i Oslo. 3D: Ingrid Klingberg og Heikki Granroth viser her en tredimensjonal tegning av en gravplass.

Ingrid arbeider mye med prosjektering av gravplasser og utvidelser over det ganske land. – Vår prosjektering kan enkelt overføres til entreprenøren. Vi kan på denne måten holde svært god kontroll på mengdene av masse som må tilføres prosjektet. Dermed får vi også svært god kontroll på kostnadene, sier hun. Å gjøre prosjekteringen i 3D er litt mer ressurskrevende enn ved vanlig tradisjonell prosjektering. Men, mulighetene blir så mange flere. – Dermed blir også resultatet av arbeidet mye bedre, fortsetter hun. – Jeg tror det blir mer og mer vanlig å gjøre dette i 3D, sier hun. Grindaker er i førersetet med terrengmodellering og massekontroll ved hjelp av 3D. 12 )Kirkegården nr. 4 - 2012

– Dette innfører også entreprenørene etter hvert, og det er nok et tidsspørsmål før det blir et krav fra byggherrene, mener Klingberg. Ved å bruke en slik metode får man også skapt forståelse for hvordan anlegget blir. – Dette gir oss uendelige muligheter. Jeg undres litt over at det ikke er tatt i bruk mer i forbindelse med utbygging og utvidelser av gravplasser. Teknologien har kommet veldig langt, sier hun og viser tredimensjonale tegninger fra Dale i Fjaler der vi på skjermen kan spasere inn på kirkegården og se hvordan resultatet kan bli. Fastmerker Selv om hele utvidelsen av

kirkegården på Skedsmo er koordinatsatt, vil fortsatt fastmerkene være der. Litt paradoksalt er det at det nå vil bli ett fastmerke for hver grav ettersom gravfeltene på Skedsmo er buede. Dermed blir utfordringen større for graverne, men det er altså løst ved å sette fastmerker som er sentrert på hver grav. – Dette blir gjort mye på grunn av at GPS fremdeles ikke er helt vanlig å bruke på kirkegårdene. I fremtiden ser jeg for meg at dette kan løses på en mye enklere måte, avslutter Ingrid Klingberg. Tekst og foto:

ALF BERGIN kirkegaarden@kirkegaardskultur.no

perspektiv: Dette perspektivet er laget av en 3D-modell for Dale kirkegård. Det er laget av Julie Aas Rye hos Grindaker.

GPS på gravplassen: – Svært godt redskap plantegning skedsmo: Plantegningen for Skedsmo kirkegård. Spennende former med blant annet buede gravfelt.

entreprenøren: Askim Entreprenør bruker GPS og har investert i utstyr og kursing for sine ansatte. – Arbeidsdagen blir enklere for Ole Kristen Homstvedt og de andre, sier Jan Petter Hagen (bak).

;

Kirkegården nr. 4 - 2012

)

utsnitt: På dette utsnittet blir de buede gravfeltene tydelige. De skaper noe nytt på kirkegården.

Utviklingen av den digitale gravplass er i full gang. – Utvidelsen av kirkegården på Skedsmo utenfor Oslo blir tegnsatt med koordinater for GPS-navigering, forteller landskapsarkitekt Ingrid Klingberg ved Grindaker i Oslo.

enklere: Arbeidet blir enklere med GPS, sier Jan Petter Hagen.

Ole Kristen Homstvedt i Askim Entreprenør får dermed en mye enklere oppgave når han kan følge med på skjermen og justere hvor mye masse som skal fylles på. Avvikene med denne metoden er så små at de ikke er verdt å nevne. Ungdommen synes han har det utmerket i gravemaskinen. Han var, under vårt besøk, i full gang med å fylle pukk og stein på den nye veien gjennom kirkegården.

Jobben blir en lek når ny teknologi tas i bruk. – Dette gjør jobben mye enklere, sier Ole Kristen og viser på skjermen hva som skjer når han beveger skuffen opp og ned. – Maskinen har innbygde sensorer, og bak her sitter navigeringsenheten som tar i mot signalene, forteller han og peker. Med stødig hånd opererer han maskinen. Han ser store fordeler ved å bruke

Grasshopper midt- og frontmontertemaskiner med bensin eller dieselmotorer. 105 – 183 cm klippebredde. Grasshopper 721 DT 22hk Kubota diesel.

Grasshopper 124/ 24hk Briggs&Stratton bensin.

Wright lager robuste, lønnsomme og kompakte maskiner fra 90 – 132 cm klippebredde.

Green-Flame 650E

Effektiv bekjempelse av ugresset med Green Flame.Dette er den mest solgte modellen i Danmark. Den er lettkjørt og karakteristisk ved at gassflasken benyttes som kontravekt med balansepunkt over hjulene.

www.pkm.no

Postboks 4086, Gulskogen, 3005 Drammen • Tel.: 32 89 66 66 • salg@pkm.no

14 )Kirkegården nr. 4 - 2012

GPS i sitt arbeid. – Alternativet er å måle høydene manuelt, det er både tidkrevende og vil nok føre til større avvik enn det vi har her. Det er arbeidsleder Jan Petter Hagen i Askim Entreprenør helt enig i. De har det totale entreprenøransvaret i forbindelse med utvidelsen av kirkegården. – Vi har fått ferdige datafiler der høyde og bredde både vertikalt og horisontalt er koordinatsatt. Deretter har vår landmåleravdeling bearbeidet disse dataene som overføres til gravemaskinen på stedet. Så kan Ole Kristen ta fram fila på skjermen og starte arbeidet som dermed kan gjøres svært nøyaktig, sier Hagen. Akkurat ved denne utvidelsen har det nok vært andre utfordringer som har påvirket arbeidet. Hagen nevner ting som eksisterende biltrafikk og skoleelever. – Vi har hele tiden vært nødt til å finne løsninger, for alt skal jo fungere selv om vi arbeider med utvidelsen, sier han. De startet arbeidet i mai og utvidelsen skal være klar

til 1. juli 2013. – Da er det tatt høyde for eventuelle utsettelser på grunn av vinter som kan påvirke arbeidsforholdene. Så langt går alt etter planen, sier Hagen. Store investeringer Å gå over til GPS-navigering har medført store investeringer for entreprenøren. Å sette inn dette navigeringssystemet koster om lag 300.000 kroner. Da er det inkludert kursing av operatøren. – Dette gjør imidlertid arbeidet mye enklere, så det er vel anvendte penger. Askim Entreprenør har tidligere hatt entreprisen på Tomter kirkegård i Indre Østfold. Også da i samarbeid med Grindaker. – Etter hvert har vi fått bedre og bedre tak på denne formen for utbygginger, synes Hagen. – Det er en spennende og interessant nisje, avslutter han. Tekst og foto:

ALF BERGIN kirkegaarden@kirkegaardskultur.no

)

PROFILEN

Ny gravplassrådgiver

Åse Skrøvset:

– Forståelse og respekt for andre kulturer og religioner.

;

«Jeg og broren min var minst, så vi måtte ligge oppå bagasjen bak i en Renault stasjonsvogn. Jeg husker godt de lange sommerferiene. Vi slo opp husteltet over alt der det måtte passe. Den gangen hadde vi tid til alt. » Åse Skrøvseth

Første konkrete oppgave for Åse Skrøvset, var å overta arkivet etter kirkegårdskonsulenten. – Det var en anselig mengde, avslører hun. – Jeg er jo fortsatt i etablererfasen, jeg startet i jobben for to måneder siden. Ikke som ny «kirkegårdskonsulent», påpeker hun. – Ettersom den nye betegnelsen gravplass ble tatt i bruk fra årsskiftet, er det helt naturlig at jeg kaller meg gravplassrådgiver. Mange vil nok sikkert slite litt med det. Når en institusjon overlater roret til nye krefter, og det attpåtil fører til en navneendring, da vil det nok bli en overgang som er uvant for de fleste. – Dessuten, fortsetter hun. – Ingen i landet kan fylle den rollen Helge Klingberg hadde, sier hun ettertenksomt. – Men, det vil bli spennende!

utfordringer: To måneder har gått siden Åse Skrøvset tok fatt på jobben. Hun ser fram til nye utfordringer der gravplassen står i sentrum for hennes arbeidsdager.

16 )Kirkegården nr. 4 - 2012

Åse Skrøvset er 43 år gammel, opprinnelig fra SørTrøndelag. – Jeg vokste opp på Melhus, men som liten ble det mye farting. Spesielt langs Mørekysten og på Helgeland. Mine besteforeldre bodde der. Med slekt spredt over hele landet, kan hun se tilbake

på mang en ferietur sammen med mor, far og tre søsken. – Jeg og broren min var minst, så vi måtte ligge oppå bagasjen bak i en Renault stasjonsvogn. Jeg husker godt de lange sommerferiene. Vi slo opp hustelteltet over alt der det måtte passe. Den gangen hadde vi tid til alt, forteller hun. Landskapsarkitekt Årene gikk, og ved en ren tilfeldighet ble det utdanning på Ås. – En eldre bror av meg tipset om studiet der. Studiet er allsidig og består av formgivning, samfunnsfag og en grøntfaglig del. For meg virket dette spennende. Den gang bestod utdanningen av både en teoretisk del og praktisk arbeid, noe som passet meg. Vi måtte også gjennomføre et forkurs på gartnerskolen i Lier. Dermed fikk jeg også skolering innenfor anleggsgartnerfarget. Året etter var jeg klar for studielivet på Ås. – Det ble ikke til at jeg gjennomførte hele utdanningen i ett. Midt inni ble jeg vel litt lei, slik som mange andre. Derfor startet jeg på et grunnkurs i sosialantropologi. Utferdstrangen var medfødt, så

da ble det i en periode arbeid og reising. I ettertid er jeg glad for de valgene jeg gjorde, sier hun. Etter å ha fullført studiet på Ås var hun i 1994 klar for en yrkeskarriere som landskapsarkitekt. Deretter har det gått slag i slag. Første stopp var Vegvesenet i Drammen. – Der ble jeg i et halvt år, før jeg fikk jobb i Hindhamar. Der ble jeg i 13 år, fordelt på to perioder. I fire år arbeidet Åse som arealplanlegger i Lier kommune. – Jeg hadde det godt hos Hindhamar, det var en fin tid. Passe stort firma. Jeg fikk god erfaring med regulering, detaljprosjektering og byggeoppfølging. Det vil jeg ha stor nytte av i tiden som kommer som gravplassrådgiver, sier hun. Forståelse og respekt Åse har en leveregel som hun er svært opptatt av. Forståelse og respekt. – Jeg ønsker at alle skal behandles likeverdig, uavhengig av livssyn eller etnisk tilhørighet. Som kjent ble gravferdsloven nylig revidert, og blant annet bedre tilpasset minoriteter, sier hun. Man kan vel si at det var midt i blinken for Åse. – Jeg er opptatt av dette, og for meg er det et viktig utgangspunkt, sier hun.

cuba: Gravplass i Cuba, som Åse besøkte under en studietur i regi av Norsk Landskapsarkitektforening (NLA).

Som ny gravplassrådgiver er det mye nytt å sette seg inn i. Hun regner med at det etter hvert vil bli en del reisevirksomhet. – Det vil være nyttig å komme ut og se hvilke problemer og utfordringer man står ovenfor på norske gravplasser. I starten vil det imidlertid bli noen måneder der innfallsmetoden vil styre. Det er en del administrativt som må gjøres, og jeg er nødt til å skape kontakt med bispedømmerådene. Jeg skal jo fungere som rådgiver også for dem. I den grad det blir tid, vil det nok også bli behov for rådgivning overfor kirkelige fellesråd og kirkeverger. Men, det må komme etter hvert, sier hun.

– Jeg er også innstilt på å videreføre Helges entusiasme når det gjelder kunnskap og deltakelse ved forskjellige kurs i regi av

japan: Åse har også vært på en gravplass i Japan. Ved siden av gravene er det satt opp mange forskjellige «pinner». Disse gjenspeiler bønner for dem som er gravlagt.

Kirkegårdsforeningen. Det eksisterer et stort behov for økt kompetanse også for dem som drifter gravplassene. I tillegg er jeg spurt om å ha noen forelesninger på Ås. Det skal heldigvis ikke skje før til våren. Jeg går jo inn i en sammensatt stilling med mange spennende oppgaver, sier hun. Aller først vil hun sette

seg inn i saker og ting, så blir det å ta fatt i formidlingsbiten litt seinere. En idé hun har syslet med er å sette sammen et fagråd som hun kan bruke som en ressurs. – Jeg ser for meg tre–fire personer, eksempelvis fordelt på en gravplassarbeider,

;

Kirkegården nr. 4 - 2012

)

Digitale hjelpemidler Det finnes i dag mange og gode digitale hjelpemidler hun kan dra god nytte av i nyjobben. Mye kan løses fra hjemmekontoret i Drammen, eller fra bispedømmekontoret i Tønsberg der hun har sin administrative tilhørighet.

gravplassen. – Jeg liker å spasere rundt på gravplasser og lese på gravminner. Det var mer interessant før, da det ofte var lange og beskrivende tekster, sier hun. Et sterkt minne hun har når det gjelder gravplasser er fra barndommens tid. – Vi var på sommerferie, det skjedde i Velfjorden på Helgelandskysten. Langs vegen var det en gravlund, en gammel treport, og det var brukt hønsenetting som et slags gjerde. Innenfor fantes det en gammel Moelvenbrakke med et trekors som fungerte som gleder seg: Åse Skrøvset ser fram til å komme skikkelig i gang i arbeidet gravkapell. Gressbakken (Foto: Kjetil S. Grønnestad) som ny rådgiver for gravplassaker. var ikke slått. Vi kunne se enkelte gravminner stikke kirkeverge og landskapsarkitekt. Ved behov opp over gresset. Landskapet og rommet ble kan vi så dra på befaring i forbindelse med på denne måten overveldende, selv om det enkeltsaker. Det har vist seg at man får et var på enkleste måte. En flott opplevelse fra litt annet perspektiv når man møter folk på barndommen, erindrer den nye rådgiveren. stedet, og er flere som kan delta og som har forskjellig ståsted. Tidene har endret seg. Inntoget av sosiale medier har også gjort seg gjeldende på Likt seg på gravplassen gravplassen. Åse er usikker, men også fascinert Åse Skrøvset har bestandig likt seg på

18 )Kirkegården nr. 4 - 2012

over denne utviklingen. – Dette blir veldig individuelt. Noen dyrker sorgen, fyller på ved behov. For enkelte kan det være godt å ha denne formen å ty til. Jeg blir likevel litt skeptisk til hvordan man skal sette grensene. Hva er det formålstjenlig å ha tilgang på via nettet? Et annet aspekt er om avdøde selv hadde ønske om de løsningene som er tilgjengelige i dag? Det er ikke bare innenfor de sosiale medier Åse ser trendene påvirke gravplassene. – Navnede minnelunder har for eksempel tatt av, og jeg ser ikke bort fra at dette vil bli et tilbud som de fleste gravplasser om ikke så lenge vil tilby. Det ser ikke ut til at folks flyttetrang vil endre seg i de nærmeste årene, da vil vi nok også se at det vokser fram nye navnede minnelunder rundt omkring i landet, avslutter vår nye gravplassrådgiver, Åse Skrøvset. Tekst og foto:

ALF BERGIN kirkegaarden@kirkegaardskultur.no

Hvem skal vi be?

Styrets hjørne

Gravferdslovens § 23 pålegger forvaltningene å innby til et årlig møte med stedets tros- og livssynssamfunn. Mange har stilt spørsmål til de formelle kravene til disse møtene.

Mange vil oppleve å ha innbyggere med tilknytning til trossamfunn med adresse i andre kommuner. Ved å arrangere møter sammen med naboforvaltninger kan man bedre fange opp det helhetlige behovet som følger tilhørighet til trossamfunn på tvers av kommunegrensene. I praksis vil forholdene variere så mye rundt om i landet at det er vanskelig å se for seg en bestemt måte å løse dette på. Felles kontaktmøter gir forvaltningene en mulighet til å få kontakt med miljøer en kanskje ellers ikke ville nådd

ut til. Felles møtepunkt synliggjør også at man har felles interesser på tvers av religions- og kulturskiller. Det er positivt at gravferds-spørsmål løftes inn i nye sammenhenger og at nye grupper engasjerer seg sammen. Dette kan gi sektoren økt synlighet som en viktig offentlig tjenesteyter.

«Det er positivt at gravferdsspørsmål løftes inn i nye sammenhenger og at nye grupper engasjerer seg sammen. Dette kan gi sektoren økt synlighet som en viktig offentlig tjenesteyter.»

Hans Jakob Nes

Utsette gravplassavgjerd Trass i at gravplassen er full, kan det ta to år før kommunestyret kan ta stilling til kor den nye gravplassen i Dale, i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane, skal ligge. Med knappast mogleg fleirtal vedtok kommunestyret å utsetje lokaliseringssaka slik at den kan bli del av ny reguleringsplan for Dale sentrum. – Eg kan ikkje forstå at det kan finnast nokon betre måte å bruke Øyra på enn som kyrkjegard, seier Kjetil Felde (Sp).

samme standard: – Det er avgjørende at gravplassektoren følger de samme standarder og holder samme kvalitetsnivå som kommune og stat forøvrig, sier lederen av Kirkegårdsforeningen, Hans Jakob Nes.

Når dette leses har kirkevergene i Østfold arrangert et felles møte for hele fylket. Dette ble en god anledning til å bli kjent med helheten og hvordan kontakten mellom forvaltninger og tros- og livssynssamfunnene kan ivaretas i fremtiden. At man velger å ha et fellesmøte innenfor en region en gang vil ikke si at man må fortsette med en slik modell. Dette blir et spørsmål om hensiktsmessighet. Det å utvikle gravplasser som kan møte hele lokalbefolkningens behov krever god dialog over tid. Hvordan denne dialogen skal ivaretas best mulig vil også kunne variere over tid.

Ser vi tilbake på de 10-15 siste årene har gravferdssektoren spilt en viktig rolle i utviklingen av et flerkulturelt Norge – i dialog med forvaltning av en verdifull kulturarv. Den nye gravferdsloven styrker etter vårt skjønn forvaltningenes mandat i dette arbeidet. Vi skal ikke stikke under en stol at gjennomføringen av disse møtene kan by på utfordringer. Men her vil det bli viktig å lære av de gode grepene andre har gjort og utnytte rommet paragrafen gir for å finne frem til gode løsninger som passer det enkelte lokalmiljø. Hans Jakob Nes

Grisekjøring i Gjøvik – Det som står ledig er plassar som er tinga av gjenlevande pårørande. Dersom andre går bort må vi basere oss på gjenbruk, altså plassar som blir sletta, seier Terje Halsnes (KrF) som også er leier i soknerådet. – Med det set vi strek for debatten om kyrkjegarden for denne gong. Men garantert ikkje for alltid, sa ordførar Arve Helle då avrøystinga var klar. Kilde: Firda

– Jeg så det da jeg var ute for å sette lys på ei grav i kveld. Det er stygge hjulspor på et stort område. Det var skikkelig utrivelig. Rett og slett respektløst å drive på slik på en kirkegård, sier en anonym innringer til avisa Oppland Arbeiderblad.

sladdene gikk gjennom snødekket og ned til graset.

Det er antakelig noen som har kjørt med en ATV (en firehjuling) på kirkegården ved Vardal kirke i Gjøvik. Politiet sendte en patrulje til stedet og konstaterte at et ganske stort areal var oppkjørt med kraftige hjulspor der

– Noen har hatt det moro på feil sted, konkluderte politiet på stedet.

Det var vel og merke ikke hjulspor over gravsteder. Kjøringen hadde foregått på et areal som ikke var i bruk, men likevel innenfor kirkegårdsgjerdet.

Kilde: Oppland Arbeiderblad

Kirkegården nr. 4 - 2012

)

Hvem skal innbys, og hvorfor? Skal vi ha et felles møte for nabokommunene? En kontakt til kommunen som formidler tilskuddene gir svaret på hvilke samfunn som har adressen i kommunen. Denne oversikten er et godt utgangspunkt.

Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder -en miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess som frigjør areal

Komplett leverandør til krematoriet

I en årrekke har vi arbeidet med å utvikle kvalitet i alle prosesser for å håndtere og bryte ned organisk materiale. Vi har innledet diskusjoner med utenlandske interesser om bruk av metoden for å løse problemet med adipocere i leirholdig jord. Det er lagt vekt på et nært samarbeide med norske myndigheter og forskningsmiljøer for å utvikle nye metoder og ny teknologi. Rehabiliteringen av gravlunder og kirkegårder er skånsom og setter ikke nevneverdige spor etter seg. Vi har høye krav til sikkerhet, både til vårt arbeidsmiljø og for omgivelsene, samt at vi har et lavt støynivå. Dette gjør metoden fordelaktig for kommuner rundt om i landet som ønsker å gjenbruke sine kirkegårder og gravlunder. Metoden er nå patentert i en rekke europeiske land.

En ny generasjon krematorieovner og service er resultatet når Sörby Järn & Metall AB og Tekmyr OY har etablert selskapet Crematec AB. Vi tilbyr totalentrepriser med nye krematorieovner samt service og vedlikehold over hele Skandinavia. Crematec har tatt over konkursboet etter Tabo Incinerator AB.

Vi muliggjør gjenbruk

Kontakt oss for mer informasjon Telefon: 99 51 01 10 post@nomias.no www.nomias.no

Crematec AB, Sigurdsgatan 18, SE-721 30 Västerås, Sverige Tel.: +46 10 810 46 10, E-post: info@crematec.se www.crematec.se

Spør oss om pris og egen brosjyre! Vi er eneforhandler i Norge ! Master 510R Termisk ugrasbekjemping

NYHET i Norge !

Miljøvennlig ugrasbekjemping Kjeramisk element, varmes opp til 1000oC i løpet av 3 minutter. Arbeidskapasitet Master 510R: 500 m2/time

Junior Eco Håndholdt modell

InfraWeeder må ikke sammenlignes med modeller som har åpen flamme, fordi InfraWeeder er mer effektiv, sikrere, raskere og rimeligere i bruk. Alle norske kunder som har kjøpt Infraweeder er svært godt fornøyd, og referanser oppgis på forespørsel.

Telefon 815 20 100 www.log.no 20 )Kirkegården nr. 4 - 2012

Arild Sørlie Mob. 91 88 31 35 arild.sorlie@log.no

Allehelgensdag, som i Spania heter «Día de Todos los Santos», er en offentlig fridag. I stedet for å jobbe, bruker derfor mange spanjoler 1. november til å besøke kirkegårdene og minnes sine døde. Den vakre og spesielle kirkegården i landsbyen Casabermeja utenfor Malaga, er et godt eksempel på det.

; Kirkegården nr. 4 - 2012

)

Allehelgensdag Día de Todos los Santos

PARKERINGSPLASS: På Día de Todos los Santos var det ikke lett å finne parkeringsplass ved kirkegårdsmuren.

Allehelgensdag på spansk

andsbyen Casabermeja skiller seg ikke ut på noen måte. Kirkegården derimot, er noe helt for seg selv. Denne allehelgensdagen er det stappfullt på parkeringsplassen utenfor kirkegårdsmuren. Inne er det rent og pent. De steinlagte smugene er så godt som kjemisk renset for løv og skitt. De hvitkalka gravkamrene og veggene er så rene at selv med et lett skydekke må man bruke solbriller for ikke å blendes.

22 )Kirkegården nr. 4 - 2012

Kirkegården er fylt med folk. De er her for å dekorere sine gravsteder med blomsterbuketter og tente lys. Flere har også med vaskebøtte og fille for å rengjøre glassmontre og gravminner. Hele familien er med. Fra gamlemor til lillegutt. Det er god stemning. Hverken trist eller sørgelig. Mange er her for å slå av en prat med naboer og gamle kjente. Landsby for de døde – Dere kan godt ta bilder,

så lenge dere viser respekt. Landsbybeboerne er stolte av kirkegården sin, og av at folk kommer hit for å se den, forteller reiselederen som har tatt oss med fra Malaga. Kirkegården i Casabermeja ble i 1980 erklært som et spansk monument av historiskkunstnerisk verdi. Den er bygget opp som en landsby i seg selv med smug og torg. Gravmonumentene, både felles kolumbarier for folk flest, og

større panteoner for de med litt mer penger, er husene i denne landsbyen. – Men dette er ikke hus for de levende. Det er hus for de døde, sier reiselederen og smiler av sin egen spøk. Flere av gravmonumentene bærer inskripsjonen «Propiedad», som betyr «Eiendom». Skikken med privat eiendomsrett er tatt med inn i de dødes landsby.

Gammel skikk I dag bruker vi allehelgensdag til å minnes våre døde ved å besøke kirkegården, slik som landsbybeboerne i Casabermeja gjør. Slik har det ikke alltid vært. Dette var opprinnelig en dag for å minnes alle helgener og martyrer. Skikken skal ha oppstått på 600-tallet i den katolske kirke. Det var pave Gregor 4. som på 800-tallet la denne dagen til 1. november.

Vi markerer ikke lenger allehelgensdag 1. november. Det skyldes at DanmarkNorge avskaffet allehelgensdag som helligdag ved festdagsreduksjonen i 1770. Markeringen ble i stedet flyttet til første søndag i november. Lett å besøke Mange nordmenn reiser til Costa del Sol, enten som turister eller fordi de har hus i denne delen av Spania. Kirkegårdsinteresserte

SOSIALT: Kirkegården er fylt med folk som steller sine gravsteder på Día de Todos los Santos.Tid til en prat er det også.

kan godt legge en dagstur til den spesielle kirkegården i Casabermeja. Dette monumentet, som er bygget opp som en hvit andalusisk landsby, er et fascinerende syn. Kirkegården er lett å nå med bil. Den ligger like ved motorveien A-45 som går fra Malaga til Cordoba. Reisetida fra Malaga er omtrent en halv time. Kirkegården er godt synlig siden kirkegårdsmuren troner på en

liten høyde like ved motorveien. Avkjørselen til høyre er knapt et minutt unna. Etter å ha tatt av fra A-45, kjører du under motorveien og er straks i Casabermeja.

Tekst og foto:

KJETIL S. GRØNNESTAD kjetil@svartpaakvitt.no

Kirkegården nr. 4 - 2012

)

ENKELT: Less is more, heter det på engelsk. Av og til er det helt riktig.

Bli kjent på våre nettsider

På våre nettsider finner du mye og nyttig informasjon. Kom gjerne med innspill om det er noe du savner eller som kunne vært gjort annerledes. Kirkegårdsforeningen ønsker at du skal finne den nyttige og relevante informasjonen om kirkegårdskultur på vårt nettsted: www.kirkegaardskultur.no.

kemeldinger slik at vi kan gjøre sidene så gode som 1 2 3 mulig. Er det noe du savner, Kommune Døde bosatt Kremerte hører vi gjerne ifra deg. Enten kommunen i alt via e-post: post@kirkegaardskultur.no,

Halden 314 Sarpsborg 518 Vår oppfordring er klar – bruk Telefon: 35 99 45 74. Bærum 846 sidene og kom gjerne med Skedsmo 312 konstruktive og kritiske tilbaOslo 4308 Kongsvinger 206 Gjøvik 295 Drammen 547 LOVVERKET: Ringerike 294 På våre nettsider Horten*finner du mye nyttig informasjon. Tønsberg* Blant annet er det Sandefjord* linker til lovverk for Vestfoldforvaltning og drift Skien av gravplasser.495 Tinn 67 Arendal 371 Kristiansand 655 Stavanger 892 SIVILARKITEKT MNAL NPA ESPEN ESKELAND I SAMARBEID MED INGENIØR OG ARKITEKT SAR JENS BREDAL-HANSEN, STOCKHOLM Bergen 2031 Odda 105 Kristiansund 197 Utredning, prosjektering og kontrahering av kremasjonsanlegg og krematorier Ålesund 325 • utvikling av eksisterende krematorier og etablering av nye anlegg Trondheim 1245 • tekniske løsninger av ovner, renseanlegg og periferutstyr, anleggs- og driftsøkonomi • verdige og hensiktsmessige rammer for driftspersonalet og for pårørende Steinkjer 210 • tilrettelegging av det indre og ytre arbeidsmiljøet, bårehåndtering og logistikk Bodø 321 • rådgivning og saksbehandling i forhold til myndighetskrav GJØVIK KREMATORIUM 2010 184 Narvik Harstad Espen Eskeland, Bogstadveien 7a2 0355 Oslo, tlf 22 60 78 78, espen.eskeland@arkitekteneas.no, www.arkitekteneas.no201

KREMATORIETEKNIKK

24 )Kirkegården nr. 4 - 2012

Hele landet

41500

102 1058 974 531 3976 179 1054 1003 256 111 114 192 249 171 97 166 268 457 1326 219 200 270 1053 178 128 300 32

14664

* Krematoriet har ikke vært i drift hele året.

K til kom

HORNET Ja, de penga... Mange sliter med dårlig økonomi. Det gjelder ikke minst en rekke norske kommuner og ved dominoeffekten går det også ut over kirkegårdsforvaltningene. Derfor er det en del forvaltninger som ser seg om etter inntektsbringende tiltak og fantasien kjenner nesten ingen grenser.

4 Kremerte lhørende mmunen

97 217 695 175 3099 80 132 392 188

70 28 103 175 319 1245 41 150 196 777 88 56 85 17

Festeavgift for grav har mange steder økt betydelig de seinere år. Ja, enkelte steder økes den med 5 6 100 % bare med et pennestrøk. KremasjonsUtleverte Og detprosent er gjort på til enaskesnedig måte. spredning

31 42 82 56 72 39 45 72 64

14 42 28 27 36 61 38 76 60 62 42 17 42 8

4 8 6 9 62 2 9 0 1 2 5 5 10 6 0 9 6 6 24 0 1 8 17 1 1 4 2

208

Avgiftsbeløpet har ikke økt, men festetida er redusert til det halve! Hvor går anstendighetsgrensen? Det er ikke uvanlig å kreve en festeavgift som tilsvarer kr. 200,- pr grav/år. Ved litt omregning kommer en fram til at en må betale kr 45 for å disponere en kvadratmeter jord i ett år på kirkegården. Er det rimelig? Kirkegården klipper gresset på gravene og holder veger og grøntanlegg for øvrig i orden. Hva koster det? Det finnes ingen bestemmelser som regulerer festeavgiftens størrelse, slik en har for andre of-

På kirkegården i Bergen

Mange har også kastet sine øyne på avgifter for ulike ytelser på kirkegården. Det er for eksempel ikke ukjent at det kreves avgift for fjerning av gravminner på graver som slettes. Noen har til og med fastsatt avgift for å fjerne visne blomster og kranser på nye kistegraver. Ja, jeg er blitt fortalt at folk har betalt kirkegården for at deres gravminne flyttes og settes på plass igjen når de har hatt gravferd. Et av bispedømmerådene hadde nylig kirkegårdsvedtekter fra en forholdsvis stor kommune til behandling. Der var det fastsatt at en kom til å kreve avgift for å så til ustelte plantefelt på graver. Dessuten ønsket en å pålegge alle som driver næring på kirkegårdene (firmaer som monterer gravminner og utfører gravstell) en avgift, - nærmest en årlig renovasjonsavgift.

Fantasien kjenner tilsynelatende ingen grenser. Men lovhjemmelen for å kreve avgifter er meget klare og har ganske snevre grenser. Avgiftsspørsmålet er regulert i gravferdslovens § 21. Den sier at avgift for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet. Loven regner opp de områder som kan avgiftsbelegges og det må forstås slik at en ikke kan kreve avgifter for andre tjenester enn de som spesielt er nevnt. De tjenester en yter for folk (flytting eller fjerning av gravminner, tilsåing av plantefelt, opprydning på graver osv.) er å anse som en del av kirkegårdsdriften og utgiftene må belastes kirkegården. Sånn er det bare …

Helge Klingberg

Her gjemmes en tidlig udsprungen fuldmoden, men hastig visned Rose, Alida Fisher f. Brun den 5/2 – 1785 død 10/5 – 1801. Elsked Hustro for Joh. Ad. Fisher. Kjer datter af og glad Moder til en Johan Nordahl. Hun sneg seg let og rask bag om alle Sorger, gjennem Livets korte men bedste glæder ned under denne steen. På den lod Manden indhugge Naturens Skjønneste Ord Min Første Kjærlighed.

Bildet av dette gravminnet er fra Korskirken i Bergen sentrum. Av kirkegården står det bare igjen en liten parsell med graver. En gravhelle er plassert på nordveggen til prestesakristiet. Den ble reist til minne om Alida Fischer, født Brun, datter til biskop Johan Nordahl Brun. Hun giftet seg med skolestyrer Johan A. Fischer og ble mor til en liten gutt, før hun døde 16 år gammel i 1801. Har du eksempel på gravminner med gode eller spesielle tekster? Send bilde og tekst til: kirkegaarden@kirkegaardskultur.no

Kirkegården nr. 4 - 2012

)

Fra

fentlige avgifter som vann- og renovasjonsavgift. Der gjelder selvkostprinsippet.

Fine forhold i Asker

gode forhold: Trond Christiansen skryter gjerne av forholdene på Asker kirkegård. Her er han utenfor båremottaket. Arkitekten for bygget har fått pris for god arkitektur og byggeskikk. Ofte kommer det folk som vil se resultatet.

– Forskjellen er som «natt og dag». Det sier Trond Christiansen om forholdene på Asker kirkegård. Han har arbeidet innenfor begravelsesbransjen siden 1981. Han gir stor honnør til kirkegårdsforvaltningen i Asker, etter at et eget båremottak, for 12 år siden, ble bygd sammen med gravkapellet. Bårerommet brukes av de nærmeste pårørende til en enkel avskjed med den avdøde, ofte med syning og mindre gravferder. Høyt på veggen er det plassert et vindu, hvor en ser en kjempemessig lønn som med sine greiner og blader står som et symbol på naturens endringer gjennom årstidene. Kirkesjef Arne Eggen er svært godt fornøyd med tilbygget. – Foruten bårerommet er det to rom til, forklarer kirkesjefen. – I det ene rommet samles de pårørende i 26 )Kirkegården nr. 4 - 2012

forbindelse med urnenedsettelser. Urnen blir plassert i en liten nisje i veggen, et lys blir tent, urnen blir så hentet her og bæres til graven. Der gjennomføres selve nedsettelsen. Stellerom Det andre rommet er et stellerom. Her kan begravelsesbyråene stelle og legge den avdøde i kisten. – Det benyttes også til gravfølger som starter gravferden med en vaskeseremoni, sier Christiansen som er byråagent for Fonus begravelsesbyrå i Asker. – Forholdene er helt optimale, spør du meg. Et enkelt bårerom, sakralt og nøytralt og stellerom med alle nødvendige hjelpemidler. Ettersom bårerommet er livssynsnøytralt kan alle gjennomføre sine seremonier med utgangspunkt i sin kultur og tradisjoner. Jeg kjenner ikke til andre steder der forholdene er så gode. Det må i så fall være på sykehusene, sier han. Christiansen tenker tilbake på tiden før tilbygget kom. Da var det et trangt, smalt og lite rom. – Nå har

enklere hverdag: Båremottaket er alt i alt et lite smykke. – Vi håper at dette er med på å gjøre hverdagen enklere for alle sammen, sier kirkesjef Arne Eggen.

stellerom: I stellerommet har byråene tilgang på alt nødvendig utstyr, noe som forenkler hverdagen. Trond Christiansen er glad for at dette tilbudet eksisterer i Asker.

vi fått den verdigheten vi trenger i forbindelse med gravleggingen, avslutter Trond Christiansen.

Tekst og foto:

ALF BERGIN kirkegaarden@kirkegaardskultur.no

LOVORD: Berit Ruud Olsen og Christen Ottmann har også bare lovord å si om båremottaket i Asker. De arbeider i Bleiker & Asker Sentrum begravelsesbyrå.

Vil fjerne furutrær i Alta – Det største problemet er furunålene. Og så er det så mørkt at du ikke får noe til å vokse her oppe. Nå har jeg snakket med så mange som har sine her oppe, og vi skal ha bort trærne, sier Torly Heitmann. Det er Elvebakken kirkegård i Alta Heitmann mener har for mange trær. – Dette er en kirkegård, ikke en furuskog. Det har vi nok av i Alta, sier han.

Kirkeverge Gunnar Tangvik lytter til Heitmann, men har ikke noen klar løsning på problemet. – Jeg skjønner hans anliggende, men det er flere hensyn man må ta på en kirkegård, sier han. Heitman var skuffet over møtet med kirkevergen. – Det var som å snakke til veggen, sier han. Kilde: Altaposten

Kirkegården nr. 4 - 2012

)

Heder Foran inngangsdøra er det en liten hage. Den er i følge Arne Eggen japansk inspirert. Selve døra er et kunstverk i seg selv, og slipper lys inn i hagen. Utsmykningen er laget av kunstneren Per Inge Bjørlo, og i 2003 ble arkitekten for bygget, Carl-Viggo Hølmebakk, hedret med A. C. Hauens fonds diplom. Dette regnes som en av Norges fremste utmerkelser innen arkitektur og byggeskikk. Arne Eggen forteller at det ofte kommer folk på ekskursjon for å ta bygget i nærmere øyesyn. – Det er jo veldig morsomt og en anerkjennelse for at bygget blir satt pris på, avslutter kirkesjefen i Asker, Arne Eggen.

Dagseminar om gravplasser, 17. januar 2013

Gravlund er for grunn

Kremasjon og askehåndtering er tema for årets åpne undervisningsdag i forbindelse med studentkurset LAA307 planlegging av gravplasser, våren 2013.

På Elvestrand gravlund i Tromsdalen i Tromsø har det dukket opp et problem som må løses for at tromsdalingene ikke skal stå uten gravlund innen utgangen av 2013.

Landskapsarkitekt Lieneke van Campen, partner i Karres en Brands landscharpsarchitechten Nederland, presenterer egne prosjekter. Staffan Lundstedt, kyrkogårdskonsulent Svenska kyrkans arbetsgivarorganisation, gir oss innblikk i ny svensk lov og praksis. Ola Asp, daglig leder av Vestfold krematorium, reflekterer over norsk lov, hvilke muligheter den gir og hva den er til hinder for. Arkitekt Magnus Næss presenterer

sin diplomoppgave fra AHO, kolumbarium på Tullinløkka i Oslo. Landskapsarkitekt og kunstner Helena von Bergen, Ramböl AB Sverige, sparker det hele i gang med noen fakta og utfordringer rundt befolkningsøkning, tilflytninger og arealbehov. Gi deg selv en faglig julegave du kan nyte i januar! Institutt for landskapsplanlegging ønsker alle velkommen. Program og øvrig informasjon finner du på hjemmesidene til FAGUS, Kirkegårdsforeningen og ILP.

Kongelig begravelse i Kambodsja Kong Sihanouk, som var konge i Kambodsja fra 1941-1955 og 1993-2004, døde 15. oktober av et hjerteinfarkt i Beijing. Selv ville han hatt en stille seremoni med en rask kremasjon. Men da hundretusenvis av sørgende kambodsjanere samlet seg i gatene for å ta i mot båren som kom hjem fra Kina, ble det ikke slik den abdiserte kongen ønsket.

Firma som påtar seg planlegging og prosjektering av kirkegårder.

Landskapsarkitekt MNLA

Roger Tokle AS 19 år i Bodø Grandfjæra 24D, 6415 MOLDE www.landskapsarkitekten.no 14 år i Molde annonse01.pdf 01.04.2005 13:55:38 C

www.grindaker.no Grindaker as Landskapsarkitekter tel. (+47) 23 11 34 40 fax. (+47) 23 11 34 41

CMY

28 )Kirkegården nr. 1 - 2012

Nå ligger han på paradeseng, slik at folket kan ta farvel med «kongefaren» som gikk av på grunn av sviktende helse og overlot tronen til sin sønn Sihamoni.

Problemet er at det ikke er mulig å få gravene dype nok til gravlegging på de ubrukte feltene. Ifølge Tromsø kirkelige fellesråd må det påføres en halv meter masse på hele arealet før det er aktuelt å ta i bruk feltene. Fellesrådet beregner utgiftene på utbedringen av gravlunden til i underkant av en halv million kroner. Det er de ikke i stand til å ta over sitt budsjett. Byråd Eilertsen sier han vil innkalle fellesrådet til et møte om saken. Kilde: Nordlys

Begravelsen skal bli en storslagen buddhistisk seremoni basert på tradisjonene til de gamle Khmerkongene, ifølge Cambodia Daily. Kilde: Nettavisen

Landskapsarkitekt MNLA Nina Wang Bjørsvik

Erling Skakkes gate 49B 7012 Trondheim Tlf.: 73 53 70 70 Fax: 73 53 70 80 E-post: post@solemarkitektur.no

Arendal Bergen Kongsberg Molde Kirkegårdsplanlegging Oslo Sandvika • Nyanlegg og utvidelser Skien • Behovsanalyser Stavanger • Reguleringsplaner • Historiske anlegg Tromsø Trondheim • Skiltprogram Tønsberg www.asplanviak.no Ål

landskap • arkitektur

T: 78 44 30 33 Løkkeveien 53 Pb 1034, NO-9503 Alta

www.verte.no

Høstens store jordseminar: Viktig problem satt på dagsorden – Sør i Tyskland er det gjort flere studier som viser at 40% av gravplassene har problemer med nedbryting. Det behøver ikke være slik at disse problemene eksisterer på hele kirkegården, det kan være på enkelte felt eller deler av felt, fortalte Dr. Michael Albrecht som i oktober var en av foreleserne på seminaret om dekompostering og grunnforhold på Gardermoen.

at det er stort behov for å legge ned ytterligere arbeid og formidling om temaet, sier Albrecht. Klimatiske utfordringer I Norge har vi mange og store utfordringer når det gjelder nedbryting på våre kirkegårder. De klimatiske forholdene som er vidt forskjellig

over hele landet, forsterker problemene. Grunnforholdene kan eksempelvis være akkurat de samme på to forskjellige steder, men likevel kan det være store forskjeller på hvor lang tid nedbrytingen tar.

;

Invitasjon til

Nordisk konferanse

www.kirkegaardskultur.no/nordisk.kongress

Han viser da blant annet til en egen webside der formålet er å aktivere mennesker til å dele erfaringer og kunnskap om nedbryting. (www.incere.de). I 2011 ble det arrangert to internasjonale seminar om emnet, der ekspertise fra både Norge, Sveits og Tyskland var samlet. – Her fikk vi en klar indikasjon på

utfordringer: Professor Dr. Med. Dirk Schoenen ga oss en innføring i nedbrytingsprosessen av menneskekroppen, og hvilke elementer som påvirker denne nedbrytingen.

“Kvalitet, verdier og omstilling”

Arr: Nordisk forbund for kirkegårder og krematorier

Kirkegården nr. 4 - 2012

)

Det er all grunn til å tro at vi også i Norge har lignende problemer med nedbryting på våre gravplasser. – Ofte vil ikke folk snakke om dette temaet, fortsatte Albrecht. Han mener at tingenes tilstand kamufleres litt. Det er enklere å si at hele kisten ligger der i stedet for å si hva man egentlig ser. – Vi ønsker nå å lage en slags plan for hvordan man kan imøtegå disse problemene, sa han.

TRYGVE SUNDT: – Mye styrer kostnadene på en gravplass. Det bør være bedre kvalitetssikring, sa Sundt.

michael albrecht: – Vi ønsker å aktivere mennesker til å dele erfaringer og kunnskap om området.

ØYSTEIN DAHLE: – Mange fellesråd og kirkeverger ringer til oss for å få svar på spørsmål om grunnforhold.

I Norge, i likhet med Nord-Europa, baserer vi kirkegårdsdriften på gjenbruk. Dette gjør oss også mer opptatt av nedbrytingsprosessene i gravene. Landet vårt er også preget av at kremasjon blir foretrukket bare av om lag en tredjedel. Når vi så opplever store tilstrømninger mot storbyene, vil det nødvendigvis bli en utfordring for gravferdsforvaltningen å ha nok tilgjengelige graver. Når man da parallelt har store utfordringer med grunnforholdene, er det en situasjon man er nødt til å gripe fatt i.

om regelverket har vært tynt, har den administrative delen gjort at det har fungert bra, sa Fisknes.

jorden er viktig. – Sandholdig jord er best, men det eksisterer i dag flere typer sandholdig jord, sa Albrecht.

Direktør Øystein Dahle i KA ivret for en sterkere regulering av jordforhold. – Dagens lovverk er tydelig når det gjelder drenering, men bør styrkes når det gjelder jordforhold. Dahle ønsket tydeligere krav eller en standard for jordforhold ved utvidelser av gravplasser og en klarere regulering når eksisterende jordforhold hindrer gjenbruk. Dagens forskrift styrker muligheten for stenging, men sier lite om løsninger, sa Dahle.

Nedbryting er en aktiv mikrobiologisk prosess. Den mikrobiologiske nedbrytningen trenger mikroorganismer, vann og temperatur for å fungere optimalt. I utgangspunktet trenger vi ikke noe utenfra, alt finnes i liket som senkes ned i graven. De optimale forholdene for disse organismene ligger på 35 – 40 grader. Dette er langt fra norske forhold der temperaturen på kistedybden kan ligge langt under frysepunktet. Men, organismene kan fungere med temperaturer mellom 0 og 70 grader. Naturlig nok vil dette påvirke tidsaspektet på nedbrytingsprosessen.

Regulering av jordforhold Tidligere ekspedisjonssjef i kirkedepartementet, Ole Herman Fisknes, satte søkelyset på det eksisterende lovverket med tanke på regulering av jordforholdene. – Jordbunnsforholdene er omtalt i lovverket, men det var ikke mulig med entydige krav. Nye kirkegårdsanlegg skal i dag ha en beskrivelse av jordforholdene. Fra departementet vurderte man det slik at systemet fungerer tilfredsstillende. Selv

Tre elementer Luft, vann, jord er de tre elementene som påvirker nedbytningen på våre gravplasser. Disse tre elementene er viktige hver for seg, men de skal også fungere med hverandre. Når man må forholde seg til klimaet kan dette være en tilpasning som er både vanskelig å utfordrende. Dr. Albrecht fremholdt at man trenger god filtrering og at volumet av luft i

Tekst og foto:

ALF BERGIN kirkegaarden@kirkegaardskultur.no

Begravelsessvindel

Nettverk for krematorier

Oppfølging av jordseminaret

En storjury har tiltalt Wayne Hight fra Booneville for å ha svindlet minst 85 prosent av de innkomne midlene i forbindelse med varer og tjenester vedrørende begravelser. Det dukker opp stadig flere slike saker. Det er tungt både for ofrene og de som skal etterforske dette.

De største krematoriene i Norge, ønsker å etablere et nettverk for krematorier. En av initiativtakerne er Ola Asp ved Vestfold krematorium. Det er fra initiativtakerne ønskelig at dette nettverket blir lagt inn under Kirkegårdsforeningen.

Kirkegårdsforeningens seminar om dekompostering var et svært populært tilbud. Over 40 personer deltok på seminaret. I etterkant har programkomitéen hatt et telefonmøte. De foreslår tre mulige tiltak for å følge opp seminaret:

De ber nå styret om å sette ned et arbeidsutvalg med myndighet til å utarbeide et forslag til organisering som forankres i foreningen.

Komitéen anbefaler at det settes ned en arbeidsgruppe som kan samle inn kunnskap for å finne ut hva som fungerer slik at omdanningsegenskapene i jorda forbedres. Videre ønsker de å kontakte deltakerne for å finne ut hvordan det faglige utbyttet var, og hvordan de ønsker at seminaret skal følges opp. Til sist anbefaler de at man kan lage et spesialnummer om jord i fagbladet Kirkegården.

– Staben vår har jobbet hundrevis av timer med dette. Vi har snakket med flere tusen familier, vi har gransket flere kirkegårder og vi har begravd mer enn 100 mennesker, sier Delbert Hosemann, Mississippi Secretary of State. Hosemann råder også publikum til å forsikre seg om at tilbyderne av slike tjenester er legitime. Det kan de gjøre på kontoret til Sectratry of State. Kilde: www.wtva.com

30 )Kirkegården nr. 4 - 2012

Fra 1993 – 2007 hadde foreningen et slikt forum. (Krematorieforumet). Dette ble imidlertid lagt på is i 2007. Nå er det imidlertid ønskelig at man øker temperaturen såpass at forumet kommer i gang igjen.

PLANLAGTE KURS I 2013 Norsk forening for kirkegårdskultur Påmeldingsfrist: 6 uker før kursstart. Påmeldingsskjema: www.kirkegaardskultur.no/kurs-fagdager Norsk forening for kirkegårdskultur Sagodden, 3760 Neslandsvatn Tlf.: 35 99 45 74 E-post: post@kirkegaardskultur.no

KURS I PRAKTISK KIRKEGÅRDSDRIFT

Målgruppe: Ansatte ved kirkegård og kirkegårdsadministrasjon. Andre interesserte. Tid: Høsten 2013 Sted: Vestfold eller Telemark Kursinnhold: Kirkegårdens myndigheter, lover og regler * Omregulering * Gravregister, gravfeste og gravlegat * Grøntanlegget * Åpning og lukking av grav * Befaring * Gravminne og plantefelt * Etikk og verdighet ved gravferden * Møte med mennesker i sorg.

NORDISK KONGRESS 2013 I OSLO

I høst ble det arrangert kurs i praktisk kirkegårdsdrift i Bodø. Kurset var nok en gang fulltegnet, og det var stor stemning blant deltakerne. Møte med mennesker i sorg var et av temaene, hva gjør andres sorg med oss.

Til temaet fulgte arbeidsoppgaver som ble løst av deltakerne.

Befaringen stod også på programmet, denne gangen var det Bodin kirkegård som ble besøkt.

Kongresshotell: Royal Christiania Hotel, Oslo Tema: Verdier, kvalitet og omstilling Målgruppe: Alle som arbeider med kirkegårder, og alle som er interesserte i kirkegårdsdrift og vakre, veldrevne kirkegårder. Tid: 4. – 6- september 2013 Mer info: www.kirkegaardskultur.no/nordisk.kongress På kirkegården er det bygd et krematorium, som også ble besøkt under befaringen. (Foto: Synnøve Haugstad Sira)

Kirkegården nr. 4 - 2012

)

Kursinformasjon: Medlemsrabatt kurs og fagdager: 25% for alle medlemsgrupper. Maks 30 deltakere på kursene. På våre nettsider finner du oppdatert kursinfo, påmeldingsskjema og vilkår. www.kirkegaardskultur.no/kurs-fagdager

Avsender Norsk forening for kirkeg책rdskultur, Sagodden 3760 Neslandsvatn