Årdal -Fønhuskoia by Fredrik Knutsen

Fredrik Knutsen

ÅRDAL FØNHUS KOIA En tur 2018

For mange år siden gikk jeg mye i fjellet. Jotunheimen var området jeg gikk mye i. En dag jeg leste en biografi om Fritjof Nansen, hvor

Innhold

En oversikt • Planlegging 1 • Årdal - Sletterust

det blir beskrevet at han gikk hjem fra …. ble jeg fascinert av dette. Jeg begynte å planlegge en tur fra jotunheimen til Oslo Allerede for ca 35 år siden begynte jeg å tenke på å gå fra Vestlandet til Oslo. Jeg så på muligheten for å gå SkjoldenTurtagrø-Fanaråken- Vettisfossen og videre over Valdresflya til Oslo. Problemet med denne ruta er at du må gå mye på Europa veier og asfalt. Jeg gjorde et forsøk i 2014 men måtte gi oppnå grunn av for mye snø. Jeg gjorde et nytt forsøk i 2015, men den gang med Årdal som utgangspunkt. Årdal - Vettigard Vettisfossen. Det tredje alternativet var Årdal - Sletterust - Kyrkjestølan - Sulebu. Det er dette som ble den ruta jeg valgte å følge. Jeg har brukt mange timer med desk research om hvor jeg skulle gå. Jeg la til grunn en del kriterier: 1. Være mulighet for overnatting. 2. Få mat på stedet. 3. Passe lange dags etapper.

Skjolden - Tyin I 2014 gikk jeg - Skjolden - Turtagrø - Skogadalsbøen - Tyin. Fra skjolden til Turtagrø er det femten km. de første fem inn til Fortun er flate, de siste ti er oppover. Turtagrø ligger 900 meter over havet. Det var en ganske hard tur opp til Turtagrø. De siste km gikk ganske trått, men jeg kom opp. Hele veien er asfalt. Det var liten trafikk. Det er når du går at du opplever naturen rundt deg. Da ser du gamle hus, fosser og beskrivelser som kan stå langs veien. Det som er viktig er at du tar deg tid til å stoppe opp og se deg om. På en slik tur er det viktig og ikke ha hastverk. Jeg hadde overnattet på Skjolden Hotel første natten. Andre natten overnattet jeg på Turtagrø. Jeg hadde ikke til hensikt å ligge ute for enn hver pris. Jeg hadde med meg telt for å overnatte i, hvis det ble nødvendig.

Dag to gikk fra Turtagrø til Skogadalsbøen. Den første delen av denne turen går oppgjennom Helgedalen til Ekrehytta. Som dere ser av bildet, finnes det ikke snø. Jeg hadde ikke tenkt at det var snø i fjellet på denne tiden av året. Innerst i dalen på vei på til Ekrehytta fikk jeg bange anelser. På veien opp til Keiserpasset ble det mer og mer snø. På en måte var det greit å gå på snøen. det var flatt og fint. den var hard og fin å gå på. Risikoen var at den kunne begynne å smelte slik at jeg ville synke igjennom. Underveis traff jeg på nederlendere. Det var et ungt par fra Amsterdam, som aldri hadde opplevd snø før. Jeg så de kravlet seg fram oppi steinura. Da de så jeg gikk nede på snøen begynte de å rope på meg. Jeg stoppet opp og ventet på at de skulle komme ned til meg. De spurte om det ikke var farlig å gå på snøen. Jeg forklarte dem at det kunne være farlig hvis snøen begynte å smelte, da kunne de tråkke gjennom og det ville bli et slit å gå. Det endte opp med at de spurte om de kunne få slå følge med meg. Vi gikk sammen fra litt etter Eikerhytta til elva Utla like nedenfor Skodalsbøen. De hadde bestemt seg for å telte den natte. Et par timer etter at jeg kom fram til Skodalsbøen kom de også. Jeg tror de fant den norske fjellheimen litt for tøff. Dette var deres første tur i fjellet. Det skulle vise seg at dette var de eneste jeg traff på alle turene i dette prosjektet.

Dag tre gikk jeg fra Skodalsbøen til Tyinholmen. Jeg gikk Urdalen til Uradalsvannet. Jeg fikk opplyst på Skodalsbøen at det hadde gått flere ras langs uradalsvannet. Jeg så alle disse rasene, men jeg hadde ingen annen vei å gå en å tvers gjennom dem. Det var gamle ras så jeg så ikke på det som noe fare. Grunnen til at jeg valgte den ruta var at da vill jeg krysse en kraftledning som går inn langs Koldevannet. På den måten vill jeg når jeg kom ut nav Uradalen og inn Koldedalen se denne kraftledningen og vite hvor jeg var. På bildet som er tatt av Koldedalsnosi kan dere se at jeg krysser under kraftledningen. Det er alltid lurt å merke seg slike kjennetegn når en planlegger en rute. Planen var å gå til Slettningsbu, men på grunn av de rådene snø forholdene valgte jeg å avbryte turen på grunn av snømengden som var i fjellet.

Øvre Årdal - Vettisfossen - Ingjerdbu - Morkaskaret I 2016 gjorde jeg et nytt forsøk. jeg hadde da lagt om ruta litt, og valgt Øvre Årdal som utgangspunkt. Planen var da å gå opp Utladalen til Vettisfossen og inn til Ingjerdbu. I 2016 var Ingjerdbu åpen og jeg overnattet her. Turen opp Utladalen er en fantastisk opplevelse, og må bare oppleves. Veien opp til Vetti gard er bygd med dugnads innsats. Men når du går opp denne veien kan du ikke la være å tenke på at de menneskene som valgte å bosette seg her oppe var noen hardhauser. Dalen er trang og fjellsidene bratte og på hver side ligger det gårder. Her livberget de seg før i tiden. I dag er gårdene blitt turist steder, hvor slike vandrere som meg kan komme innom og kjøpe en kopp kaffe og vaffel. På noen av stedet er det mulig med overnatting. Fjellsiden stuper bratt ned på begge sider og flere fosser stuper ned i elva Utla. Det var denne elva jeg krysset over der Utladalen og Vetle Utladalen møttes året før. Du kan ikke unngå å høre fosseduren når du går innover på veien opp til Vettigard. Du vandrer forbi Hjellefossen og Hyljefossen. Det er flere innover. Jeg går forbi skilte som viser vei til Skåri, videre opp gjennom dalen. Passere noen gårder, går innom på et et par av gårdstunene for å ta noen bilder. Det er godt bevarte hus. Det er først når du går opp disse bakken du skjønner at det måtte ha vært et slitt å leve oppi her. Her får du ingen hvile når det er ute å går. Her er det enten opp eller ned. Du finner ikke en flat strekning, og er det flatt så kan du være siker på at det er for bratt på den ene siden til å gå der.

Etter en kort pause med en kaffekopp og en vaffel pĂĽ Vetti gard, gikk ferden videre opp gjennom den bratte fjellsiden opp til Vettismorki. Enkelte steder er det lagd trappetrinn i terrenget slik at det er mulig ĂĽ komme opp. Fra Vetti gard og opp til Vettismorki er det 370 meter, og det praktisk talt rett opp. Det er her oppe Vettisfossen har sitt utspring. Jeg likte meg ikke ute pĂĽ kanten av juvet hvor Vettisfossen stuper 275 meter ned i dalbunnen under meg. Jeg er ikke glad i hĂ¸yder og ikke slike som denne. jeg

Fra Vettisfossen var det kort vei bort ti Ingjerdbu. Dette var en DNT hytte i 2016, men den er nå nedlagt. Jeg overnattet her før jeg fortsatte turen mot Slettningsbu. Jeg var tidlig framme på Ingjerdbu, så det ble mye hvile. Av den grunn så våknet jeg desto tidligere dagen etterpå. klokken seks om morgenen fortsatte jeg mot Slettningsbu. Den første delen av veien er relativt flat og lett å gå i. opp mot Morkaskaret er det litt stigning, høydeforskjellen er 400 meter, men det merkes knapt. her skulle årets problemer starte. Snøen som ikke smeltet året før, og som hindret meg da hadde nå funnet tiden inne for å smelte. Dette igjen medførte store mengder vann i bekker og elver. Jeg kom rett og slett ikke over disse bekken og elvene. jeg kom etter masse om og men over en bekk, men kom ikke over neste. da jeg skulle over den samme bekken på veien tilbake var det bare så vidt jeg kom over. Derfor var det bare å gi opp denne gangen også.

Jeg fikk tips denne veien av av Morten Berg like før jeg skulle dra. Jeg undersøkte litt på nette om veien og det var

Årdal - Sletterust

svært lite som sto om den. Det var blant annet nevnt at den var stengt. Jeg tok kontakt med turistkontoret i Årdal og spurte om det var mulig å gå veien opp, og videre inn til Sletterust. De sa det var mulig, men at det kunne være fare for ras enkelte steder. I dag er det ikke mulig å se veien slynge seg opp gjennom fjellsiden fordi hele fjellsiden som veien ligger i er i ferd med å gro igjen.

Lorem ipsum dolor sit amet, ligula suspendisse nulla pretium, rhoncus tempor fermentum, enim integer ad vestibulum volutpat. Nisl rhoncus turpis est, vel elit, congue wisi enim nunc ultricies sit, magna tincidunt. Maecenas aliquam maecenas ligula nostra, accumsan taciti. Sociis mauris in integer, a dolor netus non dui aliquet, sagittis felis sodales, dolor sociis mauris, vel eu libero cras. Faucibus at. Arcu habitasse elementum est, ipsum purus pede porttitor class, ut adipiscing, aliquet sed auctor, imperdiet arcu per diam dapibus libero duis. Enim eros in vel, volutpat nec pellentesque leo, temporibus scelerisque nec. Ac dolor ac adipiscing amet bibendum nullam, lacus molestie ut libero nec, diam et, pharetra sodales, feugiat ullamcorper id tempor id vitae. Mauris pretium aliquet, lectus tincidunt. Porttitor mollis imperdiet libero senectus pulvinar. Etiam molestie mauris ligula laoreet, vehicula eleifend. Repellat orci erat et, sem cum, ultricies sollicitudin amet eleifend dolor nullam erat, malesuada est leo ac. Varius natoque turpis elementum est. Duis montes, tellus lobortis lacus amet arcu et. In vitae vel, wisi at, id praesent bibendum libero faucibus porta egestas, quisque praesent ipsum fermentum tempor. Curabitur auctor, erat mollis sed, turpis vivamus a dictumst congue magnis.

Veien opp fra Årdal er bratt og den slynger seg opp gjennom fjellsiden, gjennom flere svinger. For å komme inn på den gamle veien må du opp 400 meter på den nye veien. Her er det litt trafikk, og du må gjennom noen korte tuneller, det litt plass på sidene slik at det går an å gå der. Når du kommer opp til der den gamle veien starter kommer du inn på grusvei. Den første delen av veien er bra vedlikeholdt og er grei å gå på. Det viktigste er å holde jevn fart. For hver sving du kommer rundt ser du Årdal forsvinner under deg. Det er ingen gjerder som hindre deg i å stå på kanten og se rett ned. Noen steder står det et par stabbesteiner igjen. De som fant på å sette opp stabbesteiner i veikanten for å hindre at noen kjørte utfor, var vel litt naive. Men det var datidens vei sikring. Jeg startet fra Årdal klokken fire om ettermiddagen og gikk opp de tusen meters høyde på litt over to timer. Veien videre innover til Sletterust er hogd inn i fjellsiden. Det er bratt opp på innsiden og rett ned på utsiden. Denne delen av veien er ikke vedlikehold og det står mange skilt om at den er sperret. Det hadde gått små ras mange steder, men jeg følte meg ikke redd for å gå der. Det har vært litt av en ingeniør kunst å lage denne veien opp de bratte fjellsiden ut mot Årdal og videre inn over langs fjellsiden av Heirsnosi.

PĂĽ veien opp hĂ¸rte jeg stadig tordenskrall i det fjerne. PĂĽ den andre siden av dalen

Skriv inn en bildetekst.

Dette er utsikten fra veien opp.

Utsikt til Jotunheimen

Lorem ipsum dolor sit amet, ligula suspendisse nulla

sodales, dolor sociis mauris, vel eu libero cras. Faucibus at.

pretium, rhoncus tempor fermentum, enim integer ad

Arcu habitasse elementum est, ipsum purus pede porttitor

vestibulum volutpat. Nisl rhoncus turpis est, vel elit, congue

class, ut adipiscing, aliquet sed auctor, imperdiet arcu per

wisi enim nunc ultricies sit, magna tincidunt. Maecenas

diam dapibus libero duis. Enim eros in vel, volutpat nec

aliquam maecenas ligula nostra, accumsan taciti. Sociis

pellentesque leo, temporibus scelerisque nec. Ac dolor ac

mauris in integer, a dolor netus non dui aliquet, sagittis felis

adipiscing amet bibendum nullam, lacus molestie ut libero.

Lorem ipsum dolor Lorem ipsum dolor sit amet, ligula suspendisse nulla pretium, rhoncus tempor fermentum, enim integer ad vestibulum volutpat. Nisl rhoncus turpis est, vel elit, congue wisi enim nunc ultricies sit, magna tincidunt. Maecenas aliquam maecenas ligula nostra, accumsan taciti. Sociis mauris in integer, a dolor netus non dui aliquet, sagittis felis sodales, dolor sociis mauris, vel eu libero cras. Faucibus at. Arcu habitasse elementum est, ipsum purus pede porttitor class, ut adipiscing, aliquet sed auctor, imperdiet arcu per diam dapibus libero duis. Enim eros in vel, volutpat nec pellentesque leo, temporibus scelerisque nec. Ac dolor ac adipiscing amet bibendum nullam, lacus molestie ut libero nec, diam et, pharetra sodales, feugiat ullamcorper id tempor id vitae. Mauris pretium aliquet, lectus tincidunt. Porttitor mollis imperdiet libero senectus pulvinar. Etiam molestie mauris ligula laoreet, vehicula eleifend. Repellat orci erat et, sem cum, ultricies sollicitudin amet eleifend dolor nullam erat, malesuada est leo ac.