Helsefarlig Nøkkelhull

NÅR STATENS KOSTRÅD i regi av Helsedirektoratet skal oppdateres, blir det naturlig nok bråk, slik det ble sist i 2011 da poteter ble «bannlyst» blant de anbefalte sunne fem om dagen. Begrunnelsen den gangen var ifølge professor Rune Blomhoff som ledet arbeidet, at «Vi har rett og slett ikke god nok dokumentasjon til å si noe om sammenheng mellom poteter og kronisk sykdom. Derfor kan vi ikke anbefale den som en av de fem».

Det fikk salige Ingrid Espelid til å klikke. Forståelig nok for en som er alet opp på et kosthold med poteter som base. Hennes frykt var at folk erstattet poteter med pasta og ris. Og hun fikk rett. Nettoimporten av ris doblet seg mellom 1999 og 2020.

De nye norske rådene blir et resultat av en koordinert nordisk prosess, NNR2022 (Nordic Nutrition Recommendations), som startet allerede i 2019 og hvor 400 eksperter har vært involvert. I juni 2023 skal den legges fram, og innspillene er mange.

Ett av dem er kritikken mot de eksisterende kostholdsrådenes innhold. De anklages nemlig for å være for lite spesifikke og differensierer ikke mellom hvordan maten er blitt til. Der er en potet en potet, noe alle vet ikke stemmer.

De siste tjue årene har mer enn halvparten av den totale potetomsetningen på engrosnivå gått til produksjon av pommes frites, chips, potetmos og andre industriprodukter. Det er altså disse potetene som ikke hører hjemme i anbefalingene, ikke poteter rett fra åkeren.

Bearbeidingsgraden av maten er i de gjeldende norske rådene omtrent ikke berørt, kun i ett punkt: «Begrens mengden bearbeidet kjøtt». Mens fiskepinner sidestilles med fersk fisk. Når vi vet at fedmeepidemien knyttes til inntak av ultraprosessert mat, er det all grunn til å forvente at dette også reflekteres i kostrådene.

Dette diskuteres behørig i en artikkel i Harvest Magazine, publisert 8. mars i år, og ikke minst hva denne maten gjør med våre kropper. Der vises det blant annet til en norsk studie fra 2013 hvor ca 60 prosent av maten vi kjøpte var ultraprosessert. Og at amerikanske barn og tenåringer i 2021 får 67 prosent av kaloriene fra ultraprosessert mat.

Når jeg som er vokst opp med et totalt fravær av industrimat, ser de høye tallene og ikke minst den negative effekten av et slikt kosthold, ja, da går det kaldt nedover ryggen på meg.

Og vi er på god vei også her i Norge, med myndighetenes velsignelse. Nøkkelhullmerkingen som gjelder for ulike industrielle matprodukter, er en ordning som Helsedirektoratet skryter av har en høy tillit i befolkningen. Etter min mening bidrar merkingen til helsefarlig forvirring. For den åpner opp for at et ultraprosessert produkt som Grandiosa defineres som sunt bare fordi den har lavere innhold av sukker, salt og fett enn andre produkter i samme kategori. Det er å føre folk bak lyset.

Det undrer meg at ordningen (for øvrig en kopi av svenskenes) ikke har fått påpakk internasjonalt, når vi vet at FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) fra 2019 definerer en sunn diett som basert på en «stor variasjon av uprosessert eller minimalt prosessert mat». Og at ett av de 10 kostholdsrådene i Brasil (og i mange andre land, som Israel, Belgia, Peru) er «Unngå ultraprosessert mat».

Når Helsedirektoratets kostråd skal oppdateres til sommeren, håper jeg den tullete Nøkkelhullsordningen ryker.