LEDER
Faksimile fra NY Daily News
)
– Er det sømmelig å pakke inn et gravminne i et svart trekk, for å fortelle festerne at de må kontakte gravferdsmyndighetene som ønsker å finne ut hvem som er festere?
)
Forskriftene til loven om kirkegårder, kremasjon og gravferd er klar når det gjelder tekst, bilder, dekor og symbolbruk på et gravminne. De skal være sømmelige. Det sies imidlertid ingen ting om å trekke hele gravminnet med et eller annet materiale for å påkalle festernes oppmerksomhet. Mange sammenligner trekkene med svarte søppelsekker. Når man i Bergen har valgt en slik fremgangsmåte, har det i den siste tiden oppstått mange reaksjoner. Er det ikke mulig å løse dette på en annen måte? Dette er, etter mitt syn, en visuell forsøpling av hele gravplassen.
STERK KOST: Svampebob ble for sterk kost på en kirkegård i USA. Først fikk de etterlatte tillatelse til å sette opp gravminnene, deretter fikk myndighetene kalde føtter og gjorde om vedtaket.
Side 9 Foto: Alf Bergin
Når gravferdsmyndigheten selv velger en slik fremgangsmåte må man regne med reaksjoner. Jeg er faktisk overrasket over at reaksjonene ikke har kommet tidligere.
Åse Skrøvset aase.skroevset@kirken.no Synnøve Haugstad Sira shs@kirkegaardskultur.no Arne Eggen kirkesjefen@asker.kirken.no Bjarne Kjeldsen bjarne@kirkegaardskultur.no Inghild Hareide Hansen inghild.hareide.hansen@akasia.no
Ansvarlig redaktør:
Alf Bergin Berre, 7870 Grong Tel.: 74 33 21 56 Mobil: 91 88 75 75 E-post: kirkegaarden@kirkegaardskultur.no
(Foto: Synnøve Haugstad Sira.
Redaksjonsutvalg 2013:
GLAD PÅ NORDISK: Katrine Harving Holm (til venstre) og Henriette Schønheyder van Deurs var to glade dansker under Nordisk kongress. De vant studentkonkurransen med sitt bidrag «Gravplads for mennesker».
Side 16
KURS OG SEMINAR: Kurs og seminar for kommende år, begynner å ta form. Kirkegårdsforeningen planlegger å arrangere fire kurs i løpet av 2014. Her er det landskapsarkitekt og tidligere kirkegårdskonsulent Helge Klingberg som underviser om gravregister og gravfeste.
Side 23
Svart på Kvitt SA
Trykk: Erik Tanche Nilssen AS, Skien
Opplag: 1300
OPPLAGSKONTROLLERT
2)Kirkegården nr. 4 - 2013
Akasia utviser her en forvaltningsmetode som er uheldig. Det skinner gjennom at med en så stor mengde uregistrerte festere, er det et formidabelt økonomisk tap for forvaltningen i Bergen. Samtidig er det i Bergen, som i andre storbyer, behov for å frigjøre areal på grunn av plassbehov. Det kan tyde på at summen av dette fører til «fikse idéer», som ikke er noen nytelse, hverken etisk eller estetisk.
ALF BERGIN Ansvarlig redaktør
www.kirkegaardskultur.no Utgivelser tidsskriftet Kirkegården – 2014
Design:
Tidsskriftet «Kirkegården» arbeider etter Vær-Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsutvalget. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.
Akasia er overbygningen som blant annet driver gravplassforvaltningen i Bergen. De forteller
til Bergens Tidende at de har praktisert dette i et halvt år. Bakgrunnen er at forvaltningen har 15.000 graver der de ikke kjenner navnet på festerne. Først blir gravstedene merket med en rød lapp i et halv år, deretter blir gravminnet like lenge utrustet med et svart trekk. Dette har, med rette, skapt store reaksjoner både i Bergen og landet forøvrig.
Vinterstemning på Kausland kirkegård i Sund kommune ved Bergen. (Foto: Pål Hoff)
2 5 6 8 9 11 12 16 18 21 23
Innhold Nærmere om forskriftene Lommedalen gravlund Styrets hjørne Svampebob for sterk kost FAGUS spørsmålsbank I øyriket: Kausland kirkegård To glade vinnere Den store bokhøsten Plastgraver omtalt i amerikansk media Kursprogram 2014
Norsk forening for kirkegårdskultur er en ideell organisasjon som arbeider for å fremme kirkegårdskulturen i Norge. Dette gjøres blant annet gjennom utgivelse av bladet «Kirkegården» og andre trykksaker til praktisk hjelp. Norsk forening for kirkegårdskultur driver også med utstrakt etterutdanning gjennom kurs og konferanser. Kommuner, kirkelige fellesråd, menighetsråd, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner kan være medlem. Fagbladet Kirkegården utgis av:
Norsk forening for kirkegårdskultur. Årgang: 44
Redaktør: Alf Bergin Tlf.: 91 88 75 75 E-post: kirkegaarden@kirkegaardskultur.no Abonnement og medlemsskap: Norsk forening for kirkegårdskultur, Sagodden, 3760 Neslandsvatn. Tlf: 35 99 45 74 Epost: post@kirkegaardskultur.no
Annonser: Bjarne Kjeldsen Tlf: 97 75 83 97 E-post: bjarne@kirkegaardskultur.no
Medlemskontingent 2013: Personlige medlemmer kr 270,(inkl. 1 abb. Kirkegården) Sokneråd kr 390,(Inkl. 1 abb. Kirkegården) Firma kr 830,(inkl. 2 abb. Kirkegården) Fellesråd/kommune: inntil 10 000 innbyggere kr 1.310,(inkl. 3 abb. Kirkegården) 10 000 – 25 000 innbyggere kr 2.740,- (inkl. 5 abb. Kirkegården) 25 000 – 100 000 innbyggere kr 5.460,- (inkl. 10 abb. Kirkegården over 100 000 innbyggere kr. 10.920,inkl. 20 abb. Kirkegården Ekstra-abonnement utover antall inkludert i kontingent kr 220,- pr stk. Bruk av Kirkegårdens redaksjonelle stoff, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Tidsskriftet Kirkegården utgis av Norsk forening for kirkegårdskultur, med fire nummer per år. Redaksjonen tar gjerne i mot ytringer som ønskes presentert i bladet. Disse kan sendes til redaktøren: kirkegaarden@kirkegaardskultur.no Følgende tidsfrister gjelder for de tre neste utgavene av Kirkegården: Nr. 1 - 2014: Frist for annonser: Tirsdag 21. januar Frist for artikler/bilder: Tirsdag 28. januar Utgivelse: Uke 13 – 14 Nr. 2 - 2014: Frist for annonser: Tirsdag 22. april Frist for artikler/bilder: Tirsdag 06. mai Utgivelse: Uke 25 – 26 Nr. 3 - 2014: Frist for annonser: Tirsdag 19. august Frist for artikler/bilder: Tirsdag 26. august Utgivelse: Uke 39 – 40 Med forbehold om mulige endringer!
Kirkegården nr. 4 - 2013
)
INNHOLD
– Hvem og hva er usømmelig?
3
Forskrift til
lov om gravplasser, kremasjon og gravferd
Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder - en miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess I nært samarbeid med norske myndigheter og forskningsmiljøer har vi utviklet en metode for å løse problemet med plastgraver og adipocere i leirholdig jord. Vi har utviklet en skånsom prosess, med høye krav til sikkerhet og miljø. Metoden er patentert i en rekke europeiske land.
Gravplassrådgiver, Åse Skrøvset
Grasshopper midt- og frontmontertemaskiner med bensin eller dieselmotorer. 105 – 183 cm klippebredde. Grasshopper 721 DT 22hk Kubota diesel.
- Metoden kan være til nytte for kommuner som ønsker å gjenbruke kirkegårder og gravlunder.
Wright lager robuste, lønnsomme og kompakte maskiner fra 90 – 132 cm klippebredde.
Green-Flame 650E
Grasshopper 124/ 24hk Briggs&Stratton bensin.
Kontakt oss for nærmere informasjon Telefon: 90 51 01 10 - post@nomias.no - www.nomias.no
Stemplingsutstyr Type “smart”
Effektiv bekjempelse av ugresset med Green Flame.Dette er den mest solgte modellen i Danmark. Den er lettkjørt og karakteristisk ved at gassflasken benyttes som kontravekt med balansepunkt over hjulene.
www.pkm.no
Postboks 4086, Gulskogen, 3005 Drammen • Tel.: 32 89 66 66 • salg@pkm.no
Orax teletiner
NYE MULIGHETER: I forskriftene til gravferdsloven er det nå åpnet for at døde som ikke er gravlagt på gravplass, skal kunne få navnet satt på minnesmerke ved navnet (Foto: Åse Skrøvset) minnelund der dette er anlagt.
I § 21 er det åpnet opp for at personer som er omkommet på havet, i krig eller lignende og som ikke er gravlagt på gravplass, skal kunne få navnet satt på minnesmerke ved navnet minnelund der dette er anlagt. Del 3: Gravminner
Tidligere har det vært anledning å få navnet satt på eksisterende eller nytt gravminne. Det er ikke åpnet opp for symbolsk flytting fra gravminne til navnet minnelund. Dette fordi navnete minnelunder er innrettet med like antall plasser for navn på minnesmerke som graver i tilhørende gravfelt, og symbolsk flytting vil blokkere for framtidige gravlegginger. Ved anlegg og utvidelse av gravplass kan plan for gravplassen ha særskilte bestemmelser for gravminnene. I § 23 slås det fast at disse bestemmelsene også må fastsettes i de lokale vedtektene for gravplassene. Myndigheten til å fravike bestemmelsene om dimensjoner for gravminner i enkeltsaker er flyttet fra bispedømmerådet til kirkelig fellesråd. Det skal foreligge særlige forhold. Det er foretatt en del mindre endringer i § 24 om sikring av gravminner. Formålet med bestemmelsen er primært å forebygge ulykker som følge av at gravminner velter. Et gravminne skal stå stabilt og være forsvarlig sikret. Ved anlegg, utvidelse og vesentlig
Meget enkel i bruk Kontakt oss for mer informasjon
Tlf: +47 69 24 49 40 • info@bentzenas.no
Isolert med steinull i topp og sider. For kiste- og urnegrav CE- merket og NEMKO- godkjent Tineflate 89 x 231 cm 4500 W, 3 fas. Leveres også i 110 cm bredde Bentzen As kommer også i 2013 til å satse på å holde flere utstyrsdemontrasjoner forskjellige steder i Norge. Kanskje vårt besøk blir nettopp der dere holder til. Ta kontakt for mer informasjon.
Departementet har foretatt endringer i gravferdsforskriften med virkning fra 1.1.2013. Bakgrunnen for endringene er den utviklingen som har skjedd og de erfaringene en har gjort seg siden forskriften ble innført i 1997. Endringene i forskriften vil bli belyst gjennom fire artikler i Kirkegården, med følgende tema: • Gravplass • Grav • Gravminner • Kister og urner, kremasjon Dette er den tredje artikkelen som omhandler gravplass og endringer i forskriften i tilknytning til dette.
endring av gravplass kan det fastsettes særskilte bestemmelser for sikring av gravminnene i vedtektene til gravplassen.Det bør for øvrig gjøres en konkret vurdering av behov for sikring i forbindelse med godkjenning av det enkelte gravminnet. Kirkelig fellesråd skal godkjenne gravminne og fundament før det settes opp på gravplassen. I § 25 har det kommet en tilføyelse om at gravminne skal plasseres på anvist plass ved merkepinne plassert i fundamentets bakre midtpunkt. Kirkelig fellesråd må etablere gode rutiner for praktisering av godkjenningsordningen i den enkelte kommune. Det er under utarbeidelse et skjema for søknad om godkjenning av gravminne som vil kunne være til praktisk hjelp i dette arbeidet.
Gruppevoldtatt på kirkegård i Stockholm
– Vi stopper ikke folk som vil grille i Trondheim
I oktober skal en 31 år gammel kvinne, som nettopp hadde flyttet til Stockholmsforstaden Tensta, ha blitt gruppevoldtatt på Spånga kyrkogård. Hun hadde gått av bussen ved Spånga kyrka og var usikker på hvordan hun skulle komme hjem. Det var bussjåføren som fortalte henne at den korteste veien hjem fra bussholdeplassen, gikk gjennom kirkegården.
Våren 2014 åpner en ny og moderne gravlund på Havstein på Byåsen i Trondheim. Den skal utformes som et parkanlegg med utsikt over Trondheim.
Kvinnen fortalte at hun ble overfalt av fem menn i tjueårene. Fire av mennene
utsatte henne for seksuelle overgrep i en time og et kvarter. Gruppevoldtekten mellom gravminnene ble ikke anmeldt før etter tjue dager, så politiet har lite håp om å finne tekniske bevis selv om de har fått signalement på mennene. – Hun har fortalt at hun hadde en del skader på kroppen, blant annet skrubbsår i nakke og på magen, sier kriminalinspektör Anders Hägglund. Kilde: Expressen.se
– Jeg ønsker at folk skal bruke kirkegården og oppleve den roen og freden som finnes her, sier Trygve Jensen i kirkelig fellesråd i Trondheim. Gravlunden får stier, blomsterbed, grønne plener og vannspeil. – Dette tror vi kommer til å bli mye brukt.
Vi håper folk vil ta seg tid til å sette seg ned og reflektere litt over livet og døden her, sier han. Ifølge Jensen bruker danskene gravlundene mer aktivt enn vi i Norge. I Danmark er det ikke uvanlig å se folk grille og kose seg mellom gravene. Den trenden håper han vil spre seg hit. – Vi kommer ikke til å stoppe folk som slår opp grillen på området. Men vi håper de ikke bader i vannspeilet, sier han. Kilde: NRK
www.bentzenas.no
Kirkegården nr. 4 - 2013
)
4)Kirkegården nr. 4 - 2013
5
Lommedalen gravlund ligger i dalbunnen omgitt av jordbrukslandskap. Tomten for den nye gravlunden er cirka åtte dekar og ligger flott til i en vestvendt skråning. Lommedalen kirke, som åpnet i 1995, reiser seg hvit og vakker ovenfor gravlunden, mens elva Lomma med sine buktende svinger danner avgrensingen i nedkant. Utgangspunktet var
LARVIKITT: Gravminne i mørk larvikitt med plass for snittblomster og gravlys foran.
6)Kirkegården nr. 4 - 2013
Fakta om Lommedalen gravlund: Areal: Urnegraver (4 plasser per grav): Urnegraver i minnelund (1 plass per grav): Kostnad: (sjekkes) Byggherre: Prosjektering: Hovedentreprenør: MINNELUND: I minnelunden er det minnesmerker med plass for navn og data for de gravlagte og sitteplasser for de besøkende.
Hovedgrep Gravlunden rommer kun urnegraver og er bygd opp av terrasser med gravmurer i hvit betong. Terrassene er gjennomskåret av en trapp som har kirken som fondmotiv. For å ivareta kravet om universell utforming går det en gangvei med stigning 1:20 rundt terrassene, fra nedre nivå ved Lomma og opp til kirken. Alle gangveier har dekke av rød grus og fremstår som en fin kontrast til de hvite murene. Gravlunden har variert beplanting med sedumdekke i terrassene og store sammensatte staudefelt i tillegg til tre- og buskbeplantning. Sedumdekket blomstrer i hvit, gult og rosa og har lagt grunnlaget for fargepaletten for den øvrige beplatningen. Det eneste området med gress er minnelunden som ligger ned mot Lomma nordvest i gravlunden. Urnegraver Urnegravene er plassert i terrassene og gir rom for fire urner i hver grav. De første gravene er gjort klar ved at de er gravd opp og et rør med lokk er satt ned under sedummatten. Når de tas i bruk plasseres urnen i hullet og røret, tas opp og gjenbrukes. Gravminnene er plassert i forkant av de hvite murene og består av ferdigmonterte
steinplater som er 50x60cm. Det kan velges mellom plater i hvit, grå eller mørk grå granitt. Gravplassforvaltningen sørger for felles staudebeplantning for alle gravene. De etterlatte kan sette fra seg snittblomster og gravlys på en hylle av cortenstål i forkant av muren.
Minnelund I minnelunden er det lagt til rette for både enkle urnegraver og livsledsagergraver, det vil si plass for to urner. Navn og data for de gravlagte vil bli satt opp på et av de fem minnesmerkene. I minnelunden er det en fin liten sitteplass med benker og vakker beplantning. Det er lagt til rette for at de etterlatte kan ta med seg blomster og gravlys. I minnelunden er det også et felt for de som ønsker en grav uten navn. Forvaltning og dispensasjoner Bærum kirkelige fellesråd overførte i 2008 forvaltningsansvaret til Bærum kommune noe § 23 i forskrift til gravferdsloven gir anledning til. Godkjenningsmyndigheten er tilsvarende overført fra bispedømmerådet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
UNIVERSELT UTFORMET: Gravlunden er lagt til rette for universell utforming. Gangveien har stigning 1:20.
500 1000 30 millioner Bærum kommune Asplan Viak AS Kjeldaas AS
GRAVMURER: De hvite gravmurene med gravminner og tilhørende urnegraver under sedumdekket bak.
Lommedalen gravlund
en skråning med helling opp mot 1:3 og dette har gitt sterke føringer for selve planløsningen.
8da
Tekst og foto:
Åse Skrøvset aase skroevset@kirken.no
For Lommedalen gravplass er det søkt om, og innvilget, flere dispensasjoner fra gravferdsforskriften. De ordinære urnegravene har jordoverdekning 30 cm mot forskriftens krav om 50 cm. Urnegravene er også mindre enn forskriftens krav som er 2,25 m2. Bakgrunnen for dette var ønsket om å utnytte arealet på terrassene best mulig og å unngå for store oppfyllinger. Det er også gitt dispensasjon til unavnet minnelund. I følge Bærum kommune er det få som ønsker anonymitet, men det er enkelte som ønsker en unavnet grav og dette er bakgrunnen for at det er lagt til rette for dette.
Det blir spennende å se hvordan bæringene tar imot sin nye gravplass. Det tegner bra. I følge prosjektansvarlig Naomi Wilde står et titalls urner på vent og skal settes ned i jorden før vinteren. Det blir interessant å følge dette anlegget etter hvert som det blir tatt i bruk og ikke minst se hvordan det blir når beplantningen har fått etablert seg.
Avslutning Vi vil gratulere Bærum kommune med en ny og innovativ gravplass.
SNORKLIPPING: Ordfører Lisbeth Hammer Krog og prosjektansvarlig Naomi Wilde stod for snorklippingen.:
DEMONSTRASJON: Prosjektleder Naomi Wilde demonstrerer åpning av urnegrav. Kirkegården nr. 4 - 2013
)
Torsdag 7. november var det offisiell åpning av Bærums nye gravlund i Lommedalen. Arrangementet ble gjennomført med stil til tross for tåke, regn og sludd. De mange fremmøtte fikk høre vakkert trompetspill og taler fra de ulike aktørene som har vært involvert i prosjektet. Ordføreren i Bærum, Lisbeth Hammer Krog, var også til stede. Hun holdt gratulasjonstale og stod for snorklippingen sammen med prosjektansvarlig Naomi Wilde. Som en del av åpningen, var det også en omvisning på selve gravlunden som har tatt i bruk flere utradisjonelle løsninger.
7
Svampebob for sterk kost
Gravminner da, nå og i fremtiden
Kimberley Walker, en 28 år gammel Irak-veteran som ble funnet drept på et hotellrom i Colorado Springs i februar, elsket tegneseriefiguren Svampebob Firkant.
I høst kom Helge Klingberg ut med boken Gravminner gjennom tusen år. Fagbøker om foreningens interessefelt er sjelden vare. Det er derfor med stor glede og interesse vi har lest boken. Vi skal ikke gå anmelderne i næringen her, men må si at den gir en solid og leseverdig innføring i norsk gravminnehistorie. Med kunnskapen om hvordan gravplassen og gravminner har endret seg med kulturen generelt, kommer spørsmålet: Hva med vår tid? Hva vil ettertiden mene om sporene vi setter? Ser vi på vår nære historie, får vi lett øye på de monotone rekkene med «stresskofferter». Funksjonalisme og likhetsidealer ga gresskledde landskap uten kontraster og spenninger. Går vi lengre tilbake blir gravplassene i større grad de velbeslåttes og maktmenneskenes minnepark. Variasjonsrikt og vakkert, men uttrykk for en samfunnsorden vi ikke vil tilbake til. Begrepene individualisme og privatisering blir ofte brukt for å beskrive utviklingen i dagens gravminnetradisjon. Mange ønsker at gravminnet skal gjenspeile den avdødes personlighet på ulike vis. Men kanskje er endringene i monumentindustrien en
like viktig drivkraft? Mye av produksjonen skjer i utlandet. Det er en lang vei fra kunde til formgiver. Hvordan ser marginene på en Kinastein ut kontra en kortreist stein som har krevd sitt av dyrt norsk håndverk? Kan det være at individualismen ikke er så individuell likevel, men kommer til uttrykk som til dels små
«Som gravansvarlig har man klare rettigheter. Lovverket gir ikke mandat til et lokalt smakspoliti. Derimot gis man gjennom utforming av lokale vedtekter mulighet til å stille krav og aktivt bidra til formgivning av gravplassen som helhet.»
Hans Jakob Nes
For familien hennes ble det derfor naturlig å bruke Svampebob som modell for gravminnet. To meter høy Det uvanlige gravminnet ble satt opp på Spring Grove Cemetary i Cincinnati i Ohio den 10. oktober. Det bestod av en over to meter høy Svampebob iført uniform med Walkers navneskilt og militære grad. Ved siden av ble en tilsvarende Svampebob-stein reist for Kimberlys levende tvillingsøster. RETTIGHETER: Lokale gravplassvedtekter gir muligheten for å stille krav og aktivt bidra til formgivning av gravplassen som helhet, mener Hans Jakob Nes. (Foto: Alf Bergin)
variasjoner over et nokså begrenset tema? Individualismen slik den i dag kommer til uttrykk kan bli like monoton som stresskoffertfunksjonalismen, men mer støyende. Som ansvarlige for gravplassen må vi spørre: Kan vi, og skal vi, påvirke gravminnekulturen? Som gravansvarlig har man klare rettigheter. Lovverket gir ikke mandat til et lokalt smakspoliti. Derimot gis man gjennom utforming av lokale vedtekter mulighet til å stille krav og aktivt bidra til formgivning av gravplassen som helhet. Ikke først og fremst for å ekskludere produktkategorier, men for å gi reelle alternativer
med en kvalitet både gravansvarlig og fellesskapet er tjent med. En mulighet er å møblere gravplassen med monumenter som i sin tur kan leies ut til gravansvarlig. En annen er vern gjennom bruk, hvor gravminner i forvaltningens eie kan gjenbrukes. En tredje mulighet er navnede minnelunder – for å nevne noe. Alle disse grepene kan gjøres på en måte hvor variasjon, miljøhensyn, formgivningsog håndverkskvalitet løftes frem som sentrale verdier. Med de tidshorisontene gravferdsforvaltningene har for sine prosjekter, bør det være rom for slike hensyn. Hans Jakob Nes
Selv om familien hadde fått tillatelse til å sette opp gravminnene, fikk myndighetene kalde føtter. Dagen etter at gravminnene var montert på den ærverdige gravlunden, fikk familien beskjed om at de ville bli fjernet. – Vi har kommet fram til at de ikke er passende for vår historiske gravlund og ikke kan stå her, sier kirkegårdssjef Gary Freytag til nyhetsbyrået AP. Ifølge Freytag gjorde de kirkegårdsansatte, sett i lys av gravlundens tradisjonelle linje, en uforklarlig feilvurdering da de godkjente gravminnene. Familien skal få erstattet utgiftene de har hatt til gravminnene. Familien ønsker gravminnet Ifølge Kara, Kimberleys Walkers tvillingsøster, har familien det forferdelig. Gravminnene ble valgt med omtanke fordi Kimberly
23 00 78 40 vestre.com
8)Kirkegården nr. 4 - 2013
elsket Svampebob. – Det er frustrerende når du stoler på at en gravlund skal ivareta dine interesser i en vanskelig tid. Og fordi de ikke liker gravminnet, tar de den bort, sier Kara til AP. Hun sier den eneste måten gravlunden kan gjøre det godt igjen på, er å sette gravminnene tilbake på plass. – De har allerede påført familien nok sorg og smerte. Vi vil ha det vi har betalt for, og det jeg vet min søster ønsket, sier hun. Kilde: TV2/NY Daily News
Tussi som gravminne i Skien
Grov ned våpen på kirkegården
Skutt på kirkegård i Helsingborg
På Gjerpen kirkegård i Skien, våker Tussi over graven til Emil som døde i krybbedød bare åtte og en halv måned gammel. Foreldrene fant ingen gravsteiner som de syntes passet til et lite barn. – Det var lite å velge i og ingenting som passet, sier pappa Knut Kise.
13 menn med tilknytting til banden Brothas, er i retten i Glostrup funnet skyldige i å ha gravd ned ei veske med tre avsagde hagler og ammunisjon ved Gladsaxe kirkegård utenfor København.
En 24 år gammel mann som kom til akutten i Helsingborg med skuddskader i ryggen, skal ha blitt skutt på Södra kyrkogården.
Valget falt på Tussi fra Ole Brumm fordi Emil fikk et Tussi-kosedyr som nyfødt. Tussi fulgte også med Emil i kista. Det skulle imidlertid ta halvannet år fra Emil døde til gravminnet var på plass. Grunnen til det var usikkerhet om et slikt gravminne ville være sømmelig. Fellesrådet var i tvil og innhentet råd fra kirkegårdskonsulenten.
VESTREQUALITYPROGRAMME™
FAKSIMILER: Gravminnene var to meter høye, og tar betydelig oppmerksomhet på kirkegården i Cincinnati.
– Hva som er sømmelig er subjektivt. Min forgjenger anbefalte å ikke godkjenne et gravminne som forestilte Tussi fordi han mente det lett ville bli ødelagt som følge av drift og vedlikehold på gravplassen. Fellesrådet valgte å godkjenne gravminnet, sier gravplassrådgiver Åse Skrøvset.
Mennene i alderen 19-32 år ble dømt til fengsel på henholdsvis et år og tre måneder og to år og ni måneder. Mennene, som alle nektet seg skyldig i anklagen om våpenbesittelse, anket på stedet. Ifølge anklagen hadde de sammen gravd opp våpenveska ved kirkegården for å gi den videre til banden Værebros Hårde Kerne (VHK). Straffen i våpensaken ble utmålt til et år og tre måneders fengsel, som var halvparten av det anklageren ba om. Mennene som fikk lengre straff, hadde reststraff fra tidligere dommer.
– Han ble skutt med et finkalibret våpen, men jeg vet ikke riktig hvilken type, sier Nils-Erik Svensson hos politiet i Helsingborg. Det er uklart hvorfor den skuddskadde 24-åringen og to andre menn befant seg på kirkegården. Mannen, som var beruset, skal ha oppgitt at han ikke visste hvem som hadde skutt. Politiet kjente ikke til noen trusler mot mannen. Kilde: Aftonbladet.se
Kilde: Avisen.dk
Kilde: TV2
Kirkegården nr. 4 - 2013
)
Styrets hjørne
9
Forleng sesongen med
Pflanzfuchs urnebor
Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren
Et profesjonelt redskap som letter arbeidet med urnehull, planting og gjerdearbeider. Ingen karuselleffekt - dvs. skånsom mot rygg og skuldre – forebygger sykefravær. Ergonomisk utformede Bordiameter 60 – 350 mm. håndtak
Yanmar minigraver:
Gravemaskiner fra 0,8 – 10 tonn.
Ved å abonnere på FAGUS Rådgivning får du direkte tilgang til våre fremste forskere og fagfolk på utemiljø. De hjelper deg å løse konkrete og praktiske utfordringer i ditt daglige arbeid. Rådgivningstjenesten er enkel og du kan bruke tjenesten så ofte du vil. Les mer på www.fagus.no.
Sammenleggbar! Klappmekanismen kan betjenes uten verktøy Kraftig totaktsmotor
KramerAllrad:
Gress og slitasje
Hjullaster/redskapsbærer til allsidige oppgaver:
Pendelopplagret med vibrasjonsdemping
• Snørydding • Jordskuffe • Pallegaffel • Feiing • Lasting/lossing • Tilhenger
Bor med hurtiglås
Vi er også importør av BOKI kirkegårdsgravere. H&H Maskin A/S Årvollskogen 40, 1529 Moss Tel.: 69 26 22 22, mob.: 90 06 29 84 www.hh-maskin.no E-post: tehuuse@hh-maskin.no
Torleif Mørk, Kompveien 1031, 1925 Blaker Tlf. 32 84 22 10 • www.matech.as
Se hele våres sortiment på www.konwi.no
8
PAPIRSDISPENSER
399,Normalpris: 1.932,-
Fra FAGUS Spørsmålsbank
TEKSTSKILT
LIGHTER
STENVOGN
fra 13,-
7,-
6.950,-
FRITT VALG
TERMO HANSKER
256,-
44,-
FELCO 2 / 6
STR. 7/8/9/10/11
Spørsmål: Slitasje på gressplen - har dere kjennskap til tåleevne på gress. Erfaringer om hvor mye gress som skal til for et visst antall brukere? Er det noen som har gjort nærmere undersøkelser på gress i forhold til bruk? Og tiltak/valg av gresstype/utforming av kanter i forhold til slitasje. Vi har denne diskusjonen nå i forhold til en sentrumsnær badestrand/ badeanleggspark og til et skole/boligområde. Begge prosjektene er begrensede arealer i forhold til antall brukere. Svar: Jeg kjenner ikke undersøkelser knyttet til park, men vi har golfbaner i Norge der 30 000 personer tråkker rundt på en green som er 600 m2 stor, og det går bra. Men en green er jo fra grunnen bygget opp for å tåle slitasje. Det er forskjell på gressarter. Med de klippehøydene vi snakker om her vil Poa pratensis - engrapp og Lolium perenne - raigress være de beste. De er svært forskjellige. Engrapp er vintersterk, har underjordiske stengelutløpere og spirer svært sakte fra frø. Raigress overvintrer dårlig, er tuedannende og spirer raskt. Som du ser fører dette til to helt forskjellige strategier om vi skal lage en sterk plen av disse to artene. Men begge artene krever forholdsvis god jord med fuktighet og næring for å trives. Det kan være en utfordring i et strandareal. En annen viktig faktor når det gjelder slitasje, er lystilgang. Gress i skygge blir aldri sterkt. Gress som skal tåle slitasje må også stelles godt. Det betyr ikke bare gjødsling og vanning, men også dressing med sand og lufting. Antakelig er det begrenset med vedlikeholdsmuligheter i dine prosjekter. Utforming slik at alle naturlige stier blir steinbelagt blir viktig, og at inn- og utgang til plenarealet naturlig
skjer over brede partier. Jeg ville valgt ut de mest slitasjeutsatte plenområdene og etablert gresset her i jord som bevarer luftfylte porer selv med tråkk. Det er i praksis grovsand med opp til 2-3 vektprosent god kompost. Etablering av engrapp må gjøres med ferdigplen. Såing går for seint. For å unngå at det slites hull i gresset (som det er umulig å reetablere) ville jeg laget er vedlikeholdsprogram som inkluderte årlig resåing med raigress og dressing med grovsand to ganger i sesongen i de mest slitasjeutsatte områdene. Det er mange andre forhold som kan spille inn i vurderingen. Hvis dette er på lett jord med stor fare for uttørking, vil rødsvingel være det beste alternativet selv om denne arten ikke er mest slitasjetolerant. I skygge har sølvbunke vist seg god. Kanskje er det lurt å satse på en litt allsidig blanding av arter for å sikre det mangfoldet av voksevilkår som antakelig er i et slikt område. Men til slutt. Det er ikke uten grunn at vi ellers i Europa ikke får tråkke på plenene. Det er en grense for hvor mange bein gresset tåler. Besvart av FAGUS-Rådgiver Agnar Kvalbein
Jord til skogskirkegård
Spørsmål: Vi har tegnet en kirkegårdsutvidelse til en skogskirkegård. Her skal vi etablere en skogbunn under eksisterende løvtrær. Blant annet skal vi plante Matteuccia struthiopteris - strutseving i tillegg til at vi skal legge ut rhizomer av Anemone nemorosa - hvitveis. Vi har derfor fått anbefalt en moldrik skogsjord for at dette skal få den beste etableringen. Har du en oppskrift på hvordan vi skal beskrive riktig jordtype? Har dessverre ikke egnet skogsjord i anlegget. Svar: Dette var ikke en helt enkel oppgave. Den
typen skogsjord som trengs er Ah-sjikt fra skog med brunjordsprofil. Det er ikke akkurat vanlig salgsvare. En del pukkverk har slike masser som de får når de fjerner jordlaget og bryter fjell som knuses. Slik jord har jeg jobbet med blant annet på Steinskogen i Bærum og Hanekleiva i Sande. Det kan være lurt å ta kontakt med nærmeste pukkverk i forhold til denne kirkegården for å klarlegge om de har liggende slike masser. Så får en eventuelt gjennomføre analyse av massene for å klarlegge om de egner seg til formålet. Besvart av FAGUS-Rådgiver Trond Knapp Haraldsen
Dårlig vekst på Pachysandra terminalis – vinterglans
Spørsmål: Vi har plantet Pachysandra terminalis vinterglans i flere anlegg de siste årene og ser nå at det er med varierende hell. Plantene er bleike og i dårlig vekst. Hva kan være årsaken? Svar: Pachysandra terminalis er næringskrevende og krever at vi følger opp med årlig nitrogengjødsling. Den foretrekker også halvskygge eller skygge og noe fuktig jord. Gulgrønne blad og dårlig vekst kan være tegn på næringsmangel/nitrogenmangel eller for høy pH. Sterk soleksponering kan også gi slike symptomer. Det er ikke uvanlig å se disse symptomene på vinterglans i anlegg. Det er nok lurt å ta en jordprøve for å sjekke pH og næringsstatus i jorda. I E. Hansen (1997) ”Prydbusker og trær” anbefales det å bruke gjødsel som ikke hever pH i jorda (dersom pH er høy). Han anbefaler for eksempel 50 gram klorfri fullgjødsel og 50 gram ammoniumsulfat eller Urea per kvadratmeter. Besvart av FAGUS-Rådgiver Eva Vike
www.kirkegaardskultur.no Kirkegården nr. 4 - 2013
)
10)Kirkegården nr. 4 - 2013
11
)
KAUSLAND KIRKEGÅRD
I øyriket: Kausland kirkegård
SKRINT OG FORBLÅST: Kausland kyrkje til høyre i bildet, med kirkegården i front. Landskapet består av skrinne og forblåste lyngheier, med våtmark og tjern mellom bakkene (Foto: Anne Irgens)
Sulten sopp på kirkegård i Drøbak – Jeg har aldri sett noe lignende, sa hobbygartner Kay Olav Winther fra Drøbak da han besøkte Hærland kirkegård på Eidsberg i Østfold. Grunnen var at østre del av kirkegården nærmest var dekket av et teppe med brun og kjøttfull honningsopp. – Jeg er 76 år, og har studert naturen i mange år, men dette var helt overveldende, sier han. Honningsopp regnes som den verste skogødeleggeren etter rotkjuke og ødelegger trevirke for millioner av kroner hvert år. Den angriper levende trær, spesielt gran, ved at sopptrådene vokser opp gjennom røttene og danner kjerneråte som langsomt brer seg oppover. Honningsoppen angriper mange slags planter, også frukttrær, poteter og jordbær.
I Sund kommune, i øyriket vest for Bergen, ligger Kausland kirkegård. Landskapet består av skrinne og forblåste lyngheier, med våtmark og tjern mellom bakkene. Arbeidet med ny kirkegård omfattet både rehabilitering av eksisterende kirkegård og utvidelse av kirkegården vestover. Eksisterende gravplass led av store setninger og høyt grunnvann fordi den var etablert i et myrområde uten masseutskifting og med mangelfull drenering. Dette ga svært uverdige forhold ved gravferder.
Selv i tørrvær ble nyoppgravde graver fylt med vann. Tele i myrmassene førte til farlige situasjoner med gravstøtter som veltet. Det ble besluttet å bygge ny gravplass i myrområdet på vestsiden av gravplassen for å få bukt med overvannsproblemene og rehabilitere eksisterende gravplass. Her ble opp til sju meter dype myrmasser gravd ut til fjell og erstattet med sprengstein fra stedet til to
meter under nytt terreng. Det ble i tillegg gravd en ny grøft gjennom eksisterende gravplass, under vegen og helt ut til sjøen. Før grunnarbeidene begynte, ble gravstøttene på eksisterende gravplass grundig registrert og koordinatfestet. Deretter ble de forsiktig fjernet og kjørt til et lager i nærheten. På den tomme gressflaten ble det lagt ut geonett og dreneringslag før terrenget ble hevet
med sand i omtrent 1,6 meters høyde. På gravplassutvidelsen mot vest ble de to siste meterne over sprengsteinsfyllingen fylt med gravemasser av sand. Dette var sand fra naturlig forekomst fra Modalen, innerst i Osterfjorden. Sandskutene gikk i skytteltrafikk over flere måneder og det gikk med omtrent 35 skutelass med sand til gravemasser. Den lokale myrjorden var tett og lite omdannet.
Kirkegårdsarbeider Arne Gulbrandsen var ikke klar over at soppen var så altetende. – Ai. Dette bør jeg kanskje gjøre noe med, sier han overrasket da lokalavisa ringte. Ifølge Gulbrandsen så han soppen for første gang i fjor. Da var det bare litt av den, mens nå dekker den snart alt.
;
Honningsoppen er ikke spiselig.
12)Kirkegården nr. 4 - 2013
VÅTT: Kirkegården før rehabilitering, en regnfull oktoberdag. (Foto: Egil Fosse)
SNART KIRKEGÅRD: Mye sprenging og fylling når man bygger gravplass i lyngheiene mot havet i vest.
(Foto: Anne Irgens)
Kirkegården nr. 4 - 2013
)
Kilde: Smaalenenes Avis
13
Prosjektopplysninger: Beliggenhet: Kausland i Sund kommune, Hordaland fylke Oppdragsgiver/Byggherre: Sund kyrkjelege fellesråd
HÅP OG LIVSKRAFT: De gamle gravstøttene er kommet tilbake på plass. Solen skinner på knausen med rognetrær og gir håp og livskraft. (Foto: Pål Hoff)
Byggeår/Ferdigstilt: 2012 Prosjektperiode: 2006 – 2012 Areal/Størrelse: 10 da Kostnad inkl. mva.: 20 mill. kr. Prosjektansvarlig:
Kirkeverge Arne Martin Engelsen
Ansvarlig landskapsarkitekt Riss Landskap v/ Anne K. Irgens MNLA Prosjekterende landskapsarkitekt(er): Riss Landskap v/ Anne K. Irgens, MNLA Tegner: Kjersti Karlsen Byggeleder: Riss Landskap v/ Fritjof Stangnes MNLA Rådgivere/Konsulenter: Arne Haugen VVA AS Entreprenør: Sartor Maskin AS Anleggsgartner: Anleggsgartner Wikholm AS Toft Mesterrør (VA), Westland Elektro (EL), GH-form (slukrister), Smi Mekanisk (porter), Nola (bosspann), Runge GmbH & Co (benker), Bega (utelys)
Det ble derfor valgt å bruke vekstsand på de siste 20 cm, en humusrik sand fra samme massetak som gravemassene. Da området var planert til rett høyde ble eksisterende gravstøtter hentet på lager og plassert tilbake igjen på sin opprinnelige plass. Det tok ett år før gravstøttene var tilbake på plass, men både pårørende og menighet var innforstått med at dette måtte til for å få en god løsning på overvannsproblematikken. Det er flyttet tilbake omtrent 500 gravstøtter der det nå er dobbel gravdybde, i tillegg er det anlagt cirka 1200 nye kistegraver og 125 urnegraver.
ENKLE ELEMENTER: Prosesjonsvegen med dobbel brosteinskant,lyspullerter og benk. Enkle elementer som innordner seg i det vakre kulturlandskapet. (Foto: Pål Hoff)
14)Kirkegården nr. 4 - 2013
Hovedinngangen til kirkegården er via porten som ligger vendt mot kirken. Prosesjonsvegen går i en sløyfe gjennom ny og gammel del og binder disse sammen. Driftsavdelingen er knyttet til vegsløyfen med en egen kjøreport. Prosesjonsvegen har en maksimum stigning på 1:20, og alle gravfeltene har et fall på mellom 1:30 og 1:40. Prosesjonsvegen er asfaltert og kantet med brostein. Den ene kanten fungerer også som vannrenne. Det er satt ut tett med sluk for å unngå at gravplassen igjen skal få overvannsproblemer. Pullertbelysning
følger vegsløyfen. En del av pullertene har integrert stikkontakt for tineapparat. De fire vannpostplassene ligger langs vegen. Sitteplasser er plassert langs tverrvegen som leder fra parkeringsplassen og inn til gravplassen. Alle plasser har dekke av storgatestein. Gravfeltene er delt opp med snorrette buksbomhekker og grupper av trær. Det er plantet japansk kirsebær og svenskeasal, samt hegg, hyll og bjørk i overgangene mot natur. En parkeringsplass er etablert på nordsiden av gravplassen, i tilknytning til et driftsområde med lagerplass og driftsgarasje. Mot vegen, parkeringsplassen og beiteområdene i vest er det bygget en tosidig natursteinsmur med dekke av sukkulenter. Steinen kommer delvis fra eksisterende gravplassmur som ble revet i anleggsfasen og delvis fra steinbrudd i Jondal. Mot lyngheien i syd er det eksisterende steingard og terrengskråning som danner avgrensing. En vakker liten åsrygg kiler seg inn i gravplassen fra vest. Natursteinsmurene er avsluttet inn mot denne. Landskapet her har en sakral
NY OG REHABILITERT DEL: Plantegning som viser ny og rehabilitert del. Rutemønsteret viser gravene.
fremtoning med gamle rognetrær og store steinheller. Dette området er tenkt som et sted for ettertanke og som en fremtidig minnelund. Det er nå ett år siden kirkegården ble vigslet. Den tørre og kalde vinteren har fart hardt med buksbomhekken. Deler av hekken var helt død og er erstattet med nye planter, mens resten er klippet hardt tilbake og nye skudd bryter frem. Håpet er at kommende vinter skal bli en normal, mild vestlandsvinter. Det er noen terrengsetninger på omtrent 30 cm på den rehabiliterte gravplassen. Antakelig er det elastisiteten i geonettet som har gitt rom for denne setningen, tross 30 cm pukk i laget mellom dem. Men på grunn av geonettet er setningene fordelt over et stort område og ser naturlige ut. De er ikke
synlige før en blir gjort oppmerksom på det. En var klar over faren for setninger da arbeidet med Kausland gravplass ble satt i gang og det ble tatt mange forholdsregler for å hindre det. Geonettet er festet godt inn på fast grunn på alle sider av det setningsutsatte området. Setningene fremkommer fordi myrmassene dreneres ut og omdannes fordi de får luft, og fordi det er lagt 1,5 meter sand oppå geonettet. Blir setningene mye større enn i dag bør det planeres med mer sand. Da må gravstøttene på de aktuelle områdene tas opp og settes tilbake på planert underlag. Det er det første året faren for setninger er størst og en håper faren for flere setninger er over. Tekst: Anne K. Irgens/Norconsult (tidl. Riss Landskap) Kirkegården nr. 4 - 2013
)
Underleverandører:
15
VINNERNE: To glade vinnere av studentkonkurransen som ble arrangert i forbindelse med høstens nordiske kongress. Danskene, Katrine Harving Holm (til venstre) og Henriette Schønheyder van Deurs. (Foto: Alf Bergin)
SAMLINGSSTED: Kirkegårdene ble plassert ved kirkene som i tidligere tider ofte fungerte som et samlingssted. For å komme inn i kirken måtte man passere kirkegården.
ANONYM GRAVLEGGING: Mariebjerg kirkegård i Danmark regnes som en av landets vakreste. De ukjentes grav er et av elementene på denne kirkegården.
To glade vinnere Katrine Harving Holm fra Det kongelige Danske kunstkademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering, og Henriette Schønheyder van Deurs fra Det Natur- og Biovidenskaplige Fakultet ved Københavns universitet. De viser oss gjerne sitt bidrag, som i anledning den nordiske kongressen i Oslo tidligere i høst, prydet en av veggene på konferansehotellet. Juryen bestod av arkitekt Karin Söderling (kyrkogårdsförvaltningen i Stockholm), Charlotte Skibsted (landskapsarkitekt og kirkegårdskonsulent i Danmark) og gravplassrådgiver og landskapsarkitekt Åse Skrøvset. De var samstemmige i sin utvelgelse av vinnerne.
LAVE HEKKER: Tradisjonell landsbykirkegård med seperate gravsteder og lave hekker.
16)Kirkegården nr. 4 - 2013
organisering og avgrensning, religiøse symboler og gravminner samt natursyn og tidsperspektiv, skriver juryen i sin redegjørelse. – Forslaget har et sterkt idéinnhold og understreker på en nyskapende måte gravplassens verdi, fortsetter juryen i sin begrunnelse. – Gjennom å velge tre landskapstyper og tre ulike formkonsepter, oppnås god generalitet slik at forslaget kan tilpasses ulike landskapsrom.
INNRAMMET: Urnefelt med beplantning og gress rundt gravstedene.
Juryen finner forslaget visjonært og inspirerende for en ny måte å tenke gravplass på. Det legger opp til at man i fremtiden kan utvikle, eventuelt avvikle og løse noen av de problemene man ser i Danmark med «tomme gravplasser». Bidragene er lagt ut i sin helhet på: http://kirkegaardskultur.no/studentkonkurranse/ Tekst og foto:
ALF BERGIN kirkegaarden@kirkegaardskultur.no
– Det danske bidraget innledes med en god og grundig analyse av hvilke forutsetninger som legger grunnlag for gode gravplasser for mennesker. Det har blitt arbeidet frem en helhetlig tilnærming til en rekke sentrale problemstillinger. Blant annet gravplassens plassering, MUSLIMSK BEGRAVELSE: De døde legges på høyre side i kisten med ansiktet mot Mekka. Den tause begravelse. Kirkegården nr. 4 - 2013
)
BART INNTRYKK: Brede grusstier gir et bart inntrykk på kirkegården.
– Naturligvis ble vi både glade og overrasket da nettopp vi vant studentkonkurransen om kirkegården og dens elementer. Av 19 innsendte bidrag, falt valget på de to studentene fra Danmark. Forslaget overbeviser med sin tydelige romanalyse og gjennomtenkte formgivningskonsept, skriver juryen i sin begrunnelse.
17
BOKHØST
Nyttig faktabok om gravminner
I mer enn 700 år har kyrkjegarden ved havet preget jærkysten. Tidligere i høst ble boka om Varhaug gamle kyrkjegard presentert. I de mektige omgivelsene blir vi dratt inn i et historisk sus, der himmel og hav møtes i horisonten. Som et bilde på naturens eget alter. Det er noe spesielt med denne kirkegården. Vi tas med på en historisk reise helt tilbake til middelalderen. Forfatteren Sjur Håland spør allerede innledningsvis: «Kan ei forteljing om ein freda, liten jordflekk i strandkanten ved havet på Varhaug vere noko å presentere i bokform? Svaret er et ubetinget JA. At det ikke er gjort for mange år siden er egentlig litt rart. Mange har nok savnet en bok om denne kirkegården. Idéen ble unnfanget av forlegger Tarald Ueland i Ueland historiske forlag, som i 2012 tok kontakt med Sjur Håland. Forfatteren trengte ikke lang betenkningstid. – Varhaug gamle kirkegård er en del av identiteten til oss som bor i Varhaug-soknet, forteller forfatteren. I løpet av ett år har han gått gjennom flere hundrede års historisk materiale om den gamle kirkegården. – Folk har åpnet både hjerte- og stuedør når jeg har stått på trappa og spurt etter opplysninger. Det er ingen komplett, kronologisk fortelling om kirkene og kirkestedet Varhaug, men oppdager leserne et eller annet de ikke visste fra før, så er boka verdt arbeidet, sier Sjur Håland. Fortellingen om Varhaug gamle kyrkjegard starter med en filosofisk betraktning fra oktober 2012. Her får vi kortversjonen av historien, servert i løpet av noen minutter på Varhaug gamle kirkegård, gjennom en mann og en kvinnes opplevelser og synsinntrykk. Hva visste vel de om den gamle kirkegårdens historie, om påstigningssteinen utenfor den rustrøde porten, om den synlige steinen som fungerte som gapestokk, kulehullene på støpejernskorsene forårsaket av tyske soldater som kjedet seg på vakt. I alt tre kirker har stått på kirkegården. Nå er det bare det lille kvite kapellet igjen. Det står der, midt på kirkegården, omgitt av gravminner på alle kanter.
Mye skulle vært sagt når det gjelder denne boka. Førsteinntrykket er og blir BOKLANSERING: Fortellingen om Varhaug gamle kirkegård i bok form, ble lansert tidligere i høst. Her forfatter Sjur Håland (foran) flankert forsiden, av Tore Obrestad og Kjell Gunnar vold samt forlegger Tarald Ueland (i midten bak). som gir presentasjon mellom to permer. Denne boken er leseren en følelse av mykhet og noe spesielt. Snøen på bakken et godt eksempel på hvordan det kan gjøres. gir oss en følelse av stillhet og ro, samtidig som den mørke himmelen i vest møter havet et sted i horisonten. Et sted man Tekst og foto: Alf Bergin ikke får øye på. Dermed lykkes forlaget med å dra leseren inn i fortellingen. Sjur Håland har lang fartstid som journalist i VIDEO: Scann QR-koden med Bondevennen. Det har resultert i en var og god penn. Å lese din smarttelefon. Der vil du boka er som å høre ham og hans stedegne dialekt. En typisk finne en video med forfatteren i bred jærdialekt, men samtidig lun, varm og god. Mellom de anledning lanseringen av boka. to permene skapes således en historie med store kontraster. Akkurat som på Varhaug gamle kirkegård, der himmel og hav, vær og vind utgjør store og kontrastrike opplevelser. Et stort pluss for boka er den utstrakte bruken av bilder, både gamle historiske og nye. Det kan virke som om hele Jæren er støvsugd for bilder som dokumenterer kirkegårdens lange historie. Gjennom det siste året har Vigrestad eldre kameraklubb boltret seg, og virkelig fått se hvordan himmel og hav, lys og mørke, har forsterket inntrykkene av kirkegården. Kameraklubbens innsats og blikk for fotografiet høyner i aller høyeste grad kvaliteten på boka. Dette er ei bok som burde ha stor interesse for kirkegårdsforvaltninger rundt omkring i hele landet. Det er mange tilsvarende kirkegårder som fortjener en
SIVILARKITEKT MNAL NPA ESPEN ESKELAND I SAMARBEID MED INGENIØR OG ARKITEKT SAR JENS BREDAL-HANSEN, STOCKHOLM
KREMATORIETEKNIKK
Utredning, prosjektering og kontrahering av kremasjonsanlegg og krematorier
• utvikling av eksisterende krematorier og etablering av nye anlegg • tekniske løsninger av ovner, renseanlegg og periferutstyr, anleggs- og driftsøkonomi • verdige og hensiktsmessige rammer for driftspersonalet og for pårørende • tilrettelegging av det indre og ytre arbeidsmiljøet, bårehåndtering og logistikk • rådgivning og saksbehandling i forhold til myndighetskrav
KYRKJEGARDEN VED HAVET Ueland historiske forlag ISBN: 978-82-999021-2-0 GJØVIK KREMATORIUM 2010
Espen Eskeland, Bogstadveien 7a2 0355 Oslo, tlf 22 60 78 78, espen.eskeland@arkitekteneas.no, www.arkitekteneas.no 18)Kirkegården nr. 4 - 2013
Helge Klingbergs bok «Gravminner gjennom tusen år» er en grundig gjennomgang av alle tenkelige aspekt rundt temaet gravminner. Kapitlene omhandler så ulike tema som gravminnenes historie, bergartene som er brukt til gravminneproduksjon, sammenfatning av steinhuggerier i Norge, symboler og gravskrifter på gravminnene, og gjenbruk og vern av gravminner. For å nevne noe. Boka er ingen praktbok med lekre illustrasjoner til å ha liggende fremme på kaffebordet. Det er heller ikke bokas hensikt. Klingberg sier selv i forordet at: «En vil nokså snart oppdage at den fotografiske kvaliteten ikke er på topp, men det har ikke vært et hovedanliggende å lage en fin billedbok. Bildene er i første rekke ment å skulle illustrere tilhørende tekst.» I samme forord skriver han at boka har en ytterst begrenset leserkrets. Det stemmer nok. Den kommer neppe på bestselgerlistene, men foruten de med spesiell interesse for gravminners historikk og estetikk, er dette ei bok som vil være interessant for gravlundsadministrasjonene rundt om i landet. Dette er en praktisk bruksbok, der det er lett å finne de fakta man leter etter. Tekstene er korte, går rett på sak uten unødvendige utbroderinger, og underbygges med et stort antall bilder.
Deler av boka kan også være nyttig i undervisningssammenheng. Ikke minst de historiske kapitlene, og omtalene av symbolbruk. Men det er tydelig at det er den tidligere departementale rådgiveren i kirkegårdssaker som er forfatter. Flere steder i boka skinner hans meninger og holdninger tydelig gjennom. Et eksempel er i kapittelet «Plenkirkegården»: «Etter hvert ble gravminnene plassert slik at de foruten å stå ved siden av hverandre også ble stående rett bak hverandre for å imøtekomme kravet til effektiv grasklipping. Det var heller
GRAVMINNER GJENNOM TUSEN ÅR: e-forlag ISBN: 978-82-93057-24-6
ikke bra.» Ei lærebok kan være et godt utgangspunkt for diskusjoner om hva som er rett og galt på en gravlund, men ikke hvis den kommer med fasitsvar slik den siste setningen indikerer. Klingbergs tidligere rolle som rådgiver er også lett gjenkjennelig når han har med tekstforslag til kirkegårdsvedtekter for vernede gravminner på festede graver. Bokas tematikk gjør det naturlig å ha med mange bilder av gravminner. Også gravminner som viser navn på avdøde. Men når bildene illustrerer gravminner som av en eller annen grunn regnes som uheldige, bør navnene sladdes av hensyn til de pårørende. I hvert fall for nyere gravminner. Det er gjort på bildene av gravminnene Klingberg mener har en uheldig form, men ikke for gravminnene han mener har uheldig bruk av portretter. Det kan være en forglemmelse. Sett bort fra disse mindre innvendingene, vil mange kunne ha glede av «Gravminner gjennom tusen år» som oppslagsbok. For boka levner ingen tvil om at forfatteren har både dyp og bred kunnskap om temaet gravminner. Kjetil S. Grønnestad
;
Kirkegården nr. 4 - 2013
)
)
Kyrkjegarden ved havet i bokform
19
Den offentlige sorgen Boken tar ikke mål av seg til å gi alle svarene. Redaktør og forfattere gir likevel svar. Svar som erstatter myter med kunnskap. Boken er kommet i stand på initiativ av KIFO – Stiftelsen Kirkeforskning. Grunnlaget er forskningsbasert viten innhentet fra ett vidt spekter. Fra undersøkelser, media, sosiale medier og fra den offentlige debatten. Data ble samlet inn mens hendelsene fant sted og erfaringene var ferske. Innledningskapitlet gir oss en krasjinnføring i innholdet av begrepet «offentlig sorg».
i hovedsak kunnskap om hva som skjedde i offentligheten 22. juli 2011 og dagene etter. Det som skjer i media og det som skjer i regjering, Storting, partier og ikke minst hos livssynssamfunnene. Samtidig er det knyttet til faglitteratur og forsking og glimt fra ganske nære historiske hendelser som gir leseren ett «aha», ja det var det som skjedde. Vi kan trekke paralleller fra den gang da kong Olav døde til adferden vår i dag.
Hva er den offentlige sorgen? Når personer som ikke hadde noe forhold til avdøde gjennom slektskap, vennskap eller naboskap deltar i ritualene. Grensen for de som føler seg som «pårørende» utvider seg til regionale, nasjonale og globale felleskap av sørgende. Boken her handler om den sorgprosess og sorguttrykket som folk flest ble involvert i. Det er kollektive svar som skal fortolke og Er du opptatt av samfunnet og vil være med på å skape felles verdier, gir boken en bearbeide et tap, gjenreise trygghetsfølelse og grunnleggende forståelse. Samtidig gir boken normalisere hverdagen. Ritualene får et mer mulighet for egen refleksjon og bearbeidelse kollektiv og offentlig preg, et felles utrykk av sorgen fra denne av følelser, tolkning og sommerdagen da bearbeidelse - når døden Norge ble endret. rammer. Nye ting skjer, Innledningsvis gir den oss en nye og uformelle symbol krasjinnføring i innholdet av Viktige historier blir og ritualer tas i bruk. fortalt i boken. Blant begrepet «offentlig sorg». annet om bakgrunnen Boken skiller seg fra for hvorfor toget, andre bøker om 22. Inghild Hareide Hansen som Islamsk Råd juli 2011 med sin Norge arrangerte 29. forankring i empiriske juli, gikk fra Grønlands torg og til plassen data. Målet er å skape refleksjon og diskusjon utenfor Domkirken. Dette er skrevet i om det som hendte i offentligheten. kapittelet «Stedets symbolske betydning» De 13 forfatterne har i felleskap skrevet en som jeg vil trekke frem for egen del. relativt lettlest bok om en tung sak. Du får
DEN OFFENTLIGE SORGEN: Universitetsforlaget ISBN: 9788215020815
Boken anbefales til ledere og medarbeidere i kirke, politikk, samfunn og bedrifter. Du får generell kunnskap om sorg, roller i samfunnet og viktige begrep. Samtidig får du grunnlag for egne valg og handlinger om sorgen rammer. Du har mulighet for å gjøre en forskjell, godt faglig forankret. Inghild Hareide Hansen
Problemene med plastgraver har fått verdenspressens oppmerksomhet. I hvert fall i velrenommerte The Wall Street Journal. Under den Shakespeare-inspirerte tittelen «Grave Problem: Nothing Is Rotting in the State of Norway», ble både problem og løsning viet oppmerksomhet.
Plastgraver omtalt i USA – Prestene sier «Fra jord er du kommet, til jord skal du bli», men vi får ikke noe jord, sier Margaret Eckbo, gravferdsdirektør i Oslo til den amerikanske storavisa.
henne, om å bore hull i bakken over graven, og sprøyte en kalkbasert løsning ned til den avdøde slik at nedbrytingen kunne sette i gang.
– Fra jord til plast, høres ikke så bra ut, fortsetter hun.
For å ta seg av plastgravene, startet Østbye firmaet Norsk Miljøstabilisering (Nomias). Så langt har rundt 17 000 av totalt 350 000 plastgraver blitt kalkbehandlet. Nomias har fortsatt mye arbeid foran seg i Norge, men håper også å få innpass i andre land, deriblant Tyskland.
Eckbo fortalte om problemene med plasten, at det ikke var mulig å gjenbruke plastgravene, samtidig som det var problematisk å få politikerne til å regulere inn nye områder til gravlundsformål. Kalk Eckbos plastproblem fant sin løsning i kalk. Kjell Larsen Østbye presenterte idéen sin for
The Wall Street Journals journalist spurte noen tilfeldig besøkende på Grefsen kirkegård hva de syntes om kalkbehandlingen av
Firma som påtar seg planlegging og prosjektering av kirkegårder.
plastgravene. Tilbakemeldingene derfra var positive. Ei av dem sa sågar: – Det må være en lettelse for de som er pakket inn i plast. Kanskje kan sjelen nå vandre dit den skal. Kilde: The Wall Street Journal
ARTIKKEL OG VIDEO: Scann QR-koden med din smarttelefon. Da kan du selv se hva The Wall Street Journal skriver om plastproblematikken i Norge. De har sågar laget en videosnutt med Margaret Eckbo.
Landskapsarkitekt MNLA Nina Wang Bjørsvik
C
Erling Skakkes gate 49B 7012 Trondheim Tlf.: 73 53 70 70 Fax: 73 53 70 80 E-post: post@solemarkitektur.no annonse01.pdf 01.04.2005 13:55:38
M
landskap • arkitektur
Ta gjerne kontakt
T: 78 44 30 33 Løkkeveien 53 Pb 1034, NO-9503 Alta
www.verte.no
tel 55 16 59 00 fax 55 16 67 60 e-post info@forumarkitekter.no Damsgårdsveien 16 - 5058 Bergen
Arendal Bergen Kongsberg Molde Kirkegårdsplanlegging Oslo Sandvika • Nyanlegg og utvidelser Skien • Behovsanalyser Stavanger • Reguleringsplaner • Historiske anlegg Tromsø Trondheim • Skiltprogram Tønsberg www.asplanviak.no Ål
Y
Vi har lang og bred erfaring med planlegging av kirkegårder
CM
MY
CY
www.grindaker.no Grindaker as Landskapsarkitekter tel. (+47) 23 11 34 40 fax. (+47) 23 11 34 41
CMY
Norconsult AS, Valkendorfsgt. 6, PB 1199, 5811 Bergen, tlf 55 37 55 00 post.bergen@norconsult.no
K
Landskapsarkitekt MNLA
Roger Tokle AS Vi har lang og br 19 år i Bodø Grandfjæra 24D, 6415 MOLDE 14 år i Molde www.landskapsarkitekten.no
erfaring med pla legging av kirke
Norconsult AS, Valkendorfs
)
Vi har lang erfaring i å planlegge kirkegårder
20)Kirkegården nr. 4 - 2013
PB 1199, Bergen, Kirkegården nr. 45811 - 2013 21 tlf 5 www.norconsult.no
www.norconsult.no
Kirkegårdsforeningens lovhefte I årets første nummer av Kirkegården, ble det også lagt ved et bilag som tar for seg lovverket om gravplasser, kremasjon og gravferd. Dette bilaget ble svært populært, og mange har benyttet anledningen til å bestille ekstra eksemplarer av heftet.
Lov om kirk egårder kremasjo n og gravferd
Norsk foren Utgitt av: ing for Bilag til Kirk kirkegårdskultur egården nr. 1 - 2013
Bli kjent med våre nettsider På våre nettsider finner du mye og nyttig informasjon. Her finner du for eksempel vårt fagblad og en tematisk oversikt over artikler som er presentert.
forskrifter
PLANLAGTE KURS I 2014 Norsk forening for kirkegårdskultur Påmeldingsfrist: 6 uker før kursstart. Påmeldingsskjema: www.kirkegaardskultur.no/kurs-fagdager Norsk forening for kirkegårdskultur Sagodden, 3760 Neslandsvatn Tlf.: 35 99 45 74 E-post: post@kirkegaardskultur.no
Vi har fortsatt noen hefter på lager som kan bestilles nedenfor. Heftet finnes også i en digital versjon.
NØTTERØY KIRKE: Tidligere i høst arrangerte Kirkegårdsforeningen kurs i praktisk kirkegårdsdrift på Tjøme.
KURS I PRAKTISK GRAVPLASSDRIFT
Kirkegårdsforeningen ønsker at du skal finne den nyttige og relevante informasjonen om kirkegårdskultur på vårt nettsted: www.kirkegaardskultur.no. Vår oppfordring er klar – bruk sidene og kom gjerne med konstruktive og kritiske bemerkninger slik at vi kan gjøre sidene så gode som mulig. Er det noe du savner, hører vi gjerne fra deg. Enten via e-post: post@kirkegaardskultur.no, eller på telefon: 35 99 45 74.
Olsen Nauen
Klokkestøperi AS
I tillegg til klokker og automatikk leverer vi: Støpte skilt, minnetavler og gravskilt i bronse.
No rge s e klo neste kke stø per i www.emperi.no
333 70 700 - 905 70 700
post@emperi.no
Norsk Emperi, Søndre Allè 7, 3122 Tønsberg
22)Kirkegården nr. 4 - 2013
Postboks 2035, NO-3103 Tønsberg • Tlf.: 33 35 90 40 • Fax: 33 35 90 49 www.klokkestoperi.no • E-post: morten@klokkestoperi.no
Målgruppe: Gravplassarbeidere, arbeidsledere, kirkeverger/daglige ledere og kontoransatte. Tid: April 2014 Sted: Rogaland Kursinnhold: Sektorens oppbygging og ansvarsdeling * lover og regler * Omregulering * Gravregister * Gravfeste * Gravstellavtaler * Åpning og lukking av grav * Etikk og verdighet * Håndtering av gravminne -graveiers og forvaltningens ansvar * Kulturminneforvaltning og vern
KURS I ADMINISTRASJON AV GRAVPLASSER Tid:
Mai/juni 2014
FAGDAGER
Målgruppe: Alle som arbeider med gravplasser, praktisk eller administrativt og andre som er interessert i gravplassen. Tid: 9. – 11. september 2014 Sted: Kristiansand
KIRKEGÅRDEN: Det var også mulig for deltakerne å se nærmere på løsningene som var gjort på kirkegården.
KURS I PRAKTISK GRAVPLASSDRIFT
Målgruppe: Gravplassarbeidere, arbeidsledere, kirkeverger/daglige ledere og kontoransatte. Tid: Oktober 2014 Kursinnhold: Sektorens oppbygging og ansvarsdeling * lover og regler * Omregulering * Gravregister * Gravfeste * Gravstellavtaler * Åpning og lukking av grav * Etikk og verdighet * Håndtering av gravminne -graveiers og forvaltningens ansvar * Kulturminneforvaltning og vern
PRAKTISK: Kirkegårdsleder Hans Kristian Amundsen viser stolt fram den store og praktisk driftsbygningen de har på Nøtterøy kirkegård.
FAGDAG FOR KREMATORIER
Målgruppe: Krematorieansatte, saksbehandlere og daglige ledere/ kirkeverger som fatter beslutninger knyttet til urnegraver og kremasjonsvirksomhet. Tid: November/desember 2014
(Foto: Synnøve Haugstad Sira)
Medlemsrabatt kurs og fagdager: 25% for alle medlemsgrupper. Maks 30 deltakere på kursene. På våre nettsider finner du oppdatert kursinfo, påmeldingsskjema og vilkår. www.kirkegaardskultur.no/kurs-fagdager
Kirkegården nr. 4 - 2013
)
Bestill heftet her: Norsk forening for kirkegårdskultur Telefon: 35 99 45 74 • E-post: post@kirkegaardskultur.no
23
Avsender Norsk forening for kirkeg책rdskultur, Sagodden 3760 Neslandsvatn