Kirkegården nr. 4-2011 by Synnøve Haugstad Sira

Kirkegården nr. 4 - 2011

PROFILEN

Navn: Trond Enger Alder: 58 Stilling: Gravlundssjef ved Nordre gravlund i Oslo

gravlundssjef: Trond Enger er gravlundssjef ved Nordre gravlund i Oslo.

Trond Enger er blant dem som kjenner veien fra Sylling i Lier til Oslo godt. Hver dag setter han seg i bilen og kjører til sin arbeidsplass på Sagene i Oslo, nærmere bestemt som gravlundssjef på Nordre gravlund. Bakgrunnen er bær, grønnsaker og skog. Men, Trond Enger så at det ikke var mulig å leve av gårdsdrifta lengre. – Det gikk greit for 40 år siden, men i dag er det ikke lønnsomt. Derfor er mesteparten forpaktet bort. I 2003 startet han i ny jobb i Asker, der han ble arbeidsformann for fem kirkegårdsarbeidere fordelt på Asker kirkegård og Østenstad kirkegård. Enger berømmer arbeidsmiljøet og kollegene. – Jeg trivdes veldig bra, miljøet var upåklagelig noe den høye gjennomsnittsalderen gir en klar pekepinn på. Liten gjennomtrekk Og sånn er det også i Oslo. Trond Enger lurer på om det er slik alle steder der det er kirkegårdsarbeidere. – Folk blir lenge i stillingene sine og det er liten gjennomtrekk, sier han. – Jeg savner i dag

medarbeiderne jeg hadde i Asker. Vi har de samme problemstillingene, men det har blitt mer administrative ting å ivareta. En vesentlig forskjell fra min tidligere jobb, er at jeg nå har både budsjettog personellansvar. Dermed er også utfordringene litt større, sier han. Selv om betingelsene var bedre med jobben i Oslo, var han ikke sikker på om han ønsket å pendle på denne måten. – Derfor søkte jeg om permisjon i ett år fra stillingen i Asker. Jeg ville prøve hvordan det var. Jeg forsøker å innrette meg etter trafikken, og starter hjemmefra grytidlig om morgenen, før køkjøringa starter, sier han. Det samme skjer om ettermiddagen, dermed unngår han den verste trafikken. Savner utearbeid Det han savner aller mest er nok litt mer utearbeid. – Det kommer vel mye av den nye jobben. Nye rutiner skal på plass. På sikt, når jeg har blitt sikrere på at det administrative flyter, ønsker jeg å tilbringe litt mer arbeidstid ute på kirkegården, sier han. Å arbeide på en kirkegård medfører til en hver tid nye utfordringer. – I Oslo er det nå mye arbeid med den forestående

miljøsertifiseringen av gravferdsetaten. Vi vil nok merke det godt, når vi skal etterleve de påbud ved blant annet håndtering av søppel. Noe har vi allerede fått på plass, og det blir stadig mer der brikkene faller på plass, sier Enger. En annen ting man lenge har arbeidet med er problematikken med plastgraver. – I 2010 fikk vi kalket 3.500 graver. Fortsatt er det en del igjen som skal kalkes. Begravelsene på Nordre gravlund begrenses til mandager og torsdager. Urnenedsettelser er på tirsdager, onsdager og fredager. – Det synes som om pårørende er godt fornøyd. Når det gjelder urnenedsettelser blir dette gjort på en pen og ordentlig måte. På spørsmål om han har en «verstejeg-vet»-opplevelser, svarer han enkelt og greit. – Jeg kan ikke huske noen slik opplevelse. Det blir vel som da vi avtjente verneplikten i militæret.Vi glemmer de ubehagelige opplevelsene, men husker de gode minnene gjennom den perioden av livet, avslutter gravlundssjefen i Oslo. Tekst og foto: Alf Bergin

Kirkegården nr. 4 - 2011

Sverre Fekjan gjorde i 2008 en analyse av endringer av symboler og tekster på Møllendal kirkegård i Bergen. Dette resulterte i en spennende mastergradsoppgave. I dag tar han sin doktorgrad i historie. Stort kulturelt mangfold preger et nytt område i Stockholm, der det planlegges en ny og stor kirkegård. Her har de hatt et borgerkontaktprosjekt i forbindelse med planleggingen.

(Foto: Alf Bergin)

Moss kirkegård en oktoberdag 2011. Gravstedet til ufødte Olav med sitt spesielle gravminne til ettertanke.

Foto: ?

2 4 5 6 8 11 14 15

Foto: Tore Bø

Et nytt kartverktøy er under utvikling. Det skal gjøre arbeidet for Kristin Hansen og Morten Kristiansen ved Gjerpen kirkegård i Skien, enklere og redusere behovet for papir og bambuskjepper.

Å være den rikeste mannen på kirkegården har ingen betydning for meg. Men, å gå til sengs om kvelden å kunne si: Vi har gjort noe fantastisk, det betyr mye for meg. Kilde: Steve Jobs

Utgitt av: Norsk forening for kirkegårdskultur er en ideell organisasjon som arbeider for å fremme kirkegårdskulturen i Norge. Dette gjøres blant annet gjennom utgivelse av bladet «Kirkegården» og andre trykksaker til praktisk hjelp. Norsk forening for kirkegårdskultur driver også med utstrakt etterutdanning gjennom kurs og konferanser. Kommuner, kirkelige fellesråd, menighetsråd, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner kan være medlem. Bestilling av abonnement eller tegning av medlemsskap rettes til: Norsk forening for kirkegårdskultur, Sagodden, 3760 Neslandsvatn. Tlf: 35 99 45 74 Epost: post@kirkegaardskultur.no

Spørsmål eller tegning av annonser, rettes til: Bjarne Kjeldsen Tlf: 97 75 83 97 E-post: bjarne@kirkegaardskultur.no

Satser på Kirkegården

Innhold:

Foto: Sverre Fekjan

Norsk forening for kirkegårdskultur Årgang: 42 Medlemskontingent 2011: Personlige medlemmer kr 260,(inkl. 1 abb. Kirkegården) Sokneråd kr 370,(Inkl. 1 abb. Kirkegården) Firma kr 790,(inkl. 2 abb. Kirkegården) Fellesråd/kommune: inntil 10 000 innbyggere kr 1.260,(inkl. 3 abb. Kirkegården) 10 000 – 25 000 innbyggere kr 2.630,(inkl. 5 abb. Kirkegården) 25 000 – 100 000 innbyggere kr 5.250,- (inkl. 10 abb. Kirkegården over 100 000 innbyggere kr. 10.500,inkl. 20 abb. Kirkegården Ekstra-abonnement utover antall inkludert i kontingent kr 210,- pr stk. Bruk av Kirkegårdens redaksjonelle stoff, er ikke tillatt uten særskilt avtale.

16 19 21 22 23

Profilen NFKs kursside På kirkegården God skjøtsel av trær Jakten på ny kirkegårdskonsulent fortsetter Tradisjon dominerer på kirkegården Fin driv på Kirkegården Stillingsannonser i Kirkegården En gravplass for folk flest Ønsker nytt kartverktøy Bli kjent med våre nettsider Sett fra hornet Styrets hjørne

Tidsskriftet «Kirkegården» arbeider etter Vær-Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsutvalget. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presse-etiske spørsmål.

Redaksjonsutvalg 2011: Helge Klingberg klingb@online.no Synnøve Haugstad Sira shs@kirkegaardskultur.no Arne Eggen kirkesjefen@asker.kirken.no Bjarne Kjeldsen bjarne@kirkegaardskultur.no

Ansvarlig redaktør: Alf Bergin Berre, 7870 Grong Tel.: 74 33 21 56 Mobil: 91 88 75 75 E-post: kirkegaarden@kirkegaardskultur.no

Design: Svart på Kvitt SA

Trykk: Prinfo, Kai Hansen AS, Stavanger

Kirkegården er i en positiv utvikling om dagen.Vi har stor tilgang på stoff og bilder til å fylle bladet, og vi ser et større potensiale i annonsemarkedet. Dette har ført til at redaksjonskomitéen nå overfor styret, foreslår å utvide bladet med åtte nye sider. For å finansiere dette, legges det opp til økt aktivitet på annonsemarkedet. Dette er nærmere presentert på side 14 og 15 i bladet. Vi ønsker på ingen måte å belaste foreningen økonomisk ved en slik økning av sideantallet. Vi ønsker derimot å gi bladet et løft og gjøre det mer spennende og mer attraktivt for våre lesere og samarbeidspartnere. Vi håper å kunne realisere dette fra 2012. Samtidig vil vi også se nærmere på bladets utforming og gjøre en del forbedringer på det området. Vi er nå i full gang med å tilrettelegge for stillingsannonser på våre nettsider, noe vi håper vil falle i smak. Vi opplever stadig gode tilbakemeldinger på bladet og dets innhold. Vi får hele tiden nye tips til artikler og spennende innfallsvinkler. Men, med fire nummer i året har vi begrenset plass. Derfor kan det ta litt tid før sakene faller på plass og får sin rettmessige presentasjon i bladet. Vi ber om forståelse for dette. Så gjenstår det for meg å ønske alle lesere av Kirkegården en Riktig God Jul og et Godt Nytt År. Et spennende Nytt År for Kirkegården. Alf Bergin -Ansvarlig redaktør-

Opplag: 1300

OPPLAGSKONTROLLERT

Kirkegården nr. 4 - 2011

PLANLAGTE KURS I 2012 Norsk forening for kirkegårdskultur Påmeldingsfrist: 6 uker før kursstart. Påmeldingsskjema: www.kirkegaardskultur.no Norsk forening for kirkegårdskultur Sagodden, 3760 Neslandsvatn Tlf.: 35 99 45 74 E-post: post@kirkegaardskultur.no

KURS I PRAKTISK KIRKEGÅRDSDRIFT Målgruppe: Tid: Sted: Kursavgift: Kursinnhold:

Ansatte ved kirkegård og kirkegårdsadministrasjon. Andre interesserte. Våren 2012 Bergensområdet Kr 2.512 for medlemmer, øvrige kr 3.350 Kirkegårdens myndigheter, lover og regler * Omregulering * Gravregister, gravfeste og gravlegat * Grøntanlegget * Åpning og lukking av grav * Befaring * Gravminne og plantefelt * Etikk og verdighet ved gravferden * Møte med mennesker i sorg.

restaurering: Orientering om den omfattende restaureringen på Os kirkegård

hyggelige samtaler: Mange hyggelige pausesamtaler foregikk utenfor hotellet, med Fredriksten festning tronende over byen.

krematoriet: Studiebesøk i Halden krematorium

KURS I PRAKTISK KIRKEGÅRDSDRIFT Målgruppe: Tid: Sted: Kursavgift: Kursinnhold:

Ansatte ved kirkegård og kirkegårdsadministrasjon. Andre interesserte. Høsten 2012 Nord-Norge Kr 2.512 for medlemmer, øvrige kr 3.350 Kirkegårdens myndigheter, lover og regler * Omregulering * Gravregister, gravfeste og gravlegat * Grøntanlegget * Åpning og lukking av grav * Befaring * Gravminne og plantefelt * Etikk og verdighet ved gravferden * Møte med mennesker i sorg.

(Alle foto: Synnøve Haugstad Sira)

Medlemsrabatt kurs og fagdager: 25% for alle. Maks 30 deltakere på kursene. Avmeldingsvilkår: Avmelding inntil 10 virkedager før: Gebyr kr 200,-. Avmelding inntil 3 virkedager før: Gebyr kr 500. Møter ikke: Ingen refusjon av møte-/kursavgift. Evt. fakturerte utgifter fra hotellet kommer i tillegg.Vilkårene gjelder også ved sykdom.

FAGDAGER 2012 Målgruppe: Tid: Sted:

Alle foto er fra kurs i praktisk kirkegårdsdrift i Halden.

Alle som arbeider med kirkegårder, og alle som er interesserte i kirkegårdsdrift og vakre og veldrevne kirkegårder. Månedsskiftet august/september 2012 Mo i Rana

Se nettsidene våre for fullstendig kursoversikt og vilkår, samt påmeldingsskjema. Der ligger også bilder fra tidligere kurs og fagdager: www.kirkegaardskultur.no.

www.kirkegaardskultur.no 4

På kirkegården

Mot kirkelig begravelsesmonopol I en meningsmåling som Megafon foretok for Begravelse Danmark, kom det fram at 25 prosent av befolkningen hverken ønsket prestens ord, eller å bli lagt til hvile på en kirkegård, når de skulle begraves. De ønsket alternativer til kirkens ritualer og begravelsesplasser. Mogens Balling, administrerende direktør i Begravelse Danmark, mener Kirkeministeriet og lovgivningen må følge med i tiden slik at folk i større grad selv kan bestemme hvordan begravelsen og seremonien kan foregå. I Danmark er det nemlig ikke tillatt å bli begravd i uinnviet jord, som reelt sett betyr en kirkegård. – Når begravelsen likevel foregår ved kirken, ender det alt for ofte med av praktiske grunner, at det er presten som også står for seremonien. Selv om dette er mot manges ønske, sier Balling. Kilde: Kristeligt Dagblad

Har du eksempel på gravminner med gode tekster? Send bilde og tekst til: kirkegaarden@kirkegaardskultur.no

unikt: Teksten på dette gravminnet fra Gildeskål i Nordland er meget spesielt og unikt.Teksten på gravminnet skal visstnok være forfattet av Lindbom selv.

Gravsteiner dumpet i fjøra

(Foto: Helge Klingberg)

Gir liv til de døde

MONOLOGER: Tre av elevene ved gymnasskolens teaterutdannelse, som deltok med sine monologer. Linnéa Öhman (til venstre), Christian Hellberg og Elin Skagervik. (Foto: Bo Silfverberg)

Monologforestillinger har gitt liv til de døde i Sverige. Matteus begravningsplats i Norrköping har i sommer vært sentrum for ungdommenes tolkninger.

Tross dårlig vær ble mer enn 500 tilskuere lokket til forestillingene. Tiltaket var også spennende for media, da et stort oppbud ønsket å overvære monologene.

Kirkegårdssjef Kalle Hansson forteller til «Kyrkogården» at det her skulle formidles historier om helt vanlige mennesker i Norrköpings historie. – Gravprotokoller ble åpnet, den eneste begrensningen var at personene var

døde for mer enn 70 år siden. Det finnes fortsatt materiale som kan brukes i fremtiden, i alle fall for fire år, sier Hansson. Samarbeidet med kirkegårdsforvaltningen innebar at elevene fikk møte et nytt publikum på et nytt sted. De fikk samarbeide med andre yrkesgrupper og fikk erfaring med den tekniske produksjonen. Å stå foran et publikum er i seg selv en utfordring, Det er det også å vekke liv i de døde. Kilde: Kyrkogården

Fleire gravsteiner er funnet dumpa i fjøra, like ved kyrkja på Mjømna i Gulen i Sogn og Fjordane. Namna var synlege på fleire av dei. – Det var eit sjokk å finne dei der, seier Kåre Tresnes som oppdaga gravsteinane. Rune Ziener, kyrkjeverje i Gulen, veit ikkje kven som har dumpa gravsteinane, men han trur det har skjedd i løpet av det siste året. Ifølge Ziener er det tre måtar å fjerne gravstøtter når festetida er over. – Det vanlege er at vi fjernar og destruerer dei, men det kan også gjerast ved at dei pårørande bestiller ei teneste hos ein privat entreprenør eller at dei kan fjerna dei sjølve, seier han. No vil han fjerne gravsteinane og finne de ansvarlege. – Det skal ikkje vere slik, seier han. Kilde: NRK

Kirkegården nr. 4 - 2011

God skjøtsel av trær:

–Grunnlaget legges tidlig – Grunnlaget for god skjøtsel av trær legges på et tidlig tidspunkt. Allerede når man starter planleggingen med å plante et nytt tre på kirkegården, er det en del momenter man bør tenke gjennom.

en sann trevenn: Kristin Moldestad må betraktes som en sann trevenn.

Kristin Moldestad er arborist og planteviter. Hun er også Fagusrådgiver på trær, men har sitt daglige virke i COWI som er et rådgivende ingeniørselskap. Moldestad var hentet inn til årets fagdager i Gjøvik, der hun øste av sin kompetanse innenfor temaet vurdering og skjøtsel av trær. Hun levendegjorde trærne på en unik og spesiell måte. Dermed fikk vi et klart inntrykk av at trærne på kirkegården har stort behov for god omsorg og pleie. På denne måten ble treet et slags personlig element i

foredraget. Moldestad syntes oppriktig synd på trær som ikke fikk den skjøtsel de hadde behov for. Planlegging I forbindelse med planleggingen, er det en del elementer man må ha i bakhodet når det skal plantes et nytt tre, fortalte Moldestad. – Hvordan er vokseforholdene på stedet,

hvilket tre skal plantes, hvor stort skal treet bli, hvorfor skal det vokse et tre her, og har man plass til et tre? På kirkegården er det veldig mange ting som kan påvirke treets levekår. Klima, graving, gangstier og veier for å nevne noe. – Hvis for eksempel en vei er anlagt etter at et tre ble plantet, kan røttene være

Tips Kirkegården! Kiirk kegårrdeen!! kirkegaarden@kirkegaardskultur.no kirkegaarde en@kkirkkeg gaard dskulttur.no o Telefon: Telefon n: 9911 888 755 7755

skadet. Og rotsystemet til et tre kan være veldig omfattende. En tommelfingerregel sier at man ikke skal grave innenfor dryppsonen til et tre. Røttene strekker seg langt utenfor dryppsonen, slik at man må være svært forsiktig med graving også utenfor denne sonen.

Kirkegården nr. 4 - 2011

værhardt og tøft: Langt mot nord, på Hamningberg kirkegård ute i havgapet. Et tre som viser livskraft i et værhardt miljø.

God skjøtsel Et tre kan leve i mange tiår, men da må også skjøtselen være god. Kristin Moldestad hadde ei liste med ti punkter som kan være et godt utgangspunkt og hjelpemiddel for dem som skal gi trærne gode omgivelser å vokse og utvikle seg i (Se sjekkliste). Variasjonen er stor fra kirkegård til kirkegård. Disse variasjonene er også forskjellige når det gjelder det enkelte treets behov og skjøtsel. – Det er viktig å kartlegge hva man har av trær på kirkegården og vurdere helsetilstanden på en enkel måte.

Visuell inspeksjon Når man skal vurdere helsetilstanden på et tre, kan det være en stor utfordring. Det er ikke enkelt å vite hva som ble gjort flere år tilbake. – Derfor trengs det litt detektivarbeid for å finne ut hva som er gjort, og om det er gjort ting som kan påvirke treets helsetilstand i årene etter planting, sa Moldestad. Nok en gang trakk hun fram graving i rotsonen som et svært skummelt tiltak. – Det som da skjer er at mange røtter fjernes. Det kan treet overleve, men etter som årene går vil det svekkes. Dette kan føre til

store såroverflater, noe som igjen kan føre til råteskader. – Man må vise stor forsiktighet når det skal graves i nærheten av rotsonen.

nærstudie: Nærstudie av trærne er nødvendig. Her to nåletrær, henholdsvis lerk og gran.

Tidspunkt for utplanting er også viktig når man skal vurdere et tre. – Hvor gammelt er treet, hvordan har det vokst, sprøyting, drenering og endring av vannstand er elementer som kan påvirke treets levekår. For å ha et godt grunnlag må man se hele treet. Alt må vurderes for å kartlegge helsetilstanden.

Gresstrimming = tabu Moldestad dro fram ett eksempel på vanskjøtsel av trær som man ofte ser på kirkegården. Dette har sitt utgangspunkt i uvitenhet og dårlig opplæring. En sommervikar som ikke får instruksjon i hvordan vedkommende skal bruke gresstrimmeren rundt trær er tabu for henne. – Trærne svekkes og disse skadene er så stygge. >>>>>

Ved vurdering av trær: 1) Gå rundt treet (gjelder alle punktene) 2) Se på omgivelsene 3) Se på røttene 4) Se på rothalsen 5) Se på stamme (barken) 6) Se på grenstrukturen og grenfester 7) Se på hovedgrener 8) Se på smågrener 9) Se på knopper og bladverk 10) Se på hele treet

sjekkliste: Denne figuren viser viktige tiltak når man skal vurdere helsetilstanden på et tre.

enorme røtter: Rotsystemet til et tre kan være enormt. Her ligger mye av rotsystemet oppe på bakken

Kirkegården nr. 4 - 2011

Jakten på ny k konsulent forts Stillingen som kirkegårdskonsulent er fortsatt ledig. Nå skal Tunsberg bispedømmeråd lyse den ut på ny.

visuell inspeksjon I: Se på smågreiner, knopper og blad.

– Vi følte vi hadde fått et godt resultat, sier Rolf Simeon Andersen, stiftsdirektør i Tunsberg bispedømme, etter at Aud Wefald ble tilbudt stillingen som ny kirkegårdskonsulent. Hun takket imidlertid nei. Inntil videre har Tunsberg bispedømmeråd, i samråd med departementet, inngått avtale med tidligere kirkegårdskonsulent Helge Klingberg. Han tar på seg nødvendig rådgiving overfor

Betenkte Hum – Motsatte av visuell inspeksjon II: Se på grenstruktur på hovedgreiner.

Kransen skal ikke klippes med trimmer, det er mye bedre at det vokser gress der. Det er så dårlig gjort overfor treet, mente hun. Verdivurdering Å gjøre en verdivurdering av et tre, kan ikke gjøres uten at man først kartlegger helsetilstanden. Det er nå utviklet flere forskjellige modeller for verdivurdering av trær. Disse har mye til felles. Størrelse, plassering og forventet

levetid/tilstand har avgjørende betydning for verdien på et tre. Det ville vært en stor fordel om bransjen kunne samles om én metode som kunne oppnå felles aksept, og som kunne legges best mulig til rette for norske forhold. Tekst: Alf Bergin Foto: Kristin Moldestad

– Når departementet velger å legge stillingen som kirkegårdskonsulent til Tunsberg bispedømme, blir vi svært betenkte. Dette er helt motsatt av de politiske føringene som er gjort, sier Vinjar Tufte i Human-Etisk Forbund. Vinjar Tufte er kjent for de fleste i Kirkegårdsforeningen. Han er en gjenganger på våre fagdager, og gir uttrykk for sine meninger ut fra sitt human-etiske ståsted. Nå er han ikke akkurat imponert over departementets handlemåte ved ansettelsen av ny kirkegårdskonsulent. – Vi vil sende et brev til Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet, der vi belyser våre synspunkter, forteller han. Og synspunktene er allerede klare. Han tenker blant annet på regjeringspartienes valgprogram der likebehandling og likestilling er sentrale element, likeså Soria-Moria erklæringen som er tuftet på de samme prinsippene. Han trekker også fram Gjønnesutvalget fra 2006 og Stat/kirkeforliket fra 2008. Heller ikke den nyreviderte gravferdsloven unngår Tuftes argumentasjon. – Ivaretakelse av minoritetene og livssynsnøytralitet, likestilling og likebehandling er ord han benytter.

visuell inspeksjon III: Se på trestammen.

– Når departementet velger å overføre tilsettingen av ny kirkegårdskonsulent til et trossamfunn (Tunsberg bispedømmeråd,

kirkegårdssetter bispedømmeråd, departement og fylkesmenn. – Denne arbeidsavtalen gjelder inntil vi får på plass en ny kirkegårdskonsulent, sier Andersen. Ønsker flere søkere Forrige utlysning lokket ikke mer enn tre søkere til stillingen som kirkegårdskonsulent. Det er i minste laget. Nå skal man gå gjennom både utlysningen og forutsetningene for stillingen, for å se hva man kan gjøre for å få flere kompetente søkere. – Dette holder vi på med nå, og

Fortsetter jakten: Ifølge Rolf Simeon Andersen, stiftsdirektør i Tunsberg bispedømme, vil stillingen som kirkegårdskonsulent bli lyst ut på ny i løpet av første halvår 2012.

vi trenger tid til å jobbe fram en ny utlysning. Stillingen som kirkegårdskonsulent er viktig. Den har stor betydning for alle som jobber med kirkegårdsspørsmål. Derfor vil vi bruke tid for å få flere gode søkere, sier han. Stifsdirektøren er ikke fremmed for å prøve mer aktivt søk etter potensielle kandidater, gjerne gjennom «hodejakt». Han legger også til at det er mulig å se på lønns- og arbeidsvilkårene som følger stillingen.

manetikere: politiske føringer red. anm.), går de jo i stikk motsatt retning av de føringene som er lagt av våre politikere. Kirkegårdskonsulenten bør ansettes med helt nøytrale prinsipper lagt til grunn.Vedkommende skal jo ha en rådgivende funksjon for hele landet og ivareta minoriteter og være livssynsnøytral. I sin første utlysing skriver Tunsberg bispedømmeråd at de «er opptatt av å ha et nært og tillitsfullt forhold i bispedømmekontorets stab, med fokus på selvstendighet og kreativitet i gjensidig forpliktelse». Hver og en kan jo danne seg en oppfatning av hva dette innebærer. Jeg tror at

Ny utlysning etter kirkegårdskonsulent, planlegges i løpet av første halvdel av 2012. Andersen håper at en ny kirkegårdskonsulent er på plass i løpet av andre halvdel av 2012. Tekst: Kjetil S. Grønnestad

betenkt: Vinjar Tufte i Human-Etisk Forbund vil at stillingen som kirkegårdskonsulent legges til en livssynsnøytral organisasjon/etat.

man allerede i den første utlysingen utelukker aktuelle kandidater til en slik stilling, sier Tufte. Et annet prinsippielt spørsmål er funksjonene kirkegårdskonsulenten skal inneha. – Hvis denne stillingen er ment å ha juridisk myndighet blir jeg enda mer betenkt, men så vidt jeg forstår er dette en stilling som rådgiver uten juridisk bindning, sier Tufte. Human-Etisk Forbund mener at denne stillingen bør ha sitt fotfeste i departementet eller i et direktorat. – Eller i Kirkegårdsforeningen, for den saks skyld. Foreningen gjør en

imponerende jobb når det gjelder kurs, fagdager og seminarer for kirkegårdsansatte. Foreningen er livssynsnøytral der alle kan være medlemmer. Det ville vært en styrke for det faglige grunnlaget foreningen er tuftet på, avslutter Vinjar Tufte i Human-Etisk Forbund. Tekst og foto: Alf Bergin

Intet nytt fra departementet Departementet har ingen ny kommentar i forbindelse med vår henvendelse angående tilsetting av ny kirkegårdskonsulent.

De ble fredag før Kirkegården gikk i trykken, gjort kjent med at HumanEtisk Forbund er kritiske til departementets valg, om å legge stillingen

som kirkegårdskonsulent til Tunsberg Bispedømme. Departementet skriver i en e-post til Kirkegården at når det gjelder lokalisering og organisering av kirkegårdskonsulentens arbeidsoppgaver, fremgår dette av brev til Tunsberg bispedømmeråd av 4. mars 2011. Departementet skriver i dette brevet at de ser det som en fordel

at kirkegårdskonsulenten knyttes til et bispedømmekontor for derved å kunne tilbys et kirkefaglig og kollegialt fellesskap. Kirkegården kan ikke se at departementet har vurdert de momentene som Human-Etisk forbund nå har fremført overfor bladet. Tekst: Alf Bergin

Metalltyver i Danmark Opp mot 500 kilo kobber er stjålet fra kirkegården ved Fredriksberg kirke i København. – Man har stjålet kobbergjerder og kobberporter rundt gravstedene, forteller vaktsjef Flemming Kim i Københavns politi. Ifølge politiet er det ikke snakk om hærverk, men tyveri. Ødeleggelsene har gått utover 30-40 gravsteder. – Vi har hatt kobbertyver før, så man kan tenke i retning av østeuropeiske kriminelle. Men det har vi ikke noe bevismessig grunnlag for å si, sier vaktsjefen. Kilde: Berlingske Tidende

Flere muslimer begraves i Norge Stadig flere norskpakistanere, og andre fra muslimske land, velger begravelse i Norge framfor i hjemlandet. Ifølge Mohammad Afzal, koordinator i det muslimske begravelsesbyrået Al-Khidmat, er det en klar tendens til at flere begraver sine avdøde slektninger i norsk jord. – Siden vi startet opp i 2002 har trenden gått klart i den retningen, sier Afzal. Han tror dette først og fremst skyldes at de nye generasjonene som vokser opp i Norge, trenger et hvilested i nærheten. Det er vanskeligere å besøke en slektnings grav i Tyrkia eller Pakistan, enn i Norge. Kilde: Utrop

Svensk jente drept av gravstein En åtte år gammel jente, som var på Bollebygds kirkegård i Vestre Gøtaland med sin mor og sine søsken, omkom da hun fikk en gravstein over seg. – Ei lita jente fikk en gravstein over seg og mot hodet, sier Thomas Fuxborg, politiets pressetalsmann i Gøteborg. Åtteåringen ble alvorlig skadet og døde på Södra Älvsborgs sykehus. Det er ikke sikkert hvordan jenta havnet under gravsteinen, men ifølge de første opplysningene, skal hun ha klatret på gravsteinen som veltet. Kilde: Aftonbladet

Kirkegården nr. 4 - 2011

Utgivelser tidsskriftet Kirkegården – 2012 Tidsskriftet Kirkegården utgis av Norsk forening for kirkegårdskultur, med fire nummer per år. Redaksjonen tar gjerne i mot ytringer som ønskes presentert i bladet. Disse kan sendes til redaktøren: kirkegaarden@kirkegaardskultur.no Følgende tidsfrister gjelder for 2012: Nr. 1 - 2012: Frist for annonser: Tirsdag 24. januar Frist for artikler/bilder: Tirsdag 31. januar Utgivelse: Uke 12 – 13 Nr. 2 - 2012: Frist for annonser: Torsdag 26. april Frist for artikler/bilder: Torsdag 15. mai Utgivelse: Uke 25 – 26 Nr. 3 - 2012: Frist for annonser: Torsdag 09. august Frist for artikler/bilder: Torsdag 23. august Utgivelse: Uke 39 – 40 Nr. 4 - 2012: Frist for annonser: Onsdag 10. oktober Frist for artikler/bilder: Onsdag 24. oktober Utgivelse: Uke 47 – 48 Med forbehold om mulige endringer!

Kirkegården nr. 4 - 2011

– Stilmessig er vi på 1980-tallet, mener Sverre Fekjan. Han gjorde i 2008 en analyse av endringene av symboler og tekster på Møllendal kirkegård i Bergen sett i et religionsvitenskapelig perspektiv. Dette førte til en mastergradsoppgave. I dag tar han sin doktorgrad i historie ved Universitetet i Tromsø.

mastergrad: Sverre Fekjan har analysert endringene av symboler og tekster på Møllendal kirkegård i Bergen. (Foto: Suzanne Anett Thobro)

>>>>>

Tradisjon dominerer på kirkegården 11

Kirkegården nr. 4 - 2011

Utgangspunktet for Sverre Fekjans forskning var trendene blant gravminner og symboler på kirkegården i Bergen. Han tok for seg perioden fra 1874 til 2004. – Korset har vært det viktigste symbolet på gravplassene, helt fram til 1960 og 1970-tallet. Da avtok hyppigheten i bruk av kors. I samme periode skjer det ting i Norge. – Vi blir del av et multireligiøst samfunn, forklarer Fekjan. – Undersøkelser viser at enkelte kan ha brukt korset kun som et symbol, og ikke et kristent symbol. En stjerne betyr fødsel mens korset betyr død. – Fremdeles fungerer korset som et dødssymbol, men kanskje har det fått en sterkere religiøs betydning på grunn av vårt

overrasket: For første gang så Sverre Fekjan en Buddhastatue på en kirkegård. Dette bildet viser en sammenstilling av mange forskjellige symboler, noe som ikke er vanlig i Norge. (Foto: Sverre Fekjan)

multireligiøse samfunn, mener Fekjan. Gjennomregulert Gravskikkene ble i etterkrigsårene regulert svært nøye. Da fikk også landskapsarkitektene stor innflytelse på kirkegårdene. Kirkegården, slik den ble anlagt etter andre verdenskrig, er lite endret siden hagearkitektene satte sitt preg på den. Det er

fremdeles ofte regulert slik at det er bestemte felt med egne krav til størrelse og form på gravminnene. – For mange ble kirkegården et uttrykk for stilideal innen landskapsarkitektur. I dag må man søke om det meste, likevel er gravplassen blitt et slags ytringsmedium. Pårørende ønsker å rekonstruere de døde, sier Fekjan. Mye tyder på at de første innstrammingene i vedtektene

skjedde mot slutten av 60–tallet. En nøyaktig tidfesting er noe problematisk fordi de tidligste vedtektene ikke er datert. – Fokuset på viktigheten av et personlig og individuelt uttrykk, kommer først når muligheten til å gjøre noe individuelt ble betydelig innskrenket. Hovedinntrykket er og blir at det er tradisjon som dominerer på kirkegården. sier Fekjan. – En ny trend er eksempelvis

SIVILARKITEKT MNAL NPA ESPEN ESKELAND I SAMARBEID MED INGENIØR OG ARKITEKT SAR JENS BREDAL-HANSEN, STOCKHOLM

KREMATORIETEKNIKK

Utredning, prosjektering og kontrahering av kremasjonsanlegg og krematorier

• utvikling av eksisterende krematorier og etablering av nye anlegg • tekniske løsninger av ovner, renseanlegg og periferutstyr, anleggs- og driftsøkonomi • verdige og hensiktsmessige rammer for driftspersonalet og for pårørende • tilrettelegging av det indre og ytre arbeidsmiljøet, bårehåndtering og logistikk • rådgivning og saksbehandling i forhold til myndighetskrav

KRISTIANSUND KREMATORIUM 2011

Espen Eskeland, Bogstadveien 7a2 0355 Oslo, tlf 22 60 78 78, espen.eskeland@arkitekteneas.no, www.arkitekteneas.no 12

Kirkegården nr. 4 - 2011

ÅRBOK: Den norske kirkes årbok fra 1954. Her har hagearkitekt Pål Sæland en artikkel, som året etter brukes nesten ordrett i de første forslag til lokale vedtekter fra Kirkeog undervisningsdepartementet.

– Flere av de forslagene som ble presentert i Sælands artikkel, er tilnærmet ordrett gjengitt i forslaget til kirkegårdsvedtekter som Kirke- og undervisningsdepartementet sendte til landets kommuner i 1955, forklarer Fekjan. – Jeg er usikker på om Sæland hadde Artikkel i årbok fra 1954 feltarbeid: Sverre Fekjan på feltarbeid. Her på Møllendal kirkegård i Bergen. en formell rolle i arbeidet Sverre Fekjan mener at tidligere (Foto: Lars Atle Lauvås) gravlundssjef og hagearkitekt Pål med departementets forslag, men det er et svært tydelig Sæland kan tilskrives mye av de samsvar mellom de to normer og regler som er blitt flatterende måte. Pål Sæland i tillegg forskjellige symboler i tekstene. Forslaget til vedtekter toneangivende etter krigen. beskriver at sosial og økonomisk skjønn forening. En katt, anker, fra departementets side slår I 1954 hadde han en artikkel i utjevning på 1800-tallet førte femarmet stjerne, latinsk kors, den Norske kirkes årbok. Denne fast at slik og slik skal det være, til flere gravminner, og at det engler, roser, en fugl og lykter, uten noen videre begrunnelse. I artikkelen kan være med på å gamle lokale kvalitetshåndverket i tillegg til beplantning. Som årboka derimot, argumenteres forklare de strenge premissene ble utkonkurert av billige religiøst uttrykk kan det forstås det mer fremtredende, og man som ble lagt til grunn for og standardiserte industrisom motsetninger. – Men, det får et klart inntrykk av den regulering av gravplassene. gravminner. Han beskriver kan også forstås dit hen at ideologien som ligger bak. videre at det rådde «eit ålment religiøse gjenstander brukes – Dette var den tiden da smaksforfall med famlande leiting fordi de er pene, ikke fordi de Lite flatterende hagearkitektene begynte å etter noko nytt millom tidlegare betyr noe spesielt religiøst, Allerede på 1950-tallet beskrives tiders former og stil». legge premisser for utviklingen avslutter Sverre Fekjan. den historiske utviklingen i av gravplasser og gravminner, bruk av gravminner på en lite fortsetter Fekjan. Tekst: Gjennom alle år har diskusjonen A lf B ergin gått om utformingen av norske kirkegårder. Om bruken av Og så hev då mange av kyrkjesymboler og utforming av gardane her i landet vorte beint fram gravminner. Sverre Fekjan arbeider fortsatt med lesde ned i stein, so dei i dag er kalde, gravminner, nå er det obelisker livlause øydemarker av stein i alle som tar mye av hans tid. bruken av bamser på barnegraver, selv om bamsen ikke er et symbol på døden. For de pårørende kan det imidlertid ha stor betydning med en slik rekonstruksjon. Bamsen kan i en slik sammenheng forstås som et symbol på barnet. sier Fekjan.

”

former, og der steinen hev vore for dyr, hev dei i staden trøysta seg med sement på same måten…

Pål Sælands syn på kirkegårder i 1955

Han la også i sommer merke til et gravminne på en norsk kirkegård der det var plassert en Buddhastatue. Her var det 13

Kirkegården nr. 4 - 2011

Forleng sesongen med

Pflanzfuchs urnebor Et profesjonelt redskap som letter arbeidet med urnehull, planting og gjerdearbeider. Ingen karuselleffekt - dvs. skånsom mot rygg og skuldre – forebygger sykefravær. Ergonomisk utformede Bordiameter 60 – 350 mm. håndtak

Fin driv på Kirkegården

Sammenleggbar! Klappmekanismen kan betjenes uten verktøy Kraftig totaktsmotor

Kirkegården nr. 4 – 2011

Kirkegården nr. 3 – 2011

Kirkegården nr. 2 – 2011

Kirkegården nr. 1 – 2011

Pendelopplagret med vibrasjonsdemping Bor med hurtiglås

Vi er også importør av BOKI kirkegårdsgravere.

P.b. 603, 3412 LIERSTRANDA. Tlf. 32 84 22 10 - Fax 32 84 22 15

Internett: www.matech.as

KramerAllrad:

Hjullaster/redskapsbærer til allsidige oppgaver: • Snørydding • Jordskuﬀe • Pallegaﬀel • Feiing • Lasting/lossing •Tilhenger

Yanmar minigraver:

Gravemaskiner fra 0,8 – 10 tonn.

H&H Maskin A/S Årvoldskogen 90, 1529 Moss Tel.: 69 26 22 22, mob.: 90 06 29 84 www.hh-maskin.no E-post: tehuuse@hh-maskin.no 14

Kirkegården er et viktig blad for sin målgruppe. Derfor ønsker vi nå å gjøre bladet enda bedre. Kommende år ønsker vi å utvide bladet med åtte nye sider. Dette betyr at vi vil få 32 sider, mot dagens 24. Utvidelsen skal ikke legge beslag på penger fra Kirkegårdsforeningen. Dette skal finansieres med en økt innsats mot deler av annonsemarkedet. Styret i foreningen vil naturligvis ha det avgjørende ordet i forhold til en slik satsing. Redaksjonskomitéen har allerede sett på denne muligheten, og redaktøren har sendt fram en sak til styrmøtet i slutten av november. Vi har per i dag mange og gode temaer vi ønsker å belyse i bladet. Men, vi har også begrensninger. Hadde situasjonen vært det motsatte, ville det ikke vært aktuelt å tenke på en utvidelse av bladet. På denne måten kan vi i større glad legge opp til egne temanummer, slik at vi kan gå mer i dybden av stoffet. Resultatet av dette vil bli et bedre blad, med større bredde og økt profesjonalisering. Vi ønsker at bladet skal være kirkegårdssektorens viktigste talerør for drift og forvaltning av våre kirkegårder. Alf Bergin -Ansvarlig redaktør-

Kirkegården nr. 4 - 2011

Stillingsannonser i Kirkegården I forbindelse med at vi fra kommende år ønsker å tilby våre samarbeidspartnere et bedre blad, åpner vi for stillingsannonser i Kirkegården. Dermed blir bladet enda mer aktuelt og forhåpentligvis enda mer attraktivt, for både lesere og samarbeidspartnere.

Kirkegården: • Mer aktuell • Mer attraktiv • Mer profesjonell Fagbladet Kirk egården ønsker å utvikle et blad som møter lesernes ønsker og behov på en mest mulig konkret måte.

Stillingsannonser:

Et virkemiddel er å tilby stillingsannonser i Kirke gården. Med våre ﬁre utgaver årlig, treffer du en unik målgruppe.

Fagbladet Kirkegården www.kirkegaardskultur.no

Stillingsannonsene er ikke det eneste nye vi vil innarbeide fra 2012. Går alt etter planen vil bladet også få utvidet sideantallet fra 24 sider i dag til 32 sider. Vi håper denne omleggingen vil føre til at bladet blir enda mer spennende. På denne måten vil vi også få en gylden mulighet til å gå enda mer i dybden på artikler og presentasjoner. Økningen av Kirkegårdens omfang vil bli finansiert ved økt satsing på annonsemarkedet. Annonsesidene vil øke fra dagens 5 – 6 sider til 8 – 9 sider fra neste år. Av andre typer annonser som vi nå ønsker å profilere er: •

Modulannonser Vi har allerede innarbeidet modulannonsene, som presenterer landskapsarkitekter.

•

Prosjektannonsering Dette vil være en ny satsing fra vår side. Når nyanlegg blir ferdiggjort og omtalt i vårt fagblad, vil det også bli mulig for entreprenører osv. til å eksponere seg i bladet.

•

Brukttorget Et eget brukttorg vil bli opprettet. Her kan firmaer o.l. annonsere sine gjenstander direkte mot et målrettet marked.

•

Stillingsannonser Dette er et segment vi ikke har gjort noen fremstøt overfor tidligere.Vi utvider nå deadlinene for akkurat denne typen annonser.

Størrelser:

Utgave: Vår satsﬂate er på Frist: Utgivels 200 mm. x 265 mm e: , Nr. 4 - 2011: 10. nov. fordelt på 4 spalter 02. des. . Nr. 1 - 2012: 09. 1 sp. = 47 mm. mars 30. mars Nr. 2 - 2012: 13. 2 sp. = 98 mm. juni 29. juni Nr. 3 - 2012: 14. 3 sp. = 149 mm. sept. 05. okt. Nr. 4 - 2012: 09. 4 sp. = 200 mm. nov. 30. nov. Nettannonser tas imot kontinuerlig .

Priser (blad + ne

tt)

Millimeterprisen vil være kr 15,50. Dette inkluderer annonse på forsid en av våre nettsider.

Tidsfrister

Fristen for innlev ering av stillingsannonser, utvide s betraktelig.

Priser (kun nett

)

Disse annonsene vil ha en bredde på 135px. (Se www.kirkega ardskultur.no). Vi opererer med to formater på dis se annonsene, og de vil bli liggende fre m til søknadsfristen går ut: 100px. høg: kr 1.500 200px. høg. kr 2.900

Samtidig åpner vi for stillingsannonser på våre hjemmesider. For å utnytte den unike muligheten med en kombinasjon av nettannonser og tradisjonelle annonser i bladet, kan man hver dag bestille disse. Alle stillingsannonser som innrykkes i bladet vil inngå i en pakkeløsning og bli

Eksempler på sti llingskategorier som passer overf or Kirkegårdens les ere: Kirkeverger, kirke gårdsarbeidere, grøntfaglige meda rbeidere, landskapsarkitek ter osv. osv.

Levering:

Annonsene levere s ferdig i PDF-format, der alle fon ter må være inklud ert og annonsen må være CMYKet.

Tilvirkning anno

nser:

Svart på Kvitt SA , kan ved forespørs el være behjelpelig med å sette opp og klargjøre annons ene både for bladet og nettet.

Kontakt

Bjarne Kjeldsen er vår kontaktperso n når det gjelder ann onsering. Telefon: 230814 33/97758397 E-post: bjarne@k irkegaardskultur.n o

presentert på www.kirkegaardskultur.no. De vil automatisk bli liggende på nettsidene til søknadsfristen går ut. Vi håper den nye satsingen vil falle i smak både for våre lesere og samarbeidspartnere. Og har du tips til forbedringer, ta kontakt.

For ytterligere informasjon om våre annonsetilbud, kan vår rådgiver Bjarne Kjeldsen kontaktes. E-post: bjarne@kirkegaardskultur.no Mobil: 977 58 397

Verda vert tryggare Til tross for terrorisme, krig i Afghanistan og uro i den arabiske verda, syner ny forsking at det aldri har vore så trygt å vere menneske som no. Dette kjem fram i tre bøker av mellom anna Harvard-psykologen Steven Pinker. – Valdsnedgangen dei siste hundreåra, er kanskje det viktigaste som har skjedd i historia til menneska, men det blir ikkje sett pris på, skriv Pinker. Statistikken syner ein dramatisk nedgang i talet på krigsoffer, familievald, rasisme, valdtekter, mord og det meste anna av fryktelege ting. Til dømes har talet på mord i Europa falle frå nær 100 per 100.000 innbyggjar på 1400-tallet, til rundt 1 per 100.000 innbyggjar i dag. Samtidig har talet på valdtekter i USA falle med 80 prosent sidan 1973. Funnet til Pinker er basert på omfattande studium av historiske kyrkjegardar, undersøkingar og historiske kjelder. Kilde: NRK

I kø for å bli begravd I Halden tok det i oktober, 12-16 dager fra dødsfall til begravelse eller kremasjon. – Vi klarer dessverre ikke å holde lovens frist om åtte dager, sier kirkeverge Jan Ivar Andreassen. En grunn til dette var at det var usedvanlig mange dødsfall i oktober. Dessuten har Halden ti kirkegårder. Det betyr mye forflytning av mannskap til begravelsene siden de fleste ønsker å gravlegges ved sin kirke. – En kan gjerne si at vi ikke har mannskap nok til å klare alle begravelsene. I mange perioder klarer vi å holde fristen på åtte dager, sier Andreassen. Ifølge kirkevergen får det ingen konsekvenser at de ikke klarer å holde lovens frist. Kilde: Halden Arbeiderblad

LEK I SNØEN: Järvafeltet er et område som har gitt rom for mange ulike aktiviteter. Her har lek i snøen satt tydelige spor.

En gravplass for folk flest Stockholm skal i gang med en ny, stor kirkegård i et område preget av stort kulturelt mangfold. For å sikre at dette blir et anlegg for alle i lokalmiljøet har kirkegårdsforvaltningen kjørt et borgerkontaktprosjekt som en viktig del av planleggingen. Nordvest for Stockholm ligger Järvafältet med friområder og kulturreservat. Utbyggingsområdet er på 40 hektar og skal romme en gravplass på 25 – 30 hekter. Anleggsarbeidet er planlagt i flere trinn med første begravelse i 2014 eller 2015. I de tilstøtende bydelene bor det rundt 60 000 innbyggere. Her er et utall ulike språk, og man finner et stort mangfold av religioner og kulturer. Å anlegge en gravplass på Järvafeltet handler ikke bare om å legge til rette for ulike

gravferdsskikker. I løpet av de femti årene som har gått siden utbyggingen her ute tok fart, har det vokst frem bomiljøer hvor alle generasjoner og faser i livssyklusen er representert. En godt tilpasset gravplass blir en viktig forutsetning for å sikre kontinuitet og liv her også i fremtiden. – Det hadde stor verdi for oss å forstå plassen, sier Karin Söderling. Hun arbeider i Stockholm stads kirkegårdsforvaltning og har vært leder for borgerkontaktsprosjektet. – Vi kan ikke bare trampe inn

som byggherre. Vi må etablere en relasjon til stedet. I 2009 utlyste Kirkegårdsforvaltningen en internasjonal konkurranse om utformingen av det nye gravplassanlegget. Konkurransen fikk stor oppmerksomhet og det kom inn 113 bidrag. I ettertid kunne Söderling ønske at borgerkontaktsprosjektet hadde kommet i gang forut for konkurranseutlysningen. – Med utlysningen kommer allerede mange føringer om hva slags graver man skal ha og hvilke bygninger man ønsker.

Kirkegården nr. 4 - 2011

interesse: ÅsaClara Örn prater med en besøkende på en av utstillingene.

Vi skulle hatt litt tid i forkant av konkurransen for å tenke gjennom hvordan vi skulle bruke konkurransen og prosjektet som helhet. Söderling ønsket å tenke alternativt om hvem som burde komme i tale. Derfor startet de et «borgerkontaktprosjekt». – For meg var det viktig å fange opp hva som ble sagt i samtalene på hjørnet. Derfor ønsket vi tiltak i liten skala nær folks dagligliv. Når en imam står frem som talsmann for en gruppe, hvordan kan vi da være sikre på at han målbærer tankene til folk flest? Hun mener det var viktig at forvaltningen ikke tok parti

utstilling: Alle bidragene til konkurransen ble stilt ut, og interessen var upåklagelig. Mange tok turen og ville gjøre seg kjent med de forskjellige bidragene.

i eventuelle konflikter, men heller forsøkte å få ulike syn frem. Seinere i prosjektet har det vært mer naturlig å trekke religiøse ledere inn i referansegrupper og andre mer offisielle sammenhenger. Å anlegge en gravplass på Järvafeltet handler ikke bare om å legge til rette for ulike gravferdskikker. Like viktig var det å bli kjent med hvordan området brukes i dag og hvordan ulike grupperinger ville tenke om å få en gravplass som en del av nærområdet. Blant virkemidlene for å få til dette var utstillinger på bibliotek og medborgerkontorer hvor premierte bidrag i konkurransen ble stilt ut. Her ble det leid inn studenter som

kunne guide publikum på de aktuelle morsmål. I tillegg ble folk informert om prosjektet, om Järvafeltet generelt og gitt mulighet til å komme med skriftlige innspill. Slik fikk man en mulighet til å samtale med enkeltpersoner og små grupper som ellers kanskje ikke ville kommet til orde. Motstand Lokaliseringen skapte en del motstand fra noen hold. Den sterkeste stemmen var miljøet rundt en frisbeegolfbane som ville bli nedleggingstruet av gravplassen. Mobiliseringen rundt denne motstanden resulterte i underskriftskampanjer og sterke innspill på folkemøter. En annen gruppe var drageentusiaster

ekskursjoner: Borgerkontaktprosjektet arrangerte flere guidede turer for publikum. Her forteller Anne Hurri fra Norra Järva hembygdsforening om kulturavtrykk på feltet fra nåtid og fortid.

som bruker slettene på feltet flittig. Et interessant funn for prosjektet var at den svenske naturromantikken med turer i skog og mark, i liten grad fantes i kulturene representert rundt feltet. Livet leves først og fremst i byen. Dette er en viktig observasjon for å forstå et flerkulturelt samfunn. Utover drage- og frisbeefolket, brukte ikke innbyggerne disse områdene i særlig grad nå. Kanskje kan et anlegg med utelys, veier og identitetsbærende funksjoner og symboler som følger en gravplass, bidra til at Järvafeltet i større grad kan bli tatt i bruk av folk i bydelene rundt. Tekst: Bjarne Kjeldsen Foto: Stockholm stads kirkegårdsforvaltning

leder: Karin Söderling er leder for borgerkontaktsprosjektet. (Foto: Bjarne Kjeldsen)

Kirkegården nr. 4 - 2011

Følg med på emperi.no for kampanjer og konkurranser, eller ta kontakt for en tjuv-start på jubileet! www.emperi.no

post@emperi.no

selvvannende plantekasser i aluminium 25 års bruksgaranti på Emperi Orginal 18

-- Tlf: 333 70700

Ønsker nytt kartverktøy

nytt dataverktøy: De som deltok på det første møtet med utviklingen av et nytt dataverktøy for kartlegging av gravlunder: Asbjørn Solberg (t.v.) og Guro Skinnes fra Ringerike kommune, Toril Grøtåsen fra Ringerike kirkelige fellesråd, Torvill Bjorvand fra Ecclesia, tidligere kirkegårdskonsulent Helge Klingberg, Øyvind Bakken konstituert virksomhetsleder i Geodata i Porsgrunn kommune, Gunnar Hallsteinsen virksomhetsleder i miljøog arealforvaltningen i Ringerike kommune, og Tore Bø seniorrådgiver i Statens kartverk. (Foto: Privat)

Sammen med Porsgrunn, Skien, Modum og Ringerike, vil Statens kartverk utvikle et bedre dataverktøy for kartlegging av gravlunder. – Arbeidet startet etter at Porsgrunn og Ringerike nesten samtidig kontaktet oss for hjelp med dataverktøy, slik at de fikk bedre oversikt over kirkegårdene sine, sier Tore Bø i Statens kartverk. Han er seniorrådgiver, og koordinerer utviklingsarbeidet. Kart stemmer ikke med terreng Kirkelig fellesråd i Porsgrunn var først ute. De ønsket oversikt over Eidanger kirkegård. Som på så mange andre gravplasser, oppdaget man at teorien for hvor en grav skulle ligge, i årenes løp ikke hadde vært fulgt i praksis. Flere graver lå forskjøvet.

og geografi på dataskjermen, reduseres behovet for å dra på befaring til gravlundene. – Et nytt datasystem vil ikke bare gi oss bedre oversikt. Det kan også gi bedre utnyttelse av gravlundene våre, sier han. Tre verktøy i ett Ifølge Tore Bø er poenget å bygge opp et informasjonssystem med tre hovedfunksjoner. Det skal ta opp i seg registerinformasjonen som finnes i dagens Ecclesia. Dessuten skal det inneholde et GIS-verktøy (Geografiske InformasjonsSystemer). Digitale kart

– Ved å legge ut slike søkbare databaser på kommunens hjemmeside, avlaster vi de kirkegårdsansatte. De som leter etter graven til sin gamle tante, kan søke direkte på nettet. De finner gravens plassering uten å måtte spørre noen, sier Bø. Det ønskede dataverktøyet skal også bli et godt saksbehandlingsverktøy for administrasjonen. Deretter er poenget å få disse tre verktøyene til å samarbeide.

– Vi har forsøkt å få et bedre system av hensyn til vårt publikum. Vi trodde det var enkelt å konvertere data fra flyfoto, men det finnes ingen mal for hvordan få en grav inn i et kartsystem, sier Johannes Sørhaug, kirkeverge i Porsgrunn. Hans ønske er et dataverktøy som gir bedre oversikt for de som jobber administrativt med gravlunder. Med oversikt over gravlundens topografi

med moderne stedfestingsmetodikk, gjør det mulig å hente ut ulik informasjon fra gravlundene. Eksempelvis skal man kunne søke opp: «Alle graver som er ti år gamle» eller «Alle som heter Hansen». Dette skal også bedre forvaltningen av kulturminnene på gravlundene. For å få til dette, trengs en god datamodell.

enklere: Johannes Sørhaug, kirkeverge i Porsgrunn, ønsker et nytt dataverktøy som kan lette arbeidet for administrasjonen. (Foto: Alf Bergin)

Prosjektarbeidet startet i mai 2010. Statens kartverk har imidlertid ikke midler til å utvikle selve dataverktøyet. Prosjektgruppa søker derfor om prosjektmidler fra KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon). Besvares bønnen med et ja, håper Bø at man er i mål med nytt dataverktøy i løpet av 2012. Tekst: Kjetil S. Grønnestad

Gravstøtter under vann Måøy kirkegård på Mausund i Frøya kommune, ble rehabilitert fordi grunnen hadde seget så mye at plassen var ujevn og med dype groper. Gravlunden fikk et lag med subus, før matjorda og gravstøttene ble satt på plass igjen. Men rehabiliteringen løste ikke alle problemer. Nå står deler av gravlunden under vann i regnværsperioder. – Når det ser sånn ut på kirkegårdene, berører det folk veldig. I hvert eierne av støtter som står under vann, sier kirkeverge Albert Stålskjær. Kirkegårdsarbeiderne fryktet at subuslaget hadde sementert seg, slik at vannet fløt oppå, men det viste seg at dette ikke var problemet. Ved neste begravelse på Mausund, skal det graves dypere sjakter som skal fylles med singel i håp om bedre drenering av området. Kilde: Hitra-Frøya

Campet på kirkegården I høst overnattet tre tsjekkere i soveposer på kirkegården ved Eidanger kirke i Porsgrunn. Forbipasserende varslet politiet, som sendte en patrulje. Tsjekkerne forklarte at de ikke visste de hadde lagt seg til å sove på en kirkegård. – De så bare feil i nattens mulm og mørke, dette var ordentlige folk, sier operasjonsleder Gisle Småge ved Telemark politidistrikt. Turistene ble ikke bøtelagt, og fikk fortsette sitt norgesbesøk. Kilde: Telemarksavisa

Bilder på nettsidene På Kirkegårdsforeningens nettsider finnes det nå et stort arkiv med bilder fra kurs og fagdager. Ta en titt på sidene, og kom gjerne med innspill om du savner noe på sidene. www.kirkegaardskultur.no

Kirkegården nr. 4 - 2011

34 etasjer begravelsesplass Når det ikke er nok med det som går i bredden, bygger man «kirkegården» i høyden. Forslaget er lagt fram i Milano. «Cielo-Infinito» er navnet på dette ambisiøse prosjektet i den italienske storbyen. Der er det stor mangel på gravplasser i tilknytning til byen, noe som har fått opphavsmennene til å tenke i nye baner. Prosjektet består av en 8.500 kvadratmeter stor bygning, utformet som et sentralt tårn i 34 etasjer. Fra dette tårnet spres seks vinger i forskjellig høyde. Bygningen skal inneholde om lag 4.000 rom, som skal ha en kapasitet på 60.000 døde. Prislappen er på formidable 200 millioner Euro, og med novemberkurs tilsvarer dette om lag 1,5 milliarder kroner. Ikke helt avskrekkende for brukerne. I

prosjektet er det beskrevet en reduksjon i begravelseskostnadene på cirka 30 prosent. Om dette prosjektet blir realisert, 1,5 milliarder: Prislappen på «Cielo-Infinito» er om lag 1,5 milliarder kroner. er det første I London kom et slikt forslag allerede i gang man i Europa kan begraves i høy1820, utformet som en pyramide og med den. Det finnes imidlertid en del slike en obelisk på toppen. Så får vi se hvordan alternativer ellers i verden. De fleste av det går med det italienske prosjektet. disse ligger i millionbyene i Sydamerika. Kilde: Danske fagbladet «Kirkegården» Idéen om slike «kirkegårder» er ikke nye.

Firma som påtar seg planlegging og prosjektering av kirkegårder. Landskapsarkitekt MNLA Nina Wang Bjørsvik landskap • arkitektur

Erling Skakkes gate 49B 7012 Trondheim Tlf.: 73 53 70 70 Fax: 73 53 70 80 E-post: post@solemarkitektur.no

Vi har lang erfaring i å planlegge kirkegårder Ta gjerne kontakt

T: 78 44 30 33 Løkkeveien 53 Pb 1034, NO-9503 Alta

www.verte.no annonse01.pdf

01.04.2005

13:55:38

tel 55 16 59 00 fax 55 16 67 60 e-post info@forumarkitekter.no Torgny Segerstedsvei 27 - 5143 fyllingsdalen

CMY

www.grindaker.no Grindaker as Landskapsarkitekter tel. (+47) 23 11 34 40 fax. (+47) 23 11 34 41

Arendal Bergen Kongsberg Molde Kirkegårdsplanlegging Oslo Sandvika • Nyanlegg og utvidelser Skien • Behovsanalyser Stavanger • Reguleringsplaner • Historiske anlegg Tromsø Trondheim • Skiltprogram Tønsberg www.asplanviak.no Ål

Landskapsarkitekt MNLA

Roger Tokle AS 19 år i Bodø Grandfjæra 24D, 6415 MOLDE 14 år i Molde www.landskapsarkitekten.no

Kirkegården nr. 4 - 2011

Bli kjent med våre nettsider På våre nettsider finner du mye og nyttig informasjon. Her kan du for eksempel finne ditt nærmeste krematorium, eller se hvordan andre har utformet sine minnelunder. Du kan også lese faktablad om grønne tema fra Fagus.

kurs: På nettsidene finner du oversik t alle kurse over ne som blir arran kirkegårdsf gert av oreningen .

r og love r: På regle kan e n e id netts d laste ne å s g o u d r fo r le reg lover og rvaltningen. fo s gravferd

Kirkegårdsforeningen ønsker at du skal finne den nyttige og relevante informasjonen om kirkegårdskultur på vårt nettsted: www.kirkegaardskultur.no. Vår oppfordring er klar – bruk sidene og kom gjerne med konstruktive og kritiske bemerkninger slik at vi kan gjøre sidene så gode som mulig. Er det noe du savner, hører vi gjerne fra deg. Enten via e-post: post@kirkegaardskultur.no, eller på telefon: 35 99 45 74.

grønn kompe tanse : Kirkegårdsf oreningen er medeie r av Fagus, og dra av deres g r nytte rønne kompetan se i form av fagblad er.

www.kirkegaardskultur.no Revidert gravferdslov trer i kraft fra 1. januar 1. januar 2012 trer den nye gravferdsloven i kraft. Både Regjering og Storting har gitt sin tilslutning, og det er i første rekke en tilpasning til minoritetene som har vært i søkelyset. Den største endringen er nok endringen i tida fra et dødsfall skjer til gravlegging og kremasjon. I mer enn 300 år har lovverket sagt åtte dager. Nå er det bestemt at gravlegging kan skje seinest

10 virkedager etter dødsfallet. Også ordet kirkegård er byttet ut som uttrykksform. Fra nå heter det gravplass. Dette vil imidlertid ikke ha noen betydning for kirkegårdenes navnsetting. Om det skal anlegges en gravplass ved en kirke, kan den fortsatt benevnes som kirkegård. Forskriftene til gravferdsloven er også under revisjon.

Fant drepte pasienter I forbindelse med et byggeprosjekt i Hall i Østerrike, ble det funnet 220 skjelletter. De ble funnet på det man antar er en gravplass på byens gamle psykiatriske sykehus. Forskere kan ennå ikke fastslå nøyaktig dødsårsak, men sykdom i skjellettene og brukne bein, er skader de mener er påført pasientene av de ansatte på sykehuset. Nazistene drepte titusener av psykisk syke og utviklingshemmede.

Det skjedde også i Østerrike. Tidligere antok man at dette sykehuset ble brukt som oppsamlingsstasjon før avreise til konsentrasjonsleire, men funnene tyder på at nazistene drepte pasientene på stedet. Skjellettene i Hall stammer fra folk i alderen 14 til 90 år.

Ill.bilde fra katakombene i Paris. (Foto: Alf Bergin)

Kirkegården nr. 4 - 2011

S E T T

fra H

Tidligere kirkegårdskonsulent,

Helge Klingberg

O R N E T

Symboler på kirkegården Jeg har vært på noen kirkegårdsbefaringer i høst, på steder hvor det har vært gamle gravminner i støpejern. Da har jeg et par ganger fått spørsmål om disse gravminnenes rike symbolbruk. Når jeg har forklart så godt jeg kan, har tilhørerne blitt begeistret for hva deres kirkegård rommer av «gamle hemmeligheter», som en tilhører uttrykte det. Det ser ikke ut til at alle av det norske (kirkegårds)folk er kjent med de mange flotte og rørende symboler vi omgir oss med på mange av kirkegårdene. Jeg gjengir derfor en tegning med forklaring som viser de fleste symboler vi kan vente å finne på plater, steler og kors av støpejern på kirkegårdene våre, de fleste fra 1800-årene. Mange av symbolene har sitt opphav i antikken, dvs. i

rinner ut». 5. Seierskransen som 13. Hodeskalle og korslagte symboliserer seieren etter knokler er barokkens livsløpet. Jf. 1.Kor. 9.25. Kransen kan være fremstilt som eikekrans dødssymbol. (for de kongelige) og 14. Korslagte, nedad-vendte som laurbærkrans (for fakler symboliserer den oss andre). ekteskapelige kjærlighet og 6. Guds øye, et tegn dødens vemod. Sørgesymbol. på den alle steds En fakkel symboliserer en nærværende Gud. enkeltperson. 7. Guds lam (Agnus 15. Vinranken minner om Jesu Dei), symboliserer ord: Jeg er vintreet, dere er Kristus som offerlam. Jf. grenene. Jf. Joh. 15.5. Joh. 1.29. 16. Valmuen er søvnens symbol. 8. Akset henspeiler på Døden ble sett på som en søvn. livets vekst. Jf. Joh. 12.24. 17. Tårekrukke. Slike er funnet 9. Vekten symboliserer i antikke graver og en trodde at rettferdigheten. de inneholdt de sørgendes tårer. 10. Sommerfuglen som 18. Slangen som biter seg selv i frigjøres fra puppen halen symboliserer evighet symboliserer sjelens og udødelighet. udødelighet. 19. Lyren er musikerens 11. Sommerfuglen yrkessymbol. bruk av symboler: Symboler som brusom forlater jordkes på gravminner, og som man kan finne 20. Hammer og bergsjern, livets fengsel. på kirkegården. bergmannens yrkessymbol. 12. Timeglasset som 1.Det latinske kors, det fremste minner om at «tiden kristne symbol. 2. Den nedadflyvende due symboliserer Den Hellige Ånd. Jf. Matt.3.16. 3. Guds skapende og velsignende hånd som erstatter Gudsbildet og som ikke lar seg fremstille. 4. Hjulkorset (solkorset) er et eldgammelt, førkristent symbol og dessuten mye brukt i tidlig slangen og timeglasset: Slangen som biter seg i halen (evighetssymbolet) til venstre og timeglasset til høyre. kristen tid. Oldtidas kulturstater omkring Middelhavet. Det var på moten å benytte symboler og former fra denne tida på 1800-tallet.

www.kirkegaardskultur.no Her finner du nødvendig informasjon om Kirkegårdsforeningen

Vokter sin herres grav Innbyggerne i byen Panjiatun i Kina har forgjeves prøvd å lokke en hund unna sin eieres grav. Men, det har vært helt forgjeves, hunden viker ikke fra gravstedet. En innbygger forteller at han så hunden mens han arbeidet på åkeren. Han lokket hunden med 22

hjem, men etter at den hadde fått mat sprang hunden tilbake til sin eiers grav.

Så vidt VG har klart å bringe på det rene finnes det opp gjennom historien flere slike eksempler.

De som bor i byen har blitt svært rørt av hundens væremåte. Nå ønsker de å bygge en kennel for hunden like ved gravplassen. På den måten får hunden et sted å være. De har også jevnlig tatt turen til gravstedet med mat og drikke til hunden.

På 1800-tallet var det visstnok en terrier som hadde samme oppførsel etter at eieren døde. Den gangen skal hunden ha voktet sin eiers grav, John Gray, i 14 år. Den hunden ble også udødeliggjort med en bronsestatue i byen, og for dem som vil finnes det også en nettside

man kan besøke. Denne siden har følgende adresse: http://www.greyfriarsbobby. co.uk/home.html Flere bøker og filmer er i tillegg blitt laget og basert på denne historien fra Edinburg. Kilde: VG og E24

En kulturbærer for mangfoldet

Styrets hjørne

Gravplasser blir ofte løftet frem som steder der dødens plass i kulturen kommer til uttrykk gjennom formgivning og symbolbruk. Sosiale forhold reflekteres på ulike vis ved plassering og utforming av graver. Fortiden står mange steder som kontrast og ramme for dagens praksis og tradisjonsdannelse. I tillegg kommer realiteten i kirkegårdens funksjon som stedet vi begraver våre. I sum blir gravplassen et sted som er med på å forme og uttrykke vår identitet. I dette nummeret av kirkegården har vi en artikkel om borgerkontaktsprosjektet knyttet til utbyggingen av en ny stor gravplass nordøst for Stockholm. Her er det snakk om en utbygging i et lokalsamfunn hvor Folkhemmet og Medelsvensson blir minoritetsstrømninger. Det er interessant å se hvordan kirkegårdsforvaltningen i Stockholm har tatt denne spesielle konteksten på alvor. Borgerprosjektet handler om å gi gravplassen en forankring og utforming som imøtekommer mangfoldet og gjør det mulig for gravplassen å bli et identitetsskapende sted, også i et flerkulturelt samfunn. Verdiene og rolleforståelsen som ligger bak dette prosjektet

har paralleller til arbeidet med endringene av vår egen gravferdslov. Der tilpassninger til minoriteter tidligere var en uutalt mulighet, har den nye loven fått en faneparagraf som setter respekt for avdødes tro og livssyn som en overskrift for gravferdsforvaltningenes virksomhet. Forvaltningsansvaret beskrives nå med nøytrale begreper, og internt kirkelige anliggender er skrevet ut av loven. De praktiske rammene for trossamfunnenes mulighet til påvirkning og medbestemmelse fastsettes i §23 tredje ledd, hvor gravferdsforvaltningen forpliktes til å holde et fellesmøte med tros- og livssynssamfunn virksomme på stedet. Videre slår §6 fast at dersom man i bostedskommunen ikke kan tilby tilpassede graver, skal kirkelig

velfungerende kirkegårder: – Fordypninger og gravsteiner er de håndfaste tegnene på at en kirkegård er noe annet enn en vanlig park, mener lederen for Kirkegårdsforeningen, Hans Jakob Nes.

fellesråd finansiere en slik gravplass der muligheten finnes. Både senere års undersøkelser og inntrykk vi sitter igjen med, tyder på at tilpassningen til en flerkulturell virkelighet går greit. Det er vilje til dialog, og gode hensikter når langt. Etter hvert har mange vært gjennom utbygginger av tilpassede felt og det er muligheter for å høste erfaringer og få gode råd for de som kommer etter. Etter 22. juli klarte Nesodden å få på plass en grav tilpasset muslimer til et lokalt offer for tragedien. Nøkkelen her var en løsningsfokusert tilnærming og godt samarbeid med miljøet.

Erfaringene fra Stockholm og Nesodden er eksempler på at den flerkulturelle gravplassen ikke først og fremst blir til i kraft av lovverk. Først og fremst er den et produkt av verdier, dialog og til syvende og sist folks tilknytning til den. Det er viktig å sikre at den religiøse fagekspertisen kommer til orde, men kunsten å gjøre gravplasser til levende kulturbærere handler om å gi folk flest en følelse av eierskap. Den største forskjellen mellom før og nå ligger nettopp her, i at folk flest nå er en litt mer sammensatt størrelse. Hans Jakob Nes leder i NFK

Lei en kiste til begravelsen Det meste kan leies for penger. Siste utleieprodukt i Danmark er en kiste som er en Statsmann verdig. Bedrebegravelse.dk er et internettbasert begravelsesbyrå. De tilbyr nå utleie av en stor eiketresarkofag som rommer en spesialtilpasset innerkiste. Dermed kan man trygt si at det her er snakk om gjenbruk. Ved kremasjon er det kun innerkisten som havner i ovnen, og den skal

i følge nettsidene ha mindre CO2 forurensning og ingen tungmetaller frigis. Bedrebegravelse.dk ivaretar hele begravelsen. De har tre timers responstid, og er i følge reklamen langt rimeligere enn tilsvarende tjenester fra lokale begravelsesbyrå. Alle kostnader finner man også enkelt på nettsiden. Kilde: Bedrebegravelse.dk

Avsender Norsk forening for kirkeg책rdskultur, Sagodden 3760 Neslandsvatn